Synspunkter på arbeidsforhold før og etter innføring av fastlønn med per capita avlønning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Synspunkter på arbeidsforhold før og etter innføring av fastlønn med per capita avlønning"

Transkript

1 V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tnnlegeforen Tid. 2012; 122: Dorthe Holst, Jostein Grytten, Irene Sku, Knut Berge Synspunkter på rbeidsforhold før og etter innføring v fstlønn med per cpit vlønning Formålet med undersøkelsen vr å krtlegge tnnlegers erfring med rbeidsforhold i Den offentlige tnnhelsetjenesten før og etter et insentivbsert lønnssystem ble introdusert. Spørreundersøkelser ble gjennomført våren 2000 og Spørreskjem ble utrbeidet i smrbeid med Den offentlige tnnhelsetjenesten i Østfold. Svrprosenten vr høy (95 % og 80 %). For hvert spørsmål kunne respondenten krysse v på en 5-punktsskl hvor 1 ngv det mest negtive og 5 det mest positive svret. Det ble forettt egen nlyse v de tnnleger som deltok både i 2000 og De nstte tnnlegene vr gjennomgående godt fornøyde med å jobbe med de prioriterte gruppene i Den offentlige tnnhelsetjenesten, og de fleste syntes det vr vstt psse tid til de ulike psientgruppene. De ller fleste vr fornøyde med å h regulert rbeidstid, flere vr fornøyde med inntekten i 2011 enn i 2000, men det vr færre som vr fornøyde med muligheten for videreutdnning. Det vr store negtive endringer i hvordn de nstte tnnleger oppfttet forhold i tilknytning til orgnisering og ledelse. Det vr de smme forhold som virket motiverende for å gjøre en høy innsts begge årene. Det ble også spurt om synspunkter på eksemplifiserte motforestillinger mot per cpit vlønning. En smlet vurdering tilsier t det ikke kn vises til negtive endringer i de nsttes syn på viktige sentrle rbeidsfold. Det nye lønnsprinsippet ble innført i en periode hvor tnnhelsen til brn og unge er blitt grdvis bedre til å være veldig god, noe som hr gitt plss til effektivitetsforbedringer uten t det hr gått ut over kvliteten. Per 1. jnur 2000 fikk lle tnnleger i Den offentlige tnnhelsetjenesten i Østfold mulighet for å endre sin kontrkt fr fstlønn til en kombinert per cpit og fstlønnsvtle. Tilbudet ble først innført som en forsøksordning. Ordningen er nå blitt permnent. Et v målene med det nye vlønningssystemet vr å øke effektiviteten i tjenesten uten t det skulle gå ut over kvliteten i tjenestetilbudet (1). Den incentivbserte vlønningen ble evluert etter to år og g en effektivitetsgevinst på om lg 40 % uten t kvliteten ble svekket (2, 3). Det ble også forettt en undersøkelse v tnnlegenes syn på rbeidsforholdene ved innføringen v det nye lønnssystemet (4). Undersøkelsen omfttet både fktiske og ønskede rbeidsforhold. Fire v ti tnnleger vr tilfredse med dværende stilling. Premiering v innsts, nerkjennelse fr psienter og deres forestte og egen tilfredsstillelse ved å gjøre en god jobb vr de viktigste motiverende fktorer for høy innsts i jobben. Tnnlegene vr lite fornøyde med inntekten. En svensk studie hr undersøkt tilfredshet i jobben i profesjonelle orgnissjoner som tnnhelsetjenesten (5). Begrepet et godt rbeid henger sterkt smmen med følelsen v å gjøre noe godt, føle seg nyttig, hjelpe ndre, utvikle egen kompetnse og føle yrkesstolthet (5). Følelsen v utonomi i yrkesutøvelsen er også vesentlig. Når det forets undersøkelser v rbeidstkeres vurdering v rbeidsforhold, er det viktig å kunne skjelne mellom strukturelle forhold i rbeidet og hvor lenge rbeidstkeren hr vært i rbeidsforholdet. Stbile og lnge rbeidsforhold kn Hovedbudskp Forfttere Dorthe Holst, professor. Seksjon for smfunnsodontologi, Det odontologiske fkultet. Universitetet i Oslo Jostein Grytten, professor. Seksjon for smfunnsodontologi, Det odontologiske fkultet, Universitetet i Oslo Irene Sku, forsker. Seksjon for smfunnsodontologi, Det odontologiske fkultet, Universitetet i Oslo Knut Berge, overtnnlege. Tnnhelsetjenesten i Østfold Per cpit vlønning kn h bivirkninger Studien viser t tnnlegene vr mer fornøyde med lønn og rbeidsforhold nå enn før Studier v sykdomsforekomst og behndlingskvlitet viste kun positive resultter Per cpit vlønning og bonusordninger utfordrer ledelse i tnnhelsetjenesten 866 D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS T IDENDE 2012; 122 NR 12

2 Tbell 1. Antll ktuelle tnnleger, ntll som besvrte spørreskjemet og deltkelse i prosent og 2011 Antll ktuelle tnnleger Antll tnnleger som deltok Deltkelse (%) skyldes tilfredshet med rbeidsforholdet, smtidig som rbeidstkere med økende lder kn oppleve økende grd v trøtthet og ensformighet. I Nederlnd viste en undersøkelse blnt prktiserende tnnleger en fornøydhet på linje med ndre profesjonelle grupper (6), mens tnnleger i offentlig virksomhet i en svensk undersøkelse hdde en høyere forekomst v trøtthetssymptomer enn ndre offentlig nstte (7). På et teoretisk grunnlg kn det i den foreliggende undersøkelsen nts t insentivlønn kn påvirke tnnlegenes syn på det å behndle gruppe (brn 0 18 år) i forhold til gruppene som det ikke er knyttet insentivlønn til. Den observerte effektivitetsøkningen kn også tenkes å påvirke flere v rbeidsforholdene på klinikkene. Det gjelder både smrbeidsforhold og ndre motiverende elementer. Formålet med denne undersøkelsen vr å krtlegge tnnlegers erfring med rbeidsforhold i Den offentlige tnnhelsetjenesten før og etter det insentivbserte lønnssystemet ble introdusert. Den nye ordningen omfttet ikke psykisk utviklingshemmede, eldre og uføre på institusjon og i hjemmesykepleien. Dette er psientgrupper som krever mye tid til undersøkelse og behndling og som derfor ikke egner seg til å behndle etter et per cpit system (8, 9). Mterile og metode Både i 2000 og i 2011 ble spørreskjem utrbeidet i smrbeid med Den offentlige tnnhelsetjenesten i Østfold. Fylkestnnlegen koordinerte dtinnsmlingen. Svrprosenten vr høy. I 2000 deltok 95 % v tnnlegene, og i %. I lt omftter mterilet 55 tnnleger i 2000 og 37 tnnleger i 2011 (tbell 1). Flere v spørsmålene i denne delen v undersøkelsen om fktiske og ønskede rbeidsforhold er hentet fr en undersøkelse v Bejerot (6). Spørsmålene er gjennomprøvd og vlidert ved Arbetslivsinstituttet i Lund. For hvert spørsmål kunne respondenten krysse v på en 5-punkt skl hvor 1 ng det mest negtive og 5 det mest positive svret. I nlysene er det brukt frekvenstbellering v svrene, og det er beregnet gjennomsnittskår for svrene på 5-punktsklen. Alder og kjønn ble benyttet som forklringsvribler på hovedspørsmålet om generell yrkestilfredshet. Alder- og kjønnsvrisjonen vr beskjeden, og i betrktning v mterilets størrelse er det ikke forettt ytterligere sttistiske nlyser. I løpet v perioden 2000 til 2011 sluttet en del tnnleger og nye ble nstt. Testingen v eventuelle endringer fr ble derfor forettt kun for de tnnleger som deltok både i og 2011 undersøkelsen, i lt 15 tnnleger. Testingen vr bsert på hvert v spørsmålenes gjennomsnittskår i 2000 og Det ble brukt t-test med et signifiknsnivå på p= 0,05. Resultter Generelt vr 89,1 og 86,5 % fornøyd med å være tnnlege i henholdsvis 2000 og Andelen som vr fornøyd med nåværende stilling vr i % og i %. Tbell 2 viser hvordn tnnlegene likte å behndle de ktuelle psientgrupper under Lov om tnnhelsetjenesten før og etter innføring v per cpit lønn. Det vr en økning i ndelen tnnleger som likte å behndle gruppe fr 73,6 % til 88,3 %. For tnnlegene nstt begge år vr det en signifiknt økning i ndel tnnleger som likte å behndle gruppe d. Forøvrig vr det reltivt små forskjeller. Med hensyn til det å h tid til de forskjellige gruppene, økte ndelen tnnleger som mente t det vr psse tid til gruppe fr 70,4 % i 2000 til 88,9 % til En tilsvrende stigning gjldt for gruppe risikopsienter (tbell 3). Blnt tnnlegene nstt både i 2000 og i 2011 vr det sttistisk signifiknt forskjell slik t flere syntes det vr for mye tid til gruppe b psienter. Flere forskjellige rbeidsforhold ble vurdert både i 2000 og i tbell 4 viser en oversikt over grden v fornøydhet med disse. Det vr flere v tnnlegene som vr fornøyde med t rbeidstiden er regulert, og dette vr sttistisk signifiknt også for dem som hdde vært nstt i hele perioden. Litt flere vr misfornøyde med muligheten til å velge rbeidstid selv. En mindre ndel v tnnlegene vr fornøyde med rbeidsbelstningen i Tilfredsheten med inntekten vr større i 2011 enn i 2000, og forskjellen vr sttistisk signifiknt Tbell 2. «Hvor godt liker du å jobbe med ulike psientgrupper på en skl fr 1 5, hvor 1 er ikke godt og 5 er svært godt?» Fordeling v svr for hver behndlingsgruppe. Prosent v lle tnnleger i 2000 (n=55) og lle tnnleger i 2011 (n=37) Liker ikke (1+2) Psse (3) Svært godt (4+5) Endring Behndlingsgruppe Gruppe 3,8 2,7 22,6 18,9 73,6 88,3 n.s Gruppe risiko 24,6 27,0 45,3 37,8 30,2 35,1 n.s Gruppe b 28,3 18,9 49,1 54,1 22,7 27,0 n.s Gruppe c 3,8 5,4 21,2 13,5 75,0 81,0 n.s Gruppe d 40,9 20,6 42,0 37,9 18,0 41,3 * Omftter kun tnnleger som deltok både i 2000 og 2011 (n=15) D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS T IDENDE 2012; 122 NR

