INNHOLD. Sterke krefter

Transkript

1 2 3 INNHOLD Sterke krefter En rel utfordring Tkk, begge deler Spisser kompetnsen Teknologisprnget Lokker jenter til ingeniørfg Stille etter stormen Fr hvets sølv til sort gull og grønne skoger? Livsviktige, livsfrlige Vil t lærdom v historien Lvere gsspris et tidsvindu for økt oljeutvinning Steinbr Å si t de siste måneders hendelser hr preget petroleumsnæringen er vel en mild underdrivelse. Næringen hr ldri opplevd tilsvrende kritisk blikk. Vi hr fått krftige påminnelser om hvor sårbrt smfunnet er når nturkreftene slippes løs - i Mexicogolfen og på Islnd. To vidt forskjellige begivenheter selvsgt, likevel hr de det til felles t de hr fått hele smfunn til å gå i stå. Fiskere blir sittende inntektsløse på lnd og mnge reisende ble skefst som følge v vulknutbruddet. Smtidig er det ll grunn til å minne om t den største trgedien er de 11 menneskelivene som på drmtisk vis gikk tpt om bord på riggen Deepwter Horizon. Tiden vil vise hvor omfttende miljøskdene i og rundt Mexicogolfen er og hvor lenge det går før skdene er reprert. I mellomtiden hr en smlet petroleumsnæring en brtt bkke å gå for å rette opp et skdeskutt omdømme. Det skl bli spennende å se i hvor stor grd dette hr sunket inn og preger ONS-konfernsen i Stvnger i slutten v denne måneden. Ulykken i Mexicogolfen frmbringer også dystre minner fr den største ulykken i norsk oljehistorie hvor 123 menneskeliv gikk tpt. Jeg husker ennå hvor sterkt inntrykk nyheten gjorde på meg - selv om jeg den gng fortstt vr student uten ide om t jeg kom til å jobbe i sektoren. Jeg slutter meg til direktøren i Petroleumstilsynet, Mgne Ognedl, som understreker viktigheten v å t lærdom v slike hendelser - og gjøre lt for t de skl skje igjen. Det knytter seg risiko til petroleumsnæringen, slik mye nnet i smfunnet er det. Ettersom mn skl håndtere så store nturkrefter, må næringen vise seg verdig til å operere på en sikker måte slik t verden får den dglige forsyning v nødvendig energi. Innspillene til en revisjon v forvltningspln for Brentshvet og hvområdene utenfor Lofoten er levert og høringsrunden skjer under en jevn strøm v dårlige nyheter fr Mexicogolfen. Nå er det heldigvis signler som tyder på t brønnen foreløpig er kommet under kontroll. Mnge nye grupper - og folk flest - hr engsjert seg i debttene og hr gjort seg opp tildels sterke meninger. Ettersom frmtidige olje- og gssressurser synes å ligge vnskeligere tilgjengelig, er økt kunnskp og kompetnse helt vgjørende. Derfor kn jeg ikke understreke sterkt nok t jeg støtter de mnge gode inititiv og tiltk for å vekke og styrke relfgsinteressen blnt de yngre - og også de litt eldre som bygger på kompetnsen sin. Det er positive signler som tyder på stigende jentendel innen relfgene. Selv om ndelen kvinner i petroleumssektoren generelt er lv, så hr vi i Oljedirektortet en kvinnendel på nærmere 40 prosent fr disse fgene. Det viktigste er selvsgt t mnge nok, unsett kjønn, velger relfg og skffer seg den spisskompetnsen Norge trenger for å møte morgendgens utfordringer. Næringen trenger de dyktigste studentene mer enn noen gng. i Bente Nylnd oljedirektør 31 Ettersom frmtidige olje- og gssressurser synes å ligge vnskeligere tilgjengelig, er økt kunnskp og kompetnse helt vgjørende.

2 4 5 En rel utfordring Enkelte røster tler om t petroleumsforskningen i Norge skker kterut, og t for få unge utdnnes tilstrekkelig innen relfgene. En snnhet med modifiksjoner? Bjørn Rsen og Emile Ashley (foto) M er petroleumsforskning og flere flinke studenter er vgjørende for om Norge skl opprettholde sin olje- og gssposisjon. Det regjeringsoppnevnte OG 21 (se hr lget ny teknologistrtegi. I den pekes det på t situsjonen på norsk sokkel er rdiklt endret siden Frm til d finnsierte store utbygginger lngt på vei teknologiutviklingen. Slik er det ikke lenger, og OG 21 tr til orde for en årlig regjeringsfinnsiert forskning og teknologiutvikling på minimum millioner kroner. Det er et høyere beløp enn det som ble bevilget i årets nsjonlbudsjett. O ve Tobis Gudmestd, professor ved Institutt for konstruksjonsteknikk og mterilteknologi ved Universitetet i Stvnger (UiS), er oppttt v t Norge gjør grepene som sikrer olje- og gsskompetnse på høyeste nivå. Hn synes det er et tnkekors t det generelt ved intervjuer v unge rbeidssøkere vektlegges så sterkt t lle på død og liv skl h utstrkte temkvliteter. Er det å spille yog og dnse golf viktigere enn å h fglig spisskompetnse, spør hn. Sett i det lyset smt viten om hvilke studenter som får hvilke jobber spør hn seg om det for studentene gir for lite uttelling å jobbe hrdt. Utfordringene olje- og gssnæringen står overfor tilsier flere flinke studenter, mener Gudmestd: Målet må ikke bli bre å komme gjennom studiene, krkterene må veie tyngre. Hn synes det er litt misforstått hvis selskpene bre søker nstte som er lgspillere, frmfor de med best fglig kompetnse. I et tem bør det være plss til enkelte som er flinke fglig og mest det. Innen petroleumsfgene hr UiS de internsjonle kursene Petroleum engineering og Offshore technology subse mrintech. Gudmestd forteller om cirk 800 søkere hvert år, hvorv hn mener 160 vr godt kvlifiserte sist. På hvert v de to studiene ts det opp 20 studenter årlig. Hn beklger t noen v de flinke slutter etter tre år fordi de får gode jobbtilbud: De sliter med å komme inn igjen for å t mster når det må gjøres i tillegg til jobb. Generelt er det et problem i Norge t for få tr doktorgrd. Hos oss er kun én v femti doktorgrdsstudenter norsk. Hn kjenner flere som vil t mster of sciencegrden, men ser for lite til t selskpene de jobber i ønsker dette. D e gledelige unntkene finnes, også hos professoren. Vi hr møtt dem. Og vi hr truffet en entusist som fremmer relfg for yngre, besøkt verftet som bygger frmtidens undervnnsløsning og vi hr intervjuet sttsråden som hr nsvr for ll kompetnsen. kompetnse

3 6 7 intervjuet: Tkk, begge deler Vi må h to tnker i hodet smtidig, er mntret fr Tor Aslnd. Hun mener regjeringen hr bidrtt formidbelt i teknologi- og petroleumssektoren, og sier regjeringen vil fortsette å gjøre det og smtidig bidr til lterntivene. Forsknings- og høyere utdnningsminister Tor Aslnd frmholder t fem års bevisst stsing på relfg nå begynner å bære frukter. Kvliteten på lærerstudentene er stigende, og elevene stimuleres sterkere i relfgene. Bjørn Rsen og Bård Gudim (foto) Regjerningen oppfyller (nesten) sine forpliktelser, mens næringslivet ligger på etterskudd, ifølge forsknings- og høyere utdnningsminister Tor Aslnd. Målet for forskningsinnstsen er tre prosent v brutto nsjonlprodukt. Situsjonen på norsk sokkel hr endret seg krftig de siste 10 årene. Ikke bre er det krftige endringer i oljeog gssprisene, funnene er mindre og mer krevende å utvikle. Og krevende betyr også økte kostnder. Tidligere br store utbyggingsprosjekter kostndene for videreutvikling v teknologi. Dgens bilde er nnerledes. Mindre funn og utbygginger hr skpt et behov for ndre måter å finnsiere nødvendig videreutvikling v teknologi. OG21, etblert v Olje- og energideprtementet i 2001, fikk i oppdrg å utvikle en nsjonl teknologistrtegi og være en rådgiver for myndighetene og industrien. I sin nye strtegi nbefler OG21 t myndighetene finnsierer olje- og gssforskningen med minimum millioner kroner årlig. I tillegg etterlyses klrere signler til industrien om t Norge fortstt vil gi industrien incentiver og legge til rette for forskningsprosjekter. Dobbelt til energi I årets nsjonlbudsjett er det stt opp cirk 400 millioner kroner til petroleumsforskning i tillegg til 800 millioner kroner i energiforskning. Aslnd mener myndighetene bidrr til stbil petroleumsforskning, smtidig som vi stser på nnen energiforskning. Dette hr smmenheng med energiforliket. (Stortinget hr vedttt t Norges utslipp v klimgsser skl reduseres med 15 til 17 millioner tonn innen Det betyr t en fjerdedel v dgens utslipp skl bort. Red. komm.) Sittende regjering hr stset formidbelt på forskning også innen petroleum. Fr vi tok over regjeringsmkten i 2005, hr vi økt forskningsinnstsen med åtte millirder kroner. Kritikken fr næringen er derfor utidig, sier sttsråden. Hun finner det betimelig å minne om rbeidsdelingen mellom stten og næringslivet. I gjeldende stortingsmelding er forskningsinnstsen på tre prosent v brutto nsjonlprodukt. Målet er ikke dtofestet. Av de tre prosentene skl stten sørge for én prosent og næringslivet to prosent. I vår regjeringstid hr vi nesten nådd én prosent. Vi skl feie for egen dør og stimulere næringslivet til å bidr med sin del. Det ligger litt etter, på 0,75 prosent. Det skulle ltså vært to prosent. Tllene vi hr tyder på t også næringslivet bør følge bedre opp. Et eventyr Når det er sgt, så er Aslnd likevel imponert over utviklingen i petroleumsbrnsjen siden oljen ble funnet for mer enn 40 år siden: Det som hr skjedd til nå er jo bre et eventyr. Men nå må vi bruke forskningsmidler også på å få opp lterntiv energi, eksempelvis hvvindmøller hvor vi hr sett en spennende teknologisk utvikling. Vi bruker forskningsgrunnlget fr industrien til å forstå hvordn ting som står ute på hvbunnen oppfører seg i røffe forhold. Og så hndler det om å drifte dette og å få energien til lnd. Sttsråden understreker t det ikke bre er petroleumsforskningen som er viktig for å sikre frmtidig energi i Norge, det er mye nnen forskning som bidrr til helheten, inklusive grunnforskningen ved universitetene og instituttene. Som svr på brnsjens rop om krftigere innsts fr myndighetene, sier hun t regjeringens politikk ligger fst. I forskningsmeldingen står det t petroleumsforskningen skl sikres gode vilkår og det skl legges vekt på å gjøre sektoren mer miljøvennlig: Dette skl forskningen bidr til. Regjeringens visjon for dette er å forene rollen vår som petroleumsprodusent med t vi skl være verdensledende innen miljø og miljøteknologi. Aslnd hr tro på t petroleumsbrnsjen mkter å t de nødvendige sprng. Grunnlget er til stede. Etter en epoke med store betongplttformer og en infrstruktur som vr nødvendig i petroleumslderens begynnelse i Norge, ser den nye teknologien nnerledes ut tkket være forskning og t brnsjen hr overkommet utfordringene. Det hndler om nytenking og omstilling. Regjeringen sier vi skl kompetnse

4 8 9 Jeg tror på å tenke helhet, å h et smfunnsperspektiv. Et videre perspektiv enn det teknologiske er viktig for forskningen i frmtiden også innen petroleumsforskning. Her er det nok å nevne fullsklnlegg på Mongstd. Kmpnjer for å tiltrekke de beste studentene til læreryrket, hr lykkes. Sttusen for læreryrket er stigende, hevder sttsråd Tor Aslnd. Spisser kompetnsen Fmilie, jobb og økonomi setter ofte en stopper for voksne rbeidstkere som hr lyst til å utdnne seg videre. Men noen får muligheten til å studere gjennom ordninger som tilbys fr selskpene de jobber i. Astri Sivertsen og Monic Lrsen (foto) både h økt utnyttelse v ressursene og renere produksjon. Dersom det skjer ulykker og uhell, skl vi også være på topp i håndteringen v dette. Jeg tror på å tenke helhet, å h et smfunnsperspektiv. Et videre perspektiv enn det teknologiske er viktig for forskningen i frmtiden også innen petroleumsforskning. Her er det nok å nevne fullsklnlegg på Mongstd. I dette prdokset, økt utvinning og lvere utslipp, innrømmer Aslnd en teknologioptimisme: Jeg mener vi må h to tnker i hodet smtidig. Vi må hele tiden forbedre de teknologiske løsningene for utvinning, smtidig som vi finner frm til lterntivene. Jeg er imponert over brnsjens egen måte å t tk i økonomiske og teknologiske utfordringer på. Den hr gjennom flere inititiv fått ned kostndene og smtidig vært på offensiven. Ministeren for høyere utdnning og forskning mener OG 21 s nsjonle teknologistrtegi hr vært vellykket. Hun peker på t strtegimodellen er kopiert innen energisektoren og klimsektoren. Regjerningen legger opp til å videreføre strtegien innen olje og gss, men med økt innsts innen miljø. Svekket v depresjon Aslnd fstholder t regjeringen hr stset sterkt på relfg. Hun beklger petroleumsbrnsjens depresjon for 10 år siden: Det kom signler fr Sttistisk sentrlbyrå om t relfgsbehovet i petroleumsbrnsjen ikke kom til å bli så stort. Dette tror jeg virket veldig negtivt, og vi mistet mye rekruttering. Jeg er ikke i tvil om t vi trenger mnge med relfgskompetnse, enten det er geologi eller petroleumsteknologi, i overskuelig frmtid. På spørsmål om denne synliggjøringen v petroleumsnæringens behov hr kommet litt i regjeringsskyggen til fordel for miljø og miljøteknologi, svrer sttsråden t det er feil: Vi stser virkelig på relfg. Vi hr en ny relfgsstrtegi og hr kjørt flere kmpnjer for å få flere gutter og jenter interessert. Men igjen, det er også ndre deler v smfunnet som trenger relfgskompetnse. Unsett, så mener jeg det er viktig med tidlig innsts, så jeg ser gjerne t vi begynner å motivere og inspirere i brnehgene. Den nye strtegien kommer ikke til å overflødiggjøre vitensentrene og de mnge privte inititivene for å stimulere relfgsinteresse. Aslnd synes de privte inititivene supplerer på en ypperlig måte. Økt sttus igjen Hun peker på en ny stortingsmelding, klt Utdnningslinj. I den behndles spesielt rekruttering til relfg: I meldingen legger vi om lærerutdnningen for å få en todeling. Vi vil h en egen lærerutdnning for de som skl være lærere på ungdomstrinnet. De skl være bedre fglig enn de på brnetrinnet, ikke minst innen mtemtikk og nturfg. Målet er å motvirke t unge velger bort relfg etter ungdomstrinnet. Aslnd hr klokkertro på en stigende sttuskurve for læreryrket. Deprtementet hr kjørt kmpnjer for å tiltrekke flere v de beste studentene. Resulttet er t flere vil bli lærere, og det er flere som nbefler ndre å bli det. Vi registrerer t det er flere gutter som vil bli lærere. Det kn og det er synd å si det bidr til t lønnen og sttusen går opp, sier hun. For noen år siden ble det innført strengere inntkskrv til lærerstudiet. Det hr ikke virket negtivt på opptket. I fjor økte inntket v godt kvlifiserte studenter med 20 prosent. Denne trenden ser ut til å fortsette i år. Alt dette mener sttsråden er resulttet v en bevisst politikk. Stten kjenner sitt nsvr for å bygge opp gode miljøer ved universiteter og institusjoner: Vi skl ikke bre bygge opp teknologisk kunnskp, men utvikle folk med kunnskp og kompetnse. i kompetnse Frmtidig mster. Birgitte Torp lr seg ikke stoppe v brselpermisjon. Men hun regner med å bruke fire år på å gjennomføre deltidsstudiet i stedet for tre.

5 10 11 Irekkehuset i Sndnes er Birgitte Torp i gng med formiddgens rbeidsøkt. Treåringen Alexnder er kjørt til brnehgen, hvor hn skl være til klokk 15. Fire måneder gmle Adrin er oppttt med å studere rnglene som henger i et sttiv over liggestolen hns. Like bk sitter mor Birgitte og studerer offshorekonstruksjoner. Hun fordyper seg i tll og problemløsninger. Den 26 år gmle strukturingeniøren håper å fullføre mstergrden ved Universitetet i Stvnger i 2012 sju år etter t hun fikk sin første jobb i teknologibedriften Aibel. Når du behersker tll, så kn du sette to streker under svrene. Det liker jeg, sier hun. Fmilien er snnsynligvis bærer v et sterkt ingeniør-gen. Moren til Birgitte Torp er bioingeniør, og fren er byggingeniør. Det vr hn som fyrte opp under interessen for mtemtikk i oppveksten. Torp hdde lyst til å studere videre med en gng hun vr ferdig utdnnet våren Hun hdde så vidt begynt på msterstudiet smme høst som hun fikk jobben i Aibel, men universitetets oppmøteregler stte en stopper for det. D hun tre år senere fikk tilbud fr rbeidsgiveren om 50 prosent studiepermisjon med full lønn, slo hun til: Det er jo et kjempetilbud, og gjør det mulig for de som hr etblert seg med fmilie å studere. Dette kn jo være frmtiden, så det er veldig ok å kunne være en del v den. Og å kunne være med på noe nytt. I en forelesningssl på Universitetet i Stvnger sitter Olv Rudi Moi (33) og Bjørn Serck-Hnssen (43) og jobber mens de venter på t forelesningen i prosjektstyring skl strte. De er i sluttspurten på et ettårig studium i rktisk teknologi og miljøteknologi. Begge er ingeniører og hr lederstillinger i leverndørselskpet Acergy, som er en v inititivtkerne til det nye studietilbudet. Moi hr vært i bedriften i åtte år, og Serck- Hnssen i snrt 14. De er fedre til henholdsvis tre og to brn. Jeg hr tenkt t det hdde vært kjekt å t videreutdnning, men med fmilie og små unger er det ikke så lett å stikke til et universitet som ligger et nnet sted, sier Bjørn Serck- Hnssen. Unik mulighet Kolleg Moi hdde lyst til å t en doktorgrd etter msterstudiet, men slo det fr seg etter som årene gikk og fmilien vokste: Så kom denne muligheten, og jeg tenkte t denne sjnsen får du ikke flere gnger. Acergy hr om lg 400 nstte på lnd i Norge, hvorv 150 er ingeniører. På grunn v ordretørke i offshorevirksomheten, måtte 80 nstte gå fr selskpet på tmpen v fjoråret. For bedriften vr det om å gjøre å t vre på kompetnsen mens de ventet på t ktiviteten på sokkelen skulle t seg opp igjen. I smrbeid med en rekke institusjoner deriblnt Universitetet i Stvnger, Interntionl reserch institute of Stvnger og den offentlige tjenesten for sosile og økonomiske tjenester, NAV, fikk selskpet etblert et studietilbud i rktisk teknologi. Det er en ettårig påbygningsmodul for folk som llerede hr en mster i ingeniørfg, og som 11 nstte i Acergy nå er i ferd med å fullføre. De hr permisjon med full lønn den tid kurset vrer, og selskpet betler det kurset koster. Bjørn Serck-Hnssen synes fgsmmensetningen med vekt på rktisk teknologi og miljø er spennende. Dessuten er det et stort pluss t studiet er skreddersydd for entreprenørbedrifter frmfor opertørselskper. Dette kn jo være frmtiden, så det er veldig OK å kunne være en del v den. Og å kunne være med på noe nytt, sier Serck-Hnssen. Studieoppgve Som en del v studiet skriver hn en oppgve om hyperbrisk evkuering i nordområdene hvordn dykkere i nødssitusjoner blir ttt vre på i rktiske strøk, fjernt fr infrstruktur. Hn ser også på problemer, som for eksempel ising, knyttet til dykkernes livbåter. Olv Rudi Moi skriver om lndfll for rørledninger i nordområdene, om utfordringer knyttet til erosjon og lignende. Underveis i rbeidet hr hn fått hjelp fr en underleverndør som hr erfring fr nettopp disse problemstillingene. De to studentene er overbevist om t de nyervervede kunnskpene vil gi dem selv og selskpet de jobber i et fortrinn i konkurrnsen om frmtidige oppdrg, både i Norge og ndre lnd som driver olje- og gssvirksomhet i nord. Acergy ser jo gevinsten v å utdnne oss innenfor det rktiske. Det vr derfor de stset på dette, og fikk lget dette kurset, sier Serck- Hnssen, og det er en fntstisk mulighet som bedriften gir oss, og jeg føler meg priviligert som hr fått lov til å gå her. Jeg kunne godt h gått her ett år til, hvis det hdde vært mulig, sier Olv Rudi Moi. På spørsmål om hvordn det hr vært å bli student igjen, svrer Moi: Før jul vr det gnske mnge timer, men vi hr bedre tid til selvstudier nå. Og det er godt å slippe de store bekymringene om prosjekter som skl være ferdig i tide. For meg hr det vært kkurt som å være på ferie, sier Bjørn Serck- Hnssen. Jeg hr ikke noe jobbnsvr. Den sekken er bre vekk, og jeg hr kun nsvr for meg sjøl. Det hr vært fntstisk deilig. Skpe noe selv Som nyutdnnet ville Birgitte Torp heller jobbe i en leverndørbedrift frmfor et oljeselskp, og hun vlgte Aibel fordi hun her fikk sjnsen til å være med på hele rbeidsprosessen fr forstudie til ferdig konstruksjon. Mnge studenter jeg hr snkket med er veldig interessert i å jobbe i et opertørselskp etterpå. Men kommer du ut i et opertørselskp, blir du gjerne stt til å sjekke det ndre hr gjort. Min nbefling er å begynne å jobbe i en bedrift som Aibel, hvor du gjør noe, lger noe, og får lært ting mye bedre, sier hun. Torp er ikke engstelig for frmtiden til oljebrnsjen, og regner med å fortsette å jobbe med stålkonstruksjoner i Aibel etter t hun er ferdig med studiene. Forhåpentligvis med mer vekt på beregninger enn design: Jeg tr det som det kommer. Jeg trives veldig godt med det jeg gjør. Og vi vet jo ikke hvordn mrkedet er om år. På grunn v svngerskpspermisjonen regner Torp med å bruke fire år på å gjennomføre deltidsstudiet i stedet for tre, som er det normerte. Hun står opp smmen med ungene klokk hlv seks om morgenen, og setter seg til med studiene så snrt den eldste er trygt plssert i brnehgen. Etter t ungene hr lgt seg i sju-åttetid om kvelden, er det tid for dgens siste studieøkt. Den vrer gjerne til nærmere midntt. Mnnen hennes, Stin, sluttet som trilersjåfør i november og hr htt norml rbeidstid siden. Det hr gjort det lettere å sjonglere lle oppgvene som må gjøres. Hdde jeg vært like disiplinert den første gngen jeg studerte, ville jeg htt mye fritid, ler hun. Okei, det er trvelt. Men jeg synes det går greit. Alt hr jo med innstilling å gjøre, slår hun fst. i På skolebenken igjen. Olv Rudi Moi (til venstre) og Bjørn Serck-Hnssen forbereder seg på frmtidige oppdrg i nord. kompetnse På skolebenken igjen. Olv Rudi Moi (til venstre) og Bjørn Serck-Hnssen forbereder seg på frmtidige oppdrg i nord.

6 12 13 Teknologi sprnget Er det mulig å flytte kompressorene fr plttformdekket og ned til hvbunnen? Er det trygt, vil det virke, og vil det lønne seg? Aker Solutions bygger verdens første undervnnskompressor og en hel oljeverden venter spent. Bente Bergøy Miljeteig og Emilie Ashley (foto) Hvis piloten virker som den skl, kn teknologien bidr til økt utvinning fr gssfelt verden over. Derfor er forventningene enorme, sier Svein Oskr Nulnd, som er dministrerende direktør ved Aker Solutions' verft i Egersund, et v konsernets tre norske verft. Nå skl undervnnskompressoren først skrus smmen og testes i Egersund. Mot slutten v året plukkes den fr hverndre og frktes til Ormen Lnge lndnlegget på Aukr i Møre og Romsdl. Der blir det mer testing, nå under vnn i et testbsseng. Det er på Aukr gssen fr Ormen Lnge-feltet i Norskehvet føres i lnd, og det er på Ormen Lngefeltet piloten kn ende som en v fire kompressorer i et såklt tog. Trykket i Ormen Lngefeltet vtr nemlig, og det blir behov for trykkstøtte på feltet fr rundt I 2012 skl opertøren Shell og de ndre rettighetshverne vgjøre om de vil gå for undervnnskompresjon eller en trdisjonell løsning med kompressorer på en innretning ute på feltet. Fødestue Men nå er det i Egersund det skjer. Moduler og vnserte elektriske komponenter står linet opp i den nybygde testhllen for undervnnsutstyr. Frm mot høsten kommer resten v komponentene til nlegget fr leverndører rundt om i Europ. Her inne verken sveises eller sndblåses det. Hllen brukes kun til finmeknisk rbeid, for krvene til renhet er ekstreme: Det er utrolig viktig t det ikke blir forurensing på pkningsoverfltene for t utstyret skl kunne instlleres på dypt vnn og tåle stort trykk, forklrer Idr Sønstbø, nsvrlig for fbriksjon og smmenstilling. Shell og Sttoil tildelte teknologikontrkten for piloten til Aker Solutions i D begynte et omfttende rbeid med å få på plss en spesifiksjon v krv, kvlifisering v teknologi og produksjon v deler. For så vidt hndler det om å t det oljeindustrien hr gjort i 20 år videre, å sette kjent teknologi smmen på en nnen måte. Likevel er dette nytt, vi lger en prototype, og det hr ttt lng tid å modne prosjektet, kommenterer Nulnd. Verftet hr levert undervnnsnlegg til oljeindustrien siden midten v 1990-tllet, blnt nnet til feltene Kristin, Trym, Lvrns, Morvin og Vilje, og for tiden pågår rbeidet med å bygge et komplett undervnnsnlegg med åtte brønnrmmer til Golitfeltet for fullt. Verftet i Egersund vr dermed godt rustet til å t ftt på nybrottsrbeidet med Ormen Lngekompressoren. Gode hoder Aker Solutions hdde erfringen, men også tilgng på de riktige folkene til å kunne gjøre en god jobb. Rundt 70 personer i Egersund rbeider med å få Dersom Ormen Lnge-piloten virker som den skl, kn teknologien bidr til økt utvinning fr gssfelt verden over, ifølge Svein Oskr Nulnd (t.v.) og Idr Sønstbø. Nulnd er dministrerende direktør for Aker Solutions verft i Egersund, mens Sønstbø er nsvrlig for fbriksjon og smmenstilling. ferdig piloten. Alle er egne nstte. Vi bruker ingen innleide rbeidere i kkurt dette prosjektet, blnt nnet fordi vi ønsker å bygge opp egen kompetnse på undervnnskompresjon, sier Sønstbø. Hn forteller t det ikke vr veldig krevende å bygge opp en god prosjektorgnissjon, mesteprten v den nødvendige kompetnsen fntes llerede i Aker Solutions-systemet. Generelt hr vi ikke problemer med å rekruttere dyktige fgfolk slik mrkedet er i dg. Relfgstudentene rngerer Aker Solutions som en v de mest ttrktive rbeidsgiverne i Norge, supplerer Nulnd. Hn tror ferske ingeniører ønsker seg til Aker Solutions fordi selskpet hr Norges største og mest spennende ingeniørmiljø. 80 v dem rbeider i Egersund: Vi driver med teknologiutvikling hver eneste dg. Her får ingeniørene store utfordringer, og de får brukt det de hr lært på skolen. Men det er viktig å være synlige for frmtidens nøtteknekkere. Derfor hr de jevnlig kontkt med studenter fr regionen som studerer fg som er relevnte for virksomheten. De får for eksempel tilbud om å delt på studentrrngement, og mnge får sommerjobb. I tillegg får studenter kompetnse

7 14 15 mulighet til å skrive bchelor- eller msteroppgver i nært smrbeid med bedriften. Like viktig som å rekruttere gode folk, er det å beholde dem. Det hr Aker Solutions i Egersund lykkes med. Direktøren snkker stolt om en stbil og solid rbeidsstyrke, en sterk bedriftskultur og et sykefrvær på bre 4,5 prosent i Gjennomsnittet i brnsjen vr 7,5 prosent. Vi er oppttt v t våre nstte trives, t de får nye utfordringer og t de får utvikle seg. Dette for t bedriften skl være forberedt på nye mrkedsutfordringer og krv til ny kompetnse i frmtiden. Det er hn et godt eksempel på selv, Nulnd. Ingeniøren hr htt sitt dglige virke ved verftet siden 1985, og hn ble nstt som direktør i Nulnd forteller t medrbeiderne får mulighet til å videreutdnne seg, og t bedriften legger til rette for t dette skl være prktisk mulig. Hvert år tr nstte teknisk fgskole eller høyere utdnnelse ved siden v jobben. Medrbeidere får også tillit i hverdgen. I fjor vr det for eksempel svært høy ktivitet og rundt 1500 innleide rbeidere ved verftet. D fikk mnge fst nstte på gulvet mer nsvr og lederoppgver i prosjektene. Vi oppfordrer også folk til å reise ut. Per i dg hr vi for eksempel nstte som følger opp utbyggingsprosjekter som Kshgn i Kskhstn og Skhlin utenfor Russlnd, sier Nulnd. Aker Solutions er leverndør v ingeniørtjenester, fbriksjon, teknologiprodukter, vedlikehold, spesilisttjenester og totlløsninger til olje- og gssindustrien i 30 lnd. Ved utgngen v 2009 vr det nstte, hvorv hlvprten i Norge. Konkurrnsen om de gjeveste kontrktene er beintøff og internsjonl også på norsk sokkel, med stdig flere ktører fr lvkostlnd i Asi. Konkurrnsedyktig Det er teknologi og teknologiutvikling som gjør norsk oljeindustri er konkurrnsedyktige. Og det er nettopp forskning og utvikling v nye høyteknologiprodukter som må til for t AS Norge skl bevre sin konkurrnsekrft nsjonlt og internsjonlt, ifølge Nulnd: Vi er et foregngslnd innen blnt nnet oljeutvinning, men det kreves lngsiktige, målrettede forsknings- og utviklingsprogrmmer som Demo 2000 for t vi skl bevre denne konkurrnsekrften. Demo 2000 er myndighetenes progrm for prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten. Nulnd understreker viktigheten v lngsiktighet, og er litt oppgitt over t myndighetene tilsyneltende hr nedprioritert petroleumsforskning til fordel for forskning på fornybr energi de siste årene. Olje og gss vil spille en viktig rolle i mnge tiår frmover. Derfor er det viktig t myndighetene fortsetter å bidr. Ormen Lnge er ett eksempel på et prosjekt som fikk økonomisk støtte fr Demo 2000 i Det hr bidrtt til t teknologien reliseres i pilotform i Egersund i i Ormen Lnge-piloten vil måle 35 x 6,5 x 13 meter og veie 1100 tonn når den er ferdig smmenstilt. Delene til undervnnskompressoren er produsert rundt om i Europ. Kompressoren skl nå skrus smmen og testes i Egersund. kompetnse

8 16 17 Lokker jenter til ingeniørfg I 2025 kn Norge h en mnko på ingeniører. Trenden må snu, mener Cmill Nereid, leder v relfgsenteret Rente. Hun er særlig oppttt v å rekruttere flere jenter. Tonje Pedersen og Ole Morten Melgård (foto) Lærerne kn vise oss hvordn vi tester kjemiske stoffer i sminke, i stedet for å snkke om konstruksjoner og kjedelige bygg. Det tror jeg jenter hdde likt. Mer om sminke og utseende. Utsgnet kommer fr 17 år gmle Mrie Klevjer. Vi treffer henne inne i et klsserom på NTNU, Norges teknisk-nturvitenskpelige universitet i Trondheim. Hun er kkurt ferdig med en yrkesveiledende test lget v Rentesenteret. Alle som tr den får svr om hvilket yrke innen relfg og teknologi de psser i. Jeg skulle visst bli relfgslærer, sier hun, litt overrsket. Det er ikke ktuelt, ltså. Jeg spiller håndbll og stser lt på idretten. Hvis det ikke blir idrettskrriere, vil jeg gjøre noe innen ernæring. Som mnge ndre jenter i videregående skole, hr Klevjer likevel vlgt fordypning i relfg, selv om hun ikke vil bruke kompetnsen videre: Jeg hr lltid vært god i de fgene. De gir ekstr studiepoeng og jeg holder lle muligheter åpne. Forbilder Knskje er en flott, morsom ingeniørstudent det som skl til for å friste jentene inn på utdnningen? Eller en rollemodell som er nynstt i rbeidslivet, og som hr msse giv og smtidig studietiden friskt i minne? Siden Elever fr Byåsen videregående skole er på besøk på Rentesenteret i Trondheim for å t CV-testen, en test som foreslår et yrke innen relfg. Mrie Klevjer, i forgrunnen, konsentrerer seg om testen. Det smme gjør Suzn Zoric til venstre for henne, mens Hnne Sæther veileder dem. kompetnse

9 18 19 Cmill Nereid overtok som leder for Rentesenteret i 2008, hr hun og kollegene klekket ut flere nye ideer for å rekruttere unge til relfgs- og teknologistudier. Vi hr store utfordringer både når det gjelder rekruttering til og frfll fr disse fgene. Mnge velger relfg i videregående, men fortsetter ikke i videre studier. Det er en kjempeutfordring. Noe v årsken er t ungdommene ikke vet nok om hvilke muligheter som finnes, og hv de fktisk kn bruke disse fgene til, sier Nereid. Hun ser t nøkkelen i rekrutteringsrbeidet kn være studenter som mentorer og nstte som rollemodeller: Gjennom å l ungdommen få møte unge relister som er stolt og fornøyde med sitt vlg, kn vi styrke ungdommens vlgkompetnse. Én v ti er jente Søkertll fr Smordn opptk våren 2010 viser t det fortstt er flest gutter som søker studier i relfg og teknologi. De fleste ingeniørutdnningene hr under 10 prosent kvinnelige søkere. Enkelte studier hr ingen kvinnelige søkere i det hele ttt og flere hr bre én kvinnelig søker. Dt og informsjonsteknologi sliter mest med rekruttering v jenter. Kjønnsblnsen innen disse fgene er ekstremt dårlig. Det sier seg selv t det er trist å være den eneste jent blnt 25 studenter. Konsekvensen blir et kjønnsdelt rbeidsmrked der kvinner er i lvsttusyrker med lvest inntekt. Jenter velger dessverre veldig stereotypt, og det må vi endre for å unngå skjevhetene. Ellers ender vi opp med t rbeidsgivere bre kn rekruttere fr hlvprten v befolkningen, sier Nereid. Rett og glt Inne i klsserommet på NTNU er flere elever fr Byåsen videregående skole hentet inn for å t CV-testen. Lorentze Fjøsne kommer fr en legefmilie og hr lltid visst t hun skl studere medisin. Jeg er veldig gld i relfg. Det finnes bre ett svr på lt, og du får enten rett eller glt. For meg er fysikk og mtte enkelt. Når jeg hr lært formelen er den lett å bruke, sier hun. Hun tror jenter slutter med relfg etter videregående fordi de heller vil t kunstneriske og estetiske fg, og t det trolig også er mnge som ikke er klr over hv de kn bli med relfgene. Flere relfglige og teknologiske studier mister søkere, også blnt guttene. Hele 66 v studiene hr under én søker per studieplss. Smtidig velger bre 25 prosent v elevene fordypning i fysikk på videregående. Nereid peker på t de som velger vekk disse fgene i videregående, mister muligheten til å søke slike studier. Det lve søkertllet gjør t lle som er kvlifiserte, uvhengig v krkterer, kommer inn. Dermed blir sjnsen for frfll høyere. Motivtor Denne dgen hr tre studenter fr NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelg møtt opp for å fortelle om ENT3Rprogrmmet. De tre hr besøkt elever i videregående skole og ser t motivsjon hjelper. Cmill Nereid leder Rentesenteret i Trondheim. Nå håper hun å rekruttere Suzn Zoric, til venstre og Mrie Klevjer til utdnning innen relfg. Jeg skulle ønske det vr noe sånt d jeg gikk på videregående. Når jeg sitter inne i klsserommet med elevene, føler jeg t de er interessert. Jeg snkker om studentlivet, og jeg forteller dem om mtte, sier Axel Holene, som går på sivilingeniørstudiet i industriell kjemi. Med disse fgene er mulighetene uendelige. Derfor er jeg med på mentorordningen. Jeg ønsker å forklre elevene hv de kn gjøre videre, sier hn. Også student Børge Solli Andressen vil øke interessen for relfg: Mtte er ikke bre ligninger, og fysikk er ikke bre formler. Det hr jeg i fokus når jeg snkker med elevene. Vilde Slberg (17) er en v elevene i videregående som hr vært med på ordningen. Hun forteller t elevene ble delt inn i grupper som fikk hjelp med mtte v studenter fr NTNU: Det vr inspirerende. Det er ikke så enkelt å sitte hjemme lene og jobbe. Foreldrene våre kn ikke hjelpe oss lenger når vi er på dette nivået, og studenten vr kjempeflink. Denne ordningen gjorde t jeg tok relfg videre etter første klsse. Ellers hdde jeg nok sluttet. På spørsmål om hv hun vil gjøre videre er svret t hun vil ut og reise. Til utlndet: Jeg vlgte relfg for å h lle muligheter åpne, men jeg er usikker på om jeg kommer til å bruke dem videre. Ungdommene er knskje uvitende om viktigheten v t kkurt de går relfgveien videre. Knskje tenker de litt mer over det neste år. Før russetiden. Og før ferien. Før de fyller ut studiesøkndene. Nå er det opp til studiestedene og næringslivet å fnge dem. Jkter rollemodeller Rentesenteret hr nylig ttt inititiv til etblering v et nsjonlt rollemodellbyrå, Alf, som består v relister og teknologer ute i rbeidslivet. Byrået skl være ferdig etblert i 2010, og tilbudet går ut til skolene i Nå håper Cmill Nereid t bedrifter i næringslivet over hele lndet blir med på stsingen. Vi trenger 1000 personer fr næringslivet. De må være unge og ute i sin første jobb som nyutdnnet, slik t de hr studietiden friskt i minne. Og de må vekke en interesse blnt de unge. For å få dette til, kreves det en nsjonl dugnd. Målet er å få til en rekrutteringseffekt gjennom personlig møte mellom ungdommer og den unge yrkesutøveren, sier hun. For virksomhetene vil en slik ordning hndle om rekruttering til egen brnsje gjennom å vise nstte som forbilder. Hver rollemodell må forplikte seg til å møte opp på minst to skolebesøk i året. I tillegg ønsker Nereid t personen også tr imot skoleklsser på bedriften: Oljebrnsjen er en næring vi ønsker å få med på lget. Dette vr drømmebrnsjen i mnge år. Med nye energikilder i fokus, ser vi t både vnnkrft og olje mister interesse. Nå håper vi brnsjen selv kn bli med på rekrutteringen. i Inne på lbortoriet på NTNU kn flere spennende instrumenter friste elevene ved Byåsen videregående skole til å velge relfg. Tre rekrutteringsprosjekter Rentesenteret er Kunnskpsdeprtementets nsjonle ressurssenter for relfgsrekruttering. Senteret er en del v regjeringens relfgsstrtegi for årene Målet er t senteret skl fungere som et ressurssenter for lle som jobber med rekruttering og være et bindeledd mellom skole og rbeidsliv. De tre prosjektene; ENT3R, CV-testen og Alf, er utviklet v senteret og skl brukes i skolene for å vekke elevene. Elevene skl forstå hv de kn bruke fgene til. Med CV-testen kn elevene få en pekepinn på hvilke yrke som psser for dem. Gjennom det nsjonle progrmmet ENT3R jobber studenter som mentorer og gir elevene i ungdomsskole og videregående hjelp i mttefg, smtidig som de forteller om studentlivet og mulighetene relfg gir. Alf-progrmmet er et smrbeid mellom skole og næringsliv der en nynstt skl vise frm og fortelle om seg selv, sitt utdnningsvlg og yrke. kompetnse

10 20 21 Stille etter stormen Til tider hr det vært mye ståk rundt Oljedirektortets innsmling v seismikk utenfor Lofoten, Vesterålen og Senj. Men letedirektør Sissel Eriksen synes ikke t hun hr fått for mye pes, personlig. Bente Bergøy Miljeteig og Emile Ashley (foto) Sissel Eriksen hr lng frtstid i Oljedirektortet, hun hdde sommerjobb i etten i studietiden og ble fst nstt d hun vr ferdig utdnnet geolog i Det vr nå mest tilfeldig t jeg hvnet i Oljediretortet, jeg vr nok ikke veldig bevisst på hv jeg ville d jeg vr 23. Men jeg er blitt her fordi Oljedirektortet er en flott rbeidsplss med mnge muligheter og fglige utfordringer, sier Eriksen. Hun hr jobbet på kryss og tvers i orgnissjonen, med lt fr produksjon til utbyggingsløsninger. Hun vr blnt nnet Oljedirektortets prosjektkoordintor for plnen for utbygging og drift (PUD) for Åsgrdfeltet i Norskhvet. Siden 2000 hr hun hovedskling beskjeftiget seg med leting, og våren 2007, bre noen uker før Oljedirektortets første seismikksesong tok til, ble hun direktør for leting. D ble det bre smlet inn litt 2D-seismikk, en forsiktig strt, mener hun. Mesteprten ble smlet inn i 2008 og Oljedirektortet smlet inn seismiske dt, både 2D og 3D, i områdene Nordlnd VII og Troms II på oppdrg fr Stortinget. Disse områdene hr ikke tidligere vært åpnet for petroleumsvirksomhet. Rpporten fr undersøkelsene, som ble lgt frm 16. pril, blir en del v underlgsmterilet når Stortinget skl t stilling til om hvområdene utenfor Lofoten og Vesterålen skl åpnes for petroleumsvirksomhet. Vi hr gjort det er vi er blitt bedt om, nemlig å krtlegge petroleumspotensilet og foret en økonomisk verdisetting v petroleumsressursene. Det er opp til politikerne å vgjøre veien videre, sier letedirektøren prgmtisk. Hun er tydelig på t Oljedirektortet verken føler eller mener noe som helst om hv som bør gjøres utenfor Lofoten og Vesterålen, og t etten ikke gir politikerne råd, ikke før politikerne eventuelt ber om det. Utrolig krevende Eriksen legger ikke skjul på t seismikkoppdrget hr vært utrolig krevende, og t hun i perioder omtrent hr htt det på mten : Men jeg trives når det skjer mye rundt meg. Litt frt er br. Jeg synes ikke t jeg hr fått for mye pes, personlig. For det er mnge i Oljedirektortet som hr jobbet med seismikken i nord. Eriksen beskriver et godt og smmensveiset rbeidsmiljø der folk er trygge på hverndre. Hun sier hun hr det gøy på jobben. Eriksen er gld i nturen og i friluftsliv, og forteller t hun hr lgt bk seg mnge mil på lngrennsski i vinter. Energi hr hun htt bruk for, for krtleggingen v Nordlnd VII og Troms II er det desidert mest omfttende oppdrget Oljedirektortet hr gjennomført noensinne. Seismikken er smlet inn i noen v Norges mest fiskerike områder, og mnge, blnt nnet i miljøbevegelsen og fiskeriorgnissjonene, hr vært sterkt kritiske. Periodene for innsmling ble vlgt etter råd fr Fiskeridirektortet, Hvforskningsinstituttet og fiskernes orgnissjoner. Det hr vært viktig for Oljedirektortet å legge innsmlingen slik t seismikken skulle være til minst mulig hinder for fiskeriene, understreker Eriksen. Nettopp det å finne gode løsninger i forhold til fiskerne hr vært den største utfordringen. Blnt nnet er letedirektøren fornøyd med t det ble etblert en frikjøpsvtle sommeren 2009, og t fiskerne på 124 frtøyer undertegnet vtle om ikke å drive fiske som ville være til hinder for seismikkinnsmlingen. Men t noen hr vært så sinte på Oljedirektortet, hr ikke vært bre morsomt: Jeg skjønner jo t folk er engsjerte og oppttt v frmtid. Selv om jeg er litt forundret over hvordn sken er blitt presentert i medi. Mnge hr tydeligvis ikke skjønt Oljedirektortets rolle, og jeg synes nok t journlistene v og til kunne h sjekket fkt litt nøyere. Fglig sett beskriver hun krtleggingen som vellykket. Dtene som er smlet inn hr bidrtt til å øke forståelsen v geologien i komplekse områder. Nødvendige dt er smlet inn og de er berbeidet på en god måte, ifølge letedirektøren. Mnge hr ventet spent på Oljedirektortets seismikkrpport, som blnt nnet konkluderer med t det trolig er noe mindre olje og gss utenfor OD -profilen: Lofoten, Vesterålen og Senj enn tidligere nttt. Det totle nslget er egentlig ikke veldig endret i forhold til tidligere, men vi kn si mer om hvor vi kn forvente å finne olje eller gss, sier Eriksen. Hun oppsummerer t det ser ut til t Nordlnd VI er det mest prospektive (lovende) området med tnke på å finne hydrokrboner. I Nordlnd VII og Troms II er det ntkelig like mye olje og gss til smmen som i Nordlnd VI. I Nordlnd VI og VII er det størst snnsynlighet for å finne olje, mens det i Troms II er størst snnsynlighet for gss. Petroleumsressursene forventes å være 202 millioner stndrd kubikkmeter (Sm3) utvinnbre oljeekvivlenter (1300 millioner ft), men det er stor usikkerhet knyttet til nslgene. For å få sikrere informsjon, kn det bores letebrønner. Politikernes bord Om områdene utenfor Lofoten og Vesterålen skl åpnes for petroleumsvirksomhet, er det politikerne som skl vgjøre. Det er 15 år siden sist myndighetene åpnet nye områder, og industrien krever hndling. Eriksen peker på t produksjonen på norsk sokkel fller, og det blir ikke gjort store funn i de områdene som er åpnet for petroleumsvirksomhet i dg. Tilgng på nye områder er vgjørende. En konsekvens v ikke å åpne nye områder kn bli t den frmtidige petroleumsproduksjonen vtr rskere enn det den kunne h gjort. Det tr tid å bygge kompetnse og industri, og industrien må få et jevnt sig v oppdrg, kommenterer Sissel Eriksen. Hun minner om t det tr tid å åpne områder, utforske dem og få i gng konsesjonsrunder: Stegvis utforsking er viktig. Den norske modellen er en suksess, den hr vist seg å være effektiv og økonomisk gunstig, og det vil den være også i nye områder. Letedirektør Sissel Eriksen sier t hun hr det gøy på jobben, selv om det i perioder hr vært mye styr rundt seismikkinnsmlingen i nord De siste årene er det blitt boret mnge letebrønner på norsk sokkel og mnge v dem hr resultert i funn. I 2009 ble det for eksempel påbegynt 65 brønner, 28 v dem påviste olje eller gss. Mnge v funnene er gjort i nærheten v ndre funn/felt eller eksisterende infrstruktur som følge v TFO-ordningen (tildelinger i forhåndsdefinerte områder). TFO omftter de modne delene v sokkelen med kjent geologi og nærhet til infrstruktur: Det er viktig å lete nær produserende felt for å kunne fse småpyttene inn mot innretningene. Men det letes også i umodne områder, der en vet lite om undergrunnen. Det er i slike områder det er størst snnsynlighet for t det kn gjøres større funn. Vi skulle gjerne visst mer om hv som skjuler seg under hvbunnen for eksempel i den vestlige delen v Brentshvet, her er det store områder som er lite utforsket, sier Eriksen. I 20. konsesjonsrunde ble det i 2009 tildelt flere utvinningstilltelser i lite utforskede områder utenfor Slten i Nordlnd som det er knyttet spenning til. Det er mye bslt (hrde, vulknske bergrter) som det er krevende å få gode seismiske bilder under. Seismikkbølgene blir sugd opp v disse hrde bergrtene. Men teknologien blir stdig bedre, også på dette området. Sissel Eriksen følger nøye med på hvor det letes og hv som finnes v olje og gss på norsk sokkel, og særlig følger hun med på de såklte nøkkelbrønnene. Det er brønner som kn få stor effekt, uvhengig om det blir gjort funn eller ikke. Men lle brønner er viktige i den forstnd t de gir ny informsjon. Hver brønn er en brikke i puslespillet. Og puslespillet er lngt fr ferdig lgt, frmholder Eriksen. i

11 22 23 Ily v kulturminneåret 2009 og 40-årsjubileet for det første kommersielle oljefunnet på norsk sokkel i 1969, ble Norsk Oljemuseums kulturminnepln for petroleumssektoren overrkt sttssekretær Robin Mrtin Kåss i Olje- og energideprtementet på Vlhllfeltet i Nordsjøen den 3. mrs. Oljemuseet fikk i 2005 i oppdrg å utrbeide en slik pln v Olje- og energideprtementet, Oljedirektortet og Oljeindustriens lndsforening. Resulttet er en bok på 250 sider som beskriver utviklingen på norsk kontinentlsokkel og er en prioritert opplisting v de offshoreinstllsjoner som hr nsjonl verneverdi, slik industrien selv, fgmyndighetene og riksntikvren vurderer det. Riksntikvr Jørn Holme uttlte under overrekkelsen t oljen er det største kicket gjennom 400 millioner år med norgeshistorie, og sttssekretær Kåss fulgte opp med å betegne instllsjonene i Nordsjøen som vår tids vikingskip. Det er nturligvis rett og viktig å bevre oljevirksomhetens kunnskpsog gjenstndsverdi. Men smtidig hefter det også noe vemodig ved en slik kulturminnepln, som i sitt vesen er tilbkeskuende og konserverende, og på det nærmeste et motstykke til den risikovillige, innovtive og offensive tenkning og prksis som gjennom drøyt 40 år hr preget oljebrnsjen. Kulturminneplnen forholder seg til det som er tilbkelgt, den føyer det som er forbi skjønnsomt inn i historiens nnler. Ekofisk og Frigg står llerede under musel forvltning, Sttfjord er neste nordsjøfelt på listen. Kulturminneplnen gir dermed også en fornemmelse v t det viktigste kpittelet i Norges historie er i ferd med å vsluttes. Inntrykket er t mn forbereder seg på å stenge ned og pkke smmen. Morgendgen Kulturminneplnen forsøker blnt nnet å finne svr på hvordn det ble som det ble, og på mnge måter er svret på dette også svret på det lngt viktigere spørsmålet: Hv skl vi leve v i morgen? Nå som petroleumsformuen fortløpende omgjøres til finnsformue, blir de prioriteringer, spørsmål og vurderinger som legges til grunn i kulturminneplnen, desto viktigere å forholde seg til. Oljen hr forvndlet Norge fr å være et v de fttigste lnd i Europ til å bli et v de rikeste lnd i verden. Det er derfor et prdoks t de store inntektene fr oljevirksomheten er penger som vi lle gjerne vil bruke og nyte godt v, men som ingen riktig Situsjonen er ltså dobbelt prdoksl, ettersom en fornektelse v oljebrnsjen er eksistensundergrvende. vil vedkjenne seg eller vite hvor kommer fr. Oljeindustrien hr blitt som tobkksindustrien. Stdig færre unge ønsker å utdnne seg til en brnsje som er stigmtisert og tildelt en betydelig del v skylden for klimkrisen. Og på den ndre siden er oljebrnsjen grunnlget for mye nnen virksomhet. Enn så lenge sørger fossile kilder En kulturminnepln for petroleumssektoren ble 3. mrs overrkt til sttssekretær Robin Mrtin Kåss i Olje- og energideprtementet fr Norsk oljemuseum. Essy v Sigmund Jensen, romn- og novelleforftter. Hns siste romn er Tiberiusklippen (2008). Jensen er bostt på Rndberg, utenfor Stvnger. Tegningene er lget v elever i klsse 5C ved Mdlvoll skole i Stvnger. Fr hvets sølv til sort gull og grønne skoger?

12 24 25 For roglendingen er ikke dette kulturminner. Det er personlige minner, en del v våre liv og historie. Hn fr og de vr jo med på det. for prosent v verdens smlede energibehov. Situsjonen er ltså dobbelt prdoksl, ettersom en fornektelse v oljebrnsjen er eksistensundergrvende. På mnge områder er oljebrnsjen den mest nsvrs- og miljøbevisste v lle industrier. Stdig bedre teknologi sørger også for t brnsjen nå beveger seg fr synlig til usynlig. Om få år vil undervnnsproduksjon være den nye normen, der mn kn sitte i et kontrollrom på Forus eller i Houston og fjernstyre det hele. BP er kommet dit llerede, og på det "nye" Vlhllfeltet skl det foregå på den måten. Bedre utstyr Prllelt med dette utvikles det også stdig bedre vedlikeholdsfritt utstyr med sterk mterilstruktur og korrosjonsmotstnd, i tillegg til nye sensorer og reguleringsutstyr, som smmen med innebygd overvåkning og selvreprerende egenskper ivretr driftssikkerheten og miljøhensynet. Få er riktig klr over den fntstiske utviklingen brnsjen hr gjennomgått, fr å ssosieres med rust, slm og roughnecks til dgens førsteklsses høyteknologi som eksporteres til lle verdens hjørner vr også året d Neil Armstrong stte sin fot på månen "Tht's one smll step for mn, one gint lep for mnkind." I årene etter forsynte romfrtsindustrien en hel verden med nyutviklet teknologi. I dg er oljebrnsjen pådriver og premissleverndør for høyteknologi. Knskje er det også her nøkkelen til et nytt gint lep for mnkind befinner seg. Men hvordn ble det som det ble? Hvordn kom vi hit? Det finnes mnge svr på det, og ingen er entydige. Dels skyldtes det nturgitte gudegver, dels politisk hndlekrft, dels en gunstig timing og dels rbeidsfolks svette. Norges oljehovedstd hr lltid vært knyttet til hvet. Innbyggerne kommer fr sild, seilskuter, srdiner og skipsbygging. I ndre hlvdel v 1800-tllet hdde Stvnger lndets største hndelsflåte, etter Arendl. Ved inngngen til 1900-tllet vr Norge verdens største hermetikkeksportør, og Stvnger sto for en tredjedel v eksporten. Den gngen, som nå, vr omtrent hver femte siddis (v engelsk citizen) sysselstt i hovednæringen. Og i 40- og 50-årene ble omkring hlvprten v ll norsk sild fisket i Roglnd. Men mot slutten v femtiårene forsvnt silden. Det gikk nedover med hermetikken. Stvnger hdde et skipsverft og en i nsjonl målestokk betydelig grfisk industri, men byen vr blnt de fttigste i lndet. D er det fru Fortun smiler og det øyeblikket inntreffer som forftteren Jn Kjærstd i sin romntrilogi om Jons Wergelnd betegner som ren og skjær og helt usnnsynlig historisk flks. På det tidspunkt d det første oljefunnet ble gjort, hdde de fleste oljeselskpene gitt opp den norske kontinentlsokkelen. Det vr flks t oljen vr der, og det vr flks t vi fnt den. Resten v historien hndler ikke så mye om flks, men mer om meriknsk kompetnse, hndlekrftige enkeltmennesker, forutseende politikere, pionerdykkere og rbeidsfolk. Mn kn sikkert mene mye om meriknerne, men den norske velferdsstten står i bunnløs gjeld til dem. Grunnrente Forut for det første oljefunnet vr det imidlertid også gjort noen grep. Vi kn blnt nnet tkke økonomen Dvid Ricrdo for teorien om grunnrente, som justisminister Hns Cstorp i 1909 tok i bruk d hn utformet konsesjonslovene og i prinsippet gjorde vnnkrften til sttens eiendom. Politikeren, embetsmnnen og folkerettsjuristen og Norges eneste hvrettsminister, Jens Evensen, gjorde en stor jobb med å skffe Norge den enorme kontinentlsokkelen, og når så Ekofisk-funnet ble gjort, kom grunnrenteprinsippet og konsesjonslovene til ny nvendelse. Mye tkket være det grunnlget som Evensen l, kunne det norske oljeregimet i 2007 glede seg over t 78 prosent v oljeselskpenes overskudd (EBIT) gikk rett i sttskssen. Sttoils første konsernsjef videreførte den linjen Evensen hdde lgt seg på. Under Arve Johnsens ledelse begynte den oljeteknologiske kompetnsebyggingen i Sttoil, og Evensens prinsipper ble utvidet til også å omftte norsk eierskp til rørledningene. Johnsen, som mente Sttpipe vr det viktigste som hendte i Sttoils første 15 år, betrktet forutseende nok nsjonl kontroll over Sttoil som et spørsmål om teknologisk mkt. Dette kom spesielt til uttrykk i en vtle som ble inngått med Mobil i 1974, der Sttoil på den ene siden beholdt 50 prosents ndel i Sttfjordfeltet, og stten på den ndre siden tildelte Mobil opertørnsvret mot t selskpet lærte opp Sttoils egne folk. Med blokkerende flertll i eiergruppen kunne Sttoil dermed også føre kontroll med t Mobil overholdt sine opplæringsforpliktelser. Det tok imidlertid mnge år før Sttoil tok styringen fr strten. D Gullfksfeltet strtet produksjonen i 1986, vr feltet det første helnorske utbyggingsprosjektet. I 1990 kunngjorde Sttoils ndre konsernsjef, Hrld Norvik, visjonen om å gjøre selskpet til en internsjonl energigignt. Stvnger og Roglnd vr usedvnlig heldige med timingen og t det fntes visjonære enkeltmennesker i politikk og næringsliv som med den til dels drmtiske tilbkegngen i hermetikkindustrien vr på utkikk etter ny næringsvirksomhet. Den politiske tidsånden ksepterte en type politisk snrrådighet og hndlekrft som gikk utenom de formelle tjenesteveier og det byråkrtiske skjemveldet. Og om funnene vr blitt gjort år før, er det mnge som mener t de tunge norske (sttlige) institusjonene ville blitt lgt til Oslo. Politisk vr det særlig skipsreder Torolf Smedvig, finnsminister og senere byrettsdommer i Stvnger Andres Cppelen, rådmnn Konrd B. Knutsen og byens ordfører, Arne Rettedl fr Høyre, som rbeidet for å gjøre Stvnger til oljehovedstd. D meriknerne trengte et bseområde for den lndbserte virksomheten, fikk de det. D meriknerne trengte boliger og skoler, fikk de det også. Stvnger-politikerne skffet meriknerne lt det de b om, uten hensyn til formlitetene dem fikk mn heller greie ut med siden. En slik til dels egenrådig og udemokrtisk hndlekrft er ldeles utenkelig i dg, men sørget den gngen for t Stvnger vr etblert som bseby Men smtidig hefter det også noe vemodig ved en slik kulturminnepln, som i sitt vesen er tilbkeskuende og konserverende, og på det nærmeste et motstykke til den risikovillige, innovtive og offensive tenkning og prksis som gjennom drøyt 40 år hr preget oljebrnsjen.

13 26 27 llerede før det vr funnet en dråpe olje på kontinentlsokkelen. Den offisielle nerkjennelsen v Stvnger som Norges oljehovedstd kom d Stortinget i 1972 vedtok t hovedkontoret til det nye sttlige oljeselskpet og Oljedirektortet skulle legges til Stvnger. D hdde de nevnte herrer drevet intens lobbyvirksomhet i flere år. Entreprenører Når det søkes forklringer på det norske oljeeventyret, er det mnge som peker på Jæren og Roglnd, der folk hr entreprenørskp i blodet. Her er sterk sosil kpitl, kretive nettverk, prktiske holdninger til problemløsning og stor tilgng til risikokpitl. Ville det blitt nnerledes om det vr en nnen by som ble oljehovedstd den gngen? Utenriksminister Jons Ghr Støre vr inne på det smme, d hn gjestet den gmle hjørnesteinsbedriften Rosenberg vinteren Roglnd klrer seg lltid, s utenriksministeren, som et svr på roglendingenes spørsmål om hvorfor den loklt bserte forskningsinstitusjonen Iris vr tildelt mindre forskningsmidler enn konkurrenten Sintef i Trondheim. Knskje hr hn rett i det. Tenkte hn t det vr her Norge i sin tid ble smlet til ett rike, i slget ved Hfrsfjord? Tenkte hn på Eirik Rude fr Jæren, som grunnl den første norrøne bosettingen på Grønlnd, eller på hns sønn, Leiv Eiriksson, som oppdget Amerik? Tenkte hn på regionen som utgngspunkt for oppdgelser, kolonisering, hndel, utvndring, driftighet og nyskping? Eller knskje s hn det bre for å få oss til å holde kjeft, smigre oss til å slutte å mse om mer penger? Men det lvmælte og beskjedne er ikke like typisk for siddisene som før i tiden. Før het det: Eg e fr Stvnger, eg. Gjørr det någe? Nå heter det: Eg e fr Stvnger, eg. V det någe? Det er ikke så rrognt som det lyder. Det er et uttrykk for en større selvbevissthet og selvtillit. Vi vet hv vi bidrr med, vi vet hv vi er verdt. Men vi husker også hvor vi kommer fr. Vi husker flmmen fr forbrenningstårnet på Shell-rffineriet, som lyste opp nttehimmelen over Tnnger. En olympisk ild, en velstndsflmme. Så lenge den brnt, vr der jobber å få. Vi husker lyden v helikoptre som frktet våre foreldre og besteforeldre til og fr de norske offshorekoloniene i Nordsjøen. Vi husker supplybåtene som lå værfste i Vågen og supertnkerne som ble bygd på Rosenberg. Vi husker ulykkene, trgediene, pionerdykkerne, lle som g sitt liv for denne velstnden. Vi husker hvets skyskrpere, de kolossle Condeep-plttformene som gjorde selv Eiffeltårnet til en dverg, der de gled ut fjorden, som de høyeste konstruksjoner som noen gng vr blitt flyttet v mennesker. Det er klrt det gjorde noe med oss. Vi ble oppttt v dollrkursen, oljeprisen og værforholdene i Nordsjøen. For roglendingen er ikke dette kulturminner. Det er personlige minner, en del v våre liv og historie. Hn fr og de vr jo med på det. Det gjorde oss stolte. Vi visste t det ble skrevet historie. Rdikle endringer Oljen hr forndret roglendingene, på godt og vondt. Den gmle bedehusbyen finnes ikke mer. Vi ser hv internsjonliseringen og særlig tilflyttingen v meriknere, engelskmenn og frnskmenn hr tilført oss. De siste 40 årene hr Stvnger-regionen htt den høyeste rellønnsveksten i lndet og den største tilveksten v nye millionærer. Det hr gitt grobunn for en ny næring, finnsinstitusjonene, som også er verdensledende og hr flyttet inn i de gmle hermetikkfbrikkene. Ringen er sluttet. Er det slik vi skl leve i fremtiden, som rentenister, investorer og formuesforvltere? Det er et fktum t de globle oljefunn hr vært fllende siden I 1981 brukte vi for første gng i historien mer olje enn vi oppdget. Heidrun er et misvisende nvn på et oljefelt. Det er oppklt etter geit i Vlhll som med sitt uuttømmelige jur fyller det store drikkekret med mjød hver eneste dg, slik t einherjene ldri skl gå tomme for drikke. Men norsk kontinentlsokkel peket (og nådde sysselsettingstoppen) i 2001 med 3,1 millioner ft om dgen. Bre i 2005 hentet vi opp 14 prosent v de gjenværende oljereservene. Siden er utvinningstkten hlvert. Det er et sudirbisk ordtk som sier: Min fr red på kmel. Jeg kjører bil. Min sønn flyr jetfly. Hns sønn kommer til å ri på kmel. Det er nok en snnhet i dette som vi må begynne å t inn over oss. Riktignok hører vi ennå om store funn, men Dgny-feltet, eksempelvis, er likevel ikke større enn t det bre dekker hlvnnen dgs globlt forbruk. Springbrett? Dette er kjensgjerninger. Oljelderen er på hell. Det internsjonle energibyrået, IEA, forventer en globl oljetopp rundt år For Norge og særlig Stvnger-regionen blir det d helt vgjørende å spørre: Kn oljelderen være et springbrett til noe nytt, og i så fll til hv? I den strtegiske næringsplnen for Stvnger-regionen heter det t regionen skl være internsjonlt ledende på energi, miljø og lterntive energiformer, og innen 2020 skl Stvnger være den storbyregionen med størst konkurrnsekrft og verdiskpingsevne i lndet. Men det forutsetter t vi kopierer oss selv, og t vi ikke llerede er for mette. Det forutsetter t de grunnleggende egenskpene ved roglendingen, bondens tålmodige driftighet og fiskerens offensive risikovilje, på ny trigges og ktiveres, smtidig som vi ikke bre gjør oljelderen til et kulturminne, men tr i bruk ll dens ervervede kunnskp, erfring, kompetnse, nettverk, innovtive vilje og kretive krft i utforskningen v nye områder. Det forutsetter t vi på ny evner å gjøre energisektoren ttrktiv for unge norske og utenlndske tlenter. Og det forutsetter en syntese mellom oljebrnsjens eksisterende høyteknologi, ny systemkompetnse og en tilkopling til den nye og vnserte mterilteknologien, nnoteknologien, bioteknologien og IKT. Det er en uhyre spennende tnke, som mnge lyse hoder heldigvis lt hr begynt å tenke. For før eller siden går oljebrønnene tomme. I et lengre perspektiv er det knskje vindmøller, bølgekrft, tidevnnsmøller, biodrivstoff, hydrogen, thorium, solenergi og knskje også energiformer vi ennå ikke kn forestille oss, som gjelder. På Hrdngervidd finnes for eksempel noen v de rikeste thoriumforekomstene i verden, nslått til å kunne dekke verdens smlede energibehov i år. Jordens tmosfære bsorberer hvert år c 3,85 millioner trillioner joule. En wtt er en joule, en exjoule er en trillion joule. Til smmenlikning genererte Hiroshimbomben 60 billioner wtt. I 2008 vr det årlige globle forbruket på 474 exjoule. Det betyr t om vi hdde funnet fornuftige og effektive måter å fnge og nyttegjøre oss solenergien på, så ville solen bre bruke en time på å dekke det årlige globle energibehovet. Hv er d problemet? The nswer is blowing in the wind. En romn v forftteren Jn Askelund hr tittelen: Sild kjem mnnsterk igjen. Det vet roglendingen. Sild kommer lltid igjen. Spørsmålet er bre i hvilken form den kommer neste gng. i Ringen er sluttet. Er det slik vi skl leve i fremtiden, som rentenister, investorer og formuesforvltere?

14 28 29 Eldbjørg Vge Melberg UUtbruddet fr vulknen i Eyjfjlljökull på Islnd hr medført større interesse for vulkner. D skeskyer fr Islnd (bildet til høyre) lmmet flytrfikken og berørte tusenvis v reisende ble vi virkelig oppttt v vulknutbrudd. Det foregår kontinuerlig minst ett vulknutbrudd et eller nnet sted på kloden. Pltetektonikk Geolog og vulknekspert Nils Rune Sndstå i Oljedirektortet beskriver jordkloden som et stort mskineri som drives v energi fr jordens indre. Her er det hett, o Celsius. Ut fr denne hete kjernen stiger vrme ut til mntelen, som ligger like under jordskorpen. Jordskorpen består v rundt 20 jordskorpeplter som beveger seg i forhold til hverndre og forårsker jordskjelv og vulknutbrudd ved pltegrenser. Pltene er i stdig bevegelse, denne prosessen klles pltetektonikk. Når pltene beveger seg fr hverndre, dnnes det hvbunnskorpe. Smtidig med t plter beveger seg fr hverndre, skyves en plte mot ndre plter et nnet sted. Osenske plter (hvbunn) hr større egenvekt enn jordskorpen (kontinentl plte), og ved smmenstøt presses ocenske plter ned under jordskorpen (subduksjon). Begge prosessene fører til vulknutbrudd. Kunnskpen om pltenes bevegelse er reltivt fersk. Først på 1960-tllet hdde forskere smlet inn nok dt til å bekrefte t det vr slik dette foregikk, ifølge Sndstå. Det ller meste v Europ ligger på den euriske plten. Den grenser blnt nnet mot den nord-meriknske plten, og grensen går tvers gjennom Islnd. Dette innebærer t Islnd ligger på en stor midthvsrygg, og grensen mellom de to pltene dnner en rift som går gjennom lndet. Denne riften utvides to-tre centimeter årlig. Pltegrensen fylles med nydnnede lvbergrter. Vrmestrøm fr mntelen fører til en delvis smelting v mntelbergrter og lokl trykksenkning. Temperturen forblir noenlunde konstnt. Smelting v mntelbergrter dnner mgm som stiger på grunn v t den hr lvere tetthet enn den omkringliggende mntelbergrten, og mgmen smles i mgmkmre i jordskorpen. Når bergrten som ligger over mgmkmmeret ikke klrer å holde på trykket lenger, presses mgm mot overflten, og det oppstår vulknutbrudd. Første fse v et vulknutbrudd er som regel eksplosivt, med ske og utslyngning v lv som størkner i luften. Når trykket i mgmkmmeret vtr, blir utbruddene mindre eksplosive, og lven flyter roligere ut, ifølge vulknologen. Livsviktige, livsfrlige Uten vulkner hdde kloden vært en iskld plnet uten liv. Vulknutbrudd frigir energi fr jordens indre og er viktig for tilførsel og resirkulering v det nturlige CO 2 -innholdet i tmosfæren. Men vulknutbrudd kn også føre til ktstrofer. På Islnd, der det i gjennomsnitt er vulknutbrudd hvert femte år, finnes det to ulike typer vulkner. Den ene typen er spltevulkner, der lven strømmer opp gjennom sprekker i jordskorpen. Den meste kjente spltevulknen er Lkgigr, som hdde et enormt utbrudd i Lven som strømmet opp fr en 27 kilometer lng splte i jordskorpen, dekket et område på 535 kvdrtkilometer. En femtedel v Islnds befolkning omkom, de fleste v forgiftning eller sult. Det skyldtes t lv og røyk l seg over beiteområder og forgiftet lt som vokste. De fleste husdyrene på Islnd døde som følge v utbruddet i Lkgigr. Glødende Eyjfjlljökull er en såklt sentrlvulkn, der glødende mgm tilføres vi et mer stbilt rørsystem fr jordens mntel/skorpe. Øy Surtsey, som ble dnnet i 1963, er resultt v et utbrudd fr sentrlvulknen Vestmnneyr. Andre kjente sentrlvulkner er Ktl og Hekl. Sndstå forteller t noe v det som er spesielt med Eyjfjlljökull, er t den er dekket v et tykt lg is og snø. Utbruddet som strtet i pril og opphørte i slutten v mi 2010, vr et subglsilt utbrudd, et utbrudd under breen. De enorme skeskyene som steg mnge kilometer opp v vulknkrteret skyldtes t smeltevnn rnt ned i krteret og bråkjølte mgm. Dette medførte frgmentering og glssdnnelse i krteret. Trykkreduksjon frig oppløste gsser fr mgmet, og smmen med smeltevnnet førte dette til eksplosive utbrudd med skeskyer som spredte seg over store deler v Europ. Det er de som nå frykter t også Ktl skl begynne å røre på seg. Sndstå opplyser t Ktl hr utbrudd hvert år. Det siste utbruddet fnt sted i 1918, og vulknen dermed er på overtid rent sttistisk. Ktl er også dekket v en isbre den er 600 meter tykk, og mgmkmmeret er større enn i Eyjfjlljökull. Ktl ligger svært nært Eyjfjlljökull, omtrent 20 kilometer unn. Den overvåkes konstnt. Et utbrudd fr Ktl Foto: Scnpix kn føre til nye enorme skeskyer. I myrer på Vestlndet finnes et lg ske som stmmer fr et utbrudd i Ktl for år siden, det såklte Veddeskelget. Hot spot Den minst frlige vulkntypen klles hot spot. Øyriket Hwii er et resultt v denne typen vulknisme. Vrmen kommer fr en fst søyle som går fr jordens indre opp mot overflten. Jordplten beveger seg, men vrmesøylen ligger fst.

15 Vil t lærdom v historien Det innebærer t nye lngvrige utbrudd kn dnne nye øyer. Hwii består v øyer som ligger på rekke og rd, dnnet v vulkner. Før eller senere kommer disse øyene til å synke, fordi egenvekten v de vulknske bergrtene er tyngre enn hvbunnen. Men d snkker vi om et tidsperspektiv på millioner v år, forklrer Oljedirektortets vulknekspert. I tillegg til t Islnd deles v en midthvsrygg, ligger det også en hot spot under øy. Dette gir stor vulknsk ktivitet som igjen dnner grunnlg for t lndet i det hele ttt finnes. Livsfrlig De mest drmtiske og frligste vulknutbruddene skjer i subduksjonssoner, ved t en hvbunnplte presses ned under en kontinentlplte. Frigivelse v vnnholdige væsker fr den neddgående plten fører til en senking v smeltetemperturen i overliggende bergrter, og det dnnes mgmkmre. Ved slike geologiske forhold flyter mgmen dårlig. Utbrudd i slike vulkner er eksplosive, og røyk, ske og lvprtikler kn slynges inntil 40 kilometer opp i luften. Tetthet, vrme og tyngdekrft dnner en glovrm skesky som stuper nedover fjellsiden. Dette klles en pyroklstisk strøm, og den beveger seg med rsende frt, opp mot 700 kilometer i timen. Et eksempel er vulknen Vesuv i Itli, som begrvde byene Pompeii og Herculneum og drepte lt liv der i år 79. Livsviktig Det er vgjørende for livet på jorden t det foregår vulknutbrudd. Vulknisme er viktig for å opprettholde pltetektonikk. Uten pltetektonikk hdde det ikke vært grunnlg for liv slik vi kjenner det, og jorden hdde vært en iskld plnet. Ved kollisjon v to kontinentlplter dnnes høye fjellprtier, som for eksempel Himly. Slike fjellmssiver påvirker klim, og er derfor viktige for det mngfoldige økosystemet vi hr på jorden, med klimsoner og dnnelse v elver og breer. I tillegg til å frigi energi fr jordens indre, er vulknisme et viktig ledd i tilførsel og resirkulering v det nturlige CO2 -innholdet i tmosfæren. Vulknutbrudd frigir også svovel som kn legge seg som små prtikler høyt oppe i tmosfæren, dette klles erosoler. Aerosolene er med på å skjerme jordkloden for frlig stråling fr solen. Det er ikke tilfeldig t store jordbruksreler ligger tett opp mot ktive vulkner, for skeprtikler gir god og næringsrik jord. i Viktige vulknutbrudd Vesuv Vulknen er beryktet for sitt utbrudd i år 79. Dette er en v de første kjente store nturktstrofene i menneskehetens historie. Utbruddet dekket byene Pompeii og Herculneum med ske og lv. Innbyggerne i begge byene ble begrvd, og en røyksky skl h strekt seg 32 kilometer opp i været. Mount St. Helens Vulknen Mount St. Helens ligger i delstten Wshington i nordvestre USA. Det mest dødelige og økonomisk ødeleggende vulknutbruddet i USAs historie strtet 18. mi mennesker omkom. 200 hjem, 47 broer, 24 kilometer toglinjer og 300 kilometer veier ble fullstendig ødelgt. Toppen v fjellet ble blåst v på grunn v utbruddet, tilbke ligger et vulknkrter med en dimeter på om lg 1,5 kilometer. Et nytt utbrudd inntrff 8. mrs D steg ske og røyk om lg 11 kilometer opp i været. Etn Etn er en ktiv vulkn på østkysten v Sicili, tett ved byen Ctni, som hr i overknt innbyggere. Dette er en v de mest ktive vulknene i verden, men nses ikke for å være spesielt frlig ettersom lven flyter ltfor skte til å gjøre særlig skde. Mun Lo Denne ktive vulknen ligger på Hwii og er en v de fem vulknene som dnner selve Hwii-øy. Vulknen dekker 51 prosent v øy og er 4170 meter høy. Mun Los siste utbrudd strtet 24. mrs 1984 og vrte i 21 dger. Det mest destruktive utbruddet fnt sted i 1950; Lven hdde en frt på åtte kilometer i timen, og ødel hjem, butikker, veier og gårder. Nbovulknen Kilue hr htt smmenhengende utbrudd siden jnur Yellowstone Supervulknens siste utbrudd inntrff for år siden. Yellowstones tre store utbrudd i løpet v de siste 2,2 millioner årene er de største som noen gng hr inntruffet på jorden i denne perioden. De siste hundre årene er deler v Yellowstone nsjonlprk, der supervulknen ligger, hevet mer enn 0,7 meter. Dette hr fått enkelte eksperter til å lure på om mgmkmmeret er i ferd med å utvide seg. Mgmkmmeret er 50 kilometer lngt, 20 kilometer bredt og hr en tykkelse på 10 kilometer. Yellowstone ligger i delstten Wyoming i USA. Lke Nyos Lke Nyos er en 200 meter dyp krterinnsjø i Kmerun. Det ligger et mgmkmmer under innsjøen, og derfr lekker CO 2 ut i vnnet. En stor CO 2 -sky på 1,6 millioner tonn ble kstet ut v innsjøen i et utbrudd 21. ugust Om lg 1700 mennesker og 3500 husdyr ble kvlt v gsskyen. Mount Pintubo Mount Pintubo er en ktiv vulkn på Filippinene. Siste utbrudd inntrff i Dette utbruddet førte store mengder erosoler opp til tmosfæren, noe som førte til en globl tempertursenking på 0,5 C. Askeprtikler fr dette enorme utbruddet rkk over 30 kilometer opp i tmosfæren. (Kilde: Wikipedi) Ktstrofen i Nordsjøen stte for lltid stt sitt preg på Mgne Ognedl. Siden hr det å unngå en ny Alexnder L. Kiellnd-ulykke vært selve drivkrften for Petroleumstilsynets leder. Eldbjørg Vge Melberg og Emilie Ashley (foto) 27. mrs 2010 ble 30-årsdgen for Alexnder L. Kiellnd-ulykken mrkert med en minnestund ved monumentet Brudden lenke utenfor Stvnger. Direktøren i Petroleumstilsynet, Mgne Ognedl, sier t ulykken stte stndrd for sikkerhetsrbeidet på norsk sokkel.

16 32 33 Jeg vr hjemme hos meg selv d jeg fikk melding om t Alexnder L. Kiellnd hdde veltet. Klokken vr c hlv sju. Den som ringte jeg husker ikke hvem det vr hdde store problemer med å få frm budskpet. Det gikk en stund før jeg forsto hv som hdde skjedd. Det vr helt utrolig. Et scenrio ingen hdde drømt om. Mgne Ognedl, direktør i Petroleumstilsynet, vr nytilstt leder v sikkerhetsdivisjonen i Oljedirektortet (OD) d ulykken skjedde. For meg hr Alexnder Kiellndulykken betydd mye. Min personlige opplevelse v hendelsen hr vært en v hovedårskene til t jeg hr vært engsjert i sikkerhetsrbeid på myndighetssiden i lle disse årene. Drivkrften min er t noe sånt skl vi ldri h igjen. Det hr vært med meg i lle år. Jeg blir like skuffet hver gng jeg treffer mennesker som er yngre enn meg som ikke kjenner til ktstrofen. Hn husker t hn trff en mnn som jobbet i næringen hn vr en god del yngre enn Ognedl. Det vr spørsmål om hensikten med en spesiell prgrf i regelverket. Ognedl spurte om hn kjente Alexnder L. Kiellnd. Jod, det gjorde hn, en v de fire store i norsk littertur: Det sjokkerte meg. At hn ikke kjente ulykken. Poenget mitt vr t den prgrfen hn stilte spørsmål ved, er en v de som ble innført for å forhindre t ktstrofen skjer igjen. Det er viktig å kjenne til fortiden for å bidr til bedre sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Myndighetsnsvr Alexnder L. Kiellnd-plttformen vr en flyttbr innretning. Sjøfrtsdirektortet vr overordnet myndighet, OD hdde bre tilsynsnsvr for boligkvrteret. OD fikk myndighetsnsvr for sikkerheten ved en tilsynsreform i Før den tid vr mnge ulike myndighetsorgn involvert i tilsynet med petroleumsvirksomheten til hvs. Alle disse myndighetene hdde sitt vgrensede nsvr, inkludert regelverksutvikling "Alexnder Kiellnd-ulykken vr en v begrunnelsene for reformen i Det vi lærte v ulykken ble implementert i et nytt regelverk," forteller Ognedl: "Den viktigste lærdommen for OD besto i t vi lærte noe om å håndtere risiko. Risiko kn sies å bestå v to elementer snnsynlighet og konsekvens. Det som skjedde med Kiellndplttformen vr utenkelig snnsynligheten for t det skulle skje vr lv, men konsekvensene vr enorme. For å kunne håndtere risiko er det nødvendig med en grundig forståelse v begge elementene." En konsekvens v ulykken som hr vært grunnleggende både for næringen og for myndighetene er utviklingen v systemer for internkontroll (styringssystemer) og utviklingen v et risikobsert regelverk. Ansvrliggjøring v selskpene Jeg vr rundt og snkket med lle oljeselskpene om rutiner for internkontroll. Alle s t de hdde rutiner. Jeg b dem om å notere rutinene sine ned på et stykke ppir mks to sider og sende det til meg. Ett v selskpene brukte seks år på å komme tilbke. I erkjennelse v t de ikke hdde noe godt system å beskrive. Det vr slik det strtet, forteller tilsynsdirektøren, og utdyper: Før 1985 hdde myndighetene et spesifiksjonsregelverk som s hv myndighetene måtte gjøre. Ved reformen i 1985 rvet Oljedirektortet disse reglene. Det ble forettt en grundig vurdering og det ble besluttet å lge nytt regelverk. Den viktigste begrunnelsen vr erfringene fr det gmle regelverket som blnt nnet tok noe v nsvret bort fr selskpene. Det gmle fostret frm en gmmeldgs inspektørholdning med sjekklister. Dgens regelverk, som etter 2004 (d Oljedirektortet ble delt i en ett med nsvr for ressursforvltning og en ett med nsvr for sikkerhet) håndheves v Petroleumstilsynet, er et funksjonelt regelverk. Ognedl forklrer t det innebærer t regelverket sier noe om hv næringen skl oppnå i sitt rbeid med sikkerhet. Så må selskpene finne de gode løsningene. Regelverket skl være forutsigbrt det ivrets ved å utvikle retningslinjer som også henviser til stndrder. I begynnelsen likte rbeidstkerne det funksjonelle regelverket dårlig. De ville t myndighetene skulle lge klre regler som selskpene skulle forholde seg til. Men de ksepterte endringene og ville vvente situsjonen. For noen år siden ble det gjennomført en stor spørreundersøkelse. Den viste i hovedsk t selskper og rbeidstkere vr tilfreds med konseptet. Arbeidstkere og rbeidsgivere deltr i rbeidet med å utvikle regelverket i smrbeid med myndighetene. D reformrbeidet strtet, vr det viktig å sikre eierskp til regelverksreformen, det er bkgrunnen for t smrbeidet ble etblert. Oljedirektortet vr på det tidspunktet det eneste direktortet som gjorde det på denne måten. Dette er en prksis som nturlig nok er videreført i Petroleumstilsynet. Etter 2004 hr det vært møter i regelverksforum hver nnen måned i forbindelse med utvikling v et nytt regelverk. Sikkehetssttus Sikkerhetssttusen på norsk sokkel er generelt god. Poenget er å opp- rettholde og videreutvikle nivået på sikkerhet, sier Ognedl. I 2009 opplevde vi et tilbkeslg. Vi hr i flere år htt en positiv utvikling med nedgng i ntllet gsslekksjer. Det vr et resultt v t næringen tok ftt i problemstillingen fordi myndighetene og næringen vr urolige over utviklingen. Men nå hr den positive utviklingen stoppet. Dette må næringen gjøre noe med. Hn frmholder t myndighetenes viktigste mål er å bidr til t petroleumsvirksomheten er sikrest mulig og t brnsjen er i kontinuerlig forbedring. Det er viktig t industrien kn håndtere storulykkerisiko på en god måte. Slik unngås hendelser med lv snnsynlighet og store konsekvenser. Dette krever ktivt ledelsesengsjement hver eneste dg. Alle bør h kunnskp om store ktstrofer og hendelser i industrien. Vi må lære v nsjonle og internsjonle hendelser og bruke kunnskpen i rbeidet hjemme. Det vil øke den generelle kunnskpen om storulykker og høyne sikkerhetsnivået i Norge," sier Ognedl, som fikk trvle dger under den krftige utblåsningen i Mexicogolfen. Det vr utenkelig t Alexnder Kiellnd-ulykken kunne skje. Vi hdde heller ikke regnet med gssutblåsingen på Snorre A-plttformen i Nordsjøen eller utblåsningen i Mexicogolfen. Selskpene hr lt det som må til for å gjennomføre en boring forsvrlig. En utblåsning er et stort tnkekors, sier Ognedl. Risikoen i virksomheten kn ldri bli null. Poenget er å holde risikoen under kontroll hele tiden. i Like før klokken hlv sju om kvelden 27. mrs 1980 skjedde den største ktstrofen i norsk petroleumsvirksomhet. Boligplttformen Alexnder L. Kiellnd kntret og snk ved Edd-plttformen på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. 123 mennesker omkom, mens 89 overlevde.

17 34 35 Lvere gsspris et tidsvindu for økt oljeutvinning Ny skifergssproduksjon i USA og lvere etterspørsel i kjølvnnet v finnskrisen hr midlertidig tvunget gssprisene ned. Det gjør det mer lønnsomt å øke omfnget v gssinjeksjon som trykkstøtte i norske felt, for å få opp mer v oljen. Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stvnger n Arne Øverlnd og Terje Solbkk, geologer i Oljedirektortet I perioder oppstår det betydelige prisforskjeller mellom olje og gss. Vi hdde en slik situsjon i første hlvår v Økt produksjon v flytende gss (LNG) og kullgsgss (CBM), ny skifergssproduksjon i USA og lvere etterspørsel på grunn v finnskrisen hr tvunget gssprisene nedover. På kort og mellomlng sikt kn det være lønnsomt å øke omfnget v gssinjeksjon i norske felt som trykkstøtte for å få opp en større ndel v oljen. Dette betinger t mn hr forventninger om t den reltive prissvekkelsen for gss er midlertidig, smt t det gjøres nødvendige investeringer for å kunne injisere gss i felt der vi kn få ut mer olje og kondenst. Konsernsjef i Sttoil, Helge Lund, uttrykker i intervjuer i dgspressen tro på gss i et lngsiktig perspektiv. Hn henviser blnt nnet til etterspørselsvekst i Asi. Til Stvnger Aftenbld uttler hn følgende: Vi tror t vi kn få høyere gsspris i fremtiden. Det gjør t vi holder tilbke noe v gssen i noen år. Dgens Næringsliv rpporterte 11. februr t i henhold til visens kilder, hr Sttoil reforhndlet flere lngsiktige gsslgskontrkter. Selskpet måtte blnt nnet kseptere t gssprisen i større grd kobles mot spotprisene for gss, og t kundene fikk reduserte mottksforpliktelser. Sttoil hr ltså ledig gss, og det tror på en fremtidig økning i gssprisen. Dette tler for økt innsts innen gss injeksjon. Gssinjeksjonsprosjekter hr imidlertid ledetider, og injeksjonsprosjektene bør ligge innenfor de tidsrmmene mn forventer lve gsspriser. Injeksjonsprosjekter krever større eller mindre kpitlutlegg og ndre innstsfktorer. Mer lønnsomt Gssinjeksjonstiltk må derfor kunne konkurrere med ndre prosjekter. Unsett er det riktig å si t dersom lt nnet er likt, så kommer dgens endringer i prisbildet til å bedre lønnsomheten v mulige økt utvinningsprosjekter bsert på nturgssinjeksjon. Det er imidlertid ikke opplyst om t det hr gått ut meldinger til orgnissjonen om å øke innstsen innen selkpets mnge gssinjeksjonsprosjekter. Oppftningen om t fllet i gss prisene er midletidig bekreftes v flere mrkedsktører. Administrerende direktør for Norske Shell, Dvid Lougmn, uttlte til Stvnger Aftenbld 13. pril t gssprisene etter hvert kommer til å t seg opp igjen. Blnt årskene hn oppgir, er t gss styrkes som energikilde ettersom forsyningssikkerheten øker for gsskjøperne, og t gss følgelig kn ekspndere på bekostning v kull og vindkrft. Lougmn påpeker videre t gssprisen er mer løsrevet fr oljeprisen enn før, og hn tror t økt konkurrnse gss-til-gss resulterer i en prising der de dyreste gssprosjektene setter stndrden, herunder kostbre russiske gssutbygginger. Rådgivingsselskpet Cmbridge Energy Reserch Assocites (Cer) resonnerer lignende, når det spør om gjeldende priser blir høye nok over tid til å sikre gjennomføring v de nye gssprosjektene som trengs for å dekke gssbehovet. Generelt er det fornuftig ikke bre å høre på hv oljeselskpene uttler, men også registrere hv de fktisk foretr seg. Det virker ikke som om selskpene på norsk sokkel hr fått pnikk og kutter lle videre investeringer knyttet til gssprosjekter. Blnt nnet hr Eni nylig levert sin pln for utbygging og drift for gss- og kondenstfeltet Mrulk i Norskehvet, med estimerte investeringer på fire millirder kroner. Drmtisk prisendring Reltiv prisutvikling for olje og gss fremgår v Sttoils resulttfrmleggelse for fjerde kvrtl I dette kvrtlet steg Sttoils oppnådde oljepris med 17 prosent, mens gssprisen flt med 48 prosent smmenlignet med fjerde kvrtl i Dette er en drmtisk endring i reltive priser, noe som vil reflekteres i disposisjoner på kort sikt. Smtidig

18 36 37 Figur 1: Utvikling i gssmrkedet i Kilde: Presentsjon v Rune Bjørnson, konserndirektør for Nturgss: A strong gs portfolio in turbulent mrket, på Sttoils resulttfremleggelse for fjerde kvrtl 2009, 11. februr Oppgitte dtkilder er BMWi og Heren. skl mn være forsiktig med å legge for mye vekt på prisdt fr ett enkeltkvrtl. Ser vi i stedet på 2009 under ett styrket gssprisenes reltive posisjon seg, med fll i oljepris på 29 prosent, mot et fll i gssprisen på 21 prosent, viser tll Sttoil presenterte ved resulttfrmleggelsen. Tidsetterslep En stor ndel v norsk gsslg skjer på lnge kontrkter, der prisen er koblet mot blnt nnet oljeprisen, med et visst tidsetterslep. Cer (2009) ngir tidsetterslepet for oljeindeksering i norske eksportkontrkter til tre til seks måneder. Brorprten v fllet i gsspris skjedde fr fjerde kvrtl 2008 til ndre kvrtl I ndre hlvdel v 2009 vr fllet i gsspris beskjedent (se figur 1). De dynmiske elementene i gsslgskontrktene kn forklre deler v prisfllet. Det vr en sterk prisnedgng for olje i begynnelsen v 2008, og på vnlig vis medførte dette en nedjustering v kontrktsprisene for norsk gss. I tillegg er det slik t de lngsiktige gsslgskontrktene er fleksible kontrkter hvor kjøperne v norsk gss hr mulighet til å justere vtket v gss for noen kontrkter ikke bre nedd til minimumsgrensen i kontrktene, men også under dette. Kjøper må betle for minimum kontrktsvolum, men levernsen kn forskyves til et senere tidspunkt. Denne tilpsningen frigjorde større volum til spotmrkedet, hvor prisen på gss hr vært betydelig lvere enn i de lngsiktige oljeindekserte kontrktene. Gitt t produksjonen ikke holdes tilbke (eventuelt injiseres), kn gjennomsnittsprisen Sttoil hr oppnådd i 2009, også ses i smmenheng med dette. En nnen viktig fktor i 2009 vr russisk eksport v gss. På grunn v gjennomsnittlig lengre tidsetterslep i de russiske kontrktene enn i de norske, v Cer (2009) ngitt til ni måneder, vr kontrktsprisen på norsk gss i første hlvår 2009 betydelig lvere enn for russisk gss (hvor de høye oljeprisene fr 2008 fortstt utgjorde en del v prisingen). Dette medførte blnt nnet t russisk gsseksport til Tysklnd ble hlvert i første hlvår 2009 (smmenlignet med 2008), mot tilsvrende høy gsseksport fr Norge. På grunn v kontrktsforpliktelsene måtte derfor kjøperne nominere mer russisk gss mot slutten v året. Dette resulterte i lvere vtk i de norske kontrktene, og dermed ble større volumer frigjort for spotmrkedet. Rimeligere skifergss Kostndseffektivisering v den forbedrede teknologien for horisontle flergrensbrønner og stimulering/ Littertur Asche, F., Osmundsen, P., og R. Tveterås (2002), Europen Mrket Integrtion for Gs? -Volume Flexibility nd Politicl Risk, Energy Economics 24, CERA (2009), Europen Gs, IHS CERA Europen Gs Executive Roundtble, 2. desember Osmundsen, P., R. Skjølingstd og Ø. Hålnd (2003), Implisitte opsjoner i gssomsetning, Norsk Økonomisk Tidsskrift 117, oppsprenging v skifer hr gjort det rimeligere å utvinne skifergss. Mnge hr hevdet t det på lengre sikt får negtive konsekvenser for reltiv prisutvikling for norskprodusert gss. Det er imidlertid grunn til å få frem flere nynser i denne smmenhengen, ikke minst et skille mellom effekten på kort og lng sikt. Gss hr flt i pris, både for umiddelbr og fremtidig levering. Dette kn blnt nnet tilskrives økt tilbud v ikkekonvensjonell gss som LNG, CBM og skifergss. Det er derimot også forårsket v redusert etterspørsel som følge v redusert økonomisk vekst. Prisen for olje og ndre energityper hr også flt, og gssprising følger lterntive energiformer i de fleste mrkedene. Mnge mrkedsktører uttrykker tro på en positiv prisutvikling for gss på noe lengre sikt når energietterspørselen tr seg opp ved utløp v den nåværende lvkonjunkturen. Norsk gss er dessuten foreløpig vesentlig rimeligere å utvinne enn skifergss i Europ. På kort sikt hr tilbudet v skifergss oppveid for fll i konvensjonell gssproduksjon i USA. Kombinert med redusert etterspørsel, er den sterke importveksten i USA blitt redusert. Smtidig er det bygget opp produksjonskpsitet for LNG i mnge flere lnd for å dekke forventet etterspørselsvekst. Noe v gssen sendes nå i stedet til Europ og presser prisene på rørgss. LNG kn bre ts imot der det er terminler, og begrensningene i det europeiske trnsportnettet legger dempere på priseffekten i flere områder. Mrkeder evner også å dempe effekter v teknologiske skift v den typen vi nå ser. Kostndene ved utvinning v skifergss kn på grunn v kpsitetsbegrensninger øke hvis mnge selskper bygger ut smtidig, slik vi hr sett det på oljesndsprosjektene i Albert, Cnd. En del v kostndsreduksjonen for skifergss skyldes reduserte borekostnder som følge v fll i boring v konvensjonelle gssbrønner. Dette kn snu hvis lle hiver seg på bølgen. Det er også slik for skifergss som for ndre ikke-fornybre energikilder, t produksjonskostndene og miljøkrv vrierer mellom ulike felt. De rimeligste feltene bygges ut først. Energibildet Så lngt hr vi nlysert gssmrkedet i isolsjon. Det skl mn være forsiktig med, og det er knskje det største problemet med kommentrene som indikerer en lngsiktig negtiv effekt på norske eksportpriser for gss. Kundene etterspør ikke gss som sådn, men energi, og over tid ser mn en klr priskonvergens. I mnge smmenhenger konkurrerer gss mot kull, olje og ndre energikilder, og økt produksjon v skifergss kn like gjerne gå på bekostning v disse energibærerne som norsk gssproduksjon. Spesielt gjelder dette på lengre sikt, når kundene kn gjøre omstillinger og tilpsse seg endringer i reltive priser. Dette er det motstte v hv vi så når olje- og gssprisene økte d vr det blnt nnet etterspørselen etter kull som økte. Dommedgsprofetiene om gssmrkedet synes å bygge på t gss, som er svært nvendelig blnt nnet innen oppvrming, strømproduksjon og trnsport, på lng sikt skl være lngt rimeligere enn konkurrerende energibærere. Dette strider mot elementær bedriftsøkonomi. Normlt velges den rimeligste energikilden. Det er visse modifiksjoner til dette resonnementet. Hvis det å legge om til gss krever omstillingskostnder, foretr mn ikke omleggingen før mn er sikker på t prisendringen vrer. Vi kn oppleve midlertidige prisforskjeller, men over tid trekker endret etterspørsel i retning v en prisutjevning for ulike energibærere. På smfunnsnivå spiller ikke bre pris inn, men også nsjonl forsyningssikkerhet. I Europ hr det vært bekymringer knyttet til fllende egenproduksjon v gss og økende importvhengighet fr Russlnd. Med økte gssreserver som følge v økt utvinnbrhet v skifergss, smt gss fr flere kilder gjennom LNG, er forsyningssikkerheten for gss betydelig styrket, noe som kn svekke utbygging v konkurrerende og mer kostbr energiforsyning som kjernekrft og vindkrft. Klim som joker Klimtiltk spiller en jokerrolle på smfunnsnivå. Hvis klimsktter over tid settes riktig, slik t de reflekterer mengden v krbondioksid og ndre utslipp, så øker det produsentprisen for gss reltivt til prisen på olje og spesielt kull. I de store oppslgene om reduserte utvinningskostnder for skifergss får mn inntrykk v t dette er en helt unik hendelse. Det er det ikke.forbedrin ger i utvinningsteknikk er en integrert del v olje- og gssnæringen, som den hr levd med i lle år, uten ltfor drmtiske konsekvenser. Vi skiller mellom konvensjonelle og ukonvensjonelle reserver, der førstnevnte er kommersielt utvinnbre ved gjeldende priser og teknologi. Over tid skjer det en reklssifisering, der deler v de ukonvensjonelle reservene blir konvensjonelle gjennom endringer i utvinningsmetoder eller pris. Skifergss er i ferd med å bli konvensjonelle reserver, på smme måten som oljesnd. For å sette dette inn i en historisk smmenheng, er det tilstrekkelig å minne om t olje på middels til dypt vnn tidligere ble klssifisert som ukonvensjonelle reserver. Verdi versus volum Under fremleggelsen v Sttoils regnskp for fjerde kvrtl 2009 s Rune Bjørnson, konserndirektør for nturgss, t selskpet prioriterer verdi fremfor volum. Et viktig spørsmål er om dette representerer en situsjonsbetinget tilpsning eller en mer permnent strtegi. En utbredt oppftning v Sttoils gsstrtegi frm til nå er t den hr bestått i å øke gssuttk der dette er mulig (volumfiksering). Dette endret seg først når myndighetene g blnkt nei til å kselerere uttk v gss fr Troll fse 2. Dette, og ndre lignende vedtk, hr flere v selskpene vært uenige i der og d, men siden innsett t vr kloke vlg. Oljeutvinning fr Troll og gssinjeksjon i Sttfjord og Oseberg er her sentrle stikkord. Oljeindustrien ser ltså ikke lltid sitt eget beste? Det er lltid lett å være etterpåklok. Denne typen beslutninger er komplekse og befttet med mnge former for usikkerhet. Det kn unsett være nyttig for oljeselskpene å studere sine orgnissjonsstrukturer, beslutningssystemer og incentivmeknismer for å krtlegge om disse kn medføre for kortsiktige optimliseringer i felt som skl produsere i opptil 50 år, og der infrstrukturen kn benyttes end lengre. Likeledes bør mn seriøst evluere det tidsvinduet mn nå hr fått for gssinjeksjon og økt utvinning, og ikke bre pssivt holde igjen gss. i UKLAR SKIFERFRAMTID, se side 39.

19 38 39 STEINBRA Vifteform Søylebslt For c millioner år siden strtet åpningen v det som i dg er det Nordlige Atlnterhvet mellom Skndinvi og Grønlnd. En stdig mer strekt og tynnere jordskorpe førte til t den vrme mntelen kom nærmere overflten. Dette førte til vulkner med store utbrudd som sendte ut lngtgående lvstrømmer. Flere områder vr spesielt vulknsk ktive, et v disse områdene lå der hvor bildet over er ttt, nemlig dgens Færøyene. Etter hvert bygde det seg opp tykke store områder med størkn lv, denne størkn bergrten kller vi bslt. Overflteprosesser førte til erosjon v bslten, og et lndskp med elver og innsjøer ble dnnet. Også plnter og fun kunne etblere seg på tørt lnd, det gikk lng tid mellom utbruddene. Men vulknismen vr lngt fr over, nye utbrudd førte til t ny lv strømmet ut og begrvde lndskpet. Bildet viser en lvstrøm som hr fylt inn en forsenkning i terrenget, knskje en myr, elveknl eller en liten innsjø. Avkjølingen i dette fuktige miljøet førte til smmentrekning og oppsprekking i lven. Resulttet g bikubeformede bsltsøyler som dnner en vifteform. Senere erosjon hr frembrkt denne veggen vi ser i strndknten ved Kulgjógv på Suduroy. Også inn i dgens Norskehvet ble store områder med sedimenter gjennomstt og dekt v slike størkningsbergrter. Bslt er en ekstr utfordring når vi leter etter hydrokrboner i områder hvor det hr vært stor vulknsk ktivitet: ved seismikkinnsmling vil bsltlgene stjele energi og mskere underliggende bergrter. i Terje Solbkk og Nils Rune Sndstå (foto) Uklr skiferfrmtid Knut Henrik Jkobsson De fleste forekomstene v skifergss finnes i USA, hvor produksjonen hr foregått i mnge år. Men det er først i løpet v de siste fem årene t boreteknologi og kommersielle forhold hr gjort det mulig å utvinne gssen lønnsomt. Det er ennå for tidlig å konkludere på om Europ hr noen skifergssfrmtid. Skifergss er gss som finnes i bergrten svrtskifer. Disse er kildebergrter, som hr blitt begrvd tilstrekkelig til t gss er generert, men ikke presset ut i større mengder. Gssen befinner seg fr 2500 til 3500 meter nede i undergrunnen. Skiferen må h en god del nturlige sprekker og h et visst innhold v tynne sndlg for t produksjon er mulig. Gssproduksjonen foregår kun fr de beste sonene i skiferpkken, ofte ikke mer en noen titlls meter. Teknikken som brukes er å bore lnge horisontle brønner og pumpe store mengder vnn under høyt trykk ned i brønnen. Slik lges flere sprekker, smtidig som de nturlige sprekkene utvider seg. Når brønnen åpnes, strømmer gss tilbke med en høy produksjon i en kort periode etterfulgt v en mer stbil produksjon som er mye lvere. Brønnene kn produsere i mnge år. Flere sprekker må lges med jevne mellomrom. For å få tilstrekkelig produksjon, må det bores flere tusen brønner i smme område. Den store stsingen på skifergss i USA kn føre til t lndet blir selvforsynt med gss og på lengre sikt kn USA knskje eksportere gss. Den store stsingen på å frkte flytende nedkjølt nturgss (LNG) med spesiltnkskip fr Europ, Nord-Afrik og Midtøsten, til USA, hr resultert i t gssen leveres i det europeiske mrkedet, og prisen på gss hr derfor flt her. Russlnds videre utbygging v sine enorme gssreserver, med forsyningslinjer til Europ vi Østersjøen og gjennom Svrtehvet, kn også påvirke den europeiske gssforsyningen og prisene. I Europ pågår en større studie på skifergss i regi v GASHkonsortiet. (Gs Shles in Europe). Flere oljeselskper, universiteter og geologiske undersøkelser hr gått smmen om et stort krtleggingsprosjekt for å fremskffe dtgrunnlg for skifergss i Europ. De fleste potensielle områdene er llerede lisensbelgt v ulike selskper. Det er boret flere brønner, blnt nnet i Skåne i Sverige. Rpporter derfr tyder på t resulttene foreløpig ikke er så positive. Skifergssområdene i Europ ligger i befolkede områder. Miljøhensyn, eksempelvis boring nær vnnressurser, er en fktor som må ts hensyn til ved eventuell utvinning v gssen. GASH-prosjektet er plnlgt over tre år og skl bidr til å gi svr på om Europ hr en skifergssfremtid. Årgng 7, nr 1 Ansvrlig utgiver Oljedirektortet, Postboks 600, 4003 Stvnger Telefon: Telefks: e-post: postboks@npd.no Redksjonsråd Bjørn Rsen, redktør Bente Bergøy Miljeteig, journlist Eldbjørg Vge Melberg, kommuniksjonsrådgiver Rolf Wiborg, sjefingeniør Terje Solbkk, geolog Produksjon Arne Bjørøen - grfisk Trykk: Ki Hnsen, Stvnger Ppir: Arctic Volume 200/130 gr Opplg norsk: 7000 Opplg engelsk: 2000 Lyout/design Jnne N Ji - formgiver Abonnement NorskSokkel@npd.no Mgsinet er grtis Neste nummer Oktober 2010 Norsk Sokkel på nett Forsiden Tegningene er lget t 10 år gmle elever på Mdlvoll skole i Stvnger. Se lle tegningene på