U T G I T T S I D E N : : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt

Transkript

1 U T G I T T S I D E N : : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt

2 sisdoallu : innhold oaive álus : leder Oaive álus / Leder Ola Christian Rygh Boazologu mudden galgá aπahuvvot / Reintallsprosessen skal gjennomføres Kultur, kvinner, gruver og reintall i fokus Norge rundt fra talerstolen / Miehtá Norgga sárdnestuolus Ungdommen tar ordet Skremmende press på reindriften og kulturen / Ilgadis deaddu boazodoalu ja kultuvrra vuostá NRL med ny strategiplan Reindriftskonferanse 2013 «Livskraftig næringsvirksomhet» Gjeterhunder som brukes i Norge og Sverige skal vaksineres Minneord Områdestyrene nedlegges / Guovllustivrrat heaittihuvvojit Store fordeler for alle parter / Ollu ovdamunit buohkaide Reinprogrammet skal skape vekst Kurs i bruk av krumkniv / Gazirdanniibekursa Gåebrien sijte en sameby i Rørostraktene For økt lønnsomhet i reindrifta slakt mer kalv / Eambbo miessenjuovvan buoret gánnáheapmi Markedsutvalget med enda større fokus Rammet av storsamfunnet og politikken Intens krypskyting av rein på Kola Oppsiktsvekkende mange tilfeller av reinbrems på mennesker Den siste nomade. / Ma emus nomáda...? Nytt fra Reindriftskontorene Fremmede arter ødelegger skogen Dán jagi boπii geassi oalle fáhkka davvin, «dábálaš» jagiid ektui. Boazodollui lea dat buori muddui buorre, ma el guhkes ja muohttás dálvvi. Boazoeaiggádiidda lea geassi dat áigi goas eatnasat oidnet man stuoris jagi reantu lea, ja dan vuoπul dihtet sullii man ollu njuovvanbohccot sis leat ak ii. Nappo lea geassi dat áigi goas oallugat plánejit iežaset boazodoalu boahtte doaibmajahkái. Leat ge juste plánat, strategiijat ja dieπusge plánaid aπaheapmi mii lea nu mearrideaddji deaºalaš dasa ahte boazodoalus šaddá oadjebas ja diehttevaš boahtteáigi. ak anjuovvamat leat ge deaºala at oallugiidda. Boazoeaiggát pláne njuovvanbohccuid geassit, seammás ráhkkanit njuovahagat ja biergoreidenfitnodagat iežaset vuostáváldin- ja vuovdindoaimmaide. Eará dásiin árvogollosis ges plánejuvvo man ollu ja makkár bohccobierggu sii ostet av a mielde. Mii buohkat dáidit muitit go márkan muhtin jagiid dás ovdal lei oalát buππosan, ja bohccobiergu ii lean gávdnamis gávppiin, ii ge geavaheddjiid jurdagiin. Ma emus moadde jagi leat boazodoallošiehtadusa bealála at bargan ulbmilla at oažžut bohccobierggu márkaniidda. Dien barggus oaidnit dál bohtosiid, go vuorkkáin lea unnán bohccobiergu. Dat ájeha ahte dál lea buorre biergojohtu. Doalahan dihte dien buori biergojoπu, de lea deaºalaš ahte biergu lea fidnemis gávppis dalle go geavaheaddji háliida dan oastit. Sihkkarastit buori luohttámuša bohccobiergomárkaniin, mii fas boahtá boazoeaiggádiidda buorrin, de lea deaºalaš jurddašit guhkás ovddosguvlui, vaikko maiddái fertet dán ak ii ráhkkanit. Namalassii lea boazodoalu ovddasvástádus sihkkarastit biergohivvodagaid márkaniidda, vai nu sihkkarastet iežaset boahtteáiggi. Boazologu heiveheapmi Finnmárkkus lea leamaš ja lea ain hástaleaddji ášši sihke boazodollui ja boazodoallohálddahussii. Dat lea gáibideaddji bargu ja mii leat ádjánan má ga jagi ollet dan muddui go dál leat ollen. Boazodoallostivra lea ma emus jagi gieπahallan má ga váttis ášši. Lea deaºalaš muitit ahte Boazodoallostivrras lea deaºalaš doaibman aπahit Stuoradikki mearrádusaid, das ahte boazodollui olahit ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilisvuoπa boahttevaš buolvvaide. Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på 2000 og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2013 Ansvarlig utgiver: Direktør Ola Christian Rygh Reindriftsforvaltningen Besøksadr.: Markveien 14, Alta Postadr.: Postboks 1104, 9504 Alta Tlf / Faks e-post: alta@reindrift.no Redaksjon: Journalist og fotograf: Rune Muladal e-post: rune@barentsbio.com Journalist og fotograf: Tor Schulstad e-post: tor@finnmark.net Annonser: Fagtrykk Idé as Telefon e-post: hakon@fagtrykkide.no Sámegillii jorgalan/ Oversetting Inger-marie Oskal inger.marie.oskal@gmail.com Grafisk produksjon: Fagtrykk Idé as, Telefon Telefaks e-post: post@fagtrykkide.no 2 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2013

3 Ola Christian Rygh stáhta boazodoallohálddahusa boazodoallodirektevra : reindriftsdirektør i statens reindriftsforvaltning Boazodoalu hálddašeapmi lea dál rievdadanproseassaid siste. Stuoradiggi lea dál geargan Boazodoallolága rievdademiin. Dat mearkkaša ahte guovllustivrrat heaittihuvvojit ja guovllustivrraid doaimmat sirdojuvvojit fylkkamánniid vuollái. Dat aπahuvvo oππajagemánu 1. beavvi 2014 rájes. Lea mearriduvvon hálddahusla at sirdit Boazodoallohálddahusa guovllukantuvrraid viπa davimus fylkkamánni vuollái. Fylkkadásiid proseassaid bokte galget ulbmilla at plánet ja aπahit guovllukantuvrraid hálddahusaid sirdima fylkkamánniid vuollái. Loahpas muittuhan orohagaide ahte šiehtadallanbealála at, NBR ja Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lágidit borgemánu loahpas boazodoallokonferánssa Álttás. Doppe galget deaºalaš áššit digaštallojuvvot, earret eará ealáhusovdánahttin, areála- ja resursageavaheapmi ja gulahallan ja buorre beaggin. Mii sávvat buot bovdejuvvon oasseváldiide bures boahtima Áltái ulbmilla at ságastallat deaºalaš áššiid birra! Sávan Boazodoallooππasiid lohkiide buori geasi! Ola Christian Rygh Stáhta boazodoallohálddahusa Boazodoallodirektevra gode, så er det viktig å tenke langsiktig selv om det er kommende høst vi nå har fokus på. Med andre ord er det næringens ansvar å sikre levering til markedet for å sørge for egen fremtid. Reintallstilpasning i Finnmark har vært og er en utfordrende sak å jobbe med både for reindriftsnæringen og for forvaltningen. Det er et krevende arbeid som har tatt mange år for å komme dit vi er i nå. Reindriftsstyret har i løpet av det siste året hatt mange krevende saker opp til behandling. Det er viktig å huske på at Reindriftsstyret har en viktig rolle i å få gjennomført det som Stortinget har gitt av føringer for å oppnå målet om en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift for kommende generasjoner. Forvaltningen av reindriften er nå inne i en endringsprosess. Stortinget har nå ferdigbehandlet endringer i Reindriftsloven. Dette innebærer en avvikling av ordningen med områdestyrer og overføring av områdestyrets oppgaver til fylkesmannsembetene. Overføringen iverksettes 1. januar Det er besluttet å gjennomføre en administrativ overføring av områdekontorene i Reindriftsforvaltningen til de fem nordligste fylkesmennene. De fylkesvise prosessene skal bidra til en hensiktsmessig planlegging og gjennomføring av den administrative overføringen av områdekontorene til fylkesmannsembetene. Sommeren i nord kom brått og tidlig i år sammenlignet med et «normalår». For reindriften har dette for det meste hatt positive virkninger etter en lang og snørik vinter og vår. For reineierne er sommeren en tid der de fleste får en oversikt over kalvetilveksten, og på bakgrunn av det få en viss peiling på hva man har av slaktedyr til høsten. Med andre ord er sommeren en tid da mange legger sine planer for kommende driftsår. Det er nettopp planlegging, strategi og ikke minst gjennomføring av planene som er så avgjørende viktig for at reindriftsnæringen har en forutsigbar og trygg fremtid. Avslutninsgvis vil jeg påminne reinbeitedistriktene om at avtalepartene NRL og LMD arrangerer en reindriftskonferanse i Alta i slutten av august måned. Det er viktige temaer som skal drøftes under konferansen, bl.a. næringsutvikling, areal- og ressursbruk og kommunikasjon og omdømmebygging. Vi ønsker alle inviterte velkommen til Alta til gode drøftinger om viktige saker! Jeg ønsker alle lesere av Reindriftsnytt en riktig god sommer! Ola Christian Rygh Reindriftsdirektør i Statens Reindriftsforvaltning Reinslakting til høsten er noe som berører veldig mange. Reineier planlegger sitt uttak, samtidig planlegger slakteriene og videreforedlingsbedrifter sine mottaks- og omsetningsmuligheter. Noen andre i verdikjeden planlegger igjen hva som skal kjøpes inn av reinkjøtt for kommende høst. Vi husker vel alle noen år tilbake da det var bomstopp i markedet, og reinkjøttet var fraværende i butikkhyllene og i forbrukernes bevissthet. I løpet av de siste par årene, så er det fra reindriftsavtalepartenes side jobbet planmessig for å få reinkjøtt ut til forbrukerne. Dette arbeidet viser nå resultater, ved at det er lite reinkjøtt på lager. Det viser at etterspørselen pr i dag er god. For å opprettholde godt salg på reinkjøtt, så er det av stor betydning at reinkjøttet finnes i butikken når forbrukeren ønsker å kjøpe. For å sikre en forutsigbarhet i reinkjøttomsetningen, som igjen kommer reineieren til boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2013 3

4 Ole Chr. Rygh overtar nå som direktør og leder av Reindriftsforvaltningen. / Ole Chr. Rygh álgá dál Boazodoallohálddahusa direktevran ja joπiheaddjin. Foto/Govva: T. Tandberg. Den nye direktøren for Statens reindriftsforvaltning, Ola Chr. Rygh (52) er nå klar for å overta ledelsen av statens viktigste fagmiljø for reindriften. Vi står foran mange og mektige oppgaver. Prosessen med reintallsreduksjon er nå viktig å få gjennomført, slik at næringen igjen kommer i balanse med miljø og de naturgitte ressurser. Det er solid politisk tilslutning, og vi skal gjennomføre dette i god forvaltningstradisjon, forsikrer Ola Chr. Rygh. Den nye direktøren: Reintallsprosessen skal gjennomføres Den nye direktøren tiltrådte 15. juni, og har fra før lang fartstid i mange år både i miljøverndepartementet og landbruksdepartementet. Har sittet i to åremålsperioder i Statens Landbruksforvaltningen (SLF) siden den ble opprettet, og det siste året der som fagdirektør. Jeg er veldig glad for å ha fått denne utfordringen som direktør for reindriftsforvaltningen. Det er et viktig fagmiljø for reindriften i Norge. Reindriften står nå foran en del store utfordringer, deriblant med reintallsreduksjoner. Det skal vi klare å få gjennomført etter god forvaltningsskikk. Reindriftsstyret har fattet sine vedtak, og det skal nå følges opp. Reintallet er overmåte viktig å få på plass, og den prosessen må tas, forteller Ola Chr. Rygh som nå overtar roret i Statens reindriftsforvaltning i en særdeles krevende periode. Jo prosessen vil bli krevende for alle, men det er bred politisk tilslutning i Stortinget at dette nå skal på plass. Det skal få sin avklaring, og naturligvis skal det gis både klageadgang og eventuelle rettsprosesser. Der nye momenter gjør det nødvendig med en ny prosess skal vi følge raskt opp. Jeg har stor tiltro til reindriftens fagmiljø og forvaltning. Jeg vil også slå fast at de siste årene har vi også opplevd mye positivt innen reindriften. Markedstilgangen har økt, og jeg er opptatt av at næringen skal få de beste innenlandspriser på kjøttet. Reinkjøtt er jo et fantastisk norsk matprodukt. Markedsarbeidet de siste årene har vært imponerende, hevder Ola Chr. Rygh. Den nye direktøren er også opptatt av å bidra til en smidig omorganisering, hvor deler av fagmiljøet for reindriften nå skal legges under fylkesmennene. Omorganiseringen er viktig å få på plass, så skal vi konsentrere oss om å etablere et solid nasjonalt fagmiljø for reindriften i Statens reindriftsforvaltning i Alta. Jeg gleder meg til å komme i gang, og ta del i arbeidet, lære mer om reindriften og den samiske kulturen, forteller Ola Chr. Rygh. Det er reintallet og reduksjonene i flere distrikt i Finnmark som vil bli den nye direktørens første og krevende oppgave. / Oππa direktevrra vuosttamuš ja gáibideaddji bargun šaddá boazolohku ja dan unnideapmi má gga orohagas Finnmárkkus. 4 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2013

5 : fakta Ny direktør fra 15. juni Statens reindriftsforvaltning har fått ny direktør. Ole Chr. Rygh overtar nå som leder av Reindriftsforvaltningen. Stáhta boazodoallohálddahusa oππa direktevra, Ola Chr. Rygh (52) lea gearggus joπihišgoahtit stáhta deaºaleamos boazodoallobirrasa. Mis leat má ga ja stuora doaimmat vuordime. Dál lea deaºalaš aπahit boazologu unnideami proseassa, vai boazodoallu fas boahtá dássededdui birrasa ja luonddu dilálašvuoπaid ektui. Mearrádussii lea nanu politihkalaš doarjja, ja mii áigut dan aπahit buori hálddašanárbevieru mielde, dáhkida Ola Chr. Rygh. Landbruks- og matdepartementet har nå konstituert fagdirektør Ola Chr. Rygh som direktør for Statens reindriftsforvaltning med virkning fra 15. juni Rygh er utdannet statsviter. Rygh var i perioden til administrerende direktør i Statens landbruksforvaltning (SLF). Etter endt åremål , gikk Rygh inn i stilling som fagdirektør i SLF. Oππa direktevra: Boazologu mudden galgá aπahuvvot Oππa direktevra álggii bargui geassemánu 15. beaivvi, ja son lea guhká bargan sihke biras- ja eanandoallodepartemeanttas. Son lea leamaš guokte mearreáigodaga Stáhta Eanandoallohálddahusas (SLF) dan rájes go dat álggahuvvui, ja guokte ma emus jagi fágadirektevran. Mun lean hui ilus go lean ožžon dán hástalusa ahte beassat bargat boazodoallohálddahusa direktevran. Dat lea deaºalaš fágabiras Norgga beale boazodoalus. Boazodoalus leat dál má ga stuora hástalusa, earret eará boazologu muddemat. Dan galgat mii nagodit aπahit buriid hálddašanvugiid mielde. Boazodoallostivra lea dahkan iežas mearrádusaid, ja dat galget uovvoluvvot. Lea hirbmat deaºalaš oažžut áigái rievttes boazologu, ja dan proseassa fertet mii aπahit, lohká Ola Chr. Rygh, gii dál stivregoahtá Stáhta boazodoallohálddahusa erenoamáš garra biekkaid siste. Juo, aπaheapmi šaddá garas buohkaide, muhto Stuoradikkis lea stuora politihkalaš ovttaoaivilvuohta das ahte dat galgá dál dahkkojuvvot. Ášši galgá ielgat, ja dieπusge galgá leat vejolaš dábálaš vuogi mielde sihke váidit ja riektái doalvut ášši. Jus bohtet oππa dieπut mat dahket dárbbašlažžan aπahit oππa proseassa, de áigut joπánit uovvolit dan. Mus lea stuora luohttámuš boazodoalu fágabirrasii ja hálddahussii. Áiggun maiddái deattuhit ahte ma emus jagiid lea leamaš ollu buorre ovdáneapmi boazodoalus. Márkanvejolašvuoπat leat buorránan, ja mun anán deaºalažžan ahte boazodoallu galgá oažžut buoremus vejolaš sisriikkahattiid bierggu ovddas. Bohccobiergu lea erenoamáš buorre biebmogálvu. Ma emus jagiid márkandoaimmat leat hirpmáhuhtti buorit, oaivvilda Ola Chr. Rygh. Oππa direktevra atná maid deaºalažžan ahte oππa organiseren dáhpáhuvašii njuovžilit, mas oassi fágabirrasis dál galgá biddjojuvvot fylkkamánniid vuollái. Lea deaºalaš oažžut oππa organiserema doaibmat, ja dasto áigut návccaid bidjat dasa ahte ásahit nanu riikkaviidosaš fágabirrasa Stáhta boazodoallohálddahussii Álttás. Mun illodalan álgit dainna bargguin, ja leat mielde das ja oahppat eambbo boazodoalu ja sámi kultuvrra birra, lohká Ola Chr. Rygh. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2013 5

6 NRL : landsmøte NRL landsmøtet i Kautokeino: Kultur, kvinner, og reintall i foku 6 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2013

7 gruver s Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) holdt sitt årvisse landsmøte i Kautokeino midt i juni. Velregissert og med mange tunge saker som vanlig. Det ble denne gang kulturbegrepet, bærekraft og kvinner som sto først på dagsorden. Som ventet kom saken om reintallstilpasningen for mange distrikt i vertskommunen med stor tyngde inn på sakskartet. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2013 7

8 NRL : landsmøte Kautokeino flyttsamelag stoppet første del av landsmøtet. Laget var særdeles misfornøyd med organisasjonens behandling av saken og reintallstilpasning. / Guovdageainnu Johttisápmela aid Searvi bissehii vuosttaš oasi riikka oahkkimis. Searvi lei hui duhtameahttun organisašuvnna gieπahallamiin boazologu heiveheami áššis. Det lokale «Kautokeino- opprøret» skulle ta noe tid å nøste opp for NRL, med flere pauser og interne møter. Her utenfor Bakteharji med lukket møte slik at landsmøtet kunne fortsette. / Báikkálaš «Guovdageain-stuimmit» ájihedje NBR oalle guhká, go fertejedje doallat má ggaid bottuid ja joavko oahkkimiid. Dá lea siskkáldas oahkkin Báktehárjji olggobealde ovdal go riikka oahkkima fas sáhtte joatkit. Den tidlige våren og forsommeren preget Kautokeino kommune som denne gang var vertskommune for NRL landsmøtet. Sommerlig og lummert, grønn skog og kanskje med noen truende tordenskyer hengende der bak i horisonten inne på vidda. På mange måter et konkret bilde på det som skulle komme i møtelokalet på Bakteharji i Kautokeino. Frem til landsmøtet for reindriftsnæringens viktigste organisasjon hadde det som vanlig møtt gjester og representanter fra departement, reindriftsforvaltning, fylkesmenn, Statsskog, sameting, og en lang rekke andre gjester. I tillegg til de 140 delegatene fra alle landets viktigste reinbeitedistrikt. Interessen var svært stor for næringsorganisasjonens landsmøte, også lokalt, noe som ikke var uventet for Kautokeino er landets største reindriftskommune. Mange hadde allerede møtt dagen før for å få med seg den tradisjonelle fagdagen som denne gang hadde belyst behovet for en reindriftssfagskole, samt i flere aktuelle innlegg utredet bærekraft og god næringsutvikling i reindriften. Det var Kautokeino flyttsamelag som var vertskap og hadde tilrettelagt for møtet, og det var også derfra den store overraskelsen kom allerede tidlig på landsmøtets første dag. Et lite Kautokeino- opprør Leder i NRL, Nils Henrik Sara fikk unnagjort sin åpningstale og beskrivelse av situasjonen for både organisasjonen og næringen. Tett fulgt av hilsningstaler fra de offisielle representanter, før det ørlille «Kautokeino- opprøret» satte i gang. Kautokeino flyttsamelag benyttet anledningen å få organisasjonen i tale. Det ble bråstopp i programmet, først et kvarter, så en halvtime og enda mer. Hvor aktiviteten rundt delegatene fra Kautokeino og styret i NRL var hektisk. Det ble hastige møter rundt bordene, ute på gangen og i korridorene, mens tiden fløy for rådville gjester og besøkende på landsmøtet. Først etterpå ble det gitt forklaring på det uventete programtillegget. Det var delegatene fra Kautokeino flyttsamelag som har vært svært misfornøyd med NRL opptreden og handling i spørsmålet om reintallstilpasningen i året som har gått. Flyttsamelaget mener ikke å ha blitt hørt i saken, og organisasjonen har ikke sterkt nok talt deres sak i forhandlingene med staten. Vi beklager at saken måtte tas opp på denne måten, å forskyve landsmøteprogrammet, men dette er den eneste møtearena vi har og den eneste plassen Det var en alvorspreget leder, Nils Henrik Sara, som tok imot kraftige klagemål over NRL s behandling av reintall- saken og forhandlingene med staten. / Joπiheaddji Nils Henrik Sara guldala duoπala aid daid ollu moaitámušaid mat bohte NBR vuostá boazologuášši gieπahallama ja šiehtadallamiid hárrái stáhtain. 8 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2013

9 Seniorrådgiver Sunna Marie Pentha i departementet kom til landsmøtet for å fortelle reindriften de mange fordeler en reduksjon i reintallet vil få. Bedre dyr og mer romslig økonomi i reindriften, sa Pentha fra LMD. / Departemeantta seniorráππeaddi Sunna Marie Pentha boπii riikka oahkkimii muitalit boazodollui daid ollu ovdamuniid birra maid boazologu unnideapmi buktá. Buoret bohccot ja buorre ruhtadilli boazodollui, lohpidii Sunna Pentha. vi kan bli hørt, sa Nils Mathis Sara leder i Kautokeino flyttsamelag, som sammen med styret i NRL og delegatene fra landets distrikt ble enige om å fortsette forhandlinger og drøftinger på kveldstid etter møtet. Det var ganske tydelig at distriktene i vest på Finnmarksvidda som har blitt pålagt reduksjon i reintallet, finner fremgangsmåten i strid både med loven og urfolkkonvensjoner. Men etter intense forhandlinger var «Kautokeino-opprøret» over for denne gang. Tunge saker Landsmøtet i NRL i 2013 hadde mange tunge saker på kartet, og kom veldig raskt i tidsnød, etter å ha mistet mye tid i starten på første møtedag. Fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) hadde Sunna Pentha kommet for å fortelle reindriftens folk om at det var store fordeler å hente med reintallreduksjon. Vi ber reindriften se på de store muligheter med å begrense reintallet. Det gir bedre kalvetilgang, større slaktevekter Landsmøtet for NRL i Kautokeino i 2013 vil gå over i historien med mange særdeles tunge saker på dagsorden, og få delegater fra reindrifts-norge. / NBR riikka oahkkimis Guovdageainnus 2013:s báhcet muitui má ga lossa ášši, ja ahte boazodoalus ledje unnán sáttatolbmot. og lavere tap. Viktig vil det være fremover nå at de distrikt som reduserer også beholdet er lavt reintall. denne prosessen med definisjon hva en bærekraftig reindrift innebærer. Bærekraftig reindrift må fortsatt være basert på samisk kultur, tradisjon og sedvane. Vi har regnet på dette, og kan konstatere at et minsket reintall betyr utallige tonn mer reinkjøtt i denne Og reindriftsutøverne må i større grad selv være med å definere hva bærekraft er. delen av beitelandet i Finnmark. Trolig rundt 300 tonn og 15 millioner kroner mer, sa Sunna Pentha fra LMD, som la til at dette vil gi reineierne en sikrere hverdag med økte inntekter og høyere kjøttpris. Fokus på bærekraft Et viktig tema på NRL s landsmøte var spørsmålet om hvordan nærme seg spørsmålet om kulturell bærekraft i reindriften. Temaet ble presentert og diskutert i et foredrag av Mikkel Nils Sara fra Samisk høyskole på fagdagen der han beskrev reindriftas situasjon i dag speilet mot en økonomisk og Flyttsamelaget i Kautokeino og Nils Mathis Sara beklaget de forsinkelser deres interne oppgjør med NRL ga for landsmøtet. Men dette er den eneste arenaen vi kan fremføre økologisk bærekraft begrep som våre bekymringer og klager, sa Nils Mathis i myndighetene har definert. Det var mange som tok til ordet i den påfølgende debatten, og temaet fulgte i mange andre saker utover landsmøtet. flyttsamelaget. / Guovdageainnu Johttisápmela aid Searvvi joπiheaddji Nils Mathis Sara šállošii go sin siskkáldas gižžu NBR:in guhká ájihii riikka oahkkima. - Muhto dát lea áidna báiki gos mii sáhttit Kulturbegrepet som reindriften har vært tuftet på i generasjoner er glemt i ovdanbuktit iežamet fuolastuvvamiid ja váidalusaid, logai Nils Mathis Sara. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2013 9

10 NRL : landsmøte Om departementets vurdering av bærekraftbegrepet. De har hele tiden hatt et økonomisk og økologisk fokus, der de definerer reindrifta som ikke bærekraftig. Reindrifta selv har i liten grad blitt trukket inn i definisjonen av begrepene. Det til tross for at det er reindrifta som selv kjenner forholdene best. Siidaenen må i større grad få anledning å selv definere bærekraft. I stedet for at man blir tvunget til å utføre reguleringer. Alle må i større grad inkludere reineierne kunnskaper, sa Mikkel Nils Sara. Sametinget vil bli enda tydeligere Ellinor Jåma har en årrekke vært Sametingets representant og taler på NRLs årsmøter. Med tydelige og gode innlegg er det ofte en lyttende forsamling når hun entrer talerstolen. Det er tydelig at Jåma er en god røst for næringa fra sametingets side. Sametingets arbeid må bygges på et godt samarbeid med næringa. Vi har god enighet med NRL, og jeg opplever at man søker forståelse i de store linjene i reindriftspolitikken. NRL er en viktig samarbeidsparter for Sametinget og ikke minst er NRL viktig for å påvirke det Sametinget skal jobbe videre med. Jeg er ikke like tilfreds med samarbeidet med LMD vi har ikke fått utført det vi mener har vært riktig. Jeg trekker særlig fram saken om reintallstilpasning og reinbeitekonvensjonen. Vi har hatt masse møter med de som er berørt og jeg synes staten driver en slags seigpiningspolitikk, spesielt hva angår rovdyrsaken og håndteringen fra Miljøverndepartementets side. Jeg blir opprørt og provosert og etterlyser en velvilje fra myndighetene (nærings og miljøverndepartementet) for at reindrifta skal bli ivaretatt. Reindrifta kan ikke måles i penger. Det er viktigere enn noen gang at vi nå stå sammen for framtiden, sa Elinor Jåma. Gruvedrift og Nussir Mineralsatsingen i Finnmark var selvfølgelig et brennhett tema. Og den høyaktuelle saken om Nussir ble løftet fram. Det er reinbeitedistrikt 22 Fiettar som blir størst berørt av en eventuell gruvedrift. Reindrifta sier et klart nei. Og for Finnmark som helhet blir Nussirsaken en viktig framtidig referanse. Det er blitt en prinsippsak. Staten ser nå hvor langt de kommer med denne konkrete saken Nussir. Resultatet kommer til å sette premisser for framtidige saker. Klarer vi ikke å stanse Nussir nå så er jeg redd for at det blir vanskelig å stanse andre tilsvarende saker i Finnmark, fortalte Ragnhild Marit Sara som Ellinor Jåma var Sametingets representant på landsmøtet, og lovte at tinget skulle engasjere seg mer i saker for reindriften. / Ellinor Jåma lei Sámedikki áidna ovddasteaddji oahkkimis, ja son lohpidii ahte Sámediggi boahtteáiggis bidjá eambbo návccaid boazodoalloáššiide. er juridisk rådgiver for og nestleder i Fiettar. Vi går imot gruvedrifta i Nussir. Det er et stort press allerede fra før av. Det ene er at det har vært gruvedrift tidligere det andre er at det er etablert 1200 hytter i området. Det er et stort press på våre arealer. Gjennom konsekvensutredningen er det vist til at utbyggingen vil ha store negative konsekvenser. Vårt vedtak i saken er at vi kommer til å klage saken inn for FN. Og vi kommer til å gå så langt vi må i denne saken. Men for å kjøre en slik sak så krever det økonomiske ressurser. Det er dyrt og vi får ingen finansiering på slike saker, det er en ekstrabelastning fortalte Ragnhild Marit Sara. Statens behandling av gruvesaken i Kvalsund, Nussir, møter stor motstand i reindriften. Ragnhild Marit Sara som er juridisk rådgiver for og nestleder i reinbeitedistriktet Fiettar, og mener gruvesaken bare er en prøvestein fra staten. / Boazodoalus leat garra moaitámušat dasa mo stáhta lea meannudan Fálesnuori ruvkeášši. Ragnhild Marit Sara, gii lea Fieddara juridihkalaš ráππeaddi ja nubbinjoπiheaddji, oaivvilda ahte ruvkeášši lea dušše geah alanášši stáhta bealis. Det nye styret består av følgende personer: Leder: Nils Henrik Sara Nestleder: Per John Anti (Karasjok) Medlem: Ole Mathis Eira (Kautokeino) Medlem: Odd Erling Smuk (Varanger) Medlem: Kristina J. Eira (Troms) Medlem: Per Thomas Kuhmunen (Nordland) Medlem: Terje Haugen (Nord-Trl) Medlem: Inge Even Danielsen (Sør-Trl/Hedmark) Medlem: Berit Marie Lise Eira (NRL-U) 10 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2013

