Alle endringer og nye kommentarer i VA-rammeplanen som er lagt inn i rev.3 er merket med blått.

Transkript

1 VA-rammeplan. Myrdalhovden Til: Axer Eiendom AS Dato: Projekt: Notat vedr.: Myrdalhovden Rammeplan vann, avløp og overvann Fra: Sweco Norge AS E-pot: Telefon: Innhold 1 Innledning 2 Ekiterende ituajon 3 Planlagt ituajon 4 Vedlegg Alle endringer og nye kommentarer i VA-rammeplanen om er lagt inn i rev.3 er merket med blått. 1 (13) S w e co Fantoftveien 14P NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Vækerø I n grid Ma r i e J oh n en Sivilingeniør, Vann og miljø Samfunnplanlegging 1 Telefonnummer Ingrid.Johnen@weco.no

2 1 Innledning VA-rammeplanen og vedlagte tegninger bekriver prinippløninger for vannforyning, avløp- og overvannhåndtering i forbindele med utbygging av Myrdalhovden, Gnr/Bnr 189/356 m.fl..figur 1: Overiktkart, rød ring angir planområdet 2 (13)

3 2 Ekiterende ituajon Utbyggingområdet ligger i Myrdalhovden, nordøt for Horiont kjøpeenter i Åane. Området framtår i dag om grøntområde, kog og myr, med omliggende tettbebygde områder og vei. 2.1 Vannforyning Det ligger i dag en SJK ø150 mm K3 vannledning i Myrdalhovden om foryner ekiterende boligmae. Det er etablert privat vannledning om kryer planområdet. 2.2 Brannvannforyning Det er etablert en kum med brannventil i Myrdalvegen ved bolignummer 33, kryet i Myrdalvegen/myrdalhovden og ved kommunal pumpetajon i Salhuvegen Spillvann I Myrdalhovden ligger det i dag en kommunal ø200 mm pillvannledning i PVC. Flere naboeiendommer øt for tiltakområde er påkoblet eptiktanker med utlipp for infiltrering av pillvann til tiltakområdet. I Salhuvegen går det en kommunal ø160 mm pillvannledning inn på en pumpekum i tiltakområde. Fra pumpekummen går det pumpeledning videre til kommunal ø200 mm pillvannledning i Myrdalhovden. 2.4 Overvann, nedbørfelt og flomveier I Myrdalhovden ligger det i dag en kommunal ø200 mm overvannledning om er koblet til luk om håndterer overvann vet for tiltakområde. I Salhuvegen ligger det i dag en kommunal ø315 overvannledning om er koblet til luk i den nordlige delen av tiltakområde. Vannet føre til et utlipppunkt nord for Salhuvegen. Området om kal bygge ut betår i dag av grøntområder med helning mot Myrdalvegen og Salhuvegen. Det går en gruti gjennom grøntområdet. Overvann lede gjennom grøntarealet og ned mot Myrdalvegen. 3 (13)

4 Overvannberegning av ekiterende ituajon, Den rajonelle formel Den rajonelle metode kan benytte ved beregning av overvannmengder og dimenjonering av overvann-/felleledninger for må, homogene nedbørfelt (A < 50 ha). Rajonelle formel: Q = C i A * Kf C: avrenningkoeffiient i: nedbørintenitet (fra IVF-kurve, Sandli) A: nedbørfeltet areal Kf: Klimafaktor Tomten areal er på ca m 2 (1,28 ha) og betår av grønne området, kog og myr. Dimenjonerende regnkyllhyppighet er att til 20 år og varighet ette til 15 minutt grunnet forholdvi lite nedbørfelt. Nedbørdata fra Sandli gir o en dimenjonerende nedbørintenitet på 132 l/*ha, Kf er 1,4 (forventet økning 40%) Figur 4: Føringer for gjentakintervall, Bergen Kommune Figur 5: Avrenningkoeffiienter baert på terrengtype 4 (13)

5 Følgende avrenningkoeffiienter velge Tak og afalterte veier (tette flater) = 0,9 Terreng, kog = 0,3 Terreng, plen = 0,4 Terreng, opparbeidet området (lekepla områder) = 0,5 Gru = 0,7 Konentrajontid 15 minutter. Det benytte nedbørdata for Bergen Sandli, tajonnummer Figur 6: Nedbørdata Sandli. Kilde Met.no Dette gir o da følgende: Rajonelle formel: Q = C i A * Kf Totalt areal, A : m2 = 1,28 ha Avrenningkoeffiient: C kog: 0,3 C mark:0,4 C tette flater: 0,9 Ekiterende overvannbelatning tilhørende nedbørfelt 1: Areal, A : 6583 m2 = 0,66 ha Avrenningkoeffiient, C: 0,3 5 (13)

