VEDLEGG 2 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - REGULERINGSPLASSER
|
|
- Pia Brita Jensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VEDLEGG 2 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - REGULERINGSPLASSER Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s 1
2 1A Plnkryss i Oslo 1B Plnkryss i Bærum 2A Plnskilt i Oslo 2B Plnskilt i Bærum REGULERINGSPLASSER FOR BUSS splsser I fremtiden vil snnsynligvis flere busser inn mot Oslo fr vest terminere på ker. Det betyr t ker blir endeholdeplss for rutene, og t bussene må regulere her. Det vil ltså bli stort behov for reguleringsplsser på ker, der busser og sjåfører hr puse og henter inn eventuelle forsinkelser. Ruter hr estimert et behov for 1 reguleringsplssen, men hr ntydet t det kn være et lvt tll og t de vil trenge fleksibilitet for mulig fremtidig utvidelse. Alle reguleringsplssene trenger ikke være loklisert på smme sted, men lle trenger venderel, oppstillingsplsser, fri bevegelse og god kobling til terminlområdet med holdeplsser og videre rute. Vi viser 4 mulige lokliseringer v bussterminlens reguleringsplsser, bsert på 2 prinsipielle løsninger. De to prinsipielle løsningene er vlg v veisystem mellom terminl og og loklisering v reguleringsplsser i Oslo eller Bærum. Veisystem for buss mot øst Selv om de fleste bussene på strekningen snnsynligvis kommer til å snu på ker eller bli erstttet v Fornebubnen, vil det fortstt gå busser videre på strekningen inn mot Oslo. slterntivene viser 2 prinsipielle løsninger for trfikksystem fr bussterminlen og østover på. En løsning i pln og en plnskilt. 1. vegen over elven møter i pln i en rundkjøring på kote senkes til kote + og bussvegen krysser plnskilt over på kote +. Alterntivene 1 (A og B) viser veisystem i pln, mens lterntivene 2 (A og B) viser plnskilt veisystem. splsser i Oslo eller Bærum For både plnfri og plnskilt bussforbindelse vises det lterntiver for regulering både i Oslo og Bærum under hevet. Lokliseringen v reguleringsplssene er tilnærmet lik I begge Oslo- lterntivene og i begge Bærums-lterntivene, det eneste som skiller dem er kryssløsningene mellom bussveien og og de konsekvensene vlg v kryssløsning får for området. Vrintene merket med A (1A og 2A) viser reguleringsplsser i Oslo og vrintene med B (1B og 2B) viser reguleringsplsser i Bærum. Fleksibilitet i reguleringsløsningene For å få til en løsning som kn møte fremtidens behov for mulig utvidet reguleringskpsitet hr vi sett på mulige reler som kn bidr til fleksibilitet I ntll reguleringsplsser. Generelt gir åpningen v kvltlstrukturen sørover fr gteterminlen gir en fleksibilitet i forhold til å bruke loklveisystemet som vlstning for busser når det er nødvendig. er kn regulere i gten rundt kvrtlet, eller lngs veien ned mot rundkjøring i sør. Dette er ingen optiml løsning for fste reguleringsplsser, d Ruter vil være skeptiske ti løsningen fordi relet i fremtiden kn omdisponeres, og muligheten forsvinner. Gtestrukturen åpner likevel for en mulig fleksibilitet som bør nevnes. Det er i tillegg plss til 2 reguleringplsser ved vendesløyfen under foreslått næringsbygg i Strndveien 2-1. Selv om optiml plssering for reguleringsplsser er øst for holdeplssene, tenker vi t disse plssene kn fungere som tilleggskpsitet ved behov. Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s 2
3 1A Plnkryss i Oslo Dette lterntivet viser veiløsning i pln, med lv bussbro på kote +. foregår på Oslosiden v kerelven og hr dkomst fr holdeplssene vi rundkjøring i. Funksjonlitet buss Vending for bussen skjer enten i rundkjøring eller i enden v rel for reguleringsplsser. ene må gjennom rundkjøring for å regulere, og vil påvirkes v trfikken på. For øvrig er det tilgng til lle holdeplssene fr reguleringsrelet. Løsningen viser reguleringsplsser. Arelet for regulering kn muligens utvides østover, men det vil medføre kostnder. Gulvet på reguleringsområdet kn flle svkt mot øst, for å minimere hevingen v. Kjørelengde for regulerende busser er 49m. Funksjonlitet loklveisystem veien møter, inn- og utkjøring til reguleringsplssene og v- og påkjøring til i smme rundkjøring. Dette krysset er komplisert og må utredes i detlj i neste fse. Siden det vil være få gående kkurt i dette punktet, er rundkjøring bedre egnet her, enn i ndre deler v ker. Både gående og syklende krysser bussvegen i pln på begge sider v elven. Butikk 1 851,1 m 2 Denne løsningen krever en lengre bro for ny mot Oslo enn i B-løsningene. Tegningene viser c. 1 m brolengde. Kfe Potensil for byutvikling D regulering skjer utenfor de sentrle delene v ker, frigjøres relet under hevet til progrm, for eksempel næringslokler som gir gten ktive fsder, bredere forbindelse mot elv og sørover eller gjestehvn for båt. Tomten hr en svært sentrl beliggenhet i den nye kerbyen og kn være en viktig brikke i å binde området smmen. sløsningen på Oslosiden vil gi kryssende trfikk over gngstrøket lngs elv. Senket rel til regulering under på Oslosiden okkuperes v regulerende busser. Dette kn gjøres åpent eller lukket. Arelet er unsett omkrnset v rmper for v- og påkjøring til. Forøvrig gir lv bussbro en mer bymessig løsning, med korte forbindelser, direkte koblinger og færre rmper, og dermed også en løsning som er lett å orientere seg i for gående og syklister. Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s
4 1A Plnkryss i Oslo Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s 4
5 1B Plnkryss i Bærum ng uleri Reg Dette lterntivet viser veiløsning i pln, med lv bussbro på kote +. foregår på Bærumssiden under hevet, sør for de østligste holdeplssene, med dkomst direkte fr bussterminlen. relv ke relv ke Denne løsningen åpner for en 2-fseløsning, en fse på kort sikt og en på lng sikt dersom mn får til en endring i Strndveien 2-1 i fremtiden. Funksjonlitet buss Vending for bussen skjer vi reguleringsplssene under eller i rundkjøringen på motstt siden v kerelven. Som i lt 1A, møter bussene til og fr Oslo lokltrfikken fr i denne rundkjøringen. Avkjøring til reguleringsrommet skjer før de to siste holdeplssene for buss mot Oslo. Om disse skl regulere, kn de snu i rundkjøringen ved. Løsningen viser 8 reguleringsplsser under -bru. Rommet kn utvides vestover for å gi plss til 1 busser. I en eventuell fse 2 kn regulering legges under nybygg i Strndveien 2-1, med dkomst fr holdeplssene vi ny sørgående forbindelsen under hevet. Mx kjørelengde for regulerende busser vil være c som for lt 1A. Funksjonlitet loklveisystem veien møter lokltrfikken i rundkjøring ved på smme måte som i lterntiv 1A. veien d n r St 2-1 Forskjellen er t bussene som skl regulere ikke må gjennom den smme rundkjøringen, noe som forenkler den trfikle situsjonen. I likhet med vrint 1A vil det være få gående kkurt i dette punktet, og derfor er rundkjøring en egnet kryssform her. Både gående og syklende krysser bussvegen i pln på begge sider v elv. Denne løsningen krever en kortere bro for, og kn senkes tidligere ned mot Oslo enn i A-løsningene. Tegningene viser c 2 m brolengde. Potensil for byutvikling Sentrle deler v ker vil være okkupert v regulerende busser i fse 1. Hevingen v gjør imidlertid t mn også i dette lterntive kn åpne for gode forbindelser på tvers v, og en åpnere krkter mot elven og sjøen. srommet er vist omrmmet v mindre næringsrel og støttefunksjoner, så bussene vil være delvis skjult v disse. I en eventuell fse 2 kn reguleringsplssene ligge under nybygg i Strndveien 2-1 dersom det er ønskelig. D vil de sentrle relene under stå fritt til å utvikles som i lterntiv 1A. På smme måte som 1A gir lv bussbro en mer bymessig løsning, med korte forbindelser, direkte koblinger og færre rmper, og dermed også en løsning som er lett å orientere seg i for gående og syklister. Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s5
6 1B Plnkryss i Bærum Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s
7 2A r gule Re relv ke relv ke Plnskilt i Oslo ing Alterntiv 2A viser plnskilt veiløsning, med høy bussbro på kote +. foregår på Oslosiden v og hr direkte dkomst fr holdeplssene vi seprt bussbro over elven og. g lerin u Reg lv lv kere kere Fiskeplssen Funksjonlitet buss I dette lterntivet beveger bussen seg på et system som er helt fristilt fr nnen trfikk. Direkte og eksklusiv dkomst fr holdeplsser til reguleringsplsser og kollektivfelt i begge retninger mot øst, gir bussen uhindret dkomst mellom ker og Vækerø. en vender i enden v sonen for reguleringsplsser og det er tilgng til lle holdeplssene fr reguleringsrelet. Løsningen viser 1 reguleringsplsser. Arelet for regulering kn muligens også i dette lterntivet utvides østover, men det vil medføre kostnder og gi konsekvenser for loklveisystemet østover. Gulvet på reguleringsområdet kn flle svkt mot øst, for å minimere hevingen v. Funksjonlitet loklveisystem legges i åpen kulvert under bussbroen og møter ikke busstrfikken på noe punkt. Trfikken på går uhindret gjennom området og ned til nye Strndveien., k Butik 2 m 1, Sykkel Gående og syklende krysser under bussvegen på begge sider v elven. Denne løsningen krever en lengre bro for ny mot Oslo enn i B-løsningene. Tegningene viser c 2m brolengde. Potensil for byutvikling D regulering skjer utenfor de sentrle delene v ker, frigjøres relet under hevet til progrm, for eksempel næringslokler som gir gten ktive fsder, bredere forbindelse mot elv og sørover eller gjestehvn for båt. Tomten hr en svært sentrl beliggenhet i den nye kerbyen og kn være en viktig brikke i å binde området smmen. sløsningen på Oslosiden vil gi kryssende trfikk over gngstrøket lngs elv. Senket rel til regulering under på Oslosiden okkuperes v regulerende busser. Dette kn gjøres åpent eller lukket. Arelet er unsett omkrnset v rmper for v- og påkjøring til. Høy bussbro gir ndre nivåforskjeller i området enn lv bussbru. Den østlige delen v bussterminlen ligger i dette lterntivet på kote + og må trppe seg ned mot ny Strndvei på kote +2. Forbindelsen for gående og syklende i området fr bussterminlen ned mot elven og fjorden vil kreve løsninger med trpper og rmper. Lngs elv vil trséen for gående og syklende gå under bussbroen. Fjernvirkningen i nærområdet vil være nnerledes med høy bussbro, d området vil være mer preget v rmpeog veisystemer i flere høyder. Alt i lt er dette en mindre bymessig løsning enn 1-lterntivene. Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s7
8 2A Plnskilt i Oslo Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s 8
9 2B Plnskilt i Bærum Alterntiv 2B viser plnskilt veiløsning, med høy bussbro på kote +. foregår på Bærumssiden under hevet, sør for de østligste holdeplssene, med dkomst direkte fr bussterminlen, på smme måte som i 1B. Fiskeplssen Funksjonlitet buss I dette lterntivet beveger bussen seg på et system som er helt fristilt fr nnen trfikk på smme måte som i 2A. Direkte og eksklusiv dkomst fr holdeplsser til kollektivfelt i begge retninger mot øst, gir bussen uhindret dkomst mellom ker og Vækerø. en vender gjennom reguleringsrelet. Avkjøring til reguleringsrommet skjer før de to siste holdeplssene for buss mot Oslo. Om disse skl regulere, kn de snu i rundkjøringen i hllen som rommer rmpeløsningene mot på Oslosiden. Løsningen for reguleringsplsser under hevet er helt lik som 1B. På Oslosiden er hr løsningen smme rom som 2A over. Her er der plss til reguleringsplsser. Dette gir totlt 11 reguleringsplsser., ekstr plsser Funksjonlitet loklveisystem Løsningen for loklveisystemet er helt lik 2A. legges i åpen kulvert under bussbroen og møter ikke busstrfikken på noe punkt. Trfikken på går uhindret gjennom området og ned til nye Strndveien. Sykkelprkering Lunsjrom buss Grderober Sykkel Gående og syklende kn krysse under bussvegen på begge sider v elv. Kfe Denne løsningen krever en noe kortere bro for enn 2A. kn senkes tidligere ned mot Oslo enn i A-løsningene. Tegningene viser c 2 m brolengde. Potensil for byutvikling Sentrle deler v ker vil være okkupert v regulerende busser. Hevingen v gjør imidlertid t mn også i dette lterntive kn åpne for gode forbindelser på tvers v, og en åpnere krkter mot elv og sjøen. srommet er vist omrmmet v mindre næringsrel og støttefunksjoner, så bussene vil være delvis skjult v disse. Høy bussbru gir ndre nivåforskjeller i området enn lv bussbru. Den østlige delen v bussterminlen ligger i dette lterntivet på kote + og må trppe seg ned mot ny Strndvei på kote +2. Forbindelsen for gående og syklende i området fr bussterminlen ned mot elv og fjorden vil kreve løsninger med trpper og rmper. Lngs elven vil trséen for gående og syklende gå under bussbroen. Fjernvirkningen i nærområdet vil være nnerledes med høy bussbro, d området vil være mer preget v rmpeog veisystemer i flere høyder. Alt i lt er dette en mindre bymessig løsning enn 1-lterntivene. Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s 9
10 2B Plnskilt i Oslo Vedlegg 2 / ker - fr trfikkmskin til levende by 1. jnur 217 s 1
Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten
Håvrd Johnsråten Eneoerspillet Når vi tenker på nvendelser i mtemtikken, ser vi gjerne for oss Pytgors læresetning eller ndre formler som vi kn ruke til å eregne lengder, reler, kostnder osv. Men mer strkte
DetaljerNumerisk derivasjon og integrasjon utledning av feilestimater
Numerisk derivsjon og integrsjon utledning v feilestimter Knut Mørken 6 oktober 007 1 Innledning På forelesningen /10 brukte vi litt tid på å repetere inhomogene differensligninger og rkk dermed ikke gjennomgå
DetaljerBybanen Bergen sentrum - Åsane. Vurdering av trasé 3 alternativer
Bynen Bergen sentrum - Åsne Vurdering v trsé 3 lterntiver Mrs 2013 Byne som konsept Bynen er en del v Bergensprogrmmet for trnsport, yutvikling og miljø. Byne er vlgt som ryggrd for kollektivetjening v
DetaljerBrøkregning og likninger med teskje
Brøkregning og likninger med teskje Dette heftet gir en uformell trinn for trinn gjennomgng v grunnleggende regler for brøkregning og likninger. Dette er sto som vi i FYS 000 egentlig forventer t dere
Detaljer1 Mandag 25. januar 2010
Mndg 5. jnur Vi fortsetter med å se på det bestemte integrlet, bl.. på hvordn vi kn bruke numeriske beregninger til å bestemme verdien når vi ikke nødvendigvis kn finne en nti-derivert. Videre skl vi t
Detaljer1 Geometri KATEGORI 1. 1.1 Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer
Oppgver 1 Geometri KTGORI 1 1.1 Vinkelsummen i mngeknter Oppgve 1.110 ) I en treknt er to v vinklene 65 og 5. Finn den tredje vinkelen. b) I en firknt er tre v vinklene 0, 50 og 150. Finn den fjerde vinkelen.
DetaljerDEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 10 % v 60 er 0,1 60 = 6. Prisen øker d med 6 kr. Vren vil derfor koste 60 kr + 6 kr = 70
DetaljerEffektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Vi skl svre på spørsmål som dette: Hv etyr det t noe er smfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på smfunnsøkonomisk og edriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning
DetaljerLøsningsforslag til avsluttende eksamen i HUMIT1750 høsten 2003.
Løsningsforslg til vsluttende eksmen i HUMIT1750 høsten 2003. Teksten under hr litt litt prtsom fordi jeg hr villet forklre hvordn jeg gikk frm. Fr en studentesvrelse le det ikke forventet nnet enn sluttresulttene.
