Miljøvurdering for innføring av plastpaller i Norsk Lastbærer Pool Trinn 1, revidert i 2009 mht transportdata i loop
|
|
- Roald Gundersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forfatter(e) Mie Vold og Guro Nereng OR.xx.9 ISBN: Miljøvurdering for innføring av plastpaller i Nors Lastbærer Pool Trinn 1, revidert i 29 mht transportdata i loop
2 Miljøvurdering for innføring av plastpaller i Nors Lastbærer Pool Trinn 1, revidert i 29 mht transportdata i loop
3
4 Rapportnr.: OR.xx.xx ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: Rapporttittel: Miljøvurdering for innføring av plastpaller i Nors Lastbærer Pool Trinn 1, revidert i 29 mht transportdata i loop Forfattere: Mie Vold og Guro Nereng Prosjetnummer: 1228 Prosjettittel: Klimaregnsapaller, fase 1 Oppdragsgivere: Nors Lastbærer Pool Oppdragsgivers referanse: Kristoffer Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inl. bilag: Lastbærer Plastpall Miljøvurdering Trepall Åpen 14 Godjent: Dato: Prosjetleder (Sign) Forsningsleder (Sign)
5 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Mål for prosjetet Systembesrivelse og avgrensninger Funsjonell enhet Produtsystemene Begrensninger Forutsetninger og antagelser Resultat Resultatvurdering Videre arbeid Referanser Vedlegg Vedlegg 1:... 15
6 Sammendrag og onlusjon Det er gjennomført en sammenlignende screening miljøanalyse mellom esisterende system for paller med trepaller og med alternativ løsning med plastpaller. Analysen er gjort som et første trinn i en miljødoumentasjon av systemene for å vurdere en planlagt overgang til plastpaller. Analysen er begrenset til å omfatte utslipp av limagasser. Den funsjonelle enheten er: Energi- og ressursbehov for produsjon, bru og avhending av det antall paller som er nødvendig for å gjennomføre 1 pallerunder (loops), henholdsvis med trepaller og plastpaller. Alle masse- og energistrømmer relateres til denne enheten. Basert på Nors Lastbærer Pools antagelse om henholdsvis 6 og 7 loops gjennom levetiden for treog plastpaller, vil det være forsvarlig å erstatte trepaller med plastpaller ut i fra et miljømessig perspetiv. Marginen for onlusjonen er testet gjennom en vurdering av antall loops for trepall før onlusjonen snur. Vurderingen viser at det an være en henimot dobling av antall loops for trepaller før onlusjonene endres.
7 1 Innledning Lastbærer Pool systemet ble iversatt i otober 27 med merede trepaller. Man vurderer å innføre plastpaller som erstatning for dagens trepaller (hovedsaelig Europaller). Nors Lastbærer Pool har gjort en omfattende analyse av systemene rundt bru av trepaller ontra plastpaller i et gjenbrussystem. Analysene har onludert med at innføring av plastpaller vil gi fordeler på følgende punter: Øonomis: o Flere syluser for hver pall o Færre transporter (færre transporter må innom NLPs terminaler/mer direte transport fra grossist til industri) Håndertingsmessig: o Lettere i vet o Bedre ergonomis i forhold til løfting etc Innemiljø: o Unngår fliser, støv og puss fra trepaller Det er vitig for Nors Lastbærer Pool og deres eiere at prosjetet også an forsvares fra et miljømessig perspetiv. Østfoldforsning ble derfor engasjert for å gjøre en sammenlignende miljøvurdering av det esisterende systemet og et system med plastpaller. 2 Mål for prosjetet Målet har vært å gjennomføre en sammenlignende miljøanalyse av esisterende gjenbrussystem for trepaller og alternativ løsning med plastpaller. Miljøanalysen sal gjennomføres i to trinn: Trinn 1: En screening analyse av limagasser for de to systemene basert på forutsetningene for som ligger til grunn for den gjennomførte øonomise foretningsanalysen, generelle data samt informasjon som Nors Lastbærer Pool har tilgjengelig. Trinn 2: Analyse av limagasser for systemet basert på stedspesifi artlegging av data. Trinn 2 vil avhenge av hvilen detaljeringsgrad på data som an framsaffes i trinn 1. Denne rapporten besriver leveranser for trinn 1 i tillegg er det gjort en ny vurdering av transportbelastning i loopen, på grunn av endring i inputdata fra alyle til bedre erfaringstall, samt endringer i vitige input-tall til analysen (SSB, 28)
8 3 Systembesrivelse og avgrensninger Trinn 1 har altså vært en screening-analyse for å avlare om overgang til plastpall vil unne forsvares ut i fra et miljømessig perspetiv. Systemene rundt pallepoolen var nyetablert og plastpaller var ennå ie innført, da studien ble gjennomført. Studien er gjennomført innenfor et ort tidsintervall. Dette har medført at studien hovedsaelig er basert på databasedata, alyler og antagelser. 3.1 Funsjonell enhet Energi- og ressursbehov for produsjon, bru og avhending av det antall paller som er nødvendig for å unne gjennomføre 1 pallerunder (loops), henholdsvis med trepaller og plastpall. 3.2 Produtsystemene De to produtsystemene er besrevet i figurene 4.1 og 4.2. Utta av gass Produsjon av jomfruelig plast 2% 8% Regranulert materiale Produsjon av pall 14 paller 1 loops 7 loops per pall vra og svinn 2% 8% Til forbrenning Til regranulering Figur 3.1: Produtsystem for plastpall
9 Utta av tre Produsjon av jomfruelig trepall 1% Produsjon av 139 paller 1 loops 6 loops per pall vra og svinn Til forbrenning Figur 3.2: Produtsystem for trepall 3.3 Begrensninger Trinn 1 i analysen var begrenset til å vurdere systemene ut i fra utslipp av limagasser. Denne delen av analysen sulle også gjennomføres med lett tilgjengelig data fra NL-Pools alyler og ontater i tillegg til Østfoldforsnings databaser. Resultatene sal derfor ie oppfattes som et absolutt miljøregnsap, men som en indiasjon på om det vil være forsvarlig å gå over til plastpaller ut i fra et miljømessig perspetiv. Et år etter at analysen ble publisert for første gang er nye tall fra SSB og bedre erfaringstall fra NL- Pool implementert og analysen er gjort nytt, men det er fortsatt ie gjort en full studie av de spesifie systemene, siden plastsystemet fortsatt ie iversatt.
10
11 4 Forutsetninger og antagelser Forutsetningene som er lagt til grunn for analysene av de to tabellene Tab 1 og Tab 2. Lastebil 2-28 tonn, (gjennomsnittsflåte) fra produsent til Pool Levetid 6 loops per år, levetid på 14 mnd Svinn/vra tatt høyde for og inludert i beregningen av antall runder for hver eneelt pall. Tabell 1: Forutsetninger for systemet rundt trepaller Trinn Prosess Besrivelse av data Kilde Pall Produsjon Vet 25 g NL-Pool 1% nytt (jomfruelig) materiale SimaPro-Eco-Invent Råvareprodusjon, litteraturdata Tysland EURflatpall. Data for produsjon av selve pallen er ie inludert, men anses som lite vitig mht uslipp av limagasser, pga manuell spiring. Transportdistanse Distanse antatt 5 m fra produsent til Lørensog NL-Pool Transportmiddel Poolsystemet Varmebehandling Transport alt 1 worst case Transport Alt 2 best case 4 minutter Energiforbru: Det er sett bort ifra dette i trinn 1, siden det ie har vært mulig å saffe data innenfor tidsrammen for prosjetet. Basert på ostnader Kr 11,4/trip inl. retur til depot Klimagasser basert på næringsfordelt bruttoprodut 1,13 g CO2 pr r -> 125 g/trip Basert på erfaringstall fra NLPool: 7.. transport-triper gir 5.. palltripper. Hver transport-trip er 7 m Hver bil tar 5 paller Det antas at bilene er fulle og ie har tom retur SimaPro-Eco-Invent NL-Pool - alyle NL-Pool NL-Pool SSB: NAMEA - Utslippsintensitet for den enelte næring 1. (rev 27) NL-Pool SimaPro-EcoInvent Rengjøring Neglisjerbart i denne runden NL-Pool Svinn- /vraandel Antas å ha vært tatt hensyn til ved beregning av antall tripper. Antar avfallshåndtering av dette som for slutthåndtering Transport Lastebil, 2-28 tonn, 1 m fra Lørensog til Brobe Slutthåndtering Avfallshåndtering Forbrenning uten energigjenvinning. NL-Pool 1 NAMEA-regnsapene (National Account Matrix including Environmental Accounts) er et integrert miljøregnsap hvor formålet er å sammenstille øonomise og miljørelaterte størrelser ved å oble nasjonalregnsapsdata og utslippstatisti på næringsnivå. Forholdet mellom en type utslipp i en næring og verdisapningen alles utslippsintensitet (målt som utslippsmengde per rone bruttoprodut (produsjon minus produtinnsats). (Se vedlegg 1)
12 Tabell 2: Forutsetninger for systemet rundt plastpaller Trinn Prosess Besrivelse av data Kilde Råvarer Utta og framstilling av ny plast HDPE framstilling, basert på gj.snittsprodusjon i Europa i mangel av spesifie data for Shuert, USA SimaPro EcoInvent Energiforbru for støping 11 Wh Shuert, Etienne Dodane Regranulert /gjenvunnet plast Antar energiforbru som for regranulering/omstøping,,5 Wh pr pall Pall (Shuert) Produsjon HDPE 14,9 g 2% nytt (jomfruelig) materiale 8% regranulert plast. Produseres i Detroit, USA Pool-systemet Distanse til pool: Detroit NewYor: 64 miles = 13 m New Yor Oslo: 3769 nautical miles =698 m Oslo Havn Lørensog: 2 m Detroit-New Yor, Lastebil 2-28 tonn, (gjennomsnittsflåte) New Yor Oslo havn, containersip, 2 containere, 59 pr container Oslo havn Lørensog, Lastebil 2-28 tonn, (gjennomsnittsflåte) Transportdistanse Transportmiddel Levetid 7 loops per år, levetid på 1 år => 7 loops Svinn/vra og salg er tatt høyde for og inludert i beregning av antall loops per pall. Varmebehandling Ingen Transport Kostnader Kr 9/trip inl. retur til depot Klimagasser basert på næringsfordelt bruttoprodut 1,13 g CO2 g/r -> 119 g/trip Transport Alt 2 best case Basert på erfaringstall: 5.. transport-triper gir 5.. palltripper. Hver transport-trip er 7 m Hver bil tar 5 paller Det antas at bilene er fulle og ie har tom retur Shuert, Etienne Dodane NL-Pool SimaPro- EcoInvent om SimaPro EcoInvent Maers NL-Pool NL-Pool SSB: NAMEA - Utslippsintensitet for den enelte næring (rev 27) 1 NLPool SimaPro/EcoInvent Rengjøring Neglisjerbart i denne runden NL-Pool Avhending Transport Lastebil, 2-28 tonn, 1 m fra Lørensog til tilfeldig valgt sted i Sverige Regranulering/ støping 8% av pallene antas gå til regranulering Granuleringsprosessen legges inn som produsjon av resirulert materiale som råvare (gjenvunnet materiale 8% i produsjonen). Forbrenning 2% av pallene antas gå ut av systemet og forbrennes uten energigjenvinning. Shuert, Etienne Dodane SimaPro, EcoInvent
13 5 Resultat Det totale utslippet av limagasser for de to systemene er vist i figur s 2 p o lo 15 1 / v e 1 2 O C g 5 Totalt utslipp av limagasser 25 s 2 p o lo 15 1 / v e 1 2 O C g 5 Totalt utslipp av limagasser System Trepall System Plastpall System Trepall System Plastpall Figur 5.1: Totale limagassutslipp, worst case and best case Figuren viser at, både ved worst case (SSB tall for utslipp per r transport) og best case (NL-Pools erfaringstall for transport og alltid fulle biler) vil det være et lavere utslipp av limagasser nyttet til plastpaller enn dagens trepaller. Siden dette er en screening analyse er det vitig å splitte resultatene på ildene for unne vurdere holdbarheten i resultatene. I figur 5.2 er totalsummene sammenlignet, men splittet på prosessdeler. Også i figur 5.2 vises utslippene fordelt på de to scenarioene g CO2 ev/1 loops Sluttbehandling av pall Rundgang (loops) i systemet Transport fra produsent til systemet Produsjon av pall 2 s p o lo 15 v / 1 e 2 1 O C g 5 Sluttbehandling av pall Rundgang (loops) i systemet Transport fra produsent til systemet Produsjon av pall System Trepall System Plastpall System Trepall System Plastpall Figur 5.2: Totale utslipp fordelt på deler av produtsystemet Figur 5.2 viser at det er rundgangen i systemet som gir størst utslag i forhold til totale limagasser. Rundgangen i systemet sulle ideelt sett inneholdt både transporter og varmbehandling av trepaller. På grunn av manglende data er det i denne omgang un transportene som er inludert. Det vises til besrivelse av forutsetninger der det framommer at utslippstallene for transporten i worst case for loopen er framommet på et annet grunnlag enn resten av analysen. Utslipp fra transporten i loopen er derfor ie direte sammenlignbar med de andre delene av produtsystemet (m.a.o an man ie sammenline utslipp fra produsjonen med utslipp fra rundgangen i systemet). Resultatene for denne transporten av trepall er imidlertid sammenlignbar med resultater for samme transport av plastpall. På samme måten er resultatene for resten av systemene sammenlignbare for
14 de to systemene. I figur 5.3 er de sammenlignbare og ie-sammenlignbare resultatene vist i separate spalter. s p o lo v / 1 e 2 O C g a ta d A L C rte e rd v u is m o n o Ø a ta d a ta L CA d rte e rd v u is m o n o Ø a ta d Avhending av pall Rundgang i loops Transport fra produsent til systemet Produsjon av pall System Trepall System Plastpall Figur 5.3: Totale limagassutslipp for de to systemene, fordelt på systemdeler (worst case) I figur 5.4 er belastningen nyttet til selve loopen fjernet og de andre delene av systemene er sammenlignet med hensyn på limagassutslipp. Figuren viser at plastpallsystemet fortsatt ommer best ut, mhp utslipp av limagasser. Fra figuren (5.4) ser vi at den lange transporten fra USA gir et relativt høyt bidrag til utslipp av limagasser. Dette veies lievel opp av at antall plastpaller som er nødvendig for å oppnå 1 loops er vesentlig lavere enn et tilsvarende system med trepaller (14 for plast v.s 139 for tre). Produsjonsbelastningen blir den utslagsgivende for systemene, i disfavør av trepall selv om produsjon av én trepall gir vesentlig lavere utslipp enn én pall av plast g CO2 ev/1 loops Sluttbehandling av pall Transport fra produsent til systemet Produsjon av pall System Trepall System Plastpall Figur 5.4: Totale limagassutslipp (ex. loop-belastning) for de to systemene.
15 6 Resultatvurdering Som besrevet tidligere har denne delen av prosjetet har vært en screening-analyse for å avlare om overgang til plastpall vil unne forsvares ut i fra et miljømessig perspetiv, basert på databasedata, alyler og antagelser, innenfor en begrenset tidsplan. Resultatene viser at det de største miljøbelastningene vil være nyttet til transport av paller rundt i systemet. Det har ie vært mulig å framsaffe data for de fatise transportene som sjer i systemet. Klimabelastningene er derfor basert på NAEMA-fatorene som besriver limagassutslipp nyttet til mill roner for ulie bransjer. I denne sammenheng har man altså, for trepall, sett hvilet bidrag som 11,4 r/loop gir når 1 mill r transportarbeid gir ca 113 tonn CO2-evivalenter. Tilsvarende er gjort for 9 r/loop, når det gjelder plastpall. Disse tallene er meget omtrentlige og bør vurderes på nytt i det øyebli man ønser å gjøre en full miljøvurdering av systemet. Derfor er det i denne justeringen av rapporten laget et estimat for det som oppfattes som laveste transportbidrat. Fortsatt ser systemet for trepall ut til å være mer limabelastende enn plastpallsystemet I denne omgang, der formålet har vært å vurdere forsjell på systemene, er dette vurdert som godt no siden det gjøres lit i de to tilfellene. Antagelsene om antall paller som er nødvendig for å gjennomføre 1 loops i de to systemene er avgjørende for resultatene og onlusjonene i analysen. Det er imidlertid lart at forsjellene er relativt signifiante. Det er gjort en vurdering av hvor langt ned man an justere antall trepaller som er nødvendig for 1 loops før onlusjonen i forhold til produsjon, transport og avhending av pallene sal endres sli at trepall ommer bedre ut enn plastpall. Dersom man går ut fra 14 paller for plastpall vil sjæringspuntet ligge rundt 8 trepaller. Det virer derfor som onlusjonen er relativt robust i forhold til antagelsen om antall loops per pall i systemene og an tåle oppimot dobling av antall loops for trepallen for å snu. Figur 6.1 viser sjæringspuntet basert på utslippsnivået for produsjon, inntransport og avhending for 14 plastpaller. 9 8 s a n 7 d n ru 6 e ṡ e t m5 ste sy r 4 fo e v 3 2 O C g 2 System for trepall System Plastpall Antall nye paller per 1 loops Figur 6.1 Sjæringspunt for endret onlusjon med utgangspunt i 14 plastpaller 8
16 I denne følsomhetsvurdering er det sett bort i fra transport og behandling i loop. Selv om det er forbundet en usierhet med hva denne transporten vil medføre, er det lart at alle forsjeller mellom de to systemene vil være i favør av plastpall pga mindre rengjøring, varmebehandling, lavere vet i transportsammenheng etc. En annen vitig forutsetning som legges til grunn i studien er at det til en hver tid brues 8% resirulert materiale inn i produsjonen av plastpallene. Dersom denne prosenten reduseres vil belastningen fra produsjon av plastpaller øe vesentlig. Det er også brut gjennomsnittlige data for plast, mens produsent trolig har en mer energieffetiv prosess enn gjennomsnittet. 7 Videre arbeid Det anbefales fortsatt en videreføring av analyse i et trinn 2 bør være en analyse av limagasser basert på stedspesifi artlegging av data for dagens system og for plastsystemet etter hvert som fatise data vil bli tilgjengelige. Ativiteter og omfang på trinn 2 må spesifiseres gjennom disusjoner med oppdragsgiver etter en evt. innføring av plastpallen i systemet. Det er imidlertid på det rene at følgende forhold bør vurderes nærmere i en videreføring: Bedre tall for transportetappene i systemet Mer nøyatig beregning og doumentasjon av fatise loops og sammenhengen med svinn og destrusjon i systemet framommer. Spesifie tall for produsjon av plasten i Shuerts plastpall Fatis antall resiruleringssyluser av plastmaterialet i pallene uten at valiteten av pallene reduseres. 8 Referanser SSB (29): Nasjonalregnsap og miljø, Tabell - Produsjon i millioner 2-roner, sysselsetting, utslipp til luft og utslippsintensiteter, etter næring og husholdninger Vedlegg Vedlegg 1: Om SSB-tallene SSB artlegger CO 2 -utslipp 1 for ulie næringer og ser dette i sammenheng med øonomien i den respetive næringen, utslippsintensiteten (utslippsmengde per rone bruttoprodut). I tabell V. 1 er tallene for ulie bransjer besrevet. (SSB 29)
17 Produsjon Klimagassutslipp 2 for limagasser 3 Utslippsintensitet Millioner roner (faste 2- priser) tonn CO2-evivalenter per mill. 2-roner tonn CO2-evivalenter I alt I alt for næringer ,79 Jordbru, sogbru og fise ,4 Bergver og utvinning ,79 Industri ,78 Kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirsomhet ,98 Transport ,19 Varehandel, reparasjoner, hotell- og restaurantnæringen ,75 Tjenesteytende næringer ,97 Undervisning, helse og sosialt arbeid ,43 Offentlig administrasjon ,97 Husholdninger , Miljøregnsapene følger nasjonalregnsapets definisjon av nors øonomis ativitet (residensprinsippet) og ie den geografise definisjonen (territorialprinsippe) som benyttes ved rapportering til Kyotoprotoollen og andre internasjonale rapporteringssystemer for utslipp til luft. Beregningene for limagasser inluderer CO2, CH4, N2O, HFK, PFK og SF6. Konsum i husholdninger er ie inludert i produsjon eller i beregning av utslippsintensiteter.
18
Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia
og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap
DetaljerSammendrag: Klimagassregnskap av treog betongkonstruksjoner
Forfattere: Rapportnr.: Anne Rønning, Kjersti Prestrud, Lars G. F. Tellnes, Simon Saxegård, Simen S. Haave, Magne Lysberg Sammendrag OR.27.19 ISBN: 978-82-7520-813-0 Sammendrag: Klimagassregnskap av treog
DetaljerEn sammenligningsstudie av tre- og plastpaller
Forfattere: Simon A. Saxegård og Mie Vold Rapportnr.: OR. 05.17 ISBN: 978-82-7520-758-4 Miljøvurdering av tre- og plastpaller distribuert av Norsk Lastbærer Pool En sammenligningsstudie av tre- og plastpaller
DetaljerKlimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge
og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia
DetaljerLøsningsforslag til øving 10
FY11/TFY4145 Meanis fysi. Institutt for fysi, NTNU. Høsten 211. Løsningsforslag til øving 1 Vi utleder aller først ligningen som fastlegger vinelen φ r, dvs overgangen fra ren rulling til sluring. N2 for
DetaljerReturordning for Lastbærere, (Trepaller, Plastpaller, Plastkasser)
Returordning for Lastbærere, (Trepaller, Plastpaller, Plastkasser) Norsk Lastbærer Pool AS (NLP) ble etablert i juni 2006. Selskapet er eid av leverandørsiden og handelen innen dagligvare i fellesskap,
DetaljerNOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerNormalfordeling. Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse. Statistikk Ukeoppgaver uke 7
Ueoppgaver i BtG207 Statisti, ue 7 : Normalfordeling. 1 Høgsolen i Gjøvi Avdeling for tenologi, øonomi og ledelse. Statisti Ueoppgaver ue 7 Normalfordeling. Oppgave 1 Anta Z N(0, 1), dvs. Z er standard
DetaljerMiljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning
Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse
DetaljerNorsk fisk jorden rundt for å bli filet? En miljøvurdering av to scenarier for filetering av norsk fisk. Et case under Marinepack
Norsk fisk jorden rundt for å bli filet? En miljøvurdering av to scenarier for filetering av norsk fisk. Et case under Marinepack Mie Vold Cecilia Askham Nyland Knut Magne Furuheim Ole Jørgen Hanssen Stiftelsen
DetaljerObligatorisk oppgave 4 i INF4400 for Jan Erik Ramstad
Obligatoris oppgave i INF for Jan Eri Ramstad Jan Eri Ramstad Institutt for Informati Universitetet i Oslo janera@fys.uio.no. Mars6 6. april Bagrunn Worst case transient simulering NAND port Oppgave I
DetaljerEmballasjeavfall. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Emballasjeavfall Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfallstyper/emballasjeavfall/ Side 1 / 5 Emballasjeavfall Publisert 26.8.215 av Miljødirektoratet Emballasjeavfall kan brukes
Detaljer8 + AVSLUTTE SPILLET Handelsenheten forteller deg når spillet er over, etter 1 time. BATTERY INFORMATION
AVSLUTTE SPILLET andelsenheten forteller deg når spillet er over, etter 1 time. BRAND Regn ut hva du er god for ved å følge disse trinnene: hvis hun eller han landet på dette feltet. (Se side 13.) 1. Tell
DetaljerSamfunnsmessige konsekvenser - miljø og sysselsetting. Gass som drivkraft i regional utvikling. Johan Thoresen
Gass som drivkraft i regional utvikling Samfunnsmessige konsekvenser - miljø og sysselsetting Johan Thoresen Stiftelsen Østfoldforskning OR.30.03 November 2003 www.sto.no RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR 30.03
DetaljerReturservice for gamle teppefliser
1 Returservice for gamle teppefliser Hele livssyklusen Vi begynte vår reise mot Mission Zero i 1994 med et mål om helt å eliminere vår miljøpåvirkning innen 2020. Det betyr at vi har sprengt grenser og
DetaljerGass som drivkraft i regional utvikling. Startmarked. Johan Thoresen. Stiftelsen Østfoldforskning OR.28.03 November 2003. www.sto.
Gass som drivkraft i regional utvikling Startmarked Johan Thoresen Stiftelsen Østfoldforskning OR.28.03 November 2003 www.sto.no 1 Rapportnr: OR 28.03 Rapporttittel: Startmarked Prosjektnummer: 233560
DetaljerHafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst
Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy Presentasjon s.1 Endres i topp-/bunntekst Vi leverer framtidens energiløsninger Norge Vannkraft 11 Fjernvarme 1 Nett 1 Strømsalg 1 Telekom 10-15 Pellets
DetaljerLogistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje
Sammendrag: Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2005, 45 sider Studien viser at ved en 100 % overgang fra gjenfyllbar
DetaljerByggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 30. april 2016
Møtedato: 15. juni 2016 Arivnr.: Sasbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 908 47 910 Bodø, 3.6.2016 Styresa 83-2016 Byggeprosjeter i Finnmarssyehuset HF: Tertialrapport pr. 30. april 2016 Formål Dette sasfremlegg
DetaljerSvar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»
Mira Svartnes Thorsen Tutalmoen 28 4619 Mosby Kristiansand, 2. april 2019 Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Jeg viser til ditt spørsmål som lød (lett omskrevet): Kan dere
DetaljerKarbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen
Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden Avfall i nytt fokus 29.3.17 Johnny Stuen Vi vil overlevere byen til neste generasjon i en bedre miljøtilstand enn vi selv overtok den Oslos bærekraftvisjon 50%
DetaljerForfattere: Mie Vold, Vibeke Schakenda og Cecilia A Nyland OR ISBN: ISBN: Fabeko EPD-kalkulator Brukerveiledning
Forfattere: Mie Vold, Vibeke Schakenda og Cecilia A Nyland OR.29.09 ISBN: ISBN: Fabeko EPD-kalkulator Fabeko EPD-kalkulator Rapportnr.: OR.29.09 ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.:
DetaljerKildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.
Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt
DetaljerHvilke behov skal anskaffelsen dekke og hvilke mål skal gjennomføring av ny avtale bidra til? Anita Eide, fagansvarlig innkjøp, RiG
Hvilke behov skal anskaffelsen dekke og hvilke mål skal gjennomføring av ny avtale bidra til? Anita Eide, fagansvarlig innkjøp, RiG Returtrevirke: Dagens avtale Henting, transport og sluttbehandling av
DetaljerNOT Varmforsinking AS
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
Detaljerutarbeidelse av EPD-er for ferdigbetong levert til byggeplassen. I modellen legger brukeren inn betongsammensetning, transportdata (betongråvarene og transport til byggeplass), samt data for sin egen betongproduksjon.
DetaljerKrogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01
Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerFramskriving i Nasjonalbudsjettet grunnlag for klimaforliket
Notat Fra: Miljødirektoratet Til: Klima og miljødepartementet Dato: 28.04.2016 Arkivnummer: 2016/3679 Framskriving i Nasjonalbudsjettet 2007 - grunnlag for klimaforliket Justering av framskrivinga Framskrivinga
DetaljerVirkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.
Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk
REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene
DetaljerOppsummering av miljøvurdering for brønnåpninger på Ormen Lange-feltet 2013
Oppsummering av miljøvurdering for brønnåpninger på Ormen Lange-feltet 2013 Aquateam - norsk vannteknologisk senter as Rapport nr: 13-023 Prosjekt nr: O-13067 Prosjektleder: Liv Bruås Henninge Medarbeidere:
DetaljerBygningsnettverkets energistatistikk 2006 Datakvalitet. Anne Rønning. Stiftelsen Østfoldforskning OR Juni
Bygningsnettverkets energistatistikk 2006 Datakvalitet Anne Rønning Stiftelsen Østfoldforskning OR 06.07 Juni 2007 www.sto.no RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.06.07 Rapporttittel: Enova byggstatistikk 2006
DetaljerVISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog
FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10
DetaljerInspeksjon ved Hydro Karmøy
Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2010.304.I.KLIF
DetaljerInnhold. Bakgrunn. Metode. Resultater
Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim Sissel Hunderi Innhold Bakgrunn Metode Dokumentasjon Resultater Bakgrunn Dokumentere miljøgevinst av: Avfallsforbrenning Fjernvarmesystemet i Trondheim Dokumentasjon
DetaljerHusholdningsplast og miljønytte
Husholdningsplast og miljønytte Grønt Punkt dagen 3. mars 2011 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no Østfoldforskning Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad Ca 20 forskerårsverk og en omsetting
DetaljerPlastemballasje Papir Papp Metallemballasje Glassemballasje Våtorganisk avfall Transport med restavfall Transport som kildesortert avfall Transport Deponi Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk
DetaljerNØKKELTALL FOR GJENVINNINGSINDUSTRIEN
NØKKELTALL FOR GJENVINNINGSINDUSTRIEN Fakta om gjenvinningsbransjen i Norge (1) Omsetning (2017) Antall sysselsatte (2017) Innsamling av avfall 16,6 mrd. 7255 Behandling og disponering av avfall 3,6 mrd.
DetaljerNOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerFølgende skal fylles ut av tilbyderne. Tilbudsskjemaene skal fylles ut i sin helhet og signeres. Enhetspris (tonn) (NOK eks. mva)
Rene masser - Vedlegg 3: Tilbudsskjema TILBUDSSKJEMA PRISER OG MILJØYTELSE Følgende skal fylles ut av tilbyderne. Tilbudsskjemaene skal fylles ut i sin helhet og signeres. 1 Priser 1.1 Transport Tilbudsskjema
DetaljerSIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri
SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri EUs sirkulærøkonomipakke Noen kjennetegn på en sirkulær økonomi: Utnyttelse av biprodukter fra industrien til
DetaljerMiljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl
Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl Østfoldforskning AS Fredrikstad, Mai 2008 OR 04.08 Rapportnr: OR 04.08
DetaljerSensorveiledning eksamen ECON 3610/4610 Høst 2004
1 Jon Vislie; november 2004 Sensorveiledning esamen ECO 3610/4610 Høst 2004 Modellen har fem lininger og sju variable (,n,m,,k,x og c); med to frihetsgrader i utgangspuntet og som an brues til å masimere
DetaljerCct LLV STYR ESAK # 16/13 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDFOKUS Å GRAFIKK: BETENKNING STYREMØTET DEN 12.02.13. Ved rørende: Forslag til vedtak: Vedlegg:
Ved rørende: STYREMØTET DEN 12.02.13 STYR ESAK # 16/13 A: Strømgaten 1, 5015 Bergen, Norway T: 4-47 8 73 oof: 4-47 55 58 73 10 E: hib@hib.no W: www.hib.no KunsthøgsoLen i Bergen, Bergen National Academy
DetaljerDeponiforbud nedbrytbart avfall
Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi
Detaljerd) Poenget er å regne ut terskeltrykket til kappebergarten og omgjøre dette til en tilsvarende høyde av en oljekolonne i vann.
Sisse til løsning Esamen i Reservoarteni 3. juni, 999 Oppgave a) Kapillartry er differansen i try mellom to faser på hver side av den infinitesimale overflaten som siller fasene. Det følger av en minimalisering
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerLivsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.
Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal. Innledning og metodikk Hensikten med denne analysen er å få oversikt over "klimafotavtrykket"
DetaljerFOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RYGGE 0136 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO
FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RYGGE 0136 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"
DetaljerMAT1030 Forelesning 16
MAT1030 Forelesning 16 Reursjon og indusjon Roger Antonsen - 17 mars 009 (Sist oppdatert: 009-03-17 11:4 Forelesning 16 Reursjon og indusjon Forrige gang ga vi endel esempler på reursive definisjoner og
DetaljerSamfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø»
Grønt Kystfartsprogram Samfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø» Eivind Dale, DNV GL Havnelederforum 2018 KS Bedrift Havn, Thon Hotel Opera, 1. februar 2018 Innhold 1. Grønt Kystfartsprogram
DetaljerMaterialgjenvinning returtrevirke Tina Wågønes
Rapport Avfall Norge: Materialgjenvinning returtrevirke Tina Wågønes Bakgrunn og behov Treavfall er den tredje største avfallsfraksjonen i Norge, og utgjør med sine 15 % ca. 800.000 tonn (*) Den største
DetaljerRammer finanskrisen miljøet? Finanskrisen og råvaremarkedet. Runa Opdal Kerr, direktør for strategi og samfunnskontakt Gardermoen 12.
Rammer finanskrisen miljøet? Finanskrisen og råvaremarkedet Runa Opdal Kerr, direktør for strategi og samfunnskontakt Gardermoen 12. februar 2009 Internasjonal organisasjon Veolia Miljø eies av det internasjonale
DetaljerTrenger verdens fattige norsk olje?
1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale
DetaljerH E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF
HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over
DetaljerPerspektivanalyser trender og drivkrefter
Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel
DetaljerRekursjon og induksjon. MAT1030 Diskret matematikk. Induksjonsbevis. Induksjonsbevis. Eksempel (Fortsatt) Eksempel
Reursjon og indusjon MAT1030 Disret matemati Forelesning 15: Indusjon og reursjon, reurenslininger Dag Normann Matematis Institutt, Universitetet i Oslo 3 mars 008 Onsdag ga vi endel esempler på reursive
DetaljerEn formell fremstilling av hovedkursteorien
Vedlegg 3 En formell fremstilling av ovedursteorien Hovedursteorien viser sammenenger som gjelder på lang sit, og resultatene som følger av modellen er derfor å betrate som langsitsløsninger. En sentral
DetaljerFROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP
FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP Oddbjørn Sandstrand- Dahlstrøm Energi og miljø, Asplan Viak TEKNA KLIMA 29.05.2019 AGENDA Fordeler og utfordringer klimaregnskap som styringsverktøy har for prosjektet.
DetaljerDe fluorholdige* gassene i det farlige avfallet
De fluorholdige* gassene i det farlige avfallet *Fluorholdig = F-gass = HFK (hydrofluorkarboner)-gasser. HFK er en fellesbetegnelse for én type kuldemedier. Stig Rath, Fagdirektør kulde VKE Foreningen
DetaljerMiljørapport - Kaffehuset Friele AS
Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 648, Millioner kr 68, Millioner kr NB! Omsetning
DetaljerMerking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)
TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller
DetaljerLeverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005
Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005 Sammendrag Ikke siden 3. kvartal 2001 har det vært registrert et lavere antall leverandørskifter i husholdningsmarkedet enn dette kvartalet. Om lag 37 700
DetaljerRøros Konferansen 2011 HVORDAN UTNYTTE INFORMASJON FRA SAMMENSATTE VERDIKJEDER INNEN LOGISTIKK
Røros Konferansen 2011 HVORDAN UTNYTTE INFORMASJON FRA SAMMENSATTE VERDIKJEDER INNEN LOGISTIKK Hva skal jeg snakke om Om Telenor Objects Generelt om hvordan kommunikasjon har utviklet seg og hvilken retning
DetaljerNorsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land
1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon
DetaljerSTK1100 våren Betinget sannsynlighet og uavhengighet. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet! Eksempel 1
STK00 våren 07 Betinget sannsynlighet og uavhengighet Esempel Vi vil først ved hjelp av et esempel se intuitivt på hva betinget sannsynlighet betyr. Vi legger fire røde ort og to svarte ort i en bune.
DetaljerVirkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS
TØI-rapport 1018/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Asbjørn Torvanger og Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 37 sider Sammendrag: Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS EU har vedtatt at
DetaljerEmballasjeutviklingen i Norge 2012 Handlekurv og indikator
Forfatter(e): Hanne Møller (Østfoldforskning) og Mona Nilsen (Miljøkom) Rapportnr.: OR.24.13 ISBN: 978-82-7520-704-1 ISBN: 82-7520-704-5 Emballasjeutviklingen i Norge 2012 Rapportnr.: OR.24.13 ISBN nr.:
DetaljerHvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?
Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon
DetaljerVerdikjedeanalyser og gjennomløpshastighet for kjøttprodukter
Verdikjedeanalyser og gjennomløpshastighet for kjøttprodukter Mie Vold og Ole Jørgen Hanssen STØ Metodikk Trinn emballasje-verdikjede Utvinning av råvarer Produksjon av materiale Produksjon av emballasje
DetaljerEn fornybar fremtid for miljøet og menneskene
En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte
DetaljerRetningslinjer og mål for ivaretakelse av miljø- og klimahensyn i anskaffelser i NAV
Retningslinjer og mål for ivaretakelse av miljø- og klimahensyn i anskaffelser i NAV Innledning Det følger av lov om offentlige anskaffelser 5 offentlige oppdragsgivere er pålagt å ta hensyn til miljø
DetaljerToten Metall AS. Gjenvinning av aluminium Fordrag på Avfall Innlandet 24. Januar 2013
Toten Metall AS Gjenvinning av aluminium Fordrag på Avfall Innlandet 24. Januar 2013 Om Toten Metall AS Grunnlagt 1992 100 % eid av Oppland Metall 20 ansatte Produserer ca 13.000 tonn aluminiumstøpelegeringer
DetaljerStøtdemping og skånsom lagring
Støtdemping og skånsom lagring Semek leverer spesialtilpassede, støpte plastprodukter i polyuretan til plattformer, komponenter for undervannsinstallasjoner og slitasjeutsatte områder. Markedet ligger
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerMiljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse
Til: Fra: Rapport nr: AR 08.14 Prosjekt nr: 1693 Dato: 27.10.2014 EGE v/pål Mikkelsen og Ole Gregert Terjesen Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl Miljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
DetaljerTEFT - bedriftenes og forskernes erfaringer med teknologiprosjektene pr. desember Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen
TEFT - bedriftenes og forskernes erfaringer med teknologiprosjektene pr. desember 1999 Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen Fredrikstad 1999 2 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR 4.99 ISBN nr: 82-752-386-4 ISSN
DetaljerErlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017
Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017 Trestakk Pil og Bue Maria og Åsgård 2 1: Inntekter fra olje og gass er ikke lenger avgjørende for norsk økonomi, oljefondet er stort nok til å
Detaljer«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»
«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100
DetaljerLeverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005
Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn
DetaljerForfatter(e): Hanne Møller og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.14.12 ISBN: 978-82-7520-671-6 ISBN: 82-7520-671-5
Forfatter(e): Hanne Møller og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.14.12 ISBN: 978-82-7520-671-6 ISBN: 82-7520-671-5 Emballasjeutviklingen i Norge 2011 Rapportnr.: OR.14.12 ISBN nr.: 978-82-7520-671-6 Rapporttype:
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
Detaljer3 Sannsynlighet, Quiz
3 Sannsynlighet, Quiz Innhold 3.1 Begreper i sannsynlighetsregning... 1 3.2 Addisjon av sannsynligheter... 3.3 Produtsetningen for sannsynlighet... 11 3. Binomis sannsynlighet... 17 3.1 Begreper i sannsynlighetsregning
Detaljer1 Bilbransjens samfunnsregnskap
1 Bilbransjens samfunnsregnskap Det er ingen tvil om at bil- og veitrafikk har en meget sentral plass i samfunnsdebatten og i folks bevissthet. Mye av debatten om bil og veitrafikk har imidlertid et negativt
DetaljerÅrsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.
Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings
DetaljerBRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Utendørs treprodukter
BRUKSANVISNING for hvordan tolke EPD'er Utendørs treprodukter 1. Representerer EPDen et produkt som tilfredsstiller gitte krav? EPDer for utendørs eksponert trebaserte produkter som utvendig kledning og
DetaljerKlimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune. TEKNA frokostmøte Aina Stensgård Østfoldforskning
Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune TEKNA frokostmøte 23.01.19 Aina Stensgård Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt Visjon: Bidra med kunnskap for
DetaljerINDUSTRIENS ROLLE I DEN SIRKULÆRE ØKONOMIEN. Berit Sørset, fagsjef Norsk Industri
INDUSTRIENS ROLLE I DEN SIRKULÆRE ØKONOMIEN Berit Sørset, fagsjef Norsk Industri EUs sirkulærøkonomipakke Noen kjennetegn på en sirkulær økonomi: Utnyttelse av biprodukter fra industrien til nytt råstoff,
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerAutomatisk og manuell vurdering av vanninnhold i klippfisk
Rapport Å0717 Automatisk og manuell vurdering av vanninnhold i klippfisk Ann Helen Hellevik Oktober 2007 MØREFORSKING Ålesund Møreforsking Ålesund Postboks 5075 6021 ÅLESUND Telefon: 70 11 16 00 Telefaks:
DetaljerFinansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge
Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Innhold Om returordninger for emballasje Medlemskap i Grønt Punkt Norge
DetaljerByggsektorens klimagassutslipp
Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert
DetaljerERGONOMISKE LØSNINGER - 2014
360 Alt til virksomheden ERGONOMISKE LØSNINGER - 2014 HÅG SO-FI Capisco - Capisco Puls H03 H04 H05 H09 Conventio - Wing Kollektion: Xtreme Martindale: 100.000 Kollektion: Fame Martindale: 200.000 60019
DetaljerNasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen
Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen Vår løsning på oppgaven er et helhetlig konsept, som vil fungere både i nåtiden og i framtiden. RevELusjonen sitt hovedfokusområde er å forbedre tilbudet som
DetaljerKan transportetterspørsel og miljøbelastning reduseres ved økt integrering i forsyningskjedene? Stein Erik Grønland, Eirill Bø
Kan transportetterspørsel og miljøbelastning reduseres ved økt integrering i forsyningskjedene? Stein Erik Grønland, Eirill Bø 30.11.2010 Bakgrunn Transportens betydning i forsyningskjedene er viktigere
DetaljerKortreist mat. Presentasjon Avfall Innlandet, 23. januar 2009 Jan Arild Snoen, Minerva
Kortreist mat Presentasjon Avfall Innlandet, 23. januar 2009 Jan Arild Snoen, Minerva En bløff? Ikke helt, men Produksjon mye viktigere enn transport Import av matvarer med store produksjonsutslipp ofte
DetaljerGass til industrielt bruk (mineraler)
Gass til industrielt bruk (mineraler) Utkast 19 sep 2013 November konferansen, 21 Nov 2013 Ross Wakelin Drivkraft for industrielle bruk av naturgass Stabil råvarer kvalitet Lavere forurensende elementer
DetaljerEPD I BREEAM FOR VVS OG KULDE
EPD I BREEAM FOR VVS OG KULDE VKE BRANSJEMØTE - 6. JUNI 2018 KUBEN YRKESARENA - OSLO Sylvia Helene Skar seniorrådgiver energi og miljø Breeam AP Breeam revisor sylvia.skar@asplanviak.no ASPLAN VIAK 14.02.2018
Detaljer