V IvrASøYKOMMUNE. L6/r1 1 6/ ]-6 Tid: 10: 00. til tlf Vararepresentantene L6/73 16/501 NA\NEENDRING IIFOREBYGGEIIDE ENHET''

Transkript

1 V IvrASøYKOMMUNE D{øTETNNKALLING Utvlg : Møtested: Møtedto: Oppvekstkomiteen Måsøy Folkebibl-iotek ]-6 Tid: 10: 00 Representntene innkl-1es herved. Eventuell-e forfllsnrest til tlf Vrrepresentntene møle etter særskitt innklj-i-ng. bes meldt skl- bre SAKLISTE Vedtk Sksnummer Tnnhofd L6/TO KT'LTURMIDLER 2OL6 Journr. 76/r16 L6/r1 1 6/285 RTVIDERING AV VEDTEKTER SE'O L6 / / 502 ånssprgrnrnc 2oLs - usøv FoLKEBTBLToTEK L6/73 16/501 NA\NEENDRING IIFOREBYGGEIIDE ENHET'' 76/L4 76/510 RAMMETIMETAJ,L I GRI'NNSKOLEN 2016 /2OL1 16/T5 VESøV SKOLE 16 / r53 Infornsj onssker: l.regnskp Personlsitusjonen i sektoren 3.Refert fr representntskpsmøte Museene for kystkuftur os Sjenreising i Finnmrk IKS. Hvøysund Jn-Hrfd Lyder/sign. komiteleder

2 Sk 10/16 KULTURMIDLER 2016 Sksbehndler: Arkivsksnr.: Mlin Sjursen Wulvik 16lt76 Arkiv:223 Sksnr.: Utvlg l0l16 Oppvekstkomiteen Møtedto Innstilling: Kulturmidlene tildeles i henhold til vedlgte forslg Dokumenter: 1. Forslg til tildeling v kulturmidler 2. Retningslinjer Innledning: lfølge retningslinjene for tildeling v kulturmidler er målet med tildelingen å skpe økt kulturktivitet i kommunen, gjennom tilbud som i hovedsk skl være åpent for lle. I år kom det inn 13 søknder. Sksutredning: I retningslinjene står det: Økonomisk støtte kn gis til lle lg, foreninger og enkeltpersoner som driver kulturell virl<somhet - fortrinnsvis i Måsøy kommune. Unnttt fr støndsordningen er bl.. kommunle institusjoner. Kommunen er fortstt i en krevende økonomisk situsjon, i ålr som i fior er potten for tildeling l<r ,-. Denne posten skl også brukes til 17.mi rrngement rundt i kommunen, som utg ør kr ,-. Det str d kr ,- til disposisjon for utdeling v kulturmidler En hr etter beste skjønn fordelt midlene som vedlegget viser. Det er kun en v søkndene en ikke hr foreslått tildelt noen midler. En hr sett på retningslinjene og funnet ut t søknden til L}JLHvøysund fller ikke under retningslinjene, d de søker om midler til vedlikehold. En hr derfor vlgt og ikke foreslå tildeling til de. Ettssiefens/rådmnnens vurdering også personl- og økonomiske konsekvenser): Vi ffu mnge søknder inn til kulturmidler, og søkndssummen er mye større en hvor mye vi kn dele ut. Dette gør det til en vnskelig vg ørelse på hvordn en skl fordele de midlene mn hr til rådighet. Side I v 14

3 Sk 10/16 En hr gjort vurderinger på lle søknder som er kommet inn, og kommet frem til et forslg på fordeling. Vedlegg: 1. Retningslinjer for utdeling v kulturmidler. 2. Søkerliste med forslg på tildelinger. Hvøysund Ann Jorunn Stock Fung. Rådmnn Mlin S. Wulvik Kulturleder.J- Side 2 v 14

4 E#EI Ëffi Dokid: (161'17B-1 8) RE'ININGSLINJER FOR -T]LOELING AV KULTURMIDLER I MÀSøY KOMMUNE. Arf4*odo: Är sksm.: Mottrtt tr,täsøy KOMMT.JNE fì 4rlft Retningslinjer for tildelí i Môsøy kommune 1õll+L2'l' V t tllt trt+ ì Jor:ml r.: 2O4//é CÍdering: i*l* *- SfÕt.) Vedtolt ov Oppvekstkomiteen i møie lb.04.l sok l9l9ó Endret i møie ?7 - sok 2/97 sisle gong endret i møie sqk 003ó/0'l $1 o Målet med tildeling v kulturmidler til lg, foreninger og ndre skl være en stimulns til å skpe økt kulturktivitet i kommunen gjennomtilbud som ihovedsk skl være åpentfor lle. Midlene skl fortrinnsvis gå til ktiviteter for brn og unge mellom 0 og 25 åtr, eldre over 60 år og personer som hr bistndsbehov (bevegelseshemmede, psykisk utviklingshemmede o.1.) $2 Økonomisk støtte kn gis til lle lg, foreninger og enkeltpersoner som driver kulturell virksomhet fortrinnsvis i Måsøy kommune. Regionle/fl4kesorgnissjoner kn innvilges tilskott dersom midlene øremerkes virksomhet i Måsøy kommune, og det ikke finnes lokllg til âivret denne virksomheten. Søknden om støtte skl inneholde sist vlgte årsmelding, regnskp og budsjett, smt en pln for hv de omsøkte midler skl benyttes til. $3 Det kn søkes midler til Oppstrt v nye virksomheter Ufuidelse v eksisterende nlegg Inventr/utstyr - Premier Enkeltrrngement for brn/unge og eldre som ikke er inntektsbringende " " Midlene fordeles til lg og foreninger som innen en eller flere kulturktiviteter ktiviserer brn og ungdom. Det skl legges vekt på ntll medlemmer, mengden ktivisering og kostndene kn tet til dette. Midlene fordeles i grunnstøtte til lg og foreninger med et minimum v ktivitet, som hr et ideelt formål og som kn dokumentere å h ordnede regnskper. $4 Kulturmidlene skl, i de år det utdeles kultursttuett,del<ke utgiftene til sttuetten.

5 KULTURMIDLER 2016 E#Ef Dokid:.tôoo228o (16t176-1n '.111*r-f KULTURMTDLER FoRSLAG Etfl# MÄSØY KOMMUNE Arkivkode: Å sksur: tb/læ-lï Motlt í&: "*k-orn*r..( Jor nrl r.: J,;Q!-6 ft6 Gr.dering: Sksbeh-: fö r) NAVN HAVøYSUND HUNDEKLUBB LHL HAVøYSUND SNEFJORD OG SLOTTEN IL MÅSøY PENSJONISTFORENING HAVøYSUND SKIKLUBB LILLEFJORD GRENDELAG OG HY^TTEFORENING HAVøYSUND IL ASLAK LANGO OG REIDUN MORTENSEN HANNE GRETE EINARSEN 5N EFJO RD SAN ITETSFOREN I NG HAVøYSU ND TRENINGSSTUDIO KLUBB HAVøYSUN D M USI KKFORENING SNEFJ ôrn L]IGI{I ANN GATI-{FRING?N1 6 SøKNAD 3000,- 6000,- 6000, , ,- 6000, , , ,- l_000, , , FORSLAG L000,- 0,- 1000,- 3000,- 8000,- 1000,- 8000,- 3000,- 3000,- 1000,- 1000,- 5000, TOTALT , ,-

