Rådmannens. kommentarer

Transkript

1 Rådmnnens kommentrer

2

3 2.3 UsrrcsnrrrsMoMENTER...' STATIIGE STYRINGSSIGNALER FOR KOMMT,NEøKONOMIBN.,...,......'... 5 Rmmetilskudd. I 2.10 PERSoNArsrruAsJoN - KosrNADER...'...'..'...I2 2.L2 ÃR 2oo4- VESENTucE ENDRINGER 13 KAP 3. FORSI,AG TIL DRIFTSBTJDSJETT PR RAMMEOTUNÅON RAMNßounÂoe Sp rrnr STYRINcSoRGANEn /mrr nss16 r 6p. Rem,gorr,mÅoe L.2 oc neulreorvnäon I verånseksionen Rm,æounÅne L.2 - UNDBRVISNINc oc KULTUR... Lngsiktige mål Innspill til økonomiplnen Kommentrer til årsbudsjettet RnuwomÁoe Hnse, sosial, PLEIE oc omsorg... Innspill til plnlegging/fremtidsutsikter... Sosilvdelingen RAMrvßorvn,ÂoB L.4 - Dnn'rsvner-lNceN. KAP. 4 FORSI,AG INVESTERINGER I2OO KAP. s ITOPPA KOMMIINES økonomiske SITU4SJON KAp. 6 nårurnens AVSLUTMNGSKOMMENTAR t I

4 KAP. T. INNLEDNING. Rådmnnens forslg til årsbudsjett2004 for Lopp Kommune legges herved frem til politisk behndling. Det kn innledningsvis konstteres t rbeidet med kommunens økonomifowltning det seneste året hr vært mer krevende enn det rådmnnen setter pris på. Hele orgnissjonen hr bokstvelig tlt gått på tå hev lenge nå, og vi begynner lle og preges v hrdkjøret. Brevet fr Sttsråden i KRD som vi mottok etter vår søknd om skjønnsmidler/rmmetilskudd 2004 g oss likevel et tiltrengt mentlt friminutt. Men - I følge Kommunelovens $ 45 skt kommunene innen årets utgng vedt budsjett for kommende klenderår. Ä,rsbudsjettet er en bindende pln for kommunens midler og nvendelsen v disse, jfr. Kommunelovens $ 46. Tidligere vedttte målsettinger og justeringer er forsøkt hensynttt ved utrbeidelsen v årsbudsjettet for Men dette hr vært et svært krevende rbeid, ettersom kommuneøkonomien generelt hr utviklet seg negtivt over tid. Kort sgt er det følgende kost å fordøye: Netto nedgng i de frie inntektene og en uforholdsmessig økning v lgnnsog pensjonsutgiftene. Vi reduserte bemnningen med i overknt v 5 årsverki2oo2 og20 årsverk i første hlvdel v Det sier seg selv t det derfor ikke finnes noen snrveier eller enkle grep nãr 2004 budsjettet skl blnseres. Á'rsbudsjettet for 2004 er likevel på et vis bygd opp med bsis fr 2003 budsjettet og regnskpstll fr Det bemerkes som tidligere t rådmnnen hr et genuint ønske om å utrbeide årsbudsjett og Økonomipln i et smmenhengende dokument. Dette hr vi måttet slpyfe også denne gmg, ettersom vi ikke hr htt ressurser til å prioritere dette nå. Likeså h dminishsjonen prioritert å sette ordentlig fokus pã âr 2004, ettersom det hr blitt vurdert som en stor nok utfordring i denne omgng. Men målet er â fremlegge økonomiplnen som et totldokument i plnsmmenheng, og ikke minst giennomføre dette som en totlprosess. Innledningsvis vil rådmnnen også påpeke t en strm kommuneøkonomi og en hektisk hverdg gieme tpper oss for overskudd og muligheter for innovsjon. Det er derfor viktig for lle kommunle kfører t vi gir hverndre rom til å heve blikket. Strtegisk tenkning og muligheter for en positiv utvikling v kommunen, må ikke lide v feil energibruk. Det bemerkes også t rådmnnens budsjettforslg er utrbeidet gjennom en brei prosess. Alle ledere og mellomledere hr delttt kfivt, rbeidstkerorgnissjonene hr vært med hele vegen og kommunestyret hr gitt sine signler giennom budsjettdrøftinger. Jeg er likevel gld for t rbeidsgruppen for personlvurdering hr kunnet hvile litt den senere tid. Rådmnnen hr likevel forbeholdt seg retten til å giøre noen egne grep på opplppsiden. Jeg vil unsett berømme hele kommuneorgnissjonen for å h ttt et felles nsvr i et tungt og til tider lite lystbetont rbeid. Avslutningsvis må det bemerkes t vi hr vlgt å bygge budsjettet opp etter gmle rmmeområder, til tross for etblering v ny styringsstruktur og bl.. innfpring v levekårsseksjon. Dette er giort for lettere å kunne smmenlikne tllstørrelser - og på denne 2

5 måten h bedre kontroll og visshet om t ting blir giort konekt. Det er vittig i økonomisk krevende tider. KAP 2. FORUTSETNINGER - RAMMEBETINGELSER. 2.1 lltvikling de sisfe ârene Kommuneøkonomien hr lenge vært stt under lupen. Signler om effektivisering, rsjonlisering og modernisering er ikke bre ord, men signler som mnet til hndling. Krevende lønnsoppgiør og pensjonspremier som effer hvert sprenger lle grenser, giør sitt til t smtlige kommuner fortløpende vurderer driftsmessige forhold. I pp kommune er i så måte ikke noe unntk. Kommunen hr de siste årene htt et høyt mbisjonsnivâ både i forhold til drift og investeringsrelterte forhold. Dette gjenspeiles ved t kommunens generelle disposisjonsfond er tppet, og t kommunen gikk med et regnskpsmessig underskudd i2}o2pålydende kr ,-. Dette underskuddet skl således som et minimumskrv dekkes inn over de fire neste årene. De fire siste årene hr netto driftsresultt utviklet seg på fplgende mâte: L t 2002 tu ,- kr.l ,- -kr ,- -kr ,- Dette viser t driftsutgiftene giennom de siste årene hr utviklet seg til å bli mrknt større enn driftsinntektene. Rådmnnen vurderer derfor situsjonen dit hen, t det meste v energien den kommende perioden vil mâtte gå tit økonomistyring og nytenkning innenfor lle ledd v orgnissjonen. bette vil være tvingende ngdvendig for å tegitimere vârt eksistens grunnlg som egen kommune. I tillegg, og dette er minst like viktig: Vi må rbeide ktivt videre i forhold til å påvise misforhold i uwiklingen v kommunenes inntektssystem. Dersom rûlmene våre blir inkludert de2,smillionene som vi ble tilkjent v KRD lor 2004,vi1 fremtiden være krevende, men ikke kritisk. Dette også under forutsetning v t "Rttsø-virkningene" ikke blir like sterke som prognosene tilsier. Jeg tillter meg derfor nok engng å be smtlige politiske prtier i kor-on"n om å bruke sine potitiske knler i dette rbeidet. Men jeg påminner dere også betydningen v å opptre ryoãig og kun benytte legitime tll og rgumentsjon. Det er lett å bli både for ivrig og tildels sint - ll erfring viser t mn ikke vinner på det. 2,2 Bmmebetingelsene Lopp kommune hr ikke utrbeidet overordnet Kommunepln. (Dette ble nevnt ogsâ i forbindelse med kommentrene til fiorårets budsjettforslg). Kommuneplnen som styringsredskp er overmåtelig viktig. Dette fller nturlig ettersom hovedmålene i kommuneplnen må ligge som rmmebetingelser for hndlingsplnene i årene fremover. Dette giør seg også gieldende i budsjett-/økonomiplnrbeidet. 3

6 Rådmnnen vil dog for egen regning bemerke t motivsjonen for dette rbeidet ikke må synke prllelt med den Økonomiske situsjonen. Men det er klrt t det er lettere å plnlegge kommunens fremtid i økonomisk gode tider, og t dgens situsjon mer enn mner til modersjon og nøkternhet. Men de lngsikfige visjonene må vi ikke miste helt ut v synet. Videre er det nturlig å vekflegge kommunestyrets hovedmål for kommuneøkonomien: I pp kommunestyre hr som hovedmål â øke kommunens økonomiske hndlefrihet slik t Yi trn uforutsette i innteher For å bedre kommunens hndlefrihet hr kommunestyret vedttt følgende delmål: Netto driftcrrsultt bør være 5 7o v driftsinntektene. Kommunens tot le lånegield bør ikke oversfige 5O 7o v drifrsinnteldene. Avsetninger til fonds sk l være større enn forbruket v fondsmidler. Avsetninger dt fonds bør utgiøre nrinst 50 % w netto driftsresultt Det sk I være mindre vekst i enn i driftsinntelúene. Det bemerkes t enkelte v delmålene hr vært umulig å oppfylle ved utrbeidelsen v årsbudsjettet. Vi må likevel rbeide ktivt for å kunne oppfylle disse over tid. Fr rådmnnens ståsted er det usedvnlig viktig t dette ikke blir glemte postulter. 2.3 U si kkerhetsm ome nte r Det er selvfplgelig Ønskelig og ikke giøre denne listen for lng, men fplgende forhold må nevnes: Stdig nye tiltk, forskrifter, føringer og pålegg fr sttlige myndigheter og ndre ktører utenfor kommunen setter press på kommuneøkonomien. Skiftende rmmevilkår i forhold til uforutsigbre inntekter m.h.t. omlegginger i innteltssystemet for kommunene. Om netto "kommunermme" totlt sett økes, endres ikke fordelingsrmmen kommunene i mellom. Ingen må tro t t opp er en vinner i så måte. Befotkningsuwiklingen gir også grunn til hodebry. Befolkningsnedgng gir også reduksjon i våre frie inntekter. Dersom nedgngen fortsetter, vil det få drmtiske konsekvenser for vårt driftsnivå. Tidligere vedtk i formnnskp og kommunestyre forplikter og stiller forventninger til t râdmnnen klrer å etblere disse som gjennomfgrbre tiltk. Svingninger i kommuneøkonomien giennom driftsâret, stiller derfor unturlig hgye krv til oss lle. Kommunens lånegield ethøy. Det vil likevel dukke opp behov som vi ikke hr kpitlreserve til å dekke. Hvordn forholder vi oss til slike utfordringer, når dministrsjonen og de folkevlgte blir møtt med legitime og velbegrunnede krv? Vi påvirker ikke krevende lønnsoppgiør som gng på gng går lngt over de forutsetninger som det blir lgt opp til i sttsbudsjettet. Pensjonskostndene er nærmest et kpittel for seg selv. Hv giør vi når også disse utgiftene blir for krevende? 4

7 Likviditeten vår bør også nevnes i denne smmenheng. Regnskpsmessig underskudd for 2002 er merkbrt. I tiltegg er fondsmidlene borte. Dette gir utslg i t vi ofte hr prktiske problemer ved utbetling v lønn og støire enkelt regninger. Sist men ikke minst - dersom rent stiger vesentlig vil vi få store problemer. 2.4 Krv til budsiettet Kommunelovens bestemmelser sier t budsjettet skl være relistisk og minst i blnse. Videre er årsbudsjettet en bindende pln for kommunens inntekter i budsjettåret og nvendelsen v disse. I egen forskrift påpeker deprtementet t kommunene som hovedregel skl h overskudd på driften for på denne måten kunne finnsiere deler v sine investeringer. Dette er nå et nærmest uoppnåelig mål for Lopp Sttt i ge sty ri ng ssi g n I e r for ko m m u neø kon o m i e n Regieringens forslg til sttsbudsjett gir kommunesektoren store utfordringer i2oo4. Hovedelementene i Regjeringens forslg til økonomisk opplegg for 2004 er I mi ble nslget for sktteinntekfer nedjustert med 1- mrd. I oktober ble nslg for sktteinntekter stt ned med ytterligere 0,5 mrd. I tillegg foreslo regjeringen i mi å Øke de frie inntektene med 2 Y+ mrd. Stortinget vedtok å plusse på ytterlige rc lz mtd. slik t økningen i de frie inntektene ble totlt 33/+m d. Regjeringen foreslår nå i sttsbudsjettet en økning pâl%mrd. i frie inntekter, v dette Vzm d. til egen finnsieringsordning for ressursk evende brukere. Regieringen foreslår, i tråd med tidtigere vedtk i Stortinget, å innlemme øremerkede tilskudd i rmmetilskuddet eller å wikle dem. Kommunene i Finnmrk kommer svært dårlig ut, smmenlignet med lndet for 6vrig. Bkgrunnen for kriterieendringene i inntektsystemet kommenteres senere i dette dokumentet. Lopp kommune kom i utgngspunktet dårligst ut v smtlige kommuner i Finnmrk, Troms og Nordlnd. Dette kommenteres også grundig senere i dette dokumentet. Kommunenes Sentrlforbund mener t regjeringen underkommuniserer den vnskelige økonomiske situsjonen kommunesektoren befinner seg i. Siden 1997 hr blnsen mellom oppgver og inntekfer vært for dårlig. Økte underskudd i kommuneregnskpeneført'l, til t lngt flere kommuner hvner på deprtementets register for betinget godkjenning og kontroll. For å komme ut v listen, må underskuddet dekkes ved redusert tjenestetilbud som i stor grd vil rmme skole og eldreomsorg. Kommunens Sentrlforbund uttler videre t begrensede økonomiske rmmer kombinert med høye forventninger fr innbyggeme, stiller store krv når de nye kommunestyrene skl levere resultter i2004. Verken innbyggerne eller politikerne på loklt, regionlt og sentrlt nivå er tjent med t den kommunle virkeligheten er milevis fr høstens fgre vlgløfter. I mi L995 ble det innført en ordning med vgrenset kompenssjon for merverdivgift for kommuner og fylkeskommuner ved kjøp v visse tjenester fr næringsdrivende. Regieringen foreslår nå t det blir innført en ordning med generell kompenssjon for 5

