Bruk av PC med lydstøtte

Transkript

1 Den første skrive- og leselæringen Bruk v PC med lydstøtte Foto: Jiri Her v tone finne, sissel e. roås og nn-kristin kjølholdt Å endre pedgogisk prksis i den første skrive- og leselæringen kn bidr til økt læring hos elevene. En gruppe elever hr skrevet seg til lesing på PC med lydstøtte i et inkluderende og støttende læringsmiljø. Lærerne beskriver gode erfringer med både læring og trivsel. Arbeidsformen egner seg godt for tilpsset opplæring og tidlig innsts. Å skrive seg til lesing er en rbeidsform som hr vært benyttet over lng tid (Grhm & Hebert, 2010), men først fr 2000-tllet hr mnge brn skrevet seg til lesing på dt (Trgeton, 2003). I begynnelsen skrev elevene på PC-er uten lydstøtte (STL: skrive skrive seg til lesing). På slutten v nittitllet ble stvekontrollprogrm med integrert tlesyntese på norsk ttt i bruk for dyslektikere. I Sverige hdde Wiklnder erfringer med bruk v dtprogrm med digitl og syntetisk tle i spesilundervisningen. Hun tok teknologien som verktøy inn i det pedgogiske rbeidet i den ordinære lese- og skrivelæringen for lle elever i 1. klsse i 2003, og fikk Gullepleprisen i 2006 for dette rbeidet (Yrvin 2009). Med utgngspunkt i noen v prinsippene fr STL l hun til lydstøtte Bedre Skole nr

2 smtidig som hun fokuserte på korrekt skrevne ord fr strten v. Lydstøtten gjorde det mulig for elevene å høre fonemet/lyden v bokstven og deretter ordene de skrev. I Norge hr vi sett t lydstøtten er helt sentrl i en slik smmenheng, og vi betegner denne gjennom bruk v plusstegnet, STL + (Finne 2009; 2011; 2013). Å skrive seg til lesing hr sitt utspring i litercytrdisjonen, som legger vekt på t skriftspråket utvikler seg prllelt med tlespråket i en vekselvirkning mellom det å snkke, skrive og lese (Liberg, 2009). Litercytrdisjon setter lesing og skriving inn i en større smmenheng og nerkjenner brns erfringer med og kunnskper om skriftspråket når de kommer til skolen. Elevene hr ulike ferdigheter, noen kn lle eller flere bokstver, mens ndre knpt kn skrive nvnet sitt, en situsjon som kn være utfordrende både for lærer og elev. En beskrivelse v STL+ STL+-metodikken innebærer t lle elever skriver på PC fr 1. trinn. De bruker smme verktøy og rbeider på sitt nivå inne i klssen. Elevene skriver i ordinært tekstbehndlingsprogrm med tilleggsprogrm for innleste fonem (lyden v bokstven) som høres når bokstvtsten trykkes ned, og en tlesyntese som leser ordet som er skrevet når mellomromststen trykkes ned (Finne 2013). Det finnes i dg ulike progrm med disse komponentene, og i tillegg er det utviklet flere pper til nettbrett med de smme kvlitetene. Alle elevene benytter hodetelefoner under skrivingen, og bruker en splitter når to skriver i smme dokument, det vil si t begge hører nøyktig det smme. PC-ene plsseres slik t lærer får god oversikt over elevenes rbeid og kn utnytte de læringssitusjoner som oppstår. Elevene er ktive med PC-skriving fr skolestrt. Skriveøkten strter med en smtle om et felles tem for å sikre t lle elevene hr noe å skrive om, og de skriver om det som er viktig for dem, om egne erfringer og om temer som lærer bestemmer. De får dermed et spesielt eierforhold til teksten. Arbeidsøktene vrer c. 40 minutter og foregår hver dg. Progresjon i skrive- og leselæringen tr utgngspunkt i elevens utviklingsnivå med grdert støtte, og for noen kn dette være vskrift v ord de hr diktert til lærer eller oppgver lærer hr lgt til rette