6 Hvøysund Hundeklubb LHL Hvøysund Måsøy pensjonistforening Lillefjord grendelg og hytteforening Hvøysund Skiklubb Hvøysund ldrettslg Snefjord Snitetsforening Søkte ikke Søkte ikke 5 000,- Søkte ikke 7 000, ,- 1500,- Ønsker å rrngere kommunens fineste hund i forbindelse med MDL6, trenger å kjøpe inn sløyfer og pokler til dette. Det som blir eventuelt til overs går til vedlikehold v hindrene igility løypen ,- Vedlikehold og innkj6p v ny ytterdør til hjertestu ,- Med lemsmøter på hotellet, hurtigrutetur. Julebord for eldre og uføre på hotellet og julebord i Finlnd eller nærområdet. Smt nye rrngement på hotellet med musikk og dns. Deltkelse i kulturuk ,- Drift v grendehuset 6 000,- Løypelegger for skiløype, ny scooter, søppeldunker til lysløypen ,- Speilvegg til dnsektiviteter og turn ,- Julebord og grillkos 1000,-

7 Hvpysund treningsstudio klubb Hvøysund musikkforening Snefjord og Slotten ll Snefjord Highlnd Gthering 2016 Aslk Lngo og Reidun Mortensen Hnne Grete Einrsen 3 000, ,- 0, ,- lkke søkt lkke søkt lnnkjøp v ny tredemølle og kmpsportmtter 20 KjØp v instrumenter, noter og utstyr. Mrkering v 40års jubileum i sept. Korpsstevne i Vdsø ,- I nfotvler og hvilebenker, premiering v trimksser, til retteleggi ng/gjen no mføring v enkeltrr for eldre og unge 6 Avvikling v SHG tilbyr ulike hppninger for voksne og brn. Tug o'wr skl rr. Dgen før hlibut festivlen ,- Gjennomføring v smisk uke. lnnkj6p v mteriler til kurs,reise og lønn til foredrgsholdere ,- Til utstilling i Hvøysund. (se eget rk) ,-

8 Sk 11/16 REVIDERING AV VEDTEKTER SFO Sksbehndler: Arkivsksnr.: Tone-Hilde Fye Arkiv: A22 &00 Sksnr.: tut6 Utvlg Oppvekstkomiteen Møtedto 26.0s.2016 Innstilling: Oppvekstkomiteen vedtr de forslåtte endringer i vedtekter for Skolefritidsordningen i Måsøy kommune. Endringene gjelder utleie v lokler, betling ved henting v brn etter stengetid og rådgivende tll for bemnning. Dokumenter: 1. Vedtekter SFO (vedttt i OPK sk l4l 724) - Innledning: med foreslåtte endringer Vedtektene til SFO ved Hvøysund skole ble revidert Det hr imidlertid oppstått behov for å presisere betling v for sen henting v brn og utleie v loklene i etterknt v dette. De foreslåtte endringene er merket med rødt i vedlegget. Sksutredning: De foreslåtte endringene gjelder følgende tem: 1. Henting etter stengetid - $7 Foreldrebetling Det hr over en del år vært prksis t dersom foreldre ikke nr å hente bm innen stengetid så hr det resultert i et krv begrunnet i overtidsbruk hos personle. Når brn ikke blir hentet til <stengetid>> resulterer det utomtisk i t personle må jobbe ekstr for å t vre på bm. Dette medfører utgifter for kommunen. Det hr imidlertid ikke vært nedfelt i vedtektene t foreldre d må betle for dette - heller ikke hv de skl betle. Derfor hr prksis værtí strid med god forvltningsskikk. Foreldre skl være informert om sitt nsvr før de møter et krv i en slik situsjon. Slik er det beskrevet i vedtektene for Høtten Brnehge: o I titfeller der brn ikke blir hentet innen stengetid, ilegges et gebyr på kr. 200,- pr. påbegynte hlvtime. Det gis et gebyr pr brn. Det foreslås smme formulering i vedtektene for SFO. 2. Utleie v lokler - $9 Utteie Det hr foregått utleie v loklene tilhørende SFO til privte rrngement som fødselsdgsfeiringer m.v. Loklene egner seg godt til det og det er hyggelig å bruke dem også til det. I reglementet for utleie v kommunens lokler og vedtektene for SFO er dette ikke ttt med. Dette foreslås nå Side 3 v 14

9 Sk 11/16 endret ogttt inn i vedtektene - som det er gjort i brnehgevedtektene. Beløpene foreslås på smme nivå som i brnehgen. o Loklene kn leies ut til privte formål i henhold til utleiereglement. o Prisen er stt til kr. 1000r- for hel helg, og kr. 400,- for ettermiddg/kveld. Det foreslås smme formulering i vedtektene for SFO. 3: Rådgivende tll for bemnning - $ 10 bemnning og ledelse Ved redigering v vedtektene i2014 ble det ttt in et bsolutt tll for bemnningsressurs. 1 voksen pr. 9 brn. Dette vurderes som lvt smmenlignet med kommunene i regionen- og oppleves også som rigid ved bruk v personle. Ved å smmenlikne med ndre kommuner hr Alt nylig revidert sine vedtekter der de fstholder en rådgivende ressurs på 1 nstt pr 15 bm. Det er få - om ingen - rgumenter for t bemnning i Måsøy må være så mye tettere. Kommunen hr små enheter og små, oversiktlige forhold. Og et behov for å se på mer effektiv drift. En ser likevel t det er vrisjon mellom kommunene i regionen: fr 10 til 15 brn pr voksen. Det forslås t teksten endres til et rådgivende tll, smt t det heves til 1 voksen pr l2bm. Det er det smme som Nordkpp hr i sine vedtekter. Det vil fremdeles være slik t dersom det søker brn med spesielle behov/skkyndig vurdering skl behovet for voksenressurs vurderes spesielt. Teksten foreslås derfor slik: o Det skl være tilstt ssistenter tilpsset brnegrupps ntll og behov, rådgivende tll er 1 voksen pr 12 brn. Ettssi efens/rådmnnens vurdering De foreslåtte endringene nbefles vedttt. Vedlegg: 1. Vedtekter SFO - med foreslåtte endringer Hvøysund Ann Jorunn Stock Fung. Rådmnn Sektorleder oppvekst Side 4 v 14

10 EÉEI Ëfrd Åe tbk'd Iô0(Ìæl5 (16f285,21 VEDIEKTER SKOIEFRMOS Ofl (I\5IG N MASÍ Y XO'AA E tê z8 '2 2ot1/t øls'/ 6 -Trf tr E ú{ioi EERITIEDE o,fcsledyt<(orww - VE DTATT AV TIÅSØY KOMM (IN E V/OPPVEKS TKOMI TE E N DEN 3.MARS SAK 98/OOTI Revidert i oppvekstkomíteen SAK 14/11