DetaljerIntegrasjon Skoleprosjekt MAT4010
Integrsjon Skoleprosjekt MAT4010 Tiin K. Kristinslund, Julin F. Rossnes og Torstein Hermnsen 19. mrs 2014 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Integrsjon 3 3 Anlysens fundmentlteorem 7 4 Refernser 10 2 1 Innledning
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 8. a =
TFY414 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslg til ving 8. Oppgve 1. ) C F = E = m Newtons. lov. Her er = e, s elektronets kselersjon blir = e m E lts mot venstre. b) C Totlt elektrisk felt i
DetaljerGENERELT Området er regulert til følgende formål jfr. plan- og bygningsloven 25. Byggeområder: -Område for fritidsbebyggelse
REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL PLAN FOR «SVARTLAGSUNDET MM» FROGN KOMMUNE GNR.59, BNR. 1, 17, 49, 50, 52, 53, 58, 61, 62, 63, 64, 68, 73, 74, 92, 93, 94, 95 OG 172 Pln nr. 059-0800 SAKSBEHANDLING
DetaljerHer får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte naturområder. Hallermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet
Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte nturområder Hllermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER med ttrktiv og solrik beliggenhet Bo godt i vkre omgivelser Dette populære boligområdet ligger
Detaljermotto _ mvt maritimt vitensenter i tungevågen _ randaberg _
mritimt vitensenter i tungevågen _ rndberg _ å p e n r k i t e k t k o n k u r r n s e _ 12 _ 2 14 Adkomst 2. Progrmrel og mks gesimshøyder som L- form Eksisterende ttrksjoner BEDØMMELSESKRITERIER TAKFORM
DetaljerSem 1 ECON 1410 Halvor Teslo
Løsningsforslg til seminr i ECON : Internsjonl økonomi.seminruke V ) Den økonomien vi her står ovenfor produserer re to goder, tø og vin. Altså vil lterntivkostnden for den ene vren nødvendigvis måles
DetaljerYF kapittel 6 Lengder og vinkler Løsninger til oppgavene i læreboka
YF kpittel 6 Lengder og vinkler Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 601 Vi skl gå ett hkk mot høyre, og gnger derfor med 10. 14 cm 14 10 mm 140 mm c Vi skl gå to hkk mot høyre, og gnger derfor med 10
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 8. a = e m E
TFY414 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 16. Løsningsforslg til øving 8. Oppgve 1. ) C F = E = m Newtons. lov. Her er = e, så elektronets kselersjon blir = e m E ltså mot venstre. b) C Totlt elektrisk
Detaljer5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato
5: Alger Pln resten v året: - Kpittel 6: Ferur - Kpittel 7: Ferur/mrs - Kpittel 8: Mrs - Repetisjon: April/mi - Eventuell offentlig eksmen: Mi - Økter, prøver, prosjekter: Mi - juni For mnge er egrepet
DetaljerR2 - Heldagsprøve våren 2013
Løsningsskisser HD R R - Heldgsprøve våren 0 Løsningsskisser Viktigste oppsummeringer: Må skrive med penn på eksmen! Slurv og regnefeil, både med tll og bokstver, er hovedproblemet. Beste måten å fikse
DetaljerLøsningsforslag til Obligatorisk oppgave 2
Løsningsforslg til Oligtorisk oppgve INF1800 Logikk og eregnrhet Høsten 008 Alfred Brtterud Oppgve 1 Vi hr lfetet A = {} og språkene L 1 = {s s } L = {s s inneholder minst tre forekomster v } L 3 = {s
DetaljerMicrosoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER
Mirosoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER INNHOLDSFORTEGNELSE: Opprette en ny presentsjon: «Ml» vs. «tomt skll» Bilder: Sette inn ilder fr Google ildesøk. Bilder: Sette inn llerede lgrede ilder. Bilder:
DetaljerE18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud
E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud Presentasjon i Asker rådhus 19.3.2015 Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Dagens temaer Vurderte løsninger og viktige konsekvenser av disse Endringer
DetaljerFasit. Grunnbok. Kapittel 4. Bokmål
Fsit Grunnok Kpittel 4 Bokmål Kpittel 4 Kvdrtiske funksjoner ndregrdsfunksjoner 4.1 Stigningstll Skjæring -kse Skjæring y-kse 4 ( 2, 0) (0, 8) 1 (1, 0) (0, 1) 1 (9, 0) (0, 3) 3 4.5 y = + = 0, y =, y =
DetaljerLøsningsforslag, Midtsemesterprøve torsdag 6. mars 2008 kl Oppgavene med kort løsningsskisse
Institutt for fysikk, NTNU FY1003 Elektrisitet og mgnetisme TFY4155 Elektromgnetisme Vår 2008 Løsningsforslg, Midtsemesterprøve torsdg 6. mrs 2008 kl 1000 1200. Fsit side 12. Oppgvene med kort løsningsskisse
DetaljerBERGAN B6 Nye, energivennlige eneboliger i attraktive omgivelser
Nøtterøy - Bergn BERGAN B6 Nye, energivennlige eneboliger i ttrktive omgivelser NÅ HAR DU MULIGHETEN TIL Å SIKRE DEG EN TIDSRIKTIG BOLIG I DETTE FLOTTE OMRÅDET Illustrsjonsfoto - Kundetilpsset hustype
DetaljerEksempeloppgaver 2014 Løsninger
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 19 millirder 9 10 = 19 10 = 1,9 10 0,089 10 = 8,9 10 10 = 8,9 10 Oppgve 6 6 8 Prosentvis
DetaljerE K S A M E N. Matematikk 3MX. Elevar/Elever Privatistar/Privatister. AA6524/AA6526 8. desember 2004 UTDANNINGSDIREKTORATET
E K S A M E N UTDANNINGSDIREKTORATET Mtemtikk 3MX Elevr/Elever Privtistr/Privtister AA654/AA656 8. desember 004 Vidregånde kurs II / Videregående kurs II Studieretning for llmenne, økonomiske og dministrtive
DetaljerS1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka
S1 kpittel 8 Eksmenstrening Løsninger til oppgvene i læreok E1 995 995 5 + 5 (995 5) (995 + 5) + 5 990 1000 + 5 990 000 + 5 990 05 E E (61+ 9) 51 49) (51+ 49) 61 9 (61 9) 51 49 ( 100 100 11 1997 00 199
Detaljerx 1, x 2,..., x n. En lineær funksjon i n variable er en funksjon f(x 1, x 2,..., x n ) = a 1 x 1 + a 2 x a n x n,
Introduksjon Velkommen til emnet TMA45 Mtemtikk 3, våren 9 Disse nottene inneholder det vi gjennomgår i forelesningene, og utgjør, smmen med lle øvingene, pensum for emnet Læreoken nefles som støttelittertur
DetaljerOppgave N2.1. Kontantstrømmer
1 Orientering: Oppgvenummereringen leses slik: N står for nettsiden, første siffer står for kpittelnummer og ndre for oppgvenummer. Oppgve N2.1. Kontntstrømmer En edrift vurderer å investere 38 millioner
DetaljerFaktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.
Fktorisering Per G. Østerlie Senter for IKT i utdnningen per@osterlie.no 11. mi 013 1 Hv er fktorisering? Vi må se på veret å fktorisere. Hv er det vi skl gjøre når vi fktoriserer? Svret er: å lge fktorer.