11 Landsmøtet i NRL er den eneste møteplass reindriften har på landsbasis. Det er en viktig arena. Et fast innslag på alle landsmøter er Lokallagenes time. Der fremlegges glede, slit og bekymring. Et tverrsnitt av reindriftens hverdag. Vi gjengir her i korte trekk hva som ble sagt på NRL Landsmøte for 2013 i Kautokeino. NBR riikka oahkkin lea áidna báiki gos buot Norgga boazoeaiggádat besset gávnnadit. Dat lea deaºalaš arena. Buot riikka oahkkimiin láve leat Báikkálaš servviid diibmu. Doppe boahtá ovdan illu, rah amuš ja fuolastuvvan. Boazodoalu dábálaš eallin. Dás muitalit oaneha at mii daddjojuvvui NBR Riikka oahkkimis Guovdageainnus Norge rundt fra talerstolen Landsmøtets faste innslag med innslag og rapport fra lokallagene er alltid et populært innslag under landsmøtet. / Báikkálaš servviid muitaleamit ja raporttat leat buohkaid mielas miellagiddevaš ságat juohke jahke oahkkimis. Miehtá Norgga sárdnestuolus Sør-Trøndelag/Hedmark I Sør-Trøndelag og Hedmark sliter å komme i riktig retning der vi får Bargu boraspireloguid unnidemiin Det er problemene knyttet til rov- man også med tap av areal for sikret en familiebasert reindrift. Vi manná nu njozet ja lea ollu mii vuos viltet og tap av dyr til rovdyrene. næringen. er nå bedre på vei å få en bedre váilu ovdal go šaddá buoret, lohká Lokallaget har kjempet mye med å få generasjonsovergang, sa Brandsfjell. Lulli-Trøndelága ja Hedmárkku boazo- tapene under kontroll. Det har vært arbeidet nært både med NRL, fylkes- Det er for jævlig at vi bare mister områder og beiteland. Det vi mister Lulli- Trøndelága/Hedmárku sámiid searvvi ovddasteaddji Lars Aage Brandsfjell. mannen og departement. får vi aldri tilbake, og vi får heller Doppe leat váttisvuoπat boraspiriid ingen erstatning når beitelandet tas. geažil ja stuora boazovahágat. Lulli-Trøndelágas ja Hedmárkkus Det går så tregt med arbeidet med Et problem hos oss er økende hytte- Báikkálaš searvi lea rah an vahágiid rah et maiddái eanangáržumiid å få ned rovdyrbestanden og det er bygging, sa Lars Aage Brandsfjell. eastademiin. Leat leamaš ovttas- geažil. mye som skal til for at det blir mye bargodoaimmat sihke NBR:in, fylkka- bedre, sa Lars Aage Brandsfjell i Sør- Trøndelag og Hedmark reinsamelag. Men det skjer også positive ting i næringa. Jeg føler at man begynner mánniin ja departemeanttain. massit eambbo eatnamiid ja guohtu- Lea jur goarádussan go daπistaga boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:

12 NRL : landsmøte det har vist seg å slå sterkt ut på Rovdyrene truer nå både rein- overvåking og forskningsprosjekter driften som næring og vår person- med bruk av sendere både på rein lige økonomi. Staten må ta ansvar for og rovvilt. Distriktene mister sendere rovviltbestanden. Det er minst like for dekningen er dårlig, og verken viktig som reintallet, sa Mats Kapp- kadaver eller sendere blir funnet. fjell fra Nordland. Nord-Trøndelag reinsamelag er i Det store fokuset på reintallstil- gang med å verve flere til NRL, og pasning i Finnmark berører også oss. ungdomslaget skal i gang med ny Det er stort fokus på bærekrafts- drift. Man er opptatt med å få frem begreper. Slik næringa nå er med de Det er for jævlig at vi bare mister større medlemsfordeler for reineiere Det er rovvilt som er det største rovdyrtapene så er det ikke bære- områder og beiteland. Vi får det som organiserer seg i NRL. problemet i Nord- Trøndelag og som kraftig næring. Det er så galt at det aldri tilbake, sa Lars Aage Brandsfjell. / Lea issoras go mii massit Davvi- Trøndelága alltid står først på dagsorden, sa Mattias Jåma. / Davvi-Trøndelágas snart ikke er liv laget. Dette med rovdyrtap er etter vår mening en vel eambbo ja eambbo eatnamiid ja Davvi-Trøndelágas lea maid boras- leat boraspiret stuorámus váttis- så viktig sak som reintallstilpasningen, guohtumiid. Daid eat oa o goasse pireváttisvuohta vuosttamuš ášši. vuohtan, ja deaºaleamos áššiin, fortalte Mats Kappfjell. ruovttoluotta, logai Lars Aage Brandsfjell. Dat lea stuora hástalussan boazodollui, ja vahágat leat stuorrát. Boras- logai Mattias Jåma. Nordlánda pirelogut leat beare stuorrát, ja Nordlánddas lea ruovdemáπidja orohat bargá garrasit dan ovdii ahte stanse tapene, men det er ingen rask agálaš váttisvuohtan. Boazodoallit miid. Dan maid massit, eat oa o oažžut eiseválddiid ipmirdišgoahtit utvikling selv om Jernbaneverket nå masset ain ollu bohccuid togii vuojá- goasse ruovttoluotta, eat ge mii ahte loguid ferte unnidit. Okta så smått er kommet i gang med hallamiid geažil. Leat dollojuvvon oa o makkárge buhtadusa masson stuorámus hástalusain lea nagodit gjerdebygging. ollu oahkkimat iešguπet beliiguin eatnamiid ovddas. Min guovllus lea duoπaštit massiimiid. eastadan dihte vahágiid, muhto dat lassáneaddji bartahuksen stuora Vi bekymrer oss for dette, for det er manná njozet, vaikko Ruovdemáπi- váttisvuohtan, muitala Lars Aage Ollu orohagain Davvi-Trøndelágas ikke avsatt midler til en aktiv og doaimmahat dál lea smávvát álidu- Brandsfjell. lea heajos mobiilafierpmádat, ja dat nødvendig gjerdebygging, sa Mats goahtán. lea váikkuhan hejot sihke vákšumii ja Kappfjell fra Nordland Reindrift- Muhto boazodoalus leat maid dutkanprošeavttaide main geava- samers Fylkeslag, som samtidig be- Mii fuolastuvvat sakka, go eai leat buorit ovdáneamit. Mun jáhkán ahte huvvojit sáddenrusttegat sihke klaget at det har tatt så uendelig lang várrejuvvon ruπat aktiiva ja dárb- mii leat rievttes guvlui bargame, mas bohccuin ja boraspiriin. Orohagat tid å få avtalen på plass med en ny bašlaš áidehuksemii, muitala Nord- bearašboazodoallu nannejuvvo. Mii masset sáddenrusttegiid go signálat Norsk Svensk Reinbeitekonvensjon. lándda Boazosápmela at Fylkka- leat dál oažžume áigái njuovžilet eai olle, ja nu eai gávdno juogo ráppit searvvi ovddasteaddji Mads Kapp- buolvamolsuma, lohká Brandsfjell. dahje rusttegat. Et annet betydelig problem som fjell, ja son maiddái atná šállošahttin Nord- Trøndelag Davvi-Trøndelága boazosámiid searvi reindriften i Nordland sliter med er slaktesituasjonen. Det er få slakterier go leat nu mearihis guhká ádjánan oažžut áigái Norgga-Ruoºa oππa I Nord- Trøndelag er det også rovvilt lea bargame háhkat eanet miella- der, store avstander med kostbare Boazoguohtunsoahpamuša. som ligger først på dagsordenen. Det htuid NBR:ii, ja nuoraidsearvi galgá transportløsninger. Det gjør slakte- er en stor utfordring for næringen, og fas boahtit johtui. Sii barget oažžut situasjonen uforutsigbar. Det har Eará mearkkašahtti váttisvuohta tapene er drastiske. Tallet på rovvilt eambbo ovdamuniid boazoeaiggá- vært mange møter for å finne løs- mainna Nordlándda boazodoallu er for høyt, og distriktet jobber aktivt diidda geat servet miellahttun NBR:ii. ninger, også med Nortura. rah á, lea njuovvandilálašvuohta. med å få redusert bestanden og få myndighetene mer på banen. Et av Nordland Nordland har egen rovviltkoordinator, Doppe leat unnán njuovahagat, ja guhkes gaskkat ja divrras lea fievrredit de største utfordringene er å bevise I Norland er fortsatt Nordlandsbanen og reindriften har de senere år fått bohccuid. Dat dahká váttisin plánet tapene. et tilbakevendende problem. Rein- store utfordringer knyttet til en njuovvamiid. Leat dollojuvvon ollu driften taper stadig mange dyr etter voksende rovviltbestand. Siste år har oahkkimat gávdnat dihte ovdosiid, For mange beitedistrikt i Nord- påkjørsel av toget. Det har vært man lykkes godt med lisensjakten på maiddái Norturain. Trøndelag er mobildekningen elendig, utallige møter med ulike parter for å jerv. Likevel er problemet økende. 12 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2013