for å bruke. Andre kn lytte ut lyder i ord selv og skriver lene eller i dilog med læringsprtneren sin. Med utgngspunkt i nlyseprosessen strter elevene med å si lydene selv smtidig som de skriver, de lytter og kontrollerer det ferdigskrevne ordet gjennom tlesyntesen. Hvis ordet er feilskrevet, eller det ikke er det de ville skrive, hører de t det er noe rrt og berbeider ordet på nytt i en ny nlyseprosess. Alle elever får utskrift v det de hr skrevet, og en skriver må derfor være lett tilgjengelig. Før utskrift hr lle elever en læringssmtle med lærer. Eleven leser for lærer, og smmen rbeider de med teksten til ordene i tekstene er korrekt skrevet. Teksten blir så elevenes leselekse. I læringssmtlen med lærer rbeides det smtidig med språklig bevissthet, rtikulsjonsstilling og mening. Tekstene er viktige dokument som heftes smmen til «Min første lesebok», «Mitt kjæledyr» osv. I tillegg til selvskrevne tekster hr elevene tilgng til vriert littertur i klsserommet. Den trdisjonelle ABC-bok er i mindre grd i bruk, og den formelle bokstvopplæringen med én bokstv i uk tones dermed ned. Elevene illustrerer det de hr skrevet. Den formelle skriftformingen med blynt utsettes til 2. trinn og til elevene behersker ferdighetene å lese og skrive. PC-skriving åpner for deltkelse uvhengig v finmotoriske ferdigheter. Hver bokstv hr sin plss på tstturet, dette gjør det lettere å finne igjen bokstven og forenkler skriveprosessen. Det er ulike måter å orgnisere rbeidet med STL+ på. Orgniseringen vil kunne påvirkes v både enkelteleven, elevgruppens smmensetning og størrelse og de erfringer som læreren hr med seg inn i rbeidet. For lærere som hr rbeidet med den første lese- og skrivelæringen tidligere, kn rbeidsformen med STL+ sees på som en ny innfllsvinkel. 32 Bedre Skole nr

3 Tre ulike studier om STL+ En elektronisk spørreundersøkelse og en påfølgende dybdestudie med intervju Sttped hr lng erfring med bruk v lydstøtte i spesilpedgogisk rbeid, og i ble det rrngert flere kurs om bruk v STL+ i den første skrive- og leselæringen. Våren 2012 gjennomførte Tone Finne en elektronisk spørreundersøkelse rettet til disse kursdeltkerne for å krtlegge erfringer og bruk v STL+. Det kom inn svr fr 50 v 103 mulige informnter. Indirekte berørte svrene c. 800 elever, også noen fr 2. trinn. 9 v informntene fr Sttpeds spørreundersøkelse bidro med utfyllende informsjon i en kvlittiv dybdestudie, en mstergrd gjennomført v Roås Indirekte omftter denne studien totlt 110 elever fordelt på 6 skoler i 4 ulike kommuner. Et stort flertll v Finnes respondenter hr lng prksis i skolen, og med begynneropplæring i lesing og skriving. Videre hr en stor del v informntene videreutdnning innenfor leselæring, IKT og/eller spesilpedgogikk. Hele 75 prosent v informntene svrer t de hr ttt i bruk verktøyene, endret prksis og gjort erfringer i ordinær undervisning. De beskriver t elevene får god IKTkunnskp og t PC blir ufrliggjort. Flere v kommentrene viser t det vr tidkrevende, spesielt i oppstrten, men vel verdt tidsbruken, ikke minst fordi elevene mestret og rskt ble mer selvstendige. Informntene i Roås (2013) sin dybdestudie forteller om hvordn STL+ endret læringsmiljøet for både lærere og elever og bidro til en mer inkluderende og tilpsset opplæring. Gjennom rbeidet med STL+ så lærerne hvordn elevene fikk rom for deltkelse smtidig som de ble mer bevisst på betydningen v t lle elever jobber innenfor klssens fellesskp. Lærerne beskriver hvordn de kom tettere på elevene og i større grd kunne rbeide i den enkeltes nærmeste utviklingssone. Dette bidro til t de så elevenes ressurser og kunne gi støtte ut fr elevens utviklingsnivå frm til de behersket skrive- og leseprosessene, en nturlig tilpsset opplæring. Gjennom rbeid med mening og tekstskping sto smtlene mellom elevene, og mellom lærer og elev, sentrlt. Her beskriver de en helhetlig tilnærming til ord, begrep, ortogrfi og grmmtikk. STL+ bidro til økt bruk v smrbeidslæring og mer ktive elever. Læringsmiljøet beskrives som nerkjennende og preget v ros, oppmuntring og positiv bekreftelse. De beskriver hvordn elevene blir sett og løftet frem på ulike måter. Elevene beskrives som stolte, ktive, blide, glde og ivrige elever som får det til. Av elevene som det refereres til, vr det kun tre som ikke knkk lesekoden i løpet v høsthlvåret på 1. trinn, noe de derimot gjorde i løpet v vårhlvåret. Å knekke lesekoden ble beskrevet som å kunne lese ved å trekke lyder smmen til ord og skrive flere lydrette ord korrekt. De beskrev en utvikling som gikk rskere enn forventet ut fr tidligere erfringer (Roås, 2013). Respondentene i Roås (2013) og Finne (2012) sine studier oppgir å følge elevenes leseutvikling nøye gjennom bruk v ulike krtleggingsverktøy, blnt nnet: lfbetprøve, Crlstens leseprøve, ILbsis og SOL. I Finne (2012) sin studie vurderes elevenes lesekompetnse ut fr nevnte krtleggingsverktøy til å være høy i forhold til forventet nivå ut fr klssetrinn. Smtidig ligger ingen v elevene under hv som vr forventet på gjeldende klssetrinn, se tbell 1. I Roås (2013) relteres elevenes ferdigheter til «gusskurven», der de beskriver en forskyvning mot høyre, der mnge elever nå skårer over det som tidligere ble beskrevet som midten, noen få på midten eller under. Dette står i motsetning til hvordn de tidligere hdde noen få elever over det som ble beskrevet som midten. I tillegg til å bli bedre lesere hr elevene også blitt bedre til å skrive; de skriver flere korrekte ord og betydelig lengre tekster der de benytter et bedre språk enn forventet. Dette hr bidrtt til et mindre behov for spesilundervisning (Roås, 2013). I Finne (2012) vurderes elevenes skrivekompetnse på ordnivå til å være fr middels til høy sett ut fr hv de forventer. På setningsnivå ser vi smme tendens, men med noen flere elever på middels nivå. Dette forholdet forsterkes når krvet til språklige ferdigheter og krv Bedre Skole nr

4 Tbell 1. Lærernes vurdering v elevens lesekompetnse ut fr forventet nivå ut fr klssetrinn Lv Middels God N Elevens lesekompetnse ut fr forventet nivå ut fr klssetrinn 0,0 % 8,2 % 91,9 % 49 Tbell 2. Lærernes vurdering v elevenes skrivekompetnse ut fr forventet nivå ut fr klssetrinn Nvn Under middels Middels % Over middels % Ordnivå 0,0 % 12,2 % 87,8 % 49 Setningsnivå 0,0 % 29,8 % 70,3 % 47 Formulering v smmenhengende tekst 6,4 % 40,4 % 53,2 % 47 Undersøkelsen og prosentberegningene v svrene er gjort elektronisk v questbckprogrmmet. Med bre én desiml ser det ut til å ligge forhøyning som utgjør en feilkilde, slik t summen blir mer enn 100 %. Tilsvrende ser vi i tbell 2 i forbindelse med vurdering v elevenes skriveferdighet på setningsnivå. N til smmenhengende tekst øker. Her ser vi t en liten gruppe også vurderer elevene til å ligge under forventet nivå, se tbell 2. Dette er smmenfllende med tidligere studier v PC- skriving som viser t elever som skriver på dt, hr bedre kvlitet på sine tekster. Tekstene hr bedre struktur, er lengre og mer vrierte, smtidig som flere ord er korrekt skrevet. Bruk v dt øker elevenes mulighet til å overvåke egen skriving. (Alexndersson, 2002; Mor m.fl., 2011). En effektstudie Kjølholdt (2011) ville i sin mstergrdsstudie Skriving på PC med tlesyntese som støtte i lese- og skriveopplæringen i 1. klsse, undersøke om skriving på PC med tlesyntese kunne være støttende i lese- og skriveopplæringen på 1. trinn. Gjennom fem forskningsspørsmål ønsket hun å finne svr på hv som kjennetegner utviklingen v bokstvkunnskp, bokstvskriving, fonembevissthet, ordskriving og non-ordlesing hos elever som skriver seg til lesing på PC med syntetisk tle. Studien besto v en utvlgt gruppe på 21 elever som ble fulgt over 6 måneder. Disse elevene fulgte en opplæring som er beskrevet som STL+. Kontrollgruppen hdde 24 elever ved en nnen skole som fulgte en ordinær lese- og skriveopplæring. Alle elevene vr 1.-klssinger fr en kommune på Østlndet. Elevene ble testet tre gnger med de smme testene igjennom første klsse, og dtmterilet ble nlysert og visulisert ved å bruke digrm. Digrmmene viser det ritmetiske gjennomsnittet for utvlget på de ulike testene. I denne studien fnt en t elevene i tiltksgruppen utviklet seg meget godt i høsthlvåret. Figur 1 viser resultter fr bokstvskrivingstesten. Fr tiltksgruppen i Kjølholdts studie (2011) ble en ny gruppe elever definert, gruppe 3. Det vr de elevene som skåret lvest, under kritisk grense ved skolestrt. Elevene ble målt med testene IL-bsis (Frost & Nielsen (1996) og STAS (Klinkenberg & Skr, 2001). Fig. 2 viser fremgngen til elevene i gruppe 3 i ordskriving sett i forhold til kontrollgruppen. Figur 3 illustrerer gjennomsnittsskårer for gruppe 3 og kontrollgruppen i non-ordlesing med deltesten høytlesing v non-ord som måler fonologisk lesing i STAS. Elevene ble ikke prøvd ved første testpunkt, fordi mn ikke kn forvente t førsteklssinger ved skolestrt skl kunne lese non-ord. Andre og tredje måling foregikk i november og jnur, og er klt t2 og t3. Begge grupper skårer over stndrdiseringsgruppen, som er ett år eldre. Lesing v non-ord viste reltivt høye gjennomsnittskårer. Kunne dette h vært et resultt v t disse elevene hr skrevet på PC med tlesyntese? Når strtegien i skrivingen hr nådd et mer vnsert nivå, virker det som om lesingen blir påvirket 34 Bedre Skole nr

5 Bokstvskriving i IL-bsis R å d t 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 t1 t2 t3 Måletidspunkt Figur 1: Resulttene fr bokstvskrivingstesten i IL-bsis, illustrert ved det ritmetiske gjennomsnittet, for tiltksgruppen med STL+ og kontrollgruppen med trdisjonell leseopplæring Tiltksgruppe Kontrollgruppe grdvis og endrer den logogrfiske ordbildelesingen. Dette gjør elevene i stnd til å lese non-ord, ord som de ikke hr lest før (Frith 1985). Wiese og Olson (1994) viste i sin studie t bruk v tlesyntese er en effektiv måte å trene opp ferdigheter i fonologisk bevissthet hos begynnerleseren. Det er derfor en mulighet for t å skrive seg til lesing ved hjelp v tlesyntese, er en v fktorene som gjør t elevene ved den ndre målingen ser ut til å h utviklet bedre ferdigheter i å lese non-ord enn kontrollgruppen. Kjølholdt (2011) konkluderer med t «å skrive seg til lesing på PC og tlesyntese» hr vært støttende i lese og skriveopplæringen til elever på 1. trinn. Elevene i tiltksgruppen hr som nevnt htt god fremgng i forhold til kontrollgruppen, og elever som klssifiseres som de svkeste ved skolestrt, tenderer til å h størst effekt v undervisningsopplegget. Dette resulttet er smmenfllende med tidligere studier fr bruk v tlestøtte i den spesilpedgogiske leselæringen (Mor m.fl. 2011; Esclle m.fl., 2009) som viser t elevene gjør god fremgng i lesing med hensyn til nøyktighet og lesehstighet. Oppfølgingsstudier viser t fremgngen hr lngtidseffekt for de fleste. Årsker til bedret lesing og skriving Ifølge Frost (2002) inkluderer en god lese- og skrivestrt t mn legger vekt på mnge gjentkelser v lyd bokstv-forbindelsene, smtidig som elevene jobber innenfor sin nærmeste utviklingssone og i sitt eget tempo. STL+ hr gjennom skriving på dt med lydstøtte gjort dette mulig og slik bidrtt til en god «grunnmur» i forståelsen v det lfbetiske prinsippet, der både den syntetiske og nlytiske lesemetoden benyttes nærmest smtidig. I denne prosessen er det viktig t bokstvene brukes ktivt og funksjonelt, det vil si t en skriver ord med bokstvene, ord som igjen blir til tekster som elevene opplever som meningsfulle og som kn benyttes som leselekser. Elevene ble hele tiden dyktigere gjennom t de snkket, skrev og leste; prosesser som gjensidig påvirker og forsterker hverndre (Frith, 1985; Liberg, 2009; Grhm og Hebert, 2010). Smtidighet Ulike studier viser en klr smmenheng mellom korttidsminne og rbeidsminne og brns språk-, lese- og skriveutvikling (Melby-Lervåg, 2010; Levine, 2004). Korttidsminnet kn h ulik kpsitet når det gjelder det visuelle og det uditive. Arbeidsminnet er et møtested for korttidsminnet og lngtidsminnet, og vellykket læring påvirkes v hvor hurtig informsjonene kommer inn, prosesseringen og smrbeidet mellom de ulike hukommelsesfunksjonene (Levine, 2004; Bddeley og Repovs, 2006). Bedre Skole nr

6 I innlæringen v nye ferdigheter kn lvt tempo og multimodl presentsjon gjøre det lettere å utnytte lgringskpsiteten (Levine, 2004). I STL+ bestemmer brnet tempo og får uditiv støtte når fonemene og ord sies smtidig som det visuelle bildet v bokstven og ordet kommer frm på skjermen. Det skjer en multimodl presentsjon i suksessiv og sekvensiell rekkefølge, smtidig som de ulike delene er nært knyttet til hverndre i tid og mening. Denne smtidigheten åpner for en smtidig lgring og berbeiding v informsjon i en prllell prosess (Bddeley og Repovs, 2006). Rske tilbkemeldinger og hyppige gjentkelser må vi nt t fremmer læring. Det smme forholdet beskriver Torgersen (2012) i en studie v læringsutbyttet fr multimedi versus nlog tekst og betydningen v individuelle forskjeller i korttidsminnekpsiteten. Hn fnt t suksessiv presentsjon v fgstoffet gjennom bruk v tle, bilder og tekst gir best læringsutbytte for lle, bedre enn bre tekst. Dette vil trolig gi størst læringsutbytte også for de med lvest korttidsminne (ibid.). Ser en dette smmen med beskrivelser v hvordn «å skrive seg til lesing» er en selvforsterkende prosess (Liberg, 2009), er det grunn til å nt t bruk v tlestøtte i denne prosessen blir en ytterligere forsterkning v en llerede god rbeidsform som fører til økt læring hos elevene. Utfordringer i rbeidet I møte med informntene hr det vært vnskelig å få frem kritiske synspunkt knyttet til bruken v STL+ (Roås, 2013). Når informntene trekker frem utfordringer knyttet til STL+, er dette i stor grd knyttet til orgnisering og tekniske forhold. STL+ fordrer ndre rmmebetingelser enn trdisjonell undervisning, eksempelvis behovet for økt lærertetthet i skriveøktene, mks 8-10 elever pr. lærer (Roås, 2013). I tillegg til nødvendig utstyr legges det vekt på t det tekniske må fungere (Roås, 2013, Finne 2012). R å d t 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 t1 t2 t3 Måletidspunkt Figur 2: Resulttene v ordskrivingstesten, illustrert ved det ritmetiske gjennomsnittet for kontrollgruppen og gruppe 3. Gruppe 3 vr elever fr tiltksgruppen som skåret under kritisk grense ved skolestrt. R å d t Høytlesing v non-ord i STAS t1 t2 t3 Måletidspunkt Figur 3: Høytlesing v non-ord i STAS måler fonologisk lesing. Gruppe 3 skårer ved første måling gjennomsnittlig 2 poeng over kontrollgruppen. Begge gruppene skårer høyere enn stndrdiseringsgruppen, som er et år eldre. Gruppe 3 økte sitt gjennomsnitt med 2 poeng mot 1 poeng for kontrollgruppen ved siste måling, i jnur. Generelt er det få utfordringer på elevnivå. Men et pr informnter trkk likevel frem enkelte forhold de jobbet litt ekstr med. Mn så t enkelte brn kunne vegre seg mot å bruke hodetelefoner fordi de opplevde det som ubehgelig å få lyden direkte inn på øret (Roås, 2013). Arbeidsformen legger stor vekt på elevens deltkelse og t elever også jobber i pr, noe som nturlig vil føre til mer uro enn ndre klsseromsktiviteter (Roås, 2013). Å endre pedgogisk prksis kn være utfordrende, og de vektl betydningen v kontkt og diskusjon med kolleger som en viktig støtte i endringsrbeidet, og t det må legges inn ressurser også til dette (Finne 2012; Roås, 2013). Endring v pedgogisk prksis Ser en disse tre studiene i smmenheng, mener vi det er grunnlg for å si t STL+ hr endret læringsmiljøet på en måte som fremmer inkludering, Ordskriving i IL-bsis Gruppe 3 Kontrollgr. Gruppe 3 Kontrollgr. 36 Bedre Skole nr

7 refernser Alexndersson, M. (2002). Fingrr som tänker och tnkr som blänker om brns kommuniktion vid dtorn. I: R. Säljö og J. Linderoth (red), och e-frestelser it och skolns lärkultur (ss ). Stockholm: Bokförlget Prism. Bddeley, A. & Repovs, G. (2006). The multi-component model of working memory: Explortions in experimentl cognitive psychlogy. Neuroscience vol. 139, ss Esclle, J. Morgnn, A. Bouchf, H. & Gombert, J.E. (2009). Computer-bsed Trining with Ortho-phonologicl Units in Dyslexic Children: New Investigttions dyslexi ss Finne, T. (2009). Bsisferdighetene lesing og skriving Begynneropplæring med ny vri?, Skolemgsinet, 2. Finne, T. (2011). «Fordeler ved å begynne med PC...» I: Fokus på lese- og skrivevnsker, Nordens Välfärdscenter. Temhefte 2011, s. 16 Finne, T. (2012). Skrive seg til lesing STL+, en undersøkelse. Gjennomført v Sttped/ Bredtvet kompetnsesenter. Upublisert. Finne, T. (2013). «STL+. Knekke lesekoden på PC med tlende tsttur og tlesyntese», Skolemgsinet 6, s. 21 Frith, U. (1985). Beneth the surfce of developmentl dyslexi. I: K. Ptterson, J. Mrshll og M. Colthert (red), Surfce Dyslexi (ss ). London: Erlbum. Frost, J. & Nielsen, J.C. (1996). IL bsis et prøvemteriell for å beskrive og vurdere brns leseforutsetninger og tidlig leseutvikling. [S.l.], Norsk Psykologforening Frost, J. (2002). Selvforsterkende strtegier hos begynnerlæseren. Københvn: Psykologisk Forlg. Grhm, S. & Hebert, M. (2010). Writing to Red- Evidence for How Writing Cn Improve Reding. A Report from Crnegie Corportion of New York. < files/writingtored.pdf> [Hentet ] Httie, J. (2009). Visible Lerning. A Synthesis of Over 800 Met-Anlysis Relting to Achievement (Routledge 2009). Kjølholdt, A.K. (2011). Skriving på PC med tlesyntese som støtte i lese- og skriveopplæringen i 1. klsse. Msterstudiet i spesilpedgogikk, Høgskolen i Østfold/ Universitetet i Stvnger (upublisert). Klinkenberg, J.E & Skr, E. (2001). STAS: Stndrdisert test i vkoding og stving. PPT for Ringerike. Levine, M. (2004). Hjernen bg lysten til t lære. Neuropædgogik i teori og prksis. Dnmrk: Psykologisk Forlg AS. Liberg, C. (2009). Sådn lærer børn t læse og skrive. Københvn: Gyldendlske Boghndel, Nordisk Forlg AS. Mor, D., Currie, J., Drewry, R. (2011) The effectiveness of ssistive technologies for children with specil needs: review of reserch-bsed studies. Europen Journl of Specil Needs eduction Vol 26. No3. ss Melby-Lervåg, M. (2010). Kognitive mrkører for dysleksi. Skolepsykologi nr. 6. Roås, S.E. (2013) Alle med En studie v hvordn lærere vurderer t bruk v dtmskin med digitl og syntetisk tle hr påvirket den første skrive- og leselæringen. Msteroppgve ved Universitetet i Nordlnd. Torgersen, G.-E. (2012). Multimedielæring læringsutbytte fr multimedi vs. nlog tekst og betydningen v individuelle forskjeller i korttidsminnekpsitet. Trondheim: Norges teknisk-nturvitenskpelige universitet (NTNU). Trgeton, A. (2003). Å skrive seg til lesing IKT i småskolen. Oslo: Universitetsforlget. Westmn & M. Hultin, E. (2013) Litercy teching, genres nd power, Eduction Inquiry, Vol. 4, no2, pp Wiese, B. & Olson, R.K. (1992). How poor reders nd spellers use interctive speech in computerized spelling progrm. Reding nd writing: An Interdisciplinry Journl, Vol. 4, p Yrvin. I. (2009). < slg/index.php4?menu=pressemeldinger&c om=vis&id=592> deltkelse og læring. Alle elever hr rbeidet med smme verktøy og tem med utfordringer tilpsset sine evner og modenhetsnivå som del v ordinær opplæring innenfor rmmen v klssen. Arbeidsformen hr ivrettt lle elever, også de som kn lese og skrive ved skolestrt. STL+ hr gitt elevene nye muligheter for mestring og læring i eget tempo. Læringssmtler og læring i kontekst, beskrives å gi nturlig differensiering i et fellesskp som er preget v t lle skriver, og elevene får dermed mulighet til likeverdig deltkelse (Finne 2012; Roås 2013; Kjølholdt 2011). Dette er smmenfllende med Westmn og Hultin (2013) sine funn som viser t STL+ bidrr til en helhetlig språklig tilnærming og et endret læringsmiljø for både elever og lærere. Httie (2009) hevder t det er gjennom å endre pedgogisk prksis t en i størst grd kn påvirke elevenes læringsresultt, og det er nettopp det vi hr sett her. Tone Finne er logoped/cnd.ped.spec. Hun hr lng erfring som lærer på Voss og seniorrådgiver ved Bredtvet kompetnsesenter/sttped. Hovedområdet ble medvirkning til utvikling og bruk v språkteknologi/ tlesyntese innen lterntiv kommuniksjon og som støtte for lesing og skriving. Tone Finne er inititivtker og pådriver for STL+ i Norge og fikk NPeDs helsepris i Hun er nå pensjonist med konsulentvirksomhet. Sissel E. Roås er logoped/mster i tilpsset opplæring fr Universitetet i Nordlnd. Hun hr lng erfring fr spesilpedgogisk rbeid med brn, unge og voksne i Vesterålen, og rbeider nå som spesilpedgog og pedgogisk veileder ved Sætre skole i Hurum kommune. Hun er også STL+-veileder i kommunen. Ann-Kristin Kjølholdt er mster i spesilpedgogikk og llmennlærer. Hun hr lng erfring som lærer, for tiden er hun nstt ved Borge skole i Fredrikstd som spesilpedgog og spesilpedgogisk koordintor. Bedre Skole nr