3 Tbell 3. «Hvordn vurderer du tiden til psientgruppene på en skl på 1 5 hvor 1= for lite og 5 er for mye?» Fordeling v svr for hver behndlingsgruppe. Prosent v lle tnnleger i 2000 (n=55) og lle tnnleger i 2011 (n=37) For lite (1+2) Psse (3) For mye (4+5) Endring Behndlingsgruppe Gruppe 13,0 5,6 70,4 88,9 16,7 5.6 n.s Gruppe risiko 32,7 19,5 50,0 66,7 17,3 13,9 * Gruppe b 11,5 5,6 84,6 83,3 3,8 11,1 * Gruppe c 32,0 19,5 52,0 61,1 16,0 19,5 n.s Gruppe d 12,0 5,6 84,0 86,1 4,0 8,3 n.s Omftter kun tnnleger som deltok både i 2000 og 2011 (n=15) for tnnlegene som vr nstt begge årene. Færre vr fornøyde med muligheten til å drive privt prksis på deltid. Med hensyn til fglige utfordringer i jobben vr flere fornøyde i 2011 enn i 2000, mens færre vr fornøyde med muligheten for videreutdnning i 2011 (tbell 4). Det vr lite endring i synet på selvbestemmelse i fglige spørsmål; flertllet vr fornøyd med dette. Fornøydhet med mulighetene til å drive forebyggende rbeid vr stort sett uendret. Det vr noe større tilfredshet med mulighetene for å behndle vnskelig stilte psienter, men denne endringen vr ikke signifiknt. De ller fleste opplevde jobben som nyttig for smfunnet, og det vr liten endring fr 2000 til Med hensyn til orgnisering og ledelse vr det en reduksjon i fornøydhet på lle indiktorene fr 2000 til 2011 (tbell 4). Færre vr fornøyde med muligheten til å jobbe selvstendig og fritt. Det vr betydelig færre som vr fornøyde med muligheten for å delt i nsettelsen v personell. I 2011 vr 55,6 % misfornøyd med dette mot 7,8 % i Færre vr også fornøyde med muligheten for å påvirke kjøp v utstyr og mteriler, drift v klinikk, belønning v nytenkning og inititiv, nvendelse v egen kompetnse, kollegile rbeidsrelsjoner og ledelsens kompetnse. På lle spørsmålene reltert til orgnissjon og ledelse vr det en signifiknt reduksjon i grd v fornøydhet blnt tnnlegene som vr nstt begge årene. Vi inkluderte også spørsmål om hv de nstte tnnlegene selv nså som viktige forhold for å gjøre en god innsts (tbell 5). Av tbellen fremgår t det vr små forskjeller mellom 2000 og De viktigste forhold vr egen tilfredsstillelse ved å gjøre en god jobb og nerkjennelse fr psienter og forestte. Viktig vr også generell nerkjennelse og rbeidsfellesskp med kolleger, smt t høy innsts belønnes med høyere lønn. Annen form for premiering, formelt nsvr og forfremmelse vr mindre viktig. Ingen v endringene vr signifiknte for tnnleger som vr nstt både i 2000 og i I 2011 stilte vi spesifikke spørsmål om eventuelle motforestillinger mot per cpit vlønningen (tbell 6). Tbellen kn leses ved enten å legge vekt på de 11,8 29, 4 % som mener t utsgnene er viktige i vurderingen v per cpit vlønning, eller ved å fokusere på de 32,3 64,7 % som tillegger de ktuelle utsgnene liten vekt. Det siste tilsier t flertllet v tnnlegene hr få motforestillingene mot per cpit vlønningens mulige sideefffekter. Diskusjon Bkgrunnen for denne studien vr t det i Østfold ble innført et nytt vlønningssystem bsert på en insentivordning hvor tnnlegene i tillegg til fstlønn fikk et fst beløp på 225 kroner per ferdigbehndlet brn eller ungdom utover 1100 brn. I løpet v perioden hr per cpit beløpet økt til 311 kroner. Som ledd i evlueringen ble det gjennomført flere undersøkelser både ved innføringen og senere. Den siste ble gjennomført i 2011, og omfttet en spørreskjemundersøkelse med rbeidsrelterte spørsmål. De nstte tnnlegene vr gjennomgående godt fornøyde med å jobbe med de prioriterte gruppene i Den offentlige tnnhelsetjenesten, og de fleste syntes det vr vstt psse tid til gruppene. De ller fleste vr fornøyde med å h regulert rbeidstid og flere vr fornøyde med inntekten i 2011 enn i Tilfredsheten med mulighet for videreutdnning vr større i 2000 enn i Det vr store endringer i hvordn de nstte tnnlegene oppfttet forhold i tilknytning til orgnisering og ledelse. Alle endringene vr negtive. Dette gjldt også for dem som hdde vært nstt begge årene. Det vr de smme forhold som virket motiverende for å gjøre en høy innsts både i 2000 og i Det ble spurt om synspunkter på eksemplifiserte motforestillinger mot per cpit vlønning. Vi leser svrene slik t det er en vveining mellom å h mnge per cpit psienter og tilfredsstillende behndlingstilbud til den enkelte psient. Tilsvrende ser vi t vhengig v utformingen kn en per cpit vlønning til tnnlegene medføre noen smrbeidsproblemer med tnnpleier og tnnhelsesekretær. Omlg to tredjedeler v tnnlegene syntes ikke t per cpit vlønning brøt med ideologien til Den offentlige tnnhelsetjenesten. Studier v effekter v endringer i strukturelle forhold i en orgnissjon som Den offentlige tnnhelsetjenesten er viktige, men vnskelige å designe og gjennomføre. For det første vil en rekke hendelser som foregår prllelt med endringen i vlønningsordningen, kunne påvirke de resulttvribler som inngår i studien. For det ndre kn stbilitet og ny rekruttering i personlstben forminske ntll personer som hr delttt over hele evlueringsperioden. I tillegg er ntllet tnnleger reltivt begrenset i Østfold. Det medfører begrensninger på muligheten for å trekke entydige konklusjoner. Den sttistiske testingen i denne studien er utført kun på de tnnle- 868 D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS T IDENDE 2012; 122 NR 12

4 ger som vr nstt både før og etter intervensjonen. Det gjør det mulig å studere de observerte vribler på individnivå som differnser mellom 2000 og Det utelukker likevel ikke t endringene også på individnivå kn være påvirket v flere ndre fktorer enn den nye vlønningen. Slike forhold kn være et generelt mer utbredt ønske om lønn etter prestsjon, ønske om å drive prksis etter egne forventninger, og forhold som er knyttet til yngre fødselskohorters oppfttelse v yrkesliv. Økonomiske forhold som en finnskrise vil også kunne påvirke oppfttelser v diverse rbeidsforhold. Studien viser t fglige forhold som er knyttet til profesjonell utonomi er viktige for tnnlegene. Dette går igjen i mnge studier (5). Slike rbeidsforhold må sikres, ikke minst når det foregår endringer i viktige strukturelle forhold som vlønningsprinsipper. I denne studien er de observerte endringer i de nsttes syn på orgnisering, ledelse og belønning overrskende store, og det er et spørsmål om ikke disse endringene er forårsket v ndre forhold enn endring v vlønningsordningen. Det er ikke umiddelbrt klrt t endringene i forhold som hr med nsettelse v personell og nnen form for medbestemmelse på klinikken skulle være reltert til vlønningsform. Siden studien ikke omfttet konkrete spørsmål om nsvr, orgnisering, ledelse og belønning, kn dette ikke utdypes nærmere. Dette medfører forsiktighet med hensyn til hvilke konklu- Tbell 4. «Hvor fornøyd er du med følgende forhold i din jobb på en skl på 1 5 hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd». Fordeling v svr for rbeidsforhold, fglig innhold og orgnisering, ledelse og belønning. Prosent v lle tnnleger i 2000 (n=55) og lle tnnleger i 2011 (n=37) Misfornøyd (1+2) Psse fornøyd (3) Fornøyd (4+5) Endring Forhold ved jobb Arbeidsforhold Regulert rbeidstid 10,9 2,7 18,8 10,8 70,9 86,5 * Frihet til å velge rbeidstid 9,1 21,8 20,0 16,2 71,0 62,2 n.s Psse rbeidsbelstning 5,4 15,0 16,4 35,0 78,1 50,0 n.s Inntekt 80,4 27,0 14,3 43,2 5,4 29,7 * Privtprksis mulig på deltid 22,7 17,6 11,3 38,2 66,1 44,1 n.s Fglig innhold Fglige utfordringer 16,1 2,7 50,0 37,8 33,9 59,4 n.s Muligheter for videreutdnning 5,4 24,3 20,0 32,4 74,6 43,2 n.s Selvbestemmelse i fglige spørsmål 1,8 8,6 12,5 5,7 85,7 85,7 n.s Velge psienter selv 26,0 38,9 42,6 41,7 31,5 19,4 n.s Muligheter for forebyggende rbeid 13,0 11,1 29,6 30,6 57,4 58,3 n.s Behndle vnskelig stilte psienter 18,6 11,1 42,6 38,9 38,9 49,0 n.s Jobben nyttig for smfunnet 3,6 0,0 9,1 8,6 87,3 91,4 n.s Orgnisering, ledelse og belønning Muligheter til å jobbe fritt og selvstendig 1,8 5,4 12,7 24,3 85,4 70,2 * Påvirke nsettelse v personell 7,8 55,6 29,4 25,0 62,7 19,4 * Påvirke kjøp v utstyr og mteriler 3,6 11,1 7,3 22,2 89,1 66,7 * Påvirke drift v klinikk 9,1 22,3 14,5 33,3 76,4 44,6 * Belønning v nytenkning og inititiv 1,8 34,3 9,1 34,3 89,1 31,4 * Anvendelse v min kompetnse 0,0 16,7 5,6 18,4 94,4 63,9 * Kollegile rbeidsrelsjoner 0,0 2,8 1,8 27,8 98,2 69,5 * Høy ledelsekompetnse 0,0 8,3 10,9 22,2 89,1 69,4 * Omftter kun tnnleger som deltok både i 2000 og 2011 (n=15) D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS T IDENDE 2012; 122 NR

5 Tbell 5. «Hvilke forhold er viktige for å motivere deg til å gjøre en høy innsts i jobben på en skl fr 1 5 hvor 1 er lite viktig og 5 er svært viktig»? Fordeling v svr for hver motivsjonsfktor. Prosent v lle tnnleger i 2000 (n=55) og lle tnnleger i 2011 (n=37) Lite viktig (1+2) Psse viktig (3) Viktig (4+5) Endring Motivsjon Tilfredsstillelse ved å gjøre en god jobb 1,9 0,0 9,3 5,0 88,9 95,0 n.s Anerkjennelse og rbeidsfellesskp 1,9 2,8 21,2 13,9 76,9 83,3 n.s Anerkjennelse fr psienter og forestte 0,0 0,0 9,3 5,6 90,7 94,4 n.s Premiering, nsvr, forfremmelse 19,2 19,5 34,6 30,6 46,2 50,0 n.s Høy innsts, mer lønn 5,7 5,4 9,6 13,5 84,6 81,0 n.s Omftter kun tnnleger som deltok både i 2000 og 2011 (n=15) Tbell 6. «Det kn forekomme motforestillinger mot per cpit vlønning. Hvordn vurderer du følgende forhold»: Fordeling v svr for hver motforestilling på en skl fr 1 5, hvor 1 er lite viktig og 5 er svært viktig. Prosent v lle tnnleger i 2011 (n=37) Lite viktig (1+2) Psse viktig (3) Viktig (4+5) Siden det lønner seg å h mnge psienter under tilsyn, hr det medført dårligere behndlingstilbud for den enkelte psient 41,2 29,4 29,4 Jeg hr fått for få psienter fordi psientgrunnlget er for lite i vårt distrikt 53,0 29,4 17,6 Konkurrnse om psientene hr gjort t det er usikkert hvor mnge psienter jeg får fremover de neste årene 32,3 44,1 23,5 Det er blitt mer rbeid med å dministrere prksisen 64,6 15,2 18,2 Det hr medført smrbeidsproblemer med tnnpleier og tnnhelsesekretær ved fordeling v rbeidsoppgver 60,6 15,2 24,2 Tnnpleier/tnnhelsesekretær hr motstt seg ordningen 63,7 21,1 15,2 Per cpit vlønning er et brudd med ideologien til Den offentlige tnnhelsetjenesten 64,7 23,5 11,8 sjoner som kn trekkes v en slik studie. For å kunne trekke entydige konklusjoner skulle en ny vlønningsform teoretisk være bsert på en tilfeldig fordeling v tnnleger til en eksperiment- og kontrollgruppe, noe som ikke er mulig i lønnsspørsmål. Likevel er det viktig å evluere for å skpe bevissthet om effekter v endringer i strukturelle forhold. En smlet vurdering tilsier t det ikke kn vises til negtive endringer i de nsttes syn på viktige sentrle rbeidsfold. Vesentlig flere er fornøyde med lønnen. Det nye lønnsprinsippet ble innført i en periode hvor tnnhelsen til brn og unge er blitt grdvis bedre til å være veldig god, noe som hr gitt plss til effektivitetsforbedringer uten t det hr gått ut over kvliteten. Det er viktig å være oppmerksom på t prllelt med det nye lønnsprinsippet hr ledelsen i tnnhelsetjenesten stilt krv til ntll psienter som skulle være ferdigbehndlet før per cpit vlønningen trådte i krft, smt stått for tildelingen v psienter. Bevisst ledelse og kvlitetssikring er nødvendig også i dette spørsmålet, smtidig som den fglige utonomien ivrets. English summry Holst D, Grytten J, Sku I, Berge K. Dentists opinions bout working conditions before nd fter new cpittion scheme Nor Tnnlegeforen Tid. 2012; 122: A combined fixed slry nd cpittion scheme ws introduced in The Public Dentl Service in the county of Østfold in the southern prt of Norwy. A cpittion per child ws offered when the dentists hd finished certin number of children for whom the dentists were offered fixed slry. Prior to the introduction nd 11 yers lter dt were collected by questionnires bout the employed dentists opinions on working conditions. In dentists prticipted in the first survey nd in prticipted. Fifteen dentists prticipted both yers. The nlysis comprised both ll dentists ech of the yers nd those dentists who were employed both yers. The results showed tht the dentists were stisfied with the working with children nd dolescents nd the other priority groups, nd the generl opinion ws tht stisfctory time ws llocted to the 870 D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS T IDENDE 2012; 122 NR 12