13 Nordlánddas lea sierra boraspire- Makkár boahtteáigi lea mis Sis- har også fått til et godt samarbeid koordinahtor, ja boazodoallu lea Romssas go ielgasit addojuvvo med flyttsamelaget i Karasjok. ma emus jagiid ožžon stuora hás- eanemus Ruoºa bealde boazo- talusaid daπistaga lassáneaddji sápmela aide, ja maiddái Norgga Vi kan ikke godta statens arbeid i boraspireloguid geažil. Ma emus bealde lea dasa doarjja? Ii oktage denne prosessen. Vi som reineiere jagi leat bures lihkostuvvan geatkki guldal min, dadjet Romssa Boazo- har ikke fått være med, og har heller liseansabivdduin. Liikká lassánit sápmela aid Fylkkasearvvi bealis. ikke fått ta ansvar for egen næring. váttisvuoπat. Sii maiddái muitalit ahte boras- Staten skal stoppe den til våre pireváttisvuohta ain lassána Romssas. rettigheter i forbindelse med lov- Boraspiret leat dál áittan sihke Sin mielas lea maid hui heittot go verket og internasjonale avtaler om boazodollui ealáhussan ja min stáhta lea mearridan heaittihit urfolksrettigheter, sa Inger Marie iežamet ruhtadillái. Stáhta ferte váldit Hvilken fremtid har vi i Indre Troms boazodoalu guovllustivrraid. Gaup Eira i Kautokeino flyttsamelag. ovddasvástádusa boraspireloguid hárrái. Dat lea unnimusat seamma når det gis mest støtte til de svenske samene, spurte Johan Anders Oskal Kautokeino flyttsamelag Hun slo også fast at presset på deaºalaš go boazolohku, logai Mads fra Troms Reindriftssamers Fylkes- Den vanskeligste saken er reintalls- arealene øker, storsamfunnet vil ha Kappfjell. lag. / Makkár boahtteáigi lea mis tilpasningen og forhandlingene med stadig større andel av beitearealene Sis-Romssas go Ruoºa beale staten. Disse to sakene hører sammen og gruveindustrien rykker nærmere. Stuora beroštupmi Finnmárkku boazosápmela at ožžot eatnasa, og vi har brukt mye tid å krefter. Vi I tillegg sliter mange distrikter med boazologu hárrái guoská maid jearao Romssa Boazosápmela aid har sendt brev til NRL, LMD, rein- store tap til rovdyrene. midjiide. Ceavzilisvuoπa doaba lea hui guovddážis. Boazodoallu ii leat dál ceavzilis ealáhus danne go leat Fylkkasearvvi ovddasteaddji Johan Anders Oskal. driftsstyret, hatt medlemsmøter, fellesmøter med Karasjok flyttsamelag og distriktene som blir berørt. Vi Guovdageainnu johttisápmela aid fylkkasearvi nu stuora boraspirevahágat. Lea nu side. Det er ingen som lytter til oss, har prøvd å fremme denne saken, og Váddáseamos áššit leat boazologu heajos dilli, ahte ii báljo leat šat ble det sagt fra Troms Reindrifts- i forbindelse med forhandlingen heiveheapmi ja šiehtadallamat birgenláhkii. Min mielas leat boras- samers Fylkeslag som også slår fast jobbet med flyttsamelaget i Karasjok. stáhtain. Diet guokte ášši gullet oktii pirevahágat unnimusat seamma at rovviltproblematikken også er øk- ja mii leat dasa atnán ollu fámuid. Mii deaºalaš ášši go boazologu heive- ende i Troms. Det ble også sagt at Det har vært et fruktbart samarbeid leat állán reivviid NBR:ii. Eanan- heapmi, oaivvilda Mads Kappfjell. nedleggingen av Områdestyrene fra og vi har blitt bedre kjent med dem. doallodepartementii, boazodoallo- Troms I Troms er store deler av beitet delt staten var en veldig dårlig ide. Romsa Vi har prøvd å stoppe denne prosessen. Vi kan ikke godta det som staten gjorde. Staten gjentar nå pro- stivrii, doallan miellahtto oahkkimiid, oktasaš oahkkimiid Kárášjoga Johttisámi Servviin ja guoskevaš oroha- mellom norske og svenske reinbeite- Romssa bealde geavahit sihke sessen med å få reintallet ned og vi gaiguin. Mii leat geah alan ovddidit distrikt. Det har skapt problemer, og Norgga ja Ruoºa beale boazodoallit ser den er lik den forrige prosessen. ášši, ja šiehtadallamiid oktavuoπas Johan Anders Oskal fra Troms Rein- stuora oasi guohtuneatnamiin. Dat Vi har kritisert departementet med at ovttasbarggaimet Kárášjoga Johtti- driftsamers Fylkeslag kunne fortelle lea dagahan váttisvuoπaid, ja Romssa reineerne selv ikke har fått være med sámiid Servviin. at den manglende avklaring med Boazosápmela aid Fylkkasearvvi på prosessen. Norsk Svensk Reinbeitekonvensjon ovddasteaddji Johan Anders Oskal Ovttasbargu lea leamaš ávkkálaš ja slår kraftig ut i grensebeitene i Troms. muitalii ahte Norgga-Ruoºa boazo- Reindrifta må selv få ta ansvar for mii lea buorebut oahpásmuvvan guohtunsoahpamuša guhkilmas sin egen næring og for sin egen drift. singuin. Mii leat geah alan bissehit Vi er veldig redde for at vi mister eahpe ielggasvuohta lea dagahan Vi mener vi selv kan klare å få de proseassa. Mii eat sáhte dohkkehit våre vinterbeiter fra samene på váttisvuoπaid rádjeguohtumiin beste slaktevektene og det beste dan maid stáhta dagai. Stáhta svensk side. Og nå som arbeidet Romssa bealde. reintallet. Vi må nå også se på bære- geardduha dál boazologu unni- med å få på plass en ny konvensjon kraftbegrepene. deami proseassa ja mii oaidnit dat lea nærmer seg en avslutning håper vi Mii ballat garrasit ahte mii massit seammalágan go ovddit proseassa. at vi blir hensyntatt. iežamet dálveguohtumiid Ruoºa I Kautokeino flyttsamelag er man Mii leat moaitán departemeantta beale boazodollui. Ja dál go oππa kraftig irritert over reintallstilpas- dan geažil go boazoeaiggádat eai Hvilken fremtid har vi i Indre Troms soahpamuš galgá gárvvistuvvot, de ningen, og den prosessen som har leat ieža beassan leat mielde når det tydeligvis gis mest støtte til sávvat ahte min boazodoallu váldo- vært kjørt. Laget har vært i mange proseassas. de svenske samene, også fra norsk juvvo vuhtii. møter med distriktene om saken, og boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:

