Porsanger kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: Tid: 09:00

Transkript

1 Porsanger kommune Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: Tid: 09:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon , eller pr e-post: Offentlig servicekontor sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Lakselv Knut-Roger Hanssen Ordfører (sign.) Gunnar Lillebo Rådmann

2 SAKSLISTE Saksnr Innhold Lukket PS 54/15 PS 55/15 PS 56/15 Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte. RS 11/15 Orienteringer PS 57/15 PS 58/15 PS 59/15 PS 60/15 Kjøp av fortøyningsutstyr til bruk i Hamnbukt havn Overføring av oppgaver til Porsanger i utvikling (PIU) Endring av vedtekter for Samisk språk- og kultursenter i Porsanger Budsjettregulering 1/ investeringsbudsjettet

3 PS 54/15 Godkjenning av innkalling PS 55/15 Godkjenning av saksliste PS 56/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte. RS 11/15 Orienteringer

4 Porsanger kommune Plan- og økonomiavdelingen Arkivsak: 2015/969-1 Arkiv: P20 Saksbeh: Helge Nicolaisen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 57/15 Formannskapet Kommunestyret Innkjøp av nødvendig infrastruktur, herunder fortøyningsutstyr til bruk i Hamnbukt havn. Hamnbukt havn i Porsanger kommune (PK) er et attraktivt område for maritim virksomhet grunnet sin geografiske beliggenhet og etablert infrastruktur. En av næringene som har vist sin interesse er cruisenæringen. Området har også fått henvendelser fra militære enheter (både nasjonale og internasjonale), samt aktører som ønsker å bruke området til transport av ulik karakter. I politisk sak 57/13 «Ervervelse av anlegg og eiendom til etablering av havneanlegg», datert vedtar da også Porsanger kommune (PK) å kjøpe et havneområde. Kjøpesummen for området utgjorde kr I denne anskaffelsen så ligger det ett kaianlegg i betong, 1 større lagerhall og noen mindre trebygninger av eldre dato, samt arealer i tilknytning til anlegget. I desember samme år opprettes selskapet North Cape Touraround Port (NCTP), og PK kjøper aksjer pålydende kroner PK er i dag selskapets største eier med om lag 51 % av aksjekapitalen. NCTP har som målsetning å være operatør av havneanlegget, samt å tilby en foldekai-løsning for cruisetrafikk (Seawalk XT). NCTP erfarer gjennom 2014 utforinger knyttet til finansiering av foldekaia Dette resulterer i manglende kapital, og dermed ikke planlagt leveranse av foldekaia. I saksfremlegget belyses muligheter til utvikling samt forholdet PK har til Nordkappregionen havn og NCTP. Saksutredning PK er fester av tomta for havnearealet på 39.9 mål for Hamnbukt havn. PK er vertskommune for både Forsvaret og allierte styrker som øver på Porsangmoen, ved deployering av tyngre militært materiell tas inn over Hamnbukt havn. Porsanger kommune er

