Nr. 2 - Juni årgang

Transkript

1 Nr. 2 - Juni årgang

2 Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: (fax) e-post: Hjemmeside: Redaksjon: Agnar Berg Tlf: e.kl Per Torbjørn Jystad Tlf: e.kl Adresse: Per Torbjørn Jystad Storsvingen 9, 8012 Bodø Merk; Reindriftsnytt e-post: Annonser: MediaRingen AS Postboks 1323, 9505 Alta Tlf Fax e-post: Grafisk produksjon: Bjørkmanns Trykkeri AS Aronnesv. 63, 9514 Alta Tlf: e-post: Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på ca og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. Forside- og baksidefoto: Per Torbjørn Jystad Innhold Må klare seg med én driftsenhet Ektefeller som har én driftsenhet kan ikke få en til. Vi må gå til det dramatiske skritt å skille oss for å få dette til, sier reineier Frode Utsi. Reineierens advokat, Trond Biti, mener praksisen strider mot Folkeretten og diskriminerer ekteskap kontra samboerskap. Side 6 7 Stor gamme vekker strid En «gamme» på 49 kvadratmeter er blitt et stridstema i reinbeitedistrikt 9 i Øst-Finnmark. Fylkesmannen i Troms som er settefylkesmann i saken, har vedtatt at «gammen» er ulovlig oppsatt. Gammeeieren har sendt saken til Sivilombudsmannen. Side Ville helst ventet med å gå av NRL-leder Aslak J. Eira mener han burde ventet med å gå av som NRLleder til den nye reindriftsloven var på plass. Eira har store forventninger til loven og føler noe er ugjort som NRL-leder når Stortinget ennå ikke har behandlet lovforslaget. Men på landsmøtet nå i juni takker han av. Side Farlig regn for rein Tsjernobylulykken for 20 år siden er fortsatt et traume i deler av den sørsamiske reindriften. Det farlige regnet fra øst kunne ikke dyra løpe fra. Heldigvis er reinkjøtt aldri blitt noen fare for folkehelse, selv om man i flere reinbeitedistrikter måtte begrense inntaket av eget reinkjøtt samt legge kraftig om på drifta. Side

3 Reinkjøtt tema på matfestival God avsetning på reinkjøtt har resultert i mindre tilgang på sponsorpenger til Samisk mat- og kulturfestival i Karasjok til høsten. Av: Agnar Berg Ja, entusiasmen blant en del næringslivsaktører har dalt en del. Det har ført til at vi ikke har fått inn de pengene som vi hadde håpet på for å kunne arrangere festivalen på den måten vi ønsket. Vi tror at årsaken til dette er at det er god avsetning på reinkjøtt for tiden og at det derfor ikke er noe behov for å profilere det ytterligere gjennom en slik mat- og kulturfestival, sier leder for planleggingen av festivalen, Jan Helge Soleng. Kulturuka Samisk mat- og kulturfestival skulle egentlig arrangeres i Karasjok i september. Store deler av arrangementet skulle skje utendørs og festivalen hadde opprinnelig et budsjett på litt over én million kroner. Det er Festivaler Karasjok som er arrangementsansvarlig. Nå er budsjettet ifølge Soleng kuttet ned til kroner og festivalen legges til Kulturuka i Karasjok i midten av november. Store deler av festivalen vil ifølge Soleng skje på Rica Hotel i Karasjok siden det er sent på høsten og siden Rica har fasilitetene som er nødvendig for å tilberede maten. Det er reinkjøtt tilberedet på forskjellige måter som er tema for festivalen. Men vi skal også ha fokus på andre lokale råvarer og koble det opp mot matretter til urfolk fra Jan Helge Soleng har ansvaret med å forberede Samisk mat- og kulurfestival. Festivalen skal arrangeres i Karasjok i midten av november. Foto: Agnar Berg andre deler av verden siden arrangementet foregår under Kulturuka. Vi vil også invitere andre urfolksgrupper til å lage reinkjøttretter med sin egen vri. Det kan bli veldig interessant, sier Soleng. Skal vokse med tiden I det opprinnelige konseptet var en del av festivalen tenkt som en arena hvor forskjellige aktører innen reinkjøttbransjen skulle møtes. Vi hadde tenkt å legge tilrette for at videreforedling, salgs- og distribusjonsapparat og forskningsmiljøet kunne møtes. Hensikten var å skape grobunn for utvikling av nye reinkjøttretter. Dette blir det ingen ting av denne gangen, sier Soleng. Høstens Samisk mat- og kulturfestival er den første. Soleng sier at planen er å fortsette med samme ambisjonsnivå neste år og så får en heller la festivalen vokse med tiden. 3

4 Oaive álus Dál lea boazodoalloealáhusas álgán oππa doaibmajahki oππa vejolaªvuoπaiguin ja oππa álgguin má gga dáfus. Olu boazoeaiggádat leat dáid beivviid guorahallame movt miesseªaddu lea leamaª ja movt álddut birgehit misiid. Olu álddut ªaddet várra boraspiriid biebmun, muhto maiddái olbmuid doaimmat sáhttet ráfehuhttit luonddu, mii juste dál lea hearkkimus. Boraspireváttisvuoπat ja sisabáhkkemat guohtuneatnamiidda leat ᪪it maid NBR-joπiheaddji Aslak J. Eira, gii dál lea luohpame, geassá ovdan deaºaleamos ᪪in dan áigodagas go son lea leamaª joπiheaddji. Son lohká ahte dát ªaddet boazodoalu váldohástalussan boahtteáiggis. Dát boahtá maiddái ielgasit ovdan oππa joπiheaddjeevttohasaid «prográmmajulggaªtusas» Boazodoallooππasiin dan oktavuoπas go galgá válljejuvvot oππa joπiheaddji NBR:ii. Njuk amánu loahpageah en válljejuvvui oππa Boazodoallostivra. Mun lean beassan oahpásnuvvat oππa Boazodoallostivrrain oahkkimis Álttás miessemánu álggugeah en. Maiddái Boazodoallostivrra oππa joπiheaddji, Ottar Befring, geassá ovdan boazodoalloeatnamiid sihkkarastima deaºalaª ᪪in stivrii. Manne leat viiddis eatnamat nu deaºala at boazodoalloealáhussii? Dáidet leat olu byrokráhtat, sátnejoπiheaddjit ja suohkanstivraáirasat miehtá riikka geat eai leat guorahallan daπi eambbo ahte manne boazoeaiggádat eai atte ieωaset guohtuneatnamiid. Mun jáhkán ahte máhttu lea deaºalaª oavddasátni dán oktavuoπas. Jus buoridiv ii máhttu bohccuid ja boazodoalu birra areálagáibideaddji ealáhussan, de jáhkán ahte ªattaªii álkit oaωωut buoret areálasuodjaleami boazodoalloealáhussii. Danne oaivvildan mun ahte sihke boazodoalloealáhusa ieωas organisaªuvdna ja hálddahus fertejit ªaddat eahpibut juohkit dieπuid das ahte makkár váikkuhusat leat boazodollui go viiddidit luodda- ja bartahuksemiid, bieggamilluid, ruvkedoaimmaid jna. Seammás fertejit maiddái areálahálddaªeaddjit háhkat eambbo máhtu das mii boazodoallu lea ja manne gáibida nu viiddis areálaid. Maiddái boazodoalloealáhus siskkáldasat ferte prinsihpala at digaªtallat areálageavaheami. Jus guohtunguovlu ii geavahuvvo boazodollui, man guhká boazodoallu de sáhttá uo uhit ieωas vuoigatvuoπaid eatnamiidda? Ja lea go boazodollui ávkin jus manaha guohtuneatnamiid eará beroªteddjiide váilevaª geavaheami geaωil? Buoremusat sáhttá boazodoallu suodjalit ieωas areálaid dan bokte ahte guovllut leat geavahusas. Sáhttá maiddái leat vuogas prinsihpala at digaªtallat áidehuksemiid ja eará luondduhuksemiid mas boazodoallu ieª lea mielde. Má gga háve orrot stuora áidehuksemat leame sávahahttit boazodoalus. Dákkár oktavuoπain ferte dárkilit árvvoªtallat makkár váikkuhusat cagganáiddiin leat erenoamáωit luonddubirrasii, muhto maiddái ealáhusa sosiála beliide. Oanehit áiggi vuollái sáhttá áidi buoridit ekonomalaª dili, muhto guhkit áiggi vuollái sáhttá dagahit ahte deaºalaª árbevirolaª boazod oallogelbbolaªvuohta jávká. Nappo lea deaºalaª árvvoªtallat sihke buriid ja heittot beliid oanehit áiggi ja guhkit áiggi perpektiivva dáfus. Mun lean geah alan uvget muhtun beliid areála᪪iin maid mun boazodoallohoavdan beaivvála at vásihan boazodoalu hálddaªeamis. Rabas proseassaid ja dárkilis váikkuhusárvvoªtallamiid bokte jáhkán ahte olu guohtuneatnamat maiddái boahtteáiggis bissot boazodoalloeanamin. Loahpas háliidan NBR:ii sávvat lihku dán jag᪠riikka oahkkimiin Álttás geassemánu beivviid. Háliidan maiddái giitit NBR joπiheaddji, gii dál lea luohpame, buori ovttasbarggu ovddas deaºalaª boazodoallo᪪iid dáfus ma emus jagiid, mat leat leamaª buoremussan boazodollui. Sávan buot lohkkiide hui buori geasi! Ellen Inga O. Hætta Boazodoallohoavda 4

5 Leder Vi er i nå inne i et nytt driftsår i reindriftsnæringen med nye muligheter og en ny start på mange måter. Mang en reineier er i disse dager opptatt med å få en oversikt over hvordan kalvetilveksten har vært og hvordan simlene klarer seg med sine nye kalver. Mange simler vil nok måtte gi tapt for rovdyras inngrep, men også forstyrrelser som følge av menneskeskapt aktivitet vil skape uorden i idyllen i naturen, som på denne tiden av året er mest sårbar. Rovviltproblematikken og arealinngrep i reinbeiteland er noe som avtroppende NRL-leder Aslak J. Eira trekker frem som de viktigste sakene i perioden han har vært leder. Han sier at disse vil være hovedutfordringene for reindriften i fremtiden. Dette kommer også tydelig frem i de foreslåtte lederkandidatenes «programerklæringer» i intervjuene med Reindriftsnytt i forbindelse med valg av ny leder i NRL. I slutten av mars ble det valgt et nytt Reindriftsstyre. Jeg har hatt gleden av å bli kjent med det nye Reindriftsstyret på møte i Alta i begynnelsen av mai. Også ny leder av Reindriftsstyret Ottar Befring, trekker frem sikring av reindriftens arealer som en viktig sak for styret. Hvorfor er store arealer så viktige for reindriftsnæringen? Det er nok mange byråkrater, ordførere og kommunestyrerepresentanter rundt omkring i dette landet som ikke har tenkt noe videre over hvorfor reineier ikke vil gi slipp på beitelandet for sine dyr. Jeg tror at kunnskap er et viktig stikkord i denne sammenheng. Gjennom bedre kunnskap om reinsdyret og reindriften som er en arealkrevende næring, så tror jeg at det er lettere å få til et bedre arealvern for reindriftsnæringen. Derfor mener jeg at både reindriftsnæringen gjennom sin organisasjon og forvaltning må bli bedre på å gi informasjon om konsekvenser for reindriften med en utstrakt vei- og hyttebygging, vindmøller, gruvevirksomhet etc. Samtidig må også arealforvaltere sette seg bedre inn i hva reindrift går ut på og hvorfor den er så arealkrevende. Også reindriftsnæringen internt må ta en prinsippiell debatt om bruk av arealer. Hvis et reinbeiteområde ikke er i bruk til reindrift, hvor lenge kan reindriften hevde sin rett til arealet? Og er reindriften tjent med at man som følge av manglende bruk av et område taper beitelandet til andre interesser? Det er gjennom bruken av området at reindriften best kan verne sine arealer. Det kan også være på sin plass å ta en prinsipiell debatt om gjerdebygging og andre inngrep i naturen som reindriften selv bidrar med. Det kan i mange tilfeller virke som at en utstrakt gjerdebygging er ønskelig i reindriften. I slike tilfeller må det vurderes grundig hvilke konsekvenser et sperregjerde vil ha først og fremst for naturmiljøet, men også de sosiale sidene i næringen. På kort sikt kan et gjerde gi et bedre økonomisk resultat, men på lang sikt kan det føre til tap av viktig tradisjonell reindriftskompetanse. Det er mao viktig å vurdere positive og negative sider både i et kortsiktig og i et langsiktig perspektiv. Jeg har forsøkt å belyse en del sider ved arealsaker som jeg som reindriftssjef daglig opplever i forvaltningen av reindrift. Gjennom åpne prosesser og grundigere konsekvensvurderinger tror jeg at mange reinbeitearealer også i fremtiden vil forbli reindriftsarealer. Til slutt vil jeg ønske NRL lykke til med årets landsmøte i Alta juni. Jeg vil også benytte anledningen til å takke NRLs avtroppende leder for et godt samarbeide om viktige reindriftssaker de siste årene, til beste for reindriften. Jeg ønsker alle lesere en riktig god sommer! Ellen Inga O. Hætta reindriftssjef Foto: Per Torbjørn Jystad 5

6 Ønsker to driftsenheter Reineier Frode Utsi i Tana ønsker å overføre sin driftsenhet til kona og overta en annen driftsenhet fra sin onkel. Dagens lovverk tillater imidlertid ikke at ektefeller får tilført flere drifts enheter. Av: Agnar Berg Med to driftsenheter kunne vi ha hatt reindriften som levebrød 100 prosent. Det er noe vi begge ønsker, men som det ser ut som vi må gå til det dramatiske skritt å skille oss først for å få det til, sier Utsi. Én eller to driftsenheter I henhold til reindriftsloven kan begge ektefellene ha med seg hver sin driftsenhet inn i ekteskapet. Men når de allerede er gift kan ikke ektefellen uten driftsenhet anskaffe seg driftenhet fordi den andre ektefellen allerede har driftsenhet. I ekteparets Utsis sted ville det vært mulig å «få inn» en driftsenhet til i ekteskapet ved at de først skilte seg. Deretter kunne de gifte seg igjen og dermed ha hver sin drifts enhet. Jeg har ikke vurdet seriøst å gjøre det på denne måten. Jeg synes heller ikke det er riktig fremgangsmåte, men jeg må si at lovverket ikke er i samsvar med realitetene i 2006, sier Utsi. Reindriftsloven paragraf 4 gir anledning til å ta med rein inn i ekteskapet: «I tilfelle begge ektefeller innehar egen driftsenhet ved ekteskapets inngåelse, kan disse opprettholdes». Dette er altså unntaket for å kunne ha to driftsenheter i ekteskapet. Hovedregelen er at det bare er tillatt Ekteparet Frode og Tove Utsi sier at de kan leve godt av to driftsenheter. Dagens lovverk tillater imidlertid ikke at ektefeller får tilført fl ere driftsenheter. Foto: Eva Antonsen med én og at når den ene av ektepartene har én driftsenhet, har ikke den andre anledning til å anskaffe seg driftsenhet. Opplært av onkelen Det var onkelen til Frode Utsi som lærte opp Frode i reindriften. Det er flere år siden Frode fikk sin egen driftsenhet. Hans onkel ble imidlertid syk for fire år siden slik at han ikke kunne fortsette i næringen. Frode kjøpte reinen og driftsmidlene i reindriftsåret 2002/2003. I 2002 søkte han og fikk godkjent å få overta onkelens reinmerke av merkenemda. Onkelen sendte inn siste melding 6

7 om reindrift 31. mars Min onkel ville at jeg skulle overta reinen. Det er vel også naturlig siden vi er nærmeste familie. Jeg skulle tro at det var naturlig at jeg overtok driftsenheten slik at den ble videreført i familien, sier Utsi. Frode Utsi er kanskje mest kjent fra sin tid som scootercross-kjører og som forhandler av scootere og 4-hjulinger. Scooterforretningen har han solgt og scootercrossen har han lagt på hylla. Nå handler alt om reindriften. Ja det er den som opptar mitt liv. Men slik situasjonen er nå må kona jobbe deltid for at vi skal klare oss. Hadde vi hatt to driftsenheter, ville vi greid oss bra med bare reindriften, sier han. Ingen driftsenhet å overføre Saken om drifsenheten til Per Anders Utsi, som han ønsker å overføre til sin nevø, Frode Utsi, kan bli lagt død av Reindriftstyret fordi det ikke er noen driftsenhet å overføre. Saken skal behandles av Reindriftsstyret i Alta i midten av juni. Det som legger saken død fra Reindriftsforvaltningens side er at det ikke er sendt inn melding om reindrift for reindriftsåret 2003/ Dermed anser forvaltningen at driftsenheten har opphørt altså at det ikke er noen driftsenhet å overføre, sier advokat Trond Biti. Biti representerer Frode Utsi i drifts en hets saken. I Reindriftsnytt nr ble en annen drifts en hets sak omtalt. Det var en dom i Hålogaland lagmannsrett som gir Landbruksog matdepartementet medhold i at en driftsenhet uten aktiv drift ikke kan overføres videre. Saken er anket til Høyesterett av reineieren som tapte. Den saken er annerledes fordi i dette tilfellet ble reinen først slaktet, og så flere år senere prøvde en å overføre driftsenheten. I saken med Frode Utsi ble reinen ikke slaktet. Utsi overtok først reinen og nå ønsker han driftsenheten, sier Biti. Biti sier om Reindriftsstyret skulle «legge saken død», så er vegen videre for Frode Utsi enten Sivilombudsmannen eller rettsapparatet. Biti mener at driftsenheten er over før bar og at det dermed må være mulig at den overføres til Frode Utsi selv om det allerede eksisterer en driftsenhet i ekteskapet. Hadde de to vært samboere, ville det vært greit om de hadde hatt hver sin driftsenhet. Vi mener at her kommer Folkeretten inn og sier at ekteskapet ikke skal være diskriminerende. Vi mener også at det må tas reelle hensyn: At det ikke skal være nødvendig å gå vegen om en skilsmisse for å sikre seg drifts enheten, sier Biti. Frode Utsi inngikk 2. september 2004 en avtale med sin onkel, Per Anders Utsi, om at driftsenheten til onkelen kunne overføres til han. Driftsenheten Frode allerede hadde ble overført til Frodes kone Tove Utsi. Avtalen ble sendt til rein driftsagro nomen i Øst-Finnmark. Reindrifts agronomen avviste avtalen med begrunnelse i reindriftsloven at det kun er tillatt med én driftsenhet i et ekteskap. Avvisningen ble så påklaget av Frode Utsi med blant annet henvisning til reelle hensyn og Folkeretten. Klagen ble behandlet av områdestyret i Øst-Finnmark 24. mars i år. Områdestyret avviste klagen fordi en mente at Per Anders Utsi hadde avviklet driftsenheten og retten til drifts en het dermed har opphørt. «Det er derfor ingen driftsenhet å overdra og meldingen om overdragelse må avvises», heter det i områdestyrets vedtak. Reindriftsstyret skal behandle driftsenhetssaken på sitt møte 15. juni. Finlandsveien Káráªjohka DII±GO állá boazodoalu ᪪iin E-poasta: minaigi@minaigi.no Tlf: Faxa: Advokat John Jonassen, telefon Bransjekunnskap på reindriftens og samerettens område. Hjemmeside: E-post: roros@robertsen.no 7

8 Prøver å forberede seg Reineierne vest for Tanaelva i Øst- Finnmark reinbeiteområde er nå inne i en intern prosess for å for berede seg på et reintallstilpasningsprogram som vil komme. Av: Agnar Berg Vi ønsker oss mer innflytelse over denne prosessen når den starter. Det er grunnen til at vi har begynt å jobbe med problemstillingen. Det er viktig at siidaene og distriktene deltar aktivt. Dette skal ikke være en sak som er kjørt frem av flyttsamelagene, sier leder i Karasjok Flyttsamelag, Per John Anti. Fellesmøte i august På et fellesmøte i fjor høst med distrikter og siidaer som holder til vest for Tanaelva ble saken tatt opp for første gang. Anti sier at reineierne på møtet ga utrykk for at de syntes det var bra at det ble tatt initiativ til å komme tidlig på banen i forbindelse med et reintallstilpasningsprogram for dette området. Anti sier at han hadde ventet å få respons fra distriktene i forbindelse med en spørreundersøkelse om et framtidig reintallstilpasningsprogram allerede i begynnelsen av mai. Men det har vært dårlig respons. Nå håper han at samtlige siidaer og distrikter gir tilbakemelding i forkant av et fellesmøte om samme tema i august. Det var veldig mye støy rundt reintallstilpasningsprogrammet i Vest-Finnmark, som ble avsluttet i fjor. Reindriftsstyret vedtok i Leder i Karasjok Flyttsamelag, Per John Anti, sier at det er viktig at reineierne i Karasjok og Polmak kommer tidlig på banen i forhold til reintallstilpasningsprogrammet som vil komme til dette området. Foto: Agnar Berg 2002 et høyeste reintall for Vest- Finnmark på dyr. Innen 1. april 2005 skulle en nå dette tallet. Det viktigste ankepunktet til reineierne i Vest-Finnmark var at de mente at de ikke fikk være med i prosessen med å fastsette det høyeste reintallet. Evaluering i vest først Det som skjedde i Vest-Finnmark ligger i bunnen for vårt arbeid. Vi ser at prosessen der ikke var noen suksess. Vi bruker også en rapport fra reineierne i Vest-Finnmark i vårt eget saksframlegg, sier Anti. Anti er blant annet enig med reineierne i Vest-Finnmark som mener at siidagrensene burde vært på plass før en gikk igang med å bestemme hvor mye rein hvert distrikt kunne ha. Leder i Polmak Flyttsamelag, Nancy Porsanger, mener også at en begynte i feil ende. Ja rammene, siidagrensene og distriktsgrensene, må være klare før en begynner å jobbe med reintallet, sier Porsanger. Både Porsanger og Anti er imidler- 8

