Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2009 Onsdag 17. februar 2010 kl. 09:00-15:00

Transkript

1 Kontinuajonekamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM høt 009 Ondag 7. ebruar 00 kl. 09:00-5:00 Oppgaveettet betår av 4 ider Viktige opplyninger: Alle oppgaver kal bevare. Hver av de ire delene (I-IV) må betå og teller omtrent like mye hver. NB: Skriv helt med kulepenn, eventuelt med blyant. Rettinger i tekten gjøre med overtrykninger, ikke med vikelær eller retteblekk. Trykk å hardt at du år leelige kopier. Huk at du ikke legger ark or innøring ovenpå hverandre, da vil gjennomlaget gå gjennom lere ark, og det blir vankelig å lee kopien. Hjelpemidler: Formelamling, nork rettkrivingordbok og kalkulator. Ulrik Ulrik (65) er penjonert togører og ivrig ørretiker. Det er nart 5 år iden han ikk påvit type- diabete. Det kom ikke om noe jokk, både aren og en onkel hadde hatt amme diagnoen. Var det kankje noe arvelig? Ulrik har vært enkemann i em år, kona døde av kret i tykktarmen bare noen måneder etter at hun ble yk. Nå bor Ulrik alene i det tore huet, barna har han kontakt med i høytidene og noen ganger i helgene. Ulrik røyker 0-5 igaretter om dagen, det har han gjort iden han var 6 år gammel, riktignok med et par korte avbrekk. Han prakk alltid etter kort tid, det ble or tøt å komme gjennom hverdagen uten røyken. Deuten var det vel ikke egentlig å arlig med litt igaretter, han vite ikke om noen i amilien om hadde dødd av lungekret, og alle onklene han hadde jo røykt hele livet. Av legen har Ulrik ått bekjed om å pie unt, men det er jo ikke å greit å vite hva om er bra nok eller hva om egentlig er unt. Han har alltid vært glad øtaker, men nå må han beherke eg eller kankje det går greit om han tar et par ektra tabletter? Mojon kal vit ogå være bra, men likt har aldri ligget or Ulrik, det gjør nærmet vondt i hele kroppen hvi han prøver å ta i litt, gå en lang tur og antrenge eg. Men har prøver å ta bilen å lite om mulig, or ekempel når han kal handle i nærbutikken. I de ite årene har Ulrik hatt ganke mye merter når han tygger, og et par tenner har lønet helt og måtte trekke. Han kjønner ikke helt hvoror, han har jo puet tennene hver dag, og når han har unnet eg noe øtt. Men tannlegen ier at ukkeret kan påvirke tannkjøttet elv om han puer tennene. Det virker rart, yne Ulrik. Røyking kal vit heller ikke være bra or tennene, men det kan vel neppe temme? Røyken gjør vel bare at bakterier blir drept eller ikke å lett ormerer eg? I det ite har Ulrik hatt problemer med puten, både når han antrenger eg og når han bare beveger eg litte grann. Han vil helt ikke at andre kal merke dette og holder eg met or eg elv. Deuten har han ote ølt et ubehagelig trykk like under brytbenet, kvalme og terke hjertelag. Det kan komme ogå når han ikke antrenger eg. Han prøver å late om om brytmertene ikke er der, men av og til virker de nokå kremmende. Ulrik prøver ikke å la die ølelene gå inn på eg og trøter eg med at det vel er alderen om gjør eg gjeldende, han er jo ingen ungdom lenger. I alle all ingenting å pringe til legen med. Deuten blir det vel bare kjennepreken ordi han ikke har klart å kutte røyken. Hvi det er noe galt med hjertet er det vel ikke å mye man kan gjøre uanett, men det har tått i avien at vin kal være bra or hjertet, å Ulrik unner eg et par gla nå og da. Og han paer på å ikke ta or hardt i derom han må gjøre noe yik, det er nok trygget å ikke overantrenge eg. Side av 9

2 I - Humanbiologi Oppgave Ulrik har hatt type- diabete i 5 år. Dette er en ykdom der mengden inulin om produere kan være normal, men virkningen av inulin er nedatt. a) Hvordan virker inulin? b) Hvor produere inulin? c) Hvordan regulere inulinmengden i blodet? d) Utkille glukoe (ukker) i urinen ho rike peroner? e) Filtrere glukoe i nyrene glomeruli ho rike peroner?. ) Hvilke typer matvarer ører til rak tigning i blodukkeret? g) Hvilke typer matvarer ører til langom tigning i blodukker? h) Hvordan påvirke tennene av ukkerholdige matvarer? Oppgave Ulrik har merter bak brytbenet ved antrengele. Dette kan kylde trange blodårer i hjertet om gir angina (brytmerter). a) Bekriv hvordan hjertet er bygget opp, med hjertekamre, hjerteklaer og hjertet egen blodoryning. Ta med hvordan blodet går gjennom hjertet og lungene og videre ut i hovedpulåren. b) Hvordan måle blodtrykket ho en peron (med manjett og tetokop, det vil i aukultatorik)? c) Hva heter irene over og under treken (ekempel 0/80 mmhg), og hva er die uttrykk or? Oppgave 3 a) Immunytemet kan dele inn i to ytemer, det medødte (non-adaptive) og det adaptive. Hva er de viktigte orkjellene mellom det medødte og det adaptive immunorvaret? b) Hvilke celler inngår i det adaptive ytemet? c) Hvilket av die ytemene er viktigt i orhold til vakinering, og hvordan virker vakinen i korte trekk? Oppgave 4 Forklar kort hvordan nerveytemet vårt er bygget opp makrokopik. II Statitikk For å inne ut om det er en ammenheng mellom røyking og antall gjenværende tenner ho eldre menn, har en orkninggruppe i Tokyo (artikkel i Oral Dieae 009) tudert en kohort av menn mellom 55 og 75 år. Data om antall tenner om mangler og røykevaner er oppummert i en tabell (nete ide): Side av 9

3 antall antall tenner per individ menn gjennomnitt tandardavvik or de individuelle antall tenner antall menn med 8 eller lere manglende tenner Røyker ikke røyker Oppgave 5 Er det en igniikant orkjell mellom røykende menn og ikke-røykende menn i antall tenner om remdele er tiltede? Utør en hypoteetet baert på data i tabellen. Bruk igniikannivå Oppgave 6 Regn ut Odd Ratio (OR) or å ha 8 eller lere manglende tenner ho menn om røyker i orhold til menn om ikke røyker (reerane). Forklar hva en lik OR betyr. Oppgave 7 I iguren under er du etimert andel av barn (5 år) uten karie i Norge, or hvert annet år mellom 985 og 999. De må rektanglene er punktetimater med 95% konidenintervall. Hva vier denne kurven om karieutviklingen ho 5-åringer i Norge i denne perioden? Oppgave 8 Tenk deg en kohort-tudie, hvor en tannlege har amlet inn data ra 00 vokne menn, om dere inntak av ukker (gjennomnittlig gram per dag, ite år) og dere tannhele, målt på en kontinuerlig kala mellom 0 og 3 (hvor 3 er helt rik, og 0 er med ingen tenner). Hvilken enkel lineær Side3 av 9

4 regrejonmodell kan du orelå or å belye ammenheng mellom ukker og tannhele? Hvilket ortegn (poitivt eller negativt) orventer du or helningkoeiienten? Hva betyr det at den er igniikant orkjellig ra 0 i en to-idig tet? III Aterdag Oppgave 9 Hva mene med metringtrategier ved ykdom? Gi ekempler på og drøt Ulrik metringtrategier. Hvilke betegneler vil du bruke om han metringtrategier? Oppgave 0 Hva mene med orvarreakjoner? Drøt om noe av den aterden vi er ho Ulrik kan kalle orvarreakjoner. Oppgave Hva er likhetene på og orkjellene mellom metringtrategier og orvarreakjoner? IV Samunnmediin/orkningmetode Oppgave Med utgangpunkt i bekrivelen av Ulrik, ormulér tre problemtillinger eller aglige pørmål: (a) ett om ykdomåraker, (b) ett om eekter av tiltak og (c) ett om paientoppleveler. Oppgave 3 Bekriv kort en ramgangmåte (orkningdeign) om er egnet til å kae kunnkap om (a) ykdomåraker, (b) eekter av tiltak og (c) paientoppleveler. Oppgave 4 I Cochrane-overikten med tittelen Intervention or tobacco ceation in the dental etting har ire tudier vurdert eekten av at tannlegen kaller inn nubrukere, underøker dem og anbealer dem å kutte ut nu. Utallet var ikke å bruke nu ved ett år oppølging. Blant de 000 om ble innkalt til tannlegen var 50 luttet etter ett år (tallene er litt endret or å gjøre beregningene enklere). Blant de 000 om ikke ble innkalt, hadde 00 luttet. a) Sett opp en x-tabell om bekriver tallene. b) Beregn behandlinggevinten (om ogå kalle den abolutte riikoredukjonen, eller rik dierence ) ELLER antall om må behandle or at én kal ha eekt (number needed to treat) ELLER et mål or relativ eekt (.ek. relativ riiko ). (Riiko er her att i anøreltegn ordi det er riiko or noe bra, nemlig å være nuri etter ett år beregningene blir de amme om når det er riiko or noe negativt.) Oppgave 5 Hva er viktig å ta henyn til når man kal gi inormajon til Ulrik om heletiltand og heleaterd? Side4 av 9

5 Senorveiledning Kontinuajonekamen MEDSEM/ODSEM/ERNSEM høt 009 Humanbiologi Oppgave a) Inulin øker cellene opptak av glukoe, og enker dermed blodukkeret. b) Inulin produere i bukpyttkjerten (pancrea) i beta-cellene i de Langerhanke øyer. c) Når glukoenivået i blodet (blodukkeret) øker, vil inulin riette ra beta-celler i pankrea/bukpyttkjertelen. Det vil i at inulin øker med økende blodglukoe og går ned ved lavere glukoe. d) Det er ikke glukoe i urinen ho rike peroner. e) Glukoe er et lite molekyl om iltrere ritt i nyrene glomeruli men all glukoe reaborbere i nyretubuli. ) Matvarer om inneholder karbohydrater i orm av monoakkarider (ek glukoe) og diakkarider (ek ukroe og laktoe) vil rakt øke blodukkernivået. g) Matvarer om inneholder karbohydrater i orm av polyakkarider (ek tivele og iber) vil øke blodukkeret langommere. Fett og proteiner vil ogå gi en langommere blodukkertigning, via omdannele til glukoe i metabolimen.. h) Sukker og andre næringtoer vil bryte ned av bakterier i munnen og øre til dannele av yre om bryter ned tannemaljen og kader tannkjøttet ved inlammajon. Oppgave a) Hjertet har 4 kammer. Høyre atrie (orkammer) mottar venøt blod ra de tore hulvenene, venae cavae. Høyre atrie tømme gjennom trikupidalklaen til høyre ventrikkel (hovedkammer). Derra går blodet til lungene via lungearterien, og etter okygenering i lungene alveoler går blodet til ventre atrie via lungevenene. Fra ventre atrie trømmer blodet gjennom mitralklaen. til ventre ventrikkel, hvor det pumpe via aorta ut til reten av kroppen. (Det er nok å i at det inne hjerteklaer mellom kamrene og ut av høyre og ventre hovedkammer, om hindrer tilbaketrømming av blod, navnet er ikke nødvendig). De ørte blodårene om går av ra aorta er koronararteriene, om oryner elve hjertemukelen. Det er en høyre gren og en ventre gren, om rakt deler eg i to. b) Blodtrykket i arteriene er det trykket om blodet utøver mot blodåreveggen, (krat per lateenhet): Av hitorike åraker uttrykke blodtrykket i enheten mmhg. Vi måler blodtrykket ved å legge en manjett rundt overarmen. Vi pumper manjetten opp til over ytolik blodtrykk og lar trykket i manjetten enke langomt men vi bruker et tetokop og lytter over arterien om går ned i armen (arteria brachiali). Når trykket i manjetten paerer ytolik trykk, hører vi en lyd over arterien ordi blodet paerer ujevnt (det gir tubulen) gjennom arterien ved hver ytole. Når trykket i majetten paerer diatolik trykk vil lyden orvinne, ordi blodet nå trømmer uten turbulen gjennom hele hjerteyklu. Studentene har lært å måle blodtrykk på kur i. emeter. c) Tallet over treken er det ytolike trykket, det under treken er det diatolike trykket. Det ytolike trykket er det høyet trykket i løpet av hjerteyklu, det ee i hjertet ytole, dv. når hjertet trekker eg ammen og blodet pumpe ut i hovedpulåren. Det diatolike trykket er det lavete trykket i hjerteyklu, det ee på lutten av hjertet diatole, når aortaklaen er lukket og hjertet ylle. Side5 av 9

