Hyttebygging i reindriftsområder

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hyttebygging i reindriftsområder"

Transkript

1 Rapport 2006:5 Hyttebygging i reindriftsområder Omfang av hyttebygging, konsekvenser for reindrift, og plan- og saksbehandling i områder med samisk reindrift Ivar Lie Ingunn Vistnes Christian Nellemann

2

3 Tittel : Forfatter : Hyttebygging i reindriftsområder omfang av hyttebygging, konsekvenser for reindrift, og plan og saksbehandling i områder med samisk reindrift Ivar Lie, Ingunn Vistnes og Christian Nellemann Norut NIBR Finnmark rapport : 2006:5 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Emneord : Reindriftens utviklingsfond Ivar Lie Rapporten oppsummerer første del av et prosjekt om arealplanlegging, reindrift og hyttebygging, og er en oversiktsanalyse. Omfanget av hyttebygging fordelt på reinbeiteområder belyses, og det gis en oversikt over arealplanstatus i kommunene med samisk reindrift. Analyser av omfanget av plan- og saksbehandling av hyttebyggingssaker i områder med samisk reindrift er viet en stor del av rapporten. Det er også et eget kapittel om konsekvenser av hyttebygging for reindriften, og det er gjort beregninger av forventede arealtap for reindriften framover i tid dersom hyttebyggingen fortsetter som den har gjort de siste årene. Til slutt drøftes utfordringene kommunene og reindriftens organer har i plan- og saksbehandling av hyttebygging i relasjon til reindriften. Arealplanlegging, hyttebygging, inngrep, reindrift, Dato : 7. juni 2006 Antall sider : 120 Pris : 200,- Utgiver : Norut NIBR Finnmark as Follums vei ALTA Telefon: Telefaks: E-post: Trykk : Forsidefoto: Norut NIBR Finnmark as Per Jordhøy og Ingunn Vistnes Norut NIBR Finnmark as 2006

4

5 1 Forord Dette er første rapport fra prosjektet Inngrep i reinbeiteland og arealsaker i arealplansystemet som utføres av Norut NIBR Finnmark i samarbeid med Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) for Reindriftens Utviklingsfond (RUF). Prosjektet fokuserer spesielt på de mange små inngrep som behandles i arealplanprosesser, reguleringsplansprosesser og som enkeltsaker i kommunene. Siden hyttebygging er det vanligste inngrep i landbruks-, natur- og friluftslivsområdene (LNF-områdene), som også i hovedsak utgjør reinbeitelandet i kommunene med samisk reindrift, har vi valgt å fokusere spesielt på forholdet mellom hyttebygging og reindrift. I denne rapporten forsøker vi å gi en oversikt over hyttebyggingens omfang, dens konsekvenser for reindriften, og omfang av plan- og saksbehandling av hyttesaker i områder med samisk reindrift. Et vesentlig formål med rapporten har vært å få fram regionale forskjeller mellom de ulike områdene hvor det drives samisk reindrift, mens et annet formål har vært å kvantifisere det samla omfanget av hyttebygging og plan- og saksbehandling av hyttebyggingssaker. Ved å sammenholde tall for hyttebygging, planog saksbehandling og mulige konsekvenser for reindriften, har vi laget anslag for hvor stor del av hyttebyggingen som skjer planmessig, og hvor store konsekvenser hyttebyggingen har for reindriften i det området hvor det drives samisk reindrift. Ivar Lie ved Norut NIBR Finnmark er prosjektleder for prosjektet og har skrevet kapitlene 1-2 og 4-6, mens Ingunn Vistnes ved UMB og Christian Nellemann ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har skrevet kapittel 3, deltatt i arbeidet med kapitlene 1 og 6, og kommentert den øvrige del av rapporten. Avslutningskapitlet (Kapittel 7) er skrevet av de tre forskerne i samarbeid. Bernt Holst ved Norut NIBR Finnmark har deltatt i produksjon av kart. I prosjektet arbeider vi også med en del av de samme problemstillingene i noen utvalgte studieområder. Der studeres planprosesser og arealsaksbehandling mer inngående, med formål om å finne ut på hvilken måte disse fungerer i ulike kontekster, og i hvilken grad reindriftens interesser blir ivaretatt i planprosesser og saksbehandling i kommunene. Det vil bli publisert en egen rapport på bakgrunn av disse studiene. Det er tidligere publisert en kartleggingsrapport basert på et forprosjekt med tittelen Arealsaker i reinbeiteland, en kartlegging av saksmengde, innsigelsessaker, og saker som har utløst konsekvensutredning eller erstatning (Lie og Nygaard 2003).

6 2

7 3 Innhold Tabelloversikt...5 Figuroversikt...6 Sammendrag...8 Čoahkkáigeassu Inngrep i reinbeiteland, en oversikt Inngrep reduserer omfanget av uforstyrra reinbeiteland Det meste av arealene i Trøndelag og Nord-Norge er reinbeite Reindrift er svært arealkrevende, og inngrep reduserer tilgjengelig beiteareal Planlagte inngrep blir arealsaker Kommunene er planmyndighet og reindrift en sektorinteresse Reindriftens organers behandling av arealsaker Hyttebygging er bit for bit utbygging Hyttetetthet og hyttebyggingstakt i reindrifts-norge Om statistikken over fritidsbygninger Hyttetetthet - basert på tall for bestand av fritidsbygninger Hyttebygging - basert på tall for fullførte hytter Status for hyttetetthet, og forholdet til reintetthet Hyttetettheten er høgest i reinbeiteområdene i sør Hyttetettheten høgest i sør, reintettheten høgest i nord Omfang av hyttebygging og endringer i hyttebyggingstakt Omfanget av hyttebygging siste to tiår Økende hyttebyggingstakt siste tiåret Effekter av hytter og andre inngrep for reindrift Lokale direkte effekter Fysisk tap av land Forstyrrelse av enkeltdyr nær inngrep Regionale effekter Unnvikelse Barrierer Kumulative effekter Tetthet av inngrep Reindrift over kommunegrenser - varierende planstatus i kommunene Hvert reinbeitedistrikt flere kommuner Store forskjeller i antall kommuner i reinbeitedistriktene Kommuneplanstatus er forbedra, men noen kommuner gjenstår Saksgang og saksmengde for reindriften Saksgang for arealsaker Saksgang for plansaker Saksgang for enkeltsaker...63

8 4 5.2 Saksmengde etter sakstyper og saksformål Antall arealsaker størst i Troms og Nordland reinbeiteområder Tettheten av arealsaker størst i Troms reinbeiteområde Behandling av arealsaker om hytter i kommuner og reindriftens organer Kommune- og kommunedelplansaker med hyttefelt Kommune- og kommunedelplansaker om hyttefelt Kommune- og kommunedelplansaker om hyttefelt med innsigelse til mekling Anslag om omfang og behandling av kommune- og kommunedelplansaker om hyttefelt Regulerings- og bebyggelsesplansaker om hyttefelt/fritidsanlegg Regulerings- og bebyggelsesplansaker om hyttefelt/fritidsanlegg Regulerings- og bebyggelsesplansaker om hyttefelt/fritidsanlegg med innsigelse til mekling Anslag om omfang og behandling av regulerings- og bebyggelsesplansaker om hyttefelt/fritidsanlegg Enkeltsaker om hytter og hyttetomter Antallet enkeltsøknader om nybygg i LNF-områder størst i Troms, Nordland og Nord-Trøndelag reinbeiteområder Antall saker om nybygg i LNF-områder innvilget ved disp-ensasjon vs. enkeltsaker som reindriftens organer behandler Enkeltsaker som reindriftens organer har merknader til eller går imot Anslag om omfang og behandling av enkeltsaker om hytter/fritidsformål Hyttebygging i reinbeiteland, omfang, saksmengde og konsekvenser Hyttebygging og hytteplan- og saksbehandling Hyttebygging i henhold til eller i strid med plan? Arealplan- og arealsaksbehandling påvirker i hvilken grad hyttebyggingen skjer i henhold til eller i strid med plan Beregninger for tap av beiteland som følge av hyttebygging Hyttebygging beslaglegger beiteareal først og fremst på grunn av unnvikelseseffekter Utfordringer for plan- og saksbehandling av hyttebygging i forhold til reindrift Større grad av samsvar mellom kommuneplanlegging og utbyggingsplaner Bedre rutiner for plan- og saksbehandling i kommunene Mer fullstendig, enhetlig og konsekvent saksbehandling i reindriftens organer Samordning av kommuneplanlegging som omfatter hele reinbeitedistrikt regionale planer? Litteratur Vedlegg...121

9 5 Tabelloversikt Tabell Reinbeiteområder og reinsogn med samisk reindrift, reinbeitedistrikt, kommuner, landareal, hytter og hyttetetthet Tabell Landareal, hyttetetthet, inngrepsfritt landareal og reintetthet i reinbeiteområder/reinsogn med samisk reindrift 2005/ Tabell Hyttebestand og fullførte hytter i områder med samisk reindrift37 Tabell Fullførte hytter pr. år, i prosent av hyttebestand og pr. arealenhet, samt i treårsperioder i områder med samisk reindrift...38 Tabell Antall reinbeitedistrikt (sommer- eller helårsbeitedistrikt) og antall kommuner som hvert reinbeitedistrikt i reinbeiteområdene/reinsognene bruker reinbeitearealer i...57 Tabell Status for kommuneplanens arealdel i reinbeiteområdene/reinsognene pr. januar Tabell Antall arealsaker årlig i gjennomsnitt for årene etter sakstyper og saksformål fordelt på reinbeiteområder/reinsogn...67 Tabell Antall arealsaker årlig pr km 2 i gjennomsnitt for årene etter sakstyper og saksformål fordelt på reinbeiteområder/reinsogn...69 Tabell Antall nye kommune- og kommunedelplaner, og antall slike saksforhold mellom kommuner og reinbeitedistrikt, som årlig ble behandlet årene , med eller uten innsigelse fordelt på reinbeiteområder og reinsogn...73 Tabell Kommune- og kommunedelplaner med innsigelse fra reindriften til planer om hytteutbygging eller fritidsanlegg som har gått til mekling, eller til Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse, i perioden Tabell Antall nye regulerings- og bebyggelsesplaner som årlig ble behandlet årene med eller uten innsigelse, og pr km 2, fordelt på reinbeiteområder og reinsogn...81 Tabell Regulerings- og bebyggelsesplaner for hyttefelt eller fritidsanlegg med innsigelse fra reindriften som har gått til mekling, eller til Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse, i perioden Tabell Antall søknader om nybygg i LNF-områder totalt og pr km 2 årlig årene i reinbeiteområdene/reinsognene...87 Tabell Antall søknader om nybygg i LNF-områder som krever dispensasjon årlig sammenlignet med antallet enkeltsaker som krever dispensasjon behandlet av områdestyrene årlig årene i reinbeiteområdene/reinsognene...90 Tabell Anslag for årlig hyttebygging i henhold til og i strid med gjeldende kommuneplan årene Tabell Årlig forventet hyttevekst neste 20 år, anslag for hvor stor del av hyttene som bygges i hyttefelt i reinbeiteområdene, og anslag for gjennomsnittlig årlig beitetap og beitetap på 20 års sikt som følge av denne hyttebyggingen

