o o STATSBUDSJETTET INNSPILL OG KOMMENTARER FRA NORSK TJENESTEMANNSLAG

Transkript

1 Kirke-, utdnnings- g frskníngskmiteen Strtinget 0026 Osl Vår sk nr: Arkivnr.: 110 Deres ref Dt: STATSBUDSJETTET NNSPLL OG KOMMENTARER FRA NORSK TJENESTEMANNSLAG Nrsk Tjenestemnnslg (NTL) viser til vårt høringsvr v 14. ktber 2015 g vil med dette nttet gi KUF-kmiteen ytterligere innspill til rbeidet med Sttsbudsjettet fr 20t6. nnledende kmmentrer En medvirkende årsk til t Nrge sm nsjn klrte seg frhldsvis br gjennm de øknmiske krisene sm hr væft er den høyt utdnnende beflkningen smt frskningens bidrg til prduktiviteç innvsjn g kmpetnse. Bevillingene til frskning g utdnning må styrkes vesentlig fr å bidr til t vi mwirke den øknmiske nedturen sm vi llerede ser knturene v. nvesteringer i bygg g infrstruktur er et gdt tiltç både i gde g dårlige tider. Defr krever NTL vekst i bsisbevílgningene til universiteter, høyskler g frskningsinstitutter dgens øknmiske situsjn med økende rbeidsledighet gjør stre skttekutt til de sm hr mest vndt verre fr nsjnen. Disse pengene kunne blitt brukt til frmtidens rbeidsplsser g en grønn mstilling. tilegg freslår regjeringen gså i år kutt i lle sttlige virkmheters driftsbudsjett med minst 0,5 prsent. Sm følge v dette må universitetene g høysklene kutte m lg 160 milliner krner fr Universitets- g høgsklesktren smt frskningsinstituttene hr vært kntinuerlig under mstilling i mnge âr, smtidig sm prduktiviteten målt etter regjeringens kriterier hr økt. Generelle kutt, uten å vurdere situsjnen i den enkelte virksmheç rmmer lle g virksmhetene sm hr kmmet lngt i frbedringsrbeidet rmmes spesielt hrdt. Regjeringen hr uttrykt bekymring fr t næringslívet i Nrge ikke stser nk på frskning, ne de hr rett i. Likevel er vår vurdering t Strting g Regjering er de nærmeste til å t nsvret fr den mnglende frskningsinnstsen i Nrge. stedet fr å legge skylden på næringslivet år etter år, kn Strtinget øke det ffentlige bidrget til frskning. Frskning er et ffentlig nsvr g NTL fruenter t dette følges pp i prksis. Struktur i universitets- g høgsklesektren Regjeringen freslår å øke SAKS-mídlene med 100 milliner krner. nstitusjnene beregnet t kstndene ligger beçdelig høyere enn dette. NTL legger til grunn t fusjnene ikke skl gå ut ver den virksmhetenes smfunnsppdrg. Derfr må institusjnenes fktiske kstnder frbundet med fusjns- g mstillingsprsessene dekkes. NTL er bekymret fr t fusjner kn brukes til å svekke innrbeídede rettigheter til frskningstid fr den enkelte nstte. Fr t fusjnene ikke skl gå ut ver den fglige ktiviteten må institusjnenes fktiske kstnder frbundet med fusjns- g mstillíngsprsessene dekkes. NORSK TJENESTEMANNSLAG 4øllerqt 10, 017e sl Telefn: Fks E-pst: pstrc )ntl.n Org.nr.: NO Bnkqrr: /09996 O L t :r

2 Bruk v midleéidig tilsetting ved universiteter g høgskler Regjeringen sier de ønsker å redusere bruken v midlertidig tilsetting i sektren. Virksmhetslederne mener dette er umulig når ndelen ekstern g krtsiktig finnsiering øker. Det fremstår derfr ufrståelig t regjeringen llikevel insisterer på å redusere frutsigbrheten i sektren ved å øke usikkerheten knyttet til finnsiering. Våre lkle tillitsvlgte rppfterer m en klr uwikling mt mindre frutsigbrhet, svekket stillingsvern g færre fste stillinger. NTL mener dette smsvrer dåaig med Kunnskpsministerens slgrd "persnlplitikk fr excellence". ngen jbber bedre når rmmevilkårene er dårlige g ufrutsigbre, heller ikke de vítenskpelige nstte. Det er viktig å sikre frutsigbrheten fr den enkelte nstte ved å redusere bruken v midleftidig tilsetting. Universitetene g høgsklene er strfrbrukere v midlertidige tilsettinger, utver lvhjemlede stipendit g pst.dc-stillinger. Dette gjelder både dministrtive, tekniske g vitenskpelige stillinger. Det er lt fr mnge sm blír gående i årevis på krtvrige kntrkter, fte knyttet til eksternt finnsierte prsjekt. Arbeidsgivernsvret blir derfr utydelig. Rppften fr Rindl-uWlget gikk grundig gjennm situsjnen i sektren g km med klre frslg til tiltk(l). Frslgene til tiltk hr vært på høring g sttsråden hr fått bred tilslutning til å gjennmføre disse. Smtidig vil vi legge til grunn t hverken Tjenestemnnslven eller Lv m universiteter g høgskler er prblemet. Det er rbeidsgívers prksis, g Regjerningens mnglende hndling, sm er den stre utfrdringen her. Endringer i finnsieringsmdellen fr universiteter g høgskler NTL registrer t ndelen v BNP sm brukes til frskning øker. Den største økningen kmmer vi de resulttbsefte bevilgingene i stedet fr i bsis. NTL mener t bsis bør utgjøre 80/ v den smlede finnsieríngen, g er kritiske til t regjeringen med dette frslget reduserer ndelen i stedet fr å øke den. En gd bsisfinnsiering er en frutseting fr t virksmhetenes skl ppfylle sitt smfunnsppdrg, g levere gd kvlitet i både utdnning g frskníng. Lngsiktighet g frutsigbrhet er viktig. Dette er vgjørende fr kvlitet. De nsttes rbeidsvilkår styres i str grd v bevilgingssystemet. Krtsiktig finnsiering, styrt v eksterne kilder g resulttbsert finnsiering fr Kunnskpsdeprtementet fører til t de nsttes trygge rbeidsvilkår utfrdres. Uten gde rbeidsvilkår vil kvliteten reduseres. NTL krever en økn ng v bsisndelen, på bekstning v stsingen på næringslivsretting g eliteprsjekter. En frutsetning fr et velfungerende finnsieringssystem er t målene er få g verrdnede. Med det fremlgte frslget m innføring v nye indiktrer uten å fjerne gmle, hndler regjeringen stikk i strid med nbeflingene. Dette er gså i strid med regjeringens eget mål m å fierne tidstyver. Detljert mål g resulttstyring fører til uønsket byråkrtisering, en smmenheng sm er vel dkumenteft. t 27tttÙ.pdf

3 Finnsieringsutvlget kunne l til grunn t mål- g resulttstyringen hr førl til økt ktivitet på de mrådene sm måles. De kn derimt ikke påvise nen smmenheng mellm økt resulttppnåelse g økt kvlitet. Regjeringen velger llikevel å fftsette dreiningen mt økt resulttfinnsiering, dette frsterker inntrykket v t målesystemene er et mål i seg selv fremfr å være et virkemiddel fr økt kvlitet. NTL krever et finnsieringssystem sm nerkjenner virksmhetenes g de nsttes eget driv g mål m økt kvlitet, selv m disse vnskelig kn telles. En nnen effekt v mål- g resulttstyringen er t indiktrene får direkte knsekvenser fr hver enkelt nstt i sektren. Det er til syvende g sist disse sm blir nsvrliggjfte fr t virksmhetene øker inn$eningen. NTL registrerer en uwikling i retning v t stdig flere rbeidsppgver blir utstt fr såklt "benchmrking", inkludert utdnning g frskning. NTL vil på det sterkeste dvre mt innføring v slike kvntittive metder fr å ppnå kvlittive må. ndiktrene fr bidrgs- g ppdrgsfinnsieft ktivitet (BOA) er et v mnge tiltk sm vrir lndets frskningsktivitet brt fr den egeninitiefte, nysgjerrighetsdrevne frie frskningen g ver til næringsrettet frskning. Med denne uwíklingen reduserer regjeringen implisitt mbisjnene m t frskningen g utdnningen skl bidr til lndets kunnskpsllmenning i et bredt perspektiv. NTL er kritiske til den instrumentelle g kttsiktige perspektivet regjeringen hr på frskning g den negtive påvirkningen dette hr fr kvlitetsøkning. Den ndre nye indiktren sm freslås innføft er en belønning fr gjennmføfte grder til virksmhetene. NTL er tilfreds med t insentivet her rettes mt virksmheter g ikke den enkelte student. Vi er likevel bekymret fr t dette insentívet vil virke i direkte mtstrid til muligheten nsjnen hr til å bruke utdnningssystemet ktivt fr å mwirke økt rbeidsledighet. Smmen med mnglende stsing på nye studieplsser viser dette t regjeringen ignrerer den psitive effekten utdnning hr på sysselsetting g prduktivitet. MVA på elektrniske vitenressurser Stdig mer v kunnskpsressursene digitliseres g dette er blitt en viktig kilde til utgiftsøkning fr institusjnene i frsknings- g kunnskpssektren. Sektren må i dg betle merverdivgift på e-ressurser, (sm fr eksempel e-tidsskrifter, e-bøker g dtbser) mens ppirversjnen v smme ressurser er frittt fr meruerdivgift. Universitets- g høysklebiblitekene bruker flere hundre milliner krner hvert år til innkjøp v e-ressurser. En svk nrsk krne g en eksplsiv prisuwikling hs frlg med tilnærmet mnpl, gjør biblitekene sliter med å ppfylle sitt smfunnsppdrg. Elektrniske vitenressurser bidrr like mye sm de i ppir. Det er defr nturlig t e-ressurser gis vgiftsmessig likebehndling med tilsvrende ressurser i ppir. NTL freslår defr t det innføres nullsts fr merverdivgift gså fr elektrniske vitenressurser. Finnsiering v frskningsinstitutter En fierdedel v den ttle frskningen i Nrge utføres i instituttsektren. Bsisbevilgningene til frskningsinstitutter underlgt retningslinjer fr sttlig bsisfinnsiering utgjrde i 2014 gjennmsnittlig 10 / âv smlet msetning. Andelen bsisbevilgning vrierer dessuten mellm instituttgruppene, fr gjennmsnittlig sju prsent fr de teknisk-industrielle instituttene til 15 / fr primærnæringsinstituttene. Målt sm en ndel v driftsinntekter, hr det væft en nedgng fr 12 / i L997, men endringen i bsisbevilgningen fr enkeltinstitutter kn være lngt større

4 enn dette. Den resterende prsjektpfteføljen består i hvedsk v ppdrgsprsjekter. utlndet ligger bsisbevilgningene hs tilsvrende virksmheter vesentlig høyere. Dette innebærer blnt nnet t nrske institutter frmstår sm vesentlig dyrere enn utenlndske i den internsjnle knkurrnsen m prsjektmidler. NTL mener bsisbevilgningen må være lngt høyere enn hv de er i dg g t bsisbevilgningen ikke skl være resulttbsert. De seneste sttsbudsjettene hr ikke gitt gdt nk svr på de utfrdringer næringslivet står vefr med hensyn til frskning, innvsjn g utvikling. Færre ppdrg fr industrien kn lett gi ppsigelser, særlig hs de ínstituttene sm lever v ppdrg fr næringslivet. Vi er svært skuffet ver t Regjeringen ikke følger pp tidligere signler m å styrke instituttenes psisjn, særlig i øknmiske nedgngstider. Dette blir ytterligere drmtisk frdi vi nå står midt ppe i en situsjn hvr betydningen v frskning g utvíkling er større enn nensínne. Spesielt burde stsningen på frskning g uwikling innenfr frnybr energi g miljøfrskning vært lngt større. Mnge v instituttene sliter med en meget nstrengt øknmi. Flere institutter hr htt så lvrlige utfrdringer med sin øknmi t de hr gjennmført nedbemnninger. Ârsken til den nstrengte øknmien vrierer fr institutt til ínstitutt. Men dersm de ffentlige bevilgningene til frskningsinstituttene hdde vært større ville selvsgt situsjnen vært lngt bedre. Sviktende ppdrg fr ljeindustrien fikk umiddelbre knsekvenser fr nen frskningsinstitutt. Oppsígelser g permitteringer er gjennmført pâ ett institutt mens ndre institutter freløpig ikke hr gjrt nen slike tiltk. Den øknmiske situsjnen setter lønns- g rbeidsvilkår under press. Vi frykter t mnge v de ytelsesbsefte pensjnsrdningene vil kunne bli erstttet v innskuddsbsefte rdninger, sm gir større risik fr den enkelte nstte med tilhørende dårligere pensjnsutbetlínger. Smesklen fr Midt-Nrge Smesklen fr Midt-Nrge er en unik rbeidsplss, hvr persnlet hr lng efring med smisk språk g kultur. Fjernundervisning i smisk språk g ukesbserte språksmlinger er viktige tilbud til lndets smíske beflkning. Disse språksmlingene er særdeles viktig fr de smiske elevene sm br spredt g dermed hr få muligheter til å prktisere språket g t del i kulturbserte ktiviteter. Målet med språksmlingene er t elevene skl få bruke g høre det smiske språket i en nturlig g helhetlig smmenheng. Videreføring v smisk kunnskp, ferdigheter g verdier kn kun læres gjennm ktiv deltkelse. Smesklen i Midt-Nrge er en sentrl ktør fr å sikre t grunnlvens $ 108 ivrets. Defr krever NTL t Strtinget stpper Regjeringens frslg m å nedlegge Smesklen i Midt-Nrge. Studieplsser Regjeringens frslg til tiltk mt økende ledighet er mngelfull. Mnge v høgsklene hr lngsiktige plner fr en økning v ntllet studieplsser, reliseringen v disse kn frskutteres med økt bevilling til dette ver sttsbudsjettet. Smtidig bør ntllet frie studieplsser ved universitetene økes i tråd med virksmhetenes ønsker m dette. En pptrpping v ntll studieplsser må følges pp med en stsning på flere vitenskpelige stillinger, smt bygg g vedlikehld slik t universitetene g høgsklene kn t imt flere utdnningssøkende uten å gå på kkrd med utdnningskvliteten.

5 en tid med økende rbeidsledighet, vil NTL vise til psitive etfringer fr 1990-tllet. Utdnningssystemet ble krftig bygget ut í tråd med nbeflingen fr sysselsettingskmmisjnen (Kleppe-utvlget). Den brede stsingen på utdnning g kmpetnseuwikling l til rette fr en høyere yrkesdeltkelse g mstilling fr de sm vr rbeidsledige g sm d fikk tilbud m utdnning. Utdnning er et viktig virkemiddel mt ssil g øknmisk ekskludering, g kn hindre t temprær rbeidsledighet blir permnent. Gevinstene fr smfunnet g fr den enkelte v å unngå vrig utestengning v unge fr rbeidslivet, frsvrer nesten enhver utgift til tiltk. Studentbliger Regjeringen hr vist en psitiv trend med tilskudd tl 2200 nye studentbliger, men det er frtstt et behv fr økt tilskudd til bygging v studentbliger. Bligsitusjnen fr studenter er en utfrdring. Det mngler frtstt ver studentbliger g under L5 / v lndets studenter br i studentbliger. Studentbligbygging er videre et víktig utdnningsplitisk tiltk både fr å tituy brtebende studenter en blig til gunstig pris g fr å redusere presset g dermed utleieprisene på det privte bligmrkedet. De siste årene hr vi sett en Økning i prisene på det privte leiemrkedet. En Økning sm hverken står i stil med kvliteten på bligene eller prisøkningen ellers i smfunnet. Det får negtive knsekvenser fr studentøknmien. Utdnningsstøtte NTL vil gjenreise heltidsstudenten g d må bsisstøtten økes pp til 1,5 G g det må snrest mulig innføres 11 måneders studiestøtte. Studentenes helse- g trivselsundersøkelse (SHT) viste t t9/ v studentene pplever psykiske symptmplger i løpet v studietiden (2). Øknmiske bekymringer g prestsjnspress er nen v årskene til t dette tllet er så hø. fn krftig frbedring v studiestøtten vil frigjøre tid til studier g gi tryggere øknmiske rmmer, slik t studentene i større grd kn knsentrere seg m å studere. Smtidig må tidligere inngåtte studielån vskrives prllelt. NTL krever en plitisk styrt, lv rente på studielån. Ví er derfr skeptiske til regjeringens frslg m endring v mdell fr fstsetting v rent på studielån. Med hilsen NORSK TJENESTEMANNS.AG rsk Første nestleder Sr,.,-.- Z-t \ 3; Thms Sndvik frbundssekretær 2

6