11 S I( O L E FN ffi I'8 O N D M N G E N r ilåsøv KoililNE Gjelder fr Vedttt v Måsøy kommune v/oppvekstkomiteen dcn 3l,mrs 1998, sk 98/001 1 Revidert i Oppvekstkomiteen S I EIERFORHOLD Skolefritidsordninger som omfttes v disse vedtektene eies og drives v Måsøy kommune, Måsøy kommunestyre hr plssert det forvltningsmessige nsvl'fbr skolefritidsordninger til kultur- og oppvekstetten. s 2. FOnMÅL Kommunle skolefritidsordninger skl være et tilbud før'og etter skoletid for l klssetrinn og brn med spesielle behov inntil 12 år, og skl drives i smsvr med de til enhver tid gjeldende lover og folskrifter for skolefritidsordningen, Skolefritidsordningen skl legge til rette for lek, kultur- og fritidsktiviteter og hjernmelbeid med utgngspunkt i brns lder" funksjonsnivå og interesser. Skolefritidsordningen skl gi brn omsorg og tilsyn, Funksjonshemmede brn skl gis gode utviklingsmul i gheter" s 3. opptaks I YNDIGHET I. Ved lrcvedopptk Opptk forets v opptksutvlget, sotn er smmenstt slik: Rektor. Dglig leder skolefi'itidsordningen. Oppvekstkomiteens rep. i SU. Opptksutvlget konstituerer seg selv. Ved særskilt søknd innhentes skkyndig uttlelse. Op rvekstkomiteen blir nkeinstns. Ved behndling v nkesker blir rnedlemmene v opptksutvlget ugild. 2. Opptk i lopet nv skoleårel. r Ved ledig kpsitet tr rektor inn fortløpende etter den vedttte prioriterle venteliste etter nkebehndlingen. Søknder som kommer inn, etter hovedopptkets søkndsfrist, blir fortløpende stt på venteliste. o I svært spesielle tilfeller kn nye søkere, ved uttlelse fr skkyndige, få tildelt plss i skolefritidsordningen forn lle på ventelisten. Ved slike tilfeller skl opptksutvlget ftte vedtk

12 u IV ÅSøY l(ûmmlj[le S 4 OPPTAKSKRITERIEB VED HOVEDOPPTAK. Opptket vil foregå etter opplysningcr som ko nmer fi'm i søknclen, Oppt ks kr ile r ier i p rio r ile rl re k k eføl ge : l. Irunksjonshemmede brn gis prioritet ved opptk såfrc nt brnet, etter skkyndig vurdcling, vil h nytle v oppholdct. 2. Brn fr hjem med vnskelige sosile folhold og/eller sykdom i hjcmmet, kn ts opp ettcr skkyndig uttlelse, 3. Lvere årstrinn skl prioriteres. 4. Brn v forsørgere sorn er i rbeid og/ellel utdnning, s 5 oppraksperrode/oppstgeleesfrist. Søkndsfrist ved hovedopptk er 15.mi i opptksår'et, Det må søkes på ny hverl år. Søknd om opptk skjer på fstlgt skjem.. Søkndslì'ist skl kunngjøres v den enkelte skole i loklpresse og vcd oppslg.. Opptket gjelder inntil en âv prtene (konmunen/foreldlene) sier opp plssen eller t brnet nturlig går ut ved skoleårels slutt - og gje lder fr den I. i påfølgende måned.. Gjensidig oppsigelsefrist for plss i skolefriticisordningen er I mnd. Oppsigelsen må foreligge skriftlig. r Det tilbys kun hele plsser. 56 ÅPNINGSTID. Skolef itidsordningen følger skoleåret.. Den dglìge åpningstiden vil måtte justeres etter skolens timepln, dog slik t tnin. oppholdstid settes til l5 t. pr. uke. o Skolefi'itidsordningen åpner dglig kl o Skoleliitidsordningen slenger dglig kl, Skolsfritidsoldningen cr stengt i skolefener. S 7 FORETDREBETALING r Stsen for opphold i skolefi-itidsordnirrgen fstsettes v kommunestyret,. Årsbcløpet fordeles på l0 mnd. Juli og ugust er betlingsfrie. o Det gis 50 0/o søskenmoders.ion for yngre søsken. Det er betlingsfi'itk når blnet hr sykefrvær ut over I nråned. D.v.s.: El brn syke over lengre tid skl det betles for første måneds sykefrvær, ut over dette er det betlingsfrìtk. r Kostpenger skl fstsettes etter selvkostprinsippet. Hvert år pr. l. september reguleres kostpenger ut fr forbruk, r ltilfeller der brn ikke blir hentet innen stengetid, ilegges et gebyr på kr.200,- pr. påbegynte hlvtime, Det gls et gebyr pr brn,

13 Dersom foreldrene unnlter å betle oppholdsvgiften vil tildelt plss i skolefritidsordningen bli sgt opp. S 8 ARFTTUTNYTTING Skolefritidsordningen skl h lokler i skolebygningen og uteområde som er egnet for formålet ut fr hensynet til bms lder og oppholdstid, Bm skl h mulighet for vrierte ktiviteter i trygge omgivelser. Arelene ute og inne skl være tilpsset den ktivitet som skl drives. S g UTTEIE. Loklene kn leies ut til privte lbrmål i henhold til ulle iereglement. r Prisen er stt til kr. 1000,- for hel helg, og kr. 400,- fbr etterrnidclg/kveld S IO 8EIIANNING OG IEDEISE. r Rektor ved den enkelte skole er skolefritidsordningens leder. o Skolefritidsordningen skl h en nstt som hr det dglige nsvr <dglig leder> Det skl være tilstt ssistenter tilpsset brnegrupps ntll og behov, rådgivende tll er I voksen pr l2 brn. o Ved opptk v bnr med spesielle behov og hvor det foreligger skkyndig vurdering, rnå det vurderes å sette inn ekstr voksen essurs.

14 Sk Å,nsnnnnrNrNc MÅsØy FoLKEBIBLIoTEK Sksbehndler: Arkivsksnr.: Tone-Hilde Fye Arkiv: C60 Sksnr.: Utvlg Møtedto Oppvekstkomiteen Innstilling: Oppvekstkomiteen tr årsmeldingen fr Måsøy folkebibliotek 2015 til orientering. Dokumenter: l..ä.rsmelding Måsøy folkebibliotek 2015 Innledning: 2015 vr det nyåpnede bibliotekets første driftsår. Fr20I2 hr det vært minimumsdrift i forhold til bibliotektilbud, og det hr mnglet lokler for publikum. Sksutredning: Fr jnur 2015 hr biblioteket vært et nytt tilbud for hele befolkningen i Måsøy. Flotte og lyse, sentrlt beliggende lokler gjør også t biblioteket fremstr som innbydende på mnge måter. Som det fremgår v årsmeldingen hr det værthøy ktivitet i biblioteketi2}ll. Folkebiblioteket ivretr også funksjonen som skolebibliotek og hr mye smrbeid med skolerv lærere smt brnehgen. Biblioteket er i det hele mye brukt v brn og unge i kommunen. Det vises også på utlnstll. Det hr også vært et smrbeid med kultur- og museumsleder om flere nye nngement. For biblioteksjefens side hr det hele tiden vært et uttlt mål t biblioteket skl være en ren for ktiv dilog og formidling.,4.rsmeldingen forteller om det. Og tbiblioteket er et levende bidrg til kunnskp og opplevelser i kommunen. Fr er bemnningen ved biblioteket redusert med 0,5 stilling som et resultt v budsjettkutt i sektoren. Det gjenstår å se om det er mulig opprettholde og utvikle biblioteket til tross for det. Lyd/bilderommet som er plssert i biblioteket blir oftere og oftere brukt tilmøter med ndre ktører. ( Smrbeidsprtnere/ kommuner/ fulkesmnn, spesilisthelsetjeneste osv). Dette sprer oss for dyrebr tid og kostnder knyttet til t lterntivet er å reise. Driften v dette er ilke biblioteknsttes nsvr, men de bistår likevel med prktisk veiledning og service ved bruk. At biblioteket i Måsøy bemerker seg positivt med kretivitet og høy ktivitet er også lgt merke til utenfor kommunens grenser. Kommunen ble tildelt <Bibliotekprisen i Finnmrk 20t5>. Vedlegg: Årsmelding Måsøy folkebibliotek Hvøysund Ann Jorunn Stock Fung. rådmnn Sektorleder oppvekst Side 5 v 14