10 6 Figuroversikt Figur Antall hytter pr km 2 i kommuner med samisk reindrift Figur Hyttelokaliseringsmønsteret i Nord-Norge og Trøndelag Hytter bygd etter 1985 markert med rødt, hytter bygd før 1985 markert med svart...31 Figur Inngrepsfrie og villmarkspregede områder 2003 i Nord-Norge og Trøndelag. Villmarkspregede områder markert med grønt, inngrepsfrie områder med lysegrønt...33 Figur Antall fullførte hytter pr km 2 pr. år i kommuner med samisk reindrift...39 Figur Lokale effekter: Prosentandel av reinflokken observert i ulike avstander til veg. Denali nasjonalpark, Alaska (Burson et al. 2000)...44 Figur Unnvikelseseffekter: Tetthet av rein om vinteren for bukk og simler med forskjellig avstand til hyttefelt i Rondane, (Nellemann et al. 2000).46 Figur Unnvikelseseffekter: Tettheten av rein (caribou) nær Prudhoe Bay i Alaska før og etter utbygging av en vei til et oljefelt gjennom et kalvingsområde. (Cameron et al. 1992)...47 Figur Unnvikelseseffekter: Sammenhengen mellom tetthet av rein og avstand (km) til hyttefelt, vei og kraftlinje innen småkupert, sammenliknbart terreng i Repparfjorddalen, Kvalsund, Vest-Finnmark, mai 1998 og Figur Infrastruktur som barrierer: Oppdeling av (a) tidligere villreinområder i Sør-Norge og (b) nåværende villreinområder...49 Figur Infrastruktur som barrierer: Antall kryssinger av middels trafikkerte veier i prosent av kryssinger av kontrollområder for rein i Alberta, Canada (fra Dyer et al. 2002)...50 Figur Kumulative effekter: Sammenheng mellom tilgjengelig lavmengde (g/m 2 ) og avstand til hyttefelt (km) i Sør-Rondane Vistnes, Nellemann og Bull Figur Kumulative effekter: Forhold mellom lavmengde (g/m 2 ) på rabber som var tilgjengelige for beiting og avstand til et hyttefelt i Rondane, 1996 (Nellemann et al. 2000)...52 Figur Tetthet av inngrep: Forholdet mellom tetthet av inngrep (km/km 2 ) og reintetthet (rein pr. km 2 og år) i Nordfjella villreinområde, (Vistnes et al. 2001)...53 Figur Tetthet av inngrep: Forholdet mellom lavdekke og tetthet av inngrep (km/km 2 ) i Nordfjella villreinområde, 1999 (Vistnes et al. 2001)...54 Figur Reinbeitedistrikter(svarte tynne grenser) og reinbeiteområder (transparente farger), og kommuner (grå tynne grenser) og fylker (gråtoner under og tjukkere grå grenser)...56 Figur Saksgangen i plansaker etter plan- og bygningsloven...62 Figur Saksgang i enkeltsaker og dispensasjoner etter plan- og bygningsloven...64 Figur Anslag for årlig antall kommuneplaner og saksforhold mellom kommuner og reinbeitedistrikt (i parentes) om hyttebygging på ulike steg i saksgangen...77

11 Figur Anslag for årlig antall regulerings- og bebyggelsesplaner om hyttefelt/ fritidsanlegg på ulike steg i saksgangen i områdene med samisk reindrift...84 Figur Anslag for årlig antall saker om enkelthytter/fritidsbolig på ulike steg i saksgangen i områdene med samisk reindrift

12 8 Sammendrag Hyttebygging er det vanligste fysiske inngrep i reinbeiteland, og denne typen inngrep avgjøres av planprosesser og saksbehandling i kommunene. Større inngrep som bygging av veger, flyplasser, kraftanlegg, kraftlinjer, skytefelt m.m. utløser vanligvis konsekvensutredning, men så er ikke tilfelle med de fleste saker som gjelder hyttebygging. Bare større feriebyer og fritidskompleks har til nå kunnet utløse konsekvensutredning. I 2005 ble det imidlertid innført ny forskrift for konsekvensutredninger som åpner for konsekvensutredning av oversiktsplaner som kommuneplaner, men i hvilken grad dette vil skje er uvisst. I og med at hyttebygging har så stort omfang, og skjer relativt spredt, er det uansett et inngrep som har betydelige konsekvenser for reindriften. I denne rapporten har vi særlig sett nærmere på hvordan reindriftens interesser blir ivaretatt i plan- og saksprosesser om hyttebygging. Dette kan oppsummeres i tre hovedpunkter: Arealdisponeringen i kommunene blir fastlagt i kommuneplanprosesser. Reindriftens organer deltar i disse prosessene, men de aller fleste slike prosesser ender med kompromisser som åpner for mer hyttebygging. Bare 12 prosent av kommuneplansakene ender med at det i liten grad åpnes for ny hytteutbygging, mens flertallet av kommuneplansakene ender med å åpne for betydelig ny hytteutbygging. Den konkrete utbyggingen av hytter skjer for en stor del i regulerings- og bebyggelsesplaner for hyttefelt, som reindriftens organer deltar i utformingen av. Av de sakene som reindriften har merknader til, ender det store flertallet også opp med kompromissløsninger. Bare knapt 20 prosent av disse plansakene ender med at planene legges bort eller reduseres helt i samsvar med reindriftens innstilling i høringene av planene. Noe hyttebygging skjer også som utbygging av enkelthytter med grunnlag i dispensasjoner fra kommuneplan. Årlig innvilges 400 dispensasjoner for bygging av nye hytter i kommunene, og bare 7 prosent av disse stoppes som følge av at reindriftens organer går imot. Samlet innebærer dette at reindriften i praksis i liten grad klarer å bremse utbyggingen av hytteområder i reinbeiteområdene gjennom plan- og saksprosesser. Det bygges nå årlig om lag 800 hytter i områdene med samisk reindrift, og hyttebyggingstakten er økende. Anslagsvis en tredjedel av hyttene bygges i strid med plan, enten som følge av dispensasjoner fra kommuneplan, eller i regulerings- eller bebyggelsesplaner som sprenger rammene for gjeldende kommuneplan. Resultatet av denne hyttebyggingen blir følgelig en bit for bit utbygging av reinbeiteland. Dersom det de neste 20 år i gjennomsnitt blir bygget 900 nye hytter årlig i områdene med samisk reindrift, vil dette på grunn av unnvikelseseffekter kunne redusere reindriftens totale beiteareal med vel 300 km 2 årlig, noe som utgjør 0,2 prosent av totalarealet. Over en 20-årsperiode vil dette kunne gi en reduksjon i beiteareal på 5 prosent av dagens areal.

13 Størst reduksjon i beiteareal forventes i Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde, der nesten en femtedel av beitearealet kan gå tapt i løpet av den neste tjueårsperioden dersom hytteutbyggingen fortsetter i svakt økende takt. Over hytter i områdene med samisk reindrift - og 800 nye hytter hvert år Det drives samisk reindrift i så og si hele Nord-Norge unntatt Vesterålen og Lofoten, samt i store deler av Trøndelag. I disse områdene som er reinbeiteland har vi beregnet at det totalt var hytter, og antallet nye hytter som er bygget har de siste årene ligget på omkring 800 i dette området. Hyttetettheten i disse områdene er klart lavere enn på landsbasis, men antallet nye hytter som bygges årlig sett i forhold til hyttebestanden er den samme som på landsbasis. Etter tusenårsskiftet har dessuten hyttebyggingstakten økt mer i disse områdene enn på landsbasis. Hyttetettheten er klart størst i det sørligste reinbeiteområdet Sør-Trøndelag/Hedmark, og det er også i dette området at veksten i antallet hytter har vært størst. Hyttetettheten og veksten i antallet hytter avtar i hovedsak jo lenger nord og øst en kommer, og er lavest i reinbeiteområdene i Finnmark. Betydelig høgere reintetthet i reinbeiteområdene i Finnmark enn i reinbeiteområdene lenger sør, medfører at det tross lav hyttetetthet er et reelt konkurranseforhold mellom hytter og reindrift. Unnvikelseseffektene gir størst konsekvenser for reindriften Konsekvensene for reindriften av hyttebygging og hyttebefolkningens bruk av hytter, kan vi dele i direkte lokale effekter, indirekte regionale effekter og kumulative effekter. De lokale direkte effektene av hytter og hyttebefolkning som fysisk tap av land og forstyrrelse av enkeltdyr nær inngrep er som regel små. Det er de indirekte regionale effektene, og da først og fremst unnvikelseseffektene, som kan gi betydelige konsekvenser for reindriften. Med unnvikelseseffekter menes at reinen reduserer bruken av områder nær inngrep og forstyrrelse, og slike effekter kan påvises mange kilometer ut fra inngrepet. For tamrein er det registrert redusert bruk av områder nærmere enn 10 km fra hyttefelt og hyttebefolkning, og i områder nærmere enn 4-5 km er reintettheten mye lavere enn i sonene lenger borte fra hyttefeltene. Det er særlig simler med kalv som reduserer bruken av områder omkring hyttefelt. Områder i flere kilometers avstand omkring hyttefelt kan altså få svært redusert verdi som beiteland for rein. Kumulative effekter er de samlede langvarige effektene av utbygging, som for eksempel at reintettheten øker i sonene langt borte fra inngrep, og at beitepresset der øker. På sikt kan et svært utbygd beiteland føre til krav om reduksjon i reintallet, noe som igjen kan føre til færre reineiere og driftsenheter i reindriften. Kommuneplanstatus forbedra, men fortsatt dårlig i Troms reinbeiteområde Det er kommunene som står for arealplanleggingen gjennom utarbeidelse av kommuneplanens arealdel, og ved behandling av konkrete plansaker og enkeltsaker om utbygging. De fleste reinbeitedistrikt har beiteland i og må forholde seg til flere kommuner, og i gjennomsnitt må et reinbeitedistrikt forholde seg til 4-5 kommuner. Særlig må reinbeitedistriktene i Nord-Trøndelag reinbeiteområde forholde seg til mange kommuner, i gjennomsnitt 7 kommuner. Kommuneplanens arealdel er grunnleggende for arealplanleggingen i kommunene, da denne bestemmer hvor i kommunen ulike former for utbygging kan skje. Det drives samisk reindrift i 117 kommuner i Nord-Norge og Trøndelag. Kommuneplanstatus er forbedret betydelig i løpet av de siste 5 år, men fortsatt har knappe 10 prosent av disse kommunene ikke godkjent arealdel til kommuneplan, og det er særlig i Troms reinbeiteområde at dette er et problem. Ytterligere 30 prosent av kommunene har 9

14 10 arealdeler som er vedtatt før 1996, altså lite oppdaterte arealplaner, og dette problemet er størst i Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Troms reinbeiteområder. Omfang og saksgang for plansaker om hyttebygging: Reindriftens organer påvirker planene, men inngår mange kompromisser Reindriften er som en av de største brukerne av utmarka høringspart i planprosesser og saker om utbygging i det som i kommuneplanens arealdel kalles landbruks-, natur og friluftslivsområder (LNF-områder). Områdestyrene har innsigelsesmyndighet i plansaker, mens både områdestyrene og reinbeitedistriktenes styrer kan påklage enkeltvedtak om dispensasjoner fra byggeforbudet i LNF-områder. Plansaker og enkeltsaker om hytteutbygging i LNF-områder skal normalt sendes på høring til reindriftens organer. De siste par årene har reindriftens organer behandlet kommuneplanens arealdel eller kommunedelplaner for nærmere 30 kommuner årlig, hvor de aller fleste planene inneholdt nye hyttefelt, eller ny spredt hyttebygging i LNF-områder for spredt boligervervs- og fritidsbebyggelse. I vel en fjerdedel av tilfellene endte behandlingen med at områdestyret la inn innsigelse slik at planen ikke kunne egengodkjennes. I de fleste av disse tilfellene ble det oppnådd enighet om kompromissløsninger før eller under mekling mellom kommunen og områdestyret, men et mindretall av plansakene ble ikke løst i mekling og gikk til Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse. I de fleste av disse tilfellene ble områdestyrets innsigelse helt eller delvis tatt til følge. Av det totale antallet kommuneplaner som blir behandlet, ender bare 12 prosent av sakene med at planene ikke åpner for vesentlig mer hyttebygging. Et klart flertall av kommuneplansakene ender med kompromissløsninger som åpner for betydelig ny hyttebygging. Videre har reindriftens organer de siste par årene behandlet om lag 140 regulerings- /bebyggelsesplaner om hyttefelt eller fritidsanlegg årlig. Reindriftens organer hadde merknader til vel en tredjedel av disse planene, altså totalt 50 planer. I nærmere to tredjedeler av disse ble en enige med kommunene om kompromissløsninger, mens et lite antall planer ble trukket. De øvrige planene, som utgjorde vel en fjerdedel av planene med merknader, ble det lagt inn innsigelse til. Et flertall av planene med innsigelse, ble en enige med kommunene om før eller under mekling, i de fleste tilfeller om kompromissløsninger. De resterende planene med innsigelse, som utgjorde vel en tredjedel av planene med innsigelse, gikk til Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse. I de fleste av disse tilfellene ble områdestyrets innsigelse helt eller delvis tatt til følge. Likevel er det bare knapt 20 prosent av de planene som reindriftens organer har merknader til som blir stoppet eller redusert helt i samsvar med innstillingen fra reindriftens organer. Selv om det er utfordringer knyttet til behandling av arealplaner og reguleringsplaner, er det i de aller fleste tilfeller slik i dag at disse blir sendt på høring til reindriftens organer, og blir behandlet av reindriftens organer. Dette sikrer reindriftens medvirkning i prosessene, og en viss påvirkning på hyttebyggingens omfang og lokalisering. I hvilken grad og på hvilken måte slike prosesser gir reindriften påvirkning på hytteutbyggingen har vi studert nærmere i utvalgte kommuner, noe vi kommer tilbake til i en senere rapport. Det som uansett er klart er at det store flertallet av prosessene resulterer i kompromissløsninger som medfører at reindriftens organer aksepterer mer hyttebygging enn ønskelig. Omfang og saksgang for enkeltsaker om hytter: Liten påvirkning fra reindriften Enkeltsaker om hytter eller andre bygg som ikke er bygg i landbruksnæring, i LNFområder med byggeforbud, krever dispensasjon fra kommuneplan og skal sendes berørte parter på høring. Tall fra de siste årene viser at kommunene innvilger 80 prosent av disse

15 søknadene, og bare 20 prosent avslås. Om lag 550 søknader om dispensasjon for hyttebygging eller omdisponering til fritidsbolig skulle årlig de siste par årene vært sendt ut til reindriftens organer på høring, men reindriftens organer behandlet bare 400 slike saker årlig de samme årene. Differansen skyldes delvis at ikke alle saker sendes ut fra kommunene, og delvis at ikke reindriftens organer behandler alle saker de får. Av de 400 sakene som årlig blir behandlet går reindriftens organer mot om lag 100 dispensasjonssøknader. Basert på erfaringer fra Finnmark blir reindriftens motstand tatt til følge og søknadene avslått av kommunene i 30 saker, mens innvilgelsen av dispensasjon blir opprettholdt i om lag 40 saker. I de resterende 30 sakene blir ikke reindriftens organer orientert om hvilket vedtak kommunene gjorde, noe som avskjærer muligheten reindriftens organer har til å påklage dispensasjonsvedtak. Av de 40 sakene som kan påklages blir bare 10 påklaget av reindriftens organer årlig. De fleste av disse klagene blir tatt til følge av kommunene eller Fylkesmannen som gjør endelig vedtak dersom kommunene opprettholder dispensasjonsvedtaket. Sluttresultatet av dette er at bare 7 prosent av dispensasjonsvedtakene som kommunene gjør i saker om fritidsboliger blir stoppet som følge av motstand fra reindriftens organer. I behandlingen av enkeltsaker er det altså mange forhold som medfører at en svært stor andel av dispensasjonssøknadene faktisk resulterer i hyttebygging. Kommunene avslår bare en liten andel av dispensasjonssøknadene, og sender heller ikke alle dispensasjonssøknader som de innstiller på å innvilge ut på høring til reindriftens organer. Reindriftens organer behandler ikke alle saker de får til høring, og aksepterer et klart flertall av dispensasjonssøknadene. Kommunene innvilger flertallet av dispensasjonssøknadene som reindriften går imot, og unnlater å melde fra om endelig vedtak i en betydelig del av sakene. Endelig er det bare en liten del av sakene som reindriften kan påklage som virkelig blir påklaget av reindriftens organer. En tredjedel av hyttene bygges med grunnlag i dispensasjoner fra kommuneplan Sammenligner vi tallene for hyttebygging og plan- og saksbehandling av hyttesaker, kan vi anslå hvor stor del av hyttene som bygges i henhold til plan, og hvor stor del som bygges i strid med plan. Et forsiktig anslag basert på disse tallene er at om lag to tredjedeler av hyttebyggingen skjer i henhold til plan, mens en tredjedel skjer i strid med plan, enten med grunnlag i dispensasjoner fra plan, eller med grunnlag i reguleringsplaner som er i strid med gjeldende kommuneplan. Andelen av hyttebyggingen som skjer i strid med plan er høgest i Øst-Finnmark og Troms reinbeiteområder, der trolig om lag halvparten av hyttebyggingen skjer i strid med plan, i hovedsak som følge av dispensasjonsvedtak. I og med at hyttetettheten og hyttebyggingstakten er betydelig høgere i Troms reinbeiteområde enn reinbeiteområdene i Finnmark, er det særlig i Troms reinbeiteområde at det foregår mye hyttebygging som ikke er i henhold til plan. Konsekvensene og kostnadene for reindriften Konsekvensene for reindriften er vanskelige å kvantifisere på generell basis. Vi har likevel gjort et forsøk på en slik kvantifisering basert på omfanget av årlig forventet hyttebygging de neste 20 år, og på anslag for hvor stor del av denne som skjer i hyttefelt og hvor stor del som skjer spredt. Hvor store tap av beiteland som den årlige hyttebyggingen medfører, vil variere med hvor langt ut unnvikelseseffektene reduserer reintettheten betydelig. Et forsiktig estimat er at vel 300 km 2 årlig går tapt som følge av denne hytteutbyggingen. Dette innebærer 0,2 prosent av det arealet det i dag drives reindrift i. I løpet av de neste 20 år vil dette bety at 5 prosent av beitearealet vil gå tapt. Klart størst tap som følge av hyttebygging forventes i det sørligste reinbeiteområdet Sør-Trøndelag/Hedmark, hvor 11

16 12 nærmere en femtedel av beitearealet kan gå tapt. Dette kan enten bety tilsvarende reduksjoner i produksjon og inntekter for alle reindriftsutøvere, eller en tilsvarende reduksjon i antall reindriftsutøvere årlig. Totalt vil et slikt beitetap de neste 20 år tilsvare 20 driftsenheter og nesten 100 reineiere i hele området med samisk reindrift. Størst konsekvenser vil dette ha i Sør-Trøndelag/Hedmark der beitetapet vil tilsvare 5 driftsenheter og knappe 30 reineiere. Utfordringer for plan og saksbehandling Både kommunene og reindriften kan i sin plan- og saksbehandling bidra til styring, kanalisering og begrensning av hyttebyggingen, slik at den i minst mulig grad skaper problemer for reindriften. For det første bør kommuneplanstatus bedres, ved at kommuneplanene oppdateres slik at de blir mer i samsvar med utbyggingsplaner. Et viktig tiltak i kommuneplanleggingen er også å tilrettelegge for å ta i bruk ubebygde hyttetomter som er avklart med sektormyndighetene, herunder reindriften, framfor å tilrettelegge for nye hyttefelt. Dernest kan rutinene for plan- og saksbehandling i kommunene forbedres. I forhold til planprosesser er det viktigste at reindriftens organer involveres tidlig i prosessene, slik at det blir reelle muligheter til dialog mellom kommuner og reindrift, særlig i kommuneplanprosesser. Om prosessene blir gode eller mindre gode er likevel ikke bare avhengig av dette, noe vi kommer tilbake til i den neste rapporten som er basert på studier av planprosesser i utvalgte kommuner. Det er når det gjelder enkeltsaker som krever dispensasjon fra kommuneplan, at kommunenes praksis nå er mest problematisk. Kommunene innvilger det store flertallet av slike søknader selv om dette krever gode begrunnelser i hvert tilfelle. Dette gir mange enkeltsaker som reindriftens organer må forholde seg til, og en mer restriktiv dispensasjonspraksis i kommunene hadde redusert antallet enkeltsaker betydelig. Likevel er det et problem at en del av disse søknadene ikke sendes på høring til reindriftens organer. Når kommunene først har gjort dispensasjonsvedtak skal disse sendes på høring til reindriftens organer, noe som altså ikke alltid skjer. Kommunene ser også bort fra reindriftens merknader i mange av de sakene reindriften går imot, og unnlater å gi reindriften melding om endelig vedtak i slike saker, noe som avskjærer reindriften fra å påklage vedtaket. På den andre siden kan reindriftens organer også forbedre sine rutiner i plan- og saksbehandling. En forutsetning for medvirkning er aktiv deltakelse i planprosessene, og dersom reindriften opptrer entydig og er tydelig på sine prioriteringer er det lettere å oppnå dialog med kommunene. Dette kommer vi mer tilbake til i studiene av planprosesser i utvalgte kommuner. Når det gjelder enkeltsaker, er det grunn til å stille spørsmål ved hvorfor reindriftens organer aksepterer det store flertallet av dispensasjonssøknadene? Dette skaper forventninger om at dispensasjoner aksepteres, og genererer flere slike søknader. Det er også grunn til å stille spørsmål ved hvorfor reindriftens organer lar være å påklage de fleste dispensasjonsvedtak som en i første runde gikk imot? Totalt sett bidrar reindriftens organer med dette til at de aller fleste dispensasjonssøknader aksepteres. Avslutningsvis stiller vi et åpent spørsmål om regionale planer som dekker ett eller flere hele reinbeitedistrikt, fylkesdelplaner eller fjellplaner, kan være en løsning for å få til en mer helhetlig arealforvaltning av de områdene som reindriften bruker. Problemet i dag er at hvert reinbeitedistrikt må forholde seg til flere kommuner, som gjerne har svært ulik arealforvaltning, og da særlig i forhold til i hvilken grad og på hvilken måte inngrep tillates. Spørsmålet er likevel hvilken innvirkning slike planer kan få så lenge det kommunale nivået har hovedansvaret for arealforvaltningen.

17 13 Čoahkkáigeassu Bartahuksen lea okta dain dábáleamos sisabahkkemiin boazodoalloduovdagiidda, ja mearriduvvojit plánamannolagaid ja áššemeannudemiid bakte suohkaniin. Stuorit sisabáhkkemat nugomat luottaid, girdišilljuid, elfápmorustegiid, elfápmolinjjaid ja báhčinšilljuid huksen jna. dávjá mielddisbuktet váikkuhusguorahallama, muhto nu ii dahkko eanas bartahuksenáššiin. Dán rádjai leat dušše stuorit luopmogávpogiid ja asttoáiggehuksehusaid olis čađahuvvon váikkuhusguorahallan. Go nu ollu barttat huksejuvvojit, ja nu bieđgguid, det dat dattetge lea sisabáhkken mii dagaha stuora váikkuhusaid boazodollui. Dán raporttas leat mii earenomážiid geažadan movt boazodoalu beroštumit vuhtiiváldojuvvojit bartahuksema plánemis- ja áššemeannudeamis. Dan sáhttá golmma váldočuoggai juohkit: Areálageavaheapmi suohkaniin mearriduvvo suohkanplána bargguin. Boazodoalu ásahusat leat mielda dain proseassain, muhto eanas dákkar proseassaid boađusin lea soabadeapmi mii mielddisbukta vel eanet bartahuksema. Dušše sullii 12 proseanta daid suohkanplánaáššiin mearridit gáržžidit bartahuksema. Eanas konkrehta bartahuksemat dáhpáhuvvet bartaguovlluid reguleren- ja huksenplánaid mielde, maid boazodoalu ásahusat leat leamašan mielde hápmemis. Dat áššit maidda boazodoalus leat mearkkašumit, dávjá mearriduvvojit soabatevttohusa vuođul. Dušše sulli 20 proseanta dákkar plánaáššiin loahpahuvvojit dehe gáržžiduvvojit boazodoalu sávaldagaid vuođul. Muhttun barttat huksejuvvojit ovttaskas bartan maŋŋil go ohcamuša bakte leat ožžot spiehkastanlobi suohkanplánas. Jahkkasaččat juolludit suohkanat badjel 500 bartahuksema sierralobi bakte, ja dušše sullii 7 proseanta dain bissehuvvojit boazodoalu vuostálastima vuođul. Oppalohkai mearkkaša dát ahte boazodoallu geavatlaččat ii nagot bissehit bartaguovlluid viiddideame boazodoalloduovdagiin plánabarggu- ja áššemeannudeami bakte. Jahkasaččat huksejuvvojit sullii 800 bartta dain seamma guovlluin gos sámi boazodoallu lea, ja bartahuksemat lassanit dađistaga. Sullii goalmmádaslohkku barttain leat plána vuostá, juogo spiehkasteapmin suohkanplánas sierralobi bakte, dehe reguleren ja huksenplánaid bakte mat dohkkehit eanet go dan maid suohkanplánas ledje dahkan. Boađusiin dán bartahuksemis lea ahte bihtaid mielde dáhpahuvvo bartahuksen boazodoalloeatnamiidda. Jus boahtte 20 jagiid gaskkamearálaččat huksejuvvojit 900 ođđa bartta sámi boazodoalloduovdagiida, ja go bohccot hilgot daid guovlluid, de dat mearkkaša ahte guohtuneatnamat gáržžiduvvojit sullii 300 km 2 jagis, mii lea 0,2 proseanta oppalaš guohtueatnama viidodagas. 20-jagi áigodagas dát sáhttá dagahit ahte guohtuneatnamat unnot 5 proseantain otná ektui. Stuorimus guohtuneatnamiid gáržžideami vuordit Lulli-Trøndelága/Hedmárkku boazodoalloguovllus, gos lagabui njealljádasoassi guohtuneatnamiin sáhttet govdnat jus bartahuksen siivvožiid mielde lassana.

18 14 Badjel bartta sámi boazodoalloguovlluin - ja 800 ođđa bartta juohke jagi Sámi boazodoallu doaimmahuvvo miehta Davvi-Norgga earret Viestterálas ja Lofuohtas, ja stuora guovlluin Trøndelágas. Daid guovlluin mat leat guohtuneatnamat de leat meroštallan ahte oktiibuot ledje bartta, ja maŋimus jagiid leat dáin guovlluin huksejuvvon sullii 800 ođđa bartta jagis. Barttaidlohku dáin guovlluin lea čielgasit unnit go muđui riikkas, muhto ođđa barttaid lohkku mat jahkasaččat huksejuvvojit lea seamma go muđui riikkas. Maŋŋil dufatjahkemolsuma lea dasa lassin bartahuksen lassanan eanet dain guovlluin go muđui riikkas. Barttaidlohkku lea čielgasit stuorimus lulimus boazodoalloguovllus Lulli- Trøndelágas/Hedmárkkus, ja lea maid dán guovllus barttaid lohkku eanemusat lea lassanan. Barttaidlohkku ja leavvan unnu dađii guhkelii davas ja nuorttas boahta, ja lea unnimus Finnmárkku boazodoalloguovlluin. Vaikko vel barttaidlohkku Finnmárkku boazodoalloguovlluin lea ge unnit go lulimus guovlluin, de finnmárkku boazolohkku dagaga duohta gilvvu barttaid ja boazodoalu gaskkas. Hilgunbeaktu dagaha stuorit váikkuhusaid boazodollui Váikuhusat boazodollui barttaid huksemis ja daid geavaheapmi, sáhttit čilget; njuolga báikkálaš váikkuhussan, guovllus gaskkalaš váikkuhussan ja lassaneaddji váikkuhussan. Njuolggo báikkálaš váikkuhusat barttain ja daid geavaheapmi dagaha dávjá dušše smávit váikkuhisaid nugomat guohtuneatnamiid manaheapmái ja ovttaskas bohccuid muosehuhttin. Leat guovllus gaskkalaš váikkuhusat, ja vuosttažettiin hilgunbeavttut, mat dagahit stuora váikkuhusaid boazodollui. Hilgunbeavttuin oaivvilduvvo ahte boazu hilgu guovlluid gos leat leamašan sisabáhkken ja ráfehuhtti doaimmat, ja dákkár beavttu sáhttá duođaštit máŋggaid kilomehtariid eret sisabáhkkenbáikkis. Leat registrerejuvvon ahte bohccot hilgot barttaid ja bartaguovlluin olbmuid gitta 10 kilomehtara rádjái, ja guovlluin lagabui go 4-5 km leat mealgat unnit bohccot go guovlluin guhkelis ertet bartaguovlluin. Leat earenomážit álddut mat hilgot guovlluid mat leat birra barttaid. Máŋggaid kilomehtar viddis guovlluin barttaguovlluid birra sáhttá danin šaddat unnit árvu guohtunguovlun bohccuide. Lassaneaddji beavttut leat oppalaš guhkitáiggi váikkuhusat huksemis, nugomat ahte eanet boahccit čoahkkanit ja guhtot avádagain guhkelis eret sisabáhkkenguovllus, mii dagaha garraset guohtuma dain avadagain. Áiggi mielde sáhttet maid dat ollu huksemat guohtuneatnamiin mielddisbuktit ahte boazolohku gáibiduvvo unniduvvot, mii fas dagaha ahte boazodolliid ja doaluid lohku njiedjá boazodoalus. Suohkanplánadilli buorranan, muhto ain heitot Romssa boazodoalloguovllus Arálaplánema dahket suohkanat go ráhkadahttet suohkanplána areálaoasi, ja go gieđahallet huksema plánaáššiid ja ovttaskas áššiid. Eanas orohagain leat guohtuneatnamat máŋggaid suohkaniin maid ektui sii fertejit iežaset doaimma heivehit, ja gaskamearálaččat šadda orohat heivehit doaimma 4-5 suohkaniidda. Earenomážit šaddet Davvi-Trøndelága orohagat heivehit iežaset máŋggaid suohkaniidda, gaskamearálaččat 7 suohkaniidda. Suohkanplána areálaoassi lea vuođđudeaddjin areálaplánemii suohkaniin, danin go dainna mearriduvvo gos suohkanis iešáguđetlágan huksemat sáhttet čađahuvvot. Sámi boazodoallu doaimmahuvvo 117 suohkaniin Davvi-Norggas ja Trøndelágas. Suohkanplána árvu lea sakka buoriduvvon maŋimus 5 jagiiid, muhto áin leat váile 10 proseanta dain suohkaniid geain suohkanplána areálaoassi ii leat dohkkehuvvon, mii earenomážit lea váttisvuohtan Romssa boazosuohkanis. Dasa lassin lea 30 proseanta daid suohkaniid gaskkas eareálaplánat mat leat mearriduvvon ovdal 1996, mii mearkkaša unnán ođastuvvon areálaplánat, ja dát váttisvuohta lea stuorimus Nuorta-Finnmárkku, Oarje-Finnmárkku, ja Romssa boazodoalloguovlluin.

