Per A. Logje. Nålis i kulda. Fortellinger fra gammel og ny reindrift. Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta

Transkript

1

2 Per A. Logje Nålis i kulda Fortellinger fra gammel og ny reindrift Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta Davvi Girji 2010

3 Per A. Logje Nállojiekŋa buollašis Fearánat dološ ja otná boazodoalus Sámás: Per A. Logje Heaika Hætta Davvi Girji 2010

4 Forord Her er en samling av forskjellige sanne historier fra virkeligheten om reindriften, dyreliv og samisk folkeliv. Noen er på grensen til sagn. De fleste er blitt fortalt til meg av folk som kjente godt til historiene. Noen av historiene har de selv opplevd. Boka inneholder også mange historier som jeg selv har hørt og også opplevd fra mine tidligste erindringer. Jeg var redd disse ville gå tapt hvis ikke noen skrev dem ned, men hadde aldri tenkt å gi dem ut som bok. Den ideen var det ei dame som heter Inger Lazzeri, som kom med. Hun sa at disse fortellingene må jeg utgi som bok. Først da begynte jeg for alvor å skrive, først med penn og siden med mer moderne utstyr. Bokas innhold er skrevet i muntlig stil. Det er mange som har vært til stor hjelp: de som har fortalt historiene, slektninger til personer i fortellingene som også har skaffet gamle bilder, og andre som har skaffet både gamle bilder og nye bilder, som de måtte gå lange turer for å fotografere. Det er mange som fortjener en takk fra meg! Kautokeino 2010 Per A. Logje

5 Ovdasátni Dá leat čohkkejuvvon duohta muitalusat boazodoalus, elliid birra ja muđui sámi eallimis. Leat vel muhtin fearánat mat leat measta dego cukcasat. Eanas muitalusaid leat munnje muitalan olbmot geain lei vuođđodiehtu dáhpáhusaid birra, ja ea rá mui ta lu said le dje sii fas ie ža vá si han. Girj jis leat ol lu fea rá nat maid mun lean gul lan ja maid dái ieš vá si han dan rá jes juo go mui ti goa đán. Lean bal lan ahte muitalusat vajálduvvojit jus oktage ii čále, ii ge vurke daid, muhto in lean goassege jurddašan čállit girjin. Dan jurdaga fuomášahtii munnje Inger Lazzeri, guhte ávžžuhii muitalusaid almmuhit girjin. Easka dalle duođas čálligohten, álggos peannain, ja de ođđaáigásaš biergasiiguin. Muitalusain lea njálmmálaš giella vuođđun. Leat ollugat leamaš stuora veahkkin, sii guđet munnje muitaledje muitalusaid, sin fuolk kit geaid bir ra mui ta lu sat leat čál lon, ja sii geat maid leat ad dán go vaid, ea rát geat leat háh kan sih ke boa res ja ođ đa go vaid, ja sii geat leat čuoi gan ja vázzán miilaviissaid govvema dihte. Ollugat ánssášit giittu mus! Guovdageaidnu 2010 Per A. Log je

6 Innhold Lek og opplæring Skolegangen og internatlivet til samebarn på tallet i Kautokeino Fra gammel til ny reindrift Overgangen fra kløvrein til motorkjøretøy Samiske overnattingssteder Kalvemerking Reinkalven og ulven Akebakken Verddevuohta (vennskapelig og gjensidig samarbeidsforhold) Historien om Runne Reinens innebygde GPS Skolegang, reindrift og krig Gestapo på jakt etter reindriftssame Hevnen Bienne Johan Ante (BJA) i Nazistens klør Firbeinte krigsflyktninger Jul på vidda Matvaner på vidda Tilleggsfôr til reinen Cuba-krisen, høsten I retten som vitne På utenlandsbesøk Det overnaturlige Midlertidig begravelse og blomster Fotballkampen Møteplassen Ulver på tokt «Lajla»-filmen Leveregler Svømmetragedie under høstflytting fra Arnøya Rivaler

7 Sisdoallu Stoahkan ja oahppan Sámi mánáid skuvlavázzin ja internáhtaeallin Guovdageainnus logus Dološ boazodoalus otnáš boazodollui Noađđehearggis muttursihkkelii Sámiid idjadansajit Miessemearkun Čearpmat ja gumpe Čierastallanluohkká Verddevuohta Muitalus Runne birra Bohcco siskkáldas GPS Skuvla, boazodoallu ja soahti.. 79 Gestapo doarrida boazosápmelačča Mávssaheapmi Bienne Johana Ánte (BJÁ) nazisttaid gaccaid gaskkas.. 95 Njealjejuolggat soahtebáđarat. 99 Juovllat duoddaris Biebmovierut meahcis Bohccuid biebman Cuba-stuibmi, 1962 čavčča Vihtanin dikkis «Guossin olgoriikkas» Diiddat ja diehttit Gaskaboddosaš hávdádeapmi ja lieđit Spábbačiekčan Gávnnadanbáiki Gumppet spedjet Lajla-filbma Eallindábit Ilgadis dáhpáhus čakčavuojaheamis Ártnis Gámbilat

8 Lek og opplæring Telt med komfyr i Ahmavuoma i Bealjjegoahti (Ommangoahti) Geaŧkevuomis 1960:is. Å vokse opp på fjellet med ingen eller bare noen få lekekamerater var ikke så ille som mange tror. Alt leketøy var hjemmeprodusert. Reinhorn som vi fant, ble tatt vare på. Etter hvert ble samlingen ganske stor ved boplassen. Reinhornene skulle forestille en reinflokk. Det var mange «reinflokker», og ofte ble det sammenblandinger. Da måtte flokken jages i et skillegjerde. Det skjedde ved at alle horn, en etter en, ble kastet forover til alle horn (hele flokken) var i gjerdet. Så kunne skillingen starte, og det skjedde med lasso. Flokken måtte ofte flyttes til nye beiteplasser, og det var ikke så enkelt når det var mye snø. Noen rein (horn) ble borte under flyttingen. Selvsagt måtte flokken samles hver dag og særlig hvis det hadde vært dårlig vær. Hunder var et problem, de kunne spre og uroe flokken, f.eks bære bort horn og grave det ned i snøen. 8

9 Stoahkan ja oahppan Áksánat gal ledje mielde jođidettiin maid. Horn til å leke med var viktig også under flytting. Meahcis bajásšaddat dušše mottiin stoahkanolbmáin dahje áibbas aktománnán, ii lean nu heit tot go máŋg gas doi vot. Buot stoh ko sat le dje ruovt tus dahk kon. Mii válddiimet vára buot čorvviin maid gávnnaimet, ja dađistaga gárttai stuora čoakkáldat orrunsadjái. Ledje mahkáš ealut mat dávjá masttádedje, ja de fertii gárddástallat. Juohke čoarvvi galggai bálkestit ovddasguvlui dassážii go olles «eallu» lei gárddis. De sáhtii rátkigoahtit, ja dat dáhpáhuvai suohpaniin. «Ea lu» fer tii dáv já lá gi dit ođ đa guoh tu miid da, ii ge dat lean álo nu ál ki gas sa muohttagis. Muhtin «bohccot» (čoarvvit) jávke jođidettiin. Áinnas fertii «ealu» čohkket juohke beaivvi, erenoamážit heajos dálkin. Beatnagat ledje maid vahágin, da nin go sáht te vuor jat da hje biđ get ea lu, omd. jus dol vo čoarv vi ja čih ke dan muohttaga vuollái. 9

10 Reinflokk i gjerdet i Galgo. Gálggojávrri gárddis. 10