DetaljerFasit. Oppgavebok. Kapittel 2. Bokmål
Fsit Oppgveok Kpittel 2 Bokmål Kpittel 2 Treknteregning 2.1 75 c 50 e 50 70 d 80 f 53 2.2 B og D er rettvinklet A og C er likeeint 2.3 8,9 m 2.4 J Nei c J 2.5 10,4 cm 6,4 cm c 8,9 cm 2.6 ---- 2.7 115 m
Detaljer... JULEPRØVE 9. trinn...
.... JULEPRØVE 9. trinn.... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemidler ( 37 poeng) På denne delprøven kn du re ruke skrivesker, psser og linjl. Alle oppgvene i del 1 skl føres rett på rket. I noen oppgver
Detaljergir g 0 (x) = 2x + x 2 (x + 3) x x 2 x 1 (x + 3) 2 x 5 + 2x 4 + 6x 3 + x 2 + x + 3 x 2 (x + 3) 2 g(x; y) h(x) F (x; y) =
Oppgve ) gir b) c) d) e) f() = 5 4 3 gir f () = 3 6 + 3 g() = + 3 f)når så blir Merk her t = Tilsvrende er gir g () = + ( + 3) ( + 3) 5 + 4 + 6 3 + + + 3 ( + 3) h() = f() gir h () = f () + f() f() = g(;
DetaljerM2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon
M, vår 008 Funksjonslære Integrsjon Avdeling for lærerutdnning, Høgskolen i Vestfold. pril 009 1 Arelet under en grf Vi begynner vår diskusjon v integrsjon, på smme måte som vi begynte med derivsjon, ved
DetaljerMatematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon
Mtemtikk 1000 Øvingsoppgver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrsjon Som kjent kn vi regne ut (bestemte) integrler ved nti-derivsjon. Dette resulttet er et v de viktikgste innen klkulus; det heter tross
Detaljer1 Mandag 8. mars 2010
1 Mndg 8. mrs 21 Vi hr tidligere integrert funksjoner lngs x-ksen, og vi hr integrert funksjoner i flere vrible over begrensede områder i xy-plnet. I denne forelesningen skl vi integrere funksjoner lngs
DetaljerMontering av Grandal vippeporter
Montering v Grndl vippeporter Gjelder for lle Viking og Viking ekstr vippeportbeslg Bildet viser ferdig montert vippeport med slglister v stål. Nødvendig verktøy Hmmer, vter, bufil, kubein, tommestokk,
DetaljerDen foreliggende oppfinnelsen gjelder en tank for lagring av kryogenisk fluid, f.eks. kondensert naturgass (LNG).
(12) Oversettelse v eurpeisk ptentskrift (11) NO/EP 227 B1 (19) NO NORGE (1) nt Cl. F17C 13/00 (06.01) Ptentstyret (21) Oversettelse publisert 14.03.17 (80) Dt fr Den Eurpeiske Ptentmyndighets publisering
DetaljerFASIT, tips og kommentarer
FASIT, tips og kommentrer JULEKALENDER 8.- 10- trinn Nivå 1 og Nivå 2. Tips til orgnisering: Kn jobbes med i gruppe, to og to eller individuelt. Spre rbeidet med klenderen i mttetimene i desember, eller
DetaljerVEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker
VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER KORE GANGLINJER FOR OMSIGNING NÆRHE IL HOVEDVEINE BYLIV PÅ BAKKEPLAN NORD FOR LYSAKERELVA Akseptert avstand
DetaljerJovnaen. 41t1,-l k,^( 1"1. forhold til husets plassering og nåværende innkjørsel.
Dispenssjn søknd Søker m dispenssjn fr ppsett v grsje 5 meter fr vei på eiendm: Gnr 58 Bnr 385. Unsett hvr vi setter grsjen på tmt, vil den kmme nærmere veien enn det reguleringspln tilsier. Det vil være
DetaljerMED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO
Eksmen i : MED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO Det mtemtisk-nturvitenskpelige fkultet INF5110 - Kompiltorteknikk Eksmensdg : Onsdg 6. juni 2012 Tid for eksmen : 14.30-18.30 Oppgvesettet er på : Vedlegg
DetaljerØving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.
Lørdgsverksted i fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 007. Veiledning: 9. september kl 1:15 15:00. Øving 4: oulombs lov. Elektrisk felt. Mgnetfelt. Oppgve 1 (Flervlgsoppgver) ) Et proton med hstighet
DetaljerMAT 1110: Løsningsforslag til obligatorisk oppgave 2, V-06
MAT : Løsningsforslg til obligtorisk oppgve, V-6 Oppgve : ) Hvis = (,,...) og = (,,...) er to vektorer, vil kommndoen >> plot(,) tegne rette forbindelseslinjer mellom punktene (, ), (, ) osv. For å plotte
DetaljerLøsningsforslag Kollokvium 1
Løsningsforslg Kollokvium 1 30. jnur 015 Her finner dere et løsningsforslg for oppgvene som ble diskutert på Kollokvium 1. Oppgve 1 Regning med enheter ) Energienheten 1 ev (elektronvolt) er definert som
DetaljerE18 Vestkorridoren. Hans H Ruud Bekkestua
E18 Vestkorridoren Hans H Ruud Bekkestua 19.05.2015 27.05.2015 Status - ny E18 Lysaker Ramstadsletta (+ Oslo) Optimalisering Planlegging og gjennomføring av anleggsfasen Utbyggingsfaser - Tiltak mot støy
DetaljerEVALUERINGS- RAPPORT NOTAT SAMMENDRAG X X Helge Hugdahl 18
EVALUERINGS- RAPPORT GJELDER 16. Nsjonle seminr om Hydrogeologi og Miljøgeokjemi GÅR TIL Jn Crmer Rolf Tore Ottesen VP-møtet BEHANDLING X X NOTAT UTTALELSE ORIENTERING X ETTER AVTALE PROSJEKT DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER
DetaljerKap. 3 Krumningsflatemetoden
SIDE. KRUMNINGSFLTEMETODEN I kpittel. og. hr vi sett t en bjelkes krefter og deformsjon kn beskrives ved fire integrler som henger smmen : Skjærkrft : V d Vinkelendring : φ M d Moment : M V d Forskyvning
Detaljer1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka
1T kpittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 3.1 Origo er skjæringspunktet mellom førsteksen og ndreksen. Koordintene til origo er ltså (0, 0). Førstekoordinten til punktet A er 15, og
DetaljerE18 Asker Optimalisering kryssløsninger Slependen
E18 Asker Optimalisering kryssløsninger Slependen Medvirkningsmøter februar 2017 Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Vedtatt kommunedelplan i Asker alternativ 2.A Utsnitt av alternativ 2.A fra Nesbru
Detaljer... ÅRSPRØVE 2014...
Delprøve 1 Ashehoug ÅRSPRØVE 014 9. trinn.... ÅRSPRØVE 014... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemiler (39 poeng) Alle oppgvene i el 1 skl føres rett på rket. I noen oppgver er et en regnerute. Her skl
Detaljer3.7 Pythagoras på mange måter
Oppgve 3.18 Vis t det er mulig å multiplisere og dividere linjestykker som vist i figur 3.. Bruk formlikhet. 3.7 Pythgors på mnge måter Grekeren Pythgors le født på Smos 569 og døde. år 500 f. Kr. Setningen
DetaljerDok.nr.: JD 551 Utgitt av: Teknikk Godkjent av: Teknologi
Jernbneverket SIGNL Kp.: 7.c Teknologi Regler for bygging Utgitt: 0.0. Togdeteksjon Side: v 4 GENERELT.... Spesielle forholdsregler.... Gyldige versjoner v komponenter.... orholdsregler ved kombinsjon
DetaljerFasit til utvalgte oppgaver MAT1100, uka 20-24/9
Fsit til utvlgte oppgver MAT00, uk 20-24/9 Øyvind Ryn oyvindry@ifi.uio.no September 24, 200 Oppgve 5..5 år vi viser t f er kontinuerlig i ved et ɛ δ-bevis, er det lurt å strte med uttrykket fx f, og finne
Detaljer1 Mandag 1. mars 2010
Mndg. mrs Fundmentlteoremet sier t integrsjon og derivsjon er motstte opersjoner. Vi hr de siste ukene sett hvordn vi på ulike måter kn derivere funksjoner i flere vrible. Nå er turen kommet til den motstte
Detaljera) Protokoll fra LMU-møte 30. april 2013 (se hil.no) b) Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 c) Referat fra studienemndsmøte 24.
Møteprotokoll Tid: 14:00-15:5 tirsdg 19.9.01 Sted: Ø-01, HiL Læringsmiljøutvlget HiL Utskriftdto: 0. september 01 Side 1 Fste medlemmer som møtte: Jens Uwe Korten FA Ingrid Tvete Leder FA (forlot møtet
DetaljerKapittel 4 Kombinatorikk og sannsynlighet. Løsninger til oppgaver i boka. Løsninger til oppgaver i boka
Kpittel 4 Kombintorikk og snnsynlighet Løsninger til oppgver i bok 4.4 Oppgve 4.2 løst ved multipliksjonsprinsippet: multipliksjon v de ulike vlgmulighetene v forretter, hovedretter og desserter gir uttrykket
DetaljerBruksanvisning/ Brugsanvisning
1 6 d c e Bruksnvisning/ Brugsnvisning f h g i j k l m 7 8 10 2 3 9 c e d Bkovervendt/Bgudvendt Høyde/højde 61-105 cm 4 5 11 12 Mks vekt/vægt 18 kg Alder 9m 4å UN regultion no. R129 i-size 8 9 13 14 15
DetaljerE18 Vestkorridoren, Lysaker - Ramstadsletta
REVISJONSLISTE Rev Dato Endringer 00 2017.06.29 Første utkast 01 2017.09.24 Etter kommentar fra SVRØ 02 Kap.5.7 i samsvar med Anslag E18 Vestkorridoren, Lysaker - Ramstadsletta 02 Kap.5.7 i samsvar med
DetaljerKapittel 3. Potensregning
Kpittel. Potensregning I potensregning skriver vi tll som potenser og forenkler uttrykk som inneholder potenser. Dette kpitlet hndler blnt nnet om: Betydningen v potenser som hr negtiv eksponent eller
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgaver i INF3110/4110
Løsningsforslg til ukeoppgver i INF3/4 Uke 42 (5-723) Oppgve Jernbnedigrm: FlotingPointLiterl Digits Digits xponentprt xponentprt Digits Digits Digit xponentprt Digit xponentprt Digits + - 2 Omskriving
Detaljer1 k 2 + 1, k= 5. i=1. i = k + 6 eller k = i 6. m+6. (i 6) i=1
TMA4 Høst 6 Norges teknisk nturvitenskpelige universitet Institutt for mtemtiske fg Løsningsforslg Øving 5 5..6 Vi er gitt summen og ønsker å skrive den på formen m k=5 k +, f(i). i= Strtpunktene er henholdsvis
DetaljerYF kapittel 8 Rom Løsninger til oppgavene i læreboka
YF kpittel 8 Rom Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 809 Vi skl gå ett hkk mot venstre, og deler derfor med 10. 40 dl = (40 :10) L = 4 L Vi skl gå to hkk mot venstre, og deler derfor med 10 10 = 100.
DetaljerFag: Matematikk 1T-Y for yrkesfag for elever og privatisterr. Eksamensdato: 16. januar 2012
Loklt gittt eksmen Eksmen Fg: Mtemtikk 1T-Y for yrkesfg for elever og privtisterr Fgkode: MAT1006 Eksmensdto: 16. jnur 2012 Antll sider i oppgven: 7 inklusiv forside og opplysningsside Del 1: oppgve 1-5
DetaljerMer øving til kapittel 3
Mer øving til kpittel 3 KAPITTEL 3 FUNKSJONER Oppgve 1 Tegn et koordintsystem og merk v punktene (1, 5) d (3, 2) ( 2, 3) e ( 3, 5) (4, 0) f (0, 4) Oppgve 2 Hvilke koordintpr hr de ulike punktene i koordintsystemet?
DetaljerKnøttene: Med barnet i sentrum
Knttene: Med brnet i sentrum Om oss: Læringsverkstedet Knttene brnehge er en 2-bse brnehge, med 5 lders-delte brnegrupper. Brnehgen er privt og hr c 110 plsser. På Knttene legger vi vekt på: Omsorg/vennskp
Detaljer6 Brøk. Matematisk innhold Brøk i praktiske situasjoner Brøk som del av en mengde. Utstyr Eventuelt ulike konkreter, som brikker og knapper
Brøk I dette kpitlet lærer elevene om røk som del v en helhet, der helheten kn være en mengde, en lengde eller en figur, og de skl lære om røk som del v en mengde. De skl lære å finne delen når det hele
DetaljerKOMMUNEDELPLAN TEMPELSETER, DJUPSJØEN OG EGGEDAL SENTRUM NUMEDAL HUS AS, V/ SIV. ARK ØYSTEIN LANDSGÅRD
KOMMUNEDELPLAN TEMPELSETER, DJUPSJØEN OG EGGEDAL SENTRUM 2019-2035 NUMEDAL HUS AS, V/ SIV. ARK ØYSTEIN LANDSGÅRD P OLI TI SKE F ØR I N G E R POLITIKERE, KP: BEBYGGELSE SKAL PLANLEGGES UNDER SKOGGRENSA
Detaljer... JULEPRØVE
Ashehoug JULEPRØVE 2014 9. trinn.... JULEPRØVE 2014.... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemidler ( 37 poeng) På denne delprøven kn du re ruke skrivesker, psser og linjl. Alle oppgvene i del 1 skl føres
DetaljerALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL
Anne Rsch-Hlvorsen Oddvr Asen Illustrtør: Bjørn Eidsvik 7B NY UTGAVE ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL CAPPELEN DAMM AS, 2011 Mterilet i denne publiksjonen er omfttet v åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt
DetaljerMontering av Grand Star leddporter
Montering v Grnd Str leddporter Slik holder du porten fin i mnge år Før du strter å mle, gi porten ett til to strøk Visir eller tilsvrende grunning. Bruk nerkjent, god husmling. To til tre strøk er å nefle.
DetaljerSaknsnr Utvalg 23114 3M14
LOPPA KOMMUNE Sentrldministrsj onen Sksfrmlegg Dto: Arkivref: 22.08.2014 20141419-01 Solbjørg Irene Jensen solbj org j ensen@lopp.kommune.no Sknsnr Utvlg 23114 3M14 Levekårsutvlget Kommunestyre Søknd om
Detaljer+ :,,ØØ...l_...,... Edll...
Kultur- og Kirkedeprtementet Postbok 83 Dep., + :,,ØØ...l_...,...... dll... røy Kommune 885 Herøy 3 SL Vr ref. 6/678-5/LH Arkivkode D13 Deres ref Dto. 5.12.26 U 26:2 STAT G D RSK KIRK - HØRIG Det vises
DetaljerTemahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall
1 ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK SNART MATTE EKSAMEN Hvordn du effektivt kn forberede deg til eksmen Temhefte nr. 1 Hvordn du regner med hele tll Av Mtthis Lorentzen mttegrisenforlg.com Opplysning: De nturlige
DetaljerLøsningsforslag til eksamensoppgaver i ECON 2200 våren 2015
Løsningsforslg til eksmensogver i ECON 00 våren 05 Ogve (7 oeng) Deriver følgende funskjoner 3 ) f ( ) gir f ( ) 3 ) f ( ) e e( ) gir f ( ) e c) f ( ) ln gir f ( ) 3 3 (3 ) 3 lterntivt f ( ) ln ln 3 gir
DetaljerDok.nr.: JD 551 Utgitt av: Teknikk Godkjent av: Teknologi
Jernbneverket SIGNL Kp.: 7.d Teknologi Regler for bygging Utgitt: 0.0. Justeringsregler 0/50 KHz innkoblingsfelt, rele i ett Rev.: Togdeteksjon Side: v 7 GENERELT.... Spesielle forholdsregler.... Gyldige
DetaljerForkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Integrasjon.
De grunnleggende definisjonene L oss strte med følgende prolem: Gitt en ontinuerlig funsjon y = f der f for [, ] Beregn relet A som er vgrenset v grfen til f, -sen, og de to vertile linjene = og = Vi n
DetaljerDEL 1 Uten hjelpemidler
DEL Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler Oppgve f = + f ( ) = 6 ( ) 3 g = ( ) e g = + = + ( ) e e e ( ) h = 3 ( ) ln( ) 3 h ( ) = 3 = 3 3 Oppgve
DetaljerYF kapittel 7 Flate Løsninger til oppgavene i læreboka
YF kpittel 7 Flte Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 701 Vinkel C er en rett vinkel. Altså er C = 90. c AB er motstående side til den rette vinkelen i treknten. Derfor er AB ypotenus. AC er osliggende
DetaljerS2 kapittel 1 Rekker Utvalgte løsninger oppgavesamlingen
Utvlgte løsiger oppgvesmlige S kpittel Rekker Utvlgte løsiger oppgvesmlige 0 Vi k prøve med differsemetode Differsee mellom leddee utover er 4,6,8, så det er rimelig t differse mellom femte og fjerde ledd
DetaljerRegn i hodet. a) 15 : 3 = b) 24 : 6 = c) 36 : 4 = d) 48 : 8 = Regn i hodet. a) 21 : 3 = b) 28 : 7 = c) 49 : 7 = d) 64 : 8 =
10 Divisjon 2 1 Regn i hodet. ) 15 : 3 = b) 24 : 6 = c) 36 : 4 = d) 48 : 8 = 2 Regn i hodet. ) 21 : 3 = b) 28 : 7 = c) 49 : 7 = d) 64 : 8 = 3 ) 39 : 3 = b) 56 : 4 = c) 96 : 8 = d) 98 : 7 = 4 Gi svret med
DetaljerIntegralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne
8 Integrlregning Mål for opplæringen er t eleven skl kunne gjøre rede for definisjonen v estemt integrl som grense for en sum og uestemt integrl som ntiderivert eregne integrler v de sentrle funksjonene