6 groups. More dentists were stisfied with their income in 2011 thn in There were chnges in the wy the dentists looked upon orgnistionl spects of the service. Considerbly more dentists were disstisfied with lck of entrepreneuril choices in decisions regrding the running of the clinics. The dentists were sked bout possible threts to ptient selection nd qulity of cre cused by the incentive bsed cpittion. The mjority of the dentists nswered tht these spects were tken sfely cre of by the greed conditions of the system. Most of the dentists were more stisfied with the working conditions in 2011 thn in Refernser 1. Grytten J. Models for finncing dentl services. A review. Community Dent Helth. 2005; 22: Grytten J, Holst D, Sku I. Incentiver og vlønningssystemer i tnnhelsetjenesten. Erfringer fr Østfold. Nor Tnnlegeforen Tid. 2006; 116: Grytten J, Holst D, Sku I. Incentives nd remunertion systems in dentl services. Int J Helth Cre Finnce Econ. 2009; 9: Holst D, Grytten J, Berge K. Fktiske og ønskede rbeidsforhold i Den offentlige tnnhelsetjenesten i Østfold. Nor Tnnlegeforen Tid. 2001; 111: Ordell S. Orgnistion nd mngement of public dentistry in Sweden. Pst, present nd future. Swed Dent J Suppl. 2011; 210: Gorter RC. Burnout mong dentists: Identifiction nd prevention [thesis]. Amsterdm: ACTA; Bejerot E. Dentistry in Sweden Helthy work or ruthless efficiency? [thesis]. Arbete och Häls, Vetenskpelig Skriftserie. Lund: Arbetslivsinstitutet; http: //gupe.ub.gu.se/bitstrem/2077/4189/1/ h1998_14.pdf (lest ) 8. Grytten J. Trygdepolitiske problemstillinger i tnnhelsetjenesten en oversikt. Nor Tnnlegeforen Tid. 2010; 120: Grytten J, Holst D. Perspectives on providing good ccess to dentl services for elderly people: ptient selection, dentists responsibility nd budget mngement. Gerodontology. 2012; doi: / j x Kontktperson: Dorthe Holst, Seksjon for smfunnsodontologi, Det odontologiske fkultet, Universitetet i Oslo, Postboks 1052 Blindern, 0316 Oslo. E-post: Artikkelen hr gjennomgått ekstern fglig vurdering. Holst D, Grytten J, Sku I, Berge K. Synspunkter på rbeidsforhold før og etter innføring v fstlønn med per cpit vlønning. Nor Tnnlegeforen Tid. 2012; 122: D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS T IDENDE 2012; 122 NR

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving Kpittel 4 Tll og lger Mer øving Oppgve 1 d Oppgve 2 Se på uttrykket A = g h. Hv forteller de ulike okstvene? Se på uttrykket A = 2π. Hv står de ulike symolene for? Forklr hv vi mener med en vriel og en

Detaljer

FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosial- og helseavdelingen

FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosial- og helseavdelingen FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosil- og helsevdelingen Grimstd kommune Postboks 123 4891 Grimstd Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svr) Sk nr. 201 1/5968 / AST Dto 28.02.2012 OVERSENDELSE AV ENDELIG RAPPORT

Detaljer

NORSK SCHNAUZER BOUVIER KLUBB S HELSE- OG GEMYTTUNDERSØKELSE 2004

NORSK SCHNAUZER BOUVIER KLUBB S HELSE- OG GEMYTTUNDERSØKELSE 2004 NORSK SCHNAUZER BOUVIER KLUBB S HELSE- OG GEMYTTUNDERSØKELSE 2004 Utført v vlsrådet 2003/2004 INNLEDNING NSBK s Gemytt og Helseundersøkelse ble sendt ut i jnur 2004, med svrfrist i februr 2004. Lister

Detaljer

EVALUERINGS- RAPPORT NOTAT SAMMENDRAG X X Helge Hugdahl 18

EVALUERINGS- RAPPORT NOTAT SAMMENDRAG X X Helge Hugdahl 18 EVALUERINGS- RAPPORT GJELDER 16. Nsjonle seminr om Hydrogeologi og Miljøgeokjemi GÅR TIL Jn Crmer Rolf Tore Ottesen VP-møtet BEHANDLING X X NOTAT UTTALELSE ORIENTERING X ETTER AVTALE PROSJEKT DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER

Detaljer

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon Mtemtikk 1000 Øvingsoppgver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrsjon Som kjent kn vi regne ut (bestemte) integrler ved nti-derivsjon. Dette resulttet er et v de viktikgste innen klkulus; det heter tross

Detaljer

Autorisasjon av tannleger med utdanning fra land utenfor EØS: erfaringer fra lisensprogrammet i Bergen

Autorisasjon av tannleger med utdanning fra land utenfor EØS: erfaringer fra lisensprogrammet i Bergen FAGARTIKKEL Nor Tnnlegeforen Tid 2003; 113: 210 7 Jn Mgne Birkelnd, Olv Molven, Inge Fristd, Morten Berge, Ivr Hoff, Kristin Wlter og Tom Sten Isksen Autorissjon v tnnleger med utdnning fr lnd utenfor

Detaljer

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010 Integrsjon Skoleprosjekt MAT4010 Tiin K. Kristinslund, Julin F. Rossnes og Torstein Hermnsen 19. mrs 2014 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Integrsjon 3 3 Anlysens fundmentlteorem 7 4 Refernser 10 2 1 Innledning

Detaljer

Hva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak

Hva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak Tvng og mkt Omfng v tvng og mkt, og kommunl kompetnse Hv er tvng og mkt? Tiltk som tjenestemottkeren motsetter seg eller tiltk som er så inngripende t de unsett motstnd må regnes som ruk v tvng eller mkt.

Detaljer

Kvalitetssikring av elektronisk pasientjournal - Skjema 1

Kvalitetssikring av elektronisk pasientjournal - Skjema 1 70778 EPJ Kvlitetssikring Skjem v. Hllvrd Lærum (tlf. 79886) Kvlitetssikring v elektronisk psientjournl - Skjem I dette spørreskjemet ønsker vi å få vite noe om din prktiske ruk v og ditt syn på elektronisk

Detaljer

1 Tallregning og algebra

1 Tallregning og algebra Tllregning og lger ØV MER. REGNEREKKEFØLGE Oppgve.0 6 d) ( : 6) Oppgve. ( ) ( ) ()() ( ) ( ) ( ) () (6 ) () d) ( ) 7() ( ) Oppgve. 6 ( ) d) Oppgve. Med ett ddisjonstegn, ett sutrksjonstegn, ett multipliksjonstegn

Detaljer

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011) Sensorveiledning Oppgveverksted 4, høst 203 (bsert på eksmen vår 20) Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,2, oppgve 2 vekt 0,4, og oppgve 3 vekt 0,4. For å bestå eksmen, må besvrelsen i hvert fll: gi minst

Detaljer

HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O. Egentnestring, somspíll og trivsel. Steigen kommune

HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O. Egentnestring, somspíll og trivsel. Steigen kommune HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O Egentnestring, somspíll og trivsel + Steigen kommune 1 Innhold Plngrunnlget... Hvorfor skl vi h en pln? Nsjonle føringer og verdigrunnlg... Våre utfordringer Tjenesteutvikling

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130 Andres Mhre April 13 Løsningsforslg til obligtorisk oppgve i ECON 13 Oppgve 1: E(XY) = E(X(Z X)) Setter inn Y = Z - X E(XY) = E(XZ X ) E(XY) = E(XZ) E(X ) X og Z er uvhengige v hverndre, så Cov(X, Z) =.

Detaljer

Kommunal Planstrategi

Kommunal Planstrategi 'rrf Jorrrnnlm.: Kommunl Plnstrtegi 2012-2015 Måsøy kommune Vedtøtt øv kommunesqtret 06.09.2012 - sk 61/12. 1 2 Innledning. Gjeldende plnsttus i Måsøy kommune..' Innhold 2.1 Kommuneplnen...' 2.2 Kommuneplnens

Detaljer

INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD

INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD Foto: Mistfjorden og Steigtind, 5.pril 2010, Tor-Arne Hug Vurdering og nbefling til fornyelse v innkjøpsfunksjonen i Helse Nord. Rpport fr prosjektgruppen Postdresse: Helse

Detaljer

vsßhs Møtebok Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5

vsßhs Møtebok Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5 vsßhs Møtebok Utvlg: Møtested: Dto: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyreslen Mndg 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5 Følgende medlemmer møtte: Niels F. Rolsdorph Äse B. Lilleåsen Kjersti Rinde Omsted

Detaljer

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon M, vår 008 Funksjonslære Integrsjon Avdeling for lærerutdnning, Høgskolen i Vestfold. pril 009 1 Arelet under en grf Vi begynner vår diskusjon v integrsjon, på smme måte som vi begynte med derivsjon, ved

Detaljer

Leger. A. Om din stilling. Klinisk stilling: Turnuslege Assistentlege Overlege. B. Om din erfaring med bruk av datamaskin. 1 Eier du en datamaskin?

