ODD MATHIS HÆTTA. Dá lea Sámi Radio. NRK sámegiel sáddagat NRKs samiske sendinger Sámás: Berit Margrethe Oskal

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ODD MATHIS HÆTTA. Dá lea Sámi Radio. NRK sámegiel sáddagat 1946 1980 NRKs samiske sendinger 1946 1980. Sámás: Berit Margrethe Oskal"

Transkript

1

2 ODD MATHIS HÆTTA Dá lea Sámi Radio NRK sámegiel sáddagat NRKs samiske sendinger Sámás: Berit Margrethe Oskal

3 Copyright: NRK Sámi Radio NRK Sámi Radio lea ruhtadan girjji almmuheami./ NRK Sámi Radio har finansiert utgivelsen av boka. Hápmen/Layout: Davvi Girji OS ISBN

4 Ovdasátni Forord Hans Fr. Dahl lea čállán NRK historjjá golmma girjjis «Hallo, hallo» (1975), «Dette er London» (1978) ja «NRK i fred og krig». Dasa lassin leat almmuhuvvon máŋga girjji NRK birra, ja olu dutkamušat. Leat unnán čállosat sámi mediaid birra, ja vel unnit dieđut leat sámegiel sáddagiid birra fágagirjjálašvuođas. Dát girji lea vuosttažettiin čállojuvvon mu váldofágabarggu vuođul 1984:s NRK sámegiel sáddagiid birra 1946 rájes 1984 rádjái. Doppe leat buot notáhtat, sitáhtat ja gáldočujuhusat. 1987:s čálii journalista Bård Gudmund Hansen, NRK Troms: «Radio i krig og strid. Finnmark Kringkaster gjennom historien» (Stensiilagihpa, 150 s.), ja girji «Fra djevelmaster til Hallo fiskeflåten» (Vadsø 1994). Sihke girji ja gihpaihpa lei hui ávkkálaš munnje čálidettiin Sámeradio historjjá. Dán barggus leat maiddái čuovvovaš girjjit leamaš ávkkálaččat: Hans Lindkjølen: «Sameradioens mor, Kathrine Johnsen (218 s. Davvi Girji 1995), «Hedersskrift til Kathrine Johnsen på hennes 70-års dag (Stensiilagihpa, NRK Troms 1987) ja Harald Riesto: «Den lille byen og krigen. Vadsø » (Orkana 2000), kapihtal Finnmark Kringkaster/ «Sender Finnmark». Girjjis sáhttá lohkat álggos omd. 3. dahje 4. oasi, vaikko ii leat lohkan ovttit osiid. Dat buktá mielddis ahte lohkki gávdná oktiigesson osiid maid ovdal lea lohkan, muhto dat lea dahkkojuvvon vasedin. Ollislaš listu gálduid, sitáhtaid ja eará čujuhusaid dáfus gávdno mu váldofágabarggus «NRK s samiske sendinger » mii ilmmai 1984:s. NRK Sámi Radio lea ruhtadan dán girjji almmuheami. Norsk Rikskringkasting har fått sin historie gjennom Hans Fr. Dahls trebinds verk «Hallo, hallo»(1975) og «Dette er London» (1978) og «NRK i fred og krig». I tillegg er det gitt ut flere bøker om NRK og en rekke avhandlinger. Det er lite stoff å finne om samiske medier og enda mindre om de samiske sendinger i faglitteraturen. Denne boka bygger i stor utstrekning på min hovedfagsavhandling fra 1984 om NRKs samiske sendinger fra 1946 til Der finnes alle noter, sitater og kildehenvisning. I 1987 skrev journalist Bård Gudmund Hansen, NRK Troms: «Radio i krig og strid. Finnmark Kringkaster gjennom historien» (Stensilhefte, 150 s.), og boka «Fra djevelmaster til Hallo fiskeflåten» (Vadsø 1994). Både boka og heftet har vært meget verdifullt i mitt arbeid med Sameradioens historie. I dette arbeidet har jeg også hatt god støtte i Hans Lindkjølen: «Sameradioens mor. Kathrine Johnsen (218 s. Davvi Girji 1995), «Hedersskrift til Kathrine Johnsen på hennes 70-års dag (Stensilhefte, NRK Troms 1987) og Harald Riesto: «Den lille byen og krigen. Vadsø » (Orkana 2000), kapitlet Finnmark Kringkaster/ «Sender Finnmark». Boka er lagt opp slik at man f.eks. kan lese del 3 eller 4 uten å ha lest de foregående deler. Konsekvensen av dette et at leseren vil oppdage resummerende gjentakelser, men dette er gjort med hensikt. Fullstending liste over kilder, sitater og den øvrige dokumentasjon finnes i min hovedfagsavhandling «NRK s samiske sendinger » fra NRK Sámi Radio har finansiert utgivelsen av denne bok. Odd Mathis Hætta

5 Sisdoallu Innhold Álggahus oassi Sáddagat jokset liikka bures johttisápmelačča duoddaris go mearrasápmelačča rittus» Sámegiel radiosáddagat álget Go radio bođii Finnmárkui Sámi radioprográmma-jurdda dahkkojuvvo duohtan «Guldaleaddjejoavkkuid organiseren luohttevaš dáččanjattat olbmáid jođiheami vuolde [geat] máhttet válljet buriid Norgga prográmmaid» 25 Jurdda dahkkojuvvo duohtan NRK ii leat rievtti mielde goassege mearridan álggahit sámegiel radiosáddagiid Sáddenáigi viiddiduvvo «Soai hupmaba čielga sámegiela» Heittot teknihkalaš kvalitehta ja heittot lohkandilli, muhto gullojedje viidát Suopma oažžu sierra sámi radioprográmmaid Ovddasvástádus Čáhcesullui Riidu ja soabadeapmi Kárášjohka: «ulbmil lea oppalaš gielalaš dáruiduhttin» NRK lei doaimmahan dáruiduhttinbarggu bures, muhto Frette jorgalahtii dán Báikkálaš prográmmaráđđi vikkai mearridit prográmmadoaimma Vuolláičállinkampánja váldojuvvo vuostá ná: «Dáidet leat dušše joavkoberoštumit» Forord Del 1 «Kringkastinga når like godt til flyttsamen på vidda som til sjøsamen ved stranda» De samiske radiosendingene tar til Da radioen kom til Finnmark Idéen om samiske radioprogrammer konkretiseres Organisering av «lyttergrupper under ledelse av pålitelige norsksindede menn... [som] kan velge de gode norske programmer» Idéen realiseres NRK har egentlig aldri gjort noe vedtak om å gå igang med samiske radiosendinger Sendetiden utvides «De taler perfekt samisk» Dårlig teknisk kvalitet og elendige studieforhold, men stor rekkevidde 37 Finland får egne samiske radioprogrammer Vadsø overtar ansvaret Kamp og konfrontasjon Karasjok: «Fullstendig språklig fornorskning som mål Kringkastingen hadde gjort et godt fornorskningsarbeid, men med Frette kom omslaget Lokale programråd ville detaljstyre programvirksomheten Underskriftkampanje møtes med: «Dei representerar i alle høve gruppeinteresser» Frette støtter aksjonen

6 Frette doarju akšuvnna Prográmmasisdoallu ja guldaleaddjeresponsa Ođasgokčan ja journalisttalaš feedback Prográmmahámit ja sáddenáiggiid rievdadeapmi 1950-jagiin Prográmmamielbargiid fierpmádat NRK-hoavda «hilgu» Reidar Hirsti Eambbo fásta prográmmapoasttat Luohti čuojai ehteris muhto gielddus bođii dakkaviđe Andávttat ja ipmilbálvalusat sámegillii Čeahpes ja áŋgiris andáktakonsuleanta 80 «Andákta juohke nuppi sotnabeaivvi dan sadjái go movt dál lea, okte mánus» «Albmái beassá dušše Ruošša bokte». 83 Rikkis Hánno ja eará sámegiel mánáidprográmmat Preassa ja sámegiel sáddagat NRK prográmmat sápmelaččaid birra ja Norgga preassa oaivilat sámi prográmmaid birra Stuoradiggi ja eará almmolaš orgánat eai beroštan sámi diliin, dušše NRK-ráđđi oassi «Lihkku sápmelaččaide jus sin giellá jávká» NRK-ráđi čoahkkin 1950: «dát guoská dasa ahte sii eai oaččo makkárge fásta doaimmaid iežaset gillii» Kommunisttalaš infiltrašuvdna «sápmelaččat galge leat guovddážis Norgga sovjetrepublihkas» : «Jus sáddagat viiddiduvvojit beaivválaš sáttan, de dagaha ahte sápmelaččat eai oahpa dárogiela» Programinnhold og mottakerrespons 58 Nyhetsdekning og journalistisk feedback Programformer og endring av sendetider i 1950-årene Et nettverk av programmedarbeidere 66 Reidar Hirsti «svartelistes» av kringkastingssjefen Flere faste programposter Joiken klang over eteren men forbudet kom umiddelbart Andakter og gudstjenester på samisk 76 En dyktig og engasjert andaktskonsulent Andakt hverannen søndag i stedet for som nå en gang hver måned» «Albmai bæssa dusse Ruošša båk te» 83 Rikkis Hánno og andre samiske barneprogrammer Pressen og de samiske sendingene NRKs programmer om samer og norsk presses omtale av samiske programmer Verken stortinget eller offentlige organer var opptatt av samiske forhold, bare Kringkastingsrådet Del 2 «En lykke for samene om deres språk døde ut» Kringkastingsrådsmøtet 1950: «det det gjelder er at de ikke får noen faste holdepunkter i sitt eget språk» Kommunistisk infiltrasjon «samene skulle danne kjernen i en norsk sovjetrepublikk» : «Hvis sendingene ble utvidet til daglige sendinger, vil det føre til at samene ikke vil lære norsk» «Ikke et ord mer samisk i Norsk Rikskringkasting»

7 «Ii sátni ge šat eambbo sámegillii NRK:s» : «Oppalaš sáddenáigi jahkebealis unnit go 5 diimmu» : «NRK oažžu roahkka eambbo doahttališgoahtit sápmelaččaid govttolaš sávaldagaid» NRK-hoavda álggaha Sámelávdegotti nammadeami : «Ráđđi lea máŋgii dovddahan ahte sámegiel sáddagat berrejit nannejuvvot» Vorrena sámi guldaleaddjeiskkadeapmi vuosttaš guldaleaddjeiskkadeapmi obanassiige : Ii dušše vuoiggalašvuođa ášši, muhto jierpmálaš kulturpolitihkka : «Sátnelonohallan čájehii ahte [ ]. Ledje hui iešguđetlágán oaivilat» Frette giksin Fostervollii «sámi oassi (lea) dárbbaš- meahttun ja sáhttá maiddái vahágahttit» Frette 1960: «Sámi prográmmabálvalus berrešii ásahuvvot sierra ossodahkan ja biddjot Kárášjohkii» NRK gieđahallá Sámelávdegotti árvalusa 1960:s: «Boares ášši mii lea digaštallojuvvon ja čielggaduvvon máŋggaládje» Ii leat seamma goas ja movt giella jápmá NRK-hoavda Kárášjogas: «Jurddaš ahte dáppe hállet sámegiela!» NRK-ráđi čoahkkin Romssas 1960: «Mun jáhkán ahte mii fertet várrogasat vázzit ovddasguvlui, eat ge ábut mearihuddat» NRK-hoavda: «NRK berre nannegoahtit 1953: «En samlet sendetid i løpet av et halvt år på mindre enn 5 timer» : «Kringkastingen kan godt våge seg en del skritt lenger i retning av å imøtekomme samenes rimelige ønsker» Kringkastingssjefen initierer oppnevning av Samekomitéen : «Rådet har flere ganger gitt uttrykk for at de samiske sendingene bør styrkes» Vorrens samiske lytterundersøkelse den aller første lytterundersøkelse : Ikke bare rettferdssak, men klok kulturpolitikk : «Ordskifte synte at [...] Det var svært ulike meiningar» Frette en torn i øyet på Fostervoll «... det samiske innslag [er] unødvendig og kanskje skadelig Frette 1960: «Den samiske programtjeneste burde skilles ut som egen avdeling og med sete i Karasjok» NRKs behandling av Samekomitéens innstilling i 1960: «En gammel sak som har vært drøftet og utredet på mange slags vis» Det er ikke likegyldig når og hvordan et språk dør ut Kringkastingssjefen i Karasjok: «Tenk at dei snakkar samisk her!» Kringkastingsrådets møte i Tromsø 1960: «eg trur vi her må marsjere roleg fram utan å overdrive» Kringkastingssjefen: «Kringkastinga bør ta sikte på å styrkje (fornorskningen) ved å bruke berre norsk også i sendingar til den samiske folkegruppa»

8 (dáruiduhttima) dan bokte ahte geavahit dárogiela maiddái sáddagiin mat leat sámi álbmoga váste» : «Sámegiel sáddagat leat stabiliserejuvvon dál» Báikkálaš prográmmaráđđi ja sámegiel radioprográmmat Sámelávdegotti árvalus ja sámegiel sáddagat Stuoradiggi gieđahallá Sámelávdegotti árvalusa Stuoradiggegieđahallan dulkojuvvo boastut Ođđa áigi ja ođđa olbmot oassi Prográm ma læi Kathrine Johnsen båk te jagiid álgu «Fokstad lea fanatihkkár» ja Kathrine Johnsen fárrii Romsii «Romsa lea eambbo sápmái go Čáhcesuolu» Iđitsáddagat Romssas P2 bokte Norrbottenii Sáddenáigi lassána, muhto fásta bargit eai lassán «Erenoamáš prográmmadoaimmaheaddji» Prográmmabuvttadeapmi ja ressurssat eai leat oktii heivehuvvon Prográmmahámit ja prográmmasisdoallu Viiddis guovlluide ságat, muhto eai vurken prográmmaid Ođas- ja áigeguovdilis ságaid doaimmahus Dálkedieđáhusat sámegillii Diehtojuohkin ja čuvgehus- 1962: «Dei samiske sendingane har no stabilisert seg» De lokale programråd og samiske radioprogrammer Samekomitéens innstilling og de samiske sendinger Stortingets behandling av Samekomitéens innstilling Stortingsbehandlingen feiltolket Ny tid og nye folk Del 3 Prográm ma læi Kathrine Johnsen båk te Inngangen til 1960-årene «Fokstad er fanatiker» og Kathrine Johnsen flyttet til Tromsø «Tromsø er mer samisk enn Vadsø» Morgennyheter fra Tromsø over P2 i Norrbotten Sendetiden øker, men ingen nye faste medarbeidere «Programsekretær i særklasse» Ikke samsvar mellom programproduksjon og ressurser Programformer og programinnhold Stort dekningsområde, men ingen arkivering av programmene Nyhets- og aktualitetstjeneste Værmelding på samisk Informasjons- og opplysningsprogrammer Samiske språkkurs Musikk De samiske andaktene Sørsamisk i NRK Lulesamiske sendinger Fjernsynsprogrammer på samisk og om samer Lytterundersøkelsen av

9 prográmmat Sámegiel kurssat Musihkka Sámegiel andávttat Oarjelsámegiella NRK:s Julevsámegiel sáddagat TV-prográmmat sámegillii ja sápmelaččaid birra guldaleaddjeiskkadeapmi guldaleaddjeiskkadeapmi Sámegiel sáddagiid prográmmaráđđi 1966 rájes Davviriikkalaš radioovttasbargu Davvikalohtas Oktasaš sámi radioovttasbargu Davvikalohtas Sámegiel radiosáddagat Ruoŧas Sierra sámi doaimmahus YLE:s Oktasaš davviriikkalaš buvttadanguovddáš sámi radioprográmmaide dahje našuvnnalaš sámeradio «Davvikalohta sámi radiostašuvdna». 200 Jurdda čielggaduvvo Ođđa evttohus ásahit oktasaš davviriikkalaš buvttadanguovddáža Davvikalohttaovttasbarggu njuolggadusat oassi Dá lea Sámi Radio Sierra sámi radiodoaimmahus jurdda šaddá duohtan Kárášjohka lunddolaš válljen Sámi doaimmahus ásahuvvo Kárášjohkii Sámi doaimmahusa rahpan; «mávssolaš dáhpáhus dan guhkes mátkkis oažžut dievaslaš vuoigatvuođa geavahit iežas giela ja iežas kultuvrra» Sáddenáiggit ja bargiidlohku Lytterundersøkelsen av Programråd for samiske sendinger fra Det nordiske radiosamarbeidet på Nordkalotten Det fellesnordiske radiosamarbeidet på Nordkalotten Samiske radiosendinger i Sverige En egen sameredaksjon i YLE Fellesnordisk produksjonssenter for de samiske radioprogrammene eller en nasjonal sameradio «Nordkalottens samiske radiostasjon» 200 Idéen utredes Et nytt forslag om et fellesnordisk produksjonssenter Retningslinjer for Nordkalottsamarbeidet Del 4 Dá lea Sámi Radio Egen samisk radioredaksjon fra idé til realitet Karasjok det naturlige valg Sameredaksjonen etableres i Karasjok 222 Åpning av sameredaksjon; «en liten milepæl i den lange marsjen mot full rett til eget språk og egen kultur» Sendetider og bemanning Gap mellom sendetid og bemanning. 228 Sámi Radio Utvidelse av sendetiden Ledertilsetting skaper strid Programpolitikk Generelt om nyhetsformidling Altasaken i nyhetsbildet Krefter som bestemmer prioriteringen 246 Informasjonsprogrammer Språkrøkt og oversetting Opplevelsesprogrammer

10 Sáddenáiggi ja bargiidlogu erohus Sámi Radio Sáddenáiggi viiddideapmi Hoavddanammadeapmi ráhkada stuimmi Prográmmapolitihkka Oppalaččat ođasgaskkusteami birra Álttá-ášši ođđasiin Fámut mat mearridit vuoruheami Diehtojuohkinprográmmat Gielladikšun ja jorgaleapmi Vásáhusprográmmat Prográmmaráhkadeami oppalaš árvvoštallan Oktavuohta guldaleddjiiguin Prográmmadieđut Sámi doaimmahusa stivrejupmi Sámi Radio ja sáddagiid geográfalaš gokčanguovlu Bargit 1976 rájes Kántturbargit ja teknihkalaš bálvalus Prográmmadoaimmahus Doaimmahuslanjat Sámi Radio-visti ceaggana Sámi Radio formála ja duohta stáhtus Sámi Radio NRK:s Nammaregisttar Generell vurdering av skapende programvirksomhet Kontakt med lytterne Programinformasjon Styring av sameredaksjonen Sámi Radio og sendingenes geografiske dekningsområde Bemanningsoversikten fra Kontorpersonalet og teknisk tjeneste. 269 Programredaksjonen Redaksjonslokaler Sámi Radio-bygget reiser seg Sámi Radio sin formelle og reelle status Sámi Radio i Norsk Rikskringkasting 280 Navneregister

11 Álggahus Innledning Sámegiel radiosáddagiid ovdáneapmi lea guhkes historjá vuosttaš sáddaga rájes 1946:s gitta dassážii go Sámi Radio ásahuvvui sierra ossodahkan NRK-vuogádahkii. Ovdal dán prošeavtta, nugo eará nai prošeavttaid dáfus, lea leamaš guhkes áiggi proseassa hutkat ja ráhkkanit. Vuos ságastalle jurdaga birra eahpeformálalaččat ja soaittáhagaid mielde siskkáldasat, ovdal go servodahkii almmuhuvvui. Jurdda sierra sámegiel radiosáddagiid birra bohciidii juo ovdal soađi, muhto dieđusge jurdaga ii sáhttán duohtan dahkat ovdal go šattai fas ráfi rádjái hutkagohte ja gáibidišgohte dađistaga eanet sámegiel sáddagiid, buoret lanjaid ja sierra tv-sáddagiid. Juo dalle go Kárášjohka válljejuvvui Sámi Radio guovddážin, šattai dárbbašlaš ásahit ovddasvástideaddji jođiheaddji ja doaimmaheaddji, seammaládje go eará guovllukantuvrrain ge. Doaimmahus dárbbašii prográmmainšenevrraid ja prográmmamielbargiid. Maiddái linját fertejedje buoriduvvot, ja bohte ođđa doaimmahuslaš hástalusat, lanjat divve ja šattai dárbbašlaš ođđa vistti hukset. Ii leat leamaš vejolaš, ii ge sávahahtti doalahit dán NRK-historjjá čavga juste 1946 ja 1980 jagiid siskkobealde. Dan dihte leat vuđolaččat muitalan jurdaga ja ráhkkaneami birra vuosttaš sáddagii skábmamánu 8. beaivvi Gokko lea lunddolaš, lea maiddái Sámi Radio ovdáneapmi maŋŋel 1980 namuhuvvon. Historjá lea njealji oasis. Álggus leat muhtun váldodieđut, ja dasto muitaluvvo dárkileappot daid birra ja maiddái áiggi girjáivuođas. Oallut ovttaskas dáhpáhusat ja fearánat leat hervejuvvon guoskevaš áiggi sitáhtaiguin. Álgoálggos Framveksten av de samiske radiosendinger er en lang historie fra den første sending i 1946 fram til Sámi Radio ble etablert som en selvstendig enhet i NRK-systemet. Forut for dette prosjektet som for ethvert annet prosjekt har det foregått en prosess med initiativ og planlegging. Idéen ble først drøftet uformelt og tilfeldig i interne kretser, før den ble presentert for det offentlige rom. Tanken om samiske radiosendinger ble faktisk presentert før krigen, men av naturlige årsaker kunne ikke idéen realiseres før etter krigen. Langsomt vokste tanken og kravet fram til rundt 1980 om flere sendinger, bedre lokaler og egne fjernsynssendinger. Allerede da Karasjok ble valgt som sete for sameredaksjonen, meldte det seg et behov for en ansvarlig leder og redaktør på linje med distriktskontorenes ledere. Redaksjonen måtte få programingeniører og programmedarbeidere. Dessuten måtte linjenettet styrkes, nye redaksjonelle utfordringer kom til, leiearealet måtte utvides og planene om nybygg ble aktualisert. Det har ikke vært mulig og heller ikke ønskelig å holde denne framstilling av NRKs samiske sendinger fra 1946 til 1980 strengt innenfor denne tidsrammen. Idéen og planleggingen før den første sending 8. november 1946 har derfor fått en fyldig plass. Der det er naturlig, er Sámi Radio sin utviklingslinje i summarisk form ført noe utover året Historien er fortalt i fire deler. Innfallsvinkelen er delvis å presentere noen hovedtrekk, for så å komme nært inn på begivenhetene og fange opp noe av tidskoloritten. Mange enkelthendelser og episoder er derfor ofte belagt med sitater fra 10

12 olle Sámi Radio sáddagat viidábut go goassege maŋŋel, go sáddejuvvojedje oanehisbáruid bokte. Bohte dearvuođat olbmuin New Foundlánddas ja Ruonáeatnamis geat ledje sámegiela gullan radios, ja guldaleaddjin ledje maiddái sámit Alaskas! Historjjá vuosttaš oasis lea sáddagiid plánema ja ovdánahttima birra vuosttaš álggu rájes gitta 1960 jagiide. Dalle, nugo dál nai, ledje ođđasat ja áigeguovdilis ságat deaŧaleamos doaimmat, muhto ledje vuosttažettiin andávttat mat dahke sámegiela dohkálaš radiogiellan. Nubbi oassi lea NRK-ráđi sajádaga birra sámegiel sáddagiid oktavuođas. NRK-ráđi čoahkkádus orru bures ovddastan dan ođasteami mii dalle lei sámepolitihkas. Dađistaga lei dohkkehuvvogoahtán ahte davvin lei álbmot mas lea iežas giella ja kultuvra. Muhto dán dohkkehit dainnalágiin ahte sáddet sámegiela radio bokte, lei measta seamma go almmolaččat dohkkehit sámegiela ovttadássásažžan dárogielain. Go ođđa NRK-hoavda álggii 1948:s, vuosttaldišgođii son hui fargga sámegiel sáddagiid. Soapmásat NRK-ráđi lahtuin dorjo su ollásit, muhto eatnasat dorjo sámegiel sáddagiid. NRKhoavda árvvoštalai geavahit iežas fámu bissehit sáddagiid. Jur iežas vuostehágu dihte sámegiela vuostá evttohii ge NRK-hoavda ahte departementa nammada lávdegotti. Departementa nammadii Sámelávdegotti (Samekomiteen) 1956:s, man evttohus lei juste nuppeládje go NRK-hoavda lei sávvan. Dát sámegiel sáddagiid ovddideami rahčamuš govvida muđui Norgga sámepolitihka gitta Thomas von Westena áiggi rájes. Áŋgiris miššoneara von Westen lei garra sárdnideaddji ja árjjalaš organisatora, gii háliidii sámiid moriidahttit sin iežaset giela bokte, muhto dan vuosttaldii bisma Krogh sakka. Nie leat guottut sámegiela ja kultuvrra ektui rievddadan garra dáruisamtiden. Til å begynne med hadde de samiske radiosendinger større rekkevidde enn noengang seinere fordi sendingene gikk over kortbølgen. Det kom meldinger fra lyttere ved New Foundland og på Grønland om at de hadde hørt samisk i radioen, og lytterrespons fra samer i Alaska! Den første delen av denne framstillingen handler om planlegging og utvikling av sendingene fra den første begynnelsen og ut mot 1960-årene. Da som nå, var det nyheter og aktualiteter som var den viktigste oppgaven, men det var andaktene som langt på vei kom til å legalisere samisk språk i radioen. Del to handler mest om Kringkastingsrådets rolle omkring de samiske sendingene. Kringkastingsrådets sammensetning ser ut til å være representativ for den brytningstid som fant sted i norsk samepolitikk. Den gryende akseptering av at det i nord fantes et folk med eget språk og kultur hadde så smått begynt å vokse fram. Men å anerkjenne dette ved å bruke samisk i radio, var nesten det samme som offentlig å akseptere samisk som likeverdig. Da den nye kringkastingssjefen tiltrådte i 1948, markerte han seg snart som motstander av de samiske sendingene. Han fikk betydelig støtte hos enkelte medlemmer i Kringkastingsrådet. Men de fleste i rådet var for flere samiske sendinger. Kringkastingssjefen var usikker på om han skulle bruke sin makt til å stanse sendingene. Det var forøvrig på grunn av Kringkastingssjefens motvilje mot det samiske at han henvendte seg til departementet om å få støtte for sitt standpunkt gjennom at departementet oppnevnte et utvalg. Departementet oppnevnte Samekomitéen i 1956, noe som førte til det stikk motsatte av det Kringkastingssjefen egentlig ønsket. Ellers gjenspeiler denne kampen om de samiske sendingene norsk samepolitikk like fra

13 duhttima ja doarjuma gaskka. NRK-ráđđi lea buorre ovdamearka dasa. Goalmmát oassi lea 1960-jagiid rájes vihttanuppelot jagi ovddosguvlui, goas sáddagat ledje ovtta olbmo duohken ja su nággárvuođa duohken. Jus Kathrine Johnsen livččii vuollánan 1960-logu álggus, de livččii dat sáhttán dagahit sámegiel sáddagiid ovdii, go ain lei garra vuosteháhku. Dás lea maiddái sáddagiid sirdima birra Čáhcesullos Romsii 1964:s, teknihkalaš dási buorideami ja ovttasbarggu birra Ruoŧain, oarjelsámegiel sáddagiid birra ja oktasaš davviriikkalaš sámi radio- ja TV-guovddáža ásaheami áigumuša birra. Lunddolaš áigerádji lea dalle go NRK ásahii sierra sámi doaimmahusa Kárášjohkii. Njealját oassi lea ásaheami birra Kárášjohkii, goas namahus šattai Sámeradion. Muhto easka 1980:s dohkkehii NRK doaimmahusa almmolaš sámegiel nama Sámi Radio ja dat šattai ovttadássásažžan Sámeradio namain (Sameradioen). NRK Sámi Radio lanjaid ja teknihkalaš rusttegiid ođasmahttin, linjáid buorideapmi, bargiidlogu ja sáddenáiggi lasiheapmi lei guhkes áiggi doaibma. Lea čuoččuhuvvon ahte «Maŋŋel maŋemus máilmmesoađi lea ođđa oaidnu vuoitán sámiid ja sámiid kultuvrra dáfus». Ii lean gal šat nu garra badjelgeahččanvuohta go lei leamaš ovdal soađi, muhto ovttadássásašvuohta gal ii ollenge lean. Nu maŋŋit go 1973:s celkkii Finnmárkku fylkkadiggi guovtti jiena vuostá ahte «Fylkkadikki oainnu mielde gullet sámi áššit vuosttažettiin oktii ealáhuslaš váttisvuođaiguin». Álttá-ášši oktavuođas ságastalai NRK-ráđđi 1981:s sámeradio sáddagiid birra. Ságastallamis vuhttojedje guottut mat muittuhit čielga sensurerema, seammaládje go 1950-logu ságastallamiin ge. Gokko lea lunddolaš, ja nugo ovdalis juo Thomas von Westens tid. Den entusiastiske misjonæren von Westen var en glødende forkynner og en stor organisator som ville bruke samenes eget språk i kristningsarbeidet, men han møtte sterk motstand fra biskopen Krogh. Slik har holdningene til samisk språk og kultur vekslet, mellom tøvær og hard fornorskning. Kringkastingsrådet er et talende eksempel på dette. Tredje del går fra 1960-tallet og i en femtenårs-periode da sendingene var sterkt avhengig av at én person holdt ut og ikke ga opp. Hadde Kathrine Johnsen gitt opp et av de første årene etter 1960, kunne dette fått alvorlige konsekvenser for radiosendingene, klimaet var fortsatt iskaldt. Men det handler også om flytting av sendingene fra Vadsø til Tromsø i 1964, bedring av den tekniske kvaliteten, etablering av et samarbeid med Sverige, sørsamiske sendinger og forsøk på etablering av et fellesnordisk samisk radio- og fjernsynssenter. Et naturlig periodeskille er da NRK etablerte en egen sameredaksjon i Karasjok. Del fire handler om etablering i Karasjok fra 1976 under betegnelsen Sameradioen. Men det var først i 1980 at NRK godkjente det samiske navnet Sámi Radio og det ble likestilt med Sameradioen som stasjonens offisielle navn. Når NRK Sámi Radio skulle opprustes med bedre lokaler, teknisk utstyr og tidsmessig linjeforbindelse, flere medarbeidere og mer sendetid, var det en lang vei å gå. Det er blitt hevdet at «I årene etter siste verdenskrig har et nytt syn på samene og samisk kultur vunnet fram». Man hadde ikke et like undertrykkende syn på samene og samekulturen som før krigen, men noen likeverdighet var det ikke tale om. Så seint som i 1973 uttalte Finnmark fylkesting mot to stemmer at «Fylkestinget er av den mening at de samiske spørsmål i hovedsak er knyttet til de næringsmessige problemer».

14 muitaluvvo, de namuhuvvojit soames váldoáššit maiddái 1980-logus, muhto váldooassin lea áigodat. Girji lea čállojuvvon dainnalágiin ahte sáhttá lohkat ovtta oasi vaikko ii leat ovddit osiid vuos lohkan, omd. sáhttá goalmmát oasi lohkat vaikko ii leat lohkan vuosttaš ja nuppi osiid. Vai osiid sáhttá sierra lohkat dieinnalágiin, de leat muhtun áššit geardduhuvvon moatti oasis, vai šaddá oktilasvuohta ja vai teavstta sáhttá lohkat beroškeahttá eará kapihttaliin. Sihke olbmonamat ja eará namahusat leat girjjis adnon seammaládje go guoskevaš áiggis dahkkui, omd. «sámegiel sáddagat» 1976 rádjái, goas bođii «Sámeradio» (Sameradioen). Easka 1980-logu loahpas dohkkehii NRK-hoavda namahusa «Sámi Radio». Adnojit seamma namat ja namahusat go dan áiggis man birra muitaluvvo. I forbindelse med Altasaken drøftet Kringkastingsrådet i 1981 sameradioens dekning. Debatten avslørte holdninger som minnet om regulær sensurering av samme type som den debatten som raste på 1950-tallet. Der det har vært naturlig, føres som nevnt en del hovedlinjer noen år inn på 1980-tallet. Men hovedvekten er lagt på tidsrommet Inndelingen er lagt opp på den måten at man kan lese én del uten å ha lest de foregående delene, f. eks. kan man lese del 3 uten å ha lest del 1 eller 2. For at man kan lese delene uavhengig av hverandre, har det ført til at det kan forekomme en og annen gjentakelse fra en foregående del slik at man får fram en sammenheng i teksten. Både personnavn og andre betegnelser som blir brukt i den tidsperioden som omtales er beholdt, f.eks. betegnelsen «de samiske sendinger» fram til 1976 da den ble avløst av «Sameradioen». Først på slutten av 1980 ble betegnelsen «Sámi Radio» godkjent av kringkastingssjefen. Navn og betegnelser er brukt slik som brukt på den tid som omtales.

15 1. oassi «Sáddagat jokset liikka bures johttisápmelačča duoddaris go mearrasápmelačča rittus» Vuosttaš sátta skábmamánu 8. beaivvi 1946 Romssas. Sirdin Čáhcesullui seammás go jeavddalaš sáddagat huksejuvvojit Pioneraáiggi doarjja leat ođđasat ja andávttat Vuosteháhku sámegiel radiosáddagiidda vuorddekeahtes bealis Del 1 «Kringkastingen når like godt til flyttsamen på vidda som til sjøsamen ved stranda» Den første sending på lufta 8. november 1946 fra Tromsø. Flytting til Vadsø samtidig med planmessig oppbygging av regulære sendinger Pionertidens bærebjelke er nyheter og andakter Samiske radiosendinger møter kraftig motbør fra uventet hold 14

16 Sámegiel radiosáddagat álget Vuosttaš sámi sátta sáddejuvvui Romssas bearjadaga eahkesbeaivvi skábmamánu 8. beaivvi 1946 dii , ja lei Sara Klemetsen Hætta (r. 1925) guhte lágidii sáddaga. Sáddagis lei vuos 3 minuhta láidesteapmi, dasto logi minuhta Finnmárkku-ođđasat mat ledje jorgaluvvon báikkálaš sáddagis, ja de oppalaš ođassátta mii bisttii 5 minuhta. Loahpas ledje dieđut čuovvovaš vahkku riikkaprográmmaid birra mat biste 2 minuhta, muitala Lars Normann Sørensen raporttas skábmamánu 27. beaivvi Son lei olmmái guhte «háliidii ásahit sámeradio maid sápmelaččat ieža jođihit», muitala bárdni áhčis jurdagiid birra. Dán jurdagis lei stuorát mearkkašupmi sámi giela ja kultuvrra seailluheapmái ja ovddideapmái go guđege eará ovttaskas doaimmas maŋŋel soađi. Lei 21-jahkásaš skuvlavázzi, Sara K. Hætta Guovdageainnus eret, geas lei ovddasvástádus sáddagii. Son lei ovdal ožžon jearaldaga ahte háliidivččii go ráhkadit ja lohkat ođđasiid sámegillii. Dan son gal háliidii. Dasto lei son máŋgii fitnan NRK kantuvrrain Vestregatas ságastallame ja hárjehallame lohkat Normann Sørenseniin. Muhto dán galbma eahkesbeaivvi go son vulggii orrunbáikkistis Romssa buohcciviesu lahka (maŋŋel Guovllubuohcciviessu), de gal dáide čoalit čagalduvvat nu ahte son vajálduhtii čoaskása. Dát lei duohta dáhpáhus. Go son váccii studio guvlui, de son geahččalii jurdagiin čađahit sáddaga, muhto dat lei oalle váttis. Studios lei vuos oanehis jietnageahččaleapmi. Go rukses čuovga, mii muitalii ahte dál lea sátta, čuovgagođii, de son diđii ahte dál gullo maid hupmá. Son lei hui dárkil, ja visot manai nu movt galggai. Doaibma lihkostuvai, ii dušše su ja jođiheaddji dáfus, muhto olles NRK dáfus. Ja dat lei De samiske radiosendingene tar til Den første samiske sendingen gikk på lufta fra Tromsø fredag ettermiddag den 8. november 1946 kl , med Sara Klemetsen Hætta (f. 1925) i studio. Sendingen hadde først en 3 minutters innledning, deretter ti minutter Finnmarksnytt som var oversatt fra lokalsendingen, så en generell nyhetsoversikt på 5 minutter og til slutt en oversikt over riksprogrammet for kommende uke på 2 minutter, forteller Lars Normann Sørensen i en rapport av 27. november Han var mannen som «ville etablere en sameradio som samene selv skulle overta», sier sønnen om farens idé. Denne ideen kom etter hvert til å få større betydning for bevaring og utvikling av samisk språk og kultur enn noe annet enkelttiltak i etterkrigstiden. Det var den 21 år gamle skoleeleven, Sara K. Hætta fra Kautokeino som hadde ansvaret for sendingen. Hun var en tid i forveien blitt spurt om hun kunne tenke seg å lage og lese nyheter på samisk. Dette hadde hun takket ja til. Hun hadde deretter flere ganger vært på Norsk Rikskringkastings (NRKs) kontorer i Vestregata for samtaler og leseprøver under Normann Sørensens ledelse. Men denne iskalde ettermiddagen da hun gikk fra hybelen sin oppe ved Tromsø sykehus (det seinere Regionssykehuset) kriblet det nok litt i magen slik at hun glemte den iskalde snoen. Nå var det alvor. Mens hun gikk bortover til studio, prøvde hun i tankene å gjennomgå sendingen, men det var vanskelig. I studio var det først en kort stemme- og lydprøve. Da den røde lampen med SENDING PÅGÅR lyste, visste hun at nå var hun direkte på lufta. Hun var konsentrert og alt fungerte perfekt. Dette var en suksess, ikke bare for hen- 15

17 Sara K. Hætta lei vuosttaš sámi prográmmamielbargi NRK:s. NRK-studios Romssas 1946:s. *** Sara K. Hætta var den første samiske programmedarbeider i NRK. I studio i Tromsø høsten EAIGGÁT/FOTO LÅNT AV: SARA K. HÆTTA. hirbmat deaŧalaš dáhpáhus sámi álbmogii. Olu proseassain servodagas eai leat čielga áiggit gos álge. Muhto dán dáhpáhusa beaivvi ja áiggi gal sáhttá muitalit. Dás sáhttit mearkkašit ahte ovdáneapmi dáhpáhuvvá iešnannejeaddji proseassaid čađa («muohtaspábbabeaktu») mii fas doaibmá dego iešdoaibmi nannenproseassan danne go bealle čuohtejagis leat oaidnán ahte Sámeradio lea šaddan sierra ossodahkan NRK:s, ja stuorru ain dál. Sara K. Hætta lei 2 mánu «samaritánakurssas» mii lei jortamovraskuvlla ovdakursa. Ii oktage beassan oahppat sámegiela skuvllas dan áigge, ii son ge, muhto Govdavuohppenjárggas lullelis Guovdageainnu girkobáikki gos son bajásšattai, doppe son oahpai váhnemiin lohkat risttalaš girjjálašvuođa sámegillii. Romssas son oaččui veahki válljet ja vuoruhit ođđasiid. Son geavahii báikkálaš ođđasiid (ee. Finnmárkkuođđasiid). Son jorgalii ođđasiid ja čađahii muhtomin oanehis studiogeahččalemiid ovdal sád- ne og bestyreren, men for hele NRK. Og en milepæl for det samiske folket. Mange prosesser i samfunnet har ingen klar første årsak som kan observeres. Men i dette tilfellet kan fenomenet dato- og tidfestes. Her kan vi konstatere at utviklingen finner sted gjennom selvforsterkende prosesser («snøballeffekter») som igjen virker som en innebygd forsterkerprosess fordi man etter et halvsekel kan konstatere at Sameradioen er vokst til en egen divisjon i NRK, og den er stadig i vekst. Sara K. Hætta gikk på et 2 måneders «samaritankurs» som var et forkurs for opptak til jordmorskolen. Ingen fikk opplæring i samisk på skolen på den tiden, heller ikke hun, men på Bredbuktnes like nord for Kautokeino kirkested der hun vokste opp, lærte hun å lese kristelig litteratur på samisk hos foreldrene sine. I Tromsø fikk hun hjelp til å velge ut og prioritere nyhetsstoff. Hun benyttet lokalt nytt (bl.a. Finnmarksnytt). Hun oversatte nyhetene og hadde 16

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Čoahkkingirji 14/3 Møtebok 14/3 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Áigi: / Tid: 16.09-18.09.2014

Detaljer

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11. BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.00 Fásta miellahtut geat bohte čoahkkimii: Namma

Detaljer

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune. side 1 Om produksjonen Hva er joik, og

Detaljer

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1 Karen Anne Buljo Sámegiella nubbingiellan Boađe Bargogirji 1 Davvi Girji 2011 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk»,

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 1.-20. MARS 2015 HOLDES DEN NASJONALE ØVELSEN JOINT VIKING I FINNMARK MII HÁRJEHALLAT DU SIHKKARVUOĐA DIHTII NJUKČAMÁNU 1.-20. B. 2015 LÁGIDIT NAŠUNÁLA HÁRJEHUSA JOINT VIKING

Detaljer

Sam isk skolehistorie 3

Sam isk skolehistorie 3 Sam isk skolehistorie 3 Artikler og minner fra skolelivet i Sápmi Hovedredaktør: Svein Lund Medredaktører: Elfrid Boine Siri Broch Johansen Siv Rasmussen Davvi Girji 2009 Sámi skuvlahistorjá 3 Artihkkalat

Detaljer

Beaivváš Sámi Nášunálateáhter Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010

Beaivváš Sámi Nášunálateáhter Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010 Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010 Dette er et forslag til utforming av det samiske nasjonalteateret Beaivváš sitt eget hus i Kautokeino. Forslaget

Detaljer

Per A. Logje. Nålis i kulda. Fortellinger fra gammel og ny reindrift. Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta

Per A. Logje. Nålis i kulda. Fortellinger fra gammel og ny reindrift. Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta Per A. Logje Nålis i kulda Fortellinger fra gammel og ny reindrift Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta Davvi Girji 2010 Per A. Logje Nállojiekŋa buollašis Fearánat dološ ja otná boazodoalus

Detaljer

Heidi Guttorm Einarsen

Heidi Guttorm Einarsen Heidi Guttorm Einarsen OAHPPOGIRJI SÁME GIELLA NUBBIN GIELLAN 9. CEAHKKÁI DAVVI GIRJI OS 2005 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde, Lov om opphavsrett

Detaljer

MORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til 2.-5. klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON

MORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til 2.-5. klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON MORO! med film v /Mica Film Foto: Sunniva Sundby Den kulturelle skolesekken Bestillingstilbud til 2.-5. klasse side 1 Om produksjonen Hvor mange ulike filmer er det mulig å lage ut av 30 bilder? Hvor mange

Detaljer

STOP MOTION- ANIMASJON

STOP MOTION- ANIMASJON STOP MOTION- ANIMASJON v / Kristin Tårnes og Margrethe Pettersen Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 20.-28. mars 2014 side 1 Om produksjonen Vi bruker søppel som utgangspunkt

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE. Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE. Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE VEILEDER RÁVVEHUS SAMISK Norges Astma- og Allergiforbund Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE Lievlaráhkadanápparahta Gávdnojit máŋggalágán lievlaráhkadanápparahtat.

Detaljer

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x Oslo kommune Samarbeidserklæring mellom Oslo kommune og Sametinget 1. Bakgrunn Oslo kommune har en betydelig og voksende samisk befolkning, og kommunen er vertskapsby

Detaljer

Mearragáttis duoddarii. Fra kyst til vidde

Mearragáttis duoddarii. Fra kyst til vidde Kristine Gaup Grønmo (doaim./red.) Mearragáttis duoddarii sámi borramu» institu»uvnnas Fra kyst til vidde samisk mat på institusjon KÁRÁ JOGA OAHPAHUSBUHCCIIDRUOVTTUPRO EAKTA UNDERVISNINGSSYKEHJEMSPROSJEKT

Detaljer

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut Film på ipad v /Barbro Antonsen og Hege Annestad Nilsen Foto: Apple Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 26. oktober 10. november 2015 side 1 Om produksjonen For å lage enkel

Detaljer

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Resursagihppagaš Sámi álbmotbeaivvi birra mánáidgárddiide Ressurshefte for barnehagene om Samenes nasjonaldag Davvi Girji 2014 Jorgaleaddji/Oversetter: Lill Hege Anti

Detaljer

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka COFFIEST v / Bjørn-Kowalski Hansen Foto: Satoshi Hashimoto Den kulturelle skolesekken på turné til 2015 side 1 Om produksjonen Hele tiden er vi omgitt av dem, ulike logoer, reklamer og visuelle uttrykk

Detaljer

Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Musikk på serbisk

Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Musikk på serbisk Skolekonsertordning Musikk på serbisk Visste du at de samme sangene som du pleier å synge, blir sunget rundt om i hele verden, men at de høres forskjellig ut i forskjellige land? Klassetrinn: 1. - 7. klasse

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006 Møtested og -tid: Comfort Hotell, Tana. Onsdag 22. fra kl. 12.00 kl. 18.00. Torsdag 23. fra kl. 08.00 12.00 Møteleder:

Detaljer

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT Foto: Tvibit Den kulturelle skolesekken på turné til Karasjok, Nesseby og Tana 9. - 20. februar 2015 side 1 Om produksjonen Tilbudet Musikkvideoverksted

Detaljer

Innst. S. nr. 12. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.meld. nr.

Innst. S. nr. 12. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.meld. nr. Innst. S. nr. 12 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.meld. nr. 34 (2001-2002) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kvalitetsreformen.

Detaljer

HELT GRØNN! - filmverksted

HELT GRØNN! - filmverksted HELT GRØNN! - filmverksted v /Tagline media, Andreas Ursin Hellebust Den kulturelle skolesekken på turné til Berlevåg, Karasjok, Nesseby Nordkapp (Gjesvær) og Tana 4.-15. mars 2013 side 1 Om produksjonen

Detaljer

Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no.

Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no. Njuolggadusat movt geavahit ESAS-r Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no. Áigumuš ja viidodat

Detaljer

Plutselig sirkus! - forestilling og workshop. Øystein Hvamen Rasmussen. Bestillingstilbud til 1.-10. klasse. v /Morten Uglebjerg Norli og

Plutselig sirkus! - forestilling og workshop. Øystein Hvamen Rasmussen. Bestillingstilbud til 1.-10. klasse. v /Morten Uglebjerg Norli og Plutselig sirkus! - forestilling og workshop v /Morten Uglebjerg Norli og Øystein Hvamen Rasmussen Foto: Werner Juvik Bestillingstilbud til 1.-10. klasse side 1 Om produksjonen Dette tilbudet har 2 alternativer:

Detaljer

GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii

GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii SPRÅK I VUGGEGAVE - og veien til tospråklighet Máŋga giela riggodahkan, go giella lea oassi min identitehtas ja min ruohttasiin. giellagaskkusteapmi lea

Detaljer

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Hva er joik, og hvorfor joiker man egentlig? Hvem kan utføre en joik? Kan jeg utføre en joik?

Detaljer

OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1. 30 oahppočuoggá. Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12.

OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1. 30 oahppočuoggá. Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12. OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1 30 oahppočuoggá Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12. 1. Fága namma Oahpponeavvopedagogihkka 1 Læremiddelpedagogikk

Detaljer

SD 044/14 Såmi teåhter 2015 / Samisk teater 2015 - Såmi månåidteåhter

SD 044/14 Såmi teåhter 2015 / Samisk teater 2015 - Såmi månåidteåhter SAMEDIGC SAMETINGET Såmi månåidteåhter. Deanu gielda - Tana kommune Rådhusveien 24 9845 TANA /8SEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN CUI/DERES REF. Siri Wemberg, +47 78 47 41 64 siri.wemberg@samediggi.no MIN

Detaljer

MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ!

MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ! MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ! Duolbmahallamis vuostálastimii: sámi nuorat čoahkkanit moriheapmái! NSR Nuorat vuolgit Ušlui ja devdet čoahkkinlanja NSRa riikkačoahkkimis! Searvva don maid! Juste don leat bovdejuvvon

Detaljer

GRØSS OG GRU. Skoleinfo/skuvladieđut LITTERATUR/GIRJJÁLAŠVUOHTA

GRØSS OG GRU. Skoleinfo/skuvladieđut LITTERATUR/GIRJJÁLAŠVUOHTA GRØSS OG GRU v / Tore Aurstad Den kulturelle skolesekken på turné til Nesseby, Tana, Karasjok, Kautokeino og Porsanger 12.-20. oktober 2015 side 1 Om produksjonen Det er innenfor grøssersjangeren forfatteren

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll Side 1 av 16 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 19.01.2010 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Kunstteorien. Dáiddateoriija. Rasismens siste skanse? čearddalaš vealahemi maŋimuš suodjesadji?

Kunstteorien. Dáiddateoriija. Rasismens siste skanse? čearddalaš vealahemi maŋimuš suodjesadji? Kunstteorien Rasismens siste skanse? Dáiddateoriija čearddalaš vealahemi maŋimuš suodjesadji? Artikkelforfatter / artihkalčálli: Bjørn Vassnes Oversettere / jorgaleaddjit: Tor Magne Berg, Rolf Olsen I

Detaljer

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 2011 kopibuhtadus 2012 soabadallamat * Kopivederlag 2011 Forhandlingene 2012 1 2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 1. Álggahus 2012:s sirdá Kopinor Sámikopiijai NOK 1.605.596,- buhtadusruđa, oktan reanttuiguin.

Detaljer

Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem

Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Side 1 av 9 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Gielddastivra/Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 30.01.2012 Tid: 18:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta. Dálon. Livet for en småbruker i Kautokeino på 1920 40 tallet Dálona eallin Guovdageainnus 1920 40 áiggi

Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta. Dálon. Livet for en småbruker i Kautokeino på 1920 40 tallet Dálona eallin Guovdageainnus 1920 40 áiggi Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta Dálon Livet for en småbruker i Kautokeino på 1920 40 tallet Dálona eallin Guovdageainnus 1920 40 áiggi Davvi Girji Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta Dálon Livet

Detaljer

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST v /Marita Isobel Solberg Illustrasjon: Anders Sunna Den kulturelle skolesekken på turné til 28. september-2. oktober: Porsanger og Kautokeino 12.-23. oktober:

Detaljer

Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani

Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani og Street Movement Foto: Jo-Kyrre Skogstad Bestillingstilbud til 5.-10. klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune.

Detaljer

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere Oslo kommune Velkommen som søker! Bures boahtin ohccin! Kort informasjon om Oslo-skolen og Oslos barnehager Oanehaččat Oslo-skuvlla ja Oslo mánáidgárddiid birra Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Detaljer

Å leve med demens. Norsk/Nordsamisk

Å leve med demens. Norsk/Nordsamisk Å leve med demens Eallin demeanssain Informasjon til deg som har en demenssykdom Dieđut dutnje, geas lea demenansadávda Norsk/Nordsamisk Hva er demens? 2 Demens er en folkesykdom og over 70 000 mennesker

Detaljer

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA Goas: Golggotmánu 6. - 8. beivviid 2006 Gos: Guovdageainnus oahkkimis: Silje Karine Muotka, NSR-joiheaddji

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Nils Andersen Gaup Nestleder SFP Knut Inge Store Medlem A Jarle W. Andreassen Medlem FRP

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Nils Andersen Gaup Nestleder SFP Knut Inge Store Medlem A Jarle W. Andreassen Medlem FRP Side 1 av 24 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 04.12.2006 Tid: 09.00 14.30 Faste medlemmer som møtte: Navn

Detaljer

Valgprogram / Válgaprográmma

Valgprogram / Válgaprográmma Valgprogram / Válgaprográmma Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005 Válgabiire Válgabiire 5 Porsáŋgu 7 Davvi-Romsa /Valgkrets 5 Porsanger / Valgkrets 7 Nord-Troms Aili Keskitalo Presideantaevttohas/ Presidentkandidat

Detaljer

Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01

Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Tid: 10.03.2015 Sted: Bodø Saksliste:

Detaljer

ELIN KÅVEN - den arktiske alven

ELIN KÅVEN - den arktiske alven Rikskonsertenes Skolekonsertordning ELIN KÅVEN - den arktiske alven Foto: Solveig Selj Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 114VY11 Rikskonsertenes Skolekonsertordning

Detaljer

For klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Marg & Bein

For klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Marg & Bein Marg & Bein v / Arne Svingen, Ingunn Aamodt og Jon Ewo Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino, Karasjok, Lakselv, Tana, Nesseby 10.-14. februar side 1 Om produksjonen Marg & bein-serien var

Detaljer

Gjenreising Anno 2007 5. til 7. klasse bygger. Mii hukset NIEHKOGÁVPOGA. Drømmebyen med Inger Unstad

Gjenreising Anno 2007 5. til 7. klasse bygger. Mii hukset NIEHKOGÁVPOGA. Drømmebyen med Inger Unstad Gjenreising Anno 2007 5. til 7. klasse bygger Mii hukset NIEHKOGÁVPOGA Drømmebyen med Inger Unstad Et kunstprosjekt fra Nordnorsk Kunstnersenter og DKS Finnmark Vi bygger DRØMMEBYEN med arkitekt og billedkunstner

Detaljer

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund BEAVDEGIRJI/MØTEPROTOKOLL Čoahkkin/Møte Landsstyre Riikkastivra Báiki/Sted: Tromsø Romsa Áigi/Tid: 19.-21.01.07 Mielde/Deltakere: Silje Karine Muotka,

Detaljer

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan SYSTEMKAOS VISUELL KUNST til 6.klasse /SAMLEBÅNDCOLLAGE v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan bilde Foto: Kristin Risan 28.mars til 6. april 2011 Sør-Varanger og Tana kommune Om produksjonen Workshop og

Detaljer

Unjárgga gielda Nesseby kommune. Møteprotokoll. Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 -

Unjárgga gielda Nesseby kommune. Møteprotokoll. Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 - Unjárgga gielda Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 - Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr

Detaljer

ISBN: 978-82-7374-488-3

ISBN: 978-82-7374-488-3 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» ja «Avtale mellom staten og rettighetshavernes

Detaljer

VEAHKAVÁLDINVUOSTÁIVÁLDIN

VEAHKAVÁLDINVUOSTÁIVÁLDIN Samisk - Sámegillii VEAHKAVÁLDINVUOSTÁIVÁLDIN Seksuálalaš veahkaváldimiidda ja veahkaválddálašvuođaide lagas oktavuođain Medisiinnalaš veahkki ja ráđđeaddin Jándor birra rabas Beroškeahttá politiijaváidagis

Detaljer

VEAHKAVÁLDINVUOSTÁIVÁLDIN

VEAHKAVÁLDINVUOSTÁIVÁLDIN Samisk - Sámegillii VEAHKAVÁLDINVUOSTÁIVÁLDIN Seksuálalaš veahkaváldimiidda ja veahkaválddálašvuođaide lagas oktavuođain Medisiinnalaš veahkki ja ráđđeaddin Jándor birra rabas Beroškeahttá politiijaváidagis

Detaljer

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka.

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. 1. Duogáš ja ulbmil. Innovašuvdna Norga ja Sámediggi galget ovttasbargat ealáhusovddidemiin sámi guovlluin. Ovttasbarggu bokte galgá Sámediggi

Detaljer

Norgga Sámiid Riikkasearvi

Norgga Sámiid Riikkasearvi norsk versjon etter samisk, s. 3 Fiskeri- og kystdepartementet Guolástus- ja riddodepartemeanta Postboks 8118 Dep 0032 Oslo E-post: postmottak@fkd.dep.no Gulaskuddancealkámuš Doaresbealbáikkiid earit 2006

Detaljer

Dutnje gii orut biebmoruovttus jagigaskka

Dutnje gii orut biebmoruovttus jagigaskka Dutnje gii orut biebmoruovttus 0-12 jagigaskka DEHÁLAŠ TELEFONNUMMIAT: Bearráigeahčči: Áššemeannudeaddji mánáidsuodjalusbálvalusas: Ovdasátni ollesolbmuide Dát gihpa lea ráhkaduvvon 0-12 jahkásaš mánáide

Detaljer

Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot

Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot bierggu borrat. Mii ávvudeimmet Dáge riegádanbeaivvi ikte

Detaljer

Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus

Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus Dán jagi lágideapmái Sámedikki girjerádjosis bohtet máŋga min sámi girječálliin geat leat leamaš dahje leat

Detaljer

Nr. 1 - April 2006-40. årgang

Nr. 1 - April 2006-40. årgang Nr. 1 - April 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN. Sisavuoiŋŋahatdálkasat MÁNÁID VÁSTE

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN. Sisavuoiŋŋahatdálkasat MÁNÁID VÁSTE VEILEDER RÁVVEHUS SAMISK Norges Astma- og Allergiforbund Inhalasjonsmedisiner FOR BARN Sisavuoiŋŋahatdálkasat MÁNÁID VÁSTE Har du god nok astmakontroll? Ta AstmakontrollTest på www.naaf.no Sørg for å ha

Detaljer

MÅNEN SOM VILLE LYSE SOM EI SOL

MÅNEN SOM VILLE LYSE SOM EI SOL MÅNEN SOM VILLE LYSE SOM EI SOL v /Elin Grimstad Den Kulturelle Skolesekken På turné til: Karasjok, Hammerfest, Måsøy, Nordkapp, Hasvik, Høgtun 25. sept. 2015 og 06.-14. juni 2016 side 1 Om produksjonen

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Reglement for Sametingets politiske nivå. Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011

Reglement for Sametingets politiske nivå. Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011 Reglement for Sametingets politiske nivå Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011 Reglement for Sametingets politiske nivå 1 Virkeområde Dette reglement omfatter Sametingets politiske

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006.

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006. Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006. Møtested og møtetid: Lakselv torsdag 24. aug. kl. 16.30 18.30 og fredag 25. august kl. 08.30 kl. 15.00. Torsdag fra

Detaljer

Svein Lund. Sámi skuvla. vai. «Norsk Standard»? Norgga skuvlaođastusat ja sámi oahpahus. Davvi Girji

Svein Lund. Sámi skuvla. vai. «Norsk Standard»? Norgga skuvlaođastusat ja sámi oahpahus. Davvi Girji Svein Lund Sámi skuvla vai «Norsk Standard»? Norgga skuvlaođastusat ja sámi oahpahus Davvi Girji Davvi Girji 2003 1. hápmi, 1. deaddileapmi Almmuhuvvon Alitoahpu oahppogirjelávdegotti (Lærebokutvalet for

Detaljer

Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus

Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus Dán jagi lágideapmái Sámedikki girjerádjosis bohtet máŋga min sámi girječálliin geat leat leamaš dahje leat

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 Til stede: Per A. Bæhr Inga Manndal Egil Olli Erling Fløtten Berit Ranveig Nilssen Tormod Bartholdsen Gaute Henriksen Innkalling

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006.

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. Møtested og -tid: Lakselv Hotell, Lakselv. Deler av styret hadde møte med Bedriftskompetanse mandag 3. april fra kl.

Detaljer

FISK+FILM. Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD. Skoleinfo/skuvladieđut BESTILLING/DIŊGON. på turné 24.-27. mars 2014

FISK+FILM. Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD. Skoleinfo/skuvladieđut BESTILLING/DIŊGON. på turné 24.-27. mars 2014 FISK+FILM Fra filmen "Rorbuas metamorfose" av Karin Pennanen. Foto: Virginie Surdej Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD på turné 24.-27. mars 2014 side 1 Om produksjonen Kystkulturen er underkommunisert

Detaljer

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no Adresseliste / Čujuhuslistu Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no 02.01.2012 Felt 4 Karasjok - Forslag til interesserepresentanter Finnmarkskommisjonen

Detaljer

3000,- Bures boaht. Velkommen. Áibbašat go beaivvážii ja lieggasii? Isfiskekonkurranse Skjærtorsdag 5. april kl. 12 15 på Suohpatjávri

3000,- Bures boaht. Velkommen. Áibbašat go beaivvážii ja lieggasii? Isfiskekonkurranse Skjærtorsdag 5. april kl. 12 15 på Suohpatjávri Ávvir nr. 58b. 2012 Velkommen BEASSÁŽAT GUOVDAGEAINNUS Photo: Olga Shavrina J O R G G Á H A L L A N Bures boaht Áibbašat go beaivvážii ja lieggasii? Dál mis leat mátkkit jáhkkemeahttun hattiide! Folk i

Detaljer

BUST DA BREAKZ. SCENEKUNST for 8.-10.kl og VGS. Skoleåret/Skuvlajahki 2010-2011 Skoleinfo/Skuvladie!ut. v /Freestyle Phanatix

BUST DA BREAKZ. SCENEKUNST for 8.-10.kl og VGS. Skoleåret/Skuvlajahki 2010-2011 Skoleinfo/Skuvladie!ut. v /Freestyle Phanatix SCENEKUNST for 8.-10.kl og VGS BUST DA BREAKZ v /Freestyle Phanatix FOTOGRAF: Freestyle Phanatix. ARTIST: Kim Bøytler Om produksjonen Bust Da Breakz bryter fornemmelsen av sammenheng og er et sprang inn

Detaljer

Årsmelding 2015 Finnmark. Norsk og samisk versjon

Årsmelding 2015 Finnmark. Norsk og samisk versjon Årsmelding 2015 Finnmark Norsk og samisk versjon Årsmelding 2015 Forord Pasient- og brukerombudet i Finnmark bidrar daglig til at pasienter og pårørende får oppfylt sine rettigheter i helsetjenesten. Også

Detaljer

2016 KOPIBUHTADUS 2017 SOABADALLAMAT

2016 KOPIBUHTADUS 2017 SOABADALLAMAT 2016 kopibuhtadus 2017 soabadallamat * Kopivederlag 2016 Forhandlingene 2017 2016 KOPIBUHTADUS 2017 SOABADALLAMAT 1. Álggahus 2017:s sirdá Kopinor Sámikopiijai NOK 2 006 862,- 2016 buhtadusruđa. Kopinor

Detaljer

Gielddaságat/Kommunenytt

Gielddaságat/Kommunenytt Gielddaságat/Kommunenytt Suoidnemánnu 2012 Juli Doaimmaheaddji/redaktør: Marianne Johnsen. Bardin ja govat/layout og foto: Bent Johansen. Giellabargit/språkmedarbeidere: Signe Iversen, Signe E. Store.

Detaljer

VIVA - en meksikansk maskereise

VIVA - en meksikansk maskereise VIVA - en meksikansk maskereise ved Jonas Cadena og Federico Peña Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Bli med på en forrykende maskereise til Mexico! I dette kunst- og musikkverkstedet

Detaljer

Innkalling til komitereise 17.06.13-20.06.13

Innkalling til komitereise 17.06.13-20.06.13 «Sdo_AMNavn» «Sdo_AMPostAdr» «Sdo_AMAdr2» «Sdo_AMPostNr» «Sdo_AMPoststed» ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO «Sbr_Navn», «Sbr_Tlf» «Sdo_AMReferanse» «Sdo_ArkivSakID»

Detaljer

Innholdsfortegnelse Harens joik - njoammila luohti... 2 Hva heter du? Mii du namma lea?... 3 Farger Ivnnit... 4 TALL - LOGUT... 6 Mun maid máhtan/jeg

Innholdsfortegnelse Harens joik - njoammila luohti... 2 Hva heter du? Mii du namma lea?... 3 Farger Ivnnit... 4 TALL - LOGUT... 6 Mun maid máhtan/jeg Innholdsfortegnelse Harens joik - njoammila luohti... 2 Hva heter du? Mii du namma lea?... 3 Farger Ivnnit... 4 TALL - LOGUT... 6 Mun maid máhtan/jeg kan også joike... 7 Sámi álbmotbeaivvi lávlla/samefolketsdagsang...

Detaljer

Kjære publikum! Ráhkis geahččit!

Kjære publikum! Ráhkis geahččit! Kjære publikum! Eventyrfabelen «Stáinnak» ble produsert for første gang for samisk barne-tv tidlig på 1980-tallet og da som dukketeater. Stykket er skrevet av Marry Áilonieida Somby som henter figurer

Detaljer

Sámedikki vuođđonjuolggadusaid, 2-3 a mielde Sámediggeráđi politihkalaš álggahanjulggaštus

Sámedikki vuođđonjuolggadusaid, 2-3 a mielde Sámediggeráđi politihkalaš álggahanjulggaštus Sámedikki vuođđonjuolggadusaid, 2-3 a mielde Sámediggeráđi politihkalaš álggahanjulggaštus Sámedikki eanetlogu politihkalaš geađgejuolgi áigodahkii 2009-2013 Gaskal Bargiidbellodaga, Árja, Nordkalottfolket,

Detaljer

2006 jahkedieáhus 2007 bušeahtta. Årsmelding 2006 Budsjett 2007

2006 jahkedieáhus 2007 bušeahtta. Årsmelding 2006 Budsjett 2007 2006 jahkedieáhus 2007 bušeahtta * Årsmelding 2006 Budsjett 2007 1 1 MIELLAHTTOSEARVVIT SÁLAS Sámi lágádus- ja aviisasearvi STS Sámi Teahter Searvi SDS Sámi Dáiddaehpiid Searvi SGS Sámi Girjeálliid Searvi

Detaljer

EVENTYRLIGE STREKER. Skoleinfo/skuvladieđut LITTERATUR/GIRJJÁLAŠVUOHTA

EVENTYRLIGE STREKER. Skoleinfo/skuvladieđut LITTERATUR/GIRJJÁLAŠVUOHTA EVENTYRLIGE STREKER v / BJØRN OUSLAND Bilde/ illustrasjon: Bjørn Ousland Den kulturelle skolesekken på turné til Nesseby, Tana, Porsanger, Karasjok og Kautokeino 4.-12. mai 2015 5. (- 7.)kl side 1 Om produksjonen

Detaljer

Porsanger kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 08.06.2015 Tid: 09:00

Porsanger kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 08.06.2015 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 08.06.2015 Tid: 09:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller pr e-post:

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Side 1 av 12 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 19.05.2011 Tid: 08:30 Faste medlemmer som ikke møtte: Navn

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll Side 1 av 12 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Gielddastivra/Kommunestyret Møtested: kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 26.03.2008 Tid: 18:00 20:30 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Velkommen til Opptreningsenteret i Finnmark Bures boahtin Finnmárkku LáªmmodahttinguovddáΩii!

Velkommen til Opptreningsenteret i Finnmark Bures boahtin Finnmárkku LáªmmodahttinguovddáΩii! www.oif.no Velkommen til Opptreningsenteret i Finnmark Bures boahtin Finnmárkku LáªmmodahttinguovddáΩii! «Opptreningssenterets mål er å bidra til funksjonsforbedring og økt livskvalitet for enkeltmennesket»

Detaljer

Fra et samisk kunstperspektiv: Sámi dáidaperspektiivas: å organisere seg for å bevisstgjøre publikum gjennom praktisk handling

Fra et samisk kunstperspektiv: Sámi dáidaperspektiivas: å organisere seg for å bevisstgjøre publikum gjennom praktisk handling Fra et samisk kunstperspektiv: å organisere seg for å bevisstgjøre publikum gjennom praktisk handling Sámi dáidaperspektiivas: organiseret vai morihahttá gehččiid, praktihkalaš barggu bokte Artikkelforfatter

Detaljer

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund BEAVDEGIRJI/MØTEPROTOKOLL Čoahkkin/Møte Riikkastivrračoahkkin 02/07 Landsstyremøte 02/07 Báiki/Sted: Telefunčoahkkin Telefonmøte Áigi/Tid: 18.04.07,

Detaljer

9A OAHPPANPLÁNA 42,43,44

9A OAHPPANPLÁNA 42,43,44 9A OAHPPANPLÁNA 42,43,44 Namma: Tiibmaplána Tii Vuossárga Maŋŋebárga Gaskavahkku Duorastat Bearjadat 1. 08:30-09:30 Servodatfága Duodji Luonddufága 2. 09:45-10:45 Vuojadeapmi Duodji Musihkka matematihkka

Detaljer

Hyttebygging i reindriftsområder

Hyttebygging i reindriftsområder Rapport 2006:5 Hyttebygging i reindriftsområder Omfang av hyttebygging, konsekvenser for reindrift, og plan- og saksbehandling i områder med samisk reindrift Ivar Lie Ingunn Vistnes Christian Nellemann

Detaljer

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 SUOIDNEMÁNNU 2015 2015/2016 JULI 2015 1 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2015/2016 m.m. Suoidnemánnu

Detaljer

Ørsta ungdomsskule 8D

Ørsta ungdomsskule 8D Ørsta ungdomsskule 8D 2014 Klasse 8D si Grunnlov 2014 Kongeriket Noreg skal vere demokratisk og styrast av folket. Det vil seie at vi skal ha ei riksforsamling, Stortinget, med folkevalde representantar

Detaljer

forsidebilde ikke plakat

forsidebilde ikke plakat forsidebilde ikke plakat bilde Ráhkis geahččit! Kjære publikum! «Skoavdnji» čájálmasas lea sáhka olbmuid buriid ja baháid beliid birra. Bahávuohta lea eamisivvan buot olbmuin, muhto lea juoga maid eatnasat

Detaljer

REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ. Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006

REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ. Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006 REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006 1.1 FORMÅL Sametinget er et folkevalgt organ med mange politikere og ansatte. Dette medfører totalt sett høy reiseaktivitet

Detaljer

NSRs valgprogram for Nordre-Nordland NSR válgaprogámma, Nuorta-Nordláddi

NSRs valgprogram for Nordre-Nordland NSR válgaprogámma, Nuorta-Nordláddi Aili Keskitalo NSRs presidentkandidat NSR presideantaevttohas 1. Kjersti Myrnes Balto Evenes, Evenášši 2. Roger Pedersen Narvik, Narviika 3. Åge Nordkild Narvik, Narviika NSRs valgprogram for Nordre-Nordland

Detaljer

MØTEREFERAT. Møtedato og tidspunkt: Tirsdag 23.september 2008, kl Harald Gaski (møteleder)

MØTEREFERAT. Møtedato og tidspunkt: Tirsdag 23.september 2008, kl Harald Gaski (møteleder) MØTEREFERAT Møte: Nasjonalt fagråd for samisk og finsk Møtedato og tidspunkt: Tirsdag 23.september 2008, kl. 12.00 Til stede: Harald Gaski (møteleder) (harald.gaski@hum.uit.no) Leena Niiranen (Leena.Niiranen@hifm.no)

Detaljer

Fágalávdegotti rapporta Fagutvalgets rapport

Fágalávdegotti rapporta Fagutvalgets rapport 1. Mielddus Vedlegg 1 Norgga-Ruoºa Boazoguohtunkommiªuvdna Norsk-Svensk Reinbeitekommisjon Fágalávdegotti rapporta Fagutvalgets rapport Sámegiel/Dárogiel gáhppálat Samisk/Norsk versjon 2 1. Mielddus Sisdoallu

Detaljer

Etihkalaš njuolggadusat Sámedikki politihkkáriidda

Etihkalaš njuolggadusat Sámedikki politihkkáriidda Etihkalaš njuolggadusat Sámedikki politihkkáriidda Sámedikkis mearriduvvon skábmamánu 27. b. 2008. Etiske retningslinjer for Sametingets politikere Vedtatt i Sametinget 27. november 2008. ETIHKALAŠ NJUOLGGADUSAT

Detaljer

OM BARE ROSA KUNNE TRYLLE

OM BARE ROSA KUNNE TRYLLE OM BARE ROSA KUNNE TRYLLE v / Katja Lindeberg Foto: Håvard L. Johansen Den kulturelle skolesekken på turné til Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana 23.-27. mars 2015 side 1 Om produksjonen

Detaljer

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL 4 3. Å R G A N G 2 : 2010 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL sisdoallu : innhold oaive álus : leder Bare smil på vidda / Govda mojit Guovdageainnus.....................

Detaljer

Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften

Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften Landbruks- og matdepartementet Rapport Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften Forslag til endringer i reindriftsloven og jordskifteloven som åpner for bruk av jordskifteretten

Detaljer