9 tid enige om at det må gjøres noe for å redusere reintallet, som gradvis har bygd seg opp. Reindriftssjef Ellen Inga Hætta sier at det ikke vil bli satt igang noe reintallstilpasningsprogram i Øst- Finnmark før reintalltilpasningsprogrammet i Vest-Finnmark er ferdig evaluert. En vil også se på nye metoder for å beregne reintallet før en fortsetter i øst, sier hun. Hvem skal redusere? Det er vanskelig å fastsette reintall for distriktene. En kan selvfølgelig se på kalvevekten. Men det er så mange variabler som spiller inn at det blir vanskelig å sammenligne distriktene. Å sammenligne kalvevekten fra år til år i et dikstrikt er en indikasjon på utviklingen, men gir heller ikke noe eksakt svar fordi blant annet driftsmønsteret kan være endret i distriktet, sier hun. Siidaene og distriktene må ta stillingen til en rekke punkter som angår reintallstilpasningen i Øst- Finnmark før fellesmøtet i august. Poenget med denne undersøkelsen er at næringen selv skal ha klar en politikk på reintallstilpasningen. Siidaene må blant annet ta stilling til hvem som skal redusere mest: Skal de store relativt sett redusere mest, eller skal de små vekk, eller kanskje skal all sytingsrein vekk. Det blir også stilt spørsmål om hvem som skal være ansvarlig for å sanksjonere hvis noen ikke er villig til å redusere reintallet. Siidaene i Karasjok og Polmak må ta stilling til hvordan reduksjonen i reintallet skal gjøres. Hvem skal redusere mest, blir et sentralt spørsmål. Illustrasjonsfoto: Agnar Berg Rein-gjerder Tornado Wire er spesialist på ståltråd-gjerder for alle typer husdyr og vilt. Forhandler: Agentur Roald Kverneland Karpbukt, 9900 Kirkenes Tlf / Faks Sámi Instituhtta Nordisk Samisk Institutt Sagat Samisk Avis AS Laatasveien, Postboks Lakselv / Leavdnjá Redaktør Geir Wulff Tlf E-post: avisa@sagat.no Tlf Fax Se våre prosjekter innen reindriftsforskning og utvalg av tidsskriftet Diedut: info@nsi.no 9520 Kautokeino 9

10 Bra for kommende generasjoner Siidainndelingen og avtaler mellom siidaene om beitebruk kan se vanskelig ut for oss nå. Men for kommende generasjoner er dette veldig bra, sier reineier Anders J. M. Sara. Av: Agnar Berg Sara er leder i østre sone i Vest- Finn mark reinbeiteområde. 31. mai var det møte i Kautokeino om siidainndelingen i den såkaldte referansegruppen. Gruppen består av de tre styrene i vestre, midtre og østre sone. «Jurister» selv Jeg oppfatter referansegruppen dit hen at den er positiv til prosessen vi er inne i og at de ønsker den videreført, sier leder for siidaavgrensningsprosjektet, Johan Ingvald Hætta. Jeg føler at det er stor fremgang i denne prosessen. Dette er noe vi reindriftsutøvere skal ordne opp i selv. Vi er selv «jurister» fordi vi lager privatrettslige avtaler mellom siidaene. Det meste skal vi greie å ordne uten hjelp av jurister, men jeg ser at i enkelte områder må en ta sakene videre til rettssystemet, sier Sara. Sara sier videre at det fine med prosjektet er at en får slått to fluer i samme smekk. Slik jeg ser det så oppnår vi to ting. For det første så blir ikke myndighetenes høyeste reintall så viktig når vi vet hva vi har å forholde oss til av beiter ved at vi får avgrensede områder. For det andre så ser jeg en løsning på grensestridighetene, sier Sara. Leder i østre sone i Vest-Finnmark rein beiteområde, Anders J. M. Sara, sier at det er veldig bra jobben med siidainn delingen blir gjort nå ikke minst for de kommende generasjoner. Foto: Berit Anne S. Triumf/ Reindriftsforvaltningen Fleksibilitet Arbeidet med siidainndelingen startet like før jul i fjor. 6. mars ble det holdt et informasjonsmøte om prosjektet til alle driftsenhetene i Vest-Finnmark. Per 1. juni har det blitt gjennomført cirka 10 drøftingsmøter mellom siidaer. Arbeidet med siidainndelingen omfatter både områdegrensen mot Karasjok, sonegrensene og siidagrensen. Prioriteringen av arbeidet vil også foregå i den rekkefølgen. Mulighetene for fleksibilitet når siidagrensene kommer på plass var en av sakene som ble diskutert på møtet i referansegruppen. Jeg er for et at system der en viser fleksibilitet i visse situasjoner. Det er behov for å få flytte reinen til et annet beite og siida når beitene låser seg. Spørsmålet er etter min mening hvem skal si at nå kan du flytte. Etter min mening må det enten være områdestyret eller beredskapsutvalget, sier leder i midtre sone, Mathis A. Oskal. Oskal sier videre at han er fornøyd med prosessen med siidainndelingen, men at den vil ta tid og det ser ut som den er mer innviklet enn først antatt. Sperregjerder Johan Aslak Logje er leder for vestre sone. Logje sier at han er fornøyd med prosessen så langt. Når det gjelder dette med fleksibilitet, så mener jeg at hvis to nabosiidaer vil gjøre beiteavtaler, så må det være opp til dem. Videre må det i krisesituasjoner være mulig å flytte inn i en annens siidas område hvis det ikke er rein der. Om høsten må det imidertid være slik at alle drar til sine egne vinterbeiter. Alle må være sikret førsterett til sitt eget område, sier Logje. Logje sier at han tror reindriften 10

11 Johan Aslak Logje er leder i vestre sone. Foto: Berit Anne S. Triumf/ Reindriftsforvaltningen. Mathis A. Oskal er leder i midtre sone. Foto: Berit Anne S. Triumf/ Reindriftsforvaltningen selv i de fleste tilfeller greier å fatsette siidagrensen uten hjelp av jurister. Et annet viktig tema som ble diskutert på møtet til referansegruppen var bruk av sperregjerder på vinterbeitene. Både Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet er skeptisk til slike gjerder. Vi mener imidlertid at det enkelte steder er behov for korte sperregjerder. Det kan for eksempel være i en tett skog. Der er det vanskelig å gjete reinen og et gjerde vil klart hindre sammenblandinger og konflikter mellom siidane, sier Logje. Noen mener at sprerregjerder er løsningen, andre mener at det går bra uten gjerder. Personlig tror jeg på begrenset bruk av gjerder i enkelte områder, sier Sara. Gjeterhytter får ikke bli fritidshytter Med hjemmel i reindriftslovens 10, siste ledd avslo Reindriftsstyret i mars to søknader om omdisponering fra gjeterhytteformål til fritidshytte. Begge hyttene ligger i Kvalsund kommune i Finnmark. For begge hyttene ble det påpekt at de lå i områder hvor det er oppført reindriftshytter. Omdisponering til fritidsformål vil således stå i motstrid mot arealdisponering i området. I den første saken var søker ikke registrert med egen driftsenhet, og oppfylte dermed ikke kravene i Reindriftsloven for overtakelse av festerett. I den andre saken ble det vist til at søker har avviklet sin reindrift og uten ordinær driftsenhet er forutsetningene for å ha gjeterhytte for bruk i reindrifta ikke lenger tilstede. Begge søkerne må innen selge eller overdra gjeterhytta til en reindriftsutøver som har rettigheter i området. Om ikke dette er mulig skal hyttene rives/fraktes bort og tomtene ryddes innen samme dato. Dyrevernsak til Høyesterett Høyesteretts Kjæremålsutvalg har vedtatt at Høyesterett skal behandle en sak der to reineiere fra Kautokeino er frikjent for å ha slaktet rein på en måte som er i strid med dyrevernloven. Saken skal behandles 16. august. Dommen fra Hålogaland lag mannsrett, der to reineiere ble frikjent for å ha bundet fast rein til en scooter, skutt mot hodet på 4 5 meters hold med salongrifle og stukket med kniv rett i nakken, ble i vinter påanket av Statsadvokaten i Troms og Finnmark. Vi mener at dommen i lagmannsretten ikke er i henhold til dyrevernsloven. Det var derfor riktig av Stasadvokaten å påanke dommen. Hvis dommen fra lagmannsretten hadde blitt stående, ville den ha gitt presedens for denne måten å avlive rein på, sier fungerende seksjonssjef Hugo Karlstad ved Mattilsynets regionkontor for Troms og Finnmark. Karlstad mener avlivningsmåten er klart i strid med dyrvernloven. Det er flere ting som ikke er i henhold til dyrevernloven. For det føste ble det brukt et ulovlig kaliber, for det andre skal det brukes krumkniv når reinen stikkes i nakken, sier Karlstad. Tilfreds med melkekvote Sametingsrådet er tilfreds med at partene i årets jordbruksoppgjør ble enige om å øke melkekvotene for Finnmark, i tråd med Sametingets forslag. Økningen er på én million liter. Melkeproduksjonen er helt avgjørende for det samiske landbruket og for landbruket i Finnmark. Fylket har få alternative jordbruksformer, og nettopp derfor blir melkeproduksjonen fra kyr så viktig for å opprettholde de samiske kulturtradisjonene, sier rådsmedlem Terje Tretnes. 11

12 Liv ii lága vuos háliidan NBR RIIKA OAHKKIN ÁLTTÁS Jus NBR-joπiheaddji Aslak J. Eira (54) liv ii eará sániid geavahan diimmá NBR-jahke oahkkimis Budeajjus, de ii liv e luohpan NBR-joπiheaddji dál geassemánus. állán: Agnar Berg Sámegillii: Berit Margrethe Oskal Juo, mun liv en rievtti mielde galgan earaládje dadjat diibmá go muitalin ahte mun luoban joπiheaddjin jagi geah en. Dál ma el jáhkán ahte liv ii buoret leamaª dadjat ahte mun luoban go oππa boazodoalloláhka lea sajis, lohká Eira. Siida ja doalut Eiras lea stuora vuordámuªat oππa láhkii ja dovdá ahte juoga báhcá barg ga keaht tá go luohpá joπi headd jin ovdal go láhka lea mearriduvvon Stuora dik kis. Ieª ii jáhke dan dáhpáhuvvat ovdal 2007 giπa. Lea vahát go ádjána nu guhká oaωωut lága sadjái. Min ieωamet or ga ni sa ªuvd nii NBR:ii bohtet dan botta oππa olbmot njunnoωii mat eai dovdda dan árbevirolaª jurddaªanvuogi boazodoalus. Sii leat eallán «oππa áiggis» 1978 boazodoallolágain. Danne lea hui deaºalaª ahte mii oaωωut sadjái lága mii váldá vuoπu árbevirolaª boazodoalus, lohká Eira. NBR-joπiheaddji jurddaªa erenoamá Ωit doalloovttadat-doahpaga lágas mii galgá váldot eret oππa lágas. Dan sadjái boahtá «boares» siida ja eambbo árbevirolaª vuohki movt bargat boazodoaluin. Go siida lea sajis oππa lágas ja go leat geargan ielggadeames siidarájiid ja vuoigatvuoπajearaldagaid guπege siidda dáfus, de ii leat dárbu alimus boazo - lo guid birra jurddaªit. Siiddat ipmirdit ieωa man olu bohccuid guohtuneatnamat girdet, lohká NBRjoπiheaddji. Boazodoallu ja rekrutteren Go Aslak J. Eira giitá oasis ovddas NBR jahke oahkkimis Álttás dál geassemánus, de lea son leamaª joπiheaddjin njeallje áigodaga. Dat mearkkaªa gávcci jagi. Son ii lean mihkkege easkaálgiid go válddii badjelasas ámmáha John Henrik Eira ma is 1998:s. Dalle lei son guokte jagi leamaª mielde NBR stivrras. 80- ja 90-logus lei son mielde Guovdageainnu Johtti sápmela aid searvvi stivrras, njeallje jagi ovddastii son Johtti sápmela aid listtu Guovda geainnu suohkanstivrras. Son lea maiddái leamaª mielde Oarje- Finnmárkku Guovllustivrras. Oarje-Finnmárkku boazologu heivehanprográmma nogai njuk amánu 31. beaivvi diib má. Mihttu lei oaωωut vulos boazologu ja boazodolliid logu Oarje-Finnmárkkus. Muhtun jagiid geah en soaitá hástalus leat oaωωut mielde doarvái olb - muid ealáhussii? 12

13 Ville hatt loven på plass først Hadde NRL-leder Aslak J. Eira (54) ordlagt seg på en annen måte på landsmøtet til NRL i Bodø i fjor, ville han ikke ha gått av som NRLleder nå i juni. Av: Agnar Berg Ja, jeg skulle egentlig ha ordlagt meg på en annen måte i fjor da jeg annonserte at jeg ville gå av som leder om ett år. I ettertid tror jeg det ville ha vært bedre å si at jeg går av når den nye reindriftsloven er på plass, sier Eira. Siida og driftsenhet Eira har store forventninger til den nye loven og han føler at noe er ugjort når han går av som leder før loven er vedtatt av Stortinget. Selv tror han ikke det vil skje før våren Det er uheldig at det tar så lang tid å få på plass loven. I vår egen organisasjon, NRL, kommer det i mellomtiden inn folk i ledende posisjoner som ikke kjenner til den tradisjonelle tenkemåten når det gjelder reindrift. De har levd i «den nye tiden» med reindriftsloven fra Derfor er det svært viktig at vi får en lov på plass som tar utgangspunkt i tradisjonell reindrift, sier Eira. NRL-lederen tenker spesielt på driftsenhetsbegrepet i 1978-loven som skal vekk i den nye loven. Inn skal den «gamle» siidaen og en mer tradisjonell måte å forholde seg til reindriften på. Når siidaen er på plass i den nye loven og en er ferdig med å avklare siidagrensene og rettighetsspørsmålene knyttet til hver enkelt siida, er det ikke nødvendig å ha et høgeste reintall å forholde seg til. Siidaene selv skjønner hvor mye rein som tåles uten at beitene belastes for mye, sier NRL-lederen. Reindrift og rekruttering Når Aslak J. Eira takker for seg på landsmøtet til NRL i Alta nå i juni, har han sittet som leder i fire perioder. Det vil si åtte år. Han var ingen førstereisgutt da han tok over etter John Henrik Eira i Han hadde da to år bak seg som styremedlem i NRL. På 80- og 90-tallet satt han i styret i Kautokeino Flyttsamelag, i fire år representerte han Flyttsamelisten i Kautokeino kommunestyre. Han har også sittet i Områdestyret i Vest- Finnmark. Reintallstilpasningsprogrammet i Vest-Finnmark var ferdig 31. mars i fjor. Målet var å få ned både reintallet og antall reineiere i Vest-Finnmark. Om noen år kan det kanskje være en utfordring å få rekruttert nok folk til næringen? Ja det er en relevant problemstilling. Slik vi har det i dag, så «skyver» NRL-LANDSMØTE I ALTA Aslak J. Eira giitá ieωas ovddas NBR-joπiheaddjin NBR jahke oahkkimis Álttás geassemánu gaskkamuttos. Eira lea leamaª NBR-joπiheaddjin gávcci jagi. Aslak J. Eira takker for seg som NRL-leder på landsmøtet til NRL i Alta i midten av juni. Eira har vært leder i NRL i åtte år. Govven/Foto: Agnar Berg 13

14 NBR RIIKA OAHKKIN ÁLTTÁS Juo dat lea relevánta uolbma. Nu go dál lea, de «duvdá» boazodoallu eret olbmuid geat háliidiv e álgit ealáhussii. Mun oaivvildan ahte rekrutteren lea vuoigatvuoπaid duohken. Doalloortnega mielde leat duªªe ovtta olbmos vuoigatvuoπat. Dat dagaha unnit beroªtumi earáide oassálastit boazodoalus. Dat fas dagaha ahte ªaddet váttisvuoπat háhkat doarvái bargonávccaid daidda áigodagaide go adnoªe olu olbmot. Go olbmot eai oa o vejolaªvuoπa oassálastit, de unnu maiddái rekrutteren, lohká Eira mátkkoªtanjándora Eira oaivvilda ahte galggaªii leat siiddastivrra duohken mearridit geas galget leat vuoigatvuoπat. Son oaivvilda maiddái ahte ferte leat vejolaª addit vuoigatvuoπaid olbmuide geain lea boazodoallu lassiealáhussan. Alddis leat má ggalágan dovddut dál go luohpá NBR-joπiheaddjin. Son jáhkká ahte boahtá váillahit «oaguheami» dan ahte galgá leat gearggus ja gávdnamis jurá álo. Juoga maid ii boaπe váillahit leat mátkkoªtanjándora jagis, mat dagahit ahte su ieωas boazodoallu ii ªatta nu oktilas. Joπiheaddji-ámmáhis ferten dávjá leat dakkár báikkiin gos olu olbmot leat oahkis. Rievtti mielde in liiko dasa nu bures. Buoremusat loavttán áiggi go lean meahcis. Danne illodalan beassat bargat ovttas ieωan golmmain bártniin dan bále go ieª ain lean gievra. Lea ártet jurddaªit ahte dál lean mun boarraseamos ma el go áh i jámi guokte jagi dás ovdal. Son barggai bohccuiguin gitta ma imuωωii. Dál illodalan duªªe bargagoahtit ovttas ieωan bártniiguin, ja dovddan ahte mus lea ain olu addit, lohká son. Oallugat oidnet du gievrras NBRjoπiheaddjin? In dieπe maid dasa galggan dadjat, muhto mun lean várra álo leamaª oadjebas ieωan návccaid dáfus boazodoallofágas. Lea várra maiddái dainnalágiin ahte go joπiheaddji álgá sierra mearrádusaid dahkat, de unnu maid doarjja. Ieª mun liikon joπánit mearridit ᪪iid, lohká Eira. Lea go mihkkege maid leat ªaddan hilgut joπiheaddjin? In, mun dovddan ahte mus lea leamaª sihke stivrra ja jahke oahkkima doarjja deaºalaª ᪪iin. Dieπusge lean ªaddan heivehit ieωan oaiviliid, lohká son. Mii lea suohttaseamos maid leat vásihan joπiheaddjin? Dat dáidá leat dat ahte mii leat oωωon buoret ipmárdusa boazodoalu dárbbuid dáfus. ErenoamáΩit háliidan deattuhit min dárbbu eatnamiidda. Mu lean maiddái ilus go joπiheaddji-ámmáha bokte lean beassan oahpásnuvvat olles Norgga boazodoaluin, sihke buriid ja heittot beliide, lohká son. Makkár hástalusat ªaddet oππa NBR-joπiheaddjis? addet hástalusat sihke siskkáldasat NBR:s ja stáhtalaª eiseválddiid ektui. NBR-joπiheaddji Aslak J. Eira oaivvilda ahte ii leat ªat dárbu jurddaªit alimus boazologu birra go oππa boazodoallolága siidaortnet lea sajis. Siiddat ipmirdit ieωa man olu guohtuneatnamat girdet, lohká son. Govven: Agnar Berg Goappaªagaid dáfus ªaddá guovdd᪠᪪in seailluhit árbevirolaª boazodoalu. Røkke ja Befring Duªªe moadde mánu ovdal go Aslak J. Eira luohpá NBR-joπiheaddjin, luobai Mona Røkke Boazodoallostivrra joπiheaddjin. Dalle lei son doaibman ovcci jagi. Oππa joπiheaddji namma lea Ottar Befring. Bargiidbellodat-olmmái Befring lea fylkkamánni Møre ja Romsdálas, ja lea leamaª stáhta állin Eanandoallodepartementtas 1992 rájes 1997 rádjái. Mun in dovdda Befringa. Muhto oppalaª vuoπus sáhtán dadjat ahte Boazodoallostivrra joπiheaddjis ii leat eará máhttu go dat maid lea oωωon hálddahusas. Muhtomin sáhttá dát máhttu leat boastut. Ovdamearkka dihte eai dovdda Oarje-Finnmárkku boazoeaiggádat dan vuogi movt min guohtuneatnamat leat ilgejuvvon Boazologu heivehanprográmma oktavuoπas ahte guohtumat leat measta oalát guorban. Mun dovddan várra ahte boazodollui ii leat luohttámuª ja ahte earáid oaivilat deattuhuvvojit garrasit. Dát guoská sihke dasa maid min guohtuneatnamat girdet, min areáladárbbuide ja boraspireváttisvuoπaide. Dát lea leamaª lossat boazoeaiggádiidda ii ge leat leamaª mielde nanneme luohttámuªoktavuoπa min ja stáhta gaskka, lohká son. Eira lohká ahte daπi mielde go Mona Røkke oahpai eambbo boazodoalu birra, de ªattai son buorre joπiheaddji. Su muitit erenoamáωit danne go lei mielde dagaheame ahte bággodoaimmat boazologu heiveheami oktavuoπas eai aπahuvvon jagi dás ovdal. Dakko son ájehii ieωas fámu, lohká Eira Olles riikka joπiheaddji Eira lohká ahte son lea geah alan leat joπiheaddji olles boazodoallo-norgii. Lea hui stuora erohus Finnmárkku boazodoalus ja muπui riikkas. Jus liv - ii girdis govven Finnmárkkoduoddara juovlamánus dahje oππajagemánus, de liv ii doivon ahte lea okta stuora eallu olles duoddaris. Danne hirpmáhuhttá mu go leat nu stuora váttisvuoπat nu stuora guovlluin go Romssas ja Nordlánddas vaikko leat nu unnán bohccot. Osiin Nordlánddas leat hui unnán bohccot. Olu orohagat bártidit boraspiriiguin. Eira jáhkká ahte sivva daidda stuora váttisvuoπaide dáin orohagain lea go leat beare unnán boazoeaiggádat. Leat njuolgut beare unnán olbmot geat guoπohit bohccuid. Jus mii liv iimet bargan seammaládje Finnmárkkus, de jáhkán ahte mis liv e maid leamaª stuora boraspireváttisvuoπat, lohká son. Eira lohká viidáseappot ahte liv ii jierpmálaª jus Finnmárkku olbmot beasaªe sirdit ovdamearkka dihte Nordlándii. Dat liv ii maiddái ovdamunnin daidda geat leat juo dain guovlluin. Go leat eanet olbmot ealáhusas, de liv ii álkit vuostálastit sisabáhkkemiid guohtuneatnamiidda. Dat liv ii maiddái mielde unnideame deattu Ruoºa bealde konvenªuvnna oktavuoπas, lohká Eira. Okta sávaldat mii sus lea boahtteáigái, lea ahte boazodoalu háldda- ªeapmi sirdojuvvoªii Eanandoallo- ja biebmodepartementtas eará departementii. 14

15 reindriften vekk folk som kunne tenke seg å gå inn i næringen. Jeg mener at rekruttering handler om rettigheter. Med driftsenheten er det bare én som har rettigheter. Det fører til mindre interesse for andre til å delta i reindriften. Det igjen fører til at det blir problemer å skaffe nok arbeidskraft i perioder da behovet for mange mennesker er stort. Når folk ikke får anledning til å delta, blir det også mindre rekruttering, sier Eira reisedøgn Eira mener det burde være opp til siidastyret å bestemme hvem som skal ha rettigheter. Han mener også at det må gå an å gi rettigheter til folk som har reindrift som biyrke. Selv har han blandede følelser med å gå av som NRL-leder. Han tror han vil savne litt av «jaget» å være beredt og tilgjengelig til en hver tid. Noe han ikke savner er reisedøgn i året som gjør at han ikke får kontinuitet i sin egen reindrift. I min jobb som leder må jeg være i situasjoner der det er mange mennesker samlet. Jeg er egentlig ikke konfortabel med det. Best trives jeg når jeg er på fjellet. Jeg ser derfor frem til å kunne drive sammen med mine tre sønner mens jeg ennå er sprek. Det er rart å tenke på at nå er det jeg som er den eldste etter at min far døde for to år siden. Han var med i driften helt til det siste. Jeg gleder meg nå bare til å få drive sammen med mine sønner og jeg føler at jeg fremdeles har en del å bidra med, sier han. Du er av mange oppfattet som en sterk NRL-leder? Jeg vet ikke hva jeg skal si til det, men jeg har vel alltid vært trygg på meg selv når det gjelder det reindriftsfaglige. Det er vel også slik at når lederen begynner å ta egne beslutninger, så går populariteten ned. Selv liker jeg å ta raske beslutninger, sier Eira. Er det noe du har måttet gå tilbake på som leder? Nei jeg føler at jeg har hatt både styret og landsmøtet bak meg i viktige saker. Det er klart at jeg har måttet tilpasset mine meninger, sier han. Hva er det mest gledelige du har opplevd i tiden som leder. Det er vel at vi har fått bedre forståelse for reindriftens behov. Jeg vil spesielt trekke fram vårt behov for areal. Jeg er også glad for at jeg gjennom lederjobben har blitt kjent med reindriften i hele Norge, både på godt og vondt, sier han. Hva blir utfordringene til den nye NRL-lederen? Det blir utfordringer både intert i NRL og i forhold til statlige NRL-leder Aslak J. Eira mener at det ikke er nødvendig å ha et høyeste reintall å forholde seg til når siidaordningen i den nye reindriftsloven er på plass. Siidaene skjønner selv hvor mye rein beitene tåler, sier han. Foto: Agnar Berg myndigheter. For begge saker vil det å kjempe for å bevare en tradisjonell reindrift stå sentralt. Røkke og Befring Bare et par måneder før Aslak J. Eira går av som NRL-leder, gikk Mona Røkke av som leder for Reindriftsstyret. Hun hadde da sittet som leder i ni år. Den nye lederen heter Ottar Befring. Arbeiderpartimannen Befring er fylkesmann i Møre og Romsdal og har vært statsseketær i Landbruksdepartementet fra 1992 til Jeg kjenner ikke Befring. Men på et generelt grunnlag kan jeg si at lederen for Reindriftsstyret ikke har annen kunnskap enn det han får fra forvaltningen. Av og til kan denne kunnskapen være feil. Reineierne i Vest-Finnmark kjenner seg for eksempel ikke igjen i måten beitene våre ble beskrevet på i forbindelse med Reintallstilpasningsprogrammet at beitene nærmest var en ørken. Jeg føler vel at reindriften har blitt mistrodd og at andres meninger vektlegges veldig mye. Det gjelder både hva beitene tåler, vårt arealbehov og rovviltproblematikken. Dette har vært slitsomt for reineierne og det har ikke bidratt til å styrke tillitsforholdet mellom oss og staten, sier han. Eira sier at etter hvert som Mona Røkke lærte mer om reindriften, ble hun en god leder. Hun vil spesielt bli husket for at hun bidro til at det ikke ble noe av tvangstiltakene i forbindelse med reintallstilpasningen for et år siden. Der viste hun sin styrke, sier Eira. Leder for hele landet Eira sier at han har prøvd å være leder for hele reindriftsnorge. Det er veldig stor forskjell på reindriften i Finnmark og resten av landet. Hvis du hadde tatt et flyfoto av Finnmarksvidda i desember eller januar, hadde det sett ut som det var én stor flokk på hele vidda. Derfor overrasker det meg at de har så store problemer i så store områeder i Troms og Nordland med så lite rein. I deler av Nordland er det svært lite rein. Flere distrikter er plaget av rovvilt. Eira tror årsaken til de store problemene i disse distriktene er for få reineiere. Det blir rett og slett for få mennesker til å passe på reinen. Hadde vi drevet på samme måte i Finnmark, så tror jeg at vi også der hadde hatt et stor rovviltproblem, sier han. Eira sier videre at det ville vært fornuftig at folk fra Finnmark fikk lov til å etablere seg i for eksempel Nordland. Det vil også være en fordel for de som allerede er etablert i disse områdene. Med flere folk i næringen vil det være lettere å stå imot press på arealene. Det vil også bidra til å redusere presset fra svensk side i forbindelse med konvensjonen, sier Eira. Et ønske han har for fremtiden er at forvaltningen av reindriften flyttes fra Landbruks- og matdepartementet til et annet departement. NRL-LANDSMØTE I ALTA 15

16 Háliida NBR eambbo oidnosii NBR RIIKA OAHKKIN ÁLTTÁS NBR nubbinjoπiheaddji Ellinor Guttorm Utsi (40) lohpida ahte NBR galgá boahtit eambbo oidnosii jus son válljejuvvo joπiheaddjin jahke oahkkimis Álttás. állán: Agnar Berg Sámegillii: Berit Margrethe Oskal Mun oaivvildan ahte NBR ferte boahtit eambbo oidnosii ja buorebut duostut daid hástalusaid maiguin boazodoalloealáhus deaivida servodagas, lohká son. Eatnamat deaºalepmosat Ellinor Guttorm Utsi lohká ahte son vállje vuolgit NBR-joπiheaddji evt tohas san vuosttaωettiin danne go oal lu gat leat bivdán ja ávωωuhan su. For má lala at lea NBR Nuoraid lávde goddi mii lea evttohan su joπi headdjin. Mun dieπán ahte ªattaªin olu mátkkoªtit NBR-joπiheaddjin. Mun lean olu mátkkoªtan ma emus áiggi ja dieπán ahte lea lossat. Muhto lihkus lea mus nu buorre «bargoveahka» ruovttus ahte mun dieπán ahte visot doaibmá doppe go ieª lean manus. Dán gal dieπusge lean ielggadan ieωan bearraªiin. Muπui in liv e sáhttán searvat válgii, lohká son. Guttorm Utsi lohká ahte guohtuneatnamiid gárωωideamit leat ja ªaddet ain hirbmat deaºalaª ᪪in boazodollui. Son lea ieª mielde Nuorta-Finnmárkku guovllustivrras ja lea leamaª mielde gieπahallame olu areála᪪iid. Cuo ománu- oahkkimis gieπahalaimet 12 bieggamillo-ohcama. Dál lea áigi ahte Oljo- ja energiijadepartementa goazadiªgoahtá ja váldá ovddasvástádusa. IeΩa mii gal leat beare unnit ja geanoheamit politihkala at bissehit sisabáhkkemiid, lohká son. NBR nubbinjoπiheaddji, Ellinor Guttorm Utsi lohpida ahte NBR galgá boahtit eambbo oidnosii jus son válljejuvvo joπiheaddjin. Nestleder i NRL, Ellinor Guttorm Utsi sier at hun vil gjøre NRL mer synlig hvis hun blir valgt til leder. Foto: Agnar Berg Boazodoallu deaºalaª Son oaivvilda ahte go boazodoallit biehttalit váldimis vuostá buhtadusa sisabáhkkemiid oktavuoπas, de ájeha dat stuora beroªtumi joatkit ealáhusas. Boazodoallu lea vuoππobázzi sámi servodagas. Danne lea deaºalaª olles sámi servodahkii ahte boazodoallu seailluhuvvo, lohká son. Guttorm Utsi lohká ahte joπiheaddjin son áigu bargat almmustahttit boazodoalu eambbo oktilas joavkun mii fátmmasta vuorrasiid, nissonolbmuid ja nuoraid eambbo go maid odne dahká. Son oaivvilda maiddái ahte oassi boazodoalus gillá dainna go leat nu olu ádját doppe. Okta deaºalaª oassi dása lea doalloovttadat. Dat dahká olu nuoraide váttisin beassat ealáhusa sisa, lohká son. Ellinor Guttorm Utsi orru Hillaguras Deanus. Bearaª bargá bohccuiguin orohat 9 Olggut orgaªis. Son lea náitalan ja leat golbma máná. Son lea leamaª NBR nubbin joπiheaddjin guokte jagi rájes 2002 rádjái lei son NBR ovddasteaddji Ekonomalaª Lávdegottis rájes 2003 rádjái lei son Buolbmága Johttisápme la aid searvvi joπiheaddji. Son lea leamaª mielde Nuorta-Finnmárkku guovllustivrras 2000 rájes. Diibmá álggii son Boazodoalu Árvoháhkanprográmma joπiheaddjin. 16

17 Vil gjøre NRL mer synlig Nestleder i NRL, Ellinor Guttorm Utsi (40), lover at hun vil gjøre NRL mer synlig hvis hun blir valgt til leder på landsmøtet i Alta. Av: Agnar Berg Jeg mener at NRL må bli mer offensiv i forholdt til de utfordringene reindriftsnæringen møter i samfunnet, sier hun. Areal viktigst Ellinor Guttorm Utsi sier at hun velger å stille til valg som NRL-leder først og fremst fordi hun har blitt spurt og anmodet av flere. Hun er formelt foreslått av Ungdomsutvalget i NRL. Jeg er klar over at det blir veldig mange reisedøgn som NRL-leder. Jeg har vært på farten mye den siste tiden og jeg vet at det er krevende. Men heldigvis så har jeg en god «stab» hjemme så jeg vet at det vil fungere der når jeg er på reise. Dette har jeg selvfølgelig avklart med de hjemme. Ellers ville jeg ikke ha kunnet si ja til å stille til valg, sier hun. Guttorm Utsi sier at hun mener at press på reindriftens arealer er og blir en svært viktig sak for reindriften. Hun sitter selv i områdestyret i Øst-Finnmark og har vært med på å behandle flere arealsaker. På møtet vi hadde i april behandlet vi 12 vindmøllesøknader. Nå er det på tide at Olje- og energidepartementet setter på håndbrekket og tar ansvar. For selv er vi en liten næring med liten politisk tyngde til å stoppe inngrepene, sier hun. Reindriften viktig Hun mener at når reindriftsutøvere sier nei til erstatning i forbindele med arealinngrep, viser det et stort ønske om å fortsette i næringen. Reindriften er en hjørnestein i det samiske samfunnet. Derfor er det viktig for hele det samiske samfunnet at reindriften blir bevart, sier hun. Guttorm Utsi sier at hun som leder vil jobbe for å sette fokus på reindriften som en mer helhetlig gruppe som i større grad enn i dag inkluderer de eldre, kvinner og de unge. Hun mener også at deler av reindriften i dag sliter med forgubbing. En viktig årsak til det er driftsenheten. Den gjør det vanskelig for de unge å komme seg inn i næringen, mener hun. Ellinor Guttorm Utsi bor i Hillagurra i Tana. Familien driver med reindrift i distrikt 9 Nordkinnhalvøya. Hun er gift og har tre barn. Hun har vært nestleder i NRL i to år. Fra 1996 til 2002 var hun NRLs representant i Økonomisk Utvalg. Fra 1991 til 2003 var hun leder i Polmak Flyttsamelag. Hun har vært med i områdestyret i Øst-Finnmark siden I fjor gikk hun inn som leder i Verdiskapningsprogrammet for rein. NRL-LANDSMØTE I ALTA Prioriterer arealvern NRL prioriterer arealvern som et hovedsatsingsområde i 2006 og NRLs politikk er at all annen bruk av reindriftsområdene må foregå på reindriftens premisser og at områder som midlertidig benyttes til annen virksomhet må tilbakeføres til reindriftens bruk, heter det i virksomhetsplanen til NRL. Styret i NRL vedtok planen på styremøtet i Tromsø 23. mai. Planen skal legges frem for landsmøtet i Alta. I perioden 2006 og 2007 prioriteres et nytt løft når det gjelder arealvern, der målet er å få snudd utviklingen med stadig nye inngrep og annen bruk av reindriftsområdene som er til skade for reindriften, heter det i virksomhetsplanen. Det heter videre at styret i NRL og lokallagene overvåker arealsituasjonen og prioriterer arbeid for å unngå annen bruk som er til skade for reindriften i deres område. Arealvernfond Det vil bli et stiftelsesmøte for å opprette et arealfond i forbindele med landsmøtet til NRL i Alta. Vi har behandlet dette med et arealfond på styremøtet i NRL i mai og siden det er mange reineiere samlet på landsmøtet, er det derfor naturlig å ha et stiftelsesmøte i forbindelse med landsmøtet, sier NRL-leder Aslak Eira. Formålet med et arealfond er å gi økonomisk støtte til reinbeitedistriktet i arealsaker. Det kan for eksempel være støtte til juridisk bistand. NRL har satt inn kroner i fondet. Pengene kommer fra salg av aksjer i et forlag. Reineiere kan bidra til fondet ved å kjøpe andeler. En andel koster 5000 kroner. Krumknivseminar 15. juni, dagen før NRLs landsmøte starter, vil det bli holdt et seminar i Alta om riktig bruk av krumkniv, transport av levende rein og kastrering av rein. Det er NRL og Reindriftsforvaltningen som arrangerer seminaret på Boazo Sámi Siida. Seminaret er åpent for alle reineiere en trenger ikke å være medlem av NRL for å kunne delta. 17

18 Lunddolaª dadjat juo NBR RIIKA OAHKKIN ÁLTTÁS Boazodoallu lea mu bargosadji. Danne in sáhte gieldit go Guovda geainnu Johttisápmela aid searvi ájeha munnje dakkár luohttámuªa ahte evttoha mu oππa NBR-joπiheaddjin, lohká Nils Henrik Sara (50). állán: Agnar Berg Sámegillii: Berit Margrethe Oskal Mun dovddan ahte ferten dohppet dán vejolaªvuoπa. Dákkár vejolaªvuohta ii soaitte boahtit eambbo go okte eallimis. Danne searvvan válgii, lohká Sara. Olles NBR joπiheaddjin Sara bargá bohccuiguin orohat 24A Oarje-Sievjjus. Son ii leat ovdal leamaª mielde NBR stivrras. Sus lea organisaªuvdnahárjáneapmi Guovdageainnu Johttisápmela aid searvvis gos son lea leamaª nubbinjoπiheaddji. Son lea orohatjoπiheaddjin leamaª olles olbmoagi juo, nu go ieª dadjá. Son lei mielde ovddeª dálveorohatstivrras ja lea dál Nuortajohtolaga nubbinjoπiheaddji. Makkár politihka áiggut aπahit NBR joπiheaddjin? NBR ii leat duªªe joπiheaddji. Mun oainnán dan nu ahte leat báikkálaª searvvit ovttas riikkastivrrain mat hábmejit NBR politihka. Muhto mun oainnán gal várra areála᪪i dan ahte min eatnamat sihkkarastojuvvojit, buot deaºaleamos ᪪in. Háliidan maiddái deattuhit ahte mun ªattan olles NBR joπiheaddji, in ge duªªe dan guovllu gos ieª boaπán, lohká Sara. Sara lohká viidáseappot ahte lea deaºalaª bidjat návccaid boraspireváttisvuoπaide ja sávvá maiddái oaωωut buori ielggadeami Norgga ja Ruoºa boazodolliid gaskka. Nils Henrik Sara lohká ahte son áigu leat dakkár joπiheaddji mii ovddasta boazodolliid olles riikkas. Nils Henrik Sara sier at han vil legge vekt på å være en leder som skal representere rein eierne i hele landet. Foto: Agnar Berg Áigu delegeret NBR joπiheaddjin ªaddá olu mátkkoªtit, leat go dasa ráhkkanan? Dieπán ahte ªattan olu mátkkoªtit. Muhto mun jáhkán ahte stivra sáhtáªii veah᪠juogadit dán doaimma. Mus eai leat váttisvuoπat delegeret oasi bargguin nubbinjoπiheaddjái ja earáide stivrras. Mun sávan ahte beasan maiddái ieωan boazodoaluin bargat seammás go lean joπiheaddji, lohká son. Go Aslak J. Eira luohpá joπiheaddjin jahke oahkkimis, de lea son leamaª joπiheaddjin gávcci jagi. Sara lohká ahte su mielas lea Eira bargan buori barggu joπiheaddjin, ii ge jáhke ieωas boahtit nu olu rievdadit jus válljejuvvo joπiheaddjin. Maid jurddaªat dan birra go galggat ªiehtadallat stáhtain boazo doallo- ªiehtadallamiid oktavuoπas? Jáhkán ahte manná bures. Muhto mun bijan gal jearaldaga ahte lea go boazodoallu rievttes departementta vuolde. Eanandoalu ektui leat mii hui unna ealáhusaª, ja dovddan ahte mii ªaddat veah᪠olggobeallái. Mu mielas liv ii buoret jus boaπáªeimmet Gieldaja guovlodepartementta vuollái, dahje vejola at Birasgáhttendepartementta vuollái. Muhto jus Eanandoallo- ja biebmodepartementa lea mielas aπahit positiiva rievdademiid min ektui, de manaªii dat maid bures, lohká son. Nils Henrik Sara orru Heammogiettis Guovdageainnus. Sus leat golbma nieidda ja okta bárdni. Bárdni lea mielde boazodoalus. 18

19 Naturlig å si ja Reindriften er min arbeidsplass. Derfor kan jeg ikke si nei når Kautokeino Flyttsamelag gir meg den tillitserklæringen å foreslå meg som ny NRL-leder, sier Nils Henrik Sara (50). Av: Agnar Berg Jeg føler at jeg må gripe sjansen nå. For det er kanskje bare en gang i livet at en slik mulighet byr seg. Derfor stiller jeg til valg, sier Sara. Leder for hele NRL Sara driver med rein i distrikt 24A Seiland. Han har ikke vært med styret i NRL tidligere. Fartstid i organisasjonlivet har han fra Kautokokeino Flyttsamelag hvor han har vært nestleder. Han har vært distriktsleder i en mannsalder, som han selv sier. Han var med i det gamle vinterbeitedistriktsstyret og er nå nestleder i styret i Østre sone. Hvilken politikk vil du føre som leder i NRL? NRL er ikke bare lederen. Jeg ser det slik at det er lokallagene i samarbeid med landsstyret som utformer politikken i NRL. Problemstillingene for reindriften er også forskjellig i regionene. Men jeg ser vel arealspørsmålet at vi sikres tilgang på areal, som den viktigste saken. Jeg vil også understreke at jeg skal være leder for hele NRL, ikke bare den regionen jeg kommer fra, sier Sara. Sare sier videre at det blir viktig å sette inn ressurser på rovviltproblematikken og så håper han å få en god avklaring på striden mellom norske og svenske reineiere. Vil delegere Det blir mange reisedager som leder i NRL, er du forberedt på det? Jeg er klar over at jeg vil være mye på farten. Men jeg tror det vil være mulig at styret deler litt på dette. Jeg har ikke problemer med å delegere en del av oppgavene til nestlederen og resten av styret. Jeg håper at jeg samtidig med å være leder også får bruke mye tid på min egen reindrift, sier han. Når Alslak J. Eira går av som leder på landsmøtet har han vært leder i åtte år. Sara sier at han synes Eira har gjort en god jobb som leder og han ser ikke for seg de store kursendringene hvis det blir han som blir valgt. Hvordan ser du på å gå i forhandlinger med staten i forbindelse med reindriftsforhandlingene? Det tror jeg skal gå greit. Men jeg stiller spørsmål ved om reindriften sorterer under riktig departement. I forhold til landbruket er vi en veldig liten næring og jeg føler vel at vi kommer i skyggen. Jeg ville fortrekke at vi ble lagt under Kommunal- og regionaldepartementet, eventuelt Miljøverndepartementet. Men hvis Landbruks- og matdepartementet viser vilje til en positiv endring i forhold til oss, vil det også være greit, sier han. Nils Henrik Sara bor i Heammogieddi i Kautokeino. Han har tre døtre og én sønn. Sønnen er med i reindriften. NRL-LANDSMØTE I ALTA NRL krever mer medbestemmelse Av: Agnar Berg NRL krever større innflytelse på oppnevning av medlemmer til Reindriftsstyret og områdestyrene. Saken om større innflytelse ble behandlet av NRL-styret 23. mai. Den skal nå behandles av NRLs landsmøte. NRL skriver følgende i et brev til Landbruks- og matdepartementet dagen etter at styret behandlet saken: «NRL viser til de erfaringer som er gjort ved oppnevning av Reindriftsstyret og områdestyrene. NRL finner ikke denne praksisen tilfredsstillende og vil derfor kreve at Reindriftsloven og forskriften for oppnevninger av disse organene endres slik at NRLs forslag til kandidater tas til følge. NRLs styre vil for øvrig vise til tidligere års landsmøtevedtak om denne saken.» Vi krever at oppnevningen skjer på en annen måte. Slik det er i dag tas det for mye hensyn til å få en kabal til å gå opp. Jeg tenker da for eksempel på den geografiske sammensetningen av styret og på kvinnerepresentasjon. Det legges alt for lite vekt på fagkunnskaper om reindrift når styret settes sammen, sier NRLleder Aslak J. Eira. NRL mener at Sametinget og Landbruks- og matdepartementet viste arroganse ved ikke å ta til følge de forslag til kandidater som NRL fremmet i forbindelse med oppnevning av det nye Reindriftsstyret i april i år. NRL mener at det må være et reindriftssamisk flertall i Reindriftsstyret for å oppnå tilstrekkelig tillit i næringen. I vedtaket fra styret i NRL heter det: «Hvordan ville Sametinget ha reagert om det var Regjeringen som uten hensyn til Sametingets synspunkter skulle ha oppnevnt Sametingspresidenten og Sametingsrådet?» Videre heter det i vedtaket: «Hvordan ville Norge og Stortinget ha reagert om det var EU som uten hensyn til Norges og Stortingets synspunkter skulle ha oppnevnt både Statsminister og Regjering for Norge?» 19

20 Válde ieωa ovddas vástádusa bohcco bierggus! Tok ansvaret for reinkjøttet selv! Filefjell boazosearvi doaivvui guhká ahte Gilde vuoruhiv ii ráhkadit juoidá erenoamáωa sin bohccobierggus. Loahpas dolkkai boazosearvi vuordimis ja válddii ieª badjelasas barggu fuolahit proseassa njuovvama rájes vuovdimii. Lea leamaª ekonomalaª sukseassa vuosttaª jagi rájes juo, lohká Asgrim Opdal. állán: Per Torbjørn Jystad Sámegillii: Berit Margrethe Oskal Mii heaittiheimmet ovttasbarggu Gildiin 2005:s ja bargagoπiimet ieωa fuolahit olles proseassa njuovvamis márkanii ja dat gal duoπaige lea gánnáhan, lohká Asgrim Opdal Filefjell boazosearvvis. Dasa lassin leat mii gávdnan ovttasbargoguimmiid mat leat buorit veah kit buvttaovdánahttimis ja bohcco bierggu márkanastimis. Son árvvoªtallá ahte boazosearv vis, mas leat ieωa eaiggáda ja sullii 3000 heakka giππaealus, lea gálvojorru lassánan sullii 20 proseanttain ma e - mus jagi. Dasa lassin lea dienas buorránan. Mii doaivvuimet ahte mii massit ruπa vuosttaª jagi, muhto dál ájehuvvo baicca ahte mii leat dinen eambbo ruπa vuosttaª beaivvi rájes. Dál áigut joatkit ja hukset ieωamet mearkanama. Go dat lea sajis, de lea vejolaªvuohta vieωωat vel 5 10 proseantta netto vuoittu, oaivvilda Opdal. Erenoam᪠njuovvanbusse Deaºaleamos vuoruheapmi lei go investerejedje sullii 4,0 miljovnna ruvnno oastit sierra njuovvanbusse. Vaikko lea ge measta duªªe boazosear vi mii geavaha busse, de gánnáha investeren. Opdal lasiha dattetge ahte dát ii leat dábálaª njuovvanbusse. Go lea sierra galmmihanhálla ja vuogádagat movt galgá gieπahallat siskkulu aid, de dáhkida erenoam᪠buori kvalitehta. Ja lea ge kvalitehte mii lea guovddáωis, ja dakkár márkanstrategiija ahte ii oktage kunddar leat beare stuoris. Mii háliidit eambbo kundariid, juste nuppeládje go Gilde. Dainnalágiin sihkkarastit ahte oallugat oωωot juste min bohccobierggu, ja go leat eambbo oastit de ªaddá hadde - gilvu. Dát guoská erenoamáωit siskki lu ai de maid dáfus vásihit stuora beroªtumi, eandalii báikkála at. Siskkilu at buvttaduvvojit árbe vi ro la at várreguovllus gos Erenoam᪠busse. Biebmobearráigeah u rámidii njuov vanbusse hirbmosit. Aviisii Valdresii daddjui juovlamánus diibmá ahte dát lea Eurohpá buoremus njuovvanbusse. Unik buss. Mattilsynet ga slaktebussen det aller beste skussmål. Til avisen Valdres ble det i desember i fjor uttalt at dette er Europas mest avanserte slaktebuss. Faksimiila/Faksimile: Valdres 20

21 Njuovadettiin. Filefjell boazosearvi lea lihkostuvvan dainna go ieª válddii badjelasas biergobearráigeah u. Kvalitehtagáibádusat dattetge fertejit uvvojuvvot hui dárkilat aπa áigge. Under slakting. Filefjell reinlag har fått full uttelling med å ta kontrollen over kjøttet selv. Kravene til kvalitet må imidlertid være skjerpet hele veien. Foto: Asgrim Opdal Filefjell reinlag håpet i det lengste at Gilde ville satse på å gjøre noe spesielt med reinkjøttet deres. Til slutt gikk tamreinlaget lei og tok selv kontroll over prosessen fra slakting til salg. En økonomisk suksess allerede første året, sier Asgrim Opdal. Av Per Torbjørn Jystad Vi brøt med Gilde i 2005 og satset på å ta hånd om hele prosessen fra slakting til marked selv og det er noe som absolutt har forrentet seg, sier Asgrim Opdal i Filefjell Reinlag. I tillegg opplever vi samarbeidspartnere som bidrar positivt til produktutvikling og markedsføring av reinskjøtt. Han anslår at reinlaget med sju eiere og et reintall på ca dyr i vårflokk, har økt omsetningen med ca. 20 prosent siste år. I tillegg til at fortjenesten er forbedret. Vi trodde vi skulle tape på dette det første året, men det viser seg altså at vi har tjent mer penger fra dag en. Nå vil vi satse videre å bygge opp vårt eget varemerke. Når det er på plass er det mulighet for å hente ut ytterligere 5 10 prosent i netto avkastning, mener Opdal. Unik slaktebuss Nøkkelen i satsingen er investeringen på knappe 4,0 millioner kroner i en egen slaktebuss. Selv om bussen i all hovedsak bare brukes av reinlaget, er investeringen tilstrekkelig lønnsom. Opdal legger imidlertid til at dette ikke er en vanlig slaktebuss. Med egen kjølehall og systemer for sirlig behandling av innmat sikrer man seg en unik kvalitet. Og det er kvalitet det handler om sammen med en markedsstrategi der man ikke tillater noen av kundene å bli for store. Vi ønsker å ha flere kunder i motsetning til slik det var med Gilde. Slik sikrer vi at mange kan få tak i nettopp vårt reinkjøtt og med flere kjøpere blir det konkurranse på pris. Det gjelder ikke minst for innmat hvor vi opplever en formidabel interesse, ikke minst lokalt. Innmaten går til en tradisjonsrik produksjon i fjellregionen av blant annet spekepølse. Opplegget for å ta vare på innmaten har reinlaget utviklet selv. Det har vært dyrt å følge alle tilrådningene fra Mattilsynet. Bussen ble nesten dobbelt så kostbar som planlagt, men Opdal 21

22 ráhkadit earret eará spihkkamárffiid. Boazosearvi lea ieª ráhkadan vuogádaga movt riibadit siskkilu aid. Lea leamaª divrras uovvut buot Biebmobearráigeah u gáibádusaid. Busse ªattai measta beali divraseabbo go maid ledje plánen, muhto Opdal diehtá ge ahte Biebmobearráigeah u lohká sin busse Eurohpá buoremus mobiila njuovahahkan. Váldde ieª ovddasvástádusa Opdala mielas ii oro leame eahpádus ge ahte oallugat boazodoalus oa uªe eambbo dietnasa jus ieωa válddáªe ovddasvástádusa bierggus ja lassibuktagiin. Muhto ferte gal investeret rievttes reaidduid ja bargat hui dárkilit kvalitehtain buot laππasiin. Boahtte lávki boazosearvái lea oassálastit oππa viidásetriibadahttinrusttega huksemis miljovnna ruvdnui Fagernesa lahkosiin. Boazosearvi lea oastán ieωas sisa stuorámus oasuseaiggádiid searvái. Ovttas muhtun boandajoavkkuin Valdresis galget háhkat lassiárvvuid dan bokte ahte vuoruhit kvalitehtabuktagiid mat váldet vuoπu bierggus mii lea buvttaduvvon várreguohtumiin. Earret eará áigot gaskkustit geavaheddjiide ahte dát lea dakkár bohccuid biergu mat eai leat fiervrriduvvon guorbmebiillain, muhto mat leat váris njuvvojuvvon garra bearráigeah oeavttuid mielde. Boahtteáiggis ªaddá vel váddáseabbo gilvalit hattiid nalde. Áidna vejolaªvuohta nu go mii oaidnit, lea ráhkadit buktagiid sierra gálvonamas ja sierra kvalitehtagáibádusaid mielde. Dat ªaddá maiddái áibbas mearrideaddjin jus mii boahtteáiggis galgat gilvalit Ruoºa, Suoma ja Ruoªªa bohccobiergguin, oaivvilda Opdal. vet at Mattilsynet også beskriver bussen som Europas beste mobilslakteri. Ta kontrollen selv Opdal synes ikke å være i tvil om at mange i reindriften vil få mer igjen ved å ta kontroll over kjøttet og biprodukter. Dog må man investere i riktig utstyr og arbeide svært så nøye med kvalitet i alle ledd. Neste fase for reinlaget er å delta i oppbyggingen av et nytt videreforedlingsanlegg til millioner kroner ikke langt fra Fagernes. Reinlaget har kjøpt seg inn som en av de største aksjonærene. Sammen med en gruppe bønder i Valdres skal man klare å få ut merverdier gjennom å satse på kvalitetsprodukter med basis i kjøtt produsert på fjellbeite. Blant annet vil man formidle til forbrukerne at dette er kjøtt fra dyr som ikke er fraktet i lastebil, men slaktet på fjellet under strenge kontrollkrav. I fremtiden vil det være enda vanskeligere å konkurrere på pris. Den eneste muligheten slik vi ser det ligger i å lage produkter under egne varemerker og egne kvalitetskrav. Det vil ikke minst bli helt avgjørende hvis vi i fremtiden får konkurranse fra reinkjøtt fra Sverige, Finland og Russland, slår Opdal fast. Dyrevern på dagsorden Dyrevern og dyrehold er samtaletema når Mattilsynet inviterer til den første interessentdialogen 20. juni i Oslo. Temaer som vil bli tatt opp på møtet er oppfølging av stortingsmeldingen om dyrevern, St. meld. nr. 12, , Økologisk produksjon Allerede fra høsten 2006 vil det bli igangsatt et offensivt satsingsprogram for økologisk lam- og saueproduksjon. Målet er at en vesentlig andel av saue- og lammekjøttproduksjonen i Norge etter hvert skal bli økologisk, ifølge Landbruks- og matdepartementet. To millioner til Veterinærinstituttet Landbruks- og matdepartementet har stilt to millioner kroner til disposisjon for Veterinærinstituttet, slik at de kan foreta oppgradering både av lokaler for obduksjoner og utstyr for håndtering av smittefarlig materiale. Veterinærinstituttet har en sentral rolle i beredskapen mot alvorlige smittsomme sykdommer hos dyr. Få nye skogsveier I 2005 ble det på landsbasis bare bygd 56 kilometer med nye skogsbilveier. Totalt er det per januar 2006 registrert kilometer med skogsbilveier i Norge, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Sjef for Finnmarkseiendommen Tidligere reindriftssjef Jon Meløy er tilsatt som diriktør i Finnmarkseiendommen. Meløy er i dag avdelingsdirektør i Sametinget. 22

23 Olles eallu lei várálaªvuoπaid siste Hele flokken var i stor fare Olu muohta dagahii uππasa Gilafjellet-guovllus beassáωiid dán jagi. Govva lea govvejuvvon joπidettiin Trøymsbotnii. Et stort snøfall foranlediget raset i Gilafjellet i påska i år. Bildet er fra driving mot Trøymsbotn. Govven/Foto: Asgrim Opdal Erenoam᪠garra muohtadálki beassáωiid dagahii stuora oasi Filefjell boazosearvvi ealus stuora várálaªvuoπaid sisa. Garra dálkin manne olu bohccot ceakko várreluohkkái ja firruje. DássáΩii lea ielgan ahte 102 bohcco duªªe. Lihkohisvuohta beassáªlávvordaga lea nubbi stuora uπaslihkohisvuohta bohccuiguin dán dálvvi. Svarthø-vári vuolde Lesjaskogas ªadde roggat badjel 200 bohcco bajás ma el go goddeeallu firrui njuk amánus. Filefjell boazosearvái mearkkaªa muohtauπas ahte ªaddat stuora ekonomalaª vahágat. Ii sáhte rehkenastit oaωωut goluid gok ojuvvot go rogge bajás bohccuid, ii ge oaωωut buhtadusa ge. Buhtadusnjuolggadusain uoωωu ahte ferte massit unnimusat 10 proseantta giππaealus. Filefjell alimus boazolohku lea Ovttas Biebmobearráigeah uin leat mii roggan bajás sullii beali jápmán bohccuin, muhto loahppa lei beare váddása duohken, lohká Asgrim Opdal. Boazosearvi ii sáhte bággejuvvot rádjat jápmán bohccuid, muhto Opdal lohká ahte sii goitge háliidedje orget nu guhkás go lei vejolaª olbmuid ja ekonomiija dáfus. Ieª uπas manai oarjjalulábealde Vang Valdresis Gilafjellet-guovllus. Ledje olles ealuin johtime geasseorohahkii, muhto garra dálkin manai oassi ealus ceakko várreluohkkái. Manne bohccot báhkkejedje dohko, dan eat dieπe. Soaitá leamaª dálki dahje boraspiret mat balde ealu. Lihkus eai lean eambbo go sullii 100 mat firruje. Olles eallu lei seamma guovllus, nu ahte liv ii vel mihá vearrábut sáhttán geavvat, lohká Opdal. Et ekstremt snøfjell i påska satte store deler av reinflokken til Filefjell reinlag i stor fare. Under et kraftig uvær søkte mange dyr seg opp i en bratt fjellskråning og ble tatt av snøras. Hittil er det klart at 102 dyr ble drept. Ulykken påskeaften er det andre store rastragedien med rein i vinter. Under fjellet Svarthø på Lesjaskog måtte over 200 dyr graves frem etter at en flokk med villrein ble tatt i snøras i mars måned. For Filefjell reinlag betyr snøraset at man får et betydelig økonomisk tap. Verken utgifter til å ta ut dyra eller erstatning kan påregnes. Regelverket for erstatning tilsier at man minst må tape 10 prosent av vårflokken. Filefjell har høyeste reintall på I samråd med Mattilsynet har vi tatt ut ca. halvparten av skrottene, men resten lå for utilgjengelig til, sier Asgrim Opdal. Reinlaget kan ikke pålegges å fjerne dyrene, men Opdal sier at man likevel ønsket å rydde opp så langt det var forsvarlig for folk og økonomi. Selve raset gikk sørvest for Vang i Valdres i Gilafjellet. Hele reinflokken var på flytting til sommerbeite, men under uværet trakk en del av dyrene opp i en bratt fjellskråning. Hvorfor dyra søkte opp dit vet man ikke. Det kan være uværet eller rovdyr som har skremt flokken. Heldigvis var det ikke flere enn ca. 100 som ble tatt av raset. Hele flokken var i det samme området så dette kunne gått langt verre, sier Opdal. 23

24 Lover å lytte Da Ottar Befring var statssekretær i Landbruksdepartementet spurte han Mona Røkke om hun kunne tenke seg å bli leder for Reindriftsstyret. Ni år senere er rollene byttet. Av: Agnar Berg I april overtok Ottar Befring som leder for Reindriftsstyret etter Mona Røkke. Like før jul i fjor spurte Røkke meg om jeg kunne tenke meg å bli leder for Reindriftsstyret. Jeg fikk dermed god tid til å tenke meg om. Da det «endelige» spørsmålet fra Landbruks- og matdepartementet kom, trengte jeg ikke lang tid til å bestemme meg, sier Befring. Vil lytte til reindriften I mai ledet Befring sitt første reindriftsstyremøte. Møtet var av en «orienterende karakter». Neste møte er i Alta i forkant av NRLs landsmøte. I dag er Befring fylkesmann i Møre og Romsdal. Det har han vært i fire år. Før det var han fylkeslandbrukssjef i fire år. Fra 1992 til 1997 var han statssekretær i Landbruksdepartementet. Det var som statssekretær han ble kjent med reindriftsnæringen. Jeg prøvde å sette meg så godt som mulig inn i næringen. Jeg husker for eksempel at jeg var på NRLs landsmøte, på et folkemøte på Røros om revisjon av reindriftsloven og på befaring i Anarjok, sier Berfring. Befring sier videre at han som leder for Reindriftsstyret skal være bevisst på å lytte til hva som opptar reindriften. Slik jeg ser det er arealspørsmål Fylkesmann i Møre og Romsdal, Ottar Befring, har tatt over etter Mona Røkke som leder for Reindriftstyret. Befring mener at areal er den viktigste saken for reindriften. Foto: Berit Anne Sara Triumf det som er viktigst for reindriften. Reindriften kan ikke skjerme alt areal, men det er viktig at den har medbestemmelse i arealsaker. Selv om hele 40 prosent av Norges landareal er reindriftsområde, så er det viktig å stå imot inngrep. Jeg ser for eksempel at velstandsutviklingen i landet fører til økt press på reindriftens områder. Flere vil bygge seg hytte. Vindmølleparker er en annen sak, sier han. Må få ned reintallet Befring sier at løpet som ble lagt i Vest-Finnmark i 2002, da Reindriftsstyret vedtok et høyeste reintall, vil fortsette. Målet om å få ned reintallet står fortsatt ved lag, sier han. Befring sier videre at han er glad for at en er godt igang med å trekke opp grensene mellom siidaene i Vest-Finnmark. Jeg sitter vel med en følelse av at det fokuseres veldig mye på de 24

25 Dette er det nye Reindriftstyret: Jarle Jonassen (t.v.), Mats Kappfjell, Berit Marie P. E. Eira, Margerta Påve Kristiansen, Ottar Befring, Inger Skjerve Bjartnes og Alf Johansen. Foto: Berit Anne Sara Triumf negative sidene ved reindriften i Finnmark. Det skjer mange positive ting der også. I andre deler av landet kommer det heller ikke godt nok frem at det er gode beiter og at reintallet ikke er noe problem, sier han. Det nye Reindriftsstyret ble oppnevt like før påske. Ottar Befring ble oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet. De øvrige som ble oppnevnt av departementet er reineier Alf Johansen fra Porsanger, reineier Mats Kappfjell fra Namsskogan og bonde Inger Skjerve Bjartnes fra Verdal. De tre som ble oppnevnt av Sametinget er reineier Berit Marie P. E. Eira fra Kautokeino, hjelpepleier Margreta Påve Kristiansen fra Tromø og reineier Jarle Jonassen fra Røros. Margreta Påve Kristiansen er styrets nestleder. Alle som har sagt ja til å sitte i Reindriftsstyret må være villige til å bruke den tiden det er behov for til å gjøre en grundig jobb med de sakene vi behandler. Men det tror jeg alle også ønsker, sier han. Forsvarsmann og bonde Sin første befatning med reindrift fikk Befring da han tjenestegjorde i forsvaret i Troms og Finnmark. Han har utdannelse fra Hærens krigsskole. Han er også utdannet ved stabsskolen i Forsvaret. I 1978 la han imidlertid karrieren i Forsvaret bak seg. Jeg dro da tilbake til Jølster i Sogn og Fjordane og overtok slektsgården. Det ble noen år som gårdbruker før det ble politikk på heltid. Nå er det en sønn som har overtatt gården. I noen år var han både bonde og fylkespolitiker før han ble politiker, som statssekretær, på heltid. Han kunne vel neppe vært hærmann og bonde uten å være glad i naturen? Jeg liker veldig godt å bruke naturen, sier han. Ellers så liker han å synge. Han er med i Fuglset mannskor i Molde. Reineiere som skal på NRLs landsmøte i Alta 16. og 17. juni vil få en anledning til å hilse på den nye lederen for Reindriftsstyret. I forkant av landsmøtet skal Reindriftsstyret ha møte og Befring vil delta på første del av NRLs landsmøte. Jeg håper at det nye Reindriftsstyret vil få et godt samarbeid med næringen, sier han. 25

26 Reindriftsagronom Arne Hansen får i sin del av spalten Norge Rundt «jobben» med å melde at reindriftskontorene i dette kvartalet jobber iherdig med melding om reindrift. Under øst-finnmark samler redaksjonen i Reindriftsnytt også siste rest av værrapporter fra reindriftsagronomene og som de fleste da forstår reindriftsagronomene peker så å si alle på at våren har vært god for reindriften. Helt øst i reindriftsnorge kan man konstatere at også her er rovvilt et økende problem. I forbindelse med arbeidet med de regionale forvaltningsplanene for rovvilt mener Hansen at jegere som allerede er kvalifisert for å jakte på storvilt, automatisk bør få løyve til å felle rovvilt under lisensjakten. Det er et tiltak som vil forenkle arbeidet med å få allerede godt kvalifiserte jegere til å delta i jakten på et tidspunkt de har tatt seg fri til for eksempel å jakte på elg. I Øst-Finnmark har spørsmålet om midlertidige gjerder på vinterbeitene og da spesielt rundt Karasjok vært en gjenganger. Om dette temaet blir det nye møter for å rydde opp. Forvaltningen vil også være engasjert i arbeidet med å få det nye stordistriktet 16 til å fungere som forutsatt. Vi vil blant annet evaluere året som er gått og man ser vel allerede at det er forhold man må ta tak i her. Distrikt 16 har også uløste grensespørsmål som skal håndteres av en egen kommisjon, I forhold til reintallet i øst vil også forvaltningene ha en dialog med distrikter der reintallet enten er for høyt eller er økende. Siste sak Hansen trekker frem er planene for et nytt gjerde langs grensen mot Russland i Grense Jakobselv. I alt skal det bygges nytt og oppgraderes gjerde over en strekning på ti kilometer. Det nye gjerdet vil blant annet få en noe endret trasé. 26 Arne Hansen, Reindriftsagronom i Øst-Finnmark Ved kontoret i Vest-Finnmark har fem personer vært sysselsatt med melding om reindrift for hele landet. Reindriftsagronom Mikkel Ailo Gaup, sier at kontoret i år behandler meldingene om reindrift og tilhørende saksbehandling for tilskudd for hele landet i alt ca. 560 innmeldinger som en prøveordning. Bakgrunnen er at man ønsker å sikre en lik behandling i hele landet, samtidig som man i forvaltningen følger opp signalene fra LD rapporten, om å spesialisere visse type oppgaver ved de ulike reindriftskontorene. Dette er en prøveordning, og skal evalueres i løpet av høsten, før vi endelig bestemmer om denne praksisen skal bli en permanent ordning. Reintallet i Vest- Finnmark er nå ca en nedgang på ca dyr fra samme tid i fjor. Vi er på rett vei med reintallet, dette vurdert i henhold til det fastsatte Reindriftsagronom Mikkel Ailo Gaup, høyeste reintallet i Vest-Finnmark i Vest-Finnmark samtidig som reinen er i veldig godt hold. Beitene har vært ypperlige med lite snø og tidlig grønt nå i vår, samtidig som reinen er i veldig godt, hold i de fleste distrikter. Det forventes dermed en god kalvetilvekst, hvis rovviltet ikke gjør så store innhogg i flokkene. Rammebetingelses-arbeid er også blitt en del av kontorets arbeidsoppgaver, hvor vi denne våren har fem personer fra forvaltningen, som jobber med ny deling av områdegrensene mellom Vest-Finnmark Troms, og Vest-Finnmark Øst- Finnmark. Gaup forteller at næringen er trekt med i dette arbeidet, og har bidratt svært positivt med å kartlegge reindriftas bruk av på begge sider av områdegrensen. Høringsdokumentet er ferdig utarbeidet og skal sendes på høring i løpet av sommeren. Målet er å bli ferdig med saken i løpet av høsten, slik at Reindriftsstyret kan fastsette områdegrensene i slutten av året. Forvaltningen ser også på grensegjerdet mellom Norge og Finland, der gjerdet ikke fyller sin funksjon i områdene rundt Finlands høyeste fjelltopp «Raisduoddarháldi». Her er også distriktene på norsk og finsk side trekt inn, for å finne ut hvordan trasèen bør legges. Videre holder vi på å kartlegge gjerder, som ikke har formell godkjenning etter reindriftsloven. Alternativene er fjerning av gjerdene, eller at de berørte distrikter søker om formell tillatelse til gjerdene. I dette arbeidet vil sonestyrene være premissleverandører, sier Gaup. Pramming av rein fra fastlandet til øyene har vi også gjennomført i tre hektiske uker fra slutten av april til midten av mai. Det ble totalt fraktet ca rein denne våren. Internt på kontoret i Kautokeino er man også i gang med ansettelsen av en ny jurist som skal dekke de tre nordligste kontorene. Reindriftsforvaltingen vil etter ansettelsen samlet ha seks jurister hvorav fire ved sentraladministrasjonen i Alta, en i Kautokeino og en ved kontoret på Røros. Det foreligger fortsatt ingen løsning i konvensjonsforhandlingene mellom Norge og Sverige, Reindriftsagronom Sveinung Rundberg opplyser at det også i vår fra de svenske samebyene blir meldt inn rein på beite i Norge. Også i vår er det registrert rein fra svensk side som beiter utenfor fastsatt område. Situasjonen er med andre ord den samme som før fjorårets sommer. Det er i og for seg ikke noe nytt, men forvaltningen har fortsatt ingen reinbeitekonvensjon å legge til grunn i forhold til forvaltningen av disse områdene, sier Rundberg. I fjor endte beitekonflikten med at en svensk sameby ble anmeldt av Fjelltjenesten og Reindriftsforvaltningen for ulovlig barmarkskjøring. Dog uten resultat. Troms politidistrikt henla saken mot Saarivuoma sameby, (anmeldt Sveinung Rundberg, Reindriftsagronom i Troms for ulovlig kjøring på barmark nord for Altevatn i Troms) En ny reinbeitekonvensjon må ifølge politiet på plass før man kan gripe inn i denne type konflikter i de omstridte beiteområdene. Av arealsaker står fortsatt spørsmålet om utbygging av vindkraft sentralt. Vi ser nå at også andre enn reindriften kommer på banen i vindkraftsaker, også knyttet til de allmenne interesser som reagerer på virkningen av utplassering av vindmøller i terrenget. Områdestyret i Troms har behandlet NVEs opplegg for s.k. tematisk konfliktvurdering av vindkraftutbygging. Opplegget og resultatene av de s.k. tematiske konfliktvurderingene er etter styrets syn, forbundet med stor usikkerhet og ikke egnet til å fatte beslutninger om vind-

27 kraftutbygging. Derfor må det fremskaffes langt mer inngående kunnskaper om virkningene vindmøller har for reinens beitebruk, driftsforhold mm. Vedrørende planene om et større alpin- og hyttelandsby i Målselv og bygging av ny industrihavn i Tromsø, avventer man arbeidet med konsekvensutredningene. For reindriften på Sør-Senja er det nye forhandlinger mellom landbruk og reineiere på gang om bruken av Stonglandshalvøya. Landbruks- og matdepartementet har bedt fylkesmannen i Troms om å initiere en ny meglingsrunde med siktemål å få på plass en ny avtale etter at den forrige femårige avtalen utløp i området blir nasjonalpark må man med ett søke om dispensasjon for å samle med bruk av helikopter. I forskriftene bør man her ta inn at reindriftsnæringen slipper å søke om dispensasjon for slike formål. Erfaringene tilsier at næringen ikke flyr mer enn de må og faktisk får dispensasjon, oppsummerer han. Om vær og føre, kan Rundhaug også for Nordland sin del oppsummere med at en brå ankomst av våren ikke har skapt problemer Reindriftsforvaltningen har fått melding om. Det er kommet inn svært få meldinger om problemer med rein på innmark. for rein drept av fredet rovvilt i NT. Lederne i det enkelte distrikt er informert og arbeider med saken. Reindriftsnæringen har fått mulighet til å forme en slik ordning som kan være aktuelt å prøve. Av større arealsaker følger både forvaltning og reindriften godt med på utviklingen i forhold til vindkraft. Skaget peker på at det som nå er nytt, er en pågang om også å få ta i bruk «vindfulle» områder i innlandet til vindmølleparker. Dog har det ikke kommet konkrete søknader ennå, men blant annet i Røyrvik kommune er vindmøller i innlandet et tema. 26. juni er det for øvrig åpning av en av de nye store nasjonalparkområdene i Norge Blåfjella Skjækerfjella og Lierne i Nord-Trøndelag. Kronprinsesse Mette Marit er ventet til Lifjellet for å åpne parkene. For reindriften skjer åpningen med en betydelig bismak. Som den største brukeren av områdene godtok ikke næringen bare å bli sittende med fire av 17 plasser i nasjonalparkrådet som skulle utarbeide retningslinjene for å forvalte de store områdene Blåfjella Skjækerfjella. Ved inngangen til årets sommer er det også gått 20 år siden reindriftsnæringen i Nord-Trøndelag var ble svært hardt rammet av radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 (egen sak i dette nummeret). I vinter har et distrikt hatt ca 100 dyr på nedfôring. Det går rett vei for næringen, men fortsatt har vi tre distrikt på tiltak, sier hun. Rovviltsituasjonen er et hovedtema for reindriften i Nordland. Forventningene var store i reindriften om at det måtte gjennomføres flere hiuttak av jerv denne våren for å begrense tapene av rein. Reindriftsagronom Harald Rundhaug viser til at bare to av de fem uttakene skjedde i områder som i særlig grad berører reindriften. Områdestyret har i sin høring til forvaltningsplanen for rovvilt vektlagt flere sentrale forhold som må endres. Rundhaug viser blant annet til Områdestyrets høringsuttalelse med forslag om en egen geografisk soneinndeling i Nordland med blant annet rovdyrfrie områder. Videre er det fokusert både på mulighetene for raskere uttak og sikre at det spesielt i kalvingslandene er en lav terskel for uttak. Rovviltnemda i Nordland har også søkt Miljøverndepartementet om gjennom et treårig prosjekt og få overta styringen også av uttakene av skadedyr. Rovviltsituasjonen blant annet Harald Rundhaug, Reindriftsagronom i Nordland i Sørfold foranlediget at far og sønn Eira i Staggjo Habmer fikk medhold i Reindriftsstyret til å holde reinen ute i Steigen kommune også i sommer. Dog vil Reindriftsstyret ikke godta at dette blir en varig ordning slik at rovviltplagen kan ikke brukes som begrunnelse for ikke å vende tilbake til de ordinære sommerbeitene neste år. Spørsmålet om bruk og vern av den nye nasjonalparken i Lomsdal/Visten er nå inne i siste fase. Et spesielt forhold Rundhaug trekker frem er reindriftens behov for å bruke helikopter. Når I Nord-Trøndelag trekker reindriftsagronom Tove Skaget frem høringen om forvaltningsplanen for rovvilt som en særlig viktig sak. Forslag til forvaltningsplan sier at et reinbeitedistrikt/område/reinflokk defineres som et «problemområde» når totaltapet hos rein overstiger 15 %. Foreløpige beregninger for driftsåret i 2005/06 er 26 % totalt. Arbeidet med å få iverksatt de riktige tiltakene må derfor ha høg prioritet. Etter anmodning fra MD har fylkesmannen i NT tatt opp med reindriftsnæringen om det er interesse for, som en prøveording i inneværende sesong, en ny erstatningsordning Tove Skaget, Reindriftsagronom i Nord-Trøndelag Helt i sør i Reindrifts-Norge melder en svensk sameby at de vil ta i bruk områder på norsk side. I fjor ble det ført inn svensk rein i Femunden reinbeitedistrikt og reindriftsagronom Helge Hansen kan opplyse at forvaltningen har mottatt melding om at svenskene kommer også i år med henvisning til rettigheter i følge Lappekodisillen. I sør er man i så måte også avhengig av at konvensjonsforhandlingene nå føres frem mot en løsning og at gjeldende gjerdeprotokoll videreføres. Helge Hansen, Reindriftsagronom i Sør-Trøndelag/ Hedmark Av større arealsaker står den nye arealdelplanen for Selbu kommune helt sentralt. 6. september i fjor var det befaring med Miljøverndepartementet og man venter nå på den endelige avgjørelsen. Hansen mener det blir viktig at Miljøverndepartementet følger opp signalene om at grunneiere i denne type naturområder må samarbeide om hvilke områder som skal tas i bruk til fritidsbebyggelse og at utbyggingene legges så nær tettsteder og eksisterende infrastruktur som mulig. Reindriftsforvaltingen har for øvrig sendt tre høringsuttalelser knyttet opp mot de nye forvaltningsplanene for rovvilt. Spesielt når det gjelder jerv får vi mange klager. I vinter er det også observert mer aktivitet og spor etter jerv enn tidligere og over større områder. En spesiell hendelse påskeaften er også vanskelig å komme forbi når de tre siste månedene skal oppsummeres. Filefjell tamreinlag mistet over 100 dyr i snøras. Det gir tamreinlaget et betydelig merarbeid og økonomisk tap. 27

28 «Gamme» giksin «Gamme» til besvær Orohat 9 Olggut orgaªa joπiheaddji, Nancy Porsanger, ii jáhke ahte sullasaª «gámme᪪i» liv ii sáhttán dáhpáhuvvat Guovdageainnus dahje Káráªjogas. Deanus mii leat nu unna ealáhusaª ja geh et midjiide dego liv iimet goahcame ovdáneami, lohká son. Leder i reinbeitedistrikt 9 Nordkinnhalvøya, Nancy Porsanger, tror ikke en tilsvarende «gammesak» kunne ha skjedd i Kautokeino eller Karasjok. I Tana er vi en liten næring og vi blir oppfattet dit hen at vi hemmer utviklingen, sier hun. Govven/Foto: Agnar Berg DássáΩii lea Orohat 9 Olggut orgaª Nuorta-Finnmárkkus vuoitán dainna ahte ii leat lohpi hukset 49 njealjehasmehtara sturrosaª «gámme» dan guvlui orohagas mii lea unnimusat duohtaduvvon. állán: Agnar Berg Sámegillii: Berit Margrethe Oskal Okta ᪪i lea dat ahte dá lea dakkár guovlu mii ii leat duohtaduvvon. Nubbi eará lea ahte addá hui heittot signála earáide geain leat lobihis gámmet dahje geat jurddaªit hukset, jus «gámme» ja nubbi visti «gámme» bálddas besset orrut, lohká orohat 9 joπiheaddji, Nancy Porsanger. Nammaduvvon fylkkamánni Romssa fylkkamánni lea geavatla at mearridan ahte «gámme», mii lea Miennájávregáttis Deanu gielddas Nuorta-Finnmárkkus, lea lobihemet huksejuvvon ja galgá gaikojuvvot. Romssa fylkkamánni lea leamaª nammaduvvon fylkkamánni gámme᪪is. «Gámme» lassin lea maiddái eará visti guovllus. Fanasnávsto/sávdni/áiti mii lea sullii 28 njealjahasmehtara. Oktiibuot dahket visttit vuollelaª 80 njealjehasmehtara. Fylkkamánni oaivvilda ahte goappaªat visttit leat lobihemet huksejuvvon. Gámmeeaiggát, Nils Ole Holm, Sirpmás Deanus eret, lea dál Reinbeitedistrikt 9 Nordkinnhalvøya i Øst-Finnmark har så langt vunnet fram med at det er ulovlig å bygge en «gamme» på 49 kvadratmeter i det mest uberørte området i distriktet. Av: Agnar Berg En ting er at dette er et uberørt område. Noe annet er at det gir en svært uheldig signaleffekt til andre som har ulovlige gammer eller som tenker på å bygge hvis «gammen» og det andre bygget ved siden av «gammen» får stå, sier leder i reinbeitedistrikt 9, Nancy Porsanger. Settefylkesmann Fylkesmannen i Troms har i praksis vedtatt at «gammen», som ligger ved innsjøen Miennajavri i Tana kommune i Øst-Finnmark, er ulovlig oppsatt og må rives. Fylkesmannen i Troms har vært settefylkesmann i gammesaken. I tillegg til «gammen» er det også en annen bygning i samme område, et båtnaust/badstue/sjå på cirka 28 kvadratmeter. Totalt utgjør bygningsmassen litt i underkant av 80 kvadratmeter. Fylkesmannen mener at begge byggene er ulovlig oppsatt. Gammeeieren, Nils Ole Holm, fra Sirma i Tana, har nå klaget inn vedtaket til Sivilombudsmannen. Dermed er ikke siste ord i saken sagt. 28

29 váidán mearrádusa Siviilaáittardeaddjái. Nappo ii leat ge ma emus sátni celkojuvvon ᪪is. Lea johtaleapmi guovllus mii lea bahámus boazodollui. Go guvlui huksejuvvojit visttit, de dagaha dat ahte bohccot garvet guovllu. Geasset geavahit njealjejuvllaga ja traktora beassat «gámmii». Dálvet fas skohtera. Mii diehtit ahte ªaddá olu johtaleapmi, beroªkeahttá lea go addojuvvon dispensaªuvdna vuodjimii vai ii, lohká Porsanger. Gámme bulii Historjá Miennájávrri «gámme» birra álggii birrasiid 60 jagi dás ovdal. John Pedersen Varsi huksii áiggistis gámme dohko. Dalle lei unna «vistt᪻ mii lei birrasiid 10 njealjehasmehtara stuoris. Muhtun jagiid ma el sirdojuvvui gámme hálddaªanvuoigatvuohta boazoeaiggádii Ingvald Holmii. Ma el go Ingvald Holm jámii 1982:s, sirdojuvvui gámme su villjii ja dálá eaiggádii Nils Ole Holmii. Gámme stuoriduvvui easka ma el go Ingvald Holm jámii. 1986:s ráhkaduvvui láigoªiehtadus ja registrerenreive gámmii. Gieldda dieπuid mielde ii registrerejuvvon makkárge sturrodat gámme dáfus. Láigoªiehtadusa bokte ii leat Deanu gieldda dieπuid mielde lohpi hukset stuorát gámmiid go 10 njealjehasmehtara. Gámme dattetge stuoriduvvui veaháωiid mielde. 2003:s bulii «gámme». «Gámme» mii bulii lei sullii 33 njealjehasmehtara stuoru. Ma el buollima ozai Nils Ole Holm lobi Deanu gielddas hukset oππa gámme mii lei liikka stuoris go dat mii bulii (geah a fakta᪪i ᪪emeannudeami birra). Fásta plánalávdegotti oahkkimis doarjjui eanetlohku, mas ledje Olgeªbellodat, Ovddádusbellodat, Gurutbellodat ja Sorjákeahtes listu ja Sámeálbmot Bellodat ahte: «Lea Eananvuovdineiseválddiid duohken dohkkehit gámme sturrodaga dan mielde ahte lea dáhkádus᪪i, vai garvá dárbbaªmeahttun massimiid buollima geaωil.» Dáhkádus᪪i nappo geavahuvvui «erenoam᪠ággan» oaωωut dispensaªuvnna plána- ja huksenlágas hukset gámme mii lei 33 njealjehasmehtara stuoris. Oππa 49 njealjehasmehtara stuoru «gámme» Sátnejoπiheaddji Ingrid Smuk Rolstad (Bb) Deanus lohká ahte ii leat buorre go huksejuvvojit lobihis gámmet Deanus. Viidáseappot lohká son ahte gielda dál lea orgeme lobihis visttiid meahcceguovlluin. Mu mielas lea Miennájávrri «gámme-᪪i» leamaª hui vahágin. Gielda lea atnán olu návccaid dasa, lohká Smuk Rolstad. Smuk Rolstad ieωas bellodat, Bargiidbellodat, lei unnitlogus lávdegottis mii attii lobi hukset gámme Miennájávrái ma el buollima 2003:s. Ii Finnmárkku iige Romssa fylkkamánni goh ot Miennájávrri «gámme» gámmen, muhto bartan. «Gámme» maid gielda attii lobi hukset ja mii galggai Det er trafikken til og fra området som er verst for reindriften. At området blir bebygd gjør at reinen unnviker området. Om sommeren brukes det 4-hjuling og traktor for å komme inn til «gammen». Om vinteren scooter. Vi vet at det blir mye trafikk, uavhengig av om det blir gitt dispensasjon til kjøring eller ikke, sier Porsanger. Gammen brant ned Historien om «gammen» ved Miennajavri startet for rundt 60 år siden. Gammen ble i sin tid ført opp av John Pedersen Varsi. Den gang var det et lite «byggverk» på omlag 10 kvadratmeter. Etter noen år ble retten til å disponere gammen overdratt til reineier Ingvald Holm. Etter at Ingvald Holm døde i 1982, ble gammen overdratt til hans bror og nåværende eier Nils Ole Holm. Gammen ble først utvidet etter at Ingvald Holm døde. I 1986 ble det ifølge Tana kommune utstedt festekontrakt og registreringsbrev på gammen. Det ble ifølge kommunen ikke registrert noen størrelse på gammen. Av festekontrakten tillates det ifølge Tana kommune ikke å oppføre gamme større enn 10 kvadratmeter. Gammen ble imidlertid utvidet steg for steg. I 2003 brant «gammen» ned. «Gammen» som brant var cirka 33 kvadratmeter stor. Nils Ole Holm søkte etter brannen Tana kommune om byggetillatelse til å sette opp en ny gamme som var like stor som den som brant ned (se faktasak om saksbehandlingen). I møtet i Fast utvalg for plansaker, FUP, gikk flertallet, som besto av Høyre, FrP, Venstre og Uavhengig liste og Samefolkets parti inn for: «Det henstilles til Jordsalgsmyndighetene å akseptere gammens størrelse med bakgrunn i at dette er et forsikringsforhold, for å unngå unødvendige tap som følge av brannen.» Forsikringssaken ble altså kjørt frem som «særlig grunn» for å få dispensasjon fra plan og bygningsloven til å bygge en «gamme» på 33 kvadratmeter. Ny «gamme» på 49 kvadratmeter Orfører Ingrid Smuk Rolstad (Ap) i Tana sier at det ikke er bra at det settes opp ulovlige gammer i Tana. Hun sier videre at kommunen nå holder på med en opprydning av ulovlige oppsatte bygg i utmarka. Jeg synes saken om «gammen» ved Miennajavri har vært meget uheldig. Kommunen har brukt veldig mye ressurser på den, sier Smuk Rolstad. Smuk Rolstads eget parti, Arbeiderpartiet, var i mindretall i utvalget som ga grønt lys til å sette opp «gammen» ved Miennajavri etter brannen i Både Fylkesmannen i Finnmark og i Troms betegner ikke «gammen» ved Miennajavri som en gamme, men som en hytte. «Gammen» kommunen ga tillatelse til å sette opp og 29

30 leat 33 njealjehasmehtara, ªattai loahpaloahpas 49 njealjehasmehtara stuoris. Nils Ole Holm lea ákkastallan ahte lea dárbu gámmii «ealáhusa oktavuoπas maid doaimmaha báikkis». Dan ii leat fylkkamánni deattuhan danne go Holm lea duoπaªtan oalle unnán dietnasa dákkár doaimmas. Mun in jáhke ahte dát liv ii sáhttán dáhpáhuvvat stuora boazodoallosuohkaniin nu go Guovdageainnus ja Káráªjogas. Deanus mii leat nu unna ealáhusaª, ja sii, gielda ja earát, geh et midjiide dego liv iimet goahcame ovdáneami, lohká Porsanger. Gieldda mearrádus heaittihuvvo Porsanger lohká viidáseappot ahte dat mii lea erenoam᪠váivi dáinna ᪪iin lea ahte sii geat leat huksen lobihis gámme, leat fuolkkit ja ustibat. Mii eat sáhte dan birra jurddaªit. Mii fertet jurddaªit ahte boazodoallu lea min ealáhus ja ahte dákkár visti oktan dainna johtalemiin maid dat mielddisbuktá, lea vahágin min doibmii, lohká Porsanger. Dat mat leat váidán gieldda gámmemearrádusa leat Finnmárkku Fylkkamánni Birasgáhttenossodat, Nuorta- Finnmárkku Boazodoallohálddahus, orohat 9 ja NBR. NBR ballá dan ovdáneamis maid gámme-᪪i sáhttá dagahit Finnmárkku boazodoalu dáfus, ja vejolaª njoammubeavttuin olggobealde fylkka. NBR-joπiheaddji Aslak J. Eira lohká ahte son dovdá ᪪i bures. Mii doarjut boazoeaiggádiid geaidda dát uohcá. Leat olu lobihis visttit min boazoguohtunguovlluin. Dát fertejit gaikojuvvot, lohká Eira. Njuk amánu 3. beaivvi dán jagi mearrida Romssa Fylkkamánni uovvova at: «Gieldda mearrádus ᪪is , ᪪i ja ᪪is , ᪪i heaittihuvvo. Ohcan oaωωut lobi hukset gámme man bruttoareála lea 33 njealjehasmehtara, biehttaluvvo». Fylkkamánni oaivvilda ahte gámme lea lobihemet huksejuvvon. Fylkkamánni dahká seammalágán mearrádusa dan nuppi vistti dáfus mii lea 28 njealjehasmehtara. Dál leaª vel oaidnit maid Siviilaáittardeaddji dadjá ᪪is. som skulle være 33 kvadratmeter, endte opp med å bli 49 kavdratmeter. Nils Ole Holm har argumentert med at det er behov for gammen i forbindelse med «stedbundet næring». Det har ikke fylkesmannen lagt vekt på fordi Holm kun har dokumentert en relativt liten inntekt fra slik virksomhet. Jeg tror ikke dette kunne ha skjedd i de store reindriftskommunene Kautokeino og Karasjok. I Tana er vi en liten næring og de, kommunen og andre, ser på oss som om vi hemmer utviklingen, sier Porsanger. Kommunens vedtak oppheves Porsanger sier videre at det som er ekstra kjedelig med denne saken er at de som har satt opp den ulovlige gammen er slekt og venner. Vi kan ikke tenke på det. Vi må tenke på at reindrift er vår næring og at et slik bygg med den trafikken det medfører er til skade for driften vår, sier Porsanger. De som har klaget på gammevedtaket til kommunen er Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark, Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark, reinbeitedistrikt 9 og NRL. NRL er bekymret over utviklingen gammesaken kan føre til for reindriften i Finnmark, og eventuelt smitteeffekt utenfor fylket. NRL-leder Aslak J. Eira sier at han kjenner godt til saken. Vi støtter reineieren som er berørt. Det er mange ulovlige bygg i våre reinbeiteområder. Disse må fjernes, sier Eira. 3. mars i år vedtar Fylkesmannen i Troms følgende: «Kommunens vedtak i sak , sak og i sak , sak oppheves. Søknad om tillatalse til oppføring av gamme med bruttoareal på 33 kvadratmeter avslås». Fylkesmannen mener at «gammen» er ulovlig oppsatt. Fylkesmannen gjør et tilsvarende vedtak når det gjelder det andre bygget på 28 kvadratmeter. Nå gjenstår det å se hva Sivilombudsmannen sier. Jus «gámme» diktet orrut, de addet hui heittot signálaid earáide geain leat lobihis gámmet, lohká orohat 9 Olggut orgaªa joπiheaddji Nancy Porsanger. Hvis «gammen» blir stående, gir det en svært dårlig signaleffekt til andre som har ulovlige gammer, sier leder i reinbeitedistrikt 9, Nordkinnhalvøya, Nancy Porsanger. Govven/Foto: Agnar Berg 30

31 DÁ LEA Á I: Golggotmánu 1. b ozai Mienna meahccesearvi Nils Ole Holm bokte lobi hukset 33 njealjehasmehtara sturrosaª gámme buollámii gokko ovdal lei seamma sturrosaª gámme. Golggotmánu 16. b biehttala Deanu gielda ohcama hálddahuslaª mearrádusas dainna ákkain ahte eai lean «erenoam᪠ákkat» addit dispensaªuvnna plána- ja huksenlágas hukset ná stuora «gámme». Gielda oaivvilda ahte gámme lea juoga mii ii leat stuorát go 15 njealjehasmehtara, mas lea darfi birra ja mii lea huksejuvvon báikki ieωas ávdnasiin. Skábmamánu 7. b. váidá Nils Ole Holm gieldda mearrádusa. Holm oaivvilda ahte gámme galgá geavahuvvot ealáhusaide báikkis ja ahte meahccesearvvis lei riekti cegget «gámme» doloωa rájes geavaheami ja Álbmotrievtti mielde. Juovlamánu 21. b. gieπahallá Fásta plánalávdegoddi váidaga. Váidda doahttaluvvo. Oππajagemánu 13. b oaωωu Finnmárkku Fylkkamánni dieπu mearrádusa birra. Fylkkamánni bivdá ahte ᪪i sáddejuvvo gulaskuddamii. ak amánu 15. b. gieπahallá Fásta plánalávdegoddi ᪪i oππasit ja doalaha juovlamánu 21. b mearrádusa. Dán háve bidjá Fásta plánalávdegoddi muh tun eavttuid ovdal go beassá hukset «gámme». ak amánu 21. b. váidá orohat 9 mearrádusa. Orohat uo uha váidagistis ahte guovlu lea deaºalaª dálve guoh tun guovlu ja ahte eai oainne makkárge «erenoam᪠ákkaid» addit dispensaªuvnna plána- ja huksenlágas. Golggománu 3. b. váidá Finnmárkku Fylkkamánni Birasgáhttenossodat mearrádusa. Birasgáhttenossodat deattuha váidagistis ahte Miennájávri lea okta dain guovlluin mi lea unnimus duohtaduvvon Norggas. Fylkkamánni ballá maiddái ahte gieldda mearrádus sáhttá dagahit presedeanssa. Golggotmánu 13. b. oaωωu Deanu gielda reivve NBR:s mas bivdet nuppástuhttit mearrádusa. Skábmamánu 24. b. gieπahallá Fásta plánalávdegoddi váidagiid. Dat eai doahttaluvvo. Áªªi sáddejuvvo dasto fylkkamánnii loahpalaª mearrádussii. Njuk amánu 3. b. dán jagi dahká Romssa Fylkkamánni, mii lea nammaduvvon fylkkamánni gámme᪪is, mearrádusa ahte «gámme» lea lobihemet hukse juvvon. Seammalágán mearrá dusa dahkkojuvvo nuppi vistti dáfus, mii lea 28 njealje hasmehtara stuoris. DETTE ER SAKSGANGEN: 1. oktober 2004 søkte Mienna utmarkslag ved Nils Ole Holm om tillatelse til å føre opp en «gamme» på 33 kvadratmeter på branntomten til en gamme med samme areal. 16. oktober 2004 avslår Tana kommune i et administrativt vedtak med begrunnelsen av det ikke forelå «særlige grunner» for å dispensere fra plan og bygningsloven til å bygge en så stor «gamme». Kommunen mener at en gamme ikke skal være større enn 15 kvadratmeter, den skal være torvdekt og være satt opp av stedegne materialer. 7. november klager Nils Ole Holm på kommunens vedtak. Holm mener at «gammen» skal brukes til stedbundet næring og at utmarkslaget gjennom alder tids bruk og Folkerettet hadde rett til å sette opp «gammen». 21. desember behandles klagen i Faste utvalg for plansaker (FUP). Klagen blir tatt til følge. 13. januar 2005 mottok Fylkesmannen i Finnmark underretning om vedtaket. Fylkesmannen ber om at saken sendes på høring. 15. september behandler FUP saken på nytt og opprettholder vedtaket fra 21. desember Denne gang setter FUP opp en del betingelser for å få bygge «gammen». 21. september påklages vedtaket av reinbeitedistrikt 9. Distriktet hevdet i sin klage at området er viktig som vinterbeite og at en ikke så noen «særlige grunner» for å dispenser fra plan- og bygningsloven 3. oktober påklages vedtaket av Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark. Miljøvernavdelingen anførte i sin klage at Miennajavre ligger i et av de mest uberørte områder i Norge. Fylkesmannen er videre bekymret for presedensvirkningen av kommunens vedtak. 13. oktober mottar Tana kommune brev fra NRL med anmodning om å omgjøre vedtaket. 24. november behandler FUP klagene. De blir ikke tatt til følge. Saken sendes så til fylkesmannen for endelig avgjørelse. 3. mars i år gjør Fylkesmannen i Troms, som er settefylkesmann i gammesaken, et vedtak på at «gammen» er ulovlig oppsatt. Tilsvarende vedtak gjøres på det andre bygget på 28 kvadratmeter. 31

32 Dárbbaªa stuora «gamme» Gámmeeaiggát, Nils Ole Holm, sávvá ahte «gámme» beassá orrut. Danne lea son Siviilaáittardeaddjái váidán fylkkamánni mearrádusa ahte gámme lea lobihemet huksejuvvon. Dan rájes go mun válden badjelasan gámme ieωan vielja ma is gii jámii 1982:s, lea álgogámme viiddiduvvon má gii. Sivvan dasa lea ahte mii leimmet guokte bearraªa geat geavaheimmet «gámme». Áiggi mielde gárte olu olbmot. Goappaªat bearraªiin ledje maiddái mánát. Gámme viiddiduvvui 33 njealjehasmehtarii 1986:s. Mun ledjen Eananvuovdinkantuvrras ja jerren lobi viiddidit. Doppe adde lobi, lohká Holm. Holm lea dál penªunista. Son lea ovddeª eanandoalli ja droªªeeaiggát. Son orru Sirpmás. «Gámmii» Miennájávrris lea sullii 20 kilomehtara. «Gámmii» manná traktorluodda. Geasset lea vejolaª geavahit sihke traktora ja njealjejuvllaga. Dálvet geavahit skohtera. Holm lohká ahte Deanu gielda 80-logu loahpageah en registrerii lobálaª ja lobihis gámmiid Deanus ja ahte Miennájávrri-gámme oa ui stahtusa lobálaª gámmen. Holm lohká ahte Káráªjoga boazodoallit ávωωuhedje su 80-logus oπastit gámme ja ahte Káráªjoga boazodoallit leat geavahan gámme. Viidáseappot lohká son ahte Boazopolitiijat leat állán bartagirjái ma - el go leat finadan «gámmes» ahte lei buorre go lei rabas «viessu» dán guovllus. Holm lohká ahte son lea á girit geavahan «gámme». Dat lea geavahuvvon meahcceealáhusaid nu go guolásteami ja murjema oktavuoπas. Áidna jahki go in geavahan gámme lei Dat lei danne go huksejin náveha in ge astan fitnat doppe, lohká son. Govas ii oro oππa «gámme» oaidnit dego gámme, muhto baicca dego barta? Dál gal orro nu go ii leat vuos darfi biddjon. Go dat lea dahkkon, de gal ªaddá oaidnit dego gámme. Leat geavahuvvon «oastomateriálat» eai ge báikki ieωas ávdnasat? Juo dat lea duohta. Boares gámme stuoriduvvui maiddái «oastomateriálaiguin». Sihke Deanu gielda ja Meahccebálvalus/Eananvuovdinkantuvra leat mihtidan oππa «gámme». Sii leat gávnnahan ahte dan areála lea sullii 49 njealjehasmehtara. Lea nappo 16 njealjehasmehtara stuorát go dat mii bulii. Dat ii leat duohta. Oππa gámme lea seamma stuoris go dat boares, lohká Holm. Holm lohká viidáseappot ahte son bidjá jearaldaga dasa maid Deanu gielda galgá dahkat visot lobihis barttaiguin ja gámmiiguin gielddas. Jus dat lea maid gáibidit, ahte mun ferten unnidit «gámme» jus galgá beassat orrut na de mun lean gearggus dan dahkat, lohká Holm. Behov for stor «gamme» Gammeeier Nils Ole Holm, håper at «gammen» får stå. Derfor har han klaget fylkesmannes vedtak om at gammen er ulovlig oppsatt inn for Sivilombudsmannen. Siden jeg overtok gammen etter min bror som døde i 1982 har den opprinnelige gammen blitt utvidet flere ganger. Årsaken til det er at vi var to familier som brukte «gammen». Det ble etter hvert mange mennesker. Begge familiene hadde også unger. «Gammen» ble utvidet til 33 kvadratmeter i Jeg var på Jordsalgskontoret og spurte om lov til å utvide den. Der fikk jeg grønt lys, sier Holm. Holm er nå pensjonist. Han har bakgrunn som gårdbruker og drosjeeier. Han bor i Sirma. Derfra inn til «gammen» ved Miennajavri er det cirka 20 kilometer. Det går en traktorveg inn til «gammen». Om sommeren er det mulig å bruke både traktor og 4-hjuling. Om vinteren brukes det scooter. Holm sier at Tana kommune på slutten av 80-tallet registrerte lovlige og ulovlige gammer i Tana og at Miennajavri-gammen fikk status som en lovlig gamme. Holm sier at reindriftsutøvere i Karasjok oppfordret han på 80-tallet til å restaurere gammen og at gammen har vært brukt av reineiere i Karasjok. Han sier videre at Reinpolitiet har skrevet i hytteboka etter et besøk de hadde på «gammen» at det var fint å ha et «hus» som sto åpent i området. Holm sier at han har vært en flittig bruker av «gammen». Den har vært brukt i forbindele med utmarksnæring som fiske og bærplukking. Det eneste året jeg ikke brukte gammen var i Det var fordi jeg da var opptatt med å bygge fjøs, sier han. På bilde ser ikke den nye «gammen» ut som en gamme, men som en hytte? Den gjør det nå fordi den ikke er torvlagt ennå. Når det er gjort, vil den se ut som en gamme. Det er brukt «kjøpmaterial» og ikke stedlig material? Ja det er riktig. Utvidelsen av 32

33 Miennájávrri «gámme» ii leat huksejuvvon báikki ieωas ávdnasiin. Gámme lea 49 njealjehasmehtara stuoris. «Gammen» ved Miennajavri er ikke satt opp av stedegne materialer. Gammen er 49 kvadratmeter stor. Govven/Foto: Erik Sundland, Eananvuovdinkantuvra/Jordsalgskontoret den gamle gammen var også gjort med «kjøpmaterial». Både Tana kommune og Fjell tjenes ten/jordsalgskontoret har målt den nye «gammen». De kom frem til at den har et areal på cirka 49 kvadratmeter. Altså 16 kvadratmeter større enn den som brant ned. Det er ikke riktig. Den nye er like stor som den gamle, sier Holm. Holm sier videre at han stiller spørsmål med hva Tana kommune skal gjøre med alle ulovlig oppsatte hytter og gammer i kommunen. Hvis det er det som skal til, at jeg må redusere størrelsen på «gammen» for at den skal få stå ja da er jeg villig til å gjøre det, sier Holm. Registrerejit guoπohanbarttaid Boazodoallohálddahus lea álg gahan barggu kártet buot guoπohan barttaid mat leat ceggejuvvon boazodoalu olis. Registreren lea ráddje juv von Finnmárkku oktasaª guoh tu miidda; giππa-/ ak a- ja dálveguohtumiidda. Mii bargat gávnnahit geat eaiggáduªªet barttaid. Muhtumat leat heaitán boazodoalus ja muhtumat soitet sirdán barttaid earáide, lohká Ole Mathis Eira Boazodoallohálddahusas. Guoπohanbarttat leat ealáhusbarttat maid galgá boazodoalu oktavuoπas geavahit. Dákkár bartta ii sáhte eavttuid haga geavahiªgoahtit eará doaimmaide. Registerer gjeterhyttene Reindriftsforvaltningen har satt igang et arbeid med å kartlegge alle gjeterhyttene som er oppsatt i forbindelse med reindriften. Registreringen begrenses til fellesbeitene i Finnmark; vår/høst og vinterbeiter. Vi jobber med å finne ut om hvem som eier hyttene. Noen har sluttet med reindrift og noen kan ha overført hytten til andre, sier Ole Mathis Eira ved Reindriftsforvaltningen. Gjeterhyttene er næringshytter som skal brukes i forbindelse med reindriften. En slik hytte kan ikke uten videre omdisponeres til annet bruk. 33

34 Vanskelige gjerdesaker Landbruks- og Matdepartementet er endelig innstilt på å sette sluttstrek for en langvarig gjerdekonflikt mellom to reinbeitedistrikter i Øst- Finnmark. Også i Reindriftsforvaltningen har spørsmålet om gjerdene mellom de aktuelle reinbeitedistriktene vært en vanskelig sak. Av Per Torbjørn Jystad Det er i utgangspunktet to separate saker som i lang tid har vært gjenstand for uenigheten mellom distrikt 7/8 og distrikt 6. Den ene saken angår bygging av et nytt gjerde, mens den andre saken er knyttet til et eksisterende gjerdeanlegg hvor deler står til nedfalls. Et forhold som er tatt opp av Reinpolitiet, men der man mangler virkemidler for å gripe inn fra Reindriftsforvaltningens side. Det skyldes at gjerdet opprinnelig er oppført før 1978 og ikke har klau suler om vedlikehold slik Landbruks- og matdepartementet klausulerer nye gjerder i dag. Nytt gjerde Den første saken dreier seg om bygging av et nytt gjerde fra finskegrensen og nordover til et punkt noen kilometer sør for Seidafjellet på Varangerhalvøya. Gjerdet er ment å skille vinterbeitene i områdene. Distrikt 7 fikk byggeløyve allerede i januar 2001 for et nytt gjerde langs kommunegrensen, men dette vedtaket ble påklaget av distrikt 6, samt Nesseby kommune. Etter det har man i over fem år forsøkt å finne en omforent løsning mellom partene. I mellomtiden har klagesaken vært stillet i bero i Landbruks- og matdepartementet (LMD). Fra departementet blir det opplyst at saken har tatt lang tid av flere grunner. Blant annet har høringsrunder og forsøk på å avvikle for handlingsmøter strekt ut i tid. Videre har man i det lengste ønsket å unngå å fatte et endelig vedtak i klagesaken fordi man mente at det var grunnlag for å komme frem til en omforent løsning. Men før påske i år fikk distrikt 7/8 muntlig beskjed Langvarig uenighet. To gjerder (et nybygg og et gammelt gjerde) har vært en betent sak mellom to reinbeitedistrikt i Øst-Finnmark. Bildet er fra Reinpolitiets befaring som viser at gjerdet ikke vedlikeholdes. Siden gjerdetillatelsen ble gitt før 1978 har ikke Reindriftsforvaltningen mulighet til å pålegge vedlikehold. Den andre gjerdesaken dreier seg om et nytt sperregjerde. Denne saken har i over fem år ligget i Landbruks- og Matdepartementet. Der er man nå innstilt på å sette en endelig sluttstrek innen rimelig kort tid. Foto: Reinpolitiet om at departementet ville fatte et vedtak i første halvår i år. Avdelingsdirektør Marit Myklevold i LMD sier til Reindriftsnytt at fem år er lang tid for en slik sak, og at man nå tar mål av seg å sette en sluttstrek for saken i løpet av relativt kort tid. Men hun legger til at man i det lengste håper at det er mulig å få til en frivillig ordning i dialog med distriktene. Den siste utviklingen i saken er at rbd. 6 i brev datert 19. mai til LMD, har anmodet om at før det fattes en 34

35 avgjørelse i klagesaken avholdes et møte mellom de to distrikter med sikte på å komme frem til løsning. Departementet har i praksis tre alternativer. Enten kan klagen avslås og byggeløyvet opprettholdes. Alternativt kan byggeløyve trekkes tilbake. En tredje mulighet er å ta anken delvis til følge og starte opp en ny prosess med å finne frem til løsninger begge distriktene kan leve med. Vedlikehold av eksisterende gjerde Selv om det kommer et endelig vedtak i denne saken, er gjerdespørsmålene i Varanger ikke løst av den grunn. Distrikt 6. og 7. har også et langt felles gjerde mellom sommer/høstbeite. Deler av dette gjerdet ligger til nedfalls fordi det ikke er enighet mellom distriktene om hvordan man bør løse gjerdeproblematikken i hele det aktuelle området, som strekker seg over flere mil med blant annet krevende snøforhold om vinteren. Det ene distriktet har også ventet på at distriktsgrensen mellom Polmak og Varanger skulle på plass for å gjøre det lettere å bli enige om hva som er riktig plassering av gjerdet. Reinpolitiet har dog påpekt det manglende vedlikeholdet etter befaring sommeren 2005 og spilt saken over til Reindriftsforvaltnin- Om gjerdesakene 1. Reindriftsnytt har tatt opp denne saken med bakgrunn i at klagesaksbehandlingen i Landbruks- og matdepartementet har vært svært lang over fem år. 2. Videre er spørsmålet om hva som skal skje med gjerder der det ikke er klausul om vedlikehold av prinsipiell interesse utover den aktuelle saken. Reindriftsnytt vil poengtere at man i den forbindelse ikke har bedt partene i saken (distriktene) belyse andre saksforhold ut over de to punktene over. gen. Også denne saken har prinsipielle sider for reindriften ut over den aktuelle saken. Reindriftsagronom Arne Hansen i Øst-Finnmark sier det er lite Reindriftsforvaltningen kan gjøre utover å bidra til megling i denne saken fordi gjerdekonflikten er av privatrettslig karakter. Selve gjerdet er satt opp før 1978 og gjerdeløyver ble den gang gitt av det daværende Jordsalgskontoret i Finnmark. Før Landbruksdepartementet overtok gjerdesakene i 1978 ble det ikke påført vedlikeholdsklausuler. Det er også tilfelle her, bekrefter Hansen. Han viser til reindriftslovens 12. fjerde ledd: «Kongen kan også gi bestemmelser om vedlikehold av permanente gjerder og anlegg og om plikt til å ta bort gjerder og anlegg som ikke holdes i forskriftsmessig stand eller som ikke lenger er i bruk.» Regler nevnt i reindriftslovens 12. fjerde ledd, er hittil ikke gitt, sier Hansen. Med en slik lovtekst formulering og at det ikke ble gitt vedlikeholdsklausuler i byggetillatelsen blir det en vanskelig sak for reindriftsforvaltningen å pålegge riving. Fra vår side tar vi nå sikte på å finne løsning i denne saken snarest, kommenterer han. Hansen mener det er svært uheldig at man for disse gamle gjerdetillatelsene ikke har noen som helst hjemmel for å sikre at gjerdene blir vedlikeholdt. Dette er et forhold som man bør ta sikte på å regulere gjennom den nye Reindriftsloven mener han. Hansen frykter også at hvis gjerdesaker ikke får en rask avklaring vil man til stadighet få problemer med oppsett av midlertidige gjerder. I så måte er det prinsipielt viktig å finne en varig løsning for alle disse typer saker. Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat ANNONSEINFORMASJON Reindriftsnytt har et opplag på nærmere eksemplarer og utgis gratis til samtlige driftsenheter i Norge. Bladet kommer ut 4 ganger i året. Vi mener at Reindriftsnytt er den beste markeds plassen for kommuner, fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner, reindriften og bedrifter som retter seg mot næringen. Det er ingen andre aviser eller tidsskrifter som når så mange i reindriften som Reindriftsnytt. Format Sort Sort+1 Sort+2 4 farger 1/1 side /2 side /3 side /4 side Prisene er eks. mva. og forutsetter ferdig annonsemateriell. Annonsebestilling og materiell MediaRingen A/S v/oddbjørn Sarilla Postboks 1323, 9505 Alta Tlf Faks E-post: sarilla@mediaringen.no 35

36 Vil ikke delta under nasjonal park åpning Sentrale tema for å si nei Noen punkter reindriften har påpekt overfor Direktoratet for Naturforvaltning i forbindelse med opprettelsen av nasjonalparken: Nasjonalparkrådets sammensetning gir ikke reindriften noen reell innfl ytelse over den fremtidige forvaltningen av områdene sine. Kommunene og ulike interessegrupper fi kk parkarealet kraftig redusert fordi man i utgangspunktet ikke ønsket vern. Opprettelse av 8 brukssoner, som gir ytterligere tilgang til naturressurser andre interessenter tidligere ikke har hatt tilgang til. Manglende innsyn i høringsprosessene og fravær av føring av møtebøker. Reindriften er urolig over all planlagt aktivitet som skal foregå i nasjonalparken og i områdene rundt parken. Lokal forvaltning i større grad enn sentrale myndigheter lar seg presse til kortsiktige løsninger av sterke interessegrupper. Kommer ikke. Det er stor risiko for at reindriften og andre samiske miljøer ikke vil være med å kaste glans over åpningen av Norges nest største vernede område. Det hjelper ikke at åpningen skjer ved hjelp av Kongehuset. Foto: Skækhere reinbeitedistrikt. Nestleder i Skækhere reinbeitedistrikt, Eva Wilks, regner med at det ikke blir mange fra det samiske mil - jøet som vil være tilstede når Kronprinsesse Mette Marit skal åpne de nye nasjonalparkene i Nord-Trøndelag 26. juni. Av Per Torbjørn Jystad Skæhkere og Låarte Sijte kommer ikke til å delta under åpningen av nasjonalparkene. Blåfjella-Skjækerfjella og Lierne nasjonalpark. År sa - ken er at reindriften og samiske inte res ser ikke er ivaretatt i prosessen for ut for opprettelsen av verken nasjonalparken, forvaltningsmodellen eller nasjonalparkrådets sammensetning, opplyser nestleder i Skækhere reinbeitedistrikt, Eva Wilks. Hun viser til at reindriften som kjent ikke deltar i nasjonalparkrådet. Dette fordi rådets sammensetning ikke gir reindriften noen reell innflytelse over den fremtidige forvaltningen av områdene, noe som er påpekt i uttalelser vedrørende opprettelsen av nasjonalparken. Det blir derfor helt feil å skulle delta på åpningen av en nasjonalpark som vi på ingen måte har vært delaktig i, sier Wilks. Saemien Sijte i Snåsa innkalte reinbeitedistrikt og samiske lag og organisasjoner til møte den 23. mai 36

37 for å diskutere eventuell samisk representasjon ved åpningen av Blåfjella-Skjækerfjella og Lierne nasjonalpark. En ville vite hvordan de berørte samiske interesser forholdt seg til åpningen av nasjonalparken. Et enstemmig møte henstilte til ikke å delta på åpningen av nasjonalparken, og ber andre aktører stille seg solidarisk til denne oppfordringen. Vi har ikke fått noen innflytelse over spørsmål som angår vår hverdag. Det gjelder både i prosessen før, i arbeidet med forvaltningsplanen og nå i forvaltningsregimet. Derfor vil vi ikke kunne delta i et slikt arrangement, sier Wilks. Hun mener det er vanskelig å skulle føle seg vel med å bli inkludert på festdagen, når realitetene er et man har oppfattet seg som å stå utenfor i hele prosessen frem til åpningsdagen. Hun mener blant annet at det svært vanskelig å bli forstått i Direktoratet for Naturforvaltning. Det gjelder både i forhold til innflytelse og i forhold til å det hele tatt bli hørt i saker der andre interessegrupper ønsker å ta i bruk parken. Dette er den eneste parken med tamrein som er med i forsøksordning med lokal forvaltning og når prøveperioden nå over ser vi at man ikke klarte å inkludere reindriftsnæringen i noen faser av denne prosessen, oppsummerer hun. Forsøksordningen skal evalueres Miljøverndepartementet viser til at forsøkene med lokal forvaltning av større verneområder, skal evalueres. Evalueringen vil tidligst være ferdig når 4-årsperioden med forsøksordning er over i Bakgrunnen for prosessen med forsøksordningene er innstillingen til O. nr. 64 ( ) om lov om statlig naturoppsyn, der Stortinget ba om at det ble gjennomført forsøk med lokal forvaltning. Den planlagte nasjonalparken i Verdal/ Snåsa/Lierne ble nevnt som ett av tre forsøksområder sammen med Setesdal/Vesthei og Forollhogna. Senere er Dovrefjell/Sunndalsfjella kommet til som en del av forsøket. Seniorrådgiver Ingunn Iversen i Miljøverndepartementet sier at man ikke ønsker å uttale seg om hvor godt forsøksordningen har fungert før evalueringen er ferdig. Det man har forsøkt i de aktuelle verneområdene er fire litt ulike modeller men alle med hovedvekt på lokal forvaltning. Departementet har registrert at det er delte oppfatninger om hvor godt dette har fungert, men vi vil altså avvente evalueringen før man kommenterer innholdet i de tilbakemeldingene man har så langt. Frem til evalueringen foreligger vil ikke flere nasjonalparker inngå i dette prøveprosjektet. Det er imidlertid ønske om lokal forvaltning i flere vernområder. Departementet vil derfor vurdere om det også i andre større verneområder kan være aktuelt å prøve ut modeller med lokal forvaltning. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, redegjør Iversen. I Blåfjella Skjækerfjella ble sammensetningen av nasjonalparkrådet bestemt gjennom kongelig resolusjon da vernevedtaket ble fattet av Kongen i statsråd. Sammensetningen av rådet skal avspeile de mest berørte interessene, samtidig som det ikke må bli for stort. Gjennom verneforskriften er det Direktoratet for Naturforvaltning som er gitt den formelle myndighet til å fastsette hvem som er forvaltningsmyndighet for nasjonalparken og således også den endelige sammensetningen av nasjonalparkrådet. Foruten de berørte kommunene, er Naturvernforbundet i Nord- Trøndelag, Nord-Trøndelag Turistforening, Nord-Trøndelag Jeger- og fiskeforening, Statskog SF og Værdalsbruket representert med en hver. Fjellstyrene har en felles representant, og de to berørte reinbeitedistriktene hadde i utgangspunktet en representant hver. Direktoratet har tilbudt reindriftsnæringen å få ytterligere to representanter med i nasjonalparkrådet. Iversen peker på at selv om det er lokal forvaltning i verneområdene, er det verneforskriften i den enkelte nasjonalpark som regulerer hva som er tillatt av aktivitet. Forvaltningsmyndighetens handlingsrom er derfor den samme uavhengig av hvem som er tillagt denne myndigheten. Det er derfor ikke noe større handlingsrom i forhold til verneforskriften selv om forvaltningsmyndigheten utøves lokalt. Vedrørende spørsmål om reindriftens innflytelse anses som tilstrekkelig per i dag, viser Miljøverndepartementet til følgende; Som det framgår av kgl.res av om opprettelsen av verneplan for Verdal Snåsa Lierne, skal nasjonalparkrådet avspeile de mest berørte interessene samtidig som rådet skal være operativt og følgelig ikke måtte bli for stort. Etter departementets vurdering ville den foreslåtte sammensetningen imøtekomme dette på en tilfredsstillende måte. I ettertid har Direktoratet for naturforvaltning justert sammensetningen noe, for ytterligere å bedre balansen mellom brukerinteressene. Samarbeidsrådet for natursaker (SRN) er derfor ikke tatt med i rådet, og reindriftsnæringen kan stille med ytterligere to representanter slik at de til sammen får fire. 37

38 SVENSKE SAMARNAS RIKSFÖRBUND: Uriktige opplysninger i konvensjonssaken Sámiid Riikkasearvi/Svenske Samarnas Riksförbund hevder i et eget brev til Reindriftsforvaltningen at svensk reindrift ikke stenger norske reinbeitedistrikter ute fra vinterbeitene i Sverige. Riksförbundet reagerer både på fremstillingen i forrige nummer av Reindriftsnytt, samt meldinger på Landbruks- og matdepartementets hjemmesider. Riksförbundet skriver i sitt brev til Reindriftsforvaltingen datert 4. mai 2006: På Landbruks- og matdepartementets hjemmesider og i forrige nummer av Reindriftsnytt, kan man lese at departementet har besluttet å avsette tre millioner norske kroner for å kompensere for utgifter som norske reinbeitedistrikt har som følge av at de er utestengt fra sine vinterbeiter i Sverige. Videre i begge publikasjoner og i andre sammenhenger påstås det fra norsk side at svenske samebyer og myndigheter hindrer norske reinbeitedistrikt fra å bruke sine vinterbeiter i Sverige. Det er urovekkende at uriktig informasjon spres på denne måten, og Riksförbundet vil derfor informere om hva som er de virkelige forholdene. Om grunnen til flyttingen: På LMDs hjemmside kan man også lese at den grenseoverskridende reindriften har pågått i svært lang tid og at den har sitt opphav i gammel sedvane. Videre står det å lese at rettighetene erkjennes av begge nasjonal stater og har fått sitt sterkeste uttrykk i den såkalte Lappekodisillen Tolkes ikke likt. Den orginale Lappekodisillen med tilhørende grensetraktaten fra Var man enige den gangen tyder mye på at teksten i dokumententene tolkes ulikt i dag på norsk og svensk side. Foto: Fra Norsk Folkemuseum som er en del av den grensetraktat som ble underskrevet mellom Sverige og Danmark-Norge i Da Sverige og Norge ikke kunne enes i forhandlingene om en ny konvensjon til erstatning for 72-konvensjonen opphørte denne å gjelde fra 1. mai Følgene ble at Lappekodisillen igjen ble gyldig og det avtaleverket som styrer den urgamle grenseoverskridende reindriften mellom landene. Lappekodisillens regelverk om flyttinger til det andre land skiller seg i formelt henseende ikke særlig mye fra 1972-konvensjonen. Den som vil flytte til skal melde dette til det andre landet dog i Sverige ikke til myndighetene men direkte til den berørte samebyen. Selv om man har Lappekodisillen er 38

39 det gammel sedvane som avgjør om man har rett til å flytte til det andre landet for å beite der. Denne rett har sin bakgrunn i sivil-retten. Nasjonale svenske myndigheter kan ikke overprøve denne retten med mindre de går til ekspropriasjon. Norske distrikt som ønsker vinterbeiter må derfor i samsvar med Lappekodisillen henvende seg til innehaverne av disse rettighetene det vil si de berørte samebyene. Skal få gode beiter I alminnelighet har berørte svenske samebyer meddelt at når forespørselen kommer fra norske distrikt om å flytte til Sverige, er samebyene beredte til å tilby kvalitativt bra vinterbeite innenfor samebyene. Dette uten å erkjenne at det foreligger noen sedvanerett til vinterbeite. Noen formell innmelding i samsvar med Lappekodisillen har dog ikke kommet fra noe reinbeitedistrikt. De reinbeitedistriktene på norsk side som har behov for vinterbeite i Sverige er; Gielas, Balvatn, Saltfjellet, Ildgruben, Byrkjie. Situasjonen for disse i Sverige er som følger. Gielas/Talma Gielas har krevd å få nytte Njuorajavra og Patsajäkel for vinterbeite. Talma sameby har skriftlig gått med på at distriktet får bruke Njuorajavre samt et retastningsområde for området Patsajäkel. Balvatn/Loukta-Mavas Balvatn reinbeitedistrkt har en muntlig overenskomst med Loukta Mavas sameby om å få bruke Mavasområdet i Sverige. Noe annet ønske har ikke blitt fremført fra Balvatn. Saltfjell/Semisjaur-Njarg Saltfjellet har ikke meldt flytting til samebyen. Semisjaur-Njarg har erklært at det avsatte vinterbeiteområdet i følge 1972-konvensjonen ikke er aktuelt å bruke denne vinteren. Samebyen har ikke nektet Saltfjellet beite i Sverige, men det har vært diskusjoner om hvilke områder som samebyen og distriktene skal benytte. Samebyen har dog uttrykt at man er beredt på å tildele beite innenfor samebyen. Ildgruben/Ubmeje Ildgruben har blitt tilbudt vinterbeite i Sverige. (Det vises til brev der det er forevist nye områder, red. anm). Byrkjie/Vilhelmina norra Byrkjie har ikke meldt at de vil ha beite, men vil bli tilbudt vinterbeite i Sverige. (Det vises til et brev der Byrkjie tilbys samme område som tidligere). For Sámiid Riikkasearvi/ Svenske Samarnas Riksförbund Malin Brännström Förbundsdirektør Men reinbeitedistriktene er langt fra enige I det som omtales som Fauskedokumentet tar de norske reinbeitedistriktene et kraftig oppgjør med samebyene og svenske myndigheters fremferd. Det står i skarp kontrast til Sámiid Riikkasearvi/Svenske Samarnas Riksförbund brev til Reindriftsforvaltningen. Representanter for reinbeitedistriktene Byrkije, Ildgruben, Saltfjellet, Balvatn og Gielas var samlet på Fauske i Nordland Fauske den 25. mars 2006 for å gjennomgå situasjonen for distriktene. Talsmann for gruppen Olav Mathis Eira, sier at det som fysisk har skjedd er at de norske distriktene er fratatt sine vinterbeiter i Sverige og uten disse vet alle at reindriften ikke kan overleve. Det er en svært usamisk opptreden, poengterer han. Spekulasjonene om hva som ligger bak samebyens opptreden er mange. En tese er at det er taktikk for å tvinge de norske i kne. Blant annet har de pekt ut områder for oss, men dette er helt nye beiter noe som er i strid med Lappekodicillen. Å ta i bruk helt nye områder vi ikke kjenner for et års drift er umulig, sier Eira. Gruppen poengterer i Fauskedokumentet, som skal behandles som en egen sak under NRL-møtet nå 16. og 17. juni, at arbeidet med den nye reinbeitekonvensjonen har pågått resultatløst i ni år, og at den den svenske stat, i samarbeid med berørte svenske samebyer, og samiske politiske organer i Sverige, har stengt grensen for store deler av norsk reindrifts vinterbeiting i Sverige denne vinter. Det vises til at norsk reindrift har hatt beiterett til vel rein i Sverige mens svensk reindrift beiter med over rein i Norge. En tydelig ubalanse der 39

40 Usikker fremtid. Reinen i Ildgruben skulle vært i Sverige i men fikk i år overvintre ute ved kysten. Reinbeitedistriktene som er rammet av konvensjonssaken mener at de i realiteten ikke har beiter. Svenske Samars Riksförbund er av en helt annen oppfatning. Foto: Per Torbjørn Jystad den svenske stat ikke har oppfylt forpliktelsene ovenfor den annen lands reindrift slik gjensidigheten beskrives i den gamle traktat, Lappekodicillen. Eira mener det er oppsiktsvekkende at den svenske stat ikke har oppfylt Lappekodicillens anmodning om å vise den gode viljen til å ivareta den andre lands reindrifts behov. Traktaten mellom Norge og Sverige av 1751 er åpenbart brutt fra svensk side, til tross for at de selv hevder denne traktat som gjeldende rett i Sverige. De fem distriktene beklager videre at den svenske stat, i samarbeid med berørte svenske samebyer, og samiske politiske organer i Sverige har stengt grensen for store deler av norsk reindrifts vinterbeiting i Sverige denne vinter og poengterer i nye punkter; samene på svensk side aktivt har medvirket til Lappekodicillens krenkelse samene på svensk side fjerner seg fra samisk rettsforståelse og samepolitiske prinsipper samene på svensk side vektlegger nasjonale hensyn over urbefolkningens og aktivt motarbeider andre samers eksistensvilkår for selv å vinne i forhandlinger samene på svensk side gjennom sin agering påfører andre samer lidelser Til slutt krever gruppen at Norge reserverer og beskytter alle tilgjengelige vinterbeiter for reindriften på norsk side til en eventuell ny konvensjon foreligger, som kompensasjon på frafallet av vinterbeiter i Sverige. Også her i flere punkter: Norge må straks følge opp Stortingets mening uttrykt gjennom Ot.prop. 75 ( ), hvor det heter at: «dersom norske reineiere blir forhindret i å benytte de vinterbeiter de har rett til i Sverige etter 72-konvensjonen, vil norske myndigheter ha rett og plikt til å sikre grunnlaget for norsk reindrift. Det åpnes derfor for å foreta en endring av beiteområdene på norsk side dersom man skulle stå ovenfor en slik situasjon» Norge må foreta justeringer av områdene slik 1 i loven av 9. juni 1972 nr. 31 foreskriver, nemlig: «kongen kan foreta justeringer av områdene dersom norske reinbeitedistrikter blir forhindret i å utnytte vinterbeiter i Sverige som de har rett til etter konvensjonen.» Reindriften på norsk side må gis trygghet og forutsigbarhet i sin virksomhet. 40

41 Det kom med regnet fra øst Tsjernobylulykken 26. april 1986 kunne betydd slutten for store deler av den sørsamiske reindriften. 20 år etter husker mange fortsatt godt den dramatiske situasjonen med kassasjon av mange hundre tonn reinkjøtt. Reinkjøtt ble aldri ble noen fare for folkehelsa, men tidligslakting og nedfôring må likevel påregnes i flere 10-år fremover. Av Per Torbjørn Jystad De usynlige sporene i form av radioaktivitet etter ulykken på atomkraftverket Tsjernobyl vil i lang, lang tid fremover være en del av rein driftsnorge. Først og fremst ble samiske områder sør for Saltfjellet rammet og verst gikk det utover driftsenhetene i Østre Namdal, Børgefjell/Byrkije, Luru/Låarte, Skjækerfjell/Skæhkere og tamreinlagene i Jotunheimen og langfjella. Det ble den første høsten målt ekstreme becquerel-verdier i reinkjøtt mye over 100 ganger mer enn det som tillates i matvarer i dag. For den sørsamiske reindriften og kulturen hadde Tsjernobyl-ulykken en dramatisk innvirkning. På Ingen glemmer våren 86. Når vi er ute og tilbyr målinger til befolkningen merker vi godt at folk fortsatt er opptatt av det som skjedde sommeren Mange beretter om skitten snø og skyer med spesielle farger, sier Lavrans Skuterud i Statens strålevern. Bildet er fra de første målingene av rein i Fosen reinbeitedistrikt i det meste gikk hundrevis av tonn med reinkjøtt til kassasjon. Tiltak for å redusere skadevirkningene av ulykken har hele tiden vært tatt inn i Reindriftsavtalen og blir det ennå. 41

42 Årlig koster tiltakene 2,5 til 3,0 millioner kroner. Det var natten til 26. april 1986 at en av fire reaktorer i atomkraftverket i Tsjernobyl, ti mil nord for Kiev i Ukraina, eksploderte og store mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren mennesker ble evakuert, og 1000 mennesker prøvde å slukke brannen. Av disse 1000 døde 28 prosent av akutte stråleskader. Fortsatt lever flere millioner mennesker i Hviterussland og Ukraina på områder med betydelig nedfall etter ulykken. Fra Saltfjellet og sørover To-tre prosent av det totale utslippet fant veien til Norge. Det ble tidlig klart av mange sørsamer var rammet og ville bli rammet i årtier fremover. Det radioaktive nedfallet bestod av ulike radioaktive isotoper, blant annet cesium-134 og cesium-137. Cesium- 134 har en kort halveringstid og finnes bare i ubetydelige mengder i naturen i dag, men cesium-137 har en halveringstid på 30 år. Selve nedfallet kom med regnskyer fra øst, og der nedbøren falt fikk man de sterkeste konsentrasjonene. Fysisk var det mulig å se dette i fjellet i form av skitt/ sot-partikler som la seg på snøen. I 1986 hadde daværende Statens Institutt for Strålehygiene (nå Statens strålevern) ikke på plass noe nasjonalt overvåkingsnettverk. I praksis ble det i 1986 sendt ut forespørsler om å sende inn snø og vannprøver, og etter hvert også jord- og gressprøver. Tidlig i mai ble det sendt ut advarsler fra Helsedirektoratet om ikke å drikke sisternevann. I midten av juni ble reineiere i Nord-Trøndelag i et møte på Snåsa med Statens strålevern bedt om å ta prøver av rein og vegetasjon. Mange i reindriften gjorde en stor innsats. I slutten av juli kom de første nyhetsmeldingene i NRK om at deler av reindriftsnæringen var hardt rammet. Snitt på becquerel Høsten 1986 ble det målt konsentrasjoner på i gjennomsnitt becquerel per kilo kjøtt i dyra i de hardest rammede områdene. Det er nesten imponerende at de som ble rammet ikke bare ga opp. Konsentrasjonene var skyhøyt over alt som kunne regnes som forsvarlig å spise, redegjør forsker Lavrans Skuterud i Statens strålevern. Han er i tillegg engasjert av Reindriftsforvaltingen der en viktig del av jobben er nettopp å følge opp konsekvensene av Tsjernobyl. I det daværende Statens institutt for strålehygiene var det en viss bevissthet om samene og radioaktivt nedfall. Institusjonen begynte allerede i 1965 målinger av samer og matrein i Finnmark som en følge av atomprøvesprengingene som ble utført på Novaya Zemlja på 50- og 60-tallet i det tidligere Sovjetunionen. Umulig grense Allerede på et felles nordisk møte i Uppsala i juni 1986 blir myndighetene i Norge og Sverige enige om en tiltaksgrense på 600 becquerel for matvarer. Men hadde den blitt stående ville i praksis 85 prosent av reinen i Norge måtte kasseres, forteller Skuterud. Grensen var umulig å håndtere i forhold til reindrift og en ny grense ble før jul samme år satt til 6000 becquerel/per kilo for reinkjøtt. Den sentrale begrunnelse for den beslutningen, er at selv om grensen er høy, er konsumet av reinkjøtt lavt hos de fleste nordmenn. Til de som hadde høyt konsum av reinkjøtt ble det gitt egne kostholdsråd. I august 1994 ble grensen senket til 3000 becquerel per kilo. Skuterud poengterer at reindriften i store deler av landet ligger godt under den generelle grensen på 600 becquerel per kg som gjelder for de fleste matvarer. Blant annet i Finnmark måles i dag verdien til rundt 100 i gjennomsnitt. I distriktene og tamreinlag som i 1986 ble hardest rammet, håndteres situasjonen fortsatt med bruk av nedfôring, tidligslakting og cesiumbindere. Helt sentralt er målingene av hvert individ som sikrer at bare dyr under tiltaksgrensen på 3000 becquerel per kilo blir slaktet og omsatt. Målingene er en garanti reindriften ikke minst markedsmessig er helt avhengig av. Helkroppmålinger Også for folk i de rammede områdene får man en jevnlig påminnelse om ulykken, og de som har over 600 becquerel/kg i matreinen får utbetalt «kompensasjon for alternativ kosthold». I 2004/2005 gjaldt det ikke mindre enn 330 personer. I alt regner man med at personer i reindriften ble rammet og er påvirket av det radioaktive nedfallet. Fortsatt kommer til sammen personer på Røros og i Snåsa for å bli målt når Strålevernet tilbyr måling av befolkningen. Dette har det siste tiåret blitt gjort hvert tredje år. I 2005 hadde endelig Strålevernet sitt eget mobile laboratorium for slike målinger operativt, og nå vurderes det å gjennomføre målingene hyppigere. Derfor ble målingene gjennomført både i 2005 og Svært mange har høyere verdier av cesium-137 enn resten av befolkningene, men nivået anses ikke som helsefarlig og har ikke økt. Strålevernet tilrår at tilleggsdoser av radioaktiv forurensing ikke bør overstige et visst nivå som tilsvarer en helkroppskonsentrasjon på 400 becquerel/kg. Ved målingene våren 2006 hadde ingen personer som deltok nivåer over 300 becquerel/kg. Allerede tidlig på vinteren 1987 var man i gang med målingene av reinsdyra. Sommeren 1987 målte man også dyra under kalvemerkingen men senere er det i all hovedsak bare under slakting at den operasjonen ble videreført. Utstyret i dag er det samme som den gang. Selve målingen er fort gjort for dyra. Både tamreinlag og reinbeitedistrikter er godt trenet. Selve målingen tar ca. 10 sek på hvert dyr og på det meste kan opptil 800 dyr måles av en måler på en dag. 42

43 Flere typer tiltak Tiltakene overfor dyr med for høye verdier er i første rekke nedfôring. Likeledes får flere distrikt og tamreinlag ekstra tilskudd for å gjennomføre tidligslakting før beitingen gjennom høsten har ført becquerelverdiene for høyt. Av andre tiltak er det blant annet brukt saltslikkesteiner og kraftfôr tilsatt berlinerblått men da i mindre omfang. Berlinerblått binder cesium slik at ikke like mye blir tatt opp i kjøttet. Også i tamreindriften ble det gjort forsøk med tommelfingertykke vomtabletter som skulle ligge i vomma å binde opp cesium. Men i reindriften var det delte meninger om å måtte tvinge vomtablettene ned halsen på dyra. Spesielt i den samiske reindriften ville man ikke bruke disse, sier Skuterud. I dag ønsker vi også å se på andre muligheter for å unngå at reinen får i seg for mye becquerel. Vi vet at innenfor distriktene er det også geografiske forskjeller for hvor høye konsentrasjonene av cesium-137 det er. Ved å foreta målinger fra luften kombinert med jord-og vegetasjonsprøver, kan vi bedre peke ut hvor man bør unngå å la dyra gå å beite før slakting, sier Skuterud. Minner som har brent seg fast Den første tiden etter Tsjernobylulykken var svært skremmende. Ingen kunne gi oss fakta om hvor farlig radioaktiviteten var, erindrer Eva Wilks. Et spesielt minne fra den første sommeren er vanskelig å glemme. Av Per Torbjørn Jystad Den første prøveslaktingen av dyra i 1986 var en veldig sterk hendelse. Å se på at dyra måtte graves ned etter at det var tatt bare en liten kjøttprøve er et minne som har brent seg fast, sier Eva Wilks. For reindriftsfamiliene i Snåsa ble livet etter 1986 dramatisk endret. Den første sommeren måtte man fly inn mat til sommerboplassen som lå langt til fjells. Verken matrein eller fisk fra innsjøene kunne spises. Blodmat, margebein og innmat forsvant fra kjøkkenet i lang tid fremover. Usikkerheten rundt farene med radioaktiviteten sprikte fra uttalelser om katastrofe til dette er ikke så farlig. Det var mange som hadde meninger og som reineiere måtte vi forsøke å sortere informasjonen selv, sier Wilks. Den første tiden ble reinkjøttet som ble levert til slakting kassert, men etter en studietur til Sverige og reineier Mattias Mattson kom optimismen tilbake. Han drev med nedfôring og erfaringene ble med over kjølen og hjem. Helkroppmåling i Kautokeino på 70-tallet. Målingen foregår etter samme prinsipp som måling av rein, men fordi konsentrasjonene i folk heldigvis er lavere enn i rein, må vi bruke en del blyskjerming for å prøve å begrense bakgrunnsstrålingen. Derfor sitter personene i en stol med bly i veggen bak og i gulvet under, og rundt måleutstyret (detektoren). Detektoren er rettet inn mot mageområdet fordi cesium går mest i bløtvev i kroppen (derfor ønsker vi å fange opp mest mulig stråling fra brystregionen og ned til knærne). Foto: Statens strålevern. Nedfôringen gikk veldig bra selv om driften gjennom hele året ble svært endret. Vi måtte bygge gjerdeanlegg for nedfôring og alle høstferiene er senere brukt til å reise til Folldal og Alvdal der hele familien plukket trailerlass med reinlav. Reinlav til overgangsfôring er helt nødvendig. Det samme er en betydelig arbeidsinnsats for å fôre ned ofte flere hundre rein hvert år. Ikke alle hadde tro på at det ville nytte med nedfôring fordi man snakket om 1000-vis av rein den første tiden. Men i dag er vi trygge på at vi kan få dette til. Og vi vet at vi kan leve med «Tsjernobyl». Tiltakene er blitt en del av livet også hel kroppmålingene av befolkningen som fortsatt pågår. Disse målingene er en viktig del av å huske at det ikke er over ennå, sier Wilks. 43

44 Tilbake til start igjen I Sverige er tiltaksgrensen satt til becquerel per kilo reinkjøtt. Det halve av i Norge. Reduseres grensen i Norge også venter en ny tung etappe med nedfôring av rein for de rammede distriktene. Av Per Torbjørn Jystad Settes grensen ned blir det på mange måter å begynne på nytt igjen, sier nesteleder i Skjækerfjell/Skæhkere reinbeitedistrikt Eva Wilks var første år uten nedfôring i de tre distriktene Østre Namdal, Luru/Låarte og Skjækerfjell/Skæhkere. Men vinteren 2005/2006 måtte man i gang igjen med nedfôring av ca.100 dyr i Låarte. Nivået på erstatningene vi har fått for ekstraarbeid og utgifter gjør at dette har vært svært dårlig betalt selv om forutsetningene fra regjeringshold for 20 år siden var at vi skulle holdes økonomisk skadesløse. Senkes grensen til becquerel må man se på erstatningsordningene igjen, hvis ikke er vi tilbake der vi var få år siden, mener hun. I Låarte reinbeitedistrikt har distrikts leder Jøran Jåma nøye regnet på hva fjoråret kostet distriktet. Han mener å kunne dokumentere et tap i kroner og øre på kroner beregnet før all ekstra arbeidsinnsats med tiltakene. Problemet er at erstatningen måles ut med utgangspunkt i hvor mange dyr om må fôres ned. Kostnadene våre er imidlertid stort sett de samme om det er mange eller få dyr som må settes i gjerde. Utgifter til gjeting, lavplukking etc. er svært lite påvirket av hvor mange dyr som til sjuende og sist blir fôret, understreker han. Jåma sitter i likhet med mange andre i reindriften med dramatiske minner. Hans situasjonen var likevel Radioaktiviteten kom med regnet. Det har gitt store lokale variasjoner. På den ene siden av et fjell kan verdiene være becquerel mens det på den andre bare er noen få tusen, sier distriktsleder Jøran Jåma i Låarte reinbeitedistrikt. Bildet er fra slakting av materrein i Husvika i Røyrvik, slakteplassen til Østre Namdal distrikt, driftsgruppe Jåma/Dærga. Foto: Runhild Gjelsvik NEDFÔRING OG KASSASJON Oversikten viser antall dyr på nedfôring sammen med mengden kassert de første seks årene etter ulykken samt de to siste årene: (kassert kjøtt er rapportert per kalenderår). Driftsår Nedfôring Kassert kjøtt (tonn) 1987/ / / / / / /

45 spesiell i og med at han representerte NRL. I den rollen gikk han inn i grupper med eksperter som skulle vurdere hva som måtte gjøres. For Jåma ble jobben med hjem fra møtene i Oslo. Tsjernobyl ble nok et traume i mange år. Også i sosiale sammenhenger var det radioaktivitet alle ville snakke med meg om. Det florerte med rykter om følgene både for dyr og mennesker, summerer han. Jåma forteller at mange ble pinlig klar over at i reindriften har man bare en fot å stå på. Han opplevde det som svært spesielt at det denne gangen var reinen og ikke menneskene som kom til kort. Dette var en fare dyra ikke kunne løpe fra. I dag vet vi at alt reinkjøtt som kommer ut på markedene er helt trygt og spise. Helsemessig er reinkjøtt svært positivt og det ville vært langt mer bekymringsfullt om Måling av bukk er litt verre! To pers for å holde denne «sprellebukken» i Lom i september Terje Eggen måler (i grønt). Foto: Lavrans Skuterud vi sluttet å spise reinkjøtt. Det er en konkusjon fra helsemyndighetene vi skal være glad for, avslutter han. Konsekvenser for reindriften I Statens stråleverns publikasjoner oppsummeres konsekvensene for reindriften slik per 25. april 2006; I reindriftsnæringen blir det fortsatt gjennomført tiltak i flere tamreinlag, reinbeitedistrikt og driftsgrupper sør for Saltfjellet. Driftsåret 2004/2005 var det første året det ikke måtte gjennomføres nedfôring. I reindriftsåret 2005/2006 ble det på nytt satt inn tiltak i ti distrikt, driftsgrupper eller tamreinlag på grunn av høyt innhold av radioaktivt cesium. Det siste året har de årlige utgiftene til tiltak ligget på 2,5 til 3,0 millioner kroner. I tillegg er ca. ett tonn kjøtt blitt kassert årlig. Dette tiltaket brukes fordi en av erfaring vet at noen dyr (særlig eldre simler) ikke vil tilpasse seg nedfôring. Når slike slaktedyr inneholder konsentrasjoner over grenseverdiene, blir slaktet for kassasjon (destruering) i stedet for at de blir satt på nedfôring. Testing av mulig nytt måleutstyr i Vågå i september Lavrans Skuterud i Statens strålevern måler. Martin Haugmo i Reindriftsforvaltningen holder kalven. Foto: Bjørn Lind 45

46 Sámegiella ealáhussan állán: Berit Anne S. Triumf Oskal-Ántte I ger-márjjá jietna lea má gasiidda oahpes jietna. Son lea juo má galotjagi dulkon ee. Norgga Boazosápmela aid Riikasearvvi riika oahkkimiid. Son dulko maid Boazodoallo ªiehtadallamiid, Sámedikki dievas oahkkimiid, digge᪪iid, konferánssaid ja eará oahkkimiid. Inger-márjá lea nu hárjánan dulkot ahte soames háve geargá cealkagiin ovdal go son gean dulko! Dulkon ii leat duªªe sániid ja cealkagiid jorgalit nuppi gielas nubbái. Dulkon- ja jorgalanbarggus lea gulahallan deaºalaª. Go galgá bures sáhttit dulkot, de ferte dulka ipmirdit ᪪i máid dulko. Danin uovun á girit mielde mii dáhpáhuvvá servo dagas. Aviissain logan vel lohk kiidreivviid nai go dat sáhttet leat ávkin mu dulkonbargui, dadjá I ger-márjá. Inger-márjá láve moadde vahku ovdal NBR riika oahkkima dárkileappot uovvugoahtit boazo doal lo᪪iid medias. Son diehtá ahte leat ᪪it máid digáªtallet riika oahkkimis. Ovddida sámegiela I ger-márjá lea álohii á giruªªan seailluhit sámegiela ja heivehit dan otná dárbbuide. Nu leage ieωas rámbuvrras vuovdigoahtan gohpu mas leat fuolkevuoπanamahusat. Dát earenoam᪠gohppu lea joπánis gálvu. Orro ge dárbu diekkár «álkis» di ggáide mat ovddidit sámegiela geavaheami. Su «sámegiellakarriere» ovttaládje álggii Boazodoallohálddahusas Álttás. Barggus fuomáªii ahte lea dárbu oaωωut eambbo állosiid sámegillii. Nu álggii jorgalit sihke reivviid ja njuolggadusaid. Ii dalle lean nu álki maªiinnain állit sámegiela go dál lea. Mis lei gal hui fiinna elektriska állinmáªiidna, muhto eai das gávdnon sámegielbustávat, muittaªa Inger-márjá. Lihkus dat ii bissehan Inger-márjjá állimis sámegiela. Sii dagahedje sierra bustávvaoaivvi (kulehode) maªiidnii vai lei vejolaª sámegielbustávaid oaωωut báhper nala. Dala boazodoallohoavda Ole K. Sara lei nu duhtavaª Inger-márjjá bargguin ahte ávωωuhii su gielain bargagoahtit. Ja nu son dagai ii ge gáπa gal. Son ásahii alccas bargosaji ja vuovdá giellabálvalusaid. Boazodoallu ja giella I ger-márjjás lea ielga ávωωuhus nuor aide; barget eambbo sámegielain! Dulkon- ja jorgalanbargu lea dakkár mainna lea vejolaª bargat seammás go bargá boazodoalus. Ja dasto lea vel boazodoalus hui earenoam᪠fágagiella, maid lea measta veadjetmeahttun duªªe skuvllas ja lohkamin oahppat. Danin liv ii boazodoallonuorain ovdamunni dulkonbarggus, omd. digge᪪iin gos lea deaºalaª ahte lea dárkilis giella, loahpaha Inger-marie Oskal. 46