GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii

Transkript

1 GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii SPRÅK I VUGGEGAVE - og veien til tospråklighet

2 Máŋga giela riggodahkan, go giella lea oassi min identitehtas ja min ruohttasiin. giellagaskkusteapmi lea dovdduid ja jurddašanvuogi gaskkusteapmi. mánáide rahpasit vejolašvuođat gulahallat iežas lagaš bearrašiin, eará olbmuiguin ja kultuvrraiguin. nubbi giella váikkuha nuppi giela ovdáneapmái. mánnái šaddá stuorát válljenmunni maŋŋelis eallimis oahpa ja fitnu dáfus. servodagas lea dárbu olbmuide geat máhttet máŋga giela. Flere språk en berikelse, fordi språk er en del av vår identitet og våre røtter. formidling av språk er formidling av følelser og tenkesett. det gir ditt barn et bedre utgangspunkt til kontakt med sin nære familie, andre mennesker og kulturer. språkene vil påvirke hverandre gjensidig positivt. barnet får en større valgfrihet seinere i livet når det gjelder utdanning og yrke. samfunnet har behov for mennesker som mestrer flere språk.

3 Máŋga giela - vejolažžan! 0 5 jagi agis oahppá mánná gielaid buoremusat. Lea dehálaš dan ávkkástallat. Mánát ohppet guokte giela oktanaga jus doai hállabeahtti/ hupmabeahtti iežade eatnigiela mánnái. Lea dehálaš ahte doai árrat mearrideahppi makkár gielaid áigubeahtti hállat/hupmat. Flere språk fullt mulig! I alderen 0-5 år er ditt barn mest mottakelig for å lære språk. Dette potensialet er det viktig å utnytte. Barnet kan lære to språk samtidig dersom dere bruker hvert deres morsmål til barnet. Det er viktig at dere tidlig bestemmer dere for hvilke språk dere vil ta i bruk.

4 Máŋga giela maiddái hástalus Dábalaš váivašuvit váhnemiin sáhttá leat: mánná sáhttá seaguhit gielaid ja luoikkahit sániid nannoseamos gielas. Dát gal lea vássevaš. mánás váilot sánit nuppi gielas. Lea lunddolaš go mánás sáhttet leat iešguđet vásáhusat goabbat gielas. mánás sáhttá leat jávohis áigodat muhtin áiggi oahpahalladettiin ođđa giela Buorre giellastimulánssa bokte mánná dađistaga oažžu dábálaš giellagálggaid guktuin gielain. Flere språk også en utfordring Vanlige bekymringer hos foreldre kan være at: barnet kan blande språkene og låne ord fra det sterkeste språket. Dette er forbigående. barnet kan mangle ord på ett av språkene. Dette er naturlig da barnet vil kunne ha ulike erfaringer på hvert språk. barnet i møte med et nytt språk, kan ha en stille periode av varierende lengde. Ved god språkstimulering vil barnet etter hvert få normale språkferdigheter i begge språk.

5 Majoritehtagiella lea eará go vánhemiid giella mo dalle? Jus eatnigiella lea bures ovdánahtton oahppá mánná buoremusat nuppi giela. Go eatnigielat hálat/humat mánáin, de leat buorre giellaovdagovva, ja dan bokte sihkkarasttát mánát oadjebas vuođu ođđa giela oahppat Eatnigiella/váibmogiella lea dehálamos go mánná dárbbaša jeđđehusa ja rávvema. Mánná oahppá nuppi giela go lea oktavuohta gránnjáiguin, skihpáriiguin, mánáidgárddis ja skuvllas ja mediaid bokte. Majoritetsspråket er et annet enn foreldrenes språk, - hva da? Gjennom et godt utviklet morsmål lærer barnet ditt best det andre språket. Dersom du snakker ditt morsmål med barnet, vil du være en god språkmodell, og gjennom det sikre barnet et trygt grunnlag for å lære et nytt språk. Morsmålet/hjertespråket er også viktigst når barnet ditt trenger trøst og veiledning. Barnet vil lære det andre språket gjennom kontakt med naboer, venner, i barnehage og skole og via medier.

6 Go mánná rahčá Lea vejolaš oahppat guokte giela oktanaga vaikko ražat giellaoamásteamiin, go buot gielain lea oktasaš vuođđu. Dát sáhttá leat máhttu birasmáilmmi birra, olbmuid dovdduid ja vásáhusaid birra, doahpagat jna. Mánás geas lea giellaoahppanváttisvuođat, ráhčá goappašiid gielaiguin, muhto gielat ovdánit máná iežas návccaid mielde. Giela oahppá buoremusat go eará mánáiguin duhkoraddá ja servvoštallá, ja go lea lahka oktavuohta ollesolbmuide. Mánát giellaváttisvuođaiguin dárbbášit ollesolbmuid doarjaga ja veahki ásahit buriid oktavuođaid eará mánáide. Når barnet strever Å lære to språk er fullt mulig også for barn som strever med språktilegnelsen, fordi alle språk bygger på et felles fundament. Dette kan være kunnskap om omverdenen, følelser og opplevelser knyttet til mennesker, begreper osv. Et barn med språkvansker vil ha vansker på begge språkene, men språkene vil utvikles ut fra barnets egne forutsetninger. Språk læres best i lek og samhandling med andre barn og i nært samspill med voksne. Barn med språkvansker trenger voksen støtte, og hjelp til å etablere gode relasjoner til andre barn.

7 Guovttegielalašvuođa ovdaneapmi mo bargat? Du mánná ferte aktiivalaččat beassat hállat/hupmat guktuid gielaid. Ávkkástala lagaš bearraša, gránnjáid ja skihpáriid. Geavat ieš giela aktiivalaččat juohke oktavuođas. Geavat sániid muitalit maid vásiheahppi ovttas ja háleš mánáin. Gierddut áinnas maid mánná dadjá, ja lasihastte váilevaš sániid cealkagiin jna. Mánná galgá áinnas duhkoraddat eará mánáiguin. Vánhemat ja eará lagaš olbmot fertejit sániiguin ja dáguideasetguin čájehit ahte guktot gielat leat ovttaárvosaččat. Tospråklig utvikling hva må til? Barnet ditt må få muligheter til å bruke begge språkene aktivt. Utnytt mulighetene i nær familie, hos naboer og venner. Bruk selv språket aktivt mens dere gjør ting. Sett ord på det dere opplever sammen og vær i gode dialoger med barnet. Gjenta gjerne det barnet sier, og utvid ytringene ved å fylle inn manglende ord osv. Sikre at barnet kommer inn i lek med andre barn. Foreldre og andre nærpersoner må vise med ord og handlinger at begge språk er like verdifulle.

8 VÁLDDE OKTAVUOÐ A SÁGASTALLAMII Dearvvašvuođastašuvnnain PP-bálvalusain Eará vánhemiiguin geain leat vásáhusat KONTAKT FOR SAMTALE Helsestasjonen PP-tjenesten Andre foreldre med erfaring Pedagogalaš-psykologalaš guovllukantuvra Gaska-Finnmárku IKS gullevás Davvi Statped Stáhta earenoamášpedagogalaš doarjjavuogádat lea ráhkadan gihpaža. Sámediggi ja Davvi Statped leaba dorjon ruđalaččat. Sárgumat: John Erik Nyberg Brosjyren er utarbeidet av: Pedagogisk-psykologisk distriktkontor for Midt-Finnmark IKS tilsluttet Statped Nord Statlig spesialpedagogisk støttesystem med økonomisk støtte fra Sametinget og Statped Nord. Tegninger: John Erik Nyberg KILDER/GÁLDUT Øzerk, K. og R. Juuso (1999) : Pedagogisk idébok for tospråklige barnehager / Pedagogalaš jurddagirji guovttegielaláš mánáidgárddiide. Samisk utdanningsråd/sámi oahpahusráđđi Engen, T.O. og L.A. Kulbrandstad (2004): Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetspråklig undervisning. Oslo: Gyldendal Akademiske Forlag Valvatne, H. og M. Sandvik (2002): Barn, språk og kultur. Oslo: Cappelens Forlag