15 \:ll i : E#EI Ëffi Dok <l (16/502"1) ARSSEnETNI G 2015 ^ M SøY FOLKEOI6LIOTEX I ir 2ßL\ L Itly - lô Iir:tr]Jr i ilrtl rìr!i;l rlt. r,tj* 5f*ñi l-æ:.:. Må øy folhebiblioteh -Íor qlle- {ijà,;:r i:.1.þ Âr beretn ng 2Ol5

16 Ânsrvrrloll, n Åsøy FoLKEBtBLtoTEK 2015 Formelle rmmebetingelser: Bibliotekets overordnede mål ligger i Lov om folkebibliotek, 9t wlålsetting som sier: o <Folkebibliotekene skl h til oppgve å fremme opplysning, utdnning og nnen kulturell virksomhet gjennom ktiv formidling og ved å stille bøker og ndre medier grtis til dísposisjon for lle som bor i lndet fst eller midlertidig,. Folkebibliotekene skl være en uvhengig møteplss og rene for offentlig smtle og debtt o Det enkelte bibliotek skl i sine tilbud til brn og voksne legge vekt på kvlitet, llsidighet og ktulitet. o Virksomheten skl være utdrettet, og tilbudene gjøres kjent> Folkebiblioteket er ledd i et nsjonolt biblioteksystem 1. Øroruoul Dríftsutgifter Regnskp 2014 Budsjett 2015 Lønn m.m. Bø kerlm ed /tidsskrifter Andre utg fter: (husleie,lisensvt,strøm,kom m.linje,driftsmidler,servicevt ler LL VIRKSOMHET Tilvekst BØker/medi/ebøker 2185 Besøk 4864 Utlån 6L29 o refe ester 300 Tllet viser spørsmål og ndre henvendelser fr brukerne i meldingsåret Mdter, seminrer, konfernser: LedermØter Bibliotekledermøter Smrbeidsmøter Prosjekt bibliotekutvikl ing Lokle Regionle Lokle Regionlt

17 (Alle reiser og opphold utenfor Måsøy kommune er betlt v Finnmrk fylkesbibllotekl Biblioteket tílbyr: o Utlån v: b6ker, lydb6ker,ebøker, tidsskrifter, språkkurs, dvd-er, dtspíll. Fjernlån : tilgng til lt som finnes i norske bibl otek o Nsjonl lånekort; Nsjonlt lånekort kn brukes i lle norske bibliotek r lnternett-tilgng: trådløs nettverk, pc-er med internett og tekstbehndling, kopimskin, skriver og sknner MØteplss/en plss å være: bibliotekets lokler er tilgjengelig for lle o Utstillinger: Det settes fokus på temer som også får frem deler v smlingen i forbindelse med utstillinger, I tillegg stilles det ut rbeider fr kulturskolen og fr privte ktører. Arrngement: Vi lger opplegg i egen regi eller i smrbeid med ndre Flerkulturelle tjenester: Språk Cfé + språkdepoter o Avlskrok: Biblioteket hr en koselig lesekrok hvor tidsskrifter og viser er plssert, r Møterom/studierom: Biblioteket hr eget rom som kn benyttes til møtevirksomhet og til leksegj ring etter skoletid Aktivítet/ rr nte ment : Offisiell åpning v biblioteket- ls.jnur: innbudte fr fylkesbiblioteket, lokle politikere og brukere generelt Offislell åpnlng v lyd/bilde rommet smmen med Eni- 26.mrs, Oppstrt med utlån v ebøker/digitle bøker Dilogkonfernse for politikerne på hotellet (ledergrupp i oppvekstsektoren Verdens Bokdgr Ordfører Gudleif og Liv Jensen, som begge hr gitt ut bøker vr på biblioteket og fortlte om prosessen ved å utgi bøker. De leste også dikt og historier fr bøkene sine, Vi hdde invitert T.klsse med lærere, som fikk st lle spørsmål blnt nnet om hvordn mn strter å skrive. Vi seruerte selvsgt kffe, sft og kker til lle besøkende denne dgen Konserter/forestillinger: S mrbe id med ku lturkonsule nte n Sibeth synger Hofl Klovnen Knut(fmilie forestilling)/trekkspillkonsert. Populære rrngement ob mnge besøkende på spesielt <Sibeth synger Hoffl og <Klovnen Knut> Kunst, billed og litterturutstillinger: Diverse utstillinger lget v elever ved Hvøysund skole. Diverse litterturutstillinger i forbindelse med merkedger Yrkesutplssering: To elver i ungdomstrinnet i ei uke Opersjon Dgsverk: To elever i ungdomstrinnet Opplegg med dlstriktskolene: Forftteromtler, littertur og oppgveløsing

18 SeniorSurf: Opplæring i bruk v internett som sklføre til t særlig eldre skl kunne mestre ny digitl teknologi(smrbeid med Wiggo Kuivlinen) Diverse leseopplegg med skolen hele året Leser søker bok (lndsomfttende): lvlåsøy folkebibliotek hr inngått Smrbeidsvtle med LSB. Prosjektet går ut på å få Leseombud som leser høyt for institusjonsbeboere og til ndre som ikke selv er i stnd til å lese v ulike årsker. Biblioteket hr inngått vtle med et Leseombud. Prosjekt Flnnmrksbibliotekene: Utgngspunktet er kompetnse- og utvikling for kommunle folkebibliotek og bseres på mulighetene, behovene og utfordringene som ligger i tiden f remover. Oppstrt: 01,01,2015. Prosjektsl utt : 3L.L2,2017. Overntting på biblioteket med elever og lærere på mellomtrinnet : lesing, spill, film, lek og nystekt pizz til kvelds og nttmt, Vi fikk også god ntt sng v Kormkur på git og utover ntt så dukk plutselig et spøkelse opp. Tre elever fr distriktet vr også med på overnttíng. Leseprosjektet ble vslutt med julegrøt i desember på skolen" Aksjon TXT (lndsomfttende): Leseopplegg i smrbeid med lærer i ungdomsskolen I forblndelse med kongeprets besøk I Hvlysund ble biblioteket benyttet som presseren for journlistene. Journlistene vr veldig fornøyd med loklet og med rsk internett-forbindelse. Biblloteksjefen vr en del v plnleggingskomiteen i forbindelse med kongeprets besøk. Det hele ble vrundet ijuni med besøk om bord på Kongeskipet ved ki i Vdsø, smmen med en flott gjeng nstte og politikere fr MåsØy kommune. Vlgdebtt: I smrbeid med Amedi ble det rrngert Vlgdebtt i forbindelse med kommune og fulkesvlget 11.ugust. Br oppmøte. lørdgsåpent bibliotek nnen hver uke fr 0l.oktober ob ut året: Vribelt med besøk. Dette må nok cinnrbeides r v brukerne over tid, slik t det blir en god vne med t biblioteket er åpent på lprdger. Språk Cfé: En gng i måneden fr jnur til sommerfer en. Dette vr et opplegg for fremmedspråklige som ønsket å lære seg å snkke norsk. Språk Cféen ble strtet opp mens detvren person som jobbet med <Bolyst inord> prosjektet. Prosjektet ble vsluttet iløpet v høsten? Språk Cféen er ikke videreført etter t <Bolyst i nord> prosjektet ble vsluttet. Skoleklssene hr vært på biblioteket nesten ukentlig hele skoleåret. L. og 2.klsse hr htt onsdger som fste b bliotêkdger, en gng i måneden. Brnehgen hr brukt biblioteket med jevne mellomrom. Fr høsten 2015 fikk også brnehgen fste bibliotekdger med nnen hver mndg. Strikkekfe: I september ble det oppstrt v strikkekfe på biblioteket i privt regi. Flere dmer møtes for å strikke, prte og h det sosilt utenom rbeidstid. I september begynte Ronj Skvholm i rbeidsprksis på biblioteket, vi NAV ut året. Bibl oteket fikk forlenget rbeidsprksistiden frem til ut juni Ronj er veldig flink og hr

19 nesten vært uunnværlig her på biblioteket, og spesielt etter t Torill gikk v med pensjon 18,desember. ls.desember hdde vi en liten vslutning på biblioteket for Torill med kffe, kke og gveoverrekkelse( privt opplegg). Kommentr til årsberetn ng for 2015: Av ulike årsker ble ikke Smørbeidsovtlen med skolen ferdigrevidert imeldingsåret(vtlen skltil politisk behndling i løpet v l.hlvår-j.6). Utlån og besøk Utlånet og besøket for meldingsåret er ikke så veldig h6yt om mn smmenligner med tidligere toppår hvor tllene hr vært opp mot utlån, og opp mot 10-L1000 besøkende på det h6yeste besøkstllet. De lve tllene vi hr for meldingsåret hr nok flere ulike årsker: Biblioteket hr ligget nede over lengre tid, og jeg tenker t 20L5 er pä en måte et innkjørings år på lle områder, både for brukerne og for oss som jobber her. Biblioteket hr også reduserte åpningstider i forhold til tidligere år, d vi fktisk vr tre og fire personer som virket i biblioteket. Det vr d tre dger med åpningstid fr i uk(mndg, onsdg og torsdg). Jeg tror også t bedre mrkedsføring v biblioteket vil være et vikt g tiltk. Det som er veldig positivt er t utlånet for brn og ungdom i meldingsåret er forholdsvis høyt smmenlignet med ndre bibliotek i Finnmrk. Generelt Bibliotekets ssistent/fgrbeider gikk v med pensjon ls.desember etter mnge års virke. Det vil helt klrt få fplger for bibliotekets utdrettete virksomhet og åpningstid. Stillingen vil stå vknt i lle fll ut 2015 på grunn v kommuneøkonomien, men vi hr vært heldige og htt Ronj Skvholm i rbeidsprksis fr I.september. Biblioteket hr fått innvilget rbeidsprksismidler ut juni 2016, Litt om bíbliotekrbeid for 2016: o Smlingsutvikling: innkjøp, tilvekst, språkdepot/språksmling, kssering, ebøker. Få gode rutiner på fjernlån o Gjennomgng v hyllemerking r Utviklingsrbeid i bibliotekloklet/ bruksendringer. Äpningstider o Prosjektrbeid: utviklíng v bibliotek i Finnmrk o Diverse lokle rrngement. opprettefce-bookside Hvøysund,

20 Sk 13/16 NAVNEENDRING''FOREBYGGENDE ENHET'' Sksbehndler: Arkivsksnr.: Tone-Hilde Fye t6ls07 Arkiv: 031 &20 Sksnr.: 13lt6 Utvlg Oppvekstkomiteen Møtedto Innstilling: Oppvekstkomiteen gir sin tilslutning ti t betegnelsen på Forebyggende enhet endres til Enhet for brn og unge. Dokumenter: l.vedtk i personl og rbeidsmiljøutvlget Innledning: Sk 2lI0 Omorgnisering v rådhuset Måsøy kommune vr i 2008 med i et prosjekt i regi v Utdnningsdirektortet ( <Fr ord til hndling>) Dette hndlet i stor grd om å få fgtjenestene til å jobbe smmen i et forpliktende rbeid for å gi brn og unge et bedre tilbud. Konkretisert ved å bruke den såklte Kvellometoden ved screening v brn i førskole og skolestrt-lder. Dette ble begynnelsen til utvikling v det som i dg heter Forebyggende enhet. Sksutredning: I dette prosjektet vr erfringene positive. Målet vr å dehnere en god plttform for tvenfglig smhndling i tjenestetilbudet for brn og unge. Det foregikk på den tiden mnge omorgniseringer i kommuner innenfor feltet brn/ unge/ fmilier fordi tjenestene vr for oppsplittet/sektorisert. Noe som kunne være til hinder for effektiv innsts og hjelp. I2009 søkte Måsøy kommune fflkesmnnen om skjønnsmidler til et nytt prosjekt: Smordning v tjenestetilbud brn og ungdom>. De ble innvilget midler. Så strtet rbeidet med å smordne tjenester. Dette flt smmen med en periode hvor kommunen som helhet gjennomførte store endringer i orgnissjonen. I2010 ble helsestsjon (helsesøster, jordmor, lege), brneverntjeneste, ppt- tjeneste, miljøterpeut, tilbud innenfor psykisk helse (<18 år), klubbledelse smordnet i en enhet og loklisert i rådhuset. Enheten fikk nvnet Forebyggende enhet. (I ettertid (2014) er også kulturkonsulent knyttet til enheten.) Dette ble vedttt i 2010 i en sk som omfttet omorgnisering v hele rådhuset og nye betegnelse på sektorene. Det er stort fokus på tidlig innsts, helsefremming ogforebyggende rbeid blnt brn og unge. Ansvret for forebygging kn i liten grd sies å tilhøre <Forebyggende enhet> særskilt og lene. Når det gjelder stillingene den omftter driver de i stor grd rbeid rettet mot brn/ fmilier der det llerede er mistnke om skjevutvikling eller situsjoner som krever tiltk (brnevern og ppt). Helsesøster og jordmor bruker mye v sin tid til lovpålgte kontroller, vksiner osv. Det er likevel ingen tvil om t fokuset og oppgvene smtidig er v forebyggende rt, men det blir feil å plssere nsvret for forebygging til denne grupp lene. Ansvr for folkehels og forebygging v uønskede hendelser ligger etter loven på lle kommunle sektorer. Det ller meste v detforebyggende rbeidet foregår i hjem, skole, brnehge og teknisk sektor. 90 Yo v folkehelse bygges i nærmiljøet, i fmilien, i Side 6 v 14

21 Sk 13/16 fritidsktiviteter, i skole, i bmehge. Gode, trivelige og sunne miljøer - både fusisk og sosilt - hr stor folkehelsegevinst. Vi ønsker å h fokus på det friske - for det er først d vi kn forsterke det. Gode grunnskolepoeng er t. eks. en viktig fktor å h fokus på nr en skl <sikre> god folkehelse i en befolkning. Det betyr t vi må g øre lt vi kn for t lærere, elever og foreldre er i stnd til å skpe en så god skolehverdg som mulig for bsolutt lle. Knskje begynner dette rbeidet llerede i bmehgen. Kommunens oppgve er å forsterke de positive sidene i oppvekstmiljøet- i lle ledd - for lle. Det blir derfor snevert å betegne enheten som Forebyggende enhet. Det er smtidig egnet til å frt ndre sektorer nsvret for folkehelse og forebygging. Betegnelsen kn fremme t det stilles urimelige krv til enheten - folk oppftter t det er (bre) her forbyggende rbeid skl skje. Det er helt konkret feil. Men betegnelsen hr sterk symbolbetydning. Begrepet <Forebyggende enhet> hr også i fleres ører en dårlig klng - det ssosieres til t noe er helt spesielt er feil. Det hr en snert v sykelig fokus i seg. I en kommune hvor vi forsøker å tenke helsefremmende oppleves dette derfor feil. I hele sektoren hr vi fokus på tverrfglig rbeid i et helsefremmende fokus. Det hndler om noe mer enn äforebygge spesielle uønskede hendelser (som røyking, rus, overvekt m.v.). Det hndler om àforsterke/fremme de ønskede hendelsene. Forskning og erfring viser t dette fokuset gir den største helsegevinsten i befolkningen. Temet er drøftet i ledergrupp i hvor det vr full enighet om t et nvneskifte er riktig - og vlget flt på <Enhet for brn og unge). Dette er en betegnelse som ofte brukes i kommuner om enheter som tilbyr tjenester til bm/ unge og deres fmilier og vurderes til å være mer treffende - og knskje også mer tiltlende. Det tenkes ingen form for omorgnisering, det er viktig t disse fgtjenestene utgjør en fgenhet og fortsetter rbeidet med å utvikle tvenfglighet. D vi hr få fgstillinger er det også særs viktig også for rbeidsmilj ø t lle kn definere seg inn i et fellesskp. Ettssiefens/rådmnnens vurdering logså personl- og økonomiske konsekvenserj: En nbefler t den enheten som i dg betegnes som <Forebyggende enhed for fremtiden betegnes som <Enhet for brn og unge). Vedlegg: Hvøysund, den Ann Jorunn Stock fung. rådmnn î*{o* Tone-Hilde Fye Sektorleder oppvekst Side 7 v 14

22 Sk RAMMETIMETALL I GRUNNSKOLEN 2016 I2OI7 Sksbehndler: Arkivsksnr.: Tone-Hilde Fye r6l5t0 Arkiv: 814 Sksnr.: t4lr6 Utvlg Oppvekstkomiteen Møtedto Innstilling: Oppvekstkomiteen vedtr å tildele grunnskolene i Måsøy rmmetimer som beskrevet. Administrsj onen disponerer de tildelte ressursene. Dokumenter: 1. Fg- og timefordeling i Måsøy kommune lnnledning: Rmmetimetllet fremkommer på bkgrunn v gjeldene fg- og timefordelingspln. Sksutredn ng: ElevtlU rekruttering: Fr skoleåret vil kommunen høyst snnsynlig h 2 grunnskoler: Hvøysund og Gunnrnes. Dette oppsettet inkluderer derfor kun disse skolene. Måsøy skole skl behndles i egen sk. Etter den informsjon vi til dgs dto hr vil det totle elevtllet i kommunen være 104 elever fordelt slik: Skole Gunnrnes Hvøysund 1. årstrinn 9 2. årstrinn 7 3. årstrinn årstrinn t6 5. årstrinn årstrinn 1 t2 7. årstrinn årstrinn årstrinn årstr 0 I2 Totlt 6 98 Størrelsene på brnekullene i kommunen vrierer gnske mye. Kommende skoleår er det 9 skolestrtere ved Hvøysund skole. På Gunnrnes er det nå flere små brn mellom 1 og 3 år I kombinsjon med lvt ntll skolestrtere og som et element i å justere kommunens driftsbudsjett nedover blir 2. og 3. klsse og 8. og 9.klsse ved Hvøysund skole smmenslått i en del timer fr høsten v. Dette er en krevende oppgve fordi brn hr så ulike Side 8 v 14

23 Sk kompetnsemål og modenhetsnivå på forskjellige klssetrinn. De kn jo heller ikke følge denne smmenslåingen oppover i trinnene. Tilpsset undervisning/ spesilundervisning : Måsøy kommune hr et svært høyt ntll bm som hr motttt spesilundervisning etter vedtk jfr. Opplæringslovens $ Opplæringsloven sier t ALLE brn hr rett til indivuellt tilpsset undervisning (uten t de nødvendigvis skl henvises til utredning og dignostisering) Oppl. Loven $1-3 Tilpøss opplæríng og tidleg ínnsuts: <Opplæring skl tilpssst evnene ogføresetndene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekndidten. På l.-4.årstrinn sknl kommunen sørge for t den tilpss opplæring i norsk eller smisk og mtemtikk mellom nn inneber særlig høg lærrtettleik, og er særleg rett mot elevr med svk dugleik i lesing og slcriving> Det betyr t skolene skl innrette sin virksomhet slik t en tilpsser undervisningstilbudet til den enkelte elev - uten å gjøre dem <spesielle> eller brukere v spesilundervisning når det ikke er grunnlg for det. Alle hr en rett til å få tilpsset undervisningene til sine evner innefor normlklssen. I Måsøy kn det se ut til t det hr oppstått en kultur som rskt definerer elevers behov for tilpsning som behov for spesilundervisning. En hr definert behov for spesilundervisning (med tilhørende henvisning, utredning og evt. dignostisering) når elevene hr strevd med læring - i stedet for å tilpsse i klsserommet slik loven beskriver. Kommunen ønsker å utvikle grunnskolen i Måsøy slik t lovens intensjon etterleves: t elevene lltid får undervisning tilpsset sitt nivå og behov i normlklssen - smtidig som de som hr rett og krv på spesilundervisning også får det. I dette rbeidet er smrbeid med PPT svært sentrlt. Ressursene betegnet som <styrkingstimer> er timer som settes inn til elever som trenger noe ekstr uten å h rett til spesilundervisning. Utviklingsrbeid i grunnskolene: Det foregår et rbeid for større utviklingsrbeid i grunnskolen - som omftter lle skolene. Kommunen deltr i de to store nsjonle stsingene <Vurdering for Læring> og <Ungdomstrinn i utviklinp som inkluderer lle skolene i et felles pln- og utviklingsrbeid. Vi hr klt det lokle utviklingsrbeidet <Regn med oss i Måsøp (RiM) fordi vi hr spesielt fokus på regning som grunnleggende ferdighet. Begge stsingene retter seg mot å utvikle en felles læringskultur i skolen med større læringslyst og læringsutb te for lle elever. Stsingene er initiert og styrt v Utdnningsdirektortet med stort trykk på utvikling v skolekulturen i hele lndet. Kommunen som skoleeier hr en ktiv rolle og nsvr i dette. Det foregår også en prosess med tnke på å legge noe mer v de fglige og dministrtive oppgvene fr distriktskolen til Hvøysund skole. Undervisningsoppgvene er spesielt utfordrende på Gunnrnes skole - med stor spredning på elevgruppen og hovedtyngde v elever med nnet førstespråk enn norsk. Det viser seg også svært krevende å rekruttere nye lærere med godkjent fgbkgrunn. Side 9 v 14

24 Sk Oversikt over skolenes rmmetimer og ressurser skoleåret : Gunnrnes og Hvøysund skoler: Gjøremål Gunnrnes Timer/uke Stillingsprosent Undervisningstimer ,61 Styrkinsstimer 7 35,91 Kontktlærer 0,75 3,85 Administrsion 17,5 Administrsjon tillgt 715 Hvøvsund skole Reserve 4,63 Totlsum 200,00 H nd skole: Gjøremål Hvøysund Timer/uke Undervisningstimer 167,25 Delingstimer / styrkingstimer 53 Spesilundervisning 26 Kontktlærer 8,25 Annet (temleder, elevråd, ATV m.m.) Stillingsprosent 55,66 Subtotl 1403,68 Administrsjon 130,00 Utdnningsforbundet 14,00 Merkntil 50,00 SR-tiltk 33,50 Skolens reserve 27,82 Skolessistenter ,04 Totlsum 1804,96 Side l0 v 14

25 Sk Ettssjefens/rådmnnens vurdering (også persont- og økonomiske konsekvenser): Det vurderes til t vi kn opprettholde et forsvrlig og godt undervisningstilbud til våre elever 2016 I Hvøysund, den I 6 Ann Jorunn Stock fung. rådmnn C*d@ Tone-Hilde Fye Sektorleder oppvekst Side ll v 14

26 Sk 15/16 MÅSØY SKOLE Sksbehndler: Arkivsksnr.: Tone-Hilde Fye 16lr53 Arkiv: A20 &02 Sksnr.: t5lt6 Utvlg Oppvekstkomiteen Møtedto Innstilling: Oppvekstkomiteen nbefler t Måsøy skole legges ned med virkning fr Elever i skolepliktig lder bostt på Måsøy vil fr innlemmes i Hvøysund skolekrets. Dokumenter: 1. Sk om nedleggelselngøy og Måsøy skole 13/ Bekymring for situsjonen ved øyskolene - Utdnningsforbundet 3. Avtle med foreldre skoleåret2}lsl Refert ftmøte med foreldre Budsjettreduksjon 2016 oppvekst - og kultur sk Innledning: Det er Opplæringslov og forskriftene til denne som er styrende for skoledriften i Norge. Dette innebærer t det settes en rekke krv til hv skolen/undervisningen skl inneholde for t eleven skl få det de hr rett på. Det gjelder så vel innhold, som omfng og miljø som hr betydning for elevenes læringsutbytte. $2-1; <Brn og unge hr rett og plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentlig grunnskoleopplæring i smsvr med denne lov og tilhøyrnde forslvifter.... > Den beskriver videre også kommunens nsvr i forhold til orgnisering v skoletilbudet. Kommunen kn gi forskrift om hvilken skole de ulike områdene i kommunen hører til. En slik forskrift finnes ikke i Måsøy kommune. Det betyr t kommunen står noe friere i orgniseringen. $ 8-1 sier t eleven <.. hr rett til å gå på den skolen som ligg nærst eller ved den skolen i nærmiljøet i nørmiljøet som dei solcnr til,> Dette gir utgngspunkt for det såklte nærskoleprinsippet. Dette må betrktes som en individuell rettighet eleven hr. Det er liten tvil om t Måsøy skole i dg er <nærskolen> for bm som bor på Måsøy. Det hr i hele denne prosessen som strtet høsten 2015 vært dilog og møter med de ktuelle berørtelforeldre. De er hørt gjennom flere møteí, mil og telefonkontkt. Oppvekstkomite og formnnskpet hr i sken om budsjettreduksjon nbeflt forslget om nedleggelse v Måsøy skole. Sksutredning: Vurdering v drift ved Måsøy skole hr tidligere også vært utredet. ( Som en del v sk 13/ 306) Situsjonen er vesentlig endret siden den gng. Side 12 v 14

27 Sk 15/16 Det hr vært krevende å opprettholde et forsvrlig skoletilbud på Måsøy skole de siste skoleårene. Fr hr de 3 elevene som tilhører Måsøy hovedskelig htt sin undervisning og fulgt sine respektive klsser på Hvøysund skole - henholdsvis og l0.klsse. De hr gätt3 dger på Hvøysund skole og2 dger på Måsøy skole med oppfølging v egen lærer. 2 v elevene hr nnet språk enn norsk som førstespråk - noe som også setter særlige krv til kompetnse hos lærere. Måsøy skole vil fr høsten 2016 bestå v I elev i skolepliktig lder fordi en elev går ut v skolen og en nnen vil fortsette på Hvøysund skole. Elevens om d er ktuell for Måsøy skole vil gå i 10. trinn. Det vurderes som særdeles vnskelig å etblere et forsvrlig skoletilbud på Måsøy skole fr kommende skoleår. Det er ikke elevgrunnlg for videre skoledrift îr2017. Det bor i dg en 3 år gmmel gutt på Måsøy - ellers bor det ingen ndre brn der p.t. Det er 3 hovedperspektiv som utgjør bkgrunnen for t en nå foreslår Måsøy skole nedlgt: nsettelseskrv. Rekruttering. 1. Krv til fgtig kompetnse hos lærere - Det er i dg innført kompetnsekrv til lærere for å f fst nsettelse. De må inneh 30 studiepoeng i fgene norsk, engelsk og mtemtikk for å undervise klsse, fgene, 60 studiepoeng for å undervise på ungdomsskoletrinnet. Det vil si t vi måtte rekruttere lærer med 60 studiepoeng i lle disse fgene på Måsøy - den gjenværende eleven vil være i 10. klsse. Dette vet vi er urelistisk. Vi lyste ut i 2 omgnger høsten 2015, men fikk ikke søkere med pedgogisk utdnning i det hele ttt. (Det smme ser vi nå når det gjelder søkere til lærerstillinger ved Gunnrnes skole og Hvøysund for skoleåret ) Det er mngel på søkere til ledige stillinger. Læreres fglige og pedgogiske kompetnse er det viktigste grunnlget og en forutsetning for et forsvrlig skoletilbud. Utdnningsforbundet hr skrevet en bekymring i forbindelse med videreføring v Måsøy skole som nettopp understreker viktigheten v kompetnse for t elever skl kunne få det skoletilbud de hr krv på. 2. Elevens mulighet for optiml progresjon - fglig og sosilt. Forsvrlig skoletilbud. Når elevene nærrner seg 10. klsse er det viktig t de hr lle muligheter til å utnytte sine evner og h mksiml progresjon. Lærer situsjon hr vært ustbil på Måsøy de to siste ålrene. D vi krtl elevenes fglige prestsjoner høsten 2015 ble det vdekket t de trenger den beste lærerstben vi kn mkte å gi dem. To elever hr nnet førstespråk enn norsk - dette gir også ekstr utfordringer til undervisningen. Disse elevene skl rustes for àmøte krv på videregående skole - både fglig og sosilt. Kompetnsemålene i skolen gjelder for lle elever i norsk grunnskole - flere v dem er umulig å nå uten å være i en klsse med flere. Det kn derfor reises tvil om det i det hele kn være forsvrlig å drifte skoler der elever så å si er lene på sitt trinn. Spesielt gjelder dette ungdomsskole elever. Eldre elever trenger ävære síìmen med likesinnede ungdommer for å utvikle seg og f bekreftelse på seg selv. 3. Kommunens økonomiske situsjon. Økonomi hdde vært et perspektiv det ville vøre vnskelig å fremme lene. Nødvendig kompetnse og hensynet til et forsvrlig undervisningstilbud veier tskillig tyngre. Det er likevel et fktum t drift v distrikts skoler koster svært mye pr elev. Når det så heller ikke resulterer i forsvrlig kvlitet til elevene er det vnskelig å forsvre bruken. Måsøy kommune er i en situsjon der en må reduserer driftsutgifter. Nedleggelse v skolen representerer en betydelig reduksj on med fuil virknin g fr I tillegg til besprelse på direkte utgifter til lønn v personell (lærere, renhold og vktmester), drift og vedlikehold v bygning vil det også kunne bety inntekter ved evt. Slg v skolebygning og lærerbolig. Side 13 v 14

28 Sk 15/16 Noen utgifter vil komme til i skoleret I smrbeid med de ktuelle foreldre tilbyr kommunen noen kompenserende tiltk i overgngsåret for å lette situsjonen. Det hndler om bolig, innlosjering ved wærlfrvær v foreldre. Kommunen vil også fä en utgift knyttet til båttrnsporten (brnebillett) gjennom skoleåret de dgene det pendles. Ved t eleven fortsetter som elev ved Hvøysund skole fr høsten 2016 vii en gi elevene det beste fglige og pedgogiske tilbudet kommunen kn gi, forsvrligheten vil være ivrettt og kommunen får reduserte driftsutgifter i årene fremover. En skole representerer vitlitet og livskrft i et nærsmfunn. Det er også vnskelig å rekruttere nye tilflyttere i <produktiv> lder til områder hvor det ikke er brnehge eller skoletilbud. Ä. vurdere nedleggelse v en skole er derfor en betydelig sk i et loklsmfunn. Den berørte fmilien opplever det som krevende og lite ønskelig. De hr likevel delttt konstruktivt i prosessen. Det hr vært flere møter hvor kommunen forsøker ä g øre overgngen så br som mulig. For kommunen er likevel undervisningstilbudet til eleven det viktigste. Det er i dg ingen fst nstte lærere ved Måsøy skole. I møte med foreldrene på Måsøy I kom en i fellesskp frem til et prktisk forslg som kn l seg gjennomføre uten for drmtiske forndringer for fmilien. Elevens mor er nstt i kommunens om renholder og hr fått tilbud om stilling i tilsvrende prosent i nnen enhet i kommunen. Dette er hun interessert i. Skolevegen blir vi båt. For en elev i 10. klsse vurderes strekningen Måsøy - Hvøysund som kseptbel for pendling. Det er sjelden denne rut må innstille. Likevel er det sånn t den ktuelle eleven opplever den som krevende. Kommunen tilbyr bolig i Hvøysund slik t eleven ikke trenger å pendle hver dg. Kommunen hr htt dilog med fulkeskommunen i forbindelse med skoleskyss og bedt om 2 endringer i nåværende rute for å få til et opplegg også foreldrene er fomøyd med. Fylkeskommunen er nsvrlig for skoleskyss Ettssiefens/rådmnnens vurderilg (også personl- og økonomiske konsekvenserj: Ut fr en helhetlig vurdering med vekt på t skoletilbudet til lle elever skl være forsvrlig foreslås t den ene eleven som blir igjen på Måsøy integreres ved Hvøysund skole fr høsten Måsøy skole foreslås nedlgt med en forventet årlig besprelse på c. 1.3 mill i helårseffekt. I2016 forventes en innspring på c ,-. I tillegg vil evt også følge reduksjon v 40Yo stilling som vktmester og slg v bygglbolig. Vedlegg: 1. Bekymringsmelding fr Utdnningsforbundet Hvøysund Ann Jorunn Stock fung. rådmnn Side 14 v 14

29 Utdø n n i n gsforbu n d et M å søy v/ styret Nordregte Høvøysund Arkivkode: FÀEf p_ok d:'r600203ô (i6/.rs3ro) Ëfm!fiffi lf.'o "'run"'o" v'o MÄSØY \{otttí, 6/zlL Joumlnr.; Grdering: Sksheh. Måsøy Kommune Kommunestyret 9690 Hvøysund Hvøysund L5/2-16 Bekymring for situsionen ved Øyskolene. Skolestrukturdebtter hndler nesten uten unntk om skolenedleggelser, og diskusjoner om skolenedleggelser hr nesten lltid utgngspunkt i økonomi og krv om nedskjæringer. Styret i Utdnningsforbundet Måsøy mener t det er hensynet til elevene og elevenes læring som må stå i sentrum for enhver skoledebtt og vi vil derfor komme med noen tnker i forhold til de vedtk kommunens politikere hr nsvr for å ftte i nærmeste frmtid. Styret i Utdnningsforbundet Måsøy ser med bekymring på lærersitusjonen på Måsøy og Rolvspy, og elevtllet spesielt ved Måsøy skole. I dg mngler MåsØy skole en lærer, og fr høsten mngler Rolvsøy to lærere. Ved Måsøy skole er det pr. i dg nstt en ufglært to dger i uken, mens tre dger i uken skoler elevene ved Hvøysund skole. Elevene på Måsøy skole hr sine kontktlærere på Hvøysund skole. Styret ser t det kn bli vnskelig å få kvlifiserte søkere til øyskolene, og spesielt nå etter t de nye kompetnsekrvene er innført. Styret i Utdnningsforbundet Måsøy vil ikke gå med på å sette inn ufglærte på øyskolene. lverste fllvil kommunen iettertid komme til å få søksmål for ufullstendig opplæring. Vil politikerne t sjnsen på det? Opplæringsloven setter krv om likeverdig rett t l utdnning. Dette betyr bl. t ethvert brn i Norge skl h tilgng på grunnopplæring, og det er kommunenes nsvr t denne mälsetting blir virkelighet for lle brn. Hvordn grunnskoleopplæring skl orgniseres i den enkelte kommune, hr de lokle politikerne nsvr for å bestemme. Styret i Utdnningsforbundet Måsøy håper t kommunens politikere vil vurdere nøye følgende punkter før vedtk fttes: 1. Fglige vurderinger Hvor stort skl og bør et skolemiljø være for t elevene skl få et best mulig utbytte v opplæring? Dette finnes det ingen entydige svr på. Vi mener t et større miljø gir bedre muligheter for læring hos elevene. Det gir også muligheter for fgfordypning hos lærerne, større mulighet for etblering v spesilrom og nødvendig utstyr, og slik få lgt forholdene bedre til rette for t rmmevilkår rundt undervisning er best mulig.

30 2. Pedgogiske vurderinger Hr vi belegg for å kunne si t pedgogíske vurderinger tilsier t visse skolestørrelser er mer Ønskelig enn ndre? også dette er noe usikkert, for både meget store og meget små skoler gir selvfølgelig begrensninger i forhold til hvílke pedgogiske opptegg, underuisningsmetoder og rbeidsmåter det er mulig å gjennomfpre. Et personre med flere lærere - og flere urike lærere - vil kunne frmbringe gode vrisjoner i skorens rbeid og oppregg. på de små skolene ligger forholdene godt tit rette ro, "n tett oppfølging v den enkelte elev. Disse elevene får en lngt bedre tilpss opplæring og bedre tilrettelegging i forhold til egne interesser og forutsetninger enn elever ved større skoler. Opplæringslovens krv om tilpss opplæring for den enkette elev er derfor knskje lettere å gjennomføre på små skoler. Andre pedgogiske vurderinger ut fr Kunnskpsløftet sier t smrbeid en viktig fktor. I tillegg skl mn lære urike rbeídsmåter iskoren; grupperbeid, dirog, frmregg, prosjektrbeid m'm' Med to elever som det vil være på Måsøy neste skoreår.r. o" vnskelig å oppfylle mål i Kunnskpsløftet på disse områder. 3. Sosile vurderinger Kunnskpsløftet hr som mårsetting å utvikre here ereven; fgrig, sosirt, personrig og emosjonelt' Det må et visst ntll elever til for å kunne vr ere smrbe dsformer i en skole, legge til rette for ulike sosile smmenhenger, trene konfliktløsning og utvikle sosile ferdígheter. Styret i Utdnningsforbundet Måsøy ser her t Mås6y skole med to elever, ikke oppfyller flere v målene i Kunnskpsløftet. 4. Økonomi De økonomiske vurderingene er de mn bør se pä til slutt i en debtt om skolestruktur Konklusjon: styret i utdnningsforbundet Måsøy kn ikke ut fr de fgrige, pedgogiske og sosire rgumenter som ví hr lgt til grunn, se t Måsøy skole med to elever kn oppfylle flere v målene og krvene i Kunnskpsløftet og Opplæringslov. styret i utdnningsforbundet Måsøy vil følge loklpolitikernes debtt om kommunens skorestruktur ffjl:hise og håper t dere vil komme frm til løsninger som er tir det beste for både etevene og Styret i Utdnningsforbundet Måsøy v/leder llone Kristinsen