14 NRL : landsmøte Boazodoallu ferte ieš beassat váldit på alvor. Flyttsamelaget registrerer at leat duhtameahttumat daid šiehta- ovddasvástádusa iežas ealáhusa ja myndighetene er ivrige etter å få dallamiiguin maid NBR ja stáhta doalu ovddas. Mii oaivvildit ahte mii reintallet ned, påpeker stadig den aπahedje boazologu unnidemiid ieža sáhttit nagodit olahit buoremus dårlige inntjeningen i næringen. hárrái. njuovvandeattuid ja buoremus boazologu. Mii fertet dál maiddái Men jeg sier det sånn at skal øko- Eanas orohagain Kárášjoga bealde guorahallagoahtit ceavzilisvuoπa nomien i reindriften i våre områder lea boazolohku buori muddui doahpagiid. bedres, så må staten behandle oss doaibmanjuolggadusaid mielde, som andre næringer her i landet. muhto leat riiddut siiddaid gaskka. Guovdageainnu Johttisápmela aid Avgiftene må ned, sa Per John Anti Muitaluvvo ahte leat ollu dakkár áššit searvvis leat sii sakka duskkástuvvan som la til at man er misfornøyd med Kárášjoga bealde. boazologu heiveheami geažil, ja de forhandlinger som ble gjort mel- I Varanger Reinsamelag ser man for- proseassa geažil dan oktavuoπas, ja lom NRL og staten i forhandlingene Min ealáhus eallá baluid siste, ja deler med omorganisering og at sii leat dan oktavuoπas ožžon áigái knyttet til reintallreduksjonene. doppe leat ollu lobihisvuoπat. Dat deler av forvaltningen innen rein- buori ovttasbarggu Kárášjoga Johtti- fertejit bissehuvvot, ja mii fertet driften legges til fylkesmannen. sámiid Serviin. De fleste distrikt i Karasjok har stort buoridit iežamet beaggima ja Forvaltning av rovviltet bør legges sett reintall i forhold til bruksreglene, doahttalit guhtet guimmiideamet, til Reindriftsforvaltningen, sa Iver Mii eat sáhte dohkkehit stáhta men det er konflikter mellom lohká Kárášjoga Johttisámiid Searvvi Per Smuk. / Várjjat Boazosápme- barggu dán proseassas. Mii boazo- siidaene. Det er mange slike saker i ovddasteaddji Piera Jovnna Anti. la aid searvi oaidná oππasis or- eaiggádat eat leat beassan leat mielde, eat ge leat beassan váldit Karasjok fortelles det. Polmak flyttsamelag ganiserema buorrin ja maiddái dan go oasit hálddašeamis sirdojuvvojit ovddasvástádusa iežamet ealáhusa Vi er en næring i engstelse med I Polmak flyttsamelag har man opp- fylkkamánniid vuollái. - Boras- ovddas. Stáhta galgá bissehit mange ulovligheter. Dette må levd et veldig spesielt år, som man pirehálddašeapmi gal berre leat proseassa dassá go min álgoálbmot- stoppes, vi må bedre vårt omdømme håper aldri skal komme tilbake. Boazodoallohálddahusa vuolde, vuoigatvuoπat leat ielggaduvvon og respektere hverandre, sa Per John. Lagets medlemmer har i over- logai Iver Per Smuk. lágaid ja riikkaidgaskasaš soahpa- Anti i Karasjok flyttsamelag. veiende grad brukt mye tid i Ting- mušaid vuoπul, logai Guovdageainnu Johttisápmela aid searvvi Kárášjoga Johttisámiid searvi huset i Tana, i rettsaker knyttet til konflikter mellom distriktene og prosjektet SANKS er i gang, der ovddasteaddji Inger Marie Gaup Eira. Kárášjoga Johttisámiid Searvi meark- beiterettigheter. Det håper jeg vi fokuset er hvordan man skal klare å kaša erenoamáš stuora ruvkedoaib- snart ser en ende på, sa Ellinor heve blikket å se framover i næringen. Son maiddái nannii ahte gižžu areálaid alde lassána, stuoraservodat maáigumušaid iežaset guovlluin. Boazodoallu lea duoπai balus Guttorm Utsi i Polmak flyttsamelag. Buolbmát Johttisámiid Searvi dáhttu alcces daπistaga stuorát oasi minerálagávdnosiid ja daid oallut Reintallstilpasningen er også et Buolbmát Johttisámiid Searvvis lea guohtuneatnamiin ja ruvkeindustriija ruvkeplánaid geažil sin guovllus. aktuelt tema i Polmak, selv om de leamaš hui erenoamáš jahki, man eai lahkona eambbo ja eambbo. Dasa fleste distrikt her har et reintall etter gal háliidiv e nuppes šat vásihit. lassin leat ollu orohagain stuora Boraspirevahágat lassánit Kárášjoga godkjente bruksregler. Searvvi miellahtut leat ollu áiggi boraspirevahágat. orohagain, ja sii garrasit ávžžuhit golahan diggestobus Deanus, digge- Karasjok flyttsamelag eiseválddiid váldigoahtit dan duoπas. Johttisámiid searvi oaidná ahte eise- Reintallstilpasningen berører alle distrikt og vi ser at problemene áššiin orohagaid riidduid geažil guohtunvuoigatvuoπaid hárrái. Mun Flyttsamelaget i Karasjok registrerer válddit á giruššet boazologu unni- flytter seg. Vi må stå sammen i denne sávan dies fargga oainnášeimmet en særdeles høy aktivitet i sine om- demiin, ja álo ujuhit boazodoalu saken også sa, Ellinor Gutttorm Utsi geaži, logai Buolbmát Johttisámiid råder fra gruveindustrien. Det er ut- heajos ruπalaš bohtosiidda. som påpekte at i Polmak har man Searvvi ovddasteaddji Ellinor Guttorm bredt bekymring i reindriften for stor oppmerksomhet rettet mot Utsi. mineralforekomstene og de mange Muhto mun dajan ahte jus boazo- arealvern og rovvilt. Det skal etter gruveplaner i området. doalu ruhtadilli galgá buorránit, de planen arrangeres en større kon- Boazologu heiveheapmi lea áige- ferte stáhta gieπahallat min seamma feranse i 2014 om arealvern i Finn- guovdilis ášši maiddái Buolbmágis, Tapene til rovdyrene øker i lagets láhkái go eará ealáhusaid min riikkas. mark. vaikko eanas orohagaid boazolohku distrikter, og oppfordringen er sterk Divadat fertejit vuoliduvvot, logai lea dohkkehuvvon doaibmanjuolg- til at myndighetene nå må ta dette Piera Jovnna Anti, ja lasihii vel ahte sii Vi er også veldig fornøyd med at gadusaid mielde. 14 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2013

15 Boazologu heiveheapmi guoská og tap av rein til rovdyrene. Rein- til Fylkesmannen. Det kan gi mye bolašvuohta ja máhttu boazodoalu buot orohagaide ja mii oaidnit ahte samelaget tar til orde for kraftige mer habil og god forvaltning, for vi ja boraspiriid birra. Sii fertejit oažžut váttisvuohta sirdása. Mii fertet endringer i forvaltningen av rovdyr- opplever nok at medlemmene i Om- mihá ielgasit saji diekkár háld- maiddái dien áššis uožžut ovttas, stammene. rådestyrene ofte har noe for tette dašeamis, logai Várjjat Johttisámiid logai Ellinor Guttorm Utsi, ja deat- bånd til enkeltdistrikt og aktører i de Searvvi ovddasteaddji Iver Per Smuk. tuhii ahte Buolbmágis lea stuora beroštupmi areálaid gáhttemii ja boraspireáššái. Áigumuš lea 2014:s doallat stuorát konferánssa areála- Vi foreslår at mer av forvaltningen legges til Reindriftsforvaltningen som har høy kompetanse og kunnskap om reindrift og rovdyr. Deres sakene som behandles, sa Iver Per Smuk i Varanger reinsamelag. Várjjat Johttisámiid Searvi Várjjat atná boazodoalu hálddašeami oππa organiserema buorren. gáhttema birra Finnmárkkus. rolle i denne type forvaltning må bli Várjjatguovllu orohagat vásihit las- Mii eat fuolastuva dainna go Mii leat maid hui duhtava at betydelig større, sa Iver Per Smuk fra sáneaddji váttisvuoπaid boraspiriid Guovllustivrrat heaittihuvvojit ja dainna go SÁNÁG prošeakta lea Varanger reinsamelag. geažil ja vahágat lassánit. Johtti- sirdojuvvojit Fylkkamánniid vuollái. álggahuvvon, mas deattuhuvvo ahte sámiid searvi gáibida stuora Dat sáhttá addit eambbo gelbbolaš boazodoallu galgá nagodit geah at Endringene og omorganiseringen rievdademiid boraspiremáddodagaid ja buori hálddašeami, go mii leat gal guhkás ovddosguvlui. innen forvaltningen av reindriften er hálddašeamis. vásihan ahte Guovllustivrraid miel- Varanger reinsamelag positive sies det fra Varanger. Mii evttohit ahte stuorát oassi lahtuin dávjá leat menddo lagas anastagat ovttaskas orohagaide ja Distriktene i Varanger opplever stadig Vi bekymrer oss ikke for at Område- hálddašeamis biddjojuvvo Boazo- olbmuide áššiin maid gieπahallat, økende problemer knyttet til rovvilt styrene nå legges ned og overføres doallohálddahussii, mas lea alla gelb- logai Iver Per Smuk. Ungdommen tar ordet Under landsmøtet var det mange etter hvert blitt et viktig del av Vi er i utvalget 8 ungdommer ungdommer som tok ordet. Ung- NRL`s virke. Tidligere har det vært som parallelt med organisasjons- domsutvalget i NRL, og den yngre kritikk at organisasjonen «for- arbeidet går på skole, har barn og i generasjonen reindriftsutøvere gubbes». Derimot, de siste årene tillegg er vi heltids reineiere. Det ser også at det er økende interesse har NRL selv fokusert på at ung- kan være vanskelig å få tid til alt. for å starte reindrift. Men de er dommen skal løftes fram, det er de Men vi ser at vi er nødt til å en- også godt klar over de utford- som er framtiden. gasjere oss og vi håper enda flere ringene reindrifta stor ovenfor. ungdommer gjør det. Vi trenger Utfordringer de ønsker å være Dette arbeidet ser ut til å lykkes og enda flere inn i organisasjons- med å løse. ungdommen er ikke redd for å ta arbeidet vårt. Det er spennende og ordet. Det var tydelig også under vi ser at det nytter å stå på, sier Berit Leder i NRL s ungdomsutvalg Berit Det er tydelig at ungdommen landsmøtet til NRL. Selv om ung- Marie Lise Eira Marie Lise Eira. ønsker en ny og framtidsrettet rein- domsutvalget er en liten del av NRL, drift. Ungdomsutvalget til NRL har og med et stramt budsjett på Vi har vært kritisk til den pro- Vi skal bli enda flinkere til å re kr så er innsatsen og til- sessen med reintallstilpasningen. kruttere ungdom og inkludere ung- stedeværelsen i viktige fora be- Reintallet berører hele næringen. dom i organisasjonsarbeidet. Vi har tydelig. Det er viktig at vi alle er solidariske også god kontakt med me- og at alle reinenerne i Norge må stå dierådgiver og vi kommer i stor Vi har den siste tiden hatt et stort samlet. Det er ikke bare en finn- grad til å bruke de sosiale mediene, fokus på nordområdesatsingen. makssak. Det siste året har vi vært facebook og twitter for å spre infor- Gruvedrift, areal og den nye aktivt med i arbeidet til markeds- masjon. Vi ønsker i enda større grad framtidige reindriftsforvaltningen utvalget, vært på studietur til å være med å ta ordet og forme den har vært prioritert, sier leder i NRL- Murmansk og studietur til New framtidige reindrifta, sier lederen i ungdomsutvalg Berit Marie Lise York. Vi har også jobbet mye med NRL`s ungdomsutvalg Berit Marie Eira. omdømmebygging. Lise Eira. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:

