8 : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse

Transkript

1 4 5. Å R G A N G 1 : : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse

2 sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel Snill vinter for reindriften Effektiv rapportering på internett Utdanning som dekker næringens behov / Oahppu mii gok á servodatdárbbu Suksess med matkurs / Gelddolaš biebmokursa Ser positive tendenser / Vuordá uvges boahtteáiggi Reinkjøtt kan skape mange nye virksomheter / Bohccobiergu sáhttá ásahit ollu oππa doaimmaid Gumppus / Guhppár Spennende samisk matkonkurranse Reindriftsavtalen Stopper ikke før gamlehjemmet..? / Ii heaitte ovdal go olle boarrásiidsiidii..? Glimrende løsning for slakteavfallet Hva skjer i utmarka? Viktig støtteben for siidaen, sier reineier / Deaºalaš lassiealáhus, lohká boazoeaiggát Viktig videreforedlingsbedrift i Karasjok Etablerer lønnsom familiebedrift / Ásaha gánnáhahtti bearašfitnodaga Elektronisk øremerking av rein / Bohccuid elektrovnnalaš bealljemerken Jergul der drømmer går i oppfyllelse / Jergul gos niegut ollašuvvat Nytt fra reindriftskontorene Dát leat vuosttaš Boazodoallooππasat dán jagi. Muhto muπui gal lea ollu eará boahtán bures johtui oππa jagis, sihke boazodoalu ja hálddahusa hástalusaid oavdimis. Vuosttažettiin oažžut illodallat dainna go guovvamánu loahpas vuollái állojuvvui 2012/2013 boazodoallošiehtadus. Mun jáhkán ahte buohkaid mielas lei geahpádus go bealála at dál nagodedje áigái oažžut oππa šiehtadusa. Dat lea lávki rievttes guvlui, dan ektui go diibmá botkejuvvojedje šiehtadallamat. Dán jagi šiehtadusa rámma lea 2,5 mill. kr eambbo go diibmá. Šiehtadusa olis leat vejolašvuoπat rievttes guvlui ovdánahttit boazodoalu. Šiehtadallamat ja šiehtadusa bohtosat dovddahit makkár áigumušat bealála ain leat boazodoalu hárrái ja boazodoallopolitihkka boahtá vel ielgaseappot ovdan. Šiehtadusa olis jotkojuvvo bargu rievdadit boazodoalu váikkuhandoaimmaid dan bokte ahte dál deattuhuvvo boazodoallu ealáhussan, ja dilálašvuoπat lágiduvvojit buorebut sidjiide geain lea boazodoallu váldoealáhussan. Lea ovttaoaivilvuohta lágidit dilálašvuoπaid dasa ahte buoridit dásseárvvu ja oažžut eambbo nisson boazodolliid, lágidit vuoπu oππa ealáhusdoaimmaide ja eambbo árvoháhkamii boazodoalu iežas resurssaid vuoπul. Doarjjaortnegat buvttadeami vuoπul jotkojuvvojit buori muddui, muhto mearit lassánit. Lea leamaš áibbaš guovddáš ulbmilin lágidit dilálašvuoπaid boazodollui mas lea eambbo márkanulbmillaš buvttadeapmi, eambbo njuovvan ja eambbo árvoháhkan. Bohccobierggu márkanlávdegoddi bargá dan ovdii ahte Norgga bohccobiergu galgá oažžut iežas rievttalaš saji gálvomárkaniin. Jus áigumušat boazodoalu stuorit árvoháhkama ja eambbo dietnasa hárrái galget olahuvvot, de lea áibbas mearrideaddji ahte sihke geavaheddjiin ja biebmogálvoovttastusain lea luohttámuš sihke buktagiidda ja boazodollui. Dan ovdii galgá Márkanlávdegoddi bargat, muhto lea diehttelas ahte dan ii sáhte lávdegoddi akto nagodit. Das fertejit «buohkat» ražastit geat beroštit boazodoalus. Ealáhusa beaggin borramuš- ja biergobuvttadeaddjin lea hui deaºalaš, ja nu maiddái beaggin ealáhussan mii dáhttu ja áigu buoremus kvalitehta ávdnasiid ja borramušaid háhkat dalle go márkan daid háliida oastit. Beaggin ii leat juoga maid earát rábidit dan ferte boazodoallu ieš hukset. Ja juohke okta mearrida iežas válljejumiid ja daguid bokte makkár beaggima boazodoallu ánssáša. Boazodoallu ferte «leat smáπáhkes» ja fállat buoremus osiid alddis ja iežas kultuvrras ja ájehit ahte boazodoallu sihke háliida ja nagoda vástidit márkana hástalusaid. Vejolašvuoπat leat dál. Boazodoalu ovttasbargu ferte ovdandivvojuvvot buorren, nanu ja sajáiduvvan vuohkin olahit oktasaš mihttomeriid. Boazodoallu ferte ovdánahttit ovttasbarggu bohccobiergofitnodagaiguin ja ovttas daiguin gávnnahit ovdosiid. Boazodoallohálddahus ja stáhta galget fas bealisteaset vejolaš váikkuhan- Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på 2000 og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt Ansvarlig utgiver: Direktør Jan-Yngvar Kiel Reindriftsforvaltningen Besøksadr.: Markveien 14, Alta Postadr.: Postboks 1104, 9504 Alta Tlf / Faks e-post: alta@reindrift.no Redaksjon: Journalist og fotograf: Rune Muladal e-post: rune@barentsbio.com Journalist og fotograf: Tor Schulstad e-post: tor@finnmark.net Annonser: Fagtrykk Idé as Telefon e-post: hakon@fagtrykkide.no Sámegillii jorgalan/ Oversetting Inger-marie Oskal inger.marie.oskal@gmail.com Grafisk produksjon: Fagtrykk Idé as, Telefon Telefaks e-post: post@fagtrykkide.no 2 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

3 Jan-Yngvar Kiel direktora : direktør doaimmaid bokte lágidit dilálašvuoπaid dasa ahte sii ožžot vejolašvuoπaid, geain lea bargomokta ja hutkáivuohta. Boazodoalu siskkáldas ovttasbargu ja gulahallan leat dál deaºala at má gga dáfus. Ovttasdoaibma addá vejolašvuoπa olahit deaºalaš ja gáibideaddji mihttomeriid. Hástalusat eambbo buvttadeami, njuovvama ja gánnáheami dáfus ovdojuvvojit árvvusge buot buoremusat eambbo ja buoret ságastallamiid ja ovttasbarggu bokte. Boazologu heiveheapmi ja unnideapmi, ja guohtuneatnamiid ja boazologu juohku siidda siskkobealde, siidarájiid mearrideapmi vuhtii válddidettiin boazodoalu areálageavaheami dárbbašlaš heivehanmuni, leat hui guovddáš áššit sihke boazodollui ja hálddahussii, vaikko dain lea goabbat ovddasvástádussuorgi. Lea váttis oaidnit mo boazodoallu, daid hástalusaid siste go dál lea, galggašii nagodit ásahit alcces boahtteáigásaš ceavzi ealáhusa ja kultuvrra jus ii ásat buriid ja buoret ovttasdoaibma- ja ovttasbargovugiid. Boazodoallohálddahus háliida hui mielas bidjat návccaid dakkár ovdáneapmái. Dearvuoπaiguin Jan-Yngvar Kiel direktevra, Boazodoallohálddahus Dette er årets første Reindriftsnytt. Men vi har allerede kommet godt i gang med et nytt år med nye utfordringer både i reindriftsnæringa og i forvaltningen. Det er først og fremst grunn til å glede seg over at årets reindriftsavtaleforhandlinger ga oss en ny avtale for 2012/2013 sist i februar. Jeg tror det er bred enighet om at det etter fjorårets brudd i forhandlingene, nå var godt at partene kunne enes om en ny avtale og en avtale partene ser som et godt og viktig steg i riktig retning. Rammen for årets avtale innebærer en økning på kr 2,5 mill i forhold til fjorårets reindriftsoppgjør. Avtalen representerer mulighet for en positiv videreutvikling av reindriftsnæringa. Forhandlingene og avtaleresultatet bærer preg av partenes ambisjoner for næringa og for en enda tydeligere profil i avtalen og for reindriftspolitikken. Avtalen viderefører arbeidet med endring av reindriftsavtalens virkemidler ved at det lages mer vekt på reindrift som næring, og med bedre tilrettelegging for de næringsutøverne som har reindrift som hovednæring. Enighet om tilrettelegging for økt likestilling og deltakelse fra kvinnelige utøvere i reindrifta, tilrettelegging for ny næringsaktivitet og økt verdiskaping med utgangspunkt i reindriftas egne ressurser, er også partene enige om. Produksjonsavhengige tilskudd videreføres i stor grad, men med økninger i satsene. Det har vært et helt sentralt mål å legge til rette for ei reindriftsnæring med økt markedsrettet produksjon, økt slakting og økt verdiskaping. Markedsutvalget for reinkjøtt arbeider mot et mål om at norsk reinsdyrkjøtt skal finne sin rettmessige plass i markedet. Skal målene om økt verdiskaping og økte inntekter i reindriftsnæringa kunne nås, er det helt avgjørende at både forbrukerne og matkjedene har tillit til både produktene og reindriftsnæringa. Dette skal Markedsutvalget bidra til, men det er like selvsagt at dette ikke er noe utvalget alene kan stå for. Her må «alle» med både hjerte og interesse for reindriftsnæringa ta i et tak. Næringens omdømme som matprodusent og leverandør, som en næring som vil og kan levere råvarer og mat av topp kvalitet når markedet vil kjøpe produktene, er svært viktig. Omdømme bygges ikke av andre, det må skapes av reindriftsnæringa selv. Og hver og en er med sine valg og handlinger med å bestemme hvilket omdømme næringa skal ha framover. Reindriftsnæringa må kunne «by på seg selv» og sin kultur, vise sine beste sider og vise at næringa både vil og makter å ta utfordringene i markedet. Sjansen må gripes nå. Samarbeid i reindriftsnæringa må løftes fram som et godt, sterkt og velprøvd virkemiddel for å nå felles mål. Næringa må videreutvikle samarbeidet med reinkjøttbransjen og samles rundt bordet. Reindriftsforvaltningen og staten skal på sin side gjennom tilgjengelige virkemidler legge til rette for at de med ideer og innsatsvilje skal gis muligheter. Samarbeid og kommunikasjon er også viktig på andre områder i reindrifta nå. Samhandling i næringa gir muligheter til å nå viktige og krevende mål. Utfordringene med å øke produksjon, slakting og lønnsomhet i næringa løses høyst sannsynlig mye bedre gjennom å snakke sammen og å samarbeide mer og bedre. Reintallstilpasning og reintallsreduksjon, fordeling av beiteressurser og reintall internt i siidaen, fastsetting av siidagrenser med den fleksibiliteten i arealbruk reindriftsnæringa har behov for, er høyst aktuelle tema for både reindriftsnæringa og forvaltningen om enn med litt ulike ansvarsfelt. Det er vanskelig å se hvordan reindriftsnæringa med de utfordringer som den står overfor kan skape seg ei framtidsretta næring og en bærekraftig kultur uten å etablere gode og bedre måter å samhandle og samarbeide på. Reindriftsforvaltningen vil mer enn gjerne bidra til en slik utvikling. Jan-Yngvar Kiel direktør, Reindriftsforvaltningen boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012 3

4 Den mest kritiske perioden for reinen er snart over. Det har i år vært gode forhold for vinterbeite i størstedelen av Norge. Gode og oppmuntrende rapporter fra sør og nord. Snill vinter for reindriften I Finnmark har vintersesongen og tilgangen til beitet vært svært godt. På reindriftskontoret i Karasjok har man denne vinteren ikke registrert en eneste klage på beiteforholdene på vidda. Det er riktig, vi har ikke hørt noe negativt om beitet. Vinteren og tilgangen til beitene har vært gode, det har vært lite snø, ikke noe mildvær og fin kornsnø under snøen over beitet. Vi må vel si at vinteren hittil har vært maksimalt bra for reinbeitedistriktene i Øst- Finnmark, sier reindriftsagronom Ingolf Balto i Karasjok. Agronomen legger til at det i tillegg ble en lang og mild høst for de ulike distrikt, både på kysten og vidda. I Troms og Nordland I Troms har det vært svært gode forhold både på kysten og innlandet. Tradisjonelt har det vært øyreinen som har slitt med mye ising på vinterbeitene. I vinter har det derimot vært svært gode forhold og det er nå først på slutten at det har vært nødvendig med tilleggsforing, kan reindriftsagronom Ante Bals bekrefte. I fjor var vi plaget med ising, mens nå har det vært nesten perfekte forhold. Det var lenge bart før det kom en kuldeperiode. Denne ble overtatt med mye snefall og det ble ikke noen vesentlig ising. Det ser bra ut med hensyn på årets kalving som er like om hjørnet. Et unntak var derimot i overgangsområdene mellom kyst og innland. Der har det vært noe ising. Og spesielt distriktet Helligskogen opplevde at mye rein har trukket ned i Skibotndalen. Reindriftsagronom i Nordland, Ing-Lill Pavall kan melde om overveiende gode forhold også i Nordland. Det var bra beite frem til nyttår, og etter det og videre utover vinteren har det vært noe varierende for de ulike beitdistrikt. Ute langs kysten har det vært bra vinterbeite, i innlandet har det for enkelt blitt nødvendig med tilleggs foring. En del distrikt har de siste månedene hatt endel snø, men det må sies å ha vært overveiende bra i vinter. Vi har ikke fått noen rapporter om store problemer med vinterbeite, men det har heler ikke vært noen kjempesesong i Nordland, sier agronom Ing-Lill Pavall. Variert i Trøndelag Det har vært mye vær i Nord-Trøndelag kan reindriftsagronom Kjell Kippe konstatere. Tidligere i vinter var det en Rein på vinterbeite. 4 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

5 Rein på vinterbeite. ustabil periode med vekslende mildvær og kaldt. Det har ført til noe ising på fjellet, og i skogen har snøen ligget lagvis med is. Det har også vært tendenser til mye skare. Det har også vært store snømengder som har gjort oppsyn og flytting med dyrene vanskelig. Det har vært tendenser til at reinen har trukket ned i skogen og det har kommet noen meldinger om rein på jorder. At reinen trekker ned i dalene har også resultert i noen kollisjoner på jernbanen, men ikke så dramatisk som det var i fjor sier Kjell Kippe. Det er nå i slutten av mars fortsatt mye snø på fjellet og det kan indikere en senere vår. Selv om det har vært mye vær så ser det ut som reinen har klart seg bra. Reinkjøttbedriftenes rapportering av slakt og lagerhold er nå gjort mer effektiv ved at aktørene kan sende inn månedlige tall via internett eller sms. De som rapporterer på denne måten får i retur en totaloversikt for slakt og lager for hele bransjen. På sikt vil den offentlige portalen Altinn bli et alternativ. Effektiv rapportering på internett Statens landbruksforvaltning, som sekretariat for Importutvalget og som ansvarlig for tollvernet for reinkjøtt, følger utviklingen i markedet gjennom månedlige rapporter fra ti sentrale reinslakterier. Dette gir en god oversikt over tilgang og forbruk av reinsdyrkjøtt. Rapportering på internett inneværende sesong I inneværende sesong har SLF tatt i bruk rapportering på internett. Reinkjøttbransjen er den første bransjen i SLF som har tatt i bruk nettet for rapportering av statistiske data. Hver måned får hvert slakteri tilsendt en e-post med link til undersøkelsen. De som ønsker å få undersøkelsen tilsendt på sms kan få det ved først å kontakte undertegnede. Materialet fra de ti slakteriene blir sammenstilt og sendt ut på samme måte som i dag, men uten at enkeltanleggs tall fremlegges. Oversikten blir sendt den tiende hver måned til de som har sendt inn oppgave. Rapportering på internett har forhåpentlig redusert arbeidet med innrapporteringen fra slakteriene til SLF. Altinn SLF arbeider med å ta i bruk rapportering via Altinn som portalen for elektronisk dialog mellom næringsdrivende og det offentlige. Her kan den enkelte gå inn på sin egen rapport, samt hente ut en totaloversikt over hva som er slaktet og hva som er på lager hver måned. Etter hvert vil det være mulig for aktørene selv å hente ut en oversiktlig fremstilling av markedsutviklingen for reinkjøtt over flere år. Markedsinformasjon Markedsutvalget for reinkjøtt bruker oversikten i sitt arbeid for blant annet markedsføring og andre markedstiltak for reinkjøtt. SLF bruker den til å følge markedssituasjonen. En samlet oversikt basert på innrapporterte slakt og lager blir sendt til alle aktørene som sender inn rapport den aktuelle måneden. Ved sesongslutt lages en oversikt over tilgang og forbruk av reinkjøtt som også blir sendt aktørene. Importvern I reindriftsavtalen er de politiske føringene nedfelt, og her presiseres det at importvernet skal praktiseres på en slik måte at det sikrer reindriftsnæringen et rimelig vern mot konkurrerende import innenfor WTOavtalens bestemmelser. Det har ikke vært åpnet for importkvoter siden sesongen 2002/2003, siden den norske produksjonen og tilgangen er meget stor og det er en politisk målsetting at reintallet skal ned. Jorun Winge Statens landbruksforvaltning jorun.winge@slf.dep.no Tlf.: boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012 5

6 Utdanning som dekker næringens behov Reindrift rører ved mange deler av samfunnet og i alle deler er det et behov for økt kunnskap om reindrift. Derfor er bachelor i reindrift en god grunnutdanning som du kan bruke til å påvirke og styrke næringen. I dagens samfunn er det behov for mennesker med reindriftskunnskap, både i offentlige organ, forskning, økonomi og juridiske områder. Det kreves også mer av den enkelte reindriftsutøver i møte med byråkratiet. I dag trengs det kunnskap innenfor reindrifta, men også utenfor næringen trengs det kunnskap om reindrifta. Med en formell utdannelse er du bedre rustet for å styrke sidaens framtid, sier koordinator for reindriftsstudiene Mikkel Nils Sara. Tverrfaglig utdanning Med en bachelor i reindrift får du tverrfaglig kunnskap som dekker samfunnsfag, naturfag, juss og økonomi. En bachelorgrad gir deg et grunnlag for videre utdanning og forskning, noe det er et stort behov for. Forskningsprogrammer trenger de som har kunnskap og bakgrunn fra reindrift. Spesielt viktig er dette i konsekvensforskning, sier Sara. Reindriftsutøverens kunnskap like viktig som forskerens Jeg valgte denne utdanningen fordi jeg har bakgrunn fra reindrifta, sier Ravdna Biret Márja Eira (26) som har en bachelorgrad i reindrift. Hun var en av de første som fullførte bachelorgraden ved Samisk høgskole. Valget falt på reindriftsstudiene fordi hun ville få nytte av sin bakgrunn i utdanningen. Reindriftsstudiene var variert og morsomt og vi hadde både praktiske oppgaver og teori. Gjennom studiene oppdaget jeg også at reindriftsutøverens kunnskap er like viktig som forskerens, forteller Eira som råder ungdom som har interesse for reindrift til å ta høyere utdanning. Bachelorgraden i reindrift har ført henne videre i utdanningen. Denne våren fullfører hun en mastergrad i urfolksstudier gjennom universitetet i Tromsø. Allerede nå jobber hun på fag- og formidlingssenteret for reindrift (International Centre for Reindeerhusbandry) med forskjellige prosjekter. I framtiden vil jeg ha en jobb hvor jeg kan bruke både min bakgrunn i reindrift og utdanningen min, fordi næringen har behov for det. Den samiske høgskolen i Kautokeino tilbyr nå utdannelse innen reindrift på høyt nivå. Nå kan det tas bachelor i reindrift i Kautokeino. Foto: Ante Siri. Ravdna Biret Márja Eira, her fotografert på Yamal i Russland. Foto: Privat. 6 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

7 Oahppu mii gok á servodatdárbbu Boazodoallu guoská olu servodatosiide ja oahpuin sáhtát don váikkuhit ja nannet ealáhusa. Dan dihte lea boazodoallooahpuid bachelora buorre vuoππooahppu mainna sáhttá gok át otná dárbbuid. Otná servvodagas lea dárbu boazodoallomáhtolaš olbmuide, sihke hálddašeamis, almmolaš orgánain, fágalaš osiin, dutkamis, ekonomiijas ja riekteáššiin. Boazodoallis gáibiduvvo maid eambbo otná dilis, ovddidit ovdamearkka dihte siidda áššiid, cealkámušaid ja ášše ilgehusaid. Odne dárbbašit siskkáldas máhtu boazodoalus, muhto maiddái boazodoalu olggobeale dárbbašuvvo máhttu boazodoalu siskkáldasvuhtii. Formálalaš oahpuin sáhtát don buorebut nannet siidda boahttevaš dili, nu lohka boazodoallooahpuid koordináhtor Mihkkal Nillas Sara. Fágarasttildeaddji Boazodoalu bachelor oahpus oa ut olu doaresfágalaš máhtuid, nugo servodatoahpu, luonddufága, riekteoahpu ja ekonomiija. Oahpus boaπat maid geavahit oππaáigge vugiid, go logaldallamat lágiduvvot neahta ja oagganemiid bokte. Oahppu addá vuoπu dutkamii, masa lea stuora dárbu odne. Dutkanprográmmat dárbbašit sin geain lea máhttu ja duogáš boazodoalus. Earenoamážit lea konsekveansadutkamii dárbu sidjiide geain lea máhttu ealáhusa birra. Boazodoalli máhttu lihka dehálaš go dutkii Mun válden oahpugo mu duogáš lea boazodoalus, lohká Rávdna Biret Márja Eira geas lea boazodoallooahpu bachelorgráda. Son lei okta dain vuosttážiin gii olahii dán gráda. Oahpu son válddigo áiggui boazodoalloduogáža geavahit oahpu háhkamis. Boazodoallooahppu lei girjái ja somá, mis ledje sihke praktihkalaš barggut ja teoriija. Vásihin maid ahte boazodoalli diehtu lea lihka dehálašgo dutki, muitala Eira. Son rávvege nuoraid geain lea beroštupmi boazodoalus háhkat oahpu. Odne son bargá ICR prošeavttain, muhto oahppu lea maid dolvon su viidásit oahppoháhkamis ja dán giπa son gárve Indigenous studies masteroahpu. Boahtteáiggis lea mu bargu dakkár mas beasan geavahit iežan oahpu ja duogáža, go ealáhusas lea dárbu dasa. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012 7

8 Ølmarinert reinstek. Vårruller med reinblod. Røkt hjerte og tradisjonell reinrull. Samt et utall andre eksotiske retter ble laget på kurs i nedskjæring og viderefordeling av reinslakt i Karasjok. Kursdeltakerne kom fra serveringsbedrifter, foredling og turisme. De fleste med bakgrunn i reindriftsnæringen. Suksess med matkurs 8 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

9 Vuolamarinerejuvvon bohcco oarbbealli. Bohccovárra oππaáigásaš biepmuin. Suovasváibmu ja árbevirolaš bohccobiergorulla. Ja ollu eará eksohtalaš borramušat ráhkaduvvon kurssas Kárášjogas, gos ohppe uohppat ja reidet bohccobierggu. Kursaoasseváldit bohte borramušfitnodagain, reiden- ja turistafitnodagain. Eatnasiin lea boazodoalloduogáš. Gelddolaš biebmokursa boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012 9

10 Kursdeltakerne lærte effektiv nedskjæring av slaktet. Her følger Ivvar Ailú Utsi med Ann Catharina Lango på utskjæring av indrefilet. Mange spennende smaker i kombinasjon med reinkjøtt var ny og spennende opplevelse for alle deltakerne. Har en drøm. Jeg har en drøm om å starte egen bedrift. Der skal jeg selge produkter fra familiens egen rein. Jeg er her for å lære og har fått mange gode ideer. Har fått en stor motivasjon for å gå videre med mine ideer. Se denne fantastiske pizzaen med røkt reinkjøtt, sier Ann Catharina Lango. Mus lea niehku. Mu niehku lea álggahit iežan fitnodaga. Doppe áiggun vuovdit buktagiid min iežamet bohccuin. Mun lean dáppe oahppan dihte ja lean ollu oππasiid fuomášan. Mus lea stuora mokta ovddidit iežan áigumušaid. Geah a dán njálgga suovasbiergopizza, lohká Ann Catharina Lango Steik med ny vri. Rundbiff stekt i butterdeig på seng av sprøstekt løk. / Oππamállet oarbbealsteaika. oarbbealdeahkki steikejuvvon vuodjadáiggis smierrut steikejuvvon lávkkiin. Det skulle bli dager og kurs med et virkelig fyrverkeri i smak og lukt. Opplevelse og opplæring av de sjeldne for de ivrige kursdeltakerne, som tok del i 2- dagers kursene i nedskjæring og videreforedling av rein og blodmat i Karasjok tidlig i mars. Et titalls deltakere fikk plass på hvert kurs og tok del i hele prosessen fra partering av reinskrott til å lage de mest spennende matretter. Interessen for kurset var overveldende og det ble derfor nødvendig å arrangere to kurs fortløpende. Kursene ble arrangert av Kompetansenettverket for Lokalmat Nord-Norge. De 20 deltakerne kom fra serveringsbedrifter, fra produsenter og turistvirksomheter og alle var samlet på storkjøkkenet ved Samisk videregående skole i Karasjok. Alle deltakerne kom med stor interesse for å lære de beste knepene for å få mest mulig ut av reinslaktet. Fra rein til ferdigrett Hver deltaker hadde med 2 reinslakt hver. Under kurset første dag fikk alle lært den beste måten å dele opp slaktet med grovpartering og uttak av de forskjellige kjøttdelene som skulle brukes til foredling og lekre matsretter. Det ble også tatt ut og laget blodmat, reintunge ble saltet og gjort til førsteklasses pålegg, mens reinhjerter ble røkt og brukt til en lang rekke produkter. Det ble laget ølmarinert reinstek og ytrefilet i tertedeig. Retter med mango, multer og druer. Kombinert ned reinkjøtt. Alle fikk av egen rein en lang rekke matretter, og overraskelsen var nok stor for de fleste når reinskrottene de hadde med ble omvandlet til de lekreste retter etter to kursdager. Deltakerne kom fra bedrifter som allerede var i virksomhet, mens andre var i gang å planlegge egen virksomhet. For flere ble kurset en klar inspirasjonskilde, og under de to dagene Reindriftsnytt var tilstede kunne man registrere en enorm streben etter kunnskap, tips og ideer fra Varangerkokken som stadig overrasket sine elever. Reinkjøtt på tradisjonelt vis kan de fleste av oss lage, men her er smakene nærmest eksplosive og overraskende. Det er salt, surt og søtt. Spennende og herlig, sa kursdeltakerne som smakte reinkjøtt som både var saltet, gravet og røkt. Noe ble innbakt i tertedeig, annet laget som kinesiske vårruller, og kjøtt servert både med druer, mango og multebær. 10 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

11 Effektiv oppdeling ga full utnyttelse av slaktet. Nærmest kamera er Liv Engholm som driver aktivitetsbedrift innen turisme i Karasjok. Hennes gjester har mye matgleder å se fram til. Læremester Neil Lupton demonstrerer utskjæring av bog. Ailú N. Utsi dokumenterer prosessen med kamera. Vi må gjøre noe med situasjonen selv. Jeg tror at det er viktig at vi har slike kurs. Vi har fått et annet syn på hvilke muligheter som finnes. Det har vært mange nye spennende smaker for oss. Et meget bra kurs og all honnør til kursarrangørene, sier reineier Lars Mathis Gaup. 2 beaivvi kursa bohccobierggu uohppamis ja boazobuktagiid reidemis lei duoπai oππa vásáhus, gos oππa mágut ja hájat leavggáhalle kursaoasseváldiid birra. Kursa dollojuvvui njuk amánus ja mielde ledje logenáre oasseváldi goappáge kurssas, gos oahpahuvvui olles proseassa njuovvama rájes, rihtten ja gelddolaš borramušaid ráhkadeapmi. Lei hirbmat stuora beroštupmi kursii ja danne fertejedje doallat guokte kurssa ma álaga. Lei Davvi-Norgga Báikkálaš borramušaid Gelbbolašvuoπafierpmádat mii lágidii kurssa. 20 oasseváldi bohte borramušfitnodagain ja turistadoaimmahagain, ja maiddái buvttadeaddjit serve. Sii ledje oahkkanan Kárášjoga sámi joatkkaskuvlla stuoragievkkanii. Buot oasseváldiin lei stuora beroštupmi oahppat buoremus goansttaid eanemus lági mielde ávkkástallat bohccobierggu. Bohccogorudis gárvves borramuššan Juohke oasseváldi buvttii 2 goruda. Vuosttaš beaivvi ohppe sii buoremus lági mielde rihttet ja váldit sierra iešguhtet biergoosiid maid galge reidet ja ráhkadit gelddolaš borramuššan. Sii válde maid vára siskkilušain ja varas, sáltejedje njuok ama ja ráhkadedje das njálgámus láibebajoža, go fas váimmuid suovastuhtte ja atne má ggalágan buvttan. Doppe ráhkaduvvui vuolamarinerejuvvon bohcco oarbbealli ja ielgedeahkki vuodjadáiggis. Borramušat main leat luopmánat, mango ja viidnemuorjjit ovttas bohccobiergguin. Buohkat besse iežaset bohccos ráhkadit má ggalágan borramušaid, ja eatnasiidda lei gelddolaš vásáhus kurssas nuppástuhttit bohccogoruda njálgámus borramuššan. Oasseváldi ledje olbmot geat juo ledje barggus, ja earát geat ledje álggahallame iežaset ealáhusdoaimma. Má gasii lei kursa ielga inspirašuvdnan, ja dan guokte beaivvi go Boazodoallooππasat uvvo kurssa, de oinniimet stuora á girvuoπa oahppat Várjjatgoahkain, geat oahpahedje oππa vugiid iežaset ohppiide. Eatnasat máhttet ráhkadit bohccobierggu dábálaš vugiid mielde, muhto dás leat mágut vuordemeahttumat ja hirpmáhuhttit. Sálti, suvrris, sohkareaddjái. Gelddolaš ja oavdu, lohke kursaoasseváldit go máisttašedje bohccobierggu mii lea sáltejuvvon, suovas- En smakfull forrett: Saltet reintunge, mango og multebær. tuhttojuvvon ja eará láhkái reidejuvvon. Geah aledje bohccobierggu mii lea gissojuvvon vuodjadáiggi sisa, ja kiinnálaš jáfodáigerullan vuššojuvvo oljjus, ja bierggu mii guossohuvvo ovttas viidnemurjjiiguin, mangoin ja luopmániiguin. Mange spennende smaker i kombinasjon med reinkjøtt var ny og spennende opplevelse for alle deltakerne. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:

12 Vi ser nå at det er et betydelig generasjonsskifte innen reindriften. De unge vil mer, de vil nye veier, og de vil frem. De vil gjøre noe mer ut av reindriften, få inn ny lønnsomhet og nye ideer. Ser positive tendenser «Reineiere de har livets rett. De har selv det beste kjøttet. Jeg ser de er giret og vil fram. Det er my positivt å spore nå og framtiden ser lys ut for de som satser.» «Boazodolliin lea birgenvuoigatvuohta. Sis lea buot buoremus biergu fállun. Mun oainnán sis lea mokta ja háliidit ovddos. Dál liv e ollu buorit vejolašvuoπat ja boahtteáigi lea uovgat sidjiide geat dáhttot bargat.» Goahkkameaisttir / Mesterkokk Neil Lupton Det er en glede å ha slike motiverte og inspirerende kursdeltakere, sa Neil Lupton som er en velkjent matprodusent og kokk fra Varanger. Neil har i årevis har hatt fokus og produksjon på lokal mat. Det meste ble nyttet av dyret, og kokken fra Varanger var nøye med å få sine kurselever å utnytte selv den minste flik av reinkjøttet. Husk at et videreforedlet produkt har langt større marked, og enda større fortjeneste, påpekte Neil Lupton gang på gang utover kursdagene. Ønsker å bidra Neil Lupton er en av de som virkelig har lyktes med å skape produkt knyttet til nærmat i Finnmark. Neil vet hva som skal til for å lykkes som småskalaprodusent. Gjennom Varangerlam, som har blitt et merkeprodukt, har han etablert en lønnsom bedrift. Med sin lange erfaring ønsker nå Neil å hjelpe kjøttprodusentene innenfor reindrifta. Jeg har vært i dette gamet i mange år og kjenner til markedet, jeg vet hva som treng for å lykkes. Jeg har gått denne stien mange ganger før. Og det er mye bedre at jeg kan bidra med kompetanse i reindrifta. Jeg har erfaring og kan fortsatt bidra. Jeg ønsker næringen lykke til og ser nå at det er mye bra potensial blandt utøverne. Jeg har for 8-9 år siden hatt et tilsvarende kurs. Det var også populært. Jeg kan de siste årene se har det kommet flere småskala produsenter på markedet. Det er noen flere som skjærer kjøtt nå og det er svært gledelig. Jeg synes det er mye positivt å spore nå, sier Lupton som har laget kurs for gründere i hele Finnmark. Spesielt positivt er det å se at det var masse ungdom på kurs som er interessert å satse i næringen. Jeg og Marit Sundt har sammen hatt to grupper med deltakere og det har vært en god blanding med bedrifter som driver med servering, opplevelsesturisme, nedskjæring og videreforedling. Det har ikke vært meningen at deltakerne skal lære oppskrifter, men de skal få ideer om hvordan de skal videreutvikle sine egne særegne produkter. Det er ikke alle som har smakt mango, soyasaus og få løftet blikket litt og se at det er andre muligheter enn tradisjonell finnebiff og surret stek, sier Neil. Fortsatt flaskehals Det er store muligheter og markedet etterspør nå flere produkter. Men det er fortsatt en stor utfordring som kan gi de som vil satse forutsigbarhet: Slaktesituasjonen. Vi har gjennom disse dagene hørt at det har vært svært vanskelig å få levert rein til slakting. Spesielt mindre mengder dyr. 12 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

13 Mii oaidnit dál mearkkašahtti buolvamolsuma boazodoalus. Nuorat dáhttot eambbo, gállit oππa bálgáid ja ollet dobbelii. Sii háliidit háhkat eambbo ávkki boazodoalus, buoridit gánnáheami ja hutkat oππasiid. Vuordá uvges boahtteáiggi Lea stuora illun oažžut ná á giris kursaoasseváldiid, lohká Neil Lupton, gii lea beakkán borramušbuvttadeaddji ja goahkka Várjjagis. Neil Lupton lea ollu jagiid buvttadan báikkálaš borramuša ja deattuhan dan mávssolašvuoπa. Eanas ávkkástallojuvvui bohccogorudis, ja Várjjatgoahkka fuolahii dárkilit ahte su kursaoasseváldit atne ávkki juohke unna bihtážis. Muitet ahte reidejuvvon buktagis lea mihá stuorit gávpemárkan, ja vel stuorit vuoitu, deattuhii Neil Lupton má gga geardde juhke kursabeaivvi. Háliida veahkehit Neil Lupton presiserer at videreforedlet produkt har langt større marked, og enda større fortjeneste. Neil Lupton lea okta gii Finnmárkkus duoπai lea lihkostuvvan báikkálaš borramušgálvvuin ásahit oππa buktagiid. Son diehtá mii dárbbašuvvo vai lihkostuvvá smávvabuvttadeaddjin. Varangerlam fitnodaga bokte, mii lea šaddan mearkagálvun, lea son vuoππudan gánnáhahtti fitnodaga. Guhkes vásáhusaidis vuoπul háliida Neil Lupton dál veahkehit boazodoalu biergobuvttadeddjiid. Mun lean dán doaimmas leamaš ollu jagiid ja dovddan márkana, ja dieπán mii gáibiduvvo vai lihkostuvvá. Mun boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:

14 Hvis reineieren har 50 rein som han vil ha slaktet så har dem problemer med å få levert. De store slakteriene i Karasjok og Kautokeino tar ikke imot småpartier. Det skaper en kork i markedet. Og det er ikke enkelt å få til leieslakting. Dette er noe som må løses slik at vi småskalaprodusentene får forutsigbarhet. Det er per i dag det største problemet. «Leveringssituasjonen til slakteriene må løses. Det er et must» «Njuovahagaid vuostáiváldinhehttehusat fertejit ovdojuvvot. Dat lea áibbaš dárbbašlaš!» Marit Sundt i Matnettverket: Reinkjøtt kan skape mange nye virksomheter Det er kompetansenettverket for lokalmat i Nord- Norge som står bak kurset. Det skal løfte og lokke frem flere aktører og bedrifter innen matproduksjon av reinkjøtt. - Reinkjøtt er en fantastisk råvare med høy kvalitet. Med stadig økt turisme her nord og et større fokus på lokal mat, så er slusene nå åpnet for å få flere bedrifter med reinkjøtt som hovedprodukt. Derfor kjører vi nå kurs for å skape ideer og enda større engasjement og interesse for slik produksjon. Det sier Marit Sundt som er matkontakt i Finnmark for kompetansenettverket (Matnettverket) for lokalmat i Nord- Norge. kommer innen reiseliv så tror jeg det vi ser nå er bare den spede begynnelse, mener lokalkontakten for Matnettverket for lokalmat i Finnmark. - Vår oppgave i Matnettverket er å rekruttere nye bedrifter, skape nye muligheter for eksisterende småbedrifter og ikke minst gi innspill og en ny vri på matmenyer av reinkjøtt. Der tror jeg vi lykkes godt her i Karasjok, og viser til fornøyde kursdeltakere som vil reise hjem med nye visjoner og ny giv på menyen. - Det kommer nå også unge til fra reindriften som vil satse og jobbe med mat. Det er en veldig gledelig utvikling. Så nå må vi heve kunnskapen og få frem økt nisjeproduksjon. Det er liten hensikt å konkurrere med de store eksisterende aktører med tradisjonelle produkter som finnbiff, stek og biff. Mulighetene ligger i de nye og spennende produkter, gjerne fra blod og innmat. Der er et umettelig marked, mener Marit Sundt som er en av initiativtakerne til matkursene i Karasjok denne vinteren. - De nye aktørene i dette markedet må først og fremst rette seg mot lokalmarkedet. Det er første skanse for å lykkes, og slik som utviklingen nå 14 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

15 lean dien bálgá gállán má gga geardde. Ja lea hui buorre jus mun dál sáhtán iežan gelbbolašvuoπain veahkehit boazodoalu. Mun sávan boazodollui lihku ja oainnán ahte boazodolliide dál lea buorre vejolašvuohta lihkostuvvat. 8 9 jagi dás ovdal dollen seammalágan kurssa. Dat maid geasuhii oallugiid. Dieπán ahte ma emus jagiid leat ollu smávvabuvttadeaddjit doaibmagoahtán. Dál leat eanebut álgán smávvet bierggu ja dat lea hui Marit Sundt Borramušfierpmádagas Bohccobiergu sáhttá ásahit ollu oππa doaimmaid Lea Davvi-Norgga báikkálaš borramušaid gelbbolašvuoπafierpmádat mii lágida kurssa. Dat galget ovdánahttit ja doarjut eambbo doaimmaheddjiid ja fitnodagaid mat buvttadit borramušaid bohccobierggus. Bohccobiergu lea áibbas erenoamáš gálvu mas lea alla kvalitehta. Go davvin daπistaga lassánit turisttat ja biddjo eambbo deaddu báikkálaš borramušaide, de rahpá dat vejolašvuoπaid eambbo fitnodagaide main bohccobiergu lea váldobuvttan. Danne lágidit mii dál kurssaid ovddidan dihte hutkkalašvuoπa ja vel eambbo beroštumi ja fuola diekkár buvttadeapmái. Dan lohká Marit Sundt, gii lea Davvi-Norgga gelbbolašvuoπafierpmádaga báikkálaš borramusaid (Borramušfierpmádaga) ovddasteaddji Finnmárkkus. Dohko bohtet maiddái boazodoallonuorat geat dáhttot návccaid bidjat ja bargat borramušaiguin. Dat lea hui illudahtti. Danne fertet mii dál lasihit máhtu ja ovddidit erenoamáš buktagiid. Ii gánnát gilvalit ovdalaš stuora bealála aiguin, mat buvttadit cahppojuvvon bierggu, oarbbeali ja biffa. Vejolašvuoπat leat baicca oππa ja gelddolaš borramušat, eandalii main leat varra ja siskkilušat sisdoallun. Diet márkan lea galletmeahttun, oaivvilda Marit Sundt, gii lea okta sis geat leat áigái ožžon borramuškurssaid Kárášjogas dán dálvvi. Oππa oassálastit dán márkanis fertejit vuosttažettiin bidjat návccaid lagas márkaniidda. Dat lea lihkostuvvama vuosttaš lávki, ja nu mo ovdáneapmi boahtá leat mátkkoštanealáhusas, de jáhkán ahte mii dál oaidnit dušše álggu, oaivvilda Finnmárkku báikkálaš borramušaid fierpmádaga ovddasteaddji. Borramušfierpmádagas lea mis bargun oažžut eambbo fitnodagaid fárrui, ásahit oππa vejolašvuoπaid ovdala as ásahuvvon smávvafitnodagaide ja deaºalaš lea maiddái buktit árvalusaid ja oπasmahttit borramušfálaldagaid bohccobierggu vuoπul. Dainna jáhkán iežamet bures lihkostuvvat dáppe Kárášjogas. Dan ájehit duhtavaš kursaoasseváldit, geat dál mannet ruoktot oππa vuordámušaiguin ja buriin movttain. Marit Sundt er kontaktperson for Kompetansenettverket for Lokalmat i Finnmark. Hun ønsker å bistå småbedrifter i en produktutviklingsfase. / Marit Sundt lea Finnmárkku Báikkálaš borramuša Gelbbolašvuoπafierpmádaga gulahallanolmmoš. Son háliida veahkehit smávvafitnodagaid ovddidit buktagiid. illudahtti. Mu mielas lea ollu buorre mii dáhpáhuvvá dán áigge, lohká Lupton, gii doallá kurssaid fitnodatálggaheddjiide miehtá Finnmárkku. Erenoamáš buorre lei kurssas oaidnit nu ollu nuoraid geain lea beroštupmi návccaideaset bidjat boazodollui. Moai Marit Sundtain letne doallan guokte kurssa ja dain leat oassálastán sihke borramuš-, biergo-, cáhpan-, reiden- ja vásáhusfitnodagaid ovddasteaddjit. Ii leat leamaš ulbmil ahte oasseváldit galge oahppat dihto borramušaid ráhkadit, muhto baicca ahte galget oππa fuomášumiid oažžut maid olis sáhttet ovdánahttit iežaset buktagiid. Eai buohkat lean ovdal máistán mango ja soyasovssa bohccobiergguin ja leat dál oahppan oππa almmiiguin geah at ja oaidnit eará vejolašvuoπaid go dábálaš finnebiff ja oarbbealsteaikka, lohká Neil Lupton. Buncarákkis Márkanis leat ollu vejolašvuoπat ja liv ii oππa buktagiidda johtu. Muhto ain leat stuora hástalusat mat fertejit ovdojuvvot vai buvttadeddjiide šaddá sihkkaris vuoππu, namalassii hástalusat njuovvandilálašvuoπa hárrái. Mii leat dáid beivviid gullan ahte leat stuora váttisvuoπat bohccuid njuovvama dáfus. Erenoamáš váttis lea njuovahit smávit orragiid. Jus boazoeaiggát háliida njuovahit 50 bohcco, de lea váttis oažžut njuovahagaid vuostáváldit daid. Stuora njuovahagat Kárášjogas ja Guovdageainnus eai váldde vuostá smávva orragiid. Dat lea buncarákkisin márkaniin. Ii leat álki gostege njuovahit. Diesa ferte gávdnot oavddus vai midjiide smávvabuvttadeddjiide šaddá vejolašvuohta plánet ovddosguvlui. Odne lea diet stuorimus váttisvuohtan. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:

16 Tilgang til arealer, et tilpasset reintall, god produksjon og god dyrevelferd, reduserte tap og beredskap til å takle klimaendringer er etter mitt skjønn viktige steg for en bærekraftig utvikling av samisk reindrift. Lars Peder Brekk om reindriftsforvaltningen Forutsetningen for å kunne få til en slik utvikling er en velfungerende og effektiv forvaltning. Dette fortalte Landbruksminister Lars Peder Brekk om reindriftsforvaltningen under sitt besøk i Finnmark nå i vinter. Den offentlige forvaltningen av reindriften ble sist endret med reindriftsloven av Fra lappefogder som førte tilsyn og kontroll av næringen, til reindriftsagronomer og en sentralforvaltning med en reindriftssjef, som også skulle drive rådgivning og veiledning. I etterkant av 1978-loven ble det etablert kollegiale styringsorgan, områdestyrene og reindriftsstyret. Dette har medført at reindriften har en meget kompleks og omfattende forvaltningsstruktur, som skiller seg noe ut fra annen offentlig forvaltning. Kollegiale organ både regionalt og nasjonalt er en særegenhet for reindriften. I Soria Moria II er evaluering av den offentlige forvaltningen oppført som et viktig tiltak i reindriftspolitikken. På det tidspunktet forelå en utredning med forslag til endringer i reindriftsforvaltningen gjennom Lovutvalgets arbeid fra Forslagene bygget blant annet på funn i en undersøkelse av reindriftsforvaltningen som Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) gjennomførte i Siden det hadde gått en del år siden forrige evaluering gjennomførte LMD en internevaluering, og en omdømmeundersøkelse i regi av NIBR i Det påfallende fra disse undersøkelsene er at tross i ulike tiltak fra forvaltningens side syntes utfordringene å vedvare: Reindriftsforvaltningen er for isolert fra annen offentlig forvaltning, forvaltningsstrukturen er uoversiktlig, saksbehandlingstiden er lang og det er vanskelig å skille mellom næring og forvaltning. I meldingen har regjeringen derfor foreslått omfattende endringer i den offentlige forvaltningen av reindriften. Dette skal bidra til en mer effektiv og enhetlig forvaltning. Under møte om meldingen 17. februar 2011 varslet LMD Sametingets administrasjon at det vil bli gjennomført endringer i reindriftsforvaltningen, og at det vil bli invitert til særskilte konsultasjoner. Invitasjon med en helhetlig redegjørelse for endringsforslaget ble sendt Sametinget i april De ansatte på Reindriftsforvaltningen var da orientert om de planlagte endringene 4. april Områdes Krav om videreføring av dagens reindriftslov, nedsetting av eget utvalg, at saken legges på is, og at prosessen videre blir en åpen og inkluderende prosess. Dette er noen av kravene som områdestyrene selv har i forbindelse av omorganiseringen av reindriften. Felles er at de krever videreføring av dagens system. Styringsgruppa som arbeider med omorganiseringen leverte sin rapport om omorganiseringen i februar. Nå skal LMD gjennomarbeide høringsuttalelsene for lovendringen som skal til for å legge ned områdestyrene. Høringsfristen var 15 januar, og sametinget fikk utvidet høringsfrist. Det kom inn merknader fra 59 instanser. De eneste uten merknader var fra departementene selv. Trolig skjer det ikke noe vesentlig i prosessen før sommeren. Her er hovedkonklusjonene fra alle områdestyrenes høringsuttalelser: Øst,- Vest-Finnmark og Troms: I de tre nordligste områdene var det i stor grad felles konklusjoner fra områdestyrene. De har alle tre sendt egne høringsuttalelser, men har omtrent de samme hovedkonklusjonene. 16 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

17 Lars Peder Brekk. Foto: LMD Dagens områdekontorer i reindriftsnorge. De varslede endringene innebærer at reindriften får en mer moderne og tidsriktig forvaltning som samtidig tar vare på evnen til å se næringens særegne behov. Reindriftskompetansen på områdekontorene vil ikke forsvinne. Overføringen av områdekontorene til fylkesmannen betyr at spørsmål vedrørende areal, miljø og reindrift blir bedre samordnet. Ved at Reindriftsstyret videreføres med samme oppnevning som før, ivaretas også det samiske perspektivet i forvaltningen. Nå som reindriften gjennom loven har fått økt ansvar for interne anliggender, vil det nye systemet legge til rette for en god og hensiktsmessig forvaltning. Det er viktig å få gjennomført disse store og kanskje for noen tøffe tiltakene for å kunne utnytte de fantastiske mulighetene som ligger i den samiske reindriften. tyrene ønsker ikke nedlegging Områdestyrene i Finnmark og Troms krever at forslag til endring i reindriftsloven av 2007 trekkes tilbake, og at det nedsettes et utvalg som skal utrede aktuelle problemstillinger knyttet til en omstilling/omorganisering av reindriftens kontrollorganer. De mener at lovforslaget er ikke tilstrekkelig opplyst hva gjelder mulige konsekvenser for reindriftsnæringen, og dette er ikke akseptabelt. Områdestyrene ønsker at et slikt utvalg som oppnevnes minimum skal besta av representanter fra Sametinget, Reindriftsforvaltningen, Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL). I forbindelse med arbeidet i arbeidsutvalget bør også Sametingets rolle i arealsaker gjøres nærmere rede for. Nordland Områdestyret for Nordland mener at de lovendringer Landbruks- og matdepartementet kommer med, vil svekke den selvstendige posisjonen forvaltningen av reindrift har i dag. En stor grad av samordning med andre interesser som fylkesmannen ivaretar, vil være negativt for den muligheten forvaltningen har til å ivareta reindriftsinteressene. Det samme gjelder dersom forvaltningens muligheter for å delta på befaringer i felt, møter o.l. blir redusert. Dette utgjør en nødvendig del av beslutningsgrunnlaget for mange sakene som forvaltningen har ansvar for. Områdestyret forventer at Landbruks- og matdepartementet vil forankre sitt forslag til endringer av reindriftsloven i reelle og velbegrunnede forhold. Det mangler i stor grad begrunnelse for de påstander som fremkommer og høringsdokumentet bærer preg av stor mistro til dagens forvaltning, en forvaltning som departementet faktisk selv har hatt, samt har det faglige ansvaret for. Etter områdestyrets oppfatning kan det derimot være grunnlag for å stille spørsmål om det faglige ansvaret bør overflyttes til et annet departement. Områdestyret mener på denne bakgrunn at omorganiseringen og lovendringen legges på is inntil videre, og at departementet nå igangsetter en åpen og demokratisk prosess for å utrede hvordan forvaltningen av reindriften kan organiseres i framtida. Denne prosessen må involvere representanter for berørte parter, reindriften selv, representanter fra dagens reindriftsforvaltning, fylkesmenn og eventuelt andre sentrale aktører. Nord-Trøndelag Områdestyret er av den oppfatning at reindriftens innsigelsesrett i arealsaker, må håndteres med den nødvendige avveining mellom næringens interesser og generelle samfunnsinteresser. Den oppgaven løses etter vår vurdering best av et kollegialt organ med en sammensetning slik områdestyrene har i dag. Områdestyret for reindriften i Nord- Trøndelag vil derfor på det sterkeste anbefale departementet å legge bort dette lovforslaget, og enten videreføre forvaltningen slik den er i dag, eller samordne den med fylkesmannsembetet i kombinasjon med en videreføring av områdestyrene som beslutningsorgan med samme ansvarsområde som i dag. Sør-Trøndelag og Hedmark Områdestyret vil beholde dagens ordning. Dette for å ha et bindeledd mellom reineierne og lokalbefolkningen samt andre aktører i lokalsamfunnet. Områdestyret fungerer som en støtpute/konfliktnedbygger og bidrar således til at konflikter ikke i unødig grad kommer lenger opp i hierarkiet. Og sist, men ikke minst; områdestyret bidrar også til å øke forståelsen i lokalsamfunnet for de spesielle forholda som reindrifta representerer for en minoritetsgruppe. Dersom ordningen med områdestyret blir avviklet ber vi om at den nye organiseringen av den offentlige reindriftsforvaltningen blir evaluert etter 5 år. Reindrifta er en svært viktig del av samisk kultur- og næringsliv. Reindriftsnæringa krever spesiell oppmerksomhet bl.a. ut ifra nasjonale og internasjonale bestemmelser om vern av urfolk og minoriteter og det er mangel på kunnskap og rettigheter i kommuner og fylker om næringen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:

18 Samiske kokker og samiske restauranter over hele Sápmi utfordres til å vise sin kokkekunst. Hvis du kan håndtere, presentere og tilberede tradisjonelle samiske matprodukter på en innovativ, smakfull og tiltalende måte så har du muligheter å vinne svenske kroner. Spennende samisk matkonkurranse Det er en konkurranse som arrangeres av Slow Food Sápmi. Vinneren av konkurransen avgjøres juni ved Sápmi Awards i Jokkmokk. Vær med å nominere noen som er samisk kokk eller som er tilknyttet en restaurant. Hvis du selv er kokk kan du direkte melde deg på konkurransen som deltaker. Et kriterium er også at deltakeren skal ha arbeidet som profesjonell kokk minst to år og / eller har kokkeutdanning. Finalen går fredag den 15 juni 2012 der skal tre finalister konkurrere om en premie på svenske kroner. Finalistenes kunnskaper i kokkekunsten settes på prøve foran publikum og en jury. Finalekokkene skal få hver sin kurv med ingredienser, tilbehør og utstyr for tillaging. Kvalifisering til finalen skal skje gjennom avstemming på internett i tillegg til juryens bedømning av innsendte oppskrifter med bilder på en ferdiglaget rett. Nettavstemningen og juryens bedømning har like stor tyngde. Oppskrift og bilde på retten Deltakerne i konkurransen skal sende inn materiale som baseres på følgende: En oppskrift på en varmrett basert på naturlige råvarer fra den samiske kulturen. Den skal tillages, presenteres og på en innovativ, smakfull og delikat måte. Hoveddelen av råvarene i oppskriften skal ha en tilhørighet til Sápmi. Eksempelvis urter, bær, kjøttprodukter. Fisk og kjøtt skal komme fra dyr i Sápmi som vokser opp på naturlig voksende føde uten tilskudd av industripåvirket fôr eller liknende. Det skal lages en oppskrift beregnet til fire personer og det kan leveres en oppskrift per deltaker i konkurransen. Det skal følge med et bilde tatt rett ovenfra på den ferdiglagde retten og det skal brukes en hvit tallerken med nøytralt underlag. Ingen logo eller annen identifikasjon skal være på bildet eller oppskriften. Du må også beskrive din erfaring og utdannelse som kokk, samt navngi minst en referanse. For mer informasjon og kriterier for deltakelse om denne spennende matkonkurransen finner du på hjemmesiden til Slow Food Sápmi: ( 18 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

19 Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og Staten har den 23. februar, inngått ny reindriftsavtale for perioden Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 104,5 millioner kroner. Dette er en økning på 2,5 millioner kroner i forhold til inneværende reindriftsoppgjør. Reindriftsavtalen 2013 Denne avtalen gir grunnlag for fortsatt en positiv utvikling av reindriften. Avtalen fortsetter den omleggingen vi nå gjør med reindriftsavtalens virkemidler. Det blir lagt mer vekt på reindrift som næring, med bedre tilrettelegging for de næringsutøverne som har reindrift som hovednæring, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Økt slakting og produksjon Reindriftsavtalen 2012/2013 sitt hovedmål er å legge til rette for økt markedsrettet produksjon og verdiskaping. Med enkelte satsøkninger videreføres de produksjonsavhengige tilskuddene. Denne videreføringen legger til rette for økt slakting og produksjon, og skaper en forutsigbarhet for den enkelte reindriftsutøver. Lokalmatprogram Avtalen innebærer en avvikling av VSP-rein, og etablering av et program for reindriften tilsvarende Lokalmatprogrammet. Det nye programmet skal være tilpasset reinbedriftenes utfordringer. Samtidig skal reiselivsbasert næringsutvikling i reindriften, samt samarbeidstiltak mellom reindriften og foredlingsbedrifter inngå i programmet. Lærings- og omsorgsbaserte tjenester næringsrettet tiltak og en mulighet for Partene er blitt enige om å etablere en reindriften til økt inntjening. I tillegg egen ordning for lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften. positivt omdømme omkring rein- vil en slik ordning bidra til å bygge et Avtalepartene ser på lærings- og omsorgsbaserte tjenester som et næringens kultur- og driften. Ordningen skal være tilpasset særegenhet. Sånn passe fornøyd Det sier Nils Henrik Sara, leder i NRL messig reduksjon. Utvalget og forståelsen fra staten ble viktig for oss, (Norske Reindriftsamers Landsforbund) om Reindriftsavtalen påpeker lederen i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). Vi skulle fått større budsjettrammer i Reindriftsavtalen, men vi har fått noe Et annet avgjørende moment under mer og i tillegg fått viktig gjennomslag på flere felt. Staten har lyttet til oss, kvinnene. Gjennom Reindriftsavtalen forhandlingen ble om reindrifts- hevder Nils Henrik Sara og viser til at i har det i flere år blitt øremerket midler forhandlingene ble det enighet om å med et krystallklart kvinneperspektiv. sette ned et hurtigarbeidende utvalg som skal se på reindriftens store utfordringer i nord. Det gjelder reintallsdriftskvinnene til å bli med. Komme Vi prøver igjen og oppfordrer reinreduksjonene i flere distrikt i Finnmark. med innspill og prosjekter slik at vi kan utvikle reindriften så det gir flere Utvalget får medlemmer fra NRL, kvinner plass og arbeid. Det kan Sametinget og fra flere departement. kanskje bli vanskelig å få den tradisjonelle familiebaserte reindriften De skal utrede alle muligheter om reintalls-justeringene. Utvalget skal tilbake, men vi skal forsøke å få flere levere sin innstilling på forsommeren, kvinner aktivt med i reindriften, sier det skal gi oss god tid å planlegge før Nils Henrik Sara. høstslaktingen og en eventuell plan- boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:

20 I et langt yrkesaktivt liv har Harald Hirsti vært byråkrat. Som saksbehandler, konsulent, rektor og i viktige utvalg. Nå i sitt 79. år er han «papirflytter» for reindriften i distrikt 7 i Øst-Finnmark. Gammel-sekretæren og byråkraten: Stopper ikke før gamlehjemmet..? Det er en engasjert pensjonist som daglig arbeider for å fremme reindriftens interesser i beitedistriktet. Holder styr på papirveldet, overholder høringsfrister, sender meldeskjema og passer på at regnskapet får sine dokumenter. / Lea oalle gohccevaš penšunista gean beaivválaš bargun lea ovddidit boazodoalu beroštumiid orohaga ovddas. Son gohkke báberbargguid, doalaha gulaskuddanáigemeriid, sádde diehtoskoviid ja fuolaha ahte rehketdoalli oažžu buot dárbbašlaš báhpiriid. Harald Hirsti i Tana er for lengst blitt pensjonist, men som går på jobb hver eneste dag. Siden 1990 har han vært sekretær for reinbeitedistrikt 7 Rákkonjárga i østfylket. Han har vært sentral i distriktet med å jobbe frem bruksreglene, overholde høringsfrister, få levert pålagte rapporter om reintall, rovdyrtap og slakteuttak til det offentlige. Fremmet søknader og dokumentasjon for utbygginger og anlegg for reindriften og distriktet. Jeg har for lengst sett problemet som reindriften vil få og som nå bare vokser seg større. Næringen er naturbasert, hvor det aller meste foregår i felt, i fjellet. Men nå er det nå engang slik at reindriften også er et lite hjul i det stadig mer kompliserte samfunnsmaskineriet. Det kommer ustanselig nye regler og forordninger som omfatter næringen, både fra sentrale myndigheter, forvaltningen og kom- 20 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

21 Guhkes bargoeallimis lea Harald Hirsti leamaš byråkráhta. Áššemeannudeaddjin, oaivadeaddjin, rektorin ja mieldelahttun deaºalaš lávdegottiin. Dál, 79-jahkásažžan lea son «bábersirddašeaddjin» Nuorta-Finnmárkku Rákkonjárgga orohagas. Ovdalaš álli ja byråkráhta: Ii heaitte ovdal go olle boarrásiidsiidii..? Harald Hirsti på 79 er den som holder styr på administrasjonen i distrikt Rákkonjárga i Øst- Finnmark. / 79-jahkásaš Harald Hirsti lea Nuorta-Finnmárkku orohaga Rákkonjárgga hálddahusdoaimmaheaddji. Deatnulaš Harald Hirsti lea áigá juo joavdan ealáhahkii, muhto manná liikká bargui juohke beaivvi rájes lea son leamaš Rákkonjárgga orohaga állin. Son lea leamaš guovddáš olmmoš orohaga barggus doaibmanjuolggadusaid ráhkadeamis, áigemeriid doallamis, ohcamiid ja raporttaid állimis boraspireáššiin ja njuovademiid dáfus. Son lea ohcan huksenlobiid ja duoπaštusaid sáddon boazodoalu ja orohaga huksemiid ja rusttegiid hoidemis. Lean áigá juo oaidnán váttisvuoπaid mat bohtet boazodoalu guovdu ja mat dušše lassánit. Boazodoallu lea luonddu ealáhus, mas eanas doaimmat leat mehciin ja duoddariin. Datte lea boazodoallu unna bátnejuvllaš servodatmašiinnas mii daπistaga stuorru. aπat bohtet oππa njuolggadusat ja ortnegat mat geatnegahttet boazodoalu, sihke guovddáš eiseválddiin, boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:

22 munene. Byråkratiet er på full vei inn på vidda. Derfor må det mer ressurser til ved skrivebordene rundt om for reindriften, om de skal klare å møte utfordringene. Det sier Harald Hirsti på 79 og er i dag den som holder orden på reinbeitedistriktets papir, gir tilsvar på høringer og andre saker. Stadig mer papir Harald har bak seg et langt og yrkesaktivt liv som lærer og rektor ved Landbruksskolen i Tana, som saksbehandler i Samisk Utviklingsfond, vært med i Jordsalgsstyret i en årrekke. I tillegg har han i tre perioder vært medlem i Ressursutvalget for Finnmarksvidda. Den gang han ble pensjonist ble han straks engasjert som sekretæren for distrikt 7 Rákkonjárga. Joda jeg har vært byråkrat i alle år, og jeg ser nå at med de nye betingelser og rammer som er kommet for reindriften, så må dem etter hvert følge det kraftigere opp. Da Reindriftsloven kom i 2007, fikk reindrifta et mye større selvstyre som også vil kreve sitt. Samfunnet blir stadig mer komplisert, og det kreves store og aktive ressurser for enhver næring. For reindriften blir det spesielt, for der foregår jo det aller meste av aktiv arbeidstid på fjellet, i reinflokken og ute. Når reineieren så kommer hjem etter mange døgn i fjellet, da venter papirmølla med sine skjema, høringer og rapporter. For de aller fleste har ikke døgnet mange nok timer. Dermed blir ofte resultatet enten en dårlig jobb på fjellet med reinflokken, eller her med papirene. Den nye tid er kommet for reindriften, skal de vinne gehør og solid innpass i det kompliserte maskineriet offentlig forvaltning nå engang er, da må det til noen som passer opp papirmølla, mener Harald Hirsti. Økende press Presset i mange områder er blitt stort, og reindriftsnæringen som tidligere levde sitt virke på siden av storsamfunnet er nå mer i fokus. Den nye Reindriftsloven er rammeverket, mens bruksreglene nå er blitt kjøreregler. Samfunnet stiller stadig tøffere krav, uten å følge opp med ressurser. Man kan bli forundret, sier Harald Hirsti. Distriktssekretæren i Tana er noe skeptisk til fremtiden for næringen, men har også sett at en ny og frisk generasjon er på vei å overta i reindriften. Det har også tatt med seg positive signaler. Reindriften sjøl må påta seg en del av skylda for å ha kommet så kort med å demme opp for det voksende byråkratiet og overstyring. Næringen har ikke vært på banen med informasjon og i forkant av de store reguleringsplaner og utbyggingssaker. Reindriften har ikke klart å synliggjøre egne behov og de grunnleggende trekk for å få næringen til å fungere. Vi ser utallige eksempler på at man ikke har forståelse i kommunene om dette, selv om reindriften har vært tilstedeværende der siden tidens morgen. Faktisk ser vi de største problemene i innlandskommunene, hjemkommunen til flere beitedistrikt, hevder Harald Hirsti. Rákkonjárga sin fremste talsmann mot byråkratiet skisserer opp en ny strategi som vil bli nødvendig for reindriften. Det må flere administrative ressurser, reindriften må drive aktiv Harald hevder selv at han skal holde på så lenge som helsa holder, og forventer seg dermed enda mange år fremover ved skrivebordet på distriktskontoret. lobbyvirksomhet i de kommunene de drifter i, og distriktskontoret må bli et like viktig verktøy som snøscooteren. Den nye generasjon reindriftsutøvere som nå kommer har heldigvis mer kunnskap i forvaltning, juridiske termer og ikke minst er åpen og pågående. Det viktigste arbeidet fremover for dem vil være å stoppe tap av beiteland, bit-for-bit som storsamfunnet tar må endres, ellers er det tilslutt ingenting igjen. Men samtidig skal man være stolt av reindriftsnæringen, det er en flott og betydelig distriktsnæring og en verdig kulturbærer, sier Harald Hirsti som i sitt 79nde år er like aktiv som papirflytter og byråkrat og skal holde på enda lenge. Likevel ser han nå frem til at distriktet finner en annen person som kan overta det glødende engasjementet. 22 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

23 Harald áigu bargat nu guhká go ráππe dearvvašvuoπa, ja rehkenastá ain má ga jagi gohkket orohaga áššiid orohatkantuvrras. hálddahusas ja gielddain. Byråkratiija lea oalát márragoahtán duoddariidda. Danne ferte boazodoallu maid várret resurssaid iežaset állinbevddiide jus galget nákcet uovvut servodaga gáibádusaid. Nie lohká 79-jahkásaš Harald Hirsti, gii áimmahuššá orohaga báhpiriid, állá gulaskuddanvástádusaid ja doaimmaha eará áššiid. Eambbo ahte eambbo bábir Harald Hirsti lea olles eallinagi bargan oahpaheaddjin ja rektorin Deanu eanadoalloskuvllas, áššemeannudeaddjin Sámi ovddidanfoanddas ja lea ollu jagiid leamaš Eananvuovdinstivrras. Dasa lassin lea son golbma áigodaga leamaš mielde Finnmárkku resursalávdegottis. Dakkaviπe go boπii ealáhahkii, bivdojuvvui son álgit Rákkonjárgga orohaga állin. De fal lean leamaš byråkráhta ollu jagiid, ja oainnán ahte oππa gáibádusaid ja eavttuid geažil mat bohtet boazodollui, de ferte boazodoallu garraseappot vuoruhšgoahtit. Go boazodoalloláhka boπii 2007:s, de oa ui boazodoallu eambbo iešstivrejumi, muhto dat maiddái buktá gáibádusaid. Servodat šaddá eambbo gáibideaddji, ja buot ealáhusat fertejit várret eambbo ja aktiiva resurssaid iežaset bargui. Boazodollui šaddá oalle erenoamáš, go eanas bargu doaimmahuvvo olgoáimmus, ealu luhtte. Go boazodoallit de bohtet ruoktot lossa meahccedoaimmain, de leat bábergubat vuordime skovit, gulaskuddamat, raporttat. Eatnasiin eai leat jándoris doarvái diimmut buot dieidda. Dasto šaddá dávjá dahkkojuvvot heajos bargu bohccuid dáfus, dahje heajos bargu báhpiriiguin. Boazodollui lea boahtán oππa áigi, ja jus galget olahit áddejumi ja coavcci almmolaš hálddašeami stuora servodatmašiinnas, de ferte soamis gohkket báberhoiddu, oaivvilda Harald Hirsti. Stuorát gáibádusat Ollu guovlluin lea deaddu lassánan sakka, ja boazodoallu, mii ovdal elii iežas eallima servodaga buohta, lea dál boahtán eambbo guovddážii. Oππa Boazodoalloláhka bidjá eavttuid, ja doaibmanjuolggadusat fas stivrejit beaivválaš doaimma. Servodat bidjá daπistaga garraset gáibádusaid, muhto resurssaid gal ii luvve boazodollui. Dat lea imaš, oaivvilda Harald Hirsti. Deatnulaš orohat állis leat eahpádusat boahtteáiggi hárrái, muhto lea maid oaidnán ahte oππa ja návccalaš buolva lea sajáiduvvame boazodollui. Dat maiddái buktá positiiva vuoi a. Boazodoallu ferte ieš maid guoddit oasi ovddasvástádusas das go stivrejupmi ja byråkratiija lea lassánan. Boazodoallu ii leat leamaš doarvái eahppi addit dieπuid ja gulahallat ovdal go stuora reguleremat ja huksenáššit álggahuvvojit. Boazodoallu ii leat nákcen fuomášuhttit vuπolaš dárbbuid ja birgeneavttuid. Mii oaidnit vaikko man ollu ovdamearkkaid dasa mo gielddain ii leat leamaš áddejupmi boazodoalu dárbbuide, vaikko boazodoallu lea leamaš doppe doloža rájes. Stuorimus váttisvuoπaid oaidnit siseatnangielddain, mat leat má gga orohaga ruovttuguovllut, uo uha Harald Hirsti. Rákkonjárgga njunuš jietnaguoddi byråkratiija vuostá árvala oππa ja dárbbašlaš strategiija. Boazodoallu dárbbaša eambbo hálddahuslaš váriid, boazodoallu ferte aktiivvala at feaskárastit suohkaniin gos lea doaibma, ja orohatkantuvra ferte šaddat seamma dábálaš reaidu go muohtaskohter. Oππa buolvva boazodolliin, mat dál lea álggahallame, lea lihkus eambbo máhttu hálddašeamis ja juridihkalaš doahpagiid dáfus, ja sii leat maiddái rahpasat ja roahkkadeappot. Sin deaºaleamos bargu boahtteáiggis lea bissehit guohtuneatnamiid gáržžidemiid. Stuoraservodaga bihtáid-bihtáid politihkka ferte rievdat, muπui fargga eai leat šat guohtuneatnamat. Muhto seammás galgat leat eavlát boazodoaluin, go dat lea buorre ja mearkkašahtti guovlluealáhus ja nanu kulturguoddi, lohká Harald Hirsti, gii 79- jahkásažžan ain lea aktiiva báberdoaimmaheaddji ja áigu guhká ain doaibmat. Almmotge vuordá son buriin mielain orohaga gávdnat eará olbmo gii sáhtášii beroštumiin joatkit su barggu. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:

24 For de små reinslakteriene har slakteavfallet vært et kostbart problem. Nå har Boazu AS i Nesseby funnet en god løsning. De produserer hundemat, og i mars ble den siste produksjonen solgt. Dermed er over 17 tonn hundemat omsatt. Det er penger spart og penger tjent. En god løsning vi vil dele med flere, sier daglig leder Johan Mathis Buljo. Glimrende løsning for slakteavfallet For de små slakteribedriftene og feltslakteriene har alltid slakteavfallet vært et stort problem. Strengere miljøkrav, har gitt svært kostbare løsninger for reinslakteriene med mindre omsetning. Kravet nå er at alt slakteavfall skal sendes til mottaket i Balsfjord i Troms, transporten med trailer er en dryg kostnad. For slakteribedriften Boazu AS i Nesseby har det vært et årviss problem som slakteriet har slitt med. I høst ble det derfor tatt nye steg for å forsøke å gjøre noe konkret med slakteavfallet. Det ble igangsatt utarbeidelse og prøveproduksjon av hundemat. Her er Johan Mathis Buljo og Jørgen Turi (til høyre) i produksjon av hundemat. Foto: Privat. Mye av slakteavfallet fra rein er et godt råstoff som utnyttes til produksjon av hundemat. Vi har nå funnet den gode og riktige resepten, og får frem et næringsrikt for som hundeeiere i hele Nord- Norge kan bruke. Dette har spart oss for store transportkostnader, samtidig som vi fikk et nytt salgbart produkt. Et glimrende løsning, sier Johan Mathis Buljo som nå søker kontakt med andre små slakterier og feltslakteriene for å løse miljøproblemet. 24 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

25 Johan Mathis Buljo i slakteribedriften Boazu i Nesseby har lyktes med å produsere fullgodt hundefor av slakteavfallet. Det har spart bedriften som svært store kostnader. For oss har dette fått stor betydning. Nå kan vi slakte også mindre flokker, for tidligere måtte vi ha minst 1000 dyr i uka for å fylle opp lastekapasiteten i en avfallskontainer. Nå er problemet stort sett borte, vi kan slakte også mindre flokker, og avfallsmengden er kraftig redusert. Det er ikke større mengder enn at det går greit å fryselagre til senere transport. Hele slaktesesongens avfall fikk plass på en trailer. Det er oppsiktsvekkende bra både for oss og reineierne, forteller Johan Mathis. Dermed har slakteriet Boazu i Nesseby slaktet i høst og vinter 4700 dyr, av slakteavfallet gikk rundt 50% til produksjon av hundemat. Det ga kg hundefór og alt sammen er allerede omsatt, det siste går unna nå i mars. Hundekjørermiljøet vokser fort i Finnmark, så jeg tror ikke markedet vil være noe problem. I tillegg er store fôrprodusenter interessert i denne ressursen. Kostnadene hos oss har underveis gått kraftig ned, og vi ser at dette er fremtiden. Et tidligere miljøproblem har blitt en ny ressurs. Jeg tror det er viktig at vi som slakteri tenker nytt og prøver ut nye metoder for å gjøre det mer lønnsomt og effektiv for hele næringen. Vi holder nå på å utvikle denne delen av produksjonen og håper å få den enda mer effektiv til neste sesong, og vi søker samarbeid med andre, sier daglig leder i Boazu AS i Nesseby, Johan Mathis Buljo. Reinkjøtt ut i markedet Tidligere var slakteavfallet et stort og kostbart problem for slakteriet i Nesseby. Nå har produksjon av hundemat redusert avfallsmengden kraftig, i tillegg har bedriften fått et nytt salgsprodukt. Daglig leder, Johan Mathis Buljo er svært fornøyd. Markedsutvalget for reinkjøtt arrangerer bransjetreff for aktørene i reinkjøttbransjen med temaet samarbeid inn mot markedet. Erfaringer fra bl.a. Bondens Marked og Rakfisk fra Valdres presenteres. Arrangementet er i Oslo april. Påmeldingsfrist er 12. april. Mer informasjon fås hos sekretariatet for Markedsutvalget på e-post markedsutvalget@reindrift.no eller telefon (Reindriftsforvaltningen i Alta). boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:

26 Den sørsamiske reindriften står ovenfor et massivt press på sine beiteressurser. Næringsutviklingen i utmark er nå betydelig også fra andre brukergrupper. Det gjøres nå en forskning som også skal kartlegge dette. En større konferanse i Stjørdal satte fokus på de nye utfordringene. Hva skjer i utmark 6. mars arrangerte Norsk senter for bygdeforskning en en-dags konferanse om «Arealpress i utmark sørsamisk reindrift, næringsutvikling og beiterettigheter» på Stjørdal. Arrangementet var en del av gjensidig informasjon- og kunnskapsutveksling mellom forskere, forvaltning, organisasjoner og andre brukergrupper. Bakgrunnen er at Norsk senter for bygdeforskning, i samarbeid med Universitetet i Oslo (jus), Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og britiske forskningsmiljø gjennomfører et forskningsprosjekt om Reindrift og kommersialisering i utmarka i sørsamiske områder. Prosjektet er i sin helhet finansiert av Norges forskningsråd, og skal ferdigstilles i Midt-Norge har betydelige områder med reindrift, samtidig er den sørsamiske reindrifta marginalisert og under kraftig press fra ulikt hold. Problematikken rundt press på arealressursene i de sørsamiske områdene har økt de seinere åra. Næringsutvikling i utmark er svært viktig for mange bygdesamfunn, og nasjonale som lokale myndigheter oppmuntrer til det. Hytte- og kraftutbygging representerer to sentrale faktorer for mange utmarks- og distriktskommuner. Samtidig opplever beitenæringene at arealer og bruksrettigheter er under press. Spørsmålene som ble tatt opp på konferansen var: Hva skjer med bruksretter, normer og praksis for bruk av utmark i en tid med sterkt fokus på nærings- Katrina Rønningen fra Bygdeforskning ser nå nærmere på bruken av utmarka i den sørsamiske utmarka. Foto: Martine Heitmann. 26 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

27 a? Tidlig i mars ble det holdt en konferanse på Stjørdal om arealpress i utmarka. Konferansen samlet deltakere fra forskning, offentlig forvaltning og ulike brukergrupper, deriblant reindriften. Foto: Bjørn Egil Flø. utvikling nye typer inntekter fra utmarka? Hva er framtida for sørsamisk reindrift og for beitenæringene generelt? Hva innebærer en bærekraftig arealforvaltning? Hovedmålet for forskningsprosjektet er å analysere hvordan endret bruk av utmarka i sørsamiske områder utfordrer etablerte eiendoms- og driftspraksiser blant reineiere, gårdbrukere/ grunneiere og myndigheter, og hvordan disse utfordringene påvirker videre arealbruk og arealbrukskonflikter. Utgangspunktet for forskningsprosjektet er å analysere utfordringene knyttet til reindriftsnæringa i Midt-Norge i forhold til strukturelle endringer og endrede rammebetingelser for landbruksnæringene som helhet. Til tross for at reindriftas bruksrettigheter juridisk sett er styrket gjennom flere høyesterettsdommer og lovendringer, så virker den faktiske kommersialiseringen av utmarka i retning av at den private eiendomsretten styrkes på bekostning av bruksretter. Dette samsvarer med den øvrige økonomiske og normative utviklingen vi ser i landrettighetsspørsmål både nasjonalt og internasjonalt. Hva vil det da si for bruksrettighetshavere og almenheten forøvrig, enten det er snakk om reindrift, sauehold, jakt og fiske eller andre formål, at utmarka går i retning av å bli sterkere privatisert? Dette er en grunnleggende utfordring for norsk utmarksforvaltning, og har konsekvenser og prinsipielle perspektiver som også strekker seg utover urfolksrettigheter. Verdiskaping basert på utmarksressurser vil fortsatt være viktig framover, sannsynligvis også for reindrifta. Samtidig kan utviklinga for sørsamisk reindrift sees som en lakmustest for hvordan norsk natur- og arealforvaltning lykkes eller ikke lykkes i å bevare sammenhengende natur- og utmarksareal. Bit-for-bit-nedbygging og mangelen på vilje til samordning av disse avgjørende prosessene som kraftutbygging og hytteutbygging representerer, er en trussel som ansvarlige politiske og forvaltningsmessige myndigheter ikke ser ut til å ha tatt innover seg. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:

28 ANNONSER I REINDRIFTSNYTT I ett år har vi hatt gleden av å produsere Reindriftsnytt for Reindriftsforvaltningen. Reindriftsnytt kommer ut 4 ganger i året (uke 13, 26, 38 og 51) og sendes til ca 1500 abonnenter i reindriftsnæringen. Artikler og reportasjer fokuserer på mennesker, organisasjoner og bedrifter i reindriftsregionene. Reindriftsnytt trykkes i A4-format. Pris eksl. mva for å annonsere i Reindriftsnytt. Dette gjelder pr nummer. Det gis 10% rabatt ved annonsering av samme annonse i flere utgaver. Format Sort 4 farger 1/1 side /3 side /4 side /2 side Prisen gjelder ferdig annonse inn til oss. Trenger du hjelp til utforming av din annonse, gjør vi gjerne det. Ønsker du å annonsere i Reindriftsnytt, kan du ta kontakt med Håkon Nilsen, tlf e-post: hakon@fagtrykkide.no Postboks 1124, 9504 Alta. Telefon post@fagtrkkide.no boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

29 Markedsutvalget for reinkjøtt arrangerer sammen med Verdiskapingsprogrammet for rein (VSP) seminar for reinkjøttbedriftene i midten av april. Tema denne gangen er samarbeid inn mot markedet. Nettverk og kunnskapsutveksling Alle de faglige innleggene på dette seminaret handler om det å jobbe sammen for å komme inn på et marked, forteller sekretær i Markedsutvalget Berit Anne S. Triumf til Reindriftsnytt. Ellers kommer Markedsutvalget til å orientere seminardeltakere om kommende markedsaktiviteter i regi av utvalget. Samarbeid gjør sterk Innovasjon Norge vil på seminaret den 20. april ha et innlegg om bedriftens budskap som grunnlag for bedriftens design. KSL Matmerk sier litt om relevante markeder for reinkjøtt. Videre er det hentet inn forelesere som kan fortelle mer om praktiske erfaringer med å nå ut i markedet gjennom et nettverkssamarbeid, slik som Bondens Marked og Rakfisk fra Valdres. Ettermiddagen den 19. april byr på en spennende orientering om Mathallen Vulkan som er etablert i Oslo. Etterpå blir det tid til en matbit sammen, sier Berit Anne Triumf. Bransjetreff Markedsutvalget har også tidligere arrangert treff for reinkjøttbransjen. Etter de tilbakemeldingene som vi har fått fra så vel småbedrifter som de litt større bedriftene, så er dette noe som deltakerne ser verdien og nytten i, sier Triumf. Her får deltakerne noe faglig input, samtidig som man får treffe andre som holder på med det samme som en selv. Med andre ord en viktig arena for nettverksbygging og kunnskapsutveksling i arbeidet med å få reinkjøtt ut i markedet, sier utvalgets sekretær. Til høsten blir det et nytt bransjetreff med et annet tema. Påmelding Påmeldingsfristen for vårens bransjetreff er 12. april. Kontakt markedsutvalget@reindrift.no for påmelding eller ved eventuelle spørsmål. - Ønsker stor deltakelse på vårens bransjetreff sier markedsutvalgets sekretær Berit Anne S. Triumf Siste innspurt med reindriftsmeldinga? Melding om reindrift og søknader om tilskudd og erstatning skal innen 10. april 2012 sendes elektronisk eller på papirskjema. Det gjelder for melding for perioden 1.april mars Det gjøres oppmerksom på at uke 14 er påskeuke, og det kan derfor være en begrenset kapasitet til veiledning ved områdekontorene. Se mer og logg deg på via Jan-Yngvar Kiel ny direktør i Reindriftsforvaltningen Jan-Yngvar Kiel ble i statsråd fredag 17. februar utnevnt til direktør for Reindriftsforvaltningen. Utnevningen gjelder et åremål for 6 år. Kiel har vært konstituert som reindriftssjef siden 1. mars boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:

30 Davvi Siida med familien Utsi i reinbeitedistrikt 9- orgaš satser nå millioner på å utvide turistvirksomheten ved Finngammvannet på Nordkyn. Samarbeid lokalt og med Hurtigruten har gitt gevinst og mulighet for utvidelse. I vår situasjon er dette målrettet og rett vei. Det skaper virksomhet som trekker hele familien inn i reindriften sier reineier Ellinor Guttorm Utsi. Daglig leder Ellinor Guttorm Utsi i Davvi Siida AS. / Davvi Siidda AS beaivválaš joπiheaddji Ellinor Guttorm Utsi. Storstilt turistsatsing på Nordkyn: Viktig støtteben for siidaen, sier reineier Davvi Siida har vinterbeite i Tanadalen og sommerbeite på Nordkyn. Det er også her dem nå satser stort på å utvikle reindriften og ikke minst å sikre flere aktiviteter og binæringer som kan støtte opp under driften. Turistsatsingen ved Finngammvannet 8 kilometer fra Kjøllefjord på Nordkynhalvøya er gitt en million kroner i lån fra Innovasjon Norge til kjøp av et anlegg som kan gir infrastruktur til å utvide turistsatsningen. Samiske Opplevelser er også blitt en slager for gjester med Hurtigruten, og en av Nordkynregionens største turistattraksjoner de senere år. Vi er stolte av å være med å løfte frem Nordkyn som et reisemål med ekte nærkontakt til natur og kultur. Samarbeidet med den lokale reiselivsnæringen er blitt fruktbart for alle, slår Ellinor Guttorm Utsi i Davvi Siida fast. Hurtigrutens gjester De senere år har vår og sommerprogrammet for Hurtigruten vært fullstappet av opplevelser langs hele Norskekysten. I Kjøllefjord og på Nordkyn har familien Utsi servert opplevelser og nærkontakt med den samiske kultur som har blitt overmåte godt mottatt. Flere tusen gjester fra Hurtigruten har valgt overlandsturen på Nordkyn, som innebærer også besøk hos familien Utsi. Her har man fått møte samisk kultur og levesett. For kommende sommersesong er det et betydelig opprustet anlegg, og denne gangen har vi satset enda mer på mat. Vi har investert i et anlegg gir oss nødvendig infrastruktur slik at vi skal tilby samiske gourmetopplevelser, sier reineier og daglig leder Ellinor Guttorm Utsi i Davvi Siida AS. De senere år har Davvi Siida med familien Utsi på Nordkyn hatt stor suksess med opplevelse og matservering knyttet til Hurtigruten. Det samiske kulturinnslaget ved Finngammvannet har blitt ett av rundturens mest populære innslag. Her er det Ailú Utsi som venter på nye gjester i lavvoen. Ma emus jagiid leat Davvi Siida ja Utsibearaš orgašis bures lihkostuvvan iežaset vásáhus- ja borramušfálaldagaiguin Hurtigruta gussiide. Sin sámi kulturdoaibma lea fanasmátkkála aid mielas okta dain eanemus geasuheaddji bisánansajiin. Dá lea Áilu Utsi vuorddašeame gussiid lávvui. Foto/Govven: Jørn Henriksen. 30 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

31 Turismaá ggirdeapmi orgašis: Deaºalaš lassiealáhus, lohká boazoeaiggát Davvi Siida ja Utsi-bearaš orohagas 9- orgaš bidjet dál miljovnnaid viiddidit iežaset turismadoaimma orgašis. Báikkálaš ovttasbargu ja ovttasbargu Hurtigrutain lea addán vuoittu ja viiddidanvejolašvuoªa. Min dilis lea dát ulbmillaš ja rievttes geaidnu. Dan bokte hukset mii bargovejolašvuo aid mat atnet olles bearraša boazodollui, lohká boazoeaiggát Ellinor Guttorm Utsi.

32 Flere ben å stå på For siidaen har langsiktighet og satsing på flere lønnsomme aktiviteter knyttet til reindriften blitt avgjørende. Ja det er helt åpenbart viktig for oss, med kjernefamilien på 5 som viser seg å vokse. Voksne barn som aller helst vil være i reindriften, og unge foreldre som vi er vil vi også vil være i næringen. Tiden er så visst ikke inne for å pensjonere seg, på tross at vi er besteforeldre. Vi vil være med å møte de utfordringer som reindriften står ovenfor, sier Ellinor Utsi og fortsetter: Vi har fått et øvre reintall på den ene siidaandelen som vi disponerer, og med min filosofi at reindriftskvinner hører hjemme i næringen, så er viktig å bygge et fundament som skaper den fjerde foten slik at stolen står støtt, og hele familien har utkomme fra reinen, ikke kun gjennom direkte kjøttsalg. I dag har vi duodji, reindrift, turisme og nu videreforedling. Så da kan vi jobbe med det utgangspunktet Davvi Siida i reinbeitedistrikt 9- orgaš satser nå stort på turisme og sommersesongens satsing ute på Nordkyn er et betydelig tilskott i driften. Det skaper muligheter for flere i familien Utsi til å delta i reindriften. / Davvi Siida, orohagas 9 orgaš, bargá dál garrasit turistadoaimmain ja geasseáigodaga fálaldat orgašis lea mearkkašahtti lassiealáhussan boazodollui. Dát addá buriid vejolašvuoπaid Utsi-bearraša nuoraide searvat boazodollui. Foto/Govven: Davvi Siida. Mat og servering er viktige for familiens turistsatsing. Her er far Ailú og sønnen Ivvar Ailú Utsi på matkurs i Karasjok for å lære mer om tradisjonell samisk mat og nye muligheter og retter på menyen. / Borramuš ja guossoheapmi lea deaºalaš bearraša turistadoaimmas. Dá leaba áh i Áilu ja bárdni Ivvár Áilu borramuškurssas Kárášjogas oahppame eambbo árbevirolaš sámi borramušaid birra ja oππa vejolašvuoπaid ja borramušfálaldagaid birra. vi alle helst vil ha, reindriften som grunnfundament, men en utvidet verdiskapning av reinen, og dermed er hele familien på denne måten knyttet til næringen. Vår etablering gjør at vi tar hånd om de biproduktene som reinen gir oss, og lager et konsept hvor vi nyttiggjør oss av alt av reinen både levende & død. Reindriften bygger på et historisk og kulturelt fundament, men vi må også utvikle oss i tiden, slår Ellinor Guttorm Utsi fast. Matserveringen som er planlagt i det nye konseptet er alt man kan tilberede fra reinen. Vi har i fjor testet menyen slik at den blir værende bestående av tørkakjøtt dyppet i tyttebærsirup. Konseptet er slik at gjesten selv skal lage egen spekepinne, for så å steke røkt kjøtt over åpen ild. Til denne serveres det kun brød og tyttebærdressing, og lavvuen skal være et grønnsak- og salatfritt område. Desserten er viddas gull, multer, servert med vår lokale produserte Kesam. Tilbakemeldingen var fra de som har besøkt nesten alle verdens restauranter, at opplevelsen som dette er unik. Dertil har jeg nye forventninger at far & sønn som har vært på kurs og lært seg noen nye tilberedningsvarianter som vil bringe frem nye kreative produkter og smaksopplevelser. Dette er spennende, og en særdeles viktig satsing for vår reindrift, forteller Ellinor Guttorm Utsi. 32 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

33 Davvi Siiddas leat dálveguohtumat Deanuleagis ja geasseguohtumat orgašis. Dáppe lea ge bearaš dál ovddideame boazodoalu man áigumuš lea sihkkarastit eambbo doaimmaid ja lassiealáhusaid mat sáhttet leat doarjjan sin boazodollui. Innovasjon Norge lea addán ovtta miljovnna kruvnno loatnan turistadoaimmahussii mii lea Finngammvannet jávregáttis 8 km eret Gilivuonas orgašnjárggas, oastit rusttega mii sáhttá dahkat vejolažžan viiddidit turistadoaimmahaga. «Sámi vásáhusat» leat ge šaddan bivnnuhis doaibman Hurtigruta gussiide, ja lea ma emus jagi šaddan okta stuorámus turistageasuheddjiin orgašguovllus. Mii leat eavlát go beassat leat mielde ovddideame orgaša turistaguovlun gos besset vásihit luonddu ja kultuvrra. Ovttasbargu báikkálaš mátkeealáhusdoaimmahagain lea šaddan ávkkálaš buohkaide, nanne Davvi Siidda Ellinor Guttorm. Hurtigruta guossit Ma emus jagiid lea Hurtigruta giππaja geasseprográmma sisttisdoallan vásihusfálaldagaid miehtá Norgga rittu. Gilivuonas ja orgašis lea Utsibearaš fállan vásihusaid ja oahpásnuvvama sámi kultuvrii, ja dat lea erenoamáš bures vuostáváldojuvvon. Má ga duhát Hurtigruta-guossi leat válljen fitnat gáttis orgašis, ja galledan Utsi-bearraša. Doppe leat beassan vásihit sámi kultuvrra ja eallinvuogi. Boahtte geassái leat mearkkašahtti láhkái buoridan rusttega, ja áigut eambbo návccaid bidjat borramušaide. Mii leat huksen rusttega mii lea heivehuvvon nu ahte sáhttit fállat sámi gourmet-vásáhusaid, muitala boazoeaiggát ja Davvi Siidda AS beaivválaš joπiheaddji Ellinor Guttorm Utsi. Buoret dienasvuoππu Siidii lea leamaš stuora ávkin háhkat eambbo bissovaš ja gánnáhahtti doaimmaid boazodoalu vuoπul. Dat lea mearkkašahtti deaºalaš midjiide, min 5-olbmo bearrašii, mii ain lassána. Rávismánát háliidit ain joatkit boazodoaluin, ja ieža letne nuorra váhnemat geat maid dáhtto ain leat boazodoalus. Ii leat ollenge vuos áigi ealáhahkii mannat, vaikko munnos leat juo mánáidmánát. Moai háliidetne leat mielde dusteme daid hástalusaid mat boazodoalus leat, lohká Ellinor Guttorm Utsi ja joatká: Dál lea mearriduvvon alimus boazolohku dan áidna siidaoassái mii lea min hálddus, ja go mu jurddavuogi mielde gullá nissonolmmoš boazodollui, de lea deaºalaš hukset vuoπu mii lea njealját juolgin, nu ahte stuollu uožžu njuolga, ja vai olles bearaš sáhttá viežžat dietnasa boazodoalus, ii ge dušše biergobuvttadeamis. Odne lea mis duodji, boazodoallu, turisma ja viidáset reiden. Ja de beassá juohkehaš bargat dan maid háliida, boazodoalu vuoπul. Mii háhkat buot árvvuid bohccos ja dainna lágiin atnasa olles bearaš boazodollui. Min ásaheami bokte váldit vára buot bohcco buktagiin, ja leat ráhkadan vuogádaga mas ávkkástallat buot mii bohccos boahtá, sihke eallinaga ja gorudin. Boazodoalus lea historjjálaš ja kultuvrralaš vuoππu, muhto mii fertet maiddái uovvut áiggi, nanne Ellinor Guttorm Utsi. Oππa doaimmahagas lea áigumuš fállat buotlágan borramušaid maid bohccos sáhttá ráhkadit. Diibmá leat mii geah aladdan borramušaid ja leat válljen guossohišgoahtit suovasbierggu man buotnju jok asieráhis. Fálaldat lea ahte guossi ieš fuollá bassinsákki, ja dasto bassá suovasbierggu dolas. Dan borrá dušše láibbiin ja jok abutnjosiid, ja lávus eai galgga borrojuvvot saláhtat ja ruotnasat. Bajáluššan lea duoddara golli, luopmánat, guossohuvvon báikkála at ráhkaduvvon kesamiin. Olbmot geat leat fitnan buot máilmmi lágan restauránttain, lohket ahte dát borramušvásáhus lea erenoamáš. Dasa lassin leat mus vuordámušat ahte áh i ja bárdni geat leaba leamaš kurssas oahppame oππa borramušvejolašvuoπaid, hutkaba oππaáigásaš biepmuid ja máguid. Dát lea gelddolaš, ja erenoamáš deaºalaš á giruššan min boazodoalus, muitala Ellinor Guttorm Utsi. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:

34 Stadig flere reineiere ser nødvendigheten av større engasjement også i videreforedling. Et pioneranlegg er nå under oppstart i Karasjok. Reineier Tor Mikkel Eira satser over 4.7 millioner på et foredlingsanlegg for reinkjøtt i Karasjok. Viktig videreforedlingsbedrift i Karasjok De siste års nedgang i slakteprisen for reineierne har gjort at mange nå begynner å vurdere alternative driftsformer. For reineier Tor Mikkel Eira i Karasjok har valget vært enkelt. Han har satset på å bygge et eget videreforedlingsanlegg for reinkjøtt like utenfor bygda, på Rávdojohguolbba industriområde bare et steinkast unna Nortura sitt store slakteanlegg i Karasjok. Hele 4.7 millioner har anlegget kostet, da er ikke medregnet eget arbeid, men både Innovasjon Norge, Karasjok kommune og Sametinget har gitt sin støtte. Anlegget er blitt tidsmessig og moderne, 210 m 2, med avansert maskinpark for nedskjæring og videreforedling til gryteferdige produkter. Når anlegget er innkjørt skal det ha en kapasitet på dyr om dagen. Tor Mikkel forteller at det har vært en lang, krevende og arbeidsom prosess å bygge foredlingsbedriften. Svært mye er gjort gjennom eget arbeid, og man har hatt flaks med å fått kjøpt brukt maskinpark av høy kvalitet. Men viktigst av alt vil jeg si at det er arbeidet til kona, Anne May Olli som underveis i prosessen har styrt med alt papirarbeidet, søknader og god- Med enorm egeninnsats har Anne May Olli og Tor Mikkel Eira bygd opp en tidsmessig videreforedlingsbedrift for reinkjøtt i Karasjok. Prøveproduksjonen kommer i gang i april, og anlegget er forventet å være i full drift fra høsten. kjenninger. Hun skal også ta ansvar for Deriblant reinkjøring både med turister administrasjon videre, det er veldig og i konkurranse. For flere år siden var betryggende, sier reineieren fra Karasjok. turistproduktet svært populært og med stor volum, men etter finanskrisen har reineieren satset mer på Fra turisme til kjøttproduksjon Reineier Tor Mikkel Eira har gjennom kjøttproduksjon. mange år drevet med kombinasjonsdrift. Tradisjonell reindrift har blitt Vi startet med reinkjøring for turistmarkedet tidlig på -90 tallet, og kombinert med satsing på turisme. hver 34 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

35 Tor Mikkel Eira har satset 4.7 millioner på anlegget i Karasjok, som skal gi langt større avkastning på kjøttet fra familiens flokk og fra nettverkspartnere i Karasjok og Kautokeino. Foreløpig er det tradisjonelle produkter som skal produseres fra anlegget, men Tor Mikkel Eira ser senere store muligheter for å øke produktspekteret. 210 kvadratmeter er videreforedlingsanlegget, med en moderne maskinpark for å drive nedskjæring og produksjon til gryteferdige produkter. Fra kommende høst regner man med å være oppe i foredling av dyr daglig. påske var det mange turister som ønsket å kjøre. Det var en god kombinasjon sammen med tradisjonell reindrift. Men finanskrisen stagget utviklingen, så nå satses det derimot for fullt på tilleggsdrift med videreforedlingsanlegg av reinkjøtt, sier Tor Mikkel Eira mens han fornøyd viser rundt i lokalene på anlegget som er oppstartingsklart for den første prøveproduksjonen. Mer kvalitet I første omgang skal det satses på tradisjonelle produkter av reinkjøttet, og de gryteferdige produktene skal distribueres lokalt og fra eget utsalg. Etter hvert skal det vurderes samarbeid og salg gjennom større matvarekjeder når produksjonen får større volum. Vi vil satse på tradisjonelle produkter som vi vet markedet etterspør og betaler godt for. Senere vil det vurderes mer avansert produksjon av foredlete reinkjøttprodukter, men hele tiden skal vi være målbevisst på kvalitet. Og kvalitetssorteringen vil for oss starte allerede med utvalg av slaktedyr, forteller Tor Mikkel som satser i første omgang å hente inn slaktedyr fra egen og familiens flokk og fra nettverkspartnere i Karasjok og Kautokeino. Vi ser at det er en del rein av mindre bra kvalitet i Finnmark. Det er et ansvar for den enkelte reineier å drifte med flokken så det skapes gode og sunne dyr. Reineierne må begynne å tenke kvalitet, og kvalitet starter allerede i flokken inne på vidda. Det handler ikke bare om slaktepris og dyrevelferd, men også om omdømme for hele reindriftsnæringen. I vår videreforedlingsbedrift slipper det kun inn slakt av høy kvalitet. Nettverk og samarbeid For det nye videreforedlingsanlegget i Karasjok er det reineierne selv som også skal jobbe med nedskjæring og produksjon. Familien Eira tilhører reinbeitedistrikt 14A, Spiertagáisa. De har drevet med tradisjonell reindrift i mange generasjoner, og med sommerbeite i Porsanger og vinterbeite i Karasjok. De reineiere som ønsker det kan selv delta i produksjonen. Det vil gi langt større dekningsbidrag og bedre økonomi med egen flokk. Først vil vi selvsagt prioritere drift med egne rein, men det ligger i forretningsplanen vår at hele anlegget kan leies ut for leieproduksjon, forteller Tor Mikkel, som ser veldig optimistisk på fremtiden både for anlegget og reindriften som bevisst satser på å nå nye markedsmuligheter. Vi er i gang med å bygge opp et nettverk av samarbeidsparter. Foreløpig er det reineiere i samme familie som jobber sammen, men etter hvert skal vi også trekke inn flere og også parter innen markedsarbeid, distribusjon og salg. Det er helt klart den rette veien å gå som vil løfte opp hele reindriftsnæringen, mener Tor Mikkel som foreløpig har inne i nettverket reineierne fra 5 forskjellige familier, med 5 siidaandeler i reinbeitedistriktene i Karasjok og Kautokeino. Det nye videreforedlingsanlegget i Karasjok er klar for den første produksjon i månedsskiftet mars april. Derimot fra kommende høst vil anlegget ha full kapasitet og bli en ny og viktig del av reindriften i Karasjok. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:

36 Hadde det ikke vært for familien hadde vi aldri startet opp med dette. Da hadde vår rein fortsatt blitt solgt til slakteriet. Nå har vi endelig fått mulighet å ta del av verdiskapingen selv. Vi tar reinen tilbake etter slakting og skal tjene penger på den. Det føles riktig. Skodi reinkjøtt Etablerer lønnsom familiebedrift Barna til John Anders Sara og Karen Utsi Sara får ta del i den moderne reindriften. De kan nå følge med slaktedyr fra vidda til det blir videreforedlet i familiens egen bedrift. John Anders Sara ja Karen Utsi Sara mánát besset leat mielde oππaáigásaš boazodoalus. Sii sáhttet dál uovvut njuovvanbohccuid duoddara rájes dassá biergu reidejuvvo gárvves buvttan bearraša iežaset fitnodagas. Foto: Privat/priváhta Karen Utsi Sara og John Anders Sara har sammen bygd opp anlegget i Jergul Skodi reinkjøtt. / Karen Utsi Sara ja John Anders Sara leaba ovttas huksen rusttega Jegulii Skodi bohccobiergu 36 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

37 Bearraša haga ean liv e goasse álggahan dán. Dalle gal liv e min bohccot ain sáddejuvvon njuovahahkii. Dál viimmat besse ieža oažžut stuorát oasi árvolassáneamis. Mloai vižže gorudiid ruovttoluotta go leat njuvvojuvvon ja áigo das dinet ruπa. Dat orru munno mielas riekta. Skodi reinkjøtt Ásaha gánnáhahtti bearašfitnodaga Dan lohkába boazoeaiggádat ja easkka álggahuvvon Skodi uohppan- ja biergofitnodaga eaiggádat John Anders Sara ja su eamit Karen Utsi Sara Jergulis. Soai leaba ásaheame boahtteáigái gánnáhahtti eallinláibbi olles bearrašii. Ovttas iežaska viπain mánáin leaba soai ceggen bearašfitnodaga ja oaidniba boahtteáiggi uovgadin. Moai plánegoπiime ásaheami 2005:s. Golai áigi ovdal go buot lei gárvvis buvttadišgoahtit. Moai letne easkkaládje álggahan buvttadit iežamet bohccuid bierggu dáppe, ja dál leat álggaheame vuovdima. Má gga láhkái lei bággu dahkat juoidá, ii ge dušše bidjat bierggu njuovahagaide, muitaleaba John Anders ja Karen. Moai rehkenaste ahte vuosttaš jahki šaddá oahppanjahki. Muhto av a rájes lea áigumuš stuorát hivvodagaid buvttadišgoahtit. Jus boahtteáiggis galgá ceavcit boazodoalus, de ferte ražastit ja duostat jurddašit eará láhkái. Dasa lea mannan sihke ollu ruhta ja ollu bargu. Boazodoalus lea buolvamolsun, ja dál lea rievttes áigi dahkat juoidá vai boahtteáiggi boazodoallu šaddá gánnáhahttin. Munno váhnemat leat heaitán boazodoalu ja moai letne váldán badjelasame joatkit doalu, muitaleaba náittosguimmežagat, geat boahtteáiggis vuordiba buoret gánnáheami iežaska ealáhusdoaimmas. Bággu dahkat juoidá Boazoeaiggádat leat ožžon daπistaga heajut mávssu bierggu ovddas. Seammás leat golut lassánan. Ii leat leamaš gánnáhahtti doaimmahit boazodoalu árbevirolaš vugiid mielde. Hattit maid boazoeaiggádat leat ožžon ma emus jagiid, leat menddo heajut. Bearaš ii sáhte birget dušše dainna ahte vuovdit bohccobierggu njuolga njuovahagaide. Das boahtá dušše vuollebáza, ja dan lei bággu jorgalahttit. Lei áibbas dárbbašlaš dahkat juoidá sihkkarastit min boahtteáiggi boazodoalus. Lihkus lei munnos vejolašvuohta juoidá dahkat dainna, lohkaba soai. Leat dušše moadde olbmo dinen stuora ruπaid dan bohccobierggus maid mii leat rah an buvttadit. Moai letne áigá mearridan alcceseame háhkat oasi dien árvolassáneamis. Dainna lágiin sáhtte eambbo deattu bidjat kvalitehtii go kantitehtii, nuppeláhkái go njuovahagat dahket, lohkaba John Anders ja Karen, gean guovtto ulbmil liv ii buvttadit 10 tonna reidejuvvon bierggu jagis. Buorre boahtteáiggedoaibma John Anders ja Karen oaidniba boahtteáiggi uovgadin. Soai leaba ilus go leaba aπahan plánaid ja vuoππudan bearašfitnodaga mii doaivumis addá boahtteáiggi dietnasa olles bearrašii. Fitnodat lea sin ruovttus. Stuora oasi rusttegis ruhtadeimme dan bokte ahte njuovaime hui ollu, boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:

38 Det sier reineier og innehaver av det nye nedskjæringsanlegget og kjøttutsalget Skodi reinkjøtt på Jergul, John Anders Sara og kona Karen Utsi Sara. Sammen satser de nå for fullt på å skape et framtidig lønnsomt levebrød for hele familien. Med sine 5 barn har de etablert en familiebedrift og ser nå lyst på framtiden. Vi begynte å planlegge etableringen i Det tok sin tid før alt var ferdigbygd og klar for produksjon. Vi har nylig startet videreforedling av egen rein i anlegget, og er i full gang med å starte salg. På mange måter er vi blitt tvunget til å gjøre noe og ikke bare levere kjøtt til slakteriene, forteller John Anders og Karen. Vi regner med at dette første året blir en innkjøringsfase. Men fra høsten tar vi sikte på å kjøre opp litt volum. Skal vi overleve med reindrift i framtiden så må vi satse, og vi må våge å tenke annerledes. Det har kostet mye i rene penger og ikke minst - egeninnsats. Det er et generasjonsskifte i reindrifta, det er nå vi må gjøre noe med den framtidige lønnsomheten. Våre foreldre har sluttet med reindrift og vi har overtatt drifta, forteller ekteparet som nå ser framover mot bedre lønnsomhet i egen bedrift. Måtte gjøre noe Prisen for reinkjøtt til reineierne har vært fallende de siste årene. Samtidig som utgiftene har økt. Det har ikke vært lønnsomt å drive reindrift etter tradisjonelle metoder. Prisene som reineiere har fått for reinkjøttet de siste årene er alt for lav. Det er ikke mulig for en hel familie å leve av kun å selge kjøtt direkte til slakteriene. Det er et tapsprosjekt, det ønsket vi å gjøre noe med. Det var nødvendig å ta grep for vår framtidige eksistens i reindrifta. Heldigvis har vi vært i posisjon til dette forteller ekteparet. Det er noen få personer som tjener store penger på et kjøtt som vi har slitt med å produsere. Vi har for lenge siden bestemt oss at vi skal ta del i denne verdiskapingen selv. På den måten kan vi også i større grad tenke på kvalitet og ikke kvantitet, slik som på slakteriene, sier ekteparet som har ambisjon om produksjon av 10 tonn videreforedlet kjøtt i året. Ser positivt på framtiden Ekteparet ser positivt på framtiden. De er glade for å ha tatt steget fult ut og de danner forhåpentligvis nå grunnlaget for den framtidig generasjonen med å etablere en familiebedrift. Vegg i vegg med boligen deres. Som en viktig del av finansieringen av anlegget slaktet vi mye for å få nok egenkapital til anlegget. I tillegg har vi fått støtte fra Innovasjon Norge. Neste sesong tar vi sikte på å ha rundt rein som skal skjæres ned her. Uten kona sin kunnskap og innsats hadde jeg derimot gitt opp for lenge siden. Det er utrolig mye papirarbeid som må håndteres i et slikt prosjekt. Kona er helt sjef på dette og heldigvis mestrer hun det godt. Da kan jeg ha fokus på produksjon og nedskjæring, sier John Anders. Kvalitet og innmat Skodi kjøtt ønsker å løfte kvaliteten på reinkjøttet i markedet. bedriften skal satse på mindre mengder rein som slaktes om gangen. På den måten unngår de stressede dyr og ikke minst de får tilgang til innmaten som tidligere har blitt kastet. Dette skal løses med å benytte det mobile slakteriet i bygda. Det blir en helt annen kvalitet på kjøttet når vi leverer i mindre mengder til slakteriet. Og ikke masseslakt som er vanlig på de store slakteriene. Med at vi har kontroll over hele produksjonslinja kan vi gå gode for kvaliteten på kjøttet. Vi selger av det kjøttet som vi selv spiser, forteller ekteparet som allerede har fått skryt av kvaliteten på produktene. Tidligere ble innmaten gitt bort eller kastet på slakteriet. Det var en utgift for oss. Nå får vi derimot mulighet å ta vare innmaten. Vi får igjen skinnene, tungene, hjertet, lever og resten av innmaten. Denne kan vi jobbe mye med, samtidig som det gis god pris på bearbeidede produkter. Med å bruke større deler av dyret kan vi sikkert tjene rundt 20% mer på hvert dyr, forteller ekteparet. Unik situasjon Familien er i en unik posisjon. De har egen rein som beiter nært boligen og arbeidsplassen. De har mange barn som etter hvert vil kunne jobbe i anlegget. Familien baserer seg i første omgang å videreforedle egen rein, men er ikke fremmed for å etablere sterkere samarbeid med andre reineiere som vi videreforedle kjøtt for salg. Det kan også være aktuelt for andre å leie ut anlegget i perioder. Vi er heller ikke redd for å ikke få solgt kjøttet. Og vi tror at jo flere som kommer inn på markedet med kjøtt jo bedre blir også etterspørselen. Vi skal være med å bidra utad for å fortelle at reinkjøtt er et kvalitetsprodukt forteller ekteparet, som også ønsker samarbeid med andre aktører i markedet. 38 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

39 John Anders viser stolt fram ferdigpakket reinkjøtt klart for markedet. / John Anders ájeha páhkkejuvvon bohccobierggu mii lea gárvvistuvvon márkaniidda. Foto: Privat/priváhta háhkan dihte vuoππokapitála. Dasa lassin letne ožžon doarjaga Innovasjon Norge olis. Boahtte njuovvanáigodaga lea áigumuš dáppe smávvet ja cáhpat goruda. Eamida máhtu ja bargofámu haga liv en áigá juo vuollánan. Lea jáhkemeahttun ollu báberbargu dákkár prošeavttas. Dien dáfus lea eamit alimus váldi ja hálddaša lihkus dan barggu bures. De beasan mun bidjat iežan návccaid buvttadeapmái ja uohppamii, lohká John Anders. Kvalitehta ja siskkilušat Skodi biergofitnodat háliida buoridit biergokvalitehta márkanis. Fitnodat áigu unnit biergohivvodagaid njuovvat hávális. Dainna lágiin eai váivahuhte sii bohccuid ja dasa lassin lea vejolaš ávkki oažžut siskkilušain, maid ovdal leat ferten bálkestit. Diesa áigot atnit gili mobiila njuovahaga. Bierggus šaddá áibbas eará kvalitehta go unnit hivvodagaid mielde njuovvá. Dat lea áibbas eará go njuovahit stuora orragiid stuora njuovahagain. Go mii ieža gozihit olles buvttadeami, de sáhttit dáhkidit bierggu kvalitehta. Mii vuovdit seammalágan bierggu go ieža borrat, muitaleaba guimmešguovttos, geat juo leaba oažžugoahtán rámi iežaska buktagiid kvalitehta ovddas. Ovdal leat njuovahagat addán dahje bálkon siskkilušaid. Dat lei midjiide gollun. Dál beassat baicca ávkki oažžut dain. Seamma láhkái lea duljiid, váimmuid, vuoivasiid ja muπui eará buktagiid dáfus. Daid sáhttit reidet ja oažžut buori hatti. Go ávkkástallat buot buktagiid bohccos, de dinet sihkkarit 20% eambbo juohke goruda nammii, árvvoštallaba John Anders ja Karen. Erenoamáš dilálašvuohta Bearaš lea erenoamáš dilálašvuoπas. Sis leat iežaset bohccot ja guohtumat ruovttu ja bargosaji lahkosis. Sudnos leat ollu mánát geat áiggi mielde sáhttit barggu oažžut rusttegis. Bearraša áigumuš lea vuosttažettiin ávkkástallat iežaset bohccuid, muhto soai oaidniba vejolažžan ásahit ovttasbarggu eará boazoeaoggádiiguin ja reidet maiddái sin bierggu gávpemárkaniidda. Sáhttá maid leat áigeguovdil láigohit rusttega earáide muhtin áigodagaid. Ean moai bala das gal ahte eat joπit bierggu. Ja moai jáhkke ahte maπi eanebut álget biergomárkanii, daπi buoret šaddá johtu. Moai áigo buoremus lági mielde muitalit máilbmái ahte bohccobiergu lea kvalitehtaborramuš, deattuheaba John Anders ja Karen, geat maid háliideaba ovttasbargat eará márkanbealála aiguin. Bestill årets øremerker før 15. mai og få 10% rabatt Kontakt kundeservice tlf Combi Rund Combi Mini Combi Små Årgangsfarge 2012 er mørk blå. Årgangsbokstav som skal preges er N eller årgangstall 12. Pregealternativ som gir rabatt på merker i 2012; Prøv også KVIKK klaver, KVIKK slips og Os-bjøller OS ID as 2550 Os i Østerdalen Kundeservice: boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:

40 Avansert dataregistrering og merking av dyrene er nå på full vei inn i reindriften. Et merke og registreringssystem som kan revolusjonere reindriftsnæringen med telling, flokkoversikt, valg av livdyr og slakteuttak. Elektronisk øremerking av rein Elektronisk øremerking av rein utprøves nå i Finnmark. Forskerne og reineierne i distrikt Rákkonjárga tror at metoden vil få svært stor betydning for næringen. Med bedre dyrevelferd, mindre arbeid for reindriften og langt større oversikt over både flokken og enkeltdyr. / Dál leat Finnmárkkus geah aladdame bohccuid bealljemerket elektrovnnala at. Dutkit ja boazoeaiggádat Rákkonjárgga orohagas jáhkket ahte vuogádat šaddá mearkkašahttin boazodollui. Dat lea buorre elliidsuodjalusa dáfus ja unnida barggu ja addá buoret gova sihke ealus ja ovttaskas bohccuin. 40 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

41 Bohccuid dataregistreren ja merken lea dál šaddagoahtán dábálažžan boazodoalus. Diekkár merken- ja registrerenvuogádat sáhttá oalát oπasmáhttit dieπuid háhkama boazolohkamiid ja eallo oahkkádusa birra ja bohccuid válljema ceggemii ja njuovvamii. Bohccuid elektrovnnalaš bealljemerken boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:

42 I høst ble det 2000 rein fra flokken gitt det elektroniske øremerket. Foreløpig er det en begrenset datamengde som er lagt inn i merket, med navn på reineier, samt individnummer, alder og kjønn. / Mannan av a lea 2000 bohccui biddjojuvvon elektrovnnalaš bealljemearka. Dál eai leat vuos nu ollu dieπut biddjojuvvon merkii, dušše eaiggáda namma, ja bohcco indiviidanummar, ahki ja sohkabealli. Forsker Lise Aanensen i Bioforsk Nord på Tjøtta tror at elektronisk øremerking av rein vil få stor betydning for reindriften fremover. / Bioforsk Nord dutki Lisa Aanensen Tjøttas jáhkká ahte bohccuid elektrovnnalaš bealljemerken šaddá deaºalaš boahtteáiggi boazodoalus. Tenk deg reinbeitedistriktet helt uten kverna, uten den tidskrevende og stressende merking og skilling både vinter, vår og høst. Hvor reinsdyrene enkelt blir registrert og sortert gjennom datastyring når de løper forbi i samlegjerdet. Her gjøres også automatisk uttaket av slaktedyr eller valg av livdyr som skal bringe videre det beste i flokken i avl. Flokken telles og sorteres, rett reineier krediteres for sine dyr, rapporten til myndighetene er kun et enkelt tastetrykk på datamaskinen og feilmarginer og misforståelser eksisterer nesten ikke. En elektronisk øremerking av rein som gir de beste valg og oversikt ned til det enkelte individ. Som «gjenkjenner» dyrene trådløst og på avstand, som husker fødselsår og lagrer tidligere vektkontroll og kalvetall. Når simler og okserein kommer opp mot kritisk alder kan de enkelt tas ut til helsekontroll eller slakt. Eller når dyr finnes forulykket eller tatt av rovdyr, den lille databriketten i øret gir rask og korrekt informasjon. Det høres for fantastisk ut til å være sant men teknikken finnes og er allerede i utprøving i Finnmark. Enkelt forklart er systemet basert på et øremerke, et dataprogram og skannere som registrerer alle data fra dyret. Rein og datadrift I de elektroniske øremerkene ligger det informasjon om reinens unike individnummer, reinens fødselsår og naturligvis reineier. Denne informasjonen kobles så sammen med informasjon om vekt, kjønn og kalv via et dataprogram. Ved å bruke et elektronisk veie- og sorteringssystem så vil reinens individnummer og vekt bli registrert og dyret sortert ut i rett "kontor" automatisk basert på de kriteriene som reineieren har lagt inn på forhånd. For eksempel at dyr som ikke tilhører flokken sorteres direkte ut, okser over 1 år sorteres ut til kastrering eller slakting, og simler over 10 år stoppes for helsesjekk og evt. utrangering. Det er egentlig bare fantasien som setter grenser for hva man ønsker å registrere på reinen, mener forsker Lise Aanensen i Bioforsk Nord på Tjøtta. Som legger til: I tillegg får man en nøyaktig telling av antall dyr med oversikt over alder og kjønn, og hvilke kalv som hører til hvilke simle. Ved å koble simle og kalv sammen, så vil man i tillegg kunne drive mer målrettet avl og utvelgelse av simler som har store friske kalver. Vår teori er at dette vil gjøre telling og sortering mye mindre arbeidskrevende både for reineierne og forvaltningen. Det er også et velprøvd system fra landbruket, så erfaringene derfra vil gjøre tilpasningen til reindriften enklere. En datarevolusjon Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom reineierne i reinbeitedistrikt 7 i Rákkonjárga i Finnmark og Bioforsk Nord Tjøtta. Det er reineierne selv som har tatt initiativet, og sammen med Bioforsk Nord er rammen om et prøveprosjekt igangsatt. Målet er å få bedre 42 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

43 Metoden skaper mulighet for på avstand å lese data om reinsdyrene i flokken. Det skal testes flere aktuelle målemetoder, både på avstand, i port og som her med håndskanner. Bildet her er fra test av systemet i slaktegjerdet på Seidafjellet i desember / Dán vuogi mielde sáhttá guhkkin lohkat dieπuid bohccuid birra ealus. Galget geah aluvvot eambbo vejolaš mihtidanvuogit, sihke guhkkin mihtidit, verráhis mihtidit ja dego dás, giehtareaidduin. Dát govva lea govvejuvvon dalle go geah aledje vuogádaga njuovvangárddis Sieiddáváris juovlamánus Jurddaš orohaga mas ii leat girdno, ja ahte huššas ohkkemat dálvet, giππat ja ak at eai dárbbašuvvo. Muhto ahte bohccot álkit registrerejuvvojit ja rátkojuvvojit dihtorstivrejumi bokte go mannet mašiinna meaddel ohkkengárddis. Doppe válljejuvvojit njuovvanbohccot automáhtala at ja buoremus bohccot ceggejuvvojit. Eallu lohkkojuvvo ja rátkojuvvo, juohke boazu rievttes eaiggádii, raporta sáddejuvvo eiseválddiide ovtta boalu deaddilemiin ja boasttuvuoπat ja boasttuáddejumit nohket oalát. Bohccuid elektrovnnalaš bealljemerken mii dahká buoremus válljejumiid ja addá dieπuid juohke áidna bohcco birra. Mii «dovdá» bohccuid elektrovnnala at ja vaikko man guhkkin, mii muitá riegádanjagi ja vurke ovdalaš vihkkenbohtosiid ja miesselogu. Go nji elasat ja varrasat bohtet dihto ahkái, de sáhttet álkit vižžojuvvot «dearvvašvuoπageh ui» dahje njuovvamii. Dahje go bohccot gávdnojit duššan dahje boraspiriide gottáhallan, de addá unna dihtormearkkaš dieπuid joπánit ja riekta. Dát orru measta jáhkkemeahttun muhto teknihkka gávdno ja lea juo geah aleami vuolde Finnmárkkus. Álkit ilgejuvvon lea vuogádat huksejuvvon bealljemearkka, dihtorprográmma ja skánnáriid vuoπul, mat registrerejit buot dieπuid bohcco birra. Boazu ja dihtordoaibma Elektrovnnalaš bealljemearkkain leat dieπut bohcco sierranas indiviidanummara, riegádanjagi ja dieπusge eaiggátvuoπa birra. Dát dieπut dasto adnojuvvojit dihtorprográmma bokte dieπuide deattu, sohkabeali ja miesi birra. Go geavaha elektrovnnalaš vihkken- ja rátkinvuogádaga, de bohcco indiviidanummar ja deaddu registrerejuvvo ja boazu rátkojuvvo automáhtala at rievttes «gontorii» daid eavttuid vuoπul maid eaiggát lea ovdalgihtii bidjan prográmmii. Ovdamearkka dihte ahte vierrobohccot rátkojuvvojit njuolga olggos, varihat gáldemii dahje njuovvamii, ja badjel 10 jahkásaš nji elasat rátkojuvvojit dearvvašvuoπaiskkadeapmái dahje njuovvamii. Juohkehaš sáhttá ieš mearridit juste mainna lágiin áigu registreret bohccuid, oaivvilda dutki Lise Aanesen Bioforsk Nord, Tjøttas. Ja lasiha: Dasa lassin lohkkojuvvojit bohccot dárkilit ja ovdan boahtá sihke ahki, sohkabealli ja guhte miessi gullá guπege áldui. Go oktii atná miesi ja álddu, de sáhttá maiddái ulbmilla at válljet nji elasaid miessešaddadeapmái ja válljet dan váste nji elasaid main leat stuora ja dearvvaš miesit. Min teoriija lea ahte dat dagahiv ii lohkamiid ja rátkimiid mihá álkibun ja geahppaseabbon sihke boazoeaiggádiidda ja hálddahussii. Diet vuogádat lea bures sajáiduvvan eanandoalus, nu ahte vásáhusat doppe dagaše heiveheami boazodollui álkibun. Dihtorrevolušuvdna Prošeakta lea ovttasbargu Nuorta- Finnmárkku orohaga 7 Rákkonjárgga boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012 4:

44 oversikt over flokken helt ned til individnivå samt finne bedre metoder for å merke og sortere reinen. De første 2000 reinene ble merket i høst, foreløpig er det kun satt i datasystemet på øremerket navn på reineier, samt individnummer, alder og kjønn på de merkede dyrene i flokken. Tradisjonell merking av rein skjer ved at det skjæres et unikt eiermerke i reinens ører når den er kalv. Merket viser hvem som er eier av reinen og fungerer ikke som et unikt individmerke for reinen selv. Merket sier heller ingenting om alder på reinen. En del reineiere velger derfor å merke reinen også med plast eller metallklips i tillegg. Der er det preget inn navn på eier og et unikt individnummersom som kan fortelle hvor gammel reinen er. Men for å få lest disse øremerkene er man avhengig av å fange inn dyret. Dette er arbeidskrevende i store flokker. Innfangning og fiksering er i tillegg en stor stressbelastning på reinen og dermed en dyrevelferdsmessig utfordring. Ved å benytte elektroniske øremerker får man mulighet til å lese av reinens individnummer på avstand, enten med en håndholdt avleser eller ved at reinen passerer gjennom en avlesingsport. Det elektroniske avlesningssystemet kan også monteres i kombinasjon med et elektronisk veieog sorteringssystem. Dette gjør det mulig å veie hvert enkelt dyr og sortere reinen utfra på forhånd utvalgte kriterier som vekt, kjønn, alder og individ. Det skaper en mer moderne og lettdrevet drift også i reindriften sier forsker Lise Aanensen i Bioforsk Nord. Forskerne mener bestemt at elektronisk øremerking sparer tid, risikoen for feil elimineres, og dokumentasjon og sporbarhet forbedres. Det kan brukes ved kjøp og salg, forflytninger, slakting og rapportering. Elektroniske øremerker og elektronisk registrering av rein vil dermed gi en bedre og sikrere oversikt over reintallet i reinbeitedistriktene. Dette systemet kan igjen gjøre det lettere å tilpasse reintallet til ressursgrunnlaget og dermed sikre en bærekraftig reindrift, mener Lise Aanensen. Bra for reineier og dyr Dyrevelferdsmessig er elektroniske øremerker og elektronisk registrering/sortering svært positivt. Dyrenes naturlige og sterke flokk instinkt gjør det mulig å drive dem på rekke via drivganger gjennom et elektronisk veie-, registrering- og sorteringssystem som ikke krever manuell fiksering og håndtering. Systemet kan så være integrert i drivgangene og reinen stoppes kun i et kort øyeblikk for veiing og registrering før den sorteres til riktig utgang og følger drivgangene ut igjen. Tiden i samlegjerdet og «kverna»/«girdno» blir kraftig redusert. Drivgangene kan muligens monteres i direkte tilslutning til samlegjerdet slik at bruken av «kverna»/«girdno» ikke blir nødvendig. Dette vil gi en mye lavere stressbelastning på reinen og dermed bedre dyrevelferd. Lavere stressbelastning vil også være positivt med hensyn til kjøttkvalitet hos dyr som sorteres ut til slakting. Vi ser klart mange arbeidssparende funksjoner med systemet, og erfaringene fra landbruket er overveiende positivt. Dette vil vi sammen med reineierne i Tana forsøke å overføre til reinflokken i reinbeitedistriktet Rákkonjárga. Vi er ikke I tvil om at dette vil få stor betydning for reindriften i årene som kommer. Vår utfordring er å tilpasse og finpusse Grete H. M. Jørgensen er adferdsforsker ved Bioforsk Nord Tjøtta, og bruker her den avanserte håndskanneren som kan lese og lagre det meste om dyret med et tastetrykk. systemet nettopp for reinsdyr. Der vil vi lykkes, sier forsker Lise Aanesen i Bioforsk Nord på Tjøtta. Prosjektet startet opp høsten 2011 med merking av de første 2000 reinene i distrikt 7 i Finnmark. Prosjektet har fått bevilget midler til oppstart og innkjøp av de første øremerkene fra VRI Finnmark, i tillegg er det søkt Regionalt Forskningsfond Nord-Norge og Reindriftens utviklingsfond om midler til videre prosjektutvikling.

45 Grethe H. M. Jørgensen dutká láhttenvugiid Bioforsk Nord Tjøtte olis, ja geavaha dás erenoamáš giehtaskánnára mainna álkit sáhttá lohkat ja vurket ollu dieπuid bohcco birra. boazoeaiggádiid ja Biofors Nord Tjøtta gaskka. Leat boazoeaiggáda ieža geat leat vuolggahan doaimma, ja ovttas Bioforsk Nordain lea geah alanprošeakta álggahuvvon. Ulbmiliin lea oažžut dárkilet dieπuid ealu birra, gitta ovttaskas bohcco rádjái, ja gávdnat buoret vugiid merket ja rátkit bohccuid. Vuosttaš 2000 bohcco merkejuvvojedje mannan av a, ja dál vuos leat dihtorvuogádahkii bidjan dieπuid dušše bohcco bealljemearkka, eaiggátvuoπa, indiviidanummara, agi ja sohkabeali birra. Árbevirolaš bealljemerken lea go bohcco beljiide uohppá eaiggáda sierranas mearkka dalle juo go lea miessin. Mearka ájeha gii lea bohcco eaiggát, muhto ii leat bohcco erenoamáš indiviidamearka gal. Ii ge mearka muital maide bohcco agi birra. Danne válljejit muhtin boazoeaiggádat lassin merket bohcco plastihkka- dahje metállamearkkain. Dasa lea állojuvvon eaiggáda namma ja bohcco sierranas indiviidanummar mii muitala man boaris boazu lea. Muhto dáid dieπuid oaidná dušše go váldá bohcco gitta. Dat lea lossa bargu stuora ealus. Gárddástallan ja geah adeapmi vuoimmehuhttá maiddái bohccuid ja lea lea hástalussan elliidsuodjaluslágaid dáfus. Go geavaha elektrovnnalaš bealljemearkkaid, de sáhttá guhkkin lohkat bohcco indiviidanummara, loganiin man sáhttá fievrredit dahje go boazu manná lohkanverráha aπa. Elektrovnnalaš lohkanvuogádaga sáhttá maid monteret elektrovnnalaš vihkkenja rátkinvuogádahkii. Dat dahká vejolažžan vihkket juohke bohcco ja rátkit dan ovdalgihtii válljejuvvon eavttuid mielde, nu mo deattu, sohkabeali, agi ja indiviida mielde. Dat ásaha oππaáigásaš ja álkis boazodoalu, lohká Bioforsk Nord dutki Lise Aanensen. Dutkit deattuhit ahte elektrovnnalaš bealljemerken seastá áiggi, eastada boasttuvuoπaid, ja buorida duoπašteami ja álkidahttá gávdnama. Dán sáhttá geavahit oastimis ja vuovdimis, johtimiid, njuovademiid ja raporterema oktavuoπas. Elektrovnnalaš bealljemearkkat ja bohccuid elektrovnnalaš registreren addá nappo buoret ja sihkkaret dieπuid orohagaid boazologuid birra. Dát vuogádat sáhttá fas álkidahttit boazologu heiveheami guohtunresurssaide ja nu sihkkarastit guoddevaš boazodoalu, oaivvilda Lise Aanensen. Buorrin boazoeaiggádii ja bohccui Elliidsuodjalusa hárrái lea elektrovnnalaš bealljemerken ja registreren/ rátkin hui buorre. Bohcco luondu eallit oahkis eallun dahká vejolažžan vuojehit daid ma álaga elektrovnnalaš vihkken-, registreren- ja rátkinverráhiid aπa, man ii dárbbaš olmmošlaš fámuiguin doaimmahit ja gieπahallat. Vuogádat sáhttá biddjojuvvot vásedin verráhii ja boazu bissehuvvo dušše oanehis bottu vihkkejuvvot ja registrerejuvvot ovdal go rátkojuvvo rievttes sadjái ja dasto olggos dihto oazi mielde. Nu ii dárbbaš eambbo go hui oanehis bottu leat ohkkengárddis ja girtnos. Soaitá leat vejolaš verrátrusttega bidjat njuolga ohkkengárdái nu ahte girdno ii oba dárbbašuvvo ge. Dákkár vuogádat ii vuoimmehuhtáše bohccuid ja lea nappo buorre elliidsuodjalusdoaibma. Unnit ražaheapmi addá nuppi vuorus buoret biergokvalitehta njuovvanbohccuide. Mii oaidnit ielgasit ahte dát vuogádat seasttášii ollu barggu, ja eanandoalus leat dušše buorit vásáhusat dáinna. Mii áigut ovttas Deanu boazodolliiguin geah alit vásáhusaid atnit ávkin Rákkonjárgga orohahkii. Mii leat sihkkarat dan hárrái ahte dás šaddá stuora mearkkašupmin boazodollui boahttevaš jagiid. Min hástalussan lea heivehit ja ráhkadit vuogádaga juste boazodoalu váste. Dainna mii gal lihkostuvvat, lohká Bioforsk Nord dutki Lise Aanesen. Prošeakta álggahuvvui 2011 av a goas merkejuvvojedje vuosttaš 2000 bohcco orohagas 7 Finnmárkkus. Prošeakta lea ožžon álggahandoarjaga ja vuosttaš bealljemearkkaid oastimii Finnmárkku árvoháhkanprográmmas, ja dasa lassin lea ohccojuvvon Davvi- Norgga Guovlludutkanráπis ja Boazodoalu ovddidanfoanddas doarjja viidáset prošeaktaovddiideapmái.

46 Endelig kan reiselivsbedriften Jergul Astu servere rein fra nærområdet. Takket være reineierne som nå har etablert eget reinkjøttutsalg i nabolaget. Kortreist mat og vinn-vinn for begge parter. Jergul der drømmer går i oppfyllelse 46 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2012

47 Jergul gos niegut ollašuvvat Viimmat sáhttá mátkedoaibmafitnodat Jergul Astu guossohit lagas guovllu bohccobierggu. Ránnját, geat leat boazodoallit, lea ásahan iežaset bohccobiergogávppi gillái. Báikkálaš borramuš lea vuoitun goappašagaide. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1: