Leiaren har ordet! Eg vil rette ei takk til Reindriftssjefen og alle som arbeider i forvaltninga for godt utført arbeid i 2006.

Transkript

1 1 Leiaren har ordet! Arbeidet i Reindriftsstyret og i Reindriftens Utviklingsfond har vore krevande, men interessant og spennande. Vi har reindrift på om lag 40 % av det norske landarealet. Såleis skulle vi tru at areal det har vi nok av, men det er ikkje tilfelle. Arbeidet med å sikre reindrifta nok areal er etter mi meining den viktigaste utfordringa for alle som har noko med reindrift å gjera. Det betyr først og fremst å verne om det arealet vi har i dag fordi tilgangen til nye areal vil vere begrensa. Eg veit at det kan ligge ein økonomisk gevinst i å gi frå seg areal, men på lang sikt vil tapte beiter vere til skade for reindrifta. Overbeiting, gjerder, vindmøller, hyttebygging, vegar og uvettig bruk av køyrety sommar og vinter set grenser som er til skade for reindrifta. Arbeidet med rammebetingelsar for reindrifta pågår for fullt. Det har vore spesielt fokus på dette arbeidet i Finnmark, men alle deler av norsk reindrift vil bli omfatta av dette viktige arbeidet. Forvaltninga legg vekt på at utøverar og forvaltninga i fellesskap skal kome fram til eit resultat som alle kan leve med. Aktiv deltaking og god og open dialog mellom alle partar er såleis viktig for prosessen. Eg veit at det er rettigheitsspørsmålet som er den store utfordringa i dette arbeidet, men alle er avhengige av at vi får eit tilfredsstillande resultat. Difor vil eg oppmode alle partar til å søke framover mot eit resultat til beste for reindrifta som næring. Det er vår felles moderne reindrift som treng eit godt resultat. Store deler av midlane på RUF er bundne opp av avtalepartane. I erkjenning av at dette er reindriftens midlar er dei sjølvsagt i sin fulle rett til det. Eg vil understreke at det viktigaste med fondet er å bidra til auka inntekter i næringa og at vi har ei verdiskaping som kjem reindrifta til gode. Det har vore sterkt fokus på reintalsutviklinga i Vest-Finnmark. Reintalstilpasninga er framleis viktig, og enkelte distrikt og siidaer vil har stor nytte av å redusere reintalet. Dei som har redusert og tilpassa reintalet, kan vise til rein i god kondisjon, høgt kalvetal og gode slaktevekter. Det betyr samtidig god økonomi og gode framtidsutsikter. Reintalstilpasning gjeld elles i heile landet. Samtidig er det gledeleg å konstatere at beitene i Vest-Finnmark er i betring. Forskningsrapporten om reintallet i Vest-Finnmark tek vi til etterretning. Lærdomen derfrå er viktig i arbeidet med rammebetingelsane og i anna arbeid i høve til reindrifta. Eg vil rette ei takk til Reindriftssjefen og alle som arbeider i forvaltninga for godt utført arbeid i Molde, juni Ottar Befring

2 2 INNHOLD 1. INNLEDNING 2. REINDRIFTSSTYRETS SAMMENSETNING 3. REINDRIFTSSTYRET OG REINDRIFTENS UTVIKLINGSFONDS VIRKSOMHET 3.1 Reindriftsstyrets virksomhet 3.2 Reindriftens Utviklingsfonds virksomhet 3.3 Reindriftstyrets kommentarer til utvalgte saker Oppfølging av reintallstilpassingen i Vest-Finnmark Fastsetting av rammebetingelser Siidainndeling i Vest-Finnmark Fastsetting av nye distriktsgrenser i Karasjok Vest- oppfølging Distriktsinndeling i Karasjok Øst Distriktsinndeling i Varanger Gjennomgang av områdegrenser Vurdering av reintallstilpassingen i Vest-Finnmark Gjennomgang av soneinndelingen i Vestre Namdal Vern av reindriftens arealer 4. STYRETS OPPSUMMERING AV AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER I REINDRIFTSNÆRINGEN 4.1 Kommentarer til Reindriftens Utviklingsfonds virksomhet 4.2 Kommentarer til utviklingen i næringen 5. AVSLUTNING - REINDRIFTSSTYRETS UTFORDRINGER

3 1. INNLEDNING Reindriftsstyret har i henhold til sin instruks en todelt oppgave. De har både en faglig rådgiverfunksjon i forhold til forvaltningen av reindriftsnæringen og i arbeidet med reinforskning og veiledning og en rekke forvaltningsmessige oppgaver gitt i, eller med hjemmel i lov om reindrift. Bl.a. kan Reindriftsstyret fatte vedtak om distriktsinndeling, beitetider, høyeste reintall i distrikt, nivå på distriktsavgift m.m.. I tillegg er Reindriftstyret tillagt oppgaver i tilknytning til forvaltning av reindriftsavtalen. 3 Reindriftsstyret er overordnet myndighet for områdestyrene, og behandler således klager på vedtak i områdestyret. Reindriftsforvaltningen/Reindriftssjefen er sekretariat for Reindriftsstyret og for Reindriftens Utviklingsfond. 2. REINDRIFTSSTYRETS SAMMENSETNING 1. Fylkesmann Ottar Befring, Molde - leder Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet Varamedlem: Tingrettsdommer Siri Vigmostad, Skien 2. Hjelpepleier Margreta Påve Kristiansen, Tromsø - nestleder Oppnevnt av Sametinget Varamedlem: Reineier Arild Pettersen Inga, Sortland 3. Reineier Alf Johansen, Lakselv - medlem Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet Varamedlem: Reineier Tove-Lill Labahå Magga, Neiden 4. Bonde Inger Skjerve Bjartnes, Verdal - medlem Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet Varamedlem: Veterinær Gaute Helland, Lom 5. Reineier Mats Kappfjell, Namsskogan - medlem Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet Varamedlem: Reineier Arne Holtan, Namdalseid 6. Reineier Jarle Jonassen, Røros - medlem Oppnevnt av Sametinget Varamedlem: Reineier Gustav Kant, Rennebu 7. Reineier Berit Marie P. E. Eira, Kautokeino - medlem Oppnevnt av Sametinget Varamedlem: Reineier Mikkel Per Bongo, Kautokeino Reindriftsstyret er oppnevnt for perioden

4 4 REINDRIFTENS UTVIKLINGSFONDS MEDLEMMER 1. Fylkesmann Ottar Befring, Molde leder Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet 2. Reineier Aslak J. Eira, Kautokeino medlem Oppnevnt av NRL Varamedlem: Reineier Mats Kappfjell, Namsskogan 3. Reineier Mariann Wollmann Magga, Bjørnevatn medlem Oppnevnt av NRL Varamedlem: Reineier Berit Marie P. E. Eira, Kautokeino 4. Avdelingsdirektør Viil Søyland, Drammen - medlem Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet Styret for Reindriftens Utviklingsfond er oppnevnt for perioden REINDRIFTSSTYRETS OG REINDRIFTENS UTVIKLINGS- FONDS VIRKSOMHET 3.1 Reindriftsstyrets virksomhet Ordinære styremøter Styret avholdt seks møter i Ett møte ble holdt i Oslo og de fem andre i Alta. Styret behandlet i 2006 til sammen 81 saker, hvorav 18 ble avgjort ved delegert fullmakt. De ulike sakene som har vært til behandling grupperer seg som følger: Tekst Gjeterhyttegodkjenninger (adm.) 58 (48 %) 35 (29 %) 22 (26 %) Gjerdesaker 2 (2 %) 10 (11 %) 2 (3 %) Klager reinmerker 16 (13 %) 17 (14 %) 25 (29 %) Andre klagesaker og saker fra områdestyrene 17 (14 %) 29 (24 %) 10 (12 %) Overprøving av vedtak gjort i områdestyrene 3 (3 %) 3 (2 %) 2 (3 %) Andre saker 1 25 (21 %) 24 (20 %) 24 (27 %) Sum 121 (100 %) 118 (100 %) 85 (100 %) 1 Under andre saker ligger store saker som bl.a.: - Siidainndeling i Vest-Finnmark - Fastsetting av ny områdegrense mellom Troms og Vest-Finnmark - Fastsetting av ny områdegrense mellom Vest-Finnmark og Øst-Finnmark - Evaluering av reintallstilpasningen i Vest-Finnmark.

5 5 I tilknytning til behandlingen av sakene og for å holde seg orientert har Reindriftsstyret/Reindriftsforvaltningen hatt fellesmøter og møtt følgende institusjoner og enkeltpersoner: 1. Møte med Innovasjon Norge om koordinering og gjensidig orientering om søknader og samhandling/samfinansiering av prosjekter ( ) 2. Deltakelse på Norske Reindriftssamers Landsforbunds landsmøte i Alta i juni Styrets leder og ass. Reindriftssjef har deltatt på møte med Fylkesmannen i Finnmark om arealproblematikk/vindmøller/inngrep og rovviltforvaltning ( ). 4. Møte med Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Reindriftsforvaltningen vedr. politiske retningslinjer for reindrift ( ). 5. Møte med Landbruks- og matminister Terje Riis Johansen om bl.a. reinbeitekonvensjonen, behovet for infrastruktur i Øst-Finnmark og Nordland samt rovvilt- og arealproblematikken ( ) 3.2 Reindriftens Utviklingsfonds virksomhet Styret for Reindriftens Utviklingsfond hadde i 2006 i alt fem møter og behandlet til sammen 132 saker. I etterfølgende oppstilling vises også saker som er behandlet administrativt ved delegert fullmakt, samt forskningssaker som er behandlet av Styret for forskningsmidler. Tekst Tilskudd gjeterhytter 1 1 (1 %) 26 (5 %) 18 ( 5 %) Klager avslag gjeterhytter 2 0 (0 %) 4 (1 %) 0 (0 %) Tilskudd slakteanlegg 2 9 (4 %) 7 (1 %) 6 (2 %) Tilskudd gjerder 2 5 (3 %) 3 (1 %) 5 (1 %) Tilskudd fôring konvensjonsområde 2 1 (1 %) 1 (0 %) 5 (1 %) Flytting konvensjonsbeiter/pramming 1 6 (3 %) 22 (5 %) 5 (1 %) Tilskudd kulturformål 2 1 (1 %) 5 (1 %) 1 (- %) Erstatning for tap/tapsforebyggende tiltak 2 0 (0 %) 0 (0 %) 7 (2 %) Klager erstatning 2 0 (0 %) 0 (0 %) 4 (1 %) Livdyrlån 2 1 (1 %) 7 (2 %) 6 (2 %) Utdanningsstipend 1 0 (0 %) 225 (46 %) 242(62 %) Klager utdanningsstipend 2 8 (4 %) 14 (3 %) 0 (0 %) Tilskudd barnehager 1 0 (0 %) 9 (2 %) 11(3 %) Dekning saksomkostninger juridisk bistand 2 3 (1 %) 11 (2 %) 0 (0 %) Søknad om ekstraordinær støtte til drift 2 0 (0 %) 0 (0 %) 0 (0 %) Innløsning av driftsenhet 1 28 (12 %) 16 (3 %) 4(1%) Forskningssaker 3 19 (9 %) 40 (8 %) 25 (6 %) Kvinnetiltak 2 34 (15 %) 33 (7 %) 6 (2 %) Refusjon kursavgift - klager 15 (7 %) 12 (2 %) 10 (3 %) Avløser ved svangerskap 1 0 (0 %) 10 (2 %) 16 (4 %) Annet 2 83 (37 %) 47 (10 %) 18 (5 %) Sum 214 (100 %) 492 (100 %) 385 (100 %) 1 Behandlet administrativt ved delegert fullmakt. 2 Behandlet i styret. 3 Behandlet av styret for forskningsmidler. Reindriftens Utviklingsfond hadde i 2006 et budsjett på 38,949 mill. kroner. Av budsjettet var ca. 30,9 mill. kroner allerede bundet opp av partene ved forhandlingene.

6 6 Til løpende ordninger som reinpramming, utdanningsstipend, støtte til barnehager, avviklingslønn og tidligpensjon, drift av Økonomisk utvalg, avløserordning ved svangerskap, tiltak konvensjonsbeiter m.v. hadde man til fordeling ca. 8,04 mill. kroner. Dette innebar at fondet ikke hadde frie midler til søknader om tilskudd til gjerder og anlegg, gjeterhytter, livdyrlån, kurs/etterutdanning for reindriftsutøvere og transport til konvensjonsbeiter m.v. På slutten av budsjettåret ble avtalepartene enige om å omdisponere midler som var avsatt til markedsføring og til innløsning av driftsenheter. Dette medførte at man fikk bevilget midler til slakteanlegg og til 17 gjeterhytter. 3.3 Reindriftsstyrets kommentarer til utvalgte saker Reindriftsstyret vil spesielt kommentere følgende saker: Oppfølging reintallstilpassing i Vest-Finnmark Reindriftsstyret har i 2006 arbeidet hatt en oppfølging av arbeidet med reintallstilpassingen i Vest-Finnmark. Styret har til hvert møte fått en orientering om framdriften i de ulike prosjektene under arbeidet med rammebetingelser, og da i særlig grad prosjektet om siidainndeling i Vest-Finnmark. Reindriftsforvaltningen har gjennomgått status for arbeidet og eventuelle utfordringer som kunne foreligge. Reintallsproblematikken i Vest-Finnmark har opptatt Reindriftstyret, og gjennom arbeidet med frivilling reduksjon av reintall gjennom bonusordninger og avvikling av driftsenheter har en sett en reduksjon av både antall enheter og reintall. Reintall Øst-Finnmark Vest-Finnmark Landet for øvrig /97 97/98 98/99 99/00 00/01 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 Driftsår Reintallsreduksjon i den siste tiårsperioden. Reindriftsstyret er tilfreds med at 53 driftsenheter (Finnmark: 49 driftsenheter) er avviklet i perioden 1999/ /06 etter ordningen for innløsning av driftsenheter. Antall innløste enheter utgjør samlet sett snaut halvparten av antall søknader, og om lag 70 % av alle innvilgede søknader. For driftsåret 2005/06 kom det inn til sammen åtte søknader om innløsning, mot hele 21 søknader året før. Av de åtte søknadene ble sju innvilget, men ingen av disse hadde realisert innløsningen ved utgangen av kalenderåret Årsaken til dette kan være at de som er innvilget innløsning ønsker å ta ut slaktedyr på det tidspunkt som er mest gunstig.

7 7 Figuren under viser at antallet driftsenheter i Vest-Finnmark er redusert fra 243 i driftsåret 2001/02 til 216 i driftsåret 2005/06 (-11,1 %). Ant. dr.enh. Øst-Finnmark Vest-Finnmark Landet for øvrig /97 97/98 98/99 99/00 00/01 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 Driftsår Utvikling i antall driftsenheter i den siste tiårsperioden. For å legge til rette for økt slakting har fire reinbeitedistrikter i Vest-Finnmark startet en samarbeidsprosess som blant annet omfatter oppføring av et felles skille- og slaktegjerde på høstbeiteområdet. Målet med et slikt felles anlegg er å få økt slakting på høsten. Reindriftsforvaltningen har bidratt med veiledning og tilrettelegging av møtevirksomhet i forbindelse med planleggingsarbeidet. Ved utgangen av året var det ikke kommet noen konkret løsning Fastsetting av rammebetingelser Reindriftstyret besluttet i 2005 å lage retningslinjer for arbeidet med rammebetingelser. Dette var blant annet som en oppfølging av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon (Dokument nr. 3:12 ( )). I Riksrevisjonens rapport ble påpekt at det var viktig å få på plass klare rammebetingelser for reindriftsnæringen. Reindriftsstyret har i løpet av året arbeidet med en rekke saker vedrørende rammebetingelser, og herunder vil følgende saker trekkes frem: Siidainndeling i Vest-Finnmark Reindriftsforvaltningens arbeid med siidainndelingen er en del av Reindriftstyrets oppfølging av reintallstilpassingen i Vest-Finnmark. I dette prosjektet konsentrerer Reindriftsforvaltningen seg om de ytre grensene først og deretter de indre grensene. Det er gjennomført ca 25 møter med siidaer, hovedsakelig på områdegrensen mellom Øst- og Vest- Finnmark. Formålet med disse møtene har vært å få til omforente beitebruksavtaler mellom siidaene. Erfaringene fra møtene er at det er betydelig usikkerhet knyttet til det å inngå formelle avtaler. Ingen avtaler er inngått i På bakgrunn av at den forventede progresjonen i arbeidet er uteblitt, ble det besluttet å foreta en vurdering av om det er behov for å gjøre endringer i veivalg. Høsten 2006 ble det derfor gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge hva reineiere mener om siidaprosjektet. Vurderinger av innspill gjøres i 2007 i samarbeid med referansegruppen Vår- og høstbeitebruken innenfor reinbeitedistrikt 30 B Guovdajohtolat i Vest-Finnmark er regulert i en privatrettslig avtale siden Avtalen dannet i sin tid grunnlaget bl.a. for en utstrakt sperregjerdebygging. Det er ikke gjort en evaluering av denne avtalen etter at den

8 kom i stand. I 2006 er det igangsatt en evaluering av midtre-sone-avtalen. Evalueringsarbeidet skal være sluttført innen 1. februar Fastsetting av nye distriktsgrenser i Karasjok Vest - oppfølging I samarbeid med distrikt 16 er det igangsatt et arbeid for å få en oversikt over uklarheter i overgangen fra tidligere distriktsinndeling til det nye distrikt 16 Karasjok Vest. Målet er å effektivisere arbeidet med å implementere denne organiseringen i distriktet Distriktsinndeling i Karasjok Øst Det er utarbeidet et mandat og oppnevnt et reinbeiterettsutvalg som skal foreta en gjennomgang av internrettslige forhold. Utvalget kommer i gang med arbeidet i begynnelsen av Distriktsinndeling i Varanger Det er utarbeidet et mandat for arbeidet med distriktsinndeling i Varanger. Arbeidet kommer i gang i Gjennomgang av områdegrenser Områdegrensene mellom Øst- og Vest-Finnmark og mellom Troms og Vest-Finnmark er behandlet av Reindriftsstyret i desember Det gjenstår en del oppfølgingsoppgaver i disse to sakene, som vil bli tatt i løpet av Sakene er sendt Landbruks- og matdepartementet for endelig fastsetting Vurdering av reintallstilpassing i Vest-Finnmark Samisk høgskole har på oppdrag fra Reindriftsstyret foretatt en vurdering av prosessene omkring fastsettelsen av høyeste reintall for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark. Rapporten ble presentert for Reindriftsstyret og Reindriftsforvaltningen i desember Rapporten vi bli fremlagt til behandling i Reindriftsstyret i juni Gjennomgang av soneinndelingen i Vestre - Namdal I forbindelse med soneinndelingen i Vestre-Namdal er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal gå igjennom rettighetsforholdene. Formålet med dette arbeidet er å finne fram til en omforent løsning som kan legges fram for Reindriftsstyret. Sakens kompleksitet og mangel på omforente løsninger tilsa ytterligere utredning og forsøk på en løsning som partene i større grad kan godta. Dette arbeidet ble påbegynt i 2006, og vil bli videreført i Vern av reindriftens arealer Inngrep og forstyrrelser innenfor reinbeiteområdene har akselrert de siste tiårene. Gjennom FNs miljøprogram UNEP er det dokumentert at vi med dagens utbyggingshastighet kun vil ha små arealer igjen for reindrift i Dette er ytterligere forsterket gjennom en felles rapport om hyttebyggig og reindrift som ble utgitt av Norut NIBR Finnmark, Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Norsk institutt for naturforskning (NINA). I denne rapporten, hvor Reindriftens Utviklingsfond (RUF) har gått inn med støtte, sies blant annet at 300 km 2 med beiteland kan årlig gå tapt i Nord-Norge og Trøndelag, og i Sør- Trøndelag/Hedemark reinbeiteområder kan en femtedel av reinbeitearealene være tapt i løpet av de neste 20 år.

9 9 Dette er helt klart med på å underbygge behov for å få et styrket vern av reindriftens arealer, og da særlig de arealene som er avgjørende for en bærekraftig reindrift. Reindriftens Utviklingsfond har støttet NINA som norsk bidragsyter til UNEP prosjektet, og Reindriftsstyret mener at resultatene dokumenterer at arealforvaltningen må legges om slik at resterende reindriftsarealer sikres bedre i kommende år. Reindriftsstyret registrerer at kunnskapsnivået om reindrift generelt er lavt i samfunnet, og at det kan forårsake politiske og rettslige feilslutninger. I tillegg er det moderne samfunn svært mobilt og utøver sitt friluftsliv i stadig større geografisk og antallsmessig omfang. Dette kommer ofte i konflikt med reindriftens nødvendige driftsbetingelser. Reindriftsstyret ser fortsatt med bekymring på den store interessen det er for utbygging av vindmølleparker i reinbeiteområdene. Reindriftsstyret registrerer også at det rettes stor oppmerksomhet mot nordområdene. Økt aktivitet i nord er i seg selv positivt, men det er verdt å være oppmerksomme på de ringvirkningene en utvinning av olje- og gassressurser i Barentshavet kan gi. Allerede nå synes styret å se konturene av et økt utbyggingspress på omkringliggende reinbeitearealer. I fortsettelse vil det være særdeles viktig å ha høy bevissthet knyttet til reindriftens behov for sammenhengende og inngrepsfrie arealer. 4. STYRETS OPPSUMMERING AV AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER I REINDRIFTSNÆRINGEN 4.1 Kommentarer til Reindriftens Utviklingsfonds virksomhet Sammensetningen av Reindriftens Utviklingsfonds (RUF) styre ble endret i Reindriftsforhandlingene 2005/2006. Styret består nå av fire medlemmer mot tre tidligere. Som før er Reindriftstyrets leder også leder av RUF. LMD utpeker i tillegg et medlem med varamedlem. NRL utpeker også to medlemmer med varamedlemmer. Styret vil gjenta tidligere påpekninger om at mye av fondets midler er bundet opp av avtalepartene. Reindriftens Utviklingsfond har i 2006 ikke hatt noe handlingsrom. Reindriftsstyret er opptatt av at fondsstyret får tilstrekkelig kraft til å kunne følge opp de behovene som bl.a. ligger på infrastrukturtiltak og tiltak som skal styrke distriktene både internt og i forhold til inngrep- og arealproblematikken. Med de bindinger som gjøres gjennom avtaleforhandlingene har ikke RUF en reell mulighet til å oppfylle de behovene som er i næringen. Som følge av den dårlige økonomien på fondet har det nå blitt akkumulert et stort behov for midler i fremtiden. Dette må anses for å være en bremsekloss for reindriftsnæringen som sådan. 4.2 Kommentarer til utviklingen i næringen Totalregnskapet for 2005, som ble lagt frem av Økonomisk utvalg i november 2006, viser en negativ endring i resultatmålene fra 2004 til Dette er i stor grad relatert til posten vederlag for arbeid og egenkapital samt en negativ endring av reinhjordverdien. Totalregnskapet gjelder for kalenderåret Dette har sammenheng med at tallgrunnlaget

10 relaterer seg til driftsenhetenes melding om reindrift for driftsåret 2005/2006 (driftsenhetenes melding ble avlevert 1. april 2006), samt oppgjort ligning for 2005 som forelå høsten Totalregnskapet og ressursregnskapet viser at en stor del av næringen ennå har en del å gå på når det gjelder produksjon og inntjening. Mange driftsenheter er fortsatt avhengige av å kompensere med inntekter fra andre kilder. Slike inntekter kan være med på å finansiere reindriften i perioder med lav inntjening. Reindriftsstyret er bekymret for de langsiktige konsekvensene av at en stadig større andel av inntektene til reindriftsfamilien hentes utenfor reindriften. At færre har en reell mulighet til å leve av, eller velger å leve av reindrift alene gir grunn til bekymring. Styret er klar over at bakgrunnen for denne situasjonen er sammensatt, og at problemstillingene er svært ulike. I denne sammenhengen er det svært viktig at de som faktisk skal leve av reindriften får reelle muligheter for å ha en tilstrekkelig inntjening. I jordbruksavtalen er det en målsetting av landbruket skal ha tilsvarende inntekstøkning som i industrien. Ved forhandlinger av reindriftsavtalen er det ikke en slik sammenlikning av inntekstnivå. Dette er klart en svakhet og medfører at reindriften komme dårlig ut, sammenliknet med andre yrkesgrupper. Reindriftsstyret mener også at reintallet for de som ikke har reindrift som hovedyrke er for høyt i enkelte driftsenheter. I realiteten vil det ofte være en skranke for en sunn utvikling. Reindriftsstyret mener at det er et klart potensial i en reduksjon av antall rein hos reineiere som ikke har næring som hovedyrke. For kjerneområdene i Finnmark har styret, som nevnt, prioritert arbeidet med å få på plass rammebetingelsene. En slik gjennomgang og fastsettelse av rammebetingelser vil berøre enkeltmennesker. Dette vil kreve et nært samarbeid med næringen selv, og ikke minst med regionale og sentrale myndigheter, dersom man skal lykkes. Reindriftsstyret vil fortsatt påpeke det presset reindriftsnæringen lever under i forhold til arealinngrepsproblematikk. Omfattende planer som innbefatter ulike tiltak i reindriftsområdene tilsier at situasjonen er forverret og at det fortsatt må holdes et sterkt fokus på arealspørsmål. Reindriftsstyret ser at det fortsatt er behov for å få et styrket vern av reindriftens arealer, og da særlig de arealene som er avgjørende for en bærekraftig reindrift. Når det gjelder fortsatt reduksjon av reintallet i Finnmark så vil Reindriftsstyret få påpeke at reintallstilpasning i stor grad er avhengig av forretnings-/bedriftsmessige forhold som verken ligger under Reindriftsforvaltningen eller Reindriftsstyrets ansvarsområde. For Reindriftsstyret oppleves ansvaret for markedsføringen å være fragmentert mellom mange aktører i verdikjeden, hvor manglende koordinering kan fremstå som en utfordring og begrensing for effekten. Til tross for slike utfordringer så er det på det rene at etterspørselen etter reinkjøtt i markedet synes, med utgangspunkt i markeds- og medieundersøkelser, å være økende. Slakteuttaket har gått noe ned i 2006 i forhold til foregående år, noe som kombinert med større etterspørsel har ført til svært små lagre av reinkjøtt. Reindriftsstyret antar at markedsføringstiltakene har hatt en vesentlig innvirkning på omsetning av reinkjøtt og den positive utvikling i prisbildet. I tillegg til markedstiltakene så må det kunne legges til grunn at også importstansen over noen år har hatt en positiv effekt. Reindriftsstyret mener at det er svært viktig at det arbeides kontinuerlig for en større verdiskaping. Gjennom Verdiskapingsprogrammet for reindrift er det gode muligheter for å få til en bedre verdiskaping. I tillegg er det viktig å bruke Reindriftsavtalens virkemidler til å bygge opp en bedre infrastruktur for næringen, som et bidrag til verdiskaping. Dette krever

11 selvfølgelig at avtalepartene gjennom de årlige reindriftsavtaleforhandlinger sikrer at Reindriftens Utviklingsfond tilføres tilstrekkelige midler til slike formål. 11 Rovvilttapene i næringa fører fortsatt til store produksjonstap i mange reinbeitedistrikter. Reindriftsstyret er opptatt av det kontinuerlig arbeides for at rovvilttapene minimaliseres. Styret har registret at reindriften i enkelte områder har vært mer utsatt, og man har særlig registret den negative utviklingen i Nord-Trøndelag. At erstatningsutbetalingene nå er høyere her enn næringsinntektene er svært bekymringsfullt. Arbeidet med å få kartlagt bestandene må intensiveres slik at skadedyrene kan tas ut og reindriften gis bedre driftsbetingelser. 5. AVSLUTNING - REINDRIFTSSTYRETS UTFORDRINGER Store endringer i de seinere år gjør at reindriftsnæringen nå står overfor store utfordringer. Noen av disse utfordringene går igjen i de fleste reinbeiteområdene, mens andre har mer regional karakter. Eksempler på utfordringer som er felles for de fleste områdene er arealinngrep og tap av rein til rovdyr. Tap av beiteland som følge av arealinngrep synes å være den største truslene mot reindriftsnæringen i tida framover. Eksempler på regionale utfordringer er fordeling av beiteområder og reintallstilpasning i Finnmark, og beiterettighetskonflikter mellom reindrift og henholdsvis landbruks- og villreininteresser i de sørligste områdene. Næringen og forvaltningen av denne står også overfor utfordringer på det juridiske plan. Dette kommer som følge av at reindriftsretten har vært gjenstand for relativt store endringer i de seinere år. Sedvane og alders tids bruk har nå fått en sentral plass i reindriftsretten. Sedvanerettslige prinsipper og bruk i alders tid er blant annet nylig blitt tillagt stor vekt ved grensefastsettinger mellom distrikter og reinbeiteområder. Med en slik utvikling innenfor reindriftsretten så kan Reindriftstyret ha forståelse for at det fokuseres på egne rettigheter. Finnmarksloven er trådt i kraft. De kollektive og individuelle bruks- og eierrettigheter i Finnmark skal kartlegges og anerkjennes. Det opprettes en kommisjon for å kartlegge rettighetene og en særdomstol som skal avgjøre eventuell tvister. Reindriftsstyret mener det vil være mer hensiktsmessig å opprette en egen kommisjon for reindriftssaker. Denne kommisjonen bør ha ansvar for rettighetsspørsmål i hele landet. I den sammenheng er det viktig at reindriften har tillit til arbeid som gjøres. Gjennom åpningen av polaråret, med særlig vekt på reindrift, har man klart å få satt fokus på de klimamessige utfordringer reindriftsnæringen står ovenfor. Reindriftsstyret er tilfreds med at reindriften i det arktiske området har utstrakt samarbeid. Det bidrar til fokus på felles problemstillinger. Reindriftsstyret har registrert at de vanskelige vintrene kommer oftere og oftere. Det er derfor viktig at det settes av tilstrekkelig midler til forskning innenfor dette fagfelt og at midlene bl.a. brukes til forskning på konsekvenser klimaendringer har for reindriftsnæringen. I den sammenheng er det spesielt viktig med forskning som gir reindriften kunnskap om konsekvenser av klimaendringer, for på den måten å gjøre reindriftsnæringen rustet til å takle endringer av klima. Reindriftsstyret erkjenner at det bl.a. som følge av klimaendringer i større utstrekning blir nødvendig å fôre rein, og da særlig tilleggsfôring når beiter låses. Det er derfor nødvendig med skolering av reindriftdriftsutøvere, slik at næringen blir fortrolig med fôring. I den sammenheng er det også viktig at best mulig fôr er tilgjengelig. Både i Finland og Sverige er det brukt betydelig ressurser på utvikling av fôr som er tilpasset rein. Dagens tollsatser på fôr

12 12 fører imidlertid til at reindriften ikke vil importere dette fôret. Kostnadene ved slik import er for høye. Reindriftsstyret mener også at det bør vurderes opprettet kriselager for reinfôr. Når det gjelder rovviltproblematikken vil Reindriftsstyret følge utviklingen nøye. Dersom ikke tapsproblematikken i reindriften tas på alvor vil styret i sterkere grad måtte involvere seg i spørsmålet. Rent prinsipielt så er rovviltforvaltningen utenfor Reindriftsstyrets formelle fagområde, men som det øverste rådgivende organ for den sentrale reindriftsadministrasjon vil reindriftsnæringens utfordringer knyttet til rovvilt selvsagt oppta styret. I den grad det vil være mulig vil Reindriftsstyret da forsøke å påvirke beslutningstakerne i retning av å bedre situasjonen for reindriften. Den økonomiske situasjonene i RUF har ført til at det ikke har vært tilstrekkelig midler til å bygge opp infrastruktur i reindriften. Dette gjelder spesielt i Øst-Finnmark. Reindriftsstyret mener at det bør settes av ekstraordinære midler til infrastruktur. I Øst- Finnmark har reindriften definert et behov for å sette opp gjerde mot Finland. I tillegg er det behov for å bygge gjerde mellom distrikter i Øst-Finnmark. Reindriftsstyret mener at utstrakt gjerdebygging i vinterbeiteområder ikke er tilrådelig. Imidlertid er det nødvendig å bygge nord-sørgående gjerder mellom distrikter i Øst-Finnmark. Slike gjerder vil redusere konfliktnivået og sammenblandinger. I alle tilfeller må gjerdeanlegg konsekvensutredes, dersom lengden på gjerde er over 3 mil. Det er fortsatt behov for å bedre slaktekapasiteten. Dette gjelder spesielt i Nordland og i Finnmark. Reindriftsstyret mener dette er viktig som et ledd i reintallstilpasning.