5 videre arealeier av havneområdene som er avsatt til den maritime delen av gjennomføring av snuoperasjoner for cruiseindustrien i nord. Disse snuoperasjonene er initiert av cruise-næringen selv, og er ikke noe Porsanger kommune direkte har tatt initiativ til. Porsanger kommune har til hensikt å oppgradere egen eid infrastruktur på Hamnbukt Havn. Tiltakene er i tråd med kommunens politiske målsetting i å utnytte infrastruktur og fortrinn til å utvikle Lakselv til et Internasjonalt logistikksenter i regional nærings-, samfunnsutviklings- og sikkerhetspolitisk øyemed. Lakselv har en flyplass med en av landets lengste rullebaner, en lufthavn tilnærmet uten operative begrensninger, hvor verdens største serieproduserte fly lander med jevne mellomrom. Man har en nærliggende havn som er i ferd med å utvikles. Videre en europavei uten vinterstengte fjelloverganger som er godkjent for såkalte 25,25 meter lange modulvogntog direkte ut i EU-markedet. Ingen andre steder i Finnmark har denne kombinasjonen, og summen av disse faktorene bidrar til at dette er et satsningsområde innen lokal næringsutvikling. Effektene antas å være regionale og markedet er internasjonalt. For å kunne delta og tilby havnetjenester for fremtiden, både med hensyn til passasjer og godstransport kreves investeringer. I dag er det flere interesser (PK, Nordkappregionen havn IKS og NCTP), og det vil være nødvendig med klare skiller både med hensyn til innkjøp, finansiering og fordeling av utgifter og inntekter. Porsanger kommunes rolle. PK rolle er å være tilrettelegger for næringsaktivitet. Det er liten tvil om at PK her har tatt et stort ansvar, både med hensyn til kjøp av arealer og gjennom aksjekjøp i NCTP. PK er i omstilling og et utviklingsløp inn mot maritim virksomhet er vurdert viktig. I denne sammenhengen kan det være riktig å vurdere om opprettelse av et eget kommunalt foretak. (Porsanger havn KF). Havner i PK vil da være organisert som et kommunalt foretak med politisk valgt havnestyre, hvor den daglige driften eksempelvis er underlagt næringsavdelingen Slike kommunale foretak finnes både for Nordkapp og Lebesby havn Hvordan og i hvilket omfang PK skal bidra vil være et spørsmål om prioritering. PK er i ROBEK, med en ytterst anstrengt kommuneøkonomi. Det kan ikke anbefales videre låneopptak før kommunens økonomi er under kontroll. Investeringer som skal gjøres må finansieres ved bruk av lånemidler. Nordkappregionen havns rolle. Nordkappregionen Havn IKS er et interkommunalt foretak som har til formål å drive, utvikle eller understøtte havnene i Nordkapp, Porsanger og Lebesby kommuner. I de to andre kommunene, som er med i dette samarbeidet, eies bygg og anlegg av kommunale foretak. NCTP rolle.

6 Den operative aktiviteten over Hamnbukt havn har siden mai 2014 vært utført av NCTP AS forankret i Porsanger kommunes største eierpost i selskapet. Det operative arbeidet på Hamnbukt utføres lokalt, og i samarbeid med Nordkappregionen Havn IKS. PK må ta et standpunkt i f t videre engasjement i investerings-delen, herunder forholdet til NCTP AS. Her må selskapet og PK være enige om de forpliktelser som påhviler partene. Det er pr i dag ingen avtaler som regulerer forholdet mellom NCTP og PK hva angår kostnadsfordeling i hamna. NCTP har allerede brukt millionbeløp på oppgradering av bygg og annet areal. PK og NCTP må gjøre de nødvendige avklaringer på hvem som skal belastes for de tiltak som utføres i hamna, eksplisitt foldekaia som NCTP ivaretar som egen forretning. Skulle PK vurdere det dithen at infrastruktur-elle kostnader skal finansieres av Porsanger kommune krever dette en investering. Vurdering Driftsmessige forhold Som nevnt ovenfor, så finnes det ikke avtaler mellom noen av partene om de driftsmessige forholdene, herunder heller ingen avtaler om inntekts- og kostnadsfordeling. Dette arbeidet må gjøres uavhengig av om det blir videre investeringer i anlegget fra PK side. Investeringsmessige forhold: Ønsker PK å prioritere en fremtidig maritim utvikling, og dette forutsetter ytterligere investeringer i regi av PK så må slike investeringer, finansieres i form av lånemidler, som sekundært da vil påvirke kommunens driftsbudsjett i forhold til økte låne og avdragskostnader. Et lån på eksempelvis kroner vil med 25 års nedbetalingstid og dagens rente påvirker driftsbudsjettet med ca. kroner (renter og avdrag- årlig) PK er innmeldt i ROBEK og et hvert lån til investeringsformål krever en godkjennelse fra departementet (FmFi) I budsjettvedtak av er det tatt høyde for et lån på kroner (kjøp av andel i Seawalk). Dette låneopptaket ble ikke godkjent av FMFI og følgelig vil denne utgiftsposten være mulig å tilbakestille, eller endres til låneformål som kan godkjennes. Selskapet Norconsult har utviklet en oppstilling som viser kostnader med etablering av infrastruktur i Hamnbukt. Kostnadsoppstillingen gir også kunnskap om hva som allerede er gjort av NCTP og øvrige forhold som må være på plass utover selve foldekaia

7 Post Anslag kostnad kommentarer Nota (estimat nok) Bygning renovering av terminalbygg Utført kostnad NCTP har utført kostnad Avklaring Utvidelse av parkeringsplass Utført kostnad NCTP har utført kostnad Avklaring Asfaltering Beregnet areal Ikke utført Avklaring Etablering ISPS sone Usikker kostnad/avklaring med Nordkapp havn Etablering fylling Tilbud på beregnet mengde Fast/temporært Tilbud til NCTP Avklaring Ilandføringspunkt Beregnet kostnad Avklaring Bøye/Fortøyningssystemer Beregnet kostnad PK Prosjektering - landside Beregnet kostnad Avklaring Uavhengig kontroll Beregnet kostnad Avklaring Kartlegging av havnebasseng Utført kostnad/sjekk ut Nordkappregionen havn NCTP har utført kostnad Avklaring Miljøkartlegging/Geoteknikk Antatt kostnad Avklaring Byggeledelse Antatt kostnad Avklaring Samlete kostnader for etableringen av nødvendig infrastrukturtiltak beløper seg her til ca kroner. Andre forhold som kan vurderes: Årets snuhavnoperasjoner skal gjennomføres med «tendring» fra cruiseskipet til en flytebrygge i Hamnbukt. Hvis dette viser seg å være en tilfredsstillende løsning kan dette være et alternativ også på sikt.

8 En flytebrygge/tenderkai vil etter de priser PK har fått beløpe seg til mellom 1,5 og 2 millioner kroner. Ved bruk av en slik løsning vil det ikke være behov for fortøyningsutstyr utover de behov selv flytebrygga har. Cruiseskipene vil ved «tendring» ligge fortøyd ved eget anker. Ved økt trafikk (Cruise) og utvikling av markedet er det allikevel ingen tvil om at en foldekai vil utføre operasjonene på en bedre måte. Dette av både sikkerhetsmessige og tidsmessige grunner. Alternativer til vurdering. 1. PK vedtar et låneopptak på kroner til innkjøp av flytebrygge/tenderkai. Administrasjonen får i oppgave å søke godkjennelse fra FMFI, samt opptak av lån ved positiv innstilling fra FMFI. Dette alternativet berører ikke forholdet til NCTP, da en slik «tenderkai» ikke har vært en del av denne forretningen. 2. PK vedtar et låneopptak på kroner til innkjøp av Bøye/Fortøyningssystemer. Dette innkjøpet vil ha begrenset verdi hvis NCTP ikke får finansiert foldekaia, all den tid dette utstyret i all hovedsak er innrettet mot fartøy som skal ligge fortøyd i retning for tilpasning til foldekaia. Skip som benytter andre løsninger som «tendring» vil altså ikke bruke dette utstyret all den tid de vil gjøre bruk av eget anker. Dette alternativet og låneopptak vil dermed kun ha til formål og redusere kapitalbehovet/investeringen NCTP. PK vil altså ved dette alternativet være eier av Bøye/Fortøyningssystemer som egentlig kun vil benyttes til de skip som benytter foldekaia. 3. PK vedtar et låneopptak på kroner til innkjøp av flytebrygge/tenderkai, samt infrastrukturtiltak, eks Bøye/Fortøyningssystemer som NCTP ivaretar som egen forretning sammen med foldekaia. Dette alternativet berører de tiltak som gjenstår i Hamnbukt. Når det gjelder alternativ 2 og 3 må det foreligge en avklaring mellom NCTP og PK før ytterligere avtaler inngås. Det kan ikke anbefales ny forretning mellom partene før selskapet har en tilfredsstillende og dokumentert finansierings og driftsplan, herunder forholdene mellom partene nevnt under saksutredningen, side 3. Av ovennevnte grunn og sammenhold med PK økonomiske situasjon finner rådmannen det ikke tilrådelig å legge fram en anbefaling i denne sak. Rådmannens innstilling

9 Porsanger kommune Arkivsak: 2015/ Arkiv: 034 Saksbeh: Gunnar Lillebo Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 58/15 Formannskapet Kommunestyret Overføring av oppgaver til Porsanger i utvikling (PIU) Saksutredning Administrasjonen i kommunen innehar i dag oppfølgingen av drift og forvaltningsansvaret av torget i sentrum. Dette innebærer å kontrollere omsetning, tildele salgsplasser og innkreve betaling for bruk av torget. Oppgaven ble tidligere ivaretatt av teknisk og næringsavdelingen i kommunen. I dag følges dette opp av teknisk avdeling. Vurdering Nåværende ordning fungerer ikke helt tilfredsstillende. Oppfølging og forvaltning av arealet, som torget utgjør, krever ressurser som må tas fra ordinær drift. Dette er vanskelig og blir ofte nedprioritert. Drift av torget kan ikke sies å være en naturlig organisk oppgave tilhørende teknisk etat. Inntektene av torget må betraktes å være relativt beskjedent. Inntektene i 2014 utgjorde om lag kr ,- brutto. I denne sammenhengen må det påregnes et fratrekk i kostnader av strøm og noe vedlikehold. En mulig bedre løsning vil kunne være å overføre ansvaret over til PIU. Dette kan gi bedre effekter og oppfølging, samt at dette også mer naturlig hører innunder en næringsavdeling. Forslaget er drøftet med daglig leder i PIU og en slik løsning støttes. Dette medfører at inntektene og driftsutgiftene for torget tilfaller PIU. Rådmannens innstilling Kommunestyret tildeler Porsanger i utvikling (PIU) oppgaven med drift og forvaltning av torget i Lakselv. Driftsinntekter av leie på torget tilfaller PIU, og ordinære driftsutgifter belastes samme organ. Ordningen trer i kraft snarest.

10 Porsanger kommune Administrasjonsavdelingen Arkivsak: 2015/ Arkiv: 000 Saksbeh: Anne-Marit Eira Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 59/15 Formannskapet Kommunestyret Endring av vedtekter for Samisk språk- og kultursenter i Porsanger Áššeovddideapmi / Saksutredning: Sámi giella ja kulturguovddáš ásahuvvui 1994 Levdnjii go Porsáŋggu gielda šattai oassin sámegiela hálddašanguovllus. Guovddáš ásahuvvui oassin gielddahálddahusas, ja dáhkkojuvvojedje sierra njuolggadusat ja sierra stivra mii galgá nammaduvvot olles válgaáigodahkii. Gielddastivra lea guovddáža bajimus váldi mii dohkkeha njuolggadusaid, nammada stivralahtuid ja stivrajođiheaddji. Sámi giella- ja kulturguovddáš Porsáŋggus ruhtaduvvo Porsáŋggu gieldda, Sámedikki, Finnmárkku fylkkagieldda doarjagiid ja iežas sisaboađu bokte. Samisk språk- og kultursenter ble etablert i Lakselv i Porsanger i 1994 som en følge av at Porsanger kommune var innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Senteret ble etablert som del av kommuneadministrasjonen, fikk egne vedtekter og et eget styre som skulle velges for hver valgperiode. Kommunestyret er senterets øverste organ som fastsetter vedtektene, utnevner medlemmer til styret, samt utpeker leder i styret. Samisk språk- og kultursenter i Porsanger finansieres av kommunen, tilskudd fra Sametinget, tilskudd fra Finnmark fylkeskommune og noe egen inntjening. Veardideapmi/ vurdering Njuolggadusat eai leat ođasmahttojuvvon giellaguovddáža ásaheami 1994 rájes. Dát mielddisbuktá ahte njuolggadusat ja stivrra váldi eai leat heivvolaččat dasa mii lea guovddáža ja stivrra doaibma dán áigge. Sámi giella ja kulturguovddáža stivrii eai leat nammaduvvon várrelahtut, ja dat lea mielddisbuktán váttisvuođaid oažžut čoahkkái stivrra mas lea mearridanváldi. Maŋemus guovtti jagis lea 75 % gohččojuvvon čoahkkimiin ferten maŋiduvvot go stivralahtut eai leat sáhttán boahtit. Dat lea resurssaid stajideapmi dan dáfus ahte stivra ii leat sáhttán dahkat barggus ja hálddahuslaččat leat maid geavahuvvon resurssat áššiid ovddideapmái ja čoahkkinráhkkaneapmái. Berre maid áimmahuššat ahte stivralahtut eai masse dietnasa go leat doaimmas. Máksojuvvo čoahkkinbuhtadus eanas stivrrain ja ráđiin maidda nammaduvvojit olbmot, ja dát berre guoskat maiddái sámi doaimmaide. Evttohuvvo máksit čoahkkinbuhtadusa ja bargodietnasa buhtadusa gieldda čoahkkinnjuolggadusaid mielde.

11 Stivrra lahttut berrejit dovdat ahte doaimmas lea árvu ja mearkkašupmi sámi servvodaga ovddideapmái Porsáŋggus. Danin evttohuvvo ahte Sámi giella- ja kulturguovddáža stivra galgá ovddidit ja čuovvolit doaibmaplána mii guoská giellaovddidandoaimmaide ovttasbargošiehtadusas Sámedikkiin. Guovttegielalašvuođadoarjagat maid Sámediggi juolluda gielddaide, eaktudit ovttasbargošiehtadusa. Doarjagat leat golmma oasis; vuođđooassi, bálvalanoassi ja ovddidanoassi. Vuođđo- ja bálvalanoassi addojuvvo sierra njuolggadusaid mielde. Ovddidanoassi juolluduvvo ohccojuvvon doaibmaplána ja bušeahtta vuođul. Gielda lea soahpan ovttasbargošiehtadusa Sámedikkiin jagis 2012, ja dat šiehtadus galgá ođasmahttojuvvot jagis Go lea dárbu ođasmahttit Sámi giella- ja kulturguovddáža njuolggadusaid de ráđđealbmái bijai evttohusa ođđa njuolggadusaide ovdan Sámi giella- ja kulturguovddáža stivrii. Sámi giella- ja kulturguovddáža stivra lea meannudan ášši čoahkkimis ášši 02/15, ja mearridan bidjat njuolggadusaid ođasmahttima ovdan gielddastivrii geassemánus. Vedtektene er ikke endret siden etableringen av språksenteret i Dette medfører en disharmoni mellom vedtektenes og styrets mandat til som tilligger senteret og styret i dag. Mangelen på utnevning av varamedlemmer til styret for Samisk språk- og kultursenter, har medført store problemer med å få sammenkalt et beslutningsdyktig styre til planlagte møter. I løpet av en periode på 2 år har 75% av møtene det har vært innkalt til måttet utsettes da ikke tilstrekkelig antall medlemmer har kunnet møte. Dette er sløsing med ressurser i form av at styret ikke har utført de oppgavene de er satt til og man også administrativt har brukt en del ressurser til saksforberedelsene og planlegging. Man må videre sørge for at styremedlemmene ikke lider noe økonomisk tap ved å skjøtte sine verv. Møtegodtgjørelse er etterhvert etablert i alle styrer og verv som besettes og dette må også gjelde samiske forhold. Det foreslås derfor å gi møtegodtgjørelse etter i henhold til kommunens reglement for møtegodtgjørelse. Medlemmene i styret skal føle at det arbeidet de skal utføre er meningsfylt og har betydning for utviklingen av det samiske samfunnet i Porsanger. Derfor foreslås det at styret for Samisk språkog kultursenter skal utarbeide og følge opp aktivitetsplanen for utviklingsdelen i samarbeidsavtalen med Sametinget. For tospråklighetsmidler som skal tildeles kommuner i samisk språkforvaltningsområdet er det innført retningslinjer som forutsetter en samarbeidsavtale mellom kommunen og Sametinget. Midlene er tredelt med basis-, betjeningsog utviklingsdel. Basis- og betjeningsdelen av midlene følger egne regler ved tildeling. Utviklingsdelen tildeles ved søknad i form av konkrete aktivitetsplaner og budsjett. Kommunen har inngått samarbeidsavtale med Sametinget i 2012 og denne skal reforhandles i løpet av Med utgangspunkt i behovet for oppgradering og fornying av vedtekter fremla rådmannen revidering som sak for styret for Samisk språk- og kultursenter. Samisk språk- og kultursenter behandlet saken i møte , i sak 02/15 med vedtak om å forelegge revidering av vedtektene til kommunestyret i juni. Ráđđealbmá evttohus/ Rådmannens innstilling Sámi giella- ja kulturguovddáža ođasmahttojuvvon njuolggadusat, mat leat mielddusin, dohkkehuvvojit. Samisk språk og kultursenters reviderte vedtekter, som er vedlagt, godkjennes.

12 VEDTEKTER FOR SÁMI GIELLA- JA KULTURGUOVDDÁŠ PORSÁŊGGUS SAMISK SPRÅK- OG KULTURSENTER I PORSANGER. 1. Navn. Sámi giella- ja kulturguovddáš Samisk Språk- og kultursenter er en kommunal etablering. 2. Språk. Hovedspråket på Samisk Språk- og kultursenter er samisk. Tolkes ved behov. 3. Formål. Porsanger skal være flerspråklig og flerkulturell kommune hvor det samiske er naturlig. Samisk språk- og kultursenter har følgende hovedmålsetning; Bruke, synliggjøre og videreutvikle samisk språk og kultur Samle samisk-språklig kompetanse og samordne språkressursene Nyttiggjøre voksnes tradisjonelle samiskspråklige og kulturelle kompetanse og formidle disse videre til barn, unge og voksne Utvikle og utprøve nye språkinnlæringsmetoder i samisk Informasjonsvirksomhet 4. Finansiering. Bedriftens daglige drift finansieres ved hjelp av midler fra Porsanger kommune, direkte tilskudd fra Sametinget og Finnmark fylkeskommune og egen inntjening. 5. Myndighet. Kommunestyret i Porsanger er bedriftens øverste myndighet. Det tilligger kommunestyret å: a. Godkjenne virksomhetens vedtekter. b. Godkjenne virksomhetens langsiktige aktivitetsplan (valgperiode på 4 år) c. Godkjenne virksomhetens budsjett og regnskap d. Foreta valg av 5 styremedlemmer m/2 varamedlemmer e. Velge leder for styret 6. Styret. Sámi Giella- ja kulturguovddáš Samisk språk- og kultursenter ledes av styret på 5 personer. Styret velges for hele valgperioden. Styret skal bestå av medlemmer som har kjennskap til samisk kultur og ha forståelse for de vilkår som gjelder samisk språk lokalt og generelt. Det bør etterstrebes på å ha en styresammensetning som representerer ulike samiske miljøer. Språkkonsulenten i kommunen er styrets sekretær.

13 Styret gjør vedtak i møte. Som vedtak gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for. Ved stemmelikhet har formannen dobbeltstemme. Styret er vedtaksfør når 3 av medlemmene er tilstede. Styret skal føre møtebok. Møteboken skal inneholde de vedtak som styret gjør. Tid og sted skal gå frem av boken. Protokollen godkjennes ved neste møte. Det tilligger styret å: a. Utarbeide og følge opp årlige og langsiktig aktivitetsplan i forhold til utviklingsdelen av tospråklighetsmidlene b. Utarbeide og følge opp årlig og langsiktig budsjett for samisk språk- og kultursenter. c. Utarbeide og følge opp årlig og langsiktig virksomhetsplan for samisk språkog kultursenter. d. Påse at driften av Sámi Giella- ja kulturguovddáš / Samisk språk- og kultursenter drives i henhold til vedtekter, gjeldende budsjett og aktivitetsplaner. 7. Porsanger kommunes samiske språkkonsulent. Språkkonsulentens kontorsted er samlokalisert med Samisk språk- og kultursenter. Språkkonsulentens virke er knyttet opp mot hovedadministrasjonen virksomhet og til forpliktelser gitt i medhold av «lov om samisk språk», samt samarbeidsavtalen mellom Porsanger kommunen og Sametinget. 8. Godtgjørelse. Styremedlemmer får møtegodtgjørelse og godtgjort tapt arbeidsfortjeneste i henhold til kommunale takster. 9. Vedtektsendringer Forslag om endring eller tillegg til disse vedtekter, må framlegges for kommunestyret i Porsanger.

14 PORSÁŊGGU SÁMI GIELLA- JA KULTURGUOVDDÁŽA NJUOLGGADUSAT 1. Namma Sámi giella- ja kulturguovddáš lea gieldda ásahus. 2. Giella Sámi giella- ja kulturguovddážis lea sámegiella váldogiellan,. Dulkojuvvo dárbbu mielde. 3. Ulbmil Porsáŋggu gielda galgá leat máŋggagielat ja máŋggakultuvrrat gielda gos sámevuohta lea lunddolaš. Porsáŋggu Sámi giella- ja kulturguovddážis leat čuovvovaš váldoulbmilat; Geavahit, čalmmustahttit ja ovdánahttit sámi giela ja kultuvrra Čohkket sámi giellagelbbolašvuođa ja ovttastahttit giellaresurssaid Ávkkástallat rávisolbmuid sámi árbevieruid, árbedieđuid, giela- ja kulturmáhtu ja gaskkustit dan mánáide, nuoraide ja rávisolbmuide Ovddidit ja geahččalit ođđa giellaoahppanvugiid sámegielas Diehtojuohkindoaimmat 4. Ruhtadeapmi Ásahusa beaivválaš doaibma ruhtaduvvo Porsáŋggu gieldda ruhtademiin, Sámedikki ja Finnmárkku fylkkagieldda njuolggo ruhtademiin ja iežas sisaboađuin. 5. Váldi Porsáŋggu gielddastivra lea ásahusa bajimus váldi. Gielddastivrra doaibma lea: a. Dohkkehit ásahusa njuolggadusaid b. Dohkkehit guhkitáigge doaibmaplánaid (válgaáigodat 4 jagi) c. Dohkkehit bušeahtta ja rehketdoalu d. Válljet 5 stivralahttu ja 2 várrelahttu e. Válljet stivra jođiheaddji 6. Stivra Sámi giella- ja kulturguovddáš jođihuvvo 5 olbmo stivrrain. Stivra válljejuvvo olles válgaáigodahkii. Stivrra miellahtuin galgá leat máhttu sámi kultuvrii ja sis galgá áddejupmi sámegilli guoskevaš eavttuide sihke báikkálaččat ja obbalaččat. Stivrra miellahtut galggaše ovddastit iešguđet sámi birrasiid.

15 Gieldda giellakonsuleanta lea stivrra čálli. Stivra dahká mearrádusaid čoahkkimis. Mearrádusat dahkkojuvvojit stivrra eanetlogu jienastemiin. Jus jienasteapmi lea dássásaš lea stivrajođiheaddjis duppaljietna. Stivrras lea mearridanváldi go 3 miellahttu leat čoahkis. Stivra galgá čállit čoahkkingirjji/beavdegirjji. Beavdegirji galgá sisttisdoallat mearrádusaid maid stivra lea dahkan. Áigi ja báiki galgá boahtit ovdán. Beavdegirji dohkkehuvvo boahtte čoahkkimis. Stivra galgá maid: a. Ráhkadit ja čuovvolit jahkásaš ja guhkitáigge doaibmaplánaid guovttegielatruđaid ovdánahttinoasi ektui. b. Ráhkadit ja čuovvolit jahkásaš ja guhkitáigge bušeahta Sámi giella- ja kulturguovddáža doibmii. c. Ráhkadit ja čuovvolit jahkásaš ja guhkitáigge doaibmaplána Sámi giella- ja kulturguovddážii. d. Bearráigeahččat ahte Sámi Giella- ja kulturguovddáš Samisk språk- og kultursenter doaibmá njuolggadusaid, bušeahta ja plánaid vuođul. 7. Porsáŋggu gieldda giellakonsuleanta Giellakonsuleanta kantuvra lea Sámi giella- ja kulturguovddážis. Giellakonsuleanta doaibma gullá váldohálddahusa doaimmaide ja geatnegasvuođaide addon sámi giellalága bokte ja ovttasbargošiehtadusa gaskal Porsáŋggu gielda ja Sámedikki bokte. 8. Buhtadus Gielda máksá stivrralahtuide čoahkkinbuhtadusa ja buhtadusa dienasmassima ovddas gielddalaš meroštallamiid mielde. 9. Njuolggadusaid rievdadeapmi Njuolggadusaid rievdamiid evttohusat dahje lasáhusat, galget ovdanbiddjot Porsáŋggu gielddastivrii.

16 Porsanger kommune Plan- og økonomiavdelingen Arkivsak: 2015/ Arkiv: 153 Saksbeh: Helge Nicolaisen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 60/15 Formannskapet Kommunestyret Budsjettregulering 1/ investeringsbudsjettet Investeringsbudsjett for 2015 ble vedtatt i kommunestyret den Opprinnelig var investeringsrammen satt til kroner , hvorav kroner var lån og det resterende tilskuddsmidler. I ettertid av dette kommunestyremøte underkjente Fylkesmannen i Finnmark (FmFi) deler av dette vedtaket (kjøp av andel Seawalk) med tiltenkt ramme på kroner Porsanger kommune (PK) har således en godkjent låneramme satt til kroner Ved rapportering av 1. tertial ble det avdekket avvik på enkelte av investeringsprosjektene. Avvikene er såpass store at det krever opptak av større låneramme. Saksutredning Prosjektnummer vann og avløp Kirkeveien. Utskiftning av VA-anlegg i Kirkeveien. Restarbeid budsjettert med kr i opprinnelig budsjett vedtak. Estimert behov er pr i dag kr de kr som er i budsjett. Asfaltering og tilbakeføring av gjerder, plener og trær starter opp i første halvdel av juni Prosjektnummer Gang og sykkelsti. I budsjettvedtaket så er dette prosjektet definert som gang og sykkelvei Ildskogmoen. Dette er feil da tilskuddet fra fylkeskommunen gjelder gang og sykkelvei på Saarela. Dette er ett prosjekt til oppfølging av vedtatt trafikksikkerhetsplan. Det må tas forbehold for utførsel i henhold til eksisterende reguleringsplan. Dette kan gjøre at prosjektet blir noe utsatt tidsmessig. Krever ikke en kapitalregulering. Prosjekt tittel endres derfor til gang og sykkelsti Saarela. Prosjektnummer Kjøp av andel Seawalk. Denne investeringen ble ikke godkjent av FmFi, og kan dermed heller ikke videreføres i budsjettet. Prosjektnummer Kjøp og ombygging brannstasjon.

17 Brannstasjonen er ikke sluttført. Det gjenstår noe arbeid innvendig. Videre gjenstår det arbeid utvendig. Innvendig må det monteres eksosavtrekk. Det må støpes bunn i avløpsluke i gammel hall og få tilkoblet vann + avløp i ny hall. Montering av varmepumper. Maling av gulv i hall. Utvendig må støpes platt for innkjøring. Pr i dag er det stor belastning på ringmur når brannbilen på 30 tonn kjører i den. Klargjøres for asfaltering, og graving av synkekum. Asfaltering på fremside og bakside. Arbeid som er betalt og utført: tatt ut hull i veggen for spjeld og eksos. I tillegg er aggregatet bygget inn. El-installasjon, tilbygg, brannstasjonen. Dette prosjektet har ytterligere kapitalbehov på kroner Det er tidligere i 2015 ikke avsatt rammer for dette. Prosjektnummer Ombygging Legestasjon Prosjektet gjelder utskifting av ventilasjonsanlegg på legestasjonen. Prosjektet ble påbegynt i 2014 på bakgrunn av pålegg fra arbeidstilsynet. Beregnet sluttført i løpet av juni måned Dette prosjektet har ytterligere kapitalbehov på kroner Prosjektnummer Rehabilitering av gamle Porstun. Restarbeid. Dette prosjektet har ytterligere kapitalbehov på kroner Vurdering For å finansiere og sluttføre allerede igangsatte prosjekter må områdene tilføres kroner Det vurderes dithen at allerede igangsatt prosjekter må sluttføres. Det er heller ikke prosjekter i 2015 som kan stoppes uten at dette får konsekvenser for anleggene. Fjorårets investeringsregnskap ble avsluttet med et udekket beløp på kroner Dette blir foreslått inndekket i egen sak (Godkjennelse av regnskap) gjennom bruk av ubrukte lånemidler fra tidligere år. For å dekke deler av kapitalbehovet kan PK bruke salgsinntekter fra tomtesalg. Så langt i år er det solgt tomter for kroner Videre har en ubrukte lånemidler fra tidligere år med kr Dette betyr at det vil være behov for utvidet bruk av lånemidler med kr Rådmannens innstilling 1. Porsanger kommunestyre vedtar økning i investeringsrammen 2015 med kr til de prosjekter som er omhandlet i saksframlegget. 2. Økt investeringsramme finansieres med bruk av salgsinntekter tomter kr ,-, tidligere års ubrukte lånemidler kr ,-. Videre utvidelse av rammen for låneopptak i 2015 med kr Lånet nedbetales med 25 års nedbetalingstid, uten avdragsfri periode. 3. Under forutsetning av fylkesmannens godkjenning gis rådmannen i fullmakt å anta långiver og godkjenne øvrige lånebetingelser.