19 Viidodat ja áššemeannudeapmi bartahuksema plánaáššit: Boazodoalu ásahusat váikkuhit plánaid, muhto šaddet dávjá soabadit Boazodoallu lea stuorimus meahccegeavaheaddjit guláskuddanbealálaš plánaproseassain ja áššiin go leat huksemat suohkanplána areálaoasis daid guovlluin mat gohčojuvvojit eanandoallo -, luonddu ja asttoáiggeguovlluin (LNF-guovllut). Guovllustivrrain lea váldalusváldi plánaáššiin, ja sihke guovllustivrrat ja orohatstivrrat sáhttet váidit muhto guovllustivrrat ja orohagaid stivrrat sáhttet váidit ovttaskasmearradusaid mas leat dohkkehan spiehkastaga LNF-guovllu huksengielddus. Plánaáššit ja ovttaskas áššit mas ohcet lobi barttaid hukset LNF-guovlluin galget dábálaččat sáddejuvvot guláskuddamii boazodoalu ásahusaide. Maŋimus guokte jagiid leat boazodoalu ásahusat jahkasaččat gieđahallan suohkanplána arealaoasi dehe suohkanplánaid lagui 30 suohkaniin, ja eanas plánain ledje ođđa bartaguovllut, dehe ođđa bieđgguid bartahuksen LNF-guovllus bieđgguid ássan- ealáhusja asttoáiggehuksema várás. Sullii njealjádas áššiid meannudeami boađusiin lei ahte guovllustivra ovddidii váidalusa nu ahte plána ii sáhtan iešdohkkehuvvot. Eanas dáid áššiin bealálččat mihte soabatevttohussii ovdal dehe šiehtadallančoahkkimis gaskal suohkana ja guovllustivrra, muhto unnitlohku plánaáššiin eai nagodan soahpat ja ášši sáddejuvvui Birasgáhttendepartementii loahpalaš mearrideapmái. Eanas daid áššiin guovllustivrra váidda dohkkehuvvui juogo ollásit dehe oassi. Buot suohkanplánain maid gieđahalle, de dušše sullii 12 prosent dain áššiid boađus šattai ahte plána ii dohkkehan eanet bartahuksema. Viidaset leat boazodoalu ásahusat maŋimus moatti jagis jahkasaččat gieđahallan sullii 140 bartaguovlluid- ja astoáiggerustegiid reguleren-/hukseplánaid. Boazodoali ásahusain ledje mearkkašumit birrasiid goalmmádasoassái, mii mearkkaša sullii 50 plánaide. Eanetlohhku dain soabadedje suohkaniiguin, ja eará plánaide ovddidedje váidalusaid, mii mearkkaša ahte váile goalmmádasoassái ledje mearkkašumit. Eanas plánaid maid váide, sullii 20 proseanta plánaváidalusain, soabadedje suohkaniiguin ovdal dehe šiehtadallamiid vuolde, eanas oktavuođain bealálaččat dohkkehedje soabatevttohusa. Loahppaoassi plánain maidda ledje váidagat, sullii 10 proseanta dakkar plánain masa ledje mearkkašumit, sáddejuvvojedje Birasgáhttendepartementii mearrideapmái. Eanas dain plánain guovllustivrra váidagat dohkehuvvojedje juogo oassi dehe ollislaččat. Dattetge lea dušše sullii 20 proseanta daid plánain masa boazodoalu ásahusain leat mearkkašumit mat bissehuvvojit, ja eanas dain easkka bissehuvvojit go departemeanta plánaid lea loahpalaččat gieđahallan. Vaikko leat hástalusat areálaplánaid ja regulerenplánaid gieđahallamis, de leat odne mu ahte eanas oktavuođain nu ahte dát plánat sáddejuvvojit gulaskuddamii boazodoalu ásahusaide, ja gieđahallojuvvojit doppe. Dat sihkarasta boazodoalu vejolašvuođa searvat proseassaide, ja maiddai vejolašvuođa váikkuhit bartahuksen viidodaga ja báikki. Dat mii dattetge lea čielggas lea ahte eanas proseassain mihtet soabatevttohusaid mii mielddisbuktá ahte boazodoalu ásahusat dohkehit eanet bartahuksema go maid livčče háliidan. Viidodat ja áššemeannudeapmi ovttaskasáššin barttai ektui: unnán váikkuheapmi boazodoalu bealis Ovttaskasáššit barttaid ja eará visttiid birra mat eai leat visttit eanandoalus, LNF-guovllus mas lea huksengielddus, gáibiduvvo sierralohpi suohknaplánas mii galga sáddejuvvot gulaskuddamii guoski ásahusaide. Maŋimus jagiid logut duođaštit ahte suohkanat dohkkehit sullii 80 proseanta dáin ohcámušain, ja dušše 20 proseanta hilgojuvvojit. Sullii 550 ohcamuša sierralobi bakte hukset juogo bartta dehe rievdadit astoáiggevistin livčče 15

20 16 jahkasaččat maŋimis guovtti jagis galgan sáddejuvvot gulaskuddami boazodoalu ásahusaide, muhto boazodoalu ásahusat eai ožžon go sullii 400 dákkár ášši gieđahallami. Sivvan erohusii sáhttá leat ahte suohkanat eai sádde buot áššit gulaskuddamii, ja ahte boazodoalu ásahusat eai gieđahala buot áššit maid ožžot gieđahallami. Dain 400 áššin maid boazodoalu ásahusat jahkasaččat gieđahallet sii vuostálastet sulli 100 ohcamuša. Vásihusaid vuođul Finnmárkkus oaidnit ahte boazodoalu vuostálasttimat dohkkehuvvojit ja suohkanat hilgot 30 ášši, ja sierralohppi ges addo sullii 40 áššin. Maŋimus 30 áššin suohkana mearrádus ii dieđihuvvon boazodoalu ásahusaide, mii eastada boazodoalu vejolašvuođa váidit sierralohpemearrádusa. Dain 40 áššin maid livččii vejolaš váidit jahkasaččat boazodoalu ásahusat váidet sulli 10. Eanas daid váidagiid suohkanat dohkehit dehe fylkkamánni gii loahpalaččat mearrida ášši jus suohkan doalaha mearradusastis. Loahppaboađus lea ahte dušše sullii 7 proseanta asttoággevisttit huksen sierralobi bakte mat bissehuvvojjit boazodoalu vuostalasttimiid vuođul. Ovttaskas áššit gieđahallamis leat máŋga dilálašvuođa mat dagahit ahte stuora oassi áššin mas ohcet sierralobi hukset mat dohkehuvvojit ja barttat huksejuvvojit. Suohkanat hilgot dušše unna oasáža sierrelohpeáššiin, eai ge sádde buot sierralohpe áššiid gulaskuddamii boazodoalu ásahusaide. Boazodoalu ásahusat eai ge gieđahala buot áššiid maid ožžon gulaskuddamii, ja dohkkehit eanas sierralohpe ohcamušaid. Suohkanat dohkehit eanas oasi sierralohpeohcamušaid maid boazodoallu lea vuostá, eai ge dieđit loahpalaš mearrádusa eanas áššin. Ja loahpas lea dušše unna oasáš daid áššin maid boazodoalu sáhtašii váidit mat duođaid váidojuvvojit. Golammadasoassi barttain huksejuvvojit suohkanplánas sierralohpeohcamuša vuođul Jus veardidit bartahuksenloguid bartaáššit plána- ja áššemeannudemiin, sáhttit oaidnit man stuora oassi barttain huksejuvvojit pláná mielde, ja man stuora oassi leat plána vuostá. Várrogis meroštus dáid loguid vuođul čájeha ahte sullii guokte goalmmadasoassi bartahuksemis lea plána mielde, ja okta goalmmadasoassi ges plána vuostá, juogo ahte huksen dáhpáhuvvo sierralobin dehe regulerenplána vuođul mat leat vuostá doaibmi suohkanplána. Bartahuksen mii lea plána vuostá lea eanemus Nuorta-Finnmárkku ja Romssa boazodoalloguovlluin, gos sullii bealli bartahuksemin leat plána vuostá, danin go huksen vuostažettiin dáhpáhuvvo sierralobi bakte. Danin go Romssa boazodoalloguovllus huksejuvvojit eanet barttat go Finnmárkku boazodoalloguovlluin, de lea earenomážit Romssa boazodoalloguogvlluin gos lea ollu barttat mat eai leat plána mielde huksejuvvon. Váikkuhusat ja golut boazodollui Dábálaččat lea váikkuhusaid boazodoalu ektui váttis hivvodahttit. Mii leat dattetge geahččalan hivvodahttit váikkuhusaid boahtte 20 jagi vurdojuvvon bartahuksema vuođul, ja einnostusaid vuođul das man ollu huksejuvvojit bartaguovlluin ja man ollu huksen dáhpáhuvvo bieđgguid. Man ollu guohtuneatnamat gáržžididuvvojit jahkasaččat bartahuksema dihte, eaktuduvvo das movt hilgunbeaktu gáržžida bohccuid logu guohtunguovllus. Várrogas meroštusaid vuođul sáhttá lohkat ahte sullii 300 km 2 jahkasaččat manahuvvojit guohtunatnamiin bartahuksema dihte. Dát mearkkaša sullii 0,2 proseanta daid guovlluid ektui gos boazodoalu doaimmahuvvo. Boahtte 20 jagi de dát mearkkaša ahte 5 proseanta guohtuneatnamin manahuvvojit. Stuorimus váikkuhus bartahuksemis vurdojuvvo lulimus boazodoalloguovllus Lulli-Trøndelagas/Hedmárkkus, gos lagabui njealjadasoassi guohtumiin sáhttet manahuvvot. Dát sáhttá mearkkašit juogo ahte buvttadeapmi unnu

21 dehe ahte boazoeaiggádit lohkku njiedja. Opplaččat dákkar guohtunamaheapmi boahtte 20 jagiin mearkkaša oktiibuot 20 doalu ja 100 boazoeaigágda olles boazosámi guovllus. Stuorimus váikkuhus dás šaddá leat Lulli-Trøndelágas/Hedmárkkus gos guohtunmanaheapmi mearkkaša 5 doalu ja 30 boazoeaiggáda. Hástalusat plána ja áššemeannudeamis Sihke suohkanat ja boazodoallu sáhttet váikkuhit plánema- ja áššemeannudeami jus stivrejit, sajastallet ja gáržžidit bartahuksema, nu ahte dagaha unnimus váikkuhusaid boazodollui. Vuosttažettiin berre suohkanplánaárvu buoriduvvot, dakko bakte ahte suohknapkánat ođastuvvet vai ovttasvásttolaččat huksenplánain. Dehálaš doaibma suohkanplánemis lea maiddai láhččet vejolašvuođa átnuiváldit huksekeahttes bartaguovlluid maid suorgeeiseválddit leat čielgagdan ja dohkehan, dákko bakte boazodoallu, ovdal go láhččet ođđa bartaguovlluid. Dasa lassin sáhttet suohkaniid plánen- ja áššemeannudanvierut buoriduvvot. Plánadoaimmaid ektui lea dehálaš ahte boazodoalu ásahusat besset searvat árrat doaimmain, vai šadda duohta vejolašvuohta suohkaniidda ja boazodollui gulahallat, earenomážit plánabargguid oktavuođas. Šaddet go proseassat buorit dehe heitogat ii leat sorjavaš dušše dása, masa mii máhccat maŋŋil go leat guorahallan plánaproseassaid soames suohkaniin. Dál lea, go lea sáhka ovttas sierralobiin suohkanplánaz spiekastusas, ahte suohkaniid vierut leat váttisin. Suohkanat dohkkehit eanas dákkar ohcámušaid vaikko juohke áidna ohcámuša hárrái gáibiduvvojit buori ákkat, ja muhttun dáin ohcámušain eai obage sáddejuvvo guláskuddamii boazodollui. Suohkanat maiddai hilgot boazodoalu váidagiid ja medarkkašumiid ollu dain áššiin maid boazodoalu lea vuostá, eaige sádde dieđu boazodollui go loahpalaš mearrádus lea dahkkon, mii eastada boazodoalu vejolašvuhtii váidit mearrádusa. Nuppi bealis sáhttet maid boazodoalu ásahusat buoridit plánen- ja áššemeannudan vieruid. Eaktun plánaproseassaide aktiivvalaš oassálastin, ja jus boazodoallu lea ovttamielalaš ja čorgat iežaset vuoruhusaid ektui de šadda álkkit gulahallat suohkaniiguin. Dása máhccat go guorahallat plánaproseassaid muhttun suohkaniin. Go lea sáhka ovttaskas áššiin, de oažžu jearrat manne boazodoalu ásahusat dohkkehit eanas sierralobi ohcamušaid? Dat ásaha vuordámušaid ahte sierra lobit dohkkehuvvojit, ja dagaha ahte vel dákkar ohcamušat bohtet. Ferte maiddai jerarrat manne boazodoalu ásahusat eai váidde sierralohpe ohcamušaid maid alggos ledje vuostá? Boazodoalu ásahusat váikkuhit oppalaččat dasa ahte eanas sierralohpeohcamušat dohkkehuvvojit. Loahpas lea dakkar vástekeahttes gažaldat mii fdátmmasta ovtta dehe máŋga boazoguohtunguovlluid, fylkkaplánaiddehe duottarplánaid, lea čoavddus dasa ahte oažžut oppalaš areálahálddašseami daid guovlluin maid boazodoallu geavaha. Váttisvuohta odne lea ahte boazodoallu šadda bargat máŋga suohkana ektui, main lea iešguđetlágan eareálahálddašeapmi, earenomážit dan ektui makkar sisabáhkkemat dohkkehuvvojit. Gažaldat lea dattetge makkar váikkuhus dákkar plánain lea go suohkandásis lea areálahálddašanovddasvástádus. 17

22 18

23 19 1 Inngrep i reinbeiteland, en oversikt 1.1 Inngrep reduserer omfanget av uforstyrra reinbeiteland Det meste av arealene i Trøndelag og Nord-Norge er reinbeite Den samiske reindriften i Norge bruker over 40 prosent av arealet i landet som reinbeiteland, fra Øst-Finnmark i nord og øst til grenseområdene mellom Sør-Trøndelag og Hedmark, og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal i sør. Det er reinbeiteland i 117 kommuner i dette området, og det aller meste av arealet i Nord-Norge, og store deler av Trøndelag, er reinbeiteland. Den samiske reindriften drives i seks reinbeiteområder, som igjen er delt i omkring 80 reinbeitedistrikt. Totalt er det 570 driftsenheter i samisk reindrift, med vel 2800 personer (reineiere) som pr hadde knappe rein i vårflokk (før kalving). Vel 70 prosent av driftsenhetene, reineierne og reintallet holder til i de to reinbeiteområdene Øst-Finnmark og Vest-Finnmark, som dekker Finnmark og Nord-Troms. Den øvrige del av den samiske reindriften drives i Troms, Nordland, Nord- Trøndelag og Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområder. Reinbeiteområdene samsvarer ikke med fylkenes områder selv om de i stor grad har fylkesnavn. Samisk reindrift drives både av nordsamer, lule-/pitesamer og sørsamer Reindrift er svært arealkrevende, og inngrep reduserer tilgjengelig beiteareal Reindriften er ei svært arealekstensiv næring da reinen utnytter beiteland over store områder. Totalt sett er reintettheten i det området hvor det drives samisk reindrift på bare 1.6 rein pr. km 2. I Finnmark og Nord-Troms er reintettheten høgest med omkring 3 rein pr. km 2, i Sør-Trøndelag/Hedmark omkring 1.5 rein pr. km 2, mens den i reinbeiteområdene Troms, Nordland og Nord-Trøndelag bare er omkring 0.5 rein pr. km 2. I de tre sistnevnte reinbeiteområdene er reindriften mindre intensiv enn i Finnmark og Sør-Trøndelag/Hedmark. Det store arealbehovet har generelt sitt grunnlag i at reinen er tilpasset en utnytting av ulike beiter til ulike tider av året, avhengig av blant annet vegetasjon, snømengde og insekter, og derfor veksler og flytter mellom ulike områder. Sammenlignet med beslektede dyr som hjort og elg, bruker reinen mye større beitearealer (Andersen og Hustad 2004), men beiter desto mindre intensivt. Forskning har påvist at tamrein reduserer bruken av beiteområder i flere kilometers avstand fra fysiske inngrep og ferdsel. Særlig gjelder dette simler med kalv (Helle og Särkelä 1993, Vistnes og Nellemann 2001). Inngrep i reinbeiteland forstyrrer derfor langt større områder enn de som fysisk blir beslaglagt. Dette er påvist for en rekke typer utbygging, som kraftlinjer, veier, hyttefelt og skytefelt. Konsekvensene av inngrep er blant annet avhengige av inngrepets størrelse, plassering i terrenget og menneskelig

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning http://www.utforsk.org 2/2006 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Bit for bit utbygging av hytter reduserer reindriftens

Detaljer

Arealplanprosesser, hyttebygging og reindrift en studie av planprosesser i tre utvalgte områder

Arealplanprosesser, hyttebygging og reindrift en studie av planprosesser i tre utvalgte områder Arbeidsnotat 2009:1007 Arealplanprosesser, hyttebygging og reindrift en studie av planprosesser i tre utvalgte områder Ivar Lie I Forord Dette er andre rapport fra prosjektet Inngrep i reinbeiteland og

Detaljer

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11. BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.00 Fásta miellahtut geat bohte čoahkkimii: Namma

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 1.-20. MARS 2015 HOLDES DEN NASJONALE ØVELSEN JOINT VIKING I FINNMARK MII HÁRJEHALLAT DU SIHKKARVUOĐA DIHTII NJUKČAMÁNU 1.-20. B. 2015 LÁGIDIT NAŠUNÁLA HÁRJEHUSA JOINT VIKING

Detaljer

Norgga Sámiid Riikkasearvi

Norgga Sámiid Riikkasearvi norsk versjon etter samisk, s. 3 Fiskeri- og kystdepartementet Guolástus- ja riddodepartemeanta Postboks 8118 Dep 0032 Oslo E-post: postmottak@fkd.dep.no Gulaskuddancealkámuš Doaresbealbáikkiid earit 2006

Detaljer

Effekter av infrastruktur på rein. Christian Nellemann Ingunn Vistnes

Effekter av infrastruktur på rein. Christian Nellemann Ingunn Vistnes Effekter av infrastruktur på rein Christian Nellemann Ingunn Vistnes Ca. 1000 rein beiter rolig under kraftlinje i Nordfjella -er da utbygging så farlig? 3 typer effekter av inngrep 1. Lokale direkte fotavtrykkseffekter

Detaljer

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Čoahkkingirji 14/3 Møtebok 14/3 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Áigi: / Tid: 16.09-18.09.2014

Detaljer

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x Oslo kommune Samarbeidserklæring mellom Oslo kommune og Sametinget 1. Bakgrunn Oslo kommune har en betydelig og voksende samisk befolkning, og kommunen er vertskapsby

Detaljer

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka.

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. 1. Duogáš ja ulbmil. Innovašuvdna Norga ja Sámediggi galget ovttasbargat ealáhusovddidemiin sámi guovlluin. Ovttasbarggu bokte galgá Sámediggi

Detaljer

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST v /Marita Isobel Solberg Illustrasjon: Anders Sunna Den kulturelle skolesekken på turné til 28. september-2. oktober: Porsanger og Kautokeino 12.-23. oktober:

Detaljer

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere Oslo kommune Velkommen som søker! Bures boahtin ohccin! Kort informasjon om Oslo-skolen og Oslos barnehager Oanehaččat Oslo-skuvlla ja Oslo mánáidgárddiid birra Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006.

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006. Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006. Møtested og møtetid: Lakselv torsdag 24. aug. kl. 16.30 18.30 og fredag 25. august kl. 08.30 kl. 15.00. Torsdag fra

Detaljer

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no Adresseliste / Čujuhuslistu Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no 02.01.2012 Felt 4 Karasjok - Forslag til interesserepresentanter Finnmarkskommisjonen

Detaljer

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund BEAVDEGIRJI/MØTEPROTOKOLL Čoahkkin/Møte Riikkastivrračoahkkin 02/07 Landsstyremøte 02/07 Báiki/Sted: Telefunčoahkkin Telefonmøte Áigi/Tid: 18.04.07,

Detaljer

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut Film på ipad v /Barbro Antonsen og Hege Annestad Nilsen Foto: Apple Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 26. oktober 10. november 2015 side 1 Om produksjonen For å lage enkel

Detaljer

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Hva er joik, og hvorfor joiker man egentlig? Hvem kan utføre en joik? Kan jeg utføre en joik?

Detaljer

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune. side 1 Om produksjonen Hva er joik, og

Detaljer

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT Foto: Tvibit Den kulturelle skolesekken på turné til Karasjok, Nesseby og Tana 9. - 20. februar 2015 side 1 Om produksjonen Tilbudet Musikkvideoverksted

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006 Møtested og -tid: Comfort Hotell, Tana. Onsdag 22. fra kl. 12.00 kl. 18.00. Torsdag 23. fra kl. 08.00 12.00 Møteleder:

Detaljer

Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01

Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Tid: 10.03.2015 Sted: Bodø Saksliste:

Detaljer

Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani

Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani og Street Movement Foto: Jo-Kyrre Skogstad Bestillingstilbud til 5.-10. klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune.

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006.

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. Møtested og -tid: Lakselv Hotell, Lakselv. Deler av styret hadde møte med Bedriftskompetanse mandag 3. april fra kl.

Detaljer

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA Goas: Golggotmánu 6. - 8. beivviid 2006 Gos: Guovdageainnus oahkkimis: Silje Karine Muotka, NSR-joiheaddji

Detaljer

MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ!

MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ! MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ! Duolbmahallamis vuostálastimii: sámi nuorat čoahkkanit moriheapmái! NSR Nuorat vuolgit Ušlui ja devdet čoahkkinlanja NSRa riikkačoahkkimis! Searvva don maid! Juste don leat bovdejuvvon

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 Til stede: Per A. Bæhr Inga Manndal Egil Olli Erling Fløtten Berit Ranveig Nilssen Tormod Bartholdsen Gaute Henriksen Innkalling

Detaljer

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka COFFIEST v / Bjørn-Kowalski Hansen Foto: Satoshi Hashimoto Den kulturelle skolesekken på turné til 2015 side 1 Om produksjonen Hele tiden er vi omgitt av dem, ulike logoer, reklamer og visuelle uttrykk

Detaljer

SD 044/14 Såmi teåhter 2015 / Samisk teater 2015 - Såmi månåidteåhter

SD 044/14 Såmi teåhter 2015 / Samisk teater 2015 - Såmi månåidteåhter SAMEDIGC SAMETINGET Såmi månåidteåhter. Deanu gielda - Tana kommune Rådhusveien 24 9845 TANA /8SEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN CUI/DERES REF. Siri Wemberg, +47 78 47 41 64 siri.wemberg@samediggi.no MIN

Detaljer

VIVA - en meksikansk maskereise

VIVA - en meksikansk maskereise VIVA - en meksikansk maskereise ved Jonas Cadena og Federico Peña Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Bli med på en forrykende maskereise til Mexico! I dette kunst- og musikkverkstedet

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

STOP MOTION- ANIMASJON

STOP MOTION- ANIMASJON STOP MOTION- ANIMASJON v / Kristin Tårnes og Margrethe Pettersen Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 20.-28. mars 2014 side 1 Om produksjonen Vi bruker søppel som utgangspunkt