6 (0,3 0,52 ha) + (0,9 0,14 ha) C = C = 0, ha Q = 0, l ha 0,66 ha 1 Q = 37, 5 l/. Ekiterende overvannbelatning tilhørende nedbørfelt 2: Areal, A : 6217 m2 = 0,62 ha Avrenningkoeffiient, C: 0,4 (0,4 0,49 ha) + (0,9 0,13 ha) C = C = 0, ha Q = 0, l ha 0,62 ha 1 Q = 41, 74 l/. Ekiterende overvannbelatning tilhørende hele nedbørfeltet: Areal, A : 12800m2 = 1,28ha Avrenningkoeffiient, C: (0,3 0,52 ha) + (0,4 0,49, ha) + (0,9 0,27 ha) C = 1.28 ha C = 0, 47 Q = 0, l ha 1,28 ha 1 Q = 79, 41 l/. Motatt kart over ekiterende VA fra VA-etaten vier at det er fem luk i tiltakområdet. Det er demed gjort beregninger på hvor mye overvann die opptar for å finne belatningen på overvannnettet. Die tar hovedakelig unna veivann. Hvert luk kan ikke ta inn mer enn 20 l/, å dette er lagt om en begrenning. I en eventiuell detaljprojektering anbefale det å dra ut til tiltakområdet for å e om det ligger flere luk i området om ikke er regitrert. Slukområde 1 Areal, A 190 m2 = 0,0190 ha Avrenningkoeffiient, C: 0,3 6 (13)

7 (0,3 0,011 ha) + (0,9 0,008 ha) C = C = 0, ha Q = 0, l ha 0,0190 ha 1 Q = 1, 38 l/. Slukområde 2 Areal, A : 167 m2 = 0,0167 ha Avrenningkoeffiient, C: 0,3 (0,3 0,0071 ha) + (0,9 0,0096 ha) C = C = 0, ha Q = 0,65, 132 l ha 0,0167ha 1 Q = 1, 43 l/. Slkukområde 3 Areal, A : 1460 m2 = 0,146 ha Avrenningkoeffiient, C: 0,3 (0,3 0,09 ha) + (0,9 0,056ha) C = C = 0, ha Q = 0, l ha 0,146 ha 1 Q = 10, 21 l/. Slukområde 4 Areal, A : 300 m2 = 0,03 ha Avrenningkoeffiient, C: 0,3 7 (13)

8 (0,3 0,013 ha) + (0,9 0,017 ha) C = C = 0, ha Q = 0, l ha 0,03 ha 1 Q = 2, 54 l/. Slukområde 5 Areal, A : 700 m2 = 0,07 ha Avrenningkoeffiient, C: 0,3 (0,3 0,03 ha) + (0,9 0,04 ha) C = C = 0, ha Q = 0, l ha 0,07 ha 1 Q = 5, 91 l/. Slukområdene er valgt i tiltakområdet. Slukområde 1, 2, 3 og 4 ligger i nedbørområde 2, men luk 5 ligger i nedbørområde 1. I dagen ituajon belater kun nedbørområde 2 overvannnettet med ca 10,2 l/. Avrenningmønter/flomveier er vit på tegning GH002, men nedbørfelt er vit på tegning GH (13)

