Harald Dale-Olsen og Dag Rønningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Harald Dale-Olsen og Dag Rønningen"

Transkript

1 104 Sosiale og øonomise studier Social and Economic Studies Harald Dale-Olsen og Dag Rønningen Jobb- og arbeidsraftsstrømmer i Norge og OECD En omparativ analyse av jobb- og arbeidsraftsstrømmer med fous på årsaer Statistis sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Sosiale og øonomise studier Social and Economic Studies Serien Sosiale og øonomise studier omfatter nye forsningsbidrag monografier og redigerte arbeider på de områder Statistis sentralbyrå har forsningsvirsomhet. Analysemetoder og temavalg vil variere, men hovedsaelig vil arbeidene være av anvendt og vantitativ natur med vet på utnytting av SSBs data i analyser for samfunnsplanleggingsformål og til allmenn forståelse av sosial og øonomis utviling. The series Social and Economic Studies consists of hitherto unpublished studies in economics, demography and other areas of research in Statistics Norway. Although the studies will vary in analytical methods and in subject matter, they tend to be applied studies based on quantitative analysis of the data sources of Statistics Norway. The research programmes from which the studies originate typically emphasize the development of tools for social and economic planning. Statistis sentralbyrå, desember 2000 Ved bru av materiale fra denne publiasjonen, vennligst oppgi Statistis sentralbyrå som ilde. ISBN ISSN Emnegruppe 06. Arbeidsliv, yresdeltaing Try: GCS as

3 Forord Denne studien er utført på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet og "Utvalget for sysselsetting og verdisaping" nedsatt av Finansdepartementet. Det er også disse som har finansiert arbeidet. Prosjetet er nyttet til et større prosjet som foregår på Sesjon for arbeidsmaredsstatisti, "Forløp personbedrift", og til et dotorgradsprosjet ved Institutt for samfunnsforsning. Prosjetet ved Sesjon for arbeidsmaredsstatisti er finansiert av Norges forsningsråd, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet, mens prosjetet ved Institutt for samfunnsforsning er finansiert av Norges forsningsråd. Studien er et samarbeidsprosjet mellom Sesjon for arbeidsmaredsstatisti og Institutt for samfunnsforsning. Deltaere er Harald Dale-Olsen fra Institutt for samfunnsforsning og Dag Rønningen fra Sesjon for arbeidsmaredsstatisti. Vi taer Helge Næsheim, Olav Ljones, Ådne Cappelen og Nils Martin Stølen, alle Statistis sentralbyrå, samt Erling Barth og Pål Schøne fra Institutt for samfunnsforsning, for gode og innsitsfulle ommentarer til tidligere utast av studien. Statistis sentralbyrå, 5. juni

4 Sammendrag Harald Dale-Olsen og Dag Rønningen Jobb- og arbeidsraftsstrømmer i Norge og OECD En omparativ analyse av jobb- og arbeidsraftsstrømmer med fous på årsaer Sosiale og øonomise studier 104 Statistis sentralbyrå 2000 Denne studien består av tre deler. Studien ser først på betydningen ulie dataavgrensninger får for jobb- og arbeidsraftsstrømmene i Norge i perioden 4. vartal 1996 til 4. vartal Vi finner at både ved å definere virsomheten ved foreta i stedet for ved bedrift, ved å avgrense virsomhetspopulasjonen ved un å studere virsomheter over en viss størrelse og ved å eliminere avgang og etablering forårsaet av administrative endringer, reduseres jobb- og arbeidsraftsstrømmene. Studien anvender deretter denne unnsapen i en omparativ analyse av jobb- og arbeidsraftsstrømmene i ulie land, og finner at disse strømmene er lavere i Norge enn i mange andre sammenlignbare land. Studien avsluttes med en oversit over litteraturen om jobb- og arbeidsraftsstrømmer. 4

5 Abstract Harald Dale-Olsen og Dag Rønningen Job and worer flows in Norway and OECD A comparative analysis of job and worer flows. Facts and explanations Social and Economic Studies 104 Statistics Norway 2000 This report consists of three parts. Firstly, based on data covering the period 4. quarter 1996 to 4. quarter 1997, it examines the importance of definitions for establishments and for observation frequency for the resulting job and worer flow rates. In particular, this is of importance when comparing results across countries, i.e., in comparative analyses of job and worer flows. Our reference categories is gross job flows and worer flows measured by yearly observation frequency using establishments as units, where no correction procedure is utilised to eliminate inflated flows due to administrative job openings and closings. For the reference category, we find a yearly total economy gross job reallocation rate of 22.3 per cent and a yearly total economy churning rate of 21 per cent, where both rates are measured in per cent of the mean number of employees in total economy during the period. Measuring job and worer flows at the firm level, or after invoing size limitations or after invoing a correction procedure for taing care of entry and exit due to administrative causes, lowers the job and worer flows compared to job and worer flows measured at the establishment level, with no size limitations and no correction procedure. We find e.g. when using firm as unit instead of establishment, 2.4 percentage points and 2.7 percentage points lower yearly total economy gross job reallocation rate and yearly total economy churning rate, respectively. Correspondingly, by focusing on establishments with at least five employees, reduces the yearly total economy gross job reallocation rate and yearly total economy churning rate by 2.7 and 2.9 percentage points, respectively. In addition to the analysis for the total economy, a similar analysis of industry-level job and worer flows are presented. Secondly, the report utilises the new nowledge in a comparative analysis of job and worer flows, where we focus on whether or not job and worer flows in Norway are lower than job and worer flows in comparable countries. In contrast to previous studies, we conclude that both job and worer flows in Norway are lower than job and worer flows in many comparable countries. We base our conclusion on the fact that when previous studies have concluded that the job flow rates in Norway are on the same level as other countries, they have not taen into account that job flows in most other countries are measured on data that should result in lower job flow rates compared to the Norwegian rates, all other things 5

6 equal. As for the worer flows, previous studies have concluded that Norwegian worer flows are on a lower level than the level of worer flows in many other countries. This difference is only strengthened by the impact of differences in the data sources which the worer flows are measured on. Though it should be noted that the difference in job and worer flows between countries are small, we do not test whether these differences are significant. 1 Thirdly, the report provides a survey of the job and worer flow literature. We present job and worer flows in separate sections. In particular, we focus on the three dimensions of institutions, industries and the business cycle, and firm heterogeneity as causes for job and worer flows. 1 For a shortened english presentation of our analyses, se Dale-Olsen og Rønningen (2000). 6

7 Sosiale og øonomise studier 104 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Innhold 1. Innledning Bagrunn Problemstilling og målsetting Sammendrag Teorier for jobb- og arbeidsmaredsstrømmer Jobb- og bedriftsmobilitet Arbeidstaermobilitet Data Datamaterialet i studien Enelte utvalgte datailder i andre studier En oversit over datailder i utvalgte studier Metode, begreper og mål Bagrunn Jobbstrømmer Arbeidsraftsstrømmer Sammenheng mellom jobb- og arbeidsraftsstrømmer Esempel på jobb- og arbeidsraftsstrømmer Betydningen av samplingsfrevens for jobb- og arbeidsraftsstrømmer Betydningen av rapporteringsenhet for jobb- og arbeidsraftsstrømmer Betydningen av identifiasjonsprosedyre for jobb- og arbeidsraftsstrømmer Kriti av målene Oppsummering av målenes sensitivitet for endringer i dataonstrusjonen Jobbstrømmer Betydningen av uli dataonstrusjon for jobbstrømmer i Norge Komparativ sammenligning av jobbstrømmer i Norge og utvalgte andre land Institusjonelle forsjeller mellom land Næring Jobbstrømmer over onjuntursylusen Jobbstrømmer og virsomhetsstørrelse Virsomhetenes alder Jobbrealloering og andre former for bedriftsheterogenitet Vedvarenhet og onsentrasjon av jobbsaping og jobbredusjon