Detaljer

Plutselig sirkus! - forestilling og workshop. Øystein Hvamen Rasmussen. Bestillingstilbud til 1.-10. klasse. v /Morten Uglebjerg Norli og

Plutselig sirkus! - forestilling og workshop. Øystein Hvamen Rasmussen. Bestillingstilbud til 1.-10. klasse. v /Morten Uglebjerg Norli og Plutselig sirkus! - forestilling og workshop v /Morten Uglebjerg Norli og Øystein Hvamen Rasmussen Foto: Werner Juvik Bestillingstilbud til 1.-10. klasse side 1 Om produksjonen Dette tilbudet har 2 alternativer:

Detaljer

HELT GRØNN! - filmverksted

HELT GRØNN! - filmverksted HELT GRØNN! - filmverksted v /Tagline media, Andreas Ursin Hellebust Den kulturelle skolesekken på turné til Berlevåg, Karasjok, Nesseby Nordkapp (Gjesvær) og Tana 4.-15. mars 2013 side 1 Om produksjonen

Detaljer

NÆRINGSUTVIKLING I SAMISKE SAMFUNN En studie av sysselsetting og verdiskaping i nord

NÆRINGSUTVIKLING I SAMISKE SAMFUNN En studie av sysselsetting og verdiskaping i nord Norut Alta Áltá Rapport 2014:4 NÆRINGSUTVIKLING I SAMISKE SAMFUNN En studie av sysselsetting og verdiskaping i nord Elisabeth Angell, Margrete Gaski, Ivar Lie og Vigdis Nygaard RAPPORT 2014:4 NÆRINGSUTVIKLING

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Inngrep i reinbeiteland

Inngrep i reinbeiteland 26 NINA Temahefte Inngrep i reinbeiteland Biologi, jus og strategier i utbyggingssaker Ingunn Vistnes, Christian Nellemann og Kirsti Strøm Bull Pantone 150 Pantone 319 Pantone 429 Frutiger roman 80% Inngrep

Detaljer

Jahkedieđáhus. Govven: Per Chr. Biti

Jahkedieđáhus. Govven: Per Chr. Biti Jahkedieđáhus 2006 1 Govven: Per Chr. Biti Sisdoallu Ovdasátni...4 1.1 Logo...5 1.2 Riektevuođđu ja organisašuvdnahápmi...5 1.3 Guokte fišuvnna...5 1.4 Ovttasbargoguimmiid válljen...5 2. FeFo orgánaid

Detaljer

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL 4 3. Å R G A N G 2 : 2010 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL sisdoallu : innhold oaive álus : leder Bare smil på vidda / Govda mojit Guovdageainnus.....................

Detaljer

Dieđut borasdávdda birra

Dieđut borasdávdda birra Dieđut borasdávdda birra - buhcciide, oapmehaččaide ja eará berošteddjiide Informasjon om kreft til pasienter, pårørende og andre interesserte kreftforeningen.no > Sisdoallu 3 4 Álgu 6 7 Mii lea borasdávda?

Detaljer

GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii

GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii SPRÅK I VUGGEGAVE - og veien til tospråklighet Máŋga giela riggodahkan, go giella lea oassi min identitehtas ja min ruohttasiin. giellagaskkusteapmi lea

Detaljer

Sam isk skolehistorie 3

Sam isk skolehistorie 3 Sam isk skolehistorie 3 Artikler og minner fra skolelivet i Sápmi Hovedredaktør: Svein Lund Medredaktører: Elfrid Boine Siri Broch Johansen Siv Rasmussen Davvi Girji 2009 Sámi skuvlahistorjá 3 Artihkkalat

Detaljer

Reglement for Sametingets politiske nivå. Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011

Reglement for Sametingets politiske nivå. Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011 Reglement for Sametingets politiske nivå Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011 Reglement for Sametingets politiske nivå 1 Virkeområde Dette reglement omfatter Sametingets politiske

Detaljer

Unjárgga gielda Nesseby kommune. Møteprotokoll. Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 -

Unjárgga gielda Nesseby kommune. Møteprotokoll. Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 - Unjárgga gielda Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 - Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr

Detaljer

Beaivváš Sámi Nášunálateáhter Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010

Beaivváš Sámi Nášunálateáhter Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010 Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010 Dette er et forslag til utforming av det samiske nasjonalteateret Beaivváš sitt eget hus i Kautokeino. Forslaget

Detaljer

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund BEAVDEGIRJI/MØTEPROTOKOLL Čoahkkin/Møte Landsstyre Riikkastivra Báiki/Sted: Tromsø Romsa Áigi/Tid: 19.-21.01.07 Mielde/Deltakere: Silje Karine Muotka,

Detaljer

Nr. 1 - April 2006-40. årgang

Nr. 1 - April 2006-40. årgang Nr. 1 - April 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

4 5. Å R G A N G 3 : 2012. 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift

4 5. Å R G A N G 3 : 2012. 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift 4 5. Å R G A N G 3 : 2012 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift sisdoallu : innhold oaive álus : leder Leder / Oaive alus Jan-Yngvar Kiel...........................................

Detaljer

Bovdejupmi oassálastit seminárii meahcceealáhus vuođđun ealáhusovddideapmái 03.-04.03.10

Bovdejupmi oassálastit seminárii meahcceealáhus vuođđun ealáhusovddideapmái 03.-04.03.10 Utmarksutøvere kommuner og andre interesserte Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

ELIN KÅVEN - den arktiske alven

ELIN KÅVEN - den arktiske alven Rikskonsertenes Skolekonsertordning ELIN KÅVEN - den arktiske alven Foto: Solveig Selj Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 114VY11 Rikskonsertenes Skolekonsertordning

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Side 1 av 12 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 19.05.2011 Tid: 08:30 Faste medlemmer som ikke møtte: Navn

Detaljer

MORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til 2.-5. klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON

MORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til 2.-5. klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON MORO! med film v /Mica Film Foto: Sunniva Sundby Den kulturelle skolesekken Bestillingstilbud til 2.-5. klasse side 1 Om produksjonen Hvor mange ulike filmer er det mulig å lage ut av 30 bilder? Hvor mange

Detaljer

KONSEKVENSER FOR REINDRIFT

KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Kommuneplan for Oppdal 2010-2021 KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Kommunestyrets planforslag 22.06.10 Innhold 1.0 Reindrifta i Trollheimen... 3 2.0 Effekter av inngrep for reinen... 3 3.0 Ferdsel fra hytter...

Detaljer

U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013. 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt

U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013. 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt sisdoallu : innhold oaive álus : leder Oaive álus / Leder Ola Christian Rygh..............

Detaljer

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1 Karen Anne Buljo Sámegiella nubbingiellan Boađe Bargogirji 1 Davvi Girji 2011 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk»,

Detaljer

Sámi allaskuvla 2013 ISBN 978-82-7367-033-5. Korrekturlohkki/korrekturleser/proofreader: Aud Søyland (ikke kapittel 5)

Sámi allaskuvla 2013 ISBN 978-82-7367-033-5. Korrekturlohkki/korrekturleser/proofreader: Aud Søyland (ikke kapittel 5) 3 6 2013 Čujuhus: Hánnoluohkká 45, NO-9520 Guovdageaidnu Telefuvdna: +47 78 44 84 00 postmottak@samiskhs.no www.samiskhs.no Raporttat-čálaráidu ásahuvvui Sámi Instituhta raporttaid almmuheami várás. Sámi

Detaljer

Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no.

Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no. Njuolggadusat movt geavahit ESAS-r Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no. Áigumuš ja viidodat

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang

Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild Pettersen Inga Leder

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild Pettersen Inga Leder BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Scandic hotell, Tromsø Dáhton/Dato: 14.04.2011 Áigi/Tid: 9:00-14:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild

Detaljer

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan SYSTEMKAOS VISUELL KUNST til 6.klasse /SAMLEBÅNDCOLLAGE v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan bilde Foto: Kristin Risan 28.mars til 6. april 2011 Sør-Varanger og Tana kommune Om produksjonen Workshop og

Detaljer

Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m.

Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m. Boazodoallohálddahus Reindriftsforvaltningen Båatsoe-burriej reereme Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m. Geassemánnu 2012 Boazodoallohálddahus,

Detaljer

Valgprogram / Válgaprográmma

Valgprogram / Válgaprográmma Valgprogram / Válgaprográmma Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005 Válgabiire Válgabiire 5 Porsáŋgu 7 Davvi-Romsa /Valgkrets 5 Porsanger / Valgkrets 7 Nord-Troms Aili Keskitalo Presideantaevttohas/ Presidentkandidat

Detaljer

Svein Lund. Sámi skuvla. vai. «Norsk Standard»? Norgga skuvlaođastusat ja sámi oahpahus. Davvi Girji

Svein Lund. Sámi skuvla. vai. «Norsk Standard»? Norgga skuvlaođastusat ja sámi oahpahus. Davvi Girji Svein Lund Sámi skuvla vai «Norsk Standard»? Norgga skuvlaođastusat ja sámi oahpahus Davvi Girji Davvi Girji 2003 1. hápmi, 1. deaddileapmi Almmuhuvvon Alitoahpu oahppogirjelávdegotti (Lærebokutvalet for

Detaljer

Møtebok. Saksnr: Styre: Møtedato: 10/13 Områdestyret for Sør Trøndelag/ Hedmark 24.06.2013

Møtebok. Saksnr: Styre: Møtedato: 10/13 Områdestyret for Sør Trøndelag/ Hedmark 24.06.2013 Møtebok Arkivref: 2010/581-5 / 414.0 Saksbehandler: Sondre Sundmoen Saksnr: Styre: Møtedato: 10/13 Områdestyret for Sør Trøndelag/ Hedmark 24.06.2013 Selbu kommune - Kommuneplanens arealdel 2013-2023 -

Detaljer

OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1. 30 oahppočuoggá. Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12.

OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1. 30 oahppočuoggá. Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12. OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1 30 oahppočuoggá Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12. 1. Fága namma Oahpponeavvopedagogihkka 1 Læremiddelpedagogikk

Detaljer

4 5. Å R G A N G 4 : 2012. 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer

4 5. Å R G A N G 4 : 2012. 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer 4 5. Å R G A N G 4 : 2012 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel..................................

Detaljer

Reindriftsforvaltningen som forvaltningsorgan og reindriftas arealutfordringer

Reindriftsforvaltningen som forvaltningsorgan og reindriftas arealutfordringer som forvaltningsorgan og reindriftas arealutfordringer Direktoratet for naturforvaltning - 24.08.2011 Jan-Yngvar Kiel LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET (LMD) REINDRIFTSSTYRET REINDRIFTSFORVALTNINGEN (Alta)

Detaljer

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 2011 kopibuhtadus 2012 soabadallamat * Kopivederlag 2011 Forhandlingene 2012 1 2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 1. Álggahus 2012:s sirdá Kopinor Sámikopiijai NOK 1.605.596,- buhtadusruđa, oktan reanttuiguin.

Detaljer

Sámedikki vuođđonjuolggadusaid, 2-3 a mielde Sámediggeráđi politihkalaš álggahanjulggaštus

Sámedikki vuođđonjuolggadusaid, 2-3 a mielde Sámediggeráđi politihkalaš álggahanjulggaštus Sámedikki vuođđonjuolggadusaid, 2-3 a mielde Sámediggeráđi politihkalaš álggahanjulggaštus Sámedikki eanetlogu politihkalaš geađgejuolgi áigodahkii 2009-2013 Gaskal Bargiidbellodaga, Árja, Nordkalottfolket,

Detaljer

Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Musikk på serbisk

Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Musikk på serbisk Skolekonsertordning Musikk på serbisk Visste du at de samme sangene som du pleier å synge, blir sunget rundt om i hele verden, men at de høres forskjellig ut i forskjellige land? Klassetrinn: 1. - 7. klasse

Detaljer

4 4. Å R G A N G 4 : 2011. 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka

4 4. Å R G A N G 4 : 2011. 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka 4 4. Å R G A N G 4 : 2011 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka sisdoallu : innhold Reindriften har muligheter og fremtid....... 4 Kompetanse

Detaljer

Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem

Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Side 1 av 9 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Gielddastivra/Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 30.01.2012 Tid: 18:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Sámi logut muitalit 8

Sámi logut muitalit 8 5 8 2015 Raporta/Rapport 1/2015 Sámi logut muitalit 8 Čielggaduvvon sámi statistihkka 2015 1 2 Ovdasátni Oahpahus ja dutkan lea temán viđa artihkkalis dán Sámi logut muitalit samiske tall forteller almmuheamis.

Detaljer

Dutnje gii orut biebmoruovttus jagigaskka

Dutnje gii orut biebmoruovttus jagigaskka Dutnje gii orut biebmoruovttus 0-12 jagigaskka DEHÁLAŠ TELEFONNUMMIAT: Bearráigeahčči: Áššemeannudeaddji mánáidsuodjalusbálvalusas: Ovdasátni ollesolbmuide Dát gihpa lea ráhkaduvvon 0-12 jahkásaš mánáide

Detaljer

Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften

Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften Landbruks- og matdepartementet Rapport Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften Forslag til endringer i reindriftsloven og jordskifteloven som åpner for bruk av jordskifteretten

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo), 10. 11. desember 2008, Vadsø

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo), 10. 11. desember 2008, Vadsø Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo), 10. 11. desember 2008, Vadsø Møtested og møtetid: Varanger Panorama, Vadsø, onsdag 10. desember kl. 10.30 til torsdag 11. des. kl.

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang

Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE. Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE. Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE VEILEDER RÁVVEHUS SAMISK Norges Astma- og Allergiforbund Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE Lievlaráhkadanápparahta Gávdnojit máŋggalágán lievlaráhkadanápparahtat.

Detaljer

For klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Marg & Bein

For klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Marg & Bein Marg & Bein v / Arne Svingen, Ingunn Aamodt og Jon Ewo Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino, Karasjok, Lakselv, Tana, Nesseby 10.-14. februar side 1 Om produksjonen Marg & bein-serien var

Detaljer

4 3. Å R G A N G 1 : 2010. 16 : destinasjon dærga 34 : totalregnskapet 40 : smaken av norge

4 3. Å R G A N G 1 : 2010. 16 : destinasjon dærga 34 : totalregnskapet 40 : smaken av norge 4 3. Å R G A N G 1 : 2010 16 : destinasjon dærga 34 : totalregnskapet 40 : smaken av norge sisdoallu : innhold oaive álus : leder Den utrolige historien om samer, reindrift og gull / Jáhkemeahttun historjá

Detaljer

4 3. Å R G A N G 3 : 2010. 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord

4 3. Å R G A N G 3 : 2010. 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord 4 3. Å R G A N G 3 : 2010 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord sisdoallu : innhold oaive álus : leder Slaktesituasjonen tilspisser seg / Njuovvandilli vearrána................................

Detaljer

4 4. Å R G A N G 2 : 2011. 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL

4 4. Å R G A N G 2 : 2011. 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL 4 4. Å R G A N G 2 : 2011 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL sisdoallu : innhold oaive álus : leder En trønder og økonom ved roret / Trøndelágalaš ekonoma doallá stivrrana.....

Detaljer

NSRs valgprogram for Nordre-Nordland NSR válgaprogámma, Nuorta-Nordláddi

NSRs valgprogram for Nordre-Nordland NSR válgaprogámma, Nuorta-Nordláddi Aili Keskitalo NSRs presidentkandidat NSR presideantaevttohas 1. Kjersti Myrnes Balto Evenes, Evenášši 2. Roger Pedersen Narvik, Narviika 3. Åge Nordkild Narvik, Narviika NSRs valgprogram for Nordre-Nordland

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang

Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Reguleringsendring Ryåndsjøen - Utbedring av setervei. 1.gangsbehandling

Reguleringsendring Ryåndsjøen - Utbedring av setervei. 1.gangsbehandling MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift 12.11.2014 067/14 Saksbehandler: Hans-Victor Wexelsen Arkiv: FA-L12 Arkivsaknr: 14/1065 Reguleringsendring

Detaljer

REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ. Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006

REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ. Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006 REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006 1.1 FORMÅL Sametinget er et folkevalgt organ med mange politikere og ansatte. Dette medfører totalt sett høy reiseaktivitet

Detaljer

Utbygging og drift av Goliat oljefelt Konsekvensutredning samiske forhold

Utbygging og drift av Goliat oljefelt Konsekvensutredning samiske forhold Rapport 2008:14 Utbygging og drift av Goliat oljefelt Konsekvensutredning samiske forhold Development of and production at Goliat oil field Impacts on Saami conditions Goliat oljoguovllu huksen ja doaimmaheapmi

Detaljer

4 3. Å R G A N G 4 : 2010. 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen

4 3. Å R G A N G 4 : 2010. 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen 4 3. Å R G A N G 4 : 2010 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen sisdoallu : innhold oaive álus : leder Utvidelsen av Øvre Anárjohka nasjonalpark.. 5 Ønsker mer kalvekjøtt

Detaljer

Innst. S. nr. 12. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.meld. nr.

Innst. S. nr. 12. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.meld. nr. Innst. S. nr. 12 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.meld. nr. 34 (2001-2002) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kvalitetsreformen.

Detaljer

EVENTYRLIGE STREKER. Skoleinfo/skuvladieđut LITTERATUR/GIRJJÁLAŠVUOHTA

EVENTYRLIGE STREKER. Skoleinfo/skuvladieđut LITTERATUR/GIRJJÁLAŠVUOHTA EVENTYRLIGE STREKER v / BJØRN OUSLAND Bilde/ illustrasjon: Bjørn Ousland Den kulturelle skolesekken på turné til Nesseby, Tana, Porsanger, Karasjok og Kautokeino 4.-12. mai 2015 5. (- 7.)kl side 1 Om produksjonen

Detaljer

Gjenreising Anno 2007 5. til 7. klasse bygger. Mii hukset NIEHKOGÁVPOGA. Drømmebyen med Inger Unstad

Gjenreising Anno 2007 5. til 7. klasse bygger. Mii hukset NIEHKOGÁVPOGA. Drømmebyen med Inger Unstad Gjenreising Anno 2007 5. til 7. klasse bygger Mii hukset NIEHKOGÁVPOGA Drømmebyen med Inger Unstad Et kunstprosjekt fra Nordnorsk Kunstnersenter og DKS Finnmark Vi bygger DRØMMEBYEN med arkitekt og billedkunstner

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll Side 1 av 16 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 19.01.2010 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

4 4. Å R G A N G 3 : 2011. 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring

4 4. Å R G A N G 3 : 2011. 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring 4 4. Å R G A N G 3 : 2011 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel presiserer om rovdyrtap: / Boazodoallohoavda

Detaljer

UTGITT SIDEN 1967 3 : 2013. 14 : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse

UTGITT SIDEN 1967 3 : 2013. 14 : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse UTGITT SIDEN 1967 3 : 2013 14 : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse sisdoallu : innhold oaive álus : leder Nyheter fra forskningsprogrammet NCoE Tundra...4

Detaljer

Etihkalaš njuolggadusat Sámedikki politihkkáriidda

Etihkalaš njuolggadusat Sámedikki politihkkáriidda Etihkalaš njuolggadusat Sámedikki politihkkáriidda Sámedikkis mearriduvvon skábmamánu 27. b. 2008. Etiske retningslinjer for Sametingets politikere Vedtatt i Sametinget 27. november 2008. ETIHKALAŠ NJUOLGGADUSAT

Detaljer

Å leve med demens. Norsk/Nordsamisk

Å leve med demens. Norsk/Nordsamisk Å leve med demens Eallin demeanssain Informasjon til deg som har en demenssykdom Dieđut dutnje, geas lea demenansadávda Norsk/Nordsamisk Hva er demens? 2 Demens er en folkesykdom og over 70 000 mennesker

Detaljer

Nr. 3 - September 2004-38. årgang

Nr. 3 - September 2004-38. årgang Nr. 3 - September 2004-38. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Utbygging av småkraftverk i Nordreisa og Kåfjord kommuner: Konsekvenser for reindriften i reinbeitedistrikt 36 Cohkolat ja Biertavárri (Ráisduottar)

Utbygging av småkraftverk i Nordreisa og Kåfjord kommuner: Konsekvenser for reindriften i reinbeitedistrikt 36 Cohkolat ja Biertavárri (Ráisduottar) Rapport 2010:15 Utbygging av småkraftverk i Nordreisa og Kåfjord kommuner: Konsekvenser for reindriften i reinbeitedistrikt 36 Cohkolat ja Biertavárri (Ráisduottar) Ingunn Ims Vistnes og Christian Nellemann

Detaljer

Forsøk samordning av statlige innsigelser. Lofoten og Vesterålen 3. og 4. oktober 2013

Forsøk samordning av statlige innsigelser. Lofoten og Vesterålen 3. og 4. oktober 2013 Forsøk samordning av statlige innsigelser Lofoten og Vesterålen 3. og 4. oktober 2013 Hva? Innsigelse; myndigheten til å treffe endelig vedtak i plansaker overføres fra kommunen til Miljøverndepartementet

Detaljer

Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Tromsø kommune

Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Tromsø kommune Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Tromsø kommune De kontraherende parter, Sametinget i Norge og Tromsø kommune, erkjenner at samene er ett folk med felles historie, kultur, språk og

Detaljer

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 SUOIDNEMÁNNU 2015 2015/2016 JULI 2015 1 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2015/2016 m.m. Suoidnemánnu

Detaljer

Valgprogram / Válgaprográmma. Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005. Válgabiire 8 Gaska-Romsa / Valgkrets 8 Midt-Troms

Valgprogram / Válgaprográmma. Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005. Válgabiire 8 Gaska-Romsa / Valgkrets 8 Midt-Troms Valgprogram / Válgaprográmma Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005 Válgabiire 8 Gaska-Romsa / Valgkrets 8 Midt-Troms Aili Keskitalo Presideantaevttohas/ Presidentkandidat Jienas NSR! Stem NSR! 1. Randi

Detaljer