16 NRL : landsmøte Leder i NRL Nils Henrik Sara: Skremmende press på reindriften og kulturen Årets landsmøte i NRL tydeliggjorde en reindriftsnæring i kraftig opposisjon med myndighetene og storsamfunnet. Allerede i innledningen til Nils Henrik Sara ble det tydelig at avstanden mellom staten og reindriften øker. Utfordrende hendelser den senere tid provoserer. Det var gruvedrift og reintallstilpasning. Jeg har i denne uken deltatt på en svært interessant urfolkskonferanse i Alta, der det var møtt 500 delegater som representerte over 370 millioner urfolk og minoriteter rundt om i verden. Til tross for at vi kommer fra ulike deler av verden og våre utgangspunkter er vidt forskjellige så er det bemerkelsesverdig å høre at vi på svært mange områder sliter med de samme utfordringene. Blant annet i forhold til sikring av tradisjonelle bruksområder, sa Nils Henrik Sara til en lydhør forsamling, og sier videre. Det føltes unektelig som et stort paradoks å sitte på en verdensomspennende urfolkskonferanse i Alta og samtidig lese i media at Nærings- og handelsdepartementet setter til side både folkerettslige prinsipper og ILOkonvensjonen ved å tilråde at planprogrammet for Nussirs gruvevirksomhet i Kvalsund blir vedtatt. Dette til tross for innsigelser fra Sametinget og Områdestyret i Vest-Finnmark. Det er svært betenkelig, sa lederen i NRL. Næringsdepartementet og Giske argumenterer med at reindriften økonomisk sett er en så liten næring at man ikke behøver å ta hensyn til den. Jeg kan ikke akseptere at statlige myndigheter definerer reindriftens berettigelse ut fra et ensidig økonomisk perspektiv. Nordområdesatsingen og reintallsreduksjonen provoserer hele reindriftsnæringen og også lederen som sier: Leder i NRL, Nils Henrik Sara kunne ønske delegater og gjester velkommen til landsmøtet og hjemkommunen Kautokeino. / NBR joπiheaddji Nils Henrik Sara sávai sáttatolbmuide ja gussiide bures boahtima iežas ruovttusuohkanii Guovdageidnui. Med utgangspunkt i statens nylig fremlagte mineralstrategi hvor målet er å legge til rette for mineralvirksomhet, er det grunn til å stille spørsmål om dette er årsaken til at statlige myndigheter har slik hast med å redusere reintallet i Finnmark? Det er nærliggende å tenke slik at ved å redusere antall rein og utøvere vil næringen til slutt bli liten og ubetydelig at staten med letthet kan ta over reindriftens tradisjonelle bruksområder til fordel for storkapitalistene, sa Nils Henrik Sara som tydelig er i tvil om hvilke målsettinger for den fremtidige utviklingen myndighetene har i de tradisjonelle beiteområdene på vidda. Begrunnelsen om at reintallsreduksjon er nødvendig ut fra den økologiske bærekraften kan synes å ha andre motiver, når vi ser at intensjonen er å rydde plass for gruvedrift som virkelig vil rasere våre landområder for mange generasjoner framover. Jeg har ennå til gode å høre statens vurderinger av den økologiske bærekraften i forhold til gruvedrift. Fra NRLs side krever vi derfor at all planlagt mineralvirksomhet i Kvalsund legges i bero inntil Finnmarksommisjonen har ferdigstilt sitt arbeid med å kartlegge samiske rettigheter, sa lederen i NRL som slår fast at med den formidable fokuset som er på nordområdene, så svekkes samisk kultur, språk og næringsutøvelse. Videre at det er skremmende å se at presset mot den samiske kulturen kanskje er sterkere i dag enn det var for 30 år siden. Denne situasjonen er en utfordring for hele det samiske samfunnet, også NRL som organisasjon. Den saken som tydeligvis har størst konsekvenser for den samiske reindriften er reintallstilpasning i Finnmark som har opptatt både styret og mange medlemmer. Vårt uttalte mål har hele tiden vært at reintallsreduksjon må skje på reindriftens egne premisser. Pr. i dag er etterspørsel etter reinkjøtt forholdsvis god, noe som har bidratt til at det ikke lenger fins reinkjøtt i reguleringslageret. Kjøttprisen er ikke enda der vi håper den skal være. En viktig suksessfaktor for å lykkes med å høyne prisen, krever at hele verdikjeden - fra vidde til bord fokuserer på kvalitet. NRL vil fortsatt i fremtiden sammen med Markedsutvalget satse på å markedsføre reinkjøtt og reindrift som næring på en god og positiv måte. Vi skal delta aktivt hele veien, slo Nils Henrik Sara fast. Reindriften opplever at rovvilttapene blir stadig mer økende over store deler av landet. Dette har økt proporsjonalt med rovviltbestandene. Den store økningen av rovdyrbestandene har gitt høyt konfliktnivå og er en uakseptabel situasjon for reindriftsnæringen. Rovviltproblematikken er ikke bare en konflikt mellom reindriftsnæring og verneinteresser, men det handler også om folks hverdag og livskvalitet. Staten har også et betydelig ansvar for utviklingen innen rovviltet. Jeg håper dette landsmøtet vil skape et veiskille for utviklingen av reindriftspolitikken, og at vi kan få knesatt noen prinsipper for vårt videre arbeid frem mot boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2013

17 NBR joπiheaddji Nils Henrik Sara: Ilgadis deaddu boazodoalu ja kultuvrra vuostá Dán jagi NBR riikka oahkkin ájehii ielgasit ahte boazodoallu garrasit vuosttalda eiseválddiid ja stuoraservodaga áigumušaid. Juo Nils Henrik Sara álgosártnis boπii ielgasit ovdan ahte stáhta ja boazodoallu leaba sakka gáiddadeame. Hástaleaddji dáhpáhusat ma emus áiggi háhttejit NBR. Ruvkedoaibma ja boazologu heiveheapmi. Dán vahkkus lean leamaš hui miellagiddevaš álgoálbmotkonferánssas Álttás, gosa ledje boahtán 500 sáttatolbmo geat ovddastit 370 miljovnna álgoálbmogiidda ja unnitloguide gullevaš olbmuid miehtá máilmmi. Vaikko mii eallit ge iešguπet máilmmeosiin ja min eallindilli lea áibbaš iešguπetlágan de lea imašlaš gullat ahte mii má gga dáfus rah at ovttalágan hástalusaiguin. Earret eará árbevirolaš eatnamiid sihkkarastimiin, logai Nils Henrik Sara iežas searvvi miellahtuide, ja dajai viidáseappot: Lea oalle stuora paradoksa ja imašlaš ohkkádit máilmmiviidosaš álgoálbmotkonferánssas Álttás ja seammás lohkat mediain ahte Ealáhus- ja gávpedepartemeanta duššindahká sihke álbmotrievttálaš prinsihpaid ja ILOkonvenšuvnna go ávžžuha dohkkehit Nussira ruvkedoaimma plánaprográmma Fálesnuoris. Vaikko Sámediggi ja Oarje-Finnmárkku guovllustivra leat vuosttaldan dan. Diet lea hui balddihahtti, logai NBR joπiheaddji. Ealáhusdepartemeanta ja Giske ákkastallet ahte boazodoallu lea ruπala at nu unna ealáhusaš ahte dan ii dárbbaš vuhtii váldit. Mun in sáhte dohkkehit ahte stáhta eiseválddit geh et dušše boazodoalu ekonomalaš beliid. Davviguovlluid á giruššan ja boazologu unnideapmi suhttada ja háhtte olles boazodoalu ja maiddái joπiheaddji, gii dadjá: Go oaidnit stáhta easkka ovddidan minerála- Den kritikken som ble fremsatt på landsmøtets første dag fra Kautokeino flyttsamelag kom trolig uventet på NRL- leder Nils Henrik Sara. / Guovdageainnu Johttisápmela aid Searvvi moaitámuš riikka oahkkima vuosttaš beaivvi boπii árvvusge oalle vuordemeahttumit NBR joπiheaddjái Nils Henrik Sarai. strategiija mas mihttomearrin lea lágidit dilálašvuoπaid mineráladoaimmaide, de oažžu jearrat lea go dat sivvan dasa go stáhta eiseválddit nu hoahpus áigot unnidit boazologu Finnmárkkus? Ii leat imaš jus boazodoallu jurddaša ahte go unnidit boazologu ja boazodolliid logu, de šaddá boazodoallu loahpas nu unni ja geahnoheapme ahte stáhta álkit sáhttá alcces váldit boazodoalu árbevirolaš guohtuneatnamiid stuora ruhtafámuide ávkin, logai Nils Henrik Sara, ja sakka eahpida eiseválddiid boahttevaš mihttomeriid davviguovllu ovddideami hárrái boazodoalu árbevirolaš guohtuneatnamiin. Orru leame ahte sis leat eará ákkat go ahte boazologu lea dárbbašlaš unnidit ekologalaš ceavzilvuoπa geažil, go oaidnit ahte áigumuš lea áhkket saji ruvkedoibmii, mii gal duoπai billistiv ii min guohtuneatnamiid má ggaid buolvvaid áiggi ovddosguvlui. In leat vel gullan stáhta árvvoštallamiid das makkár ekologalaš ceavzilvuoπa ruvkedoaibma buktá. NBR bealis gáibidit mii danne ahte plánejuvvon mineráladoaibma Fálesnuoris bissehuvvo dassážii go Finnmárkkukommišuvdna lea geargan sámi vuoigatvuoπaid kártemiin, logai NBR joπiheaddji ja deattuhii ahte dat mearihis fokus mii dál lea davviguovlluide, dat goarida sámi kultuvrra, giela ja ealáhusdoaimmaid. Viidáseappot lea balddihahtti ahte deaddu sámi kultuvrra vuostá soaitá dál leat vearrát go lei 30 jagi áigi. Diet dilli lea stuora hástalussan olles sámi servodahkii, ja maiddái NBR organisašuvdnii. Ášši mas orrot leame stuorimus váikkuhusat sámi boazodollui, lea boazologu heiveheapmi Finnmárkkus, mii lea fuolastuhttán sihke stivra ja ollu miellahtuid. - Min ielga mihttomearri lea aπat leamaš ahte boazologu unnideapmi ferte dáhpáhuvvat boazodoalu iežas eavttuid mielde. Otná dilis lea oalle buorre bohccobiergojohtu, mii lea dahkan ahte regulerenvuorkkás ii šat leat bohccobiergu. Biergohaddi ii leat vuos dan muttos go sávašeimmet. Vai mii galgat lihkostuvvat buoridit hatti, de lea deaºalaš ahte olles árvogoallus duoddara rájes borranbeavddi rádjái atná kvalitehta guovddážis. NBR áigu ain boahtteáiggis ovttas Márkanlávdegottiin á girit vuovdalit bohccobierggu ja ovddidit boazodoalloealáhusa buori ja positiiva vuogi mielde. Mii galgat aktiivvala at leat mielde buot dásiin, deattuhii Nils Henrik Sara. Boazodoallu vásiha ahte boraspirevahágat daπistaga sturrot miehtá riikka. Dat leat lassánan daπi mielde go boraspirelogut lassánit. Boraspireloguid stuora lassáneapmi lea buktán ollu riidduid ja boazodoalu dilli lea áibbas dohkketmeahttun. Boraspireváttisvuohta ii leat riidu dušše boazodoalu ja suodjaleddjiid gaskka, muhto das leat maiddái stuora váikkuhusat olbmuid eallindillái ja birgejupmái. Stáhtas lea stuora ovddasvástádus boraspirehálddašeamis. Mun sávan ahte dát riikka oahkkin ujuha oππa geainnu boazodoallopolitihka ovddideapmái, ja ahte mii beassat mearridit muhtin prinsihpaid iežamet viidáset bargui 2018 guvlui. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:

18 NRL : landsmøte Det er nå utarbeidet og godkjent en ny strategiplan for den neste 5 årsperioden. Strategiplanen skal fastlegge linjer for NRLs politiske arbeid og langsiktige strategier for de viktigste arbeidsområdene, ut fra dagens samfunnsmessige og politiske situasjon. Planen gjelder fra og blir et viktig verktøy for styret og lokallagene. NRL med ny strategiplan Strategiplanen vil også kunne danne grunnlag for det enkelte fylkes- og lokallags årlige prioriteringer i forhold til aktiviteter og aktivitetsnivå med utgangspunkt i tilgjengelige ressurser, ønsker og behov. I planen kan man lese at NRL skal jobbe med organisasjonsoppbygging, kommunikasjon og omdømme, næringspolitiske saker og rammevilkår i reindrifta. Det er satt opp en rekke målsetninger og tiltak. Fokusområdene for NRLs målsetninger er følgende: Være en aktiv næringsorganisasjon alliansebygging Fokus på medlemsverving Skape eierskap til organisasjonen Internt samspill Bidra i lokallagene Sekretariatet skal styrkes Likestillingspolitisk arbeid Utadrettet kommunikasjon og omdømme Reineiernes rammevilkår Økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift Reindriftens rettigheter Arealvern Klimaendringer og miljøtrusler Rovvilt Helse, miljø og sikkerhet Rekruttering, utdanning, kompetanseheving og forskning Reindriftsavtalen 18 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2013

19 REINDRIFTSKONFERANSE 2013 «Livskraftig næringsvirksomhet» Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) arrangerer reindriftskonferanse i Alta 26. og 27. august Programmet omfatter en rekke av de sentrale utfordringene reindriften står overfor og som reineieren møter i sitt daglige virke. Konferansens målgruppe er reineiere. Det er sendt ut invitasjon til sommer- og helårsdistriktene, samt tamreinlagene. Følgende hovedtema er satt opp på programmet: Næring, produksjon og kvalitet Areal- og ressursbruk Utvidet næringsvirksomhet flere bein å stå på! Kommunikasjon og omdømmebygging Innenfor hvert hovedtema vil det være flere innledere som holder innlegg på 20 min. Hvert tema avsluttes med en paneldebatt. Paneldebatten gir mulighet for deltagerne til å få drøftet sentrale problemstillinger med innlederne. På Reindriftsforvaltningens nettside finnes invitasjonen og programmet. Påmeldinger skal gjøres elektronisk innen 1. august boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:

20 Alle hunder eldre enn tre måneder som har vært i Sverige og som tas over grensen til Norge skal være behandlet mot revens dvergbendelorm. Denne bendelormen er ufarlig for hunder, men kan forårsake svært alvorlig sykdom hos mennesker. Dette skaper særlige problemer for de som driver grenseoverskridende reindrift. Gjeterhunder som brukes i N Mennesker som smittes kan i verste fall utvikle en svært alvorlig og livstruende sykdom. For å hindre at parasitten spres til Norge, er det nå innført et krav om at hunder som har vært i Sverige skal behandles. Fra 1. mai må gjeterhunden din ha IDmerke, eget pass og dokumentert behandling mot revens dvergbendelorm når du skal tilbake til Norge etter å ha vært i Sverige. Bendelormbehandlingen skal gis av veterinær, senest 24 timer før hunden passerer grensen til Norge. Veterinæren skal dokumentere behandlingen i hundens pass. Kravene gjelder også for deg som bare skal på dags- og helgetur til Sverige. Det har vært krav om bendelormbehandling av hund fra Sverige siden Tidligere kunne man selv behandle hunden og ha med seg en egenerklæring, nå skal behandlingen gis og dokumenteres av veterinær. Størst problem for med de som driver grenseoverskridende reindrift. Reineierne har ofte «hasteoppdrag» på andre siden av grensen da er det et problem. De norske og svenske reineierne er berørt. Tom Lifjell, Ildgruben reinbeitedistrikt. Mattilsynet anbefaler også at hunden også behandles på nytt etter at den har kommet til Norge. Mattilsynet frykter dødelig parasitt De nye reglene skal hindre at den farlige parasitten revens dvergbendelorm importeres til Norge. Dette er en parasitt som kan smitte fra dyr til mennesker, og som kan være dødelig for mennesker. Sverige har fått revens dvergbendelorm, og vi må derfor ta andre forholdsregler nå enn før, sier Ole-Herman Tronerud, senior-rådgiver i seksjon Landdyr og dyrehelse-personell i Mattilsynet. Sverige kan ikke lenger kreve behandling av hunder som kommer over svenske-grensen fra andre land, i og med at de har parasitten selv. Det øker risikoen for økt spredning i Sverige, og i dermed også i Norge hvis vi ikke beskytter oss. I land der revens dvergbendelorm er utbredt er det ikke anbefalt å spise selvplukkede bær og sopp uten å varme- behandle disse først. Infisert avføring fra rev kan komme i kontakt med bær og sopp og smitte mennesker som spiser dette. Samme regelverk som i EU Til nå har Norge hatt en egen overgangsordning med Sverige, men EU tillater ikke lenger at Norge og Sverige har egne regler for innførsel av hunder. Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å ha det samme regelverket som resten av EU. For at Norge fortsatt skal kunne beskytte dyr og mennesker mot revens dvergbendelorm innfører vi nå samme regler som gjelder for de andre landene i Europa som ikke har fått parasitten, sier Tronerud. Alternativene våre er å enten innføre denne nye ordningen, eller å droppe : fakta Revens dvergbendelmark er en liten (få mm lang) bendelmark som lever i tarmen til ulike rovdyr, primært rev, som skiller ut egg i avføringen. Smitta rovdyr er såkalte endeverter for parasitten, og skiller ut store mengder parasittegg i avføringen. Dersom eggene tas opp (spises) av andre dyr, eller mennesker, kan det utvikles parasittblærer i indre organer. Denne sjukdomstilstanden er svært alvorlig. Parasitten har vært ansett for å være fraværende i Norge, Sverige og Finland, men ble i 2011 påvist hos rev flere steder i Sverige. Andre dyr og mennesker som får i seg egg fra rovdyravføring, fungerer som såkalte mellomverter for parasitten. Hos mellomvertene oppstår det parasittblærer i indre organer. 20 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2013