Dette gir følgende likning for nedbør som funksjon av høyde over havet: p = z/2

Transkript

1 Fait ekamen HYD Oppgave Svar oppgave nedbør a) i. Punktnedbør: Den nedbørmengden om faller i et punkt på landoverflaten. De flete metoder av nedbørmåling gir punktverdier. Man ønker likevel at de innamlede dataene kal repreentere den gjennomnittlige nedbør i et tørre område rundt måletedet. Dette tar man henyn til ved valg av måleted. Feilkilder: - Fordampingtap (vætingtap og fra elve oppamlingkummen) - Vinden innvirkning på oppamlingevnen (ofte den dominerende feilkilden). Større feilkilde når nedbøren faller om nø enn når den faller om regn. - Skvett/nødrev, nø om amler eg opp på kanten av måleren og reduerer fangevnen. - Mekanike feil - Obervatørfeil - Repreentativitetfeil (muligen litt på kanten for å regne om feilkilde i dette tilfellet...) ii. Arealnedbør: Nedbørverdier om repreenterer gjennomnittet for et gitt område i en betemt ituajon eller tidperiode. Arealnedbør er viktig ved vannbalanemålinger, fordi avløpet om måle i en elv er et mål for avløpet for hele avløpfeltet ovenfor. Arealnedbør må i alminnelighet beregne. Feilkilder: - Feilkildene fra i) - Feil om opptår når man gjør om punktverdiene til arealverdier (pga for få punktverdier, interpolajonmetode). b) Fra tabellen kan vi lage følgende graf for punktnedbøren: Nedbør (mm) Hoh (m ) Dette gir følgende likning for nedbør om funkjon av høyde over havet: p = z/2 Deler nedbørfeltet inn i høydeintervall og får følgende reultat: Høydeintervall Midlere høyde Proentandel p=900+z/2 Nedbørandel Sum nedbør

2 (m) (m) (mm) (mm) Arealnedbøren er 025 mm c) En double-ma analye på tallene i tabellen gir: Nedbør (mm) B Nedbør (mm) A, C, D Vi er fra og med 2003 har kurven at annet tigningtall enn før Vi bruker forholdet mellom tigningtall før og etter knekken til å beregne at ny normalnedbør ( ) ved tajon B er 25*./0.9=375 mm Oppgave 2 a) Kandidaten kal nevne de forkjellige metamorfoeformene fra penum: Gravitational ettling om øker tettheten med g/cm3 pr dag, Detructive metamorphoe : vanndamptrykket er høyere over må radii enn tore, lik at piene melter og fryer i mellom piene, dette gir rundere tørrenøkorn. Tettheten kan øke med % pr time og varer til tettheten har nådd 0.25 g/cm3. Kontruktiv metamorphoe er den viktigte premeltingmetamorfoe proeen. Vannmolekyler avettet i forbindele punktet mellom to nøkorn og lager en bro. Dette kjer ofte pga tempgradienter i nøpakka. Vanndampen går nedenfra og opp og nedert får vi e vakt og lett lag. Smelte metamorfoe : pga av vann (meltet eller regn) kan det danne i lag i nøpakka (tetthetøkning). Latent varme uløe og akelerer oppvarmingen av andre deler av nøpakka. I melte ituajonen forvinner må korn ført, og tørre korn danne. Felle for alle proeer er at tettheten øker (unntatt nedert i kontruktiv metamorfoe).

3 b) i) Her kal kand. regne ut middel dyp, om er h = 44.6 cm. Da er gjennomnittlig vannekvivalent i mm ρ SWE = ρ w h = 0.44 /* 446 = 96mm ii)her må kand. regne ut variajonkoeffiienten om er CV=/m=24.7/44.6=0.55. Denne verdien ligger i mellom verdiene for kog og naufjell. En riktig antakele må da være at terrenget både har innlag av åpne områder hvor vind kan refordele og at det er innlag av kog hvor nøen får ligge i ro. c) i) Her kal kand. rett og lett ette uttrykket lik null og løe ut for ρ. Underfortått er det at ρ w er lik. Likningen reduere til en førte gradlikn. og riktig var er /0.267=0.275=0.28 g/cm3 (huk benevning) ii) Ny nøhyde blir middelet fra b i) om er 44.6 cm + 0 cm = 54.6 cm. For å regne ut ny tetthet må man vekte de forkjellige nø lagene: 44.6/54.6 *44 g/cm3 +0/54.6 * 25 g/cm3 om gir ny tetthet for hele nøpakka på ρ = 0.82*0.44 g/cm *0.25 g/cm3 = 0.4 g/cm3. Denne tettheten ette inn i det oppgitte uttrykket for frakjon fritt vann og vi får θ = Dette utgjør en frakjon av nødypet om er 0.05*56.6 cm =0.85 cm =8.5 ret mm. Oppgave 3 a) Økonomike konekvener: For ekempel Jordbruk: Tapte avlinger Hudyr: Ikke nok beite/drikke til hudyr (må benytte kjøpt for + hente vann i tankbiler) i verte fall at hudyr dør Skogdrift: Reduert produkjon + Skadedyr Fike: Fikedød Energiprodukjon (Høyere trømprier) Vannforyning (må hente vann fordi brønner går tomme) Med mer Miljøkonekvener: For ekempel Skader på flora og fauna Forringet vannkvalitet (lite vann betyr forhøyet forurenningkonentrajon) Skogbranner Erojon Støv og forurening Med mer. Soiale konekvener: Økt konfliktnivå Heleproblemer

4 Endret livtil Fattigdom Sultkatatrofer Med mer. Konekvener av tørke i Norge: Høye trømprier, Reduerte avlinger i jordbruk og kogbruk, Tomme brønner, Skogbrann (Foku Økonomike konekvener) Konekvener av tørke i tørre trøk for ekempel i Afrika: Tapte avlinger om fører til hungernød og i verte fall død. Uttørring av jord forørkning - erojon (Både Økonomike, Miljø- og Soiale konekvener) Hovedgrupper av konekvener: Økonomike, Miljømeige og Soiale b) Etimert forventningverdi og tandardavvik er oppgitt til henholdvi X =29.0 dager og X =26.5 dager En får da at: α = X β = X 6 6 = 26.5* = π π X π = π 6 = 7.07 Gumbelfordelingen gir: P X exp x β [ X x] = F ( x) = exp α En har at: = F( x) der T(x) er gjentakintervallet for en flom med tørrele x. En etter inn for α, β og x, hvor x er 93 dager og får: [ ] ( ) exp P X x = F exp X x = = = =

5 Gjentakintervallet for den tørte tørken er 40 år når vi bruker Gumbelfordelingen og momentmetoden for å etimere parametrene. c) Ved bruk av Weibull plotteformel: F X (x)=36/(36+) = = = Gjentakintervallet er 37 år ved bruk av plotteformelen. Svarene i b) og c) blir forkjellige. Plottepoijonen gir et etimat av ikkeoverkridelefrekvenen. Etimatet vil variere avhengig av hvilken plottepoijon om benytte og antall obervajoner, men ikke hvor tor den tørte tørken er. Ved bruk av en fordeling og etimering av parametrene ved momentmetoden er det middelverdien og tandardavviket om betemmer hvor tort gjentakintervallet blir. Uikkerheten knyttet til etimatene av overkridelefrekvenen for tørte verdi er vært tor.