Leger. A. Om din stilling. Klinisk stilling: Turnuslege Assistentlege Overlege. B. Om din erfaring med bruk av datamaskin. 1 Eier du en datamaskin? 2357434042 A. Om din stilling Leger 1 11 Kryss v slik: Ikke slik: Klinisk stilling: Turnuslege Assistentlege Overlege B. Om din erfring med ruk v dtmskin 1 Eier du en dtmskin? J Nei 2 Hvor mnge fingre

Detaljer

Brøkregning og likninger med teskje

Brøkregning og likninger med teskje Brøkregning og likninger med teskje Dette heftet gir en uformell trinn for trinn gjennomgng v grunnleggende regler for brøkregning og likninger. Dette er sto som vi i FYS 000 egentlig forventer t dere

Detaljer

V MASøYKOMMUNE. Utvalg : 12.05.20]-6 Tid: 10:00. snarestt og senest innen onsdag 11. mai til tlf 41 60 19 75. IUøTEINNKATLING

V MASøYKOMMUNE. Utvalg : 12.05.20]-6 Tid: 10:00. snarestt og senest innen onsdag 11. mai til tlf 41 60 19 75. IUøTEINNKATLING V MASøYKOMMUNE IUøTEINNKATLING Utvlg : Møtested: Møtedto: Omsorgskomiteen Møterom helse/oppvekst 12.05.20]-6 Tid: 10:00 Representntene innkll-es herved. Eventuelle forfll bes meldt snrestt og senest innen

Detaljer

SERVICEERKLÆRING 1. Innledning 2. Demokrati, samarbeid og medvirkning 3. Generell informasjon 4. Internasjonalisering

SERVICEERKLÆRING 1. Innledning 2. Demokrati, samarbeid og medvirkning 3. Generell informasjon 4. Internasjonalisering SERVICEERKLÆRING 1. Innledningg 2. Demokrti, smrbeid og medvirkning i 3. Generell informsjon b 4. Internsjonlisering e 5. Studiestrt r 6. Studiegjennomføringen 7. Bibliotek f 8. IT l 9. Studentvelferd

Detaljer

OSLO TINGRETT. Avsagt: Saksnr.: mot. 24.09.2015 i Oslo tingrett, Dommer: Tingrettsdommer. Torild Margrethe Brende. Saken gjelder:

OSLO TINGRETT. Avsagt: Saksnr.: mot. 24.09.2015 i Oslo tingrett, Dommer: Tingrettsdommer. Torild Margrethe Brende. Saken gjelder: OSLO TINGRETT DOM Avsgt: Sksnr.: 24.09.2015 i Oslo tingrett, 14-182338TVt-OTtR/05 Dommer: Tingrettsdommer Torild Mrgrethe Brende Sken gjelder: Gyldigheten v vedtk fr Klgenemnd for industrielle rettigheter.

Detaljer

Profilrapport. Ella Explorer. 2 desember 2008 KONFIDENSIELT

Profilrapport. Ella Explorer. 2 desember 2008 KONFIDENSIELT Profilrpport Ell Explorer 2 desemer 2 KONFIDENSIELT Profilrpport Ell Explorer Introduksjon 2 desemer 2 Introduksjon Denne rpporten skl kun enyttes som et ledd i en fglig og profesjonell vurdering. Utsgnene

Detaljer

Saknsnr Utvalg 23114 3M14

Saknsnr Utvalg 23114 3M14 LOPPA KOMMUNE Sentrldministrsj onen Sksfrmlegg Dto: Arkivref: 22.08.2014 20141419-01 Solbjørg Irene Jensen solbj org j ensen@lopp.kommune.no Sknsnr Utvlg 23114 3M14 Levekårsutvlget Kommunestyre Søknd om

Detaljer

Implementering av miljøinformasjon i en BIM modell Forprosjektrapport

Implementering av miljøinformasjon i en BIM modell Forprosjektrapport Implementering v miljøinformsjon i en BIM modell Forprosjektrpport 02.04.2009 Høgskolen i Østfold H09B12 Chrlotte Dngstorp Ove-Eirik Krogstd Ain Josefine Stene Lrs-Christin Thowsen HØGSKOLEN I ØSTFOLD

Detaljer

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 9 Numerisk integrasjon

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 9 Numerisk integrasjon Mtemtikk 1000 Øvingsoppgver i numerikk leksjon 9 Numerisk integrsjon Forståelsen v integrlet som et rel ligger til grunn når vi skl beregne integrler numerisk. Litt mer presist: Når f(x) 0 for lle x i

Detaljer

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten Håvrd Johnsråten Eneoerspillet Når vi tenker på nvendelser i mtemtikken, ser vi gjerne for oss Pytgors læresetning eller ndre formler som vi kn ruke til å eregne lengder, reler, kostnder osv. Men mer strkte

Detaljer

Den europeiske konvensjon om samproduksjon av film Strasbourg, 2.X.1992

Den europeiske konvensjon om samproduksjon av film Strasbourg, 2.X.1992 Den europeiske konvensjon om smproduksjon v film Strsbourg, 2.X.1992 Europen Trety Series/147 Prembel Europrådets medlemsstter og de ndre sttene som er prter til Den europeiske kulturkonvensjon, som hr

Detaljer

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 Integrlregning Mål for opplæringen er t eleven skl kunne gjøre rede for definisjonen v estemt integrl som grense for en sum og uestemt integrl som ntiderivert eregne integrler v de sentrle funksjonene

Detaljer

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo Løsningsforslg til seminr i ECON : Internsjonl økonomi.seminruke V ) Den økonomien vi her står ovenfor produserer re to goder, tø og vin. Altså vil lterntivkostnden for den ene vren nødvendigvis måles

Detaljer

Un o I. Unio kommunes krav 1. Hovedta riffoppgiøret 2At6. Tirsdag 12. april20l6 kl. 13

Un o I. Unio kommunes krav 1. Hovedta riffoppgiøret 2At6. Tirsdag 12. april20l6 kl. 13 Un o I Unio kommunes krv 1 Hovedt riffoppgiøret 2At6 Tirsdg 12. pril20l6 kl. 13 L Hovedtriffoppgiøret 2016 Den største utfordringen for kommunesektoren fremover er å møte den demogrfiske utviklíngen og

Detaljer

NIØTEINIIKALLING SAKSLISTE. 14ls88 KOMMUNESTYREVALGET OG F"TLKESTINGSVALGET 2015. FASTSETTING AV VALGDAG

NIØTEINIIKALLING SAKSLISTE. 14ls88 KOMMUNESTYREVALGET OG FTLKESTINGSVALGET 2015. FASTSETTING AV VALGDAG STEIGEI{ KOMMUNE NIØTEINIIKALLING Utvlg: Møtested: Møtedto: Steigen kommunestyre Rådhuset, Leinesfjord 06.11.2014 Tid: Kl.09:00 Eventuelle forfll, smt forfllsgrunn bes meldt snrest til sentrlbordet, tlf.75

Detaljer

Fra fotball til business. Historien om Newbody

Fra fotball til business. Historien om Newbody Fr fotbll til business Historien om Newbody Vi hjelper skoler og foreninger med å tjene penger til cuper, treningsleirer og skoleturer. Ved å selge populære sokker og undertøy v høy kvlitet kn de enkelt

Detaljer

Flekkefjord kommune Teknisk forvaltning og Plan 2011 Vedtatt av Flekkefjord bystyre den 16.12.2010

Flekkefjord kommune Teknisk forvaltning og Plan 2011 Vedtatt av Flekkefjord bystyre den 16.12.2010 Flekkefjord kommune Teknisk forvltning og Pln 2011 Vedttt v Flekkefjord bystyre den 16.12.2010 Gebyr for rbeid etter pln- og bygningsloven Betlingsregultiv for byggesker og privte regulerings- og bebyggelsesplner

Detaljer

Årsprøve 2014 10. trinn Del 2

Årsprøve 2014 10. trinn Del 2 2 Årsprøve 2014 10. trinn Del 2 Informsjon for del 2 Prøvetid: Hjelpemidler på del 2: Vedlegg: Andre opplysninger: Fremgngsmåte og forklring: Veiledning om vurderingen: 5 timer totlt Del 2 skl du levere

Detaljer

P e r s o n a l ressurser og org a n i s a s j o n

P e r s o n a l ressurser og org a n i s a s j o n P e r s o n l ressurser og org n i s s j o n O p p b y g g i n g v o r g n i s s j o n e n H i s t o r i k k Lillehmmer ble tildelt De XVII olympiske vinterleker i september 1988. Umiddelbrt etter ble

Detaljer

STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET

STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET Mer øving til kpittel 4 STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET Oppgve 1 Under ser du resulttet v ntll kinoesøk for en klsse de siste to måneder: 1, 3, 5, 4, 2, 7, 1, 1, 4, 5, 3, 3, 4, 0, 1, 3, 6, 5,

Detaljer

9 Potenser. Logaritmer

9 Potenser. Logaritmer 9 Potenser. Logritmer Foret utregingene nedenfor: 5 5 c 6 7 d e 5 f g h i Regn ut og gjør svrene så enkle som mulige: c y y d e f g h i j y y + y + y + + y Prisen på en motorsg vr kr 56 i 99. Vi regner

Detaljer

Numerisk derivasjon og integrasjon utledning av feilestimater

Numerisk derivasjon og integrasjon utledning av feilestimater Numerisk derivsjon og integrsjon utledning v feilestimter Knut Mørken 6 oktober 007 1 Innledning På forelesningen /10 brukte vi litt tid på å repetere inhomogene differensligninger og rkk dermed ikke gjennomgå

Detaljer

S2 kapittel 6 Sannsynlighet

S2 kapittel 6 Sannsynlighet S kpittel 6 Snnsynlighet Løsninger til oppgvene i bok Oppgve 6. Ett v de 36 mulige utfllene er gunstig for hendelsen S. Alle de 36 mulige utfllene er like snnsynlige. Altså er PS ( ) 36 b Det er utfll

Detaljer

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014 Terminprøve Mtemtikk for 1P 1NA høsten 2014 DEL 1 Vrer 1,5 time Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler. Forsøk på lle oppgvene selv om du er usikker

Detaljer

ß/Ls. L5/74 rs/513 SKOLEKRETSER I }TASøY KOMMUNE. 15/16 r5/s]2. 12.70.2015 Tid: 10:00. snarest til tlf. 7B 42 40 02. Vararepresentantene

ß/Ls. L5/74 rs/513 SKOLEKRETSER I }TASøY KOMMUNE. 15/16 r5/s]2. 12.70.2015 Tid: 10:00. snarest til tlf. 7B 42 40 02. Vararepresentantene VMÄSøYKOMMUNE I0føTEINNKAJ,LING Utvlg : Møtested: Møtedto: Oppvekst komiteen Møterom heìse/oppvekst 12.70.2015 Tid: 10:00 Representntene innklles herved. Eventuelle forfl-i snrest til tlf. 7B 42 40 02.

Detaljer

Kapittel 3. Potensregning

Kapittel 3. Potensregning Kpittel. Potensregning I potensregning skriver vi tll som potenser og forenkler uttrykk som inneholder potenser. Dette kpitlet hndler blnt nnet om: Betydningen v potenser som hr negtiv eksponent eller

Detaljer

AVFALLSHÅNDTERING. Moderne løsninger for håndtering av alle typer avfall fra husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det!

AVFALLSHÅNDTERING. Moderne løsninger for håndtering av alle typer avfall fra husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det! AVFALLSHÅNDTERING Moderne løsninger for håndtering v lle typer vfll fr husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det! 1 Alle typer vfll fr lle typer virksomheter vi ordner det! Fotogrf

Detaljer

DELPRØVE 2 (35 poeng)

DELPRØVE 2 (35 poeng) DELPRØVE 2 (35 poeng) På denne delprøven er lle hjelpemidler tilltt. Alle oppgvene i del 2 skl føres på eget rk. Før svrene oversiktlig, slik t det går tydelig frm hvordn du hr løst oppgvene. Bruk penn.

Detaljer

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL Anne Rsch-Hlvorsen Oddvr Asen Illustrtør: Bjørn Eidsvik 7B NY UTGAVE ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL CAPPELEN DAMM AS, 2011 Mterilet i denne publiksjonen er omfttet v åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR PARTSSAMMENSATT UTVALG

MØTEINNKALLING FOR PARTSSAMMENSATT UTVALG FAUSKE KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR PARTSSAMMENSATT UTVALG Tid: 30.09.2013 kl.: 10:00-18:00 Sted: Administrsjonsbygget, kntin Til behndling: Sksnr. 007/13-010/13 Eventuelle forfll meldes på telefon 75 60

Detaljer

Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse

Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunene Evenes, Lødingen og Tjeldsund Overordnet risiko- og sårbrhetsnlyse Brnnsmrbeid - Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner (ELT brnnvesen) 2013-05-03 Oppdrgsnr.: 5130584 Overordnet risiko- og sårbrhetsnlyse

Detaljer

... JULEPRØVE 9. trinn...

... JULEPRØVE 9. trinn... .... JULEPRØVE 9. trinn.... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemidler ( 37 poeng) På denne delprøven kn du re ruke skrivesker, psser og linjl. Alle oppgvene i del 1 skl føres rett på rket. I noen oppgver

Detaljer

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall 1 ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK SNART MATTE EKSAMEN Hvordn du effektivt kn forberede deg til eksmen Temhefte nr. 1 Hvordn du regner med hele tll Av Mtthis Lorentzen mttegrisenforlg.com Opplysning: De nturlige

Detaljer

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer 1 Orientering: Oppgvenummereringen leses slik: N står for nettsiden, første siffer står for kpittelnummer og ndre for oppgvenummer. Oppgve N2.1. Kontntstrømmer En edrift vurderer å investere 38 millioner

Detaljer

V IvrASøYKOMMUNE. L6/r1 1 6/285. 26.05.20]-6 Tid: 10: 00. til tlf. 41 60 80 11. Vararepresentantene L6/73 16/501 NA\NEENDRING IIFOREBYGGEIIDE ENHET''

V IvrASøYKOMMUNE. L6/r1 1 6/285. 26.05.20]-6 Tid: 10: 00. til tlf. 41 60 80 11. Vararepresentantene L6/73 16/501 NA\NEENDRING IIFOREBYGGEIIDE ENHET'' V IvrASøYKOMMUNE D{øTETNNKALLING Utvlg : Møtested: Møtedto: Oppvekstkomiteen Måsøy Folkebibl-iotek 26.05.20]-6 Tid: 10: 00 Representntene innkl-1es herved. Eventuell-e forfllsnrest til tlf. 41 60 80 11.

Detaljer

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato 5: Alger Pln resten v året: - Kpittel 6: Ferur - Kpittel 7: Ferur/mrs - Kpittel 8: Mrs - Repetisjon: April/mi - Eventuell offentlig eksmen: Mi - Økter, prøver, prosjekter: Mi - juni For mnge er egrepet

Detaljer

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1100, uka 20-24/9

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1100, uka 20-24/9 Fsit til utvlgte oppgver MAT00, uk 20-24/9 Øyvind Ryn oyvindry@ifi.uio.no September 24, 200 Oppgve 5..5 år vi viser t f er kontinuerlig i ved et ɛ δ-bevis, er det lurt å strte med uttrykket fx f, og finne

Detaljer

o o STATSBUDSJETTET 2016 - INNSPILL OG KOMMENTARER FRA NORSK TJENESTEMANNSLAG

o o STATSBUDSJETTET 2016 - INNSPILL OG KOMMENTARER FRA NORSK TJENESTEMANNSLAG Kirke-, utdnnings- g frskníngskmiteen Strtinget 0026 Osl Vår sk nr: Arkivnr.: 110 Deres ref Dt:30.10.2015 STATSBUDSJETTET 2016 - NNSPLL OG KOMMENTARER FRA NORSK TJENESTEMANNSLAG Nrsk Tjenestemnnslg (NTL)

Detaljer

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014 Terminprøve våren 014 Tll i rei Påygging terminprøve våren 014 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 1 Skriv tllet Skriv tllet 6 3,15

Detaljer

MED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO

MED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO Eksmen i : MED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO Det mtemtisk-nturvitenskpelige fkultet INF5110 - Kompiltorteknikk Eksmensdg : Onsdg 6. juni 2012 Tid for eksmen : 14.30-18.30 Oppgvesettet er på : Vedlegg

Detaljer

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka 1T kpittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 3.1 Origo er skjæringspunktet mellom førsteksen og ndreksen. Koordintene til origo er ltså (0, 0). Førstekoordinten til punktet A er 15, og

Detaljer

I hvor stor grad vil eldrebølgen bidra til økte helsekostnader?

I hvor stor grad vil eldrebølgen bidra til økte helsekostnader? ARTIKKEL FREDRIK ALEXANDER GREGERSEN Forsker, Oslo Centre for Biosttistics nd Epidemiology (OCBE), Oslo universitetssykehus HANS OLAV MELBERG Førstemnuensis, Avdeling for Helseledelse og Helseøkonomi,

Detaljer

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11. Fktorisering Per G. Østerlie Senter for IKT i utdnningen per@osterlie.no 11. mi 013 1 Hv er fktorisering? Vi må se på veret å fktorisere. Hv er det vi skl gjøre når vi fktoriserer? Svret er: å lge fktorer.