9 3 Planlagt ituajon Det vie til VA-plantegning GH001, GH002 og GHH003 om upplement til dette kapitlet. 3.1 Vannforyning og trykkforhold Området kal holde ca. 120 boenheter fordelt på fire bygg. Det legge til grunn 3 pe per bolig, til ammen 360 pe fordelt på byggene. Det regne med et vannforbruk på 250 liter pe per døgn. Dette gir en Qmak på ca. 21,3 l/. Antar at det vil være ca. 24 boenheter i hver av de tre ørligte byggene (B1, B2, B3) og ca. 48 boenheter i det nordligte bygget (B4). Dette tilvarer at qmak for de tre ørligte byggene vil være ca. 4,3 l/ per bygg, men qmak for det nordligte bygget vil ligge på ca. 8,5 l/. Dette tilier at Ø63 mm ledning (tikk til byggene) er tiltrekkelig for drift av boligene. En mer nøyaktig beregning av dimenjoner utføre i detaljprojekteringen. Det blir etablert tikk inn til planlagte boliger, boligene er markert med tall i tegning GH001. Ekiterende kommunal ø150 mm vannledning kommer i konflikt med planlagt utbygging, og må legge Atil tegning GH001. Privat tikk fra Myrdalvegen og inn på tiltakområdet vil bli lagt om enkelte teder grunnet konflikt med planlagte bygg. Det etablere en ny kum på omlagt privat ledning med tikk til bygg 1. Bygg 2 foryne og håndtere gjennom teknik rom og interne bunnledninger. Stikk til bygg 3 koble på offentlig nett via ekiterende kum i Myrdalvegen.Det blir att av tikk til bygg 4 fra omlagt kommunal ø150 mm vannledning. 3.2 Brannvannforyning Det er tre brannventiler i området rundt og i tiltakområdet, Det er etablert en kum med brannventil i Myrdalvegen ved bolignummer 33, kryet i Myrdalvegen/myrdalhovden og ved kommunal pumpetajon i Salhuvegen 18. Det ane at dette er tiltrekkelig brannvanndekning i området. Dette må vurdere nærmere i en enere detaljprojekteringfae. Det vie til tegning GH Spillvann Området kal holde ca. 120 boenheter fordelt på fire bygg. Det legge til grunn 3 pe per bolig, til ammen 360 pe fordelt på byggene. Det regne med et vannforbruk på 250 liter pe per døgn. Dette gir en Qmak på ca. 23,4 l/. Antar at det vil være ca. 24 boenheter i hver av de tre ørligte byggene (B1, B2, B3) og ca. 48 boenheter (B4) i det nordligte bygget. Dette tilvarer at qmak for de tre ørligte byggene vil være ca. 4,3 l/ per bygg. Dette tilier at en Ø110 mm ledning er tiltrekkelig for de 9 (13)

10 vannmengder om forekommer for bygg 1-3 og en ø160 mm ledning vil være tiltrekkelig for bygg 4. En mer nøyaktig beregning av dimenjoner utføre i detaljprojekteringen. Planlagte pillvannledninger og påkoblingpunkt til det kommunale ledningnettet er illutrert på vedlagt VA-plan. Det blir etablert tikk inn til planlagte boliger. Det vil det bli etablert kumm med tikk til bygg 4. Bygg 1 og 3 koble på offentlig nett via ekiterende kummer i Myrdalvegen. Bygg 2 foryne og håndtere gjennom teknik rom og interne bunnledninger Ekiterende ø110 pumpeledning kommer i konflikt med planlagt utbygging, og må legge om Minimumavtand på 2 m til kommunale ledninger må opprettholde etter utbygging. Det vie her til tegning GH001.. Noen naboeiendommer bruker tiltakområde til infiltrering av pillvann fra private lamavkillere. Det er planlagt nye tikk til ekiterende bebyggele om blir berørt av utbyggingen. Det vie til tegning GH Overvann Det vie til tegning GH002, GH003, GH101 og GH102 Området hvor utbyggingen kal kje fremtår i dag om et grøntområde. Etter utbygging vil det være tørre areal med tette flater enn før utbygging. Det etablere et nytt OV-nett på tomten om kal fange opp og håndtere vann fra tak, plaer og grøntarealer. I dag føre alt overkytende overvann til en bekk nord for tiltakområde og i en kommunal OV ø200mm PVC ledning. For å håndtere den økte avrenningen etter utbygging kan det etablere tikkledninger fra bygg til nytt overvannnett. Overvannet kan da føre via takrenner til andfang og til nytt overvannnett eller via interne bunnledninger til nytt overvannnett. Sluk og andfang plaere på trategike punkter. Med trategike punkter mene lavbrekk på plaen og eller teder om er utatt for anamling av overvann. Det vil bli avatt arealer til konvenjonelle fordrøyningløninger, om kal håndtere overvannet fra tomten. Det kan avklare i en eventuell enere detaljprojektering om fordrøyningløningene kan utforme med en åpen løning. På grunn av området grøntområder vil det være mulig å planlegge grønne fordrøyningløninger i en eventuell detaljprojektering. Grøntområdene rundt vil være infiltrerende. Det er tiltenkt to fordrøyningmagain, ett for å håndtere overvann i nordlig del av tiltakområde og et for å håndtere overvann i ørlig del av tiltakområde. Det nordligte fordrøyningmagainet er planlagt koblet på OV ø315 K med utlipp i bekk nord for Salhuvegen. Drenledning legge fra det ørlige fordrøyningmagainet. Se GH001 og GH002 for illutrajon av følgende løninger. Overvann fra tiltakområdet ane ikke om forurenet og edimentering via andfang vil være tiltrekkelig før pålipp til bekk nord for Salhuvegen ) 10 (13

11 3.5 Nedbørfelt og flomveier Som upplement til kapitlet vie det til tegning GH002 og GH003. Tiltakområde Den rajonelle metode kan benytte ved beregning av overvannmengder og dimenjonering av overvann-/felleledninger for må, homogene nedbørfelt (A < 50 ha). Rajonelle formel: Q = C i A * Kf C: avrenningkoeffiient i: nedbørintenitet (fra IVF-kurve, Sandli) A: nedbørfeltet areal Kf: Klimafaktor. Forventet økning i nedbør Følgende avrenningkoeffiienter velge Tak og afalterte veier (tette flater) = 0,9 Terreng, kog = 0,3 Terreng, plen = 0,5 Terreng, mark = 0,4 Nedbørvarighet = 15 minutt i = 132l/ x ha Dimenjonerende regnkyllhyppighet er att til 20 år og varighet ette til 15 minutter. Nedbørdata fra Sandli gir o da en dimenjonerende nedbørintenitet på 113,4 l/*ha. Klimafaktor er 1,4 (forventning om 40% økning) Nedbørareal tilknyttet fordrøyningmagain 1: Arealfordeling etter utbygning: For arealfordelingen for fordrøyningmagain 1 vil lukområdet 5 trekke fra det totale arealet til nedbørfelt 1. A1, plen: 681 m 2 = 0,07 ha A2 kog: 1575 m 2 = 0,16 ha A3 tette flater: 3637 m 2 = 0,36 ha 11 (13)

12 Dette gir o en midlere avrenningkoeffiient: (0,9 0,36ha) + (0,3 0,16 ha) + (0,5 0,07) C = C = 0, 69 0,59 ha Avrenningkoeffiient, C: Dette gir o en forventet nedbørintenitet etter utbygging på: Q = 0, l ha 0,59ha 1,4 Q = 75, 23 l/. På grunn av at felt 1 har ikke vært tidligere tilknyttet det kommunale nettet, da overvannet har gått til infiltrajon. Er det nødvendig å regne ut en realitik Qut av infiltrajonmagainet, for dimenjoneringen av nødvendig fordrøyningvolum. Det blir valgt en k verdi om bruke for felt hvor det ikke er utført grunnunderøkeler. A = 30 m 2 K = 0, Mn = 150 m 3 Qut = A k Mn 18,9 l/ Dimenjonerende Qut for infiltrajonmagainet vil være max. 18,9 l/. Dette gir en netto magainvolum på 150m 3, og videre utregnet fordrøyningvolum for Qut 18,9 l/ e GH101 for kapaitetberegning for de ulike varighetene. Nedbørareal tilknyttet fordrøyningmagain 2: Arealfordeling etter utbygning For arealfordeling tilnyttet fordrøyningmagain 2 vil arealet for lukområde 4, 2 og 1 trekke fra. A1, plen: 452 m 2 = 0,045 ha A2 mark: 2598 m 2 = 0,25 ha A3 tette flater: 2554 m 2 = 0,26 ha Dette gir o en midlere avrenningkoeffiient: ( 0,5 0,045ha) + (0,4 0,25 ha) + (0,9 0,26 ha) C = C = 0, 64 0,56 ha ) 12 (13

13 Dette gir o en forventet nedbørintenitet etter utbygging på: Q = 0, l ha 0,56 ha 1,4 Q = 66, 23 l/. Nødvendig fordrøyningvolum for areal 2 blir ca 138 m 3, e GH102 for kapaitetberegning for de ulike varighetene. Fremtidig overvannbelatning tilhørende hele nedbørfeltet: Det er ogå gjort beregninger på hele nedbørområde ved bruk av den rajonelle formel. Det er her brukt 15 min tilrenningtid. ( 0,5 0,115ha) + (0,4 0,28 ha) + (0,9 0,69 ha) + (0,3 0,19ha) C = C = 0, 66 1,28 ha Q = 0, l ha 1,28 ha 1,4 Q = 156, 12 l/. Avrenningmønter/flomveier er vit på tegning GH002, men nedbørfelt og lukområder er vit på GH Vedlegg GH001 VA-plan GH002 Flom- og Avrenningpiler GH003 - Nedbørfelt GH101 Kapaitetberegning for areal 1 GH102 Kapaitetberegning for areal 2 13 (13)