Nr. 1 - April årgang

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 1 - April 2006-40. årgang"

Transkript

1 Nr. 1 - April årgang

2 Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: (fax) e-post: Hjemmeside: Innhold Stort distrikt i problemer Oppstarten for det nye stordistriktet Karasjok Vest bød på flere utfordringer enn ventet. Uklarheter om beiteområdene er en av årsakene til konfliktene. Rettskraftige grenser og klare kjøreregler er medisinen som skal til. Side 6 7 Redaksjon: Agnar Berg Tlf: e.kl Per Torbjørn Jystad Tlf: e.kl Adresse: Per Torbjørn Jystad Storsvingen 9, 8012 Bodø Merk; Reindriftsnytt e-post: Mye rovvilt Jerven herjer i de tre sørligste reinbeiteområdene. I Nordland skulle 22 jerv vært tatt ut under lisensjakta, men bare 10 ble skutt. I flere distrikt har jerv slått til og drept et stort antall voksne dyr på kort tid. En ny type hendelser i fjellheimen, konstaterer Statens Naturoppsyn. Side Annonser: MediaRingen AS Postboks 1323, 9505 Alta Tlf Fax e-post: Grafisk produksjon: Bjørkmanns Trykkeri AS Aronnesv. 63, 9514 Alta Tlf: e-post: En vanskelig vinter Reinbeitedistriktene med beiter i Sverige, slet seg gjennom vinteren. Utestengt fra vinterbeiter har flytting og fôring vært tvingende nødvendig. Olof Anders Kuhmunen har holdt hus ute på Straumøya utenfor Bodø de siste årene. Side Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på ca og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. Forsiden: Mikkel Nils Oskal i reinbeitedistrikt 28 Bergsfjord i Vest-Finnmark. Foto for- og bakside: Agnar Berg Suliskongen Grensefjellet Suliskongen er nok større enn reineier Per Olof Blind, men 71-åringen er selve krumtappen i reindrifta i Balvatn reinbeitedistrikt i Nordland. Nå må han trappe litt ned for det skulle vært flere hender i arbeid i det mektige landskapet. Side

3 Slakter i slaktebuss Slaktebuss er et veldig godt alternativ til de faste reinslakteriene i Finnmark, mener daglig leder Johan J. H. Eira i Boalvvir. Av: Agnar Berg Salgsselskapet leide denne sesongen inn en slaktebuss som tilhører to reinbeitedistrikter i Karasjok. Slaktingen har fungert greit, men det har vært problemer med vannet når det har vært sprengkulde, sier Eira. Slaktebussen har en dagskapasitet på 250 dyr om vinteren. En viktig fordel med slaktebussen er at en unngår levendetransport. Foto: Agnar Berg Avtale med Coop Reinbeitedistrikt 14A og to siidaer i stordistriktet Karasjok 16 eier bussen. Boalvvir, som er et salgsselskap som eies av reindriften, har leid slaktetjenester av reinbeitedistriktene. Boalvvir har fått til en avtale med Coop-kjeden i Norge for leveranse av reinkjøtt. I tillegg til rein som slaktes på bussen, har Boalvvir også kjøpt skrotter for nedskjæring fra andre områder. De første varene fra oss var i butikkene til Coop, Mega, Prix og Obs i slutten av januar. Vi har blant annet levert skav, steik, indre- og ytrefilet og buljongkjøtt til disse butikkene. Vi har også hatt et opplegg med samisk ungdom som presenterer kjøttet i butikkene. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra butikkene om dette. Om to måneder vil vi ha en vurdering av denne sesongen klar. Da vil vi ha en oversikt over hvilke produkter det har gått mest av slik at vi kan justere på produktsortimentet neste sesong, sier Eira. Boalvvir har i vinter levert mest fryste produkter. Eira sier at for neste sesong vil det bli satset mer på ferske reinkjøttprodukter. Slaktingen for reineierne i Vest- Finnmark har foregått på Stornes og Suoªªjávri. Disse stedene er godkjent for å bruke slaktebussen. Eira sier at det også er aktuelt å få andre slaktegjerder godkjent av Mattilsynet. Dette er den beste måten å slakte rein på fordi vi unngår transport av levende rein, sier Eira. 35 kuldegrader Per John Anti fra distrikt 14A i Karasjok er slakteleder på bussen. Denne sesongen ble bussen brukt først av distriktene i Karasjok. Bussen har en kapasitet på 250 dyr om dagen på vinteren. Vi prøver å få så mange slaktedøgn som mulig på bussen. Derfor er virksomheten til Boalvvir interessant for oss, sier Anti. Anti sier videre at slaktegjengen, som består av rundt 12 personer, hadde en del innkjøringsproblemer da slaktingen startet i september i fjor, men at en har tatt lærdom av dette. Dermed skal en være bedre forberedt til neste sesong. 2005/2006 er første sesongen for slaktebussen. De to distriktene kjøpte bussen brukt fra Sverige. Vi har slaktet når det var 35 kuldegrader og det gikk bra. Begrensningen er vannet, sier han. Bussen har en vanntank som tar 4000 liter. Det er også forbruket på en slaktedag. Bussen er et viktig supplement til reinslakteriene, spesielt i perioden før brunst da mange skal slakte mye i løpet av kort tid, sier Anti. Den siste TV-kampanjen for reinkjøtt var i julen. Even Nordahl i Opplysningskontoret for kjøtt har stått bak flere av kampanjene. Nordahl sier at det nå er god balanse i markedet, men legger til at det er viktig å sette inn ressurser på en ny TV-kampanje til høsten. En må hele tiden være frempå så forbrukerne ikke glemmer reinkjøtt. Konkurransen om kundene er veldig tøff, sier han. 3

4 Oaive álus Boazodoallu lea dáid beivviid rehkenastime ma emus doallojagi bohtosiid. Ma emus jagiid lea leamaª ollu sáhka Oarje-Finnmárkku boazologu birra. Dása gal ain bistá beroªtupmi, go Boazodoallostivrra boazolohkomearrádus 02/02 galgá fas árvvoªtallojuvvojit 2006:s. Dát ii mearkkaª ahte mearrádus lea fámohuhttojuvvon, muhto ahte dál lea áigumuª dárkileappot árvvoªtallat alimus boazologu mearrideami ja boazologu heiveheami proseassaid. Oarje- Finnmárkkus lea leamaª boazolohkan jagis 2005/2006, ja gaskaboddosaª logut ájehit ahte Oarje-Finnmárkku boazolohku lea unnon diimmáωis. Dat boahtá unnit miesseªattus ja eanet njuovvamis. Seammás lea bohccobiergojohtu hui bures ovdánan. Dát buktá buriid doaivagiid dan oππa boazodoallojahkái mii dál álgá. Dál go bohccobiergovuovdaleapmi juo lea má ga jagi ruhtaduvvon boazodoalloªiehtadusa bokte, lea ge lunddolaª atnit veahá vuordámuªaid boahtte av a njuovademiide. Dat mearkkaªa ahte bohccobiergu ferte leat gávppiin go oastit jearahiªgohtet dan, seammás go boazoeaiggát berre bohtosa oaidnit lassánan dietnasa bokte. Eai vel ge leat buoremus njuovvanvejolaªvuoπat miehtá riikka. Dan dihte ferte ealáhus ain bargat dan ala ahte buot guvolluin buoriduvvo infrastuktuvra, vai lea ollásit vejolaª njuovvat buot mii liv ii vuovdimassii. NBR ja stáhta sohpe guovvamánu 23. beaivvi boazodoalloªiehtadusa 2006/2007. iehtadusa sturrodat lea 92,5 mill. kruvnno, mii lea seamma go diibmá. Eai leat mearkkaªahtti erohusat dálá ªiehtadusa ektui. Dán jagi ªiehtadallamiid olis sohpe bealála at dasa lassin nammadit lávdegotti mii galgá guorahallagoahtit boazodoalu doallobiergasiid divatdási. Dát bargu ii váikkut dálá boazodoalloªiehtadusa. Go oππa soahpamuªat konven- ªuvdnaguohtumiid hárrái Ruoºas eai vuos leat loahpahuvvon, de eai leat soames orohagat beassan geavahit ieωaset dálveguohtumiid Ruoºa bealde. Sihkkarastin dihte dáid orohagaid doaimma, lea Ráππehus várren 3 mill. kruvnno ieªguπetlágán doaibmabijuide. Dát ruhtaduvvo olggobealde dábálaª boazodoalloªiehtadusa. Boazodoallohálddahus lea ma emus áiggiid geavahan áiggi boraspireváttisvuoπaide. Miehtá riikka, muhto erenoamáωit Davvi-Trøndelágas ja Nordlánddas leat ráfáidahtton boraspiret dagahan stuora boazovahágiid. Stuora boraspiriid hálddaªeapmi lea rievdaduvvon 2005:s. Riikka lea juhkkojuvvon 8 háldda- ªanguovlun, ja guovlluid boraspiriid hálddaªeapmi lea sirdojuvvon politihkala at nammaduvvon boraspirelávdegottiide. Boazodoallohálddahus áigu dárkilit gozihit ovdáneami. Dán oktavuoπas áigot Boazodoallohálddahusa báikkálaª kantuvrrat gulahallat guovlluid boraspirelávdegottiiguin ja ealáhusain. Boazodoallohoavda lea 2006:s avgen barggu boazodoalu rámmaeavttuid hárrái, ja erenoamáωit Finnmárkku dáfus. St.prp. nr. 1 olis lea várrejuvvon mearkkaªahtti ruhtasubmi dán bargui. Bohtosat galget oktiibuot addit ealáhussii ja ovttaskas boazoeaiggádiidda dan oadjebasvuoπa maid sii dárbbaªit guhkesáiggi plánemii, mii fas dahká ealáhusa guoddinnávccalaωωan. VuosttaΩii lea Oarje-Finnmárkku siidarádjebargu vuoruhuvvon. Dát guoskkaha maiddái Nuorta-Finnmárkku siiddaid. Boazodoallohálddahus galgá lágidit diliid dainnalágiin ahte siiddat ªiehtadusrievttálaª vuoπul sáhttet juogadit guohtuneatnamiid. Dat namalassii ii leat Boazodoallohálddahus mii galgá juohkit, muhto boazodoallit galget ieωa soahpat guohtuneatnamiid geavaheami. Dasa lassin galgá bargu Nuorta-Finnmárkku rámmaeavttuiguin jotkojuvvot ja nannejuvvot, ja erenoamáωit galget juridihkalaª ᪪e uolmmat deattuhuvvot. Barggus rámmaeavttuiguin galgá maiddái Davvi-Trøndelága ja Nordlándda boazoguovlluid rádji deattuhuvvot ja dasa lassin galgá Nordlándda orohatjuohku geah aduvvot oππasis. Boazodoallostivra lea ma emus jagiid dahkan deaºalaª mearrádusaid ealáhusa rámmaeavttuid hárrái. Dát ᪪e uolmmat leat leamaª váddásat ja lea leamaª dárbbaªlaª dahkat mearrádusaid mat loahpa loahpas bohtet boazodollui buorrin. Dan dihte lea deaºalaª deattuhit ahte Boazodoallostivra man doaibmaáigodat loahpahuvvo dáid beivviid, lea dahkan má ga deaºalaª mearrádusa main guhkes áiggi ovddosguvlui lea mearkkaªupmi boazodollui. Dan dihte giittán daid stivralahtuid geat luhpet stivrras ja erenoamáωit joπiheaddji Mona Røkke má gga jagi buori ovttasbarggu ovddas. Sávan Boazodoallo-oππasiid lohkkiide buriid beassáωiid. Stig Gøran Hagen Doaibmi sadjásaª boazodoallohoavda 4

5 Leder Reindriftsnæringen er i disse dager ferdig med oppsummering av siste driftsår. I de senere årene har det vært fokus på reintall i Vest-Finnmark. Fokuset vil fortsatt vil være der, da man i 2006 skal vurdere Reindriftsstyrets reintallsvedtak i sak 02/02. Det betyr ikke at vedtaket er opphevet, men man ønsker en nærmere vurdering av prosessene rundt fastsettelsen av høyeste reintall og gjennomføringen av reintallstilpasningen. I Vest-Finnmark har det i 2005/06 vært foretatt reintelling, og de foreløpige tallene viser at det har vært nedgang i antall dyr i Vest-Finnmark i forhold til i fjor. Dette har sammenheng med lavere kalvetilgang og økt slakteuttak. Samtidig har det vært en svært positiv utvikling i omsetning av reinkjøtt. Dette skaper en viss optimisme når man nå går inn i et nytt driftsår i reindriften. Ved at det i flere år har vært markedsføring av reinkjøtt finansiert over reindriftsavtalen, så må man ha lov til å ha forventninger til høsten når slaktingen igjen starter. Det betyr at reinkjøttet må være der når markedet etterspør varen, samtidig som reineier bør få se resultatet av dette i form av økte inntekter. Fortsatt er det ikke optimale slaktemuligheter i alle områder i landet. For næringen er det er derfor viktig å jobbe videre med å forbedre infrastrukturen i alle områder, slik at potensialet for økt slakteuttak blir utnyttet fullt ut. NRL og Staten ble 23. februar enige om reindriftsavtalen for 2006/07. Avtalen har en ramme på 92,5 mill kr, som er på samme nivå som i fjor. Det er ikke vesentlige endringer i forhold til gjeldende avtale. I forbindelse med årets forhandlinger ble partene i tillegg enige om å nedsette et utvalg som skal se nærmere på avgifter knyttet til driftsmidler i reindriftsnæringen. Dette arbeidet har ikke betydning for den nå inngåtte reindriftsavtalen. På bakgrunn av at ny avtale om konvensjonsbeiter i Sverige ennå ikke er sluttforhandlet, har enkelte reinbeitedistrikter blitt hindret i å benytte sine vinterbeiter i Sverige. For å sikre driften i disse distriktene har Regjeringen valgt å sette av 3 mill kr til ulike tiltak. Finansieringen skjer på utsiden av de ordinære reindriftsavtaleforhandlingene. Reindriftsforvaltningen har i det siste brukt tid på rovviltproblematikken. I hele landet, men spesielt Nord-Trøndelag og Nordland er fredet rovvilt årsak til store tap i reindrifta. Det er i 2005 innført ny forvaltning av store rovdyr i Norge. Landet er delt inn i 8 forvaltningsregioner, der forvaltningen av rovdyrene i regionene er lagt til politisk oppnevnte rovviltnemnder. Reindriftsforvaltningen vil følge utviklingen nøye. I denne sammenheng vil Reindriftsforvaltningens lokalkontorer holde kontakten med de regionale rovviltnemndene og næringen. Reindriftssjefen har i 2006 intensivert arbeidet med fastsetting av rammebetingelser i reindriften, og da spesielt i Finnmark. Det er i St.prp.nr.1 avsatt betydelige midler til dette arbeidet. Resultatene skal samlet gi næringen og den enkelte reindriftsutøver den forutsigbarhet som er nødvendig for en langsiktig planlegging som vil resultere i en bærekraftig næring. I første omgang er det arbeid med siidagrenser i Vest-Finnmark som er prioritert. Dette berører også siidaer i Øst-Finnmark. Reindriftsforvaltningen skal legge til rette for at siidaene på et avtalerettslig grunnlag kan foreta fordeling av beitearealene. Det er med andre ord ikke Reindriftsforvaltningen som skal foreta en fordeling, men utøverne skal selv komme til enighet om bruken av områdene. I tillegg skal arbeidet med rammebetingelser i Øst-Finnmark videreføres og styrkes, med spesiell fokus på juridiske problemstillinger. Det skal i arbeidet med rammebetingelser også settes fokus på områdegrense mellom Nord-Trøndelag og Nordland og i tillegg evaluere distriktsinndelingen i Nordland. Reindriftsstyret har i de senere årene tatt viktige beslutninger knyttet til rammebetingelser i næringen. Disse problemstillingene har vært krevende og det har vært nødvendig å foreta valg som til syvende og sist vil være til det beste for reindriften. Det er derfor viktig å understreke at Reindriftsstyret som i disse dager takker av for innsatsen har gjort mange viktige vedtak som vil ha betydning for næringen i lang tid fremover. Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke de styremedlemmene som går ut av styret og spesielt styrets leder Mona Røkke for et konstruktivt samarbeid gjennom flere år. Til slutt vil jeg ønske Reindriftsnytts lesere en riktig god påske. Stig Gøran Hagen Fungerende assisterende reindriftssjef Foto: Per Torbjørn Jystad 5

6 Oππa orohagas Kár᪠johtoarjjabealis garra álgu Geassái lea gollan jahki dan rájes go Orohat 16- Káráªjohka ásahuvvui. Vuosttaª áiggi lea oππa orohaga dilli leamaª moivvas. Agnar Berg állán Jorgalan: Inger Anna Eira Min orohaga rádji Oarje-Finnmárkku boazoguovllu guvlui, ja ovtta eará orohaga guvlui dáppe Nuorta-Finnmárkkus, eai leat vel ielgan. Mun jáhkken ahte oro hatrájit ledje juo mearriduvvon go orohat ásahuvvui diibmá, muhto dilli ii lean gusto nu, muitala orohat 16-Káráªjoga ovdaolmmoª Klemet Amund Eira. Váldet ovddasvástádusa Orohat 16:ii gullet ovddeª orohagat 15, 16A, 16B, 16C ja 16D mat leat Porsá ggovuona oarjjabealde. Stuoraorohagas leat dál 10 siidda. Juohke siiddas lea sierra stivra, ja orohatstivrras leat buot 10 siidda ovddastuvvon. Eira muitala ahte bealli siiddaisidiin maiddái leat lahttun orohatstivrras. Son oaivvilda heivemeahttumin ahte siidastivraovdaolbmot ovddastit siiddaid orohatstivrras. Eiras leat sihke buorit ja heajos vásáhusat oππa orohagain. Lean vásihan ahte jus váttisvuoπat uoωωilit, ja mii váldit oktavuoπa Boazodoallohálddahusain Káráªjogas, de dáhttot min ieωamet váldit ovddasvástádusa. Dovddan ahte oassi Boazodoallohálddahusa barggus duvdojuvvo min nala, lohká orohatovdaolmmoª. Vurdet kommiªuvnna bohtosiid Eira atná rádjeváttisvuoπaid negatiiva ᪪in stuoraorohahkii. Boazodoallohálddahus lea orohakii geaωuhan ahte rájit eai leat vuos loahpala at. Dalle leat boasttu geaωi álgán bargat. Rájit liv e galgan leat ielgasat ovdal go orohat ásahuvvui, ii ge nu movt dál lea. Dál lea nammaduvvon kommiªuvdna mii galgá ielggadit rádjegaωaldaga. Mun lean oaivvildan ahte liv iimet galgan vuolggahit diggái dan go min ránnáorohat guo πoha eatnamiid maid mii oaivvildit gullat midjiide. Muhto orohatstivrra eanetlohku lea cealkán ahte galgat vuordit kommiªuvnna barggu bohtosiid. Dáidá leat riekta addit Orohat 16- Káráªjohka orohatovdaolmmoª, Klemet Amund Eira muitala ahte stuoraorohahkii lea váttivuohtan go orohatrájit eai leat ielgasat. Leder for distrikt 16-Karasjok, Klemet Amund Eira, sier at stordistriktet har slitt med uklare grenser helt fra opprettelsen av distriktet i fjor sommer. Govven/Foto: Agnar Berg kommiªuvdnii dan vejolaªvuoπa veadjá ªaddat boazodollui ávkin, dadjá son. Eira muitala ahte Guovdageainnu guovllus leat olu boazoeaiggádat geat guoπohit orohat-16 eatnamiid, muhto de fas jorggihit ieωaset beallái go lea várra gávnnahallat. Riidu mii lea siskkáldasat Nuorta-Finnmárkku boazoguovl lus, lea ovtta ovttaskas boazodoalli vuostá guhte uo uha alddis leat vuoigatvuoπaid daidda eatnamiidda mat dál gullet orohat-16:ii Káráªjohka. Movt de jus kommiªuvdna váldá dan boazoeaiggáda beali dán rádjeriiddus? 6

7 Dás lea sáhka vieruiduhttima birra, ja mii sáhttit duoπaªtit guhkes áiggi rájes geavaheami dáin guovlluin. Danne in bala kommiªuvnna bohtosiin. Olu ovdamunit Eira oaivvilda ahte má gga orohaga oktii askin ii leat dagahan siskkáldas riidduid. Leat rájit eará orohagaide mat leat váttisvuohtan. Mii vuordit dál riektevuoimmálaª rájiid ja ielga njuolggadusaid dasa maid galgat bargat go rájit rihkkojuvvojit. Nu movt dál lea de ii leat mis riektesuodji, ja Boazopolitiija garvá veahkeheamis min. Orohatovdaolmmoª lohká stuoraorohaga ásaheami buktán olu ovdamuniid vaikke leat ge orohatrádjeriiddut. Siskkáldasat orohagas gulahallat bures, ja leat oavdán olu váttisvuoπaid ja vuostálasvuoπaid. Mii leat orohaga siskkobealde ªaddan hui oktiiráππát, muitala Eira. Boazodoallohoavda Ellen Inga Hætta lohká rádjekommiªuvnna boahtit joπánit johtui Káráªjoga siskkáldas orohatrájiid ielggademiin. Kommiªuvdna áigu earet eará guorahallat rihkkot go gaskaboddosaª rájit daid vuoigatvuoπaid mat juo gávdnojit, muitala son. Rájit galget ielggaduvvot Davvi-Trøndelága rájes davás, ja dan oktavuoπas galgá maiddái Nuorta-Finnmárkku ja Oarje-Finnmárkku boazoguovllu rádji gessot. Tøff start for Karas jok vest Distrikt 16-Karasjok fyller ett år til sommeren. I de første månedene av kjempedistriktets liv har spenningsnivået vært høyt. Av: Agnar Berg Vi har slitt med uklare grenser både når det gjelder områdegrensen mot Vest-Finnmark reinbeiteområde og grensen mot et annet distrikt i vårt eget område, Øst- Finnmark. Jeg trodde at grensene var avklart da distriktet ble etablert i fjor, men vi har fått oss mange overraskelser, sier leder for distrikt 16-Karasjok, Klemet Amund Eira. Tar ansvar Distrikt 16-Karasjok er en sammenslåing av de tidligere distriktene 15, 16A, 16B, 16C og 16D på vestsiden av Porsangerfjorden. Stordistriktet består i dag av 10 siidaer. Hver siida har sitt eget styre og distriktsstyret består av representanter fra samtlige 10 siidaer. Eira sier at halvparten av siidalederne også sitter i distriktsstyret. Han mener at det ikke er heldig at det er siidastyrelederne som skal representere siidaene i distriktsstyret. Eira har både positive og negative erfaringer med det nye distriktet. Jeg har merket at når vi henvender oss til Reindrifts- 7

8 forvaltningen her i Karasjok med et problem, så blir vi bedt om selv å ta ansvar. Jeg føler vel at vi har overtatt en del av jobben til Reindriftsforvaltningen, sier distriktslederen. Avventer kommisjonen Eira trekker spesielt frem grenseproblemene som en negativ sak med stordistriktet. Han sier at distriktet har fått tilbakemelding fra Reindriftsforvaltningen om at grensene ikke kan betraktes som endelige. Dette er på en måte å begynne i feil ende. Grensene skulle ha vært avklart før distriktet ble opprettet og ikke omvendt. Nå er det en kommisjon som skal avklare grensespørsmålet. Jeg har vært av den oppfatning at vi burde ta saken med vårt nabodistrikt, som vi mener bruker vårt beite, til retten. Men flertallet i distriktsstyret har sagt at vi skal avvente kommisjonens arbeid. Det er sikkert riktig å gi kommisjonen en sjanse for reindriftens beste, sier han. Eira sier at mot Kautokeino er det snakk om flere reineiere som sniker seg inn på distrikt 16 sitt område med sine flokker, men som taktisk trekker seg ut når det er fare for å bli oppdaget. Striden internt i Øst-Finnmark reinbeiteområde med et annet distrikt handler om én konkret reineier som hevder at han har rettigheter i det som nå er 16-Karasjok. Hva om kommisjonen skulle komme frem til at grensestriden går i den andre reineierens favør? Dette handler om sedvane og vi kan dokumentere lang tids bruk av områdene. Så jeg frykter derfor ikke kommisjonens konklusjon. Flere fordeler Sammenslåingen av flere distrikter til stordistriktet 16- Karasjok har ifølge Eira ikke ført til noen store konflikter internt. Det er er de eksterne grensene som er problemet. Vi ser frem til å få rettskraftige grenser og klare kjøreregler for hva vi kan gjøre ved grenseoverskridelser. Slik det har vært frem til nå, så har vi ikke hatt noe rettsvern og Reinpolitiet har kviet seg for å gripe inn når vi har bedt om hjelp. Distriktslederen sier at han ser flere fordeler med det store distriktet til tross for grensekonfliktene. Vi har en god dialog innad i distriktet og vi har fått tatt opp og løst flere konflikter. Så vi har nok på mange måter blitt en mer sammenspleiset gjeng, sier Eira. Reindriftssjef Ellen Inga Hætta sier at en grensekommisjon vil komme raskt igang med å avklare grensene internt i Karasjok. Kommisjonen vil blant annet se på om de midlertidige grensene krenker etablerte rettigheter, sier hun. Det vil bli foretatt en gjennomgang av grensen mellom Øst-Finnmark og Vest-Finnmark reinbeiteområde i forbindelse med en større grensegjennomgang fra Nord- Trøndelag og nordover. Sagat Samisk Avis AS Laatasveien, Postboks Lakselv / Leavdnjá Redaktør Geir Wulff Tlf E-post: Sámi Instituhtta Nordisk Samisk Institutt Tlf Fax Se våre prosjekter innen reindriftsforskning og utvalg av tidsskriftet Diedut: Kautokeino Finlandsveien Káráªjohka DII±GO állá boazodoalu ᪪iin E-poasta: Tlf: Faxa:

9 Mener reindriftens rettigheter er styrket Reindriftsstyrets avtroppende leder, Mona Røkke, ser det som en fordel at hun startet med blanke ark og liten kjennskap til reindriftsnæringen for ni år siden. Av: Agnar Berg Ja jeg tror det var bra at jeg ikke hadde noen inngående kunnskap om reindrift da jeg begynte som styreleder. Dermed kunne jeg se på næringen på en ny måte, sier Røkke. Siste møte Mandag 27. mars var Reindriftsstyret samlet for sist gang under Mona Røkkes ledelse. Møtet ble holdt i Alta i Reindriftsforvaltningens lokaler. Det var vemodig. Jeg har mange goder minner fra tiden som leder for Reindriftsstyret. Jeg vil trekke frem et godt samarbeid med Reindriftsforvaltningen, og ikke minst samarbeidet med næringen og flere fine befaringer styret har hatt i de forskjellige reinbeiteområdene, sier hun. Det var ingen hvem som helst som tok over lederjobben etter Erling Norvik for ni år siden: Røkke er utdannet jurist. Hun har vært politijurist og praktisert som advokat. Fra 1977 til 1989 representerte hun Høyre på Stortinget. Fra 1981 til 1985 var hun justisminister. Nå er hun fylkesmann i Vestfold. Fylkesmannsembetet ligger i Tønsberg, kun 45 minutter med bil fra hennes fødeby, Drammen. Røkke er 66 år, men sier at hun godt kan tenke seg å sitte som fylkesmann til hun er 70. Mona Røkke (t.v.) har ledet Reindriftsstyret siden Hun har lang politisk bakgrunn fra Storting og regjering og er nå fylkesmann i Vestfold. Her sammen med Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta. Foto: Berit A.S. Triumf/Reindriftsforvaltningen Mer inkluderende Røkke sier at hun har hatt god bruk for fylkesmannserfaringen som Reindriftsstyrets leder. Hun trekker spesielt frem enkeltmenneskets rett til å bli hørt, og å bli tatt på alvor. Jeg mener at styret har behandlet de sakene vi skulle behandle på en forsvarlig måte. Det har også vært et mål for meg å komme frem til vedtak som hele styret kunne slutte seg til. Jeg føler også at vi har vært løsningsorientert. Det har vært grunnleggende for det vi har drevet med å skape forutsigbarhet og gode rammebetingelser for næringen, sier Røkke. Røkke erkjenner imidlertid i ettertid at en del prosesser kunne ha vært gjort på en annen måte. I 2002 vedtok Reindriftsstyret et høgeste reintall for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark. Tallet vi kom frem til kan diskuteres. Det var imidlertid viktig for oss å komme frem til et tall som reineierne i Vest-Finnmark kunne ha som mål. Jeg ser imidlertid at prosessen ikke var nok inkluderende. Reineiernes kompetanse og tradisjonskunnskap skulle i større grad ha vært brukt i prosessen, sier hun. Finnmarksloven Røkke mener at det har skjedd en del fremskritt de siste årene når det gjelder å ta hensyn til reindriftsnæringens behov. Jeg vil trekke frem konsultasjonsordningen som ble innført i mai i 9

10 fjor som går ut på at det ikke skal gjøres vedtak over hodet på dem det gjelder. Dette gir reindriftsnæringen rett til å bli hørt i viktige saker, sier hun. Røkke trekker videre frem reinbeiteutvalget som ser på nedarvede rettigheter. Ikke alt har vært som det skulle ha vært når det gjelder samfunnets forhold til reindriften. Nå kan en heldigvis ikke bare skalte og valte med reindriftens rettigheter. Vi må ta hensyn til sedvane og det er veldig bra for reindriften. Røkke mener at den viktigste saken for reindriften fremover er å sikre sitt eget beiteland mot arealinngrep. Mye av det presset vi ser i dag på beitelandet til reidriften skyldes velstandsutviklingen. Jeg ser det godt i mitt eget fylke, Vestfold. Det er veldig stort press på arealene. Det bygges hytter og diverse anlegg. Når det gjelder reidriften så er det ikke slik at en vil stoppe alle utbyggingsplaner. Men det er fundamentalt viktig at næringen blir hørt slik at en greier å opprettholde sammenhengende beiter, sier hun. Siidagrensene Røkke sier at det er positivt for reineierene å få styrket sine rettigheter til beitene. Hun har derfor store forventninger til den prosessen som nå pågår i Vest-Finnmark med å trekke grenser mellom siidaene og avklare bruksrettinghetene i de enkelte siidaer. Når siidagrenseprosjektet er ferdig, vil det da være behov for et øvre reintall fastsatt av myndightene? Du kan vel si at da ser den enkelte hvor mye beitene tåler. Men nå skal hele reintallstilpasningsprogrammet evalueres og det nye Reindriftsstyret skal behandle evalueringen. Derfor vil ikke jeg kommentere dette ytterligere, sier Røkke. Røkke sier at hun ser frem til at den nye reindriftsloven kommer. Hun sier videre at hun håper at den blir forenklet i forhold til gjeldende lov. Finnmarksloven er en annen lov hun tar godt imot. Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen er helt i tråd med det Reindriftsstyret står for. Jeg tror dette vil være veldig positivt for reindriften: Med Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen på plass vil det ikke lenger være bare å sette noe streker på kartet uten at reindriftens syn vektlegges, sier Røkke. Landbruks- og Matdepartementet har oppnevnt Ottar Befring som ny leder for Reindriftsstyret. Befring er fylkesmann i Møre og Romsdal. Han var statssekretær i Landbruksdepartementet fra 1992 til Deaºalaª ᪪i doalloovttadaga birra Váidojuvvon Alimusriektái Viktig sak om driftsenheten Ankes til høyesterett Hålogalándda lágamánnerievtti duomus guovvamánus dán jagi mieπihuvvui ahte Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta ii sáhte earáide sirdit doalloovttadaga mas ii leat aktiiva doaibma, muhto ahte doallu ferte rehkenastot luobahuvvon, go ovddeª eaiggát lea eaktudáhtus heaitán boazodoalu. Áªªi lea prinsihpala at deaºalaª ja boazoeaiggát gii vuoittahalai, lea ᪪i váidán Alimusriektái. állán Per Torbjørn Jystad Jorgalan: ImO Boazoeaiggáda advokáhtta Trond Peder sen Biti muitala ahte ᪪i lea váidojuvvon Alimusriektái. Go Boazodoallooππasat manne deaddileapmái cuo ománu 1. beaivvi, de ii lean vel ielgan luoitá go Alimusrievtti váiddagoddi ᪪i Alimusriektái. Guoskevaª ᪪is juolludii Nuorta-Finnmárkku guovllustivra 2003:s vuos doalu boazoeaiggádii, muhto dakka I en dom avsagt i Hålogaland lagmannsrett i februar i år fikk Landbruks- og matdepartementet medhold i at en driftsenhet uten aktiv drift ikke kan overføres videre, men må anses som bortfalt når avviklingen har skjedd frivillig. Saken er prinsipielt viktig og er anket til Høyesterett av reineieren som tapte. Av Per Torbjørn Jystad Reineierens advokat Trond Pedersen Biti opplyser at saken er anket til Høyesterett. Det var imidlertid ikke avklart da Reindriftsnytt gikk i trykken 1. april hvorvidt Høyesteretts kjæremålutvalg slapp tvisten gjennom nåløyet. I den aktuelle saken fikk reineieren i 2003 først tildelt driftsenheten av områdestyret i Øst-Finnmark, men Rein- 10

11 Prinsipiell dom om driftsenheter uten rein. Ut fra lagmannsrettens lovforståelse er det ikke tvil om at reineieren hadde avviklet sin virksomhet som reindriftsutøver da han i april 2003 ville overføre driftsenheten videre til sin slektning. De siste dyrene var solgt i 1999/2000, og for senere driftsår er det ikke sendt inn meldinger om reindrift. Prinsihpalaª duopmu guoros doalloovttadagaid birra. Lágamánnerievtti láhkaipmárdusa mielde ii leat eahpádus das ahte boazoeaiggát lei heaittihan doaimmas dalle go cuo ománus 2003 áiggui sirdit doalloovttadaga ieωas fuolkái. Ma emus bohccuid lei vuovdán 1999/2000, ja dan ma el ii lean sádden boazodoallodieπáhusaid. Illustraªuvdnagovva/Illustrasjonsfoto: Per Torbjørn Jystad ma el nuppástuhtii Boazodoallostivra mearrádusa. Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta, mii lei váidinásahus, doalahii nuppástuhttima. Geassemánus 2005 gieπahalai Sis-Finnmárkku diggegoddi dán ᪪i ja boazoeaiggáda oaidnu vuittii ja departemeantta cuo ománu 2004 mearrádus dahkkojuvvui duªªin. Boazodoallovuoigatvuohta Diggerievttis oa ui boazoeaiggát doarjaga dasa ahte boazodoallovuoigatvuohta lea garrasit suodjaluvvon riekti Norgga riektegeavadis. Ovddiduvvui maiddái ahte sámi boazodoalu árbevieruin ja riekteáddejumiin galgá leat mearkkaªupmi dasa movt galgá áddet njuolggadusaid doalloovttadaga ásaheami ja heaittiheami hárrái. Áªªi doarjjan lei ahte dát guoskevaª fulkkeωagat goappaªagat háliideigga sirdit doalloovttadaga ja ahte soai gullaba ovtta siidii. Vaikko eai lean ge sáddejuvvon jahkásaª boazodoallodieπáhusat, de liikká ii lean guovllustivra mearridan heaittihit doalloovttadaga. Guovllustivra ja orohatstivra ledje dohkkehan ahte doalloovttadat lea fámus ja sáhttá sirdojuvvot. Guovllustivra deattuhii ahte doalloovttadat ii lean aktiiva buozanvuoπa geaωil. Doallojagis 1992/1993 ledje doalus 295 bohcco. Ma it jagi lei boazolohku 56, ja daπi mielde unnui boazolohku dassáωii driftsstyret omgjorde vedtaket kort tid etter. En omgjøring som senere ble stadfestet av Landbruks- og matdepartementet som ankeinstans. I Indre Finnmark tingrett i juni 2005, vant imidlertid reineieren frem med sitt syn og departementets vedtak fra april 2004 ble kjent ugyldig. Rett til å drive I tingretten fant reineieren støtte for at retten til å drive reindrift er en sterkt vernet rett i henhold til norsk rettspraksis. Det ble også anført at samiske tradisjoner og rettsoppfatninger innen reindriften skal ha betydning for hvordan reglene om tildeling og avvikling av driftsenhet skal forstås. Saken var styrket av at det var et ønske mellom de to slektningene å overføre driftsenheten og at begge tilhørte samme siida. Selv om det ikke var levert reindriftsmeldinger hadde heller ikke områdestyret truffet vedtak om avvikling av driftsenheten. Områdestyret og reinbeitedistriktet hadde sluttet seg til at driftsenheten eksisterte og dermed kunne overføres. Områdestyret la vekt på at driftsenheten var inaktiv på grunn av sykdom. I driftsåret 1992/1993 var reinflokken på 295 dyr. Driftsåret etter var den nede i 56 dyr, og dyretallet gikk deretter nedover inntil de siste dyrene ble solgt i 1999/2000. Av betydning 11

12 go ma emus bohccot vuvdojuvvojedje jagis 1999/2000. Duomus deattuhuvvui maiddái ahte ma el vuovdima doallojagis 1999/2000 állojuvvui doallu a kke orohaga boazodoallologuide ja Boazodoallohálddahusa resursarehketdollui. Vuoittahalai lágamánnerievttis Guovdd᪠gaωaldat maid lágamánneriekti deattuhii lei man muddui doalloovttadat ain lei fámus, vai lei go masson dalle go sirdin dáhpáhuvai jagis Lágamánnerievttis ovddidii Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta ieωas oainnu vuoππun uovvova at: Nugo boazodoallolága 4. nuppi laππasis daddjo, de lea doalloovttadaga doaba ielgasit adnon dasa ahte maiddái leat bohccot. Doarjjan dása lea maiddái seamma paragráfa vuosttaª laπas, gos daddjo ahte doallu galgá sirdojuvvot juogikeahttá, mii mearkkaªa ahte doalu ii sáhte sirdit bohccuid haga. Viidáseappot ii leat vejolaª guoros doalloovttadagain deavdit gáibádusa ahte boazodoallu galgá leat doalloeaiggáda fidnu ja váldoealáhus, g. boazodoallolága 20. nuppi laππasa. Geatnegasvuohta heaittihit doalu 20. goalmmát laππasa (ovdal viπát laπas) mielde ferte mearkkaªit ahte doalloovttadat nohká seammás go eaiggát lea geatnegas heaitit. Jus guoros doalut liv e dohkála at, de ªattaªii váddáseabbo stivret boazodoalu ja váddáseabbo aπahit boazodoallolága 1. ulbmila guohtuneatnamiid ekonomalaª ja ekologalaª guoddi geavahusa birra. Ahte boazodoallodieπáhus ii lean sáddejuvvon 4 ma emus jagi uo uhuvvui duoπaªtussan dasa ahte eaiggát ii lean doalahan vuoigatvuoπa doalloovttadahkii. Boazoeaiggáda advokáhtta Trond Biti uo uhii earret eará: Ii leat vuoππu rehkenastit ahte doalloovttadat ieªalddis nohká, g. maiddái Siviilaáittardeaddji cealkámuªa Doalloovttadaga eretváldima mearrádus eaktuda dábálaª ᪪egieπahallama hálddaªanlága njuolggadusaid mielde, ja dát sisttisdoallá maiddái geatnegasvuoπa dieπihit ja bagadallat. Dan dihte lea Guovllustivrra mearrádus sirdit doalu ᪪evuolggaheaddjái lobálaª, ii ge sáhte nuppástuhttot. ON-konvenªuvnna siviila ja politihkalaª vuoigatvuoπaid birra 27. artihkal doarju maiddái ahte ii leat vuoππu biehttalit addimis doalloovttadaga ᪪evuolggaheaddjái. Lágamánneriekti datte gávnnahii ahte doalloovttadat (man lei ohcan sirdot alcces) ii ªat gávdnon dalle go ohccojuvvui sirdot cuo ománu 3. beaivvi Vaikko lea ge eahpesihkarvuohta doaluid hárrái main doaibma lei heaittihuvvon, de lágamánneriekti ii bidjan dasa mearrideaddji deattu. Lágamánneriekti mearridii ná, vaikko guoskevaª doalloovttadat lei ge boazodoalu resursarehketdoalus doaibmajagiin 2000/2001 rájes 2003/2004 rádjái. Boazodoallo-oππasat uvvot dán ᪪i viidáseappot, ja mii áigut ma el muitalit riekte᪪i loahpalaª bohtosa. for dommen var også at etter salget av reinsdyrene i driftsåret 1999/2000, ble driftsenheten ført opp i distriktets reindriftsmanntall og i Reindriftsforvaltningens ressursregnskap for reindriftsnæringen. Tapte i lagmannsretten Det sentrale spørsmålet lagmannsretten konsentrerte seg om var hvorvidt driftsenheten var i behold eller faktisk var bortfalt da overføringen i 2003 fant sted. I lagmannsretten anførte Landbruks- og matdepartementet til støtte for sitt syn følgende: Som det fremgår av reindriftsloven 4 annet ledd er begrepet driftsenhet uløselig knyttet til at man har en reinhjord. Et støtteargument er også 4 første ledd annet punktum hvor det forutsettes at driftsenheten må overføres «udelt», noe som viser at man ikke så for seg overføring av driftsenheter uten reinsdyr. Videre er tomme driftsenheter umulig å forene med at innehaveren av driftsenheten skal ha reindriften som yrke og hovednæring, jf. reindriftsloven 20 annet ledd. Plikten til å avvikle i reindriftsloven 20 tredje ledd (før femte ledd), må innebære at driftsenheten bortfaller når man oppfyller denne plikten. Dersom tomme driftsenheter ble akseptert ville styringen av reindriften bli vanskeliggjort og det ville bli vanskeligere å realisere formålet i reindriftsloven 1 om økonomisk og økologisk bærekraftig utnyttelse av reinbeiteressursene. At melding om reindrift ikke var sendt de 4 siste årene ble videre tolket som en konkludent adferd som betyr at man ikke hadde opprettholdt retten til driftsenheten. Reineieren v/adv. Trond Biti anførte blant annet: Automatisk opphør av driftsenhet er det ikke grunnlag for, jf. Også Sivilombudsmannens uttalelse i Vedtak om fratakelse av driftsenheten forutsetter en normal saksbehandling etter forvaltningsloven med krav om varsel og plikt til veiledning. Områdestyrets vedtak om overføring av driftsenheten til saksøker er således gyldig, og kan ikke omgjøres. FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 er også et støtteargument for at det ikke er grunnlag for å nekte å tildele driftsenheten til saksøker. Lagmannsrettens konklusjon ble imidlertid at driftsenheten (som var søkt overført) ikke var i behold da den ble søkt overført i brev av 3. april Selv om det hersket noe usikkerheten i forvaltningen med hensyn til statusen til driftsenheter hvor virksomheten har opphørt, ble ikke dette tillagt avgjørende vekt av lagmannsretten. Det gjaldt selv om den aktuelle driftsenheten figurerte i det ressursregnskapet for reindriften for driftsårene 2000/2001 til 2003/2004. Reindriftsnytt vil i et senere nummer dekke det endelige utfallet av rettssaken. 12

13 Nye planer om vindkraftverk i Troms Norges Vassdrags- og energidirektorat har sendt på høring fire meldinger om bygging av vindkraftverk i Troms, ved Måsvik på Rebbenesøy, på Fakken på Vannøya, ved Rieppi i Skibotndalen og på Flatneset på Nord-Senja. Av: Sveinung Rundberg, Reindriftsagronom I forbindelse med kraftverkene på Rebbenesøy og Vannøy søkes det også om bygging av 132 kv kraftlinjer. Det er Troms Kraft Produksjon AS som søker konsesjon for bygging og drift av disse vindkraftverkene - som hver for seg har en planlagt produksjon på fra 100 til ca 250 GWh. I forbindelse med kraftverkene på Rebbenesøy og Vannøy søkes det også om bygging av 132 kv kraftlinjer. Målet med meldingene som nå er sendt på høring, er å gi et tidlig varsel om tiltaket og få innspill til konsekvensutredninger som bør gjennomføres før utarbeidelse av konsesjonssøknad. Innen Troms reinbeiteområde er det tidligere godkjent planer for vindkraftverk på Kvitfjell på Kvaløya. Videre er søknad om konsesjon for kraftverk på Nygårdshøgda i Et av fire prosjekt. Denne åsryggen på Senja ønsker Troms Kraft Produksjon å bruke til vindkraft. Utfordringen for reindriften er at Flatneset er godt vinterbeite. Foto: Per Torbjørn Jystad Narvik til behandling som klagesak i Olje- og energidepartementet. COMBI 2000 øremerker til rein Benytt deg av tilbudet på øremerker til rein som er utsendt sammen med reindriftsmeldinga. Bestillingsfrist 1. april. Reindriftsforvaltningen bekoster øremerker og tenger. For produktinformasjon, se eller ring oss. COMBI2000 Rund COMBI 2000 Små 2550 Os i Østerdalen Ku n d e s e r v i c e : w w w. h u s d y r m e r k e. n o COMBI 2000 Mini 13

14 Fertejit soahpat siidarájiid Må bli enige om siidagrensene Mun sávan ahte soahpat siidarájiid vai eai ªatta digge᪪it. Digge᪪it dagahit soahpameahttunvuoπa mii sáhttá bistit má ggaid buolvvaid, lohká Johan Aslak Logje. Agnar Berg állán Jorgalan: Inger Anna Eira Logje lea Oarje-Finnmárkku oarjjabeale johtolaga ovdaolmmoª. Son lohká ieωas positiivan dasa ahte bargu Oarje-Finnmárkku giππa, ak a ja dálveguohtumiid siidarájiid mearridemiin lea álggahuvvon. Fertet garvit soahpameahttunvuoπaid Mun ávωωuhan buot siiddaid ieωa soahpat rájiid vai eat dárbbaª digge᪪iid vásihit. Digge᪪it sáhttet dagahit riidduid mat bistet má ga buolvva, oaivvilda Logje. Njuk amánu 6.b. dollojuvvui Guovdageainnus oahkkin mas ságastallojuvvui movt siidarájiid mearrideapmi galgá ovdánit. Boazodoallohálddahusa bargi Johan Ingvald Hætta joπiha siidarádjeproªeavtta. Hættas lea virgelohpi ieωas virggis sadjásaª boazodoallohoavdan geassemánu 10.b. rádjái, bargat siidarádjeproªeavttain. Hætta lohká proªeavtta bistit beannot jagi, geassemánu 1.b rádjái. Hætta lohka ieωas rolla leat vuosttaωettiin lah it dili nu ahte siiddat ieωa sáhttet oavdit rádjegaωaldagaid. Son lohká oarjjabeali, gaskajohtolaga ja nuortabeali johtolagaid ovdaolbmuid dovddahan ieωaset positiivan siidarádjeproªektii go deaivvadedje Guovdageainnus. Siida- oahkkimii ledje boahtán sullii uohtenáre boazoeaiggáda. DuogáΩin siidarájiid mearrideapmái lea ahte Boazodoallostivra 2002:s mearridii alimus boazologu geasseorohagaide. Siidarájiid mearrideapmi lea joatkka boazodoalu rámmaeavttuid mearrideamis. Ieªguπet johtolagaid stivrrat Logje oaivvilda ahte siidarájit liv e galgan leat sajis ovdal go boazologu heivehanprográmma álggahuvvui 2003:s. Muhto lea duhtavaª go bargu lea álggahuvvon dál. Son muitala maid ahte oarjjabeali boazoeaiggádat leat guokte jagi dás ovdal, ieωa álggahan barggu siidarájiid guorahallamiin. Jeg håper at vi kan bli enige om siidagrensene slik at vi unngår rettssaker. Rettssaker vil bare føre til vondt blod som vil vare i flere generasjoner, sier Johan Aslak Logje. Av: Agnar Berg Logje er leder for vestre sone i Vest-Finnmark. Sonelederen sier at han er veldig positiv til at arbeidet i Vest-Finnmark med å få fastsatt siidagrensene i vår, høst og vinterbeitene er kommet igang. Må unngå vondt blod Jeg oppfordrer alle siidane til å bli enige om grensene selv for å unngå rettssaker. Ender det opp med rettssaker, vil det føre til vondt blod i mange generasjoner, sier Logje. 6. mars ble det holdt et informasjonsmøte i Kautokeino om prosessen videre med å fastsette siidagrensene. Det er Johan Ingvald Hætta fra Reindriftsforvaltningen som leder grenseprosjektet. Hætta har permisjon fra stillingen som assisterende reindriftssjef frem til 10. juni for å jobbe med prosjektet. Hætta sier at prosjektet vil vare i halvannet år, frem til 1. juni Hætta sier at han først og fremst har en rolle som tilrettelegger for at siidaene skal ordne opp i grensespørsmålene selv. Hætta sier videre at de tre sonelederne for vestre, midtre og østre sone, ga uttrykk for at de var positiv til siidagrenseprosjektet på møtet i Kautokeino. Det var cirka 100 reineiere på siida-møtet. Bakgrunnen for arbeidet med å fastsette siidagrensene går tilbake til 2002 da Reindriftsstyret fastsatte høyeste reintall for sommerbeitedistriktene. En videreføring av arbeidet med å fastesette rammebetingelser for reindriften, er å få på plass siidagrensene. Sonestyrene Logje sier at siidagrensene burde egentlig ha vært på plass før en startet med det såkalte reintallstilpasningsprogrammet i 2003, men uttrykker tilfredshet med at arbeidet nå har kommet i gang. Han sier videre at i vestre sone begynte reineiere selv å jobbe med og få fastsatt siidagrensene for to år siden. Arbeidet med siidagrensene handler ikke kun om gren- 14

15 Olu boazoeaiggádat ledje oahkkanan Guovdageidnui njuk amánu álggus go siidarádjemearrideapmi digaªtallojuvvui. Mange reineiere var på møtet i Kautokeino i begynnelsen av mars da siidagrensefastsettingen ble diskutert. Govven/Foto: Adam Klemet Hætta Siidarádjebarggus ii leat sáhka duªªe rájiid birra, muhto maiddái das movt guohtungeavaheapmi galgá leat. Dat gusto erenoamáωit de go siiddat johtet orohagaid aπa. Dálveguohtuneatnamiid áidna formála orgánat leat johtolagaid stivrrat. Hætta lohká deaºalaωωan ahte stivrrat ilgejit guπet siiddat berrejit ªiehtadallat gaskaneaset guovllu rájiid ja geavaheami hárrái. Boazodoallohálddahus áigu johtolagaid stivrraid dieπuid vuoπul, goh ut guoskevaª siiddaid ªiehtadallamiidda. Barggu ollaªuhttimii ªaddet dollojuvvot olu oahkkimat. Hætta árvvoªtallá ahte juohke ªiehtadanjoavku ªaddá doallat golbma oahkkima. Oanehet áiddit Ulbmil siidarádjeproªeavttain lea o odit vuorddehahttivuoπa. Go proªeakta lea loahpahuvvon, de ii galgga ªat leat nu ahte son guhte vuosttaωin olle dálveguohtumii beassá háldet. Go rájit leat ielgasat, de ii galgga ªat leat nu ahte soapmásat vásedin sáhttet guoπohit dakkár guovlluid gos eai leat vuoigatvuoπat. Muhto diehttelasat ii sáhte dáhkidit ahte ii ribat bohccuid nuppi orohahkii. Danne jáhkán leat vearan cegget oanehet rádjeáiddiid muhtun siiddaid gaskii, lohká Logje. Jus guoskevaª siiddat dahket soahpamuªaid olles guovllus, dahje juobe ráddjejuvvon guovllus ge, de sáddejuvvojit soahpamuªat Finnmárkoopmodahkii registreremii. Soahpamuªain lea dalle formálalaª árvu maiddái eará beroªtumiid ektui go duªªe boazodoalus. Jus ªiehtadallamat bisánit ja oalát boatkanit, de lah á Boazodoallohálddahus dili soabahallamii. Proªeavttas ja Boazodoallohálddahusas ii leat láhkavuoππu ujuhit duopmostuoluid meannudit ᪪iid, muhto bealit sáhttet ieωa uo aldahttit ᪪i duopmostuoluide. sene, men også om hvordan beitebruken skal være. Det gjelder spesielt gjennomflytting. Sonestyrene er det eneste formelle organ for vinterbeitene. Hætta sier at det nå er viktig at sonestyrene kommer med tilbakemelding om hvilke siidaer som må komme sammen for å forhandle om grensene og bruken av området. Reindriftsforvaltningen vil på bakgrunn av tilbakemeldingen fra sonestyrene innkalle de berørte siidane til forhandling. Det vil bli avholdt mange møter før en er i mål. Hætta regner med at det i gjennomsnitt vil kreves tre møter for hver gruppering. Små sperregjerder Hensikten med siidagrenseprosjektet er å skape forutsigbarhet. Når en har kommet i mål med prosjektet skal det ikke lenger være slik at den som kommer først inn på vinterbeite får ta seg til rette. Når vi får klare grenser skal det ihvertfall ikke være slik at noen bevisst kan beite i et område de ikke har rettigheter i. Men det er klart at det aldri kan bli slik at en kan garantere for at det ikke vil skje at reinen kommer inn på et annet område. Jeg tror derfor at det mellom enkelte siidaer kan være lurt å sette opp korte sperregjerder, sier Logje. Dersom de aktuelle siidaene kommer frem til avtaler i hele området eller i det minste i et avgrenset område, oversendes avtalene til Finnmarkseiendommen for registrering. Avtalene vil dermed gis en formell status også i forhold til andre interesser enn reindriften. I de tilfeller der forhandlingene stopper opp og det kan sies å foreligge en fastlåst situasjon, vil Reindriftsforvaltningen legge til rette for mekling. Verken prosjektet eller Reindriftsforvaltningen har hjemmel til å henvise til behandling i domstolene, men kan overlate til partene å bringe saken inn for domstolene. 15

16 Hard vinter i konvensjons distriktene Flere av distriktene som normalt har vinterbeiter i Sverige, har hatt en stri tørn denne vinteren. I Gielas førte vanskelige beiteforhold til store tap i februar og mars måned, Fôring av rein og flytting til nye beiteområder, har vært eneste utvei for andre som er rammet av den norsk/svenske konflikten om den grenseoverskridende reindriften. Av Per Torbjørn Jystad På Saltfjellet har siidaene delt seg i tre. Jon Anders Kuhmunen og faren Olof Anders har gjennom vinteren holdt til på Straumøya utenfor Bodø. På Straumøya har Kuhmunen fremforhandlet en egen avtale med grunneiere om å få beite denne vinteren også. Dermed kan vi avlaste trykket på vinterbeitene for de andre som er igjen på Saltfjellet sier Olof Anders Kuhmunen. Saltfjellet reinbeitedistrikt er avhengig av konvensjonsbeitene i Sverige, mens Olof Anders er på Straumøya, har de andre drifteenhetene har vært samlet i Misvær-området, eller holdt til på nordsiden av Saltfjellet ved Lønsdal. Per Ole Oskal, som har tilhold på Lønsdal, sier at forholdene i vinter på Saltfjellet har vært vanskelig med et steinhardt snølag. Mildværperioder med påfølgende kulde har skapt store utfordringer for driften. Det har vært helt nødvendig med fôring de siste månedene, men man kom sent i gang og reinen er heller ikke vant til å gå på fôr, forklarer han. En annen utfordring er rovvilt og da spesielt jerv som også følger Bedre på Straumøya. Olof Anders Kuhmunen og sønnen Jon Anders (bildet) har de to siste årene tatt med drifteenheten ut til Straumøya rett sør for Bodø. Dermed avlaster de beitene for de andre på Saltfjellet. Foto: Per Torbjørn Jystad tett på når reinen blir samlet rundt fôringsplassen. I fjor var vi de eneste som benyttet beitene på svensk side, men med den usikkerheten som hersker om beitene kunne vi ikke dra over i år, sier Oskal. Kritisk i Gielas De mest kritiske meldingene kom imidlertid fra Gielas reinbeitedistrikt som har tilhold nord for Narvik. Der ble meldt om svært vanskelige beiter og at mer enn 100 rein 16

17 regelrett sultet i hjel i februar/mars måned i traktene nord for Rombaken. Gielas skulle egentlig vært i Sverige på vinterbeite, men måtte i likhet med andre distrikter ta til takke med områder på norsk side. Overgangen fra mildvær til kulde gjorde at beitene frøs til. I tillegg har det vært mye sterk vind. Alt i alt en uheldig kombinasjon, uttalte leder i distriktet Nils Aslak Eira til avisen Fremover. Driftsenhetene i Gielas reinbeitedistrikt har dyrene i flere områder. Nord for Rombaken, ved Fossbakken og i Vassijaure-området. Dyrene som har beitet nede i de mer lune skogsområdene har dog hatt bedre beiter, men til gjelgjeld har gaupa tatt mange rein. Også Byrkije reinbeitedistrikt i Børgefjell har vært på norsk side i år. Balvatn reinbeitedistrikt er imidlertid som vanlig i Sverige ved Mavas. Der har distriktet en god avtale om å bytte beiter med de svenske samebyene. Fikk hjelp Tom Lifjell i Ildgruben rein beite distrikt, leder den samiske forhandslingsgruppen i konvensjonsforhandlingene. Lifjell har selv måttet flytte med flokken ut til kysten. Vi har vært heldige og med stor velvilje fra Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistriktet fått være på Handnesøya i vinter, sier han. Distriktet startet også tidlig ut med å samle og fôre slik at reinen skulle bli vant. Lifjell mener det er en god tone i konvensjonsforhandlingene, selv om prosessen nok vil ta mer enn et halvt år. Nøkkelen til en ny reinbeitekonvensjon mellom Sverige og Norge er fortsatt områdeprotokollen og fordelingen av beiter, og spørsmålene her kan bare løses av de to samiske gruppene på norsk og svensk side. Vi står ikke bom fast i disse spørsmålene selv om det er områder som er mer vanskelig enn andre. Vi er også enige om å fortsette å forhandle selv om vi ikke er enige. Viktig rolle. Tom Lifjell (foran) og de andre samiske medlemmene i forhandlingene, er de som i praksis må løse opp i konfl iktene om beitene på norsk og svensk side. Lifjell har selv måttet fl ytte ut til kysten og låne beite hos et annet reinbeitedistrikt. Foto: Per Torbjørn Jystad Mer fleksibel konvensjon I tillegg til å løse flokene med forde ling av beiter, sier Lifjell at det er viktig å få på plass en tekst i selve konvensjonen som åpner for at man på et senere tidspunkt kan gjøre endringer vedrørende samarbeidsløsninger. I 72-konvensjonen var den type endringer vanskelig å få til uten å måtte blande inn myndigheter på høyt nivå. Vi er enige om at den nye konvensjonen skal gi mulighet til å bygge samarbeidsrelasjoner over grensen, poengterer han. For å løse konflikter i fremtiden når den nye konvensjonen er på plass er det også enighet om at man skal ha en reinbeitenemnd som forvalter reinbeitekonvensjonen, Som klageinstans vil det være en egen overprøvningsnemd. Selve forhandlingene føres med et hovedmøte en gang i måneden. I mellom møtene arbeides det med konvensjonsteksten i tillegg til arbeidsgruppemøter. Den norske forhandlingslederen Almar Sagelvmo i Landbruks- og Matdepartementet ønsker ikke å si noe om hva som blir en endelig deadline for forhandlingene. Heller ikke om innholdet har han kommentarer nå. Forhandlingene pågår kontinuerlig og det er fortsatt slik at; ikke noe er avklart før alt er avklart, sier han. Kompensasjon for tapte beiter Landbruks- og matdepartementet har satt av inntil tre millioner kroner for å kompensere for økte utgifter som norske reindriftsutøvere påføres fordi de er utestengt fra sine vinterbeiter i Sverige. Dette er en svært beklagelig og vanskelig situasjon for de berørte reineierne, sier statssekretær Ola T. Heggem i en pressemelding fra Landbruks- og matdepartementet. Derfor finner vi det riktig og viktig at staten bidrar slik at skadevirkningene for reindriften blir minst mulig, uttaler Heggem. 17

18 Áªªi ruoºabeal- earu vuostá heaittihuvvui Henlegger sak mot svensk sameby Áªªi heaittihuvvui. Dáid govaid lea Boazodoallohálddahus govven geassemánu 26.b. dán jagi Luotnaváris Áltteªjávrri davábealde Tromssas. Govain oaidnit sihke Sárevuomi earu lobihis mearkungárddi Luotnaváris, ja orragiid mat leat govvejuvvon seamma guovllus. Nu guhká go Norgga ja Ruoºa eiseválddit eai soaba oππa boazoguohtunkonvenªuvnna, de lea politiijjaide váttis seaguhit ieωaset dakkár guohtunvuoigatvuohta᪪iide riidoguovlluin. Govven: Boazodoallohálddahus. Tromssa politiijaguovlu lea heaittihan ᪪i Sárevuomi earu vuostá. earru váidojuvvui diibmá lobihis bievlavuodjimis Áltteªjávrri nuorttabeale Tromssas. Dain guovlluin gos lea soahpameahttunvuohta, ferte oππa boazodoallokonvenªuvdna ielgat ovdalgo politiijjat sáhttet seaguhit dákkár riidduide. Per Torbjørn Jystad állán Jorgalan: Inger Anna Eira Diimmá geasi johte Sárevuomi earu boazoeaiggádat norggabeale guovlluide mat leat várrejuvvon dálveguohtuneanamin Norgga boazodollui. Johtin lei boaπusin das go Norgga ja Ruoºa konvenªuvdnaªiehtadallamat boatkanedje. earru uo uhii ahte sis leat Lappekodicilla vuoπul guohtunvuoigatvuoπat Norggas. Boazodoallohálddahus goh ui earu doalvut bohccuid eret guovllus muhto earru ii jeagadan, ja ceggii baicca mearkungárddi dakkár báikái gos eai leat guohtunvuoigatvuoπat. earu boazoeaiggádat johte ealuin guvlui, ja ohkkejedje gárdái Troms politidistrikt har henlagt saken mot Saarivuoma sameby, som i fjor ble anmeldt for ulovlig kjøring på bar mark øst for Altevatn i Troms. En ny reinbeitekonvensjon må på plass før politiet kan gripe inn i denne type konflikter i de omstridte beiteområdene. Av Per Torbjørn Jystad Det var i fjor sommer at reineiere fra samebyen tok seg inn til i områder på norsk side som er forbeholdt som vinterbeite for norsk reindrift. Inntoget var direkte foranlediget av sammenbruddet i konvensjonsforhandlingene mellom Norge og Sverige. Og samebyen hevdet at de ut fra Lappekodisillen hadde rettigheter til disse beitene i Norge. Reindriftsforvaltningen påla samebyen å fjerne reinen, men pålegget ble ignorert, og samebyen oppførte tvert imot et merkegjerde utenom området hvor de har beiterett. Et større antall rein ble så ført inn i disse områdene, og deretter tatt inn gjerdet for merking av kalv. På 18

19 Slipper unna. Bildene er tatt av Reindriftsforvaltningen under befaring 26. juni i år i Lifjellet nord for Altevatn i Troms. Bildene viser den svenske samebyen Saarivuomas ulovlig oppførte merkegjerde i Lifjellet og reinflokker i samme området. Så lenge norske og svenske myndigheter ikke får på plass en ny avtale om reinbeitekonvensjon, er det vanskelig for politiet å gripe inn i forhold som angår retten til beite i omstridte områder. Foto: Reindriftsforvaltningen. misiid mearkut. Go Boazodoallohálddahus finai guovllus suoidnemánu 26.b. diibmá, de oidne unnimusat bohcco dáin guovlluin. Norggabeale lea maiddái Statsskog váidán earu boazodolliid lobihis bievlavuodjima dihte. Má gga njealjehaskilomehter viidosaª guovllus leat bievlamohtorfievrruiguin vuodján máπiijjaid mat vahágahtte luonddu maiddái danne go geassi lei leamaª nu áhccái. Tromssa politiijaguovllu jurista Ole B. Sæverrud muitala dattege ahte ᪪áskuhttineiseváldi lea dál heaittihan ᪪i. Son lohká ággan dasa leat go Norgga ja Ruoºa eiseválddit eai boaπe ovttaide boazoguohtunkonvenªuvnna hárrái, ja danne ii leat heivvolaª uovvolit dákkár ᪪i rá ggáªtuspro seassala at. Sæverrud lohká Norgga/Ruoºa riiddu ájehit man eahpe ielggas vuoigatvuoπadilli lea. Jus earus lea leamaª lohpi doaimmahit boazodoalu dán guovllus, de lea sis maiddái leamaª lohpi vuodjit guovlluin mohtorfievrruiguin, muitala son. Dat gaωaldat lea ᪪i váldo uolbma, ja lea dat maid ferte vuoh an ielggadit. Earret dan ahte lei go earu akªuvdna lobálaª, de lea maiddái jearaldat lei go oba dárbu ge vuodjit bievlafievrruiguin boazobargguid dihte, ja ªaddet go ovttaskas olbmot dahje earru guoddit ovddasvástádusa das ahte leat dárbbaªmeahttumit vuodján guovllus. Dan gaωaldaga lea váttis duoπaªtit. ErenoamáΩit gii lea gos ge vuodján, ja lei go doppe dárbu vuodjit, ilge Sæverrud. Dasto lea maiddái váttis uovvolit dákkár ᪪iid rá ggáªtusrievttála at, vaikko earru ieªalddis lea ge juridihkalaª subjeakta. en befaring 26. juli i fjor ble det av Reindriftsforvaltningen registrert minimum dyr i disse områdene. Fra norsk hold ble det også reagert fra Statsskog som anmeldte utøvere fra samebyen for ulovlig barmarkkjøring. I ett flere kvadratkilometer stort område, er det kjørt opp nye traseer, og kjøringen gjorde stor skade som følge av den våte fjorårssommeren. Jurist Ole B. Sæverrud ved Troms politidistrikt opplyser imidlertid at påtalemyndigheten har henlagt saken. Han forklarer henleggelsen med at konflikten mellom norske og svenske myndigheter om reinbeitekonvensjonen, gjør at en slik sak ikke er egnet for en straffeprosessmessig forfølging. Sæverud sier at den norsk/svenske konflikten viser at det er uavklart hvilke rettigheter som faktisk gjelder. Har samebyen hatt lov til å drive med reindrift i dette området, har de også hatt lov til å kjøre i terrenget, oppsummerer han. Dette spørsmålet er selve kjernen i saken og må først avklares. Uavhengig av spørsmålet om lovligheten av aksjonen til samebyen, har det vært reist tvil om kjøringen faktisk var nødvendig for utøvelsen av reindriften, og at enkelt personer eller samebyen kunne stilles til ansvar for å ha kjørt på en unødvendig måte. Det spørsmålet er vurdert som vanskelig å bevise. Ikke minst hvem som har kjørt hvor og om det var nødvendig, forklarer Sæverud. Videre er det også slik at selv om samebyen er et juridisk subjekt, er det like fullt et problem å skulle forfølge byen strafferettslig i en slik type sak. 19

20 Ii buot leat nu movt galggaªii leat Baldin lea dábálaª bargovuohki boazobarggus. Muhto dat ii liv e gul dárbbaªlaª, jus boazosápmela at dieπáªe eambbo bohcco luonddu ja meanuid birra, lohká Live Kleveland guhte lea Dyrevernaliánssa ráππeaddi. Agnar Berg állán Jorgalan: Inger Anna Eira Boazosápmela ain lea vásáhusmáhttu bohcco luonddu birra, ja sii atnet dan máhtu boazobargguin. Muhto ollusat dihtet unnán elliiddivªªu- ja álggu birra, ja bohcco oraluonddu birra. Boazodoalus eai oro olbmot beroªteame nu olu bohccos, doaimmahit baicca bargguid nu movt sidjiide alcceseaset lea álkimus, uo uha Kleveland. Baldin bargovuohkin Kleveland lohká dan leat vahágin go dalle biidnahuvvá boazu dárbbaªmeahttumit, ja jus boazoeaiggádat dieπá ª- edje eambbo bohcco luonddu birra, de álkidahtáªii dat boazodoalli barggu. Boazu lea oraealli ja dat ii liiko seavdnjadassii, alla jienaide ja roahtá lihkastagaide. Dat ii mielas sierran eará bohccuin. Go ovdamearkka dihte galgá boazofievrredanbiillaide lástet, de lea buoret diktit moadde bohcco goarpmastit biilii oktanis, lohká Kleveland. Kleveland lohká ieωas vuohttit ahte baldin lea olu adnon boazobarggus. Dat sáhttá ovdamearkka dihte leat go vuojeha bohccuid A:s B:ii muohtaskohteriin dahje 4-juvllagiin, dahje go helikoptera geavaha. Helikopteriin manná joπánit, muhto boazu gillá. Muhtun muddui lea duohta ahte mii geat bargat bohccuiguin baldit bohccuid sihke de go galgat oahki- Ikke helt som det skal være Elliidsuodjalusaliánssa ja Animals Angels ovddasteaddjit ledje diibmá oahppomátkkis golmma siidda luhtte, ja Káráªjoga njuovahaga luhtte. Elliidsuodjalusaliánsa muitala elliidsuodj alusorganisaªuvnnaid fuomáªan ahte boazoeaiggádat má gii rihkkot elliid suodjaluslága, ja ahte sis leat dohkkemeahttumis guottut elliidsuodjalusa hárrái. Representanter fra Dyrevernalliansen og Animals Angels var i fjor høst på berfaring hos tre siidaer og reinslakteriet i Karasjok. De to dyrevernorganisasjonene fant ifølge Dyrevernalliansen fl ere brudd på dyrvernloven og dårlige holdninger til dyrevern blant rein eierne. Illustraªuvdnagovva/Illustrasjonsfoto Frykt er brukt som er verktøy for å håndtere rein. Det burde ikke være nødvendig hvis reindriftssamene visste mer om reinens adferdsel, sier rådgiver Live Kleveland i Dyrevern alliansen. Av: Agnar Berg Det er erfaringskunnskap om reinenes adferd blant reindriftssamene, og en del bruker denne kunnskapen i driften. Men mange har liten kunnskap om dyrevelferd og reinens adferd som flokkdyr. Det kan se ut som en i reindriften arbeider ut fra hva som er enklest for menneskene og ikke tenker så mye på dyrene, sier Kleveland. Frykt som redskap Kleveland sier at hun synes dette er synd både ut fra at reinen lider unødvendig og at jobben for reindriftsutøverne ville ha blitt enklere om reineierne viste mer om reinens adferd. 20

21 Elliidsuodjalusaliánssa ráππeaddi Live Kleveland oaivvilda ahte boazodoallit sáhtáªe olu buoridit elliiddivªªu dáfus. Rådgiver Live Kleveland i Dyrevernalliansen mener at reineierne har et stort forbedringspotensial når det gjelder dyrevern. sin doallat dahje vuojehit. Dat sáhttá neaktit unohassan sidjiide geain ii leat diehtu boazodoalu birra. Muhto dalle ferte muitit ahte boazu ii leat biebmoªibit, dat ii leat lodjuduvvon nu movt ªibihat leat. Jus bohcco luonddu álgá buohtastahttit ªibihiiguin, de dat duoπaªta ahte ii ipmir mii boazodoallu duoπai lea, lohká NBR joπiheaddji, Aslak J. Eira. Ieªguπetlágán oaivilat Diibmá lei Kleveland viπabeaivásaª oahppomátkkis Finnmárkkus, ovttas earáin elliidsuodjalusorganisaªuvnnain, Animals Angelsiin. ak amánus diibmá gallededje dát guokte elliidsuodjal usorganisaªuvnna golbma siidda ja dasto vel boazonjuovahaga Káráªjogas. Finnmárkomátkki vuoπul álle raportta. Raporttas deattuhuvvo erenoamáωit movt bohcco njuvvet. Elliidsuodjalusaliánsa lea má gii oωωon cavgilemiid das ahte boazodoalus dahkkojit boastuvuoπat. Mii eat dáhtton almmuhit maidege ovdal go ieωa leimmet oωωon duoπaªtusaid dieπuide. Dat lei ulbmil dáinna mátkkiin, muitala Kleveland. Finnmárkkus mátkkoªtii Kleveland fárrolaga ovttain Animals` Angels ovddasteddjiin. Soai sihke filbmiiga ja govviiga dan maid mátkkis oinniiga. Káráªjoga njuovahagain leigga ovdalgihtii soahpan gávnnadit. Siiddaide gal dattege eaba dieπihan ahte leigga dohko joπus. Boazosápmela at reágerejedje ieªguπetládje. Ovtta siiddas gevrejedje munno mannat, muhto nuppi siiddas válde munno bures vuostá. Singuin sáhtiime humadit, ja sis lei buorre ipmárdus dasa maid moai ovddastetne, muitala son. Boπiiga lobihaga Kleveland dovddasta ieωaska olbmáinis diehtit unnán boazodoalu birra, muhto oaivvilda ahte ii dárbbaª nu olu máhttu almmuhit lobihisvuoπaid ja dan ahte bohccot biidnahuvvet. In liiko sudno vugiide. Dát elliidsuodjaleaddjiguovttos boπiiga siiddaide eaba ge muitalan ieωaska duohtaáigumuªaid. Soai dahkaluttaiga leat dábálaª turistan, eaba ge váldán oktavuoπa siiddanjunnoωiiguin. Muhto dattege in jáhke sudno mátkki billistit boazodoalu ovdii guhkit áiggi Et flokkdyr som reinen liker ikke mørke, bråk og plutselige bevegelser. Den liker heller ikke å være alene. For eksempel når den skal opp på en lastebil er det bedre for den om det går mange dyr sammen, sier Kleveland. Kleveland sier hun har inntrykk av at frykt er mye brukt for å håndtere reinen. Det kan for eksempel være å flytte reinen fra A til B med scooter eller 4-hjuling, eller å bruke helikopter. Helikopter er effektivt, men stresser reinen. Hun har for så vidt rett i at vi som driver med rein bruker en form for frykt hos reinen i den praktiske driften både for å holde den samlet, og for å drive den. Det vi gjør kan se tøft ut for de som ikke vet noe om reindrift. Men en må huske på at reinen ikke er et husdyr, den er et halvvilt dyr. Hvis en skal begynne å sammenligne dens adferd med husdyr, beviser det bare at en ikke skjønner hva reindrift er, sier leder i NRL, Aslak J. Eira. Forskjellige reaksjoner Kleveland var i fjor høst på befaring sammen med en annen dyrevernorganisasjon, Animals Angels, i Finnmark. De to dyrevernorganiasjonene besøkte i fem dager i september tre siidaer samt reinslakteriet i Karasjok. Finnmarksoppholdet resulterte i en rapport. Den fokuserte spesielt på hvordan reinen slaktes. Dyrevernalliansen har i lang tid fått mange tips om at ting ikke er som de skal være i reindriften. Vi ønsker ikke å gå ut med noe selv før vi har fått ting bekreftet. Det var også hensikten med denne befaringen, sier Kleveland. På befaringen til Finnmark deltok Kleveland og en representant for Animals Angels. Det ble både filmet og tatt vanlige bilder av det de så. De to dyrevernerne hadde på forhånd avtalt med slakteriet i Karasjok. De kom imidlertid uanmeldt til de tre siidane. Reaksjonene til reindriftssamene på at vi kom var veldig forskjellig. Vi ble faktisk jaget vekk fra en siida, mens en annen tok godt i mot oss. Folkene i denne siidaen kunne vi snakke med og de hadde forståelse for mye av det vi står for, sier hun. Kom uanmeldt Kleveland inrømmer at hun og den andre dyreverneren som var på befaringen vet lite om reindrift, men at den kunnskapen ikke betyr all verden for å avdekke ulovligheter og at dyr lider. Jeg synes lite om den måten dette ble gjort på. De to dyrevernerne kom til siidaene uten å fortelle hva som var hensikten med å være der. De utga seg for turister og tok ikke kontakt med siidalederne. Men når det ser sagt, så tror jeg ikke at befaringen deres skader reindriften på sikt. Det kan være bra for reindriften å få satt fokus på dyrevelferd og at det øvrige samfunn følger med på hva vi gjør. For det som var riktig for næringen for 100 år siden, trenger ikke å være det i dag, sier Eira. Vi observerte mange tvilsomme ting i forbindelse 21

22 vuollái. Boazodollui veadjá leat buorre almmustahttit elliiddivªªu, ja ahte servodat muπui uovvu min bargguid. Go dat mii lei ealáhusas dábálaª 100 jagi dás ovdal, ii soaitte leat heivvolaª dálá áiggis, lohká Eira. Moai oinniime má ga jearaldatvuloª ᪪i njuovadeami oktavuoπas. Earet eará duoπaªteimme ahte bohcco goddet dábálaª sámeniibbiin ovdalgo boazu lei jámihuvvon. Oinniime maiddái go giehtadit, go uohpastit oddaga ja go niskádit dábálaª buikkuin, muitala Kleveland. Mu dieπu mielde ii leat gal giehtadeapmi dábálaª. Niskádeami dáfus jáhkket olu boazosápmela at ahte goddin dábálaª buikkuin lea seamma go gazirdanbuikkuin goddit. Muhto nu gal ii leat. Go elliidsuodjaleaddjiguovttos lohkaba oaidnán ahte uhppet oddaga, de jáhkán sudno leat ieωaska oaivila mielde dulkon maid boazoeaiggát dahká. Jáhkán duohtavuoπa leat ahte boazoeaiggát lea leamaª uolbmadan oddaga ma el go boazu lea jápmán, dadjá Eira. Olu boastuvuoπat Eira lohká elliidsuodjaleaddjiguovtto raporttas olu boastuvuoπaid. Ovdamearkka dihte ii gillá boazu dainna go ak amánus nállá das orvviid, lohká son. Guokte elliidsuodjalusorganisaªuvnna leat maid reágeren go bohccuid gásket ovdal go leat galmmasin mannan. Elliidsuodjaluslága mielde galget eallit jámihuvvot ovdalgo gáldejuvvojit. Vaikko boazodoallit ieωa ujuhit árbevieruide go ovdamearkka dihte ná barget, de ii heive dat dan máhttui mii dál lea elliidsuodjalusa birra, lohká Kleveland. Boazodoallohoavda Ellen Inga O. Hætta oaivvilda ahte fertet leat rahpasat dasa mii boazodoalus dáhpáhuvvá, ja ahte elliidsuodjaluslága rihkkun ii leat dohkálaª. Muhtun árbevirolaª bargovugiid ferte mieπihit heaitit, lohká son. Biebmobearráigeah u Tromssa ja Finnmárkku guovllukantuvrra sekªuvdnahoavda, Herdis Gaup Aamot, lea várrogas uo uheames ahte boazodoalus lea vearrát dilli go eanandoalus elliidsuodjalusmearrádusaid rihkkuma dáfus. Son lea dattege hirpmáhuvvan daiguin dieπuiguin maid elliidsuodjalusorganisaªuvnnat leat almmuhan. Gazirdanbuiku In leat ovdal gullan ahte oddaga uhppet ovdal go boazu lea jámihuvvon. Dat diehttelasat ii leat lobálaª. Lágaheapmi lea maiddái giehtadit bohcco dahje geavahit dábálaª buikku go bohcco goddá, muitala Gaup Aamot. Norga ja EU leat viimmat soahpan ahte áidna niibi mainna bohcco oaωωu goddit lea gazirdanbuiku. Gaup Aamot oaivvilda gazirdanbuikku leat buot buoremus reaidun goddit bohcco go lea bohccuid luhtte. Son oaivvilda leat buorebun geavahit gazirdanbuikku go pistola go lea váris vánddardeame. Go gazirdanbuikku máhttá atnit, de leat dat hui buorre med slaktingen. Blant annet dokumenterte vi avlivning med vanlig samekniv uten bedøvelse. Vi så for eksempel direkte hjertestikk og kutting av strupen på reinen samt stikk i nakken med vanlig kniv, sier Kleveland Etter det jeg erfarer er ikke direkte stikk i hjertet utbredt. Når det gjelder stikk i nakken med vanlig kniv, altså ikke krumkniv, er det mange reineiere som tror at det har samme effekt som stikk med krumkniv. Men det er ikke riktig. Når det gjelder kutting av strupen på rein, så vil jeg tro at de to dyrevernene har sett noe annet som de har tolket til kutting av strupen. Jeg tror at det som virkelig skjedde var at reineieren kuttet spiserøret etter at reinen var død og at han snurpet sammen spiserøret med tau, sier Eira. Flere feil Eira sier videre at det er flere ting i rapporten fra dyrevernerne som ikke er riktig. Det er for eksempel ikke noe problem å kutte hornene i september. Reinen lider ikke når det gjøres, sier han. De to dyrevernorganisasjonene reagerte også på at rein blir kastrert uten bedøving. Rein skal i henhold til dyrvernloven bedøves før den kastreres. Selv om reindriftsutøverne sier at ting gjøres på en spesiell måte fordi de henviser til tradisjon, så er ikke dette oppdatert i forhold til den kunnskapen vi har i dag om dyrevern, sier Kleveland. Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta mener at en må være åpen om det som skjer i reindriften og at en ikke kan akseptere brudd på dyrevernloven. Det er slik at noen tradisjoner må en være villig til å kvitte seg med, sier hun. Seksjonssjef for Mattilsynets regionkontor for Troms og Finnmark, Herdis Gaup Aamot, sier at hun vil være forsiktig med å si at det er verre i reindriften enn i landbruket når det gjelder brudd på dyrevernbestemmelsene. Hun ble imidertid overrasket over en del av den dokumentasjonen de to dyrevernorganisasjonene har lagt frem. Krumkniv Kutting av strupen uten bedøvelse hadde jeg ikke hørt om før jeg fikk vite om det i denne forbindelse. Det er selvfølgelig ulovlig. Det samme er direkte hjertestikk og bruk av vanlig kniv til avlivning, sier Gaup Aamot. Den eneste kniv som etter mye fram og tilbake mellom Norge og EU nå er tillatt, er krumkniven. Gaup Aamot mener at krumkniven er det best egnede redskap for avlivning av rein ute i feltet. Hun mener at det er bedre at reineieren bruker krumkniv enn boltpistol når de er på fjellet. Ved riktig bruk er krumkniven effektiv og den påfører ikke reinen unødvendig smerte. Men det forutsetter som sagt at den brukes riktig. Derfor er det behov for å ha kurs i denne avlivningsmetoden, sier Gaup Aamodt. Kleveland sier at Dyrevernalliansen er kommet med 22

23 go boazu ii dárbbaª duªªiid dihte gillát. Muhto dalle eaktuduvvo ahte máhttá riekta dan atnit. Danne ferte doallat kurssiid dán goddinvuogis, lohká Gaup Aamot. Kleveland muitala ahte Elliidsuodjalusaliánsa lea ovddidan gáibádusa Eanandoallo- ja biebmodepartementii ja Biebmobearráigeh ui das maid ferte dahkat elliiddivªªu buorideami olis boazodoalus. Elliidsuodjalusaliánsa gáibida maiddái ahte ráhkaduvvo sierra láhkaásahus elliiddivªªu olis boazodoalus. Seminára elliiddivªªu birra Boazodoallohoavda oaivvilda ahte elliiddivªªu almmustuhttin boazodoalus, lea buriid miellaguottuid duohken, muhto maiddái ahte lea dáhttu atnigoahtit oππa máhtuid. Hætta muitala ahte Boazodoallohálddahusas lea leamaª oktavuohta Biebmobearráigeah u guovllukantuvrrain boazodoalu elliiddivªªu birra. Biebmobearráigeah u galgá fargga doallat seminára boazoeaiggádiidda elliiddivªªu birra. Boazodoallohálddahus ruhtada seminára, muhto Biebmobearráigeah us galgá leat fágalaª ovddasvástádus. Boazodoallohálddahusa dáhttu liv ii dieπusge ahte boazodoallit oωωot nu olu dieπuid elliid álggu birra go vejolaª, dadjá Hætta. Eira muitala ahte NBR bealis geah alit o odit eanebuid atnigoahtit gazirdanbuikku, ja NBR riika oahkkima oktavuoπas Álttás geassemánus, dollojuvvo ovttabeaivásaª kursa movt geavahit gazirdanbuikku. Mis lea leamaª oktavuohta niiberávddiin das movt hábmet gazirdanbuikku. Dálá hápmi ii leat nu buorre, ja orru ájeheame ahte oanehet buiku mii lea vel eanet mohkil, lea buoret, muitala Eira. Elliidsuodjalusaliánsa á ggirda dan badjelii ahte nannet elliid riektesuoji, ja uollá danne álo elliid beali. Aliánsa vuosttalda náhkkedikªunealáhusa ja intensiiva vuoncá ivgadoalu, muhto ii vuostálastte eanet ekstensiiva ealáhusaid. Aliánsa ii vuosttal boazodoalu. 92,5 millioner kroner NRL har i mange år kjempet for at reindriften skal likestilles med landbruket når det gjelder avgiftspolitikken. NRL-leder Aslak J. Eira tror at det endelig kan bli en løsning på avgiftsproblematikken etter at Landbruks- og matdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe for å se på avgiftspolitikken. Moms- og avgiftssaken er ikke en del av Reindriftsavtalen, men det er likevel en kobling. Vårt krav er at vi skal få full anledning til å trekke fra momsen på våre driftsmidler, samt at vi skal få avgiftsfritt drivstoff til scootere og 4-hjulinger på lik linje med at en bonde kan bruke røddiesel på traktoren sin, sier Eira. NRL og Staten ble 23. februar enige om reindriftsavtalen fra 1. juli 2006 til 30. juni Avtalen har en ramme på 92,5 millioner kroner. Vi er fornøyd med avtalen. Men vi skulle ha sett at det ble avsatt mer i frie midler til Reindriftens utviklingsfond, sier Eira. Eira sier videre at når det gjelder krav til Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet om hva som bør gjøres for å bedre dyrevelferden i reindriften. Dyrevernalliansen krever også at det lages en forskrift om dyrevelferd for rein. Seminar om dyrevelferd Reindriftssjefen sier at et økt fokus på dyrevelferd i reindriften handler mye om gode holdninger, men ogå at en er villig til å ta i bruk ny kunnskap om dyrevelferd. Hætta sier videre at Reindriftsforvaltningen har hatt møter med Mattilsynets regionkontor om dyrevelferd i reindriften. Mattilsynet skal holde et seminar for reineiere med fokus på dyrevelferd i løpet av kort tid. Reindriftsforvaltningen skal finansiere seminaret, mens det altså er Mattilsynet som står for det faglige innholdet. Reindriftsforvaltningen er selvfølgelig interessert i at reineierne blir fôret med informasjon om dyrevelferd, sier Hætta. Eira sier at NRL prøver å få flere reineiere til å bruke krumkniv til avlivning og at det i forbindelse med NRLs landsmøte i Alta i juni er satt av en dag til kurs i bruk av krumkniv. Vi har vært i kontakt med en knivsmed for å få endret utformingen av krumkniven. Dagens design er ikke optimal og det ser ut som en kortere, men mer krum kniv vil være bedre, sier Eira. Dyrevernalliansen jobber for å styrke dyrs rettsvern og tar derfor alltid dyrenes parti. Alliansen er imot pelsdyrhold og intensiv kyllingproduksjon, men er ikke i mot mer ekstensivt dyrehold. Alliansen er ikke motstander av reindrift. rovvilt så har han en god følelse av at det skal bli en mer rettferdig behandling av reindriften. Dette er også en sak som er koblet opp til Reindriftsavtalen, men som ikke er en del av den. I møte med miljøvernminster Helen Bjørnøy fikk jeg signaler om at det skal bli større likebehandling av saker mellom fylkesmennene og mellom landbruk og reindrift. En skal også se på erstatning for tapt tilskudd på rein som er tatt av rovvilt, sier Eira. 23

24 Liten stab med gigantisk ansvarsområde Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift er Norges nest minste statlige forvaltningsorgan. Senterets geografiske ansvarsområde er derimot gigantisk. Av: Agnar Berg Men våre 2,1 stillinger er det så vidt jeg vet bare Riksmekslingsmannsembetet med to stillinger som er mindre enn oss, sier daglig leder for Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift, Anders Oskal. 28 reinregioner Senteret ble formelt åpnet i september i fjor. Mye av tiden fra i fjor høst og fram til nå har gått med til å etablere kontoret i Kautokeino. Den første som ble ansatt i fjor høst var informasjonsrådgiveren, Elna Sara. I januar begynte Oskal. Han har blant annet fartstid fra Verdiskapningsprogrammet for reindrift i Innovasjon Norge. Senteret er et formidlingssenter. Det skal formidle kunnskap, ikke forske. Et av senterets overordnede mål er å bidra til å opprettholde og videreutvikle en bærekraftig reindrift i nordområdene. Et annet er å fremme kunnskap og forståelse for reindriften i et sirkumpolart perspektiv. Reindriftens nordområder strekker seg i praksis rundt hele jordkloden i nord. Det er reindrift i ni land fordelt på 28 regioner. Norge regnes som én region. Flest regioner er det i Russland. Videre er Kina, Mongolia, Alaska, Canada, Grønland, Sverige og Finland med. Senteret har tre offesielle språk; Nordsamisk, russisk og engelsk. Valget er gjort ut fra at vi treffer de fleste reindriftsfolkene med disse språkene, sier Oskal. Verdens reindriftsfolk En kritisk suksessfaktor for oss er samarbeidet med Association of World Reindeer Herders, WRH, eller Verdens reindriftsfolk på norsk. Reindrift er en viktig næring i nord selv om kjøttproduksjon fra reindriften er liten i forholdt til landbruket. Det er reindrift i ni land og 28 regioner rundt hele kloden i nord. Foto: Agnar Berg WRH sitter inne med veldig mye informasjon og kontakt med reindriften i det sirkumpolare området, sier Oskal. WRH ble stiftet i 1997 i forbindelse med den første verdenskongressen for reindriftsfolk i Nadym i Yamal-regionen i Russland. WRHs formål er å fremme faglig, kulturell og sosial kontakt mellom verdens reindriftsfolk, samt å spre informasjon om reindrift. Etableringen av Internasjonalt fagog formidlingssenter for reindrift er blant annet et resultat av det gode samarbeidet i WRH. Nordområdene i dag er et nytt Klondyke i forhold til olje og gass. Det er som tidevannet kommer og løfter alle båtene. Da er det også viktig at urfolkenes båt er sjødyktig. 24

25 Etableringen av senteret må også sees i denne sammenheng, sier Oskal. Sirkumpolar reindrift En av de første prosjektene til Inter nasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift er å lage en liten faktabrosyre om den sirkumpolare reindriften. Brosyren skal være faktaorientert og skal ha med noen faste momenter som for eksempel reintall i de forskjellige regionene, men skal også ta med seg særtrekk for de enkelte regionene. Et godt eksempel på det er hvilke utfordringer reindriften har i hver region. Generelt kan jeg si at vi står overfor varierte utfordringer med å hente inn informasjon om reindrift, systematisere den samt å få den oversatt. I Norge er denne jobben enkel i forhold til for eksempel Russland, sier Oskal. Målet er å få brosjyren ferdig ved årsskiftet. Et annet prosjet er i forbindelse med at Arktisk råd arbeider med å opprette en arktisk internettportal. I den forbindelse skal vi se på mulighetene for å etablere en reindriftsportal under den arktiske portalen. Vi ønsker gjennom prosjeket å se på hvordan reindriften kan dra nytte av en slik portal, sier Oskal. Tre departementer Et tredje prosjekt fagsenteret er kommet igang med er en kurspakke om sirkumpolar reindrift som er Daglig leder Anders Oskal og informasjonsrådgiver Elna Sara i Internasjonalt fagog formidlingssenter for reindrift. Senteret holder til i Kautokeino, men ansvarsområdet strekker seg rundt hele jordkloden i nord. Foto: Agnar Berg rettet mot sentrale myndigheter i de store reindriftslandene. Vi vil først arrangere et slikt kurs i Norge og så utvikle det videre for å ha tilsvarende kurs i de andre reindriftsland, sier Oskal. Driften og etableringen av Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift er gjort mulig gjennom finanseiering fra Utenriksdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Totalt bidrar de tre departementene i år med cirka 2,28 millioner kroner. Fagsenteret må søke om ekstern finansiering for prosjektarbeid. Generalsekretæren i WRH, Johan Mathis Turi, er styreleder i Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift. Sedvane og dyrevern Hålogaland Lagmannsrett har fattet en dom der rettens flertall gikk inn for at samisk sedvane går foran dyrevernsloven. Flertallet besto av de fire legdommerne. De tre fagdommerne stemte for det motsatte. Mattilsynet mener dyrevern må gå foran sedvane og har derfor kontaktet Statsadvokaten. Mattilsynet mener at dommen har en uheldig dyrevernsmessig presedensvirkning. Lagmannsretten har lagt til grunn følgende faktum i saken: At tiltalte alltid, også i forhold til de de dyr denne saken omfatter, fanger dyrene med lasso, gjør fast i scooteren og skyter dyret i hodet med salongrifl e kaliber 22 på 3 4 meters avstand, noen ganger fl ere skudd. Så stikker han det med rett kniv i nakken. Deretter tapper han blod ved stikk i halsen eller øverst i brystet, spretter huden og tar ut innvollene. Skrotten fraktes til hytta og fl ås der. Før Statsadvokaten i Troms og Finnmark hadde mottatt brevet fra Mattilsynet, hadde imidlertid Statsadvokaten anket slaktedommen til Høyesterett. Statsadvokaten har anket saken av samme grunn som Mattilsynet har påpekt: At sedvane ikke kan gå foran dyrevern. 25

26 Også i Øst-Finnmark er situasjonen god for reindriften. Beiteforholdene beskriver reindriftsagronom Arne Hansen som svært bra med lite snø i de fleste distriktene. Spesielt i Karasjok har forholdene utmerket seg. Hansen mener imidlertid at det skulle vært slaktet mer i Øst-Finnmark denne vinteren. Av større saker står distriktsinndeling i Karasjok Øst, oppfølging av distriktsinndelingen Karasjok/Polmak og distriktsinndeling i Varanger, sentralt. Det er et eget reinbeiterettsutvalg som skal fastsette de endelige grensene. Den første uken i april er det blant annet befaring for å avklare grensen mellom Øst- og Vest- Finnmark, et arbeid som berører det nye stordistriktet Distrikt 16 Karasjok vest. Kontoret har i sakens anledning også skal bistå det nye stordistriktet med å få organiseringen på plass både når det gjelder administrative rutiner og økonomiske grenser. En slik omorganisering krever at en del problemstillinger får modnes først, konkluderer reindriftsagronomen. Reindriftsforvaltingen skal videre bruke ressurser på å få merket alle midlertidige gjerder i høst- og vinterbeiteområdene i Karasjok. Av arealsaker er det fortsatt høy aktivitet når det gjelder vindmøller. Spesielt en av de planlagte vindparkene krevende for reindriften. - Snefjord vindpark vil få store konsekvenser for reindriften. For distrikt 16 B blir i praksis hele sommerbeitet berørt, sier Hansen. Forvaltningen følger også andre kraftprosjekter, deriblant vindparkene og den planlagte nye kraftlinjen mellom Varangerbotn og Storskog. 26 Arne Hansen, Reindriftsagronom i Øst-Finnmark I Vest-Finnmark er tiden etter nyttår blitt brukt til å gjøre opp status etter vinterens reintelling. Tellingen viste et antall så vidt over rein i Vest- Finnmark. Når slaktingen nå er gjennomført kommer reintallet nok ned i ca rein, sier reindriftsagronom Mikkel Ailo Gaup. Dermed ligger man betydelig over målet om et reintall på dyr, men Gaup konstaterer likevel at reintallet har gått ytterligere ned siden i fjor, og ser flere positive tegn i næringen. Han viser blant annet til at slaktesituasjonen er svært god. I og med at det er flere aktører på banen konkurreres det om leveranser og pris. Etterspørselen etter reinkjøtt er etter hvert blitt så stor, at næringen ikke klarer å dekke etterspørselen i markedet. I så måte har markedsføring i millionklassen gitt resultater, konstaterer Gaup. Dog er det noe problematisk, at enkelte reineiere ikke har fått slaktet sine rein på hjemplassen Kautokeino, men må ta store omveier for å få slaktet reinen, mens den lokale slakteriet står ubrukt i store deler av slaktesesongen. Årsaken er rent forretningsmessige tilpasninger hos aktørene i regionen. Vinterbeitene mener Gaup kan beskrives som kanskje noe av det beste man har hatt i manns minne i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Mikkel Ailo Gaup, Reindriftsagronom i Vest-Finnmark Reinen har kommet seg lett ned gjennom snølaget, på grunn av lite snø på vinterbeiteområder. Gode beiter merkes også i form av at reinen er i bra hold, og det er færre uenigheter mellom siidaene om beitene på vinterbeiteområder. Det sentrale prosjektet denne våren er siidainndelingen, der målet er å få på plass en fordeling av vinter- og høst/vårbeiter, som sikrer alle reindriftsutøvere forutsigbare rammer å drive under. Gaup mener at det langt på vei er enighet mellom reineierne, om at prosessen må drives fram av Reindriftsforvaltningen, mens reindriftsutøvere er premissleverandører til arbeidet. Av arealsaker nevner han spesielt en større gruvesak i Folldalverkene i Kvalsund kommune, hvor det er planlagt å lagre slam, som blir tatt opp fra Snøhvitfeltet, på vår-høst og sommerbeiteområdet tilhørende distrikt 22-Fiettar. Tidsperioden på denne aktiviteten er beregnet å vare i minst 30 år, og forteller om et langsiktig prosjekt med mye trafikk, støy og store ulemper for reindriften i Hammerfest og Kvalsund området. Dette er en av flere prosjekter som planlegges igangsatt i dette området i den nærmeste framtid, som forteller hvor presset på reinbeitearealer er størst i Finnmark pr. idag. Det antas at trykket vil øke ytterligere de nærmeste årene. Rovvilt har vært et hett tema i Vest- Finnmark de siste årene, hvor særlig antallet rovdyr og erstatningsutbetalinger har vært diskutert i næringen. Slik vi oppfatter det, så mener reineiere at registrering av rovvilt ikke taes alvorlig av de ansvarlige myndigheter, og at de ikke har den fulle oversikten over antall rovdyr i de enkelte reinbeiteområder. Dette gjenspeiles igjen i erstatningsutbetalinger, hvor særlig Vest-Finnmark kommer veldig dårlig ut i forhold til de øvrige reinbeiteområder i Norge. Reindriftsforvaltningen har tatt denne saken alvorlig, og har på bakgrunn av det hatt møte med samtlige Fylkesmenn (som har reindrift i sitt område), og med Direktoratet for naturforvaltning, for å få klarhet i uenigheten her, og for å sikre likebehandling når det gjelder erstatningsutbetalinger for rein drept av rovvilt i hele reindrifts-norge. Reindriftsagronom Sveinung Rundberg kan melde om det i store deler av vinteren har vært lite snø med gode beiteforhold, men i områdene mellom kysten og innlandet har det vært en del ising og låste beiter i høyere terreng som følge av skiftende temperaturer. Ut mot kysten har beitene dog vært jamt over bra. Mye nedbør i høst førte imidlertid til at det er mye svelling og is i marka. Det er ganske spesielt og har vært en ulempe for driften. Distriktene i Troms hadde også besøk av en ulv på vandring. Ulven ble observert i Altevannsområdet og Malangen i februar og det ble påvist at Sveinung Rundberg, Reindrifts- den hadde tatt rein underveis for den agronom i Troms forsvant. I Troms er det vanskelig å komme forbi situasjonen for Gielas reinbeitedistrikt. Distriktet skulle vært på vinterbeite i Sverige, men man fikk ikke til noen avtale med den svenske samebyen Talma om bruk av de viktigste områdene ved Pätsajäkel. For å kompensere for dette gjennomfører distriktet foring av rein, men det er likevel i vinter påvist store tap i områdene nord for Rombakken. I forhold til planene om den store alpinlandsbyen ved Myrefjell i Målselv Målselv fjellandsby venter man nå på konsekvensutredningen. Etter KUforskriften er det krav om at de samlede konsekvensene av arealinngrep i distiktet blir vurdert. Det berørte reinbeitedi-

27 striktet Mauken/Tromsdalen har fra tidligere mistet mye beite m.a. som følge av skytefeltene Mauken og Blåtind som det også er vedtatt sammenbinding og utvidelse av. Rundberg mener det er påkrevet at planene for alpinlandsbyen ses i sammenheng med en helhetlig arealplan for Målselv kommune. De aktuelle områdene i Myrefjell er i den foreliggende arealdel til kommuneplanen lagt ut som LNF-områder hvor hyttebygging ikke er tillatt. Spørsmålet er da hvorvidt realisering av disse planene medfører at andre områder kan spares for utbygging. Fra initiativtagernes side legges det opp til start allerede til høsten med anleggsarbeider. En mindre med dog svært prinsipiell sak, er den foreslåtte bruken av et nedlagt forsvars anlegg til turisme. Både Statsskog og reindriften er negativ til at grenseanlegget Maisa i indre Troms tas i bruk til turistformål og mener at det i dette området ikke bør tilrettelegges for slik bruk av faste installasjoner. Kommunens godkjenning av bruksendring av forsvarsanlegget er nå påklaget til Fylkesmannen i Troms. På kysten av Nordland har det vært en fin vinter med gode beiteforhold. I innlandet har imidlertid flere distrikt slitt med vanskelig forhold også her som følge av mildværsperioder med påfølgende kulde og ising. Flere av distriktene som skulle vært på vinterbeite i Sverige har måtte starte med fôring eller flyttet til beiteområder ute på kysten, sier reindriftsagronom Harald Rundhaug. I likhet med i Nord-Trøndelag, er rovvilt et hovedtema. Ikke minst etter at bare 10 av 22 jerv ble skutt under lisensjakta frem til 15. februar. Mange reineiere er bekymret for at det Harald Rundhaug, Reindriftsagronom i Nordland vil være jervehi i kalvingslandet, og setter sin lit til at Direktoratet for Naturforvaltning sørger for tilstrekkelig hiuttak utover våren. Et distrikt Reindriftsforvaltningen følger nøye er Staggjo Habmer, der reineier Anders Eira regelrett flyktet ut på rovdyrfrie områder i Steigen. Eira og sønnen har vært hardt rammet av rovvilt, men klarte i år å få bygd opp flokken og samtidig slakte et rimelig antall rein. Men Eira må trolig tilbake igjen. Rundhaug er ikke i tvil om at fylkesmannsembetet, DN og rovviltnemda må gjøre mer for å sikre at reineierne ikke settes i en umulig situasjon. Blant annet må man sikre bedre bestandsregistreringer både av jerv og gaupe samt uttak både i forhold til kvotene og spesielle skadedyr. Av større arealsaker nevner Rundhaug den planlagte vindpark på Sleneset på Helgeland. Konsekvensutredningen viser at et helt vinterbeiteområde vil bli bygd ned. Områdestyret har lagt inn innsigelse mot reguleringsplanen. I Nordland arbeides det også med å bedre slakterisituasjonen. På Helgeland forsøker man å få til en løsning i forbindelse med Nord-Norges Salgslag/Gilde sitt nye slakteri på Bjerka. I Salten er det planer om i samarbeid med lokale bønder å bygge ut reinslakteriet på Holtan nord for Fauske. I Nord-Trøndelag er det rovdyrsituasjonen som står øverst på dagsorden. Det har vært gjennomført en rekke møter deriblant et felles møte mellom områdestyrene i Nord-Trøndelag, Nordland og Sør-Trøndelag. Både Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen og Miljøvernminister Helen Bjørnøy har også møtt næringa på Steinkjer i februar i år til diskusjoner om rovvilt. Sentralt nå står innspill til forvaltningsplanen for rovvilt der det er høringsfrist 18. april. Tove Skaget, Reindriftsagronom i Nord-Trøndelag Reindriftsagronom Tove Skaget viser til at det har vært meldinger om tap av dyr fra alle distriktene. En alvorlig sak var i Skjækerfjell, der det totalt ble funnet 40 dyr i Skjækerfjell reinbeitedistrikt, der jerven var skadevolder. Det ble åpnet for skadefelling også med bruk av scooter. Det er en praksis man bare tillater i særlige tilfeller, redegjør Skaget. Reindriften i Nord-Trøndelag har for øvrig hatt et varierende vintervær med snø som er kommet og gått. Stormen Narve og flommen på nyåret gjorde seg også bemerket, men det har ikke vært meldt om dårlige beiter. Av særskilte saker kan man nevne arbeidet med å få på plass en soneplan og enighet om beitefordeling for de seks driftsenhetene i Vestre Namdal. Inntil soneplanen og fordeling er på plass registrerer forvaltningen at distriktet sliter driftsmessig. Denne saken er nå overlatt til sentraladministrasjonen i Alta på nåværende stadium, kommenterer Skaget. Av arealsaker er både nydyrking og vindkraft på Fosen to sentrale tema. I Grong kommune er det også lansert planer for en større utbygging av hytter og alpinanlegg. Der er det Østre Namdal reinbeitedistrikt som blir berørt. I sør har det vært en ustabil vinter med flere lange mildværsperioder, som har ført til delvis låste beiter. Reindriftsagronom Helge Hansen har imidlertid ikke fått signaler om at problemene er for omfattende. Rovdyr er fortsatt gjennomgangstema i næringen. I forhold til arbeidet med reinbeitekonvensjonen peker Hansen på at det er viktig at gjerdeprotokollen, som regulerte blant annet vedlikehold av grensegjerdet i sør Helge Hansen, Reindriftsagronom i Sør-Trøndelag/ Hedmark videreføres fra 72-konvensjonen. I store trekk er det lite konflikter og sammenblanding med svensk rein, og fjorårets hendelse der det ble ført inn svensk rein på norsk side, var nok utslag av for mye Møllers tran. Det ble ikke mer sammenblanding enn det har vært tidligere år, og reinen ble tatt tilbake uten at det skapte store problemer, legger Hansen til. Flere av kommunene i Sør-Trøndelag er det lagt opp til en omfattende økning av hytteutbyggingen innenfor Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde. Store deler av reinbeiteområdet innen Sør- Trøndelag fylke ligger på privat grunn. Grunneieres ønske om utlegging og salg av hyttetomter kommer derfor ofte i konflikt med vern av beiteområdene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har på denne bakgrunn initiert et større arealprosjekt Felles politikk for fjellområdene knyttet til reindrift og arealforvaltning i fire kommuner. (egen sak). Ellers sover bjørnen dårlig i femundstraktene. Allerede midt i mars kunne reineier Maths Mortenson følge med en hannbjørn som lå og solte seg i Grøtådalen. Bjørnen akte seg på rompa i snøen og grov grop for å sove i. En vinter med godt sledeføre har også bokstavlig talt satt spor. For reindriften har de svært mange turselskapene med hundespann inn i nasjonalparkene blitt et økende problem. 27

28 Preget av rovvilt Driften i store deler av reindriftsnæringen fra Nordland og sørover, er de senere årene blitt sterkt preget av økningen i rovvilt. Flere distrikt har endt opp med å gå fra å ha solide kjøttinntekter til å få over halve årsinntekten utbetalt som erstatning. Av Per Torbjørn Jystad I Statens Naturoppsyn (SNO) registrerer man at forholdene hva angår rovviltbestanden i fjellheimen er endret. Blant annet han man både i Nord-Trøndelag og Nordland flere tilfeller der jerv har tatt en stor gruppe dyr i en kort periode og innenfor et begrenset område. Bildet tidligere var at skadene var mer spredt både i tidsperiode og geografi, men i de senere årene har vi hatt flere konsentrerte tap fra rundt årsskiftet og ut på vinteren, sier regional rovviltkontakt i Nord-Trøndelag Tore Solstad. Voksne dyr tas Det er i distriktene Luru og Sjækerfjell at man har hatt de største tapene i Nord-Trøndelag. Solstad mener det er vanskelig å si noe eksakt om årsaken til endring i tapsmønster, men det ligger i kortene at det rett og slett er mer jerv. Ut fra dokumenterte tap ser man også at det tas mer voksen rein. Det kan imidlertid forklares med at det i enkelte av de rammede distriktene tidligere har vært store tap av kalv og at det følgelig er mindre kalv igjen i flokkene. I enkelte tilfeller har dyrene også vært svært lite påspist, redegjør Solstad. I et av disse tilfellene fikk man i fjor fellingstillatelse etter at det ble funnet 33 kadaver i et lite område. Etter at dette dyret ble tatt ut roet det seg. Det gir grunnlag for å mene at man klarte å plukke ut det rette skadedyret, sier rovviltkontakten. I tillegg til jerv, er det i Nord- Trøndelag en god bestand av gaupe. I motsetning til jerven som er mest til stede i indre strøk, er det lengre ut mot kysten at gaupa står for de største tapene. Både lisensjakta på jerv og gaupe ble gjennomført med tilfredsstillende resultat. For jerv ble 7 av kvoten på 8 dyr tatt ut før 15. februar. For gaupe ble 16 dyr skutt. Fordelingen med en stor andel hunndyr gjorde at taket dermed ble nådd. (Startkvoten for gaupa var 17 dyr). Mye jerv Her i Nordland er utfordringen helt klart jerven. Det dreier seg både om konfliktnivå og det at det er en krevende jobb å sikre at man har en best mulig bestandsregistrering, sier rovviltkoordinator Vegard Pedersen i SNO. Han bekrefter at man også i Nordland ser flere episoder der mange dyr er drept av jerv i en kort tidsperiode. Pedersen viser blant annet til et tilfelle i 2005 i Hestmann/Strandtindene reinbeitedistrikt. Der ble det gitt en fellingstillatelse. I Nordland er det registrert mye jerv på Saltfjellet og da gjerne klumpvist fordelt i sørdelen. Det betyr at enkelte reinbeitedistrikt får svært mye av trykket. Hva angår gaupe er det bare sør på Helgeland at det er registret en bestand. Det var de heller ikke åpnet for jakt Nordland fordi man ligger betydelig under bestandsmålet. I motsetning til Nord-Trøndelag var man ikke i nærheten av måltallet om å ta ut 22 jerv under lisensjakta. Jegerne klarte bare 10 dyr. Dermed ligger det an til en håndfull hiuttak utover våren. Skal tas ut raskt Hiuttak kan dog gjennomføres svært effektivt når alle parter samarbeider. Pedersen viser til et eksempel i fjor høst i Sørfold i Nordland, der reineierne i Storskog/Sjunkan påviste et jervehi SNO ikke viste om. Senere på vinteren ble denne jerven sporet av reineierne til den forsvant inn under en steinblokk. Samme etter middag var SNO på plass og per telefon innvilget Direktoratet for Naturforvaltning bare noen timer senere tillatelse til felling. Da Reindriftsnytt gikk i trykken var det foreløpig innvilget et hiuttak av jerv i Nordland. Uttaket skal skje i området Styrkesnes i Sørfold. Det er Anders Eira og hans familie som driver i dette området. Eira har tidligere flyttet flokken ut i Steigen for å unngå rovvilt. 28

29 Ynglehi eller mathi for jerv. Det ligger an til flere hiuttak i Nordland denne våren. Det er DN som skal vurdere antallet og hvilke hi som skal tas. Statens Naturoppsyn (SNO) har jobben med hiuttakene. Foto: SNO, Vegard Pedersen. Hiuttak i kalvingsland Det er Direktorartet for Naturforvaltning (DN) som skal vurdere om det skal åpnes for felling av rovvilt eller hiuttak etter at kvote/lisensjakta er over. I flere rovviltnemder har det pågått en diskusjon om ikke dette ansvaret også må overføres til nemdene. Vurderingene av hvor mange dyr/hiuttak som iverksettes etter at lisenjakta er over, skal tas uavhengig av hvor mange dyr som er skutt under jaktperioden. I vurderingene skal DN se på antallet registrerte ynglinger i regionene, lokalisering i forhold til rein og kalvingsland samt skadepotensialet. Overfor reindriften skal det spesielt vurdere uttak i kalvingsland. DN skal på eget initiativ fatte vedtak om uttak. DN behandler også innkomne søknader om uttak. Yngleregistrering på Saltfjellet. Enkelte reinbeitedistrikt har opplevd store tap. Det er blant annet de siste årene meldt om tap av mange dyr i et og samme område i en kort tidsperiode. Det er et mønster etter tap til jerv man ikke hadde så ofte tidligere. Foto: SNO, Vegard Pedersen. 29

30 Lik erstatningsutbetaling i alle fylker Øst-Finnmark Vest-Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Hedmark Oppland % erstatta av omsøkt / / / / / / / / /05 Stor forskjell. Tabellen viser at det er store forskjeller i nivået på erstatningene målt i forhold omsøkt antall dyr. Dette er noe både reindriftsnæringen og forvaltningen har påpekt kan indikere at systemene ikke er gode nok. Fylkesmennene må i fremtiden tilstrebe at regelverket praktiseres mer likt når erstatningene for rovviltskader skal utbetales. Reindriftsforvaltningen mener man har fått en god dialog med fylkesmennene og Direktoratet for naturforvaltning om å endre praksisen. Av Per Torbjørn Jystad Både fra reineiere og forvaltningen har det vært pekt på at utbetalingene fra de ulike fylkesmennene vedrørende erstatning for tap av rein spriker for mye fra fylke til fylke. I en rekke møter denne våren er problemstillingen drøftet, og underdirektør Hans Roar Kristensen i Reindriftsforvaltningen sier man er blitt enige med Direktoratet for Naturforvaltning og de respektive fylkesmennene om å gjøre sentrale endringer. I praksis vil forvaltningen nå komme med en ny reindriftsfaglig vurdering, der det vil bli lagt vekt på en verbal objektiv vurdering ut fra klima, driftsforhold, tidligere års erfaring etc. Det betyr at vi ikke kommer med absolutte tallstørrelser, sier Christiansen. I det gamle systemet ble det i erstatningsutmålingen ofte vektlagt hva beregningene av antall fødte kalver ble satt til. Det var tallstørrelser forvaltningen ikke alltid var komfortable med. Spesielt hvis tallene ble tillagt for stor vekt. Målet er å få til en mest mulig rettferdig erstatningsordning. I det ligger det blant annet at vi vil ha en god dialog med fylkesmennene som er de som faktisk skal fastsette erstatningen for hver enkelt driftsenhet, understreker Christiansen. Han mener at prosessen de siste månedene har fått frem mye positivt allerede. Og første eksamen er til høsten. Da skal den nye praksisen for den reindriftsfaglige vurderingen fra Reindriftsforvaltningen ligge i bunn når fylkesmennene skal gå igjennom søknadene om erstatning for tapte dyr. Det er påpekt fra mange i reindriftsnæringen at man vet for lite om rovdyrforekomstene, og at det også fører til en skjev fordeling av erstatningene? Det er et syn vi også har formidlet til direktoratet, sier Christiansen. 30

31 MD følger reindriften Miljøverndepartementet vil nøye følge opp rovviltsituasjonen for reindriftsnæringen. Det ligger flere konkrete forslag fra miljøvernminister Helen Bjørnøy på bordet for å sikre mer levelige vilkår. Av Per Torbjørn Jystad Miljøvernministeren er blant annet positiv til hiuttak i regioner der man ligger over bestandsmålene. Kalvingsområder for tamrein er prioriterte områder for slike uttak, sier seniorrådgiver i MD Øivind Holm. En av utfordringene har vært at lisensfellinga ikke har gitt god nok uttelling i forhold til bestandsmålene. Departementet vil derfor følge opp i forhold til Direktoratet for naturforvaltning at de nødvendige uttakene blir gjort. At uttakene også skal skje raskt er ikke minst viktig i områder der dyr kan gjøre stor skade. Det har vært en rekke møter mellom statsråden, forvaltningen og landbruket/reindriften om rovvilt de siste månedene. Det er under denne prosessen besluttet at Reindriftsforvaltningen skal inn i sekretariatet for rovviltnemdene. Videre vil statsråden ha et eget årlig møte med NRL, slik man hadde i forkant av årets reindriftsforhandlinger. Holm viser også til at departementet er positiv til å følge opp signalene fra reinbeitedistriktene i Nord-Trøndelag og rovviltnemnda i region 6 om mulighetene for en prøveordning der erstatningsutbetalingene dreies over mot forhåndsutbetaling basert på dokumenterte ynglinger. En klar forutsetning for å gå videre med en nærmere utredning av en slik prøveordning er at næringen selv ønsker dette, understreker Holm. Et annet ønske fra næringen er å få kompensert for tapt produksjonspremie som følge av rovviltskader. Dette er et spørsmål som nå er til vurdering i departementet. Forhåpentligvis kan vi si mer om denne problemstillingen før sommerferien. En slik sak må opp til behandling i Stortinget før en endelig avgjørelse foreligger. Refleks i hornene? Sølvsmeden Frank Juhls i Kautokeino er mannen som kom med den enkle - men geniale løsningen for å hindre påkjørsel av rein, skriver Altaposten. Juhls mener reflekstape rundt hornene til dyrene vil skåne dem for store lidelser, og refleksen vil også kunne spare menneskeliv og hindre skader. Og lensmannen i Kautokeino, Nils Henriksen, støtter Juhls forslag. - Det går flere tusen rein på beite i nærheten av veier, og det er veldig mange trafikkuhell mellom rein og bil hvert år, sier Henriksen til Altaposten. I 2004 registrerte politiet i Kautokeino 86 påkjørte rein, og i 2005 ble 53 rein innmeldt. Men ifølge Henriksen er tallene i virkeligheten mye høyere, fordi mange ikke melder fra om påkjørsler. Henriksen viser til et refleksprosjekt i Sverige som ga svært gode resultater. Også Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) stiller seg positive til reinsdyrrefleksen, men ser noen problemer. leder for NRL, Aslak J. Eira peker både på ekstraarbeid og det at reinen blir den reneste gavepakken for tyvslaktere. Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta mener reineierne bør sette i gang reflekstiltaket selv. Hun mener det kan ligge en gevinst for reineierne med refleksene. Chams Parafinovn også kjent som Libanon/ Damaskusovn Meget velegnet for bruk i lavvo/lagstelt/gamme. Utviklet over 50 år for å gi rask spredning av varme og et lavt forbruk. Automatisk spjeld som lukkes når ovnen har oppnådd arbeidstemperatur. Ved oppnådd arbeidstemperatur gir ovnen en blå flamme. Pipe og dagtank medfølger. Kan leveres ferdig ombygd til bruk med større tank. Pris Kr ,- inkl. MVA (3.709,70 eks. MVA) Finnmark Vakt & Redning, Altaveien 194, tlf

32 Golleohccit givssidit Presses av gullinteressene Buorre haddi gollis ja golleohcanberoªtumit leat vuorjagoahtán Oarje-Finnmárkku orohat 34 Ábbor᪪a ovdaolbmo, Henrik A. Sara. Agnar Berg állán Jorgalan: Inger Anna Eira Jus ájehuvvo ahte Ábbor᪪as leat rogganveara gávdnosat, de boahtá boahttevaª ruvkedoaibma uohcat garrasit orohahkii. Geassái álggahuvvojit golleohcamat. Eahpidit golleohcama buorrevuoπaid Mii gal eahpidit golleroggamiid ávkki. Min orohat lea juo vahágahttojuvvon Kvænagen Kraftverka areálasisabahkkemiid geaωil. Jus Biedjovággái nai ªaddá doaibma, de ii soaitte ªat oba vejolaªge bohccuiguin bargat dáppe min orohagas, lohká Sara. Norgalaª konsuleantafitnodat Geologiske Tjenester ja Ruoºa bursa álihuvvon ruvkefitnodat IGE dáhtoªe ohcagoahtit golli Biedjovákki guovllus Guovdageainnu ja Ráissa suohkanis. Geologiske Tjenester lea juo oωωon 67 rogganvuoigatvuoπa dán guovllus. Biedjovákkis lea ruvkedoaibma leamaª joπus guovtte háve. Ma emus áigodat loahpahuvvui 1991:s. Dalle lei Suoma fitnodat Outokumpus mii joπihii doaimma. 90-logu gaskkamuttuin lei guovllus fas golleroggan, muhto dat bissehuvvui go gollehaddi fáhkka gáh ai sullii 10 jagi dás ovdal. Dál leat dattege hattit fas loktanan. Mii leat juo álgán geah adit daid dieπuid mat gávdnojit ovddeª roggandoaimmain vai leat bures ráhkkanan fealtabargguide. Sávvamis ohcagoahtit golli geassái juo, dadjá Geologiske Tjenester beaivválaª joπiheaddji, Boye Flood. Guohtuneatnamiid loaktin Golleberoªteaddjit ja orohat leat deaivvadan, ja ruvkedoaibmaovddasteaddjit ipmirdit ahte go guovllus leat bohccot, de eai galgga leat golleohcandoaimmat. Guovlu, mii maid gullá Tromssa fylkii, lea Ábbor᪪a giππa- ja ak aguohtuneana. Min guotteteatnamat leat guovtti guovllus. Nuppi oasi Høge gullpriser og økt interesse for gulleting er ikke god musikk i ørene på leder i reinbeitedistrikt 34 Ábbor᪪a i Vest-Finnmark, Henrik A. Sara. Av: Agnar Berg Ábbor᪪a vil bli kraftig berørt av en fremtidig gruvedrift hvis det viser seg å være drivverdige forekomster i distriktet. Til sommeren starter gulletingen for fullt, Skeptisk til gulleting Vi er i utgangspunktet veldig skeptisk til dette. Vårt distrikt er allerede hardt rammet av arealinngrep fra blant annet Kvænangen Kraftverk. Blir det drift i Bidjovagge, kan det være dråpen som gjør at begeret renner over at det ikke lenger er mulig å drive med reindrift i distriktet vårt, sier Sara. Det er i området ved Bidjovagge i Kautokeino og Nordreisa kommune at det norske konsulentselskapet Geologiske Tjenester og det svenske børsnoterte gruveselskapet IGE ønsker å lete etter gull. Geologiske Tjenester har allerede sikret seg 67 rettigheter, mutinger, i området. Det har i to tidligere perioder vært gruvedrift i Bidjovagge. Den siste perioden ble avsluttet i Da var det finske Outokumpu som drev. På midten av 90-tallet ble det også letet etter gull i området, men det ble avsluttet da gullprisene stupte for cirka 10 år siden. Nå har imidlertid prisene gått opp igjen. Vi har allerede startet å gå gjennom data fra tidligere letevirksomhet for å forberede oss til feltarbeidet. Vi håper å komme igang med leteaktiviteten til sommeren, sier daglig leder i Geologiske Tjenester, Boye Flood. Press på beitelandet Representanter fra gullinteressene og reinbeitedistriktet har møttes og gruveinteressene har forståelse for at det i letefasen ikke skal være noen letevirksomhet når det er rein i området. Området, som går over til Troms fylke, er Ábbor᪪as vår- og høstbeite. 32

33 Oarje-Finnmárkku orohat 34 Ábbor᪪a ovdaolmmoª, Henrik A. Sara ja su eamit Marit Kristine Sara eaba leat mielas golleohcanplánaide sudno orohagas. Orohaga boazodoallu ªaddá eahpesihkkaris dillái, ja de ii leat diehtu beassá go sudno bártn᪠Mathis Anders álgit bohccuiguin bargat. Leder for reinbeitedistrikt 34 Ábbor᪪a i Vest-Finnmark, Henrik A. Sara, og kona Marit Kristine Sara liker ikke at det er planer for å lete etter gull i deres distrikt. Reindriften i distriktet kan bli satt på spill og fremtiden for sønnen Mathis Anders som reineier kan være usikker i verste fall, mener distriktslederen. Govven/Foto: Agnar Berg ealus guottehit dáin guovlluin, ja nuppi ealu ges geasseguohtuneatnamiin. ak at bissu eallu dáin guovlluin vahkkoviissaid. Oarjjabealde lea ak aeana vánis, ja boazu dárbbaªa guohtut buot jagiáiggiid, ilge Sara. Sara joatká ahte ma el go Biedjovákki doaibma heaittihuvvui 1991:s, de leat fas álgán báitit bohccuid dáidda báikkiide. Go ruvkedoaibma lei joπus, de ledje bohccot ªaddan hearkkit olbmuide ja ruvkkiide. Dál leat fas boares ruvkkiid luhtte bohccot. Ferten lohkat ahte leat váttis dillái gártan. Min goh ot eiseválddit vuolidit boazologu. Ja dasa lassin gárωot min duovdagat daπistaga, dadjá Sara. Sátnejoπiheaddji mielas Flood ilge ahte ohcandoaimmat sáhttet leat joπus má ggaid jagiid ovdal go sáhttá árvvoªtallat gánnáha go investeret doaimmaide. Vi har reinen i to kalvingsflokker. Den ene flokken kalver i dette området, mens den andre gruppen kalver inne på sommerbeitet. Om høsten er hele flokken i dette området i flere uker. I vestre sone er det knapphet på høstbeiteland og reinen har behov for alle årstidsbeiter, sier Sara. Sara sier videre at etter at gruvedriften i Bidjovagge ble lagt ned i 1991, så er reinen igjen fortrolig med å være i området. Da det var drift i området, holdt den seg unna. Nå våger den nærme seg de gamle gruvene. Jeg vil si at vi er satt i en veldig vanskelig situasjon. På den ene siden så har vi myndighetene som vil ha ned reintallet. På den andre siden så har vi et veldig press på beitelandet vårt, sier Sara. Ordføreren positiv Flood sier at letevirksomheten kan vare i mange år før en kan ta stilling til om det skal investeres i drift. 33

34 Jus leat rogganveara gávdnosat, ja jus mearridit álggahit doaimma, de sáhttet maiddái eará beroªteaddjit searvat oamasteaddjin, lohká Flood. Doaibma mearkkaªa maiddái ahte Guovdageainnu suohkanii ªaddet oππa bargosajit. Muhto dan rájes go Biedjovággedoaibma heaittihuvvui 15 jagi dás ovdal, lea tekonologiija sakka ovdánan. Dalle lei dárbu 100 bargái. Dál ollejit 50 olbmo doaimmahit dan seamma barggu, ilge Flood. Guovdageainnu sátnejoπiheaddji Klemet Erland Hætta muitala ahte suohkanstivrras ja ovdagottis eai leat vel gieπahallan oππa ruvkedoaibmaplánaid. Ieª lean positiiva ruvkedoaimmaide dán guovllus. Muhto ruvkedoaibma ii galgga vahágahttit boazodoalu. Dás ferte maid muitit ahte Biedjovággeguovlu lea juo ovdala as billistuvvon ruvkedoaimma geaωil. Danne ii leat dás sáhka sisabahkkemis anekeahtes eatnamiidda. Oaivvildan leat eará ᪪in jus liv ii leamaª hubmu roggagoahtit oππa guovlluin, lohká Hætta. Gáibidit váikkuhusaid ielggaduvvot Sara oaivvilda suohkanis leat beare stuora vuordámuªaid ruvkedoaimma bohtosiidda. Eanas oππaáigásaª ruvkedoaibmabargguide gáibiduvvo alla gelbbolaªvuohta. Dalle fertejit vieωωat olbmuid earaguovlluin geain lea dat gelbbolaªvuohta. Mun balan ahte ieωa báhcit dása bázahasduvnniiguin, rusttetgeainnuiguin ja vaháguvvon boazodoaluin. Illá jáhkán dán doaimma ªaddat ekonomalaª vuoitomáinnasin suohkanii, lohká Sara. Geir Haugen lea Ábbor᪪a advokáhtta ruvke᪪is. Mii leat eaktudan ahte galgá dahkkot váikkuhus ielggadeapmi ovdalgo golli roggagohtet. Dan ferte dahkat vai boazodoallu ii dárbbaªmeahttumit gárωωáhala. Váikkuhus- ielggadeapmi galggaªii dahkkot nu joπánit go vejolaª. Maiddái ruvkedoibmii lea buoret go joπánit ielga vai eai dárbbaª duªªásii investeret ruπa golleohcandoibmii, jus dette gávnnahuvvo ahte ruvkedoaibma ii heive dakkár guovlluide gos boazodoallu doaimmahuvvo, dadjá Haugen. Haugen muitala maiddái ahte orohat lea IGE:s gáibidan proviªuvnna doaimmas lassin buhtadussii guohtuneatnamiid massima dihte. Haugen lohká IGE leat mielas dan máksit. Boazodoallu ii dáhto ruvkedoaimma dáin guovlluin. Muhto jus ªaddá doaibma, de oaivvildit leat lunddolaωωan ahte boazoorohat mas lea geavahanvuoigatvuohta guvlui oaωωu proviªuvnna doaimmas, dadjá Haugen. Haugen atná maid miellagiddevaωωan oaidnit movt Finnmárkoopmodat boahtteáiggis meannuda ruvkedoaibmagaωaldaga fylkka boazoguovlluin. Jus Finnmárkoopmodat duªªe muitá ruπaid, ii ge boazodoalu, de ªaddet ollu digge᪪it, jáhkká Haugen. Hvis det er drivverdige forekomster og en bestemmer seg for å begynne å utvinne gull, er det snakk om mange millioner kroner i investeringer. I driftsfasen kan det godt komme andre interessenter inn på banen, sier Flood. En driftsfase vil bety arbeidsplasser for Kautokeino kommune. Men det har skjedd mye når det gjelder teknologiutvikling siden Bidjovagge ble lagt ned for 15 år siden. Den gang var det behov for omlag 100 ansatte. I dag kan 50 gjøre den samme jobben, sier Flood. Ordfører Klemet Erlend Hætta i Kautokeino sier at de nye gruvedriftsplanene ennå ikke har vært behandlet av kommunestyret eller formannskapet. Selv er jeg positiv til gruvedrift i dette området. Men gruvevirksomheten bør ikke gå ut over reindriften. Det er også viktig å ta med seg at Bidjovagge-omådet er et herjet område fra tidligere gruvedrift. Det betyr at dette ikke er inngrep i uberørt natur. Jeg mener at saken vil ha stilt seg annerledes hvis det var snakk om å gå inn i et nytt område, sier Hætta. Krever konsekvensutredning Sara mener at kommunen bør dempe sine forventninger til hva som kan komme ut av gruvedriften. Mesteparten av arbeidsplassene i en moderne gruvedrift er høgkompetansejobber. Det betyr at det må komme folk fra andre steder som har denne kompetansen. Jeg frykter at vi kan komme til å sitte igjen med slagghauer, anleggsveier og en skadet reindrift. Jeg har vanskelig å se for meg noe økonomisk eventyr for kommunen, sier Sara. Geir Haugen er Ábbor᪪as advokat i gruvesaken. Vi har satt som vilkår at det må gjennomføres en konsekvensutredning før en begynner å utvinne gull. Dette må gjøres for å unngå at reindriften settes under unødvendig press. Konsekvensutredningen bør gjøres så raskt som mulig. Det vil jo være en fordel for gruveinteressene at en får en rask avklaring slik at de slipper å investere penger i gulleting hvis en skulle komme fram til at gruvedrift ikke er forenlig med reindrift i det aktuelle området, sier Haugen. Haugen sier videre at distriktet har framsatt krav til IGE om provisjon av driften i tillegg til erstatning for tapt beiteland. Dette har IGE stilt seg positivt til, ifølge Haugen. Reindriften ønsker ikke gruvedrift i dette området. Men hvis det blir drift, er det naturlig etter vår mening at reinbeitedistriktet som har bruksrett til områder får provisjon av driften, sier Haugen. Haugen sier videre at det blir interessant å se hvordan Finnmarkseiendommen stiller seg til spørsmålet om gruvedrift i reinbeiteområdene i fylket. Hvis Finnmarkseiendommen bare tenker på penger og ikke tar hensyn til reindriften, blir det mange rettssaker, sier Haugen. 34

35 Reintallsvedtaket under lupen Samisk Høgskole har fått jobben med å vurdere prosessen rundt fastsettelse av høyeste reintall for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark. Av: Agnar Berg Reindriftsforvaltningen kunngjorde ved årsskiftet en åpen anbudskonkurranse om vurderingen av det såkalte reintallstilpasningsprogrammet, og høgskolen i Kautokeino trakk altså det lengste strået i konkuranse med en annen forskningsinstitusjon. Reindriftsstyret vedtok i januar 2002 et høyeste reintall for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark. Hvert distrikt hadde altså et øvre tall å forholde seg til. Det høyeste reintallet for hele Vest-Finnmark var dyr og målet var å nå dette innen 1. april Reintallet per 1. april 2005 endte imidlertid på cirka Reindriftsstyret ønsker en bredere vurdering av prosessen rundt reintallvedtaket og vedtok i juni 2005 følgende: Prosjektet skal foreta en nærmere vurdering av prosessen rundt Reindriftsstyrets fastsettelse av høyeste reintall for distriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde i sak 02/02. Vedtaket i møtebok for reindriftsstyret den legges til grunn for vurderingen. De involverte aktørenes oppfølgning av vedtaket må også vurderes. Reindriftsforvaltningen har satt opp mandatet til prosjektet i en 9-punktsliste. En skal blant annet vurdere i hvilken grad reindriftsnæringen og reineierne med deres tradisjonelle kunnskaper har fått bidra med innspill til fastsettelsen av øvre reintall. I forbindelse med vurderingen ønsker Reindriftsforvaltningen også at det legges frem forslag til en eventuell forbedring i denne type prosesser. Vurderingen må være ferdig innen oktober i år slik at Reindriftsstyret kan behandle den på sitt møte i november. Dette skal vurderes: Når Samisk høgskole tar fatt på jobben med å vurdere reintallstilpasningsprosjektet i Vest-Finnmark, skal forskningsinstitusjonen vurdere følgende: 1. Måloppnåelsen i forhold til Reindriftsstyrets vedtak 2. I hvilken grad har reindriftsnæringen og reineierne med deres tradisjonelle kunnskaper fått bidra med innspill til fastsettelse av øvre reintall for distriktene i Vest-Finnmark. Herunder bør de folkerettslige aspekter ved saken belyses. Hvordan er reineiernes tradisjonelle kunnskaper vektlagt i beslutningsprosessen. 3. Om justeringer burde vært gjort i perioden, jmf. Reindriftstyrets vedtak punkt 1, herunder spesielt for de distrikter som skulle gis ekstra oppmerksomhet. 4. Reindriftsforvaltningens, herunder Prosjektkontorets, arbeid med gjennomføring av Reindriftsstyrets vedtak 5. De konkrete virkemidlene som ble etablert med det formål å bidra til redusert reintall og i hvilken grad en større fleksibilitet og vilje til endring av virkemidlene hadde ført til større måloppnåelse. 6. I hvilken grad andre økonomiske, avtalebaserte og lovbaserte virkemidler har tjent formålet om å få redusert reintallet i henhold til Reindriftsstyrets vedtak. 7. Samspillet mellom Reindriftsforvaltningen, Landbruks- og matdepartementet og Reindriftsstyret, herunder rolleavklaringen mellom aktørene og konsekvenser av dette for oppfølgingen av vedtaket. 8. Hvilke konsekvenser en reintallsreduksjon har på de økonomiske og kulturelle forholdene i reindriftsnæringen. 9. I hvilken grad har utenforliggende forhold bidratt til manglende måloppnåelse. 35

36 Gravd ut av snøraset 198 villrein er gravd ut av snøraset i Svarthø på Lesjaskog. Kadavrene er fraktet bort fra rasområdet og inntil videre sortert og stablet i hauger på en snaublåst grusrygg inne i fjellområdet. Norsk institutt for naturforskning (NINA) kommer til å ta hånd om simlene. Også Zoologisk Museum ved Universitet i Bergen er interessert i å overta noen av kadavrene. Snøraset tok knekken på 150 hodyr og 48 hanndyr, forteller Jon Nørstebø til Vilreinen.no. Han har på oppdrag fra Lesja kommune ledet den strevsomme utgravingen i rasområdet ved Svarthøhogget. Spor på stedet viser at villreinflokken sjøl utløste raset høyt oppe i Svarthø (1883 m.o.h.). Før raset regnet man med at villreinstammen i området var på ca dyr. Foto: Roy Andersen, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Videoovervåker elg I Grong har forskere fra Høgskolen i Nord-Trøndelag satt opp videokamera i skogen for å finne ut hvordan elgen reagerer når den møter strømførende viltgjerder. Statskog, som er grunneier i området, har satt i gang prosjektet, ifølge Landbruks- og matdepartementet. Hensikten med prosjektet er å redusere det høye antallet elg- og reinpåkjørsler i Indre Namdal. I løpet av 15 år har 69 elg og 57 rein blitt drept langs jernbanesporet i området. Miljøsatsing i Arktis De nordiske landene er blitt enige om en felles satsing på miljøet i Arktis. På det nordiske miljøvernministermøtet i København 16. mars vedtok ministrene en strategi for klima og miljøgifter i Arktis. Anbefaler ikke hyttebygging Direktoratet for naturforvaltning anbefaler ikke hytteutbygging i fjellområder som kan berøre villreinens leveområder i Stor-Elvdal kommune i Hedmark fylke. Vern av Dividalen Direktoratet for naturforvaltning, DN, tilrår utvidelse av Øvre Dividal nasjonalpark og oppretting av Dividalen landskapsvernområde i Målselv kommune i Troms. Det totale arealet på den foreslåtte nasjonalparken er cirka 770 kvadratkilometer, hvorav utvidelsesområdet utgjør cirka 30 kvadratkilometer. Landskapsverneområdet er på cirka 19 kvadratkilometer, ifølge DN. Negativt for elgen Analyser av elgdata fra hele landet viser at elgbestanden er i nedgang i store deler av landet, ifølge Norsk institutt for naturforskning, NINA. Årsaken til nedgangen er ifølge NINA at det er for mye elg i forhold til ressursgrunnlaget. Sametinget i Kåfjord Sametinget åpnet i januar kontor i Kåfjord i Troms. Kontoret er samlokalisert med Aja samisk senter i Manndalen. Kontoret har tre ansatte. 36

37 Felles politikk for fjellområdene Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har initiert et større arealprosjekt knyttet til reindrift og arealforvaltning i kommunene Holtålen, Røros, Selbu og Tydal. Prosjektet har som mål å bedre forståelsen mellom kommuner, hytteutbyggere og reindriften i arealsaker. Av Per Torbjørn Jystad Prosjektet er kalt Felles politikk for fjellområdene og er kostnadsberammet til 1,85 mill. kroner. Bakgrunnen for prosjektet er at flere av kommunene i Sør-Trøndelag ved de siste revideringer av kommuneplanenes arealdeler har lagt opp til en omfattende økning av hytteutbyggingen innenfor Sør-Trøndelag/ Hedmark reinbeiteområde. En rekke av kommune- og reguleringsplanene har de siste årene vært gjenstand for innsigelser fra Områdestyret i Sør-Trøndelag/ Hedmark og meklingsrunder hos Fylkesmannen. Noen av disse sakene har gått til Miljøverndepartementet for avgjørelse. En av utfordringene er at store deler av reinbeiteområdet innen Sør-Trøndelag fylke ligger på privat grunn, og grunneieres ønske om salg av hyttetomter kommer ofte i konflikt med vern av beiteområdene. I løpet av prosjektperoiden skal det samles inn all relevant forskning som viser hvordan reindriften blir påvirket av nye inngrep innenfor og i tilknytning til reinbeitedistriktene. Videre vil man registrere utviklingen når det gjelder hyttebebyggelse, kraftutbygging og andre større tekniske inngrep. I siste fase av prosjektet fokuseres det på praktiske føringer/felles politikk ut fra tilgjengelig kunnskap. Nasjonale politiske føringer og avveininger mellom reindrifts- og samepolitikken og landbruks- og distriktspolitikken legges til grunn for vurderingene. Det er Norsk institutt for naturforskning - NINA som er bedt om å forestå det faglige utredningsarbeidet. Styringsgruppa ledes av Fylkesmann Kåre Gjønnes og består av ordførerne i kommunene Holtålen, Røros, Selbu og Tydal, Vil bygge hytter. En av utfordringene er at store deler av reinbeiteområdet innen Sør-Trøndelag fylke ligger på privat grunn, og grunneieres ønske om salg av hyttetomter kommer ofte i konfl ikt med vern av beiteområdene. Her fra Elgå, der hyttebyggingen ende som sak i Miljøverndepartementet. Foto: Per Torbjørn Jystad Områdestyret for reindrift, Fylkestinget i Sør-Trøndelag, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet, som skal ha prosjektadministrativ styringsfunksjon. Representanter for kommuneadministrasjonene, Reindriftsforvaltningen i Sør-Trøndelag/ Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommune utgjør arbeidsgruppa. Representanter for reinbeitedistriktene samt næringsorganisasjonene (Sør- Trøndelag og Hedmark reinsamelag, Sør-Trøndelag bondelag og Sør- Trøndelag bonde- og småbrukerlag) utgjør referansegruppa, og skal komme med faglige innspill. 37

38 TOTALREGNSKAP FOR REINDRIFTSNÆRINGEN 2004: Mer rein til slakteriene Totalregnskapet viser en negativ endring i næringens resultat fra 2003 til Dette skyldes først og fremst en reduksjon når det gjelder endring i reinhjordverdien. Kjøttinntektene økte på sin side fra 93,2 mill. kr i 2003 til 121,7 mill. kr i Av Karianne Opgård, Reindriftsforvaltningen I likhet med kjøttinntektene økte også postene binæringsinntekter og andre produksjonsbaserte inntekter. Det påpekes at en økning i kjøttinntekter, binæringsinntekter og andre produksjonsbaserte inntekter, kombinert med en reduksjon når det gjelder endring i reinhjordverdien, er positivt for næringen, selv om det i sum ga en reduksjon i de produksjonsbaserte inntektene og dermed i resultatet. Betydelig høyere kjøttinntekter Kjøttinntektene økte fra 93,2 mill. kr i 2003 til 121,7 mill. kr i 2004 (+28,5 mill. kr), som følge av en økning i kvantum levert til slakteri (+606 tonn). Tabell 1 viser den områdevise fordelingen av slaktekvantum, priser og kjøttinntekter. Det påpekes for øvrig at man må tilbake til begynnelsen av 1990-tallet for å finne tilsvarende høye kjøttinntekter som i Økte statstilskudd Summen av statstilskudd som har betydning for reindriftsutøvernes inntekter omfatter ordinære tilskudd, andre tilskudd, ekstraordinære tilskudd, tilskudd til næringskombinasjoner, Verdiskapingsprogram for reindrift og tiltak mot radioaktivitet. Disse tilskuddene økte fra 84,0 mill. kr i 2003 til 90,2 mill. kr i 2003 (+6,2 mill. kr). Økningen kan først og fremst knyttes til posten Verdiskapingsprogram for reindriften (+6,3 mill. kr). Uendrede erstatningsutbetalinger I totalregnskapet inndeles erstatningene i to underposter: erstatning for Tabell 1. Kjøttinntekter i 2004 og 2003 (1.000 kr) Tonn slakt i Reinbeiteområde Slakteri Privat 1) Totalt Kr Verdi Kr Verdi per kg 1000 kr per kg 1000 kr Polmak/Varanger , , Karasjok , , Øst-Finnmark , , Vest-Finnmark , , Troms , , Nordland , , Nord-Trøndelag , , Sør-Tr./Hedmark , , Tamreinlag , , Totalt i , Totalt i , tap av rein og erstatning for arealinngrep. Begge disse underpostene var på samme nivå i 2004 som i 2003, slik at de samlede erstatningsutbetalingene var 27,9 mill. kr i 2004 (2003: 27,6 mill. kr). Økte kostnader De samlede kostnadene i reindriftsnæringen består av driftsenhetenes kostnader, reinbeitedistriktenes felleskostnader og tamreinlagenes kostnader. Både driftsenhetenes kostnader (+14,3 mill. kr), tamreinlagenes kostnader (+1,5 mill. kr) og felleskostnadene (0,4 mill. kr) økte fra 2003 til I sum ga dette en økning i de totale kostnadene fra 106,4 mill. kr i 2003 til 122,5 mill. kr i Resultat Totalregnskapet viser en nedgang i resultat for 2004 sammenlignet med året før. Det næringen satt igjen med etter at de totale kostnadene (inkludert rentekostnader) var trukket fra de totale inntektene (inkludert statstilskudd og erstatninger), gikk ned fra 155,3 mill. kr i 2003 til 138,6 mill. kr i 2004 (-16,8 mill. kr). Dette innebærer at hver enkelt driftsenhet i gjennomsnitt satt igjen med kr i 2003, mot kr i Det understrekes at selv om resultatet totalt sett var dårligere i 2004 enn i 2003, var summen av kjøttinntekter, binæringsinntekter og andre produksjonsbaserte inntekter betydelig høyere i 2004 enn i At resultatet likevel ble dårligere i 2004 enn i 2003, skyldes i hovedsak en reduksjon på posten endring i reinhjordverdi som må ses i sammenheng med reintallstilpasningen i Vest-Finnmark. 38

39 Økonomisk utvikling i det siste tiåret Her vurderes hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i reindriftsnæringen i løpet av den siste tiårsperioden ( ). Figur 1 er utgangspunkt for vurderingene. Det gjøres oppmerksom på at figuren også viser Økonomisk utvalgs budsjettall for Tallmaterialet som ligger til grunn for figuren er omregnet til faste priser ved hjelp av konsumprisindeksen, slik at de er sammenlignbare. Kjøttinntektene viste en avtakende tendens i perioden Fra 2000 til 2004 økte derimot kjøttinntektene vesentlig. Økningen må ses i sammenheng med reintallsøkningen de senere år, ulike tiltak for å øke slakteuttak og omsetning, samt med reintallstilpasningen i Vest-Finnmark. Fra 2004 til 2005 forventes en reduksjon i kjøttinntektene. Kostnadene var stabile i perioden 1995 til Etter 2000 har kostnadene økt. I 2004 var kostnadene på sitt høyeste nivå i sammenligningsperioden. Denne toppen skyldtes at driftsenhetenes kostnader og tamreinlagenes kostnader var på sitt klart høyeste nivå i sammenligningsperioden dette året. Felleskostnadene var på topp i 1995, noe som hadde sammenheng med byggingen av sperregjerder i Vest-Finnmark. Det påpekes at kostnadene fra og med 2003 ikke er direkte sammenlignbare med kostnadene for tidligere år. Dette har sammenheng med omlegginger i næringsoppgavene og i slakterienes avregningssystem fra og med dette året. Det forventes at kostnadene vil være på om lag samme nivå i 2005 som i Mill. kr Kjøttinntekter Kostnader Statstilskudd Erstatninger * År Figur 1. Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i perioden * (*budsjettall for 2005). (Faste 2004-kroner). Effekter av mer rovvilt De samlede erstatningene økte i perioden , som følge av tiltagende utbetalinger i forbindelse med tap til rovvilt (erstatningene for arealinngrep har vært relativt stabile i sammenligningsperioden, men med en topp i 2002). Som et resultat av en nedgang i rovvilttapene, avtok erstatningene for tap av rein fra 2001 til Etter 2003 har erstatningene igjen økt noe. I likhet med erstatningene, økte også statstilskuddene i perioden Det høye nivået i 2001 hadde sammenheng med at både de ekstraordinære og de ordinære tilskuddene var på topp i sammenligningsperioden dette året. Fra 2001 til 2002 avtok statstilskuddene som følge av en reduksjon på posten ekstraordinære tilskudd. Fra 2002 til 2004 økte statstilskuddene, i hovedsak som resultat av en økning på postene ordinære tilskudd, andre tilskudd og tilskudd over Verdiskapingsprogram for reindrift. Fra 2004 til 2005 forventes en Totalregnskapet Økonomisk utvalg for Reindriften legger årlig frem publikasjonen Totalregnskap for reindriftsnæringen. Totalregnskapet er grunnlagsmateriale for forhandlingene om en næringsavtale mellom reindriftsnæringen ved NRL og Staten ved Landbruks- og matdepartementet. Hensikten med totalregnskapet er å gi en oversikt over den økonomiske situasjonen i næringen, både for landet som helhet og for de ulike reinbeiteområdene. mindre reduksjon i statstilskuddene. En helhetsvurdering av disse resultatene tilsier at reindriftsnæringen hadde en forholdsvis god økonomi det første året i sammenligningsperioden. Etter 1996 har kjøttinntektene vært lavere enn kostnadene, og man har i stor grad vært avhengig av statstilskudd og erstatninger. Det påpekes imidlertid at den økonomiske situasjonen er vesentlig forbedret i slutten av sammenligningsperioden. I 2002, 2003 og 2004 er kjøttinntektene på om lag samme nivå som kostnadene, og de er høyere enn statstilskuddene. Det forventes at kjøttinntektene vil være på samme nivå som kostnadene og større enn statstilskuddene også i I denne artikkelen beskrives den økonomiske situasjonen i næringen med utgangspunkt i en del hovedposter i totalregnskapet kjøttinntekter, statstilskudd, erstatninger, kostnader og resultat. Til slutt skisseres den økonomiske utviklingen i reindriften i løpet av den siste tiårsperioden. Det henvises til totalregnskapet for en grundigere gjennomgang av reindriftsnæringens økonomi. 39

40 REINØYA-SAKEN: Tvist om beiterett i jordskiftesak I rettstvister der reindriftssamenes interesser har kommet i konflikt med grunneiernes jordbruksinteresser, har reinbeiterettighetene ofte blitt betraktet som en form for tålt bruk. En nylig sluttet sak om beiteordning på Reinøya i Troms danner grunnlag for drøftingen av oppfatningen av reindriftssamenes beiterettigheter, der disse kommer i konflikt med grunneiernes interesser. Av Øyvind Ravna Selv om Høyesterett i Brekken-dommen, Rt s. 394 og Altevanndommen, Rt s. 429, slo fast at reindriftssamenes rettigheter ikke var noen tålt bruk, viser praksis at reinbeiterettighetene i mange sammenhenger også etter dette har blitt sett på som bruk som må vike for grunneiernes bruk. Et ferskt eksempel på dette er en tvist mellom reineiere og saueeiere i Nord- Troms, hvor slike oppfatninger langt på veg kom til uttrykk gjennom jordskifterettens rettsanvendelse i førsteinstans. Ankebehandlingen i jordskifteoverretten, viser at slik rettsanvendelse ikke lenger støttes av gjeldende rett. Jordskifteprosessens todelte rettsmiddelordning gjorde at formelle sider av jordskifterettens kompetanse ble prøvet av Hålogaland lagmannsrett og Høyesterett. Praksis danner dermed langt på veg presidens for hvilken formell kompetanse jordskifteretten har til å holde bruksordning i reindriftsområder. Ved lov av 23. februar 1996 om endringer i reindriftsloven, jordskifteloven og viltloven, ble det gitt bestemmelse om bruksordning i reinbeiteområder, jf. jordskifteloven 2 c nr 3. Dette hadde sin bakgrunn i St.meld. nr. 28 ( ) En bærekraftig reindrift hvor bruksordning ved jordskifteretten ble foreslått som et virkemiddel for å løse arealbrukskonflikter og bedre beitebrukssituasjonen. Lovendringen ble ikke så omfattende som foreslått. Bruksordning ble avgrenset fra å gjelde internt innen reindriften. Det ble også gitt regler om rettsutgreiing i reinbeiteområder, 2 h (nå 88 a). Bruksordning av reinbeiteområder har ikke fått noe stort omfang etter lovendringen. Det er det kun fremmet tre slike saker. Av disse er to i Finnmark (se Lov og Rett s. 602 flg. hvor jeg gir fyldigere drøfting av temaet). Den tredje er den såkalte Reinøya-saken i Nord- Troms. Krav om bruksordning Våren 1998 krevde en del grunneiere organisert gjennom Reinøy Utmarkslag bruksordning på Reinøya i Karlsøy og Tromsø kommuner. Denne saken skulle bli gjenstand for anke både til lagmannsrett og Høyesterett før den kom opp i Hålogaland jordskifteoverrett. Saken ble krevd med hjemmel i jskl. 2 c nr. 3, med formålet å få fastsatt regler for bruken av Reinøya, herunder antall rein som Reinøy reinbeitedistrikt kunne føre på beite. Reindriftsamene får nytte restkapasiteten Saken ble fremmet for Nord-Troms jordskifterett 30. juni I august 2002 fastsatte Nord-Troms jordskifterett øvre reintall for Reinøya. Til støtte for sine vurderinger nyttet jordskifteretten en beiteutredning utarbeidet av sakkyndig Loyd Villmo. Han beregnet først beitebehovet for småfe som nyttet Reinøya. Ut fra restkapasiteten kom han med en anbefaling på 400 rein, noe som jordskifteretten stadfestet. En kan merke seg at Villmo påpekte at fordelingen primært [ikke var] et faglig, biologisk spørsmål, men enten et forhandlingsspørsmål eller et politisk spørsmål. Retten synes å ha lagt til grunn at bufebeitingen skulle få fortsette uten avkorting, endatil med et viss mulighet for økning i dyretallet, uten at dette var gjenstand for rettslig vurdering. Vurderingene til fagmyndighetene ble ikke vektlagt i særlig grad. Reintallet framkom i all hovedsak som et resultat av restbeitekapasiteten basert på den beitebotaniske vurderingen etter at grunneierne hadde fått dekt sitt behov. Reinøy reinbeitedistrikt påanket vedtaket til jordskifteoverretten. Anken var rettet mot det reintall jordskifteretten hadde fastsatt som øvre grense. Reinbeitedistriktet påkjærte også spørsmålet om jordskifteretten hadde anledning til å fastsette øvre reintall til lagmannsretten. Øyvind Ravna (1961), er jordskiftekandidat (NLH i 1987). Han har arbeidet som bl.a. jordskiftedommer og fylkesjordskiftesjef ved Finnmark jordskifterett siden Han har nå permisjon fra stilling som jordskifterettsleder og er stipendiat ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø. 40

41 Jordskifteretten kan fastsette antall beitedyr Hålogaland lagmannsrett uttalte i kjennelse av 14. mars 2003 at det ikke kan være tvil om at bestemmelsen [i jskl. 2 c nr. 3] generelt sett gir hjemmel til å fastsette et øvre tak for antall beitedyr i skifteområdet, herunder et øvre tak for antall reinsdyr. Spørsmålet i den foreliggende sak er om jordskifteretten kan sette et lavere tak enn Reindriftsstyret gjorde Lagmannsretten viste til Ot.prp. nr. 57 ( ) om revisjon av jordskifteloven og uttalte at jordskifteretten generelt er bundet av de rammer som trekkes opp ved vedtak fra kompetente forvaltningsorganer. Det ble også vist til Ot.prp. nr.28 ( ) s. 56 hvor det het: Har forvaltningen fastsatt et høyeste reintall for området på 1000 dyr, kan ikke jordskifteretten gå ut over dette. Lagmannsretten fant det imidlertid ikke betenkelig at det ble satt et lavere reintall enn det Reindriftsstyret hadde vedtatt, og kom til at jordskifteretten hadde hjemmel i bruksordningssak til å fastsette et øvre antall beitedyr for rein i skifteområdet. Kjennelsen ble påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som ikke fant at lagmannsretten hadde tolket lovbestemmelsene uriktig, og forkastet kjæremålet, Rt s At dyretall i brukskonflikter kan fastsettes av jordskifteretten er dermed fastslått, noe som synes naturlig ut fra at det i dag ikke er omtvistet at reindriften er en bruksrett med et selvstendig rettsgrunnlag, grunnet i alders tids bruk. Dyretall bør da bli fastsatt som en funksjon av størrelsen på den beiterett reinshaveren har gjennom det areal hans rett er knyttet til. Kjæremålsutvalget fant det dermed ikke påkrevd å vektlegge i lovbestemmelsen slik den er utdypet i Ot.prp. nr. 28 ( ) hvor det het at [e]n reduksjon i reintallet må også foretas i samråd med forvaltningsorganene. Samtidig kan det sies at lovforarbeidet var ufullstendig da det Reinøya. Hålogaland jordskifteoverrett har satt oppfatningen av reindriftssamens rett som en vikende rett til side. Reinøyasaken må derfor sies å ha betydning utover å fastsette lovlig reintall for et reinbeitedistrikt. Kart: Reindriftsforvaltningen ikke drøftet hvordan faglig meningsforskjell skulle løses. Jordbruk ikke overordnet reindrift Høsten 2004 ble det avholdt ankeforhandlinger for Hålogaland jordskifteoverrett. Etter anmodning fra Reinøy reinbeitedistrikt ble det oppnevnt en ny sakkyndig, Svein Morten Eilertsen. Han la fram en rapport som sa at 600 rein i vårflokk ikke bød på noe kapasitetsproblem. Ankeforhandlingene ble dermed i konsentrert omkring reintallet skulle være 400 eller 600 vurdert ut fra de to sakkyndiges motstridende beitebotaniske vurderinger. Den 18. oktober 2004 avgjorde jordskifteoverretten anken, og kom til et annet resultat enn Nord- Troms jordskifterett. Med adresse til underinstansens ensidige vekt på beitebotaniske betraktninger, påpekte en enstemmig jordskifteoverrett at en ikke alene kan bygge på eksakte beregninger for å avgjøre det foreliggende spørsmål, men må sammenholde dette med øvrige opplysninger. Jordskifteoverretten brukte også plass for å påpeke usikkerheten i metoden til den rettsoppnevnte sakkyndige ved førsteinstansbehandlingen, hvor areal ble regnet om til forenheter og deretter om til antall beitedyr. Underinstansens resonnement var basert på at Reinøy reinbeitedistrikt fikk nytte restkapasiteten etter at grunneierne hadde fått dekket sitt beitebehov, noe som innebar at reinbeiterettighetene ble vurdert som svakere beskyttet og som en form for tålt bruk. Jordskifteoverretten fant det nødvendig å påpeke at reindriftssamenes rett ikke var en svakere beskyttet rett enn grunneiernes: Reindriften har sine rettigheter til beiteland m.v. sikret gjennom langvarig beiteutøvelse Reindrifts- 41

42 lovens 11 sikrer reindriften rett til beite og de tilhørende rettigheter som er nødvendige for reindriften. Vernet om samisk kultur, jfr. Grunnlovens 110 a skal i dag tillegges betydelig vekt. Dette har medført at reindriften som den sentrale samiske kulturbærer også har fått sine rettigheter styrket både gjennom ny lovgivning og gjennom samfunnsutvikling for øvrig. Selv om det opp gjennom tidene har variert hvilke rettigheter reindriften har hatt i forhold til jordbruket, er det i dag neppe holdepunkter for å hevde at jordbruket sine behov er overordnet reindriftens rettigheter. Hvilken prioritet de to rettskategoriene hadde ved en ressurskonflikt, trengte jordskifteoverretten ikke å ta stilling til idet den la vekt på rapporten til Eilertsen, som fastslo at det ikke var knapphet på beiteressurser. Hålogaland jordskifteoverrett gav etter dette Reinøy reinbeitedistrikt medhold, og fastsatte reintall i vårflokk til 600. Tallet skulle nås Reinøya Reinøy hadde vært eget reinbeitedistrikt fra Brukskonflikten kom opp de grunneiere reiste protest mot at det ved to anledninger på 1990-tallet ble gitt dispensasjon for å nytte sommerbeite på Reinøya for to ekstra driftsenheter. Reintallet på øya var pr. 1. april , sauetallet 541 og geit-/kjetallet 541. På bakgrunn av disse opplysningene utarbeidet Reindriftsagronomen i Troms et forslag til øvre tall for rein på sommerbeite til 600. Områdestyret i Troms foreslo et reintall på 900 og en beitetid fra 15. april til 15. november. Forslaget ble sendt på høring. Grunneierne på Reinøya krevde, på bakgrunn av områdestyrets forslag, bruksordning for Nord-Troms jordskifterett. Karlsøy kommune og Fylkeslandbruksstyret støttet ved en gradvis årlig økning med 50 dyr per år fram til Grunneierne var ikke fornøyd med vedtaket og krevde utvidet granskning i medhold av jskl. 67. Dette ble tatt til følge, noe som resulterte i at antall bufe som kunne føres på beite ble betydelig økt. Grunneierne anket likevel saken til lagmannsretten med påstand om at jordskifteoverrettens vedtak ble opphevet. Hålogaland lagmannsrett avviste den 8. november 2005 anken da krav til verdi på tvisten ikke var oppfylt. Rettet uttalte samtidig at det for øvrig [synes] å være begrensninger i muligheten for at anken vil føre fram Ikke en vikende rett Reinøya-saken må sies å ha betydning utover å fastsette lovlig reintall for et reinbeitedistrikt. Førsteinstans (Nord-Troms jordskifterett) hadde lagt til grunn at reindriftssamene kunne nytte områdets restkapasitet etter at grunneierne hadde fått dekket sine beitebehov. Dette innebar at kravet. Saken ble tatt opp på nytt i områdestyret, som understreket at det tillå reindriftsmyndighetene å fastsette reintall og beitetid etter reindriftsloven 2. Områdestyret endret ikke sitt forslag, men oppfordret høringsinstansene om å komme med ny uttalelse. Karlsøy kommune og Fylkesmannens landbruksavdeling avsto fra dette, og viste til at saken skulle avklares gjennom en jordskiftesak. Troms fylkeskommune anbefalte et reintall på 600 og en beitetid fra 15. april til 15. november. Saken kom på nytt opp i områdestyret (sak 38/98), som tilrådde at Reinøya ble omgjort til sommerbeitedistrikt med et reintall på 600 i vårflokk, og beitetid fra 15. april til 15. nov. Reindriftsstyret hadde saken oppe 9. juni Det viste de samiske reinbeiterettigheter langt på veg ble betraktet som en vikende rett som måtte tilpasses grunneiernes behov og om nødvendig innskreknes når antall beitedyr skulle fastsettes. Hålogaland jordskifteoverrett har satt oppfatningen av reindriftssamens rett som en vikende rett til side. Jordskifteoverretten har dermed enstemmig uttalt at så vel rettsanvendelse som rettsoppfatning i førsteinstans var uriktig. Selv om jordskifteoverretten ikke går inn på hvordan beitekonflikter skal løses der det er ressursknapphet, eller hvordan beiteretten skal fastsettes, slår den fast at reindriftssamenes arealrettigheter ikke er noen vikende rett. I seg selv er ikke dette noe nytt; det er uttrykt en rekke ganger av Høyesterett, senest i Selbu-dommen, Rt s Det er derimot første gang dette er uttrykt i jordskifterettslig sammenheng. Selv om Høyesterett har fastlagt at reinbeiteretten er en rettslig beskyttet bruksrett, noe som også er nedfelt i reindriftsloven 9, til forarbeidene til endring i jordskifteloven, hvor det framgikk at jordskifteretten ikke kan overprøve forvaltningsvedtak. Saken ble utsatt til 7. oktober På grunnlag av beitegranskninger, levendevektregisteringer mm., fulgte Reindriftsstyret områdestyrets siste anbefaling. Den ble sagt å være en avveiing og fordeling av beiteressursene, hvor både reineiere og småfeholdere skulle få rimelig tilgang til beite. Reindriftsstyret fattet vedtak, med hjemmel i Reindriftsloven 2, om at øvre reintall for distrikt 11, Reinøy i Troms, fastsettes til 600 vårrein. Også beitetiden ble fastsatt i tråd med områdestyrets siste forslag (Petit-fremstillingen er basert på møtebøk i reindriftsstyret, sak 31/99 og 60/99). 42

43 så har praksis vist at reinbeiteretten i mange sammenhenger er blitt sett på som en vikende rett som har måttet ta til takke med de ressursene grunneiere og jordbrukere ikke har behov for. Hålogaland jordskifterett har i sine premisser sagt at en slik rettsforståelse ikke kan legges til grunn, og at jordskiftelovens regler om bruksordning ikke kan nyttes for ensidig å innskrenke i reindriftsutøvernes beiterettigheter i jordskiftesaker. Avgjørelsen i Hålogaland jordskifteoverrett er kun en enkelt avgjørelse. Om den vil skape noen presedens i jordskiftesammenheng er ennå for tidlig å si. Den må likevel sies å styrke jordskifterettenes legitimitet i relasjon til å ordne beitebruk i reindriftsområder. At lagmannsretten, til tross for at de ikke realitetsbehandlet grunneiernes klage, uttalte at anken på jordskifteoverrettens vedtak hadde små muligheter for å føre fram, underbygger dette. Etter mitt skjønn var det uheldig at en av de første bruksordningssakene i reindriftsområder etter lovendringen i 1996, endte opp i fagrelatert konflikt mellom to myndigheter, samtidig som grunneiere som ikke aksepterte fagmyndighetens vedtak, ble gitt en anledning til å omgå vedtaket ved å kreve jordskifte. Trolig burde det vært lagt større vekt på samrådningsplikten i jskl. 20 a for å unngå dette. Kort oppsummert viser saken at jordskifterettens kompetanse til å fastsette reintall ikke er omstridt. Hvor langt samrådningsplikten strekker seg, er noe mer uklart. Saken viser samtidig at skal jordskifteretten fastsette reintall og gi regler for bruk av områder der det foregår reindrift, må reindriftssamenes bruksrettigheter betraktes på samme måte som andre tinglige bruksrettigheter, hvor konkrete avgjørelser i hver enkelt sak av rettighetenes omfang og grunnlag må være avgjørende der det er nødvendig å prioritere en rettighet framfor en annen. Økende etterspørsel En markedskampanje som Landbruks- og matdepartementet har vært med å finansiere, har snudd den negative utviklingen i reinkjøttmarkedet. I sesongen var det et rekordhøyt slakteuttak, med 26 prosent økning fra året før, ifølge Landbruks- og matdepartementet. Det ble det avsatt tre millioner kroner over reindriftsavtalen i fjor, som ble brukt til markedsføring av reinkjøtt i regi av Opplysningskontoret for kjøtt. Nå viser det seg at kampanjene gir resultater, og for neste år er det bevilget to millioner kroner til videre markedsføring. Parallelt med markedsføringskampanjene har distribusjonen av kjøtt til butikkene økt betydelig, heter det i en pressemelding fra departementet. Erenoam᪠boazu Boazodoalloagronoma Harald Rundhaug lea govven dán bohcco, mas leat dakkar girjjit go dábála at leat áibbas eará elliin. Soaitá soames boazoeaiggát oaidnán dákkára ovdal. Jus oktage diehtá manin dákkár girjját bohcco goh odit, de háliidiv iimet diehtit dan. Dát áldu gullá Filefjell boazosearvái, ja lea doppe merkejuvvon. Dien guovllus goh odit várrá dákkár bohcco traabloe, muhto manan davvisámegillii goh odit? Jus oktage diehtá, de váldde oktavuoπa Nordlándda boazodoallohálddahusain, dahje Boazodoallooππasiid doaimmahusain. Jus leat govat, de sáddes eandalii daid nai ja sáddes dieπuid deike: ujuhusa ja telefonnummára gávnnat bláπi álggus (2. siiddus). Spesiell rein Reindriftsagronom Harald Rundhaug har tatt dette bildet av en rein som med sitt mønster ligner på helt andre klovdyr. Kanskje er det noen reineiere som vet mer om dyr med spesielle kjennetegn. Vet noen hva denne heter i samiske termer er det også interessant å få brakt på det rene. Denne reinen tilhører Filefjell Tamreinlag, og er ei simle som ble melket der nede. Noen kaller visstnok rein med slike mønstre for traabloe. Vet du noe mer kan du ta kontakt med Harald Rundhaug hos Reindriftsforvaltingen i Nordland, eller redaksjonen i Reindriftsnytt. Send oss gjerne bilder og noen opplysninger per brev eller ; Adresse og telefonnummer finner du foran i bladet (side 2). 43

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11. BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.00 Fásta miellahtut geat bohte čoahkkimii: Namma

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 1.-20. MARS 2015 HOLDES DEN NASJONALE ØVELSEN JOINT VIKING I FINNMARK MII HÁRJEHALLAT DU SIHKKARVUOĐA DIHTII NJUKČAMÁNU 1.-20. B. 2015 LÁGIDIT NAŠUNÁLA HÁRJEHUSA JOINT VIKING

Detaljer

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Čoahkkingirji 14/3 Møtebok 14/3 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Áigi: / Tid: 16.09-18.09.2014

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006 Møtested og -tid: Comfort Hotell, Tana. Onsdag 22. fra kl. 12.00 kl. 18.00. Torsdag 23. fra kl. 08.00 12.00 Møteleder:

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang

Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang

Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang Reindrifts Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78 45

Detaljer

Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften

Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften Landbruks- og matdepartementet Rapport Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften Forslag til endringer i reindriftsloven og jordskifteloven som åpner for bruk av jordskifteretten

Detaljer

SD 044/14 Såmi teåhter 2015 / Samisk teater 2015 - Såmi månåidteåhter

SD 044/14 Såmi teåhter 2015 / Samisk teater 2015 - Såmi månåidteåhter SAMEDIGC SAMETINGET Såmi månåidteåhter. Deanu gielda - Tana kommune Rådhusveien 24 9845 TANA /8SEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN CUI/DERES REF. Siri Wemberg, +47 78 47 41 64 siri.wemberg@samediggi.no MIN

Detaljer

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA Goas: Golggotmánu 6. - 8. beivviid 2006 Gos: Guovdageainnus oahkkimis: Silje Karine Muotka, NSR-joiheaddji

Detaljer

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x Oslo kommune Samarbeidserklæring mellom Oslo kommune og Sametinget 1. Bakgrunn Oslo kommune har en betydelig og voksende samisk befolkning, og kommunen er vertskapsby

Detaljer

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund BEAVDEGIRJI/MØTEPROTOKOLL Čoahkkin/Møte Landsstyre Riikkastivra Báiki/Sted: Tromsø Romsa Áigi/Tid: 19.-21.01.07 Mielde/Deltakere: Silje Karine Muotka,

Detaljer

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune. side 1 Om produksjonen Hva er joik, og

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006.

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006. Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006. Møtested og møtetid: Lakselv torsdag 24. aug. kl. 16.30 18.30 og fredag 25. august kl. 08.30 kl. 15.00. Torsdag fra

Detaljer

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no Adresseliste / Čujuhuslistu Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no 02.01.2012 Felt 4 Karasjok - Forslag til interesserepresentanter Finnmarkskommisjonen

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang

Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Beaivváš Sámi Nášunálateáhter Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010

Beaivváš Sámi Nášunálateáhter Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010 Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010 Dette er et forslag til utforming av det samiske nasjonalteateret Beaivváš sitt eget hus i Kautokeino. Forslaget

Detaljer

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut Film på ipad v /Barbro Antonsen og Hege Annestad Nilsen Foto: Apple Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 26. oktober 10. november 2015 side 1 Om produksjonen For å lage enkel

Detaljer

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1 Karen Anne Buljo Sámegiella nubbingiellan Boađe Bargogirji 1 Davvi Girji 2011 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk»,

Detaljer

Nr. 3 - September 2004-38. årgang

Nr. 3 - September 2004-38. årgang Nr. 3 - September 2004-38. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Sam isk skolehistorie 3

Sam isk skolehistorie 3 Sam isk skolehistorie 3 Artikler og minner fra skolelivet i Sápmi Hovedredaktør: Svein Lund Medredaktører: Elfrid Boine Siri Broch Johansen Siv Rasmussen Davvi Girji 2009 Sámi skuvlahistorjá 3 Artihkkalat

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2004-38. årgang

Nr. 1 - Mars 2004-38. årgang Nr. 1 - Mars 2004-38. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang

Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka COFFIEST v / Bjørn-Kowalski Hansen Foto: Satoshi Hashimoto Den kulturelle skolesekken på turné til 2015 side 1 Om produksjonen Hele tiden er vi omgitt av dem, ulike logoer, reklamer og visuelle uttrykk

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang

Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Sámedikki vuođđonjuolggadusaid, 2-3 a mielde Sámediggeráđi politihkalaš álggahanjulggaštus

Sámedikki vuođđonjuolggadusaid, 2-3 a mielde Sámediggeráđi politihkalaš álggahanjulggaštus Sámedikki vuođđonjuolggadusaid, 2-3 a mielde Sámediggeráđi politihkalaš álggahanjulggaštus Sámedikki eanetlogu politihkalaš geađgejuolgi áigodahkii 2009-2013 Gaskal Bargiidbellodaga, Árja, Nordkalottfolket,

Detaljer

MØTEBOK MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005

MØTEBOK MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005 1 MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005 Tilstede: Fra styret: - Mona Røkke leder - Jarle Jonassen nestleder - Johan Mathis Turi medlem - Thorbjørn Bratt medlem - Nils Mikkel Somby medlem - Margreta

Detaljer

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 2011 kopibuhtadus 2012 soabadallamat * Kopivederlag 2011 Forhandlingene 2012 1 2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 1. Álggahus 2012:s sirdá Kopinor Sámikopiijai NOK 1.605.596,- buhtadusruđa, oktan reanttuiguin.

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 Til stede: Per A. Bæhr Inga Manndal Egil Olli Erling Fløtten Berit Ranveig Nilssen Tormod Bartholdsen Gaute Henriksen Innkalling

Detaljer

Mearragáttis duoddarii. Fra kyst til vidde

Mearragáttis duoddarii. Fra kyst til vidde Kristine Gaup Grønmo (doaim./red.) Mearragáttis duoddarii sámi borramu» institu»uvnnas Fra kyst til vidde samisk mat på institusjon KÁRÁ JOGA OAHPAHUSBUHCCIIDRUOVTTUPRO EAKTA UNDERVISNINGSSYKEHJEMSPROSJEKT

Detaljer

Plutselig sirkus! - forestilling og workshop. Øystein Hvamen Rasmussen. Bestillingstilbud til 1.-10. klasse. v /Morten Uglebjerg Norli og

Plutselig sirkus! - forestilling og workshop. Øystein Hvamen Rasmussen. Bestillingstilbud til 1.-10. klasse. v /Morten Uglebjerg Norli og Plutselig sirkus! - forestilling og workshop v /Morten Uglebjerg Norli og Øystein Hvamen Rasmussen Foto: Werner Juvik Bestillingstilbud til 1.-10. klasse side 1 Om produksjonen Dette tilbudet har 2 alternativer:

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang

Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006.

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. Møtested og -tid: Lakselv Hotell, Lakselv. Deler av styret hadde møte med Bedriftskompetanse mandag 3. april fra kl.

Detaljer

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka.

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. 1. Duogáš ja ulbmil. Innovašuvdna Norga ja Sámediggi galget ovttasbargat ealáhusovddidemiin sámi guovlluin. Ovttasbarggu bokte galgá Sámediggi

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll Side 1 av 16 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 19.01.2010 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang

Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

STOP MOTION- ANIMASJON

STOP MOTION- ANIMASJON STOP MOTION- ANIMASJON v / Kristin Tårnes og Margrethe Pettersen Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 20.-28. mars 2014 side 1 Om produksjonen Vi bruker søppel som utgangspunkt

Detaljer

Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta. Dálon. Livet for en småbruker i Kautokeino på 1920 40 tallet Dálona eallin Guovdageainnus 1920 40 áiggi

Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta. Dálon. Livet for en småbruker i Kautokeino på 1920 40 tallet Dálona eallin Guovdageainnus 1920 40 áiggi Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta Dálon Livet for en småbruker i Kautokeino på 1920 40 tallet Dálona eallin Guovdageainnus 1920 40 áiggi Davvi Girji Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta Dálon Livet

Detaljer

Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot

Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot bierggu borrat. Mii ávvudeimmet Dáge riegádanbeaivvi ikte

Detaljer

Sammendrag. Sammendrag

Sammendrag. Sammendrag Forord Forord Mandatet til Økonomisk utvalg for reindriften er gitt ved instruks fastsatt av Landbruksdepartementet 16. juli 1993. Utvalgets oppgave er å framstille et økonomisk grunnlagsmateriale som

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2003-37. årgang

Nr. 4 - Desember 2003-37. årgang Nr. 4 - Desember 2003-37. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Innhold Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no.

Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no. Njuolggadusat movt geavahit ESAS-r Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no. Áigumuš ja viidodat

Detaljer

Per A. Logje. Nålis i kulda. Fortellinger fra gammel og ny reindrift. Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta

Per A. Logje. Nålis i kulda. Fortellinger fra gammel og ny reindrift. Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta Per A. Logje Nålis i kulda Fortellinger fra gammel og ny reindrift Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta Davvi Girji 2010 Per A. Logje Nállojiekŋa buollašis Fearánat dološ ja otná boazodoalus

Detaljer

MORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til 2.-5. klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON

MORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til 2.-5. klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON MORO! med film v /Mica Film Foto: Sunniva Sundby Den kulturelle skolesekken Bestillingstilbud til 2.-5. klasse side 1 Om produksjonen Hvor mange ulike filmer er det mulig å lage ut av 30 bilder? Hvor mange

Detaljer

4 3. Å R G A N G 3 : 2010. 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord

4 3. Å R G A N G 3 : 2010. 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord 4 3. Å R G A N G 3 : 2010 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord sisdoallu : innhold oaive álus : leder Slaktesituasjonen tilspisser seg / Njuovvandilli vearrána................................

Detaljer

U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013. 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt

U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013. 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt sisdoallu : innhold oaive álus : leder Oaive álus / Leder Ola Christian Rygh..............

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN. Sisavuoiŋŋahatdálkasat MÁNÁID VÁSTE

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN. Sisavuoiŋŋahatdálkasat MÁNÁID VÁSTE VEILEDER RÁVVEHUS SAMISK Norges Astma- og Allergiforbund Inhalasjonsmedisiner FOR BARN Sisavuoiŋŋahatdálkasat MÁNÁID VÁSTE Har du god nok astmakontroll? Ta AstmakontrollTest på www.naaf.no Sørg for å ha

Detaljer

Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen

Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen v/gunn Anita Skoglund Sara 1. konsuleanta/1. konsulent Nuorta-Finnmárku/ Øst-Finnmark 18.03.13

Detaljer

Noerhte-Trøndelagen båatsoe-burriej reereme. Reindriftsforvaltningen Nord-Trøndelag MØTEPROTOKOLL

Noerhte-Trøndelagen båatsoe-burriej reereme. Reindriftsforvaltningen Nord-Trøndelag MØTEPROTOKOLL Noerhte-Trøndelagen båatsoe-burriej reereme Reindriftsforvaltningen Nord-Trøndelag MØTEPROTOKOLL Møtested: Saemien Sijte, Snåsa Dato: 28.4.2010 Tidspunkt: 10.00 14.30 Medlemmer: Hans Martin Storø, leder

Detaljer

Nr. 3 - September 2009-42. årgang

Nr. 3 - September 2009-42. årgang Nr. 3 - September 2009-42. årgang Reindriftsnytt 3-09 Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Resursagihppagaš Sámi álbmotbeaivvi birra mánáidgárddiide Ressurshefte for barnehagene om Samenes nasjonaldag Davvi Girji 2014 Jorgaleaddji/Oversetter: Lill Hege Anti

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE. Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE. Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE VEILEDER RÁVVEHUS SAMISK Norges Astma- og Allergiforbund Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE Lievlaráhkadanápparahta Gávdnojit máŋggalágán lievlaráhkadanápparahtat.

Detaljer

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT Foto: Tvibit Den kulturelle skolesekken på turné til Karasjok, Nesseby og Tana 9. - 20. februar 2015 side 1 Om produksjonen Tilbudet Musikkvideoverksted

Detaljer

Unjárgga gielda Nesseby kommune. Møteprotokoll. Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 -

Unjárgga gielda Nesseby kommune. Møteprotokoll. Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 - Unjárgga gielda Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 - Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr

Detaljer

4 4. Å R G A N G 3 : 2011. 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring

4 4. Å R G A N G 3 : 2011. 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring 4 4. Å R G A N G 3 : 2011 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel presiserer om rovdyrtap: / Boazodoallohoavda

Detaljer

Reintallet etter at reintallstilpasningen er gjennomført

Reintallet etter at reintallstilpasningen er gjennomført Dato 07.07.2015 et etter at reintallstilpasningen er gjennomført Noen sentrale spørsmål som besvares i notatet: Hva kan distriktet og siidaen gjøre selv? Hva skjer om reintallet i en siida igjen øker utover

Detaljer

OARJE-FINNMÁRKKU GUOVLLUSTIVRA/ OMRÅDESTYRET FOR VEST-FINNMARK BEAVDEGIRJI/MØTEBOK 03.02.2009

OARJE-FINNMÁRKKU GUOVLLUSTIVRA/ OMRÅDESTYRET FOR VEST-FINNMARK BEAVDEGIRJI/MØTEBOK 03.02.2009 Stivra/Styre: Čoahkkinbáiki/Møtested: Oarje-Finnmárkku Guovllustivra/ Områdestyret for Vest Finnmark Čoahkkinlatnjá/Møterom, Oarje-Finnmárkku Boazodoallohálddahus/Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark,

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Honningsvåg 11.06.2009

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Honningsvåg 11.06.2009 1 MØTE I REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND I HONNINGSVÅG 11. JUNI 2009 KL. 13.00 15.30 Tilstede: Fra styret: Ottar Befring leder Viil Søyland medlem Mats Kappfjell varamedlem Berit Marie E. Eira varamedlem Fra

Detaljer

REINDRIFTSSTYRET MØTE I ALTA 6. JUNI 2007 KL. 19.00 23.00

REINDRIFTSSTYRET MØTE I ALTA 6. JUNI 2007 KL. 19.00 23.00 REINDRIFTSSTYRET MØTE I ALTA 6. JUNI 2007 KL. 19.00 23.00 Tilstede: Fra Reindriftsstyret: Ottar Befring leder Margreta Påve Kristiansen nestleder Jarle Jonassen medlem Mats Kappfjell medlem Berit Marie

Detaljer

Valgprogram / Válgaprográmma

Valgprogram / Válgaprográmma Valgprogram / Válgaprográmma Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005 Válgabiire Válgabiire 5 Porsáŋgu 7 Davvi-Romsa /Valgkrets 5 Porsanger / Valgkrets 7 Nord-Troms Aili Keskitalo Presideantaevttohas/ Presidentkandidat

Detaljer

4 4. Å R G A N G 4 : 2011. 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka

4 4. Å R G A N G 4 : 2011. 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka 4 4. Å R G A N G 4 : 2011 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka sisdoallu : innhold Reindriften har muligheter og fremtid....... 4 Kompetanse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01587-U, (sak nr. 2016/1266), sivil sak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

[...] Samlet vurdering

[...] Samlet vurdering [...] Samlet vurdering I den samlede forholdsmessighetsvurdering viser retten først til Lohuis og andre mot. Nederland, som begge parter har anført som den avgjørelse som har størst likhetspunkter med

Detaljer

ODD MATHIS HÆTTA. Dá lea Sámi Radio. NRK sámegiel sáddagat 1946 1980 NRKs samiske sendinger 1946 1980. Sámás: Berit Margrethe Oskal

ODD MATHIS HÆTTA. Dá lea Sámi Radio. NRK sámegiel sáddagat 1946 1980 NRKs samiske sendinger 1946 1980. Sámás: Berit Margrethe Oskal ODD MATHIS HÆTTA Dá lea Sámi Radio NRK sámegiel sáddagat 1946 1980 NRKs samiske sendinger 1946 1980 Sámás: Berit Margrethe Oskal Copyright: NRK Sámi Radio NRK Sámi Radio lea ruhtadan girjji almmuheami./

Detaljer

Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE INNSENDT MELDING OM MULIGE RETTIGHETER

Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE INNSENDT MELDING OM MULIGE RETTIGHETER Šalču-siida v/anders Somby Jr., Vajamohkenjarga, 9730 Karasjok Šalču-siida v/mathis M. Somby, Ajaluodda 19, 9730 Karasjok Finnmarkskommisjonen 9845 Tana Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2007-40. årgang

Nr. 4 - Desember 2007-40. årgang Nr. 4 - Desember 2007-40. årgang Reindrifts Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

BUST DA BREAKZ. SCENEKUNST for 8.-10.kl og VGS. Skoleåret/Skuvlajahki 2010-2011 Skoleinfo/Skuvladie!ut. v /Freestyle Phanatix

BUST DA BREAKZ. SCENEKUNST for 8.-10.kl og VGS. Skoleåret/Skuvlajahki 2010-2011 Skoleinfo/Skuvladie!ut. v /Freestyle Phanatix SCENEKUNST for 8.-10.kl og VGS BUST DA BREAKZ v /Freestyle Phanatix FOTOGRAF: Freestyle Phanatix. ARTIST: Kim Bøytler Om produksjonen Bust Da Breakz bryter fornemmelsen av sammenheng og er et sprang inn

Detaljer

OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1. 30 oahppočuoggá. Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12.

OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1. 30 oahppočuoggá. Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12. OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1 30 oahppočuoggá Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12. 1. Fága namma Oahpponeavvopedagogihkka 1 Læremiddelpedagogikk

Detaljer

MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ!

MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ! MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ! Duolbmahallamis vuostálastimii: sámi nuorat čoahkkanit moriheapmái! NSR Nuorat vuolgit Ušlui ja devdet čoahkkinlanja NSRa riikkačoahkkimis! Searvva don maid! Juste don leat bovdejuvvon

Detaljer

Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m.

Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m. Boazodoallohálddahus Reindriftsforvaltningen Båatsoe-burriej reereme Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m. Geassemánnu 2012 Boazodoallohálddahus,

Detaljer

4 3. Å R G A N G 4 : 2010. 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen

4 3. Å R G A N G 4 : 2010. 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen 4 3. Å R G A N G 4 : 2010 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen sisdoallu : innhold oaive álus : leder Utvidelsen av Øvre Anárjohka nasjonalpark.. 5 Ønsker mer kalvekjøtt

Detaljer

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL 4 3. Å R G A N G 2 : 2010 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL sisdoallu : innhold oaive álus : leder Bare smil på vidda / Govda mojit Guovdageainnus.....................

Detaljer

Hyttebygging i reindriftsområder

Hyttebygging i reindriftsområder Rapport 2006:5 Hyttebygging i reindriftsområder Omfang av hyttebygging, konsekvenser for reindrift, og plan- og saksbehandling i områder med samisk reindrift Ivar Lie Ingunn Vistnes Christian Nellemann

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Side 1 av 12 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 19.05.2011 Tid: 08:30 Faste medlemmer som ikke møtte: Navn

Detaljer

HELT GRØNN! - filmverksted

HELT GRØNN! - filmverksted HELT GRØNN! - filmverksted v /Tagline media, Andreas Ursin Hellebust Den kulturelle skolesekken på turné til Berlevåg, Karasjok, Nesseby Nordkapp (Gjesvær) og Tana 4.-15. mars 2013 side 1 Om produksjonen

Detaljer

Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Musikk på serbisk

Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Musikk på serbisk Skolekonsertordning Musikk på serbisk Visste du at de samme sangene som du pleier å synge, blir sunget rundt om i hele verden, men at de høres forskjellig ut i forskjellige land? Klassetrinn: 1. - 7. klasse

Detaljer

Fágalávdegotti rapporta Fagutvalgets rapport

Fágalávdegotti rapporta Fagutvalgets rapport 1. Mielddus Vedlegg 1 Norgga-Ruoºa Boazoguohtunkommiªuvdna Norsk-Svensk Reinbeitekommisjon Fágalávdegotti rapporta Fagutvalgets rapport Sámegiel/Dárogiel gáhppálat Samisk/Norsk versjon 2 1. Mielddus Sisdoallu

Detaljer

Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01

Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Tid: 10.03.2015 Sted: Bodø Saksliste:

Detaljer

Innst. S. nr. 12. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.meld. nr.

Innst. S. nr. 12. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.meld. nr. Innst. S. nr. 12 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.meld. nr. 34 (2001-2002) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kvalitetsreformen.

Detaljer

Deanuåzådaga luossabivddu ja Deanu boazodoalu Årbediehtoguovd~

Deanuåzådaga luossabivddu ja Deanu boazodoalu Årbediehtoguovd~ Deanuinstituhtta org 812 713 922 Deanuåzådaga luossabivddu ja Deanu boazodoalu Årbediehtoguovd~ Reindrift Deanu gielda - Tana kommune Rådhusveien 24 9845 Deatnu Tana Søknad om støtte til prosjektet: Kartlegging

Detaljer

Funksjon. Marit Oskal Sara Medlem Meldt forfall

Funksjon. Marit Oskal Sara Medlem Meldt forfall BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark, LES bygget i Kautokeino Dáhton/Dato: 11.04.2012 Áigi/Tid: 09:00 15:00 Faste medlemmer som

Detaljer

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere Oslo kommune Velkommen som søker! Bures boahtin ohccin! Kort informasjon om Oslo-skolen og Oslos barnehager Oanehaččat Oslo-skuvlla ja Oslo mánáidgárddiid birra Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Detaljer

MØTEBOK. Reindriftsstyret Tromsø 29.03.2004 REINDRIFTSSTYRET MØTE I TROMSØ 29. MARS 2004. Tilstede:

MØTEBOK. Reindriftsstyret Tromsø 29.03.2004 REINDRIFTSSTYRET MØTE I TROMSØ 29. MARS 2004. Tilstede: 1 REINDRIFTSSTYRET MØTE I TROMSØ 29. MARS 2004 Tilstede: Fra styret: Fra forvaltningen: Mona Røkke leder Jarle Jonassen nestleder Johan Mathis Turi medlem (fratrådte p.g.a. sykdom) Thorbjørn Bratt medlem

Detaljer

Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem

Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Side 1 av 9 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Gielddastivra/Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 30.01.2012 Tid: 18:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Leiaren har ordet! Eg vil rette ei takk til Reindriftssjefen og alle som arbeider i forvaltninga for godt utført arbeid i 2006.

Leiaren har ordet! Eg vil rette ei takk til Reindriftssjefen og alle som arbeider i forvaltninga for godt utført arbeid i 2006. 1 Leiaren har ordet! Arbeidet i Reindriftsstyret og i Reindriftens Utviklingsfond har vore krevande, men interessant og spennande. Vi har reindrift på om lag 40 % av det norske landarealet. Såleis skulle

Detaljer

REINDRIFTSSTYRET MØTEBOK 9. og 10. juni 2010

REINDRIFTSSTYRET MØTEBOK 9. og 10. juni 2010 Møtested: Sommarøy REINDRIFTSSTYRET MØTEBOK 9. og 10. juni 2010 Fra kl. 08:30 Til kl. 16:00 Tilstede på møtet mer (angi evt. hvem som er fraværende) Vara- mer Andre Inge Ryan Berit Oskal Eira Alf Johansen

Detaljer

Innkalling til komitereise 17.06.13-20.06.13

Innkalling til komitereise 17.06.13-20.06.13 «Sdo_AMNavn» «Sdo_AMPostAdr» «Sdo_AMAdr2» «Sdo_AMPostNr» «Sdo_AMPoststed» ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO «Sbr_Navn», «Sbr_Tlf» «Sdo_AMReferanse» «Sdo_ArkivSakID»

Detaljer

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Hva er joik, og hvorfor joiker man egentlig? Hvem kan utføre en joik? Kan jeg utføre en joik?

Detaljer

Toll- og avgiftsdirektoratet Vår ref: 10/63888 I Ark. nr.: 008

Toll- og avgiftsdirektoratet Vår ref: 10/63888 I Ark. nr.: 008 ry TOLL CUSTOMS Toll- og avgiftsdirektoratet Vår ref: 10/63888 I Ark. nr.: 008 Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 15.10.10 I Deres dato: 07.07.10 Toll- og merverdiavgiftseksjonen

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild Pettersen Inga Leder

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild Pettersen Inga Leder BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Scandic hotell, Tromsø Dáhton/Dato: 14.04.2011 Áigi/Tid: 9:00-14:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild

Detaljer

Nærings- og kulturkomiteen Møtebok 03/10

Nærings- og kulturkomiteen Møtebok 03/10 Nærings- og kulturkomiteen Møtebok 03/10 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Tid: 14.09.10 kl. 09.00-09.30 og kl.

Detaljer

Nr. 3 - September 2005-39. årgang

Nr. 3 - September 2005-39. årgang Nr. 3 - September 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 23. oktober 2012 Fra kl. 08:30

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 23. oktober 2012 Fra kl. 08:30 Møtested: Alta REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 23. oktober 2012 Fra kl. 08:30 Til kl. 14:30 Medlemmer (angi evt. hvem som er fraværende) Varamedlemmer Andre Inge Ryan Berit Oskal Eira Alf Johansen Liv-Julie

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Telefonmøte 11.09.07

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Telefonmøte 11.09.07 1 REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND TELEFONMØTE 11. SEPTEMBER 2007 KL. 08.00 09.30 OG 11.00 11.30 Tilstede: Fra styret: - Ottar Befring leder - Viil Søyland medlem - Mariann Wollmann Magga medlem - Aslak J.

Detaljer

Velkommen til Opptreningsenteret i Finnmark Bures boahtin Finnmárkku LáªmmodahttinguovddáΩii!

Velkommen til Opptreningsenteret i Finnmark Bures boahtin Finnmárkku LáªmmodahttinguovddáΩii! www.oif.no Velkommen til Opptreningsenteret i Finnmark Bures boahtin Finnmárkku LáªmmodahttinguovddáΩii! «Opptreningssenterets mål er å bidra til funksjonsforbedring og økt livskvalitet for enkeltmennesket»

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

Nr. 2 Juni 2008 41. årgang

Nr. 2 Juni 2008 41. årgang Nr. 2 Juni 2008 41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78 45

Detaljer

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan SYSTEMKAOS VISUELL KUNST til 6.klasse /SAMLEBÅNDCOLLAGE v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan bilde Foto: Kristin Risan 28.mars til 6. april 2011 Sør-Varanger og Tana kommune Om produksjonen Workshop og

Detaljer