Detaljer

Fag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside

Fag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside Loklt gitt eksmen 2012 Eksmen Fg: Mtemtikk 1T-Y for elever og privtister Fgkode: MAT1006 Eksmensdto: 25. mi Antll sider i oppgven: 8 inklusiv forside og opplysningsside Eksmenstid: Hjelpemidler under eksmen:

Detaljer

2 Symboler i matematikken

2 Symboler i matematikken 2 Symoler i mtemtikken 2.1 Symoler som står for tll og størrelser Nvn i geometri Nvn i mtemtikken enyttes på lignende måte som nvn på yer og personer, de refererer eller representerer et tll eller en størrelse,

Detaljer

R2 - Heldagsprøve våren 2013

R2 - Heldagsprøve våren 2013 Løsningsskisser HD R R - Heldgsprøve våren 0 Løsningsskisser Viktigste oppsummeringer: Må skrive med penn på eksmen! Slurv og regnefeil, både med tll og bokstver, er hovedproblemet. Beste måten å fikse

Detaljer

Del 5 Måleusikkerhet 5.2 Type A og type B usikkerhetsbidrag

Del 5 Måleusikkerhet 5.2 Type A og type B usikkerhetsbidrag Del 5 Måleusikkerhet 5. Type A og type B usikkerhetsbidrg Utdrg fr VIM:.8 Type A evlution of mesurement uncertinty Evlution of component of mesurement uncertinty by sttisticl nlysis of mesured quntity

Detaljer

En økonometrisk analyse an påstanden um at subsidierte rutebiloelokader

En økonometrisk analyse an påstanden um at subsidierte rutebiloelokader IO 70/18 Oslo, 30. novemberi970 KOSTNADSEFFEKTER AV SUBSIDIERING I NORSK RUTEBILNÆRING En økonometrisk nlyse n påstnden um t subsidierte rutebiloelokder er mindre kostndsbevisste enn ikke-subsidierte.

Detaljer

Vedlegg 4 til sluttrapport for OG-prosjektet

Vedlegg 4 til sluttrapport for OG-prosjektet Vedlegg 4 til sluttrpport for OG-prosjektet Tittel EPJ evlueringsskjem for leger, sykepleiere og merkntilt personle ved medisinsk vdeling, Aust- Agder sykehus HF Forftter Hllvrd Lærum Oppdrgsgiver Sosil-

Detaljer

YF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka YF kpittel 10 Eksmenstrening Løsninger til oppgvene i læreok Uten hjelpemidler Oppgve E1 5 + 5 + 6 11 5 + 4 (5 + ) 5 + 4 7 10 6 + 8 d + ( + 1) 5 + 4 5 + 16 5 + 10 5 4 + 4 4 + 8 1 + + + + + + + + 49 49

Detaljer

Fakultet for realfag Ho/gskolen i Agder - Va ren 2007

Fakultet for realfag Ho/gskolen i Agder - Va ren 2007 Msteroppgve i mtemtikkdidktikk Fkultet for relfg Ho/gskolen i Agder - V ren 2007 Integrl og integrsjon Roger Mrkussen Roger Mrkussen Integrl og integrsjon Msteroppgve i mtemtikkdidktikk Høgskolen i Agder

Detaljer

Vurderingsrettleiing Vurderingsveiledning Desember 2007

Vurderingsrettleiing Vurderingsveiledning Desember 2007 Vurderingsrettleiing Vurderingsveiledning Desember 007 Mtemtikk sentrlt gitt eksmen Studieforberedende og yrkesfglige utdnningsrogrm Kunnsksløftet LK06 Vurderingsveiledning til sentrlt gitt eksmen i Kunnsksløftet

Detaljer

... JULEPRØVE

... JULEPRØVE Ashehoug JULEPRØVE 2014 9. trinn.... JULEPRØVE 2014.... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemidler ( 37 poeng) På denne delprøven kn du re ruke skrivesker, psser og linjl. Alle oppgvene i del 1 skl føres

Detaljer

ommune som gir lyst Arsmelding 20fB

ommune som gir lyst Arsmelding 20fB ommune som gir lyst Arsmelding 20fB Årsmeldi for Steigen kommune INNHOLD 1. Rådmnnens generelle regnskpskommentrer 3 3 3 j 2.2 Regnskpsmessig resu tot... 2.3 ljtvikling ov driftsinntekter og driftsutgifter

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forskrift om særskilte delingstall i pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

HØRINGSNOTAT. Forskrift om særskilte delingstall i pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer HØRINGSNOTAT Forskrift om særskilte delingstll i pensjonsordning for stortingsrepresentnter og regjeringsmedlemmer Innledning Pensjonsordningen for stortingsrepresentnter og regjeringsmedlemmer frmgår

Detaljer

Bruk av PC med lydstøtte

Bruk av PC med lydstøtte Den første skrive- og leselæringen Bruk v PC med lydstøtte Foto: Jiri Her v tone finne, sissel e. roås og nn-kristin kjølholdt Å endre pedgogisk prksis i den første skrive- og leselæringen kn bidr til

Detaljer

Numerisk kvadratur. PROBLEM STILLING: Approksimér. f(x)dx. I(f) = hvor f : R R. Numerisk sett, integralet I(f) = b. f(x)dx approksimeres med en summe

Numerisk kvadratur. PROBLEM STILLING: Approksimér. f(x)dx. I(f) = hvor f : R R. Numerisk sett, integralet I(f) = b. f(x)dx approksimeres med en summe Numerisk kvdrtur PROBLEM STILLING: Approksimér 1/18 I(f) = f(x)dx. hvor f : R R. Numerisk sett, integrlet I(f) = f(x)dx pproksimeres med en summe Q n (f) = w i f(x i ), n-punkter regel hvor x 1 < x 2

Detaljer

SENSORVEILEDNING ECON 1410; VÅREN 2005

SENSORVEILEDNING ECON 1410; VÅREN 2005 SENSORVEILEDNING ECON 40; VÅREN 2005 Oppgve er midt i pensum, og urde kunne esvres v dem som hr lest og fulgt seminrer. Her kommer en fyldig gjennomgng v det jeg hr ttt opp. ) Her ør kndidten gjøre rede

Detaljer

Årsberetning for Fagopplæring Sør år 2016

Årsberetning for Fagopplæring Sør år 2016 Hollendergt 1 N-4514 Mndl Tlf: 41 61 25 65 post@fgoppsor.no www.fgoppsor.no Org. No: 971333650 Årsberetning for Fgopplæring Sør år 2016 1. Fgopplæring Sør`s styre og dministrsjon Styret og dministrsjonen

Detaljer

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka S kpittel 6 Derivsjon Løsninger til oppgvene i ok 6. c y x y x = = = = y x 4 5 9 4 y 5 6 x 4 = = = = y x y x = = = = 7 ( 5) 6 ( ) 8 6. f( x ) f( x ) 5 7 x x ( ) 4 = = = = 6. T( x) = 0,x +,0 T T = + = (0)

Detaljer

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER:

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: Vi ntr t potensrekken n x n n= konvergerer i ( R, R), R >, med summen s(x). D gjelder: og s (x) = n n x n for hver x med x < R, s(t) dt = n= (Dette er

Detaljer

a 5 (2 + 8) d 5 (2 + 8) 4 g b 3 5 (2 + 8) e h 3 ( ) j Begrunn hvorfor du ikke får samme svar på oppgave b og g.

a 5 (2 + 8) d 5 (2 + 8) 4 g b 3 5 (2 + 8) e h 3 ( ) j Begrunn hvorfor du ikke får samme svar på oppgave b og g. Mtemtikk for ungomstrinnet KAPITTEL 4 TALL OG ALGEBRA MER ØVING Oppgve 1 Oppgve 2 Se på uttrykket A = g h. Hv forteller e ulike okstvene? Se på uttrykket O = 2π. Hv står e ulike symolene for? Forklr hv

Detaljer

En aktiv NY fluorformel i Norge

En aktiv NY fluorformel i Norge En ktiv NY fluorformel i Norge Fordeler målrettet fluorid på tnnoverfltene Gir økt fluoridkonsentrsjon i og omkring tnnen Fremmer reminerlisering v egynnende kriesngrep Øker tennenes motstndskrft mot syrengrep

Detaljer

6 Brøk. Matematisk innhold Brøk i praktiske situasjoner Brøk som del av en mengde. Utstyr Eventuelt ulike konkreter, som brikker og knapper

6 Brøk. Matematisk innhold Brøk i praktiske situasjoner Brøk som del av en mengde. Utstyr Eventuelt ulike konkreter, som brikker og knapper Brøk I dette kpitlet lærer elevene om røk som del v en helhet, der helheten kn være en mengde, en lengde eller en figur, og de skl lære om røk som del v en mengde. De skl lære å finne delen når det hele

Detaljer

GOODTIMES. i teknologisk forkant. Prisbelønnet samarbeidsprosjekt ONE.2014

GOODTIMES. i teknologisk forkant. Prisbelønnet samarbeidsprosjekt ONE.2014 Side 4 Avbruddsfritt for SVT Side 6-7 Full kontroll i Side 8 Hydro stser på bedre styring GOODTIMES ONE.2014 Prisbelønnet smrbeidsprosjekt i teknologisk forknt Verdens mest moderne forskningslbortorium

Detaljer

! Dekoder: En av 2 n output linjer er høy, avhengig av verdien på n inputlinjer. ! Positive tall: Som før

! Dekoder: En av 2 n output linjer er høy, avhengig av verdien på n inputlinjer. ! Positive tall: Som før Dgens temer Enkoder! Dgens temer hentes fr kpittel 3 i Computer Orgnistion nd Architecture! Dekoder: En v 2 n output linjer er høy, vhengig v verdien på n inputlinjer! Enkoder/demultiplekser (vslutte fr

Detaljer

Kapittel 5 Verb. 5.4 For å få tak i en engelsk avis. For å finne utenlandske varer. For å treffe venninna si. For å invitere henne med til lunsj.

Kapittel 5 Verb. 5.4 For å få tak i en engelsk avis. For å finne utenlandske varer. For å treffe venninna si. For å invitere henne med til lunsj. Kpittel 5 Ver 5.1 For eksempel: Hver dg pleier jeg å sove middg Liker du ikke å dnse? I dg kn jeg ikke hndle mt. Jeg orker ikke å lge slt. Nå må jeg lese norsk. Jeg hr ikke tid til å t ferie. Kn du synge?

Detaljer

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål Fsit 9 Grunnbok Kpittel Bokmål Kpittel Lineære funksjoner rette linjer. ƒ(x) = 4x + 5 ƒ() = 3 ƒ(4) = ƒ(6) = 9.6 ƒ(x) = -x b ƒ(x) = x b ƒ(x) = (x + ) 3 ƒ() = ƒ(4) = 8 ƒ(6) = 4 ƒ(x) = x 4 ƒ() = - ƒ(4) =

Detaljer

Oppgave 1 Diagrammet nedenfor viser hvordan karakteren var fordelt på en norskprøve.

Oppgave 1 Diagrammet nedenfor viser hvordan karakteren var fordelt på en norskprøve. Mtemtikk for ungomstrinnet KAPITTEL 5 STATISTIKK OG SANNSYNLIGHET MER ØVING Oppgve 1 Digrmmet neenfor viser hvorn krkteren vr forelt på en norskprøve. 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 6 Hvor mnge fikk krkteren 4?

Detaljer

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: a n x n. R > 0, med summen s(x). Da gjelder: a n n + 1 xn+1 for hver x < R.

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: a n x n. R > 0, med summen s(x). Da gjelder: a n n + 1 xn+1 for hver x < R. LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: Vi ntr t potensrekken konvergerer i ] R, R[, n x n R >, med summen s(x). D gjelder: s (x) = n n x n 1 for hver x < R, og s(t)dt = n n + 1 xn+1 for hver

Detaljer

Årsprøve trinn Del 1. Navn: Informasjon for del 1. Del 1 skal du levere innen 2 timer.ere innen 2 timer. Del 2 leverer du innen 5 timer.

Årsprøve trinn Del 1. Navn: Informasjon for del 1. Del 1 skal du levere innen 2 timer.ere innen 2 timer. Del 2 leverer du innen 5 timer. Årsprøve 2015 10. trinn Del 1 Nvn: Informsjon for del 1 Prøvetid: Hjelpemidler på del 1: Andre opplysninger: Fremgngsmåte og forklring: 5 timer totlt. Del 1 skl du levere innen 2 timer.ere innen 2 timer.

Detaljer

Praktiske opplysninger til rektor. Fag: MATEMATIKK 1TY for yrkesfag Fagkode: MAT1006 Eksamensdato: Antall forberedelsesdager: Ingen

Praktiske opplysninger til rektor. Fag: MATEMATIKK 1TY for yrkesfag Fagkode: MAT1006 Eksamensdato: Antall forberedelsesdager: Ingen Loklt gitt eksmen 2013 Prktiske opplysninger til rektor Fg: MATEMATIKK 1TY for yrkesfg Fgkode: MAT1006 Eksmensdto: 30.5.2013 Antll foreredelsesdger: Ingen Forhold som skolen må være oppmerksom på: Eksmenen

Detaljer

Fag: Matematikk 1T-Y for yrkesfag for elever og privatisterr. Eksamensdato: 16. januar 2012

Fag: Matematikk 1T-Y for yrkesfag for elever og privatisterr. Eksamensdato: 16. januar 2012 Loklt gittt eksmen Eksmen Fg: Mtemtikk 1T-Y for yrkesfg for elever og privtisterr Fgkode: MAT1006 Eksmensdto: 16. jnur 2012 Antll sider i oppgven: 7 inklusiv forside og opplysningsside Del 1: oppgve 1-5

Detaljer

Oppdatere malene for driftavtalene for alle ledernivåer med tanke på Ferdig

Oppdatere malene for driftavtalene for alle ledernivåer med tanke på Ferdig 5/2016 srbeid etter revisjoner utført v konsernrevisjonen Ansvrlig /t nr Problemstilling Sttus Ansvrlig Tidsfrist Inngår oppfølging v revisjoner og tilsyn i HF-ets etblerte system for intern styring Problemstilling

Detaljer

Nytt skoleår, nye bøker, nye muligheter!

Nytt skoleår, nye bøker, nye muligheter! Nytt skoleår, nye øker, nye muligheter! Utstyret dere trenger, er som i fjor: Læreok lånes v skolen vinkelmåler, --9 og - -9-treknter, psser, lynt, viskelær, penn, A-rk til innføring og A klddeok. Og en

Detaljer

Snarveien til. MySQL og. Dreamweaver CS5. Oppgaver

Snarveien til. MySQL og. Dreamweaver CS5. Oppgaver Snrveien til MySQL og Dremwever CS5 Oppgver Kpittel 1 Innledning Oppgve 1 Forklr kort hv som menes med følgende egreper: disksert weområde serversert weområde Oppgve 2 Hv er viktig å tenke gjennom når

Detaljer

Løsningsforslag til øving 4

Løsningsforslag til øving 4 1 Oppgve 1 FY1005/TFY4165 Termisk fysikk Institutt for fysikk, NTNU åren 2015 Løsningsforslg til øving 4 For entomig gss hr vi c pm = 5R/2 og c m = 3R/2, slik t γ = C p /C = 5/3 Lngs dibten er det (pr

Detaljer

Numerisk matematikk. Fra Matematikk 3MX (2002) Side

Numerisk matematikk. Fra Matematikk 3MX (2002) Side Numerisk mtemtikk Fr Mtemtikk 3MX (2002) Side 142 147 142 Kpittel 4: Integrlregning 47 NUMERISK MATEMATIKK pffiffiffiffiffi På lommeregneren finner du rskt t 71 er lik 8,426150, og t lg 5 er lik 0,698970

Detaljer

Integral Kokeboken. sin(πx 2 ) sinh 2 (πx) dx = 2. 1 log x. + log(log x) dx = x log(log x) + C. cos(x 2 ) + sin(x 2 ) dx = 2π. x s 1 e x 1 dx = Γ(s)

Integral Kokeboken. sin(πx 2 ) sinh 2 (πx) dx = 2. 1 log x. + log(log x) dx = x log(log x) + C. cos(x 2 ) + sin(x 2 ) dx = 2π. x s 1 e x 1 dx = Γ(s) Integrl Kokeboken 4 3 4 6 8 log sinπ sinh π 4 + loglog loglog + C cos + sin π s e Γs n n s Γsζs π + sin +cos log + cos i Del I. Brøk................................... Trigonometriske funksjoner.....................

Detaljer

1 Mandag 18. januar 2010

1 Mandag 18. januar 2010 Mndg 8. jnur 2 I denne første forelesningen skl vi friske opp litt rundt funksjoner i en vribel, se på hvordn de vokser/vtr, studere kritiske punkter og beskrive krumning og vendepunkter. Vi får ikke direkte

Detaljer

KAP. 5 Kopling, rekombinasjon og kartlegging av gener på kromosomenen. Kobling: To gener på samme kromosom segregerer sammen

KAP. 5 Kopling, rekombinasjon og kartlegging av gener på kromosomenen. Kobling: To gener på samme kromosom segregerer sammen KP. 5 Kopling, rekominsjon og krtlegging v gener på kromosomenen OVERSIKT Koling og meiotisk rekominsjon Gener som er kolet på smme kromosom skilles vnligvis ut smmen. Kolede gener kn li seprert gjennom

Detaljer

Dentalnet nr. 54 - Desember 2011. Tlf. 38 27 88 88 www.dentalnet.no Post@dentalnet.no

Dentalnet nr. 54 - Desember 2011. Tlf. 38 27 88 88 www.dentalnet.no Post@dentalnet.no Dentlnet nr. 54 - Desember 2011 Tlf. 38 27 88 88 Post@dentlnet.no Dentlnet 54 desember 2011 side 2 Dentlnet 54 desember 2011 side 3 D Herdelmpe Stelec minid til din unit, innebygd eller som bordmodell,

Detaljer