HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O. Egentnestring, somspíll og trivsel. Steigen kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O. Egentnestring, somspíll og trivsel. Steigen kommune"

Transkript

1 HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O Egentnestring, somspíll og trivsel + Steigen kommune 1

2 Innhold Plngrunnlget... Hvorfor skl vi h en pln? Nsjonle føringer og verdigrunnlg... Våre utfordringer Tjenesteutvikling frm mot 2020 Ansvr for egen helse - egenmestring... Sterkere brukerrolle Frivillig innsts og deltkelse Trivsel, ktivitet og dgtilbud Brn, unge og fmilier Nye tnker - hverdgsrehbiliteri ng... Allmennleget enester... Tilbud tildemente Psykisk helse og rus... Bolig og frmtidige botilbud Tjenester i hjemmet Helse og omsorg i institusjon Org nissjonsutfordri nger... Rettsikkerhet, rettferdighet og god forvltning... Smspill og tverrfglig perspektiv... Flerku ltu relt helhetsperspektiv... Kompetnseutvikling.. Rekruttering og personlpol t kk... Elektronisk kommuniksjon og informsjon Smhndling og regionlt smrbeid Avslutning, LI L2 13 L4 15 L6 L L

3 Plngrunnlget Denne plnen er en kommunedelpln som omftter helse- og omsorgstjenesten mot Plnen beskriver utfordringer, mål og tiltk på et strtegisk eller overordnet nivå' Det betyr t plnen dnner grunnlg for lle deltjenestene og skl sikre helhetlige og smordnede tjenester som omftter forebyggende tiltk, utredning, behndling, pleie og omsorg, kuttberedskp, hbilitering, rehbilitering og oppfølging på tvers v sektorene. At plnen er strtegisk betyr t den ikke omhndler detljer i deltjenestenes utfordringer. De enkelte tjenestene må legge plnens overordnede beskrivelser til grunn for egne hndlingsplner underveis i plnperioden. Hvorfor skl vi h en Pln? Kommunestyret vedtok i sk 49/13 t Steigen kommune skulle sette i gng en prosess for å få lget en ny helse og omsorgspln. De siste årene hr det vært en krftig utvikling innenfor de kommunle tjenesteområdene helse og omsorg. Dette innebærer en sterk vekst i ntll tjenestemottkere, også i yngre ldersgrupper' I nsjonle utredninger er det pekt på t frmtidig økning i ntll brukere, redusert tilgng til rbeidskrft og en dobbel demogrfisk utfordring vil utfordre helse- og omsorgstjenestene. Smhndlingsreformen hr gitt oss ny helse- og omsorgslov, ny folkehelselov og ny nsjonl helse- og omsorgspln. Kommunene står overfor en velferdsreform og en forvltningsreform. Forvltningsreform medfører t oppgver overføres fr stten og helseforetkene til kommunene. Alt dette glør tkommunene, også steigen, hr behov for en ny strtegisk kommunedelpln for tjenesteom rådet. I en prosjektbeskrivelse om behovet for endringer i helse- og omsorgstjenesten i Steigen klt "Fornye - forbedre - forenkle" fr skriver lederen for helse- og omsorgstjenestene t et viktig element i denne prosessen vil være å utrbeide en egen helse- og omsorgspln. Denne prosjektbeskrivelsen sier også noe om hvilke utfordringer som dnner et grunnlg for plnrbeidet: <Steigen kommune hr et høyt tjenestenivå med sine helse- og omsorgstienester. Dette innebærer ot kommunen bruker mye ressurser til denne sektoren. Et slikt ressursnivö er ikke bærekroftig for fromtid. Helse - og omsorg må endre sitt driftsnivå og driftsform. Vi hr behov for å skoffe oss oversikt over hvor ví er og bestemme oss for hvor vi vil hen' Budsjettbehndlingen ov årsbudsjett for 2074 oktuliserte våre utfordringer ytterligere. Somtidig som vi skol inn i en prosess med å tenke longsiktig og få til en endring etter t en ny helse - og omsorgspln er vedtott, ble sektoren pûtogt en rekke innspringer for 2074' Dette vil kreve v oss ot vi både skoltenke på kort og lng sikt smtidig' Steigen kommune hr gjennom mdnge år vært et fyrtårn i helse - og omsorgssmmenheng. Bygging ov Steigentunet ( åpnet i 2001 ), prehospitle plsser, lindrende enhet og fødestue er btnt tilbudene som vor fremtredende i nosjonl helse - og omsorgssommenheng. lmidlertid er det etter mye nybrottsrbeid tett å bti titt hengende igjen og hvite på sine lurbær. Steigen står nå foron en prosess med et behov for å titpsse tjenestebehov i forhold tíl dogens stndord og kom m u ne n s økon om iske ro m m e r' )) Steigen kommune hr som overordnet mål å bistå innbyggere og brukere på en fglig og profesjonell måte hvor innbyggerne grnteres rett innsts eller rett tjeneste til rett tid og i rett omfng' Våre 3

4 tjenester skl ytes i henhold til de myndighetskrv som til enhver tid er gitt i form v lover, forskrifter og retningslinjer. I tillegg skl tjenestene t hensyn til våre særegne trdisjoner og til den kultur som definerer Steigensmfunnet. For å oppnå dette er vi vhengig v t tjenestene er bærekrftige og t vi bygger tjenestene på en slik måte t tilgjengelige ressurser brukes slik t vi får mest mulig kvlitet ut v hver krone. Dette betyr t v prioriterer folkehelserbeid, forebygging og rehbilitering' Kommunen hr llerede en strtegisk pln for folkehelserbeidet. Denne er et grunnleggende premiss for helse- og omsorgsplnen. Plnprosessen Vårvinteren 2014 vlgte kommunen etter utlysing v konkurrnse blnt leverndører v rådgivning innen helse- og omsorgsområdet å smrbeide med RO (Ressurssenter fro omstilling i kommunene). Plnrbeidet med ekstern rådgiver strtet med et intervjuprogrm hvor RO møtte rundt 20 ledere, nstte, tillitsvlgte og brukere for å få et bilde v tjenestene slik de er, eller oppleves å være nå. Kommunen rrngerte innledende personlmøter åpen for lle og hdde også møte med innbyggere/brukere gjennom folkemøte. Det ble stt smmen 4 rbeidsgrupper (videre i plnen referert til som "plngrupper") med forskjellige tem. Temene ble bestemt i smråd med nstte ut fr hv det vr viktig å utrede grundig. Smmensetningen v plngruppene ble bestemt ut fr personlig interesse for temet og ut fr mulighet og engsjement til å jobbe intensivt i c. en og en hlv måned. Alle fire gruppene refererte fr sine møter og refertene/sluttrpport ligger med som vedlegg til plndokumentet. De enkelte sluttrpporter for rbeidsgruppene kn dnne grunnlg for videre detljert pln for de enkelte virksomhetene. Disse dokumenter gir også mer deltljerik ideer til videreutvikling enn det en strtegisk pln kn t inn iselve plndokumentet. Arbeidsgruppene med deres bestilling vr som følger: Hverdgsrehbilitering Hvordn kn det å innrette tjenestene etter prinsippet om hverdgsrehbilitering hjelpe oss til å utvikle kvliteten og til å bruke ressursene så godt som mulig? o Hv er ndre kommuners erfringer? Hvilke tiltk kn gjøres på lng og på kort sikt for t tjenestene skl preges v prinsippet om hverdgsreh bilitering? Sksbehndling Iforvltning) o Hvordn kn Steigen profesjonlisere tjenestetildelingen slik t det oppnås et skille mellom det å tildele tjenester og det å utøve tjenestene? r Hvordn hr ndre kommuner på størrelse med Steigen gjort det? o Hvilke tiltk kn gjøres på kort og på lng sikt for å profesjonlisere tildelings- og vedtksmyndigheten? Sykehiemmets fremtidige funksion og derv hiemmetienestenes o Hv skl være sykehjemmets funksjon i Steigen i årene frmover, behndling, vlstning, bofunksjoner osv. o Hvordn vil sykehjemmets funksjon påvirke krvene til hjemmetjenestene o Hvordn hr kommuner med en hjemmetjeneste-orientert tjenesteprofil beskrevet sin tjenestetrpp? 4

5 Folkehelse, brn og unge r Hvordn skl steigen i frmtid klre å h fokus på folkehelse i lt mn gjør' lle plner og lle strtegiske tiltk? o Hvordn kn helsetjenesten rbeide for å få til en god tidlig innsts og forebyggende rbeid for brn og unge. o Hvordn skl Steigen møte de utfordringene som folkehelsesttus i 2014 viser t mn hr i forhold til brn og unge? o Hvilke tiltk kn iverksettes på kort og på lng sikt for å møte utfordringene? Nsionle føringer og verdigrunnlg Smhndlingsreformen som ble innledet gjennom St.meld.nr. 25 ( ) beskrives som en retningsreform som i stor grd vil endre måten vi tenker på når det gjelder t folk i Norge i større grd må t nsvr for egen helse. Fokus flyttes fr behndling v oppstått skde til forebygging og mestring. Alle oppfordres til å være med å t felles nsvr for t loklsmfunnene fremmer trivsel, ktivitet og sunne livsvner; folkehelsefokus. Når denne plnen skrives, rulles ennå denne reformen videre ut. Det stilles etter hvert krv til kommunene om å h tilbud for øyeblikkelig hjelp, også innenfor rusbehndling og psykitri. Fr L.L21L2gjelder nytt lovverk, både i form v helt nye lover og i form v revisjon v særlover innenfor feltet. De viktigste lovene som omhndler kommunenes tjenester er tredelt. Helse- og omsorgstjenesteloven beskriver kommunenes plikt til å h visse tjenester. Psient- og brukerrettighetsloven beskriver befolkningens rettigheter t l tjenester og til korrekt behndling. Helsepersonelloven stiller krv til nstte som jobber i tjenestene. Ny folkehelselov gir kommunene et generelt nsvr for å legge til rette for en helhetlig tenkning om helse i befolkningen. Folkehelserbeid tr utgngspunkt i fktorer som påvirker helsen, i stedet for sykdom og helseproblemer. Fktorer som påvirker helsen spenner fr oppvekst- og levekårsforhold vi miljøfktorer til individuell helsetferd. At folkehelserbeid utøves gjennom påvirkning v fktorer som hr betydning for helsen, innebærer t rbeidet er innrettet på å redusere og forebygge fktorer som påvirker befolkningens helse negtivt og å øke og fremme de fktorene som virker positivt. Sentrle rpporter og meldinger beskriver utfordringer kommunene vil stå overfor innen helse og omsorgstjenestene som følge v demogrfisk og epidemiologisk utvikling. Det er fokus på vekst i ntll eldre, Økning i kroniske lidelser, psykiske og sosile problemer blnt brn og unge og stsning på tiltk for en bedret folkehelse. Lowerk: Noen v særlovene som gjelder for kommunenes helse- og omsorgstjenester er llerede nevnt. Her følger en liste over de viktigste lovene og forskriftene som mn må t hensyn til i rbeidet med plnlegging og gjennomføringv helse- ob omsorgstjenester. For en fullstendig oversikt, se o Lov om kommunle helse- og omsorgstjenester m.m o Lov om folkehelserbeid o Lov om psient- og brukerrettigheter o Lov om helsepersonell o Lov om etblering og gjennomføring v psykisk helsevern 5