8 merverdivgift for kommuner og fylkeskommuner. Når kommunene og ndre som blir omfttet v ordningen, får kompensert merverdivgift ved innkjøp, vil vi som føige v ordningen få reduserte utgifter. Inntektene til sektoren vil derfor bli justert slik t de blir tilpsset utgiftsnivået eksklusive merverdivgift. Dette medfører t dette trekket hovedskelig blir giort gjennom en engngsreduksjon i de frie inntek tene til kommunl sekfor. Dette betyr t forutsetningen for ordningen er t dette ikke skl påvirke de økonomiske rmmene for stten, kommunesektoren og privte som bli omfttet v ordningen. Forutstt Stortingets tilslutning til Ot.prp. nr. 66 Om lov om endringer i spesilisthelsetjenesten, overtr kommunene finnsieringsnsvret for trnsport v helsepersonle i kommunehelsetjenesten. Kommunene får også nsvret for dekning v reiseutgifter for helsepersonell utenfor kommunehelsetjenesten i den grd behndlingen dekkes etter folketrygdloven kpittel5. Dette innebærer t kr ,- er lgt inn i våre frie inntekter på bkgrunn v ordningen. Intensjonen og hvet overfor oss blir å finne kretive, men forsvrlige løsninger for denne ordningen. De sier seg selv t vi må redusere utgiftene innefor dette området. Hvis ikke blir det ytterligere oppsigelser for å rette opp gpet innenfor de frie inntektene og vårt fktiske driftsbehov generelt sett. 2.6 BeÍolkn i ng sutv i kl i ng Befolkningsutviklingen de seneste ârene viser fglgende uwikling: InnbyEgere Pr L Pr Pr l42l Pr Pr t Pr Tllene tler for seg selv. Siden inngngen til år 2000 hr vi mistet 125 innbyggere. Det giøres oppmerksom på t våre frie inntekter er stipulert ut fr folketllet pr innbyggere. De fktiske inntektene som vi vil mott i2004 vil være bsert på folketllet pr Dsrsom dette er c. L300 ved årsskiftet vil vi miste frie inntekter for c 30 personer. Gjennomsnittlig sktteinntekf og rmmetilskudd pr. innbygger i t-opp er c. kr ,- totlt sett. Et slikt regnestykke vil gi oss et inntektstp på c kr ,-. Jeg ber derfor om t de ekstr frie inntektene som vi fikk giennom stortingets budsjettforlik blir stt til buffer for inntekfstp i denne smmenheng. Noe nnet vil være totlt unsvrlig. Rådmnnen er v den formening t vi bør strte en prosess for å søke om omstillingssttus. Dersom vi skl få en positiv utvikling, må dette giøres i form v en sterkere fokusering på nyskpning innen næringslivet. Dette i ett bredt omfng som inkluderer videreutvikling v fiskerinæringen, men også en bredere stsing på kompetnserbeidsplsser. Dersom vi får omstillingssttus og i tillegg klrer å få positiv effekt ut v smrbeidet i Regionrådet, så kn t enden snus. Det er således her vi må sette inn våre krefter. Alterntivt vil vi gå mot en "tvungen" kommunesmmenslâing. 6

9 2.7 Budsjettrmmer Utgngspunktet for budsjettrmmene for 2004 burde og skulle h vært:. Budsjett Vedttt pkonomipln ' Regnskp2ûO2 Nå hr vi en situsjon hvor vi kontinuerlig de kommende årene må fokusere på forbedringspotensile hv gielder drift generelt. I dette rbeidet er rådmnnen overbevisst om t vi må innrette oss på en tnkegng rundt smordning v tjenester, styringsstruktur og bevisst hndling. Det tr tid å oppnå rsjonliseringsgevinster. Arbeidet må derfor gis tilstrekkelig oppmerksomhet gjennom det â holde trykket og motivsjonen oppe. Men rådmnnen vil også presisere t det selvsgt finnes en grense for når effektiviseringsgtensen er nådd. Med bkgrunn i den omfttende nedbemnningen vi hr gjennomført inneværende år, føler rådmnnen således t vi hr skåret til beinet. 2.8 Frie inntekter Frie inntekter for kommunesektoren består v rmmetilskudd og sktteinntekter, og utgjør om lg69 7o v de smlete inntektene til kommunesekforen. Disse inntektene kn kommunesektoren disponere fritt innenfor de rmmene som gieldende lover og regler gir. Siden l pp er en minsteinntektskommune hr ikke kommunen'þåvirkning" på eget skttenslg som under tidligere ordninger. Det er veksten på lndsbsis som er viktig. Det inntektsutjevnende tilskuddet skl utjevne forskjellen mellom sktterike og skttesvke kommuner. Som ledd i den pågående omleggingen v inntektssystemet hr Stortinget lgt til grunn t ndelen sktteinntekter v kommunesektorens smlede inntekter skl trppes opp til 50 7o innen er skttendelen nslått til knpt 48 Vo. Det legges opp til t ndelen skl økes til om lg 49 7o i2004. Sktteøren for kommunene foreslås stt tll 13,2 Vo (ft 12,4 i 2002 og 13 i 2003) Sktteinngng jfr. Regnskp/budsjett 2M Regnskp 2m2 Budqiett 2003 Budqiett 2W4 Tekst Regnskp Regnsknpl 2m I Øknine 6.s v 9% TO E, Ansle sktteinntekter L3.244.M{ r d fi) s00.0ü Ovenstående tbell viser utviklingen i kommunens sktteinntekfer. Det giøres oppmerksom på t inntektssystemet smlet sett indikerer t vi kn sette skttenslget til kr. 1-7 millioner. på bkgrunn v befolkningsnedgng, hr rådmnnen vlgt å sette ned de frie inntettene med til smmen 0,5 millioner. De frie inntektene burde snnsynligvis vært stt end lvere, men rådmnnen hr reff og slett ikke funnet det tilrådelig å kutte end mer i kommunens tjenestetilbud. Vi får derfor håpe t folketllet nâ stbiliserer seg, ettersom en ytterligere 7

10 nedgng vil få konsekvenser ved t rådmnnen vil måtte foret en nedregulering v budsjettet llerede i Budsjettforliket v vil gi oss c. lcr ,- i øliling v de frie inntehene. Også d.ette belqpet nbefler rådmnnen settes som buffer i tilþlle t sknttenslget ilcke holder mål, j[r. nedgng i folketllet i l<ommunen og utviklingen v sknttenivået for nnsjonen. Rmmetilskudd I revidert Sttsbudsjett for 2003 ble rmmetilskuddet for Lopps vedkommende beregnet til å bli totlt kt (Ekskl. inntekfsutjevning) I Sttsbudsjettet for är 2004 tilsier beregningene fr KRD t rmmetilskuddet vil bli totlt kr ,-.. (Ekskl. inntektsutjevning). I tillegg hr Stortinget vedttt en pln for innlemming eller wikling v øremerkede tilskudd i inntektssystemet. Siden det er nyvlgt kommunestyre, refereres endringer siden Følgende tilskudd ble wiklet/innlemmet i 2002:. Tilskudd til omsorgstjenester. Begrenset bruk v tvng. Tilskudd tíl kirkelig virl<somhet. Tilskudd til grunnsknleopplæring for innvndrere Tilslcudd til bed.rifter som tr inn l.ærlinger. Driltstilskudd. til grunnsl<oler og grunnskoleinternt. Ttlskudd. til lærlinger st@perifg 20 år Fplgende tilskudd ble wiklet/innlemmet i 2003:. Tilskudd til skolefritidsordning. Tilsleudd til leirskoleopplæring. Tilskudd til seniortiltk i grunnsl<olen og vgs.. Grunnslroleopplæring for innvndrere. Driftsutgifter vlg. Refusjoner til knmmuner - vlg. Driftsvtler fysioter peuter. Tilskudd til utslviving v unge funl<sjonshemrnede (øwikles) Følgende øremerkede tilskudd blir wiklet/innlemme t i 2004:. Tilshtd.d. til institusjoner. Tilslñd til leirsknler. Tilshtdd til musikk- og htlturslcoler. Tilshtdd til kmmuner og fylkeskommuner - PP+jenesten. Lolcnle og regionle kulturbygg. Overþringer til kommunene - konfliktråd. Rehbilitering - rusreþ. Tilslcdd til lolcnlt miljûvern 8