6 Oppgave 3 a) Det medødte (non-adaptive) immunorvaret er rakt og virker mot mange typer patogener. Gjentatt inekjon vil ikke øre til økt reiten. Det adaptive derimot er langomt og peiikt, og det ører til økt produkjon av peiikke celler. Gjentatt inekjon ører til økt reiten. b) Det adaptive immunytemet inkluderer T-celler og B-celler. c) Det adaptive immunytemet er viktigt ved vakinajon. Ved vakinajon vil kroppen tiløre toer (antigener) om er like eller liknende om de patogenene om vakinajonen kal bekytte mot. Det adaptive immunytemet vil ved timulering av de peiikke T-og B- cellene om reagerer på die toene, lage peiikke hukommeleceller. Hvi den vakinerte elv blir mittet med patogenet enere, vil die hukommelecellene rakt mobiliere og gi en kratig og hurtig reakjon om ukadeliggjør patogenet. Oppgave 4 Vi har et entralnerveytem, et periert nerveytem, og et autonomt nerveytem. CNS betår av en orhjerne med cerebrum og diencephalon, midthjerne (meencephalon), bakhjerne med cerebellum og pon (hhv. lillehjerne og hjernebro), medulla oblongata (orlengede marg) og ryggmarg (medulla pinali). Det periere nerveytemet betår av enorike og motorike ibre, hvor de motorike er viljetyrte. Det autonome nerveytemet er ikke viljetyrt. Det er ikke nødvendig å bruke de latinke navnene. Statitikk Oppgave 5 Vi bruker en ikke paret (to utvalg) t-tet or å tete nullhypoteen om at det ikke er orkjell i orventet antall tenner mellom menn om røyker og de om ikke røyker, mot alternativ hypotee, at det er orkjell. La m være orventet antall tenner or røykende menn, og m or ikke røykende; da er Ho: m m H : m m (toidig tet) Tet-obervatoren er t der der X ( n (8.) (7.6) X + n n er et elle tandardavvik or begge grupper deinert ved ) + ( n ) n + n er de empirike varianer,, til individueller målinger, om er nok like or å bruke et elle Det mediinke akultet t Side6 av

7 Dette er Student-t ordelt med 94 rihetgrader, og er deror tilnærmet tandard normalordelt: P(t>.8 Ho) -P(t<.8 H0) P-verdien or en to-idig tet er da 0.03 < Vi orkater hypoteen om at det ikke er orkjell i antall tenner ho menn om røyker og de om ikke røker. Dataene ra Tokyo vier at røking repreenterer en riiko or tennene. Oppgave 6 En odd ratio tørre enn indikerer at å mangle 8 tenner eller mer er mer annynlig or menn om røyker. Men OR er ikke veldig mye tørre enn. Man kunne lage et 95% konidenintervall or OR og e om det inkluderer eller ikke. Oppgave 7 Det er en liten, poitiv trend i tid, med mer og mer barn uten karie. Men trenden er ikke igniikant, ordi alle (og peielt det ørt og ite) konidenintervallene overlapper. Oppgave 8 La ytannhele og xukker. Regrejonmodellen er ya+bx. Mer ukker betyr dårligere tannhele; deror orventer vi b<0. Er etimatet av b igniikant, betyr dette at vi kan orkate null-hypoteen om at b0, det er med andre ord en aoiajon (ammenheng) mellom ukker og tannhele. Aterdag Oppgave 9 Deinijon av metring: orøk på å orholde eg (unngå, reduere, tolerere eller orholde eg aktivt problemløende) til tre, dv. påkjenninger, ituajoner eller krav om oppatte om en utordring i orhold til individet reurer (Vaglum og Finet,. 84). I læreboka legge det vekt på orkjellen mellom tilnærmingmetring og unngåelemetring, og mellom handlingorienterte, oiale, emojonelle og kognitive trategier (85.). Ulrik har i hovedak unngåeletrategier: lutter ikke å røyke, går ikke til lege (handlingorientert, eller rettere: mangel på handling), holder eg met or eg elv (oialt), lar ikke ølelene av at det er kremmende gå inn på eg (emojonelt) og han tenker at det ikke er å arlig med igaretter, trøter eg med at det er alderen om gjør eg gjeldende (kognitiv trategi). Oppgave 0 53 OR Forvarreakjoner: ubevite orøk or å holde uakeptable, ubehagelige og truende tanker og øleler borte ra bevitheten (Vaglum og Finet,. 66). Ulrik begrunnele or ikke å lutte å røyke må kunne kalle en rajonaliering. Når han later om han ikke har brytmerter, kan det kalle en benekting. Det er ønkelig at kandidaten kan drøte hva om taler or og hva om taler mot å bruke betegnelen orvarreakjon på ekemplene. Side7 av 9

8 Oppgave Både metring og orvar handler om peronen antrengeler or å orholde eg til utordringer og belatninger, deriblant ykdom og ykdomtegn. Men men metring er bevite orøk på å orholde eg til krav om oppatte om en utordring i orhold til individet reurer, er orvarreakjoner om nevnt ubevite eller automatierte orøk or å holde truende tanker og øleler borte ra bevitheten, mer rettet mot å orvare individet enn å løe det problemet en tår overor (Vaglum og Finet, hhv. 66 og 84). Samunnmediin/orkningmetode Oppgave Tenke- og arbeidmåter ide 4-8, e ogå oppgave.4 ide 3-4. Spørmål om åraker,.ek.: Hvoror år noen alderdiabete og andre ikke? Hva lag mat er unt? Hvoror miter Ulrik tenner? Spørmål om eekt,.ek.: Hvilke tiltak kan hjelpe olk til å lutte å røyke? Virker vin orebyggende på hjerte- og karykdom? Spørmål om paientoppleveler,.ek.: Hvordan er det å prøve å lutte å røyke, og ikke klare det? Hvordan opplever Ulrik legen kjenneprekener? Oppgave 3 Tenke- og arbeidmåter ide 87-9, ide 9-35, og ide 50-. Om åraker: kohort-tudier og kaukontroll-deign, om eekt: et randomiert orøk., om oppleveler: kvalitative deign. Oppgave 4 Sluttet etter ett år Ja Nei I alt Innkalt Ja Nei I alt Behandlinggevint (ARR): 0,5 (dv. 50/000) minu 0,0 (dv. 00/000) 0,05 NNT: /0,05 0 eller hver tyvende paient Side8 av 9

9 RR: 0,5/0,,5 RRR: 0,05/0, 0,5 Oppgave 5 Retten til inormajon er viktig or at paienten kal ortå konekvenene av in aterd og legen anbealinger mht. til livtil og kot. Inormajon kal gi henynullt or ikke å kade paienten. Inormajon må tilpae den enkelte paient evne til å ortå og vedkommende pykike ituajonen, angtnivå etc. Den må være i et ortåelig pråk og en må orikre eg om at Ulrik har ortått inormajonen. Evt. kan man tilby oppølging med ny amtale ved tvil om han har ortått. Det må være anledning til å tille pørmål, ha med pårørende ov. Litt: Mediink etikk. Ruyter et al., kap. 3, Side9 av 9