Referatsak Påvirkbare egeninntekter oppvekst- og kultur Strategiplan for trafikksikkerhet Jan-Eirik Jensen Ordfører (s)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Referatsak Påvirkbare egeninntekter oppvekst- og kultur 2015. Strategiplan for trafikksikkerhet 201 5-2019. Jan-Eirik Jensen Ordfører (s)"

Transkript

1 Lopp kommune lv[61sin ft lling Utvlg: Møtested: Dto: Tid: Formnnskp Kommunestyresl, Lopp Rådhus :00 Forfll meldes til utvlgssekretær som sørger for innklling v vrmenn. Vrmenn møter kun ved spesiell innklling. Kl. 10:00-12:00 KS v/håvrd Moe vil holde en presentsjon v kostr-tll for 20l4.Pg mnge deltkere så må dette foregå på smfunnshuset. Sksnr PS PS 13/15 PS PS 15/15 PS 1611s Innhold Refertsk Påvirkbre egeninntekter oppvekst- og kultur Strtegipln for trfikksikkerhet Strukturendring fysioterpitj enesten Opptk v Strtlånmidler for 2015 Eventuelt Lukket Jn-Eirik Jensen Ordfører (s) Innklling er sendt til: Nvn Funksjon Representerer Jn Eirik Jensen Thorbjørn Johnsen Gjermund Amundsen Stein Erlnd Thomssen Lind Rostrup Mrtinsen Ståle Sæther Ståle Johnsen Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Vrmedlem Vrmedlem KP H AP H/SP/KP AP

2 PS Refertsk RS 1/15 Jubileumsåret2}lí - Mrkering

3 DET KONGETIGE FORSVARSDEPARTEMENT Sttsråden Alle kommuner (egen dresseliste) ïdl. ref. Vår ref / 0183s-3 / FD Y 2 / mbb / kis/032 Dto 03MAR2015 JUBIIETJMSÅRET MARKERINGER KNYTIET TIL ANDRE VERDENSKRIG Kjære ordførere, Vi er llerede godt inne i året 2015, som betyr t det er 75 siclen ngrepet på Norge og 70 år siden frigjøringen i Regjeringen hr tidligere ^r besluttet t året 2015 skl mrkere dette tydelig. Det jeg ønsker med dette brevet er å beskrive hovedfokus for mrkeringene med hovedvekt på fem nsjonle urngement, formidle en felles overordnet budskpspltfform som dere kn trekke på ved de lokle mrkeringene, og informere om Regjeringens minnemedlje. Hovedfolns for mrke ringene Fjorårets D-dgsmrkeringer viser t selv 70 år etter verdenskrigens slutt, er det klre forventninger om et tydelig uttrykk for nerkjennelse og ettertnke. Jeg mener det er viktis t vi gjennom mrkeringene setter fokus på vår felles krigshistorie, også for å forstå smtiden. Regjeringen hr bestemt t mbisjonsnivået for sentrle mrkeringer skl være nøkternt, men t det bør stimuleres til gode lokle rrngementer spesielt for gjenlevende deltkere fr motstndskmpen. Mitt deprtement koordinerer rngementene i smrbeid med øwige deprtementer og kommunene. Postdresse: Postboks 8126 Dep,0O32 Oslo Bessksdresse: Glcisgte I o Telefon: l. Telefks: æ 0g Arg.w:9724I7 88

4 Fem nsjonle rrngement 27. inur. Holocustdgen. [Atrngementet er giennomført som þlnlgt.l 9. pril. Angreþet þå Norge Forsuret uil h oþþstilling i stridsøntrekk ued ølle milîtæ,re udelinger og mrhere dgen oed flggheis, dette for d. minnes 9. þril og det nsùr ølle hr for å, oente om Norges frihet. Lokle ørrngernenter bør h fohus þå hend,elser i nærområdet og sette dette i et helhetlig lys. 8. mi. Frígiøringsdgen og den nsjonle ueterndgen, og 70 år sidenfrigiøringen o Norge. Regjeringens houedrrngement il rtnne sted þå. Akershus festning i OsIo. Regjeringens må,l er t frigiørings- og ueterndgen skl l)ære en þrofrlert mrkering u innstsen til eternene og smfiinnet for øurig. I 2015 rettes et sþesielt fokus þå, krigseterner fr Frigìøringsdgen er ofisíellflggdng, og lle ffintlige byggflgger derfor denne dgen. Oþþfordrì.ne m flgging bør også, gß til lle innbyggere. 28. tni. Frigiøringen u Nruih Houednøngementet ui,l foregå, i Nruik men også, ndre kommuner soln u,r berørt u hrnþene oþþfordres til å mrkere dgen. 7. iunl Dette er en dto som flere gnger ært sentrl i norsk historie. Den 7. juni 1905 uedtok Stortinget erklærìngen som oþþheuet den 91 år gmle unionen rned Suerige. 7. juni 1940 forlot konge og regiering lndet etter to måneders krig og den 7. iuni 1945 uend,te kong Hkon tilbke til lndet etter fem å.rs utlendi,ghet. Oslo og Blsfrord er ntrlige uertskommunerfor mrkering u henholdsuis hjemkomst og reise. Regieringen og Forsret il kunne støtte rrøngementene med tilstedeuæreke og mterielftersonell. Overordnet budskp spltform Som støtte til de lokle rrngementer hr jeg godkjent den vedlgte overordnede budskpspltfform, som er utrbeidet i Forsvrsdeprtementet. Budskpspltfformen fokuserer på tre hovedområder, og innenfor hvert v hovedområdene er det utrbeidet temtiske støttebudskp. Hovedområder: 1. Frigjøringen etter ndre verdenskrig. Bidr til økt nerkjennelse v lle som deltok i kmpen for frigjøringen v Norge, både militær og sivil innsts. 2. Ivret og videreformidle smfunnets kunnskp og felles erindring om hendelsene i Norge under ndre verdenskrig, slik t det hendelsene og befolkningens lidelser ikke blir glemt. 2

5 3. Hedre de få veterner fr ndre verdenskrig som fortstt lever, ikke minst de som ofret mye og tok stor risiko gjennom sivil innsts, blnt nnet ved utdeling v Regjeringens minnemedlje. Minnemedlje Jeg vil kort utdype bkgrunnen for regjeringens beslutning om å innføre en minnemedlje for innsts under ndre verdenskrig. Det er en utbredt oppftning t mnge v dem som gjorde en viktig innsts under krigen ikke hr fått den oppmerksomheten og nerkjennelsen de fortjener. Dette gjelder ikke minst de som bidro på sivil side. Mnge typer motstndsrbeid fller utenfor kriteriene for tildeling v eksisterende krigsdekorsjoner. Derfor hr Regjeringen i nledning mrkeringen v frigjøringsjubileet lget en minnemedlje, "Tkk for din innsts ". Minnemedljen kn tildeles norske og utenlndske militære og sivile som nerkjennelse for innsts under ndre verdenskrig. L kle myndigheter (kommunene) gis ioppdrg å identifisere om det er innbyggere som i henhold til kriteriene bør tildeles medlje. Innstsen må bekreftes ved dokumentsjon, tidsvitner eller loklkunnskp. Kommunens innstilling oversendes deretter fylkesmnnen som på vegne v stten beslutter overrekkelse. Forsvrsdeprtementet fremskffer minnemedljene og sender dem ut til kommunene. Jeg ber ordlører i kommunen overrekke med[en, i tilknytning til Frigiørings- og den nsjonle veterndgen 8. mi, eller ved en nnen egnet nledning, til de v kommunens innbyggere som deltok i motstnds- og holdningskmpen under okkupsjonsårene. De lokle urngementene blir svært viktige. Arrngementene må vise t krigen berørte hele befolkningen og omfttet lle smfunnssektorer. Sivil motstnd og holdningskmp vr en viktig del v grunnlget for ftigjøringen i Jeg håper min oppfordring til kommunene om lokle mrkeringer vil bli fulet opp på en god måte, og ønsker dere lykke til med mrkeringene og verdige rrngement. Med hilsen Svtsñksu.Ser<;L Ine Eriksen Søreide 3

6 Kopi; Sttsministerens kontor Deprtementene Forsvret Fflkesmenn Fflkeskommunene Arbeidstker- og veternorgnissjoner Vedlegg: Budskpspltfformen Kriterier for tildeling v minnemedljen Regieringens representsjon 8. mi 4

7 Kommuniksjonspln for mrkeringer i 2015 Bkgrunn Siden 2011 hr det blitt gjennomført en verdig og profilert mrkering v frigjør ngs- og veterndgen 8. mi. Regjeringen ønsker t trdisjonene som er knyttet til denne dgen skl videreføres og forsterkes i 20L5. Den 8. mi hedres veternene både fr ndre verdenskrig og de senere internsjonle opersjonene. I vil imidlertid fokus i størst grd være rettet mot frigjøringen og veternene fr ndre verdenskrig. I 2015 vil det foregå en rekke mrkeringer knyttet til ngrepet på Norge i 1940 og frigjøringen 1945 rundt om i lndet. Til tross for t Norge erklærte seg nøytrlt ved krigens utbrudd i 1939, ble vi trukket inn i krigen ved tyskernes ngrep Vårt viktigste bidrg til motstndskmpen vr hndelsflåten og krigsseilernes innsts. Det vr likevel våre llierte som br de største byrdene og slik sørget for Norges frigiøring. Fr krigens utbrudd i september 1939 til ugust 1945 ble i gjennomsn tt mennesker drept hver eneste dg. Omkring nordmenn mistet livet som følge v krigshndlinger. Mrkeringene i 2015 vil vise t krigen omfttet lle smfunnssektorer og berprte hele befolkningen. Sivil motstnd og holdningskmp vr en viktig del v grunnlget for frigjøringen i Det er en utbredt oppftning t mnge v dem som gjorde en viktig innsts under krigen ikke hr fått den oppmerksomheten og nerkjennelsen de fortjener. lkke minst gielder dette de mnge sivile som gjorde en risikofylt innsts. Mrkeringene i 2015 vilvære en nledning til å løfte frm nettopp dette. Mnge typer motstndsrbeid fller utenfor kriteriene for tildeling v krigsdekorsjoner. Det innføres derfor en regjeringens minnemedlje for innsts under ndre verdenskrig. Den kn tildeles gjenlevende norske og utenlndske militære og sivile som nerkjennelse for innsts under ndre verdenskrig, uvhengig v den historiske gjennomgngen v dekorsjonssker som nå pågår. Fkt 1. Frigjørings- og veterndgen 8.mi er en merkedg for å hedre lle veternene fr ndre verdenskrig og frem til dgens internsjonle opersjoner. Alle som hr gjort tjeneste for Norge kn med stolthet klle seg vetern. Dette gjelder tjeneste i krig, i internsjonle opersjoner og i beredskp i Norge. Af le som hr gjort sin verneplikt hr bidrtt til å trygge lndet. 2. Hovedrrngementet for frigjørings- og veterndgen 8. mi vil foregå på Akershus festning. En rekke kommuner vil også mrkere denne dgen med lokle rrngementer. 3. Gjennom året vil det holdt ulike rrngementer iforbindelse med mrkeringen v okkupsjonen i 1940 og fri8jøringen i 1945, De fem prioriterte mrkeringene vil være:

8 o 27. jnur. Holocustdgen. FrigjØringen v Auschwitz i Hovedmrkering på Akershuski i Oslo. Hovednsvrlis: H L-senteret. o 9. pril. Angrepet på Norge 1940, Arrngementer loklt og på Akershus festning. Hovednsvrlig: Forsvrsdeprtementet. o 8. mi. og veterndg med fokus på frigjøringen Hovedprogrm i Oslo etter etblert mønster, med styrket loklt engsjement over hele lndet. Hovednsvrlig: Forsvrsdeprtementet o 28. mi. FrigjØringen v Nrvik Arrngement i Nrvik. Hovednsvrlig: Nrvik kommune. o 7. juni. Kongen og regjeringen måtte forlte lndet i 1940, og returnerte smme dto Hovedrrngementer i Oslo og Blsfjord. Hovednsvrlige: Oslo kommune oq Blsfiord kommune. De nsvrlige rrngørene vil også være nsvrlig for gjennomføring v kommuniksjonstiltk 4. Det er en utbredt oppftning t mnge veterner fr den ndre verdenskrig lkke hr fått den heder og nerkjennelse de fortjener, Dette kommer blnt nnet til uttrykk i krv om dekorsjoner. For å vise smfunnets nerkjennelse til gjenlevende veterner fr ndre verdenskrig, innfprer regjeringen en minnemedlje for innsts under den ndre verdenskrig som kn gis til veterner ved rrngementer og mrkeringer. Minnemedljen vil bli dministrert og utdelt i de respektive kommunene. 5. Økt forståelse og nerkjennelse v vår krigshistorie er noe regjeringen prioriterer høyt. Dette synliggjøres blnt nnet gjennom mrkeringer nsjonlt og loklt i 2015, etblering v et gveprofessort og smrbeid med skolene. Det pågående Krigsdekorsjonsprosjektet hr også en viktig rolle. Prosjektet skl identifisere grupper og enkeltindivider som det på grunn v mnglende kunnskp, hemmelighold eller politiske forhold kn reises tvil om tidligere hr motttt fortjent nerkjennelse, og som bør vurderes for krigsdekorsjon. MåI 1. Bidr til økt nerkjennelse v lle som deltok i kmpen for frigjøringen v Norge under ndre verdenskríg, både med militær og sívil innsts. 2. lvret og videreformidle smfunnets kunnskp og felles erindring om hendelsene i Norge under ndre verdenskrig, slik t det som skjedde og befolkningens lidelser den gngen ikke blir glemt. 3. Hedre de veterner fr ndre verdenskrig som fortstt lever, ikke minst de som ofret mye og tok stor risiko gjennom sivil innsts, blnt nnet ved utdeling v Regjeringens minnemedlje.

9 Kommuniksjonsmål 1, Øke kunnskpen i befolkningen om hendelsene i Norge under ndre verdenskrig og om betydningen v den innstsen veternene gjorde lor äfrigjøre lndet vårt fr den tyske okku psjonen. 2. Skpe økt bevissthet om okkupsjonen v Norge som en del vverdenskrigen, og behovet for å se det som skjedde her i smmenheng med det som skjedde rundt oss. Allinseperspektivet og kolisjonen for å bekjempe nzistene må komme klrt frm i nsjonle mrkeringer og i nsjonl historiefortelling som dette er en del v. 3. Prioritere brn og unge som målgruppe for kommuniksjonstiltkene. Det er viktig t de unge får kunnskp om verdiene som våre veterner og sivile sloss for under krigen og om de lidelsene nordmenn i lle sektorer og smfunnslg måtte gjennomleve. I tillegg til t dette er viktig i seg selv, vil det også kunne h betydning for frmtidig rekruttering til Forsvret. 4. Øke kunnskpen om den sivile innstsen og den personlige risikoen som svært mnge nordmenn tok, blnt nnet gjennom fokus på gjenlevende krigsvitner og utdeling v Minnemedljen. 5. Bidr til økt kunnskp og bevissthet om hendelsene i Nord-Norge knyttet til blnt nnet nedbrenningen v Finnmrk og Nord-Troms og prtisnenes virksomhet i nord. Etterltt inntrykk L. Tkket være innstsen fr våre veterner under ndre verdenskrig kn vi i dg leve i et fritt smfunn, tuftet på de verdier og ideler vi holder så høyt; frihet, menneskerettigheter og demokrti. Denne kunnskpen må smfunnet forvlte på en god måte og bringe videre til nye genersjoner. 2. Den sivile innstsen vr viktig både for det endelige utfllet v krigen og for å holde håpet levende i befolkningen. Smfunnet hedrer lle dem som gjorde en viktig innsts og spesielt dem som ikke tidligere hr fått den nerkjennelsen de fortjener. Kom m uni ksjonsutfordringer L, Tilrettelegge for t de enkelte rrngementene gis både et loklt og et nsjonlt fokus. 2. Skpe engsjement om et budskp som de fleste kjenner godt, gjennom å formidle hendelsene på en ny måte. Særlig er det viktig å nå frm på en måte som ppellerer til de unge. 3. Sørge for t Norges bidrg i dgens internsjonle opersjoner også får oppmerksomhet. Håndtering De respektive hovedrrngørene for de enkelte rrngementene ivretr kommuniksjonstiltk på sitt område, med bidrg fr FD der dette er hensiktsmessig.

10 Hovedbudskp L. Frigjørings- og veterndgen gir Norge som nsjon nledning til å hedre dem som hr vært villige til å ofre lt for Norge hjemme og ute, nå og tidligere,for de verdiene vi som nsjon forsvrer. 2. Det er særlig viktig t de unge blir bevisst på verdiene som våre veterner og befolkningen for øvrig kjempet for den gngen, og som er bkgrunnen for t vi lever i et trygt og fritt lnd i dg. 3. Vi skl sikre t kunnskpen lever videre, blnt nnet ved å etblere en minnemedlje for innsts under ndre verdenskrig, et gveprofessort og et utvidet smrbeid med skolene. Det er etblert et Krigsdekorsjonsprosjekt, som skl identifisere personer og grupper som bør vurderes for dekorsjon. Dette vil også kunne bidr til 6kt oppmerksomhet om veternenes nnsts under ndre verdenskrig. Temtiske stóttebudskp lnnledning 2015 er et historisk år. Vi mrkerer t det er 75 år siden Norge ble okkupert v Tysklnd og 70 år siden frigjøringen. Våre veterners innsts vr viktige i kmpen for å gjenvinne vår suverenitet. Norge deltok i krigen med lle tre forsvrsgrener. Over nordmenn flt under lliert overkommndo. Til dette tllet må mn legge de flere enn sjøfolkene som mistet livet i den norske hndelsflåten, som vr Norges viktigste bidrg til den llierte seieren. Andre verdenskrig involverte de fleste v verdens nsjoner, lle stormktene inkludert. Det vr den mest omfttende krigen i historien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldter. Preget v hendelser med mssedød v sivile, inkludert Holocust, strteg sk bombing og de eneste tilfeller v tombomber brukt i krig, resulterte konflikten i millioner døde. o Norges llierte Under felttoget i Norge deltok styrker fr Storbritnni, Frnkrike og Polen. Etter hvert ble det tydelig t Norge, selv med lliert støtte, ikke kunne motstå de tyske troppene. D nederlget vr et fktum på norsk jord, kunne Kongen, regjeringen og våre soldter fortsette kmpen fr Storbritnni. Herfr ledet og koordinerte eksilregjeringen norsk motstnd de neste fem årene. Smmen med inntektene fr hndelsflåten gjorde dette det mulig å nskffe skip, fly og nnet krigsmteriell. Dermed kunne Norge bidr også militært ide lliertes kmp mot ksemktene. Med ngrepene på Sovjetunionen og USA fikk vi mektige llierte. Sovjetunionen utkjempet de største slgene og led de største tpene, USA produserte den største ndelen krigsmteriell. Dette, smmen med britenes stndhftighet i en kritisk fse v krigen, vr de vgjørende fktorene i seieren. Den norske motstnden For det store flertllet v nordmenn hndlet hverdgen under krigen om å skffe det

11 nødvendige til seg og sine. Smtidig økte den sivile motstnden mot okkupsjonsmkten fr år til år. Et stort ntll kvinner og menn deltok i ktiv motstnd under trussel om dødsstrff for sin ktivitet. Over ble rrestert og stt ifngenskp. Alle som gjorde motstnd mot okkupsjonsmkten vr delktige i den endelige seieren. Holdningskmpen og den sivile motstnden vr bsert på demokrtiske frihetsideler og en ideologisk wisning v nsjonlsosilismen med lle dens forgreninger i det okkuperte Norge. Viktige rener i holdningskmpen vr skole, kirke og idrett. Også den illegle presse spilte en viktig rolle. De flere tusen norske kvinner og menn, som med stor personlig risiko produserte og distribuerte undergrunnsviser, bidro vesentlig i kmpen for de verdier som det norske smfunn er tuftet på. Omkring nordmenn mistet livet under den ndre verdenskrig. Nsjonlmonumentet for krigens ofre L på Akershus festning er reist til deres minne. Nsjonlmonumentet bekrnses ved nsjonle merkedger og utenlndske sttsbesøk. I tillegg omkom svært mnge sovjetiske og jugoslviske krigsfnger i tysk fngenskp i Norge, også i leire med norske fngevoktere. Holocust Den internsjonle Holocustd gen 27. jnur er viet minnet om ofrene for nzistenes msseutryddelsespolitikk. Dette vr plnlgte, systemtiske drp på jøder og en rekke ndre minoriteter som rom, funksjonshemmede, psykisk syke, homofile, Jehovs vitner og ndre trossmfunn. I Norge mrkeres Holocustdgen hvert år ved Minnesmerket over deporterte norske jøder ved Akershuski i Oslo. Det vr herfr de norske jødene ble deportert til konsentrsjons- og dødsleire i Tysklnd og Polen. Den største gruppen v norske jøder ble deportert fr Oslo 26. november!942. Over 500 personer ble frktet med skipet Donu til Tysklnd. Mer enn 300 kvinner, brn og eldre ble drept i gsskmre. Resten ble stt i slverbeid. Svært få v disse overlevde krigen. RettsoppgjØret dokumenterte mnge tilfeller der nordmenn deltok ktivt i gjennomføringen v deportsjonen. Rettsprosessen hr i ettertid bl tt kritisert for å være for unnfllende overfor de som vr involvert i ksjonene. Krigsseilerne Mnge v våre krigshelter fikk den heder og ære de fortjente ved krigens slutt. Andre hr måttet vente helt opp tilvårtid på å få den nerkjennelsen vi skylder dem. Krigsseilerne fr den norske hndelsflåten vr vårt viktigste bidrg til de lliertes seier. De betlte en høy pris. Av mer enn krigsseilere vr det over fire tusen som ldri kom hjem. Nortrship tlte ved krigsutbruddet mer enn 1000 skip. Nesten hlvprten v flåten gikk ned. Påkjenningene vr enorme. For mnge kom den største belstningen likevel d krigen vr over og freden et fktum. Fortellingen om hvordn våre krigsseilere ble behndlet etter ndre verdenskrig er et trist og uverdig kpittel i norsk etterkrigshistorie. Det er en historie om et smfunn som ikke vr godt nok forberedt på å t vre på noen v de største krigsheltene. I stedet for nerkjennelse og res ekt, ble svært møtt med wisn fornektelse. I 2013 b

12 forsvrsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen på vegne v den norske stt om unnskyldning for den behndlingen krigsseilerne ble utstt for etter krigen. Denne unnskyldningen g hun på vegne v oss lle. Forsvrsminister lne Eriksen Søreide gjentok denne unnskyldningen i en tle ved Minnehllen istvern høsten Finnmrk I oktober 1944 strtet den sovjetiske offensiven mot vest. Den 25. oktober 1944vr Kirkenes frigjort. I forbindelse med tilbketrekningen besluttet tyskerne t lt de psserte skulle legges øde. Hele befolkningen Øst for Lyngen skulle evkueres med tvng og lle hus ødelegges. Sovjetrusserne skulle ikke gis nledning til å utnytte Finnmrks infrstruktur eller loklkjente, og nordmenn skulle ikke få etblere seg i tomrommet eüer tyskerne. De siste trefningene mellom tyske og sovjetiske styrker fnt sted 6. november. Mer enn sovjetiske soldter ble drept eller såret i Øst- Finnmrk u nder frigjøringskmpen. Tvngsevkueringen og nedbrenningen v Finnmrk og Nord-Troms i 1944 vr en v de største ktstrofer inorsk historie og en viktig delv norsk krigshistorie. Hendelsene hr fått drmtiske konsekvenser for titusener v mennesker i mnge år. Av Finnmrks befolkning på mennesker ble om lg to tredjedeler drevet ut. De som motstte seg evkuering måtte gå i dekning, Det er vnskelig å forestille seg de lidelsene som disse menneskene måtte gjennomleve. Mer forskning og økt kunnskp vilgi et bidrgtilt erindringen om motstndskmpen og de store lidelsene i Finnmrk, holdes levende. Prtisnene Prtisnene i Finnmrk vr nordmenn som smmen med sovjetere skulle drive etterretning og sbotsje i Finnmrk og Nord-Troms. De første Bruppene ble stt inn høsten Fr høsten 1941 til virksomheten ble rullet opp v tyskerne i 1943, opererte flere rdiogrupper i Finnmrk. Mn vet ikke med sikkerhet hvor mnge norske sttsborgere som lot seg verve og utdnne til prtisner. Tllet spriker tr 45 til omkring 100. Det er også uenighet om hvor stor effekt prtisnenes virksomhet fikk på krigen. Flere mener imidlertid t prtisnene hdde en indirekte påvirkning på krigen, ved å binde opp tyske ressurser som ellers kunne vært benyttet ndre steder. De overlevende prtisnene fikk umiddelbrt etter krigen ingen norsk nerkjennelse for sin innsts. Fr sovjetisk hold mottok flere høye dekorsjoner for sin illegle virksomhet. Etterkrigstiden ble tung å bære for mnge v de gjenlevende og deres fmilier. Mistnken om fortstt tjeneste for Sovjetunionen hng ved under den klde krigen, Behndlingen v prtisnene, Sovjet-frerne og deres fmilier etter ndre verdenskrig hr påfgrt dem en betydelig belstning. Det er gjort lite forskning på prtisnenes innsts. Det er fortstt mye vi kn lære om dem. Dette er vel på lng sikt den beste nerkjennelse vi kn gi disse tpre menn og kvinner som sto opp for Finnmrk og Norges frihet.

13 ctyskerjentene> Behndlingen v de såklte tyskerjentene er et mørkt kpittel i norsk historie. Norske kvinner som hdde innltt seg med tyske soldter - eller ble urettmessig beskyldt for dette - ble i frigjøringsdgene trkssert både v privtpersoner, soldter, politi og Hjemmestyrker. Kvinner som hdde omgng med tyske soldter hdde ikke brutt noen norsk lov, men ble llikevel dømt for lndssvik iopinionen, Den behndlingen disse kvinnene fikk vr uverdig, og preget v et kvinnesyn som vi heldigvis hr forltt. De ble stilt t l nsvr for å h frttt nsjonen sin ære. Dette vr en meningsløs generlisering v skyld og skm. Slik oppførsel kn ikke forsvres unsett hv den enkelte kvinne hdde gjort. Noen steder fikk nsvrsbevisste myndighetspersoner stnset overgrepene. And re steder rådet likegyldigheten. Flere tusen norske kvinner ble frttt sttsborgerskpet og utvíst fr lndet fordi de vr gift med tyske menn. Hndlingene og pssiviteten kn ikke gjøres om. Vi må t sterk vstnd fr den behndlingen kvinnene ble utstt for, og oppfordre til t kunnskpen om dette ikke blir glemt, Lndssvikoppgjøret Selv om det norske folkeflertllet fulgte motstndslinjen, vr det mnge som tok okkupntens prti eller smrbeidet med fienden på ulike vis. Lndssvikoppgjøret omfttet mer enn sker, hvorv n ermere resulterte ifengselsstrff eller forelegg. Smmenlignet med ndre okkuperte lnd vr det norske lndsvikoppgjøret rettsstten verdig. lnternsjonle opersjoner Våre veterner fr internsjonle opersjoner spiller en viktig rolle i Norges utenriksog sikkerhetspolitikk. De skl h sin del v æren for den fred og frihet vi nyter godt v i dg. Deres innsts er i mnge lnd vgjørende for sivilbefolkningens trygghet og sikkerhet, og for t utvikling kn skje. De er Forsvrets veterner. De er våre soldter.

14 KRITERTER/RETNTNGSLTNJER FOR TTIDEUNG OG OVERREKKETSE AV REGJERTNGENS MINNEMEDAUE FOR INNSATS UNDER ANDRE VERDENSKRIG Minnernedljen kn tildeles norske og utenlnclske militære og sivile som nerkjennelse for innsts under ndre verdenskrig. o Nolske og utenlândske militære, snrt hndelsflåten. o Sivile; Personer som gjorde en inrrsts i motstndsbevegelsen, holdningskrnpen eller under frefi lllbelstende redningsrbeid ifrn, ulykker/ødelegge lser som følge v krigshnd linger. Det kreves t vedkommende bidro i kmpen nrot ksemktene eller til støtte for sivilsnlfunnet. Redningsrbeid so n omfttet fienclens styrker eller norske rnedløpere kn også regnes rned delsonr rent humnitære hensyn tilsier det og rnn selv ikke hr delttt på fìendens side. Lokle rnyrtdiglreter (kornnrunene) gis i oppdlg å identifisere innbyggere sorn i henhold til kriteriene bør tildeles rninnemedljen. Innstsen må bekref'tes ved dokurnentsjon, tidsvitner eller loklkunrrskp. Kornrnr nens innstilling ovel'sendes deretter lylkesrnnnen sorn på vegrìe v stten beslutte r tildeling. Overrekkelse skl skje på seremonier som vholdes v norske myndigheter eller del norske rnyndigheter er representert og forestår'overlekkelsen. Med norske myndigheter menes prirnært komrnunen (ved ordlører eller bydels leder) eller utenriksdenesten (ved mbssdør eller steclfortreder), Det er ønskelig t Forsvlet er l'epresentelt, Mottkele v norske eller llierte dekorsjoner for innsts rnot ksemktene er utonltisk kv I i liserte rnottkele v rl i nnemedlj en. Minnernedljen skl ovelrekkes deltkeren personlig. Medljen tildeles ikke post rnortem Minnenredljen kn ikke bæres på unítblnr Melding nted nvn, dresse og f-ødselsdto på rnottkere og hvilken innsts de tildeles rnedljen for, sendes strks etter overrekkelsen til Forsvrsdeprternentet, slik: Fylkene må innen 15. pril 2015 sende bestilling på ntll medljer til epost-dresse nevnt under. Forsvrsdeplternen tet FDV 2, Postboks 8126 Dep, 0032 Oslo. Kontktperson i I"D ved spørsrnål om rnedljen eller kriteriene tnv er; Torn. Botn fld.clep. rr o Mobil: Jobb:

15 LISTE TIL HJELP FOR FYLKER OG KOMMUNER VED UTVELGELSB AV KANDIDATER SOM KAN BLI TILDELT REGJERINGENS MINNEMEDALJE. I nledning mrkeringen v frigjøringsjubileet hr regjeringen lget en minnemedlje, <<Norge tkker deg for din innsts >. Mnge typer motstndsrbeid fller utenfor kriteriene for tíldeling v krigsdekorsjoner. Minnemedljen kn tildeles gjenlevende norske og utenlndske militære og sivile som nerkjennelse for innsts under ndre verdenskrig. Forsvrsdeprtementet ber ordføreme i kommunene overrekke medljen til de v kommunens innbyggere som deltok i motstnds- og holdningskmpen under okkupsjonsårene. Fordelingen v medljene til kommunen skjer vi frlkesmnnen, som også kn gi utfullende retningslinjer/fortolkninger i forbindelse med tildelingene. Forsvrsdeprtementet fremskffer minnemedlj ene. Som hjelp kn noen v kndidtene flle inn under vedlgt liste. Listen er ment som hjelp ifm utvelgelse v kndidter som kn bli tildelt Regjeringens minnemedlje under jubileumsåret 2015, og er ikke uttømmende. Hvilken type deltkelse? Krigsdeltkelse Motstndsbevegelsen Kirkeksioner Politiske fnger Holdnineskmpen Frefullt/belstende redningsrbeid ifm ulykker/ødeleggelser som følge v krigshndlinger Redningsrbeid som omfttet fiendens styrker eller norske medløpere kn også regnes med dersom rent humnitære hensyn tilsier det og mn selv ikke hr delttt på fiendens side llvilken type bekreftelse? Deltkermedljen eller høyere norske dekorsjoner smt llierte oner Loklhistoriker/Tidsvitner/Littertur Loklhistoriker/Tidsvitner/Littertur Loklhi storiker/tidsvitner/littertur Under Nordmenn i fngenskp er det lfbetisk liste. Loklhistoriker/Tidsvitner/Littertur Loklhi storiker/ti dsv itner/littertur Loklhi storiker/tidsvitner/littertur

16 En nvneliste kn se ut slikr Hordlnd Fødselsdto Nvn Innstsktegori Hendelser/perioder Dokumentsjon 12t220 N...N... Milorg r9444s Deløgermedljen/diplom Y...Y... Brnnmnn Sprengningsulykken 2}.pnl I 9 44 T idsvi t re og visrtikkel x...x... Sivilforsvret Bombingen v Holen skole 1944 Tkkebrev fr kommunen 201t2'7 o...o... Sivil motstnd Hjlp Shetlndsgl engen, rrestert v tyskerne T idsvi tner, loklhistorie t60620 Frivillig soldt Kmpene på Voss 1940 Deltgermedljen 17072t J... J... Krigsseiler Flyktet til Englnd 1941, seilte i hndelsflåten Krigsmedljen l G...G... Motstndsbevegelsen Støttet SABORG og leverte illegle viser Tidsvitne, littertur D.._D... Offer for represlier Telvåg. Intemert. Fren døde i Schsenhusen. Tidsvitner, loklhistorie Sistnevnte eksempel er en liten pike som fikk ødelgt hus og hjem v okkupsjonsmkten. Her må det utvises skjønn, hun tilfredsstiller strengt ttt ikke lriteriene, men lle i Hord lud vil vite hv denne jent hr giennomgått. Fylkesmnnen kn gå dypere inn i denne sken og se det opp mot f eks de som ble berørt v bombingen v Holen eller sprengningsulykken på Bergen hvn. Hv som er fsit, må det bli opp til Fylkesmnnen å vgføre. En slik vdømming vil ikke t lng tid, Det må ikke fokuseres for mye på utfordringene, men på mulighetene. Fylkeskommunen bør ikke gå gjerurom den enkelte sk, men gjøre en s$ønnsvurdering v nvnelister og begrunnelser. Dersom det synes å være store ulikheter i hv kommunene hr lgt til grunn for heder. må det søkes å utjevne prksis i fylket.

17 Regieringens minnemedlje for innsts under ndre verdenskrig

18 18. Icbrur 2011r Disponering v regieringsrepresentnter under mrkeringer - 8. mi 2Ol5 Kontkþersoner fr Forwret er ennå ih<e rpportert inn Deprtement Sttsministercns kontor Ar:rngement Akershus festning Tle ved Nsìonlmonumentet Sttsministerens kontor Sttssekretær Trl disposisjon Fo rsvrsdeprtemen tet Forsvrsminister Ine Akershus festning Eriksen Søreide Tle (Minnelunden) Nærings- og fiskerideprtementet Kulturdeprtementet Klim- og miljødeprtementet Forsvrsdeprtementet Brne-, likestillings- og inkluderingsdeprtementet Nærings- og fiskerideprtementet Finnsdeprtementet Kommunl- og moderniseringsdeprtementet fubeids- og sosildeprtementet Indbruks- og mtdeprtementet Fiskeriminister Dlisbeth Aspker Sttssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvg Klim- og miljøminister Tine Sundtoft Sttssekretær Øystein Bø Brne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne Næringsminister Monic Mælnd Finnsminister Siv Jensen Kommunl- og moderniseringsminister Jn Tore Snner Arbeids- og sosilminister Robert Briksson Sttssekretær Hnne Mren Blåfielldl Nrvik Re$eringsrepresentnt Sttsminister Brn Solberg Akershus festning, Oslo - Tle og vert lunsj i Fnehllen/ A tilleriloftet Brdufoss/Brdu/Sørrels Måløy StvngerÆtneleiren Bergen H.KH. Kronprinsen Bodø Kirkenes Kongsvinger/Bærei Forsvrets veternsenter Lillehmmer/Jørstdmoen Ifuntktinfo Sen.rådg. Tor Her nn Hgen, FD V, tlf: , e-posl Sen.râdg. Tor Hermn Hgen, FD V, tlf: , e-oosl Sen.rådg. Tor Hermn Hgen, FD V, tlf: , c.post: Sen.rádg. Kjetil E. Henriksen, FD V, Tlf: D-post; Oberst (p) Gunvld Øyn, FD V, T"IÍ: tin g.no Ikke bekreftet Oblt. John Petter Bchke Îf: E-post Justis og beredskpsdeprtementet Kirkenes

19 I 8. [c:lllur 201 ir Justis- og bered skpsdeprtementet Kunn skpsdeprtementet Helse'og omsorgsdeprtementet Smferdselsdeprtementet Utenriksdeprtementet Olje- og energideprtementet Sttssekretær Hns J. Røsjorde Kunnskpsminister Torbjørn Røe Isksen Helse'og omsorgsminister Bent Høie Smferdselsminister Ketil Solvik-Olsen Utenriksminister Børge Brende Olje- og energiminister Tord Lien Rundelen i l nner kommune Tromsø Lundehøgd, Ringsker kommune Elverum/Ren Oslo Krigsseilermonumentet på Bygdøynes Trondheim/ Kristinsten Sen.rådg. Tor Hernes, FD V îf E-post: o

20 LOPPA KOMMUNE Oppvekst- og kulturvdelingen Sksfrmlegg Dto: Arkivref: tt.02.20t Liv Bete Krlsen liv. Sknsnr Utvlg Møtedto llll5 Levekårsutvlget l3ll5 Formnnskp Kommunestyre Påvirkbre egeninntekter oppvekst- og kultur Smmendrg I forbindelse med budsjettrbeidet legges det frem hvert år til politisk behndling lle påvirkbre egeninntekter. Disse vedts v kommunestyret i forknt v selve budsjettvedtket slik t eventuelle endringer kn innlemmes i dministrsjonens budsjettrbeid. Hvert enkelt område utrbeider et eget sksfremleggfr sitt område. På grunn v vedtk i kommunestyret lt.desember 2014 i sk 81/14 fusbudsjett2}ls - Økonomipln2}ll ønsker oppvekst- og kultur t påvirkbre egeninntekter oppvekst- og kultur ts opp på nytt. Forslg til vedtk: Lopp kommunestyre vedtr følgende stser for egenbetling innenfor området oppvekst- og kultur: 1. Brnehgestsene økes f.o.m l juni 2015 tll mksimlgrense vedttt i Stortingets årlige budsjettvedtk. Mksprisen for en heltids brnehgeplss pr måned er 2 580,- fr 1.mi Alterntiver Inntekt over kr ,- Inntekt inntil kr , ,5 timer/uke Kr ,- Kr , timer/uke Ik.2.130,- Kr , timer/uke Kr ,- Kr ,- I - 16 timer/uke Kr. 65,- Kr. 65,- Søskenmodersjon etter smme stser og vilkår som tidligere vedttt. Det gis 30% søskenmodersjon pä2.bm, og 50Yo modersjon på 3. bm. Det 5mgste bmet står på hel sts. Søskenmodersjon gjelder også for søsken på sfo. 2. Foreldrebetling for sfo holdes på smme nivå med unntk v kjøpetimer som foreslås økttil:

21 Kjøpetimer Kr. 65,- Pr. time 3. Kulturskolens egenndel foreslås økt fr kr 650,- pr. ktivitet til kr. 950,- pr. ktivitet Økningene trer i krft f.o.m 1. juni Vedlegg: Ingen Andre sksdokumenter (ikke vedlgt) : Ingen Sksufre dning: I forbindelse med budsjettrbeidet legges det frem hvert år til politisk behndling lle påvirkbre egeninntekter. Disse vedts v kommunestyret i forknt v selve budsjettvedtket slik t eventuelle endringer kn innlemmes i dministrsjonens budsjettrbeid. Hvert enkelt område utrbeider et eget sksfremleggfr sitt område. På grunn v vedtk i kommunestyret lt.desember 2014 i sk 81/14.Årsbudsjett Økonomipln2}Il - kultur ts opp på nytt ønsker oppvekst- og kultur t påvirkbre egeninntekter oppvekst- og Lopp kommunestyre hr vedttt t det forets kutt i kjøp v tjenester og ndre driftsreduksjoner for kroner, og t bruk v fond reduseres tilsvrende. Øking v inntekter innenfor området oppvekst- og kultur vil være en nturlig del v dette i Oppvekst- og kultur hr i tidligere sksfremlegg sgt t en lv pris på ulike områder som vedrører brn og ungdom vil kunne være et virkemiddel for å øke brnekullene, og ikke minst for å øke trivselen blnt bm og ungdom. Oppvekst- og kultur er fortstt v smme oppftning, men ser også t Lopp kommune må øke sine inntekter for å kunne gi et godt tjenestetilbud til brn og unge. Mksprisen for en heltids bmehgeplss pr måned er 2480,- pr. l jnur 2015 og2 580,- fr l.mi Mksimlgrensen blir fststt i Stortingets årlige budsjettvedtk. Det er et ønske å øke bmehgestsen til mkspris. Ønsker også og øke kjøpetimer på sfo smtidig som dette økes for brnehgen. Sfo stsene økes ikke d disse er høyere enn sírmenlignbre kommuner Når det gjelder kulturskolens egenndel ønskes den økt fr kr. 650,- pr. ktivitet til kr. 950,- pr. ktivitet.

22 LOPPA KOMMUNE Driftsvdelingen Sksfrmlegg Dto: Arkivref: rs r-0 I Nils Eivind Eriksen nils. e. Sknsnr Utvlg Møtedto Hovedutvlg for teknisk, pln og næring l4ll5 Formnnskp Kommunestyre Strtegipln for trfïkksikkerhet Smmendrg Revidert strtegipln- og hndlingspln for trfikksikkerhet i Lopp kommune Arbeidet er blitt utført slik t kommunen kn få tildelt midler fr Sttens Vegvesen til trfikksikkerhetstiltk. Tiltkene som hr fått tildelt midler er veilys og trfikksikkerhet i brnehgen i Øksfiord. Forslg til vedtk: Strtegipln- og hndlingspln for trfikksikkerhet i Lopp kommune blir vedttt. Vedlegg: Strtegipln for trfikksikkerhet i Lopp kommune Hndlingspln for trfikksikkerhet i Lopp kommune Andre sksdokumenter (ikke vedlgt) : Strtegipln for trfikksikkerhet i Lopp kommune Hndlingspln for trfikksikkerhet i Lopp kommune Sksufredning: De gmle plnene hr blitt revidert og oppdtert. Det kom fü nye forslg fr innbyggeme til hv som kunne gjøres for å forbedre trfikksikkerheten i kommunen og det er mnge punkter fr den gmle plnen som ikke hr blitt uiført, disse følger med til den nye plnen. For å kunne fìi tildelt midlene som Lopp kommune hr blitt tildelt så må disse på plnene være godkj ent i kommunestyret.

23 Siste frist for gjennomfønngv tiltk er 1. november i budsjettåret. Innen denne fristen skl det sendes utbetlingsnmodning vedlgt revisjonserklæring for gjennomføtetiltktil Sttens vegvesen. Vurdering: Disse plnene er nyttige for å kunne se hv innbyggeme ønsker v tiltk som kn forbedre trfikksikkerheten i kommune, smt se hv som hr blitt giort v trfikksikkerhetstiltk fr tidligere år.

24 LOPPA KOMMUNE S entrldministrsj onen Sksfrmlegg Dto: Arkivref: 3t s G27 Liv Heidi Mrtinsen no Sknsnr Utvlg l4li5 l5ll5 Levekårsutvlget Formnnskp Kommunestyre Strukturendring fysioterpitj enesten Møtedto ts Smmendrg I desember 2014 vedtok Kommunestyret en driftsreduksjon på kr ,-. Rådmnnen l i møte 12. mrs 2015 frm forslg til innspring, der et v tiltkene vr omgjøring v en frsioterpistilling fr kommunl til privt. Lopp kommune hr per i dg 150 % stilling som kommunefysioterpeut, og 50 % driftsvtle. Deler v kommunens lønnsutgifter til kommunle fysioterpeuter dekkes v fstlønnstilskuddet, som refunderes etterskuddsvis fr folketrygden. Fstlønnstilskudd til deltidsstilling fstsettes i forhold til stillingens omfng. Det gis imidlertid ikke fstlønnstilskudd til deltidsstilling, dersom innehver v stillingen i tillegg hr vtle med kommunen om driftstilskudd, jfr Forskrift om fstlønnstilskudd. Fullt fstlønnstilskudd for 2014 og20l5 utgtrør kr ,-. Driftstilskudd utbetles fr kommunen til ffsioterpeuter der driftsvtle er inngått. Etter forhndling mellom stt og Norsk Fysioterpeutforbund er 100 % driftstilskudd på kr ,-. Tilskuddet justeres l. juli hvert år. Lopp kommune fär ikke fstlønnstilskudd for den 50 % kommunle fysioterpeuten, d innehver v stilling i tillegg hr driftsvtle med kommunen i den ndre 50 %. Forslg til vedtk: Kombinsjonsstillingen som 50 % kommunl ffsioterpeut og 50 % fysioterpeut med driftsvtle, omgjøres til 100 % driftsvtle.

25 Vedlegg: I Beregnet innspring på strukturendring Sksutredning: Omgiøring v fysioterpeutstilling medfører reduserte lønnsutgifter og økte inntekter på husleie. Slik tjenesten er orgnisert i dg, utløses fstlønnstilskudd kun for den 100 % kommunle ffsioterpeuten. Løsningen med 50 o/o kommunl og 50 % driftsvtle nts å h vært et rekrutteringstiltk, d en slik kombinsjon er veldig ttrktiv for fysioterpeuter. Ved endring til 100 % driftstilskudd vil fusioterpeuten miste pensjonsrettigheter og sykelønnsordning. Imidlertid vil ffsioterpeutens inntekt øke noe. Vurdering: Dgens struktur gir en veldig god dekning på de trdisjonelle kommunle fysioterpitjenester, smtidig som det til tider er lng ventetid på kurtive fusioterpitjenester. Strukturendringen som foreslås er tiltk som vil øke kpsitet på kurtiv behndling. Dette vil også redusere lønnsutgifter og øke husleieinntekter.

26 VEDLEGG 1. Struktur som i dg: o/o kommunl ffsioterpeut - 50 o/o kom.fys o/o driftsvtle fysioterpeut Dette gir ingen besprelser. 2. Endring til o/o kommunl fysioterpeut o/o driftsvtle fysioterpeut 1. Ârslønn ,50 o/o kommunl vlønning Kr ,50 Ferielønnlpensjon kr. 70 L42,50 Driftstilskuddsvtle 50 o/o kr Sum kostnd kr ,00 Inntekt husleie 50 % x 3000/mnd kr !0 Totl kostnd kr ,00 2. Lønnlpensjon Driftsvtle 100 % kr 0,- kr ,- Inntekt husleie 100 % c 3000/mnd kr 72000,- Totl kostnd kr ,- Endring i struktur v fysioterpitjenesten kn gi en besprelse på kr

27 LOPPA KOMMUNE S entrldministrsj onen Sksfrmlegg Dto: Arkivref: Solbjørg Irene Jensen solbj org j Sknsnr Utvlg r6/15 Formnnskp Kommunestyre Opptk v Strtlånmidler for 2015 Møtedto Forslg til vedtk: Lopp kommune opptr strtlån på kr I ,- i2015 fr Husbnken for videre formidling. Strtlån tildeles ved enkeltvedtk i tråd med Husbnkens forskrifter og retningslinjer for strtlån. Lånet nedbetles som serielån med totl løpetidpå 10 år med fst rente. Rådmnnen gis fullmkt til å oppt lånet i henhold til Finnsreglementet 9. Vedlegg: Ingen Andre sksdokumenter (ikke vedlgt) : Husbnkens lånetilsgn motttt 9.mrs 2015 Sksutredning: I likhet med tidligere år hr rådmnnen fremmet søknd til Husbnken om midler til strtlån for videre utlån, med klrt forbehold om kommunestyrets vedtk på evt. låneopptk. Strtlån er et sentrlt boligsosilt virkemiddel og skl bidr til t personer med lngvrige boligfinnsieringsproblemer kn skffe seg en egnet bolig og beholde den. Dette innebærer blnt nnet en god finnsiering v en nøktern bolig der boutgiftene står i et rimelig forhold til husstndens økonomiske evner. Lånevilkårene tilpsses individuelt og rente- og vdrgsvilkårene er regulert i Forskrift om rente- og vdrgsvilkår for lån i Husbnken.

28 Kommunen tr pnt i bebygd eiendom som sikkerhet for kommunens ln. Ved eventuelt tp på strtln blir kommunen nsvrlig for 25%o v restlånet- mens det øvnge dekkes v Husbnken. Hvem kn få strtln Personer som ikke får ln eller tilstrekkelig lånebeløp i ordinære kredittinstitusjoner. Strtln skl tildeles etter behovsprøving. I vurderingen skl kommunen som hovedregel legge vekt på om søkeren; ) Forventes å h lngvrige problemer med å finnsiere eid bolig og; b) Hr benyttet muligheten til spring innenfor de økonomiske mulighetene søkers inntekter og nødvendige utgifter til livsopphold gir. Søkeren må h evne til å betjene lånet over tid og fortstt h nødvendige midler igjen til livsopphold. Uvhengig v denne hovedregelen, kn kommunen likevel gi strtlån dersom en v disse forutsetningene er oppfylt; ) Husstnden hr brn eller særlige sosile eller helsemessige utfordringer, og hens met til å sikre en trygg, god og stbil bositusjon innen kort tid tler for det, b) Husstnden hr problemer med ä dekke boutgiftene, og refinnsiering med strtlån kn bidr til t husstnden kn bli boende i boligen sin, c) Boligsitusjonen hindrer mulighetene for å opprettholde et rbeidsforhold, eller hindrer utvikling v det lokle næringslivet eller d) Lånet bidrr til bedre utnyttelse v kommunlt disponerte boliger Kommunen kn gi lån til; ) Kjøp v bolig b) Utbedring og tilpsning v bolig c) Oppføring v ny bolig og d) Refinnsiering v dyre lån dersom det bidrr til t husstnden kn bli boende i boligen. Dette fremkommer v forskrift om strtlån fr Husbnken gjeldende frl.4.20l4. Vurdering: Kommunen hr pr kr ,- igjen v lånemidlene. Det hr de senere år vært mnge boliger til slgs, noe som hr gjort t mnge fmilier hr fätt mulighet til å kjøpe egen bolig. Og gjennomsnittlig utlån pr år hr vært c kr ,-. Våren 2014kom det nye forskrifter hvor tildelingskriteriene er innskjerpet i forhold til tidligere. Hvordn det vil påvirke utlånet er vnskelig å si noe om i dg. Kommunen hr et lite tpsfond for å dekke eventuelle tp på utlån v strtlån. Med bkgrunn i gjenværende lånemidler og forventet etterspørsel vil rådmnnen tilrå t kommunen godkjenner et låneopptk på 1 mill. kroner i strtlån.

vsßhs Møtebok Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5

vsßhs Møtebok Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5 vsßhs Møtebok Utvlg: Møtested: Dto: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyreslen Mndg 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5 Følgende medlemmer møtte: Niels F. Rolsdorph Äse B. Lilleåsen Kjersti Rinde Omsted

Detaljer

Den europeiske konvensjon om samproduksjon av film Strasbourg, 2.X.1992

Den europeiske konvensjon om samproduksjon av film Strasbourg, 2.X.1992 Den europeiske konvensjon om smproduksjon v film Strsbourg, 2.X.1992 Europen Trety Series/147 Prembel Europrådets medlemsstter og de ndre sttene som er prter til Den europeiske kulturkonvensjon, som hr

Detaljer

Saknsnr Utvalg 23114 3M14

Saknsnr Utvalg 23114 3M14 LOPPA KOMMUNE Sentrldministrsj onen Sksfrmlegg Dto: Arkivref: 22.08.2014 20141419-01 Solbjørg Irene Jensen solbj org j ensen@lopp.kommune.no Sknsnr Utvlg 23114 3M14 Levekårsutvlget Kommunestyre Søknd om

Detaljer

FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosial- og helseavdelingen

FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosial- og helseavdelingen FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosil- og helsevdelingen Grimstd kommune Postboks 123 4891 Grimstd Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svr) Sk nr. 201 1/5968 / AST Dto 28.02.2012 OVERSENDELSE AV ENDELIG RAPPORT

Detaljer

a) Protokoll fra LMU-møte 30. april 2013 (se hil.no) b) Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 c) Referat fra studienemndsmøte 24.

a) Protokoll fra LMU-møte 30. april 2013 (se hil.no) b) Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 c) Referat fra studienemndsmøte 24. Møteprotokoll Tid: 14:00-15:5 tirsdg 19.9.01 Sted: Ø-01, HiL Læringsmiljøutvlget HiL Utskriftdto: 0. september 01 Side 1 Fste medlemmer som møtte: Jens Uwe Korten FA Ingrid Tvete Leder FA (forlot møtet

Detaljer

Flekkefjord kommune Teknisk forvaltning og Plan 2011 Vedtatt av Flekkefjord bystyre den 16.12.2010

Flekkefjord kommune Teknisk forvaltning og Plan 2011 Vedtatt av Flekkefjord bystyre den 16.12.2010 Flekkefjord kommune Teknisk forvltning og Pln 2011 Vedttt v Flekkefjord bystyre den 16.12.2010 Gebyr for rbeid etter pln- og bygningsloven Betlingsregultiv for byggesker og privte regulerings- og bebyggelsesplner

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Oppvekst- og kulturufvalget

MØTEPROTOKOLL Oppvekst- og kulturufvalget Hemnes kommune MØTEPROTOKOLL Oppvekst- og kulturufvlget Møtested: Møtedto: Møterom 2 etg, Rådhuset 29.08.2013 Tid: 09:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfll: Vrmedlemmer: Fr dm. (evt. ndre): nnklling:

Detaljer

Kommunal Planstrategi

Kommunal Planstrategi 'rrf Jorrrnnlm.: Kommunl Plnstrtegi 2012-2015 Måsøy kommune Vedtøtt øv kommunesqtret 06.09.2012 - sk 61/12. 1 2 Innledning. Gjeldende plnsttus i Måsøy kommune..' Innhold 2.1 Kommuneplnen...' 2.2 Kommuneplnens

Detaljer

Un o I. Unio kommunes krav 1. Hovedta riffoppgiøret 2At6. Tirsdag 12. april20l6 kl. 13

Un o I. Unio kommunes krav 1. Hovedta riffoppgiøret 2At6. Tirsdag 12. april20l6 kl. 13 Un o I Unio kommunes krv 1 Hovedt riffoppgiøret 2At6 Tirsdg 12. pril20l6 kl. 13 L Hovedtriffoppgiøret 2016 Den største utfordringen for kommunesektoren fremover er å møte den demogrfiske utviklíngen og

Detaljer

Hva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak

Hva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak Tvng og mkt Omfng v tvng og mkt, og kommunl kompetnse Hv er tvng og mkt? Tiltk som tjenestemottkeren motsetter seg eller tiltk som er så inngripende t de unsett motstnd må regnes som ruk v tvng eller mkt.

Detaljer

VIØTE,INNKALLING. - Bemanningsnormbarnehager - SFO-priser og tilbudsstruktur. 03.10.2013 Tid: 09:00

VIØTE,INNKALLING. - Bemanningsnormbarnehager - SFO-priser og tilbudsstruktur. 03.10.2013 Tid: 09:00 Hemnes kommune VIØTE,INNKALLING Utvlg: Møtested: Møtedto: Oppvekst- og kulturutvlget 2. etg. Rådhuset 03.10.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfll meldes til tlf. 751 97000 Vrmedlemmer møter etter nærmere vtle.

Detaljer

Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte naturområder. Hallermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet

Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte naturområder. Hallermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte nturområder Hllermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER med ttrktiv og solrik beliggenhet Bo godt i vkre omgivelser Dette populære boligområdet ligger

Detaljer

Fra fotball til business. Historien om Newbody

Fra fotball til business. Historien om Newbody Fr fotbll til business Historien om Newbody Vi hjelper skoler og foreninger med å tjene penger til cuper, treningsleirer og skoleturer. Ved å selge populære sokker og undertøy v høy kvlitet kn de enkelt

Detaljer

V MASøYKOMMUNE. Utvalg : 12.05.20]-6 Tid: 10:00. snarestt og senest innen onsdag 11. mai til tlf 41 60 19 75. IUøTEINNKATLING

V MASøYKOMMUNE. Utvalg : 12.05.20]-6 Tid: 10:00. snarestt og senest innen onsdag 11. mai til tlf 41 60 19 75. IUøTEINNKATLING V MASøYKOMMUNE IUøTEINNKATLING Utvlg : Møtested: Møtedto: Omsorgskomiteen Møterom helse/oppvekst 12.05.20]-6 Tid: 10:00 Representntene innkll-es herved. Eventuelle forfll bes meldt snrestt og senest innen

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR PARTSSAMMENSATT UTVALG

MØTEINNKALLING FOR PARTSSAMMENSATT UTVALG FAUSKE KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR PARTSSAMMENSATT UTVALG Tid: 30.09.2013 kl.: 10:00-18:00 Sted: Administrsjonsbygget, kntin Til behndling: Sksnr. 007/13-010/13 Eventuelle forfll meldes på telefon 75 60

Detaljer

AVFALLSHÅNDTERING. Moderne løsninger for håndtering av alle typer avfall fra husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det!

AVFALLSHÅNDTERING. Moderne løsninger for håndtering av alle typer avfall fra husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det! AVFALLSHÅNDTERING Moderne løsninger for håndtering v lle typer vfll fr husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det! 1 Alle typer vfll fr lle typer virksomheter vi ordner det! Fotogrf

Detaljer

NIØTEINIIKALLING SAKSLISTE. 14ls88 KOMMUNESTYREVALGET OG F"TLKESTINGSVALGET 2015. FASTSETTING AV VALGDAG

NIØTEINIIKALLING SAKSLISTE. 14ls88 KOMMUNESTYREVALGET OG FTLKESTINGSVALGET 2015. FASTSETTING AV VALGDAG STEIGEI{ KOMMUNE NIØTEINIIKALLING Utvlg: Møtested: Møtedto: Steigen kommunestyre Rådhuset, Leinesfjord 06.11.2014 Tid: Kl.09:00 Eventuelle forfll, smt forfllsgrunn bes meldt snrest til sentrlbordet, tlf.75

Detaljer

OSLO TINGRETT. Avsagt: Saksnr.: mot. 24.09.2015 i Oslo tingrett, Dommer: Tingrettsdommer. Torild Margrethe Brende. Saken gjelder:

OSLO TINGRETT. Avsagt: Saksnr.: mot. 24.09.2015 i Oslo tingrett, Dommer: Tingrettsdommer. Torild Margrethe Brende. Saken gjelder: OSLO TINGRETT DOM Avsgt: Sksnr.: 24.09.2015 i Oslo tingrett, 14-182338TVt-OTtR/05 Dommer: Tingrettsdommer Torild Mrgrethe Brende Sken gjelder: Gyldigheten v vedtk fr Klgenemnd for industrielle rettigheter.

Detaljer

Kapittel 5 Verb. 5.4 For å få tak i en engelsk avis. For å finne utenlandske varer. For å treffe venninna si. For å invitere henne med til lunsj.

Kapittel 5 Verb. 5.4 For å få tak i en engelsk avis. For å finne utenlandske varer. For å treffe venninna si. For å invitere henne med til lunsj. Kpittel 5 Ver 5.1 For eksempel: Hver dg pleier jeg å sove middg Liker du ikke å dnse? I dg kn jeg ikke hndle mt. Jeg orker ikke å lge slt. Nå må jeg lese norsk. Jeg hr ikke tid til å t ferie. Kn du synge?

Detaljer

HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O. Egentnestring, somspíll og trivsel. Steigen kommune

HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O. Egentnestring, somspíll og trivsel. Steigen kommune HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O Egentnestring, somspíll og trivsel + Steigen kommune 1 Innhold Plngrunnlget... Hvorfor skl vi h en pln? Nsjonle føringer og verdigrunnlg... Våre utfordringer Tjenesteutvikling

Detaljer

9 Potenser. Logaritmer

9 Potenser. Logaritmer 9 Potenser. Logritmer Foret utregingene nedenfor: 5 5 c 6 7 d e 5 f g h i Regn ut og gjør svrene så enkle som mulige: c y y d e f g h i j y y + y + y + + y Prisen på en motorsg vr kr 56 i 99. Vi regner

Detaljer

Loppa kommune. MØteprotokoll. Kommunestyre. Kommunestyresal, Loppa rådhus 23.09.20L4. Utvalg: MØtested: Dato: Tid: 10:00-L4:00.

Loppa kommune. MØteprotokoll. Kommunestyre. Kommunestyresal, Loppa rådhus 23.09.20L4. Utvalg: MØtested: Dato: Tid: 10:00-L4:00. Lopp kommune MØteprotokoll Utvlg: MØtested: Dto: Tid: Kommunestyre Kommunestyresl, Lopp rådhus 23.09.20L4 10:00-L4:00 Fste medlemmer som møtte: Nvn Funksjon Representerer Jn Eirik Jensen LEDER KP Ki Mrtin

Detaljer

Synspunkter på arbeidsforhold før og etter innføring av fastlønn med per capita avlønning

Synspunkter på arbeidsforhold før og etter innføring av fastlønn med per capita avlønning V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tnnlegeforen Tid. 2012; 122: 866 71 Dorthe Holst, Jostein Grytten, Irene Sku, Knut Berge Synspunkter på rbeidsforhold før og etter innføring v fstlønn med per cpit vlønning

Detaljer

ß/Ls. L5/74 rs/513 SKOLEKRETSER I }TASøY KOMMUNE. 15/16 r5/s]2. 12.70.2015 Tid: 10:00. snarest til tlf. 7B 42 40 02. Vararepresentantene

ß/Ls. L5/74 rs/513 SKOLEKRETSER I }TASøY KOMMUNE. 15/16 r5/s]2. 12.70.2015 Tid: 10:00. snarest til tlf. 7B 42 40 02. Vararepresentantene VMÄSøYKOMMUNE I0føTEINNKAJ,LING Utvlg : Møtested: Møtedto: Oppvekst komiteen Møterom heìse/oppvekst 12.70.2015 Tid: 10:00 Representntene innklles herved. Eventuelle forfl-i snrest til tlf. 7B 42 40 02.

Detaljer

SERVICEERKLÆRING 1. Innledning 2. Demokrati, samarbeid og medvirkning 3. Generell informasjon 4. Internasjonalisering

SERVICEERKLÆRING 1. Innledning 2. Demokrati, samarbeid og medvirkning 3. Generell informasjon 4. Internasjonalisering SERVICEERKLÆRING 1. Innledningg 2. Demokrti, smrbeid og medvirkning i 3. Generell informsjon b 4. Internsjonlisering e 5. Studiestrt r 6. Studiegjennomføringen 7. Bibliotek f 8. IT l 9. Studentvelferd

Detaljer

V IvrASøYKOMMUNE. L6/r1 1 6/285. 26.05.20]-6 Tid: 10: 00. til tlf. 41 60 80 11. Vararepresentantene L6/73 16/501 NA\NEENDRING IIFOREBYGGEIIDE ENHET''

V IvrASøYKOMMUNE. L6/r1 1 6/285. 26.05.20]-6 Tid: 10: 00. til tlf. 41 60 80 11. Vararepresentantene L6/73 16/501 NA\NEENDRING IIFOREBYGGEIIDE ENHET'' V IvrASøYKOMMUNE D{øTETNNKALLING Utvlg : Møtested: Møtedto: Oppvekstkomiteen Måsøy Folkebibl-iotek 26.05.20]-6 Tid: 10: 00 Representntene innkl-1es herved. Eventuell-e forfllsnrest til tlf. 41 60 80 11.

Detaljer

Nærhet til sentrum og flotte. naturområder. Hallermoen C1 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet

Nærhet til sentrum og flotte. naturområder. Hallermoen C1 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet Nærhet til sentrum og flotte nturområder Hllermoen C1 ENEBOLIGER med ttrktiv og solrik beliggenhet Drmmen Hllermoen C1 Konnerud Bo godt i vkre omgivelser Dette populære boligområdet ligger c. 5 minutters

Detaljer

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE. Oslo bvfoedembete Debitor v/stvrets leder Samtlise kreditorer Skatt Øst

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE. Oslo bvfoedembete Debitor v/stvrets leder Samtlise kreditorer Skatt Øst Oslo byfogdembete Postboks 8003 Dep 0030 Oslo CRETTE Oslo, 17. pril2016 SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE SAK NR. 15-00145SKON-OBYF: TEATER GATA 1 AS, DETS TVANGSOPPLøSNINGSBO L. ADRESSATER FOR INNBERETNINGEN

Detaljer

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011) Sensorveiledning Oppgveverksted 4, høst 203 (bsert på eksmen vår 20) Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,2, oppgve 2 vekt 0,4, og oppgve 3 vekt 0,4. For å bestå eksmen, må besvrelsen i hvert fll: gi minst

Detaljer

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014 Terminprøve Mtemtikk for 1P 1NA høsten 2014 DEL 1 Vrer 1,5 time Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler. Forsøk på lle oppgvene selv om du er usikker

Detaljer

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato 5: Alger Pln resten v året: - Kpittel 6: Ferur - Kpittel 7: Ferur/mrs - Kpittel 8: Mrs - Repetisjon: April/mi - Eventuell offentlig eksmen: Mi - Økter, prøver, prosjekter: Mi - juni For mnge er egrepet

Detaljer

Brøkregning og likninger med teskje

Brøkregning og likninger med teskje Brøkregning og likninger med teskje Dette heftet gir en uformell trinn for trinn gjennomgng v grunnleggende regler for brøkregning og likninger. Dette er sto som vi i FYS 000 egentlig forventer t dere

Detaljer

Rådmannens. kommentarer

Rådmannens. kommentarer Rådmnnens kommentrer 2.3 UsrrcsnrrrsMoMENTER...'...4 2.5 STATIIGE STYRINGSSIGNALER FOR KOMMT,NEøKONOMIBN.,...,......'... 5 Rmmetilskudd. I 2.10 PERSoNArsrruAsJoN - KosrNADER...'...'..'...I2 2.L2 ÃR 2oo4-

Detaljer

Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Sluttrapport Program Grunnforurensning 2006-2008

Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Sluttrapport Program Grunnforurensning 2006-2008 Krtlegging v vnnkvlitet ved Forsvrsbyggs skyte- og øvingsfelt Sluttrpport Progrm Grunnforurensning 2006-2008 Rpport H RAPPORT Rpport nr.: Oppdrg nr.: Dto: 152030-4 152030 18.12.2009 Oppdrgsnvn: Overvåking

Detaljer

ommune som gir lyst Arsmelding 20fB

ommune som gir lyst Arsmelding 20fB ommune som gir lyst Arsmelding 20fB Årsmeldi for Steigen kommune INNHOLD 1. Rådmnnens generelle regnskpskommentrer 3 3 3 j 2.2 Regnskpsmessig resu tot... 2.3 ljtvikling ov driftsinntekter og driftsutgifter

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forskrift om særskilte delingstall i pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

HØRINGSNOTAT. Forskrift om særskilte delingstall i pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer HØRINGSNOTAT Forskrift om særskilte delingstll i pensjonsordning for stortingsrepresentnter og regjeringsmedlemmer Innledning Pensjonsordningen for stortingsrepresentnter og regjeringsmedlemmer frmgår

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL, ENDELEG FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL, ENDELEG FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN SAK 79/08 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL, ENDELEG FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN Sksopplysning Med bkgrunn i Hllingtinget si sk 07-08 hndlingsprogrm Strtegisk pln, hr Regionrådet i sk 58/08, 65/08 og 7/08 drøft

Detaljer

o o STATSBUDSJETTET 2016 - INNSPILL OG KOMMENTARER FRA NORSK TJENESTEMANNSLAG

o o STATSBUDSJETTET 2016 - INNSPILL OG KOMMENTARER FRA NORSK TJENESTEMANNSLAG Kirke-, utdnnings- g frskníngskmiteen Strtinget 0026 Osl Vår sk nr: Arkivnr.: 110 Deres ref Dt:30.10.2015 STATSBUDSJETTET 2016 - NNSPLL OG KOMMENTARER FRA NORSK TJENESTEMANNSLAG Nrsk Tjenestemnnslg (NTL)

Detaljer

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten Håvrd Johnsråten Eneoerspillet Når vi tenker på nvendelser i mtemtikken, ser vi gjerne for oss Pytgors læresetning eller ndre formler som vi kn ruke til å eregne lengder, reler, kostnder osv. Men mer strkte

Detaljer

Søknad om Møåa, Lødølja, Lauva, Styttåa, Råna og Mølnåa kraftverk i Tydal og Selbu kommuner i Sør-Trøndelag - høring

Søknad om Møåa, Lødølja, Lauva, Styttåa, Råna og Mølnåa kraftverk i Tydal og Selbu kommuner i Sør-Trøndelag - høring Dlsli hytteforening Vår dto: 30.04.2015 Vår ref.: 201102887-14 Arkiv: 312 Deres dto: Deres ref.: Sksbehndler: Ellen Lin Hlten Søknd om Møå, Lødølj, Luv, Styttå, Rån og Mølnå krftverk i Tydl og Selbu kommuner

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE ARBEID - 2016

SAKSPROTOKOLL - ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE ARBEID - 2016 SAKSPROTOKOLL - ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE ARBEID - 2016 Hovedutvlg teknisk og miljø ehndlet sken den 12.11.20, sksnr. 131/ Behndling: Innstillingen enstemmig vedttt. Vedtk: Kommunestyret vedtr vedlgte

Detaljer

Kapittel 3. Potensregning

Kapittel 3. Potensregning Kpittel. Potensregning I potensregning skriver vi tll som potenser og forenkler uttrykk som inneholder potenser. Dette kpitlet hndler blnt nnet om: Betydningen v potenser som hr negtiv eksponent eller

Detaljer

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b)

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b) Alger Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig c 5 d 5 Multipliser ut og gjør svrene så enkle som mulige c c c c d e f g h 5 i Regn ut 5 Regn ut og vis frmgngsmåten 5 c Regn ut og vis frmgngsmåten 5

Detaljer

SENSORVEILEDNING ECON 1410; VÅREN 2005

SENSORVEILEDNING ECON 1410; VÅREN 2005 SENSORVEILEDNING ECON 40; VÅREN 2005 Oppgve er midt i pensum, og urde kunne esvres v dem som hr lest og fulgt seminrer. Her kommer en fyldig gjennomgng v det jeg hr ttt opp. ) Her ør kndidten gjøre rede

Detaljer

Autorisasjon av tannleger med utdanning fra land utenfor EØS: erfaringer fra lisensprogrammet i Bergen

Autorisasjon av tannleger med utdanning fra land utenfor EØS: erfaringer fra lisensprogrammet i Bergen FAGARTIKKEL Nor Tnnlegeforen Tid 2003; 113: 210 7 Jn Mgne Birkelnd, Olv Molven, Inge Fristd, Morten Berge, Ivr Hoff, Kristin Wlter og Tom Sten Isksen Autorissjon v tnnleger med utdnning fr lnd utenfor

Detaljer

Kriterium for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn

Kriterium for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn AG Pln og Arkitektur AS Oppdrgsgiverr: EWOS AS Side 1 v 6 Kriterium for vurdering v vesentlige virkninger for miljø og smfunn Skjemet nedenfor er reltert til Forskrift om konsekvensutgrdninger etter pln-

Detaljer

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall 1 ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK SNART MATTE EKSAMEN Hvordn du effektivt kn forberede deg til eksmen Temhefte nr. 1 Hvordn du regner med hele tll Av Mtthis Lorentzen mttegrisenforlg.com Opplysning: De nturlige

Detaljer

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010 Integrsjon Skoleprosjekt MAT4010 Tiin K. Kristinslund, Julin F. Rossnes og Torstein Hermnsen 19. mrs 2014 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Integrsjon 3 3 Anlysens fundmentlteorem 7 4 Refernser 10 2 1 Innledning

Detaljer

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer 1 Orientering: Oppgvenummereringen leses slik: N står for nettsiden, første siffer står for kpittelnummer og ndre for oppgvenummer. Oppgve N2.1. Kontntstrømmer En edrift vurderer å investere 38 millioner

Detaljer

Implementering av miljøinformasjon i en BIM modell Forprosjektrapport

Implementering av miljøinformasjon i en BIM modell Forprosjektrapport Implementering v miljøinformsjon i en BIM modell Forprosjektrpport 02.04.2009 Høgskolen i Østfold H09B12 Chrlotte Dngstorp Ove-Eirik Krogstd Ain Josefine Stene Lrs-Christin Thowsen HØGSKOLEN I ØSTFOLD

Detaljer

2 Symboler i matematikken

2 Symboler i matematikken 2 Symoler i mtemtikken 2.1 Symoler som står for tll og størrelser Nvn i geometri Nvn i mtemtikken enyttes på lignende måte som nvn på yer og personer, de refererer eller representerer et tll eller en størrelse,

Detaljer

INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD

INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD Foto: Mistfjorden og Steigtind, 5.pril 2010, Tor-Arne Hug Vurdering og nbefling til fornyelse v innkjøpsfunksjonen i Helse Nord. Rpport fr prosjektgruppen Postdresse: Helse

Detaljer

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon Mtemtikk 1000 Øvingsoppgver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrsjon Som kjent kn vi regne ut (bestemte) integrler ved nti-derivsjon. Dette resulttet er et v de viktikgste innen klkulus; det heter tross

Detaljer

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka 1T kpittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 3.1 Origo er skjæringspunktet mellom førsteksen og ndreksen. Koordintene til origo er ltså (0, 0). Førstekoordinten til punktet A er 15, og

Detaljer

V MASøYKOIIIMUNE. lj Lt "tø- Utval-g : 06.05.20]-3 Tid: K]. 10.00. 8 42 40 02. Vararepresentantene skal- bare. snarest til t1f1

V MASøYKOIIIMUNE. lj Lt tø- Utval-g : 06.05.20]-3 Tid: K]. 10.00. 8 42 40 02. Vararepresentantene skal- bare. snarest til t1f1 V MASøYKOIIIMUNE ITøTEINNKALLING Utvl-g : Møtested: Møtedto: Oppvekstkomiteen Møterommet ved oppvekstkontoret 06.05.20]-3 Tid: K]. 10.00 Representnten CI nnklles herved. Eventuelle forfl-l- bes meldt snrest

Detaljer

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FOR KVERNESMOA SERVERPARK I RENDALEN KOMMUNE.

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FOR KVERNESMOA SERVERPARK I RENDALEN KOMMUNE. FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FOR KVERNESMOA SERVERPARK I RENDALEN KOMMUNE. I Hovedformålet med områdereguleringsplnen er å legge til rette for næringsutbygging på Kvernesmo. Smtidig

Detaljer

klimakur 2020: Utslippene skal kuttes drastisk nye tordis-svar - skremmeeffekten

klimakur 2020: Utslippene skal kuttes drastisk nye tordis-svar - skremmeeffekten den vnskelige blnsegngen klimkur 2020: Utslippene skl kuttes drstisk nye tordis-svr - skremmeeffekten tidsskrift fr oljedirektortet Nr 2-2009 2 3 I rmpelyset 4 7 11 14 16 20 28 29 30 32 34 37 38 INNHOLD

Detaljer

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving Kpittel 4 Tll og lger Mer øving Oppgve 1 d Oppgve 2 Se på uttrykket A = g h. Hv forteller de ulike okstvene? Se på uttrykket A = 2π. Hv står de ulike symolene for? Forklr hv vi mener med en vriel og en

Detaljer

P e r s o n a l ressurser og org a n i s a s j o n

P e r s o n a l ressurser og org a n i s a s j o n P e r s o n l ressurser og org n i s s j o n O p p b y g g i n g v o r g n i s s j o n e n H i s t o r i k k Lillehmmer ble tildelt De XVII olympiske vinterleker i september 1988. Umiddelbrt etter ble

Detaljer

t-r t_t T 4 Hvorfor arbeider vi? I-l II l- l=i 2 Vokabular 1 Hva er viktig med jobb? Je V Sett kryss og diskuter.

t-r t_t T 4 Hvorfor arbeider vi? I-l II l- l=i 2 Vokabular 1 Hva er viktig med jobb? Je V Sett kryss og diskuter. Hvorfor reider vi? 1 Hv er viktig med jo? Sett kryss og diskuter. For meg er det viktig à treffe mennesker! Ti 3 Er Det er lnn som er viktisstl Jeg symes det er viktig á fà ruke evnene mine. Det er viktig

Detaljer

Nytt skoleår, nye bøker, nye muligheter!

Nytt skoleår, nye bøker, nye muligheter! Nytt skoleår, nye øker, nye muligheter! Utstyret dere trenger, er som i fjor: Læreok lånes v skolen vinkelmåler, --9 og - -9-treknter, psser, lynt, viskelær, penn, A-rk til innføring og A klddeok. Og en

Detaljer

Knøttene: Med barnet i sentrum

Knøttene: Med barnet i sentrum Knttene: Med brnet i sentrum Om oss: Læringsverkstedet Knttene brnehge er en 2-bse brnehge, med 5 lders-delte brnegrupper. Brnehgen er privt og hr c 110 plsser. På Knttene legger vi vekt på: Omsorg/vennskp

Detaljer

Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse

Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunene Evenes, Lødingen og Tjeldsund Overordnet risiko- og sårbrhetsnlyse Brnnsmrbeid - Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner (ELT brnnvesen) 2013-05-03 Oppdrgsnr.: 5130584 Overordnet risiko- og sårbrhetsnlyse

Detaljer

tidsskrift fra oljedirektoratet Nr 2-2 011

tidsskrift fra oljedirektoratet Nr 2-2 011 Knekker krittkoden PLIKTER Å PRODUSERE Gssmåling i Tysklnd Frgesprkende byråkrti tidsskrift fr oljedirektortet Nr 2-2 011 2 3 Innhold 4 Intervjuet: Arveprinsen 9 Prisverdig krittgjennombrudd 12 Reportsjen:

Detaljer

KÅRVATN. Fjellrike, kulturlandskap og eventyrland. www.tt.no. Gå deg frisk og glad i fjellet

KÅRVATN. Fjellrike, kulturlandskap og eventyrland. www.tt.no. Gå deg frisk og glad i fjellet KÅRVATN Fjellrike, kulturlndskp og eventyrlnd Gå deg frisk og gld i fjellet www.tt.no tn KÅRVATN Fjellrike, kulturlndskp og eventyrlnd Av Ror Nålsund Kårvtn hr ttt i mot fjellturister helt siden tilretteleggingen

Detaljer

HER PÅ BERGET FASIT TIL OPPGAVER I ARBEIDSBOKA (2008-utgaven) 2 pekepinn Takket være tilsvarende befolkede velstående førte til resterende bevart

HER PÅ BERGET FASIT TIL OPPGAVER I ARBEIDSBOKA (2008-utgaven) 2 pekepinn Takket være tilsvarende befolkede velstående førte til resterende bevart HER PÅ BERGET FASIT TIL OPPGAVER I ARBEIDSBOKA (00-utgven) Kpittel 1 Norge på krtet pekepinn Tkket være tilsvrende efolkede velstående førte til resterende evrt i gjennomsnitt et gjennomsnitt gjennomsnittet

Detaljer

EuroADAD. European Adolescent Assessment Dialogue norsk testversjon

EuroADAD. European Adolescent Assessment Dialogue norsk testversjon EuroADAD Europen Adolesent Assessment Dilogue norsk testversjon Al S. Friedmn, Arlene Terrs & Dvid Öerg 2001 Versjon 1.0 Norsk oversettelse og tilrettelegging 2003 ved Astrid Brndserg-Dhl, Grethe Luritzen

Detaljer

Saksbehandler: Audun Matre Arkiv: M70 Arkivsaksnr.: 14/3557. Hovedutvalg teknisk 23.10.2014 Formannskapet 10.11.2014 Kommunestyret 11.12.

Saksbehandler: Audun Matre Arkiv: M70 Arkivsaksnr.: 14/3557. Hovedutvalg teknisk 23.10.2014 Formannskapet 10.11.2014 Kommunestyret 11.12. SAKSFRAMLEGG Sksehndler: Audun Mtre Arkiv: M70 Arkivsksnr.: 14/3557 Sign: Dto: Utvlg: Hovedutvlg teknisk 23.10.2014 Formnnskpet 10.11.2014 Kommunestyret 11.12.2014 ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE ARBEID

Detaljer

INNHOLD. Sterke krefter

INNHOLD. Sterke krefter 2 3 INNHOLD Sterke krefter 4 7 9 12 16 20 22 28 31 34 38 En rel utfordring Tkk, begge deler Spisser kompetnsen Teknologisprnget Lokker jenter til ingeniørfg Stille etter stormen Fr hvets sølv til sort

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 Integrlregning Mål for opplæringen er t eleven skl kunne gjøre rede for definisjonen v estemt integrl som grense for en sum og uestemt integrl som ntiderivert eregne integrler v de sentrle funksjonene

Detaljer

Microsoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER

Microsoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER Mirosoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER INNHOLDSFORTEGNELSE: Opprette en ny presentsjon: «Ml» vs. «tomt skll» Bilder: Sette inn ilder fr Google ildesøk. Bilder: Sette inn llerede lgrede ilder. Bilder:

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen Utvlg for tekniske sker 29.04.09 sk 21/09 velegg 1 Lokl forskrift om utslipp fr minre vløpsnlegg for kommunene i Jærregionen Vettt v bystyret i NN kommune en NN.NN.2008 me hjemmel i Forskrift om enring

Detaljer

Årsprøve 2014 10. trinn Del 2

Årsprøve 2014 10. trinn Del 2 2 Årsprøve 2014 10. trinn Del 2 Informsjon for del 2 Prøvetid: Hjelpemidler på del 2: Vedlegg: Andre opplysninger: Fremgngsmåte og forklring: Veiledning om vurderingen: 5 timer totlt Del 2 skl du levere

Detaljer

YF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka YF kpittel 10 Eksmenstrening Løsninger til oppgvene i læreok Uten hjelpemidler Oppgve E1 5 + 5 + 6 11 5 + 4 (5 + ) 5 + 4 7 10 6 + 8 d + ( + 1) 5 + 4 5 + 16 5 + 10 5 4 + 4 4 + 8 1 + + + + + + + + 49 49

Detaljer

Kom i gang med Perspektiver Smartbok! Vi veileder deg steg for steg!

Kom i gang med Perspektiver Smartbok! Vi veileder deg steg for steg! Kom i gng med Perspektiver Smrtbok! Vi veileder deg steg for steg! MARKÉR, LYTT og NOTÉR Smrtbok hr en rekke funksjoner for god studieteknikk. Du kn blnt nnet mrkere nøkkelord og lge notter mens du lytter

Detaljer

Jovnaen. 41t1,-l k,^( 1"1. forhold til husets plassering og nåværende innkjørsel.

Jovnaen. 41t1,-l k,^( 11. forhold til husets plassering og nåværende innkjørsel. Dispenssjn søknd Søker m dispenssjn fr ppsett v grsje 5 meter fr vei på eiendm: Gnr 58 Bnr 385. Unsett hvr vi setter grsjen på tmt, vil den kmme nærmere veien enn det reguleringspln tilsier. Det vil være

Detaljer

Del 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2

Del 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2 Del 2 Alle oppgver føres inn på eget rk. Vis tydelig hvordn du hr kommet frem til svret. Oppgve 1 Figuren viser sidefltene til et prisme. Grunnflten og toppflten mngler. ) Hvilken form må grunn- og toppflten

Detaljer

UTENRIKSDEPARTEMENTET

UTENRIKSDEPARTEMENTET UTNRIKSDPARTMNTT UTsmmmm m Øst og vest s H3 B Den norsk-russiske grensen på Nordklotten (etblert i 1826) vr i tsrtiden det eneste sted der Russlnd grenset direkte til en vest europeisk stt, uten noen "buffersone"

Detaljer

1P kapittel 3 Funksjoner

1P kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgvene i ok 1P kpittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgvene i ok 3.1 Origo hr koordintene (0, 0). Vi finner koordintene til punktene ved å lese v punktets verdi på x-ksen og y-ksen. A =

Detaljer

GOODTIMES. i teknologisk forkant. Prisbelønnet samarbeidsprosjekt ONE.2014

GOODTIMES. i teknologisk forkant. Prisbelønnet samarbeidsprosjekt ONE.2014 Side 4 Avbruddsfritt for SVT Side 6-7 Full kontroll i Side 8 Hydro stser på bedre styring GOODTIMES ONE.2014 Prisbelønnet smrbeidsprosjekt i teknologisk forknt Verdens mest moderne forskningslbortorium

Detaljer

DELPRØVE 2 (35 poeng)

DELPRØVE 2 (35 poeng) DELPRØVE 2 (35 poeng) På denne delprøven er lle hjelpemidler tilltt. Alle oppgvene i del 2 skl føres på eget rk. Før svrene oversiktlig, slik t det går tydelig frm hvordn du hr løst oppgvene. Bruk penn.

Detaljer

... JULEPRØVE 9. trinn...

... JULEPRØVE 9. trinn... .... JULEPRØVE 9. trinn.... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemidler ( 37 poeng) På denne delprøven kn du re ruke skrivesker, psser og linjl. Alle oppgvene i del 1 skl føres rett på rket. I noen oppgver

Detaljer

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål Fsit 9 Grunnbok Kpittel Bokmål Kpittel Lineære funksjoner rette linjer. ƒ(x) = 4x + 5 ƒ() = 3 ƒ(4) = ƒ(6) = 9.6 ƒ(x) = -x b ƒ(x) = x b ƒ(x) = (x + ) 3 ƒ() = ƒ(4) = 8 ƒ(6) = 4 ƒ(x) = x 4 ƒ() = - ƒ(4) =

Detaljer

Søknad om bvqqinq innenfor eqne qrenser i Løkvika oq omegn båtforening.

Søknad om bvqqinq innenfor eqne qrenser i Løkvika oq omegn båtforening. Leirfiord Kommune v/(jell Hedgrd Hugås 8890 Leirfiord Mosjøen 20.06.14 Søknd om bvqqinq innenfor eqne qrenser i Løkvik oq omegn båtforening. Løkvik og Omegn Båtforening søker med dette om tilltelse til

Detaljer

1 Geometri KATEGORI 1. 1.1 Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer

1 Geometri KATEGORI 1. 1.1 Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer Oppgver 1 Geometri KTGORI 1 1.1 Vinkelsummen i mngeknter Oppgve 1.110 ) I en treknt er to v vinklene 65 og 5. Finn den tredje vinkelen. b) I en firknt er tre v vinklene 0, 50 og 150. Finn den fjerde vinkelen.

Detaljer

NORSK SCHNAUZER BOUVIER KLUBB S HELSE- OG GEMYTTUNDERSØKELSE 2004

NORSK SCHNAUZER BOUVIER KLUBB S HELSE- OG GEMYTTUNDERSØKELSE 2004 NORSK SCHNAUZER BOUVIER KLUBB S HELSE- OG GEMYTTUNDERSØKELSE 2004 Utført v vlsrådet 2003/2004 INNLEDNING NSBK s Gemytt og Helseundersøkelse ble sendt ut i jnur 2004, med svrfrist i februr 2004. Lister

Detaljer

Kapittel 10 Setningsledd

Kapittel 10 Setningsledd Kpittel 10 Setningsledd 10.1 Kn de hjelpe oss? J, dem kn vi lltid stole på. Bestemor hns or i Spni. Henne esøker hn hver vinter. I dg inviterte mnnen som or i noleiligheten meg på kffe. De unge i yen krever

Detaljer

Regn i hodet. a) 15 : 3 = b) 24 : 6 = c) 36 : 4 = d) 48 : 8 = Regn i hodet. a) 21 : 3 = b) 28 : 7 = c) 49 : 7 = d) 64 : 8 =

Regn i hodet. a) 15 : 3 = b) 24 : 6 = c) 36 : 4 = d) 48 : 8 = Regn i hodet. a) 21 : 3 = b) 28 : 7 = c) 49 : 7 = d) 64 : 8 = 10 Divisjon 2 1 Regn i hodet. ) 15 : 3 = b) 24 : 6 = c) 36 : 4 = d) 48 : 8 = 2 Regn i hodet. ) 21 : 3 = b) 28 : 7 = c) 49 : 7 = d) 64 : 8 = 3 ) 39 : 3 = b) 56 : 4 = c) 96 : 8 = d) 98 : 7 = 4 Gi svret med

Detaljer

6 Brøk. Matematisk innhold Brøk i praktiske situasjoner Brøk som del av en mengde. Utstyr Eventuelt ulike konkreter, som brikker og knapper

6 Brøk. Matematisk innhold Brøk i praktiske situasjoner Brøk som del av en mengde. Utstyr Eventuelt ulike konkreter, som brikker og knapper Brøk I dette kpitlet lærer elevene om røk som del v en helhet, der helheten kn være en mengde, en lengde eller en figur, og de skl lære om røk som del v en mengde. De skl lære å finne delen når det hele

Detaljer

Søknad om endring av tillatelse

Søknad om endring av tillatelse Søknd om endring v tilltelse eller pln- og bygningsloven (pbl) 2- og 2-2 Søknden gjelder EiendomlByggested KommunejGnrJBnr. Adresse Nøfferøy 5 Foynlnd, 2 RUSØYSUND Arbeidstilsynet Endñngen v tiltket vii

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE 4/15 JUBILEUMSÅRET 2015 - MARKERING KNYTTET TIL ANDRE VERDENSKRIG

MØTEINNKALLING SAKLISTE 4/15 JUBILEUMSÅRET 2015 - MARKERING KNYTTET TIL ANDRE VERDENSKRIG GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhuset Møtedato: 07.04.2015 Tid: 14:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL Anne Rsch-Hlvorsen Oddvr Asen Illustrtør: Bjørn Eidsvik 7B NY UTGAVE ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL CAPPELEN DAMM AS, 2011 Mterilet i denne publiksjonen er omfttet v åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt

Detaljer

S2 kapittel 1 Rekker Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

S2 kapittel 1 Rekker Utvalgte løsninger oppgavesamlingen Utvlgte løsiger oppgvesmlige S kpittel Rekker Utvlgte løsiger oppgvesmlige 0 Vi k prøve med differsemetode Differsee mellom leddee utover er 4,6,8, så det er rimelig t differse mellom femte og fjerde ledd

Detaljer

Vurderingsrettleiing Vurderingsveiledning Desember 2007

Vurderingsrettleiing Vurderingsveiledning Desember 2007 Vurderingsrettleiing Vurderingsveiledning Desember 007 Mtemtikk sentrlt gitt eksmen Studieforberedende og yrkesfglige utdnningsrogrm Kunnsksløftet LK06 Vurderingsveiledning til sentrlt gitt eksmen i Kunnsksløftet

Detaljer

Fakultet for realfag Ho/gskolen i Agder - Va ren 2007

Fakultet for realfag Ho/gskolen i Agder - Va ren 2007 Msteroppgve i mtemtikkdidktikk Fkultet for relfg Ho/gskolen i Agder - V ren 2007 Integrl og integrsjon Roger Mrkussen Roger Mrkussen Integrl og integrsjon Msteroppgve i mtemtikkdidktikk Høgskolen i Agder

Detaljer

Artsprosjektet Mer kunnskap om artene

Artsprosjektet Mer kunnskap om artene Foto: Geir Mogen Artsprosjektet Mer kunnskp om rtene ni rittiche mitti Hv ergom Artsprosjektet? Entolom Hlictus eurygnth Elphomyces mcultus Norge stser på å styrke kunnskpen om hvilke plnter, sopper og

Detaljer