11 . Kornmunl overvåking og knrtlegging v biologisk mngfold. Avløpstiltk Beregning v rmmetilskuddfor 2003 og 2004 i hele Fst del: skiønn: 2sß) 2r.07i" No d Norge tilshdd 8.08( C SSønn L9 Sum s\iønn s.219 Totlt Kommunenes inntektssystem er komplekst og slett ikke uproblemtisk å sette seg inn i. Det kn nevnes t utgiftsutjevningen blir beregnet på grunnlg v en kostndsnøkkel som består v 19 ulike kriterier for kommunene. Utgiftsutjevningen er begrunnet med t en rekke forhold v demogrfisk, geogrfisk og sosil rt gir strukturelle kostndsforskjeller som kommunene i liten grd kn påvirke. For t kommunesekforen skl kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere må det ts hensyn tit slike strukturelle kostndsforskjeller ved fstlegging v de økonomiske rmmene. Slike kostndsforskjeller kn for eksempel være ldersfordeling eller reisevstnd innen kommunen I løpet v perioden 2OO skl det grdvis gjennomføres fire endringer i inntektssystemet:. Det ekstrordinære skjønnet skl wikles ' Nye bosettingskriterier skl innføres i kostndsnøkkelen. Skttendelen skl trppes opp. Inntektsutjevningen skl økes Det er hovedskelig disse elementene som gir oss krftig nedgng i de frie inntektene totlt sett. Videre er det verdt å merke seg t f.o.m vil innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen og inntekfsutjevningen, være bsert pâ befolkningstll pr i budsjettåret (i stedet for befolkningstll pr. 0L.01. Lret før budsjettåret). Utgiftsutjevningen er foretøpig og vil først være endelig i juni Inntektsutjevningen vil ikke bli endelig klr før i februr 2005, fordi inntek:tsutjevningen forets løpende gjennom budsjettâret. Det vil si t endelig fordeting v rmmetilskudd til hver enkelt kommune for 2004 først er klr i februr Mn skl derfor merke seg t smtlige tll som våre prognoset er tuftet på, bserer seg på innbyggertll pr , Når det gjelder inntektsutjevningen så skt den utjevne forskjeller mellom kommunenes sktteinntèkter. t øpende inntektsutjevning innebærer t det inntektsutjevnende tilskuddet til den enkelte kommune beregnes fortlppende 7 gngu i året når sktteinngngen foreligger. Inntektsutjevningen víl i 2004 være bsert på t kommuner med sktt under LL0 pst. v lndsgiennomsnittet får kompensert 90 pst. v differnsen mellom egen sktt og refernsenivået på 1L0 pst. 9

12 Det vil være for omfttende å gå mer i detlj på forhold som påvirker de frie inntektene ytterligere. Men dersom det er noen som ønsker en bredere tilnærming til inntektssystemet, så nbefles "grgnthefte'som er tilgjengelig på internett: Videre må det bemerkes t vi til tross for krevende tider med store utfordringer innen kommuneøkonomi, fikk en oppmuntring giennom svr på vår søknd om skjønnstilskudd/rmmetilskudd fr KRD. Sttsråd Ern Solberg skriver blnt nnet følgende i deprtementets brev v 12.LI.03: "Det er ímidlertid liten tvìl om t Lopp kmmune cr i en spesiell sitwsion. Pr. í dg er Lopp lcommune den kommunen i lndet som ønslås å få sterkcst nedgng (5rI pst) i de lrìe inntefuene, en nedgng som lcommer rett etter t kmmunen lmr gjennomført beqdelíge omsîillínger. Jeg er lçient med øt Lopp kommunes drûfisresultt grdvß ble fomenet over noen å.r frem t 2002, t kommunen tok den økonomßke situosjoncn på lvor og f kommunen det síste året hrforettt en relckc endrûnger i sin drift. For meg ser det ut lil t Lopp kommune lur håndtert sine Øleonomisk utfordringer på en offensiv og målrettet måte og t det står respew v d.et lrommunen hr klnrt ålå t l pû. krt t d. I lys v den omstìllingsprosessen Loppø knmmune hr vært giennom synes det rimelig øt lømmunenfår h6yere tilskudd enn det som er lgt til grunn iforslg til stíshudsiett. Lopp Ieommune tíldeles derfor eî ekstr úiønnstilskutld pû 2,8 míllíoner leronerfor Jeg er klr over t selv med dette ekstrøtilskuddet vil Lopp kotnmune mûtte legge opp til et strmt budsjet neste år. feg ntnr lìkevel t oppgven nå blìr mcr overkommelig for komtnunen. Til tross for t vi ikke fikk gjennomslg for hele vårt omsøkte beløp, så hr vi fått en grundig og seriøs behndling v KRD ved Sttsråden. Rådmnnen føler også t svrbrevet gir en erkjennelse v t ingen kommuner skl rmmes så sterlf t det er helt umulig å drive på et nstendig nivå. Med forbehold om utviklingen v folketllet fstsettes følgende tll for Lopp kommunes frie inntekter lor 2O04: Rmmetilskudd for â kr ,- + Ekstr bevilgning fr KRD l2.li.o kr ,- kr (m0'- + Skeff nå formne os inntekt kr Frie inntekter totlt kr ,- Tottt rummetilskudd 10

13 2.9 Renter og vdrg Beregning øv rente og vdrgsutgifter for 2004: Bnk L finenr. Renter/vdrûs IIusb í261 Renter , 94.88r Avdrg ( 27.2n( n.201 Restgield ( L.332.8U t t.27t.6u Husb. Husb. r Renter Avdrg Restgield Renter Avdrg Restgield 50.07( 16.00( ( 51.19{ 16.00( 752.0U v+.ot 7?ß.0u 27.66! 32.0A (?1.76t ( ( IC Bnk Renter Avdrg Restgjeld 296.L ( ( ', ( zl: ! ( ( trc Bnk Renter Avdrg Restgield r79.52r t L79.52( ß.8L1 r t 179.5Á ( IC Bnk Renter Avdrg Restgield 1,59.29t 250.6U t ( U ( L06.67( 250.6[K L2$.AO( 37.5L( 250.6U 1,.002.M ICMitt Oppts Refinns. Nytt øksyst. Renter Avdrg Restgield Renter Avdrg Restgield 36.1, ( ( L: ( 3L ( ( ( IC lced tt Helsesenter Renter Avdrg (Restgjeld) C (32.82L.040) r.l ( L r ( tr Totlt renter Totlt vdrg Restsield 48.s18.5& 4327.W ü 4s.ss3.5& s6! t t &. Tbellen viser beregningen v kpitlutgifter for de innlån som er registrert i tnpp kommune pr. dto. Det oppts ikke nye lån i Men det giøres oppmerksom på t vedttt låneopptk for finnsiering v økonomisystem i 2003 videreføres tl 2004, ettersom prosjekfet er noe forsinket. Vi er i gng med opplæring og instllsjon, men regner med t det kn bli et etterslep på regninger Ï2004. Illnegjelden hr økt drmtisk i forbindelse med Øksfjord Helsesenter. Det giøres oppmérksom på t vi er svært sårbre i forbindelse med renteutviklingen, Som det fremgår v tbellen - "tjener" vi godt på dgens situsjon. IL

14 2.1 0 Personlsitusjon - kostnder Innledningsvis vil rådmnnen repetere t vi inneværende år på bkgrunn v kommunestyrets budsjettvedtk, hr redusert våre stillingshjemler med c. 20 årsverk. Uten denne reduksjonen ville det vært umuli g ãfãbudsjettet lot 2004 i blnse. Dette fordi vi selvsgt tr med oss lle driftsreduksjonene ft2003 ttl men ikke minst må det presiseres t en rekke v nedbemnningstiltkene får en større årsvirkning i2004 enn i Dette konkret fordi mnge oppsigelser ikke trlldte endelig i krft før i midten v driftsåret2003, og t helårsvirkningen i 2004 dblir vesentlig støne. Tllmessig er dette gledelig, rent menneskelig er det trgisk, og tjenestemessig er det vnskelig. Det knytter seg usikkerhet til lønnsveksten i2004. Vi hr vlgt og legge inn 4,3 Vo lønnsglidning i budsjettet(k ,-). Dette er lgt inn i en smlet pott under rírmeområde 1.L. Vi hr budsjettert ordinær pensjonspremie for 2004 med L6 Vo etter nbefling fr KLP. I følge KLP er dette forventet mksiml premie for Lopp kommune. Rådmnnen skrev fplgende i kommentrene til 2003 budsjettet - gjennomgående holdning råder også i 2004: det er en selvfplge t smme Som et stbiliserende Økonomisk tiltk forutsetter rådmnnen t vi innfører nærmest nsettelsesstopp i Kun nyrelcruttering v det som vurderes som bsolutl n4lckelpersonle trnn godkjennes. forutsetter rådmnnen t vi benytter lcommunens smlede rbeidsstryke gjennom totlvurderinger. Dette vil bli drûftet nærmere med rbeidstkerorgnßsjonene, slík t vi fremmer en felles forståelse for håndteringen v situsjonen. Følgende tbelt viser utviklingen v lgnnsutgiftene i henhold til fjorårets budsjett: Art Tekst Budsiett2lX)3 BudqiefiAxl / I Fstlønn inkl. vtlefestede tillegg Vikrer Ekstrhjelp Overtid Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser Godtgi ørelse folkevlgte Sosile utsifter L M.000 s t7 000 TOTALB IøI{NSUTGIFTER s6.038.m0 sl Refu sjon prosjektstillinger Sykelønnsrefusion I\ETTO LøNNSUTGIX'TER fi) m0 Tbellen indikerer hvilke omfttende driftsreduksjoner vi hr forettt. Det må imidlertid bemerkes t vstt midler til lønnsglidning kommer som en påplusning til tllene i tbellen. For ytterligere ä illustrere den prosessen som er giennomført, kn det nevnes t netto lønnsutgifter i2002 budsjettet vr på kr. 54 L00 000,-. t2

15 2.11 Tjenestetilbudet Kommunen hr over tid htt et meget godt tjenestetilbud. I tillegg hr mn vært flink i forhold til å få etblert større utbygginger. Målet nå blir på mnge måter mindre mbisiøst, men end mer utfordrende. Vi skl være tilfreds dersom vi klrer å opprettholde et kseptbelt og forsvrlig tjenestetilbud. Det som er optimlt 6nskelig, vil innenfor en rekke fgområder måtte bli det som kn forsvres som et Èseptbelt minimumstilbud. Dette er behgelig, men helt nødvendig i forhold til våre inntektsrmmer. Det sier seg selv t når en liten kommune kutter 20 årsverk på ett âr, så må det merkes v brukerne v våre tjenester. Rådmnnen føler likevel t den nedbemnningen vi hr giennomført hr vært forsvrlig. Dyktige medrbeidere skl h honnør for måten omsiruktureringene hr blitt giennomført. Problemet nå er t vi hr ikke potensile for ytterligere kuttl smme størrelsesorden. Vi kn bruke nturlig vgng og på denne måten l re å hente inn noen stillinger over år. Noen ny stor kutterunde vil bli drmtisk og direkte ødeleggende for kommunen og loklsmfi nnene. Den mest fretruende problemstillingen i forhold til rådende situsjon er t den vil kunne oppleves som et ekstr stort press på våre nstte. Usikkerhet i forhold til egen ibeidssitusjon og fæne om å løse de smme oppgvene, vil npdvendigvis medføre slitsje. Kommunen som rbeidsgiver hr således et stort nsvr. Vi kn ikke redusere personlressursene, og smtidig forvente smme tjenesteproduksjon. Tiltkslyst, iver og glgd etbleres giennom felles tilhørighet. Lgånd blir skpt giennom trygghei og stolthet for den orgnissjonen mn selv er en del v. Derfor må vi være flinke til å kômmunisere hv fktisk reduksjon v tjenester vil medføre også for den enkelte nstte. Når vi reduserer driftsmidlene, reduserer vi i de fleste tilfeller tjenestegrden. Râdmnnen vil også presisere t lle hr et nsvr for å ivret og bygge opp et godt rbeidsmilj ø.dette er spesielt viltig i tid vi er i og hr forn oss. Det er i llefll gledetig og kunne konsttere t vi for 2ûD4knfremlegge et budsjett i blnse uten msseoppsigelser som i fjor År 2N4 -Vesentlige endringer Endringene blir ltså ikke så drmtiske som i Hovedskelig sþldes dette tre forhold:. De reduksjonene vi hr giennomført inneværende år gir end større virkninger i2004. Et grovt nslg indikerer t vi sprer nesten 2,4 millioner mer på stillingskutt i 2004, siden helårseffekfen nå blir totl. ' Ekstrbevilgningen fr KRD pã2,8 millioner.. Hele orgnissjonen mner til nøkfernhet. Smtlige tjenesteområder hr strmmet inn sine budsjetter. Uten de 5,2 millionene som er nevnt ovenfor ville ikke rådmnnen klrt å få etblert driftsbudsjettet i blnse. Under rbeidet med de foreslåtte tiltkene hr dministrsjonen fokusert på personlvurderinger, orgnisering v tjenester, gkonomisk innpringspotensile og ikke minst brukerbehov i en smlet helhet. De vesentlige endringene nevnes kort nedenfor - under det enkelte rmmeområde: og utdypes ytterligere i kommentrene 13

16 o Trnsport v helsepersonle effektiviseres. På bkgrunn v grundig snuopersjon og omstrukturering v l-opp Hvn KF, hr foretket Økonomi til å betle kileie til lopp kommune. (fidligere år hr foretket vært en utgiftspost for kommunen).. Oppstrt v deltidsopplæring v depotmnnskper utsettes til Smtlige steiner er snudd, og vi hr funnet mindre innspringsmuligheter flere plsser i orgnissjonen. Smlet sett hr disse gitt positiv effekt.. Rmmevtler er reforhndlet til gunstigere pris, og i noen tilfeller sgt opp ved t tjenesteområder blir omorgnisert. o t/ v underskuddet for 2002 dekkes ikke inn i Vi går således inn i register for tilsyn og kontroll v Fylkesmnnen med åpne Øyne blir derfor â betrkfe som et n6dvendig pusterom ettersom vi ikke plnlegger oppsigelser og nedbemnning.. Men det forventes t vi benytter smlet rbeidsstyrke ved nturlig vgng. Ingen nytilsettelser vil bli forettt uten t dette er tvingende ngdvendig.. Det rbeides fortstt l fivt for å finne forbedringspotensile for vår forvltning gjennom å etblere nye og bedre ordninger der dette er formålstjenlig. Dette med fokus på økonomisk uttelling.. Det forets ingen nyinvesteringer som påkrever nye låneopptk. t4

17 KAP 3. FORSI.AG TIL DRIFTSBUDSJETT PR. RAMMEOMRÅOC Forslg til dríftsbudsjett pr. rmmeområde (nettormmer) etter Kp. 1.1 I.2 t.3 1, t.9 r.9 Tekst Sentrldministrsj onen Oppvekst og kulturetten Helse og sosiletten Teknisk ett Sum hovedkp Sktt på inntekt og formue Momsrefusjon Skjenkevgift Rmmetilskudd Kompenssi onstilskudd Brutto driflsresultt Netto renteutgifter Netto gieldsvdrg Netto driftsresultt 0 Netto driftsresultt brukt slik: Styrking likviditetsreserven Avsetning disposisj onsfond Avsetning boligfond Avsetning til næringsfond Avsetning til fiskerifond Avsetning vnnverksfond Avsetning vløpsfond Totle vsetninger Bruk v fond: Bruk v regns.sk.mess.oversk. Næringsfond Disposisi onsfond/bundne dr.f. Totl brukv fond Budsi.2ü)3 Budsj.2fi) Ofi ( ( ( ( ( ( ü 6s.214.Ofi ( ( 31.00( ( ( ( ( ( ( ( 31.00( ( ( ü ( ( ( Øtúelrrcduserte rmm. Driftsmidler til kpitlbudsiettet BTJDSJETT I BALANSE ( ( ß

18 3.1 Generelle forhold. Ut fr forrige tbell ser vi t nettoutgiftene på rmmeområde viser følgende utvikling, hensynttt vekst i lønn og pensjonsutgifter: Sumutgiftr&tnmeomn s Det må bemerkes t tllenes tle er klrere enn det kn sees ut ved første Øyekst. Tidligere år hr nettoutgiftene på rmmeområdene pleid å Øke med giennomsnittlig 6 millioner pr. år. Siden 2002hr nettoutgiftene Økf med "bre" 2,5 millioner totlt. 3.2 Rmmeomrâde Sentrle styringsorgner/fellesutgifter. Fordeling v utgiftenelinntelctene kn synliggjqres nærmere med fplgende tbell: Utgifter Kostr hovedgruppe Regnskp 2002 I-øtut oe sosile utgifter Kjøp v vrer og tjenester Utstyr og vedlikehold Kjøp v tjenester Overføringer Finnsutgifter L Sum utgifter t2 4149s &is.000 Inntekþr Slgs og leieinntekter Refusjoner Overfpringer Finnsinntekter L Sum inntekter Sum netto utgifter r s78.m0 Bkgrunnen for t totl tllene for 2004 er vesentlig høyere sþldes i ll hovedsk t felles pott for lønnsglidning er lgt inn under rmmeområde 1.1. Videre sþldes noe v merutgiftene for lønn t det er etblert Tzsttllng som IT-konsulent. lnnspill til plnleggingffremtidsutsikter De to siste års budsjettprosesser hr vært v spesiell krkter. I fjor på denne tid fokuserte vi på totlt innspringspotensile. Vi l ingenting i mellom, og kjørte et beinhrd lpp, som etter lng kmp medførte t vi fikk driftsbudsjettet i blnse. Men dog med erkjennelse v t vi hr ikke vesentlig mer â gäpâ hv gielder modemisering, rsjonlisering og effekfivisering. Når vi så fikk sttsbudsjettet for 2004 med der påfølgende tll for [,opp, så ble selv den største optimist preget v vntro og håpløshet. Rådmnnen erkjente rskt t den enste måten t6

19 vi kunne oppnå budsjettblnse, vr ved drmtisk omstruktureringer, f.eks gjennom skolestruktur/internering. KRD tok våre signler til f6lge, og det vitner om seriøsitet og rel behndling, når Sttsråden innrømmet eksh tilskudd for Dette ville vi ikke h fått dersom vi ikke hdde dokumentert det rbeidet som er giennomført inneværende år. I innspurten v budsjettrbeidet føler rådmnnen det vnskelig å være oppttt v de store visjoner for fremtiden. Men når vi får summet oss, så må vi klre og omstille oss til de nye rmmevilkårene våre. Men i tiltegg til intern omstilling, må vi gjøre hv vi kn for å påvirke de videre endringene v inntektssystemet. Dersom de slår ut ytterligere i årene 2005 og 2006, slik intensjonene forespeiler, så hr vi ikke mulighet for å tilpsse våre utgiftsrmmer i smme tempo. Lngsiktig kommunepln må i så måte bli en rbeidsprosess for oss lle. SpØrsmålet er hvoidn vi skl prioritere og disponere våre ressurser selv i trnge Økonomiske tider. Rådmnnen hevdet det smme i fjor, uten t vi hr htt kpsitet til å komme i gng. Dette er generelt et problem i økonomiske nedgngstider. Vi klrer ikke å løfte blikket tilstrekkelig, og or mer oppttt v å se oss tilbke. Næringsutvikling blir således en kritisk fktor. Det er derfor ovennåtelig viktig t vi benytter midlene fr næringsfondet så kretivt og målrettet som overhodet mulig. Rådmnnen ser for seg to områder som smlet sett kn være vegen å gå for å utvikle kommunen positivt de kommende årene:. Forbedret interkommunlt smrbeid giennom Vest-Finnmrk Regionråd. Vi er i gng med en rekke prosjekter, som over tid vil kunne gi oss både innspringer og gode forsvrlige tjenester. Det mest dgsktuelle er innføring v felles ãkonomisystem (regnskp, fkturering, lønn m.m.). Vi hr etblert server i Hmmerfest kommune giennom vertskommunemodell. Opplæring og instllsjon for øvldgplgfu i disse dger.. Vi bø1 begynne å utrede søknd om å bli omstillingskommune. Med omstillingskommune sihes det til omstilling og nyskpning innen næringslivet. I dg fungerer det slik t de kommunene som får omstillingssttus, får bevilget midler til formålet: 50 Vo fr KRD/SND,25 Vo fr fylkeskommunen og25 Vo som kommunens eget bidrg. Det er ingen selvfølge t en kommune fâr omstillingssttus etter eget ønske, men med de utfordringene vi står ovenfor hv gielder svingninger og konkurser innen fiskerinæringen, så bør vi h et legitimt håp om å få omstillings- /nyskpningssttus. Det understrekes t vi må finnsiere 25 7o v utgiftene selv. Om vi hr en totlrmme ph 4 millioner, så må vi ut med en million i året v kommunens midler. Men over 4 år så ville vi under slike rmmer h 1-6 millioner til nyskpning innefor næringslivet. Ved nøye plnlegging, kritisk bruk v midlene og litt hell hv ngår tiltrekning v næringslrtører, så er jeg overbevisst om t dette ville kunne gi vekst i hele Loppsmfunnet. Endringer i oppgver m.v. Ettersom vi hr en helt nnen kommunl hverdg å forholde oss til, er det nturlig t nytenkning må prege oss fremover. Smordning v tjenester, utstrkt smrbeid på tvers v selforene og endringer i rbeidsoppgvene hr vært og vil være nøkkelord i tiden som 17

20 kommer. Dessuten vil vi oppleve t tid ikke lltid strekker til når vi skl foret nlyser og konsekvensvurderinger. Vi må derfor belge oss på ãprøve og feile en del. Feilmrginen på vårt rbeid vil øke, sksbehndlingstiden vil kunne bli lenger og tjenestekvliteten vil kunne synke. Dette er noe vi må t inn over oss. Det vil derfor være nturlig t vi forbereder oss på en del klger. I tillegg ntr jeg t mnge vil tolke moderte negtive opplevelser verre enn de fktisk hr vært. l-ngsiktige mål Rådmnnen slev følgende i budsjettkommentrene for 2003: "Alctivitetsnivået i budsjettforslget er redusert innenfor smtlige rmmeområder. Dette er gjort for å få budsjettet i blnse. Smertegrenßen er nådd i forhold til dette, og vi hr bsolutt ilcke mer å. gå på.. Rûdmnnen tillter seg derþr å be om t sømtlige politiske prtier bruker sine politisl<e knnler til å få stt smålcommuneproblemtikken på d.gsorden. Dersom vi fortstt skl bo her, og dersom vi fortstt skl h et forsvrlig tienestetilbud, så tåler vi il<ke mer seigpining. Litrevet er det vår fordqmte pliw å gjqre jobben så lcretivt og så lite smertefullt som overhodet mulig. Rådmnnen rn&ner til, tross for dystre spå.dommer t vi holder hodet knldt og våger å tenke overord.nede strtegier. Hv sknl vi gjøre for å få til en positiv utvikling i folketllet? Hv gir rotfeste for ungdom? Hvordn sknl vi videreutvikle fiskerinæringø, og hvilke ndre lromprtíve fortrinn knn vi videreutvikle? Hvordn forvlter vi best vårt siø- og lndreøle? Spprsmålstillingene et ut@mmelige. Men vi må våge å kienne på dem, og t de inn over oss før det er for sent." Bkgrunnen for å gjent dette er t situsjonen totlt sett er uforndret. Jeg håper derfor t vi til tross for et nødvendig og sylskrpt fokus på økonomiutviklingen og der tilhørende igngstte tiltk, skl evne å utrbeide kommunepln smt igngsette prosess rundt omstillingssttus. lnnspill til økonomiplnen 2OO4' 2OOT Siden inntektssystemet gir negtive utslg i en slik størelsesorden som medfører en totlt umulig situsjon for oss i perioden, hr rådmnnen funnet det direkte uhensitfsmessig å fremrbeide et scenrio bsert på mreritt og ldeles håpløse tll. Jeg håper t systemvirkningene gjennom Økt fokus på uforholdsmessige virkninger skl bli dempet v nsvrlige myndigheter. Men i inneværende år og i plnperioden må vi fortsette med å h en kontinuerlig giennomgng v hele kommunens tjenesteområder. Dette med formål om å holde disse på et forsvrlig minimumsnivå og smtidig etterstrebe bedre løsninger tuftet på økonomisk gevinst. Kommentrer t l årsbudsiettet 2(X)4 Driftsrmme til t opp kirkelige fellesrâd inngår i rmmeområde 1.L. Tildelte rílmer for de siste årene viser følgende uwikling: 18

21 Budqiett F'orslg tgy) 2W , L t Fellesrådet ønsker på bkgrunn v sitt budsjettforslg et kommunlt tilskudd på kr ,-. Men i forhold til den økonomiske situsjonen som kommunen er i, ser ikke rådmnnen det overkommelig å innfri dette ønsket. I tillegg må det bemerkes t prestesþssen tidligere ble finnsiert innenfor ovennevnte rrnme. Fr og med 0L blir prestesþssen sttlig finnsiert. Dette forklrer nedgngen i rmmen for Inneværende år vil fellesrådet også nyte positiv effekt v omleggingen i forbindelse med mv-ordningen. Rådmnnen ntr derfor t fõrslget til rmme for 20O4 skl være et tilnærmet nullsumspill for fellesrådet. Formnnskpets disponible midler er foreslått til kr ,-. Det må giøres oppmerksom på t noen v disse midlene llerede er bundet opp giennom tidligere vedtk og vtler. Rådmnnen skulle ønske t rmmen i forslget hdde vært v betydelig større omfng, men hr ikke evnet å finne midler til dette. Generelt er det også kommet en del ekstr utgifter/ktiviteter under rmmeområdet. Kort kn for eksempel nevnes: vsetning til Vest-Finnmrk Regionråd, juridisk bistnd, interkommunlt rkiv, innkjøpssirkelen og det fktum t det må rettes opp i noe underbudsjettering fr tidligere. Rådmnnen håper t regionrådet i sterkere grd kn gi oss positiv effekt ved interkommunlt smrbeid. Vi hr llerede høstet nyttig erfring giennom smrbeid med Måsøy- og Kvlsund kommune ved nskffelse v nytt Økonomisystem. Vi hr gjennom dette fått ned våre kostnder ved opplæring og instllsjon. Smtidig hr vi fått nyttig og nødvendig tilgng til ndre kommuners kompetnse. I tillegg må nevnes t en del tunge sker er blitt sksbehndlet v ndre kommuner og t vi hr fått titgng til bsisen i sksfremleggene. Dette forenkler rbeidet vårt i hverdgen. I tillegg må nevnes t vi hr lgt inn fellespott til l6nnsglidning under tmmeområde 1.1. Dette giør t tllene i driftsbudsjettet hr eset ut på rmmeområdet. Her vil det imidlertid bli forettt budsjettregulering og omfordeling v midlene på slutten v budsjettåret. Videre ser vi en positiv økonomisk effekt på t politisk orgnisering og godtgiøring er stt til et meget nøkternt nivå. Det smme må sies om bevertning, representsjon og lignende. Rmmeomrâde 1.2 og rmmeomrâde Levekârsekslonen Fr 1,. ugust 2003 bte rrnmeomrãde L.2 - oppvekst og kultur og rmmeområde helse og sosil slått smmen til en enhet under nvnet I-evekårseksjonen. Formålet med simmenslåingen er å få til en bedre ressursutnyttelse og ikke minst bidr til en mer fleksibel bruk v personle. Dette siste vil en finne igjen ved t vikrpostene er budsjettert lvere enn i fjor. Tnken er t vi gjennom en støre grd v smhndling skl kunne bruke personlet slik t topper i en vdeling først søkes løst giennom t mn utnytter slkk i ndre. Ideelt sett skulle ikke budsjettet neste driftsår vært bygget opp med to vdelingsregnskp, men i påvente v blnt nnet pedgogisk utviklingspln som også skl vurdere ntll resulttenheter, og ikke minst det fktum t det å skutle få til en smhndling mellom de to L9

