- Det er uheldig at begrepet siktede tas ut av straffeprosessloven. Det følger en del

Transkript

1 Hørinesuttlelse fr Møre os Romsdl politidistrikt Ny strffeprosesslov N OU20 I 6 :24 Høringsuttlelsen er skrevet punktvis, der vi hr ttt for oss de bestemmelser i forslget til ny lov, smt enkelte uteltelser, som vi mener t det er nødvendig å rette fokus på. Vedr. begrepet sikfede: - Det er uheldig t begrepet siktede ts ut v strffeprosessloven. Det følger en del prosessuelle rettigheter med begrepet siktede og ved å t bort skillet vil mn også ñ en utvidelse v rettighetene til mistenkte, for eksempel i kpittel 3 - når mn für sttus som mistenkt i en strffesk vil mn fä en stor utvidelse v retten til oppnevning v forsvrer. - For de tilfeller der en tjenestemnn betegner en person som siktet, gir ikke en mistenkt en formell sttus som siktet. Mn ffir ikke en slik sttus med mindre påtlemyndigheten hr erklært vedkommende som siktet. Hvordn skl mn d skille opp imot prosessuelle rettigheter dersom selve begrepet blir tttut? Til $ 3-12: Vi slutter oss i hovedsk til høringsuttlelse fr Nordlnd politidistrikt, se vedlegg. I tillegg bemerkes: - Det t mistenkte skl h forsvrer ved politivhør, vil vnskeliggjøre politirbeid på stedet og rbeidet ved felles strffesksinntko som er to helt sentrle elementer i etterforskingsløftet. - Forslget medfører t mn som hovedregel vil måtte h forsvrer i smtlige vhør i sker om ruspåvirket kjøring som innebærer t det må ts blodprøve. All den tid mn ikke hr blodprøveresultter i sker med nrkotik, tbletter og blndingsrus, kn mn ikke si noe om forventet strff og for å være på den sikre siden vil mn måtte oppnevne forsvrer i lle disse skene. - Det er unsett uheldig t bestemmelsen knyttes opp til forventet strff. Skl mn knytte retten til forsvrer opp til strffeutmåling, vil det være mer nturlig å knytte det til en strffermme. Til $ 3-13 tredje punktum Forslget innebærer t i sker der mn velger vretektsurrogt som meldeplikt, pssbeslg, førerkort m.m vil mn måtte oppnevne forsvrer. Dette vil være uprktisk og ikke minst kostndsdrivende, særlig sett opp imot forholdsmessigheten v inngrepet. Til $ 3-14 d Det må være tilstrekkelig t bestemmelsen gjelder oppholdsforbud/ kontktforbud i eget hjem. Slik forslget er utformet vil det også kunne innebære vitner og mer perifere personer (det smme er foreslått ifht oppnevning v bistndsdvokt $ 4-9). 1

2 Til $ 3-15: Forslget innebærer t mistenkfe skl h forsvrer ved tilrettelgte vhør, ltså motstt regel v hv som gjelder i dg. Mn hr for kort tid tilbke vært gjennom en omfttende prosess der mn som konkluderer med det motstte. Vi kommer tilbke til dette nedenfor under forslgets $ Til $ 3-16: Utvider retten til forsvrer under hovedforhndling slik t promillekjøring og kjøring uten gyldig førerkort omfttes. Til $ 3-16 b må det etter vårt syn tilføyes "bot gq strffereksjon". Slik forslget er utformet nå vil det være en inkonsekvens når mn ser bokstv b og d smmen. Dersom det kun er spørsmål om å idømme bot hr mn ikke rett til forsvrer, dersom det kun er spørsmål om inndrgning hr mn ikke rett til forsvrer men dersom det derimot blir snkk om bot og inndrgning i lg, vil mn derimot h krv på forsvrer. ril $ 3-17: Offentlig oppnevnt forsvrer i tilståelsessker i lle sker der det er snkk om ubetinget fengsel, smfunnsstrff etc, vil innebære en omfttende økning i ntll oppnevninger. Generell kommentr til kpittel 3: Det fremstår ikke som om utvlget hr htt smfunnsøkonomisk perspektiv idet den drmtiske utvidelsen v rett til oppnevnt forsvrer på det offentliges bekostning vil innebære betydeli ge merkostnder for sm funnet! Til $ 7-4 nnet punkfum Forslget innebærer t retten våker over skens opplysning - men ikke til ugunst for mistenkte. Dette vil kunne ñ uheldige utslg, særlig i de sker der mn hr en fornærmet. ril $ e-3l$ t0-4 (2) Regelen om vitneplikt for brn under 12 fu er foreslått fiemet, jf nåværende strpl. $ 122 og $ 123, herunder er $ 123 nnet punkt i nåværende strffeprosesslov foreslått fiernet. N OU på side 278, kp , forslget innebærer t det bl.. åpnes for å unnlte å opplyse om forklringsfritket overfor brn som forklrer seg synes uklr og vnskelig å prktisere. Hvordn skl retten d kunne vurdere på en god måte hv som er en sksbehndlingsfeil og hv som ikke er det? Vi mener t bestemmelsen om vitneplikt for bm under 12 är jf. çs 122,123 må opprettholdes slik den er i dg. 2

3 Til $ Utvlget foreslår t hovedregelen i tilrettelgte vhør skl være t mistenkte skl vrsles. Dette vil medføre t vi er tilbke dit vi vr før lovendringen om tilrettelgte vhør. Dersom mistenkte skl h krv på forsvrer ved TA, vil vedkommende måtte bli vrslet om sken før første vhøro hvilket vil være svært problemtisk i flere typetilfeller. Det er lett å se for seg t det i mnge tilfeller vil medføre en risiko for t det skl forspilles bevis. Ved etterforskning v voldssker/overgrepssker gfelder mnge/hovedvekten (?)v skene som politiet foretr tilrettelgt vhør sker der mistenkte og fomærmede er del v smme husstnd. Dersom mistenkte vrsles om vhøret på forhånd vil det etter vårt syn være direkte uforsvrlig v hensyn til brnets sikkerhet, og vil regelmessig være helt ødeleggende for muligheten til å fä en fullstendig forklring fr brnet. Før brnet, som i disse skene ofte vil være et hovedskelig bevis, er vhørt er det også vnskelig å h oversikt over lle ktuelle åsteder, eller ndre beviskilder som politiet må sikre uten innblnding fr gierningspersonen. En vrsling v gjerningsmnnen kn derfor medføre t bevis forspilles før politiet hr hff mulighet til å sikre dem. I sker som gjelder seksuelle overgrep mot brn er bl. funn v seksulisert mterile på pclnettbrett og kommuniksjon med brn på nett ofte viktige bevis. I enkelte sker hr mn også funnet direkte bevis for de ktuelle overgrepene i form v bilder eller film, men også ndre typer bevismterile. En vrsling v siktede før vhøret, vil være en direkfe oppfordring til å kvitte seg med slikt bevismterile. I de tilfeller der det er tilstrekkelig bevis mot gjerningsmnnen for å foret pågripelse v vedkommende, kn selvsgt dette løses ved å foret flere pågripelser v de mistenkte i disse skene, nettopp for å forhindre slik bevisødeleggelse. I mnge sker er imidlertid ikke bevissitusjonen sterk før en hr fätt snkket med den som hr blitt utstt for overgrep/vold, nemlig brnet. Det vil for eksempel være en bekymring fr skole, brnehge på bkgrunn v uttlelser fr brnet, som gir grunn for å vhøre brnet, uten t det er så god informsjon t en kn si t det foreligger skjellig grunn til mistnke. D vil det ikke være hjemmel for å pågripe gjerningspersonen, og således heller ikke nledning til å stnse denne mulige bevisødeleggelsen Og ikke minst vil brnet i disse tilfellene leve under en sterk risiko for å bli utstt for den verste bevisødeleggelsen, nemlig t gjerningspersonen hr mulighet til å tvinge, presse eller lure brnet til tushet. Dette vil kunne gi skjellsettende opplevelser for et brn, i tillegg til den belstning et llerede utsff brn nturlig nok står i. At mistenkte ikke er vrslet før et tilrettelgt vhør kn også være nødvendig for å gi fornærmede tid til å bli trygg i vhørssitusjonen, og på den måten gi et bedre utgngspunkt for den videre etterforskningen. I enkelte tilfeller kn det være 3

4 vgjørende for fornærmedes mulighet for å forklre seg. Involvering v gjerningsmnnen vil v fomærmede kunne oppleves som truende. Avslutningsvis: Hvorfor skl vi vrsle mistenkte om vhør v fornærmede brn når vi ikke vrsler mistenkte om vhør v fornærmede voksne? Hvorfor skl brn som er fornærmet h dårligere rettssikkerhet enn voksne som er fornærmet? Det er tvert imot brn som hr behov for større rettssikkerhet fordi de i flertllet v tilfellene bor smmen med og skl h omsorg v overgriperen. ril $ 10-e (4) jf (3) N OU s 286 fl9. Forslget tillegger retten til kontrdiksjon større vekt enn det som følger v prksis fr Høyesterett og EM D, og medfører en utvidet dgng for retten til å vskjære bevis for eksempel i forbindelse med opplesning v politiforklring. Vi mener t reglene bør opprettholdes slik de er i dg. Til kpittel 15: pågripelse og fengsling. Utvlget foreslår å skjerpe vilkårene bl.. for pågripelse og fengsling. Vi mener t reglene om pågripelse og fengsling bør bestå slik de er i dg. Utkstets forslg til kp. 15, særlig $ 15-1, $ l5-2 og $ 15-5, er uoversiktlig og lite pedgogisk i tillegg til t det kn føre til utilsiktede konsekvenser (se eksempel nedenfor). - $ l5-1 - unndrgelsesfre Forslget medfører innskrenket dgng til fengsling, jf krvet til 2 års strffermme. Smtidig hr mn i den nye strffeloven ved begrensingene i ntll strffermmer, nedstt rmmen i enkelte strffebud for å fìi det mer i tråd med fktisk utmålt strff. Det medfører bl.. t mn ikke kn fengsle for unndrgelsesfre f.eks ved uktsom nrkotikovertredelse, trusler, kroppskrenkelser, seksuell hndling, seksuelt krenkende tferd, seksuelt krenkende tferd overfor brn under 16 år, grooming etc - $ 15-2 (2) oe (3) - bevisforspillelsesfre Forslget medfører innskrenket dgng til fengsling, jf. krvet til2 ârs strffermme. Mn kn heller ikke holde noen fengslet i mer enn 3 måneder. Hv med sker som gjelder terror, drp, store nrkotiksker, sker med store mengder overgrepsmterile som mn må bruke tid på å gå gjennom, osv. En ser t reglene i $ l5-3 til en viss grd kn vhjelpe dette, men en kn fort tenke seg t mistnken ikke er v en slik styrke som $ l5-3 krever (f vilkåret i $ l5-3 b om t det må foreligge tilståelse eller ndre forhold som i særlig grd styrker mistnken). Forslget innebærer også innstrmminger ved formuleringen "utgjør en betydelig risiko for strffeforføl gningen " mot dgens formulerin g "nærli ggende ". 4

5 - $ 15-5 (2)-gientkelsesfre Forslget innebærer t mn går bort fr minste strffermme, men fengsling kn bre benyttes der mistenkte på ny begå lovbrudd som utsetter noens liv, helse eller frihet for fre, eller ved gjenttte lovbrudd v smfunnsskdelig eller særlig plgsom rt. Eksempel på hvordn endringen i reglene om gjentkelsesfre/unndrgelsesfre kn slå ut: Utlending driver med grooming overfor brn bostt i Norge. Dersom vedkommende blir pågrepet for gjenttte tilfeller v grooming, og bestiller en flybillett med utreise neste dg er det ikke lenger gientkelsesfre. Hn kn hn heller ikke fengsles for unndrgelsesfre på grunn v strffermmen. Det smme gjelder for eksempel ved gjenttte kroppskrenkelser, gjenttte trusler begått v utlending i Norge. $ l5-14 Underretning ved pågripelse Når pågripelse er forettt skl påtlemyndigheten strks underrette mistenktes nærmeste. Her kn listen over de som skl vrsles bli veldig lng, jf strffeloven $ 9. Her bør det legges inn t det er tilstrekkelig å vrsle en v de nærmeste og ikke lle. Hv der pågrepne ikke hr nærstående i Norge? o ril $ 18-6 (1 ) - Forslget innebærer t rnsking som hovedregel ikke skl skje på helligdger eller om ntten. Deffe elementet inngår i den forholdsmessighetsvurderingen llerede blir forettt i dg. I enkelte tilfeller vil det kunne være mer belstende for mistenkte t det rnskes på dgtid, for eksempel ved t nboer og ndre d vil kunne observere politiets tilstedeværelse. Det legges også til t ved f.eks. rnskinger i nrkotikmiljøer, der enkelte personer kn h en nnen døgnrytme, ikke nødvendigvis vil være minst inngripende for mistenkte å rnske f.eks. om morgenen. - I forhold til tidspunkt for rnsking vil det dermed fortstt etter vårt syn være tilstrekkelig med en lminnelig forholdsmessighetsvurdering. som ril $ 28-1 (2) Forslget gjelder frist for påtlevedtk. Vi er ikke uenige i t det bør settes frist for påtlevedtk, men mener t mn burde gjort unntk for de lvorligste skene, f.eks. sker med strffermme over 6 år, tunge økosker der mn for eksempel er vhengig v bidrg fr ndre etter osv. o ril $31-1 Nåværende prksis utformet på bkgrunn v Høyesterett synes mer hensiktsmessig enn forslget , for Møre og Romsdl politidistrikt Elin A. Drønnen, politiinspektør 5

6 Vedlegs: Hør ngsuttlelse fr delprosjektleder Kristin Hnssen, politirbeid på stedet Nordlnd politidistrikt Til: Visepolitimester Heidi Kløkstd, Nordlnd pol t d str kt Fr: Delprosjektleder Kristin Hnssen, Pol t rbe d på stedet, Nordlnd politidistrikt Dto: HØringsuttlelse til Strffeprosessutvlgets forslg til ny strffeprosesslov S 3-fZ (N OU 2OL6:241 Forslget lyder: Forsvrer i politivhør øv mistenkte Mistenkte skøl h forsvrer ved politivhør v vedkommende når det i soken kn bli spørsmål om å idømme ubetinget fengsel, smfunnsstroff eller ungdomsstroff. Vår høringsuttlelse hr særlig fokus på politirbeid på stedet (PPS), og de innvirkninger forslget vil få for denne rbeidsmetoden. Forslget omftter etter en nturlig forståelse v NOU-en, også første vhør som ts v mistenkte, enten det ts på politistsjon eller ute på åstedet v første ptrulje på stedet. Viforstår det også slik t forslget gjelder forsvrer til stede ved vhøret, ikke bre t forsvrer er oppnevnt. Også i dg hr mistenkte rett til å l seg bistå v forsvrer fr første vhør. Forslget legger imidlertid opp til t mistenkte skolh forsvrer i lngt flere sker enn det som er normlt i dg og på et tidligere stdie enn det som er rettstilstnden i dg. 6

7 I NOU s. 553 ndre splte bekreftes det t det legges opp til t et første vhør på stedet som er forettt uten forsvrer til stede, og der det er ktuelt med minst smfunnsstrff, ikke kn benyttes som bevis eller til konfrontsjon. Det vises til forslgets Forslget knyttes i utgngspunktet opp mot idømmelse, ikke påtlemyndighetens påstnd. Det er likevel nturlig å forstå forslget slik t det er påtlemyndighetens påstnd som blir det sentrle, slik t dersom det kn bli spørsmål om å påstå minst smfunnsstrff, skl mistenkte h forsvrer også ved første vhør. Det vises her til NOU side 219 første splte. Etter dette konkluderer vi med t forslget innebærer t dersom det skl ts vhør v mistenkte på stedet, og det kn være ktuelt å påstå minst smfunnsstrff, må siktede h forsvrer tilstede. evt skriftlis h eitt vkll på denne retten. if forslsets I 3-21, dersom vhøret skl kunne brukes som bevis. Strffepåstnd kn være svært vnskelig å forutsi på et så tidlig stdium i etterforskningen som på åstedet. lkke minst gjelder dette for politiptruljen - det er å stille for høye krv til ptruljen t de skl være detljorientert om mulig strffenivå. Det kn heller ikke forventes t jourhvende jurist på et så tidlig stdium skl kunne h en klr formening om dette. En typisk sk hvor vhør ts på stedet, er sker med vold ute på byen. Strffepåstnd vil vhenge v skdens omfng, og den vil svært ofte ikke være på det rene på et så tidlig tidspunkt. Er nesen knekt, er det fort tle om ubetinget fengsel. Er nesen ikke knekt, er det i de fleste tilfeller ikke snkk om mer enn en bot. Momenter som idel- og relkonkurrens kommer også ofte inn ved strffeutmåling. Et nnet eksempel er trfikkulykker, der det f.eks. er tle om ruspåvirkning. I slike sker kn det fort være tle om ubetinget fengselsstrff - helt vhengig v påvirkningsgrden. I mnge sker kn det t uker før mn hr nlyseresulttet. Resulttet v forslget vil kunne bli t politiet unnlter å t mistenktevhør på stedet i sker som ikke åpenbrt er bgtellmessige, pg usikkerhet rundt mulig strffereksjon. Ä kn te forsvreroppnevning opp til strffepåstnd synes unødvendig kompliserende på et så tidlig stdium som første vhør. 7

8 Det vil videre være prktisk umulig å få forsvrer ut til vhør på stedet i de fleste sker. Årsken er både store geogrfiske vstnder, ingen vktordning blnt forsvrere og t det rett og slett ikke er nok forsvrere til t dette lr seg gjennomføre. Forsvrerspørsmålet kn knskje i noen tilfeller løses ved t forsvrer er med pr telefon, men det synes uprktisk i de fleste tilfeller siden vhør skl ts på lyd, jf Riksdvoktens rundskriv 2/2016. I teorien vil ptruljen som tr vhør v mistenkte på stedet uten forsvrer til stede, kunne binde påtle til lvere strffepåstnd dersom blir vedttt. Dette ved t vhøret ikke vil kunne brukes dersom påtle seinere kommer til t det er ktuelt å påstå minst smfunnsstrff. Påtlemyndigheten vil d likevel ikke kunne påstå mer enn betinget fengsel hvis vhøret skl brukes som bevis. Forslget synes ikke å berøre spørsmålet om hvordn påtles vurdering skl kunne overpr6ves. Hv hvis politi og/eller påtlemyndighetens vurdering v strffenivå er feil og forsvrer uriktig ikke er oppnevnt, og hv hvis domstolen er uenig i strffenivå og ønsker å idømme smfunnsstrff på tross v påstnd om betinget fengsel? Hvordn skl mn d forholde seg til et vhør som er ttt uten forsvrer til stede? Forslgets I (lf bokstv d) innebærer t mnglende forsvreroppnevning ved første vhør i sk hvor det er ktuelt med minst smfunnsstrff, vilvære en bsolutt sksbehndlingsfeil som skl føre til opphevelse v dom, med mindre mistenkte skriftlig hdde gitt vkll etter forslgets I Forslget synes å skpe unødvendig mnge uklre situsjoner. Utvlget skriver på side 218 ndre splte t forslget kn innebære <visseforsinkelser iskens innledende fse - for eksempel når det er ønskelig å gjennomføre et vhør på åstedet>. Hele politi- Norge gjennomgår i 2017 opplæring i politirbeid på stedet, en omfttende kursing v over polititjenestemenn- og kvinner. Arbeidsmetoden innebærer bl.. t så mye som mulig v etterforskning skl gjøres v første ptrulje på stedet, både vhør v involverte og åstedsundersøkelser. Det legges i tråd med rundskriv fr Riksdvokten opp til t lle vhør skl ts opp på lyd, og det forets i disse dger omfttende investeringer i teknisk utstyr for å muliggiøre dette. Vi er enige med utvlget i ntgelsene. Mistenktes versjon vil i en del tilfeller ikke kunne sikres på stedet som følge v forslget. Dette vil kunne få betydning for bevissikring og sksbehndlingstid. Det vil kunne føre til forspillelse v bevis pg t mn husker best kort tid etter en hendelse og det er lettere å forklre seg korrekt mens mn er på stedet og kn peke og vise til den som vhører. Dette er nerkjente vitnepsykologiske holdepunkter. Forklringer hr heller ikke htt mulighet til å bli påvirket dersom de ts på stedet, Videre er mistenktes versjon en hovedhypotese det skl etterforskes opp mot, og det er derfor sentrlt t den kommer så rskt som mulig. At mistenktes versjon først kommer på et seinere tidspunkt vil også kunne svekke troverdigheten til forklringen, ved t mistenkte d hr htt mulighet til å tenke ut en mer fordelktig versjon. Bevissitusjonen hr nturlig nok betydning for oppklringsmuligheten, og mnglende mulighet v å kunne t mistenktevhør innledningsvis vil derfor også kunne få konsekvens for ntll oppklrte strffesker. 8

9 Lvere effektivitet og lengre sksbehndlingstid vil kunne påregnes pg t vhør må ts seinere hvis mistenkte ikke skriftlig gir vkll på sin rett til forsvrer, d mistenktes versjon v sken - en v hovedhypotesene - først kommer seinere. Bkgrunnen for forslget synes å være rettssikkerhetshensyn. Dette vil ivrets på en helt nnen måte enn det gmmel strffeprosess l opp til, ved t det i henhold til Riksdvoktens rundskriv 2l2OL6 nå skl ts lydopptk v lle vhør - også de første som forets på stedet. Kontroll v eventuelt "press eller nnen utilbørlig eller irregulær opptreden fr politiets side under vh6r" (NOU side 169 ndre splte), må i tilstrekkelig grd kunne sies ivrettt ved t lle vhør på stedet sikres på lydopptk. Mistenkte vil også etter dgens regelverk kunne nekte å forklre seg, både med og uten forsvrer, og på et hvert trinn v sken, og blir gjort kjent med dette før lle vhør. Etter forslgets må eventuelt vkll på forsvrer, også ved første vhør på stedet, gjøres skriftlig. Det virker unødvendig tungvint der det forets lydvhør, ikke minst gjelder dette vhør på stedet. Oppsummering: lnnføring v krv til forsvrer ved lle mistenktevhør der det kn være tle om minst smfunnsstrff som reksjon, vil være uprktisk å gjennomf6re, og unødvendig for å ivret rettssikkerhetshensyn til fordel for mistenkte, d disse hensyn må være godt nok ivrettt gjennom t vhør ts opp på lyd. Forslget vil også kunne medføre et unødvendig stort tilbkesteg for oppklring og effektivitet på strffesksfeltet. Etter vårt syn bør dgens regelverk når det gjelder oppnevning v forsvrer, etter dette videreføres. t** 9