DetaljerLæringsmål og pensum. Forberdring vha preallokering. Oversikt
1 Læringsmål og pensum TDT410 Informsjonsteknologi grunnkurs: Uke 40 Funksjoner, skoping og trcing Asbjørn Thomssen, IDI Læringsmål Funksjoner med flere eller ingen utrgumenter Skop til skript og funksjoner
Detaljer2 Tallregning og algebra
Tllregning og lger KATEGORI. Regnerekkefølge Oppgve.0 Regn uten digitlt hjelpemiddel. + ( + ) ( ) Oppgve. Regn uten digitlt hjelpemiddel. Oppgve. Regn ut med og uten digitlt hjelpemiddel. + (7 + ) ( 9)
Detaljer1 Mandag 18. januar 2010
Mndg 8. jnur 2 I denne første forelesningen skl vi friske opp litt rundt funksjoner i en vribel, se på hvordn de vokser/vtr, studere kritiske punkter og beskrive krumning og vendepunkter. Vi får ikke direkte
DetaljerLøsningsforslag, Midtsemesterprøve fredag 13. mars 2009 kl Oppgavene med kort løsningsforslag (Versjon A)
Institutt for fysikk, NTNU FY100 Elektrisitet og mgnetisme TFY4155 Elektromgnetisme Vår 2009 Løsningsforslg, Midtsemesterprøve fredg 1. mrs 2009 kl 1415 1615. Fsit side 10. Oppgvene med kort løsningsforslg
DetaljerFag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside
Loklt gitt eksmen 2012 Eksmen Fg: Mtemtikk 1T-Y for elever og privtister Fgkode: MAT1006 Eksmensdto: 25. mi Antll sider i oppgven: 8 inklusiv forside og opplysningsside Eksmenstid: Hjelpemidler under eksmen:
DetaljerTKP4100 Strømning og varmetransport Løsningsforslag til øving 10
TKP4 Strømning og vrmetrnsport Løsningsforslg til øving Oppgve ) Entlpi ved utløpet (5 br, ), kj/kg Entlpi ved innløpet (5 br, x,95), 7 kj/kg overført: kj/kg Dvs. 4*/6,7 kw b) I området med overhetet dmp
DetaljerTKP4100 og TMT4206 Løsningsforslag til øving 9
TKP4 og TMT46 Løsningsforslg til øving 9 Oppgve ) Entlpi ved utløpet (5 br, C), kj/kg Entlpi ved innløpet (5 br, x =,95), 7 kj/kg overført: kj/kg Dvs. 4*/6 =,7 kw b) I området med overhetet dmp (T >4C
DetaljerSnarveien til. MySQL og. Dreamweaver CS5. Oppgaver
Snrveien til MySQL og Dremwever CS5 Oppgver Kpittel 1 Innledning Oppgve 1 Forklr kort hv som menes med følgende egreper: disksert weområde serversert weområde Oppgve 2 Hv er viktig å tenke gjennom når
DetaljerE K S A M E N. Algoritmiske metoder I. EKSAMENSDATO: 13. desember HINDA / 98HINDB / 98HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID:
Høgskolen i Gjøvik Avdeling for Teknologi E K S A M E N FAGNAVN: FAGNUMMER: Algoritmiske metoder I L 189 A EKSAMENSDATO: 13. desember 1999 KLASSE: 98HINDA / 98HINDB / 98HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID: 09.00-14.00
DetaljerSTARTER STANLEY MED PROFESJONELLE JOBBER SORTIMENT TLM165 TLM99 TLM330. TLM220i
LASER MÅLINGER PROFESJONELLE JOBBER STARTER MED STANLEY SORTIMENT Sortimentet v Stnleys lser vstndsmålere hr funksjoner som er designet med brukeren i tnkene. Velg fr de enkleste modellene for enkle målinger
DetaljerEksamen våren 2018 Løsninger
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 5x+ y = 4 x+ 4y = 6 Vi multipliserer likningen 5x+ y = 4 med på egge sider og får 10x+ 4y
Detaljer1 Tallregning og algebra
Tllregning og lger ØV MER. REGNEREKKEFØLGE Oppgve.0 6 d) ( : 6) Oppgve. ( ) ( ) ()() ( ) ( ) ( ) () (6 ) () d) ( ) 7() ( ) Oppgve. 6 ( ) d) Oppgve. Med ett ddisjonstegn, ett sutrksjonstegn, ett multipliksjonstegn
DetaljerMer øving til kapittel 2
Mer øving til kpittel 2 KAPITTEL 2 GEOMETRI OG MÅLING Oppgve 1 Oppgve 2 Oppgve 3 Anne hr vært på ferie til sine esteforeldre fr 28. juni til 9. ugust. Hvor mnge dger hr hun vært på ferie? Fr hun kom hjem
DetaljerNærhet til sentrum og flotte. naturområder. Hallermoen C1 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet
Nærhet til sentrum og flotte nturområder Hllermoen C1 ENEBOLIGER med ttrktiv og solrik beliggenhet Drmmen Hllermoen C1 Konnerud Bo godt i vkre omgivelser Dette populære boligområdet ligger c. 5 minutters
Detaljer9 Potenser. Logaritmer
9 Potenser. Logritmer Foret utregingene nedenfor: 5 5 c 6 7 d e 5 f g h i Regn ut og gjør svrene så enkle som mulige: c y y d e f g h i j y y + y + y + + y Prisen på en motorsg vr kr 56 i 99. Vi regner
DetaljerDEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Vrisjonsredden er differnsen mellom største og minste verdi. Største verdi vr 20 poeng. Minste
DetaljerSammendrag kapittel 1 - Aritmetikk og algebra
Smmendrg kpittel 1 - Aritmetikk og lgebr Regneregler for brøker Utvide brøk: Gng med smme tll i teller og nevner. b = k b k Forkorte brøk: del med smme tll i teller og nevner. b = : k b : k Summere brøker:
Detaljer