22 gmle ettene på fire måneder er umulig, så ble vgjørelsen ttt om denne presentsjonsformen dette drift såret. 3.3 Rmmeomrâde Underuisning og kultur Kommentrdelen fr sekforen bygger på delegert nsvrsområde (lokl tilpsning). Fordeling v utgiftenelinntehene knn synliggjgres nærmere med følgende tbell: Lønn og sosile utgifter Kjøp v vror og tjenester Utstyr og vedlikehold Kjøp v tjenester Overfgringer I Finnsutsifter 0 0 Sum uteifter M Innûekter Slgs og leieinntekter Refusjoner Overføringer Finnsinntekter 1, s Sum inntekter s Sum netto utgifter 23 t7t3t lnnspill til plnleggingffremtidsutsikter Iævekårsutvlget vedtok på sitt første møte nh i høst å sette i gng rbeidet med pln for pedgogisk utvikling i Lopp kommune. Iævekårssjefen finner det derfor i påvente v denne plnen det ikke riktig å binde opp ktiviteten for mye. Plnen skl være ferdig innen utgngen v første hlvår Voksenopplæringsplnen for kommunen ble vedttt i2001. og rulleringen v den vil også inngå i ovennevnte pln. Skolene: I pp kommune hr 4 grunnskoler, og lle er fådelte skoler, med elever i L.-L0.klsse. Elevprognosene på skolene vil holde seg omtrent på smme nivå, som inneværende år, de neste 4-5 årene. Stillingshjemlene er inneværende år fordelt slik: Sndlnd skole hr LL elever og 3 stillinger, Bergsfjord hr L6 elever og 4 stillinger, Nuvsvâg hr 34 elever og 5,5 stillinger og Hggtun skole hr L03 elever og LL,5 stillingshjemler (pr. 1/10-03). Vår elev i Sør-Tverrfjord går på skole i Sndlnd, og er telt med der. Brnehgene/sfo: Inneværende år er det 3 brnehger og 3 sfo-tilbud i kommunen. En brnehge er orgnisert i oppvekstsenter, med rektor som dministrtiv, pedgogisk og personlmessig nsvrlig, og denne er godkjent for 12 plsser. Nuvsvåg er godkjent for L8 plsser, og Øksfjord brnehge for 54 plsser. t opp hr over I00 % brnehgedekning, dvs. 20

23 t vi flere ledig brnehgeplsser enn hv det er behov for. Dette sþldes i hovedsk to forhold, den eñe er t kontntstøttengiør det ttrkfivt å være hjemme med brn under tre år, det ndre er t vi dessverre opplever perrnitteringer og usikkerhet i fiskerinæringen. En nedbygging v brnehgekpsiteten på grunn v konjunktursitusjonen i fiskeriene er ikke å nbeité. Èn nedbygging v denne kpsiteten vílføre til t vårt fglærte personell flytter på seg, siden rbeidsmrkedet for denne gruppen er reltivt god. Det er også et poeng i denne smmenheng t de fleste som rbeider i brnehge q kvinner, og kvinnelige rbeidsplsser i I pp kommune er meget viktig. En nedbygging kn på denne bkgrunn fort bli vnskelig å bygge opp når konjunktursitusjonen snur. Nuvsvåg og Bergsfjord hr skolefritidsordning med 3-4 elever, der brn hr tilbud i bmehgen, utenom vnlig undervisningstid. Høgtun hr en dglig leder for slo i 50 7o stilling. bet er 25 elever i ordningen, i tillegg hr SFO nsvr for 3 elever mens de venter på skolebussen. Kulturskolen: Høgtun og Nuvsvåg skole hr kultr rskoletilbud, og kulturskolen hr en dm. ressurs i20 7o stilling. Kulturskolen gir tilbud til brn i drm, teter, dns, musikk og husflidsundervisning. Det er lærere ved skolen som hr nsvret for kulturskoletilbudene, i smrbeid med t opp kirkelige fellesråd, d orgnisten gir pino/kortilbud. Ele-ver i kulturskolen hr délttt på Ungdommens Kulturmønstring loklt, på fylkesnivâ, og ikke minst på lndsnivå. Videre er Kulturskolen en brobygger mellom bygdene i topp kommune. Kulturskolen plnlegger og koordinerer de eksterne kulturtilbud vi får mellom skolene, slik t vi oppnår flest mutige felles kulturopplevelser. På denne måten blir elevene kjent med sine jevnldrende rundt om i kommunen, og dette syns vi er så viktig t Kulturskolen også tilrettelegger det slik t det etter forestillingene giennomføres felles undervisningsopplegg for lle elevene som hr vært med. Dette vil også, siden dette krever felles plnlegging, bidr til t våre lærere blir bedre kjent med hverndre. Kulturskolen vil i 2O04 begynne å rbeide med og etblere t opp brnekor. Dette er tenl t giennomført i smrbeid med t opp kirkelige fellesråd og skolene. Det vi ser for oss er t en bruker bl.. musikktimene til å øve inn et felles repertor på lle stedene. Dette syes síunmen med og vi hr som mål å kunne fremføre en felles konsert neste jul. En konsert som vi også skl turnere med i egen kommune. Kultr rskolen smrbeider også med det nylig gjenetblerte Øksfjord skole og musikkorps. Dette korpset hr også medlemmer fr Burfjord og Lngfjorbotn. Av øvrige kulturtilbud hr vi folkebibliotek i Øksfjord, som hr rbeidet med et 3-årsprosjekt med filil på butikken i Bergsfjord. Dette prosjektet er fullført med så godt resultt t levekårsutvlget på sitt første møte vedtok å videreføre dette som et kommunlt tilbud. Kommuneplnen for idrett og friluftsliv i Lopp skulle rulleres våren 2003, dette må på grunn v omorgniseringen giøres tidlig i Kulturuk i Lopp børvidereføres, som et "møtested" for det frivillige og kommunle kulturlivet i kommunen. For Lret2004 ønsker levekårsseksjonen å utfordre de lokle kulturorgnissjonene til en større og sterkere stsning, slik t bredden i kulturlivet i Inpp synliggjøres bedre. 2I

24 Smfunnshuset i Øksfjord trenger et stort løft for å være funksjonsmessig etter dgens behov. Det er nedstt en gruppe som skl rbeide med flerbrukshus/idrettshll, men dette vil først komme noen år frem i tid, på grunn v kommunens storstsning på Øksfiord helsesenter. Lngsiktige mål Oppvekst- og kulturdelingen hr som lngsiltige mål: godt og helhetlig læringsmiljø, både i brnehge og skole. driver idrett og nnen kulturvirksomhet. for brn og unge. Arbeide for lokle, regionle og nsjonle mål for oppvekst og utdnning, og gi god og målrettet informsjon til brnehger, skoler, foreldre og myndigheter. lnnspill til økonomiplnen 2OO4-2OO7 ndre skolene mngler god tilrettelegging for funksjonshemmede elever. forbindelse er vårt regionle skolesmrbeid. Kommentrer til årsbudslettet 2(X)4,A,rets budsjettrbeid hr vært ên hektisk og krevende prosess, d det vr mye usikkerhet i forhold til hvilke rmmer vi hdde å forholde oss til. De enkelte virksomhetene sendte inn forslg til budsjett. Disse ble justert slik t lle virksomhetene stort sett hr fått innfridd sine Ønsker om å få Økt sine rmmer på driftssiden. Skolene: Administrsjonen hr giennomgâtt skolenes ressurser, ut fr lovpålgte ressurser, og beregnet etter elevtll og rmmetimetll så vil dgens stillingshjemler ved skolene ikke endres neste år. 22