6 o Forvltningsloven o Lov om sosile tjenester i NAV o Lov om helsemessig or sosil beredskp o Lov om plnlegging og byggesksbehndling (plndelen) Mest sentrle forskrifter: o Forskrift om hbilitering og rehbilitering, individuell pln og koordintor o Forskrift om en verdig eldreomsorg o Forskrift om fstlegeordningen i kommunene o Forskrift om sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie o Forskrift om psientjournl o Forskrift om internkontroll i sosil- og omsorgstjenestene o Forskrift om kvlitet i pleie- og omsorgstjenestene o Forskriftomlegemiddelhåndtering Nsionl helse- og omsorgspln 2OII - zùts I nsjonl helse- og omsorgspln (Meld.St.16 ( ) legger sentrle myndigheter den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene og folkehelserbeidet. Lik tilgng til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uvhengig v personlig Økonomi og bosted skl fortstt være den viktigste målsettingen i den norske velferdsmodellen. Viktige punkter i den nsjonle plnen er: U o Den kommunle helse- og omsorgstjenesten skl utvikles videre slik t den gir brukerne gode mulígheter for økt livskvlitet og mestring slik t den i større grd kn oppfylle mbisjonene om forebygging og tidlig innsts. Kommunene skl sørge for helhetlig tenking med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig dignose, behndling, rehbilitering, slik t helhetlige psientforløp i størst mulig grd kn ivrets innenfor Beste Effektive OmsorgsNivå (BEON) Våre utfordringer Her gjengir vi noen tbeller og figurer som synliggjør eller illustrerer noen v de utfordringene Steigen kommune står overfor. Som tidligere nevnt, hndler disse utfordringene om befolkningsutvikling eller demogrfi og ikke minst, om nttt eller beregnet behov for tjenester og personell til å utføre disse tjenestene. Utfordringene hndler også om å bryte med trdisjoner og om å innse t vi i frmtid må tenke nnerledes dersom tjenesteutøvelsen skl være bærekrftig. Vi vet t vi ikke kommer til å kunne bruke mer ressurser på disse tjenestene, heller er det slik t vi må klre oss med færre ressurser. Dette vil utfordre vnt tnkegng hos innbyggere i Steigen, vi kn ikke forvente t vi i de kommende årene kn få kommunle tjenester i smme omfng som vi hr vært vnt til. lnnbyggerne må rett og slett regne med å t større nsvr for egen helse og også større nsvr for å stille opp for hverndre. Vi tror t innbyggerne i Steigen, som lle ndre steder, ønsker å klre seg selv. Vår utfordring blir mer å lære opp til å mestre og å legge til rette for nettopp det. Tbell l- viser t Steigen snnsynligvis vil h omtrent like mnge innbyggere om 20 år som i dg. Det vil imidlertid være færre i yrkesktiv lder og tilsvrende flere eldre og gmle. 6

7 Tbell 1: Befolkningsfrmskriving for ulike ldersgrupper smt totlbefolkningen i Steigen kommune (tll vist for 5-års pe rioder over intervllet ) 0-19 år âr âr år 90 år eller eldre Totlt ontdll innbyggere 20L3 20L r L L L t r r st2 25t Kilde: Befolkningsfrmskriving (SSB 2013, lterntiv MMMM) Figur 1 viser det smme frmstilt i tbell 1 gjennom et nskuelig kurvedigrm' Figur 1: Befolkningsfrmskriving for ulike ldersgrupper smt totlbefolkningen i Steigen kommune (tll v st for 5-årsperioder over inlerv-llqt 2O]]-2O4O! $Q1 -Totl ot3 20! s I tbell 2 hr vi frmstilt forholdet mellom ntllet i yrkesktiv lder og lderspensjonister (eldre over 67 åtrl. Dette klles v sttistikerne for ldersbæreevnen' Tbellens ndre linje frmstiller fmilieomsorgskoeffisienten. Det viser forholdet mellom de ldersgrupper som i dg stort sett bærer nsvret i fmilier for de eldste som trenger hjelp og tilrettelegging i hverdgen og de eldste eldre som ventes å trenge denne omsorgen mest. Det vil si t det er en frmstilling som viser forholdet mellom ntllet åringer i forhold til ntllet eldre over 85 år. Begge viser tydelige utfordringer. Særlig gjelder det for den viktige fmilieomsorgen som vil h en svært drmtisk nedgng i forventet potensile. Tbell 2: Aldersbæreevne og fmilieomsorgskoeffisient (FK) i Steieen kommune (tllvist for 5- rsp erioder over intervllet ) Aldersbæreevne FK L ,24 7,I2 3,O7 6,64 2,60 7,56 2,34 6,50 2,r3 4,62 2,76 3,38 2,r4 2,97 7

8 I figur 2 og figur 3 vises det smme i form v kurvedigrmmer. Figur 2: Aldersbæreevne. Antll personer i yrkesktiv lder (16-66 år) per ntll eldre (67 år og over) ,5 3,24 3,07 3 2,5 2,6 2,34 2,I3 2,L6 2,L4 2 r,5 t 0r5 0 20L3 20L Figur 3: Antll personer i ldersgruppen år per person i ldersgruppen 85 år og over (Fmili ,00 7i56 7,!2 7,O0 6,64 6,50 6,00 5,00 4,O0 3,00 3,38 2,97 2,OO 1,00 0,00 20L I tbell 3 viser vi hv som er beregnet utgiftsbehov i Steigen smmenlignet med ndre kommuner de nærmeste årene. Vi hr smmenliknet Steigen med Nustdl kommune og med kommunegruppe 5, som er en smling v kommuner som likner på Steigen i størrelse og økonomisk hndlefrihet. Nustdl er en v disse kommunene som her er vlgt, fordi denne kommunen hr en mrknt nnen profil på tjenestene sine enn det Steigen hr. 8

9 Tllene stmmer fr "grønt hefte" som er sttens beregningsgrunnlg for overføringer til kommunene. Egentlig kn mn si t overføringene skjer iforhold til innbyggertll, men stten justerer disse innbyggertllene slik t "justert innbygger" er mer smmenlignbr enn "innbygger" Dette fordi justert innbygger tr opp i seg t kommunene i Norge hr til dels store forskjeller i beregnet utgiftsbehov i forhold til geogrfi, demogrfi, dødelighet osv. Tbell 3: Beregnet utgiftsbehov for pleie- og omsorgstjenester m.m. Smmenligning med Nustdl kommune og kostrgruppe 5 (K5). Dødelighet lnnbyggere Beregn PU>16år utgiftsbehov Steigen Nustdl K5 lnnbyggere âr L,49 T,L2 L,36 Kilde: Grønt hefte 2014 lnnbyggere år t,4l!,2l 1,,48 lnnbyggere >89år 2,O4 L,4L L,69 Reisevst nd innd i kommunen 4,65 1,70 2,73 r,32 o,70 1-,02 O,45 2,tt r,70 Tbell 4 viser t Steigen er en "institusjonskommune>. Det vil si t vi i Steigen bruker reltivt store ressurser på sykehjem i forhold til hv vi bruker på hjemmetjeneste. Det smme er tilfelle for vår kommunegruppe. I lndet som helhet bruker kommunene idg mer på hjemmetjenestene og kommuner som Nustdl bruker vesentlig mer på hjemmetjenestene enn på sykehjemsdrift. Tbell 4: Prioritering mellom pleie- og omsorgstjenester. Netto driftsutgifter per justert innbygger til pleie og omsorg fordelt på tre omsorgsområder: ktivitetstilbud, hjemmetjenester og institusjon. Kroner og prosent Aktivitetstilbud Hjemmetjenester lnstitusjonsdrift PLO 1,,40 L,25 T,3T Kr Prosent Kr Prosent Kr Prosent Steigen ,2% ,3% Nustdl 186 \,3yo 8 5r_L 59,5% ,9% K ,6yo ,8% ,6% Lndet uten Oslo 5,2yo Kilde: KOSTRA konserntll for pleie- og omsorg på nivå 2 (SSB, 2013) 49,9% 45,O% Folkehelseinstituttets folkehelseprofil viser t Steigen hr store levekårsutfordringer. Steigen hr en større ndel lvutdnnede i ldersgruppen år enn fylket og lndet for øvrig, enn lngt større ndel sosilhjelpsmottkere enn fylket og lndet for øvrig smt en større ndel uføretrygdede i lderen L8-44 är enn ñ7lket og lndet for øvrig. Tll fr folkehelseinstituttet viser i tillegg t Steigen i perioden 20O6-20LO hdde en lngt større ndel brn som bodde i husholdninger med lv inntekt enn fylket og lndet for øvrig. Dette gir store ettervirkninger for de påfølgende år. Vi ser ltså t det er frmfor lt <personer i lderen d mn hr små brn> og dermed også brn som rmmes v dårlige levekår i Steigen. NAV Steigen oppgir t det er mellom brn som er berørt v dårlig økonomi som er registrert der. Det gjelder brn i fmilier med gjeldsproblemer og økonomisk forvltning hos NAV. I tillegg kommer enkelte unge voksne som ikke er i rbeid eller utdnning. 9

10 Brnevernet hr gjennom flere år htt mnge utfordringer og kommunen ligger høyt i forhold til ntll omsorgsovertkelser. Lnge vstnder og mye ressurser til oppfølging v disse brn krever en betydelig del v brnevernets kpsitet. Steigen kommune bruker i dg betydelige ressurser til brnevern. Det vil være viktig både for de det gjelder og for kommunes ressursbruk t forebygging og tidlig intervensjon er sentrle prinsipper som det jobbes etter. Ti enesteuwikling frm mot 2O2O Denne delen v plnen omhndler strtegisk oversikt i forhold til deltjenester og deres orgnisering og deres idegrunnlg. Beskrivelsene er generelle, det forutsettes t årsplner, budsjett, tiltksplner eller hndlingsplner detljerer utviklingsplnene for hver enhet. Alle tjenester kn ikke nevnes her. Men lle tjenester skl i sine tiltks- eller hndlingsplner likevel bygge på de generelle beskrivelsene som plnen beskriver. 1_0

11 Vi trimmer g[,ìclmrtshcle'r,rg gir./i'ishhet eì1 sj llse Ansvr for egen helse - egenmestring Mennesker hr en iboende drift til selvoppholdelse og til å gjøre det beste ut v vnskelige situsjoner. Helse- og omsorgstjenester bør støtte opp under dette. Det vil si t innstsen må være treffsikker i forhold til det den enkelte hr behov for v støtte og hjelp til i sin situsjon. Hver enkelt må vurderes individuelt og tjenestene bør først og fremst være hjelp til å trene og vedlikeholde den evnen hver enkelt hr til å mestre sin hverdg. Først når lt nnet er prøvd skl tjenestene gå inn med behndling og pleie. Hvordn er det i d 20r4) Hvordn vil vi h det Vi hr en tendens til "å t over" for folk når de få r tjenester. Beboere blir " i nstitusjo n lise rt". Det vil si t pleiere og ndre nstte heller gjpr ting for psienter, beboere og ndre brukere enn å støtte dem i å BlØre ting selv. Steigen kommune mngler kompetnse, metode og rutiner i forhold til deler v sksbehndlingen; smt krtlegging og evluering. I stedet for å registrere hv folk ikke klrer på egen hånd, vil vi registrere hv folk klrer selv, eventuelt med opplæring og støtte. Vi skl i utgngspunktet tenke t vi gir tjenester for t folk skl klre seg selv. Vi bygger på brukernes evne til mestring og tenker t mestringsfølelsen i seg selv fører til mer mestring. Hjemmehjelperne bør 1â opplæring slik t de kn få brukerne til å delt med det de mestrer. Hvordn skl vi komme dit vi vil Endre fokus i befolkning, hos brukere v tjenestene og hos nstte. Brukerfokus skl gå fr å være pssive mottkere v hjelp til å bli ktive deltkere i eget liv og hverdg. Gi informsjon og opplysning om hv målet med endret omsorgstilbud er. Vi ønsker å styrke befolkningens egenomsorg med å legge til rette for t lle skl klre seg bedre. Dette gjelder for lle ldersgrupper; fr brnehgebrn til sykehjemspsienter. Eksempler på dette kn være: o o Utvikle helsefremmende brnehger og skoler Helsestsjon for eldre Utvikle helsestsjon for ungdom - knytte lege til tilbudet Mer bruk v korttidsplsser og vlstning Høy terskel for tildeling v lngtidsplss ved sykehjem Mer bruk v velferdsteknologi Opprette Frisklivssentrl LT

12 Sterkere brukerrolle Etter t den tidligere psientrettighetsloven i smbnd med smhndlingsreformen også skl gjelde for de som mottr helse- og omsorgstjenester i kommunene, hr vi fått en sterkere brukerrolle med fokus på brukernes egne ønsker og vilje. Om rett til medvirkning heter det: I "Psient og bruker hr rett til å medvirke ved gjennomføring v helse- og omsorgstjenester" Og videre: "Tjenestetilbudet skl så lngt som mulig utformes ismrbeid med psient og bruker' Det skl legges stor vekt på hv psienten og brukeren mener ved utforming v tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven." Hvordn er det i dg (201) Dgens tjenester styrer etterspørselen og brukerne innretter seg etter dette. Brukerne blir dermed pssivisert når de ikke er med på å utforme tjenestene. Det hr ikke vært gjennomført bukerundersøkelser og tjenestene mngler gode evlueringsmetoder og rutiner. Pårørenderbeid utgjpr en ressurs som ikke er godt nok koordinert og utnyttet Hvordn vil vi h det Aktive brukere som er med på å utvikle tjenestetilbudet, både på individ- og systemn vå Brukere som hr kunnskp om sin selv- og medbestemmelsesrett. Kompetente og lydhøre medrbeidere som hr kunnskp om ktive brukerroller. En helse- og omsorgstjeneste som nvender brukernes kunnskp til å bedre kvliteten på tje nesteytinge n. Godt org nisert og koordinert på rørende-rbeid Større fokus på tilbud til minoriteter. Hvordn sklvi komme dit vivil Benytte seg v brukermøteplsser slik som brukerpneler, dilogmøler og refernsegruppemøter. Bistå i å etblere bruker/pârørendegrupper som kn jobbe smmen for felles mål og gå i likeverdig dilog med fgfolk. Vurdere brukerrepresentsjon ved opprettelse v råd, rbeidsgrupper og ndre rådgivningsorgn. Gjen nomføre brukerundersøkelser Prioritere kompet nseheving v personell i brukermedvirkning Bedre kompetnse på kulturforståelse Lge gode rutiner for evluering v brukermedvirkning T i bruk metoder som involverer brukeren selv og hns/hennes nettverk f. eks. Fmiliemøte 12

13 Frivillig innsts og deltkelse I Stortingsmelding om <Morgendgens omsorg)) (2OL2-2013) er det beskrevet t mn trenger en bevisst stsning på orgnisering v de frivillige og t dette må sees som en frmtidig oppgve for Helseog omsorgstjenestene: " Deltkelse ifrivillig rbeid skier imidlertid ikke v seg selv, men må frmelskes, dyrkes oq v e d I i ke h o I d e s gie n n om syste m oti s k re k r utte r i n g, org n ise ri n g, koordi ne ri ng, op pl æ ri n g, m otivsi on og veiledning. Dersom de kommunole tienestene setter v egnet fogpersonell eller smorbeider med ideelle orgonisosioner om dette, viser erforing t en slik investering gir en betydelig frivillig innsots. Forskning viser t norske kommuner ser et stott behov for frivillig innsots som et supplement til å utvikle kvlitotivt gode omsorgstjenester, men hor mngelfull kompetnse i å etoblere, utvikle og følge opp et somrbeid med frivittige orgonissioner og enkeltpersoner'" Hvordn er det i dg (2014 Det er bre en liten del v helse- og omsorgstjenesten som hr et regelmessig sm rbeid med frivilligsentr len' Hjemmesykepleien hr et vellykket smrbeid med frivi I ligse ntr le n om besøksve nn/støtte kontkt. Koordintor for Frivilligsentrlen hr erfrt t det gir kt vitet, glede og mening til så vel frivillige som brukere. Som situsjonen er i dg hr imidlertid Frivilligsentrlen ikke mnge frivillige nok' Rekruttering v frivillige er derfor et kritisk spørsmå1. Hvordn vilvi h det Helse- og omsorgssektoren hr et fst og fo rm I ise rt s m rbe id med Frivil ligse ntr len. Helse og omsorg stimulerer til t lg og foreninger kn delt som et ktiv supplement til omsorgstjenesten utvikle nettverks- og nærmiljørbeid som metode for å fremme frivillig innsts i omsorgstjenestene og skpe gode og fellesskpsorienterte lok lsmfunn. Hvordn skl vi komme dit vivil lnnrette fste møter mellom Frivilligsentrlen og helse/omsorg hvor mn utveksler informsion om hverndres virksomheter, smordner ktiviteter og identifiserer mulige smrbeidsområder. Bistå med å finne frivillige rbeidere blnt brukere v helse- og omsorgstjenesten. Det å e frivillig innsts kn gi mestring og mening og styrke brukerens sosile nettverk. Øke kompetnsen iå drive rekruttering, mobilisering, koordinering, opplæring, motivering, oppfølging og veiledning v frivillige Bruke renene for frivillighet i omsorgssektoren: o ldeelle virksomheter på helse- og omsorgsfeltet o De frivillige orgnissionene Frivilligsentrlen 13

14 Trivsel, ktivitet og dgtilbud Kultur, måltider, ktivitet og trivsel er helt sentrle og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. I Omsorgspln 2015 er ktiv omsorg en v regjeringens fem strtegier for å møte frmtids omsorgsutfordringer. En rekke undersøkelser tyder på t det er på det sosile og kulturelle området og iforhold til hverdgsliv, mt og måltider, opplevelser og fellesskp, t dgens kommunle omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Spesielt gjelder dette beboere i sykehjem, ldershjem og omsorgsboliger og ndre som hr stort behov for bistnd. En frmtidsrettet og god omsorgstjeneste må legge større vekt på ktivisering både sosilt og fysisk, gjennom mer tverrfglige tilbud og Økt oppmerksomhet på brukeres sosile, eksistensielle og kulturelle behov. Hvordn er det i dg (2014) Steigen kommune bruker lite ressurser på ktivitetstilbud. Tilbudet på rbeidsstu er primært et produksjons/håndverkstilbud. Arbeidstut er åpent bre 4 dger i uk og er primært et tilbud til de som bor på Steigentunet. Tilbudet < lnn på Tunet> er et tilbud i smrbeid med lndbruksnæring og Frivillighetssentrlen. Frivillighetssentrlen h r en del ktivitetstilbud rettet mot eldre og frivillige orgnissjoner hr ktivitetstilbud rettet mot brn/unge og eldre Brnehgen i Leinesfjord er v og til på Steigentunet Hvordn vilvi h det Utvikle tilbudet på rbeidsstu - flere målgrupper; psykisk helse; demens Gi et ktivitetstilbud til hjemmeboende, inkl. beboere på Toppen Skpe ktivitetstilbud på tvers v lder, kjønn og etnísitet. Øke fokus på ernæring Fortsette tilbudet knyttet til <lnn på Tunetr Hvordn sklvi komme dit vi vil Knyttet tettere og brede kontkt med frivillighetssentrlen Styrke kompetnsen for de som driver ktivitetstilbud Se på mulighet for et bedre orgnisert trnsporttilbud Smrbeide med ktuelle fggrupper (demens, hjemmetjeneste, psykisk helse ) Styrke smrbeid med Eldrerådet og Rådet for likestilling v funksjonshemmede o Søke prosjektmidler på ktivitetstilbud Smrbeid i forhold til folkehelserbeid Se på muligheter til ä omgjøre støttekontkt-tilbudet ( L:1 ) mer til gruppetilbud L4

15 Brn, unge og fmilier Kommunens tilbud tilfmilier, brn og unge bidrr til å definere gode oppvekstkår. Blnt tilbudene finner vi skole, brnehge, fritidstilbud, kulturtilbud, brnevern, helsestsjon og tilbud om foreldreveiledning. Bre en liten del v dette er helsetjenester. Her er det spesielt viktig med tverrf glig ti I nærming. Sk I kom m u nen oppleves som å h gode helse- og omsorgstjenester, må ktørene smhndle godt også På et orgnistorisk nivå. Hvordn er det i dg (201) I beste mening tr vi gjerne over nsvret for brnets helse og velvære fr brnet og dets forestte. Vi setter fokus på hv brnet eller den unge sliter med, i stedet for hv hn/hun kn mestre. Dermed $6r vi brnet og fmilien vhengig v hjelp og støtte fr det offentlige, i stedet for å gi brnet og fmilien hjelp til selvhjelp. Fmiliesenteret er en god ressurs i forhold til tverrfglig smrbeid. Fmiliesenteret smlokliserer helsetjenesten til brn/unge og kn blnt nnet tilby PMTO/TIBlR. Jordmortjenesten bruker tilgjengelig k rtleggi ngs-verktøy. Hvordn vil vi h det Hjelp til selvhjelp som skper selvtillit og mestringsfølelse. Det vil si å h fokus på hv brnet og fmilien kn mestre, nsvrliggjøre foreldrene og brnet og gi dem hjelp til å finne og mobilisere egne ressurser. En tilnærming som bygger på ressurser og beskyttelsesfktorer og hvor brnets nettverk brukes. Foreldre og brn involveres tidlig i prosessen. Helsetjenesten er ktiv og synlig på de rener der brn og unge lever og virker, for eksempel hjem, skole og brnehge. Hvordn skl vi l<omme dit vi vil U Normlisere problemer slik t vi ikke sykeliggjør tferd eller tilstnd som knskje er innen rmmen for hv som er normlt. o Regelmessige møter med erfringsutveksling om hjelp til selvhjelp som tilnærmingsmetode o Forebygging gjennom å nsvrliggjøre foreldre tidlig, for eksempel i brnehgen og på helsestsjon gjen nom å ti lby fore ld revei led ni ng. styrke kompetnseheving i det forebyggende rbeidet med brn o8 unge. o ForeldrestØtte med f.eks. temkvelder/folkemøter; kurs om smliv, brneoppdrgelse, kosthold, ktivitet, fysisk og psykisk helse o Utvikle tverrfglig s m rbeid o Utvikle /styrke brukermedvirkningen ved bruk v Fmiliemøte som metode. Styrke videre rbeid med å sikre krtlegging og evlueringsrutiner i komplekse sker. o Utvikle og styrke koordintorrollen i forhold til nsvrsgrupper og lp. God ledelse/struktur og virksomme mndt blir viktig. o Bistå i å etblere møteplsser for foreldre o Hjelpetjenesten er mer synlig og rbeider mer forebyggende og grupperettet. 15

16 Nye tnker - hverdgsrehbilitering I stortingsmeldingen fr 2Ot3 om Morgendogens omsorg oppfordres det til en mer helhetlig tenkning rundt rehbilitering. "Rehbilitering er tidsvgrensede, plnlgte prosesser med klre mål og virkemidler, hvor flere klørcr smrbeider om å gi nødvendig bistnd til psientens og brukerens egen innsts for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltkelse sosilt og i smfunnet. Hverdgsrehbilitering ( HR ) er en type rehbilitering som kn drives i større omfng gjennom å involvere hjemmetjenestene i rbeidet. Som metode og fglig tilnærming tr hverdgsrehbilitering utgngspunkt i å vdekke hvilke muligheter brukeren selv hr til å bidr ktivt med å gjenopprette eller øke tidligere funksjonsnivå." Hvordn er det i dg (2014 Hverdgsrehbilitering er et nytt konsept fr årene etter smhndlingsreformen bl.. kjent som "Fredericimodellen". Mnge kommuner hr i løpet v de siste Pr årene utviklet modeller for hverdgsre h biliteri ng. Steigen hr foreløpig ikke en slik modell, men det er god motivsjon i orgnissjonen på å utvikle denne tjenesten. Hvordn vilvi h det Vi skl i tverrfglig tem krtlegge hv den enkelte bruker hr behov for v tilrettelegging og trening for t brukeren kn mestre sin hverdg best mulig selv' Det er viktig t det er brukerens ønsker som blir vrettt' Når dette er krtlgt, skl vijobbe intensivt for å nå mål som er stt, for så å trekke seg ut å l brukeren mestre hverdgen selv. For å få best mulig resultt, er det viktig t lle som jobber i et slikt tverrfglig tem får nledning til å oppnå god kompetnse innenfor dette feltet. Felles kursing både i HR og inviterende smtler for de involverte er viktig' Dette vil gi større enighet innd i temet om hvordn en skl jobbe hos den enkelte bruker for å oppnå best resultt. Hvordn skl vi komme dit vivil o Sørge for politisk og dministrtiv fornkring' o Spre kunnskp blnt befolkningen. o Søke prosjektmidler/få på plss økonomi for å komme i gng. (Her mener vi t det må frigjøres noe økonomiske ressurser for t plnleggingen og jobben med HR skl være mulig å få til i steigen. o Styrke kompetnse og bruke gode krtleggingsmetoder o Få stt smmen et tverrfglig tem ( fysioterpeut, sykepleier/hjelpepleier mm) o Tilegne oss kunnskper / erfringer fr ndre kommuner som hr jobbet med HR. o Omfordele llerede eksisterende ressurser. Pg. dårlig økonomi er det usnnsynlig t vifår tilført nye ressurser i form v stillinger. Derfor kn en se på muligheten om det lr seg gjgre og omfordele eksisterende stillinger til stillinger innenfor HR- rbeidet. o Jobbe frm ergoterpistilling, evt. i smrbeid med nbokommunene. Ergoterpi-ressursen er svært viktig ijobben med HR' o Bruk v velferdsteknologi o Viktig t legetjenesten er kjent med denne rbeidsmetode og kn henvise direkte til temet!6

17 Allmennlegetienester 'i { I nsjonl helse og omsorgspln sies det t fstlegeordningen i hovedsk fungerer br og t folk er fornøyd med den. Videre heter det: "Mnge kommuner opplever imidlertid t fstlegene ikke er tilstrekkelig integrert i det kommunle tjenestepprtet. Dette til tross for t fstlegene hr en sentrl rolle i å sikre helhetlige og koordinerte tjenester til psientene." og videre: "orgniserinben v llmennlegetjenesten i kommunene og kvliteten på tjenesten kn h betydning for omfnget v kutte innleggelser i sykehus. Hvis psienter med kroniske lidelser følges tett v en lege som kjenner psienten, kn legen oppdge symptomer på forverring tidlig nok til t innleggelse kn unngås." Hvordn er det i d Hvordn vilvi h det God tilgng på legetjenester på institusjon Stor turn-over v leger og stor bruk v vikrer Mnglende legedekning for å få godkjent KADplss Vnskelig å rekruttere leger, også vikrer Vnskelig å skffe gode boforhold for vikrer og tilflyttende leger Lvt nivå v ressurser til hjelpepersonell på legekontor Utfordringer knyttet til dt, bidrr til å hindre større grd v effektiv tet og lett tilgjengelighet for publikum Effektivisering v smrbeid mellom leger og p/o gjennom bruk v elektronisk meldingssystem Sikre kontinuitet v legerl stbil legedekning Fste møblerte boliger til turnusleger og vikrer Tilfredsstillende legedekning som sikrer godkjenning v KAD-plss Utvikle ttrkt ve rbeidsplss for leger, hvor de kn utvikle sin kompetnse under gode vilkår God smhndling med våre nbokommuner Konsise og tydelige vtler med fstleger StØrre fokus på Økonomisk inntjening Hvordn sklvi komme dit vi vil Skffe gode kommunle boliger til tilflyttende fstleger, turnusleger og vikrer, noen må være sentrlt plssert Utrbeide presise legevtler, se på hv ndre kommuner hr v vtler Videreutvikle de fglige utfordringer til legene Effektivisere og styrke kompetnse hos hjelpepersonell f.eks med sykepleierkompetnse Fokus på legers rbeidsvilkår bl. i forhold til vktbelstning Legge til rette for t leger kn spesilisere seg Jobbe videre med å få på plss tilbud iforhold til øyeblikkelig hjelp Gode elektroniske dtløsninger, mer effektiv drift og lettere tilgjengelighet for publikum t7

18 Tilbud til demente For å møte de frmtidige omsorgsutfordringene generelt og utfordringene innen demensomsorgen spesielt, vil nye løsninger, orgnissjonsformer og rbeidsmetoder i omsorgsekto ren være se ntr le stsi ngsom råd er. Må lsetti nge n i Demenspln 2015 <Den gode dgen> er t lle kommuner innen 2015 bør kunne tilby dgktivitetstilbud til personer med demens. Regjeringen hr som mål å lovfeste plikten for kommuner til å tilby dgktivitetstilbud for personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Hvordn er det i dg (2014 Hvordn vilvi h det Tilbud til demente er i hovedsk bsert på institusjonstilbud Dgtilbud til demente ( lnn på Tunet) bsert på sttlig tilskudd Mngler gode vlstningstilbud Steigen kommune hr eget demenstem og personell som kn krtlegge demensutvikling Hr tilbud om pårørendeskole Fleksible bo- og tjenestet lbud tilpsset demente Bruke velferdsteknologi for å lette hverdgens pr ktiske utford ringer Gode ktivitetstilbud tilpsset brukergruppen Skjermet tilbud til demente som hr behov for det Gode kunnskp om demens i lle ledd i orgnissjonen God støtte vlstni t l rørende Hvordn skl vi komme dit vi vil Utvikle dgti I bud for d emente/ e ld re ( rbeidsstu, i nstitusjon-dgti lbud, opprettholde/ utvikle de tilbud som er i dg <lnn På Tunet>) Styrke kompetnse iforhold til demens Styrke bruk v krtlegging - og dignostiseringsmetodikk Tilby pårørendeskole jevnlig og stt i system Tett og godt smrbeid med pårørende Tilby informsjon om demens til frivillige orgnissjoner - styrke kunnskp Utvikle skjermet tilbud i institusjon Flere yngre demente vil kreve et nnet tilbud enn eldre Smtlegrupper for pårørende 18

19 Psykisk helse og rus Helsedirektortet hr gitt ut veilederen "Smmen om mestring", et verktøy for kommuner og spesilisthelsetjenesten i loklt psykisk helserbeid og rusrbeid for voksne. Bkgrunnen er t psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer forekommer hos mennesker i lle ldergrupper og i lle deler v befolkningen. Loklt rus- og psykisk helserbeid skl i følge veilederen bidr til flere friske leveår for befolkningen og redusere negtive konsekvenser v rusmiddelbruk og psykiske helseproblemer for den enkelte, for tredjeprt og for smfunnet. Arbeidet skl bidr til å bedre levekårene for personer som hr et rusmiddel- eller psykisk helseproblem, forebygge og redusere problemutviklingen og fremme mestring v eget liv. Det kommunle rbeidet omftte r fo rebygging, k rtlegging og utred ning, beh nd I i ng, re h bi literi ng, oppfølging og skdered uksjo n. Hvordn er det i dg QO1- God tverrfglig smmensetning itemet med llsidig erf ring og videreutdnning. Smrbeid med spesilisthelsetjenesten både på system og individnivå. Lv grd v brukermedvirkning, selv om det er individuelle tilpsninger i tjenesteytingen. Mngler brukerundersøkelser. M ngler knyttet til sksbehnd ling Brukerpln mht. ruskrtlegging er i bruk. lnterkommunlt smhndling vh PHRINS Lite fokus på eldre, psykisk helse og rus Orgnistorisk skille mellom rus og psykisk helse Kommunen hr vedttt ruspln Hvordn vilvi h det H brukerfokus på mestring Fokus på forebygging v psykiske lidelser. Mere sømløst smrbeid med spes. helsetjenesten. Rsk og god hjelp til de som trenger det mest, vslutte tjenester når det ikke lenger er behov' God kunnskp og økt bevissthet om psykisk helse og psykiske lidelser i hele den kommunle orgnissjon. Godt tverrfglig smrbeid mellom rus og psykisk helse Tettere smrbeid mellom hjemmetjeneste og psykisk helse Hvordn sklvi komme dit vi vil Styrke brukermedvirkning og pårprende-rbeid. Fokus på å utvikle gode metoder for involvering og evluering. Gruppetilbud med vekt på kunnskp, hjelp til selvhjelp, og ktivitet. Eks. KID kurs. Bedre utnyttelse v ressurser/ kunnskp. Kn skje ved hjelp v utveksling v tjenester og kompetnseutveksling mellom de nærmeste kommunene og spesilisthelsetjenesten' God kunnskp og økt bevissthet om psykisk helse og psykiske lidelser i hele orgnissjonen. Tilgjengelige møteplsser med llsídige ktivitetstilbud' Styrke kunnskp på prosessorientert rbeid og relsjonskompetnse. Styrke kompetnse på psykisk helse og rus iforhold eldre 19

20 Bolig og frmtidige botilbud Helt siden 90-tllet hr myndighetene ønsket å "boliggjøre" tjenestene større grd - skille mellom det å bo og det ä mott helse- og omsorgstjenester. Mnge kommuner hr som følge v dette lgt om sine tjenester med reltivt mindre ressursbruk på sykehjem og ndre former for institusjoner hvor vedtk innebærer en "pkke" med tjenester inkludert.. Når kommuner bygger opp sin tjenestetrpp er det viktig t ikke sykehjemmet blir det eneste lterntivet når mennesker ikke lenger kn bo i eget botilv ud opprinnelig hjem v forskjellige årsker. Alterntiv til sykehjem eller institusjon er tilrettelgt bolig sentrlt, nært viktige funksjoner og tjenester som kommunens hjemmetjeneste, but kker, legekontor osv. Det er viktig for folks selvstendighet og integritet t de hr sin egen bolig, t de betler husleie og hr nvneskilt pä dør. Dette gjelder lle voksne. Steigen kommune hr få boenheter til utleie for vnskeligstilte. Det er mnge som hr problemer med å komme inn i det privte boligmrked; som rusvhengige, minoriteter og mennesker med store økonomiske utfordringer. Hvordn er det i d Omsorgsleilighetene på Steigentunet fungerer i stor grd som sykehjemsplsser. Spredt bebyggelse og mnge hus brukes som feriehus Stor ndel eldre bygningsmsse Lite tilgjengelige utleieboliger, spesielt sentrlt i kommunen Kommunl boligmsse som gir tilbud til en bl ndet brukergru ppe med forskjellig bist ndsbehov. 4) Hvordn vil vi h det Vi vil se på muligheten for t vi kn dreie på vår innretningen v omsorgstjenestene fr å være en institusjonskommune til å fl te ressurser og omorgnisere det vi hr i dg, mot hjemmetjenesten. Når innbyggerne ikke kn bo hjemme i sin bolig lenger, selv ikke med støtte og opplæring,, skl kommunen kunne tilby bolig sentrlt. Tilstrekkel ig boti lbud fo r v nskeligsti lte på boligmrkedet. Hvordn sklvi komme dit vi vil Av-institusjo n lisere omso rgsbo lige r/e ld re bo liger og knytte d isse tii hjemmetjenesten Bemnning etter behov i henhold til vedttte tjenester. Arbeidsgruppen hr vært inne i en diskusjon på forslg om å omgjgre lngtidsplsser på bogruppe 3 til korttid, og orgnisere denne under hjemmetjenesten. Fordel med dette er t det blir tettere smrbeid med personlet, mer helhetlige psientforløp, personlet er både ute og inne. Hvis hjemmetjenesten får et større nsvrsområde inne på STT, kn overflytting fr hjem til institusjon bli tryggere og bedre i og med t de kjenner beboerne fr hjemmene deres. Det kn også være en fordel for personlgrupp' Rullering og bruk v personl på tvers v bogruppe/hjemmetjenesten kn gi økt kvlitet på tjenesten vi gir og øke smrbeid på tvers. Viktig å skille mellom botilbud og medisinsk behndling. Bygge leiligheter nært Steigentunet, slik t personer som bor lngt fr sentrum kn få tett oppfølging v hjemmetjenesten etter behov. Revitlisering v < Boligsosi I hndlingspln > 20

Hva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak

Hva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak Tvng og mkt Omfng v tvng og mkt, og kommunl kompetnse Hv er tvng og mkt? Tiltk som tjenestemottkeren motsetter seg eller tiltk som er så inngripende t de unsett motstnd må regnes som ruk v tvng eller mkt.

Detaljer

FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosial- og helseavdelingen

FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosial- og helseavdelingen FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosil- og helsevdelingen Grimstd kommune Postboks 123 4891 Grimstd Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svr) Sk nr. 201 1/5968 / AST Dto 28.02.2012 OVERSENDELSE AV ENDELIG RAPPORT

Detaljer

V MASøYKOMMUNE. Utvalg : 12.05.20]-6 Tid: 10:00. snarestt og senest innen onsdag 11. mai til tlf 41 60 19 75. IUøTEINNKATLING

V MASøYKOMMUNE. Utvalg : 12.05.20]-6 Tid: 10:00. snarestt og senest innen onsdag 11. mai til tlf 41 60 19 75. IUøTEINNKATLING V MASøYKOMMUNE IUøTEINNKATLING Utvlg : Møtested: Møtedto: Omsorgskomiteen Møterom helse/oppvekst 12.05.20]-6 Tid: 10:00 Representntene innkll-es herved. Eventuelle forfll bes meldt snrestt og senest innen

Detaljer

Kommunal Planstrategi

Kommunal Planstrategi 'rrf Jorrrnnlm.: Kommunl Plnstrtegi 2012-2015 Måsøy kommune Vedtøtt øv kommunesqtret 06.09.2012 - sk 61/12. 1 2 Innledning. Gjeldende plnsttus i Måsøy kommune..' Innhold 2.1 Kommuneplnen...' 2.2 Kommuneplnens

Detaljer

Un o I. Unio kommunes krav 1. Hovedta riffoppgiøret 2At6. Tirsdag 12. april20l6 kl. 13

Un o I. Unio kommunes krav 1. Hovedta riffoppgiøret 2At6. Tirsdag 12. april20l6 kl. 13 Un o I Unio kommunes krv 1 Hovedt riffoppgiøret 2At6 Tirsdg 12. pril20l6 kl. 13 L Hovedtriffoppgiøret 2016 Den største utfordringen for kommunesektoren fremover er å møte den demogrfiske utviklíngen og

Detaljer

SERVICEERKLÆRING 1. Innledning 2. Demokrati, samarbeid og medvirkning 3. Generell informasjon 4. Internasjonalisering

SERVICEERKLÆRING 1. Innledning 2. Demokrati, samarbeid og medvirkning 3. Generell informasjon 4. Internasjonalisering SERVICEERKLÆRING 1. Innledningg 2. Demokrti, smrbeid og medvirkning i 3. Generell informsjon b 4. Internsjonlisering e 5. Studiestrt r 6. Studiegjennomføringen 7. Bibliotek f 8. IT l 9. Studentvelferd

Detaljer

INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD

INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD Foto: Mistfjorden og Steigtind, 5.pril 2010, Tor-Arne Hug Vurdering og nbefling til fornyelse v innkjøpsfunksjonen i Helse Nord. Rpport fr prosjektgruppen Postdresse: Helse

Detaljer

vsßhs Møtebok Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5

vsßhs Møtebok Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5 vsßhs Møtebok Utvlg: Møtested: Dto: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyreslen Mndg 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5 Følgende medlemmer møtte: Niels F. Rolsdorph Äse B. Lilleåsen Kjersti Rinde Omsted

Detaljer

Synspunkter på arbeidsforhold før og etter innføring av fastlønn med per capita avlønning

Synspunkter på arbeidsforhold før og etter innføring av fastlønn med per capita avlønning V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tnnlegeforen Tid. 2012; 122: 866 71 Dorthe Holst, Jostein Grytten, Irene Sku, Knut Berge Synspunkter på rbeidsforhold før og etter innføring v fstlønn med per cpit vlønning

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR PARTSSAMMENSATT UTVALG

MØTEINNKALLING FOR PARTSSAMMENSATT UTVALG FAUSKE KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR PARTSSAMMENSATT UTVALG Tid: 30.09.2013 kl.: 10:00-18:00 Sted: Administrsjonsbygget, kntin Til behndling: Sksnr. 007/13-010/13 Eventuelle forfll meldes på telefon 75 60

Detaljer

Kvalitetssikring av elektronisk pasientjournal - Skjema 1

Kvalitetssikring av elektronisk pasientjournal - Skjema 1 70778 EPJ Kvlitetssikring Skjem v. Hllvrd Lærum (tlf. 79886) Kvlitetssikring v elektronisk psientjournl - Skjem I dette spørreskjemet ønsker vi å få vite noe om din prktiske ruk v og ditt syn på elektronisk

Detaljer

V IvrASøYKOMMUNE. L6/r1 1 6/285. 26.05.20]-6 Tid: 10: 00. til tlf. 41 60 80 11. Vararepresentantene L6/73 16/501 NA\NEENDRING IIFOREBYGGEIIDE ENHET''

V IvrASøYKOMMUNE. L6/r1 1 6/285. 26.05.20]-6 Tid: 10: 00. til tlf. 41 60 80 11. Vararepresentantene L6/73 16/501 NA\NEENDRING IIFOREBYGGEIIDE ENHET'' V IvrASøYKOMMUNE D{øTETNNKALLING Utvlg : Møtested: Møtedto: Oppvekstkomiteen Måsøy Folkebibl-iotek 26.05.20]-6 Tid: 10: 00 Representntene innkl-1es herved. Eventuell-e forfllsnrest til tlf. 41 60 80 11.

Detaljer

NIØTEINIIKALLING SAKSLISTE. 14ls88 KOMMUNESTYREVALGET OG F"TLKESTINGSVALGET 2015. FASTSETTING AV VALGDAG

NIØTEINIIKALLING SAKSLISTE. 14ls88 KOMMUNESTYREVALGET OG FTLKESTINGSVALGET 2015. FASTSETTING AV VALGDAG STEIGEI{ KOMMUNE NIØTEINIIKALLING Utvlg: Møtested: Møtedto: Steigen kommunestyre Rådhuset, Leinesfjord 06.11.2014 Tid: Kl.09:00 Eventuelle forfll, smt forfllsgrunn bes meldt snrest til sentrlbordet, tlf.75

Detaljer

Saknsnr Utvalg 23114 3M14

Saknsnr Utvalg 23114 3M14 LOPPA KOMMUNE Sentrldministrsj onen Sksfrmlegg Dto: Arkivref: 22.08.2014 20141419-01 Solbjørg Irene Jensen solbj org j ensen@lopp.kommune.no Sknsnr Utvlg 23114 3M14 Levekårsutvlget Kommunestyre Søknd om

Detaljer

AVFALLSHÅNDTERING. Moderne løsninger for håndtering av alle typer avfall fra husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det!

AVFALLSHÅNDTERING. Moderne løsninger for håndtering av alle typer avfall fra husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det! AVFALLSHÅNDTERING Moderne løsninger for håndtering v lle typer vfll fr husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det! 1 Alle typer vfll fr lle typer virksomheter vi ordner det! Fotogrf

Detaljer

Den europeiske konvensjon om samproduksjon av film Strasbourg, 2.X.1992

Den europeiske konvensjon om samproduksjon av film Strasbourg, 2.X.1992 Den europeiske konvensjon om smproduksjon v film Strsbourg, 2.X.1992 Europen Trety Series/147 Prembel Europrådets medlemsstter og de ndre sttene som er prter til Den europeiske kulturkonvensjon, som hr

Detaljer

ommune som gir lyst Arsmelding 20fB

ommune som gir lyst Arsmelding 20fB ommune som gir lyst Arsmelding 20fB Årsmeldi for Steigen kommune INNHOLD 1. Rådmnnens generelle regnskpskommentrer 3 3 3 j 2.2 Regnskpsmessig resu tot... 2.3 ljtvikling ov driftsinntekter og driftsutgifter

Detaljer

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon Mtemtikk 1000 Øvingsoppgver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrsjon Som kjent kn vi regne ut (bestemte) integrler ved nti-derivsjon. Dette resulttet er et v de viktikgste innen klkulus; det heter tross

Detaljer

HELSE- OG OMSORGSPLAN 2020

HELSE- OG OMSORGSPLAN 2020 HELSE- OG OMSORGSPLAN 2020 Egenmestring Samspill Trivsel Innhold Plangrunnlaget... 3 Hvorfor skal vi ha en plan?... 3 Planprosessen... 4 Nasjonale føringer og verdigrunnlag... 5 Våre utfordringer... 6

Detaljer

Flekkefjord kommune Teknisk forvaltning og Plan 2011 Vedtatt av Flekkefjord bystyre den 16.12.2010

Flekkefjord kommune Teknisk forvaltning og Plan 2011 Vedtatt av Flekkefjord bystyre den 16.12.2010 Flekkefjord kommune Teknisk forvltning og Pln 2011 Vedttt v Flekkefjord bystyre den 16.12.2010 Gebyr for rbeid etter pln- og bygningsloven Betlingsregultiv for byggesker og privte regulerings- og bebyggelsesplner

Detaljer

Knøttene: Med barnet i sentrum

Knøttene: Med barnet i sentrum Knttene: Med brnet i sentrum Om oss: Læringsverkstedet Knttene brnehge er en 2-bse brnehge, med 5 lders-delte brnegrupper. Brnehgen er privt og hr c 110 plsser. På Knttene legger vi vekt på: Omsorg/vennskp

Detaljer

P e r s o n a l ressurser og org a n i s a s j o n

P e r s o n a l ressurser og org a n i s a s j o n P e r s o n l ressurser og org n i s s j o n O p p b y g g i n g v o r g n i s s j o n e n H i s t o r i k k Lillehmmer ble tildelt De XVII olympiske vinterleker i september 1988. Umiddelbrt etter ble

Detaljer

NORSK SCHNAUZER BOUVIER KLUBB S HELSE- OG GEMYTTUNDERSØKELSE 2004

NORSK SCHNAUZER BOUVIER KLUBB S HELSE- OG GEMYTTUNDERSØKELSE 2004 NORSK SCHNAUZER BOUVIER KLUBB S HELSE- OG GEMYTTUNDERSØKELSE 2004 Utført v vlsrådet 2003/2004 INNLEDNING NSBK s Gemytt og Helseundersøkelse ble sendt ut i jnur 2004, med svrfrist i februr 2004. Lister

Detaljer

Autorisasjon av tannleger med utdanning fra land utenfor EØS: erfaringer fra lisensprogrammet i Bergen

Autorisasjon av tannleger med utdanning fra land utenfor EØS: erfaringer fra lisensprogrammet i Bergen FAGARTIKKEL Nor Tnnlegeforen Tid 2003; 113: 210 7 Jn Mgne Birkelnd, Olv Molven, Inge Fristd, Morten Berge, Ivr Hoff, Kristin Wlter og Tom Sten Isksen Autorissjon v tnnleger med utdnning fr lnd utenfor

Detaljer

Nærhet til sentrum og flotte. naturområder. Hallermoen C1 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet

Nærhet til sentrum og flotte. naturområder. Hallermoen C1 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet Nærhet til sentrum og flotte nturområder Hllermoen C1 ENEBOLIGER med ttrktiv og solrik beliggenhet Drmmen Hllermoen C1 Konnerud Bo godt i vkre omgivelser Dette populære boligområdet ligger c. 5 minutters

Detaljer

a) Protokoll fra LMU-møte 30. april 2013 (se hil.no) b) Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 c) Referat fra studienemndsmøte 24.

a) Protokoll fra LMU-møte 30. april 2013 (se hil.no) b) Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 c) Referat fra studienemndsmøte 24. Møteprotokoll Tid: 14:00-15:5 tirsdg 19.9.01 Sted: Ø-01, HiL Læringsmiljøutvlget HiL Utskriftdto: 0. september 01 Side 1 Fste medlemmer som møtte: Jens Uwe Korten FA Ingrid Tvete Leder FA (forlot møtet

Detaljer

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014 Terminprøve Mtemtikk for 1P 1NA høsten 2014 DEL 1 Vrer 1,5 time Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler. Forsøk på lle oppgvene selv om du er usikker

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL, ENDELEG FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL, ENDELEG FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN SAK 79/08 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL, ENDELEG FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN Sksopplysning Med bkgrunn i Hllingtinget si sk 07-08 hndlingsprogrm Strtegisk pln, hr Regionrådet i sk 58/08, 65/08 og 7/08 drøft

Detaljer

Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte naturområder. Hallermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet

Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte naturområder. Hallermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte nturområder Hllermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER med ttrktiv og solrik beliggenhet Bo godt i vkre omgivelser Dette populære boligområdet ligger

Detaljer

GOODTIMES. i teknologisk forkant. Prisbelønnet samarbeidsprosjekt ONE.2014

GOODTIMES. i teknologisk forkant. Prisbelønnet samarbeidsprosjekt ONE.2014 Side 4 Avbruddsfritt for SVT Side 6-7 Full kontroll i Side 8 Hydro stser på bedre styring GOODTIMES ONE.2014 Prisbelønnet smrbeidsprosjekt i teknologisk forknt Verdens mest moderne forskningslbortorium

Detaljer

Fra fotball til business. Historien om Newbody

Fra fotball til business. Historien om Newbody Fr fotbll til business Historien om Newbody Vi hjelper skoler og foreninger med å tjene penger til cuper, treningsleirer og skoleturer. Ved å selge populære sokker og undertøy v høy kvlitet kn de enkelt

Detaljer

ß/Ls. L5/74 rs/513 SKOLEKRETSER I }TASøY KOMMUNE. 15/16 r5/s]2. 12.70.2015 Tid: 10:00. snarest til tlf. 7B 42 40 02. Vararepresentantene

ß/Ls. L5/74 rs/513 SKOLEKRETSER I }TASøY KOMMUNE. 15/16 r5/s]2. 12.70.2015 Tid: 10:00. snarest til tlf. 7B 42 40 02. Vararepresentantene VMÄSøYKOMMUNE I0føTEINNKAJ,LING Utvlg : Møtested: Møtedto: Oppvekst komiteen Møterom heìse/oppvekst 12.70.2015 Tid: 10:00 Representntene innklles herved. Eventuelle forfl-i snrest til tlf. 7B 42 40 02.

Detaljer

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011) Sensorveiledning Oppgveverksted 4, høst 203 (bsert på eksmen vår 20) Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,2, oppgve 2 vekt 0,4, og oppgve 3 vekt 0,4. For å bestå eksmen, må besvrelsen i hvert fll: gi minst

Detaljer

Brøkregning og likninger med teskje

Brøkregning og likninger med teskje Brøkregning og likninger med teskje Dette heftet gir en uformell trinn for trinn gjennomgng v grunnleggende regler for brøkregning og likninger. Dette er sto som vi i FYS 000 egentlig forventer t dere

Detaljer

Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse

Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunene Evenes, Lødingen og Tjeldsund Overordnet risiko- og sårbrhetsnlyse Brnnsmrbeid - Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner (ELT brnnvesen) 2013-05-03 Oppdrgsnr.: 5130584 Overordnet risiko- og sårbrhetsnlyse

Detaljer

Implementering av miljøinformasjon i en BIM modell Forprosjektrapport

Implementering av miljøinformasjon i en BIM modell Forprosjektrapport Implementering v miljøinformsjon i en BIM modell Forprosjektrpport 02.04.2009 Høgskolen i Østfold H09B12 Chrlotte Dngstorp Ove-Eirik Krogstd Ain Josefine Stene Lrs-Christin Thowsen HØGSKOLEN I ØSTFOLD

Detaljer

9 Potenser. Logaritmer

9 Potenser. Logaritmer 9 Potenser. Logritmer Foret utregingene nedenfor: 5 5 c 6 7 d e 5 f g h i Regn ut og gjør svrene så enkle som mulige: c y y d e f g h i j y y + y + y + + y Prisen på en motorsg vr kr 56 i 99. Vi regner

Detaljer

o o STATSBUDSJETTET 2016 - INNSPILL OG KOMMENTARER FRA NORSK TJENESTEMANNSLAG

o o STATSBUDSJETTET 2016 - INNSPILL OG KOMMENTARER FRA NORSK TJENESTEMANNSLAG Kirke-, utdnnings- g frskníngskmiteen Strtinget 0026 Osl Vår sk nr: Arkivnr.: 110 Deres ref Dt:30.10.2015 STATSBUDSJETTET 2016 - NNSPLL OG KOMMENTARER FRA NORSK TJENESTEMANNSLAG Nrsk Tjenestemnnslg (NTL)

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten Håvrd Johnsråten Eneoerspillet Når vi tenker på nvendelser i mtemtikken, ser vi gjerne for oss Pytgors læresetning eller ndre formler som vi kn ruke til å eregne lengder, reler, kostnder osv. Men mer strkte

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010 Integrsjon Skoleprosjekt MAT4010 Tiin K. Kristinslund, Julin F. Rossnes og Torstein Hermnsen 19. mrs 2014 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Integrsjon 3 3 Anlysens fundmentlteorem 7 4 Refernser 10 2 1 Innledning

Detaljer

t-r t_t T 4 Hvorfor arbeider vi? I-l II l- l=i 2 Vokabular 1 Hva er viktig med jobb? Je V Sett kryss og diskuter.

t-r t_t T 4 Hvorfor arbeider vi? I-l II l- l=i 2 Vokabular 1 Hva er viktig med jobb? Je V Sett kryss og diskuter. Hvorfor reider vi? 1 Hv er viktig med jo? Sett kryss og diskuter. For meg er det viktig à treffe mennesker! Ti 3 Er Det er lnn som er viktisstl Jeg symes det er viktig á fà ruke evnene mine. Det er viktig

Detaljer

Kapittel 5 Verb. 5.4 For å få tak i en engelsk avis. For å finne utenlandske varer. For å treffe venninna si. For å invitere henne med til lunsj.

Kapittel 5 Verb. 5.4 For å få tak i en engelsk avis. For å finne utenlandske varer. For å treffe venninna si. For å invitere henne med til lunsj. Kpittel 5 Ver 5.1 For eksempel: Hver dg pleier jeg å sove middg Liker du ikke å dnse? I dg kn jeg ikke hndle mt. Jeg orker ikke å lge slt. Nå må jeg lese norsk. Jeg hr ikke tid til å t ferie. Kn du synge?

Detaljer

OSLO TINGRETT. Avsagt: Saksnr.: mot. 24.09.2015 i Oslo tingrett, Dommer: Tingrettsdommer. Torild Margrethe Brende. Saken gjelder:

OSLO TINGRETT. Avsagt: Saksnr.: mot. 24.09.2015 i Oslo tingrett, Dommer: Tingrettsdommer. Torild Margrethe Brende. Saken gjelder: OSLO TINGRETT DOM Avsgt: Sksnr.: 24.09.2015 i Oslo tingrett, 14-182338TVt-OTtR/05 Dommer: Tingrettsdommer Torild Mrgrethe Brende Sken gjelder: Gyldigheten v vedtk fr Klgenemnd for industrielle rettigheter.

Detaljer

VIØTE,INNKALLING. - Bemanningsnormbarnehager - SFO-priser og tilbudsstruktur. 03.10.2013 Tid: 09:00

VIØTE,INNKALLING. - Bemanningsnormbarnehager - SFO-priser og tilbudsstruktur. 03.10.2013 Tid: 09:00 Hemnes kommune VIØTE,INNKALLING Utvlg: Møtested: Møtedto: Oppvekst- og kulturutvlget 2. etg. Rådhuset 03.10.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfll meldes til tlf. 751 97000 Vrmedlemmer møter etter nærmere vtle.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Oppvekst- og kulturufvalget

MØTEPROTOKOLL Oppvekst- og kulturufvalget Hemnes kommune MØTEPROTOKOLL Oppvekst- og kulturufvlget Møtested: Møtedto: Møterom 2 etg, Rådhuset 29.08.2013 Tid: 09:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfll: Vrmedlemmer: Fr dm. (evt. ndre): nnklling:

Detaljer

Kapittel 3. Potensregning

Kapittel 3. Potensregning Kpittel. Potensregning I potensregning skriver vi tll som potenser og forenkler uttrykk som inneholder potenser. Dette kpitlet hndler blnt nnet om: Betydningen v potenser som hr negtiv eksponent eller

Detaljer

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving Kpittel 4 Tll og lger Mer øving Oppgve 1 d Oppgve 2 Se på uttrykket A = g h. Hv forteller de ulike okstvene? Se på uttrykket A = 2π. Hv står de ulike symolene for? Forklr hv vi mener med en vriel og en

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

6 Brøk. Matematisk innhold Brøk i praktiske situasjoner Brøk som del av en mengde. Utstyr Eventuelt ulike konkreter, som brikker og knapper

6 Brøk. Matematisk innhold Brøk i praktiske situasjoner Brøk som del av en mengde. Utstyr Eventuelt ulike konkreter, som brikker og knapper Brøk I dette kpitlet lærer elevene om røk som del v en helhet, der helheten kn være en mengde, en lengde eller en figur, og de skl lære om røk som del v en mengde. De skl lære å finne delen når det hele

Detaljer

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer 1 Orientering: Oppgvenummereringen leses slik: N står for nettsiden, første siffer står for kpittelnummer og ndre for oppgvenummer. Oppgve N2.1. Kontntstrømmer En edrift vurderer å investere 38 millioner

Detaljer

SENSORVEILEDNING ECON 1410; VÅREN 2005

SENSORVEILEDNING ECON 1410; VÅREN 2005 SENSORVEILEDNING ECON 40; VÅREN 2005 Oppgve er midt i pensum, og urde kunne esvres v dem som hr lest og fulgt seminrer. Her kommer en fyldig gjennomgng v det jeg hr ttt opp. ) Her ør kndidten gjøre rede

Detaljer

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014 Terminprøve våren 014 Tll i rei Påygging terminprøve våren 014 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 1 Skriv tllet Skriv tllet 6 3,15

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Rådmannens. kommentarer

Rådmannens. kommentarer Rådmnnens kommentrer 2.3 UsrrcsnrrrsMoMENTER...'...4 2.5 STATIIGE STYRINGSSIGNALER FOR KOMMT,NEøKONOMIBN.,...,......'... 5 Rmmetilskudd. I 2.10 PERSoNArsrruAsJoN - KosrNADER...'...'..'...I2 2.L2 ÃR 2oo4-

Detaljer

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11. Fktorisering Per G. Østerlie Senter for IKT i utdnningen per@osterlie.no 11. mi 013 1 Hv er fktorisering? Vi må se på veret å fktorisere. Hv er det vi skl gjøre når vi fktoriserer? Svret er: å lge fktorer.

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka 1T kpittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 3.1 Origo er skjæringspunktet mellom førsteksen og ndreksen. Koordintene til origo er ltså (0, 0). Førstekoordinten til punktet A er 15, og

Detaljer

Kapittel 4 Kombinatorikk og sannsynlighet. Løsninger til oppgaver i boka. Løsninger til oppgaver i boka

Kapittel 4 Kombinatorikk og sannsynlighet. Løsninger til oppgaver i boka. Løsninger til oppgaver i boka Kpittel 4 Kombintorikk og snnsynlighet Løsninger til oppgver i bok 4.4 Oppgve 4.2 løst ved multipliksjonsprinsippet: multipliksjon v de ulike vlgmulighetene v forretter, hovedretter og desserter gir uttrykket

Detaljer

Vurderingsrettleiing Vurderingsveiledning Desember 2007

Vurderingsrettleiing Vurderingsveiledning Desember 2007 Vurderingsrettleiing Vurderingsveiledning Desember 007 Mtemtikk sentrlt gitt eksmen Studieforberedende og yrkesfglige utdnningsrogrm Kunnsksløftet LK06 Vurderingsveiledning til sentrlt gitt eksmen i Kunnsksløftet

Detaljer

Leger. A. Om din stilling. Klinisk stilling: Turnuslege Assistentlege Overlege. B. Om din erfaring med bruk av datamaskin. 1 Eier du en datamaskin?

Leger. A. Om din stilling. Klinisk stilling: Turnuslege Assistentlege Overlege. B. Om din erfaring med bruk av datamaskin. 1 Eier du en datamaskin? 2357434042 A. Om din stilling Leger 1 11 Kryss v slik: Ikke slik: Klinisk stilling: Turnuslege Assistentlege Overlege B. Om din erfring med ruk v dtmskin 1 Eier du en dtmskin? J Nei 2 Hvor mnge fingre

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall 1 ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK SNART MATTE EKSAMEN Hvordn du effektivt kn forberede deg til eksmen Temhefte nr. 1 Hvordn du regner med hele tll Av Mtthis Lorentzen mttegrisenforlg.com Opplysning: De nturlige

Detaljer

1 Tallregning og algebra

1 Tallregning og algebra Tllregning og lger ØV MER. REGNEREKKEFØLGE Oppgve.0 6 d) ( : 6) Oppgve. ( ) ( ) ()() ( ) ( ) ( ) () (6 ) () d) ( ) 7() ( ) Oppgve. 6 ( ) d) Oppgve. Med ett ddisjonstegn, ett sutrksjonstegn, ett multipliksjonstegn

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

DELPRØVE 2 (35 poeng)

DELPRØVE 2 (35 poeng) DELPRØVE 2 (35 poeng) På denne delprøven er lle hjelpemidler tilltt. Alle oppgvene i del 2 skl føres på eget rk. Før svrene oversiktlig, slik t det går tydelig frm hvordn du hr løst oppgvene. Bruk penn.

Detaljer

Nytt skoleår, nye bøker, nye muligheter!

Nytt skoleår, nye bøker, nye muligheter! Nytt skoleår, nye øker, nye muligheter! Utstyret dere trenger, er som i fjor: Læreok lånes v skolen vinkelmåler, --9 og - -9-treknter, psser, lynt, viskelær, penn, A-rk til innføring og A klddeok. Og en

Detaljer

Get filmleie. Brukerveiledning

Get filmleie. Brukerveiledning Get filmleie Brukerveiledning Innhold 4 Funksjoner for fjernkontroll 5 Hv er Get filmleie? 6 Hvilke filmer kn jeg leie? 6 Hv skl til for å få tjenesten? 7 Slik kontrollerer du tjenesten 7 Hv koster det

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE. Oslo bvfoedembete Debitor v/stvrets leder Samtlise kreditorer Skatt Øst

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE. Oslo bvfoedembete Debitor v/stvrets leder Samtlise kreditorer Skatt Øst Oslo byfogdembete Postboks 8003 Dep 0030 Oslo CRETTE Oslo, 17. pril2016 SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE SAK NR. 15-00145SKON-OBYF: TEATER GATA 1 AS, DETS TVANGSOPPLøSNINGSBO L. ADRESSATER FOR INNBERETNINGEN

Detaljer

BERGAN B6 Nye, energivennlige eneboliger i attraktive omgivelser

BERGAN B6 Nye, energivennlige eneboliger i attraktive omgivelser Nøtterøy - Bergn BERGAN B6 Nye, energivennlige eneboliger i ttrktive omgivelser NÅ HAR DU MULIGHETEN TIL Å SIKRE DEG EN TIDSRIKTIG BOLIG I DETTE FLOTTE OMRÅDET Illustrsjonsfoto - Kundetilpsset hustype

Detaljer

Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Sluttrapport Program Grunnforurensning 2006-2008

Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Sluttrapport Program Grunnforurensning 2006-2008 Krtlegging v vnnkvlitet ved Forsvrsbyggs skyte- og øvingsfelt Sluttrpport Progrm Grunnforurensning 2006-2008 Rpport H RAPPORT Rpport nr.: Oppdrg nr.: Dto: 152030-4 152030 18.12.2009 Oppdrgsnvn: Overvåking

Detaljer

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 Integrlregning Mål for opplæringen er t eleven skl kunne gjøre rede for definisjonen v estemt integrl som grense for en sum og uestemt integrl som ntiderivert eregne integrler v de sentrle funksjonene

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

INNHOLD. Sterke krefter

INNHOLD. Sterke krefter 2 3 INNHOLD Sterke krefter 4 7 9 12 16 20 22 28 31 34 38 En rel utfordring Tkk, begge deler Spisser kompetnsen Teknologisprnget Lokker jenter til ingeniørfg Stille etter stormen Fr hvets sølv til sort

Detaljer

Den foreliggende oppfinnelsen gjelder en tank for lagring av kryogenisk fluid, f.eks. kondensert naturgass (LNG).

Den foreliggende oppfinnelsen gjelder en tank for lagring av kryogenisk fluid, f.eks. kondensert naturgass (LNG). (12) Oversettelse v eurpeisk ptentskrift (11) NO/EP 227 B1 (19) NO NORGE (1) nt Cl. F17C 13/00 (06.01) Ptentstyret (21) Oversettelse publisert 14.03.17 (80) Dt fr Den Eurpeiske Ptentmyndighets publisering

Detaljer

EuroADAD. European Adolescent Assessment Dialogue norsk testversjon

EuroADAD. European Adolescent Assessment Dialogue norsk testversjon EuroADAD Europen Adolesent Assessment Dilogue norsk testversjon Al S. Friedmn, Arlene Terrs & Dvid Öerg 2001 Versjon 1.0 Norsk oversettelse og tilrettelegging 2003 ved Astrid Brndserg-Dhl, Grethe Luritzen

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

tidsskrift fra oljedirektoratet Nr 2-2 011

tidsskrift fra oljedirektoratet Nr 2-2 011 Knekker krittkoden PLIKTER Å PRODUSERE Gssmåling i Tysklnd Frgesprkende byråkrti tidsskrift fr oljedirektortet Nr 2-2 011 2 3 Innhold 4 Intervjuet: Arveprinsen 9 Prisverdig krittgjennombrudd 12 Reportsjen:

Detaljer

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b)

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b) Alger Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig c 5 d 5 Multipliser ut og gjør svrene så enkle som mulige c c c c d e f g h 5 i Regn ut 5 Regn ut og vis frmgngsmåten 5 c Regn ut og vis frmgngsmåten 5

Detaljer

R2 - Heldagsprøve våren 2013

R2 - Heldagsprøve våren 2013 Løsningsskisser HD R R - Heldgsprøve våren 0 Løsningsskisser Viktigste oppsummeringer: Må skrive med penn på eksmen! Slurv og regnefeil, både med tll og bokstver, er hovedproblemet. Beste måten å fikse

Detaljer

V MASøYKOIIIMUNE. lj Lt "tø- Utval-g : 06.05.20]-3 Tid: K]. 10.00. 8 42 40 02. Vararepresentantene skal- bare. snarest til t1f1

V MASøYKOIIIMUNE. lj Lt tø- Utval-g : 06.05.20]-3 Tid: K]. 10.00. 8 42 40 02. Vararepresentantene skal- bare. snarest til t1f1 V MASøYKOIIIMUNE ITøTEINNKALLING Utvl-g : Møtested: Møtedto: Oppvekstkomiteen Møterommet ved oppvekstkontoret 06.05.20]-3 Tid: K]. 10.00 Representnten CI nnklles herved. Eventuelle forfl-l- bes meldt snrest

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Søknad om Møåa, Lødølja, Lauva, Styttåa, Råna og Mølnåa kraftverk i Tydal og Selbu kommuner i Sør-Trøndelag - høring

Søknad om Møåa, Lødølja, Lauva, Styttåa, Råna og Mølnåa kraftverk i Tydal og Selbu kommuner i Sør-Trøndelag - høring Dlsli hytteforening Vår dto: 30.04.2015 Vår ref.: 201102887-14 Arkiv: 312 Deres dto: Deres ref.: Sksbehndler: Ellen Lin Hlten Søknd om Møå, Lødølj, Luv, Styttå, Rån og Mølnå krftverk i Tydl og Selbu kommuner

Detaljer

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL Anne Rsch-Hlvorsen Oddvr Asen Illustrtør: Bjørn Eidsvik 7B NY UTGAVE ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL CAPPELEN DAMM AS, 2011 Mterilet i denne publiksjonen er omfttet v åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt

Detaljer

YF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka YF kpittel 10 Eksmenstrening Løsninger til oppgvene i læreok Uten hjelpemidler Oppgve E1 5 + 5 + 6 11 5 + 4 (5 + ) 5 + 4 7 10 6 + 8 d + ( + 1) 5 + 4 5 + 16 5 + 10 5 4 + 4 4 + 8 1 + + + + + + + + 49 49

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Profilrapport. Ella Explorer. 2 desember 2008 KONFIDENSIELT

Profilrapport. Ella Explorer. 2 desember 2008 KONFIDENSIELT Profilrpport Ell Explorer 2 desemer 2 KONFIDENSIELT Profilrpport Ell Explorer Introduksjon 2 desemer 2 Introduksjon Denne rpporten skl kun enyttes som et ledd i en fglig og profesjonell vurdering. Utsgnene

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato 5: Alger Pln resten v året: - Kpittel 6: Ferur - Kpittel 7: Ferur/mrs - Kpittel 8: Mrs - Repetisjon: April/mi - Eventuell offentlig eksmen: Mi - Økter, prøver, prosjekter: Mi - juni For mnge er egrepet

Detaljer

Årsprøve 2014 10. trinn Del 2

Årsprøve 2014 10. trinn Del 2 2 Årsprøve 2014 10. trinn Del 2 Informsjon for del 2 Prøvetid: Hjelpemidler på del 2: Vedlegg: Andre opplysninger: Fremgngsmåte og forklring: Veiledning om vurderingen: 5 timer totlt Del 2 skl du levere

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

Referatsak Påvirkbare egeninntekter oppvekst- og kultur 2015. Strategiplan for trafikksikkerhet 201 5-2019. Jan-Eirik Jensen Ordfører (s)

Referatsak Påvirkbare egeninntekter oppvekst- og kultur 2015. Strategiplan for trafikksikkerhet 201 5-2019. Jan-Eirik Jensen Ordfører (s) Lopp kommune lv[61sin ft lling Utvlg: Møtested: Dto: Tid: Formnnskp Kommunestyresl, Lopp Rådhus 13.04.2015 09:00 Forfll meldes til utvlgssekretær som sørger for innklling v vrmenn. Vrmenn møter kun ved

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer