4 5. Å R G A N G 4 : : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4 5. Å R G A N G 4 : 2012. 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer"

Transkript

1 4 5. Å R G A N G 4 : : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer

2 sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel Blogger om rein: Reinkjøtt på flere fat Reintallet er viktig og avgjørende Boazolohku lea deaºalaš ja mearrideaddji Samlet forskningsmiljøene og reindrifta Røsten fra næringa / Ealáhusa jietnaguoddi Varsellysene for reindriften Godt reinkjøttmarked Det er ikke nok bare å være same / Ii leat doarvái leat dušše sápmelaš Arbeidstidsundersøkelsen har du husket å svare? / Bargoáiggi iskkadeapmi leat go muitán vástidit? Reindrifta i Alaska et potensial for å vokse? Reindrifta i Alaska: En skygge av hva det en gang var Norsk-svensk reinbeitekonvensjon Moderat slaktetempo i Finnmark Under reinbeite ligger verdifull malm og mineraler Nasafjellet kvartsittbrudd på Saltfjellet Ingen ulvejakt i Troms og Finnmark Hjertind rein og alternative kjøtt markeder Klimaendringene kommer / Dálkkádatrievdamat bohtet Fremmede arter invaderer Doktoravhandling om forvaltning av reindriften: I liten grad har man lykkes Nytt fra Reindriftskontorene Reinprogrammet skal gi større gevinst fra reinen Juovlamánnu 2012 Oππa jahki, - boares ja oππa hástalusat ja vejolašvuoπat! Juovllat lahkonit ja vuot lea jahki jorggiheame. Lea áigi sihke oahkkáigeassit ja jurddašallat vássán áiggi, muhto seammás dál lea buorre liiba loktet almmiid ja geah at ovddosguvlui oππa jurdagiiguin, plánaiguin ja doaimmaiguin! Dat lea sihke dárbbašlaš ja riekta. Ekonomalaš lávdegoddi lea easkka almmuhan Boazodoalu ollislaš rehketdoalu. Rehketdoallu ájeha ahte leat má gga hástalusa vuordimis logut ja 2012 meroštallamat ájehit ahte boazodoalu ollislaš dietnasat unnot. Sihke dietnasat buvttadeamis ja stáhtadoarjagat unnot, go fas sisaboaπut buhtadusmávssuid bokte lassánit. Boazodoalu ollislaš sisaboahtu unnui 10 % vuollel 300 miljovdnii 2010 rájes 2011 rádjái. Unnit biergohivvodat ja heajut hattit 2011:s dagahedje unnuma. Golut gal maid unno veahá 2010 rájes 2011 rádjái. Seammás ájehit guorahallamat ahte bálkádietnasat, eará bargo- ja ealáhusdietnasat mearkkašit ollu boazodoalu ekonomiijai. Leat vuosttažettiin nissonolbmot geat háhket dieid dietnasiid, mat oktiibuot dahket gaskamearála at kr juohke siidaoasi nammii. 2011:s ledje biergosisaboaπut gaskamearála at kr siidaoasi nammii, muhto lohku rievddada sakka siidaoasis siidaoassái. Biergosisaboaπut juohke bohcco nammii leat 265 kr rájes goasii 1140 kr rádjái. Erohus lea menddo stuoris iešguhtet boazodoalloguovlluid gaskka ja ájeha ielgasit ahte dieppe liv ii oallugiin ollu viežžat! Lea mearkkašahtti ja fuolastuhtti diehtu ahte biergodietnasat unnot, njuovvanhivvodagat unnot, doarjagat unnot ja boazolohku lassána doppe gos ii galggaše, seammás go boazodoallu dál lea beare njoahci lágidit márkaniidda nu ollu bierggu go joπihiv ii. Biergojohtu lea leamaš buorre ja danne ehpet dárbbaš ballat njuovvamis. Buriid máidnosiid ja vuovdalemiid bokte lea Bohccobierggu márkanlávdegoddi leamaš ja lea deaºalaš ovddasmanni ja lea ožžon máhkaniid ipmirdit ahte bohccobiergu lea sihke njálgga ja dearvvašlaš borramuš. Boazodoalu iežas hástalus lea njuovvat ja lágidit doarvái bierggu márkaniidda. Vai olaha gánnáheami ja árvvuid boazodollui, de ferte buoridit sisaboaπuid ja seammás muddet goluid. Lea váttis ipmirdit mo dat galgá sáhttit geavvat jus ii lágit gálvvuid márkanii dalle go lea aktiiva márkanfievrredeapmi. Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på 2000 og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt Ansvarlig utgiver: Direktør Jan-Yngvar Kiel Reindriftsforvaltningen Besøksadr.: Markveien 14, Alta Postadr.: Postboks 1104, 9504 Alta Tlf / Faks e-post: Redaksjon: Journalist og fotograf: Rune Muladal e-post: Journalist og fotograf: Tor Schulstad e-post: Annonser: Fagtrykk Idé as Telefon e-post: Sámegillii jorgalan/ Oversetting Inger-marie Oskal Grafisk produksjon: Fagtrykk Idé as, Telefon Telefaks e-post: 2 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2012

3 Jan-Yngvar Kiel direktora : direktør Boazologuid heiveheapmi lea okta oassi sihkkarastimis boazodollui areálaid ja guohtumiid boahtteáigái. Nubbi bealli boazodoalu eatnamiid gáhttemis, lea bargat dan ala ahte boazoguohtuneatnamat eai váldojuvvo eará atnui. Sisabahkkemat boazodoalu guohtuneatnamiidda lassánit ja dat lea stuora hástalussan sihke boazodollui ja hálddahussii. Areálagáhtten šaddá dávjá vuostálaga ollu oππa ja deaºalaš servodatdoaimmaiguin ja eará doaimmaiguin. Danne sáhttá šaddat váttis vihkkedallat boazodoalu ja eará beroštumiid gaskka. Boazodoalu vuosttamuš buvttadanvuoππu leat eahpitkeahttá guohtumat ja guohtuneatnamat. Ja guohtuneatnamiid mearit lea dat mii ráddje boazodoalu. Dáin Boazodoallooππasiin sáhtát lohkat muhtin stuora areálahástalusaid birra. Eambbo árvoháhkan addá oππa vejolašvuoπaid ovttaskas boazodolliide ja oktasašvuhtii. Go biergodietnasat unnot ja boahtá unnit dienas sidjiide geat barget boazodoalus, de sáhttá leat áigi ja liiba dahkat soames rievdadusaid vai árvoháhkan buorrániv ii. Oππa Boazoprográmma galgá addit doarjaga fitnodoaimmaide boazodoalu vuoπul, earret eará gelbbolašvuoπa háhkamii ja fitnodatdoaimmalaš rávvemii ja márkangelbbolašvuoπa ovddideapmái ja fierpmádathuksemii ja produktaovddideapmái. Dát leat deaºalaš doaimmat main lea stuora mearkkašupmi fitnodagaid viidáset doaimma sihkkarastimii ja ovdáneapmái. Šiehtadallanbealála at leat várren 8 miljovnna kr prográmmii, man Innovasjon Norge galgá hálddašit. Prográmma boahtá ovdalaš árvoháhkanprográmma sadjái. NBR joπiheaddji Nils Henrik Sara lea nammaduvvon prográmma stivrenjoavkku joπiheaddjin. Iežas doaibmavugiin addá Boazoprográmma buori doaivaga dasa ahte fitnodagat ožžot buori ja ávkkálaš uovvoleami nu ahte boazodoallu oažžugoahtá eambbo dietnasiid iežas doaimma olis. Mun sávan buot Boazodoallo-oππasiid lohkkiide ráfálaš ja ILOLAŠ JUOVLLAID JA BUORI OĐĐA JAGI! Jan-Yngvar Kiel direktevra Desember 2012 Nytt år, - gamle og nye utfordringer og muligheter! Vi nærmer oss jul igjen og med det også erkjennelsen av at nok et år er på hell. Det er tid for både oppsummeringer og ettertanke, men også en flott anledning til å løfte blikket til å se framover med nye tanker, planer og handling! Det er både nødvendig og riktig. Totalregnskap for Reindriftsnæringen ble nylig lagt fram av Økonomisk utvalg. Regnskapet sier oss at det er flere utfordringer som må møtes. Tall fra 2011 og prognosen for 2012 viser reduksjon i reindriftas samlede inntekter. Både produksjonsbaserte inntekter og statstilskudd går ned, mens inntekter fra erstatninger øker. De samla inntektene i reindrifta ble redusert med 10% til under 300 mill kr fra 2010 til Lavere kjøttkvantum og lavere priser i 2011, bidro til inntektsnedgangen. Kostnadene sank riktig nok noe fra 2010 til Samtidig viser undersøkelsen også at inntekter fra lønn, andre sektorer og annen næringsvirksomhet betyr mye for økonomien i reindriftsnæringa. Det er kvinner som i stor grad står for disse inntektene som til sammen utgjør kr pr siddaandel. I 2011 var kjøttinntektene til sammenlikning i gjennomsnitt kr pr sidaandel, men variasjonen er stor. Kjøttinntektene pr rein varierer fra kr 265 til nesten kr Variasjonen er egentlig altfor stor mellom ulike reinbeiteområder og viser med all tydelighet at her kan mange oppnå mye mer! Det er et betydelig tankekors at kjøttinntektene nå går ned, slaktekvantumet reduseres, tilskuddsutbetalingene går ned og reintallet øker der det ikke skulle øke samtidig som reindriftsnæringa nå er altfor avventende til å forsyne markedet med det kjøttet som etterspørres. Salget av reinkjøtt har vært godt og det er med andre ord tid for å slakte for de som ikke allerede har gjort det! Gjennom gode oppslag og kampanjer der Markedsutvalget for reinkjøtt har vært og er en viktig drivkraft, er oppmerksomheten fullt fortjent satt på reinkjøttet som både et godt og sunt kjøtt. Utfordringen næringa må ta, er å slakte og levere kjøtt til markedet. Å skape lønnsomhet og verdier i næringa innebærer å skape inntekter med samtidig kontroll av kostnader. Det er vanskelig å se hvordan dette kan gjøres når en ikke «leverer varene» og samtidig skal drive aktiv markedsføring. Reintallstilpassing er et tiltak for å sikre reindriftas arealer og beiter for framtida. Den andre delen med å ta vare på reindriftas arealer, er å bidra til at reinbeitearealer ikke tas i bruk til andre formål. Arealpresset på reindriftas beitearealer øker og er en stor utfordring både for reindrifta og forvaltningen. Arealvernet settes stadig opp mot arealkrav til mange nye og ofte viktige samfunnsoppgaver og annen virksomhet. Avveiningene både for reindrifta og andre interesser, kan være vanskelige. Produksjonsressurs nummer én i reindriftsnæringa er uansett beite og beitearealene. Og tilgjengelige arealer er det som begrenser reindrifta. I dette nummeret av Reindriftsnytt er noen av de store arealutfordringene tatt opp. Økt verdiskaping gir nye muligheter for den enkelte og for fellesskapet. Med synkende kjøttinntekter og vederlag til de som har sitt virke i reindrifta, kan det være tid og mulighet for å ta nye grep for å øke verdiskapingen. Det nye Reinprogrammet skal gi reinbaserte foretak støtte til bl.a. kompetanseheving og veiledning knyttet til forretningsdrift, markedskompetanse, nettverksbygging og produktutvikling. Dette er viktige områder med stor betydning for å sikre videre drift og en videreutvikling av bedriftene. Avtalepartene har satt av kr 8 mill til programmet som skal forvaltes av Innovasjon Norge. Programmet avløser det tidligere VSP-Rein-programmet. NRL s leder Nils Henrik Sara, er oppnevnt som leder av styringsgruppen for programmet. Med sin innretning, gir Reinprogrammet en god grunn til å håpe at det skal gi bedriftene grunnlag for god og viktig oppfølging av bedriftene og økt verdiskaping som resultat. Jeg vil til slutt selvsagt benytte anledningen til å ønske alle Reindriftsnytts lesere en riktig fredfull GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! Jan-Yngvar Kiel direktør boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2012 3

4 Det jobbes nå aktivt med profilering av reinkjøtt. Det tas i bruk moderne virkemidler for å nå et enda større publikum og reinkjøtt skal på enda flere fat enn det er i dag. I framtiden skal såkalte «Matbloggere» være med å profilere det gode og sunne reinkjøttet. Blogger om rein: Reinkjøtt på flere fat Markedsutvalget for reinkjøtt inviterte i høst landets fremste matbloggere til feltanlegget til Skáiddeduottar siida i Porsanger, der de for første gang skulle være med på merking og slakting av rein. Seks av landets fremste matbloggere var med på fjellet for å lære mer om reindrift og mat laget av det unike reinkjøttet. Målsetningen var å skape positive historier om reindrift og reinkjøtt. Formidlingen foregår over internett over såkalte «matblogger». På denne måten er man med på å bryte noen barrierer og ønsker å tenker nytt med å gi informasjon gjennom de nye markedskanaler som finnes gjennom internett. Dette om det som ofte blir omtalt som en lukket og tradisjonell næring. Hva er matblogging? Matblogging er en spennende måte å kommunisere på. Jeg tror at mange velger å lese såkalte blogger fremfor rene oppskriftssider på nett eller i kokebøker, fordi man på et vis kommer nærmere avsenderen. Dette forteller Ina Shelby som driver matbloggen «kjøkkentjenester». Hun var en av bloggerne som nå aktivt profilerer reindrift og reinkjøtt gjennom sin aktivitet. Det er lett å identifisere seg med den som skriver, siden det som regel dreier seg om en som ikke er kokk eller faglært på annet vis. Blogging kan være en fin måte å sette fokus på ulike råvarer eller temaer, i dette tilfellet reindrift og reinkjøtt. Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger på innlegget jeg skrev om turen til Lakselv. Jeg hadde fryktet at noen muligens ville reagere på bildene jeg hadde tatt, men jeg har utelukkende fått positive tilbakemeldinger. Kjøkkentjeneste leses av omtrent personer hver dag. 4 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2012

5 Ina Shelby (Blogg: Kjøkkentjeneste) Her er hennes beskrivelse av møte med reindrifta: «Jeg er vant til å se døde dyreskrotter og har vært med på fuglejakt. Jeg liker å tro jeg har et naturlig forhold til den maten jeg spiser og et reflektert forhold til dyrehold. Likevel var jeg usikker på om jeg kom til å kjenne på at reinslakting på vidda ville gi meg en positiv opplevelse eller om jeg ville synes det var for brutalt. I alle tider har vi spist kjøtt i Norge, og tradisjonelle metoder har blitt benyttet. I dag har vi fjernet oss så langt vekk fra den naturlige siden av dyrehold at det for mange vil være uaktuelt å være med på slakting. Hva ville jeg synes om å være vitne til hele prosessen fra dyret fanges, til det stikkes bak geviret, lempes opp på en bukk og tømmes for blod? Det var en utrolig fin opplevelse å være med på slakting av rein i siidaen. Naturlig, tradisjonelt, jordnært. Med fare for å bli pompøs jeg føler rett og slett en andektighet ved å kunne være tilstede i slike omgivelser. Akkurat slik jeg føler det når mannen slakter lam på gården til kameraten sin til eget bruk, eller når han kommer hjem med nyskutt vilt. Kjøttprodusenter må følge etter Bruk av sosiale medier og internett har skutt fart de siste årene. Facebook er nå Norges største mediekanal der 58% av oss nordmenn er innom daglig. Det er omtrent like mange som daglig ser på NRK 1. Mye av skylden for dette er at vi nå i mye større grad bruker mobiltelefon og nettbrett. Det er en erkjennelse at folk søker informasjon som aldri før. Vi higer etter lett smarttelefon og over 60% som har en Nå har om lag 75% av befolkningen og godt tilgjengelig informasjon. Det er bruker den daglig til å surfe på ingen tvil om at matbloggeren gjennom sine kanaler når en stor mengde smarttelefonen samtidig som vi utfører internett. Videre bruker 87% av oss personer. andre ting. De blogger i takt med folks nye medievaner. Det er derfor naturlig at mat- uunnværlig. Dette er et faktum som Smarttelefon og nettbrett har blitt bloggere er en av flere virkemidler som bare er å ta inn over seg. Når en i kan være med å nå de nye målgruppene framtiden skal drive informasjonsarbeid for reinkjøtt blant det norske folk. og når kommunikasjonsstrategier skal utarbeides må dette bygges på en slik Hurtig kommunikasjon er noe som vi måte at det tilpasses nettbrett og smarttelefoner. ønsker. Det er ingen tvil om at de nye mobile kommunikasjonsplattformene kilde: nofima er blitt populært. Å spise denne type kjøtt føles unikt, man sløser ikke med ressursene når man har vært med i prosessen på denne måten. Jeg har stor tro på at man får større respekt for dyr og at man blir opptatt av dyrevelferd og bærekraft dersom man får anledning til å delta på slike ting. Hadde jeg hatt mulighet, ville jeg ikke nølt med å ta med guttene mine neste gang, slik at de også kunne oppleve dette. På den ene siden det mest eksotisk jeg har vært med på, på den andre siden jordnært og tradisjonelt. En fin kombinasjon.» : blogger om reinkjøttt Foralldel, Lars spiser, drikker og synser, Ina, Kjøkkentjeneste, Matmisjonen, Odas blogg, Hobbykokken Leder i Markedsutvalget John Anders Lifjell ønsker å tenke nytt Det er positivt, og det er veldig bra at vi får økt oppmerksomhet og viten om reinkjøtt og dens potensiale. Det er viktig at bloggere er med, vi er i en digital verden og disse bloggerne har veldig mange lesere. Kanskje får vi spredd litt kunnskap om reinkjøtt også sier leder i Markedsutvalget for reinkjøtt, John Anders Lifjell. Vi har tenkt på dette i mange år. Og nå er det gjort. Dette er et prøveprosjekt fra vår side og vi håper vi kan få noen gode oppskrifter på nettet også. Om kjøttmarkedet ser vi at situasjonen er i ferd med å snu, det har vært solgt mer reinkjøtt enn noen gang, og vi ser at denne utviklingen vil fortsette utover vinteren. Vi ønsker at reinkjøtt skal være synlig i media og vi håper at oppmerksomheten generer mer salg og bidrar til positive opplevelser, sier John Anders Lifjell. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2012 5

6 Seminára Oslos elliid buori dili birra Seminar om dyrevelf Reintallet er viktig og avgjørende Lider reinen av sult, øremerking, kastrering og slakting. Med smerte og stress? Det var noen av temaene Bioforsk Nord og Norges Veterinærhøgskole hadde i et stort reindriftsseminar i Oslo nå i desember. På programmet sto dyrevelferd i reindriften. Deltakerne kom fra forskningsmiljø, myndighetene og fra næringen. Boazoloh ja Seminaret om dyrevelferd i Oslo i desember samlet over 80 deltakere. Det var Bioforsk Nord og Norges Veterinærhøyskole som sto som vertskap for et særdeles spennende og givende seminar. Med mange spennende faglig innlegg og en nyttig påfølgende debatt. / Badjel 80 oasseváldi ledje juovlamánus oahkkanan Osloi seminárii elliid buori dili birra. Bioforsk Nord ja Norgga šibitdoavttirallaskuvla lágidedje dán erenoamáš miellagiddevaš ja ávkkálaš seminára. Doppe ledje ollu miellagiddevaš sáhkavuorut ja ávkkálaš ságastallamat. Reindriften som næring og kulturbærer for det samiske er på vei inn i nytt og ukjent terreng. Det kartet som åpenbarer seg fremover i tid er i høyeste grad fullt av fremmed mark med store utfordringer. Det ble ganske tydelig i et stort og viktig seminar med nærmere 80 deltakere nå i desember i hovedstaden. Seminaret gikk over to dager, 13 og 14 desember. Hvor den første seminardagen ble brukt til å presentere problemstillingene fra ulike ståsted. Fra forskningen, ulike offentlige etater og reindriftsnæringen. Så ble neste dag fulgt opp med en workshop, hvor det ble diskutert hva som er det fremtidige forskningsbehov for reindriften. Noe av landets forskningselite med også reindriften som arbeidsfelt var samlet. På mange måter ble seminaret en tydeliggjøring av hva som er forskningsstatus innen dyrevelferd for reindriftsnæringen. Det ble også en utlegning om de betydelig kryssende veier og interesser som ligger mellom tradisjonell reindrift og det regelverk som myndighetene forholder seg til. Klimaendringene kommer Det er store utfordringer som ligger nært reindriften nå fremover. Reindriften står ovenfor klimaendringer som ingen har den fulle oversikt over, eller hvilke nye betingelser som da vil møte næringen. Det ble slått helt klart fast fra forsker Rolf Ims fra Universitetet i Tromsø at det ikke er lengre noen spørsmål om klimaendringene kommer. Vi må bare ta inn over oss at det ikke lenger er noe spørsmål om klimaendringene kommer. Vi må heller spørre oss om når og hvilke nye betingelser oppstår i klima, natur og beite for reindriften. Det blir nye forutsetninger for reindriften i nord, med store sesongendringer. Kanskje tidligere flyttinger, og endret beitemønster. 6 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2012

7 rd i reindriften i Oslo Gillá go boazu nealggi, merkema, gáldema ja njuovvama oktavuoπas? Dovdá go bák asiid ja stressa? Dat ledje soames áššit stuora boazodoallosemináras man Bioforsk Nord ja Norgga šibitdoavttirallaskuvla lágidedje Oslos juovlamánus. Prográmmas lei elliid buorre dilli. u lea deaºalaš mearrideaddji Boazodoallu ealáhussan ja sámi kultuvrra guoddin lea manname oππa ja amas dilálašvuhtii. Govas mii boahtteáiggi ájeha, oidnojit ollu amas báikkit ja stuora hástalusat. Dat ielggai oalle fargga stuora ja deaºalaš semináras oaivegávpogis juovlamánus, gos ledje lagabui 80 oasseváldi. Seminára bisttii guokte beaivvi, juovlamánu 13. ja 14. beivviid. Vuosttaš seminárabeaivvi ovdanbukte iešguπet bealála at iežaset hástalusaid. Dutkit, iešguhtet almmolaš ásahusat ja boazodoallu. Nuppe beaivvi ledje joavkobarggut, gos ságastallojuvvui makkár dutkandárbbut leat boazodoalu guovdu boahtteáiggis. Oassi riikka njunuš boazodoallodutkiin ledje oahkkanan. Má gga láhkái ielggai semináras mii lea bohccuid buori dili dutkama boaπus dán rádjái. Ledje maiddái logaldallamat dan hárrái mo árbevirolaš boazodoalu ja válljejumit ja beroštumit dávjá russejit eiseválddiid gáibádusaid ja njuolggadusaid. Dálkkádatrievdamat bohtet Leat stuora hástalusat vuordime boazodoalu dál ovddos guvlui. Boazodoallu oažžu vuordit ahte dálkkádagat rivdet, ii ge oktage dieπe mo dat boahtá uohcat dahje makkár eavttuid vuolde boazodoallu de galgá birgegoahtit. Romssa universitehta dutki Rolf Ims deattuhii hui garrasit ahte dál ii leat šat eahpádus das ahte dálkkádagat bohtet rievdat. Mii fertet dušše dohkkehit dan ahte ii leat šat jearaldat das ahte rivdet go dálkkádagat. Fertet baicca jearragoahtit goas dat dáhpáhuvvá ja makkár oππa eavttuid dat buktet dálkkádahkii, lundui ja boazoguohtumiidda. Davviguovlluid boazodoallu ferte birget oππa eavttuiguin, ja sakka nuppástuhttit áigodatdoaimmaid. Soaitá fertet árabut johttát, ja rievdadit guohtunvuogádaga. Dálvvit otnot, ja geasit guhkkot. Boazolohku ferte unniduvvot Seniorráddeaddi Sunna Marie Pentha Eanandoallo- ja borramušdepartemeanttas anai bohccuid buori dili ja buoret eavttuid boazodollui oktii boazologu unnidemiin. Vai olaha ealáhusdoaimma mii lea ekologala at, ekonomala at ja kultuvrrala at guoddevaš, de ferte boazodoallu duoπas váldit boazologu heiveheami. Boazolohku ferte vuoliduvvot orohagain gos lea beare alla boazolohku. Doaibmanjuolggadusat fertejit šaddat boazodoalu bargoreaidun. Departemeanta atná maid stuora fuola njuovvandeattuin ja biergobuvttadeamis. Leat mearriduvvon gaskamearit dasa mii lea «buorre boazu». Biergobuvttadeapmi galgá leat 8-9 kg bohcco nammii, ja miesegorut galgá deaddit kilo. Njuovvandeattut adnojuvvojit njuolga guohtunmearrái ja boazolohkui. Mun deattuhan maiddái ahte boazodoalus lea lihkku. Eai leat eará vuoππoealáhusat min riikkas masa nu oallugiin lea dáhttu álgit. Dat lea givrodahkan boahtteáiggis, logai Sunna Marie Pentha, gii bargá departemeanttas. Son maiddái deattuhii ahte elliid buorre dilli ferte adnojuvvot njuolga boazologu heiveheapmái. Dan ovddasvástádusa ferte boazodoallu ieš váldit. Boazodoallohoavda Jan Yngvar Kiel logai maiddái ahte boazolohku ferte heivehuvvot juohke orohahkii. Boazologu heiveheapmi eatnamiidda lea buot deaºaleamos dasa ahte bohccuin galgá leat buorre dilli. Muhtin orohagain lea boazonákkisvuohta šaddan stuora váttisvuohtan. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2012 7

8 Seminára Oslos elliid buori dili birra Seminar om dyrevelf Vinteren blir kortere, mens sommeren blir lengre. Det må bli mindre rein Seniorrådgiver Sunna Marie Pentha fra Landbruks og matdepartementet knyttet dyrevelferd og bedre betingelser for reindriften til reintallet. For å oppnå en næringsvirksomhet som er økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig må reindriften ta på alvor reintallstilpasningen. Reintallet må ned i de distrikt som har et for høyt reintall. Bruksreglene må bli det givende verktøy for næringen. Departementet er også betydelig opptatt av slaktevektene og kjøttavkastningen. Det er målsatt gjennomsnittet for «god rein». Kjøttavkastningen skal ligge på 8 9 kilo pr. rein, og kalveslaktet skal ligge mellom kilo. Slaktevektene knyttes direkte til beitetrykket og dyreantallet. distrikt i Vest- Finnmark har vel dyr for mye, - til sammen om lag for mye. Vi ser også at statistikken med lav slaktevekt direkte henger nøye sammen med et for høyt reintall. Det må gjøres noe med, sa reindriftssjefen. Nils Henrik Sara, Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) sa i sitt innlegg at det er ingen motforestilling i at reintallet i de påpekte distrikt må ned til sitt rette nivå. Det er det bred enighet om også fra reindriftens side. Derimot å sikre de fremtidige beitearealer er en utfordring og ansvar også for de sentrale myndigheter, som må tas på stort alvor. Reindriften har ingen garantier for sine fremtidige beitearealer. Det må vi sikre, og her har myndighetene et stort ansvar. Uten beitearealene går næringen mot stupet, påpekte Nils Henrik Sara i NRL. Jeg vil også påpeke at reindriftsnæringen er heldig. Til å være en primærnæring her i landet så har næringen stor tilgang til nye utøvere. Det er en styrke for fremtiden, sa Sunna Marie Pentha fra departementet som likevel med tyngde slo fast at dyrevelferd må knyttes direkte til reintallstilpasningen. Det er et ansvar som næringen i stor grad selv må ta. Reindriftssjefen, Jan Yngvar Kiel fra Reindriftsforvaltningen fulgte opp med at reintallet må tilpasses hvert enkelt beitedistrikt. Tilpassing av dyretallet til beitegrunnlaget er den viktigste forutsetning for god dyrevelferd. Reintettheten i enkelte distrikt er blitt et stort problem. Det er viktig å slå fast at et for høyt reintall ikke er et problem for hele reindriftsnæringen. I de aller fleste av landets beitedistrikt er det god balanse mellom beitegrunnlaget og antall dyr. Problemene kan klart pekes ut mot Karasjok i Øst- Finnmark med ca dyr for mye, mens Reinen skal sikres beite Mattilsynet var godt representert ved konferansen i Oslo. Hans Kristian Gaarden i Mattilsynet i Troms og Finnmark fortalte at de senere år har Mattilsynet økt kontroll og tilsyn med reindriftsnæringen. Den nye Dyrevelferdsloven gjelder helt klart også for reindriften. Der slås det fast at det er reineier som har ansvaret for at dyrene har fór, godt beite og tilgang til vann eller snø. Reinen skal også beskyttes mot sykdom og skader. Selv om reinen er et halvtamt dyr, så i Dyrevelferdsloven og i gjeldende regelverk slås det fast at dyrene skal ha nok næring enten i form av godt beite eller tilleggsfôring. Vår oversikt fra Troms og Finnmark viser at i det generelle bildet er dyrehelsen god. Men i enkelte distrikt er det grunn til bekymring hvor slaktevektene igjen nå er på vei nedover, sa Hans Kristian Gaarder i Mattilsynet som har bygd opp et tilsynsapparat som skal følge reindriften i nord både med tilsyn og kontroller. På seminaret om dyrevelferd i Oslo ble spørsmålet berørt om hvor går grensesettingen innen lovverket for behandling av rein. Med slakt, merking og kasterering. Hvor står lovverket i forhold til tradisjonell samisk reindrift. / Elliid buori dili semináras Oslos jerrojuvvui gokko lágas manná rádji elliid gieπahallamis. Mo lea njuovvamiin, merkemiin ja gáldemiin? Máid dadjá láhka árbevirolaš sámi boazodoalu árbevieruide? 8 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2012

9 rd i reindriften i Oslo boahtit rievttes dássái. Dasa lea maiddái boazodoallu ovttaoaivilis. Muhto boahtteáiggi guohtuneatnamiid sihkkarastin lea hástalus ja ovddasvástádus maid maiddái guovddáš eiseválddit fertejit váldit hui duoπas. Boazodollui eai leat moktege dáhkiduvvon guohtuneatnamat boahtteáigái. Dan fertet mii sihkkarastit, ja dakko lea eiseválddiin stuora ovddasvástádus. Guohtuneatnamiid haga ii ceavzze boazodoallu, logai NBR joπiheaddji Nils Henrik Sara. Boazodollui galget sihkkarastojuvvot guohtuneatnamat Biebmobearráigeah u lei bures ovddastuvvon konferánssas Oslos. Hans Kristian Gaarden, Romssa ja Finnmárkku biebmobearráigeah u ovddasteaddji, muitalii ahte ma emus jagiid lea Biebmobearráigeah u avgen bearráigeah u boazodoalu guovdu. Oππa Elliidbirgejumiláhka guoská áibbas ielgasit maiddái boazodollui. Das nannejuvvo ahte boazoeaiggádis lea ovddasvástádus dasa ahte elliin lea borramuš, buorre guohtun ja áhci dahje muohta juhkamii. Maiddái boazu galgá suodjaluvvot dávddaid ja vahágiid vuostá. Lea deaºalaš nannet dan nai ahte alla boazolohku ii leat váttisvuohtan olles boazodollui. Eanas orohagain min riikkas lea buorre dássedeaddu eatnamiid ja boazologu gaskka. Váttisvuohta lea ielgasit stuorimus Kárášjoga bealde gos leat birrasiid beare ollu bohcco ja Guovdageainnus, gos leat beare ollu bohcco oktiibuot badjelmeari. Mii oaidnit maiddái statistihkas ahte vuollegis njuovvandeaddu boahtá njuolga das go leat beare ollu bohccot. Dainna ferte juoga dahkkot, logai boazodoallohoavda. Nils Henrik Sara, Norgga Boazosápmela aid Riikkasearvvi joπiheaddji, logai iežas sáhkavuorus ahte ii oktage vuosttal ahte boazolohku guoskevaš orohagain ferte Vaikko boazu lea beallelojes ealli, de daddjojuvvo Elliidbirgejumilágas ja guoskevaš njuolggadusain ahte elliin galgá leat doarvái biebmu, juogo buorre guohtun dahje liigebiebmu. Min bajilgovva Finnmárkkus ja Romssas ájeha ahte oppala at lea dáppe elliin buorre dearvvašvuohta. Muhto soames orohagain lea vearrát, go oaidnit ahte njuovvandeattut fas lea njiedjagoahtán, logai Biebmobearráigeah u Hans Kristian Gaarder. Biebmobearráigeah u lea ásahan geah odoaimma mii galgá uovvut boazodoalu sihke bearráigeah amiid ja dárkkistemiid bokte. Biebmobearráigeah u galgá dárkkistit boazodoalu sihke meahcis, fievrredemiin ja boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2012 9

10 Seminára Oslos elliid buori dili birra Seminar om dyrevelf Mattilsynet skal kontrollere reindriften både ute i terrenget, under transport og under siste etappe i slakteriene. Det skal gi tilsynet mulighet til tidlig å få varsler når dyrevelferden rammes, eller man står på randen av en ny sultkatastrofe på vidda. Det er Mattilsynets kontor i Karasjok som har fått ansvaret for å følge opp Dyrevelferdsloven i reindriften. Stress og slakting Forsker Solveig Marie Stubsjøen ved Veterinærhøyskolen sa i sitt innlegg på seminaret at det er klar sammenheng mellom stress og god dyrevelferd. Det er brukt en lang rekke metoder for måling av stress blant husdyr som nå vurderes for rein. Vi vet at stress under driving, transport og slakting kan medføre til dårligere kjøttkvalitet. Det er derfor et stort behov for forskning innenfor områder med stress og velferd for rein. Det kan gi oss kunnskap for å forebygge situasjoner som stresser dyrene og gi bedre dyrevelferd innen tamreindriften. Det er skaffet mye kunnskap om dette innen annet husdyrhold, og mye kan måles. Dette vil være nyttig også for reindriftsnæringen, sa Solveig Marie Stubsjøen. Lise Aanensen, Bioforsk og Stig Rune Smuk, Reinbeitedistrikt 7 presenterte et nytt merkesystem for rein. Et datastyrt øremerke som kan gjøre skilling og merking mye enklere både for reindriftsutøvere og ikke minst mindre stressende for reinen. Systemet er under test i Finnmark, og testene hittil er lovende. Under diskusjonen etter seminarinnleggene ble det stilt spørsmål om Dyrevelferdsloven gjelder i alle forhold til dyrene. Om øremerking og kastering av rein som i dag ofte utføres etter tradisjonelle metoder er lovlige. Spørsmålet ble ikke i sin helhet besvart, men det ble likevel slått fast at lovverket gjelder hvor dyr ikke skal lide unødig. De skal heller ikke påføres stress og smerte. Seminaret om dyrevelferd i reindriften i Oslo fikk satt fokus på mange dagsviktige tema for reindriftsnæringen. Det er nå stor interesse blant forskerne å gå løs på de oppgaver som skal gi bedre rammevilkår for næringen og bedre dyrevelferd for reinene på vidda. I en avsluttende workshop ble det også klart at nå vil myndighetene støtte opp om målrettet forskning som vil være til direkte nytte for næringen. Samlet forskningsmiljøene Bioforsk Nord og Norges veterinærhøgskole har gjennomført workshop om forskningsbehovet innen reindriften. Arrangørene samlet folk fra forvaltning, næring og forskningsmiljøene for å diskuterer utfordringer og muligheter innenfor reindriftsnæringa. I tillegg ble det diskutert mulighetene for framtidig bredt forskningssamarbeid. I desember var forskningsmiljø, forvaltning og næringen samlet for å diskutere felles problemstillinger. De siste årene har man ikke hatt en god møteplass der forskningsmiljøer, forvaltning og reindriftsnæringen møtes. Tidligere hadde Nordisk Organ for Reindriftsforskning (NOR) jevnlige seminarer og var en viktig møteplass. Etter at NOR ble omorganisert har det vært behov for nye arenaer der man kan diskutere forskning, forvaltning og reindriftas egne kunnskapsbehov. Dette var en av grunnene for at Bioforsk Nord i samarbeid med Norges Veterinærhøyskole ønsket å samle forskningsmiljøene. Og vi var svært glade for at også næringen var representert, forteller Rolf Rødven som er forskningssjef hos Bioforsk Nord og professor Morten Tryland i NVH. 10 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2012

11 rd i reindriften i Oslo maiddái njuovahagain. Dan bokte galgá Biebmobearráigeah u árrat fuomášit jus juoga uohcá elliid buori dillái, dahje jus nealgi lea deaivideame boazoealuid guovdu. Lea Biebmobearráigeah u Kárášjogakantuvra mii lea ožžon ovddasvástádussan bearráigozihit ahte Elliidbirgejumiláhka uvvojuvvo boazodoalus. Stressa ja njuovadeapmi Dutki Solveig Marie Stubsjøen Norgga Šibitdoavttirallaskuvllas logai iežas sáhkavuorus ahte lea ielga oktavuohta stressa ja elliid buori birgejumi gaskka. Leat má gga metoda mielde mihtidan stressa šibihiin, man dál galget árvvoštallat bohccuid dáfus. Mii diehtit ahte stressa vuojehettiin, fievrredettiin ja njuovadettiin sáhttá dagahit heajut biergokvalitehta. Danne lea stuora dárbu dutkat mo stressa váikkuha bohcco buori dillái. Dan bokte sáhttit oahppat mo eastadit dilálašvuoπaid mat stressehit bohccuid ja nu fuolahit buoret dili bohccuide. Eará šibitdoalus leat ovdala as ollu dieπut dien birra, ja ollu sáhttá mihtiduvvot. Diet liv ii ávkkálaš maiddái boazodollui, logai Solveig Marie Stubsjøen. Lise Aanensen, Bioforsk ja Stig Rune Smuk, Orohagas 7 ájeheigga oππa merkenvuogádaga boazodoalus. Datastivrejuvvon bealljemearka sáhttá dahkat rátkkašeami ja merkema mihá álkibun sihke boazodolliide, muhto ovddemustá geahppaseabbon bohccuide. Dál leat geah aladdame vuogádaga Finnmárkkus, ja dássožii leat buorit vásáhusat dainna. Digaštallamis ma el semináralogaldallamiid de jerrojuvvui guoská go Elliidbirgejumiláhka buot beliide. Jerrojuvvui lea go bealljemerken ja bohccuid gálden, mii dál dahkkojuvvo árbevirolaš vugiid mielde, oba lobálaš ge. Gažaldahkii ii boahtán dievas vástádus, muhto datte nannejuvvui ahte láhka gusto dasa ahte eallit eai galgga dárbbašmeahttumit gillát. Dat eai galgga báv agahttojuvvot ge, eai ge stressehuvvot. Seminára Oslos, elliid bures birgema birra almmustahtii boazodollui má ga deaºalaš ášši. Dál lea dutkiin stuora beroštupmi oavdigoahtit daid uolmmaid mat galget addit buoret rámmaeavttuid boazodollui ja buoret elliidbirgejumi bohccuide mehciin. Loahppa joavkobarggus ielggai maiddái ahte eiseválddit áigot dál doarjut ulbmillaš dutkama mii boahtá njuolga ávkin boazodollui. og reindrifta Vi har lenge sett det har vært et behov å samle virkemiddelapparat, forskning, forvaltning og næring. Vi føler også det er viktig å synliggjøre at det er viktig å få på plass gode finansieringsordninger på reindriftsforskning. Vi har hørt fra Norges Forskningsråd at det er viktig med helhetlige forskningsprosjekt hvor næringen involveres i enda større grad. Dette er noe forskningsmiljøene må ta inn over seg. Vi må bli enda flinkere å tenke tverrfaglig, sier Rødven. Bioforsk ønsker å ta del og i enda større grad være synlig innenfor reindrifta i tiden framover. Vi har god erfaring med brukermedvirket forskning i annen primærnæring gjennom blant annet Nordnorsk landbruksråd og tror at en lignende tilnæring i samarbeid med næring kan bidra til økt kunnskap og verdiskapning. Det blir viktig for oss å se på hele verdikjeden i reindrifta, fra ressursgrunnlaget, til kjøttkvalitet og mat. Vi må også se mot behovene som næringa selv har, og hvordan de i best mulig grad kan møte framtida, forteller Rolf Rødven. Forskningssjef Rolf Rødven ønsker et enda større fokus på tverrfaglighet i forskningen innen reindriften. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:

12 Seminára Oslos elliid buori dili birra Seminar om dyrevelf Stig-Rune Smuk reineier i Finnmark oppfordrer FoU miljøer til å involvere næringa i enda større grad i sine prosjekter. De må bli dratt inn i prosjektarbeidet på et tidlig stadium. Forskninga må også i større grad lytte til næringas behov. Røsten fra næringa Jeg føler ofte vi er på to forskjellige planeter. Forskerne har ofte sine metoder og sin faglige bakgrunn. Mens vi i næringen har ofte et annet ståsted. Vi er ute i terrenget med reinen gjennom alle årstider og opplever virkeligheten ofte en annen enn den vi hører fra forskningsmiljøet. Gjerdeanlegg kan gjøres bedre og gi en bedre dyrevelferd. I vårt distrikt eksperimenterer vi nå med bedre løsninger. Dette er noe som også andre distrikter bør se på. Vi har knyttet oss opp mot kompetente forskningsmiljøer. Dette må næringen ellers også gjøre. Både forskningen og næringen bør ha en felles møteplass og dra nytte av hver sin kompetanse. Jeg tror det viktig å møtes på «halvveien». Forskningen bør knytte seg mer direkte til næringen og spørre oss hvilke utfordringer og problemstillinger vi faktisk står ovenfor. Det er mange tema som vi daglig sliter med. Vaksinering mot brems er for mange i næringa et omstridt tema det bør forskes mer på bivirkningene. Det er mange delte meninger i næringa. Når det gjelder gjerdeanlegg bør det sees på om gjerder og dyrevelferd. Hvordan Vi ser også det er store klimatiske endringer. Bare på de siste 15 årene jeg har vært reindriftsutøver har det skjedd store endringer. Tidligere var det lange kalde vintre med mye snø. Nå er vintrene kortere, og det er nesten ikke snø. Dette skaper eksempelvis problemer for oss i forbindelse med driving av dyr over Tanaelva til vinterbeiteområdene. Dette igjen skaper konflikter med andre distrikter og faren for sammenblandinger. Så klimaendringene skaper også forvaltningsmessige utfordringer, sier Smuk. Vi ser gjennom dette seminaret at de store forskningsmiljøenen i Norge er interessert i å bidra med kompetanse mot næringa. Og at det finnes vilje og offentlige finansielle løsninger som vil knytte forskningen mer direkte til næringen. Men jeg presiserer at forskningen må bli enda flinkere å trekke inn vår kunnskap i prosjektene. Norges Forskningsråd BIONÆR programmet Bionær programmet er det største programmet hvor reindriftsforskning kan finne finansiering. Det skal derimot være sterkere kobling mellom biovitenskapelige og samfunnsfaglige tema. Tverrfaglighet skal i større grad synliggjøres. Trond Einar Pedersen har også ansvar for rein og reindrift i Bionærprogrammet. Programmet har eksistert i ett år og er et resultat etter sammenslåing av Matprogrammet og Natur og Næring. Programmet har som hovedmål å utløse forskning og innovasjon for verdiskaping i norske biobaserte næringer. Fokuset i programmet skal være på kretsløp, bærekraft, verdiskaping tverrfaglighet, matsikkerhet og trygg og sunn mat. Bionær skal jobbe helhetslig og tverrfaglig. Det er viktig at næringen selv skal kobles sterkere inn i prosjekter. Bionær-programmet er på rundt 200 millioner årlig, der det meste kommer fra LMD. Bionærprogrammet skal utløse forskning som bidrar til lønnsomhet og bærekraftig produksjon basert på biologiske næringer, innunder dette vil rein og reindriftsforskning ligge. Som et hovedmål og som strategiske grep skal samarbeidet mellom næringa og forskning forankres. Eksempel på prosjekter med tverrfaglighet er reindrift knyttet til areal og beiteressurser, sier Pedersen. 12 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2012

13 rd i reindriften i Oslo Stig-Rune Smuk, boazoeaiggát Finnmárkkus eret, ávžžuha dutkan- ja ovdánahttinbirrasiid árabut váldit boazodoalu mielde iežaset prošeavttaide. Boazodoallu ferte árrat beassat mielde ja dutkit fertejit buorebut guldalit mat ealáhusa dárbbut leat. Ealáhusa jietnaguoddi Reineier Stig Rune Smuk mener næringa må i enda større grad lytte til næringens behov. Og utvikle prosjekter som gagner den i større grad enn i dag. Her sammen med forskere som jobber med dyrevelferd og sykdommer. / Boazodoalli Stig Rune Smuk oaivvilda ahte dutkit berrejit vel buorebut guldalit mat leat boazodoalu dárbbut. Ja ovdánahttit prošeavttaid mat leat eambbo ávkkála at boazodollui. Dá lea son ovttas dutkiiguin geat dutket elliid buori dili ja dávddaid. Dovdo dávjá dego liv iimet goabbat máilmmis eallime. Dutkiin leat sin vuogit ja iežaset fágalaš duogáš. Ja mis boazodolliin lea fas eará vuolggasadji. Mii leat birra jagi boazomeahcis ja vásihit duohtavuoπa eará láhkái go maid dutkit muitalit. Sihke dutkit ja boazodoallu dárbbašit oktasaš gávnnadansaji ja geah alit ohcat ávkki goabbat guoibmámet fágalaš máhtus. Mun jáhkán ahte lea deaºalaš gávnnadit gasku. Dutkit berrejit atnit eambbo njuolga oktavuoπa boazodoaluin ja jearrat mis makkár hástalusaid ja váttisvuoπaid mii duoπai vásihit. Leat ollu áššit maiguin mii beaivvála at rah at. Ovdamearkka dihte lea boahkuheapmi gurpmáid vuostá juoga masa oallugat eai leat nu mielas ja berre eambbo dutkojuvvot makkár liigeváikkuhusat das sáhttet leat. Boazodoalus lea dan dáfus má gga lágan oaivilat. Áide- ja gárderusttegiid dáfus berre geah at mo áiddit/gárddit váikkuhit elliid gáhttemii. Min orohagas geah aladdat mii dál oažžut áigái buoret ovdosiid. Dan berreše maiddái eará orohagat dahkat. Mii leat atnan oktavuoπa gelbbolaš dutkanbirrasiiguin. Dan berre boazodoallu muπui nai dahkat. Mii oaidnit maiddái stuora dálkkádatrievdamiid. Dušše ma emus 15 jagis go ieš lean leamaš boazodoalli, de leat dáhpáhuvvan stuora rievdamat. Ovdal ledje guhkes galbma dálvvit ja ollu muohta. Dál leat dálvvit otnon, ii ge báljo leat muohta. Dat dagaha goit ovdamearkka dihte midjiide váttisvuoπaid go galgat vuojehit ealu Deanu rastá dálveguohtumiidda. Dat fas dagaha vuostálasvuoπaid eará orohagaiguin ja masttadanvára. Nu ahte dálkkádatrievdamat dagahit maiddái hálddahuslaš hástalusaid, lohká Smuk. Mii oaidnit dán semináras ahte stuora dutkanbirrasat Norggas beroštit addit gelbbolašvuoπa boazoealáhussii. Ja ahte gávdno dáhttu ja leat almmola at ruhtaduvvon ovdosat mat atnet dutkama eambbo njuolggo oktavuhtii boazodoaluin. Muhto mun deattuhan ahte dutkit fertejit šaddat vel eahpibut váldit min máhtu mielde iežaset prošeavttaide. Norgga dutkanráππi BIONÆR prográmma Bionær prográmma lea stuorimus prográmma mas boazodoallodutkan sáhttá oažžut ruhtadeami. Eaktuduvvo gal ahte galgá leat nannoset anastat biodieπalaš ja Få til en bedre samarbeid mellom næringa og forskningsmiljøene. Se på hele verdikjeden i framtidige forskningsprosjekter, anmoder leder for Bionær-programmet Trond Einar Pedersen. / Ožžot áigái buoret ovttasbarggu ealáhusa ja dutkiid gaskka. Geh ot olles árvogollosa boahttevaš dutkanprošeavttain, ávžžuha Bionærprográmma joπiheaddji Trond Einar Pedersen. servodatfágalaš temáid gaskka. Fágaid rasttildeapmi galgá maiddái dárkileappot almmustahttojuvvot. Trond Einar Pedersenin lea maiddái Bionær-prográmma olis ovddasvástádus bohccuid ja boazodoalu dutkamis. Prográmma lea leamaš doaimmas jagi ja lea boaπusin das go aske oktii Biebmoprográmma ja Luondu ja Ealáhus. Prográmma váldoulbmil lea vuolggahit dutkama ja árvoháhkama ovdánahttima bio-vuπot ealáhusain Norggas. Prográmma fokus galgá biddjojuvvot birrajohtui, guoddevašvuhtii, árvoháhkamii, fágaidrasttildeapmái, borramušsihkarvuhtii ja oadjebas, dearvvašlaš borramuššii. Bionær galgá bargat ollisla at ja fágarájiid rastá. Lea deaºalaš ahte boazodoallu ieš adnojuvvo nannoseappot prošeavttaide. Bionær-prográmmas lea birrasiid 200 miljovnna kruvnno jahkása at, gos eanas oassi boahtá Eanandoallo- ja biebmodepartemeanttas. Bionær-prográmma galgá vuolggahit dutkama ja guoddevaš buvttadeami mii lea vuoπustuvvon biologalaš ealáhusaid ala, ja dan vuollái gullet dutkamat bohccuid ja boazodoalu guovdu. Lea váldomihttun ja strategalaš plána ahte ovttasbargu ealáhusa ja dutkanbirrasiid gaskka galgá nannejuvvot. Fágaidrasttideaddji prošeavttaid ovdamearkkat leat areála ja guohtunresurssat maid boazodoallu dárbbaša, lohká Pedersen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:

14 Seminára Oslos elliid buori dili birra Seminar om dyrevelf Det er slaktevekter og god kjøttkvalitet som er blitt avgjørende for en god utvikling i reindriftsnæringen. Hvor går de kritiske grensene for god dyrevelferd og akseptabel slaktevekt. Det er igangsatt arbeid for å legge rimelige rammer om hvor vektene på slaktedyrene må ligge. I departementet mener man at det finnes en god standard og en nedre grense. Indikert med trafikklys. De finnes distrikter som oppnår det røde blinkene varsellyset. Varsellysene for reindriften Tall, beregninger og meninger om reintallet og beitegrunnlaget er mange. Ofte spriker det stort mellom hva reindriftsnæringen mener, og hva myndighetene velger å fastsette. God produksjon innen reindriften henger nøye sammen med kjøttkvalitet og dyrevelferd, og en drift i balanse med beitegrunnlaget. Dette er et arbeid som har pågått gjennom flere år, og ble presentert av Sunna Marie Pentha, seniorrådgiver i Landbruks og matdepartementet (LMD) på seminaret om dyrevelferd i Oslo. Bærekraftig reindrift En gruppe sammensatt med representanter fra næring, forskning og myndigheter utarbeidet kriterier for fastsetting av økologisk bærekraftig reintall allerede i Gruppen la til grunn at reindrift baseres på biologisk produksjon, og at det er en gjensidig påvirkning mellom rein, beiter og andre dyr. De valgte kriterier knyttet til kondisjon fordi det er avgjørende både for overlevelse og kalvetilgang. Gruppens definisjon av økologisk bærekraftig reindrift: Har en beitebruk som ikke forringer beiteressursene, eller mangfoldet av dyr og planter i de ulike årstidsbeitene. Bidrar til god dyrevelferd, og gir tilgang på slaktedyr av god kvalitet. Dette er myndighetenes og forvaltningens rettesnor når det nå arbeides med å få godkjent bruksregler og reintall for alle distrikt i landet. Få reintallet i balanse med ressursgrunnlaget, og ikke minst få slaktevektene opp og produksjonen så høy at reindriften blir en god næring med solid økonomisk ramme og avkastning. Varsellysene Det skal nå legges til grunn ressursregnskapet for reindriften som har solide og gode tall for de siste årene. Innen en 5-års periode skal tallene vise resultater og om utvikling og status i distriktet. Det finnes en nedre vektgrense på reinslaktet for hva som kan kalles en «god rein», 14 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2012

15 rd i reindriften i Oslo Godt reinkjøttmarked et minimumskrav til produksjon og en øvre grense for normal variasjon i kalveprosent. Gjennomsnittlige slaktevekter for rein: kalv; kg varit; kg simler over 2 år; kg Gjennomsnittlig kjøttavkastning; 8 9 kg per rein i vårflokk. Variasjon i kalveprosent om høsten; 10 15%. Normene kan brukes som et lyssignal: Under norm ikke bærekraftig - rødt lys I normintervallet på grensen bærekraftig gult lys Over norm bærekraftig grønt lys Utvikling like så: En negativ utvikling til under norm ikke bærekraftig En positiv utvikling til over norm - bærekraftig Således har forskning og produksjonsdata fra Finnmark de siste 10 årene vist at kalv bør veie over 20 kg for å sikre overlevelse, og simler bør veie over 29 kg for å få en levedyktig kalv. Måltall under dette får av myndighetene gult eller rødt varsellys. Flere distrikter i Finnmark sliter med høyt reintall og lave slaktevekter. Det er gitt pålegg om reintallreduksjon og færre dyr. Økende positivt fokus, bedre markedsføring, et viktig og målrettet arbeid fra markedsutvalget for reinkjøtt har ført til rekordstor etterspørsel. Det registreres nå økt salg og en lys horisont for reinkjøttmarkedet i tiden framover. Reindriftsnæringen er på rett vei fremover. Markedsutvalget for reinkjøtt, som har ansvaret for gjennomføring av de merkenøytrale markedskampanjene på reinsdyrkjøtt, melder om stor oppmerksomhet omkring reinsdyrkjøttet og en betydelig økning i salget fra reinkjøttbedriftene. I høst er det gjennomført markedskampanjer reinsdyrkjøttet med en helt ny reklamefilm på TV samtidig som det er kjørt kampanjer på internett og i andre medier. I tillegg profileres reinsdyrkjøttet nå på matprat.no gjennom annonser og oppskrifter. Den positive oppmerksomheten det har vært om reindrift og reinsdyrkjøttet denne høsten er både viktig og riktig, sier landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum. For å opprettholde reinsdyrkjøttets posisjon i markedet må etterspørselen dekkes. For å få dette til er det avgjørende at hele verdikjeden samarbeider og utnytter dagens situasjonen til å øke slakting og omsetning av reinsdyrkjøtt, sier Slagsvold Vedum. Utover tiltakene i regi av Markedsutvalget bidrar også nominasjonen av to reinkjøttbedrifter til «Det norske Måltid» og NRKs nye serie de «Åtte årstider» til økt oppmerksomhet omkring reindrift og reinsdyrkjøtt. Målet er å synliggjøre lokale og regionale råvarer, og dermed styrke primærnæringene og foredlingsbedriftene innen norsk matproduksjon. Med dette som utgangspunkt er det svært positivt at Varanger Vilt var nominert med sin ytrefilet av rein og Fjellvilt med sin bakte og røkte reinsdyrbiff. Godt salg i dagligvare Salget av frossent reinsdyrkjøtt økte med 8,5 prosent fra august i fjor til august i år, viser tall fra slakteriene og grossistene. Butikkjedene har økt omsetningen av reinkjøtt det siste året med 20 prosent. Det er gjort et stort og omfattende arbeid å få reinkjøtt tilgjengelig i alle de store kjedene, og i butikkene over hele landet. Våre undersøkelser viser at folk oppfatter reinsdyrkjøtt som godt, norsk, mørt og anvendelig. Her snakker vi virkelig om en naturlig råvare, sier markeds- og utviklingssjef Even Nordahl i MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt. MatPrat har i høst fått gjennomført en større spørreundersøkelse om vårt forhold til ulike kjøttslag. Reinsdyrkjøtt fikk toppscore for kriteriene smakfullt, rent, og eksklusivt. Fileter og biffer av reinsdyrkjøtt er eksklusiv mat det er lett å lykkes med og som skaper fest rundt middagsbordet. Finnbiff øker i popularitet og er den retten folk flest lager. Det er ikke rart, siden den både er kjempegod og så enkel å lage, sier Even Nordahl. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:

16 Tok juridisk utdanning i voksen alder: Det er ikke nok bare å være same En aktør i reindriften må være reingjeter, scooterreparatør, veterinær, jurist og byråkrat. Må ferdes like greit både på land og vann. En fra reindriften er vel vant med skiftende vær og føre, krav fra myndigheter og samfunn. Et liv i stadig omstilling og beredskap. Slik beskriver reineier og jurist Nils M. Utsi (47) tilværelsen som reindriftutøver på Finnmarksvidda. 16 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2012

17 Reineier Nils M. Utsi har i godt voksen alder tatt videreutdannelse, og leverte i vår sin master om de juridiske forhold for beiteretten på Finnmarksvidda. / Boazoeaiggát Nils M. Utsi lea ollesolmmožin váldán alit oahpu, ja almmuhii mannan giπa iežas master állosa juridihkalaš guohtunvuoigat-vuoπaid birra Finnmárkku-duoddaris. Foto: Assu. Válddii láhkaoahpu ollesolmmožin: Ii leat doarvái leat dušše sápmelaš Boazodoalli ferte leat boazovázzi, skohterdivodeaddji, šibitdoavttir, jurista ja byråkráhta. Ferte máhttit vánddardit seamma bures ázi mielde go mehciin. Boazodoalli lea hárjánan birget vaikko makkár dálkin ja siivun ja vaikko makkár gáibádusaiguin mat bohtet eiseválddiin ja servodagas. Eallimis ferte álo máhttit heivehit ja nuppástuhttit. Nie ilge boazodoalli ja jurista Nils M. Utsi (47) iežas eallima boazodoallin Finnmárkkus. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:

18 I mer enn 20 år har Nils M. Utsi drevet med rein på Finnmarksvidda. Fulgt flokken fra sommerbeite i Kvalsund til vinterbeite på vidda. De senere år har han i tillegg tatt juridisk grunnutdanning. / Badjel 20 jagi lea Nils M. Utsi bargan bohccuiguin Finnmárkkus. uvvon ealu geasseorohagas Fálesnuoris dálveguohtumiidda duoddaris. Ma emus jagiid lea son dasa lassin váldán juridihkalaš oahpu. 47- årige Nils M. Utsi er aktiv og fulltids reindriftsutøver på Finnmarksvidda i beitedistrikt 22 Fiettar, med vinterbeite mellom Karasjok og Kautokeino og sommerbeite i Kvalsund. Det har han vært gjennom over 20 år, men allerede i 1997 begynte han å studere. Jeg følte et så sterkt behov for å få en solid utdannelse, en noe ny plattform som skulle sikre meg selv og min familie om veivalget engang skulle bli nødvendig å forlate reindriften. Det ble noe frem og tilbake, noen år med intense studier, og så tilbake til næringen. Et vekselbruk, men målet i horisonten var alltid til stede, forteller Nils som i godt voksen alder har tatt sin juridiske utdanning og kunne presentere sin egen masteravhandling i Tromsø sist vår. En brennaktuell avhandling om det juridiske bakteppe for beiterettighetene på Finnmarksvidda. Ta utdanning Reindriften er ikke lengre det den engang var. I dag stilles det stadig større krav til utøverne, det er ikke nok å bare være på fjellet. Klare av reinflokkens behov om tilstrekkelig beite og vekslende føre. Nå krever lokalsamfunnet at man deltar aktivt både i møter, planlegging og trekke grenser for den fremtidige utviklingen. Storsamfunnet er på god vei inn i vårt tradisjonelle beiteland. Møtearenaene blir stadig tøffere, utbyggingsviljen hardere i kraftutbyggingssaker, gruvedrift og annen utbygging. Jeg tror det er overmåte viktig for reindriftsnæringens overlevelse at utøverne knytter til seg fagkompetanse på alle mulige nivå. Det er rett og slett ikke lengre nok bare å være samisk reindriftsutøver. Jeg valgte det juridiske, det lå veldig nær i min interesse, forteller Nils som er blitt en pådriver i sitt miljø for at flere i reindriften skal skaffe seg videreutdannelse. Jeg har opplevd at det er vanskelig å bli møtt seriøst om man skal hevde sin mening og rett uten formell utdannelse. Derfor må jeg si så sterkt jeg kan at reindriftsungdommen må sikre både seg selv og den fremtidige næring med å ta utdannelse. Og ikke bare ungdom, selv godt voksne bør gjøre noe for å få mer bakgrunn og skolering. Mer utdanning og kompetanse for utøverne betyr mye for hele næringen. Der har vi alle et ansvar, og alle kan. Det er ofte bare viljen som bremser, mener Nils som selv har kjempet hardt gjennom mange år for å få papirer på sin egen formelle juridiske kompetanse. Det har vært hardt, men jeg har aldri angret. Krevende næring I dag er han på vidda med flokken. I et distrikt som har fått et reduksjonskrav på nærmere 35 %. Nærmest 1/3 av reinflokken i beitedistriktet må reduseres etter kravene fra myndighetene. Det er blitt en krevende situasjon for mange store distrikt i vestfylket. Vi har for mye rein, og ikke minst vi er for mange utøvere. Reduksjonskravet er 18 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2012

19 47-jahkásaš Nils M. Utsi lea aktiiva ja ollesáigge boazodoalli Fieddaris, orohagas 22 Fiettar, mas dálveguohtumat leat Kárášjoga ja Guovdageainnu gaskkas ja geasseorohat Fálesnuori suohkanis. Nu lea son leamaš juo badjel 20 jagi, muhto oahpu álggii váldit juo 1997:s. Dovden garra dárbbu oažžut nanu oahpu, oππa juolggi mii galgá sihkkarastit iežan ja mu bearraša jus goassege šaddá dárbbašlaš guoππit boazodoalu. Lei veahá ruoktot ovdan, muhtin jagiid bargen garrasit oahpuin, ja gaskkohagaid ledjen boazodoalus. Lei dego vuorrodoaibma, muhto mihttomearri lei álo muittus ja jurdagis, muitala Niillas, gii ollesolmmožin válddii juristaoahpu ja beasai mannan giπa ovdanbuktit iežas master állosa Romssas. Dat lea áigeguovdilis ielggadeapmi Finnmárkkuduoddara guohtunvuoigatvuoπaid juridihkalaš duogáža birra. Váldde oahpu Boazodoallu ii leat šat nu mo ovdal lei. Dál leat mihá stuorit gáibádusat boazodolliide, ii ge leat šat doarvái máhttit meahccebargguid ja fuolahit bohccuide guohtumiid ja birget iešguπetlágan siivvus. Dál gáibida báikkálaš servodat ahte boazodoallit servet oahkkimiidda ja servodatplánemii. Stuoraservodat boahtá daπistaga lagabui min árbevirolaš guohtuneatnamiid. oahkkimat šaddet garraseappot, huksejeddjiin, ruvkedoaimmain ja eará ealáhusain leat nanu huksenáigumušat. Vai boazodoallu ceavzá boahtteáiggis, de jáhkán ahte lea hirbmat deaºalaš ahte boazodoalus lea fágamáhttu buot vejolaš dásiin. Ii dál leat šat doarvái leat dušše sámi boazodoalli. Mun válljejin láhkaoahpu, go dasa mus lea stuora beroštupmi, muitala Niillas, gii iežas birrasiin ávžžuha maiddái earáid váldit alit oahpu. Mun lean vásihan ahte lea váttis dobbelii buvttehit oaiviliiddisguin jus ii leat formála oahppu. Danne mun nu garrasit ávžžuhan boazodoallonuoraid sihkkarastit sihke iežaset ja boahtteáiggi boazodoalu dan bokte ahte váldet oahpu. Eai ge dušše nuorat, muhto maiddái ollesolbmot berrejit háhkat formála skuvlejumi. Eambbo oahppu ja gelbbolašvuohta lea boazodollui hui deaºalaš. Mis lea buohkain ovddasvástádus, ja buohkat sáhttet. Dávjá lea dušše dáhtu duohken, oaivvilda Niillas, gii ieš lea ollu jagiid rah an dan ala ahte oažžut báhpira mii duoπašta su formála juridihkalaš gelbbolašvuoπa. Dat lea leamaš garas, muhto in leat goasse gáhtan. Gáibideaddji ealáhus Dál lea son boazodoalus. Orohagas mii lea ožžon goh uma unnidit boazologu goasii 35%. Sullii 1/3 galgá sin orohaga ealus njuvvojuvvot, nu leat eiseválddit gáibidan. Reindriftsutøveren fra beitedistrikt 22 mener næringen står ovenfor store utfordringer. Både i reintallet, men også i strid om areal og beite i fremtiden. Beitekonfliktene på vidda er vesentlige elementer i hans juridiske masteroppgave fra Universitet i Tromsø. / Fieddara orohaga boazodoalli oaivvilda ahte boazodoalus dál leat stuora hástalusat. Sihke boazologu dáfus, muhto maiddái boahtteáiggi areálaid ja guohtumiid dáfus. Guohtunriiddut duoddaris leat deaºalaš oasit su juridihkalaš master állosis Romssa universitehtas. Ollu stuora orohagain Oarje- Finnmárkkus lea dál oalle gáibideaddji áigi. Mis leat beare ollu bohccot ja mii leat beare ollu boazoeaiggádat. Unnidangáibádus lea vuoiggalaš, das eat beasa eret. Muhto gažaldahkan báhcá mo unnideapmi galgá aπahuvvot. Galget go buohkat unnidit seamma proseantameari, vai fertejit go boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:

20 reelt nok, det kommer vi ikke unna. Men så er det da spørsmålet hvordan skal reduksjonen foregå. Skal det være en prosentvis reduksjon for alle, eller må noen forlate næringen? Det er blitt en krevende situasjon, forteller Nils. Reindriftsnæringen har både reindriftsutøvere og reineiere. Jeg mener at når tiden kommer for kraftig reduksjon så må hobbyutøverne av reindriften altså de reineierne som bare eier rein og reinmerke, men ikke har sitt daglige virke på vidda. De må være de første som forlater næringen. Det blir jo helt feil om reduksjonen går ut over alle, så dem som hadde sitt daglige virke og levebrød på vidda må gi opp. Her er et ansvar for hele næringen. Det er en situasjon som mange distrikt vil møte, mener Nils som selv er noe i tvil om hva han selv skal gjøres. Jeg har tatt en utdannelse, og kan finne annen jobb. Men spørsmålet er jo ikke så enkelt. Forlater jeg reindriften nu, så tar jeg også en avgjørelse som rammer min familie engang i fremtiden. Da er døren for alltid stengt for mine barn om de skulle ønske å drive videre med rein. Det er et tungt valg og ansvar som enda ikke er tatt, vi diskuterer det i min familie, sier Nils som ser at nå rykker avgjørelsen nærmere. Reintallsreduksjonene i de ulike distrikt i Vest- Finnmark vil komme. Uansett hva som skjer så vil det være en tragedie om de som har reindriften som sitt levebrød og daglige jobb på vidda blir presset ut. «Hobbyreineierne» med annen jobb og inntekt må nå se sitt ansvar for næringen og den utgamle kulturutøvelsen reindriften nå engang representerer. Det vil være mange som må bære et tungt ansvar, sier Nils M. Utsi som selv vil gjøre sitt beste for reindriftsnæringen. Også som jurist med spesiale på beiterettigheter på Finnmarksvidda. Mastergradsoppgave i rettsvitenskap Nils M. Utsi Beiterettsgrenser i reindriften Striden om beiteareal i reindriftsnæringen har i all hovedsak blitt fokusert som en konflikt mellom reindriftsnæringen og andre samfunnsinteresser. I senere tid har man sett at denne striden om beiteareal like mye dreier seg om konflikter innen reindriftsnæringen. I denne masteroppgaven fra Universitetet i Tromsø har Nils M. Utsi sett på problemstillingen. Hvordan det skal være mulig å avklare rettsspørsmål i en situasjon der beitearealene er knappe samtidig som reindriftsutøverne øker i antall. Her er et utdrag fra konklusjonene i oppgaven: Årsakene til beitekonfliktene er en sammensatte. Det er mange årsaker til beitekonflikter. Myndighetene åpnet for kamp om beiteareal med innføring av en forståelse om at beiteareal var felles for alle reindriftsutøvere i distriktet. En slik praktisering av loven tilsidesatte reindriftsnæringens egne oppfatninger om at siidaer har bestemte areal å forhold seg basert på lang tids bruk. Forvaltningspraksisen var heller ikke i samsvar med gjeldende rettspraksis. Reindriftsnæringens egne «mekanismer» for å regulere reintallet og besitte egne beiteareal fikk dermed ikke støtte i forvaltningsapparatet. Behovet for beiteareal var imidlertid uendret. Den nye forståelsen førte derfor til spørsmål om å kontrollere areal på et fellesbeite. Det ble av den grunn viktig for reindriftsnæringen at flest mulig etablerte seg i reindrifta for å stå sterkere i fellesbeitekampen. Loven hadde bestemmelser som skulle regulere i etableringen. Etableringskontrollen ble heller noe svak i en situasjon der samme myndighet motiverte til økt etablering pga. kampen om fellesbeitet. Reindriftsnæringen hadde rett og slett ikke noen annen mulighet enn å øke reintallet for på den måten å kontrollere (usikre)beiteareal, og på den måten å skape en form for forutsigbarhet i spørsmålet. Når myndighetene mistet kontrollen på etableringen i reindrifta burde den i større grad ha hatt fokus på føringer som regulerte i reintallet og personer i reindriftsnæringen. Ved fastsettelsen av reindriftsloven (2007) skjedde nemlig det motsatte. Loven åpnet for omfattende etablering i reindriftsnæringen med innføring av de nye lempelige bestemmelser om rett til reinmerke, jf. 32, der nærmest «alle» kan få registrert seg et reinmerke. Reindriftsnæringen er utsatt for stor press på sine beiteressurser også fra andre aktører. Næringsutviklingen er økende og er betydelig også fra andre brukergrupper, som for eksempel gruvevirksomhet, småkraftverk, innmark som reguleres til hyttebebyggelser, utmark omgjort til innmark mv. Næringsutvikling er viktig for små samfunn, og myndighetene (nasjonalt og lokalt) oppmuntrer derfor til etablering av annen næringsvirksomhet i utmark. Slik jeg ser det, må myndighetenes ønske om etablering i utmark ses i sammenheng med myndighetene manglende ønske om å gi reindriftsnæringens beiteareal rettsvern, sier Nils M. Utsi i sin masteroppgave fra våren Masteroppgaven kan i sin helhet lastet ned fra Universitetet i Tromsø. 20 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2012

U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013. 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt

U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013. 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt sisdoallu : innhold oaive álus : leder Oaive álus / Leder Ola Christian Rygh..............

Detaljer

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka.

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. 1. Duogáš ja ulbmil. Innovašuvdna Norga ja Sámediggi galget ovttasbargat ealáhusovddidemiin sámi guovlluin. Ovttasbarggu bokte galgá Sámediggi

Detaljer

Norgga Sámiid Riikkasearvi

Norgga Sámiid Riikkasearvi norsk versjon etter samisk, s. 3 Fiskeri- og kystdepartementet Guolástus- ja riddodepartemeanta Postboks 8118 Dep 0032 Oslo E-post: postmottak@fkd.dep.no Gulaskuddancealkámuš Doaresbealbáikkiid earit 2006

Detaljer

STOP MOTION- ANIMASJON

STOP MOTION- ANIMASJON STOP MOTION- ANIMASJON v / Kristin Tårnes og Margrethe Pettersen Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 20.-28. mars 2014 side 1 Om produksjonen Vi bruker søppel som utgangspunkt

Detaljer

GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii

GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii SPRÅK I VUGGEGAVE - og veien til tospråklighet Máŋga giela riggodahkan, go giella lea oassi min identitehtas ja min ruohttasiin. giellagaskkusteapmi lea

Detaljer

4 4. Å R G A N G 3 : 2011. 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring

4 4. Å R G A N G 3 : 2011. 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring 4 4. Å R G A N G 3 : 2011 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel presiserer om rovdyrtap: / Boazodoallohoavda

Detaljer

4 4. Å R G A N G 4 : 2011. 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka

4 4. Å R G A N G 4 : 2011. 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka 4 4. Å R G A N G 4 : 2011 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka sisdoallu : innhold Reindriften har muligheter og fremtid....... 4 Kompetanse

Detaljer

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11. BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.00 Fásta miellahtut geat bohte čoahkkimii: Namma

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 1.-20. MARS 2015 HOLDES DEN NASJONALE ØVELSEN JOINT VIKING I FINNMARK MII HÁRJEHALLAT DU SIHKKARVUOĐA DIHTII NJUKČAMÁNU 1.-20. B. 2015 LÁGIDIT NAŠUNÁLA HÁRJEHUSA JOINT VIKING

Detaljer

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Čoahkkingirji 14/3 Møtebok 14/3 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Áigi: / Tid: 16.09-18.09.2014

Detaljer

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL 4 3. Å R G A N G 2 : 2010 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL sisdoallu : innhold oaive álus : leder Bare smil på vidda / Govda mojit Guovdageainnus.....................

Detaljer

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere Oslo kommune Velkommen som søker! Bures boahtin ohccin! Kort informasjon om Oslo-skolen og Oslos barnehager Oanehaččat Oslo-skuvlla ja Oslo mánáidgárddiid birra Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Detaljer

UTGITT SIDEN 1967 3 : 2013. 14 : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse

UTGITT SIDEN 1967 3 : 2013. 14 : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse UTGITT SIDEN 1967 3 : 2013 14 : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse sisdoallu : innhold oaive álus : leder Nyheter fra forskningsprogrammet NCoE Tundra...4

Detaljer

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Hva er joik, og hvorfor joiker man egentlig? Hvem kan utføre en joik? Kan jeg utføre en joik?

Detaljer

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune. side 1 Om produksjonen Hva er joik, og

Detaljer

4 3. Å R G A N G 4 : 2010. 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen

4 3. Å R G A N G 4 : 2010. 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen 4 3. Å R G A N G 4 : 2010 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen sisdoallu : innhold oaive álus : leder Utvidelsen av Øvre Anárjohka nasjonalpark.. 5 Ønsker mer kalvekjøtt

Detaljer

8 : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse

8 : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse 4 5. Å R G A N G 1 : 2012 8 : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar

Detaljer

4 3. Å R G A N G 3 : 2010. 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord

4 3. Å R G A N G 3 : 2010. 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord 4 3. Å R G A N G 3 : 2010 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord sisdoallu : innhold oaive álus : leder Slaktesituasjonen tilspisser seg / Njuovvandilli vearrána................................

Detaljer

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x Oslo kommune Samarbeidserklæring mellom Oslo kommune og Sametinget 1. Bakgrunn Oslo kommune har en betydelig og voksende samisk befolkning, og kommunen er vertskapsby

Detaljer

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan SYSTEMKAOS VISUELL KUNST til 6.klasse /SAMLEBÅNDCOLLAGE v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan bilde Foto: Kristin Risan 28.mars til 6. april 2011 Sør-Varanger og Tana kommune Om produksjonen Workshop og

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka COFFIEST v / Bjørn-Kowalski Hansen Foto: Satoshi Hashimoto Den kulturelle skolesekken på turné til 2015 side 1 Om produksjonen Hele tiden er vi omgitt av dem, ulike logoer, reklamer og visuelle uttrykk

Detaljer

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT Foto: Tvibit Den kulturelle skolesekken på turné til Karasjok, Nesseby og Tana 9. - 20. februar 2015 side 1 Om produksjonen Tilbudet Musikkvideoverksted

Detaljer

4 6. Å R G A N G 1 : 2013. 6 : tule pois 42 : lobbyisten fra Pasvikdalen 54 : reindriftas hverdag

4 6. Å R G A N G 1 : 2013. 6 : tule pois 42 : lobbyisten fra Pasvikdalen 54 : reindriftas hverdag 4 6. Å R G A N G 1 : 2013 6 : tule pois 42 : lobbyisten fra Pasvikdalen 54 : reindriftas hverdag sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel......................................

Detaljer

4 5. Å R G A N G 3 : 2012. 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift

4 5. Å R G A N G 3 : 2012. 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift 4 5. Å R G A N G 3 : 2012 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift sisdoallu : innhold oaive álus : leder Leder / Oaive alus Jan-Yngvar Kiel...........................................

Detaljer

VIVA - en meksikansk maskereise

VIVA - en meksikansk maskereise VIVA - en meksikansk maskereise ved Jonas Cadena og Federico Peña Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Bli med på en forrykende maskereise til Mexico! I dette kunst- og musikkverkstedet

Detaljer

HELT GRØNN! - filmverksted

HELT GRØNN! - filmverksted HELT GRØNN! - filmverksted v /Tagline media, Andreas Ursin Hellebust Den kulturelle skolesekken på turné til Berlevåg, Karasjok, Nesseby Nordkapp (Gjesvær) og Tana 4.-15. mars 2013 side 1 Om produksjonen

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang

Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

4 4. Å R G A N G 2 : 2011. 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL

4 4. Å R G A N G 2 : 2011. 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL 4 4. Å R G A N G 2 : 2011 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL sisdoallu : innhold oaive álus : leder En trønder og økonom ved roret / Trøndelágalaš ekonoma doallá stivrrana.....

Detaljer

Bovdejupmi oassálastit seminárii meahcceealáhus vuođđun ealáhusovddideapmái 03.-04.03.10

Bovdejupmi oassálastit seminárii meahcceealáhus vuođđun ealáhusovddideapmái 03.-04.03.10 Utmarksutøvere kommuner og andre interesserte Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang

Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang

Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani

Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani og Street Movement Foto: Jo-Kyrre Skogstad Bestillingstilbud til 5.-10. klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune.

Detaljer

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST v /Marita Isobel Solberg Illustrasjon: Anders Sunna Den kulturelle skolesekken på turné til 28. september-2. oktober: Porsanger og Kautokeino 12.-23. oktober:

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 Til stede: Per A. Bæhr Inga Manndal Egil Olli Erling Fløtten Berit Ranveig Nilssen Tormod Bartholdsen Gaute Henriksen Innkalling

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang

Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri

Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri prográmma program Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri Flyttsameliste Valgkrets 2 - Ávjovárri Sámediggeválga Sametingsvalget 2009 Boazodoallu lea earenoamáš ealáhus eará vuoππoealáhusaid ektui,

Detaljer

Valgprogram / Válgaprográmma. Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005. Válgabiire 8 Gaska-Romsa / Valgkrets 8 Midt-Troms

Valgprogram / Válgaprográmma. Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005. Válgabiire 8 Gaska-Romsa / Valgkrets 8 Midt-Troms Valgprogram / Válgaprográmma Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005 Válgabiire 8 Gaska-Romsa / Valgkrets 8 Midt-Troms Aili Keskitalo Presideantaevttohas/ Presidentkandidat Jienas NSR! Stem NSR! 1. Randi

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m.

Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m. Boazodoallohálddahus Reindriftsforvaltningen Båatsoe-burriej reereme Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m. Geassemánnu 2012 Boazodoallohálddahus,

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang

Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

SD 044/14 Såmi teåhter 2015 / Samisk teater 2015 - Såmi månåidteåhter

SD 044/14 Såmi teåhter 2015 / Samisk teater 2015 - Såmi månåidteåhter SAMEDIGC SAMETINGET Såmi månåidteåhter. Deanu gielda - Tana kommune Rådhusveien 24 9845 TANA /8SEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN CUI/DERES REF. Siri Wemberg, +47 78 47 41 64 siri.wemberg@samediggi.no MIN

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2007-40. årgang

Nr. 4 - Desember 2007-40. årgang Nr. 4 - Desember 2007-40. årgang Reindrifts Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

MORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til 2.-5. klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON

MORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til 2.-5. klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON MORO! med film v /Mica Film Foto: Sunniva Sundby Den kulturelle skolesekken Bestillingstilbud til 2.-5. klasse side 1 Om produksjonen Hvor mange ulike filmer er det mulig å lage ut av 30 bilder? Hvor mange

Detaljer

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Resursagihppagaš Sámi álbmotbeaivvi birra mánáidgárddiide Ressurshefte for barnehagene om Samenes nasjonaldag Davvi Girji 2014 Jorgaleaddji/Oversetter: Lill Hege Anti

Detaljer

4 3. Å R G A N G 1 : 2010. 16 : destinasjon dærga 34 : totalregnskapet 40 : smaken av norge

4 3. Å R G A N G 1 : 2010. 16 : destinasjon dærga 34 : totalregnskapet 40 : smaken av norge 4 3. Å R G A N G 1 : 2010 16 : destinasjon dærga 34 : totalregnskapet 40 : smaken av norge sisdoallu : innhold oaive álus : leder Den utrolige historien om samer, reindrift og gull / Jáhkemeahttun historjá

Detaljer

Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01

Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Tid: 10.03.2015 Sted: Bodø Saksliste:

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2003-37. årgang

Nr. 4 - Desember 2003-37. årgang Nr. 4 - Desember 2003-37. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Innhold Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus

Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus Dán jagi lágideapmái Sámedikki girjerádjosis bohtet máŋga min sámi girječálliin geat leat leamaš dahje leat

Detaljer

Nr. 1 - April 2006-40. årgang

Nr. 1 - April 2006-40. årgang Nr. 1 - April 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Nr. 2 Juni 2008 41. årgang

Nr. 2 Juni 2008 41. årgang Nr. 2 Juni 2008 41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78 45

Detaljer

Hyttebygging i reindriftsområder

Hyttebygging i reindriftsområder Rapport 2006:5 Hyttebygging i reindriftsområder Omfang av hyttebygging, konsekvenser for reindrift, og plan- og saksbehandling i områder med samisk reindrift Ivar Lie Ingunn Vistnes Christian Nellemann

Detaljer

ELIN KÅVEN - den arktiske alven

ELIN KÅVEN - den arktiske alven Rikskonsertenes Skolekonsertordning ELIN KÅVEN - den arktiske alven Foto: Solveig Selj Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 114VY11 Rikskonsertenes Skolekonsertordning

Detaljer

4 4. Å R G A N G 1 : 2011. 4 : fastsettelse av reintall 10 : måtte forlate forhandlingsbordet 16 : suksess med refleks

4 4. Å R G A N G 1 : 2011. 4 : fastsettelse av reintall 10 : måtte forlate forhandlingsbordet 16 : suksess med refleks 4 4. Å R G A N G 1 : 2011 4 : fastsettelse av reintall 10 : måtte forlate forhandlingsbordet 16 : suksess med refleks sisdoallu : innhold oaive álus : leder Må fastsette nye reintall....................

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang

Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut Film på ipad v /Barbro Antonsen og Hege Annestad Nilsen Foto: Apple Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 26. oktober 10. november 2015 side 1 Om produksjonen For å lage enkel

Detaljer

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund BEAVDEGIRJI/MØTEPROTOKOLL Čoahkkin/Møte Riikkastivrračoahkkin 02/07 Landsstyremøte 02/07 Báiki/Sted: Telefunčoahkkin Telefonmøte Áigi/Tid: 18.04.07,

Detaljer

Per A. Logje. Nålis i kulda. Fortellinger fra gammel og ny reindrift. Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta

Per A. Logje. Nålis i kulda. Fortellinger fra gammel og ny reindrift. Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta Per A. Logje Nålis i kulda Fortellinger fra gammel og ny reindrift Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta Davvi Girji 2010 Per A. Logje Nállojiekŋa buollašis Fearánat dološ ja otná boazodoalus

Detaljer

Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no.

Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no. Njuolggadusat movt geavahit ESAS-r Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no. Áigumuš ja viidodat

Detaljer

For klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Marg & Bein

For klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Marg & Bein Marg & Bein v / Arne Svingen, Ingunn Aamodt og Jon Ewo Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino, Karasjok, Lakselv, Tana, Nesseby 10.-14. februar side 1 Om produksjonen Marg & bein-serien var

Detaljer

FISK+FILM. Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD. Skoleinfo/skuvladieđut BESTILLING/DIŊGON. på turné 24.-27. mars 2014

FISK+FILM. Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD. Skoleinfo/skuvladieđut BESTILLING/DIŊGON. på turné 24.-27. mars 2014 FISK+FILM Fra filmen "Rorbuas metamorfose" av Karin Pennanen. Foto: Virginie Surdej Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD på turné 24.-27. mars 2014 side 1 Om produksjonen Kystkulturen er underkommunisert

Detaljer

Nr. 3 - September 2004-38. årgang

Nr. 3 - September 2004-38. årgang Nr. 3 - September 2004-38. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1 Karen Anne Buljo Sámegiella nubbingiellan Boađe Bargogirji 1 Davvi Girji 2011 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk»,

Detaljer

Valgprogram / Válgaprográmma

Valgprogram / Válgaprográmma Valgprogram / Válgaprográmma Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005 Válgabiire Válgabiire 5 Porsáŋgu 7 Davvi-Romsa /Valgkrets 5 Porsanger / Valgkrets 7 Nord-Troms Aili Keskitalo Presideantaevttohas/ Presidentkandidat

Detaljer

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2014/2015. Forskrifter til Reindriftsavtalen 2014/2015 m.m.

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2014/2015. Forskrifter til Reindriftsavtalen 2014/2015 m.m. 1 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2014/2015 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2014/2015 m.m. Suoidnemánnu 2014 Eanandoallodirektoráhtta, Áltá Juli 2014 Landbruksdirektoratet, Alta http://www.landbruksdirektoratet.no

Detaljer

MÅNEN SOM VILLE LYSE SOM EI SOL

MÅNEN SOM VILLE LYSE SOM EI SOL MÅNEN SOM VILLE LYSE SOM EI SOL v /Elin Grimstad Den Kulturelle Skolesekken På turné til: Karasjok, Hammerfest, Måsøy, Nordkapp, Hasvik, Høgtun 25. sept. 2015 og 06.-14. juni 2016 side 1 Om produksjonen

Detaljer

Mearragáttis duoddarii. Fra kyst til vidde

Mearragáttis duoddarii. Fra kyst til vidde Kristine Gaup Grønmo (doaim./red.) Mearragáttis duoddarii sámi borramu» institu»uvnnas Fra kyst til vidde samisk mat på institusjon KÁRÁ JOGA OAHPAHUSBUHCCIIDRUOVTTUPRO EAKTA UNDERVISNINGSSYKEHJEMSPROSJEKT

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006.

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. Møtested og -tid: Lakselv Hotell, Lakselv. Deler av styret hadde møte med Bedriftskompetanse mandag 3. april fra kl.

Detaljer

Plutselig sirkus! - forestilling og workshop. Øystein Hvamen Rasmussen. Bestillingstilbud til 1.-10. klasse. v /Morten Uglebjerg Norli og

Plutselig sirkus! - forestilling og workshop. Øystein Hvamen Rasmussen. Bestillingstilbud til 1.-10. klasse. v /Morten Uglebjerg Norli og Plutselig sirkus! - forestilling og workshop v /Morten Uglebjerg Norli og Øystein Hvamen Rasmussen Foto: Werner Juvik Bestillingstilbud til 1.-10. klasse side 1 Om produksjonen Dette tilbudet har 2 alternativer:

Detaljer

Sámedikki vuođđonjuolggadusaid, 2-3 a mielde Sámediggeráđi politihkalaš álggahanjulggaštus

Sámedikki vuođđonjuolggadusaid, 2-3 a mielde Sámediggeráđi politihkalaš álggahanjulggaštus Sámedikki vuođđonjuolggadusaid, 2-3 a mielde Sámediggeráđi politihkalaš álggahanjulggaštus Sámedikki eanetlogu politihkalaš geađgejuolgi áigodahkii 2009-2013 Gaskal Bargiidbellodaga, Árja, Nordkalottfolket,

Detaljer

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund BEAVDEGIRJI/MØTEPROTOKOLL Čoahkkin/Møte Landsstyre Riikkastivra Báiki/Sted: Tromsø Romsa Áigi/Tid: 19.-21.01.07 Mielde/Deltakere: Silje Karine Muotka,

Detaljer

Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus

Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus Dán jagi lágideapmái Sámedikki girjerádjosis bohtet máŋga min sámi girječálliin geat leat leamaš dahje leat

Detaljer

NSRs valgprogram for Nordre-Nordland NSR válgaprogámma, Nuorta-Nordláddi

NSRs valgprogram for Nordre-Nordland NSR válgaprogámma, Nuorta-Nordláddi Aili Keskitalo NSRs presidentkandidat NSR presideantaevttohas 1. Kjersti Myrnes Balto Evenes, Evenášši 2. Roger Pedersen Narvik, Narviika 3. Åge Nordkild Narvik, Narviika NSRs valgprogram for Nordre-Nordland

Detaljer

Dieđut borasdávdda birra

Dieđut borasdávdda birra Dieđut borasdávdda birra - buhcciide, oapmehaččaide ja eará berošteddjiide Informasjon om kreft til pasienter, pårørende og andre interesserte kreftforeningen.no > Sisdoallu 3 4 Álgu 6 7 Mii lea borasdávda?

Detaljer

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 2011 kopibuhtadus 2012 soabadallamat * Kopivederlag 2011 Forhandlingene 2012 1 2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 1. Álggahus 2012:s sirdá Kopinor Sámikopiijai NOK 1.605.596,- buhtadusruđa, oktan reanttuiguin.

Detaljer

UTGITT SIDEN 1967. 4 Hjerttind rein 16 Nordområdesatsingen 28 Rovvilterstatningene krymper

UTGITT SIDEN 1967. 4 Hjerttind rein 16 Nordområdesatsingen 28 Rovvilterstatningene krymper UTGITT SIDEN 1967 2 2014 4 Hjerttind rein 16 Nordområdesatsingen 28 Rovvilterstatningene krymper sisdoallu innhold oaivečálus leder Hjerttind rein: Selger det kunden vil ha................ 4 Lovseminar

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang

Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang Reindrifts Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78 45

Detaljer

Nr. 3 - September 2007-40. årgang

Nr. 3 - September 2007-40. årgang Nr. 3 - September 2007-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Å leve med demens. Norsk/Nordsamisk

Å leve med demens. Norsk/Nordsamisk Å leve med demens Eallin demeanssain Informasjon til deg som har en demenssykdom Dieđut dutnje, geas lea demenansadávda Norsk/Nordsamisk Hva er demens? 2 Demens er en folkesykdom og over 70 000 mennesker

Detaljer

Innst. S. nr. 12. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.meld. nr.

Innst. S. nr. 12. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.meld. nr. Innst. S. nr. 12 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.meld. nr. 34 (2001-2002) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kvalitetsreformen.

Detaljer

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no Adresseliste / Čujuhuslistu Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no 02.01.2012 Felt 4 Karasjok - Forslag til interesserepresentanter Finnmarkskommisjonen

Detaljer

MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ!

MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ! MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ! Duolbmahallamis vuostálastimii: sámi nuorat čoahkkanit moriheapmái! NSR Nuorat vuolgit Ušlui ja devdet čoahkkinlanja NSRa riikkačoahkkimis! Searvva don maid! Juste don leat bovdejuvvon

Detaljer

Sam isk skolehistorie 3

Sam isk skolehistorie 3 Sam isk skolehistorie 3 Artikler og minner fra skolelivet i Sápmi Hovedredaktør: Svein Lund Medredaktører: Elfrid Boine Siri Broch Johansen Siv Rasmussen Davvi Girji 2009 Sámi skuvlahistorjá 3 Artihkkalat

Detaljer

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 SUOIDNEMÁNNU 2015 2015/2016 JULI 2015 1 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2015/2016 m.m. Suoidnemánnu

Detaljer

Reglement for Sametingets politiske nivå. Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011

Reglement for Sametingets politiske nivå. Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011 Reglement for Sametingets politiske nivå Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011 Reglement for Sametingets politiske nivå 1 Virkeområde Dette reglement omfatter Sametingets politiske

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006.

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006. Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006. Møtested og møtetid: Lakselv torsdag 24. aug. kl. 16.30 18.30 og fredag 25. august kl. 08.30 kl. 15.00. Torsdag fra

Detaljer

OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1. 30 oahppočuoggá. Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12.

OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1. 30 oahppočuoggá. Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12. OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1 30 oahppočuoggá Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12. 1. Fága namma Oahpponeavvopedagogihkka 1 Læremiddelpedagogikk

Detaljer

Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot

Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot bierggu borrat. Mii ávvudeimmet Dáge riegádanbeaivvi ikte

Detaljer

EVENTYRLIGE STREKER. Skoleinfo/skuvladieđut LITTERATUR/GIRJJÁLAŠVUOHTA

EVENTYRLIGE STREKER. Skoleinfo/skuvladieđut LITTERATUR/GIRJJÁLAŠVUOHTA EVENTYRLIGE STREKER v / BJØRN OUSLAND Bilde/ illustrasjon: Bjørn Ousland Den kulturelle skolesekken på turné til Nesseby, Tana, Porsanger, Karasjok og Kautokeino 4.-12. mai 2015 5. (- 7.)kl side 1 Om produksjonen

Detaljer

Fakta om demens Norsk/Nordsamisk

Fakta om demens Norsk/Nordsamisk Fakta om demens Norsk/Nordsamisk Demens 2 Det er i dag 71.000 personer med demens i Norge, og man regner med at antallet vil fordobles frem mot 2040. Demens er en av våre største folkehelseutfordringer,

Detaljer

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA Goas: Golggotmánu 6. - 8. beivviid 2006 Gos: Guovdageainnus oahkkimis: Silje Karine Muotka, NSR-joiheaddji

Detaljer

Jahkedieđáhus. Govven: Per Chr. Biti

Jahkedieđáhus. Govven: Per Chr. Biti Jahkedieđáhus 2006 1 Govven: Per Chr. Biti Sisdoallu Ovdasátni...4 1.1 Logo...5 1.2 Riektevuođđu ja organisašuvdnahápmi...5 1.3 Guokte fišuvnna...5 1.4 Ovttasbargoguimmiid válljen...5 2. FeFo orgánaid

Detaljer

REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ. Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006

REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ. Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006 REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006 1.1 FORMÅL Sametinget er et folkevalgt organ med mange politikere og ansatte. Dette medfører totalt sett høy reiseaktivitet

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll Side 1 av 16 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 19.01.2010 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften

Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften Landbruks- og matdepartementet Rapport Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften Forslag til endringer i reindriftsloven og jordskifteloven som åpner for bruk av jordskifteretten

Detaljer

Sámediggeválggat 2013

Sámediggeválggat 2013 Sámediggeválggat 2013 Sametingsvalget 2013 Sámedikki stuorámus hástalus lea bohtosiid čájehit. Sametingets største utfordring er å levere resultater. Aili Keskitalo, NSR presideantaevttohas / presidentkandidat

Detaljer

Kjære publikum! Ráhkis geahččit!

Kjære publikum! Ráhkis geahččit! Kjære publikum! Eventyrfabelen «Stáinnak» ble produsert for første gang for samisk barne-tv tidlig på 1980-tallet og da som dukketeater. Stykket er skrevet av Marry Áilonieida Somby som henter figurer

Detaljer

4 2. Å R G A N G 4 : 2009. 4 : slaktesituasjonen 12 : rovvilterstatninger 38 : Lavvoens far

4 2. Å R G A N G 4 : 2009. 4 : slaktesituasjonen 12 : rovvilterstatninger 38 : Lavvoens far 4 2. Å R G A N G 4 : 2009 4 : slaktesituasjonen 12 : rovvilterstatninger 38 : Lavvoens far sisdoallu : innhold oaive álus : leder Slaktesituasjonen............................ 4 Samene i Østre Namdal.......................

Detaljer

Reintallsskjema - eksempel

Reintallsskjema - eksempel Reintallsskjema - eksempel 1. Beitegrunnlaget (areal angitt i henhold til 59 i reindriftsloven) a) beiteareal for siida i henholdsvis sommer- og vinterdistrikt Sommerbeitedistrikt: Sommerbeitegrense: Størrelse:

Detaljer

Ođđajagimánnu/januar 2014

Ođđajagimánnu/januar 2014 Ođđajagimánnu/januar 2014 Ođđajahki / Nyttår Beaivváš Sola Fuomášuhttit mánáide ahte lea ođđa jahki / Gjøre barna oppmerksom på at det er ett nytt år. Fuomášuhttit mánáide ahte beaivváš lea fas ihtán/

Detaljer