Nasjonalt fond for lokale klimatiltak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonalt fond for lokale klimatiltak"

Transkript

1 Nsjonlt fond for lokle klimtiltk Skisse til modell Juni 2009 Innhold: Smmendrg Innledning Klimgssutslippene må reduseres Mye gjøres, men ikke nok Kommunene kn gjøre en ekstrinnsts Alterntive modeller Forutsetninger Mulighetsrom Prosjekttilskuddsmodellen Regionle klimprtnerskp Informsjons- og opplysningsfond Anbeflt løsning: Lokle klimprogrmmer Kommunene kn best se lokle tiltk i smmenheng Stten kn få tilgng til rimelige utslippsreduksjoner Enkel dministrsjon, og stor sikkerhet for effekten Forutsigbrhet og frihet til å disponere overskudd... 9 Et vinn-vinn lterntiv... 9 KS-FoU prosjekt nr Civits prosjekt nr , rpport 1B, i smrbeid med Møreforsking

2 Smmendrg KS utreder et forslg til orgnisering og gjennomføring v et nsjonlt fond for lokle klimtiltk med hele kommunesektoren i en sentrl rolle. Målet er å redusere klimgssutslipp, men effekter på ndre energi- og miljøprmetre skl være mest mulig positive. Kommune-Norge kn vise til betydelig ærgjerrighet og ktiviteter for å redusere klimgssutslipp. Men det trengs flere innenlnds klimtiltk om Norge skl oppfylle internsjonle forpliktelser om utslippsreduksjoner og nå egne klimmål. Arbeidet i KS-FoU prosjektet Nsjonlt fond for lokle klimtiltk så lngt indikerer t kommunene vil kunne bidr med betydelige utslippsreduksjoner til en reltivt lv kostnd, særlig dersom risikoen for kommunene reduseres og/eller kompenseres. Mnge tiltk kn unsett ikke gjennomføres uten kommunesektorens medvirkning. Med de forutsetninger som er lgt i prosjektet, er mulighetsrommet for et klimfond illustrert ved hjelp v fire forskjellige modeller: 1. Trdisjonelle prosjekttilskudd 2. Lokle klimprogrmmer på grunnlg v plner og forhndlinger 3. Regionl prtnerskpsmodell med frittstående fond 4. Informsjons- og opplysningsfond med hovedvekt på kunnskpsspredning og holdningsskpende rbeid. Slike påvirkningstiltk kn evt. integreres i de tre ndre modellene. Etter en smlet vurdering nbefles lokle klimprogrmmer, inspirert v svensk modell. Dette lterntivet er nærmere utredet. Drøfting v de ndre modellene viser t også disse hr positive sider, men etter vår vurdering større ulemper og/eller liten mulighet for å bli vedttt og relisert. Lokle klimprogrmmer er bygd på tiltk som er politisk behndlet i kommunle plner, særlig klim- og energiplner. For hvert tiltk beregnes kostnder og klimeffekt. Tiltk fr flere kommuner smles i lister som dnner grunnlg for forhndlinger mellom kommunesektoren (KS) og et sttlig sekretrit som opprettes. Her vtles pris for gjennomføring v utslippsreduksjonene. Stten utbetler beløpet når tiltkene er gjennomført. Kommunene disponerer selv evt. overskudd dersom fktisk tiltkskostnd er lvere enn vtlt pris. Plner med klimtiltk. Beregner kostnd og effekt pr tiltk Forhndling stt - kommune pris pr. tiltk Tiltk i klimprogrm. Lokl gjennomføring Hovedprinsipp for lokle klimprogrmmer Plner og tiltk kn omftte en eller flere kommuner, regioner eller fylkeskommuner. KS forhndler på vegne v grupper v kommuner. Stten oppretter et sekretrit som i forhndlingene disponerer vkstningen fr klimfondet. Tiltk plnlegges og gjennomføres i smrbeid med næringsliv, frivillige orgnissjoner og ndre ktører i loklsmfunnet. Forslget rokker ikke ved eksisterende virkemidler og tilskuddsordninger, men vil styrke dem ved t tilfnget v tiltk øker og incentivene forsterkes. N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 2

3 1 Innledning KS ønsker å utrede og fremme et relistisk og gjennomførbrt forslg til orgnisering og gjennomføring v et nsjonlt fond for lokle klimtiltk. I denne delrpporten oppsummeres rmmer for rbeidet (ktører, virkemidler m.m.) og mulige modeller. Det gis en begrunnet nbefling til hovedstyret i KS sitt møte Etter hovedstyrebehndlingen vil vlgt modell bli belyst nærmere og presentert i en fullstendig rpport fr Civits i oktober Underliggende nlyser i prosjektet gjennomføres v Møreforsking og presenteres i to delrpporter som utkommer i juni og oktober. 1.1 Klimgssutslippene må reduseres Målsetning for rbeidet er redusert uslipp v klimgsser. Videre rbeid, bl.. i FOU-prosjekter KS regi vil kunne vise hvor mye utslippene kn reduseres, og til hvilken kostnd. For å nå nsjonle mål og oppfylle internsjonle forpliktelser må utslippene reduseres vesentlig. En rekke ndre viktige smfunnsmål blir gjerne sett i smmenheng med reduserte utslipp v klimgsser, bl..: - Tilpsning til klimendringer - Andre miljøprmetre (støy, støv, vnnforurensning m.m.) - Husholdering med energiressursene (spring, fornybre kilder) - Næringsutvikling og miljøteknologi Det er vnskelig å lge gode virkemidler som treffer flere hensyn smtidig. Vi vil nbefle t et fond for lokle klimtiltk primært skl bidr til reduserte utslipp v klimgsser. Smtidig må en lltid være på jkt etter synergier, slik t positive tilleggseffekter kn oppnås. Det er ellers viktig å sikre t negtive effekter unngås. 1.2 Mye gjøres, men ikke nok I prosjektet er det forettt en grundig gjennomgng v eksisterende ktører og virkemidler. Hovedtrekkene er t: - ENOVA dekker det meste på stsjonær energi - Innen vfll og lndbruk finnes en lng rekke virkemidler, der reduserte klimgssutslipp er delmål og/eller en sideeffekt. - Forurensningsloven dekker de fleste utslipp fr industri m.m. - TRANSNOVA vil dekke teknologitiltk i trnsport - CO 2 -vgift på drivstoff m.m. dekker en rekke områder. - Kollektivtiltk i storbyene og tiltk for redusert bilbruk får bidrg gjennom Smferdselsdeprtementets belønningsordning. Bre et fåtll virkemidler er eksklusivt rettet mot kommunesektoren, i de fleste tilfeller er kommunene én blnt flere målgrupper. Men kommunene er ktive brukere v bl.. ENOVA sine virkemidler, og de hr stor ktivitet innen forvltning v virkemidler innen vfll, lndbruk m.m. KS-FoUprosjektet Klimmål i et kommuneperspektiv, smrbeidet Frmtidens Byer, Grønne energikommuner, Livskrftige kommuner og flere ndre ktiviteter hr vist t norske kommuner llerede hr betydelig ærgjerrighet og ktivitet, og reltivt høye mål for reduksjon i klimgssutslipp. Gjennom denne ktiviteten og et rskt økende ntll klim- og energipl- N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 3

4 ner er kommunesektoren nå godt beredt til ekstr innsts. Smtidig er hovedtendensen t de nsjonle utslippene fortstt øker, også på områder der kommunene kn h en viktig rolle. Sverige hr lenge htt virkemidler på området der kommunene står i fokus. I perioden er det gjennom kliminvesteringsprogrmmet (KLIMP) innvilget over 1,8 mrd svenske kroner til 126 progrmmer for lokle klimtiltk med underliggende prosjekter. Til smmen vil de redusere utslippene med 1,1 millioner tonn CO 2 -ekvivlenter pr. år. Hovedkriterium for tildeling er kostndseffektivitet målt i tonn CO 2 -ekv pr. sttlig krone. Norge hr ingen tilsvrende ordning. 1.3 Kommunene kn gjøre en ekstrinnsts Norske kommuner gjør llerede mye på klim finnsiert gjennom eksisterende inntektssystem og virkemidler. Ambisjonene er økende, men innstsen er stort sett på det nivå en kn forvente med dgens rmmevilkår. Større innenlnds utslippsreduksjoner må til hvis Norge skl oppfylle internsjonle forpliktelser og nå egne klimmål. Reltivt små sttlige bidrg kn utløse reduksjoner som ellers ikke ville h blitt gjennomført. Blnt nnet i følgende tilfeller kn kommunene gjøre en ekstr innsts: Eksisterende sttlige virkemidler - dekker ikke ktuelle tiltk eller er for snevert innrettet - gir ikke tilstrekkelige økonomiske incentiver lene - er for vnskelige å bruke for mnge tiltkshvere lene - krever så store tiltk t mnge små blir uteltt - hr ikke god nok evne til å mobilisere søkere i hele lndet Stten klrer ikke lene å utløse tiltk gjennom sin egen virkemiddelbruk fordi myndighet, kompetnse, nettverk, loklkunnskp, gjennomføringsevne m.m. ligger i kommuner og fylkeskommuner. Plnlegging og gjennomføring v tiltk krever smrbeid mellom ulike lokle ktører (næringsliv, frivillige orgnissjoner m.fl.) som i dg mngler incentiver / rener til å smrbeide. Tiltkene er billige, men for upopulære til t de er mulig å få vedttt loklt uten økonomisk kompenssjon. Risikoen ved tiltkene (økonomisk, politisk) oppleves for høy, og det er behov for reduksjon v- eller kompenssjon for risiko. Flest slike tiltk finnes innen rel- og trnsportplnlegging, der det er mulig å få til konsentrert utbyggingsmønster, redusert trnsportomfng, bedre grunnlg for kollektiv-, sykkel- og gngtrnsport, og bedre vilkår for bruk v fjernvrme. Alt dette gir reduserte klimgssutslipp. I tillegg finnes slike tiltk knyttet til vfll, lndbruk og energibruk i bygg, herunder tiltk i regi v kommunle og interkommunle selskper. Det er for tiden igngstt en rekke utredninger, både fr KS og fr sttlige orgner, som vil gi utfyllende gjennomgng v ktuelle tiltksområder og nslg for potensielle utslippsreduksjoner. Så lenge effekten kn dokumenteres, kn et vidt spekter v tiltk være ktuelle. I tillegg er kommunesektoren er et viktig et lbortorium for nyskping og innovsjon, og således viktig for å øke tilfnget v tiltk. N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 4

5 2 Alterntive modeller 2.1 Forutsetninger På bkgrunn v vedtk i KS lndsting er det lgt til grunn t det skl utredes et sttlig fond, der vkstningen finnsierer klimtiltk i kommunesektoren. Ellers er følgende forutsetninger lgt inn i rbeidet: Alle kommuner og fylkeskommuner må h reell mulighet til å delt, enten lene eller i smrbeid på regionnivå etc. Ordningen må kunne benyttes uten ukseptbel risiko for kommunen. Terskelen for å t i bruk ordingen skl gjøres lvest mulig, også for små kommuner. Kommunene må kunne påvirke utslippene i krft v sin rolle som myndighetsutøver, tjenesteyter, smfunnsutvikler og demokrtisk institusjon. I noen tilfeller kn kommunen også h en rolle som motivtor (gode eksempler) og koordintor i forhold til innbyggere og ktører i loklsmfunnet. Fondet må gi tilstrekkelige incentiver til t nok tiltk blir gjennomført, og ønsket utslippskutt oppnådd. Fondet bør bidr til smrbeid mellom kommuner og på fylkesnivå. Fylkeskommunen bør kunne h en ktiv rolle. I konkurrnse med nbokommuner om befolkning, rbeidsplsser og servicetilbud bør det ikke være en ulempe for en kommune å t klimvennlige vlg. Fondet må bidr til t de mest kostndseffektive klimtiltkene blir gjennomført. Tiltk med lngsiktig/vrig virkning bør tilgodeses. For å få dette til, trengs det også plnlegging og kompetnseheving i kommunene, og loklt holdningsskpende rbeid som gir grunnlg for t nødvendige vedtk fttes. Stten må kseptere forslget. Derfor må dministrtive kostnder minimeres og dobbeltreguleringer unngås. Smmenhengen mellom virkemiddel og mål må være entydig. Forslget bør være forberedt for konsekvensutredning i henhold til sttlig regelverk. 2.2 Mulighetsrom Med hndlingsrom og forutsetninger beskrevet ovenfor vgrenses tilfnget v mulige modeller. I tillegg vil vi nbefle t en finner en ledig plss i virkemiddelpprtet, og ikke utfordrer etblerte ordninger, noe som sterkt vil redusere snnsynligheten for relisering v en nyordning. Smtidig bør fondet utfylle og fungere smmen med eksisterende ordninger. For å komme frm til den nbeflte modellen (se kpittel 3) hr vi benyttet en prgmtisk tilnærming med vekt på gjennomførbrhet og reelle incentiver for lle prter. Vi hr forsøkt å unngå klre ulemper og politiske eller prktiske hindre for vedtk og relisering. Men også en mer prinsipiell tilnærming ville etter vårt syn h ledet til smme resultt. Det kn tenkes en lng rekke ndre muligheter, og et utll vrinter. Mulighetsrommet illustreres med de tre modellene skissert nedenfor. Omtlen blir her svært summrisk og vi hr lgt vekt på begrunnelse for hvorfor vi ikke hr nbeflt disse modellene. Alle modellene her klrt positive sider, men de hr det til felles t vi ikke nser det som snnsynlig t de vil bli stt ut i live, og t det dermed ikke er formålstjenlig med en videre ut- N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 5

6 redning. Vurderingene her nses lite følsomme for politiske svingninger, motrgumentene nts å h bred tilslutning. En bredere smmenlikning v positive og negtive sider er gjort i underliggende rpporter. 2.3 Prosjekttilskuddsmodellen I denne, trdisjonelle modellen tildeles midler til konkrete, tids- og temvgrensede prosjekter etter stndrdiserte søknder. ENOVA sine ordninger er et v mnge eksempler på prosjekttilskuddsmodell. Denne typen ordninger er velkjent og velprøvd. Ingen vil overrskes om KS sitt forslg innebærer en slik modell. Men modellen gir lite rom for smrbeid mellom ktører i loklsmfunnet, og for å se ulike prosjekter i smmenheng. Krv om søkndsbehndling i henhold til forvltningsloven m.m. vil gjøre de dministrtive kostndene høye, særlig hvis en skl åpne for mnge små prosjekter. Det største problemet er likevel t det mngler ledig plss i virkemiddelpprtet. Enten vil en nyordning måtte overlppe eksisterende, eller så må noen eksisterende endres/fjernes. 2.4 Regionle klimprtnerskp Her blir en vgift etc. som innkreves i et geogrfisk område redistribuert til klimtiltk i smme område. Hvis vgiftene strffer klimskdelig tferd, kn mn få en pisk og gulrot effekt. Eventuelt kn pengene komme rett fr sttskssen, men d bortfller pisk-effekten. Det kn etbleres et frittstående fond der KS, fylkeskommunene, et offentlig-privt prtnerskp eller en stiftelse forvlter vkstningen etter bestemte kriterier. Det finnes lite erfringsgrunnlg for denne typen løsninger, og de erfringene som eksisterer er blndete. Skl ordningen være desentrlisert må mye prllell kompetnse bygges opp, og dministrtive kostnder blir høye. Bortsett fr CO 2 -vgiften hr vi ikke funnet spesielt egnede eksisterende eller nye vgifter etc. som kn dnne grunnlg for en slik ordning. Det største problemet er likevel t stten neppe er villig til å gi fr seg styringen over store midler eller gi ndre mulighet til å innkreve vgifter. 2.5 Informsjons- og opplysningsfond I mngel v ledige plsser i virkemiddelpprtet kn kommunene få en rolle knyttet til myke informsjons-, opplynings- og kompetnsetiltk, med mindre vekt på målbr effekt. Lve dm. kostnder kn oppnås ved å tildele midler etter enkle kriterier, f.eks. folketll eller utslippsdt. Modellen gir kommunen få incentiver til utslippreduksjon, og fordrer en sterk tro på t holdningsendringer gir utslippsreduksjoner. Stten kn vnskelig måle hv de får igjen for pengene. Det er lngt frm til t utslippssttistikk vil være tilstrekkelig grunnlg for tildeling v midler. Mnge utslipp i den kommunle sttistikken fller utenfor kommunens kontroll. Det er også vnskelig å rgumentere for t kommunen skl h en spesiell rolle ut over det som må forventes finnsiert som del v kommunens ordinære virksomhet. Noen vil også mene t ndre knler enn kommunen kn være vel så effektive for denne typen formidling. N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 6

7 3 Anbeflt løsning: Lokle klimprogrmmer På bkgrunn v utredningsrbeidet så lngt nbefles en løsning med lokle klimprogrmmer, inspirert fr svenske KLIMP, og tilpsset norske forhold. Klimprogrmmene kn omftte en eller flere kommuner, og vil være resultt v en kontrkt om tildeling v midler fr klimfondet. 3.1 Kommunene kn best se lokle tiltk i smmenheng Kommunlt plnrbeid er en unik ren for smordning og vveining v hensyn gjennom en demokrtisk prosess. Her kn en få tverrettlig deltking i kommunen og involvering v ktører i loklsmfunnet, bl.. næringsliv, frivillige orgnissjoner og ndre offentlige orgner. Særlig gjelder dette plner som utrbeides og behndles etter pln- og bygningsloven (pbl.). Ny pbl. som trer i krft 1. juli 2009, hr innført klimhensyn gjennom energiforsyning og trnsport som en v oppgvene og hensynene i den kommunle plnleggingen ( 3-1). Den delen v kommunenes plner som omftter reduksjon i klimgssutslipp kn benyttes som grunnlg for et loklt klimprogrm. Ved å stille krv om politisk behndling i pln sikres bred fornkring og involvering. Smtidig sikrer en t rbeidet som investeres i plnene utnyttes effektivt. Mest ktuelle plntype er klim- og energipln, som de fleste kommuner hr, eller er i ferd med å utrbeide. Plntypen kn bli gjort obligtorisk. Plnene kn bl.. omftte tiltk i kommunens egen virksomhet, tiltk hos ndre i loklsmfunnet, smrbeidstiltk og tiltk i form v kommunl plnlegging og øvrig myndighetsutøvelse. Ved beregning v titkskostnder kn en inkludere effekten v eksisterende tilskuddsordninger og ndre virkemidler. Dermed påvirker ikke klimfondet de øvrige virkemidlene, men utfyller dem. Plnene oppsummeres i en liste med kostnder (inkl. sttstilskudd etc.) og beregnet utslippsreduksjon for hvert tiltk. Gjennom ENOVA bidrr Stten llerede til rbeid med kommunle klim- og energiplner. Denne typen støtte bør opprettholdes og styrkes. Slik sikrer en bl.. gode tiltk til eksisterende tilskuddsordninger, og til de nye klimprogrmmene. Det er viktig t stten smmen med kommunene får utrbeidet gode veiledninger og mler. For t rbeidet med lokle klimtiltk skl bli mer målrettet og effektivt, trengs det unsett et bedre system (stndrder) for å beregne klimeffekten og den lngsiktige smfunnsøkonomiske nytten v utslippsreduserende tiltk. Slike stndrder vil i seg selv bidr til å få frm de mest effektive klimtiltkene. 3.2 Stten kn få tilgng til rimelige utslippsreduksjoner På grunnlg v vedttte plner kn tiltkslister med kostnder og utslippsreduserende effekt kn utrbeides for en eller flere kommuner, regioner eller for et fylke. Listene vil vise hvor store utslippsreduksjoner Stten hr tilgng til å få relisert ut over det som llerede gjøres loklt. Det gjenstår d å bli enige om en pris for å få relisert hele- eller deler v tiltkslisten. Dette kn gjøres i form t et klimprogrm: Kommunene forplikter seg her til å gjennomføre fststte tiltk med en beregnet utslippsreduserende effekt. For hvert tiltk utbetler stten vtlt beløp direkte til kommunen(e) strks tiltket er gjennomført. N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 7

8 For stten blir pris pr redusert tonn CO 2 -ekvivlenter det viktigste. I prinsippet bør det være likegyldig for stten hvordn utslippreduksjonene skjer, så lenge effekten kn dokumenteres. Det bør være opp til kommunene å gjøre den smfunnsøkonomiske vurderingen v tiltkene, som llerede er utredet og kostndsregnet i klimpln etc. I en slik forhndling vil stten søke utslippsreduksjoner til lvest mulig pris, men får ikke lvere pris enn det kommunene er villig til å gå med på. For tiltk som stten ntr t unsett blir gjennomført eller dekket gjennom ndre virkemidler vil betlingsvilligheten være lv, med tilsvrende høyere betlingsvillighet for klrt ddisjonle tiltk. Kommunene får bidrg til tiltksfinnsiering, og stten får tilgng til innenlnds utslippsreduksjoner som lterntiv til kvotekjøp i utlndet. Det forhndles for et hensiktsmessig ntll kommuner smtidig. Kommunene orgniserer forhndlingene gjennom KS. Stten etblerer et forhndlingsorgn med eget sekretrit og budsjett tilsvrende vkstningen i klimfondet. Resultt v forhndlingen vil være et klimprogrm som omftter en kombinsjon v tiltk i enkeltkommuner og tiltk som gjennomføres v flere kommuner i fellesskp. For å unngå t nye tiltk stopper opp, bør det årlig være mulig å melde inn tiltk til forhndlinger. Avtler inngås med forhold om uttelling på søknder som inngår, men som på vtletidspunktet ikke er behndlet. Når vtle først er inngått, må kommunene frskrive seg muligheten til å søke ytterligere sttlig finnsiering v tiltkene som er omfttet. Noe opplæring, holdningsskpende rbeid og ndre myke tiltk (informsjon, opplysning, forebyggende tiltk) uten direkte dokumenterbr effekt bør kunne inngå i vtlene, og finnsieres etter egne regler. Særlig viktig er såkornmidler til utredning v nye tiltk og til ideer som må utredes nærmere (effekt, kostnder, gjennomførbrhet) før de kn inngå i et klimprogrm. Slik unngår en t lovende tiltk stopper opp i en tidlig fse fordi usikkerheten er for stor og/eller kommunens risiko for høy. 3.3 Enkel dministrsjon, og stor sikkerhet for effekten Klimprogrmmer vil omftte en liste med tiltk og tilhørende pris og utslippsreduksjon. Siden reduksjon v CO 2 -utslipp i svært liten grd kn måles, knyttes videre oppfølging til gjennomføring v selve tiltkene. Tiltkene gjennomføres loklt i smrbeid med de prter som i plnprosessen ble tildelt roller og oppgver. Det er derfor viktig t kommunen i plnfsen inngår vtler som sikrer t ktuelle prter stiller opp i gjennomføringsfsen. Avtlt beløp utbetles når tiltk er gjennomført, evt. med et mindre forskudd. I prksis vil progrmmene også omftte tiltk som v ulike grunner ikke lr seg gjennomføre, og der det ikke vil bli utbetling. For å redusere kommunenes risiko bør det i slike tilfeller være mulighet for å få dekket dokumenterte utgifter innen rmmer som vtles. For å lette sksbehndlingen kn en uvhengig instns verifisere utslippsreduksjon fr hvert tiltk i forknt v forhndlingene. Tilsvrende instns kn verifisere t tiltkene er gjennomført. Slike tredjeprtsløsninger benyttes i stdig flere smmenhenger, og kn gi reduserte sksbehndlingskostnder, rskere behndling, færre konflikter og økt legitimitet for ordningen siden miljøeffekten i mindre grd kn trekkes i tvil. N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 8

9 3.4 Forutsigbrhet og frihet til å disponere overskudd Mnge klimtiltk vil t lng tid å gjennomføre. Avtlene bør derfor h en tidshorisont, på minst 4 år, og reforhndles hvert år. Når kommunene forplikter seg til å gjennomføre tiltk over flere år, er det en selvsgt forutsetning t stten stiller sikkerhet for t utbetling vil finne sted. Svenske erfringer tilsier t usikkerhet for t kommunen blir sittende igjen med utgifter uten dekning vil være det største hinderet for gjennomføring v tiltk. Flerårig oppbinding v sttlige midler gjennom fondsvsetning er derfor en forutsetning for t ordningen skl fungere. Hvis ordningen gjøres vhengig v årlige bevilgninger på sttsbudsjettet er den neppe reliserbr, og unsett lite ttrtiv for kommunene. For å sikre optiml smfunnsøkonomisk lønnsomhet og incentiver som virker, er det viktig t kommunene står fritt til å disponere eventuelt overskudd etter t vtlene er oppfylt. Uvhengig v lokl idelisme gir dette kommunene et klrt incentiv til både å få frm utslippsreduserende tiltk og til å gjennomføre tiltkene mest mulig effektivt. Dette viktige incentivet forsvinner dersom evt. overskudd skulle være bundet opp/ øremerket til f.eks. ndre miljøtiltk. Det er heller ikke nødvendigvis miljøtiltk etc. som gir størst smfunnsøkonomisk nytte når et evt. overskudd skl disponeres. Motivsjonen for å få inn øremerkede penger vil være også lngt svkere. Med sterke føringer på bruken kn dette i verste fll bli inntekt til utgifts ervervelse for kommunen. En mild styring med bruken v overskuddet kn være krv om klimregnskp for å sikre t bruk v midlene ikke fører til nye utslipp (rebound-effekt). 3.5 Et vinn-vinn lterntiv Lokle klimprogrmmer gir lle prter klre incentiver til effektivt å bidr til utslippsreduksjoner. Kommunene får mulighet til inntjening, og til å relisere tiltk som ellers ikke ville h blitt gjennomført. Stten oppnår stor sikkerhet for innenlnds utslippsreduksjoner til en forutsigbr pris. Riktig nok risikerer Stten å betle kommunene mer enn det enkelte v klimtiltkene fktisk koster, men vi må forutsette en såpss prgmtisk tilnærming t prisen tross lt blir det viktigste. At kommunene disponerer et overskudd innen sine rmmer betyr ellers pr. definisjon mksimering v smfunnsøkonomisk nytte på kommunenivå også for overskuddspengene. Med effektiv orgnisering kn lokle klimprogrmmer gi lngt lvere dministrtive kostnder enn f.eks. ordninger bsert på tildeling etter søknd. Stten slipper å gjennomføre økonomisk kontroll med disponering v midler, og unngår en søkndsbehndling som må oppfylle krv i forvltningsloven. Begge deler vil være reltivt ressurskrevende. Søkerne (herunder kommunene) slipper å bruke ressurser på å utforme søknder som ikke innvilges. I stedet utnyttes en plnprosess som kommunene unsett må gjennom, og der kvlitetssikring gjøres som del v plnprosessen. Ved tredjeprtsvurdering v klimeffekt vil kun tiltkskostnd være tem for forhndlingene. Forhndlingsmeknismen sikrer t kommunene ikke missbruker fondsmidlene til å finnsiere tiltk de unsett ville h gjennomført. At kommunene vil lete med lys og lykte etter tiltk og klimeffekt v tiltk, er bre et positivt bidrg i jkten på utslippreduksjoner. Det kn vurderes N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 9

10 kompenssjonsordninger for kommuner som llerede hr gjennomført mnge klimtiltk, og som dermed kn h redusert sitt potensil for nye tiltk sett i forhold kommuner som hr gjort lite fr før. For mnge kn det oppleves som negtivt t ordningen ikke åpner for å behndle enkeltprosjekter uten å gå vegen om klimpln. Tnken om å søke tilskudd ett sted stikker dypt, og det ligger en pedgogisk utfordring i å formidle muligheten for relisering v enkeltprosjekter gjennom klimpln. Men det er nettopp plnmeknismen, og muligheten til å bruke loklkunnskp til å se tiltk i smmenheng som rettferdiggjør fondsløsningen. Hvis det finnes en lettvint snrveg vil det også bli vnskelig å motivere tiltkshvere til å delt i plnprosessen, der deres tiltk vil bli veid mot- og sett i smmenheng med ndre lokle inititiver. For enkeltsøknder vil det unsett være muligheter i eksisterende sttlig virkemiddelpprt, også for tiltk innen kommunens egen virksomhet. En skjemtisk frmstilling v ordningen er vist nedenfor. Modellen og grunnlget for den er nærmere beskrevet i rbeidsnotter der innholdet vil bli publisert i prosjektets sluttrpport. Etter hovedstyrebehndling i KS vil vlgt modell bli videre utredet i dilog med berørte prter. Ut over behov for et sttlig forhndlingsorgn er det ikke ttt stilling til sttlig orgnisering, loklisering, finnsieringskilde m.m. Fondsstørrelse og vrighet vil bli nærmere utredet. Det er ønskelig t forslget behndles i forbindelse med klimmeldingen som er plnlgt oversendt Stortinget i Ordningen kn tidligst strtes opp i tilknytning til sttsbudsjettet for Prllelt med budsjettprosessen bør det være tilstrekkelig med tid til å gjennomføre nødvendige forberedelser. Verifisering v utslippsreduksjon UAV- HENGIG TREDJE- PART Stdfesting v t tiltk er gjennomført Utbetling etter dokumentert gjennomføring Plnmidler, mler, veiledning Felles system for kvntifisering v klimeffekt Forhndling mellom stten og grupper v kommuner (KS) om pris pr tiltk Forskudd og midler til myke tiltk Kommunle Plner som inneholder klimtiltk Tiltksliste inkl. utslippsreduserende effekt og kostnder Kommunen må stå fritt til å bruke evt. overskudd Tiltk omfttet v vtle mellom stt og kommune Tiltk i klimprogrm. Orgnisert v kommunene Involvering v loklsmfunnet - Tverrettlig i kommunen(e) - Loklt næringsliv, friv.org. og ndre myndigheter Effekten v ndre tilskuddsordninger inkluderes Gjennomføring i smrbeid med ktører i loklsmfunnet Lokle klimprogrmmer: Smlet frmstilling inkludert tredjeprtsløsning. Pln og tiltkslister kn omftte én eller flere kommuner. N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 10

11 Rådgivergruppen AS Civits, 2009 Prosjekt KS: Nsjonlt fond for lokle klimtiltk Delrpport 1A, Versjon 2.1 Sist dtert Rune Opheim Civits Grubbegt Oslo sentrlbord fks Sikring v stiler 1 N s j o n l t f o n d f o r l o k l e k l i m t i l t k R p p o r t 1 B 11

Kommunal Planstrategi

Kommunal Planstrategi 'rrf Jorrrnnlm.: Kommunl Plnstrtegi 2012-2015 Måsøy kommune Vedtøtt øv kommunesqtret 06.09.2012 - sk 61/12. 1 2 Innledning. Gjeldende plnsttus i Måsøy kommune..' Innhold 2.1 Kommuneplnen...' 2.2 Kommuneplnens

Detaljer

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011) Sensorveiledning Oppgveverksted 4, høst 203 (bsert på eksmen vår 20) Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,2, oppgve 2 vekt 0,4, og oppgve 3 vekt 0,4. For å bestå eksmen, må besvrelsen i hvert fll: gi minst

Detaljer

Oppdatere malene for driftavtalene for alle ledernivåer med tanke på Ferdig

Oppdatere malene for driftavtalene for alle ledernivåer med tanke på Ferdig 5/2016 srbeid etter revisjoner utført v konsernrevisjonen Ansvrlig /t nr Problemstilling Sttus Ansvrlig Tidsfrist Inngår oppfølging v revisjoner og tilsyn i HF-ets etblerte system for intern styring Problemstilling

Detaljer

Flekkefjord kommune Teknisk forvaltning og Plan 2011 Vedtatt av Flekkefjord bystyre den 16.12.2010

Flekkefjord kommune Teknisk forvaltning og Plan 2011 Vedtatt av Flekkefjord bystyre den 16.12.2010 Flekkefjord kommune Teknisk forvltning og Pln 2011 Vedttt v Flekkefjord bystyre den 16.12.2010 Gebyr for rbeid etter pln- og bygningsloven Betlingsregultiv for byggesker og privte regulerings- og bebyggelsesplner

Detaljer

Saknsnr Utvalg 23114 3M14

Saknsnr Utvalg 23114 3M14 LOPPA KOMMUNE Sentrldministrsj onen Sksfrmlegg Dto: Arkivref: 22.08.2014 20141419-01 Solbjørg Irene Jensen solbj org j ensen@lopp.kommune.no Sknsnr Utvlg 23114 3M14 Levekårsutvlget Kommunestyre Søknd om

Detaljer

FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosial- og helseavdelingen

FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosial- og helseavdelingen FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosil- og helsevdelingen Grimstd kommune Postboks 123 4891 Grimstd Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svr) Sk nr. 201 1/5968 / AST Dto 28.02.2012 OVERSENDELSE AV ENDELIG RAPPORT

Detaljer

Un o I. Unio kommunes krav 1. Hovedta riffoppgiøret 2At6. Tirsdag 12. april20l6 kl. 13

Un o I. Unio kommunes krav 1. Hovedta riffoppgiøret 2At6. Tirsdag 12. april20l6 kl. 13 Un o I Unio kommunes krv 1 Hovedt riffoppgiøret 2At6 Tirsdg 12. pril20l6 kl. 13 L Hovedtriffoppgiøret 2016 Den største utfordringen for kommunesektoren fremover er å møte den demogrfiske utviklíngen og

Detaljer

Den europeiske konvensjon om samproduksjon av film Strasbourg, 2.X.1992

Den europeiske konvensjon om samproduksjon av film Strasbourg, 2.X.1992 Den europeiske konvensjon om smproduksjon v film Strsbourg, 2.X.1992 Europen Trety Series/147 Prembel Europrådets medlemsstter og de ndre sttene som er prter til Den europeiske kulturkonvensjon, som hr

Detaljer

vsßhs Møtebok Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5

vsßhs Møtebok Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5 vsßhs Møtebok Utvlg: Møtested: Dto: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyreslen Mndg 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5 Følgende medlemmer møtte: Niels F. Rolsdorph Äse B. Lilleåsen Kjersti Rinde Omsted

Detaljer

INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD

INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD Foto: Mistfjorden og Steigtind, 5.pril 2010, Tor-Arne Hug Vurdering og nbefling til fornyelse v innkjøpsfunksjonen i Helse Nord. Rpport fr prosjektgruppen Postdresse: Helse

Detaljer

HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O. Egentnestring, somspíll og trivsel. Steigen kommune

HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O. Egentnestring, somspíll og trivsel. Steigen kommune HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O Egentnestring, somspíll og trivsel + Steigen kommune 1 Innhold Plngrunnlget... Hvorfor skl vi h en pln? Nsjonle føringer og verdigrunnlg... Våre utfordringer Tjenesteutvikling

Detaljer

Spørsmål nr til skriftlig besvarelse til næringsministeren fra stortingsrepresentant Trond Giske

Spørsmål nr til skriftlig besvarelse til næringsministeren fra stortingsrepresentant Trond Giske Spørsmål nr. 1030 til skriftlig besvrelse til næringsministeren fr stortingsrepresentnt Trond Giske Jeg viser til brev fr Stortingets president dtert 27. pril 2017 med spørsmål til skriftlig besvrelse

Detaljer

NIØTEINIIKALLING SAKSLISTE. 14ls88 KOMMUNESTYREVALGET OG F"TLKESTINGSVALGET 2015. FASTSETTING AV VALGDAG

NIØTEINIIKALLING SAKSLISTE. 14ls88 KOMMUNESTYREVALGET OG FTLKESTINGSVALGET 2015. FASTSETTING AV VALGDAG STEIGEI{ KOMMUNE NIØTEINIIKALLING Utvlg: Møtested: Møtedto: Steigen kommunestyre Rådhuset, Leinesfjord 06.11.2014 Tid: Kl.09:00 Eventuelle forfll, smt forfllsgrunn bes meldt snrest til sentrlbordet, tlf.75

Detaljer

SENSORVEILEDNING ECON 1410; VÅREN 2005

SENSORVEILEDNING ECON 1410; VÅREN 2005 SENSORVEILEDNING ECON 40; VÅREN 2005 Oppgve er midt i pensum, og urde kunne esvres v dem som hr lest og fulgt seminrer. Her kommer en fyldig gjennomgng v det jeg hr ttt opp. ) Her ør kndidten gjøre rede

Detaljer

AVFALLSHÅNDTERING. Moderne løsninger for håndtering av alle typer avfall fra husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det!

AVFALLSHÅNDTERING. Moderne løsninger for håndtering av alle typer avfall fra husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det! AVFALLSHÅNDTERING Moderne løsninger for håndtering v lle typer vfll fr husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det! 1 Alle typer vfll fr lle typer virksomheter vi ordner det! Fotogrf

Detaljer

a) Protokoll fra LMU-møte 30. april 2013 (se hil.no) b) Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 c) Referat fra studienemndsmøte 24.

a) Protokoll fra LMU-møte 30. april 2013 (se hil.no) b) Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 c) Referat fra studienemndsmøte 24. Møteprotokoll Tid: 14:00-15:5 tirsdg 19.9.01 Sted: Ø-01, HiL Læringsmiljøutvlget HiL Utskriftdto: 0. september 01 Side 1 Fste medlemmer som møtte: Jens Uwe Korten FA Ingrid Tvete Leder FA (forlot møtet

Detaljer

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer 1 Orientering: Oppgvenummereringen leses slik: N står for nettsiden, første siffer står for kpittelnummer og ndre for oppgvenummer. Oppgve N2.1. Kontntstrømmer En edrift vurderer å investere 38 millioner

Detaljer

Numerisk derivasjon og integrasjon utledning av feilestimater

Numerisk derivasjon og integrasjon utledning av feilestimater Numerisk derivsjon og integrsjon utledning v feilestimter Knut Mørken 6 oktober 007 1 Innledning På forelesningen /10 brukte vi litt tid på å repetere inhomogene differensligninger og rkk dermed ikke gjennomgå

Detaljer

Synspunkter på arbeidsforhold før og etter innføring av fastlønn med per capita avlønning

Synspunkter på arbeidsforhold før og etter innføring av fastlønn med per capita avlønning V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tnnlegeforen Tid. 2012; 122: 866 71 Dorthe Holst, Jostein Grytten, Irene Sku, Knut Berge Synspunkter på rbeidsforhold før og etter innføring v fstlønn med per cpit vlønning

Detaljer

Implementering av miljøinformasjon i en BIM modell Forprosjektrapport

Implementering av miljøinformasjon i en BIM modell Forprosjektrapport Implementering v miljøinformsjon i en BIM modell Forprosjektrpport 02.04.2009 Høgskolen i Østfold H09B12 Chrlotte Dngstorp Ove-Eirik Krogstd Ain Josefine Stene Lrs-Christin Thowsen HØGSKOLEN I ØSTFOLD

Detaljer

Sak Forslag til endringer av NBFs vedtekter og Vedtektsnorm klubb

Sak Forslag til endringer av NBFs vedtekter og Vedtektsnorm klubb Sk Forslg til endringer v NBFs vedtekter og Vedtektsnorm klubb VEDLEGG 5 NBF hr motttt forslg fr NBF Midt Trøndelg, Disiplinærkomitéen smt t Styret også fremmer et eget forslg til endringer v forbundets

Detaljer

9 Potenser. Logaritmer

9 Potenser. Logaritmer 9 Potenser. Logritmer Foret utregingene nedenfor: 5 5 c 6 7 d e 5 f g h i Regn ut og gjør svrene så enkle som mulige: c y y d e f g h i j y y + y + y + + y Prisen på en motorsg vr kr 56 i 99. Vi regner

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL, ENDELEG FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL, ENDELEG FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN SAK 79/08 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL, ENDELEG FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN Sksopplysning Med bkgrunn i Hllingtinget si sk 07-08 hndlingsprogrm Strtegisk pln, hr Regionrådet i sk 58/08, 65/08 og 7/08 drøft

Detaljer

ß/Ls. L5/74 rs/513 SKOLEKRETSER I }TASøY KOMMUNE. 15/16 r5/s]2. 12.70.2015 Tid: 10:00. snarest til tlf. 7B 42 40 02. Vararepresentantene

ß/Ls. L5/74 rs/513 SKOLEKRETSER I }TASøY KOMMUNE. 15/16 r5/s]2. 12.70.2015 Tid: 10:00. snarest til tlf. 7B 42 40 02. Vararepresentantene VMÄSøYKOMMUNE I0føTEINNKAJ,LING Utvlg : Møtested: Møtedto: Oppvekst komiteen Møterom heìse/oppvekst 12.70.2015 Tid: 10:00 Representntene innklles herved. Eventuelle forfl-i snrest til tlf. 7B 42 40 02.

Detaljer

NITO. Oslo 25. mai Energiavtale ll KS Bedrift. NITOs krav rlr. 1 vedr. Hovedoppgj ørel 201 6

NITO. Oslo 25. mai Energiavtale ll KS Bedrift. NITOs krav rlr. 1 vedr. Hovedoppgj ørel 201 6 NITO NITOs krv rlr. 1 vedr. Hovedoppgj ørel 201 6 Energivtle ll KS Bedrift Oslo 25. mi 201 6 NITOs krv vedr. hovedoppgjøret 2016 Norges lngeniør og Teknologorgnissjon - NITO er vtleområdets nest største

Detaljer

t I I I a o o I elelol llr repðl!ð^ re6ullpueqrolsuu øl ìsron 6elsu u euolsaue[-

t I I I a o o I elelol llr repðl!ð^ re6ullpueqrolsuu øl ìsron 6elsu u euolsaue[- 6elsu u euolsue[- ìsron 1 I N re6ullpueqrolsuu øl elelol llr repðl!ð^ o o I o I I I I? t I I I I { 4 o ù lltls veileder til lokle lønnsforhndlinger Innhold 1 Kort om forhndlingssystemet i stten 2 Hovedtriffvtlens

Detaljer

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon Mtemtikk 1000 Øvingsoppgver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrsjon Som kjent kn vi regne ut (bestemte) integrler ved nti-derivsjon. Dette resulttet er et v de viktikgste innen klkulus; det heter tross

Detaljer

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010 Integrsjon Skoleprosjekt MAT4010 Tiin K. Kristinslund, Julin F. Rossnes og Torstein Hermnsen 19. mrs 2014 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Integrsjon 3 3 Anlysens fundmentlteorem 7 4 Refernser 10 2 1 Innledning

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Vi skl svre på spørsmål som dette: Hv etyr det t noe er smfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på smfunnsøkonomisk og edriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR PARTSSAMMENSATT UTVALG

MØTEINNKALLING FOR PARTSSAMMENSATT UTVALG FAUSKE KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR PARTSSAMMENSATT UTVALG Tid: 30.09.2013 kl.: 10:00-18:00 Sted: Administrsjonsbygget, kntin Til behndling: Sksnr. 007/13-010/13 Eventuelle forfll meldes på telefon 75 60

Detaljer

Hva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak

Hva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak Tvng og mkt Omfng v tvng og mkt, og kommunl kompetnse Hv er tvng og mkt? Tiltk som tjenestemottkeren motsetter seg eller tiltk som er så inngripende t de unsett motstnd må regnes som ruk v tvng eller mkt.

Detaljer

V MASøYKOMMUNE. Utvalg : 12.05.20]-6 Tid: 10:00. snarestt og senest innen onsdag 11. mai til tlf 41 60 19 75. IUøTEINNKATLING

V MASøYKOMMUNE. Utvalg : 12.05.20]-6 Tid: 10:00. snarestt og senest innen onsdag 11. mai til tlf 41 60 19 75. IUøTEINNKATLING V MASøYKOMMUNE IUøTEINNKATLING Utvlg : Møtested: Møtedto: Omsorgskomiteen Møterom helse/oppvekst 12.05.20]-6 Tid: 10:00 Representntene innkll-es herved. Eventuelle forfll bes meldt snrestt og senest innen

Detaljer

SERVICEERKLÆRING 1. Innledning 2. Demokrati, samarbeid og medvirkning 3. Generell informasjon 4. Internasjonalisering

SERVICEERKLÆRING 1. Innledning 2. Demokrati, samarbeid og medvirkning 3. Generell informasjon 4. Internasjonalisering SERVICEERKLÆRING 1. Innledningg 2. Demokrti, smrbeid og medvirkning i 3. Generell informsjon b 4. Internsjonlisering e 5. Studiestrt r 6. Studiegjennomføringen 7. Bibliotek f 8. IT l 9. Studentvelferd

Detaljer

GOODTIMES. i teknologisk forkant. Prisbelønnet samarbeidsprosjekt ONE.2014

GOODTIMES. i teknologisk forkant. Prisbelønnet samarbeidsprosjekt ONE.2014 Side 4 Avbruddsfritt for SVT Side 6-7 Full kontroll i Side 8 Hydro stser på bedre styring GOODTIMES ONE.2014 Prisbelønnet smrbeidsprosjekt i teknologisk forknt Verdens mest moderne forskningslbortorium

Detaljer

2. Planbeskrivelsen skal utdype tema hvordan reguleringsplanen skal virke inn på

2. Planbeskrivelsen skal utdype tema hvordan reguleringsplanen skal virke inn på LEI RFJORD KOM M U N E SAM L E T SAKSF RAM STI L LI N G U TARBEI D ELSE AV PLAN OVER FRI LU F TSOM RÅD E I H ELLESVI KA Sksbehndler: Mrtyn Ann Trot Sksnr.:53/16 UtvlgPNU Arkivsk: lll855-41 Arkivkode: RN

Detaljer

P e r s o n a l ressurser og org a n i s a s j o n

P e r s o n a l ressurser og org a n i s a s j o n P e r s o n l ressurser og org n i s s j o n O p p b y g g i n g v o r g n i s s j o n e n H i s t o r i k k Lillehmmer ble tildelt De XVII olympiske vinterleker i september 1988. Umiddelbrt etter ble

Detaljer

Rådmannens. kommentarer

Rådmannens. kommentarer Rådmnnens kommentrer 2.3 UsrrcsnrrrsMoMENTER...'...4 2.5 STATIIGE STYRINGSSIGNALER FOR KOMMT,NEøKONOMIBN.,...,......'... 5 Rmmetilskudd. I 2.10 PERSoNArsrruAsJoN - KosrNADER...'...'..'...I2 2.L2 ÃR 2oo4-

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave høsten 2011

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave høsten 2011 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligtorisk øvelsesoppgve høsten 2 Ved sensuren tillegges oppgve vekt,3, oppgve 2 vekt,4, og oppgve 3 vekt,3. For å bestå eksmen, må besvrelsen

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forskrift om særskilte delingstall i pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

HØRINGSNOTAT. Forskrift om særskilte delingstall i pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer HØRINGSNOTAT Forskrift om særskilte delingstll i pensjonsordning for stortingsrepresentnter og regjeringsmedlemmer Innledning Pensjonsordningen for stortingsrepresentnter og regjeringsmedlemmer frmgår

Detaljer

Årsberetning for Fagopplæring Sør år 2016

Årsberetning for Fagopplæring Sør år 2016 Hollendergt 1 N-4514 Mndl Tlf: 41 61 25 65 post@fgoppsor.no www.fgoppsor.no Org. No: 971333650 Årsberetning for Fgopplæring Sør år 2016 1. Fgopplæring Sør`s styre og dministrsjon Styret og dministrsjonen

Detaljer

TILSKUDDSMIDLER I FOLKEHELSE-, KULTUR- OG MILJØAVDELINGEN. Forvaltningsrevisjon - mai 2014

TILSKUDDSMIDLER I FOLKEHELSE-, KULTUR- OG MILJØAVDELINGEN. Forvaltningsrevisjon - mai 2014 TILSKUDDSMIDLER I FOLKEHELSE-, KULTUR- OG MILJØAVDELINGEN Forvltningsrevisjon - mi 2014 Tidligere undersøkelser fr fylkesrevisjonen i Nordlnd F yl ke s ko m m u n e n s ku n sts m I i n g (2013) R m me

Detaljer

Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse

Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunene Evenes, Lødingen og Tjeldsund Overordnet risiko- og sårbrhetsnlyse Brnnsmrbeid - Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner (ELT brnnvesen) 2013-05-03 Oppdrgsnr.: 5130584 Overordnet risiko- og sårbrhetsnlyse

Detaljer

Kriterium for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn

Kriterium for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn AG Pln og Arkitektur AS Oppdrgsgiverr: EWOS AS Side 1 v 6 Kriterium for vurdering v vesentlige virkninger for miljø og smfunn Skjemet nedenfor er reltert til Forskrift om konsekvensutgrdninger etter pln-

Detaljer

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FOR KVERNESMOA SERVERPARK I RENDALEN KOMMUNE.

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FOR KVERNESMOA SERVERPARK I RENDALEN KOMMUNE. FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FOR KVERNESMOA SERVERPARK I RENDALEN KOMMUNE. I Hovedformålet med områdereguleringsplnen er å legge til rette for næringsutbygging på Kvernesmo. Smtidig

Detaljer

Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Sluttrapport Program Grunnforurensning 2006-2008

Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Sluttrapport Program Grunnforurensning 2006-2008 Krtlegging v vnnkvlitet ved Forsvrsbyggs skyte- og øvingsfelt Sluttrpport Progrm Grunnforurensning 2006-2008 Rpport H RAPPORT Rpport nr.: Oppdrg nr.: Dto: 152030-4 152030 18.12.2009 Oppdrgsnvn: Overvåking

Detaljer

Handlingsprogram for 2016 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder

Handlingsprogram for 2016 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder Hndlingsprogrm for 2016 Regionl pln for vnnforvltning for vnnregion Agder 2016-2021 2.5 2015 Foto: Kristin Uleberg, 2014 Beskrivelse v plnen Regionl pln for vnnforvltning for vnnregion Agder 2016-2021

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgve vekt 25%, oppgve 2 vekt 25% og oppgve 3 vekt 5%. Sensorveiledning 3, obligtorisk oppgve H-7 Oppgve () Definer begrepene nettorelinvestering,

Detaljer

VIØTE,INNKALLING. - Bemanningsnormbarnehager - SFO-priser og tilbudsstruktur. 03.10.2013 Tid: 09:00

VIØTE,INNKALLING. - Bemanningsnormbarnehager - SFO-priser og tilbudsstruktur. 03.10.2013 Tid: 09:00 Hemnes kommune VIØTE,INNKALLING Utvlg: Møtested: Møtedto: Oppvekst- og kulturutvlget 2. etg. Rådhuset 03.10.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfll meldes til tlf. 751 97000 Vrmedlemmer møter etter nærmere vtle.

Detaljer

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON1310 Våren 2009

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON1310 Våren 2009 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,, oppgve 2 vekt 0,5, og oppgve 3 vekt 0,4. Obligtorisk øvelsesoppgve ECON30 Våren 2009 Oppgve (i) (ii) Beskriv

Detaljer

VEDLEGG 2 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - REGULERINGSPLASSER

VEDLEGG 2 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - REGULERINGSPLASSER VEDLEGG 2 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - REGULERINGSPLASSER Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s 1 1A Plnkryss i Oslo 1B Plnkryss i Bærum 2A Plnskilt i Oslo 2B Plnskilt i Bærum

Detaljer

VEST-FINNI\,[{RK REGIONRÄ,T)

VEST-FINNI\,[{RK REGIONRÄ,T) kre ltl*,,r,,,',':, VEST-FINNI\,[{RK REGIONRÄ,T) Forrbeid til ny Strtegipln Vest-Finnmrk Regionråd 20 I 5-2 0 19 Rpport Kretiv Indust f mrs 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Bokgrunn Avgrensing Metode..., 3 3 3

Detaljer

Søknad om Møåa, Lødølja, Lauva, Styttåa, Råna og Mølnåa kraftverk i Tydal og Selbu kommuner i Sør-Trøndelag - høring

Søknad om Møåa, Lødølja, Lauva, Styttåa, Råna og Mølnåa kraftverk i Tydal og Selbu kommuner i Sør-Trøndelag - høring Dlsli hytteforening Vår dto: 30.04.2015 Vår ref.: 201102887-14 Arkiv: 312 Deres dto: Deres ref.: Sksbehndler: Ellen Lin Hlten Søknd om Møå, Lødølj, Luv, Styttå, Rån og Mølnå krftverk i Tydl og Selbu kommuner

Detaljer

V IvrASøYKOMMUNE. L6/r1 1 6/285. 26.05.20]-6 Tid: 10: 00. til tlf. 41 60 80 11. Vararepresentantene L6/73 16/501 NA\NEENDRING IIFOREBYGGEIIDE ENHET''

V IvrASøYKOMMUNE. L6/r1 1 6/285. 26.05.20]-6 Tid: 10: 00. til tlf. 41 60 80 11. Vararepresentantene L6/73 16/501 NA\NEENDRING IIFOREBYGGEIIDE ENHET'' V IvrASøYKOMMUNE D{øTETNNKALLING Utvlg : Møtested: Møtedto: Oppvekstkomiteen Måsøy Folkebibl-iotek 26.05.20]-6 Tid: 10: 00 Representntene innkl-1es herved. Eventuell-e forfllsnrest til tlf. 41 60 80 11.

Detaljer

o o STATSBUDSJETTET 2016 - INNSPILL OG KOMMENTARER FRA NORSK TJENESTEMANNSLAG

o o STATSBUDSJETTET 2016 - INNSPILL OG KOMMENTARER FRA NORSK TJENESTEMANNSLAG Kirke-, utdnnings- g frskníngskmiteen Strtinget 0026 Osl Vår sk nr: Arkivnr.: 110 Deres ref Dt:30.10.2015 STATSBUDSJETTET 2016 - NNSPLL OG KOMMENTARER FRA NORSK TJENESTEMANNSLAG Nrsk Tjenestemnnslg (NTL)

Detaljer

2í 0Es 20ltt /? 12.2014 1. HOVEDMÅL FOR BIOTBKNOI,OGIRÅDET HEISE. OG OMSORGSDEPARTEMENT DET KONGETIGE

2í 0Es 20ltt /? 12.2014 1. HOVEDMÅL FOR BIOTBKNOI,OGIRÅDET HEISE. OG OMSORGSDEPARTEMENT DET KONGETIGE 2í 0Es 20ltt DET KONGETIGE HEISE. OG OMSORGSDEPARTEMENT Bioteknologirådet Stortingsgt 10 0161 OSLO Deres ref Vår rcf Dto t4/4821 /? 12.2014 Sttsbudsiettet 2O15 - kp. 712 Bioteknolo$rådet - tildeling v

Detaljer

Representantskapet godkjenner protokollen fra representantskapets møte 23. februar 2017.

Representantskapet godkjenner protokollen fra representantskapets møte 23. februar 2017. -ìì Godkjent i representntskpets møte 8. juni2017 / Protokoll fr representntskpets møte 16. mrs 2017 Til stede: Representntskpet: Reidr Sndl (leder), Tormod Andressen, Ingrid Fisk, Helle Hmmer, Toril Hovdenk,

Detaljer

Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte naturområder. Hallermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet

Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte naturområder. Hallermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte nturområder Hllermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER med ttrktiv og solrik beliggenhet Bo godt i vkre omgivelser Dette populære boligområdet ligger

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Oppvekst- og kulturufvalget

MØTEPROTOKOLL Oppvekst- og kulturufvalget Hemnes kommune MØTEPROTOKOLL Oppvekst- og kulturufvlget Møtested: Møtedto: Møterom 2 etg, Rådhuset 29.08.2013 Tid: 09:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfll: Vrmedlemmer: Fr dm. (evt. ndre): nnklling:

Detaljer

Autorisasjon av tannleger med utdanning fra land utenfor EØS: erfaringer fra lisensprogrammet i Bergen

Autorisasjon av tannleger med utdanning fra land utenfor EØS: erfaringer fra lisensprogrammet i Bergen FAGARTIKKEL Nor Tnnlegeforen Tid 2003; 113: 210 7 Jn Mgne Birkelnd, Olv Molven, Inge Fristd, Morten Berge, Ivr Hoff, Kristin Wlter og Tom Sten Isksen Autorissjon v tnnleger med utdnning fr lnd utenfor

Detaljer

1 Geometri KATEGORI 1. 1.1 Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer

1 Geometri KATEGORI 1. 1.1 Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer Oppgver 1 Geometri KTGORI 1 1.1 Vinkelsummen i mngeknter Oppgve 1.110 ) I en treknt er to v vinklene 65 og 5. Finn den tredje vinkelen. b) I en firknt er tre v vinklene 0, 50 og 150. Finn den fjerde vinkelen.

Detaljer

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo Løsningsforslg til seminr i ECON : Internsjonl økonomi.seminruke V ) Den økonomien vi her står ovenfor produserer re to goder, tø og vin. Altså vil lterntivkostnden for den ene vren nødvendigvis måles

Detaljer

Årsprøve 2014 10. trinn Del 2

Årsprøve 2014 10. trinn Del 2 2 Årsprøve 2014 10. trinn Del 2 Informsjon for del 2 Prøvetid: Hjelpemidler på del 2: Vedlegg: Andre opplysninger: Fremgngsmåte og forklring: Veiledning om vurderingen: 5 timer totlt Del 2 skl du levere

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130 Andres Mhre April 13 Løsningsforslg til obligtorisk oppgve i ECON 13 Oppgve 1: E(XY) = E(X(Z X)) Setter inn Y = Z - X E(XY) = E(XZ X ) E(XY) = E(XZ) E(X ) X og Z er uvhengige v hverndre, så Cov(X, Z) =.

Detaljer

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER:

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: Vi ntr t potensrekken n x n n= konvergerer i ( R, R), R >, med summen s(x). D gjelder: og s (x) = n n x n for hver x med x < R, s(t) dt = n= (Dette er

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen Utvlg for tekniske sker 29.04.09 sk 21/09 velegg 1 Lokl forskrift om utslipp fr minre vløpsnlegg for kommunene i Jærregionen Vettt v bystyret i NN kommune en NN.NN.2008 me hjemmel i Forskrift om enring

Detaljer

Kontrolluwalget i Ål kommune MøTEPROTOKOtt. Leder Edvin Ræstad, medlem Lise Løvdokken Moen, varamedlem Kåre Gåsbakk. o1-o4/20l7

Kontrolluwalget i Ål kommune MøTEPROTOKOtt. Leder Edvin Ræstad, medlem Lise Løvdokken Moen, varamedlem Kåre Gåsbakk. o1-o4/20l7 Kontrolluwlget i Ål kommune MøTEPROTOKOtt tvtøte dto/tid Møtested Medlemmerfvrmedlemmer tilstede i møtet Forfll Andre til stede i møtet Sekretrit Behndlet sker Tirsdg 14. februr 2AL7, kl.9.00-12.00 Møterom

Detaljer

Brøkregning og likninger med teskje

Brøkregning og likninger med teskje Brøkregning og likninger med teskje Dette heftet gir en uformell trinn for trinn gjennomgng v grunnleggende regler for brøkregning og likninger. Dette er sto som vi i FYS 000 egentlig forventer t dere

Detaljer

ommune som gir lyst Arsmelding 20fB

ommune som gir lyst Arsmelding 20fB ommune som gir lyst Arsmelding 20fB Årsmeldi for Steigen kommune INNHOLD 1. Rådmnnens generelle regnskpskommentrer 3 3 3 j 2.2 Regnskpsmessig resu tot... 2.3 ljtvikling ov driftsinntekter og driftsutgifter

Detaljer

OSLO TINGRETT. Avsagt: Saksnr.: mot. 24.09.2015 i Oslo tingrett, Dommer: Tingrettsdommer. Torild Margrethe Brende. Saken gjelder:

OSLO TINGRETT. Avsagt: Saksnr.: mot. 24.09.2015 i Oslo tingrett, Dommer: Tingrettsdommer. Torild Margrethe Brende. Saken gjelder: OSLO TINGRETT DOM Avsgt: Sksnr.: 24.09.2015 i Oslo tingrett, 14-182338TVt-OTtR/05 Dommer: Tingrettsdommer Torild Mrgrethe Brende Sken gjelder: Gyldigheten v vedtk fr Klgenemnd for industrielle rettigheter.

Detaljer

Artsprosjektet Mer kunnskap om artene

Artsprosjektet Mer kunnskap om artene Foto: Geir Mogen Artsprosjektet Mer kunnskp om rtene ni rittiche mitti Hv ergom Artsprosjektet? Entolom Hlictus eurygnth Elphomyces mcultus Norge stser på å styrke kunnskpen om hvilke plnter, sopper og

Detaljer

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014 Terminprøve Mtemtikk for 1P 1NA høsten 2014 DEL 1 Vrer 1,5 time Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler. Forsøk på lle oppgvene selv om du er usikker

Detaljer

Kapittel 5 Verb. 5.4 For å få tak i en engelsk avis. For å finne utenlandske varer. For å treffe venninna si. For å invitere henne med til lunsj.

Kapittel 5 Verb. 5.4 For å få tak i en engelsk avis. For å finne utenlandske varer. For å treffe venninna si. For å invitere henne med til lunsj. Kpittel 5 Ver 5.1 For eksempel: Hver dg pleier jeg å sove middg Liker du ikke å dnse? I dg kn jeg ikke hndle mt. Jeg orker ikke å lge slt. Nå må jeg lese norsk. Jeg hr ikke tid til å t ferie. Kn du synge?

Detaljer

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: a n x n. R > 0, med summen s(x). Da gjelder: a n n + 1 xn+1 for hver x < R.

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: a n x n. R > 0, med summen s(x). Da gjelder: a n n + 1 xn+1 for hver x < R. LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: Vi ntr t potensrekken konvergerer i ] R, R[, n x n R >, med summen s(x). D gjelder: s (x) = n n x n 1 for hver x < R, og s(t)dt = n n + 1 xn+1 for hver

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 8. a = e m E

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 8. a = e m E TFY414 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 16. Løsningsforslg til øving 8. Oppgve 1. ) C F = E = m Newtons. lov. Her er = e, så elektronets kselersjon blir = e m E ltså mot venstre. b) C Totlt elektrisk

Detaljer

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon M, vår 008 Funksjonslære Integrsjon Avdeling for lærerutdnning, Høgskolen i Vestfold. pril 009 1 Arelet under en grf Vi begynner vår diskusjon v integrsjon, på smme måte som vi begynte med derivsjon, ved

Detaljer

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten Håvrd Johnsråten Eneoerspillet Når vi tenker på nvendelser i mtemtikken, ser vi gjerne for oss Pytgors læresetning eller ndre formler som vi kn ruke til å eregne lengder, reler, kostnder osv. Men mer strkte

Detaljer

Løsningsforslag, Midtsemesterprøve torsdag 6. mars 2008 kl Oppgavene med kort løsningsskisse

Løsningsforslag, Midtsemesterprøve torsdag 6. mars 2008 kl Oppgavene med kort løsningsskisse Institutt for fysikk, NTNU FY1003 Elektrisitet og mgnetisme TFY4155 Elektromgnetisme Vår 2008 Løsningsforslg, Midtsemesterprøve torsdg 6. mrs 2008 kl 1000 1200. Fsit side 12. Oppgvene med kort løsningsskisse

Detaljer

Søknad om bvqqinq innenfor eqne qrenser i Løkvika oq omegn båtforening.

Søknad om bvqqinq innenfor eqne qrenser i Løkvika oq omegn båtforening. Leirfiord Kommune v/(jell Hedgrd Hugås 8890 Leirfiord Mosjøen 20.06.14 Søknd om bvqqinq innenfor eqne qrenser i Løkvik oq omegn båtforening. Løkvik og Omegn Båtforening søker med dette om tilltelse til

Detaljer

Kont. Rapport 2008. RU eigen tid 1

Kont. Rapport 2008. RU eigen tid 1 SAMHANDLING Frmdrift Ansvr Kostnd Pri. Mål : Kommunne i Hllingdl skl gjer kvrndre gode! Gjer Hllingdl sterkre og gje etre tenester til innyggrne. 3 4 Tettre smreid mellom kommunne, vidreutvikling v det

Detaljer

Get filmleie. Brukerveiledning

Get filmleie. Brukerveiledning Get filmleie Brukerveiledning Innhold 4 Funksjoner for fjernkontroll 5 Hv er Get filmleie? 6 Hvilke filmer kn jeg leie? 6 Hv skl til for å få tjenesten? 7 Slik kontrollerer du tjenesten 7 Hv koster det

Detaljer

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 Integrlregning Mål for opplæringen er t eleven skl kunne gjøre rede for definisjonen v estemt integrl som grense for en sum og uestemt integrl som ntiderivert eregne integrler v de sentrle funksjonene

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE ARBEID - 2016

SAKSPROTOKOLL - ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE ARBEID - 2016 SAKSPROTOKOLL - ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE ARBEID - 2016 Hovedutvlg teknisk og miljø ehndlet sken den 12.11.20, sksnr. 131/ Behndling: Innstillingen enstemmig vedttt. Vedtk: Kommunestyret vedtr vedlgte

Detaljer

BERGAN B6 Nye, energivennlige eneboliger i attraktive omgivelser

BERGAN B6 Nye, energivennlige eneboliger i attraktive omgivelser Nøtterøy - Bergn BERGAN B6 Nye, energivennlige eneboliger i ttrktive omgivelser NÅ HAR DU MULIGHETEN TIL Å SIKRE DEG EN TIDSRIKTIG BOLIG I DETTE FLOTTE OMRÅDET Illustrsjonsfoto - Kundetilpsset hustype

Detaljer

Microsoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER

Microsoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER Mirosoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER INNHOLDSFORTEGNELSE: Opprette en ny presentsjon: «Ml» vs. «tomt skll» Bilder: Sette inn ilder fr Google ildesøk. Bilder: Sette inn llerede lgrede ilder. Bilder:

Detaljer

MED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO

MED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO Eksmen i : MED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO Det mtemtisk-nturvitenskpelige fkultet INF5110 - Kompiltorteknikk Eksmensdg : Onsdg 6. juni 2012 Tid for eksmen : 14.30-18.30 Oppgvesettet er på : Vedlegg

Detaljer

Þ%'#-*ffi; 0b. Ole{ fl,+, JtØ. Otting, gnr.72 bnr35, og veíen vil gå over gnr72 bnr g. Denne. dette er en varig avtale.

Þ%'#-*ffi; 0b. Ole{ fl,+, JtØ. Otting, gnr.72 bnr35, og veíen vil gå over gnr72 bnr g. Denne. dette er en varig avtale. Þ%'#-*ffi; SøKNAD OM VEG TL VAR HY fe. 24 pril L7 Vi søker om å få legge veiduk og gruse V 9, c 2 m bredde, med prkering for 2 biler, se krtskisse. Vår hytte ligger på Otting, gnr.72 bnr35, og veíen vil

Detaljer

UTENRIKSDEPARTEMENTET

UTENRIKSDEPARTEMENTET UTNRIKSDPARTMNTT UTsmmmm m Øst og vest s H3 B Den norsk-russiske grensen på Nordklotten (etblert i 1826) vr i tsrtiden det eneste sted der Russlnd grenset direkte til en vest europeisk stt, uten noen "buffersone"

Detaljer

Referatsak Påvirkbare egeninntekter oppvekst- og kultur 2015. Strategiplan for trafikksikkerhet 201 5-2019. Jan-Eirik Jensen Ordfører (s)

Referatsak Påvirkbare egeninntekter oppvekst- og kultur 2015. Strategiplan for trafikksikkerhet 201 5-2019. Jan-Eirik Jensen Ordfører (s) Lopp kommune lv[61sin ft lling Utvlg: Møtested: Dto: Tid: Formnnskp Kommunestyresl, Lopp Rådhus 13.04.2015 09:00 Forfll meldes til utvlgssekretær som sørger for innklling v vrmenn. Vrmenn møter kun ved

Detaljer

Fra fotball til business. Historien om Newbody

Fra fotball til business. Historien om Newbody Fr fotbll til business Historien om Newbody Vi hjelper skoler og foreninger med å tjene penger til cuper, treningsleirer og skoleturer. Ved å selge populære sokker og undertøy v høy kvlitet kn de enkelt

Detaljer

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka S kpittel 6 Derivsjon Løsninger til oppgvene i ok 6. c y x y x = = = = y x 4 5 9 4 y 5 6 x 4 = = = = y x y x = = = = 7 ( 5) 6 ( ) 8 6. f( x ) f( x ) 5 7 x x ( ) 4 = = = = 6. T( x) = 0,x +,0 T T = + = (0)

Detaljer

STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET

STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET Mer øving til kpittel 4 STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET Oppgve 1 Under ser du resulttet v ntll kinoesøk for en klsse de siste to måneder: 1, 3, 5, 4, 2, 7, 1, 1, 4, 5, 3, 3, 4, 0, 1, 3, 6, 5,

Detaljer

MAT 1110: Løsningsforslag til obligatorisk oppgave 2, V-06

MAT 1110: Løsningsforslag til obligatorisk oppgave 2, V-06 MAT : Løsningsforslg til obligtorisk oppgve, V-6 Oppgve : ) Hvis = (,,...) og = (,,...) er to vektorer, vil kommndoen >> plot(,) tegne rette forbindelseslinjer mellom punktene (, ), (, ) osv. For å plotte

Detaljer

Handlingsprogram for 2016

Handlingsprogram for 2016 Høringsutkst: Hndlingsprogrm for 2016 Regionl pln for vnnforvltning for vnnregion Agder 2016-2021 23.1.2015 Beskrivelse v plnen Regionl pln for vnnforvltning for vnnregion Agder 2016-2021 skl vedts v fylkestingene

Detaljer

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b)

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b) Alger Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig c 5 d 5 Multipliser ut og gjør svrene så enkle som mulige c c c c d e f g h 5 i Regn ut 5 Regn ut og vis frmgngsmåten 5 c Regn ut og vis frmgngsmåten 5

Detaljer

INNHOLD. Sterke krefter

INNHOLD. Sterke krefter 2 3 INNHOLD Sterke krefter 4 7 9 12 16 20 22 28 31 34 38 En rel utfordring Tkk, begge deler Spisser kompetnsen Teknologisprnget Lokker jenter til ingeniørfg Stille etter stormen Fr hvets sølv til sort

Detaljer

Fakultet for realfag Ho/gskolen i Agder - Va ren 2007

Fakultet for realfag Ho/gskolen i Agder - Va ren 2007 Msteroppgve i mtemtikkdidktikk Fkultet for relfg Ho/gskolen i Agder - V ren 2007 Integrl og integrsjon Roger Mrkussen Roger Mrkussen Integrl og integrsjon Msteroppgve i mtemtikkdidktikk Høgskolen i Agder

Detaljer

Kvalitetssikring av elektronisk pasientjournal - Skjema 1

Kvalitetssikring av elektronisk pasientjournal - Skjema 1 70778 EPJ Kvlitetssikring Skjem v. Hllvrd Lærum (tlf. 79886) Kvlitetssikring v elektronisk psientjournl - Skjem I dette spørreskjemet ønsker vi å få vite noe om din prktiske ruk v og ditt syn på elektronisk

Detaljer

1 Mandag 8. mars 2010

1 Mandag 8. mars 2010 1 Mndg 8. mrs 21 Vi hr tidligere integrert funksjoner lngs x-ksen, og vi hr integrert funksjoner i flere vrible over begrensede områder i xy-plnet. I denne forelesningen skl vi integrere funksjoner lngs

Detaljer

klimakur 2020: Utslippene skal kuttes drastisk nye tordis-svar - skremmeeffekten

klimakur 2020: Utslippene skal kuttes drastisk nye tordis-svar - skremmeeffekten den vnskelige blnsegngen klimkur 2020: Utslippene skl kuttes drstisk nye tordis-svr - skremmeeffekten tidsskrift fr oljedirektortet Nr 2-2009 2 3 I rmpelyset 4 7 11 14 16 20 28 29 30 32 34 37 38 INNHOLD

Detaljer