8 Jobb- og arbeidssraftstrømmer Sosiale og øonomise studier Arbeidsraftsstrømmer Betydningen av uli dataonstrusjon for arbeidsraftsstrømmer i Norge Komparativ sammenligning av arbeidsraftsstrømmer i Norge og utvalgte andre land Arbeidsraftsstrømmer over ulie onjunturfaser, og den sylise sammenhengen mellom jobbstrømmer og arbeidsraftsstrømmer Institusjonelle forhold Næring Arbeidsraftsstrømmer etter virsomhetsstørrelse og virsomhetens alder Andre former for heterogenitet blant arbeidstaere og bedrifter Konlusjon Referanser og litteratur De sist utgitte publiasjonene i serien Sosiale og øonomise studier

9 Sosiale og øonomise studier 104 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer 1. Innledning 1.1. Bagrunn Utvilingen på arbeidsmaredet i OECD-landene på og 1990-tallet har til dels vært meget forsjellig, både når det gjelder nivå og variasjon på sysselsetting og arbeidsledighet. Ønset om å bedre forståelsen av utvilingen på arbeidsmaredet samt fremvesten av omfattende nasjonale datasystemer, har medført at det innenfor nasjonal og internasjonal forsning de seneste 20 årene har blitt gjennomført en ree arbeider nyttet til jobb- og arbeidsraftsmobilitet. Studier av jobb- og arbeidsraftsstrømmer har særlig blitt gjennomført på 1990-tallet. 2 I disse studiene oppfattes jobbstrømmer som strømmer sapt av at jobber opprettes og nedlegges, mens arbeidsraftsstrømmer omfatter mobilitet av arbeidstaere til og fra jobber. I studiene betrates un mobilitet mellom virsomheter. Veren intern mobilitet i form av oppry, omorganisering eller stillingssift omfattes av disse målene. Heller ie vaanser inngår i noen av strømmene. Jobbstrømmer impliserer arbeidsraftsstrømmer: En ny jobb som sapes, impliserer en ansettelse, mens en jobb som nedlegges, medfører et opphør. Det motsatte er ie tilfelle, dvs. arbeidsraftsstrømmer behøver ie implisere jobbstrømmer. To ansatte i forsjellige virsomheter som bytter arbeidsgivere, gir opphav til arbeidsraftsstrømmer, men ie jobbstrømmer. Det er derfor langt større arbeidsraftsstrømmer enn hva som er nødvendig for å forlare jobbrealloeringen. I tillegg til bruttostrømmen av arbeidstaere forårsaet av jobbsaping og jobbredusjon, ommer ansettelser som sal erstatte fol som slutter. En bedrift uten endring i arbeidsstoens størrelse, an godt oppleve en utsiftning av deler eller fatis av hele arbeidsstoen i samme periode. Studiene av jobb- og arbeidsraftsstrømmer har belyst nasjonale forsjeller når det gjelder flesibilitet og omstillingsevne i arbeidsmaredet. Til enhver tid, i alle setorer og næringer, både sapes og nedlegges jobber. Enelte bedrifter blir nedlagt, mens andre bedrifter nyetableres. Kapital flyttes mellom virsomheter. Enelte arbeidstaere blir sagt opp, andre slutter frivillig. 2 Men et nors arbeid fra 1965, Wedervang (1965), an fatis regnes som et av pionerarbeidene innenfor feltet jobbstrømmer. 9

10 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Sosiale og øonomise studier 104 Enelte arbeidstaere begynner direte i nye jobber, noen blir arbeidsledige, mens andre igjen ansje treer seg ut av arbeidsmaredet. Denne arateristien av en øonomi besriver et dynamis og turbulent system, hvor det foregår en ontinuerlig realloering av samfunnets ressurser. Studier av jobb- og arbeidsraftsstrømmer fremhever nettopp det dynamise aspetet ved en øonomi, og fouserer på den realloeringen som til enhver tid foregår. Feltet nytter sammen tradisjonell arbeidsmaredsøonomi og lassis maroøonomi, med nyere næringsøonomi (industrial organisation). Temaer innenfor litteraturen om jobb- og arbeidsraftsstrømmer, er for esempel: i) bedrifters og næringers livssylus, ii) realloering og produtivitetsvest, iii) realloering og onjuntursylusen, iv) heterogenitet, v) bedrifters lønnspoliti og vi) årsaer til arbeidstaermobilitet. Særlig to studier er vitige som oppsummering av feltet. OECD presenterte i "Employment Outloo July 1996" en oversit over jobb- og arbeidsraftsmobilitet i utvalgte land i OECD-området. I perioden etter dette, har det imidlertid blitt gjennomført en ree studier av jobb- og arbeidsraftsstrømmer. Ved utgangen av 1999 utom tredje bind i serien "Handboo of Labor Economics", hvor Davis og Haltiwanger, to av foregangsforfatterne innenfor feltet, bidrar med et oversitsapittel om jobbstrømmer (Davis og Haltiwanger 1999a). Denne oversiten omfatter arbeider primært med fous på jobbstrømmer, utført frem til Nyere arbeider med fous på arbeidsraftsstrømmer omfattes i mindre grad av oversiten Problemstilling og målsetting Vår målsetting med denne studien er todelt. For det første ønser vi å utarbeide en oversit over nasjonale og internasjonale studier av jobb- og arbeidsraftsstrømmer, spesielt tilrettelagt mot norse forhold. Spesielt ønser vi å fousere på arbeidsraftsstrømmer og på det omparative aspetet ved en sammenligning av strømmenes størrelse i Norge og andre OECD-land. Dette vil gi indiasjoner på hvor flesibelt det norse arbeidsmaredet er i forhold til arbeidsmareder i andre land, samtidig som det vil gi indiasjoner på ulie institusjonelle systemers betydning for nivået på jobb- og arbeidsraftsstrømmene. Variasjon mellom land er en vitig ilde til denne typen informasjon. En oversit vil også gi oss en unnsapsstatus over feltet generelt og over vitige temaer innenfor feltet. Oversiten fouserer på empirise studier, det vil si at vi har ingen planer om å gi et omfattende og representativt bilde av teoretise arbeider som fouserer på jobb- og arbeidsraftsmobilitet. Enelte teoretise arbeider vil lievel bli omtalt. Oversiten omfatter arbeider som er publisert eller presentert på onferanser og seminarer frem til og med februar På tross av denne avgrensningen, finner vi langt over 100 studier av jobb- og arbeidsraftsstrømmer. Dette omfatter studier basert på gjennomsnittstall og studier basert på multivariate analyser. Av hensyn til omfanget, velger vi å ie omtale alle studiene. Tabell 1.1 gir imidlertid en oversit, og angir om jobb- eller arbeidsraftsstrømmer er fous. 10

11 Sosiale og øonomise studier 104 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Tabell 1.1. Oversit over empirise studier av jobb- og arbeidsraftsstrømmer Hovedtema Studie Jobbstrømmer Abraham og Houseman (1989), Allaart (1999), Armington og Odle (1982), Baldwin og Picot (1995), Baldwin et al. (1998), Baldwin og Goreci (1993), Bell (1999), Blanchard og Diamond (1989, 1990), Blanchflower og Burgess (1994), Boeri (1994, 1996a, 1996b), Boeri og Cramer (1992), Borland (1996), Borland og Home (1994), Broersma og Gautier (1995), Burgess og Nicell (1989), Caballero (1998), Caballero og Hammour (1998), Caballero et al. (1997), Campbell og Kuttner (1996), Campbell og Fisher (1997), Carree og Klomp (1995), Contini et al. (1992, 1995, 1996a), Cramer og Koller (1988), Daly et al. (1992), Davidsson et al. (1994, 1998), Davis (1987), Davis (1998), Davis og Haltiwanger (1990, 1992, 1996, 1999b, 1999c), Davis et al. (1994, 1996), Davis og Henreson (1997), Den Butter og van Dij (1998), Den Haan et al. (1997), Dolado og Gomez (1995), Dunne et al. (1988, 1989a, 1989b), Eberts og Montgomery (1994, 1995), Evans (1987), Foote (1997, 1998), Gallagher et al. (1991), Garibaldi (1997, 1998), Garibaldi et al. (1997), Gertler og Gilchrist (1994), Gourinchas (1999), Grey (1995), Gronau and Regev (1996), Hall (1987, 1995, 1998), Haltiwanger og Schuh (1999), Ilmaunnas og Topi (1997), Japan Institute of Labor (1996), Kirchhoff og Greene (1998), Klette og Salvanes (1995), Klette og Mathiassen (1995, 1996a, 1996b), Klette og Førre (1998), Kletzer (1998), Konings (1995a, 1995b), Konings et al. (1996a), Konings et al. (1996b), Leonard (1987), Leonard og Van Audenrode (1993, 1995), Leonard og Jacobson (1990), Leonard og Schettat (1991), Mulay og van Audenrode (1993), Mumford og Smith (1997), Noce (1994), Picot og Dupuy (1998), Revelli (1996), Revenga (1999), Richter og Schaffer (1996), Ritter (1994), Roberts (1996), Salvanes (1995), Salvanes (1996), Salvanes (1997), Schettat (1996), Schettat (1997), Schuh og Triest (1998), Serrano (1998), Torp og Masteaasa (1990), Trose (1993), Vainiomäi og Laasonen (1997), Wagner (1995), Wedervang (1965). Arbeidsraftsstrømmer Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Abowd og Zellner (1985), Barth og Dale-Olsen (1999a, 1999c), Barth og Schøne (1998), Bingley og Westergaard-Nielsen (1998a, 1998b), Blanchard og Diamond (1989, 1990), Burgess (1996b, 1998), Dale-Olsen (1998, 2000), Dell Arringa og Lucifora (1996), Emerson (1988), Even og Macpherson (1996), Fallic (1996), Gautier et al. (1999), Hall (1972), Idson (1996), Lagarde et al. (1994, 1995, 1996), Laasonen og Teiari (1999). Antolín (1995), Abowd et al. (1996, 1998), Albæ og Sørensen (1995, 1998), Anderson og Meyer (1994), Arai og Heyman (1999), Barth og Dale- Olsen (1997a, 1997b, 1999b), Bellman and Boeri (1998), Bilsen og Konings (1998), Bingley et al. (1999), Burda og Wyplosz (1994), Burgess et al. (1995, 1996, 1997), Cabrales og Hopenhayn (1997), Contini et al. (1996b), Davis og Haltiwanger (1995, 1998, 1999a), Genda (1998), Hamermesh et al. (1996), Ilmaunnas og Maliranta (1999), Lane et al. (1996a, 1996b), Leonard (1996), OECD (1986, 1994a, 1994b, 1994c, 1996a, 1996b, 1996c, 1999), Persson (1998),, Lucifora (1998), Ritter (1993), Salvanes (1998), Salvanes og Førre (1998), Schøne et al. (1999), Schøne (1998, 2000). 11

12 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Sosiale og øonomise studier 104 Når vi gjennomfører en sli sammenligning av ulie studier, støter vi på visse metodise problemer som etter vår oppfatning ofte har blitt undervurdert. Disse problemene er helt sentrale i en survey. Studier som er utført i ulie land, baserer seg på data som er innhentet og onstruert på vidt forsjellige måter. 3 Rapporteringsenhet, samplingsomfang og samplingsfrevens an være forsjellig. Rapporteringsenhet an for esempel være bedrift eller foreta. Samplingsomfang an for esempel være næringsavhengig (for esempel un industri, privat setor osv.) eller størrelsesbestemt (for esempel virsomheter med mer enn fem ansatte, store virsomheter osv.). Samplingsfrevens an være per år eller per vartal. Nettopp disse sammenligningsproblemene, leder Davis og Haltiwanger (1999a) til å onludere med at lare slutninger om effeter av øonomis politi og institusjonelle forhold, ie an trees på bagrunn av sammenligninger av landspesifie aggregerte jobbog arbeidsmaredsstrømmer. 4 Denne ritien er for øvrig Davis og Haltiwanger ie alene om, for esempel Bell (1999) treer frem lignende argumenter. Vi ommer nærmere tilbae til dette senere i notatet. Dette bringer oss til det andre formålet med notatet. Vi ønser nemlig å belyse betydningen av dataonstrusjonen for de fremomne resultatene i nasjonale og internasjonale studier. Vi gjør dette ved å utføre en egen empiris undersøelse av jobb- og arbeidsraftsstrømmer for Norge i perioden 4. vartal 1996 til 4. vartal 1997, hvor vi ser nærmere på ulie aspeter ved dataonstrusjonen. Vi vil for det første belyse betydningen av rapporteringsenhet eller hvilet nivå i virsomheten jobb- og arbeidsraftsstrømmene beregnes på. I enelte studier anvender man data for bedriften, mens andre studier utfører analyser på foretasnivå. Ved å utføre våre analyser både på bedrifts- og foretasnivå, vil en omparativ sammenligning lettere unne gjennomføres. For det andre, vil vi også se nærmere på samplingsomfang, idet vi både rapporterer næringsspesifie resultater og studerer betydningen av minstestørrelser når det gjelder selesjon av virsomheter. Vi vil for det tredje belyse betydningen av forsjellig samplingsfrevens for jobbog arbeidsraftsstrømmer. I enelte studier anvender man vartalsdata, mens i andre studier baserer man seg på data fra årsfiler. Det er ie opplagt at en 3 I tillegg ompliseres bildet ytterligere ved det at ulie land til samme tid, an befinne seg i ulie faser av onjuntursylusen. 4 We do not believe that strong inferences about the effect of economic policies and institutions can be drawn from cross-country comparisons of aggregate job flow rates (Davis and Haltiwanger 1999a, s ). 12

13 Sosiale og øonomise studier 104 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer direte sammenligning av tall for jobb- og arbeidsraftsstrømmer beregnet på bagrunn av vartalsdata i et land med tilsvarende tall beregnet på bagrunn av årsdata i et annet land, vil gi et orret bilde av forsjellene mellom landene når det gjelder jobb- og arbeidsraftsstrømmer. Vi rapporterer derfor både resultater fra årsdata og fra vartalsdata. For det fjerde vil vi belyse betydningen for jobb- og arbeidsraftsstrømmene av at en virsomhet an endre sitt identifiasjonsnummer over tid, uten at virsomheten reelt sett har blitt forsjellig. I onstrusjonen av de fleste datailder anvendes ulie former for identifiasjonsprosedyrer for nettopp å fange opp slie ie-reelle endringer. Disse prosedyrene varierer fra studie til studie. Ved å variere vår identifiasjonsprosedyre (heretter betegnet med id-prosedyre), får vi tall som illustrerer betydningen av ulie prosedyrer for størrelsen på jobb- og arbeidsraftsstrømmene. 5 Vi rapporterer også øvre grenser for nivået på jobb- og arbeidsraftsstrømmene. Disse fremommer ved å anvende en rutine som masimerer endringer i AAregisteret. Forholdene mellom våre tall generert gjennom forsjellige varianter av dataonstrusjonen, an dermed anvendes som en nøel til, eller i det minste bidra til tolning av, sammenligninger av aggregerte jobb- og arbeidsmaredsstrømmer fra ulie land. Legg mere til at vi ie an se bort fra Davis og Haltiwangers riti av en sli sammenligning. Selv om vi an ontrollere for visse uliheter i dataonstrusjonen, an vi ie modellere de forsjellene som finnes når det gjelder de ulie dataildenes longitudinelle egensaper, ei heller forsjeller i onjunturfase. Vi mener lievel at vi har tatt Davis og Haltiwangers riti alvorlig, og sapt et bedre sammenligningsgrunnlag enn tidligere omparative studier. Det er også vitig å være lar over at aggregerte jobb- og arbeidsraftsstrømmer i et land, er et resultat av næringsstruturen i dette landet. Ulie land har forsjellig næringsstrutur, noe som igjen forlarer mye av forsjellene i jobb- og arbeidsraftsstrømmer. Derfor bør våre resultater vurderes med en viss varsomhet, og særlig når vi treer slutninger om effeter av øonomis politi og institusjonelle forhold. 5 Vi må dessverre ta visse forbehold når det gjelder i hvilen grad vi lyes med å gjensape identis li identifiasjonsprosedyre som anvendes i de ulie studiene. En identifiasjonsprosedyre anvendt i dataonstrusjonen an ofte være vanselig å besrive ortfattet. Strenge rav til napphet og presishet med fous på resultater, jennetegner prosessen for å få publisert arbeider i internasjonale tidssrifter. En tilstreelig detaljert besrivelse av dataonstrusjonen sli at vi an anvende samme fremgangsmåte, an derfor i mange tilfeller være umulig å få inludert i artielen. I enelte tilfeller finnes en detaljert besrivelse i såalte woring paper eller i interne notater, men disse an være vanselig tilgjengelig. Programoden vil uansett ie være tilgjengelig. Dette besrives nærmere i apittel 3. 13

14 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Sosiale og øonomise studier 104 Data som anvendes i vår empirise analyse stammer fra arbeidstaer- og arbeidsgiverregisteret, men er ytterligere tilrettelagt av Statistis sentralbyrå. Vi benytter både års- og vartalsfiler for forannevnte periode, det vil si anvender én årsfil bestående av alle arbeidstaerforhold som er startet før 1. januar 1998 samt tre vartalsfiler (1.-3. vartal i 1997). Referansetidspunter for årsfilene er 14. november 1996 og 25. november 1997 for henholdsvis 1996 og Disse datoene er også referansetidspunter for de to 4. vartalsfilene. Referansetidspunter for vartal er henholdsvis 20. februar 1997, 27. mai 1997 og 26. august Ved å ha referansetidspunt i november unngår vi den estra støyen som finnes i de administrative registrene rundt årssiftet. Med støy mener vi her informasjon som er misvisende i forhold til hva det sal uttrye. Misvisende informasjon finnes i alle registre til enhver tid på året. Informasjonen i et register an være misvisende av flere årsaer. Både rene registreringsfeil og manglende oppdatering av informasjon an foreomme. Dette betyr at mengden med misvisende informasjon vil variere med ativiteten i hva registeret deer. I vårt tilfelle, det vil si registrerte arbeidstaerforhold, vet vi at arbeidstaere ofte velger å sifte arbeidsgiver ved årssiftet. Det er imidlertid usiert når arbeidsgivere registrerer start og stopp av disse forholdene. Mange arbeidstaere an for esempel tenes å avslutte forrige jobb før jule- og nyttårsferien, for deretter å begynne i ny jobb etter årssiftet. I tillegg ompliseres bildet ytterligere ved at en god del meldinger om start og opphør av arbeidstaerforhold i løpet av året blir datert 31. desember eller 1. januar på grunn av manglende datering. Dette betyr at registeret ved våre referansetidspunter også inneholder støy, men mengden øer lart i perioden rundt årssiftet. Struturen i studien er som følger: I det påfølgende avsnitt 1.3 presenterer vi et sammendrag av studien. Kapittel 2 gjennomgår enelte teorier som er særlig relevante for jobb- og arbeidsraftsstrømmer. I apittel 3 presenteres datamaterialet. Vi drøfter også egensaper ved datailder som anvendes i andre studier, både norse og internasjonale. I apittel 4 gjennomgår vi mål og begreper som anvendes i litteraturen. Dette apittelet inneholder også en disusjon om hva vi i utgangspuntet an forvente når vi anvender disse målene i analyser basert på forsjellige data. Kapittel 5 presenterer en unnsapsstatus over feltet jobbstrømmer. Vi fouserer her på det omparative aspetet, og sammenligner våre tall med resultater fra internasjonale studier. Vi vil også se nærmere på vitige aspeter som betydningen av onjuntursylusen for jobbsaping, produtivitetsutviling, virsomhetenes størrelse og betydningen av vitige institusjonelle forhold for jobbstrømmene. Kapittel 6 presenterer en unnsapsoversit over feltet arbeidsraftsstrømmer. Igjen fouserer vi på det omparative aspetet, og sammenligner våre tall med resultater fra internasjonale studier. Vi ser som i apittel 5, nærmere på vitige aspeter som betydningen av onjuntursylusen for arbeidsraftsstrømmer, betydningen av vitige institusjonelle forhold for arbeidsraftsstrømmene og lønn. Kapittel 7 oppsummerer hovedonlusjonene i studien. Studien avsluttes med en omfattende referanse- og litteraturliste. 14

15 Sosiale og øonomise studier 104 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer 1.3. Sammendrag I dette avsnittet gir vi et noe mer detaljert sammendrag av enelte av apitlene i studien. Det fremgår av avsnitt 1.2 at målsettingen og dermed innholdet i studien er todelt. Vi vil først utføre en empiris analyse av hvilen betydning ulie sider ved dataonstrusjonen har for størrelsen på jobb- og arbeidsraftsstrømmene i Norge. Deretter vil vi utnytte denne unnsapen i en oversit over litteraturen om jobb- og arbeidsraftsstrømmer. En oversit er på mange måter et sammendrag over esisterende litteratur. Vi mener det er noe unstig å presentere et fullstendig sammendrag av oversiten, og velger derfor å la sammendraget her i avsnitt 1.3 un omfatte hva som må regnes som resultater fra våre analyser. Resultatene fra disse analysene finnes primært i avsnittene 5.1, 5.2, 6.1 og 6.2. I avsnittene 5.1 og 6.1 presenterer vi analyser av henholdsvis aggregerte jobb- og arbeidsraftsstrømmer i Norge i perioden 4. vartal 1996 til 4. vartal Dette er analyser av mobilitet hvor analysene utføres på virsomhetsnivå, men hvor individuelle arbeidstaerforhold ligger til grunn for virsomhetstallene. 6 Data om arbeidstaerforhold hentes fra arbeidstaer- og arbeidsgiverregisteret (se avsnitt 3.1). Alle innmeldte arbeidstaerforhold inluderes i analysene. Dette betyr at vi ie siller mellom hoved- og biarbeidsforhold, ei heller mellom arbeidstaerforhold med forsjellig forventet arbeidstid. Det er også mulig for en person å ha flere arbeidstaerforhold samtidig. Følgelig vil arbeidstaerforholdene til en sli person inngå i virsomhetstallene fra flere forsjellige virsomheter. Enhet i analysene er hovedsaelig bedrift (bedriftens organisasjonsnummer), men vi utfører også analyser med foreta (juridis organisasjonsnummer) som enhet. Målene som anvendes i analysene er gitt fra litteraturen om jobb- og arbeidsraftsstrømmer. Disse målene blir presentert og drøftet grundig i apittel 4, men en ort innføring i målene an lievel være ønselig. Vi henviser imidlertid til avsnitt 4.5 for et esplisitt esempel på målenes utregning. Vi anvender fem mål for jobbstrømmer og to mål for arbeidsraftsstrømmer. Målene for jobbstrømmer er nettovest, brutto jobbsaping, brutto jobbredusjon, brutto jobbrealloering og netto jobbrealloering. Nettovest er definert som endring i en virsomhets arbeidssto mellom to tidspunter. Brutto jobbredusjon er definert som summen av alle tapte jobber i virsomheten i samme periode, mens brutto jobbsaping er definert som summen av alle nye jobber i samme periode. Brutto jobbrealloering er definert som summen av brutto jobbredusjon og brutto jobbsaping. Legg mere til at for en virsomhet som uteluende reduserer arbeidsstoen vil brutto jobbrealloering og brutto jobbredusjon være li, mens for en virsomhet som uteluende øer arbeidsstoen vil brutto jobbsaping være li brutto jobbrealloering. Hvorfor opererer man lievel med tre forsjellige 6 Vi anvender virsomhet som en fellesbetegnelse for foreta og bedrift. 15

16 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Sosiale og øonomise studier 104 bruttomål? Hensiten med målene fremommer når man har mange forsjellige virsomheter med uli utviling i arbeidsstoen. Aggregert over alle virsomheter vil nå brutto jobbsaping fange opp tilvesten av nye jobber i øonomien, mens brutto jobbredusjon fanger opp tapte jobber i øonomien. Det gir mening å tole summen av disse to bruttomålene aggregert, som en realloering, derav navnet brutto jobbrealloering. På mange måter an man si at selv om disse målene er definert med basis i den enelte virsomhet, så gir målene mening primært på et aggregert nivå, summert over mange virsomheter. Her bør vi gi en presisering av tolningen. Ofte når man snaer om en realloering av en bestemt ressurs, ser man for seg at selve enheten flyttes til ny anvendelse. Realloering som ommer til uttry gjennom målet brutto jobbrealloering har en litt annen arater. Her er det jo ie én og samme jobb som realloeres fra en virsomhet til en annen. Dette toles bare som en realloering av ressurser som så igjen ommer til uttry i form av nye jobber. Mens bruttomålene over beregnes med utgangspunt i den enelte virsomhet, er netto jobbrealloering et rent aggregert mål. Målet har sin bagrunn i at brutto jobbrealloering ie er et helt tilfredsstillende mål for realloering. Svaheten ligger i at en ren sysselsettingsendring uten noen form for realloering av jobber mellom virsomheter, vil gi bidrag til brutto jobbrealloering. Hvis alle virsomhetene un utvider sine arbeidsstoer, vil brutto jobbrealloering fange opp dette, uten at en realloering egentlig har funnet sted. Netto jobbrealloering er definert som brutto jobbrealloering utover det som er nødvendig for å dee nettovesten (i prasis, brutto jobbrealloering minus absoluttverdi av nettovest), og er per onstrusjon ie beheftet med svaheten til bruttomålene. I litteraturen er dessverre brutto jobbrealloering langt det hyppigst brute målet på realloering. Arbeidsraftsstrømmer måles ved bruttostrøm av arbeidstaere og gjennomtre av arbeidstaere. Bruttostrømmen av arbeidstaere er li summen av alle ansettelser og opphør i perioden. Gjennomtre av arbeidstaere er definert li bruttostrøm av arbeidstaere utover det som er nødvendig for å dee den til enhver tid pågående realloeringen av jobber (i prasis, bruttostrøm minus brutto jobbrealloering). Gjennomtre er med andre ord et nettomål på strømmen av arbeidstaere. Vi redegjorde innledningsvis i avsnitt 1.1 for hva jobb- og arbeidsraftsstrømmer er, og vi påpete den nære relasjonen mellom jobb- og arbeidsraftsstrømmer. Jobbstrømmer (målt ved brutto jobbrealloering) oppstår når jobber opprettes og nedlegges, mens arbeidsraftsstrømmer omfatter mobilitet av arbeidstaere til og fra jobber. Vi har tidligere definert en deomposisjon av bruttostrømmen av arbeidstaere i brutto jobbrealloering og gjennomtre av arbeidstaere. Vår argumentasjon her og i innledningen gir opphav til en tolning av at brutto jobbrealloering (en jobbstrøm) er etterspørselsinitiert, mens gjennomtre av arbeidstaere (en arbeidsraftsstrøm) i langt større grad er tilbudsinitiert. Det er langt større arbeidsraftsstrømmer enn hva som er nødvendig for å forlare 16

17 Sosiale og øonomise studier 104 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer jobbrealloeringen. I tillegg til bruttostrømmen av arbeidstaere forårsaet av jobbsaping og jobbredusjon, ommer ansettelser som sal erstatte fol som slutter. En bedrift uten endring i arbeidsstoens størrelse, an godt oppleve en utsiftning av deler eller fatis av hele arbeidsstoen i samme periode. Hvorfor er det interessant å studere tall for jobb- og arbeidsraftsstrømmer? Disse tallene an benyttes i analyser av virsomhetenes jobbsaping, til å analysere realloering av jobber mellom virsomheter, og til å analysere arbeidsraftens mobilitet mellom virsomheter. Ett argument for å analysere jobbsaping og realloering av jobber er at slie tall gir et mål på omstilling mellom virsomheter i øonomien. Høy omstillingsevne an bedre øonomiens funsjonsmåte og vire positivt på mulighetene for å opprettholde en høy og stabil sysselsetting. Nå måler jobbstrømmene un antall jobber som sapes eller nedlegges, men disse målene er lievel interessante sett i lys av et ønse om å vurdere resultatet av øonomis politi, for esempel når det gjelder spørsmål nyttet til oppsigelsesvern, ontratsformer og valutaurspoliti. Når det gjelder arbeidsraftsstrømmene, vet vi at det både fra et virsomhetsperspetiv og fra et mer overordnet samfunnsøonomis perspetiv er nyttet både fordeler og ulemper til høye arbeidsraftsstrømmer mellom virsomheter. Spredning av unnsap og ompetanse på arbeidsmaredet, øt flesibilitet og øte sjanser for å oppnå ritig arbeidstaer i ritig virsomhet, er argumenter for permanent høye arbeidsraftsstrømmer. Usierhet nyttet til investering i ansatte, reduserte muligheter for langtidsplanlegging, problemer med relasjonsoppbygging og samarbeid samt øte frisjonsostnader er argumenter mot høye arbeidsraftsstrømmer. Legg mere til at det ut fra dette ie er gitt hva ritige nivåer på jobb- og arbeidsraftsstrømmer sal være, det vil si man an ie lese en normativ instrus om hvilet nivå jobb- og arbeidsraftsstrømmene i Norge bør ligge på ut fra dette. En høyere flesibiliet tas gjerne til inntet for en bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, men høyere flesibilitet medfører også ostnader. Konsevensen for samfunnets velferd er følgelig vanselig å fastslå. Etter denne orte gjennomgangen av data, mål og metode, vender vi tilbae til resultatene fra analysene i avsnittene 5.1 og 6.1. I avsnitt 5.1 presenterer vi gjennomsnittlige årlige og vartalsvise rater for jobbstrømmer i Norge for perioden 4. vartal 1996 til 4. vartal 1997, mens de tilsvarende tallene for arbeidsraftsstrømmene presenteres i avsnitt 6.1. I våre hovedanalyser av jobbstrømmer i avsnitt 5.1, ser vi først på årlige tall for hele øonomien, basert på bedrift som enhet og uten anvendelse av noen id-prosedyre. Med id-prosedyre mener vi her en prosedyre som sal identifisere endringer i en bedrifts identifiasjonsnummer. Slie endringer medfører at en og samme bedrift fremstår som to separate bedrifter. Vi finner en netto jobbvest på hele 4,1 prosent, målt i 17

18 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Sosiale og øonomise studier 104 prosent av gjennomsnittlig antall arbeidstaerforhold i perioden. 7 Brutto jobbsaping og brutto jobbredusjon er på henholdsvis 13,2 og 9,1 prosent, noe som gir en brutto jobbrealloering på 22,3 prosent. Dette betyr at i ble det sapt omtrent 13 prosent nye jobber, samtidig som 9 prosent jobber ble nedlagt. Tar vi hensyn til at Norge i denne perioden opplevde en sysselsettingsvest, noe som ie direte fordrer en realloering av jobber, finner vi en verdi på netto jobbrealloering li 18,2 prosent. Dette betyr at selv om vi tar hensyn til den vesten som inntreffer i perioden, vil hver sjette jobb bli realloert i perioden. Anvender vi foreta som enhet, blir jobbstrømmene mindre. Brutto og netto jobbrealloering er nå rundt henholdsvis 20 og 16 prosent. Innføringen av en idprosedyre har også samme valitative effet. Vi vet dessuten at desto strengere rav som stilles til andel gjengangere i virsomhetene som er andidater til å være samme virsomhet, desto høyere blir jobbstrømmene. Dette er ganse opplagt, siden strengere rav til at to virsomheter sal betrates som den samme, fører til at færre blir identifisert og oplet sammen. Dermed blir jobbstrømmene mer lie de jobbstrømmer som oppstår uten id-prosedyre. Effeten av å utelate bedrifter med færre enn fem ansatte medfører mindre brutto jobbstrømmer, men nettovesten øer svat. Dette betyr at selv om virsomheter med færre enn fem ansatte blir tillagt en liten vet i beregningen av de totale aggregerte jobbstrømmene og har liten betydning for nettovesten, er de såpass mange at ved å utelate dem reduseres brutto jobbrealloering med 3-4 prosentpoeng. De gjennomsnittlige vartalsratene er vesentlig mindre enn årsratene. Summeres de fire vartalsratene, blir imidlertid jobbstrømmene større enn jobbstrømmene i 5.4, dog ie med mange prosentpoeng. Det samme finner vi hvis vi multipliserer vartalsgjennomsnittstallene med fire for å sape årsrater. I begge tilfellene gir vartalstall jobbstrømmer som er 5-6 prosentpoeng høyere for brutto jobbrealloering og noe mindre for netto jobbrealloering. I avsnitt 5.1 utfører vi for industrien tilsvarende analyser som for øonomien totalt. Hovedårsaen til at vi utfører en separat analyse av industrien, er at langt de fleste studiene i litteraturen om jobbstrømmer fouserer nettopp på industrien. Vi finner at jobbstrømmene i industrien er vesentlig lavere enn for øonomien som helhet. Bruttostrømmer beregnet på bagrunn av foreta som enhet, er fortsatt lavere. Det samme gjelder beregning av bruttostrømmer un på bagrunn av bedrifter med minst fem ansatte. Vi ser for disse bedriftene, men uten anvendelse av en id-prosedyre, at brutto og netto jobbrealloering er 14,6 og 12,0 prosent. Beregning av bruttostrømmer i nors industri på bagrunn av vartalsdata, gir valitativt den samme effeten som for bruttostrømmer i hele øonomien. 7 Alle prosenttall i dette avsnittet er for øvrig prosent av gjennomsnittlig antall arbeidstaerforhold totalt (eller innenfor næring der hvor det er atuelt) i perioden, og vil således ie påpees ved hvert oppgitte prosenttall. 18

19 Sosiale og øonomise studier 104 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Vi presenterer også tall for de næringsspesifie jobbstrømmene i samme periode, dog begrenset til bedrifter, uten id-prosedyre og med id-prosedyre hvor rav til gjengangere er satt til 30 prosent. Vi finner stor variasjon mellom de ulie næringenes jobbstrømmer, men at effeten av id-prosedyren stort sett er valitativt li som for industrien. Jobbstrømmer blir påviret av sesongvariasjoner, og disse variasjonene er forsjellige fra næring til næring. Jobbsapingen er generelt høy i 1. vartal i alle næringene. Dette er ie spesielt overrasende, siden mange jobber opprettes ved årets begynnelse. I 2. vartal ser vi at bruttostrømmene stort sett reduseres i alle næringene, med unnta av brutto jobbsapingen i de mer ie-vinterlige næringene som bygge- og anleggsvirsomhet og hotell- og restaurantdrift. Vi forventet i 3. vartal en lar øning i brutto jobbsaping på grunn av behovet for ferieviarer. Fast ansatte slutter ie før sommerferien, mens ferieviarer sal registreres som nyansatte. Følgelig sal virsomhetens arbeidssto øe i denne perioden, som igjen burde gi en positiv impuls til brutto jobbsapingen. Denne øningen i 3. vartal burde naturligvis motsvares av en tilsvarende impuls til brutto jobbredusjon i 4. vartal, da ferieviarene vender tilbae til sin normale ativitet. Dette mønsteret finner vi i alle næringer med unnta av i varehandel, reparasjon av jøretøyer og husholdningsapparater og undervisning. Både brutto jobbsaping og brutto jobbredusjon øer stort sett fra 3. til 4. vartal. I avsnitt 6.1 presenterer vi gjennomsnittlige årlige og vartalsvise rater for arbeidsraftsstrømmer i Norge for perioden 4. vartal 1996 til 4. vartal Vi finner at bedriftenes ansettelser utgjør i underant av 25 prosent av bedriftenes gjennomsnittlige sysselsetting i perioden, mens det tilsvarende tallet for opphør av ansettelsesforhold er i overant av 20 prosent. Summen av ansettelser og opphør gir en bruttostrømsrate av arbeidstaere li 45 prosent. Her bør vi bemere at av denne bruttostrømsraten utgjør 24,3 prosent direte jobb-til-jobbsift, sli at i gjennomsnitt vil 11 prosent av alle ansatte gå til jobber i ny bedrift hvert år. Vårt mål på direte jobb-til-jobbsift gir et forsitig anslag på denne formen for mobilitet. Vi betrater deretter to mål som sal uttrye ansettelser og opphør av arbeidstaerforhold utover hva som er nødvendig for å forlare endringer i arbeidsstoen. Det ene målet er bruttostrømmene dividert på ansettelser eller opphør, mens det andre målet er gjennomtresraten definert tidligere i dette avsnittet. Brutto jobbsaping målt i prosent av alle ansettelser utgjør drøyt 50 prosent, mens brutto jobbredusjon målt i prosent av alle opphør utgjør i underant av 45 prosent. Vi finner samtidig en gjennomtre av arbeidstaere på 22,7 prosent. Arbeidsraftsstrømmer målt i prosent av gjennomsnittlig arbeidstaerforhold i perioden reduseres når den blir beregnet på bagrunn av foreta som virsomhetsenhet i stedet for bedrift. Vi ser for esempel at ansettelses- og opphørsraten avtar med 2-3 prosentpoeng. Denne redusjonen var som forventet ut fra disusjonen i apittel 4. Bruttostrømmen av arbeidstaere avtar følgelig med 5-6 prosentpoeng. Forholdet mellom jobbsaping og ansettelser og mellom jobbredusjon og opphør er omtrent uendret, med henholdsvis i overant av 55 pro- 19

20 Jobb- og arbeidsraftsstrømmer Sosiale og øonomise studier 104 sent og snaut 45 prosent. Gjennomtreen reduseres og avtar med nesten 3 prosentpoeng. Av dette an vi slutte at sammenligner vi analyser basert på foreta som enhet med analyser basert på bedrift som enhet, vil førstnevnte studier gi ansettelses-, opphørs-, bruttostrøms- og gjennomtresrater som er mindre enn de sistnevnte studiene, mens andelstallene for hvor mye jobbsaping og jobbredusjon forlarer av ansettelser og opphør, forblir relativt uendret. Ved å utelate virsomheter med mindre enn fem ansatte, reduseres ansettelses-, opphørs-, bruttostrøms- og gjennomtresratene. Effeten an sammenlignes med om man beregnet strømmene for foreta. En vesentlig forsjell oppstår imidlertid når man betrater andelstallene. Innfører man et minsterav på fem ansatte, vil ansettelser utover hva som er nødvendig for å forlare jobbsaping avta, mens opphør utover hva som er nødvendig for å forlare jobbredusjon øer. Jobbsaping og jobbredusjon foregår i større grad i små bedrifter enn i store bedrifter. Våre resultater i avsnitt 6.1 viser at ansettelser og opphør også i større grad foregår i små bedrifter enn i store bedrifter, men at forholdet med jobbsaping og jobbredusjon forsyver seg i motsatt retning. Anvendelse av en id-prosedyre gir omtrent samme effet på ansettelses- og opphørsratene som å anvende foreta som enhet i stedet for bedrift. Med ett unnta blir ratene mindre. Ansettelser, opphør, jobbsaping og jobbredusjon som andel av ansettelser og opphør avtar svat, mens gjennomtreen øer noe. Anvendelse av id-prosedyre på bedrifter med minst fem ansatte gir samme effet, igjen med unnta for gjennomtreen. Når små bedrifter utelues og en id-prosedyre anvendes, reduseres gjennomtreen lart. Arbeidsraftsstrømmer i Norge basert på vartalsdata blir vesentlig mindre enn de tilsvarende årsratene, med unnta av forholdstallene. Disse blir høyere, det vil si bruttostrømmen av arbeidsraft reduseres mer enn jobbrealloeringen ved å anvende vartalsdata i stedet for årsdata. Sum av vartalsratene gir lart høyere tall enn rater beregnet fra årsdata. Innføring av en id-prosedyre reduserer tallene, men effeten er valitativt li som for strømmer basert på årsdata. Arbeidsraftsstrømmene i industrien er mindre enn strømmene for øonomien som helhet. Bildet endrer seg når vi betrater ansettelser og opphør relativt til bruttostrømmene. Jobbsaping utgjør en langt mindre andel av ansettelser i industrien enn ellers i øonomien, og vi ser at det samme er tilfellet for jobbredusjon relativt til opphør. Tallene for ansettelser, opphør, bruttostrøm og gjennomtre forsterer bildet av industrien som en mindre dynamis næring, men andelen jobbsaping relativt til ansettelser og andelen jobbredusjon relativt til separasjoner viser at bildet er mer nyansert. Sammenlignet med øonomien som helhet, tyder andelstallene på at mobiliteten av arbeidsraft utover hva som reves av sysselsettingsendringer fatis er større i industrien enn øonomien ellers. Som for jobbstrømmene finner vi stor næringsvis variasjon når det gjelder arbeidsraftsstrømmer. Våre forventninger om hotell- og restaurantdrift som en næring med høy bruttostrøm av arbeidsraft, bereftes med over 67 prosent ansettelser og opphør i løpet av et år. Eiendomsdrift, 20

Cct LLV STYR ESAK # 16/13 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDFOKUS Å GRAFIKK: BETENKNING STYREMØTET DEN 12.02.13. Ved rørende: Forslag til vedtak: Vedlegg:

Cct LLV STYR ESAK # 16/13 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDFOKUS Å GRAFIKK: BETENKNING STYREMØTET DEN 12.02.13. Ved rørende: Forslag til vedtak: Vedlegg: Ved rørende: STYREMØTET DEN 12.02.13 STYR ESAK # 16/13 A: Strømgaten 1, 5015 Bergen, Norway T: 4-47 8 73 oof: 4-47 55 58 73 10 E: hib@hib.no W: www.hib.no KunsthøgsoLen i Bergen, Bergen National Academy

Detaljer

Etterspørsel etter sjømat i Norge. Estimering av demografiske og økonomiske faktorer som påvirker konsumet av sjømat.

Etterspørsel etter sjømat i Norge. Estimering av demografiske og økonomiske faktorer som påvirker konsumet av sjømat. Etterspørsel etter sjømat i Norge. Estimering av demografise og øonomise fatorer som påvirer onsumet av sjømat. av Malene Nerland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master i samfunnsøonomi

Detaljer

First Eiendomsinvest I AS. Nordisk Areal I AS

First Eiendomsinvest I AS. Nordisk Areal I AS 2. Rapport vartal pr. 31. DESEMBER 2008 Nordis Areal I AS First Eiendomsinvest I AS 1. Innledning Nordis Areal I AS er et eiendomsinvesteringsselsap med en ativt forvaltet nordis eiendomsportefølje. Selsapet

Detaljer

SNF-RAPPORT NR. 06/04

SNF-RAPPORT NR. 06/04 SNF-RAPPORT NR. 06/04 Samferdselsdepartementets styring av Avinor av Christian Andersen Kåre P. Hagen Kjell J. Sunnevåg SNF- prosjet nr. 3645: Samferdselsdepartementets styring av Avinor Prosjetet er finansiert

Detaljer

STYRESAK#11/13 STYREMØTET DEN 12.02.13 EKSTERNE MEDLEMMER. Avdeling for design: Elisabeth Paus og Randi Hobøl. Avdeling for kunst:

STYRESAK#11/13 STYREMØTET DEN 12.02.13 EKSTERNE MEDLEMMER. Avdeling for design: Elisabeth Paus og Randi Hobøl. Avdeling for kunst: STYREMØTET DEN 12.02.13 STYRESAK#11/13 CL& CV Bergen, den 05.02.13 Retningslinjer for avdelingsrådene Ved legg: Anne Sze[er Kar/sen og Scott Rettberg Avdeling for unst: Elisabeth Paus og Randi Hobøl Avdeling

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Normalfordeling. Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse. Statistikk Ukeoppgaver uke 7

Normalfordeling. Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse. Statistikk Ukeoppgaver uke 7 Ueoppgaver i BtG207 Statisti, ue 7 : Normalfordeling. 1 Høgsolen i Gjøvi Avdeling for tenologi, øonomi og ledelse. Statisti Ueoppgaver ue 7 Normalfordeling. Oppgave 1 Anta Z N(0, 1), dvs. Z er standard

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Status 2009. k Ozonlaget k Luftforurensning k Støy k Kulturminner. k Miljøgifter k Kyst og hav k Elver og innsjøer k Avfall

Status 2009. k Ozonlaget k Luftforurensning k Støy k Kulturminner. k Miljøgifter k Kyst og hav k Elver og innsjøer k Avfall Status 2009 Klima Presset på arealene Fremmede arter Miljøgifter Kyst og hav Elver og innsjøer Avfall Ozonlaget Luftforurensning Støy Kulturminner Forord Miljø og lima har de siste årene fått sin fortjente

Detaljer

MÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY

MÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY MÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY Av Svein Å. Storeheier Miljøvennlige vegdekker, 2006-09-14 1 TEXTURE what can be measured The road surface is scanned by a laser system,

Detaljer

Miljøvurdering for innføring av plastpaller i Norsk Lastbærer Pool Trinn 1, revidert i 2009 mht transportdata i loop

Miljøvurdering for innføring av plastpaller i Norsk Lastbærer Pool Trinn 1, revidert i 2009 mht transportdata i loop Forfatter(e) Mie Vold og Guro Nereng OR.xx.9 ISBN: Miljøvurdering for innføring av plastpaller i Nors Lastbærer Pool Trinn 1, revidert i 29 mht transportdata i loop Miljøvurdering for innføring av plastpaller

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

8 + AVSLUTTE SPILLET Handelsenheten forteller deg når spillet er over, etter 1 time. BATTERY INFORMATION

8 + AVSLUTTE SPILLET Handelsenheten forteller deg når spillet er over, etter 1 time. BATTERY INFORMATION AVSLUTTE SPILLET andelsenheten forteller deg når spillet er over, etter 1 time. BRAND Regn ut hva du er god for ved å følge disse trinnene: hvis hun eller han landet på dette feltet. (Se side 13.) 1. Tell

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

STRIE STRØMMER - Mer enn nok flyt i det norske arbeidsmarkedet?

STRIE STRØMMER - Mer enn nok flyt i det norske arbeidsmarkedet? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/2014 STRIE STRØMMER - Mer enn nok flyt i det norske arbeidsmarkedet? 1. Omstilling og maktbalanse 2. Store bevegelser 3. Norge

Detaljer

Velkommen til Kjøkkengaarden

Velkommen til Kjøkkengaarden ti u b en jø es d le er En ann Velommen til Kjøengaarden EN ANNERLEDES KJØKKENBUTIKK Kjøengaarden holder til i et vaert bygg fra 1812, med moderne design og gamle tømmervegger om hverandre. Her har vi

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

TEMAHEFTE. CPAP i ambulansetjenesten. Innføringskurs

TEMAHEFTE. CPAP i ambulansetjenesten. Innføringskurs TEMAHEFTE CPAP i ambulansetjenesten Innføringsurs Dette heftet er laget i forbindelse med innføringen av CPAP i ambulansetjenesten ved Universitetsyehuset Nord-Norge. Forfattere av heftet har vært Lars-Jøran

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Den kritiske lasten for at den skal begynne å bøye ut kalles knekklasten. Den avhenger av stavens elastiske egenskap og er gitt ved: 2 = (0.

Den kritiske lasten for at den skal begynne å bøye ut kalles knekklasten. Den avhenger av stavens elastiske egenskap og er gitt ved: 2 = (0. HIN Industriteni RA 5.11.03 Side 1 av 7 Kneing Staver Kneing er en elastis eller plastis ustabilitet som forårsaes av trspenninger. For å forstå fenomenet er det vanlig å starte med det enleste tilfelle,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Modell for befolkningsprojeksjoner for norske regioner. av Eivind Giij e x )

Modell for befolkningsprojeksjoner for norske regioner. av Eivind Giij e x ) IO 68/15 Oslo, 23. juli 1968 Modell for befolningsprojesjoner for norse regioner av Eivind Giij e ) Arbeidsdoument til Nordis demografis symposium i Mattby, Finland, 14. - 16. august 1968. INNHOLD I. Innledning

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Analyse med uavhengige variabler på nominal- /ordinalnivå

Analyse med uavhengige variabler på nominal- /ordinalnivå Analyse med uavhengige varialer på nominal- /ordinalnivå Hvordan rue varialer på nominalnivå (eventuelt ordinalnivå) som har flere enn to verdier i en regresjonsanalyse? Svar: omoder til dummyvarialer

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Turnover i det kommunale barnevernet

Turnover i det kommunale barnevernet Rapporter Reports 2014/18 Ingvild Johansen Rapporter 2014/18 Ingvild Johansen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske

Detaljer

Monitoring water sources.

Monitoring water sources. Monitoring water sources. Generell Informasjon Versjon 2 Url http://com.mercell.com/permalink/38336681.aspx Ekstern anbuds ID 223314-2013 Konkurranse type: Tildeling Dokument type Kontraktstildeling Prosedyre

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Med fokus på IT sikkerhet i offshore bransjen Kristiansand, 21/10/2014, Asgeir Skretting, Dag Tang Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Agenda Hvorfor sikker offshore

Detaljer

Jobbskifter blant eldre arbeidstakere

Jobbskifter blant eldre arbeidstakere Rapporter Reports 60/2013 Ingvild Johansen Jobbskifter blant eldre arbeidstakere Rapporter 60/2013 Ingvild Johansen Jobbskifter blant eldre arbeidstakere Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

PPP - Test av online tjenester. Precise point positioning - online processing. Halvor Vadder

PPP - Test av online tjenester. Precise point positioning - online processing. Halvor Vadder PPP - Test av online tjenester Precise point positioning - online processing Halvor Vadder services Institutt for Matematiske realfag og teknologi Masteroppgave 30 stp 2012 Forord Med denne oppgaven avslutter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 24.05.2013 Sensur kunngjøres: 13.06.2012 Date of exam: 24.05.2013

Detaljer

Nr. 2 2009. Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 2 2009. Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk Nr. 9 Staff Memo Renter og rentemarginer Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports on key issues written by staff members of Norges Bank, the central bank of Norway - and

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 1 LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 REGLEMENT FOR BRUK AV KALKULATOR OG ORDBOK SE SISTE SIDE 1. STUDIEÅR (ØKAD/REV): Finansregnskap m/ikt (ØABED1000) Markedsføring og

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Benchmarking Gode eksempler på effektiv benchmarking som virkemiddel i forbedringsprosesser Cases fra offentlig og privat virksomhet Bjørn Fredrik Kristiansen bfk@multiconsult.no Multiconsults kjernevirksomhet

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

KONGSVINGER: Postboks 510, Stasjonssida, 2201 Kongsvinger Tlf. (02) *41 38 20 Tlf. (066) *14 988

KONGSVINGER: Postboks 510, Stasjonssida, 2201 Kongsvinger Tlf. (02) *41 38 20 Tlf. (066) *14 988 OSLO: Postbos 8131 Dep, Oslo 1 KONGSVINGER: Postbos 510, Stasjonssida, 2201 Kongsvinger Tlf. (02) *41 38 20 Tlf. (066) *14 988 IO 78/26 9. otober 1978 STTISTISK SENTRLBYRÅS BEFOLKNINGSPROGNOSEMODELL: TEKNISK

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold

Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for økonomi og ressursforvaltning Rapport Nr. 28 ISSN 0802-9210 Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold av Normann Aanesland

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Statistikk og historie. Espen Søbye

Statistikk og historie. Espen Søbye 39 Statistiske analyser Statistical Analyses Statistikk og historie Espen Søbye Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses I denne serien publiseres

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

1 User guide for the uioletter package

1 User guide for the uioletter package 1 User guide for the uioletter package The uioletter is used almost like the standard LATEX document classes. The main differences are: The letter is placed in a \begin{letter}... \end{letter} environment;

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences Page 1 UNIVERSITY OF OSLO Faculty of Mathematics and Natural Sciences Exam in BIO4210/9210 Classification and Phylogeny Day of exam: 13. December 2011 Exam hours: 9.00-12.00 (3 hours) This examination

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger?

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Er det en avveining

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Turbokoding basert på parallell konkatenering av konvolusjonskoder

Turbokoding basert på parallell konkatenering av konvolusjonskoder Turbooding basert på parallell onatenering av onvolusjonsoder Christian Nordahl Master i ommuniasjonstenologi Oppgaven levert: Juli 2008 Hovedveileder: Geir Egil Øien, IET Biveileder(e): Per Arne Grotthing,

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

Forberedelse til skolebesøk

Forberedelse til skolebesøk Engineering Challenge et læringsspill om ingeniøryrket Engineerium, Fornebu Slide 1 Innhold Verden trenger energi Hva er olje og gass Olje og gass i Norge Om olje- og gassbransjen Spennende muligheter

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

part of Aker Aker Solutions MMO Dag Yngve Johnsen Ptil Entreprenørseminar 18.10.2011 2011 Aker Solutions 2011 Aker Solutions

part of Aker Aker Solutions MMO Dag Yngve Johnsen Ptil Entreprenørseminar 18.10.2011 2011 Aker Solutions 2011 Aker Solutions Aker Solutions MMO Dag Yngve Johnsen Siv Grethe Hansen HVO HR direktør Ptil Entreprenørseminar 18.10.2011 Aker Solutions forretningsområde MMO Lang industrihistorie MMO = Maintenance, Modifications & Operations

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Navn på presentasjon Ukens Holberggraf 28. august 2009

Navn på presentasjon Ukens Holberggraf 28. august 2009 Ukens Navn påholberggraf presentasjon 28. august 2009 Markedspykologien i 2009 ligner veldig på 2003 Utviklingen på Oslo Børs i år har mange likhetstrekk med det 2003. I begge tilfeller bunnet børsen ut

Detaljer

Likhet i helsetjenesten

Likhet i helsetjenesten Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel

Detaljer

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Arne Lindelien Daglig leder i Bilkollektivet SA arne@bilkollektivet.no Bildeling anno 2025 Peder Ås bor i Oslo og har ikke privatbil Han vil reise på hytta en helg, og

Detaljer

Noen synspunkter fra en bruker: Er tilgjengelige indikatorer gode nok for forskning og undervisning om velferd i et komparativt perspektiv?

Noen synspunkter fra en bruker: Er tilgjengelige indikatorer gode nok for forskning og undervisning om velferd i et komparativt perspektiv? Noen synspunkter fra en bruker: Er tilgjengelige indikatorer gode nok for forskning og undervisning om velferd i et komparativt perspektiv? Bjørn Hvinden (Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Econ, fredag 18. oktober 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI. Pengebruk og konkurransekraft

Econ, fredag 18. oktober 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI. Pengebruk og konkurransekraft Econ, fredag 18. oktober 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Pengebruk og konkurransekraft 1. Innledning 2. Hvordan har samspillet mellom de ulike politikkområdene utviklet seg over tid?

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon Danmark 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling

Detaljer

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB Nederland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken til SSB Posisjoneringsanalysen til Innovasjon Norge Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Eksamensoppgave i GEOG1004 - Geografi i praksis - Tall, kart og bilder

Eksamensoppgave i GEOG1004 - Geografi i praksis - Tall, kart og bilder Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1004 - Geografi i praksis - Tall, kart og bilder Faglig kontakt under eksamen: Jan Ketil Rød Tlf.: 99556432 Eksamensdato: 28.05.2015 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng:

Detaljer

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Sentralbanksjef Svein Gjedrem CME 7. juni Steigum-utvalget 19 Hvis prisstigningen internasjonalt er lav og stabil, vil en slik kurspolitikk bidra

Detaljer

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Food Marketing Research & Information Center MainSafeTraceJapan Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Kathryn Anne-Marie Donnelly (Nofima), Jun Sakai, Yuka Fukasawa, Mariko Shiga

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning?

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Richard Priestley og Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI April 2005 Oversikt over foredraget Empiriske spørsmål vi vil se på. Teoretisk

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Prosjekt Adressekvalitet

Prosjekt Adressekvalitet Prosjekt Adressekvalitet Address Quality Project of Norway Frode Wold, Norway Post Nordic Adress Forum Akureyri, Island June 10, 2009 Bakgrunn for Prosjekt Adressekvalitet Background for Address Quality

Detaljer

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, OIL & GAS A NEW REALITY DNV GL Industry Outlook for 2016 Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, 1 2013 SAFER, SMARTER, GREENER 3 februar 2016

Detaljer

TECHNICAL PROGRESS AND STRUCTURAL CHANGE IN THE NORWEGIAN PRIMARY ALUMINUM INDUSTRY

TECHNICAL PROGRESS AND STRUCTURAL CHANGE IN THE NORWEGIAN PRIMARY ALUMINUM INDUSTRY ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 145 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS 85 (1983), pp 113-126 TECHNICAL PROGRESS AND STRUCTURAL CHANGE IN THE NORWEGIAN PRIMARY ALUMINUM INDUSTRY

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer