NorgesGruppens års- og bærekraftsrapport 2018

Transkript

1 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

2 Om NorgesGruppen INNHOLD 2 Konsernsjefen har ordet 4 Maredsutviling og finansielle nøeltall 8 Dette er NorgesGruppen 10 NorgesGruppens verdisaping 12 Drivrefter i maredet 14 Kundens førstevalg 16 KIWI er prislederen 17 Utvalg selger 18 Matdestinasjon på Solsiden 19 Enlere. Bedre. Digitalt. 20 Suerfri drie vinner 22 Bæreraftig og limanøytral 24 Et sunnere Norge utviling 25 Suersusess, men nedgang i sjømat 26 Et miljøvennlig Norge utviling 27 Mindre HFK-utslipp og mer grønn energi 28 Grønn energi og gode limaløsninger 29 Plast og matsvinn 30 Et mangfoldig Norge utviling 31 Mer mangfold, mer læring 32 Et levende Norge utviling 33 Loalmat holdt oen, men det ble for varmt for norse grønnsaer 34 En bæreraftig verdijede utviling 35 Globale utfordringer påvirer våre verdijeder 36 Konurranseraft i verdijeden 38 Bedre holdbarhet og bredere sortiment 39 Felles dugnad etter reordvarm sommer 40 Det norse osteeventyret 41 Våre jeder og onsepter 43 Året i NorgesGruppen NorgesGruppens rapportering for 2018/2019 Vi gir deg en bedre hverdag Alle våre beslutninger tas med utgangspunt i å levere på grunnleggende undebehov. Disse er å hjelpe unden til å spare tid og penger, til å ta grønne og sunne valg, og for at unden sal ha gode matopplevelser. Børsrapporten/årsresultatet halvår Års- og bæreraftsrapporten 2018 Nors og engels versjon Årsregnsapet 2018 Fullstendig regnsap med noter, årsberetning og presentasjon av styret gir deg oppdatert informasjon om vesentlig ativitet i NorgesGruppen. NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

3 Konsernsjefen har ordet Konsernsjefen har ordet Styret posisjon i alle maredssegmenter Vi styrer vår posisjon blant lavprisbutier, supermareder og nærbutier i hele landet. I tillegg ser vi en positiv utviling for netthandel og mat i farta. «Våre butimedarbeidere gjør morgendagens handel billigere og bedre. Vi vil inspirere til gode matopplevelser, og gi våre under sunne og grønne valg muligheter fra vår effetive verdijede.» Kundens førstevalg Konurranseraft i hele verdijeden Bæreraftig og limanøytral Det blåser frisere rundt oss og flere butier enn oss, mens vi har on- Vår evne til å utvile selsapet over tid og onurransen er tøff. Dagligvarebransjen sentrert oss om å forbedre og utvile langsitige eiere, har lagt grunnlaget for ommer fra en lang periode med god esisterende butier. Etableringstaten investeringer i mer miljøvennlige løsnin- vest fra før 2015, men de siste årene vil øe noe fremover med butier som ger, ny tenologi, stere jedeonsepter har vesten vært avtagende. En av er tilpasset sitt undegrunnlag loalt. og ompetanse. Om ie lenge står vårt grunnene er at flere atører tilbyr daglig- nye affe foredlings anlegg lart. Det vil vareproduter, og de voser. Vi må der- Deli de Luca, MIX og Jafs i service- ytterligere styre onurranseraften vår for alltid være lare til amp for å være handelsmaredet har også hatt god fart innenfor effetivitet, emballasje og miljø. undens førstevalg. det siste året. Flere utsalgssteder er opp- Vi er først i vår bransje i Norden med gradert, med et fornyet tilbud til sine grønne obligasjonslån som vil bli utelu- Våre under innen både dagligvare, ser- ende brut til å finansiere investeringer vering og servicehandel måler oss ie i miljøvennlig transport, miljøbygg og for- lenger bare på pris og utvalg. De måler nybar energi. For første gang produserer oss også på hvordan vi påvirer samfun- ASKO fornybar energi omtrent til svarende net. De yngste undene våre har miljø og sitt totale forbru av eletrisitet. lima som sin vitigste sa (Ung 2016, Vosen 2025). De siste årene har miljø- NorgesGruppen gir forbruerne valgfrihet utfordringene for alvor begynt å enga- gjennom supermareder, distrits butier sjere både under og medarbeidere. Det og lavprisbutier. Våre supermareder forpliter, både oss og våre samarbeids- har best utvalg av mat og drie, vår lav- partnere. Vi sal være i front på bære- prisjede KIWI har gjennom året befestet raft, og vi har for esempel fjernet sin posisjon som prisleder i bransjen, tonnevis med unødvendig plast i og vi har jøpmenn i distritene som tilbyr unnsap og service der fol bor. Av vår totale vest i dagligvare i 2018 er under. Trenden er å gå fra ios onsept Det bidrar til levende distritssamfunn. 80 prosent i esisterende butier. KIWI til serveringssted. Mat i farta voser Investeringsviljen til våre jøpmenn er god, og Joer har fått flere under og handle- videre, og mer enn dagligvaremaredet noe som gjør at vi an fortsette å bidra urvene blir større. Hos MENY og SPAR i til syssel setting og bosetting over hele jøper undene flere varer hver gang de landet. I tillegg an vi bidra ytterligere i er innom. Dette syldes en ombinasjon I serveringsmaredet har Norges Gruppen integreringsdugnaden, til å redusere lima- «Vi har salgslare butier som innfrir undenes behov og serviceinnstilte medarbeidere som står på hver dag i den tøffe onurransen.» av bedre og mer salgslare butier som innfrir undenes behov, samt en fantastis innsats fra alle våre medarbeidere som står på hver eneste dag i den tøffe onurransen. Veldig hyggelig er det at og ASKO tett dialog med sine under gjennom året, der de presenterer og ber om innspill på produtnyheter. ASKO ble dessuten året til årets leverandør av en av sine største under, Hurtigruten. belastningene og til å forebygge sydom ved å tilrettelegge for et sunt osthold. Hver eneltes innsats i NorgesGruppenfamilien teller. Vi sal bygge videre på vår KIWI og MENY fremdeles ligger helt i tet vinnerultur der vi gjør mange tilta hver Runar Hollevi sammen med fersvareansvarlig Ane Erisen Lierhagen, MENY Søyen på flere omdømme- og merevareundersøelser gjennom Det viser at Øt omsetning gjør at vi an drive mer effetivt. Vi har aldri hatt bedre og mer dag for å sape bedre undeopplevelser. undene har gode opplevelser i møte effetive butier enn vi hadde i med butijedene våre. Forbedret distribusjon av jølte varer har øt holdbarheten med opptil én dag, som Runar Hollevi I 2018 har våre onurrenter etablert ommer våre under til gode. Konsernsjef i NorgesGruppen 2 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport 2018 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

4 Mared og resultater Mared og resultater Kundene handler oftere og mer hos oss I 2018 var dagligvaremaredet preget av lav vest, mange prisampanjer, flere lavprisbutier og stor oppmersomhet rundt matasting og plastredusjon. Enhet Finans Driftsinnteter NOK mill Forenlet ontantstrøm (EBITDA) NOK mill Driftsmargin EBITDA % 5,7 6,1 6 Driftsresultat (EBIT) NOK mill Driftsmargin EBIT % 3,6 3,6 4,1 Resultat før satt NOK mill Resultatmargin % 3,5 3,2 3,9 Kontantstrøm investeringsativiteter NOK mill Egenapitalandel % 50,7 48,1 46 God vest i presset mared I 2018 oppnådde NorgesGruppen en vest på 3,3 prosent, mens maredet for tradisjonelle dagligvarer voste med 2,8 prosent i 2018 (Nielsen). Det innebar at NorgesGruppen to maredsandeler. Kundene handlet oftere i våre butier, og de handlet mer. Prisene på matvarer i Norge steg moderat sammenlignet med onsumprisindesen (KPI) i Prisvesten på mat i 2018, justert for avgiftsendringer, var på 1,3 prosent. Til sammenligning var KPI totalt justert for avgiftsendringer på 2,5 prosent (SSB). Prisvesten på mat og drie var betydelig lavere enn prisvest på øvrige varer og tjenester. Nye utfordrere i dagligvaremaredet Utflatingen i vesten som har sjedd fra 2015, ommer etter en lang periode med ster vest i dagligvaremaredet. De vitigste årsaene til at vesten har flatet ut, er at flere atører tilbyr dagligvarer, lav befolningsvest og mindre matsvinn. Maredet for mat og drie i Norge var på ca. 286 mrd. roner i 2017 (Andhøy og Vire). Av dette utgjorde omsetningen i dagligvare butier ca. 176 mrd. roner ca. 60 prosent. Grensehandels butier, spesialforretninger, nettbutier og faghandels butier oppnår høyere omsetningsvest enn dagligvare buti ene. Den stere onurransen har sapt uro i maredet, med mange ampanjer som flytter under mellom jeder og butier. NorgesGruppen forventer at vesten vil forbli lav i dagligvaremaredet de neste årene. Dagligvarehandelen er preget av lave marginer, og den sarpe onurransen har ført til at store effetiviseringsgevinster er realisert, et arbeid som vil fortsette. Dette samsvarer med en undersøelse fra NIBIO som viser at detaljhandelen med dagligvarer har hatt høy produtivitetsvest, sammenlignet med andre setorer (Pettersen, NIBIO). Vest i omsetning i ombinasjon med onurransedytig distribusjon, butidrift og innjøp, vil være vitige susessfatorer i maredet. Dagligvarebutiene jobber ontinuerlig med å tilpasse seg undene og optimalisere butiene. Forbruernes øende bru av digitale tjenester forsterer verdien av fordelsprogrammet Trumf som vertøy for unde dialog og tilpassing av jede onsept og varesortiment. Norges- Gruppen legger stor vet på å benytte dette vertøyet og nye digitale løsninger innenfor rammene av personvernforordningen (GDPR). Øende interesse for sunnhet og miljø Både våre egne undersøelser og Norse Spise fata viser at undene i øende grad prioriterer sunnhet og miljø hensyn når de velger buti og handler mat. NorgesGruppen har gjennom flere år satset på å gjøre det enlere for undene å velge sunnere og grønnere varer. I 2018 fulgte vi blant annet opp med prisutt på en ree varer og endret plassering i buti for å få flere til å velge sunnere alternativer. KIWIs lansering av rase og enle middager med fis var en susess som demmet opp for noe av sviten i salget av fis totalt sett. Vi fortsatte også arbeidet mot mat svinn både i egen virsomhet og hos forbruer og etablerte et nytt mål for plast redusjon. Parallelt forbedret vi rapporteringsvertøyet for beredsap og matsierhet, og fulgte opp leverandørene for å sire at de har tilstreelige systemer for å ivare ta hensynet til arbeidere, mattrygghet, miljø og dyrevelferd. Satsingen på bæreraft er langsitig og ete, fordi vi mener at både vi, undene og samfunnet som helhet, tjener på det. Rammevilår i endring Stortingsmeldingen om handelsnæringen ble lagt frem i november Norges- Gruppen mener at handels næringen bør bidra på særlig tre samfunnsområder: Vi an bidra i integreringsdugnaden; til å redusere limabelastningene, og til å bedre folehelsen. Disse er sentrale i NorgesGruppens bæreraftarbeid. Konurransetilsynet utreder onurranseforhold i dagligvaremaredet på oppdrag fra regjeringen. Norges Gruppen har bidratt onstrutivt og åpent for å avlare spørsmål fra Konurransetilsynet om prissetting i bransjen. Vi har lare retningslinjer om å etterleve onurranse loven til enhver tid. Norges- Gruppen pratiserer dessuten god handelssi. Kjedene våre vinner i sine segmenter Stere jedeonsepter og sarpt undefous er blant årsaene til at Norges- Gruppen voste mer enn maredet i Totalt sett øte antall handler per butidag med 0,9 prosent i 2018, mens snitthandleurven øte med 1,7 prosent Forretning Oppspart Trumf-bonus NOK mill Antall Trumf-medlemmer antall Vest i antall Trumf-medlemmer antall Vest i antall handler per butidag % 0,9 1,0 1,4 Handler per dag antall Vest i maredet (Nielsen) % 2,8 1,1 3,1 Vest NorgesGruppen % 3,3 3,3 5,8 Organis vest NorgesGruppen % 2,6 1,3 3,7 Bæreraft Andel fornybart drivstoff % Redusjon matsvinn fra 2010 % Produsjon av fornybar energi til eget forbru % 4,5 0,6 Redusjon suer (sammenlignbar volumutviling per år) -2,7 % -4,3 % 540 tonn Sjømatomsetning (sammenlignbar volumutviling per år) % -1,1-2,9 Mervest loalmat ifht. NorgesGruppens totalvest % 2,2 3,9 8,9 Lærlinger antall Kjønnsbalanse i ledende stillinger (vinner/menn) % 32,6 / 67,4 (Definisjoner i fotnoter s. 7) i NorgesGruppens butier i henhold til NorgesGruppens supermaredjeder Utviling i Sandinavia egne tall. MENY og SPAR oppnådde den beste MENY i Danmar, med sine 120 butier, vesten blant atørene i sitt segment. har hatt en positiv utviling i siste år. Vestvinneren var KIWI, som oppnådde MENY øte antallet handler per buti Virsomheten Foodservice har imidlertid en omsetningsvest på 5,0 prosent. Den i 2018, og undene jøpte flere varer. levert svaere enn forventet. Ny sammenlignbare vesten på 4,1 prosent Kjeden hadde et meget positivt siste strategi for å øe onurranseraften er var langt høyere enn øvrige lavprisatører. halvår og var vest vinner enelte måne- besluttet. KIWI øte både antallet under der. SPAR hadde høy unde vest i 2017 og antallet solgte varer. Maredet ble tilført og beholdt undene i I tillegg I Sverige har Axfood og Norges Gruppens 79 lavpris butier i handlet også undene til SPAR mer. felleseide virsomhet Eurocash levert et bra år. Joer var vestvinneren i nærbutisegmentet, For andre året på rad sparte Trumfvarer fi flere under og solgte flere medlemmene over 1 mrd. roner i Salgslare butier i Joer var tredje best i bransjen bonus. I 2018 fi vi nye NorgesGruppen jobber målrettet for å på sammenlignbar vest med 1,5 prosent. medlemmer. holde butiene salgslare til enhver 4 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport 2018 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

5 Mared og resultater Mared og resultater tid. Det innebærer at hyllene er fulle av varer med god valitet og holdbarhet. I 2018 prioriterte NorgesGruppen å optimalisere butimassen og utvile NorgesGruppen har etablert sitt første grønne rammever for finansiering Finansielle nøeltall for onsernet I 2018 ble ASKO Sentrallager Kjøl satt i full drift og bidro til å forbedre holdbarheten på ferse jølevarer med ca. 0,5 1 dag i snitt. Varene inn i anlegget rulleres i gjennomsnitt på 4 5 dager, enelte på bare noen timer. ASKO implementerte i tillegg et nytt styrings system for esisterende gode beliggenheter med bedre butiløsninger. Butietableringstaten vil øe noe i Etablering av butionsept sees i sammenheng med befolningsutvilingen og undegrunnlaget loalt på det atuelle stedet. med grønne obligasjoner. Lån under det grønne rammeveret vil bli brut uteluende til å finansiere eller refinansiere investeringer i miljøvennlig transport, miljøbygg og fornybar energi. Norges- Gruppens grønne rammever har fått graderingen møregrønt av den Resultat Sum driftsinnteter NOK mill Forenlet ontantstrøm (EBITDA) 1) NOK mill Driftsresultat (EBIT) NOK mill Ordinært resultat før satt NOK mill Årsresultat NOK mill å utnytte transport materiellet bedre og sire enda mer stabile leveranser. Opprettholder resultatmarginen NorgesGruppens driftsinnteter var MNOK i 2018, 2,2 mrd. roner mer enn året før. Driftsresultatet (EBIT) endte på 3140 MNOK i 2018, mot 3052 MNOK i Driftsmarginen (EBIT) var 3,6 prosent, samme margin som i Resultatmarginen øte fra 3,2 prosent i NorgesGruppen er opptatt av at fremtidige verdier sal gå foran ortsitige uavhengige forsningsstiftelsen CICERO. NorgesGruppen har fått onsesjon som finans- og betalingsforeta i Ansvarlig utbyttepoliti NorgesGruppens asjonærer sal over tid ta del i selsapets verdisaping ved å oppnå onurransedytig avastning på sine asjer gjennom utviling i reell egenapital og utbytte. Det er et mål Asjer Fortjeneste pr asje 2) NOK 61,14 52,33 62,3 59,58 48,89 Totalt antall asjer per asjer Utbytte per asje NOK 16,00 16,00 16,00 15,00 13,00 Kapital Totalapital NOK mill Egenapital NOK mill Egenapitalandel % 50,7 48,1 46,0 42,2 38,8 Netto rentebærende gjeld NOK mill til 3,5 prosent i Resultatet før satt i 2018 ble 3057 MNOK, mot 2778 MNOK i NorgesGruppen hadde høyere inn teter fra tilnyttede selsaper i 2018 enn året før. Energiostnadene var betydelig høyere i 2018 enn i foregående år. Øningen i strøm- og drivstoffostnadene fra 2017 «NorgesGruppen er opptatt av at fremtidige verdier sal gå foran ortsitige gevinster.» at minimum 25 prosent av fortjeneste per asje utdeles i utbytte, så lenge selsapets fremtidige apitalbehov er tilfredsstillende deet. Resultat per asje, beregnet ut ifra majoritetenes andel av årsresultatet i forhold til gjennomsnittlig antall utestående asjer, ble 61,14 NOK i Resultat per asje i 2017 var 52,33 NOK. Lønnsomhet Driftsmargin EBITDA 3) % 5,7 6,1 6,0 6,2 6,1 Driftsmargin 4) % 3,6 3,6 4,1 4,2 4,1 Resultatmargin 5) % 3,5 3,2 3,9 3,9 3,7 Avastning på anvendt apital 6) % 12,8 13,1 14,5 14,6 14,6 1) Driftsresultat før av- og nedsrivninger og inntet på investering i tilnyttede selsaper 2) Årsresultat til majoritets interesser / gjennomsnitlig antall utestående asjer 3) EBITDA / Driftsinnteter 4) Driftsresultat / Driftsinnteter 5) Resultat før satt / Driftsinnteter 6) Resultat før finansostnader /gjennomsnittlig egenapital + rentebærende gjeld til 2018 utgjorde 170 MNOK. Årsregnsapet omfatter NorgesGruppens Mette Lier, onserndiretør for øonomi og finans Totalt antall asjonærer var 825 per De største asjonærene var Joh. Johannson Handel I AS med 74,4 egeneide butier, som utgjorde et antall prosent, Brødrene Lorentzen AS med på 825 i prosent og Pett Kjede og Serviceontor Et solid onsern NorgesGruppen tilpasser egen apital og øvrig finansieringsstrutur til virsomhetens målsetting, strategi og risio profil. gevinster. Langsitig eiersap, og evne til å utvile selsapet i tat med samfunnet, har lagt grunnlaget for investeringer i effetiv drift, miljøvennlige løsninger, stere jedeonsepter og ompetanse. AS med 6,3 prosent. NorgesGruppen ASA eier 2,2 prosent egne asjer. Ny regnsapsstandard (IFRS 16) for behandling av leieontrater Driftsinnteter Beløp i mill. NOK 100 Driftsmargin EBIT Prosent 5 Resultatmargin Prosent 5 Konsernets egenapital per var MNOK MNOK. Det tilsvarte en Finansiell handlefrihet NorgesGruppen må fra innføre ny regnsapsstandard for leasing (IFRS egenapitalandel på 50,7 prosent. Netto NorgesGruppen har som målsetting å 16). Standarden rever balanse føring av rentebærende gjeld var 3791 MNOK per opprettholde ster finansiell handlefrihet. De vitigste finansielle risioområdene er alle leieontrater både på eiendels- og gjeldssiden, noe som medfører at regn Investeringer i fremtidig bæreraftig verdisaping rente-, lividitets- og valuta risio. Konsernet har en differensiert låneportefølje bestående av obligasjonslån, sertifiat- sapets samlede balanse vil bli betydelig større og nøeltall endres. Opsjoner som er sannsynlig at utøves er også inludert Netto ontantstrøm fra investeringsativiteter var i 2018 på MNOK, lån og ulie ommiterte redittfasiliteter i ban. Refinansiering av låneporte føljen Opsjonene, som er fremtidige rettig heter og ie en plit, gir gode forretnings mot MNOK året før. er en ontinuerlig prosess. muligheter på lengre sit NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport 2018 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

6 Dette er NorgesGruppen Dette er NorgesGruppen Dette er NorgesGruppen NorgesGruppens nøelverdier er ansvarlig, samarbeidsorientert og undeorientert. Vi sal alltid ha forbrueren i fous gjennom å være onurransedytige, tilgjengelige og valitetsbevisste. RÅVAREPRODUSENTER SAMARBEIDSPARTNERE DISTRIBUSJON KJEDENE NorgesGruppen satser bevisst på norse landbrusproduter. NorgesGruppen har ca leverandører av merevarer, hvorav rundt 400 er store norse og nær 700 er regionale eller loale leverandører. ASKO har et effetivt, landsdeende distri busjonsnett og tilbyr ulie varer. NorgesGruppens stere jedeonsepter deer spennet fra lavpris via distritsbutier til supermareder. Vi har 1834 butier over hele landet, hvorav ca 1009 er jøpmannseide. Innen service handel har vi ca utsalgssteder. EGEN PRODUKSJON EKSTERNE KUNDER Servering ASKO har under i serveringsmaredet. Dagligvare Unil produserer mange av NorgesGruppens jente merevarer. Baehuset leverer baevarer. De distribueres til 95 prosent av Norges- Gruppens butier, ses dager i uen. Matbørsen produserer måltidsløsninger og spiseferdige produter. Joh. Johannson Kaffe er et helnors selsap som produserer en tredjedel av all affe som dries i Norge. I tillegg til egne butier leverer også ASKO til esterne dagligvareatører. 8 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

7 NorgesGruppens verdisaping NorgesGruppens verdisaping NorgesGruppens verdisaping Vi ønser at vår utviling sal være både bæreraftig og lønnsom. Det er vitig for å sape verdier for våre interessenter, enten det er sna om undene, medarbeiderne, jøpmenn, eiere, leverandører eller for samfunnet som helhet. VI SKAPER Kundene NorgesGruppen gir forbruerne valgfrihet gjennom supermareder, distritsbutier og lavprisbutier. Vi tilbyr variasjon og matutvalg i flere analer, lavest mulig matvarepriser, og vi gir undene mulighet til å ta grønne og sunne valg. Vi har aldri hatt flere salgslare butier enn i nye produter i butiene Butier der fol bor Vi har butier i 89 prosent av landets ommuner. Vi ønser å opprettholde ster tilstedeværelse loalt, som har betydning for bosettingen i distritene. Effetiv verdijede Kundens førstevalg Konurranseraft i hele verdijeden Kjøpmenn Når jøpmenn har valgt å være en del av NorgesGruppen, er det fordi vi sirer dem et stert driftsgrunnlag. Dette gjør vi gjennom stere jedeonsepter, onurransedytige innjøps- og distribusjonsostnader, enle bestillingsrutiner, forutsigbar varelevering og godt vareutvalg. I tillegg støtter vi jøpmenn finansielt med oppgraderinger og investeringer. Inntil tilgjengelige varer Vårt effetive distribusjonsnettver med automatisert sentrallager og flere regionslagre, sirer forbruerne varer av god valitet til lavest mulig pris, og forenler arbeidsdagen for jøpmenn. Bæreraftig og limanøytral Medarbeidere Vi ønser å tilby arbeidsplasser hvor menneser trives og utviler seg i tat med virsomhetens behov. Norges Gruppens jeder vil fortsette det gode arbeidet med lærlinger, arbeidstrening og ompetanseutviling i årene som ommer. Som en av Norges største arbeidsgivere, ønser vi å gi jobb erfaring og arbeidsfellessap til de som står utenfor arbeidslivet. 437 lærlinger i 2018 VI HAR VI VIL VI GIR DEG EN BEDRE HVERDAG Leverandører Aldri før har vi jobbet tettere med flere leverandører. De er våre samarbeidspartnere og gir oss mulighet til å tilby og imøteomme de behovene og ravene som undene våre har. Samarbeidet er også vitig for å sire god ressursutnyttelse og effetivitet i hele verdijeden. Vi handler varer fra nesten 1200 leverandører. 5,2 % øt omsetning i loalmat Ster ompetanse Våre jøpmenn og medarbeidere som er tilnyttet NorgesGruppen har levert service og unnsap i tråd med undenes ønser og behov i generasjoner. Loale jøpmenn tilbyr unnsap og service der fol bor og saper liv og ringvirninger i distritssamfunnet. Langsitig eiersap Ativt eiersap og evne til å utvile selsapet i tat med samfunnet har lagt grunnlaget for investeringer i mer miljø vennlig distribusjon, tenologi og stere jedeonsepter. Forvaltning og fremtidige verdier går foran ortsitige gevinster. En av våre hovedasjonærer, Brødrene Lorentzen AS, er 150 år i Kundens førstevalg Vi vil gjøre morgendagens handel billigere og bedre, inspirere til gode matopplevelser og bidra til sunne og grønne valg. Vil du vite mer? Se side Konurranseraft i hele verdijeden Kundene sal møte salgslare butier, fulle hyller og varer av god valitet og ritig pris basert på en mest mulig effetiv verdijede. Vil du vite mer? Se side Bæreraftig og limanøytral Bæreraft åpner forretningsmuligheter. Vi vil gripe mulighetene og samtidig ta ansvaret som hviler på oss som stor atør. Vil du vite mer? Se side Samfunnet Mat- og transportsetoren er blant de vitigste bransjene i arbeidet med å få til et grønt sifte i samfunnet. Norges- Gruppen har som ambisjon å bli limanøytral og å bidra til å forebygge sydom ved å legge til rette for sunne valg. I tillegg bidrar NorgesGruppen til bosetting og arbeidsplasser over hele landet. Eiere Våre asjonærer tar del i selsapets utviling ved å oppnå onurransedytig avastning på sine asjer. Norges Gruppen har 825 asjonærer hvorav flere er jøpmenn. Det meste av selsapets oversudd reinvesteres i selsapet for å sire langsitig verdisaping. 2,7 % suerredusjon i % Andel av oversuddet som reinvesteres i selsapet 10 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport 2018 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

8 Maredet Maredet Drivrefter i maredet Dagligvarebransjen står overfor en omstilling der både maredet og undene er i endring. Forbruerne får flere valgmuligheter, og de stiller tøffere rav til handleopplevelse, pris og bæreraftige løsninger. Mared i endring Kundene i endring Etterspørsel etter bæreraft Nordmenn handler ofte og benytter i gjennomsnitt 3,5 forsjellige matbutier hver måned. Nordmenn har i snitt 4 jeder innenfor handleavstand. I tillegg til å jøpe mat i en dagligvarebuti, an undene velge å handle på den andre siden av grensen, på nett eller jøpe mat på restaurant, «i farta» i en ios eller på en bensinstasjon. Bransjeglidning Stadig flere atører tilbyr daglig varer til forbruerne. I tat med at vare handelen opplever vestutfordringer, går flere atører inn i maredet for dagligvarer. Maredet for mat og drie i Norge er på ca. 286 mrd. roner (Andhøy og Vire, 2017), hvorav omsetningen fra dagligvare butier utgjør ca. 176 mrd. roner altså 60 prosent av maredet, totalt sett. Om setningsvesten for grensehandelsbutier, spesialforretninger, nettbutier og faghandels butier er langt høyere enn omsetningen i dagligvare butiene. Mens dagligvare butier de siste årene har hatt en vest på mellom 1 og 3 prosent, har esempelvis netthandel vost med 40 prosent og grense handel av dagligvarer med ca. 9 prosent ( Andhøy og Vire, 2017). I 2018 etablerte flere atører seg i Norge, deriblant Iceland, Rusta, Loco og Normal. Maredet for mat og drie 286 mrd. roner Dagligvarebutier (Nielsen, 2018) Netthandel (Nielsen, 2018) Grensehandel dagligvarer (Nielsen, 2018) Flere nye allianser etablerer seg i Europa. Amazon bygger dagligvareompetanse gjennom oppjøp av Whole Foods. ICA har inngått en strategis allianse med Ocado, som har helautomatise varestrømmer og er best på personalisering av netthandel med leveranser på 1 2 timer. Sainsbury s og ASDA ønser å slå seg sammen i Stor britannia og blir den største atøren. Carrefour (størst i Europa) og Tesco (størst i UK) starter et innjøpssamarbeid. 89,4 Faghandel (Andhøy og Vire, 2017) Spise ute (Andhøy og Vire, 2017) Mat i farta (Andhøy og Vire, 2017) Diverse Interesse for helseritig osthold Interessen for et helseritig osthold steg på nytt, og har aldri vært høyere enn nå. Helse og ernæring står sterere enn noen gang før. Hele 63 prosent er interessert i å ha et helseritig osthold en øning fra året før. Ifølge Norse Spisefata, er sunnhet vitigere enn lav pris. Suer står øverst på «begrense»-listen og fouset øer. Flere jøper mat på nett Norse Spisefata (2018) viser at jøp av dagligvarer på nett har øt raftig de siste to årene, og at 1 av 10 forbruere nå har prøvd. Ifølge Andhøy og Vire (2018), voser netthandel med 40 prosent i omsetning i Omsetningen i netthandel i MENY øte betydelig i Pris vitigere ved valg av buti Ifølge Norse Spisefata (2018) er 51 prosent av oss opptatt av lav pris når vi jøper mat til oss selv eller husholdningen. NG Kjedetracer (2018) viser også at tilbud og lave priser blir stadig vitigere for undene våre. I maredet står nå lavprisbutiene for 68,2 prosent (Nielsen). Ferdigmat og mat i farta Ras og enel handel er et vitig parameter for forbruere (NG Kjede tracer, 2018). 74 prosent oppgir at de spiser mat i farta månedlig eller oftere (Nielsen, 2018). Mat og drie i farta voser totalt med 14 prosent og holder en høyere vestfart enn dagligvare totalt (2,8 prosent). Norse Spisefata (2018) viser også at «tae away» øer stert. Våre under innenfor både dagligvare og servering er opptatt av bæreraft, og forventer at NorgesGruppen tar ansvar. Vi prioriterer disse ti bæreraftsmålene definert av FN: NorgesGruppen jobber med andre sentrale atører i matvareindustrien for å utvile bæreraftige systemer for matprodusjon. NorgesGruppen jobber for at alle, uavhengig av jønn, sal ha lie muligheter til å innta stillinger på alle nivåer i vår virsomhet. Det er vårt ansvar at våre medarbeidere har det bra, og blir behandlet rettferdig. Vi jobber for å fremme arbeideres rettigheter i verdijeden. Gjennom tenologi- og forretningsinnovasjon jobber NorgesGruppen med å effetivisere ressurs bruen og å tilby grønne valg. NorgesGruppens arbeid mot overfise, ulovlig fangst og redusjon av marin forsøpling sal bidra til at vi an tilby fis og salldyr av høy valitet, også i fremtiden. Ved å tilby flere og sunne varer til våre under bidrar vi til å forebygge livsstilssydommer og bedre folehelsen. NorgesGruppen investerer i infrastrutur, tenologi og unnsap som øer andelen ren energi i maredet. NorgesGruppens virsomhet sal bidra positivt øonomis, sosialt og miljømessig der den er. I NorgesGruppen jobber vi ontinuerlig med å motvire, tilpasse oss og redusere onsevensene av limaendringene. NorgesGruppen jobber i alle ledd i verdijeden for å fremme bære raftig landbru og forhindre avsoging. 12 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport 2018 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

9 Kundens førstevalg I tat med unden For å vinne i det tøffe maredet er NorgesGruppen opptatt av å utvile seg i tat med forbruernes ønser og å leve opp til visjonen om å gi deg som unde en bedre hverdag. Våre butier og jøpmenn opplever at onurransen om dagligvareundene er nallhard. At mange i tillegg velger å handle over grensen eller på nett, spise ute eller velge mat i farta, tilspisser onurransen ytterligere. Lave priser og gode tilbud Ifølge undersøelsen Norse Spisefata 2018 er lave priser fortsatt vitigst for undene. I 2018 befestet KIWI posi sjonen som prisleder i bransjen ved å vinne flest prisundersøelser, og å omme best ut på pris i våre undersøelser (NG Kjede tracer). SPAR leverte 10-roners- ampanjer med gode resultater, og relanserte First Price-utvalget i sine butier tidlig i MENY hadde 500 varer til lav pris til enhver tid. Joer fi god respons fra undene på sine regelmessige ampanjer. Sunnere, grønnere valg Både Norse Spisefata og våre egne under søelser peer på at sunn mat og miljø er på topp blant undenes prioriteringer. I 2018 fortsatte Norges- Gruppen det systematise arbeidet for å styre folehelsen ved å tilby sunnere produter og fjerne salt, suer og mettet fett fra matvarene. Kjedene løftet frem sunne produter med prisutt og ny plassering, og ASKO har utvilet ernærings rie måltider for barnehager. Flere esempler på sunnere og grønnere valg, er å finne på de neste sidene. Enelhet vinner under Rase og enle måltidsløsninger er en trend som fortsatte å prege prodututvilingen i Middagsløsningene som ble prioritert i 2018, var blant annet GO middag på 1,2,3 i KIWI, Heat & Eat i MENY og IBOKS i SPAR. Deli de Luca lanserte flere sunnere matalternativer fra Deli s Kitchen, deres eget jøen. Netthandelen utgjør fortsatt en besjeden del av omsetningen i Norges Gruppen, men voste betydelig i MENY omsatte for tre ganger så mye på nett i 2018 som året før. I SPAR voste netthandelen med 82 prosent, og Joer opplevde nær en firedobling i omsetningen på nett. Den raftige vesten gjens peiler at nett handelen er i en oppstartsfase. Etterspørselen er høy, men distribusjonsostnadene utfordrer fortsatt lønnsomheten i netthandel. Sreddersydd tilbud og utvalg Vareutvalget i norse og svense butier er ganse lit i sammenlignbare butier (Menon, 2016). I Norge er MENY jeden med det beste utvalget. MENY er opptatt av å inspirere til gode matvaner, og solgte reordmye av sine premiumproduter i 2018 (se s. 17). Fremover vil NorgesGruppen legge større vet på å tilpasse sortimentet i hver buti til undenes ønser. Innsit fra digitale vertøy og Trumf-programmet, vil gjøre det enlere å treffe undene med utvalget og valiteten de ønser eller er åpne for å prøve, vel vitende om at vi sal ivareta hensynet til personvernet i denne utvilingen. Kundens førstevalg Vi har en ambisjon om å være undens førstevalg. For oss betyr det å hjelpe undene med å spare tid og penger, å ta grønne og sunne valg, inspirere til gode matopplevelser og å tilby et rit matutvalg i butiene ,8 80,2 Freia finn.no Hurtigruten IKEA Toyota TINE Q-Meieriene KIWI Mills Vinmonopolet Stormberg MENY SAS Coop Widerøe Aftenposten Gjensidige Sbanen Apple Statoil Flytoget Eljøp Tesla NRK Posten Hydro Telia Storebrand SpareBan1 Yara SPAR Nille NSB Norwegian Nortura Ruter DNB NorgesGruppen Volswagen Rema 1000 Nordea Kilde: RepTra Apeland, ,9 70,6 66,4 If Canal Digital Telenor Joer Orla Get Hennes & Mauritz Bunnpris McDonald s Ryanair Omdømmeundersøelsen til Apeland (2018) viser at NorgesGruppen og jedene har et tilfredsstillende omdømme. KIWI og MENY ligger fremdeles helt i tet på omdømmetoppen. NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

10 Kundens førstevalg Kundens førstevalg KIWI er prislederen Utvalg selger KIWI vant de fleste prisundersøelser i 2018, og har nå totalt vunnet 6 av de 7 siste matbørsene i VG. Store prisutt på en ree sunne og populære produter har gjort KIWI til prislederen. MENY har aldri solgt mer fra sine premiumategorier enn de gjorde mot slutten av Reordsalget er i tråd med MENYs mål om å inspirere til gode matvaner, tilby matutvalg, fersvare og middagsløsninger. Vi mener det er mer effetivt å sette ned prisene Høy varevalitet og godt utvalg er MENY har nå over 2500 produter fra på sunne varer fremfor å øe prisene på de usunne, sier blant de vitigste fatorene når under rundt 450 loalmatprodusenter som prissjef Tone Solum Lund i KIWI. I 2018 uttet KIWI prisen velger buti, viser en undersøelse fra fouserer på håndver og som deler på blant annet lettbrus, nøelhullsvarer og julevarer. Nå SIFO (2015). NorgesGruppens undersø- lidensapen for god mat. er den suer frie brusen billigere enn brus med suer. elser (2018) forteller oss det samme, Det bidro til at den suerfrie brusen øte sin andel av det og plasserer MENY som jeden med det totale brussalget i KIWI til 58 prosent i 2018, opp fra 52 beste utvalget. MENY jobber langs flere prosent i Salget øte med 17 prosent etter prisuttet aser for å ligge i forant av undene på nøel hullsproduter i froost-ategorien (snittsalg ue og tilby matopplevelser utenom det Uens middag: Variasjon og sesong i i 2018, mot snittsalg ue året før). vanlige. Her er noen esempler: to uentlige middagsløsninger (fis/ Middagsløft MENY har videreutvilet flere av sine middagsonsepter i 2018: jøtt). De lages på under 20 minutter Kjøttvalitet Prisene på fers og frossen fis ble redusert tilsvarende og inluderer un fire varer. Sammen med Prima Jæren, Nortura momsen i en ampanjeperiode vinteren Pris uttet Heat & Eat: Ferdige retter, laget på gode og 357 norse bønder, er MENY lare er et ledd i et stort og omfattende esperiment for å få fol råvarer, består nå av mer enn 30 retter. til å tilby førstelasses jøttproduter til å spise mer fis. Salgstall viste at KIWI-under jøpte Tae away: Nye, spennende varme fra rasen Angus. Prosjetet er et svar 42 prosent mer fis sammenlignet med samme periode i retter ble lansert i 2018, blant annet på undenes ønse om at den samme KIWI PLUSS-medlemmer har nå 15 prosent bonus spareribs-talleren i sommeren og høye jøttvaliteten sal garanteres på all fers paet fis, i tillegg til all fers frut og grønt. hver gang. Målet er å sape vest i hele Tendensen er den samme for fis som for andre sunne verdijeden gjennom unie produter produter: Fers frut og grønt, og nøelhulls produter, «moms uttene» i 2007 og Fis på 1-2-3: Nye retter i 2018, blant annet ferdig og fers bacalao, og og innovasjon. øte salget med henholdsvis 23 og 22 prosent etter ribbetalleren før jul. fisewo. Matsatter Jacobs Utvalgte Med onseptet Matsatter dedierer KIWI hadde størst sammenlignbar vest i maredet i Jacobs Utvalgte feirer 10 år i 2019 og MENY plass til loalmatprodusenter med 4,1 prosent og to innpå hovedonurrenten har blitt godt jent hos forbruerne. MENY-lauget har reist land og strand på omsetning per buti. 80 prosent av vesten var orga- Serien omfatter mer enn 160 pro- rundt og funnet unie matsatter som duter. Jacobs Utvalgte-produtene har satt sitt preg på nors matultur. møter stor betalingsvilje hos undene. nis, med 14 nye butier etablert i Sommeren 2019 åpner jeden flaggsipet KIWI Lerberg i Hosund, der Gjennom prisutt bidrar Norges Gruppen til å øe salget av sunnere varer. KIWI-eventyret startet for 40 år siden produsenter i butihyllene NorgesGruppens leverandører Nordmenn bruer lite penger på mat Nordmenn bruer bare litt over 11 prosent av innteten på mat- og drie varer. Det plasserer Norge blant landene med de laveste matvare prisene i Europa målt mot inntet, omtrent på samme nivå som Sverige og Danmar. Aller billigst er maten i Luxembourg. I 16 orden er det bare svensene som b N ruer en lavere andel av innteten på mat og drie. Prisvesten for mat i 2018, justert for avgiftsendringer, var på 1,3 prosent. Til sammenligning var KPI justert for avgifts NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport 2018 Kundene er fornøyde med matvareutvalget Varelinjer endringer totalt på 2,5 prosent (SSB). Halvparten av total prisvet på mat og drie syldes avgiftsendringer, og prisvesten på mat og drie var betydelig lavere enn prisvest på øvrige varer og tjenester i Norge. (Kilder: Eurostat og SSB.) Loale og regionale leverandører 650 Nasjonale leverandører 410 Internasjonale leverandører varelinjer i en gj.snttlig KIWI-buti varelinjer i en gj.snittlig SPAR-buti varelinjer i en gj.snittlig MENY-buti varelinjer i en gj.snittlig Joer-buti NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport av10 forbruere er fornøyde med utvalget i norse dagligvarebutier (Kantar TNS, 2018) 17

11 Kundens førstevalg Kundens førstevalg Matdestinasjon på Solsiden Monica Ervig Kjendalen er en av mange vinnelige butisjefer i Norges- Gruppen. Hver dag jater hun på marginene som gjør MENY Solsiden til Trondheims destinasjon for de ypperste råvarene, den råeste handleopplevelsen og byens beste unnsap om mat og matopplevelser. Enlere. Bedre. Digitalt. Netthandel utgjør en liten, men vosende del av omsetningen til Norges- Gruppen. MENY hadde en omsetning i netthandelen på 270 millioner roner i Samtidig tar vi i bru digitale tjenester for å gjøre handelen enlere og matopplevelsene bedre. Ifølge vår undersøelse, NG Kjedetracer, er MENY den mest inspirerende butien å handle i, med serviceinnstilte og unnsapsrie medarbeidere. Monica Ervig Kjen dalen og resten av de ansatte på MENY Solsiden i Trondheim, er blant de beste bevisene vi har på det. Butien har ligget på toppen av MENYs undeundersøelser de siste årene, og bygger sin posisjon på fagompetanse. Butisjefen Monica er hjertet og hjernen ba. Hun setter med arbeiderne i sentrum, involverer, gir ansvar og saper gode vestvilår for talenter. Blant tiltaene som har gitt susess er ansattvelder om undeservice og fagunnsap, traineer og ativ bru av MENYs digitale opplæringsplattform, MENY Masters. MENY Solsiden til treer seg de beste fagfolene i bransjen og har vært et springbrett for flere av lederne i regionen. Butien siller seg ut blant butiene i Trondheim. Den er reativt bygget opp og i en egen lasse på orden, renhold og strutur. Butisjefen er ie redd for å gå nye veier og tar gjerne i bru ny teno logi for å ligge i front. I 2018 ble Monica året til Årets Butisjef. MENY Solsiden har blitt året til beste MENY- buti i regionen flere år på rad, beste MENY-buti 2016, og Monica vant NorgesGruppens Kremmer pris i MENY Solsiden bidrar med gode og trygge arbeidsplasser og øonomis vest. ÅRETS BUTIKKSJEF 2018 Vire «Monica er en svært dytig jøpmann som leverer gode resultater på mange parametere, over tid. Hun er et forbilde i organisasjonen vår.» MENY-sjef, Vegard Kjuus Ras og enel handel er svært vitig for undene, viser under søelsen vår, NG Kjedetracer. De fleste nordmenn har ort vei til butien og småhandler ofte. Netthandel rever i større grad uentlige storhandler, et nytt handlemønster for mange. Lievel voser netthandelen, og MENY er jeden i NorgesGruppen som satser mest. MENY, SPAR og Joer løser netthandelen effetivt ved å brue butiene som varelagre og medarbeiderne som pluere. På denne måten har de holdt oppstartsostnadene nede og sapt buti av netthandelen, selv med begrensede salgsvolum. Netthandelen er mest utvilet i MENY, som i 2018 lanserte talestyring i løsningen sin for å gjøre handelen enda rasere. MENY-sjef Vegard Kjuus understreer at personlig service og undepleie har vært prioritert i første fase, og at fornøyde under er vitigere enn ras vest. MENY har budsjettert med en ytterligere vest på 65 prosent i I 2018 inngi Joer By et samarbeid med Foodora om espresslevering av dagligvarer. Tjenesten er godt mottatt av undene og sårer høyt blant Foodoras partnere (4,6 av 5). Videre utrulling er under evaluering. NorgesGruppen, med MENY i front, bygger netthandelen sten på sten. Digital tenologi er på full fart inn i alle våre jeder for å gjøre handelen rasere og enlere for undene. Det innebærer alt fra delvis ferdige handlelister, løsninger for enlere parering, eletronise vitteringer, nye betalingsløsninger og selvbetjente asseløsninger, til tjenester som gjør det enlere å planlegge, handle og tilberede god mat. Kunde dialogen sjer i øende grad digitalt, og særlig Trumf-programmet er vitig for å forstå og dee undenes behov. Mer mat i farta og ferdige måltider Maredet for lettvinte måltids- og drieløsninger voste i 2018, og flere av onseptene innenfor NorgesGruppen Servicehandel har hatt en god utviling i omsetningen. Hos MIX-jøpmennene er vårt oppgraderte onsept i implementeringsfasen, og sammen med Jafs an jedene vise til god vest og reruttering av nye jøpmenn. Deli de Luca er nå tilstede på 67 Esso-stasjoner, har utvilet et 3-doblet omsetning i MENY netthandel fra eget mattilbud for de øvrige stasjonene, og jobber med pilotering av nytt onsept for butiene i byene. I Nielsens servicehandelsundersøelse for 2018 bevarer Deli de Luca sin nr. én-posisjon innenfor alle jerne ategorier for ios og service handel. I dagligvarebutiene er det lansert flere to-go-produter, samt at det er en stor satsing på ferdige middagsløsninger i alle jedene. 18 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport 2018 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

12 Kundens førstevalg Kundens førstevalg Suerfri drie vinner I 2018 var 54,8 prosent av all brus i NorgesGruppens butier suerfri, og andelen er øende. Dette syldes blant annet nye produter, bedre plassering og prisutt. Volumutviling, salg av suerfri brus og brus med suer i våre jeder Suerfri brus 2017 Brus med suer 2018 Volumet av suerfri brus voste jevnt i 2017 og 2018, mens volumet av brus med suer falt. Det er suerfri brus som bidrar til vest i ategorien. Saft og brus med suer er den største suerilden i det norse ostholdet. Brus står for rundt 17 prosent av alt sueret som blir solgt gjennom NorgesGruppens jeder. Tar vi med saft, sjoolade og annet godteri, står disse varegruppene for nesten halvparten av sueret som blir jøpt i våre butier. Derfor har NorgesGruppen tatt ta i nettopp disse varegruppene for å hjelpe nordmenn med å redusere suer inntaet. Siden 2015 har vi lyes med å redusere suervolum i vareategorien drie med over ses prosent. Endring av flasestørrelse og 30 prosent utt i suerinnholdet i Husholdningssaft og Appelsinsaft fra First Price, har vært de vitigste bidragene til suerredusjonen. I 2017 ga vi bedre plassering til suer fri brus enn brus med suer, i alle jedene. Nå er det den suerfrie brusen som står i gripehøyde og først i undestrøm og jølesap. Samtidig fjernet vi sueralternativet blant enelte produter, som Sprite, og erstattet dem med suerfrie varianter. Samarbeid med leverandørene har i tillegg ført til at tre av fire nyheter og innovasjoner innenfor brusategorien har vært suerfrie de siste årene. Tiltaene har bidratt til å vri salget av brus mot suerfrie varianter. Andelen suerfri drie øte fra 53 prosent i 2017 til 59 prosent i 2018 i KIWI, godt 8,4 % Suerredusjon i NorgesGruppens jeder siste tre år hjulpet av prisutt på suerfri brus våren Totalt sett har Norges- Gruppen redusert suer volumet med 5,5 prosent fra 2015 til 2018, tall per første halvår Bidragene har ommet fra følgende ategorier (redusjonen innenfor ategorien i parentes): Yoghurt (11,2 prosent) Froostblandinger (10,5 prosent) Sjoolade/suervarer (9,9 prosent) Suer (9,7 prosent) Drievarer (6,1 prosent) NorgesGruppens mål er å redusere tilsatt suer med 10 prosent fra 2015 til Dette tilsvarer å fjerne 4000 tonn suer fra ostholdet. (Kilden for denne artielen er rapporten som er utarbeidet av GreeNudge på oppdrag fra NorgesGruppen i 2019.) Hele rapporten an du lese på Gjennom prisutt bidrar Norges- Gruppen til å øe salget av sunnere varer. Vellyet esperiment mot matsvinn I 2018 gjennomførte Norges- Gruppen og våre jeder Joer, MENY, KIWI og SPAR et matsvinnesperiment i samarbeid med Østfoldforsning og Oslo MET. Formålet var å artlegge årsaene til matsvinn i hjemmet. Esperimentet fulgte fire norse familier i fire uer, sli som familien Gzyl på bilde over. De første to uene måtte de veie og registrere maten de astet. De neste to, prøvde de ulie tilta for å redusere matsvinnet. Tiltaene ga oppsitsveende resultater: Familiene reduserte mengden mat som ble astet med mellom 30 og 70 prosent. Tre tilta silte seg ut som særlig effetive for å nå de gode resultatene. Det første var at familiene, ved å måle maten de astet, ble mer bevisste på hvor mye mat og penger svinnet utgjør. Videre, var det å ha en restebos i jølesapet, og å beregne porsjoner bedre, vitige tilta. Familiene fulgte i tillegg forsernes NorgesGruppen jobber for å redusere matsvinn i egen virsomhet og hos forbruere. FØR tiltaene, astet familiene: 218 g spiselig mat per år = roner rett i søpla og jøpmennenes tips om å brue oppsrifter for å utnytte den innjøpte maten bedre, sjære opp og fryse ned brød, og brue planleggingsvertøy. Hele rapporten an leses på NorgesGruppens mål er å halvere matsvinnet i virsomheten innen Hvordan vi ligger an, an du lese om på s. 26. Vi vurderer også løsninger som an hjelpe undene med å redusere matsvinn i eget hjem. Dette astet familiene mest av Middagsrester: 40 % Drie: 16 % Frut og grønt: 14 % Matpaer : 10 % Brød: 8 % Diverse: 8 % Brødsiver: 3 % Hele rapporten an leses på 89,4 ETTER tiltaene, astet familiene: 121 g spiselig mat per år = 6000 roner spart på å utte matsvinnet 20 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport 2018 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

13 Bæreraftig og limanøytral Vi legger vet på å rapportere åpent om bæreraftsresultatene av vårt arbeid. Symbolene i rødt, gult og grønt viser hvordan vi ligger an for å nå bæreraftsmålene vi har satt i 2020, gitt informasjon vi har per i dag. Symbolet må ses i sammenheng med forlaringen i olonnen, ettersom hver prosess er uli. NorgesGruppen ønser å gjøre tilta som har en stor positiv effet for sam funnet. Vi sal ta sosiale, etise og miljømessige hensyn, og samtidig ha lønnsomhet i vår drift. I flere år har våre undeundersøelser om bæreraft vist at de er svært opptatt av hvordan vi behandler våre ansatte. Videre opptar redusjon av matasting, unødvendig bru av emballasje og miljøbelastning våre under i stadig større grad. Videre er overfise, avsoging og limaforand ringene noen esempler som påvirer vår bransje direte. Vi må gjøre vårt for å motvire og tilpasse oss denne utvilingen. Våre lima- og miljømål er satt for at NorgesGruppen sal bli limanøytral. Bæreraftige valgmuligheter NorgesGruppen jobber for å redusere sitt lima-og miljøavtry og bidra til en bedre folehelse. Vi sal legge til rette for et mangfoldig arbeidsliv, bidra til levedytige loalsamfunn, og en bæreraftig verdijede. Dette sjer når: vi un bruer fornybart drivstoff i distribusjonen vår vi un bruer fornybar energi og har sørget for at det blir produsert ny fornybar energi tilsvarende vårt forbru vi har eliminert våre utslipp av HFK-gasser vi har masimal materialgjenvinning eller gjenbru av vår emballasje og vårt avfall vi har ompensert for resterende limagassutslipp De potensielle samfunnsgevinstene av at befolningen følger myndig hetenes ostholdsråd er, ifølge en rapport fra Helse diretoratet, totalt 154 mrd. roner per år. NorgesGruppen bidrar til at flere følger ostholdsrådene ved å tilrettelegge for sunnere valg i buti. Våre jøpmenn bidrar til sysselsetting og bosetting i hele landet. Vi har butier i 89 prosent av landets ommuner og jobber ativt med å løfte frem loalmatprodusenter. Dette saper verdier loalt og bidrar til øt mangfold og valitet i butihyllene. Vi har valgt å satse på bæreraftsområder der vi an gjøre størst positiv forsjell og der vi ser forretningsmessige muligheter. Bæreraft er derfor en integrert del av vår virsomhet. I NorgesGruppen rapporteres bæreraft på li linje som øvrige finansielle mål. I strategien vår for 2020 er det satt 30 mål som jobber opp mot bæreraftsmålene (se oversit s. 13). Dette er undene mest opptatt av Bæreraftig og limanøytral NorgesGruppen sal ta sosiale, etise og miljømessige hensyn, og ha lønnsomhet i vår drift. Et sunnere Norge Et miljøvennlig Norge Bæreraft Et mangfoldig Norge Et levende Norge En bæreraftig verdijede Vi har fem innsatsområder i bærerafts arbeidet. De fire i sentrum er spydspissene, mens det femte En bæreraftig verdijede utgjør fundamentet for alt vi gjør Behandle ansatte rettferdig 2 2 Redusere asting av mat 5 3 Jobbe mot orrupsjon 3 4 Ha rett pris på produtene 4 5 Redusere miljøbelastningen i produsjon av produter og emballasje 6 6 Sire god dyrevelferd 15 7* Rettferdig handel 7 8 Sire bæreraftig fise og hindre overfise 9 9 Tydelig mering av innhold i produter, f.es suer, salt og unstige tilsetningsstoffer 8 10 Sørge for bæreraftig råvareprodusjon * Endret fra «Fair trade» til «Rettferdig handel» i undersøelsen, noe som forlarer dette hoppet opp på listen. Kundenes svar berefter i all hovedsa vitigheten av målene vi har satt, og gir oss ytterligere tyngde på hvile områder som bør prioriteres. Les mer på NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

14 Bæreraftig og limanøytral Bæreraftig og limanøytral Et sunnere Norge Det er mange som spiser sunnere, men en stor andel følger ie ostholdsrådene. NorgesGruppen vil bidra til å styre folehelsen ved å legge til rette for sunnere valg. 6 av 10 ønser å velge sunnere. Suersusess, men nedgang i sjømat OMRÅDE MÅL KOMMENTAR FRUKT OG GRØNT FISK/ SJØMAT + 22 % (+4 %/år) + 2,6 % -3,0 % NorgesGruppen har prestert bedre enn totalmaredet, som gi tilbae. En varm sommer ga oss tilbaegang på en ree grønnsaer. Vi hadde salgsøning av salater og fersforedlet frut og grønt, men dette veier ie opp for nedgang på store produtgrupper innenfor grønnsaer. GROVE BRØD >52 % 51,2 % 49,2 % + 16 % - 2,9 % -1,1 % Vår sammenlignbare utviling viser en nedgang i salg av sjø- (+3 %/år) mat. Uemballert fers fis går tilbae, mens emballert fers fis, middagsløsninger og fisemat øer. Les mer på neste side. Vi gjør det bedre enn maredet totalt med -1,5 prosent tilbaegang mot -2,5 prosent totalt i maredet. Andre halvår hadde vi positiv volumutviling mot 2017 (+0,3 prosent). Grovhetsprosenten utviler seg positivt for tre av våre jeder, mens stert volumdrivende ampanjer i en av jedene påviret grovhetsgraden negativt. NØKKEL- HULL >20 % 19,1 % 19,7 % Antall nøelhullsproduter fortsetter å øe og totalt har vi 1455 i sortimentet. Omsetningsandelen øer også, og målet for 2020 er innen reevidde. SALT -20 % (-3,7 %/år) - 0,3 % -0,2 % Også i år ser vi en sva nedgang, og orrigert for underliggende vest hos våre jeder (øning i antall handleurver) er nedgangen ca. 1 prosent. Det viser at felles mål i bransjen for saltredusjon begynner å gi resultater. Salgsvest innen ferdigmat, marinerte jøttproduter og snacs medvirer til at nedgangen ie er større enn 0,2 prosent. Resultater Prisredusjoner, produtforbedringer og bedre plassering av sunne produter, bidrar mest til at undene velger produtene som er bra for ostholdet. I 2018 opplevde KIWI god salgsutviling etter prisuttene på lettbrus og nøelhullsproduter, og tilsvarende på fis i Bedre plassering bidro også til salgsvesten. KIWI har øt utvalget av nøelhullsproduter til 885 produter. Disse utgjør over 23,5 prosent av omsetningen i deres varegrupper. For mer om prisuttene og suerfri drie, se s. 16 og 20. KIWI PLUSS gir øt bonus for frut og grønt, og nådde opp i 1,2 millioner medlemmer i Fordelsprogrammet gir jeden en mulighet til å inspirere undene til å spise sunnere og grønnere. Mer enn 50 MENY-butier har flyttet snacs og godteri ve fra assaområdet og lengre inn i butien for å redusere impulsjøp av godteri og gjøre handelen enlere for småbarnsfamilier. Piloten viste at salget av suervarer og sjoolade gi ned med 13 og 9 prosent, mens salget av snacs øte med 4 prosent. Salatbaren til MENY er svært populær. Den imøte ommer ønset om sunne mellom måltider og mat i farta. De serveringslare suppene GO middag på 1,2,3 vant ernæringstesten til Bramat i Samtidig fortsatte vesten i vegetarproduter og alternative proteinilder opp mot 50 prosent i MENY. Vi forventer salgsvest og flere plantebaserte produter i årene som ommer. I 2018 fjernet vi, eller taet nei til, flere produter på grunn av for høyt suer innhold. NorgesGruppens støtter Den norse turistforening (DNT) for å fremme sunn mat, ativt friluftsliv og naturvern. Vi nådde målet om å få flere nordmenn på tur innen 2018, ett år før tiden, og har sammen sapt et bedre utvalg av frut og grønt på hyttene. Nå setter vi bæreraft og sesongbaserte råvarer i sentrum, i et nytt matprosjet. Veien videre Intensjonsavtalen mellom helsemyndighetene og matbransjen er vitig for å gjøre ostholdet i Norge sunnere. Norges- Gruppen samarbeider også med leverandørene for å utte salt og suer, og viderefører samarbeidet med GreeNudge for å evaluere hvorvidt våre tilta bidrar til en sunnere handleurv. Rapportene fra GreeNudge, som er tilgjengelige på vår hjemmeside, gir vitig informasjon om hvile viremidler som virer. Kjedene vurderer fortløpende hvordan de an ta i bru unnsapen i egne butier. Mat for Minsten, som tilbyr ernæringsrie måltider til barnehager, rulles ut av ASKO i hele landet. Fremover vil NorgesGruppen blant annet tilrettelegge onsepter, informasjon og veiledning som gjør det lettere for eldre å velge ritig og næringsri mat. SUKKER -10 % (-2 %/år) - 4,3 % -2,7 % METTET FETT -5 % (-1 %/år) + 0,3 % -0,9 % Den stere nedgangen i sueromsetningen fortsetter. En ree tilta virer i tat med forbruers ønser om å redusere suerinntaet. Det er nedgang i alle varegrupper bortsett fra is. Den aller største nedgangen er innen drie. Les mer om dette på side 20. For første gang ser vi en nedgang i sammenlignbart salg av mettet fett, som er -1,6 prosent justert for underliggende vest (øning i antall handleurver). Vi ser en nedgang i alle varegrupper, foruten jøtt og ferdigmat. Sterest er nedgangen i varegruppen smør/margarin/fett. Produtforbedringer og ampanjer har gitt resultater. Fis i flere og enlere varianter NorgesGruppen vil at mer fis sal havne på middagsbordet, men det er revende å få til. Helsediretoratet anbefaler fis til middag to til tre ganger i uen, og fis som pålegg. Mange nordmenn spiser langt mindre fis enn dette, spesielt blant yngre. Salget av fis i NorgesGruppens butier viser en sva nedgang i Fis opp fattes som dyrt, og vedvarende høye lase priser også i 2018, er en del av forlaringen på denne tilbaegangen. Uemballert fers fis går tilbae, mens forbruerpaet fers fis øer særlig innen produter som er lare til å settes i ovnen. Innen fryst fis er det flere nye ovnsbate fiseproduter som faller i sma hos undene og har en positiv salgsutviling. KIWI lanserte i 2018 onseptet «Billig middag for 1» rettet mot enhusholdninger. Lase- og ørretprodutene i denne serien har fungert godt, og onseptet er så langt en stor susess. MENY har stort fous på fiseretter i sitt onsept «Uens Middag», og de jobber også med å tilby mer omplette og enle fisemiddager fra fersvaredisen. NorgesGruppen arbeider dessuten for å gjøre det enlere for undene også å velge frosne varianter, samt å tilby hvit fis i andre former enn de mer tradisjonelle. «Billig middag for én», en serie fersvareproduter tilpasset mindre husholdninger. I Norge bor nesten personer alene, og serien har fått en fantastis mottaelse. Les mer om prisutt på fis i KIWI i 2019 på side NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport 2018 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

15 Bæreraftig og limanøytral Bæreraftig og limanøytral Et miljøvennlig Norge Mindre HFK-utslipp og mer grønn energi NorgesGruppen vil bidra til å utte limagassutslipp og redusere miljøbelastningene av vår virsomhet. Vår ambisjon er å bli limanøytral. Resultater Vi jobber ontinuerlig med å implemen- til produsjon av biogass, etter at buti- OMRÅDE MÅL KOMMENTAR NorgesGruppen sal være ledende innen miljøvennlig transport, buti- og lager- tere ENØK-tilta og bygger nye miljøbygg (se også s. 28), men vil ie nå er i flere deler av landet fi på plass mottasapparat for dette. I tillegg går FORNYBART DRIVSTOFF i inngående og utgående distribusjon 100 % 34 %* 34 % Vi ønser ie å brue palmeolje i vårt drivstoff. Fornybart drivstoff uten palmeolje som fungerer under alde forhold esisterer ie i dag. Målet for 2020 vil derfor ie nås fullt ut. drift. Dette innebærer blant annet innsats for grønnere drivstoff, redusert matsvinn og plastbru, samt energieffetivisering og produsjon av fornybar energi målet for energieffetivisering. Den varme sommeren i 2018 førte til 1 2 prosent øt strømforbru sammenlignet med Strømforbruet til øt jøle- rundt 60 prosent av usolgte baer varer til dyrefor. For at vi sal nå målet, må disse ordningene blir utvidet fremover. HFK-GASSER -75 % -53 % -68 % Utslippene er redusert gjennom utfasing av HFK, fra 2010 og utsifting av anlegg med høy sannsynlighet for leasjer. NorgesGruppens miljøsatsing oppnådde gode resultater i Vi startet produsjonen av vindraft (se også s. 28) og redu- og fryseapasitet reduserer også effeten av energitiltaene. I 2017 etablerte NorgesGruppen et mål Redusjonen av matsvinn fortsetter også i 2019, og det er realistis å nå målet. De vitigste tiltaene har vært nedprising av matvarer og arbeidet med optimal vare- ENERGIEFFEKTIVISERING 18 % 12 % 11 % Øt jøle- og fryseapasitet demper effeten av tiltaene. Målet for 2020 vil ie nås fullt ut. fra 2010 serte utslippene av HFK-gasser marant. Videre vedto vi et nytt mål om 20 prosent redusjon av plast innen 2025 (se egen om å øe fyllingsgraden med 15 prosent. I løpet av 2018 har vi imidlertid erfart at det blir vanselig å øe fyllingsgraden i flyt (les mer om dette i saen på side 29). Veien videre FORNYBAR ENERGI egenprodusert eller utløst fornybar energi 11 % 0,6 % 4,5 % ASKOs vindraftver i Rogaland startet produsjonen i 2018 og vil gi full effet i fatabos). Lievel er det områder som byr på utfordringer, og vi ser ie ut til å nå målene fullt ut på fornybart drivstoff, energi effetivisering eller øt fyllingsgrad. store varegrupper sli som drievarer og brød. Vi har derfor sett oss nødt til å justere ned det overordnede målet til 5 prosent og 15 prosent innenfor prioriterte NorgesGruppen vil fousere arbeidet videre for mer fornybar energi, grønnere drivstoff, samt redusert matasting og bru av plast. Parallelt vil vi også utvide og MATAVFALL TIL BIOGASS ELLER DYREFÔR 100 % 84 % 86 % Øningen syldes at butier i flere områder av landet har fått mulighet til å levere matavfallet til biogass. ASKO benytter nå un fornybart drivstoff på egne biler i sommerhalvåret. Alter- varegrupper. Det har blitt jobbet godt med leverandører og egne merevarer, og over 70 produtforbedringstilta som samlet forbedre ildesorteringssystemene våre. Arbeidet med energieffetivisering fort- KILDESORTERING 85 % 81 % 81 % Målet for 2020 vil bli utfordrende å nå, og det arbeides med utbedringer i sorteringssystemet. nativer uten palmeolje som fungerer under alde forhold esisterer ie i dag, derfor bruer ASKO en egen variant med gir en beregnet besparelse på ca vogntog per år, har blitt gjort i Et esempel er de nye firantede beger til setter og nye og renoverte butier utstyres med mer energieffetivt utstyr. I tillegg åpner Joh. Johannson verdens MATSVINN i egen drift -25 % -19 % -21 % Nedprising av matvarer er innført i en stor fra 2015 andel av butiene. Dette har bidratt mest til redusjonen i matsvinn. 10 prosent fornybart og 90 prosent fossilt drivstoff på vinteren. Målet om 100 prosent fornybart drivstoff innen 2020 vil derfor ie nås fullt ut. Bamas Shaen Season tomater, som har gitt rom til flere beger per varebil. I 2018 øte vi andelen matavfall som gi mest moderne affeanlegg på Vestby i Det 9400 m 2 store trebygget vil ha en limanøytral drift og en lavutslippsprosess for affeforedling. ØKT FYLLINGSGRAD (øe andel produt vs. luft i emballasjen) 5 %** Nytt mål 0,5 % Måling og rapportering er under utviling, og det oppgitte resultatet er et estimat. * I fjorårets rapport ble det rapportert inn 60 prosent fornybart drivstoff for Dette tallet inluderte un utgående distribusjon og er orrigert her til å inludere inngående distribusjon. ** Opprinnelig målsetting på 15 prosent har blitt nedjustert til 5 prosent totalt og 15 prosent innen relevante varegrupper. Tilta for plastredusjon NorgesGruppen sal: 1. Redusere plastbru med 20 prosent innen Ie selge produter som inneholder miroplast 3. Ha plastfrie alternativer til produter som lett havner i naturen 4. Bidra til øt materialgjenvinning ved at: a. All plast sal være lett å materialgjenvinne b. Øe bruen av resirulert plast og fornybare bæreraftige råstoffer c. Jobbe for bedre innsamling og gjenvinning 356 tonn KIWI, SPAR, MENY og Joer har uttet 356 tonn plastemballasje fra frut og grønt i NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport 2018 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

16 Bæreraftig og limanøytral Bæreraftig og limanøytral Grønn energi og gode limaløsninger NorgesGruppen ønser å bli limanøytral. Vi jobber mot målet ved å produsere grønn energi og øe energieffetiviteten i virsomheten vår. Plast og matsvinn Det siste året har vært preget av disusjon rundt plast og matavfall to utfordringer som ie lett lar seg forene. Startet produsjon av vindraft I mars 2018 åpnet ASKO vindforbruet til ASKOs anlegg i Norge. raftanlegget sitt i Rogaland. Fem Fra tidligere har Norges Gruppen ca. turbiner er i drift på Survenuten og m 2 med solcellepanel på lager- Tindafjell, og i 2019 vil ytterligere to og butita. Panelene produserer settes i drift på Lindesnes. no fornybar energi til å forsyne 650 norse eneboliger hvert år. Åpningen av vindraftanlegget øte andelen fornybar energi av Norges- Gjennom satsingen på fornybar energi Gruppens samlede energiforbru til sal vi bidra med 98 GWh grønn 4,5 prosent i 2018, et hopp fra 0,6 prosent i Målet er å nå en andel på grønt energisifte ved å produsere energi. Det gjør vi for å bidra til et 11 prosent fornybar energi. Anlegget fornybar energi som ellers ie ville i Rogaland sal produsere no strøm blitt produsert. Det er bra for oss, og til å dee to tredeler av eletrisitets- bra for lima. Plast og matavfall fi mye oppmersomhet i 2018, og ie uten grunn. De er to store miljøutfordringer, og de henger tett sammen. Uten plast ville matsvinnet ha vært langt større enn det er i dag, men overdreven bru av plast øer sannsynligheten for forsøpling som sader natur og dyreliv. Disse to miljøutfordringene blir derfor ofte stilt opp mot hverandre, og vi må derfor hele tiden ta stilling til begge når vi sal redusere både plast og matavfall. NorgesGruppen jobber derfor med innovasjon på system- og produtnivå, og gjennom bransjearbeid. Under er tre esempler på tilta og resultater fra Les også om vårt matsvinnesperiment på side 21. Nytt nivå med SPAR Snarøyas miljøbuti Miljøbutien SPAR Snarøya er stappfull av loe miljøløsninger. I sum reduserer de limaavtryet til butien med 60 prosent. FOTO: KATRINE LUNKE SPAR Snarøya åpnet i august 2018 og representerer det ypperste av energisparing i dagligvarebutier. Butien har en ny og uni treonstrusjon som tar butien til et nytt nivå. Isolasjon, fundamentering og gulvdee er løst med lavarbonløsninger. Loalene er utstyrt med energieffetiv LED-belysning som får strøm fra blant annet solceller på fasaden. Butien gjenvinner og bruer oversuddsvarme fra jøleanlegget til oppvarming og varmtvann. Utenfor butien er det også gjort miljøgrep. Asfalten rundt butien er en type som legges ved lav temperatur og dermed sparer energi og utslipp. På pareringen an undene også lade elsyler og elbiler. Butien har satt SPAR på artet og vunnet SPAR Internationals miljøpris. Med åpningen av SPAR Snarøya har Norges- Gruppen i alt sju miljøbutier. De er vitige arenaer for å teste tenologi som an redusere limaavtryet til andre butier, og dermed bidrar til at Norges- Gruppen innfrir ambisjonen om å bli limanøytral. Handelens Miljøfond Siden august 2018 har hver plastbærepose som selges i NorgesGruppens butier bidratt med 50 øre til Handelens Miljø fond. Fondet på rundt 300 millioner roner sal støtte tilta som reduserer miljøproblemene nyttet til plast. Norges Gruppen var med å etablere fondet, og våre jeder er med på dugnaden. I november ble Rasmus Hansson ansatt som leder av fondet, og allerede i februar 2019 ble de første posemillionene fordelt. Papp erstatter plast I 2017 bestemte NorgesGruppen seg for å utte 400 tonn plastemballasje på frut og grønt. I 2018 uttet vi hele 89 prosent av dette. Den rase utvilingen er i stor grad forbruerdrevet. Nå selger vi for esempel avoadoer og jordbær i pappbeger, i stedet for plastbeger, og plasten rundt norse epler og Jacob s Utvalgte mandelpoteter er erstattet med poser i papp. I tillegg sparer de nye brødposene til Baehuset 70 tonn plast i året. System mot matsvinn I 2018 testet 30 utvalgte butier blant NorgesGruppens jeder dato varsling gjennom et varebestillingssystem. Vi planlegger full utrulling i Da vil det bli lagt inn holdbarhetsdato i streoden på mange av varene. På den måten an man, med enda større presisjon, varsle holdbarhetsutfordringer på varer hvor forbruer ofte pluer beste dato, og forhindre matsvinn i buti. 28 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport 2018 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

17 Bæreraftig og limanøytral Bæreraftig og limanøytral Et mangfoldig Norge Vi ønser å tilby gode arbeidsplasser hvor menneser trives og utviler seg. NorgesGruppen ser stor verdi i å gi jobb erfaring til dem som står utenfor arbeidslivet. Mer mangfold, mer læring LÆRLINGER OMRÅDE MÅL KOMMENTAR ARBEIDSTRENINGS PLASSER KJØNNSBALANSE TOTALT Butisjefer Topp- og mellomledere 500 Detalj: 300 Engros: 100 Øvrige: Detalj: 900 (50 % av butiene) Engros: 150 Øvrige: % 60 % (Ie tidsbestemt) 376 Detalj: 279 Engros: 89 Øvrige: Detalj: 731 Engros: 86 Øvrige: Detalj: 328 Engros: 97 Øvrige: Detalj: 945 Engros: 105 Øvrige: 31 50,4 % Kvinner 49,6 % Menn 39,2 % Kvinner 60,8 % Menn 26,0 % Kvinner 74,0 % Menn Antallet lærlingplasser øte i alle virsomhetene. Det har vært en god øning i antall arbeidstreningsplasser i alle virsomhetsområdene. Totalt har NorgesGruppen god jønnsbalanse, men det er for stor variasjon mellom ulie deler av virsomheten. Resultater NorgesGruppen arbeider med å sire mangfold i virsomheten for å tilegne oss den ompetansen vi trenger for å drive bæreraftig. Vi sysselsetter rundt personer med flere enn 70 nasjonaliteter. I 2018 høstet jedene anerjennelse for sitt målrettede arbeid for gode lærlingplasser og rerutteringen til disse. MENY utmeret seg på NM i Yresfag der de to 6 av 6 mulige medaljer i NM i butislater og sjømathandler. Hele 60 personer delto i KIWI-solen, og Baehuset holdt samlinger på tvers av sine 11 baerier gjennom året. ASKO holdt sin årlige lærlingedag der alle lærlinger i jeden møttes. ASKO Nord ble året til årets lærebedrift i Tromsø i NorgesGruppens jeder har et stort behov for arbeidsraft. Ved å tilby arbeidstreningsplasser til dem som står utenfor arbeidslivet, an vi dee b ehovet og i tillegg bidra til å integrere flere inn i fellessapet. Språ er vitig for å fungere i arbeid og i det norse samfunnet. I 2018 fouserte derfor flere av jedene på norsopplæring. ASKO Drammen startet et språprasisprogram der de hjelper flytninger og migranter med å lære seg språ og nors bedriftsultur. I 2018 hadde de to språprasisplasser, og i 2019 planlegger de fire plasser. Også KIWI jobbet godt med s pråopplæring i 2018 (se sa under). Arbeidstreningen og lærlingeplassene er sapt gjennom godt samarbeid med NAV og soler flere steder i landet. I løpet av 2018 hadde NorgesGruppen 1081 arbeidstreningsplasser og 437 løpende lærlingplasser i våre bedrifter. Dette var en solid øning fra 2017, og vi ligger an til å nå begge målene for «Jeg lærer meg nors sna med meg» Butien er en fantastis arena for å lære nors. Nå ønser KIWI å bidra til at de som er i prasis får mer språtrening. Derfor lanserte KIWI i 2018 en button som sier: «Jeg lærer meg nors sna med meg». Buttonen ble først til gjennom et samarbeid mellom KIWI Reinsvoll, Kompetanse Norge, Integrerings og mangfoldsdiretoratet, og vosenopplæringen på Vestre Toten. Erfaringene var så positive at KIWI ønset å tilby dette i resten av landet. På KIWI Øernveien i Oslo er Khadija Mahmed (48), opprinnelig fra Somalia, og Yosef Habtemariam (25), opprinnelig fra Eritrea, stolte bærere av hver sin button. Tilbaemeldingene fra undene har vært uteluende positive. Meret sener terselen for å ta seg en prat, og både Khadija og Yosef synes undene snaer langsommere og tydeligere til dem nå. De opplever også at det er fint å unne vise til meret, om det er noe de ie forstår, sier butisjef Sigri Hylland. Hun har 24 medarbeidere med bagrunn fra 13 forsjellige nasjoner. 5 av dem har ommet inn via NAV. NorgesGruppen har, siden 2004, vært en stolt samarbeidspartner med Kirens Bymisjon. De gir menneser gode måltider og åpner opp for samtale og fellessap. I 2018 mobiliserte vi både internt og esternt for å bidra til TV-asjonen som gi til deres arbeid. Veien videre NorgesGruppens jeder vil fortsette det gode arbeidet med lærlinger, arbeidstrening og ompetanseutviling. Arbeidet med mangfoldsledelse vil fortsette. Målet om bedret jønnsbalanse fordrer at vi fremover tydeliggjør mangfoldsompetanse, og jønnsbalanse spesielt, i reruttering og vår lederutviling. Bevisstgjøring og måling i alle områder av vår virsomhet vil unne synliggjøre og frigjøre potensialet for verdisaping som ligger i et optimalt mangfold. 30 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport 2018 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

18 Bæreraftig og limanøytral Bæreraftig og limanøytral Et levende Norge NorgesGruppen samarbeider med jøpmenn, landbruet og loalmatprodusenter for å oppnå loal verdisaping i hele landet. Loalmat holdt oen, men det ble for varmt for norse grønnsaer LOKALMAT DISTRIKT OMRÅDE MÅL KOMMENTAR Årlig mervest i loalmat sal være 2 5 prosentpoeng høyere enn totalvesten i Norges Gruppen. Være best på loalmat blant dagligvarejedene.* Opprettholde ster tilstedeværelse loalt og unne tilby maredets beste betingelser for selvstendige jøpmenn og dagligvarebutier i distritene. +3,9 % +2,2 % 1. plass: MENY 2. plass: SPAR Ant. butier: 1839 Ant. selvstendige jøpmenn: 1025 Dening i Norge: 89 % av landets ommuner. 1.plass: MENY Ant. butier: 1834 Ant. selvstendige jøpmenn: 1009 Dening i Norge: 89 % av landets ommuner. Omsetningen av loalmat øte med 5,2 prosent i 2018, mens dagligvarer i NorgesGruppen øte med 3,0 prosent. NorgesGruppen beholder sin ledende stilling på loalmat blant dagligvarejedene i Norge. Antall dagligvarebutier har historis ligget mellom , avhengig av maredssituasjon og satsingsom råder i hver enelt jede. I tillegg har NorgesGruppen rundt utsalgssteder innenfor service handel. Ca. 90 prosent av disse er drevet av selvstendig jøpmenn. Resultater NorgesGruppen hadde butier i 89 prosent av landets ommuner ved utgangen av Vi tilbyr våre jøpmenn stere jedeonsepter, onurransedytige betingelser og et godt driftsgrunnlag så vi en nedgang i antall butier og selvstendige jøpmenn, men anser dette som en naturlig onsevens av maredssituasjonen og satsingsområder i hver enelt jede. Vi samarbeider tett med loalmatprodusenter og nors landbru for å bidra til loal verdisaping og øe matmangfoldet og valiteten i nors dagligvare. Grofondmidlene har bidratt til at vi så både norse søtpoteter og jordbær fra Nord-Norge i noen av våre butier i løpet av Grofondet gir støtte til bæreraftig produsjon av frut og grønt. For å støtte opp om distritsbutienes rolle som loal møteplass og samlingssted, videreførte NorgesGruppen i 2018 ordningen «Den sosiale møteplassen» som finansierer tilsudd til sosiale formål. Kjedene fortsatte å fremme nors loalmat i Sammen med Koeløren lanserte utvalgte MENY-butier egne matasser med minimum én ingrediens fra en loalmatprodusent. SPAR og Himmelspannet utvilet en egen ost i forbindelse med jedens 25-årsjubileum. NorgesGruppen anser 5,2 prosent omsetningsvest for loalmat som bra, spesielt med tane på den lave maredsvesten og mange år med høy vest innen loalmat. ASKO servering oppnådde en vest på 12 prosent, og MENY hadde en vest på 5,2 prosent og er fortsatt den største dagligvarejeden på loalmat. Sommerens tøre påviret nors landbru. Samlet sett stagnerte produsjonen og omsetningen av norse land brusvarer. Det var gode avlinger og høy omsetning av nors frut og bær, men nedgang for poteter og grønnsaer. Vi gi tidlig i dialog med produsentene for å finne tilta. Ett av dem var å redusere rav til varens størrelse og utseende for å nytte en større del av avlingen. Veien videre Siden 2017 har det pågått et løft av Joer-butiene, som er jeden med flest distritsbutier. Den enelte buti får finansiell støtte fra NorgesGruppen til oppgradering. Ordningen løper til Fouset på å bygge matultur vil fortsette. SPAR sal videreutvile onseptet «Kvalitet og tradisjon», ASKO Servering fortsetter loalmatsatsningen, og MENY satser videre på godt utvalg ved å videreføre arbeidet med «Matsatter». Gartnermeret etablerte seg for alvor som et valitetsmere for nors frut, bær, grønnsaer, salat og poteter i Dette vil vi jobbe for å forstere i 2019, ved å formidle unnsap om valitet og brusområder for nors frut og grønt. NORSKE LANDBRUKSVARER Øt produsjon og omsetning av norse landbrusvarer, spesielt innenfor frut og grønt og varegrupper der det i dag er for lite varer. * Nielsens rapport: Norse Dagligvarejeder ,8 % 0 % Det var gode avlinger og høy omsetning av nors frut og bær, men nedgang i produsjon og omsetning av grønnsaer grunnet den varme sommeren. Utviling, ie avviling Mange av innbyggerne i Finsdal i Sogndalen, Vest-Agder, pendler forbi onurrerende butier, lievel handler de fleste hos jøpmann Vidar Finsådal på Joer Finsland. Den engasjerte jøpmannen har avtalt med bygda at hvis de lyes med å øe omsetningen med 6 prosent sal han donere roner til gode formål i bygda roner sal gå til nytt idrettsanlegg. Videre på listen står utvidet badeplass og ny par. Jeg er opptatt av en levende bygd. Om det ie er utviling, blir det avviling, sier Finsådal. Joer Finsland leverer smørbrød til SFO, frut til solen og mat til bedehuset. I bygda med rundt 1000 innbyggere, er butien ie bare et sted man handler, men en vitig møteplass. 32 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport 2018 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

19 Bæreraftig og limanøytral Bæreraftig og limanøytral En bæreraftig verdijede Våre under sal være trygge på at varene de jøper har ritig valitet og er produsert på en måte som ivaretar menneser, dyr og miljø. Globale utfordringer påvirer våre verdijeder OMRÅDE MÅL KOMMENTAR PRODUKTBEREDSKAP Gjennomføring av rød beredsap (mulig helsefare) innen 2 timer. LEVERANDØROPPFØLGING Andel av våre hovedleverandører som har systemer for oppfølging av mattrygghet, arbeidstaerrettigheter, miljø og dyrevelferd AVSKOGING Forhindre avsoging med særlig fous på soya, palme olje, storfejøtt og papir. BÆREKRAFTIGE FORBRUKERVALG Øt salg av eti- og miljøsertifiserte produter. FISKERI OG HAVBRUK 100 % 100 % 91 % 100 % 96 % 98 % 100 % +15 % Nytt mål 80 % Svanen: + 2,7 % Fairtrade: + 1,5 % Øologi: + 8,4 % Svanen: + 11,0 % Fairtrade: + 8,1 % Øologi: + 3,0 % Nedgangen fra 2017 syldes at flere interne enheter ble inludert inn i rapporteringen i I tillegg ble rapporteringsvertøyet forbedret. Alle saer gjennomføres i henhold til myndighetsravene, men vi må jobbe enda mer med å overholde vår interne tidsfrist. Alle våre hovedleverandører er vurdert til å ha tilstreelige systemer for å håndtere risio i sine verdi jeder, eller har en oppfølgingsplan. Vi vurderer våre leverandører i forhold til våre forventninger om hvordan de arbeider for å sire ontroll av avsogings frie verdijeder. Måling og rapportering er under utviling, og det oppgitte resultatet er et estimat. Vi leverer i tråd med maredsandeler, men 2020-målet vil ie nås. Øningen i Svanen syldes gode nylanseringer og salgsutviling av bleier. Øningen i Fair trade er drevet av salg av blomster og isrem. Det er en nedgang av øologi sertifisert frut og grønt, og øningen syldes salg av andre varer. I 2017 ble det satt et nytt mål om å sire bæreraftig besatning og ansvarlige fangst- og oppdrettsmetoder for all fis og sjømat i våre butier. Fis og sjømat som selges i våre butier er i all hovedsa fremstilt i henhold til norse myndigheters rav og forvaltningsprasis, og anses som ansvarlig forvaltet og godt ontrollert. Vi arbeider fortsatt med utviling av målbare bæreraftsriterier for enelte arter, og an derfor ie vise til onrete målinger her for Resultater NorgesGruppen har over 1200 leverandører, med produsjon i mer enn 40 land, og arbeider for å innfri bæreraftsrav i hele verdijeden. I 2018 forbedret vi rapporteringsvertøyet vi bruer for produt beredsap, som gir oss mer presis informasjon. I tillegg ble flere av våre virsomheter inludert. Dette forlarer nedgangen i andel røde beredsaps saer gjennomført i henhold til vår interne tidsfrist på 2 timer. Vi la vet på å videreutvile risiovurderingen av våre leverandører i Alle våre hovedleverandører har systemer for å ivareta mattrygghet, valitet, arbeidstaerrettigheter, miljø og dyrevelferd. Dette styrer forutsetningene for å oppdage eventuelle avvi og sire bæreraft i verdijeden, og vi jobber ontinuerlig med å videreutvile disse systemene i samarbeid med våre leverandører. NorgesGruppen er beymret for at rå varer som soya og palmeolje truer verdens regnsoger og dens befolning. Vi ønser ie å boiotte disse varene, men heller å støtte oppunder bæreraftig produsjon (se egen sa under). Palmeolje og soya i våre varer, er derfor sertifisert på et svært høyt nivå. I 2018 signerte vi et manifest (Cerrado Manifesto) om å sire en mer bæreraftig soyaprodusjon, og vi bidro inn i en rapport om tvangsarbeid i palmeoljesetoren. Arbeidet med å utvile målbare bæreraftsriterier for enelte fisearter pågår fremdeles. Vi anser at fis og sjømat som selges gjennom NorgesGruppen, i stor grad er bæreraftig og innenfor nors forvaltningsprasis. Vi er imidlertid jent med debattene som pågår om enelte arter, og erjenner at det gjenstår arbeid med tunfis, scampi og enelte mindre arter. NorgesGruppen vil ie nå målet om øt salg av sertifiserte produter. Dette er fordi vi allerede har god maredsdening av de produtene som er sertifisert, eller at vi opplever at maredet ie etterspør visse varer. Vi opplever ie at sertifiseringsordninger alene driver salget, men at det er et vitig vertøy for å sire bæreraftige verdijeder. Derfor har NorgesGruppen vært med i en styringsgruppe under Consumer Goods Forums som lanserte globale standarder for sertifiseringsordninger i Veien videre Vi støtter soyaprodusent Fazendas Bartira i Brasil Round Table on Responsible Soy (RTRS) er en organisasjon som tilbyr soyasertifiater som støtter bønder av bæreraftig og ie-genmodifisert soya. For å unne motta støtte gjennom salg av RTRS-sertifiater må pro dusenten innrette seg etter loalt lovver og RTRS prinsipper og riterier for bæreraftig produsjon. I 2018 var NorgesGruppens datterselsap Unil en av de to første som jøpte ie-genmodifiserte soyasertifiater. Unil jøpte 623 soyasertifiater som går til å støtte soyaprodusenten Fazendas Bartira i den utsatte Cerradoen i Brasil. Antall soyasertifiater jøpt er basert på en beregning av antall tonn soya benyttet i fôr på jøtt som Unil importerte i Nors raftfôrbransje importerer hovedsaelig sertifisert soya. Vi vet mindre om soyaen benyttet blant våre utenlandse leverandører, og ser på denne ordningen som et vertøy for å bidra til øt produsjon av bæreraftig og sporbar soya. Du an lese mer om ordningen her: NorgesGruppen sal fortsette å arbeide mot 2020-målene. I 2019 sal vi implementere felles retningslinjer for leverandørstyring i onsernet, øe vår innsats for å avdee matsvindel, og sire ansvarlig bru av jemialier i produter. Vi sal jobbe videre med utfordringene nyttet til avsoging og fis og sjømat, samt vurdere hvordan vi an brue forsjellige sertifiseringsordninger mer hensitsmessig. FOTO: LANDON WRIGHT 34 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport 2018 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

20 Konurranseraft i hele verdijeden Effetivt lagspill Våre under sal oppleve salgslare butier når de handler hos oss. For å få til dette, reves et godt samarbeid i hele verdijeden og effetiv distribusjon. 65 prosent av NorgesGruppens butier eies av jøpmenn som har valgt å være på vårt lag. Vi styrer butienes onurranseraft ved å bidra med effetiv, forutsigbar og miljøvennlig distribusjon. Effetivisering av hver lille operasjon i buti gir stor besparelse for jøpmannen. Verdijedeforbedringer handler om å gjøre det bedre for unde, enlere for ansatt og billigere for buti. Målet er salgslar buti Salgslar buti handler om at undene sal møte fulle hyller med varer til god valitet til enhver tid. Det er et håndfast bevis på at verdijeden fungerer og leverer som den sal. Blant fatorene som avgjør om butien blir salgslar, er effetiv distribusjon, presise bestillinger og god holdbarhet på varene. I 2018 om ASKO Sentrallager Kjøl i full drift og bidro til å forbedre holdbar heten på jølevarene i buti med 0,5 1 dag. Videre utvidet ASKO det automatise bestillingssystemet NG-Flyt med en funsjon som varsler om varer som nærmer seg utløpsdato, sli at de prises ned eller fjernes fra hylla. NG-Flyt ble utvidet til å omfatte brød og baervarer i 2017, og nye varer om på i Det har ført til at butiene bruer mindre tid på bestilling. Brød og meieri på automatis varestilling (NG-Flyt) har gitt et tosifret millionbeløp i besparelse årlig, som følge av lavere svinn og høyere omsetning pga. mindre utsolgtsituasjoner. Optimalisering av emballasje har ført til redusert tidsbru til varepåfylling. For hver pae er tidsbesparelsen forbedret med nesten et halvt minutt. Arbeidet med emballasjeforbedringer fortsetter i I 2018 implementerte ASKO et nytt styrings system for å utnytte transportmateriellet bedre, og sire enda mer stabile leveranser. Samarbeid NorgesGruppen samarbeider med atører i alle deler av verdijeden for å tilby det vareutvalget som undene ønser. Unil, Joh. Johannson Kaffe, Matbørsen og Baehuset er sentrale partnere i arbeidet med nye onsepter for undene i dagligvare- eller serveringsmaredet. Det internasjonale samarbeidet om innjøp med United Nordic og European Mareting Distribution styrer vår ompetanse om blant annet sertifiseringsordninger, miljøvennlige produter og emballasje. Vi samarbeider tett med atører i nors landbru, og sommeren 2018 larte vi i fellessap å unngå inntetstap for produsentene og forebygge matsvinn da mange avlinger ble rammet av reordvarme og tøre (se s. 39). Satsing på Gartnermeret på nors frut og grønt ble styret i Rundt 1150 norse dytige produsenter landet rundt, leverte sesongens beste varer med Gartnermeret til våre butier i året som gi, og det har etablert seg som et valitetsmere for nors frut, bær, grønn saer, salat og poteter. Serveringsmaredet ASKO samarbeider tett med både leverandører og under i serveringsmaredet. Vi har etablert møteplasser der hele verdijeden tar del i unnsaps- og erfaringsutvesling og bidrar til å utvile bæreraftige løsninger. I 2018 arrangerte ASKO antine-nm, et stort antall urs for oer og servitørlærlinger. Konurranseraft i hele verdijeden Konurranseraft i hele verdijeden handler om å møte undenes behov med en mest mulig effetiv verdijede, salgslare butier og verdisapende samarbeid. Høy produtivitetsvest Som grafen viser, har handelen hatt betydelig produtivitetsvest de siste ti årene. Det bereftes også av seniorrådgiver Ivar Pettersen i Nors institutt for bioøonomi (NIBIO), som har regnet på at detaljhandel med dagligvarer har en høy produtivitetsvest sammenlignet med andre setorer i landet. (Kilde: Statistis sentralbyrå og Norges Ban, 2018) Høy produtivitetsvest i varehandelen Indes = Brutto produt Sysselsetting NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

21 Konurranseraft i hele verdijeden Konurranseraft i hele verdijeden Bedre holdbarhet og bredere sortiment Siden ASKO Sentrallager Kjøl i Vestby om i full drift i 2018, har det forbedret holdbarheten på ferse jølevarer i buti med ca. 0,5 1 dag. Felles dugnad etter reordvarm sommer Den reordvarme sommeren i 2018 utfordret både bønder, leverandører og butier. Da gi de sammen for å løse situasjonen. «MENY reddet blomål, løftet de frem i butiene og reduserte prisen.» Jo ortere tid en vare opp holder seg på lager, jo mer av holdbar heten blir igjen til tiden den sal ligge i buti. Ved ASKO Sentrallager Kjøl blir varene i gjennomsnitt rullert på 4 5 dager. De aller ferseste volumprodutene er bare innom an legget noen timer. Det nye lageret har så langt forbedret holdbarheten til ferse jøle varer med ca. 0,5 1 dag, et vitig resultat for å opprettholde varetry og unngå utsolgtsituasjoner i butiene og redusere matsvinnet også for undene. Det helautomatiserte jølelageret bidrar til at ASKO an tilby et bredere sortiment av jølte varer på en effetiv måte. Det er en del av Norges største logistianlegg og håndterer 25 prosent av alle jølevarer som selges i Norge. De fleste varene passerer lageret urørt av mennesehender. Via algoritmer og sensorer, er det robotene som håndterer og paer matvarer på ryss og tvers av loalet. For å sire matvaliteten, holder jøle lageret en onstant temperatur på mellom 0 og 4 grader. Det rever mye energi. Anlegget er derfor bygget for å spare, sape og gjenvinne energi. Solcelleanleggene på Vestby deer 20 prosent av energibehovet i det nye jøle lageret. I tillegg gjenbrues energien som benyttes til nedjøling, blant annet til oppvarming av ontorbygget og snøsmelteanlegget foran lasterampene. NorgesGruppen samarbeider med atører i alle deler av verdijeden for å forebygge og redusere matsvinn. Nytt system for mer stabile leveranser ASKO implementerte i 2018 et nytt transportsstyringsystem. Målet er å utnytte transportmateriellet bedre gjennom god planlegging, stabile leveranser og god varsling ved avvi. Systemet er et av de mest avanserte systemene av sitt slag i Europa. Sommerens finvær førte til tidlig modning av en ree frut- og grønnsaer. Det sapte utfordringer for produsentene, som unne ende opp med å måtte aste store deler av avlingene sine, sier ategorisjef for frut og grønnsaer i NorgesGruppen, Pål Westby. Bonden Heinrich Jung (bildet), på Åsnes i Hedmar, er et godt esempel på hva mange produsenter slet med i sommer varmen. Han sulle levere øologise blomål til Bama fordelt over fire uer. Finværet gjorde hele avlingen leveringslar innenfor noen få dager, og tonnevis av fin blomål sto i fare for å bli astet eller ende som grisemat helt til MENY om på banen. Kjeden to inn all blomålen til Jung, løftet den frem i sine butier, og satte ned til prisen til r 19,90 per hode. Jung var ie alene om å møte utfordringer. Mange avlinger, som i utgangspuntet sulle leveres utover sensommeren og høsten, ble leveringslare i løpet av en ort periode. Samtidig gjorde den langvarige tøren at mange grønnsasbønder slet med å oppnå vanlig størrelse og valitet på sine produter. Enelte avlinger, for esempel av poteter, purre, gulrøtter og lø, ble langt mindre enn normalt. Derfor lempet NorgesGruppen på valitets ravene for lø. Det var nødvendig for at produsentene sulle få noe ut av årets avling, og for å hindre at store mengder lø sulle bli astet. Samarbeidet mellom bøndene, BAMA og NorgesGruppen var avgjørende for å redusere inntetstap for produsentene, forebygge matsvinn og sape forutsigbarhet i en ritis situasjon. 38 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport 2018 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

22 Konurranseraft i hele verdijeden Våre jeder og onsepter Det norse osteeventyret Norge har blitt en ostenasjon og ostedestinasjon. Overrasende for mange, men ie for MENY som har heiet og løftet frem norse osteprodusenter gjennom en årree med en særlig stor innsats i VM-året Våre jeder og onsepter Våre medarbeidere i buti står på hver dag for å gjøre morgendagens handel billigere og bedre, inspirere til gode matopplevelser, og bidra til grønne og sunne valgmuligheter. KIWI befestet sin posisjon i lavprissegmentet i 2018 med høyest sammenlignbar vest. Kuttet prisene på blant annet froostproduter med nøelhull og lettbrus, og fulgte opp i 2019 med prisutt på fis, som førte til gode resultater. Gi til topps i åringen over stereste merevare i YouGovs omfattende Brand Index som ble publisert i «Billig middag for én» fi god mottaelse i maredet og har ført til mindre matsvinn. Maredsandel % Maredsandelen til KIWI er 21,3 % i 2018, sammenlignet med 16 % for fem år siden. Kilde: NIelsen 2018 Norges største utvalgsjede hadde i 2018 flere handler per buti, og undene jøpte flere varer hver gang de er innom. MENY scorer svært godt i omdømmeundersøelser (bl.a. RepTra Norge). MENY tilbyr nå flere middagsonsepter som deer ulie undebehov. Gårsdagens brød, omplassert frut og grønt, Too good to go-appen og donasjon til veldedige organisasjoner, har i 2018 berget mer enn 500 tonn mat fra å ende som butiavfall. Maredsandel % Maredsandelen til MENY er 10,3 % i 2018, sammenlignet med 9,7 % for fem år siden. Kilde: NIelsen Nors ost har opplevd en rivende utviling de siste årene og nådde et foreløpig høydepunt da World Cheese Awards gi av stabelen i Bergen i november Til alt overmål ble en nors ost Fana osten fra Ostegården året til verdens beste. To år tidligere, i 2016, var det Kraftar fra Tingvollost som sta av med gullet i Oste-VM. Nær 3500 oster fra hele verden var påmeldt i Oste-VM Av disse var 175 oster fra 58 ulie ysterier fra Norge. Ostene fra Norge sta av med flest medaljer. For ti år siden var det nesten ingen norse håndversoster på maredet og heller lite interesse for ost blant «Kvaliteten på nors ost er høy fordi vi har verdens beste mel.» Siri Helen Hansen-Barry, VM-dommer og osteansvarlig (til venstre i bildet) undene. I dag tilbyr MENY 100 unie oster fra 70 ulie osteprodusenter, og av den håndsårne osten har norse produsenter en andel på prosent. MENY har hatt en vest innenfor håndsåret nors ost på 25 % i Ostenasjonen Norge er blant annet sapt av samarbeidet mellom MENY og gårdsysterier, Hanen og TINE. Sammen har de løftet nors håndvers ost, hevet valiteten, fått produtene inn i ostedisen og gjort ostene jent utenfor Norge. For MENY har denne satsingen vært vitig for å unne tilby det beste utvalget, og sape nye trender. MENY var hovedsamarbeidspartner i World Cheese Awards i Bergen, og fire av de norse dommerne jobber i MENY (bildet). Spesialiteter treffer Norse Spisefata 2018 (Ipsos) viser at det er stor interesse for utvalgte norse spesialiteter, spesielt i høyinntetsgrupper. Kjedene merer interessen og har aldri tidligere jobbet tettere med loalmatleverandører for å finne nye loale matsatter og løfte de inn i butiene. For mer om loalmatarbeid, se side 32. I 2018 åpnet nye SPAR Snarøya der CO 2 -avtryet er senet med over 60 prosent. I samarbeid med Matbørsen og Baehuset utvilet fersvarerådet nye sesongtilpassede burgere som selges varme fra fersvareavdelingen. Dette resulterte i at SPAR solgte over 1,5 millioner hamburgere. Netthandelen i SPAR øte betydelig i Primært satses det i Ålesund og Bergen. I 2019 etableres onseptet SPAR Kompat, et fullverdig og loaltilpasset supermared på un ca. 300 m 2. Maredsandel % Maredsandelen til SPAR er 7,2 % i 2018, sammenlignet med 6,8 % for fem år siden. Kilde: NIelsen ASKO Sentrallager Kjøl hadde sitt første fulle driftsår i 2018, og Tindafjellet vindpar og Survenuten vindpar er i drift. For første gang produserer ASKO fornybar energi tilsvarende over 90 prosent av sitt totale forbru av eletrisitet. I 2018 ble holdbarheten på ferse jølevarer i buti forbedret med ca. 0,5-1 dag gjennom SL Kjøl. ASKO ble året til Norges 8. mest innovative bedrift av InnoMag Fi flere under og solgte flere varer i Vestvinner i nærbutisegmentet i Deres årlige undeundersøelse ga en totalscore på 5,25 av 6 mulige i I Joer-by-onseptet testet utvalgte butier espresslevering av dagligvarer gjennom Foodora. Tjenesten er meget godt mottatt av undene, og Joer scorer høyest på undetilfredshet blant partnerne til Foodora. ASKO fordeling omsetning Dagligvare Serveringsmaredet Maredsandel % Maredsandelen til Joer og Nærbutien er 3,7 % i 2018, sammenlignet med 3,4 % for fem år siden. Kilde: NIelsen ASKO antall under i % 2018 Dagligvare ASKO Servering, Vinhuset, Storcash og Eureca ASKO leverer til over under innenfor dagligvare- og serveringsmaredet. 40 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport 2018 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

23 Våre jeder og onsepter Året i NorgesGruppen Unil tilbyr unie produter og on septer for NorgesGruppens butier. «LilleGo» har i løpet av året etablert seg svært godt inn mot barnefamiliene. Jacobs Utvalgte sauser og rafter ble relansert i 2018 og salget har gått over alle forventning. Unil vedto å erstatte all hermeti med artong. Deli de Luca har siden 2003 bidratt til bedre mat- og drieopplevelser i farta. Konseptet har en totalvest i by og langs vei på 2 prosent i Jobber med utviling og relansering av nytt Deli de Luca by-onsept. Fylte 15 år i Prisleder KIWI vant de fleste prisundersøelser i 2018, og har nå totalt vunnet 6 av de 7 siste matbørsene i VG. I løpet av de siste 12 månedene har KIWI uttet prisene på blant annet lettbrus, taco, pizza, nøelhullsvarer, jule varer og fis, sistnevnte som nå er en bonus for KIWI PLUSS-medlemmer. KIWI hadde størst sammenlignbar vest i maredet i 2018 med 4,1 prosent. 1,2 mill. Antall nordmenn innom våre butier daglig, ca flere enn for fem år siden. Baehuset er NorgesGruppens egne loale baerier for dagsferst, frys og baeoff brød- og baevarer. Lanserte flere nye småbrød for KIWI i miljøvennlig papirpose, deriblant Surdeigsbrød. Lanserte et forbedret småvare - sortiment for KIWI. Grovbrødet «Mjølmums» med larver ble utvilet for MENY. Joh. Johannson Kaffes merer, med Evergood og Ali, er blant Norges stereste. Kampanjen Ali «Støttegruppa for B-menneser» ble lansert og har fått meget god respons i maredet. Det nye affeforedlingsanlegget står ferdig i 2019 og gir ytterligere onurranseraft på emballasje, valitet, effetivitet og miljø. Det jobbes videre med å sertifisere en enda større andel av råvare på Evergood. Matbørsen er NorgesGruppens eget jøen for måltidsløsninger og spesialutvilede onsepter. «GO middag på 1,2,3» for KIWI, var den største lanseringen i Samarbeidet tett med MENY i 2018 på middagsonseptene Uens middag, Heat & Eat og Tae Away. MIX fra ios til spisested. 20 butier bygget om i 2018 og nye 30 bygges om i Totalvest på 4 prosent i Satsing på is, merevareshaes, mat og drie sal sire videre positiv vest. Jafs har utsalgssteder som tilbyr «fabelatig fastfood». Totalvest på 28,4 prosent. Prosjetering av åtte nye Jafsbutier. 57 profilerte og 130 assosierte Jafs-butier i Storcash tilbyr et bredt og loaltilpasset vareutvalg til bedriftsmaredet. Godt driftsår for Buserud Storcash. «ALLTID! Mer fra Storcash» passerte 2500 medlemmer. 30 prosent mindre energiforbru siden God vest i esisterende butier i et mared med lav vest Maredsvesten for tradisjonelle dagligvarebutier var på 2,8 prosent i 2018 (Nielsen). Maredet er preget av lavere vest, mange prisampanjer, flere lavprisbutier og stor oppmersomhet rundt matasting og plastredusjon. Norges Gruppens vest var på 3,3 prosent, hvorav 2,6 prosent eller 80 prosent er sammenlign bar vest. Det betyr at Norges Gruppen tar mareds andeler i 2018 med flere handler per dag og større handleurver. Stortingsmelding om handelsnæringen Meldingen ble lagt frem i november i Dagligvarebransjen er viet særsilt oppmersomhet. Regjeringen ønser å legge til rette for at vi får en ster og onurransedytig handelsnæring også i fremtiden. NorgesGruppen mener det er tre samfunnsområder hvor næringen bør bidra: integreringsdugnaden; redusjon av limabelastningene og bedre folehelsen. 1,1 mrd. roner oppspart i Trumf-bonus i 2018 Første år med egenprodusert hydrogen Hydrogen produseres blant annet med energi fra egne sol celler på taet. ASKO ønser å benytte hydrogen i distribusjon på lengre avstander. Handelens Miljøfond i gang Handelens Miljøfond, der midlene er øremeret gode tilta som sal redusere plastforsøplingen, øe plastgjenvinningen og redusere bruen av plastbæreposer, startet opp i NorgesGruppen har vært med som initiativtaer, og vi har satt oss mål om å redusere plast på egne produter og i egen drift med 20 prosent innen NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport 2018 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport

24 0672 Året i NorgesGruppen SPAR åpnet sin første miljøbuti I 2018 åpnet SPAR sin første miljøbuti. Bygget, som ligger i Bærum, bidrar til cira 60 prosent lavere CO 2 -avtry. Butien har en salgsflate på 800 vadratmeter og er nominert til prisen for «Årets trebyggeri» i ,2 % Andel vinnelige butisjefer Grønne obligasjoner NorgesGruppen etablerte sitt første grønne rammever for finansiering med grønne obligasjoner. Lån under det grønne rammeveret vil bli brut uteluende til å finan siere, eller refinansiere, investeringer i miljø vennlig transport, miljøbygg og fornybar energi. NorgesGruppens grønne rammever har fått graderingen møregrønt av den uavhengige forsningsstiftelsen CICERO. ASKO snart selvforsynt med egen fornybar energi I desember 2018 produserte ASKO fornybar energi tilsvarende over 90 prosent av sitt totale forbru av eletrisitet. Energiildene er fra fem vindturbiner og fra solcellepaneler på cira vadratmeter. Tinda fjellet vindpar startet første vartal 2018 og Survenuten vindpar startet otober Antall asjonærer i Norges- Gruppen, hvorav flere jøpmenn Bidratt til å løfte nors ost MENY var en av samarbeidspartnerne til Oste-VM i Bergen høsten Fanaosten fra Ostegården i Hordaland, ble året til verdens beste ost i et mestersap med 3500 oster fra hele verden. Konsesjon som finans og betalingsforeta På bagrunn av endringer i lov om Finansforeta, så NorgesGruppen et behov for å etablere onsesjon som finansforeta på grunn av våre esisterende finansieringsengasjement til jøpmenn og nært tilnyttede samarbeidspartnere. Samtidig har vi i flere år hatt dispensasjon for bedriftsort for bru i våre butier og fant det derfor naturlig å utvide sønaden også med betalingsforeta. Års- og bæreraftsrapport er utgitt av NorgesGruppen ASA. Det tas forbehold om tryfeil. Rådgivning, design og infografi: Itera og Styrr Illustrasjoner: Marius Pålerud, Illustratørene Foto: Caroline Roa / side 12, 14, 19, 22, 36 Dagens / side 39 Eri Ruud / sid1 17 Gry Traaen / side 2, 3 Hans Fredri Asbjørnsen / side 27, 38, 44 Jørgen Nordby / side 33, 44 Katrine Lune, Handelens miljøfond / side 29 KIWI / side 13, 16, 31 Landon Wright / side 35 Siv Dolmen / side 43 SPAR / side 28 Vidar Alsvi / side 18 Øvrige foto NorgesGruppen 2041 MILJØMERKET Merur Grafis AS Denne rapporten er Svanemeret, som innebærer at trysaen oppfyller riteriene i henhold til en fellesnordis mijømering. Se for mer informasjon. 44 NorgesGruppens års- og bæreraftsrapport 2018

25 NorgesGruppen gir deg en bedre hverdag Vil du vite mer om NorgesGruppen? Se prosent av våre butier og utsalgssteder eies og drives av selvstendige jøpmenn, hvorav flere er asjonærer i NorgesGruppen.