4 4. Å R G A N G 2 : : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL

Transkript

1 4 4. Å R G A N G 2 : : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL

2 sisdoallu : innhold oaive álus : leder En trønder og økonom ved roret / Trøndelágalaš ekonoma doallá stivrrana Ulven kommer luskende østfra Finsk-russisk ulv viktigere enn samisk kultur Den siste ulvekrigen Svenske rovdyr Mer reinkjøtt på menyen Rekordmange jerv og nedgang i gaupebestanden Mineraljakten intensiveres Næringen er på villspor enorme verdier sløses bort / Boazodoallu lea boasttu geainnu alde stuora árvvut mannet duššái Vi skal leve sammen i gjensidig respekt og harmoni / Mii eallit ovttas ja galgat doahttalit guπet guimmiideamet Arealplanen for Alta kommune / Álttá suohkana areálaplána Reinpåkjørsler på Nordlandsbanen fortsetter Reguleringslageret en tung sten i markedet / Regulerenvuorká uohcá biergomárkanii Pris på reinkjøtt må ned Reindriftsinteressene blir ivaretatt / Boazodoallu váldojuvvo vuhtii Må redusere rovdyrbestandene / Boraspirelohku ferte unniduvvot Landsmøtet Norske Reindriftsamers landsforbund / Norgga Boazosápmela aid Riikkasearvvi riikka oahkkin Nytt fra reindriftskontorene Porten til Nord-Norge Cuo ománus ovddidii Eanandoallo- ja borramušdepartemeanta ráππehusa árvalusa dasa movt rievdadit boazodoalu almmolaš hálddašeami organiserema. Lea árvaluvvon ahte hálddašanvuogádat álkidahttojuvvo dan bokte ahte guovllustivrrat heaittihuvvojit. Dál lea guovllustivra stáhtalaš stivrenorgána guovlludásis, ja dan doaibman lea stivret ja hálddašit boazodoalu boazodoallolága mearrádusaid mielde. Guovddáš boazodoallostivra lea guovllustivrraid bajit váldi, ja guovllustivrra mearridan áššiid vejolaš váidimiid gieπahallá boazodoallostivra. Árvaluvvo ahte boazodoallostivra jotkojuvvo. Lea maiddái mearriduvvon ahte otná boazodoallohálddahusa guovllukantuvrrat sirdojuvvojit viπa davimus fylkkamánni vuollái oππajagemánu 1. beaivvi 2012 rájes. Guovddáš hálddahus joatkahuvvá Álttás ja oažžu namahusa Stáhta boazodoallohálddahus. Dál lea departemeanttas ráππádallanproseassa joπus Sámedikkiin ja Norgga Boazosápmela aid Riikkaservviin (NBR) boazodoalo almmolaš hálddašeami organiserema álkidahttima birra. Ráππádallamiid fáddán leat dárbbašlaš rievdadusat boazodoallolágas, namalassii dat mii guoská guovllustivrraide. Oππa organiseren lea dábála at gáibideaddji proseassa. Dán oktavuoπas guoskkaha oππasis organiseren sihke stivrenvuogádaga ja boazodoallohálddahusa bargiid. Oππasis organiserema vurdojuvvon boaπus lea ahte hálddašanvuogádat álkidahttojuvvo ja buorebut ielggasmahttojuvvo mii lea boazodoalu ovddasvástádus ja mii lea stáhta ovddasvástádus boazodoalu stáhtalaš hálddašeamis. Lea deaºalaš muittuhit ahte árvaluvvon rievdadusat galget boahtit buorrin boazodollui ja dan hálddašeapmái. Doaibmanjuolggadusat Doaibmanjuolggadusaid ráhkadeapmi ja dohkkeheapmi dáidá leat dat bargu masa ferte biddjojuvvot eanemus deaddu dán jagi loahpa rádjái, sihke orohagain ja hálddahusas. Buot orohagain galget leat dohkkehuvvon doaibmanjuolggadusat 2011 mielde. Doaibmanjuolggadusat leat boazodoalu deaºaleamos reaidun dasa ahte ollásit beassat ávkkástallat boazodoallolága mearrádusaid ja ulbmiliid lasihit siskkáldas iešstivrejumi ja ovddasvástádusa boahtteáiggi boazodoalu hárrái. Danne lea veara hástalit buohkaid, sihke boazodoalus ja hálddahusas, bargat buot maid sáhttet oažžut doaibmanjuolggadusaid dohkkehuvvot farggamusat. Ollu riiddut Ma emus jagiid leat leamaš ollu riiddut boazoeaiggádiid ja boanddaid ja eará joavkkuid ja servodatberoštumiid gaskka. Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på 2000 og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel Reindriftsforvaltningen Besøksadr.: Markveien 14, Alta Postadr.: Postboks 1104, 9504 Alta Tlf / Faks e-post: alta@reindrift.no Redaksjon: Journalist og fotograf: Rune Muladal e-post: rune@barentsbio.com Journalist og fotograf: Tor Schulstad e-post: tor@finnmark.net Annonser: Fagtrykk Idé as Telefon e-post: hakon@fagtrykkide.no Sámegillii jorgalan/ Oversetting Inger-marie Oskal i-moskal@online.no Grafisk produksjon: Fagtrykk Idé as, Telefon Telefaks e-post: post@fagtrykkide.no 2 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2011

3 Jan-Yngvar Kiel Gaskaboddosaš boazodoallohoavda : Konstituert reindriftssjef Sáhttá neaktit ahte dát leat lassáneaddji váttisvuohtan erenoamážit Finnmárkkus, muhto maiddái Romssas ja Nordlánddas leat leamaš riiddut dan dihte go bohccot mannet gittiide dahje lobihis guohtumiidda. Ma emus jagi mielde lean mearkkašan ahte areálariiddut leat lassánan, ahte boazolohku lea beare stuoris ja njuovvandeattut beare unnit, ja lean mearkkašan boazojámuid ja siskkáldas guohtunriidduid muhtin sajiin Finnmárkkus. Lea ájehuvvon ahte goabbat guoimmiska árvvus atnin, ovttasbargovuoig a ja ovdosiid ohcan lea má gga dáfus buktán buriid bohtosiid. Muhto gos ii leat doarvái dákkár buorre vuoig a, doppe lassánit riiddut joπánit. Dat lea dieπusge hui vahát, vuosttažettiin daidda geaidda ášši gullá, muhto dat uohcá olles boazodollui. Maiddái boazodoallohálddahus rah á dainna go dohko lassánit áššit mat rievtti mielde gullet boazodoalu siskkáldas doibmii. Boazodoalu beaggin Go doarvái ollu ovttaskas dáhpáhusain lea negatiiva mearka, de muitala dat ahte áššit eai leat nu go berreše leat. Dasto dagahit dat ahte boazodoallu oažžu heajos nama. Mun jáhkán ahte juohkehaš máhttá einnostit ahte heajos beaggin dagaha dál hui bahás váikkuhusaid boazodollui. Ahte min biras servodat geah á botnjut boazodollui, lea iešalddis doarvái duoπalaš. Guhkes áiggi riiddut dagahit maiddái siskkáldasat eahpesihkarvuoπa boazodoalu boahtteáiggi hárrái ja árvvusge eahpesihkkaret rámmaeavttuid go muπui liv e leamaš. Ja dat lea duoπalaš boahtteáiggi boazodolliide ja sámi boazodoalu boahtteáigái. Datte lea illudahtti go sáhttá juoidá dahkat njulgen dihte heajos beaggima man sihke ealáhus ja hálddahus vásihit. Muhto dat gáibida dáhtu rievdadit ja systemáhtala at bargat dan ovdii ahte orget vahágahtti dilálašvuoπa mii lea beassan ovdánit. Buot bealála ain geain lea oktasaš mihttomearri olahit ceavzilis boazodoalu, lea ovddasvástádus dán hárrái ahte boazodoallu šaddá geasuheaddji eallinvuohki boahttevaš buolvvaide. Buorre geassi! Jan-Yngvar Kiel gaskaboddosaš boazodoallohoavda Iapril presenterte Landbruks- og matdepartementet regjeringens forslag til endringer i organiseringen av den offentlige forvaltningen av reindriften. Det er foreslått at forvaltningsstrukturen forenkles ved at områdestyrene avvikles. I dag er områdestyret et statlig styringsorgan på regionalt nivå med oppgaver fastsatt i reindriftsloven spesielt knyttet til styring og forvaltning av reindriften. Det sentrale reindriftsstyret er overordnet myndighet for områdestyrene, og eventuelle klager over vedtak fattet av områdestyrene behandles av Reindriftsstyret. Det foreslås at Reindriftsstyret videreføres. Det er videre besluttet at områdekontorene under dagens reindriftsforvaltning overføres til fylkesmannen i de fem nordligste fylkene fra 1. januar Den sentrale forvaltningen videreføres og får betegnelsen Statens Reindriftsforvaltning med fortsatt lokalisering i Alta. Det pågår nå en konsultasjonsprosess med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om forenklingen i organiseringen av den offentlige forvaltningen av reindriften. Tema for konsultasjonene med Sametinget og NRL vil være nødvendige endringer i reindriftsloven, altså det som gjelder områdestyrene. En omorganisering er ofte en krevende prosess. I dette tilfellet berører omorganiseringen både styringsstrukturen og de ansatte i Reindriftsforvaltningen. Det forventede resultatet av omorganiseringen er at forvaltningsstrukturen blir enklere, mer oversiktlig og med mer tydelighet i hva som er reindriftsnæringens ansvar og hva som er statlig forvaltning av reindrifta. Det er viktig å legge til at de foreslåtte endringene skal komme reindriftsnæringen og forvaltningen av den, til gode. Bruksregler Utarbeidelse og godkjenning av bruksregler og reintall i reinbeitedistriktenes er kanskje den oppgaven som må ha størst fokus resten av dette året, både i det enkelte distrikt og i forvaltninga. Alle distriktene skal ha godkjente bruksregler i løpet av Bruksreglene er det viktigste redskapet reindriftsnæringa har for å kunne utnytte reindriftslovens bestemmelser og intensjoner om sterkere indre selvstyre og ansvar for utviklinga av reindrifta framover. Det er derfor all grunn til å oppfordre alle, både i næringa og i forvaltningen, til å legge «bredsida» til for å få gjort arbeidet med bruksreglene nå. Høyt konfliktnivå Det har de siste årene vært mange konflikter mellom reineiere og bønder og andre grupper og samfunnsinteresser. Det kan virke som at dette er et økende problem spesielt i Finnmark, men også i Troms og Nordland har det vært konflikter med rein på innmark eller på ulovlig beiteområde. I løpet av det siste året har jeg i tillegg registrert økning i tilfeller med arealkonflikter, altfor høyt reintall og lave slaktevekter, reindød og interne beitestridigheter i deler av Finnmark. Gjensidig respekt, vilje til samarbeid og arbeid med konstruktive løsningsalternativer, har vist seg å gi gode resultater i flere tilfeller. Men der dette ikke i tilstrekkelig grad ser ut til å være til stede, vil konfliktene gjerne raskt eskalere i omfang. Dette er selvsagt svært uheldig, først og fremst for de som er involvert, men dette rammer åpenbart hele reindriftsnæringen. Også reindriftsforvaltningen rammes gjennom stort påtrykk i saker som primært er et indre anliggende i reindriftsnæringa. Reindriftens omdømme Når mange nok enkelthendelser har et negativt fortegn, så forteller det noe om at ting ikke er slik som de burde være. Og ikke minst, - det skapes et dårlig omdømme for reindriftsnæringa. Jeg tror ikke en må være spesielt klarsynt for å hevde at et dårlig omdømme er noe reindriftsnæringa slett ikke trenger nå. Det at samfunnet rundt oss oppfatter reindrifta negativt, er i seg sjøl alvorlig nok. Konsekvensene med å ha konflikter gående over lang tid skaper også en usikker fremtid internt i næringen og sannsynligvis mer uforutsigbare rammebetingelser enn ellers. Og det er alvorlig med tanke på rekruttering og fremtiden for samisk reindrift. Det er imidlertid gledelig at det går an å gjøre noe for å rette opp det dårlige omdømmet som både næring og forvaltning er gjenstand for. Men det kreves vilje til endring og systematisk arbeid med å rydde opp i en uheldig situasjon som har fått utvikle seg. Det ansvaret ligger hos alle involverte som har et felles mål om en bærekraftig reindrift som skal være en attraktiv levevei for kommende generasjoner. God sommer! Jan-Yngvar Kiel konstituert reindriftssjef boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2011 3

4 Den nye reindriftssjefen som overtok ledelsen av reindriftsforvaltningen i vinter er Jan-Yngvar Kiel. 55 årig trønder med økonomisk utdannelse, forskerbakgrunn fra jordbruket og mange år innen offentlig forvaltning og næringslivet. Engasjementet kom overraskende, men den nye reindriftssjefen er klar og glad for utfordringen. Han er heller ikke fremmed for tanken om å søke stillingen når den tid kommer. Ny reindriftssjef: En trønder og økonom ved roret Spørsmålet og tilbudet om å være konstituert reindriftssjef for en periode kom noe uventet, men når jeg fikk tenkt meg litt om så jeg det også som en gledelig utfordring. Reindriften og den samiske kulturutøvelsen som er knyttet til næringen er både spennende og fremtidsrettet. Det er en fantastisk måte å utnytte naturressursene, og noe jeg både har arbeidet med og vært opptatt av i jobbsammenheng i årevis. Derfor stortrives jeg i stillingen, og vil gjøre mitt beste for å følge opp de intensjoner og målsettinger som er satt for reindriften her i landet, sier Jan-Yngvar Kiel som i mars overtok som konstituert reindriftssjef og skal sitte i stillingen frem til departementet velger en ny. Den nye reindriftssjefen har sitt vanlige kontorsted i administrasjonen for Reindriftsforvaltningen i Alta. Han forteller han allerede har funnet seg godt til rette, og brukt de rike friluftsmulighetene i midtfylket så langt tiden har strukket til. Å kalle meg for ukependler blir vel noe feil, det har blitt lange dager og uker de siste månedene for å kunne få en oversikt over den omfattende administrasjonen av reindriften og alle de presserende sakene. Så helgetur hjem har vært unntaket, smiler Jan- Yngvar Kiel som er bosatt med familie i Trøndelag, noe utenfor Trondheim på landsbygda. Når departementet i vinter skulle finne en etterfølger etter vår siste markante reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta, skulle valget raskt bli en trønder med solid yrkesbakgrunn fra nettopp utmarksnæring og økonomistyring. 55-åringen har utdannelse fra Norges Landbrukshøyskole innen økonomi og med reindrift som tilleggsfag, jobbet med landbruksforskning og mange år innen bankvesenet med ansvar for utviklingen av landbruks- og havbruksnæringen i den tidlige og kritiske 4 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2011

5 Jan-Yngvar Kiel lea oππa boazodoallohoavda gii stivregoπii boazodoallohálddahusa mannan dálvvi rájes. Son lea 55 jagi boaris ja sus lea ekonomiijaoahppu, lea bargan eanandoallodutkamiin ja ollu jagiid almmolaš hálddašeamis ja ealáhuseallimis. Dát bargofálaldat boπii fáhkka, muhto oππa boazodoallohoavda lea gearggus bargat barggu mii dasa gullá, ja lea ilus go oa ui dán hástalusa. Ii son loga veadjemeahttumin ahte ohcá virggi go dat áigi boahtá. Oππa boazodoallohoavda: Trøndelágalaš ekonoma doallá stivrrana In lean vuordime ge gažaldaga ja fálaldaga álgit gaskaboddosa at boazodoallohoavdan, muhto go oanehaš ledjen jurdilan, de válden vuostá fálaldaga illudahtti hástalussan. Boazodoallu ja sámi kultuvra mii dasa gullá, lea sihke gelddolaš ja boahtteáigásaš. Boazodoallu ávkkástallá luondduriggodagaid áibbas erenoamážit, ja dat lea juoga mainna mun iežan barggus lean sihke bargan ja mas álo lean fuola atnán. Danne mun nu bures liikon bargat boazodoallohoavdan, ja áiggun nu bures go sáhtán bargat daid ulbmiliid ja mihttomeriid mielde mat min riikka boazodollui leat biddjojuvvon, lohká Jan-Yngvar Kiel, gii njuk amánus biddjojuvvui gaskaboddosaš boazodoallohoavdan ja galgá leat virggis dassážii go departemeanta virgáda dasa olbmo. Oππa boazodoallohoavddas lea dábálaš kántorbáiki boazodoallohálddahusas Álttás. Son lohká iežas bures juo sajáiduvvan doibmii ja geavaha maiddái daid ollu astoáiggevejolašvuoπaid mat guovllu luonddus gávdnojit, nu ollu go fal astá. In leat astan fitnat ruovttus juohke vahkkoloahpa, go ma emus mánuid leat leamaš guhkes bargobeaivvit ja - vahkkut, go lea leamaš ollu bargu oahpásnuvvat buot beliide hálddahusas ja buot guovddáš áššiide ja hoahppoáššiide. In leat galle háve astan finadit ruovttus Trøndelágas, gos bearaš orru veahá olggobealde Troanddin gávpoga, mojohallá Jan- Yngvar Kiel. Go departemeanta mannan dálvvi ohcagoπii su gii galggai deavdit min ma emus nana boazodoallohoavdda boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2011 5

6 Den nye reindriftssjefen, Jan-Yngvar Kiel stortrives i jobben og sier det er en solid utfordring. / Oππa boazodoallohoavda, Jan-Yngvar Kiel liiko hui bures iežas oππa bargui ja lohká dan leat stuora hástalussan. fasen i Midt-Norge. Han har også vært ansatt hos Fylkesmannen i Sør- Trøndelag som assisterende landbruksdirektør og senere år vært kommunalråd og heltidspolitiker i Trondheim. Det har blitt noen raske jobbskifter de siste år, men stort sett så har jeg fulgt en tidlig strekket linje med natur og økonomi som en plattform. For reindriftsnæringen som nå er i gang med en stor omstilling og strukturering mot fremtiden, så er stillingen her en virkelig munnfull utfordring, sier Jan- Yngvar som er rask å påpeke at hele reindriftsforvaltningen består av særdeles kompetente medarbeidere. Det er lett å være «sjef» med en så solid og motivert stab, her er kunnskapsnivået veldig høyt, fra reindriftsagronomene ute i distriktet til saksbehandlerne i administrasjonen. Reindriftsforvaltningen er et solid byggverk, som klarer å forvalte næringen slik Stortinget og Regjeringen ønsker. Vi står foran store utfordringer fremover, men jeg er ikke i tvil om vi har gode muligheter for å nå våre mål både i næringen og forvaltningen, slår han fast. Rammevilkårene som er satt for reindriftsnæringen er at den skal være økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig. Det er en særdeles stor utfordring for en liten næring som har nesten hele det langstrakte landet som virkeområde og er svært arealkrevende. Likevel bygger reindriften på lange tradisjoner og en samisk kultur som gjør næringen spesiell og tilpasset de naturgitte forhold. Det er sterke bånd, og med gode statlige rammevilkår har næringen fremtiden foran seg, sier Jan-Yngvar Kiel. Vårt oppdrag i Reindriftsforvaltningen er å bidra til gjennomføring av den vedtatte og gjeldende reindriftspolitikken samt å utforme verktøyet til dette. Vi skal fremme rammevilkårene, men også lytte til næringen og følge måloppnåelsen for politikken, slik at vi kan formidle resultater videre til statsapparat og politikerne Jeg har ingen samisk bakgrunn, bare en solid personlig og faglig interesse av å utvikle reindriftsnæringen til trygge og gode arbeidsplasser og en betydelig næring i vår utmark. Det er en fantastisk ressursutnytting som reindriften utøver. Vi skal være stolte av i Norge at vi har en slik næring, sier Jan-Yngvar Kiel som ikke er fremmed for tanken om å søke stillingen permanent når den tid kommer. «Jo, noen har for mye rein» Det foregår et omfattende arbeid hos reindriften over hele landet å legge frem bruksregler. Planen skal være næringens kjøreplan, synliggjøre behov og struktur. Alle bruksregler skal være ferdig innen utgangen av året. Bruksregler har vært, og for enkelte distrikt er det fortsatt en arbeidskrevende og stor utfordring. Likevel vil jeg gjerne vektlegge at reindriften har her vist stor åpenhet og dyktighet med å synliggjøre sin drift og arbeide med planen. Bruksreglene har blitt et vektig og viktig dokument både for næringen og samfunnet for øvrig. Jeg er i dag stolt av næringens arbeid med bruksreglene, det viser vilje til å nå det overordnede mål for reindriftsnæringen å gi økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig, sier Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel. Jo noen distrikt har for mye rein. De aller fleste er enig om at det i deler av Finnmark særlig i vestfylket har reintallet lenge vært for høyt. Fortsatt er det i enkelte distrikt for høyt til å oppnå bærekraft, komme i balanse mellom ressursgrunnlaget og andre brukere. Det fremstår som problematisk, særlig når reintallet også eskalerer arealkonfliktene mellom distriktene. Bruksreglene vil etter hvert legge rammer, men det er gamle rettighetsspørsmål som det vil ta lang tid å løse opp. Jeg ser ikke bort ifra at det kan ta 10 til 30 år før de her sakene har funnet sin løsning. I mellomtiden må vi finne verktøy som han handtere stridighetene knyttet til rettigheter. Bruksreglene blir derfor overmåte viktig, og alle reinbeitedistrikt skal ha sine bruksregler på plass og godkjent innen utgangen av året, sier Reindriftssjefen. Jo noen distrikt har for mye rein, det er en utfordring for å oppnå bærekraft, mener Jan-Yngvar Kiel den nye reindriftssjefen. / Juo, muhtin orohagain leat beare ollu bohccot, ja lea oalle hástalus olahit ceavzilis guoddevašvuoπa, oaivvilda oππa boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel. 6 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2011

7 Ellen Inga O. Hætta saji, de fargga ielggai ahte dasa lea válljejuvvon trøndelágalaš, geas lea nana bargoduogáš meahcástanealáhusas ja ekonomiijahálddašeamis. 55-jahkásaš Jan- Yngvar Kiel lea oahpu váldán Norgga eanandoalloallaskuvllas gos logai ekonomiijafágaid ja válddii boazodoallofága lassin. Son lea bargan eanandoallodutkamiin ja ollu jagiid bá kodoaimmas gos lei ovddasvástádus ovddidit eanandoalloealáhusa ja mearradoaibmaealáhusa dalle go dat lei álggahalli dásis Gaska- Norggas. Son lea maid bargan Lulli- Trøndelága Fylkkamánni doaimmas, gos lei sadjásaš eanandoallodirektevra ja lea ma el leamaš suohkanráππi ja ollesáiggepolitihkkár Troanddimis. Ma emus jagiid lean šaddan má gga geardde lonuhit barggu, muhto buori muddui lean buot virggiin bargan luondduin ja ekonomiijain. Boazodoalu dáfus, mii dál lea stuora nuppástuvvamiid ja heivehemiid dahkame boahtteáigái, lea dát virgi viehka stuora hástalus, lohká Jan-Yngvar Kiel, ja deattuha ahte boazodoallohálddahusas leat erenoamáš gelbbolaš mielbargit. Lea álki leahkit «hoavdan» go leat nu eahpes ja berošteaddji bargit, geain lea erenoamáš ollu máhttu, boazodoalloagronomaid rájes iešguπet kantuvrrain gitta áššemeannudeddjiid rádjái miehtá hálddahusa. Boazodoallohálddahus lea nanu ásahus, mii nagoda hálddašit boazodoalu Stuoradikki ja Ráππehusa dáhtu mielde. Mii deaividit boahttevuoπas stuora hástalusaid, muhto mun in eahpit ahte mis leat buorit vejolašvuoπat olahit iežamet mihttomeriid sihke hálddahusas ja boazodoalus, deattuha son. Rámmaeavttut mat leat biddjojuvvon boazodoalu hárrái, leat ahte dat galgá leat ekologala at, ekonomala at ja kultuvrrala at ceavzil. Dat lea erenoamáš stuora hástalus unna ealáhusažii, mii doaimmahuvvo goasii miehtá min guhkes riikka ja dárbbaša hui viiddis eatnamiid. Boazodoallu lea huksejuvvon guhkes áiggi árbevieruid ja sámi kultuvrra ala, ja lea heivehuvvon luonddudilálašvuoπaide, ja dat dahká ealáhusa nu erenoamážin. Das lea nana vuoππu, ja buriid rámmaeavttuid olis lea boazodoalus uvges boahtteáigi, lohká Jan-Yngvar Kiel. Boazodoallohálddahusa doaibma lea bargat dan ovdii ahte mearriduvvon ja gustovaš boazodoallopolitihkka aπahuvvo, ja mii galgat dasa gávdnat ovdosiid. Mii galgat ovddidit rámmaeavttuid, muhto maiddái guldalit ealáhusa oainnu ja uovvut politihka mihttomeriid, nu ahte sáhttit bohtosiid doalvut viidáseappot stáhtadoaimmahahkii ja politihkkáriidda. Mus ii leat sámi duogáš, dušše stuora persovnnalaš ja fágalaš beroštupmi ovdánahttit boazodoalu olis buriid ja oadjebas bargosajiid ja boazodoalu ovddidit mearkkašahtti luondduealáhussan. Boazodoallu geavaha eatnamiid ja riggodagaid erenoamáš ávkkála at. Mii galgat Norggas leat govdadat dainna go mis lea dákkár ealáhus, lohká Jan-Yngvar Kiel, gii lohká vejolažžan ahte ohcá boazodoallohoavdan go dat almmuhuvvo bissovaš virgin. «Juo, muhtumiin leat beare ollu bohccot» Miehtá riikka leat boazodoalus doaimmaheame deaºalaš barggu doaibmanjuolggadusaid ráhkademiin. Dat galget šaddat boazodoalu bargonjuolggadussan, ájehit ja duoπaštit dárbbuid ja vuogádagaid. Buot doaibmanjuolggadusat galget leat gárvásat ovdal jahkemolsuma. Doaibmanjuolggadusat leat leamaš, ja leat soames orohagain ain stuora bargun ja hástalussan. Liikká áiggun deattuhit ahte boazodoallu lea dán dáfus ájehan stuora rabasvuoπa ja ehppodaga iežaset doaimmaid duoπaštemiin plánaid ráhkadeami oktavuoπas. Doaibmanjuolggadusat leat šaddan deaºalaš ja mávssolaš dokumeantan sihke ealáhussii alccesis ja servodahkii muπui. Dál lean hui movttet ealáhusa bargguin doaibmanjuolggadusaiguin. Boazodoallu lea ájehan dáhtu bargat boazodoalu váldo mihttomeriid guvlui šaddat ekologala at, ekonomala at ja kultuvrrala at ceavzilis ealáhus, lohká boazodoallohoavda Jan Yngvar Kiel. Juo, muhtin orohagain leat beare ollu bohccot. Eatnasat mieπihit ahte muhtin sajiin Finnmárkkus erenoamážit oarjjabealde leat beare ollu bohccot. Ain lea muhtin orohagain nu ollu boazu ahte dan ii sáhte goh odit ceavzilis boazodoallun, ii ge leat dássedeaddu guohtuneatnamiid ja eará boazodolliid ektui. Dat dagaha váttisvuoπaid, erenoamážit go boazolohku maiddái lasiha riidduid eará orohagaiguin. Doaibmanjuolggadusat bidjet daπi mielde meriid, muhto vuoigatvuoπagažaldagaid oavdimiin dáidá ádjánit guhká. Ii leat veadjemeahttun ahte gollá jagi ovdal go dát áššit leat oavdahuvvan. Dan bottas fertejit gávdnot ovdosat vuoigatvuoπariidduide. Danne šaddet doaibmanjuolggadusat hirbmat deaºala at, ja buot orohagain galget leat doaibmanjuolggadusat gárvásat ja dohkkehuvvon dán jagi mielde, lohká boazodoallohoavda. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2011 7

8 «God arealplanlegging er samfunnets mor» Den norske reindriften er arealkrevende og har virksomhet over store deler av det langstrakte land. Mye foregår på tvers av kommunegrenser, over fylkesgrenser og endog over landegrenser. Det er en omfattende utfordring også i plansammenheng mener Reindriftssjefen. Arealene og ivaretagelsene av arealene for reindriften er noe av det mest sentrale og viktigste for næringen. Det er lett å forstå når den samiske reindrift i sin karakter er nomadisk, som beveger seg over store arealer og bruken ofte er på tvers av grenser mellom kommunene, fylkene, jo endog mellom landegrenser. Da blir forvaltning en utfordring i det offentlige planarbeidet, men også for reindriften som må forholde seg til flere kommuneplaner, kanskje også fylkesplaner. Det er krevende for alle parter, mener Jan-Yngvar Kiel. Plan og bygningsloven pålegger kommunene å utarbeide fremtidige arealplaner, om boligfelt, fritidsaktiviteter og næringsutvikling. Her er det viktig at reindriftsnæringen får synliggjort sine behov i dag og i fremtiden. Planarbeidet er viktig for næringen, og vi ser nå at de aller fleste distrikt er særdeles aktiv. Utfordringene er ofte at reindriften må forholde seg til flere kommuner siden virksomheten gjennom ulike tider av året strekker seg inn i ulike kommuner og distrikt. Vi ser at dette arbeidet går godt. Det blir gjort blant annet gjennom det omfattende arbeidet som legges ned i bruksregler. Litt frimodig sagt så er vel god arealplanlegging «samfunnets mor». Det er sammenheng mellom areal og produksjon. Reindriften er i sin form og natur arealkrevende. Variasjonen i naturtyper, klima og beitevilkår under ulike deler av året vil alltid gjøre at reindriften må kunne bruke store landområder og alternative områder under gitte deler av året. Dessverre er det blitt slik at reindriften får stadig mindre beiteland å bruke. Arealet som næringen tradisjonelt har brukt krymper, en årsak er naturligvis at det er blitt tatt i bruk til andre formål, bygges ned, men også at områder mister eller reduserer sin verdi for reindriften. Det sier seg selv at reindriftens beiteland, trekkveier og kalvings områder er viktig å verne for ettertiden om næringen skal overleve i sin nåværende form. Da blir det viktig å ivareta areal- og produksjonsgrunnlaget, men også å vedlikeholde muligheter for fleksibilitet. Reindriften som næring her i landet utgjør kun 3000 personer, men er likevel aktiv bruker av rundt 40 % av Norges landareal. Da blir det ofte kryssende interesser med storsamfunnet. Derfor blir jakten på det gode kompromiss mellom næringen og andre samfunnsinteresser viktigst, sier den nye Reindriftssjefen. Det er arealene som er viktig for reindriften som i dag b eatnamat buot deaºalepmosat, go dat atná 40 % Norg 8 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2011

9 «Buorre areálaplánen lea servodaga eadni» ruker 40% av Noreges landareal. / Boazodollui leat ga nannamis. Norgga beale boazodoallu dárbbaša ollu eatnamiid ja dat doaimmahuvvo stuora osiin miehtá min guhkes riikka. Ollu doaimmahuvvo suohkanrájiid, fylkkarájiid ja vel riikkarájiid rastá ge. Dát lea stuora hástalussan maiddái plánaoktavuoπas, oaivvilda boazodoallohoavda. Areálat ja boazodoalu eatnamiid áimmahuššan lea buot deaºaleamos boazodoalu dáfus. Dan lea álki ipmirdit dasa gii diehtá ahte boazodoallu johtala viiddis guovlluin ja stuora gaskkaid, ja geavaha eatnamiid maid rasttidit sihke suohkanrájit, fylkkarájit ja vel riikkarájit ge. Dalle šaddá hálddašeapmi oalle hástalussan almmolaš plánabarggus, muhto maiddái hástalus boazodollui, mii ferte doahttalit má ggaid suohkanplánaid ja muhtimat maiddái má ggaid fylkkaplánaid. Dat gáibida ollu buot bealála ain, oaivvilda boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel. Plána- ja huksenláhka geatnegahttá suohkaniid ráhkadit plánaid das movt boahtteáiggis lea áigumuš geavahit eatnamiid, viessohuksemii, astoáiggedoaimmaide ja ealáhusovddideapmái. Dien oktavuoπas lea deaºalaš ahte boazodoallu maiddái almmustahttá iežas dárbbuid sihke dál ja boahtteáiggis. Plánabargu lea deaºalaš boazodollui, ja mii oaidnit dál ahte eanas orohagat leat erenoamáš aktiivat. Hástalussan lea dábála at ahte boazodoallu ferte doaibmat má gga suohkana ektui, danne go sin doaibma iešguπet áiggiid jagis doaimmahuvvo iešguπet suohkaniin ja guovlluin. Mii oaidnit ahte dát bargu manná bures. Bargu dahkkojuvvo earret eará stuora barggu olis doaibmanjuolggadusaiguin. Álkit daddjojuvvon lea areálaplánen «servodaga eadni». Lea oktavuohta areála ja buvttadeami gaskka. Boazodoalu vuohki ja luondu gáibida viiddis eatnamiid. Iešguπetlágan eanadagat, dálkkádagat ja guohtuneatnamat iešguπet áiggiid jagis dahká ahte boazodoallu ferte beassat geavahit viiddis eatnamiid ja muhtin áiggiid maid eará vejolaš eatnamiid lassin. Areála maid boazodoallu árbevirola at lea geavahan, gáržu daπistaga, ja okta sivva lea dieπusge ahte eatnamat leat váldojuvvon eará atnui, huksejuvvon, muhto maiddái ahte eatnamiin unnu dahje nohká árvu boazodoalu atnui. Dat iešalddis muitala ahte lea deaºalaš boahtteáigái gáhttet boazodoalu eatnamiid, johtingeainnuid ja guotteteatnamiid jus boazodoallu galgá sáhttit ceavzit dálá hámis. Dalle šaddá hui deaºalažžan bisuhit areála- ja buvttadanvuoπu, muhto maiddái doalahit heivehanmuni - fleksibilitehta. Min riikka boazodoalloealáhusas leat dušše 3000 olbmo, muhto dat geavaha liikká birrasiid 40% Norgga eatnamiin. Dalle šaddet dávjá soahpameahttunvuoπat stuoraservodagain. Danne lea hui deaºalaš oažžut áigái buriid soahpamušaid boazodoalu ja eará servodatberoštumiid gaskka, lohká oππa boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2011 9

10 Ulven kommer Ulv fra nordvest-russland og Finland dukker stadig opp i de nordlige reinbeiteområdene. Ikke på 45 år har det vært dokumentert så mye ulv i de nordlige reinbeiteområdene. Var nær utryddet På begynnelsen av 1800-tallet var det store ulvebestander i Skandinavia, men antallet ble sterkt redusert fram mot midten av århundret. Den sterke avgangen skyldes blant annet innførsel av skuddpremier. Nedgangen i ulvebestanden fortsatte og på 1960-tallet var den skandinaviske ulven så godt som utryddet. I starten av 1970-tallet ble ulven fredet i hele Skandinavia. Da var den nærmeste ulvebestanden å finne i Russland, med bestander som fortsatt var store. Denne russiske ulven hadde vandringer til Finland og dels over grensa til Norge. Det er denne russisk-finske ulven som nå har dannet grunnlaget for de nye ulvebestandene i grenseområdene i sør mellom Norge og Sverige. På 1990-tallet økte antall ulver på i Skandinavia fra færre enn 10 dyr til nesten 100 ulver i Deretter har den skandinaviske ulvestammen økt til nesten 300 dyr. Flytter i stedet for lisensjakt I vinter og vår har ulv herjet flere reinbeiteområder i Sverige. Så lenge det har vært mistanke om at ulven har en østlig bakgrunn er den ikke ønsket skutt. Selv om den befinner seg i sentrale reinbeiteområder. For svenske miljøvernmyndigheter har den østlige «innvandrerulven» så høy verdi at den i utgangspunktet ikke ønskes avlivet, selv om den er en direkte trussel mot reindrifta. I stedet blir det brukt store ressurser for å fange og flytte ulven ut av enkelte reinbeiteområder. De svenske myndigheter er villige til å gå langt for å bygge opp ulvestammen i Skandinavia. I Tåssåsen sameby som ligger Åre i Jämtland fylke har det vært ulv på herjinger i vår. De svenske myndigheter har gått langt for å unngå felling eller lisensjakt på ulven. Direktør i det svenske Naturvårdsverket, Maria Ågren uttalte at: Det kan være aktuelt å flytte ulven for å hindre ytterligere skade på reinsdyra i Tåssåsen. På grunn av den høye graden av innavl er det viktig at vi beskytter ulven i stedet for å jakte på den. Vi kan ikke miste en potensielt viktig ulv på grunn av jakt, uttalte direktør i Naturvårdsverket, Maria Ågren. 10 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2011

11 luskende østfra Rovdyrtapet på tamrein har økt betydelig de siste årene og forårsaket rekordhøye rovvilterstatninger. Det er i hovedsak gaupa, kongeørna og jerven som er den største skadevolderen på rein i Norge. Nå frykter reineierne at det kommer ulv fra en voksende ulvebestand østfra. De siste årene ser man at rein dokumentert tatt av ulv i Finnmark er tilstede. I de siste to årene var de dokumenterte ulvedrepte reinene på 4,7 % og 1,3 %. Basert på dette fikk de aktuelle reineierne utbetalt til sammen rundt millioner kroner i rovvilterstatninger forårsaket av ulvens herjinger. Aldri tidligere har det blitt utbetalt så mye erstatninger til ulvetap innenfor reindrifta. Dette viser at ulven kan være et økende problem i nord. Ulven herje mest i grenseområdene til Finland i Anarjohka. Men også midtre deler av Finnmark har merket ulven. Senest i fjorhøst og i vinter har en eller flere ulver herjet i reinflokkene nord for Karasjok. I følge reindriftsagronom Ingolf Balto ble minst 24 rein ble drept. Det har også i vinter vært dokumentert streifende ulv i Indre Troms. Dette er harde fakta som Høyskolen i Hedmark har funnet ut etter mange års overvåking av ulvebestanden i Skandinavia. Også i forvaltningsplanene for rovvilt for de nordlige områdene har man signalisert at det har vært økning i ulvebestanden i våre naboland. Foreløpig har vi kun streifdyr av ulv i regionen, men bestandene i våre naboland tilsier at det ikke er usannsynlig at det kan bli hyppigere streifende individer i regionen. På lengre sikt kan en derfor ikke utelukke konflikter mellom ulv og lokalsamfunn i Troms og Finnmark, heter det i forvaltningsplanen om rovdyr i region 8. Har eget pass De nå etablerte ulveflokkene i Sør- Sverige og Østlandet preges av en veldig stor grad av innavl. Den genetiske variasjonen i flokkene er svært liten. Det er derfor et stort ønske fra de norske og svenske miljøvernmyndigheter å få inn nytt blod i disse sørlige områdene for å unngå innavl. For at denne finsk-russiske ulven skal komme seg dit må den vandre gjennom de viktigste tamreindistriktene i Norden. Ulven vandrer raskt over store avstander og det er ikke uvanlig at en ulv kan flytte seg flere hundre kilometer på noen få uker. Den russisk-finske ulvestammen på Kolahalvøya er også vanskelig å tallfeste da det ikke er noen aktiv bestandsovervåkning i Russland. I rovviltplanene for store rovdyr så sies det at en må forvente streifende individ av ulv innenfor regionene. Individer på streif fra østlig og nordlig utbredelse kan være av stor betydning for det genetiske mangfoldet i den sørskandinaviske ulvebestanden. Terskelen for skadeuttak av slike individer bør av den grunn ligge høyere enn for streifdyr fra den sørskandinaviske bestanden. Både Sverige og Norge har hatt et veldig fokus på å verne om nettopp denne finsk- russiske ulven. Både bufeog reindriftnæringa har merket dette. Det er flere eksempler der staten har brukt masse ressurser for å unngå at ulv fra den finsk-russiske området har blitt skutt. Senest i november 2010 ble en fellingstillatelse på en ulv som viste seg å ha finsk-russisk opprinnelse trukket tilbake. Harde fakta De har ikke på 45 år vært dokumentert så mye ulv i det svenske reinbeiteområdet som de siste årene. Dette er ulv som har avstamning fra Russland og Finland. Så mange ulver født i Finland/Russland har aldri tidligere vært påvist innenfor det skandinaviske yngleområdet. Den offisielle fangststatistikken viser at det er 50 år siden det sist ble fanget så mye ulv i Norge som de siste årene. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:

12 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fikk refs fra Miljøverndepartementet fordi det ble gitt fellingstillatelse på en ulv i Østre-Namdalen i fjor. Ulven ble skutt, og det tok miljøverndepartementet ti måneder på å finne ut at dette var et feil vedtak. Jeg er redd denne saken statuerer et eksempel på den framtidige ulveforvaltningen i reinbeiteområder, sier Algåt Jåma. Ulvesaken i Namdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fattet den 19. desember 2009 vedtak om fellingstillatelse på en ulv innenfor Østre Namdal reinbeitedistrikt. Skadeomfanget på vedtakstidspunktet var en reinsimle verifisert drept. Antatt skadevolder var da en ulv, eventuelt en hund med ulveaktiv atferd. DNA-material fra den antatte ulven ble samlet inn lørdag 19. desember, og levert for analyse mandag 21. desember ca kl Ulven ble felt mandag 21. desember kl Kort tid etter forelå foreløpig analyseresultat som indikerte at ulven var en østlig innvandrer. Dette er i ettertid bekreftet ved analyser av vev fra den døde ulven. Skadefellingstillatelsen gjelder Østre-Namdal reinbeitedistrikt. På vedtakstidspunktet beitet det i distriktet ca rein, og departementet anser at vedtak i denne saken berører samiske interesser direkte. I Naturmangfoldloven 14 annet ledd står det fast at «ved vedtak etter loven som berører samiske interesser direkte, skal det innenfor rammen som gjelder for den enkelte bestemmelse legges tilbørlig vekt på hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur». Som nevnt skal det etter loven legges tilbørlig vekt på hensyn til naturgrunnlaget for samisk natur. Det følger imidlertid ikke av dette at samiske interesser nødvendigvis skal ha prioritet, heter det i vedtaket til Miljøverndepartementet. Fylkesmannens vedtak er fattet på grunn av potensialet for rovviltskader og det er slik sett egnet til å ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur. Departementet vurderte vedtaket fattet av fylkesmannen var uheldig på flere punkter. Departementet viste også til at det faktiske skadeomfanget på rein i denne saken var svært begrenset. På denne bakgrunn anså departementet de samiske interessene her ikke er tilstrekkelig tungtveiende til å opprettholde vedtaket. Etter en helhetsvurdering var departementet av den oppfatning at klagene bør tas tilfølge. Det var på vedtakstidspunktet usikkert hvilken art som faktisk var skade volder, samtidig som skade omfanget var svært begrenset. Videre anså departementet at fellingstillatelsen burde vært trukket tilbake på det tidspunkt da Fylkesmannen ble klar over at det var tatt DNA-prøver som var sendt til hurtiganalyse. Også på dette tidspunktet var skadeomfanget meget begrenset. Endelig mente MD at det var en mangel ved Fylkesmannen sitt vedtak at det ikke fremgår hvorvidt spørsmålet om andre tilfredsstillende løsninger ble vurdert. Statuerer eksempel: Finsk-russisk ulv viktigere enn samisk kultur I ettertid viste det seg altså at den felte ulven var av finsk-russisk avstamning. Altså var den viktig med tanke på styrke den skandinaviske ulvestammen. Det kan jo se ut som at miljøverndepartementet setter verdien av denne ulven høyere enn den sør-samiske reindriften. Det kan vi ikke akseptere, sier Algåt Jåma som er leder i Østre Namdalen reinbeitedistrikt. Vi har ikke hatt noen erfaring med ulv på over 50 år. Vi har store problemer med de andre rovdyrene, men at vi skulle få besøk av ulv det var en overraskelse, sier Algåt Jåma som er leder i Østre-Namdalen reinbeitedistrikt. Han håper virkelig at regjering og storting klarer å følge opp løfter om at det ikke skal være ulv i reindriftsområder. Jeg er redd denne saken vil bli statuert som et eksempel for at det senere skal bli vanskeligere å ta ut ulv som gjør skade i reinbeiteområder. Miljøverndepartementet hevder at ulven var av finsk russisk opprinnelse, dermed hadde den stor verdi. Dette til tross for at det skal ikke være ulv i reinbeiteområder. Dette kan vi ikke akseptere. Vi har nok rovdyrtap allerede. I denne saken gjorde fylkesmannen helt rett. Han var rakrygget og fattet den riktige beslutningen. Det skal dem ha stor ære for, forteller Algåt Jåma lederen i et av de distriktene i Norge som har størst rovdyrtap. Dette er blodig alvor, sier Algåt Jåma om ulven som ble felt i hans reinbeitedistrikt. Foto: Privat 12 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2011

13 Den siste ulvekrigen på vidda Oppslaget i Karasjok og Kautokeino var begynnelsen på den store jakten eller til «ulvejakten» som samene kom til å kalle det. Det skulle bli en organisert jakt som hadde et vist militært preg på vidda mellom Karasjok og Kautokeino mars Målet var total utryddelse av de store ulveflokkene. Lappefogden i Finnmark var iniativtaker for jakten. Det var hans ansvar å ivareta samenes ansvar generelt, men også å beregne deres skatter. Lappefogden var fullt klar over at ulven hadde gjort store innhugg i reinflokkene under og etter krigen. Som en konsekvens av dette var ulveflokkene blitt faretruende store. Dette gikk ikke bare ut over reineierne, men for futen også som tross alt skulle kreve skatt av den levende reinen. Militære Stork speiderfly fra det norske flyvåpenet og amerikanske beltebiler skulle frakte de lokale jegerne innover vidda. Mange titals jegere hadde meldt seg på ulvekrigen. Organiseringen av jakten var overlatt av lensmennene i Karasjok og Kautokeino. I etterkrigstiden var det lite våpen å oppdrive så lappefogden fikk i første omgang anskaffet våpen til reinsamene og de lokale jegerne som skulle delta. Forventningene var store. For første gang i historien skulle militære beltebilder og fly samarbeide med sivile jegere for å utrydde ulven. Krigen mot ulven var erklært, den store jakten ble lansert med brask og bram. Pressen og NRK var opptatt med saken. Mislykket jakt Jakt opperasjonen ble betegnet som mislykket. For det første så kom ikke jakten i gang før den 20 mars og varte bare 5 dager. Beltebilene havarerte før jakta hadde startet. Flygerne var avhengige av sporsnø for å følge ulven. Mye vind og snefall gjorde den delen også vanskelig. På grunn av at ulven har sin parringstid i mars hadde også flokkene delt seg opp. Reindriftssamene ble utålmodige og deres tillit til en vellykket jakt ble liten. I løpet av de fem dagene jakten pågikk ble det en god oppholdsdag. Da tok flygerne, uten jegere om bord, saken i egne hender. Flygerne utførte jakten alene fra flyene. De gikk i lav høyde og skjøt direkte fra cockpit. Flygerne fikk fire ulver og de øvrige fire ble tatt av jegere på bakken. Da jakta ble innstilt den 25 mars, var åtte ulv drept og to skadet. Dette var den første og hittil siste organiserte jakten som har blitt utført i Finnmark i den moderne tid. Det skal ikke være ynglinger i områder med samisk reindrift Stortinget har lagt opp til at det i områder med samisk reindrift markerende par. Ulven anses som utryddet i Troms og Finnmark ikke er ønskelig med revirmarkerende ulv. Det påpekes derimot og opptrer i dag kun som streifdyr. I Sør- Varanger ble det skutt fra Miljøverndepartementet at streifende ulv skal tillates for å ulv i 1980, 1982, og Det har de siste årene vært observert bidra til nye gener til populasjonen lenger sør i landet. Det gir ulv i både i Karasjok, Kautokeino og i Sør-Varanger. I Troms er det hvert år betinget skadefelling på ulv i Finnmark. Ved dokumentert flere ulve-meldinger i året. skade på beitedyr skal også terskelen for å ta ut skadevoldere være lav. Når det gjelder våre naboland er det sannsynligvis Russland og Finland som har størst bestand av ulv. Dette er imidlertid usikre Under stortingets behandling av stortingsmeldingen ble det tall da det er stor utveksling med den russiske ulvestammen. Den vedtatt et forvaltningsområde med ynglende ulv. Dette området russiske ulvestammen i våre nærområder, dvs. Kolahalvøya er omfatter flere kommuner i fylkene Hedemark, Østfold, Akershus, også vanskelig å tallfeste da det ikke er noen aktiv bestandsovervåkning i og Oslo. Utenfor dette området skal det ikke tillates revir- Russland. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:

14 Det svenske sametinget har fått i oppdrag av regjering å utforme et forvaltningsverktøy for forekomst av de store rovdyrene basert på toleransenivå for reindriftsnæringen. Norske forskere deltar med modeller. Innstillingen skal være levert i desember. Svenske rovdyr Linda Ersson i Naturvårdsverket. Sametinget som har forvaltningsansvar for den svenske reindriften skal i samråd med Naturvårdsverket definere toleransenivået for reindriften opp mot de store rovdyrene ulv, bjørn, gaupe, jerv og ørn. I oppdraget ligger også om hvilke forebyggende tiltak som skal gjennomføres for at reindriftens tap til rovdyr skal minskes. Sametinget skal også foreslå tiltak for å bedre sameksistens mellom reindriften og rovdyr. Det er Mirja Lindberget på Sametinget som er prosjektleder og skal sette sammen innstillingen til den Svenske Regjeringen i midten av desember. Det skal også utredes hvilke økonomiske konsekvenser tapet til rovviltet har for reindriftsnæringen. Hvordan erstatningsordningene fungerer, og det er svenske landbruksuniversitet SLU som skal forsøke å få frem tallmaterialet. Svenske myndigheter har arbeidet lenge med saken. Tidlig i 1996 igangsatte man en erstatningsordning som skulle basere seg på erstatning til reindriften basert på mengden rovvilt i beiteområdet. Det ble foreslått at tålegrensen for tap av rein til rovdyrene ikke skulle overstige 1/3 av det normale slakteuttaket, eller rundt 10% av reintallet. Senere har saken gang på gang blitt tatt opp, i mellomtiden har rovdyrbestanden av ulv, bjørn, jerv, gaupe og ørn vokst i Sverige som de andre nordiske land. Nå vil regjeringen i Sverige at saken tas opp i sin fulle bredde og har gitt Samtinget i oppdrag å levere forslaget på bordet innen 15 desember i år. Innen toleransenivåoppdraget har et delprosjekt nå blitt startet opp for å sammenstille underlag for å få frem en modell som viser risikoen for å tape rein til rovdyr innen ulike reindriftsområder. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Sametinget, Samebyer, Naturvårdsverket, Rovdata og NINA. Modellen som brukes er utarbeidet av NINA i Norge og det er NINA og Rovdata som nå har i oppdrag å levere en modell som også inkluderer data fra de svenske reindriftsområder. Slik vil det skapes en skandinavisk modell bygd på erfaring og forskning fra begge land. Naturvårdsverket har ansatt Linda Ersson som nå i mai og juni skal arbeide med prosjektet. Det er en styrke at vi nå sammen skal skape en felles skandinavisk modell, for store deler av rovviltpopulasjonene er grenseoverstigende, og bruker områder i begge land. I den første delen av prosjektet kommer vi til å fokusere på å fremme et underlag til en modell som baserer seg på gaupe og jerveforekoster, siden vi allerede har mye data på begge artene. Målet er å skape en dynamisk modell som baserer seg på kunnskap fra både rovdyr og reindriftsnæringen. Det skal synliggjøre tapsmulighetene av rein mot rovdyr i ulike distrikt, sier Linda Ersson. 14 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2011

15 ATV Klargjøring og årsavgiftt tilkommer. t k mmer. er T TRV RV G GT T T TRV RV D DIESEL IE SEL T TBX BX P PS S Pris fra kr. kr , ,9 på barnemodellene og kr ,- på voksenmodellene T TRV R V LLTD TD C Cruiser ruiser P PS S AC 90 Se disse og g flere modeller m eller finn din fforhandler på: p erling-sand de.no DVX 90

16 Røkt reinkjøtt (Souvas). Røkt reinkjøtt, hamburger av reinkjøtt, raket reinkjøtt og tilbehør. Ristin Mortensson i lavvoen med det røkte reinkjøttet. Matkurs i Femund Engerdal for reiselivsbedrifter Mer reinkjøtt på menyen I Femunden og Engerdal er man tro mot gamle tradisjoner, og turistbedriftene i distriktet har mer enn gjerne tradisjonsmat på matkartet. Nå skal også reinkjøtt få sin rettmessige plass på menyen. I juni ble det holdt kurs på Bryggeloftet i Elgå om delikatessemat av rein. Tidlig i juni hadde destinasjon Femund Engerdal satt av tid for matkurs for turistbedriftene, hvor fokus var satt på reinkjøtt, gamle samiske måter å tilberede rein med røyking og graving. Hensikten er å gi reiselivsnæringen i området fortrinn og utviklingsmuligheter for å nå nye turistgrupper. Samtidig som man hentet tilbake noen av de samiske retter som engang var vanlig i fjellandet. Ristin Mortensson var hyret inn som kursholder. Kurset gikk over to dager. Det var et spennende og særdeles givende kurs. Den samiske maten vil være et stort pluss for oss i bransjen, og det er jo hyggelig at også de samiske matvaner fra vårt distrikt nå kommer tilbake, sier Monica Nilsen i Vestre Sorken Feriegård som var en av deltakerne på kurset på Bryggeriloftet i Elgå i Engerdal. Tradisjonsmat Den første dagen var det en teoridel og en praktisk de. I den teoretiske delen lagde vi et idekart for matforståelse. Dette ble delt inn i nytelse, natur, kultur og nytte. Her satte vi blant annet opp hva som er tradisjonsmat i Engerdal. Det er rømmegrøt med salt fisk, lefse, lemse, tynning stump, gubbost og flere andre retter. Her fikk vi høre av kurslæreren at det er dette som er virkelig og viktig høykultur, forteller Monica Nilsen. Videre i kurset ble det vektlagt at det må tenkes kreativt når mat skal lages 16 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2011

17 Sorken feriegård og Monica Nilsen har planer om å bruke reinkjøtt I sine turistopplegg fremover. og serveres. Rettene som serveres gjester skal gjerne gjenspeile de forskjellige årstidene, og det må legges vekt på renhet, enkelhet og friskhet. og buljong. Det er dette som er den mest tradisjonelle retten for samene i Engerdal. Fantastisk smak, sier Monica Nilsen. Vi ble fortalt at det er en god ide å servere maten som en del av naturopplevelsen og fortelle en historie rundt maten, sier Monica Nilsen ved Vestre Sorken Feriegård, en av overnattingsbedriftene i distriktet som er i gang å tenke nytt hvor også mat skal være en viktig del av opplevelsen og oppholdet. Reinkjøtt I kursets praktiske del ble en reinkalv partert og de ulike kjøttstykker tatt ut for videreforedling. Kjøtt ble klargjort for røyking, for graving, noe ble malt og det ble kokt buljong på bein. Ulike former for røkt reinkjøtt souvas, er i skuddet. Det ble Sveriges første produkt som inngikk i slow-food konseptet, og på matkurset i Engerdal hadde kurslærer Ristin Mortensson naturligvis med om hvordan man tilbereder røkt reinkjøtt, lager retter og ikke minst får det markedsført. Røyking er spennende, med kaldrøyking, halvvarm røyking og varmrøyking. Den tradisjonelle måten å bruke lavvo til røykeprosessen er kultur og matkultur på sitt beste. Det gir så mange muligheter, mener Monica Nilsen. Mia Faldmo (daglig leder Destinasjon Femund Engerdal), Monica Nilsen (Vestre Sorken Feriegård), Ristin Mortensson (kursholder) og Ragnhild Husdal (Bryggeloftet). Vi kokte reinrygg og lagde klubb som ble servert sammen med poteter Mia Faldmo (daglig leder Destinasjon Femund Engerdal), med reinkjøtt klar for røyking. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:

18 I fjor ble det registrert rekordmange jervekull mens gaupebestanden er i nedgang. Ulvebestanden har vokst, mens bjørnebestanden er stabil. De nasjonale bestandsmålene for ulv, gaupe og jerv er nådd med gode marginer. Rekordmange jerv og nedgang i gaupebestanden Morten Kjørstad leder overvåkingsprogrammet for store rovdyr i Norge. Bestandene av gaupe og jerv ligger over det nasjonalt fastsatte målet, både på landbasis og i alle forvaltningsregioner. Også for første gang har også ulvebestanden nådd de nasjonale målsetninger med produksjon av tre årlige valpekullynglinger. Dette er tall som har kommet fram gjennom prosjektet overvåkingen av store rovdyr som ledes av Morten Kjørstad i Norsk Institutt for Naturforskning. Hitellingene viser at det kom minst 66 nye valpekull til verden i fjor, og så mange har det aldri før blitt registrert i Norge. Ut fra antallet valpekull er det beregnet at det var 362 voksne jerv i landet i fjor, pluss-minus 40 dyr, forteller Morten Kjørstad som er leder for overvåkingsprogrammet for store rovvilt i Norge. Gaupebestanden blir hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper hvert år, som består av mordyr i følge med en eller flere årsunger. Ut fra alle bekreftede observasjoner blir det beregnet hvor mange familiegrupper som lever i Norge det enkelte år før jakta starter. Antallet individer i bestanden blir beregnet ut fra hvor mange familiegrupper det er. Før kvotejakta i 2011 var det registrert mellom 70 og 74 gaupefamilier i landet, og dette tilsvarer mellom 413 og 436 individer. På samme tid i fjor ble bestanden beregnet til å være mellom 441 og 470 dyr i Norge, med grunnlag i 75 til 80 registrerte familiegrupper, forteller Kjørstad. Mer ulv og jevnt med bjørn Den foreløpig siste statusrapporten for ulv i Norge slår fast at det ble født Utviklingen av antall gaupeynglinger i Norge. Den sorte linja viser bestandsmålet satt av stortinget. tre valpekull i helnorske revirer innenfor yngleområdet for ulv i fjor. Sporing på snø og DNA-analyser, viser at det var mellom 33 og 39 ulver her i landet i denne perioden 2009/2010, mot 25 til 26 vinteren før. De endelige resultatene fra årets sporing kommer 1. november i år. Overvåkingen av brunbjørn fokuserer på hvor mange kull med bjørnunger som blir født hvert år. Beregningene viser at det i fjor mest sannsynlig ble født seks bjørnekull i Norge. Ved hjelp av DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hår ble det slått fast at det i fjor var minst 166 ulike bjørner innenfor landets grenser i løpet av året, hvorav 53 hunnbjørner og 113 hannbjørner. Dette er omtrent like mange som i Det er foreløpig ingen enighet i stortinget hvordan rovdyrforvaltningen av de store rovdyrene skal være i framtidig. Inntil det kommer et nytt rovdyrforlik så er måltallene fra 2004 gjeldende. 18 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2011

19 De viktigste metall forekomster i Nordland, Troms og Finnmark (NGU, 2008) En nylig fremlagt rapport, «GeoNor» beskriver en kommende og storstilt jakt på nye mineralforekomster i Nord-Norge. Mineraljakten intensiveres Rapporten er utarbeidet i et samarbeidsprosjekt mellom forskere fra Norut, Sintef, Norges geologiske undersøkelser og NTNU. GeoNor peker på store muligheter for industriell verdi-skaping basert på geologiske ressurser i nordområdene. Regjeringen har allerede lovet 100 millioner til geologisk kartlegging av mineralforekomster i Nord-Norge. De første 20 er satt av på 2011 budsjettet. Statssekretær i Utenriksdepartementet Erik Lahnstein (Sp) sier til Avisenes nyhetsbyrå (ANB) at rapporten viser spennende muligheter som både kan gi arbeidsplasser og verdiskaping i Nord-Norge. Det er et skrikende behov for mineraler i verden. Kina, EU og USA posisjonerer seg i dette markedet. Derfor vil jeg ikke utelukke et stort omfang. Her er det store muligheter, sier Lahnstein. Hittil har oppmerksomheten i nord i første rekke vært viet fisk og petroleumsressurser, men nå er det viktig at vi også retter et fokus mot mulighetene som ligger i mineraler og metaller i Nord-Norge, sier Statssekretæren til ANB. Norut har deltatt med vesentligforskning knyttet til rapporten. Administrerende direktør Terje Nordvåg i Norut Narvik uttaler at alle de tre nordligste fylker har store forekomster av malm og industrimineraler. Den geologiske kartleggingen i årene som kommer vil avdekke mulig drivverdige forekomster. Vi kan ikke bare verne denne delen av landet, hvis vi ønsker oss spennende arbeidsplasser og vekst. Det finnes store muligheter, men da må vi på en skånsom måte ta i bruk naturen vår i større grad, sier Nordvåg. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:

20 Reindriftskvinnene er bekymret: Næringen er på villspor enorme verdier sløses bort Når reinen sendes til slakt i dagens moderne reindrift så taper næringen ¾ av verdien. Verdifulle råvarer fra dyret blir ikke utnyttet. Arbeidsplasser og muligheter forsvinner. Det hevdes reindriftsnæringen nå utvikler seg bort fra tradisjonell samisk familiedrift. Reindriften er på ville veier, kvinnene og familien må komme tilbake i næringen. Vi trenger en ny kurs, sier reineier Karen Marie Eira Buljo. 20 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2:2011