4 2. Å R G A N G 4 : : slaktesituasjonen 12 : rovvilterstatninger 38 : Lavvoens far

Transkript

1 4 2. Å R G A N G 4 : : slaktesituasjonen 12 : rovvilterstatninger 38 : Lavvoens far

2 sisdoallu : innhold oaive álus : leder Slaktesituasjonen Samene i Østre Namdal Reintragedie i Nord-Sverige Sloss for finsk urskog og vant Reinene som ikke fikk skyss Penger til forskning Rekordstore rovdyrerstatninger Flygende reingjeter fra Helsingfors / Girdi boazogeah i Gjeterhytter til bekymring og besvær / Guoπohanvisttit bártin ja giksin Reindriften og fremtiden / Boazodoallu ja boahtteáigi Skifter beite Reindriften lengst øst i landet Den moderne lavvo s far Nytt fra reindriftskontorene Reindrifta i et kvinneperspektiv / Boazodoallu nissonolbmuid almmiiguin Ressurs eller problem Reindriftsstyret går imot kjappe løsninger / Boazodoallostivra vuosttalda hohppos ovdosiid Den moderne pesken Dán jagi njuovvamat álge hui bures. Njuovahagat dieπihedje ahte eai goasse lean njuovvan ná ollu bohccuid ná árra av a go dán jagi. Orohagat dieπihedje ahte boazoeaiggádat leat mielas njuovvat eanemus lági mielde. Biebmobearráigeah u lei ráhkkanan stuora njuovvamiidda, ja bargit ledje ráhkkanan biergobearráigeh ui. Nie lei dán av a njuovvanáigodaga álgu. Ma emus vahkkuid leat boazoeaiggádat fuolastuvvan go háliidiv e vel eanet njuovvat. Iešguπet sivaid geažil eai leat njuovahagat sáhttán vuostáváldit njuovvanbohccuid. Dieπihuvvo ahte johtu lea bisánan. Biergobuktagiid dieπihankantuvra lea golahan 2,3 miljovnna kruvnno bohccobierggu vuovdaleapmái. Dan lea Boazodoallošiehtadus ruhtadan. Ma el vuovdalaná ggirdeami háliidiv e olbmot oastit bierggu, muhto eai gávnna dan gostege oastit. Gosa lea šaddan dat biergu mii njuvvojuvvui árabut dán av a? Muhtumat uo uhit ahte biergu lea beare divrras, danne dat lea vuorkkáin. Seammás oainnán márkaniskkadeamis ahte haddi ii mearkkaš maide go olbmot válljejit herskobiepmuid doaluide ja erenoamáš lágidemiide, nu movt eanas dá at borret bohccobierggu. Leat má ga ákka dasa go Boazodoallohálddahus áigu atnit návccaid dárkilit árvvoštallat leat go aπahuvvon doaimmat ulbmilla at. Maiddái bohccobiergogávppašeami bealála at fertejit gávnnahit ovdosiid, vai boahtteáiggis eat šat boaπe dán váivves dillái. Das ii leat eahpádus ahte bohccobiergu lea hirbmat buorre biebmu, man galggašii leat álki joπihit. Mun jáhkán ahte bohccobiergovuovdaleaddjit fertejit guπet guimmiideaset atnit ávkin, ja gulahallama bokte ásahit buori ovttasbargovuoπu ja beroštumi ja á ggirdeami bokte háhkat buriid bohtosiid. Boazodoallokantuvrrat leat dál gieπahallame doaibmanjuolggadusaid. Dat ovddiduvvojit Boazodoallostivrra gieπahallamii oππajagis. Dasto gieπahallá Boazodoallostivra evttohuvvon alimus boazologuid. Oππa boazodoalloláhka addá boazodollui eanet iešmearridanvuoigatvuoπa. Lea ielggas ahte das uovvu maiddái eanet ovddasvástádus. Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på 2000 og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Besøksadr.: Markvein 14, Alta Postadr.: Postboks 1104, 9504 Alta Tlf / Faks e-post: alta@reindrift.no Annonser: Reindriftsforvaltningen Telefon Telefaks e-post: alta@reindrift.no Redaksjon: Tor Schulstad Tlf tor@finnmark.net Rune Muladal Tlf r-mulada@online.no Sámegillii jorgalan/ Oversetting Inger-Marie Oskal i-moskal@online.no Grafisk produksjon: Fagtrykk Idé as, Telefon Telefaks e-post: post@fagtrykkide.no 2 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

3 Ellen Inga O. Hætta boazodoallohoavda : reindriftssjef Ollu boazoeaiggádat leat váldán oktavuoπa boazodoallohoavddain ja Boazodoallostivrrain, go ballet ahte sii geat ma emus jagiid leat posišuneren iežaset ja ceggen stuora ealuid, soitet vuoitit boazologu gilvvus, go doaibmanjuolggadusat gieπahallojuvvojit ja ráhkaduvvojit unnidanplánat. Boazodoallostivra lea ielgasit cealkán ahte sii geat eai leat uvvon politihkalaš mihttomeriid ja unnidan boazologu, eai galgga eai ge berre šaddat nu stuorrát ahte dagahit sin ovdii geat oskkáldasat leat uvvon šiehtadallanbealála aid mihttomeari, namalassii olahit bistevaš ekologala at guoddi ealáhusa, mii lea mielde sihkkarastime boazodoalu boahtteáiggi. Doaibmanjuolggadusaid bokte galget boazodollui sihkkarastojuvvot dárbbašlaš guohtuneatnamat. Guohtunáiggi njuolggadusat galget huksejuvvot árbevirolaš boazodoalu ala ja ovddidit govttolaš doaibmavugiid. Ma emus áiggiid lean mun boazodoallohoavdan oahpásnuvvan má gga areálaáššái gos beaivválaš bargi boazodoallit leat leamaš eahpit árvalit jierpmálaš ja heivvolaš ovdosiid ovda-mearkka dihte eanandoalu hárrái. Muhto go leat nu ollu eanet bealála at geat dáhttot prinsihpaid deattuhit dan sadjái go gávdnat ovdosiid geavatlaš uolmmaide, de balan ahte boahtteáiggis sáhttet šaddat eanet diggeáššit maid olis boazodoallu massá iežas árbevirolaš guohtuneatnamiid. Loahpas namuhan vel ahte dát Boazodoallooππasat leat boaπusin das go mis leat oππa mielbargit. Otnážis ja golbma jagi ovddosguvlui leaba Rune Muladal ja Tor Schulstad Boazodoallooππasiid fásta állin ja govvejeaddjin. Fagtrykk Idè Alta lea ožžon gráfalaš doaimmaheami ja bláπi prentema barggu. Dál juo oaidnit rievdadusaid ovdala as ja dan movt boahtteáiggis šaddá. Sávan buot min lohkkiide buriid juovllaid ja buori oππa jagi! Årets slaktesesong i nord fikk en pangstart! Slakteriene meldte om at det aldri er blitt slaktet så mye rein så tidlig på høsten som i år. Reineierne var motivert for å ta ut maksimalt med slaktedyr, var tilbakemeldingen fra reinbeitedistriktene. Mattilsynet hadde forberedt seg på høyt slakteuttak, og hadde stilt mannskap tilgjengelig for kjøttkontrollen. Dette var inngangen til slaktesesongen i år. De siste ukene har det vært mange bekymrede reineiere som ønsker å levere flere dyr til slakt. Slakteriene har av ulike årsaker ikke mulighet til å ta imot. Det meldes om stopp i markedet. Det er brukt 2,3 mill kr til Opplysningskontoret for kjøtt på generisk markedsføring av reinkjøtt. Dette er finansiert over Reindriftsavtalen. Etter markedsføringskampanjene ønsker forbrukere å smake på årets kjøtt, men får ikke tak i produktet. Hvor er kjøttet som ble slaktet tidlig på høsten? Noen hevder at varen koster mer enn det smaker, derfor er den på lager. Samtidig leser jeg i en markedsundersøkelse at pris ikke har betydning for hva folk velger å spise til fest og spesielle anledninger, slik de fleste nordmenn spiser reinkjøtt. Det er mange momenter som gjør at Reindriftsforvaltningen vil bruke ressurser på en grundig vurdering av om de tiltakene som er gjennomført er formålstjenlige. Også aktørene i reinkjøttbransjen er nødt til å finne frem til løsninger for fremtiden for å unngå å komme i denne håpløse situasjonen. For det er ikke tvil om at reinkjøtt er et fantastisk produkt som bør være forholdsvis enkelt å omsette. Jeg tror at aktørene i bransjen er nødt til å se nytten i hverandre, gjennom dialog skape gode arenaer for felles mål og gjennom engasjement og initiativ skape gode resultater. Reindriftskontorene er nå i gang med behandling av bruksregler. Disse vil bli lagt frem for behandling i områdestyrene på nyåret. Deretter vil Reindriftsstyret behandle de foreslåtte reintall. Den nye reindriftsloven gir reindrifta større selvråderett. Det er åpenbart at med det følger også mer ansvar. Reindriftssjefen og Reindriftsstyret har fått mange henvendelser fra reineiere som er bekymret over at de som de senere år har posisjonert seg og bygd opp store reinflokker, kan komme best ut mht antall rein når bruksregler er behandlet og det lages reduksjonsplaner. Reindriftsstyret har gitt veldig klare signaler på at de som ikke har fulgt de politiske målsetninger om å redusere reintall, kan og bør ikke bli så store at det går ut over de som lojalt har fulgt opp om avtalepartenes målsetting om en langsiktig økologisk bærekraftig drift som er med på sikre reindriftens fremtid. Gjennom bruksreglene skal reindriften også sikres tilgang til nødvendige beiter. Reglene om beitebruk skal bygge på tradisjonell utøvelse av reindrift og fremme rasjonelle bruksordninger. I den senere tid har jeg som reindriftssjef fått kjennskap til flere arealsaker der reindriftutøvere i praktisk reindrift ofte er flinke på å foreslå rasjonelle og hensiktmessige løsninger i møte med for eksempel landbruksinteresser. Men når det er veldig mange flere aktører som ønsker å kjøre prinsipper fremfor å finne løsninger på praktiske utfordringer, så er jeg redd for at det i fremtiden kan bli flere runder med rettsaker der reindriften taper sine tradisjonelle beiteområder. Tilslutt vil jeg nevne at denne utgaven av Reindriftsnytt er resultat av at vi nå har nye medarbeidere med oss. Fra nå av og i 3 år fremover er det Rune Muladal og Tor Schulstad som er våre faste journalister og fotografer i Reindriftsnytt. Fagtrykk Idè Alta har fått oppdraget med det grafiske og trykking av magasinet. Allerede ser vi endringer fra det som var og hvordan det kommer til å bli fremover. Jeg vil ønske våre lesere en god jul og et godt nytt år! boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

4 SLAKTESITUASJONEN: Tregere omsetning og slakting Det startet så veldig bra i høst. Aldri har det vært slaktet så mye rein i nord. I slutten av oktober var rein slaktet i Finnmark, det var over mer enn årene før i samme periode. Det var høy aktivitet på slakteriene og stor omsetning i salgsleddene En brukerundersøkelse og markedskampanje med TV- innslag jaget opp omsetningen i markedet. En stakket stund handlet forbrukerne over hele landet finnbiff og reinsteik som aldri før, alt så lyst og lovende ut. De særskilte tiltakene som myndighetene hadde satt inn mot reineierne og forbrukerne så ut som å fungere veldig bra. Det gikk rake veien mot de målsettinger som var satt. Slakting og omsetning gikk med fanfare og trompetstøt. Optimismen var stor - helt frem til desember. Stopp på målstreken Allerede i november kom likevel de dystre skyene sammen med mørketiden her nord. Reinkjøttet ble ikke revet vekk like raskt bort fra kjøttdisken som forventet, grossistene lot vente på seg med å ringe nye bestillinger nordover til reinslakteriene i Kautokeino, Karasjok og Tana. Den tause ordretelefonen fikk slakterieierne til å ta signalet som så mange ganger før de ble mer forsiktig eller stoppet inntak av slaktedyr. Reineierne ble stående utenfor slakteriporten med sine tusentalls rein klare for slakt. I desember står derfor store reinflokker i påvente av slakt i Finnmark. Bare i Karasjok øst er nå rein klar til slakting, halvparten regner man med å få slaktet frem til jul på reinslakteriet Aage Pedersen AS. Det kommer fra reineiere med fast avtale med reinslakteriet. De øvrige er det foreløpig helt i det uvisse om de kan leveres for slakt. Vi har allerede svære lagre. Hos oss ligger nå 400 tonn på fryselager i påvente av bestillinger fra omsetningsleddet. Vi er nær smertegrensen, sier Thor Aage Pedersen i Reinslakteriet i Tana. Der har man svært store lagre av reinkjøtt liggende, både i Kautokeino, Karasjok og Tana. Aage Pedersen AS er landets største aktør inne reinslakting, og har nær 50 % av markedet. Der hadde man håpet at årets markedskampanje skulle løsne litt på det store berget av reinkjøtt på lager. Virkemidlene som ble tilført reindriften førte til rekordslakting i høst. Slakterieier Thor Aage Pedersen i Finnmark har 400 tonn reinkjøtt på lager. 4 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

5 Men markedskampanjer må kjøres hvert år. Det må settes av midler gjennom Reindriftsavtalen, de må kun brukes til å styrke markedsføringen og fremme salget av reinkjøtt. Forbrukerne må minnes om reinkjøttets fortreffelighet hele tiden. Ikke bare et blaff av en kampanje hvert annet eller tredje år. Langsiktighet, det er noe alle parter vil tjene på i det lange løp, mener Thor Aage Pedersen. Flere rein til vinterbeitet I Kautokeino har slakteporten stått stengt allerede i flere uker i november, og slaktekøene har vært svært lange. Der er så vidt slaktingen har begynt igjen nå i desember. Det skjedde etter at kjøttgrossisten la inn nye bestillinger. Heldigvis har vi ikke noen lagre av reinkjøtt. Vi har vært forsiktige. Ikke kjøpt inn for lager, men nå løsner det litt etter vi fikk nye bestillinger. Vi skal fremover mot jul slakte rundt 400 rein hver dag. Det vil ta unna , fra fire siidaer som har bestilt plass, forteller Mikkel Triumf i MT Slakt i Kautokeino. Grethe Skundberg i Nortura SA. Ingen har full oversikt over slaktesituasjonen i Finnmark, men det er liten tvil om at det er mange reineiere som ikke får slaktet sine dyr før jul og står dermed i fare for å miste tilskuddet reindriftsavtalen har satt opp for å stimulere til større uttak før årsskifte i denne delen av fylket. De tusenvis av rein som ikke slaktes innen 31. desember i Vest- Finnmark må dermed føres inn til vinterbeitet. Der er en lite ønsket situasjon både for reineierne og for staten. Det betyr en dramatisk belastning på et allerede hardt presset beite på Finnmarksvidda. Mens reineierne i Finnmark sliter med leveringer har det vært adskillig enklere i sør. Der ser de også en positiv økning på prisen de får fra slakteriene. Faktisk noen kroner høyere enn i fjor. Slakteriene selger kjøttet fortløpende sørover i landet. Vi har ikke hatt problemer med levering i det hele tatt, sier flere reineiere i Troms og Nordland. Også videre sørover ser det ut til at slakteriene får videresolgt reinkjøttet uten problemer. Virkemidlene fungerte De viktigste målene i reindriftsavtalen for avtaleåret er å legge til rette for økt omsetning av reinkjøtt, samt stimulere næringen til størst mulig slakteuttak og verdiskaping. Det er brukt 2,3 millioner kroner til markedsføring av reinkjøtt for inneværende reindriftsavtaleperiode. Opplysningskontoret for kjøtt har markedsført reinkjøtt med TVreklame i uke 43 og 44 og like før jul på oppdrag for avtalepartene Norske reindriftssamers Landsforbund og staten ved Landbruks- og matdepartementet. Staten vil ha ned reintallet, spesielt i Finnmark. Et av virkemidlene som er tatt i bruk er tilskuddsordninger for å stimulere til økt slakteuttak. Reineierne får tilskudd for slakting før årsskiftet, og ingen tilskudd for det som slaktes i januar, februar og mars. Virkemidlene har fungert, interessen for å få dyr til slakt tidlig på høsten har vært svært høy. Reineierne får høyere pris enn tidligere år, ca 60 kr pr kg etter at slaktekostnadene er betalt til slakteriet. Forbrukerne styrer unna Her i landet er det fire store aktører innen grossistleddet for omsetning av reinkjøtt. Det er Rema, Norgesgruppen, Gilde og Coop-kjeden. De leverer det aller meste av det kjøttet som ligger i frysediskene hos dagligvarebutikkene. Restaurantmarkedet får også sine råvarer fra kjøttgrossistene. Så langt ser det ikke ut som om salgsstatistikken vår på reinsdyrkjøtt har noen spesiell positiv salgsutvikling. Hverken finnbiff, steik og fileter fra rein har etter det jeg kan se ikke hatt noe oppsving de siste ukene, sier Grethe Skundberg, informasjonssjef i Nortura SA. Nortura er en del av Gilde-kjeden, som er en av landets største aktører innen kjøtt med en årlig omsetning på 15 milliarder kroner. Både slakteriene og grossistene har i dag store lagre med reinkjøtt. Nå gjenstår det å se om kjøttet når forbrukeren, og om forbrukeren er villig til å handle med den prisen som tilbys. Reindriftsnæringa i alle ledd går inn i et spennende og utfordrende år. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

6 : fakta Håkon Hermanstrand (f. 1965), er historiker og cand. philol. Han har bla. tidligere skrevet om samisk historie i Åarjel Njaarke (vestre Namdalen) mellom 1775 og Ansgar Kosmo ( f.1945), utdannet ved Norges landbrukshøyskole, arbeidet 12 år som lappefogd/reindriftsagronom i Nord-Trøndelag. Han har deltatt i en rekke utredninger om distriktsgrenser og reinbeitekonvensjonen med Sverige. Foto: Næjla Joma og Elin Kristina Jåma I slutten av november kom boka om samene i Østre Samene i Øs Namdal. Den vil utvilsomt gi et nytt perspektiv på historien i Trøndelag sier forfatterne om boka. Samene i Østre Namdal er ei bok i Røyrvik kommunes bygdebokserie, og er ei bok om samisk historie. Den favner videre enn kommunegrensene, og bør vekke interesse langt utafor Røyrvik kommune. Boka gir en oversikt over den samiske historien i Østre Namdal fra 1700 til 2000, og berører mange tema som reindrift, matstell og politikk. Slik er den noe av det første som er skrevet om samisk historie i dette området. Den vil utvilsomt gi et nytt perspektiv på historien i Trøndelag. I boka kan man for eksempel lese om hvordan kollektive samiske eiendommer, sijth på samisk, omfattet landområdene i Indre Namdalen og Frostviken fram til rundt Man kan også lese hvordan innbyggere fra en av disse sijth, Gærma, nektet å møte Thomas von Westen. John Sjursen, Ole Nilsen, Sakarias Olsen og Anders Olsen fra Gærma nektet å bøye seg, og dro til til Sverige, og med seg hadde de antakelig den såkalte Folldalstromma, en gievrie (runebomme), som slik ble berget fra bålet. 6 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

7 Sakarias Olsen og flere andre møtte senere major Schnitler, som skulle kartlegge grensa mot Sverige, for å påvirke majoren i sin favør. Boka beskriver også hvordan reindriftas flyttinger har foregått og vekslet opp gjennom århundrene. Nils Jonassen drev tidlig på 1800 tallet i sine foreldres områder fra Burkije (Børgefjell) og sørover Stoerrebaertie (Steinfjellet), og hans reinmerke er fremdeles i bruk den dag i dag. Stor-Jakob Pedersen og Kristina Tomasdatter var sørover til Beistad på vinterbeite tidlig på 1800 tallet, og sønnesønnen Jakob Pedersen Dærgafjell sommerbeitet i Burkije (Børgefjell) og søkte vinterland ved Salsbruket og Salsnes i Nærøy og Fosnes. tre Namdal Myndighetene likte ikke den samiske reindrifta, og etter 1900 ble den regulert i reinbeitedistrikter for å sikre norske interesser. Dette var en av grunnene til at det samiske politiske arbeidet kom i gang, og det første kjente samiske organisasjonsmøtet i Norge ble holdt i Røyrvik i Nordre Trondhjem Amts Lappeforening ble senere stifta i Røyrvik juli Boka omhandler mye av tida fram til 2000, og forteller om framskritt, tilbakeslag og forandringer også i nyere tid. Tunge minner fra Dunderlandstragedien i 1948 lever fremdeles. Neddemminga av Nåamesjenjaevrie (Namsvatnet) og Johkegaske er et tap som vanskelig oppveies av at Reindriftsskjønnet etter reguleringene var historisk. Skuter, utdannelse, organisasjonsarbeid og modernisering har skapt nye muligheter for framtida. Foto: Næjla Joma og Elin Kristina Jåma boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

8 Det skjedde en stor dyretragedie da 291 rein druknet i midten av november da Sirges sameby skulle flytte en stor reinflokk på isen over innsjøen Kutjaure. Reintragedie utløst i byråkrati Tragedien skjedde på innsjøen Kutjaure i Jokkmokk kommune i Sverige, bare få kilometer øst for Hellemobotn i Tysfjord i Nordland. Når dyrene av ukjent grunn begynte å gå rundt i sirkler istedenfor å gå rett over vannet ble for mye vekt, og isen brast. Reineierne kunne intet gjøre og ble bare vitne til tragedien. Spørsmålet med håndtering av de døde dyrene ble straks tatt opp. Både reineierne i Sirges sameby og Jokkmokk kommune ønsket at reinskrottene skulle spres utover fjellet, slik at de naturlige nedbrytings prosesser kunne fjerne dyrene, deriblandt åtselfugl og rovdyr. Men ifølge EU s regelverk tillates ikke dette. Det eneste alternativet i følge departementet var å brenne eller begrave dyrene, bestemte det svenske Landbruksdepartementet. Begge alternativene ble anslått å være urealistiske. Å brenne 291 frosne reinsdyr i et fjellområde i slutten av november uten tilgang til ved, eller å grave de ned på denne tiden av året. Det går ikke, kommenterte Bertil Kielatis leder i Sirges sameby. Ingen samisk tradisjon De rundt 300 reinene utgjorde om lag 10 tonn med biomasse. Det var tidlig aktører som ønsket å bidra å få fjernet dyrene. Løvemat, biobrensel og kjøttbenmel var noen av alternativene skrottene kunne brukes til. Nestleder i Sirges sameby, Jakob Nygård, mente det er for mange følelser i sving når det gjaldt reinskrottene, og de vil da heller frakte dem ut fra fjellet med helikopter og grave dem ned, fremfor å gi dem til biobrenselproduksjon. Det ble senere besluttet at dyrene skulle dekkes til med presenninger slik at kadavrene senere kan fraktes ned fra fjellet til et egnet sted hvor de kan graves ned. Beslutningen ga Sirges sameby tid og pusterom for å løse problemet med reintragedien ved Kutjaure. Nedgraving problemfritt Det er ingen problem å grave ned reindyrskadavrene i en massegrav. De 300 kadavrene utgjør kanskje 8-10 tonn, det er det samme volumet av slakteavfall som enkelte feltslakterier i Finnmark graver ned i en enkelt grav sier forsker Christian Uhlig fra Bioforsk Nord. Så framt det er drenerende masser helst av morenematerial er det helt uproblematisk sier forskeren som har jobbet med slakteavfall knyttet til feltslakterier i Finnmark i en årrekke. - En annen side av saken er at dette er i utgangspunktet en ressurs, selv om dyrene er døde. Det er for galt å grave ned å så mange tonn biomasse, som kunne vært brukt til eksempelvis å produsere gjødsel. Selv om reinen nå er død og en nedbryting står for tur så er det fortsatt en interessant ressurs, avslutter forskeren. Kadavre spredt langs stranda av Kutjavre. Foto SVTV 8 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

9 Greenpeace Finland har ført en utrettelig strid gjennom flere år for den finske urskogen. De har hatt bred lokal støtte, også fra reindriften. I høst vant deres syn frem, og en avtale ble inngått. Det skal verne deler av gammelskogen i Finsk Lappland. Slåss for finsk urskog og vant I flere år har det vært strid om de store gamle finske skoger. I hele landet er nå kun 5 prosent av skogen urørt eller urskog. Sagbruk og papirfabrikkene har de siste år kjøpt stadig mer virke fra de gamle skogene. 300 år gammel skog har blitt papirmasse. I tillegg har den stadig mer intense skogdriften begynt å true reinbeitet i de urørte skogområdene. Det har fått finske naturvernorganisasjoner til å reagere. Sammen med Greenpeace sin avdeling i Finland har de hatt det som en merkesak i flere år. Greenpeace har også drevet aktive aksjoner både i skogen og mot industrien. Gjennom flere aksjoner det siste året har de langt på vei presset den gigantiske papirfabrikken Store Enso til å unngå oppkjøp av virke fra skog som naturvernerne mener bør vernes. Private aksjeeiere i storkonsernet har også flere ganger foreslått stopp i oppkjøpet. Naturvernorganisasjonenes aksjoner har fått aktivt støtte fra reindriften, deriblant i Inari. I slutten av oktober vant aksjonistene det avgjørende basketak med industrien og det statlige skogbruksselskapet Metsähallitus. Det ble inngått en avtale mellom Greenpeace, Metsähallitus og en rekke lokale parter som skal gi varig vern av urskogen i de sørlige deler av Finsk Lappland. Det har skjedd etter langvarige forhandlinger som også har trukket inn reindriften i Salla, Kyrö og Kuivasalmi. Det finske Sametinget, lokale og regionale myndigheter i Lappland. Avtalen er et klart kompromiss, hvor de viktigste urskogsområdene skal vernes, og skogdrift kunne drives på vanlig måte i de øvrige deler av den vide finske skogen. Avtalen vil gi varig vern til hektar skog. For fremtiden er nå 1.7 million kubikkmeter virke beskyttet i overenskomsten som ble satt opp og godkjent av partene i høst. Greenpeace Finland har avsluttet sine aksjoner i Finsk Lappland. Foto: Greenpeace Finland Foto: Greenpeace Finland boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

10 Flokken som ikke fikk skyss Den moderne tid innhenter reindriftsnæringen. For reinflokkene ute på øyene i Troms er tidstabellen for transport og båtskyss veldig stram. Mange ble stående igjen i høst. Naturen, klimaendringer og reinens vane blir ikke tatt hensyn til. Båtruten skal følges med eller uten rein. Tidligere var det Forsvaret som sto for både fartøy og mannskap. I 2003 solgte forsvaret sine tre landgangsfartøy til rederiet Seaworks i Harstad. Et vilkår for å overta landgangsfartøyene var at rederiet skulle frakte rein slik Sjøforsvaret gjorde tidligere om våren og høsten. Det ble inngått avtale med Reindriftsforvvaltningen om oppdraget, og i dag har Seaworks en kontrakt som går ut i Stram ruteplan Høsten 2009 hadde Reindriftsforvaltningen leid prammen i to perioder, september og 9 23 oktober. Det er satt opp en detaljert rutetabell hvor og når prammingen skulle foregå. - Ved å ha prammen tilgjengelig i disse periodene er vi derimot avhengige av flere faktorer for at vi skal få utført det arbeidet som planlagt. Det viktigste er at reinen er samlet og klar for ombordstiging når båten ankommer. I første periode gikk arbeidet etter planen. I andre periode ble vi plaget. Dårlig vær med mye snøfall og tåke, samt sterk vind gjorde samlingene av rein spesielt på Sørøya vanskelig, sier Tormod Birkely fra Reindriftsforvaltningen som siden 1986 har vært ansvarlig for tilrettelegging og planlegging av prammingen. Båten gikk forbi Distrikt Mauken / Tromsdalen flytter aller helst reinen fra sommerbeite til vinterbeite ved bruk av det kjærkomne transportmidlet på bøljan blå. Reiseruta er fra Tønsnes til Malangshalvøya, en overfart på et par mil. - På grunn av vanskelige samleforhold har vi slitt med å få reinen ned fra fjellet til samlegjerdet. Vi er siste stoppested før prammen går til Harstad. I år var vi noen få dager forsinket å få reinen ned 10 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

11 Fra Sørøya til fastlandet fikk reinen hjelp av prammen i høst. Foto: Tormod Birkely Ivar Engstad er straks klar for transporten med rein til vinterbeite til indre Troms. fra fjellet. Vær og vind, samt problemer med passeringen med ei kraftlinje rett før samlingsplassen skapte problemer for oss. Dermed nådde vi ikke båten. I år måtte prammen passere, mens reinene ble igjen på fjellet, sier Ole Mattis Oskal fra distrikt Mauken / Tromsdalen. -Det er en dårlig situasjon for oss. Det er også et stressmoment. Vi har flere tusen rein som skulle vært med på overfarten fra sommerbeiteområde på Tønsnes til Malangen. Prammen er et kjærkommet redskap, men i år så sviktet den oss. Det er satt opp en rutetabell. Det er lite slingringsmonn. Reinen følger vær og vind og er ikke alltid like samarbeidsvillig. I år måtte vi bruke dyretransport med trailer for å få reinen ut til vinterbeite. reinen. Administrering og arbeid med flytting av rein fra fastlandet om våren og om høsten fra øyene til fastlandet har jeg holdt på med over 20 år. For meg har dette blitt en livsstil, sier Tormod Birkely. Måtte ta traileren i bruk Det er ikke første gangen distriktet måtte ta dyretransporten i bruk. Ivar Engstad som er sjåfør på traileren har 20 års erfaring med frakt av rein for distriktet. Jeg er mobil og har stor fleksibilitet. Dette distriktet er helt avhengig av transportmidler for å flytte reinen mellom beitene. Prammen som normalt tar dyrene er uforutsigbar, det samme er reinen. Jeg er vant til å måtte steppe inn og hjelpe distriktet med å få ut reinen både til sommer og vinterbeite. Traileren som distriktet sjøl eier er et kjærkommet og helt nødvendig transportmiddel når prammingen uteblir. Dette er ikke første gangen. Det blir mange turer i løpet av en flytting. Totalt har vi hittil i år kjørt rundt 2000 rein til vinterbeite, og en god del gjenstår da mye dyr fortsatt er på fjellet. Så det blir nok også oppdrag på meg senere i år også, sier Ivar Engstad. En kostbar affære Kostnadene for drift av pramma dekkes over reindriftsavtalen. Med en døgnpris på kroner. I tillegg betaler reineierne en egenandel som skal dekk lønn og drift av administrasjonen. Oppstartkostnadene dekkes gjennom et engangsbeløp over reindriftsavtalen. Det er kostbart å ha prammen i drift. Det er vil være dyrt for både Reindriftsforvaltningen og distriktene dersom prammen må ligge til kai å vente på boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

12 Penger til forskning Reindriftens utviklingsfond (RUF) har satt av 4.5 millioner til forskning og veiledning. Vi ønsker mange gode søknader på prosjekter innen reindrifta oppfordrer Håvard Hagen fra Reindriftsforvaltningen. : fakta Forskningsmidlene for perioden går over reindriftsavtalen og har en årlig ramme på 4.5 millioner, hvorav 0.5 millioner er til kvinnerettede prosjekter. Forskningen skal produsere ny kunnskap eller dokumentere tradisjonell kunnskap. Søknadsfristen er 15. februar Kontaktperson for programmet i Reindriftsforvaltningen er Håvard Hagen. Ytterligere informasjon vil legges ut på Styret for forskningsmidler over reindriftsavtalen (SFR) har presentert hovedprioriteringer og retningslinjer for forskningsmidlene for perioden Søknadsfrist er 15 februar Formålet med forskningsmidlene om rein og reindrift er å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å nå målet om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift sier Håvard Hagen som er forskningskoordinator hos Reindriftsforvaltningen og sekretær for forskningsstyret. Reindriftsforvaltningen ønsker å sette større fokus på at den nye kunnskapen som framkommer fra forskningen raskt skal formidles til reindriftsnæringen på en målrettet og populærvitenskaplig måte, sier Hagen. De siste årene har vi mottatt søknader hvor 5 10 nye prosjekter har blitt innvilget. De fleste er fra norske forskningsmiljøer mens i det siste har vi også fått søknader fra Sverige legger Hagen til. Næringsrettet forskning Gjennom forskningsprogrammet skal det i hovedsak satses på forskning som er næringsrettet. Det åpnes også for prosjekter som bruker forskningen som forventer at det kommer mange samfunnet kommer sjelden frem. Vi gode søknader inn også i denne runden. ønsker at forskningsmiljøer i større grad å synliggjøre reindriftens bidrag, særpreg og behov gjennom forsknings- Reindriftsnæringen opplever stadig et økende press på reinbeite arealer fra utprosjekter oppfordrer Hagen. systematisk for å utvikle nye produkter, innfører eller forbedrer allerede eksisterende prosesser eller system (utviklingsarbeid). Hovedprioriteringene gjelder for de øremerkede midlene som årlig avsettes over reindriftsavtalen til forskning, bygningsinteresser. Bakgrunn for dette er behovet for større kapasitet på strømnett, satsingen på fornybar energi og en økning i investeringer i næringslivet. I tilegg kommer den private etterspørselen etter hyttetomter og ulike veiledning og kunnskapsfo- fritidstilbud. Å redusere skadelige innbygningsinteresser. rmidling. Den økonomiske rammen på hele forskningspotten er 4.5 millioner i året. grep og få forståelse for konsekvensene av disse er en sentral utfordring. Det er et mål å tilpasse reindriften til ressursgrunnlaget, slik at man sikrer en bærekraftig Støtte gis til FoU prosjekter, og formidlingsprosjekter, doktorgradsstudenter og stipender. reindrift. Forskning som kan gi ny kunnskap om næringens interne drift og bidra til størst mulig produksjon og verdiskaping i et bærekraftig perspektiv Status og utfordringer skal vektlegges. Reindriftsnæringen har vært og er i kontinuerlig endring. Ny teknologi, endring i samfunnet, klimatiske forhold og arealtap gjør at næringen står ovenfor mange og sammensatte utfordringer. Ønsker mer samfunnsforskning Det har tidligere vært en klar dominans av søknader innenfor naturfaglige tema. Det regner vi med også vil være denne runden, men vi oppfordrer til mer sam- Forskning vil derfor spille en viktig rolle i tiden fremover sier Hagen [ ] «Forskning som kan gi ny kunnskap om næringens interne drift og bidra til størst mulig produksjon og verdiskaping i et bærekraftig perspektiv skal vektlegges» funnsrettede prosjekter. De positive ringvirkninger reindriften har i 12 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

13 Håvard Hagen hos Reindriftsforvaltningen håper på gode søknader innen 15. februar. Etter at den nye reindriftsloven ble tatt i bruk i 2007 skal næringen selv utforme interne bruksregler som skal danne grunnlag for større egenstyring av reindrifta. Dette er et omfattende arbeid med en rekke utfordringer og vil i stor grad danne grunnlaget for framtidas reindrift. Innenfor rettsutvikling ligger det problemstillinger som forskningen kan fokusere på. Klima fokus Klima og klimaforskning er selvfølgelig et stort fokusområde. Reindriftsnæringen er antakelig den landbaserte næringen som vil bli mest direkte påvirket av fremtidige klimaendringer. Endring i klimatiske forutsetninger kan eksempelvis føre til endringer i reindriftens interne driftsmønster. Hvordan fremtidige klimaendringer påvirker reindriftsnæringen anses derfor som viktig å få innsikt i. Mer kvinnefokus Et av virkemidlene for å fremme kvinnens betydning i reindrifta har vært å øremerke en del midler til kartlegging og dokumentasjon av reindriftskvinnernes tradisjonelle kunnskaper. Til sammen er potten på en halv million kroner. Prioriteringer Forskningsmidlene rettes mot fire hovedområder med aktuelle og sentrale utfordringer fordelt på ulike vitenskaplige disipliner. Reindrift og arealbruk - Dokumentere omfanget av inngrep og forstyrrelser samt hvordan dette påvirker reindriften - Studere og dokumentere arealdisponeringer og avveininger i planprosesser - Bruk og vern i reindriftsområder - fordeler og ulemper med landskapsvern i reinbeiteområder Drift og produksjon - Studere hvordan bruk av virkemidler påvirker driftsformer og intern organisering - Dokumentere hvordan tradisjonskunnskap og ulike driftsformer påvirker utøvelsen av en bærekraftig reindrift - Årsaker til tap av rein og effekter av tapsforebyggende tiltak - Studere muligheter forøkt verdiskaping i reindriften Samfunnsforhold og lovgivning - Frembringe kunnskap som synliggjør reindriftsnæringens samfunnsmessige bidrag, særpreg og behov - Studere hvordan samfunnsutviklingen påvirker den tradisjonelle utøvelsen av reindrift - Dokumentere hvordan næringens interne styringsmodell fungerer i ulike distrikt - Rettsutvikling og sedvanerett i reindriften Konsekvenser av klimaendringer - Dokumentere hvordan klimaendringer kan påvirke reinen og beiteforhold - Dokumentere tradisjonelle kunnskaper som kan komme til nytte i fremtidig tilpassning. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

14 I Finnmark har fylkesmannen utbetalt 28,9 millioner kroner i erstatning for rein drept av fredet rovvilt for driftsåret 2008/2009. Dette er det høyeste erstatningsbeløpet som er utbetalt noensinne. Det rekordstore beløpet skyldes i hovedsak at reineierne har blitt flinkere til å få dokumentert at flere kadaver som er funnet er drept av rovvilt. Rekordstore rovdyrerstatninger Reindrifta i Finnmark er inndelt i Vest- Finnmark og Øst-Finnmark reinbeiteområde. Erstatningsoppgjøret for rein drept av fredet rovvilt i Vest-Finnmark reinbeiteområde omfatter også reinbeiteområdene i store deler av Nord- Troms. Dette omfatter omtrent hele Kvænangen-, Nordreisa-, Kåfjord og Lyngen kommune, samt deler av Storfjord - og Tromsø kommune. Beregning av erstatning Utgangspunktet for beregningen av rovvilterstatninger ligger i antall dokumenterte skader. Det vil si skader der reineierne kan vise fram et kadaver som Statens naturoppsyn (SNO) godkjenner som drept av fredet rovvilt. Det er reineierne selv som har ansvaret for å melde om kadavrene. Vi ufører kontrollen og konstaterer om det er drept av fredet rovdyr sier Thomas Johansen i Statens Naturoppsyn i Troms som har ansvaret for kontrollen i nord - Troms. I driftsåret utgjorde de dokumenterte 5,9 % av det totale antall rein som ble erstattet i Finnmark og Nord-Troms. De resterende 94,1 % av antall erstattete rein ble erstattet på grunnlag av skjønn fra Fylkesmannen. I disse tilfellene har man vurdert at det er en stor sannsynlighet for at rovvilt er årsak til tapet. Dette blir vurdert etter skjønn, som i stor grad er en vurdering av hvor stort rovviltpress det enkelte distrikt og den enkelte siida har hatt gjennom reindriftsåret. Den dokumenterte bestanden av rovvilt og de dokumenterte Rovvilt og beitedyr ja takk, begge deler! Rovviltregion 8 som er Troms og Finnmark, huser til sammen rein og sau på beite hvert år. I samme område er det faste bestander av fredet rovvilt og ulv, samt en betydelig bestand av kongeørn. Dette er forenet i et prosjekt «Rovvilt region 8». I 2007 ble tap til rovvilt på beite beregnet til over rein og sau. Det ble utbetalt erstatning for tapt sau og rein på til sammen 34 millioner kroner. Prosjektet «Rovvilt region 8» er et 3-årig forvaltningsrettet rovviltprosjekt i Troms og Finnmark med oppstart januar Prosjektet har beitenæringene, befolkning i rovviltutsatte områder, jegere og forvaltningen inkludert kommunene som målgruppe. Hovedmålet er å gjennomføre målsettingene i forvaltningsplanen for store rovvilt i region 8 (Troms og Finnmark). I dette inngår å kontrollere utbredelsen av rovvilt, sikre effektivt uttak av skadedyr, redusere tap av beitedyr, øke kunnskapen og sikre lokal medvirkning i rovviltforvaltningen samt formidle kunnskap og erfaring, både regionalt og nasjonalt. Prosjekteiere er fylkesmennene, fylkeskommunene, rovviltnemnda og Reindriftsforvaltningen i regionen og sametinget. Miljøorganisasjoner, beitenæringene samt kommunene (KS) vil bli representert i styringen av prosjektet. Mest reinfokus Prosjektet er to-delt (rein og sau) der en tar hensyn til beitenæringenes særeg- 14 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

15 kadavrene legger grunnlag for Fylkesmannens vurdering av hvor stort rovviltpresset er. Selv om kun noen få prosent av rovdyrtapene er dokumenterte sås det liten tvil om at rovdyr er en vesentlig tapsfaktor i reindriftsområdene. I Finnmark ble det rapportert om dyr som tatt på beite i løpet av reindriftsåret. Av dette ble det søkt om erstatning på totalt rein, hvorav 721 var dokumentert drept av rovvilt. Fylkesmannen i Finnmark ga erstatning på rein. Hver fjerde rein som er omsøkt erstatning for ble dermed erstattet. Gaupa verst Av de kadavrene som Statens naturoppsyn (SNO) dokumenterte som drept av Rein tildekket av gaupe. Foto: SNO enhet og spesielle behov. I og med at området omfatter nesten 80% av landets reindrift vil reindriftsnæringa bli viet ekstra stor oppmerksomhet i prosjektet. Prosjektet hadde formelt oppstart i oktober 2009 og det er ansatt en prosjektleder og to prosjektmedarbeidere i hele stillinger. Kontorsted er i Tromsø. Prosjektet har en kostnadsramme på 9,8 millioner kroner. fredet rovvilt, var flest tatt av gaupe. Dette er en økning fra tidligere, og skyldes i stor grad at Norsk institutt for naturforskning (NINA) sitt forskningsprosjektet «Scandlynx» aktivt har søkt etter kadaver i områder hvor GPSmerkede gauper har oppholdt seg. Prosjektet er i så måte en bidragsyter for å få opp dokumentasjonsprosenten på rovdyrtap, sier Thomas Johansen hos SNO. Av de dokumenterte tapene er 43,6 % tatt av gaupe. På de neste plassene følger kongeørn med 24 % av tilfellene, ikke spesifisert rovvilt med 15,8 %, og jerv med 11,2 %. Dokumenterte skader av ulv utgjør 4,7 %. Bjørn har ingen stor inngripen på rein i Finnmark, og stod for kun 0,6 % av de dokumenterte skadene. Scandlynx en viktig bidragsyter Et overordnet mål for forskningsprosjektet «Scanlynx» har vært å samle inn objektiv kunnskap om gaupas økologi i ulike landskapstyper, og dermed bidra til en bærekraftig forvaltning av gaupebestanden i det skandinaviske flerbrukslandskapet. Scandlynx har siden 1993 samlet inn økologiske data på gaupe og rådyr i en rekke ulike områder i Skandinavia. Hovedmålsetningene til prosjektet har blant annet vært å studere gaupas effekt på tamrein og sau, samt bedre metodikken som brukes i overvåkingen av gaupe. Et annet fokus i prosjektet er å studere gaupas forhold til jerv. Det som vi ser er at i områder det er mye gaupe er det mindre jervedrap. Det kan være tegn på at jerven følger etter gaupa og i hovedsak tar kadaver. Det skal nå også merkes jerv i disse gaupeområdene for å se på denne sammenhengen, sier Thomas Johansen hos Statens Naturoppsyn i Troms. Meld fra om gaupespor Bidra til å øke kunnskapen om gaupa i Norge. Nå som snøen har lagt seg over det meste av landet er det igjen mulig å finne spor etter gaupa. For å få best mulig oversikt over antall familie-grupper av gaupe, trenger Statens naturoppsyn (SNO) din hjelp. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt overvåker i dag størrelse og utvikling hos gaupebestanden i Norge, blant annet gjennom registrering av familiegrupper (hunndyr i følge med årsunger). SNO har ansvar for å motta, kontrollere, vurdere og rapportere meldinger om familiegrupper hos gaupe. Målet med overvåkingsprogrammet er å få registrert flest mulig av de familiegruppene som finnes. SNO ønsker at alle som ser gaupespor i snøen, og mistenker at det kan være to eller flere dyr i følge, varsler den lokale rovviltkontakten straks. På denne måten kan alle delta i registreringen av bestanden. Sesongen for registrering løper frem til 1. mars. Viktig for forvaltningen Meldingene fra publikum og de registreringene som samles inn om familiegrupper av gaupe, får direkte betydning for vedtak i forvaltingen av bestanden. Denne kunnskapen brukes også av rovviltnemnda til blant annet å fastsette kvoter for gaupejakta. Det er derfor viktig at registreringene blir så gode som mulig. Ved mistanke om observasjoner kontakter du den lokale rovviltkontakten eller Statens naturoppsyns rovviltkontakt som vil komme å utføre feltregistreringene. For mer informasjon om spor og sportegn, sporingsinformasjon kontaktinformasjon og tidligere registreringer henvises til direktoratet for naturforvaltning sine hjemmesider ( Gaupespor. Foto: SNO boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

16 Flygende reingjeter fra Helsingfors Det brummer dypt og arrig inne i tussmørket på høstbeitet. Viddas nye «flygende» reingjetere er i jobb. Denne gang en av Nordkalottens mest erfarnehelikopterpiloter, Tero Kakko. 16 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

17 Girdi boazogeah i ak aguohtunguovllus gullo bealleseavdnjadin juoga jurrame. Oππamállet «girdi boazogeah it» dat leat doaimmas. Dán háve lea boazogeah in okta Davvikalohta eahpimus helikoptergirdiin, Tero Kakko, Helssegis boahtán. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

18 Det amerikanske helikopteret som brukes er ikke store saken. Rotordiameteren er noe over 7 meter, og vekten av hele maskinen er rundt 400 kilo. / Amerihkalaš helikopter maid boazodoallu atná, ii leat beare stuora mašiidna. Rotordiamehter lea badjelaš 7 mehtera, ja deaddu ii leat eanet go 400 kilo. Helikopter i reindriften er noe som blir stadig vanligere over hele Nordkalotten. I høst har dem vært svært nyttige i mange distrikt i Finnmark. Under flytting fra sommerbeitet, frem til samlegjerde og den ofte lange og kronglete veien mot vinterbeite. Barfrost og lite snø laget tumulter og vansker for reindriften både i vest og østfylket. Dyrene lot seg ikke så enkelt drive inn til skilling, merking og slakt. Det ble for lite snø til snøscooteren, for mye is og skaresnø til firehjulssyklene. Reineierne fortvilte, og når nøden er størst er hjelpen så visst ikke mange flyminutter unna. Det finske flyselskapet Eves- Air OY har vært en hyppig og svært velkommen gjest de senere år i Finnmark, på oppdrag for reindriften. Hjelp fra oven I høst har selskapet fløyet for reineierne både i Snøfjord, Karasjok og i Pasvik. Oppdragene har vært mange og varierte. De aller fleste samling av rein frem mot samlegjerde, eller å føre tilbake reinflokker som har vært ute i svært bratt og kupert kystterreng. I talløse timer, dager og uker har den snertne finske flymaskinen utført sine oppdrag for reindriften. Oppe i det forblåste høyfjellet i vest, nede i daler og fjordarmer, langs den vide kyststripen og i tett furuskog i øst. Høyt og lavt og like sikkert har reinflokkene blitt funnet og samlet. Ikke en rein har blitt igjen, fra luften er oversikten perfekt og gjetemuligheten større enn en armada av kjøretøy på bakken. - Drifte rein med helikopter er spesiell flyving, og kan nesten ikke sammenlignes med noen andre flyoppdrag. Det er virkelig nærkontakt med dyrene, terreng og naturelementene. Ofte lavt, intenst og krevende. Så respekt og forståelse både for dyrene og de naturgitte elementer er avgjørende. Det er likevel både en menneskelig og miljømessig gevinst. Med helikopter gis en vid oversikt, over flokken, nabodistrikt og terreng 18 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

19 dávjá ožžon girdinbargguid Finnmárkku boazodoalu ovddas. Veahkki boahtá almmis Dán av a lea girdinfitnodat veahkehan boazodoalu sihke Muorralis, Kárášjogas ja Báh aveajis. Leat leamaš ollu ja iešguπetlágán girdimat. Eanas háviid gal leat ohkken ealuid áiddiid sisa, dahje jorgalahttán ealuid mat leat mannan ceakko ja alla váriide mearragáttiin. Lohkameahttun diimmuid, beivviid ja vahkkuid lea šoπbadis suoma girdimašiidna girddašan boazodoalu rea gan badjin duoddariin, vumiin ja ávžžiin, vuonaid siste, mearragáttiid ja suhkkes beahcevuvddiin. Leažžá dal badjin vai vuollin, de leat ealut gávdnon ja oahkkanan. Ii oktage boazu leat báhcán, áimmus oaidná buot ja okta helikopter lea mihá buoret guoπoheaddji go olles valvi mohtorvuojánat maiguin vuodjá eatnama mielde. Tero Kakko har bak seg over 5000 flytimer. De fem siste årene de fleste med å hjelpe reindriften på Nordkalotten. / Tero Kekko lea girdán badjel 5000 diimmu. Ma emus vihtta jagi lea son eanas diimmuid girdán boazodoalu ovddas Davvikalohtas. Davvikalohtas šaddá daπistaga dábáleabbo atnit helikoptera boazodoalus. Dán av a lea dat leamaš hui ávkkálaš má gga orohagas Finnmárkkus, joπidettiin geasseorohagas, gárdái ohkkemis ja guhkes ja moalkás johtimis dálveguohtumiidda. Go buolaštii ovdal go borggai, de dat dagahii váttisvuoπaid nuorttabealde Finnmárkku. Ii lean nu álki ohkket ealuid rátkka-, mearkun- ja njuovvangárddiide. Lei beare unnán muohta vánddardit muohtaskohteriin ja beare njalkkas njealjejuvllagiin. Boazoeaiggádat jur heaπástuvve, ja go heahti lea stuorámus, de ii leat ge veahkki galli girdiminuhta duohken! Suoma girdinfitnodat boazodollui sihke oarjjabealde ja Eves-Air OY lea ma emus jagiid Lea oalle erenoamáš bohccuid ohkket helikopteriin, ja dan ii báljo sáhte buohtastahttit eará girdindoaimmaiguin. Dalle lea duoπai lagasvuohta bohccuiguin, eatnamiiguin ja luonddu iešguπet beliiguin. Dávjá girdit vuollugit, mii lea huššái ja váttis. Danne ferte árvvus atnit sihke elliid ja luonddu iešvuoπaid. Dát girdin lea almmotge vuoitun sihke olbmuide ja birrasii. Helikopteris oaidná viidát, ealu, ránnásiiddaid ja makkárat eatnamat ja siivvut leat dobbelis. Nu sáhttá plánet doaimmaid ja bohccot sirdojuvvojit láππáset vuogi mielde ja min ma is eai báze luottat eatnamii, lohká Tero Kekko, gii miehtá dán av a lea girdán iešguπet orohagaid ovddas Finnmárkkus. Vaikko lea ge sevdnjes áigi ja vaikko makkár ak adálkkit, de lea girdinbargu doaimmahuvvon stuora geahpádussan boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

20 og føre lengre frem. Driften kan kontrolleres og dyrene drives på en mer varsom måte, vi etterlater oss heller ikke spor i naturen, sier Tero Kekko som i hele høst har flydd for ulike distrikt i Finnmark. Til tross for mørketid og ustabilt høstvær, har oppdragene blitt utført med hørbare lettelsens sukk fra reindriftens folk fra Snøfjord i vest til Pasvik helt øst i fylket. De fikk denne høsten bokstavelig talt effektiv finsk hjelp fra oven. Erfaren pilot Det finske flyselskapet har flere maskiner i drift over hele Skandinavia. Innen transport, foto og overvåking. Mange av oppdragene fra tidlig høst til oppunder jul blir for reindriftsnæringen i Finsk og Svensk Lappland og i Finnmark. Stort sett kommer da også Aves- Air sin egen helikopterpilot som har spesialisert seg nettopp på flyvning nord for polarsirkelen og for reindriften, Tero Kekko. Med fartstid på over 7 år bak spakene, de fem siste også som flyver for reindriften helt nord på Nordkalotten, er 40- åringen også blitt en lavtflygende veteran. Over 5000 timer i luften med helikopter, en stor del som en svært teknologisk reingjeter både i Finland, Sverige og Norge. - Jeg liker denne formen for flyvning, og jeg liker å jobbe sammen med reindriftsfolk. Miljøet, folket og kulturen er tiltalende, og naturen er overveldende helt her nord. Det er virkelig spennende flyvning, med lite lys og ustabile vindforhold. Likevel er det sikkert, de amerikanske maskinene er utrolig driftssikre og trygge, forteller Tero Kekko. Han legger til at tross tusenvis av timer i luften og mange år her nord i noe av de mest krevende flyforhold som finnes så har det ikke skjedd et eneste uhell. Den finske piloten fløy i høst for reinbeitedistriktene over hele Finnmark. En fantastisk spennende og givende jobb, mener Tero Kakko. - Vi flyr ofte lavt, i tett skog eller langs denne mektige naturen sammen med fjellformasjoner med lumske vinder. reindriften. Snø, mørke og kulde. Det hele er et spørsmål om erfaring og kunnskap. Kjapp og billig løsning Sikkerhet og gode marginer kommer Det finske selskapet opererer med hele alltid først. Dette er flyvning som må 8 små helikoptre innen transport, foto sitte i fingertuppene mener piloten og i oppdrag for primærnæringene fra som er fra Sør- Finland like utenfor hjemmebasen i Laihia ikke langt fra Helsingfors, men store deler av året flyr Wasa og sørvestkysten av Finland. her nord under polarhimmelen. Helikoptret som er valg lages av den - Jeg er født i Sør- Finland, vårt flyselskap amerikanske produsenten Robinson i er også lokalisert der sør, men mine California, og er blitt ett av verdens mest tanker og hjerte er alltid her nord. Det er brukte av de små maskinene. De flyr i en sann glede og fornøyelse å jobbe i dag i over 60 land, brukes til en lang 20 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt