Nr. 3 - September årgang

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 3 - September 2007-40. årgang"

Transkript

1 Nr. 3 - September årgang

2 Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: (fax) e-post: web: Innhold Ny lang kamp Reineierne på Fosen står overfor en ny lang kamp 15 år etter at skytefeltplanene ble skrinlagt. Vindmølleprosjektene står i kø og konsekvensutredningene skal gjøres unna i ekspressfart. Med store rovvilttap på toppen er man urolig for hva som skjer videre. Side 6 9 Redaksjon: Agnar Berg Tlf: e.kl Per Torbjørn Jystad Tlf: e.kl Adresse: Per Torbjørn Jystad Storsvingen 9, 8012 Bodø Merk; Reindriftsnytt e-post: Den nye loven Den nye reindriftsloven trådte i kraft 1. juli og loven er stort sett godt mottatt i næringen. Mange ser på den som et stort fremskritt fra 1978-loven fordi næringen nå i større grad selv får ta ansvaret for sin egen utvikling. Side Annonser: MediaRingen AS Postboks 1323, 9505 Alta Tlf Fax e-post: Grafisk produksjon: Bjørkmanns Trykkeri AS Aronnesv. 63, 9514 Alta Tlf: e-post: Hest er nyttig Vågå tamreinlag har lyktes godt med å bruke hest i reindrifta. Nå er det tredje sommeren gjetere med hester brukes i de store høgfjellsområdene. Største revolusjon siden snøscooteren mener tamreinlagets leder Pål Grev. Side Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på ca og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. Forside- og baksidefoto: Per Torbjørn Jystad Motiv fra Fosen sør-gruppen og samisk bosted på Senja. Nyfødte kalver med dødsvarsler Våren 2008 skal man for første gang i Norge merke daggamle kalver med dødsvarslere. Prosjektet i Nord-Trøndelag med bruk av dødsvarslere på reinkalver skal dermed gi mer kunnskap om hvorfor kalver dør også når de er helt små. Foto: Leif Olav Rosendal Side

3 Størst på lassoer Maritex i Kautokeino er den bedriften i Norge som selger mest lassoer til reindriften. Av: Agnar Berg Det er lassoer og strier det går mest av til reindriften. Den nye typen strie som vinden blåser rett gjennom, har det gått mye av. Den er spesiallaget for reindriften, sier innehaver av Maritex, Inger Marit Bongo. Lassoer, strier, bjeller og merkespray Maritex er ikke noen spesialforretning for reindriften. Men i vareutvalget er det flere ting som brukes i reindriften: lassoer, strier, bjeller og merkespray, for å nevne noe. Maritex forhandler også et stort utvalg av skinn og forskjellige stoffer som brukes blant annet til kofter. Dudjiutøvere og privatfolk som syr kofter er en stor kundegruppe. Vi har også mange ikke-samer som handler hos oss. Når det gjelder reindriften så kommer det også reineiere hit og handler fra Nord-Finland og Sverige. Det er seks år siden vi etablerte vår egen hjemmeside på internett og mange benytter seg av den. En del går på hjemmesiden vår og ser på vareutvalget før de ringer og bestiller. Det er også mulig å handle på internett hos oss, men det er det ikke så mange som gjør foreløpig, sier Bongo. Det var Inger Marit Bongos mor, Marit Bongo, som startet Maritex for 10 år siden. Moren og faren drev før den tid bedriften Venor sammen. Venor er kjent for produksjon av lavvuer og gammer. Innehaver av Maritex i Kautokeino, Inger Marit Bongo, sier at reindriften er en god kunde, både i Norge, Finland og Sverige. Foto: Agnar Berg Stort potensial Det var mor som så at det var behov for en nisjebedrift for reindriften og som kan levere råvarer til dem som syr. Denne virksomheten ble skilt ut fra Venor med avtale om at vi ikke skulle drive med noe av det Venor driver med og at Venor ikke skulle drive med noe av det vi driver med, sier Bongo. I dag er det en bror av Inger Marit som eier og driver Venor. I tillegg til Inger Marit Bongo har Martitex en ansatt som syr. Kofter, skinnbukser, fjelluhkkaer og scootertrekk er det stor etterspørsel etter. Det kommer en del turister innom, vi har valgt ikke å satse på souvenirer og slike ting, sier hun. Bongo er egentlig ingeniør. Hun har tidligere blant annet jobbet på teknisk etat i kommunen. Hun har også bakgrunn som kommunepolitiker. Inger Marit sier imidertid at hun ved å overta Maritex er kommet på rett hylle i livet. Jeg jobbet som næringskonsulent den tiden vi hadde omstillingsprogrammet for reindriften i Indre-Finnmark. Jeg så da at det var mange ting som det var behov for i det samiske samfunnet som vi kunne produsere selv. Nå har vi fått internett som er en viktig kanal for å formidle samiske produkter. Jeg ser for meg et enormt potensial for det vi kan produsere her i det samiske samfunnet, sier Bongo. 3

4 Oaive álus Suoidnemánu 1. beaivvi 2007 bidjoi ođđa boazodoalloláhka fápmui. Ođđa lága vuođđun lea Boazo doalloláhká lávde gotti čielgga dus mii addui njukča mánu 15. beaivvi Láhkalávdegotti mandáhta lei guorahallat 1978 boazo doallo lága dainna ulbmiliin ahte rievdadit mearrádusaid mat gusket boazo doalu stivrejupmái ja hálddašeapmái. Maiddái boazodoalu siskkáldas dilá laš vuo đat ja ovttaskas boazo eaiggá diid riektedilálaš vuođat gieđa hallo juvvo jedje. Láhkalávdegoddi nammadeapmi dahkui NBR ja Sámedikki evttohusaid vuođul, ja eanas oassi meillahtuin ledje boazodoallit. Mii oaivvildit ahte boazodoallu dál lea ožžon buori reaiddu mainna jođihit iežaset ealáhusa. Iešstivrejupmi lea guovddáš oassi ja lea Boazodoalloláhkalávdegotti árvalusa mielde. Ealáhussii lea deaºálaš geavahit daid vejo laš vuo đaid mat dál lea. Dan maid dás jurddašit lea ráhkadit doaibmanjuolggadusaid. Doaibmanjuolggadusaid bokte sáhttet orohagat ieža láhčit dili hálddašit iežasat ressursaid. Mii fertet atnit muittus dan ahte mis lea hástaleaddji áigi ovddasguvlui gos lága ipmárdus ja dan čađaheapmi ferte oažžut áiggi sajáiduvvot. Mii guoská lága ipmárdussii de dat dieđus ge gáibida ahte sihke hálddahus ja ealáhusa oažžu oahpaheami dan sisdoalus. Boazodoaluhálddahusa oahpaheapmi dáhpáhuvvo čakčamánu mielde, ja dan ma el čađahuvvojit kurssat ealáhusa váste. Dál lea fas ođđa njuovvanáigodat álgán. Makkár áigodat šaddá lea seamma gelddolaš juohke jagi. Ma emus doallojahki lei buorre jahki, muhto ii dat buoremus. Dása gulla maid ahte lea buorre márkan bohccobirgui dál. Biergovuorkkát ledje juo guoros ovdal go geassi álggi. Jus galgá nagodit doallat bissovaš bohccobierggufáladaga márkanis, de ferte njuvvojuvvot eambbo. Molssaeakta lea veardidit galgá go márkanfievrridit bohccobierggu áigodatgálvun priváhta gávppašeddjiide. Muhtumat oaivvildit ahte čoavddus lea rahpat bohccobierggu sisafievrrideami. Hálddahusa beales leat guokte beali mat dagahit ahte dát ii lea nu buorre čoavddus: Vuosttažettiin oaivvildit ahte mii fertet váldit olggos dan potensiála mii lea sámi baozodoalus Norggas. Earenoamážit Finnmárkkus leat má ga orohaga mat sáhtašedje lasihit njuovvanlogu ollu. Nubbi lea ahte lea ollu mii čalmmustahtta ahte sihke bohccobierggu jearru ja haddi lea goarg ume maiddái min ránnjáriikkain. Dan sivas ii leat sisa fievrrideapmi min oainnu mielde bissovaš čoavddus dasa go lea unnán bohccobiergu norgga márkanis. Oallugat oaivvildit ahte ii leat dáhttu, muhto vejolašvuohta njuovvat mii lea sivvan dasa ahte ii njuvvojuvvo doarvái. Dat guoská sihke njuovvankapasitehtii muhtun áigodagaid ja dálkkádahkii mii váikkuha vejolašvuođaide buktit mearriduvvon áiggiide ja báikkiide. Dát sáhttá leat nu muhtun dilálašvuođain, muhto min oaivila mielde ii leat dát dat váldo sivva. Buori plánemin ja šiehtadalla min sáhtášii dát jávkaduvvot. Njuovvan ovdal ragat lea gárži. Ii leat vejolaš lasihit njuovvankapasitehta nu ahte buohkat besset njuovahit dan maid háliidit ovdal ragat. Muhto oppalaš njuovvanlogu sáhtášii lasihit jus earret eará geavahivččii dan kapasitehta mii fealtanjuovahagain lea. Njuovahagat dieđihit ahte sis lea kapasitehta njuovvat eambbo go dan maid leat dahkan daid ma emus jagiid, ja sávvet ahte dálke- ja johtinvejolaš vuođat dagahit ahte šaddá buorre njuovvanáigodat. Hattit lea gorg on dássedit manjemus jagiid, ja dieđihuvvo ahte haddi lea gorg on maiddái dán njuovvanáigodaga. Boazo doallohálddahus ávžžuha dan geažil boazoeaiggádiid njuovvat valljit dál go haddi lea dan mađe buorre. Hans Roar Christiansen, doaibmi vuolitdirektora FOTO: PER TORBJØRN JYSTAD 4

5 Leder 1. juli 2007 trådte ny reindriftslov i kraft. Den nye loven er basert på forslagene til Reindriftslovutvalget som avga sin innstilling 15. mars Lovutvalgets mandat var å gjennomgå reindriftsloven av 1978 med sikte på endringer i bestemmelsene som gjaldt styring og forvaltning av reindriften. Også interne forhold og den enkelte reineiers rettsstilling ble behandlet. Lovutvalget var sammensatt på bakgrunn av forslag fra NRL og Sametinget, og utvalgets flertall bestod av reineiere. Vi mener at reindriften nå har fått et godt verktøy for å styre egen næring. Selvstyre er et bærende element og i tråd med Reindriftslovutvalgets forslag. For næringen er det viktig at man griper tak i de mulighetene som nå ligger tilgjengelig. Det vi tenker på er utarbeidelse av bruksregler. Gjennom bruksreglene kan distriktene selv legge til rette for forvaltning av egne ressurser. Vi må legge til grunn av vi nå står overfor en utfordrende overgangstid hvor forståelsen av loven og praktiseringen av den må få tid til å sette seg. Når det gjelder forståelsen av loven så krever dette selvsagt en opplæring både av forvaltning og næring. En opplæring av Reindriftsforvaltningen vil skje i løpet av september, og etter dette vil det skje en kursering ute i næringen. Nok en slaktesesong er i gang. Hvordan sesongen blir er hvert år like spennende. Siste driftsår var et godt år, men ikke det beste. Dette faller sammen med en god etterspørsel etter reinkjøtt i markedet. I praksis var lager av reinkjøtt tomt ved inngangen til sommeren. For å kunne opprettholde en stabil leveranse av reinkjøtt til markedet må det derfor slaktes mer. Alternativt bør man sterkt vurdere å gå over til å markedsføre reinkjøtt som en sesongvare for privatkonsumenter. Enkelte mener at løsningen er å starte opp igjen med import. Fra forvaltningens side er det imidlertid to forhold som gjør dette til en mindre god løsning: Vi mener at man først og fremst må ta ut det potensialet som finnes i den samiske reindriften i Norge. Særlig i Finnmark finnes det en rekke distrikter som helt klart kunne øke slakteuttaket sitt. For det andre så er det mye som tyder på at både etterspørsel og pris på reinkjøtt i våre naboland er på vei opp. Import er derfor etter vårt syn ikke en stabil og varig løsning på underskudd av reinkjøtt i det norske markedet. Mange vil nok hevde at det ikke er viljen, men muligheten til å slakte som er årsak til at det ikke slaktes nok. Det gjelder både slaktekapasitet i visse perioder, og uforutsette værforhold som påvirker muligheten til å levere til gitte tider og steder. Dette kan nok være riktig i enkelte tilfeller, men er etter vår oppfatning ikke kjernen i problemet. Med god planlegging og avtaler vil mye av dette kunne elimineres. Slakting før brunst er en flaskehals. Det vil ikke være mulig å dimensjonere slaktekapasiteten slik at alle får slaktet alt de ønsker før brunst. Imidlertid kunne man økt slaktekvantumet totalt sett ved blant annet å utnytte kapasiteten til feltslakteanleggene fullt ut. Slakteriene melder om kapasitet til å slakte mer enn de har gjort de siste årene og håper at vær- og føreforhold gjør sitt til at sesongen blir bra. Prisene har hatt en jevn økning de siste årene, og det meldes om at prisen har økt også for inneværende slaktesesong. Reindriftsforvaltningen vil derfor anmode reineierne om å ta ut mye slakt nå når prisen er så høy. Hans Roar Christiansen, fung. underdirektør 5

6 Harde tak på Fosen Reindrifta på Fosen/Fovsen Njaarke klarte gjennom nesten tre tiår å bekjempe Forsvarets planer om et stort skytefelt. Nå er nok en langvarig kamp i gang mot flere store vindmølleprosjekter. Reintallet er også hardt presset i takt med at også Fosenhalvøya får stadig mer rovvilt. Av: Per Torbjørn Jystad Det er fine men tørre sommerdager når Reindriftsnytt besøker den søndre driftsgruppen under årets kalvemerking ved Njuanatjonne på Fiellientjaahke i Fovsen Njaarke. Langvarig tørke er ikke normalt i disse områdene, men i år er det tørt. Sommeren for to år siden fikk nabosiidaen den nordre driftsgruppen et alvorlig utbrudd av pasturellabakterien med påfølgende konsekvens at svært mange kalver døde. Årsaken var trolig at det ble tørt og støvete under kalvemerkinga. I år går man følgelig forsiktig frem. Selv om dyra har god tilgang til vann avbrytes merkingen raskt hvis det blir støvete. Tørke er langt fra optimalt for drifta, men det er dog andre bekymringer som overgår at regnet lar vente på seg i juli måned. I vinden Reineier Arvid Jåma er på fjellet sammen med døtrene og sønnen samt Arvid Jåma. Foto: Per Torbjørn Jystad Rovvilt. Arvid Jåma og datteren Sissel i gang med merkinga av kalv. Det er umulig å ikke snakke om rovvilt i Nord-Trøndelag reinbeiteområde. Fosen opplever de to driftsgruppene med til sammen 2000 rein i vinterfl okk at omkring dyr bli borte på fjellet i løpet av et år. Foto: Per Torbjørn Jystad nevøene John Kristian og Leif Arne og deres familier. De tre eier driftsenhetene og driver hele året sammen i det som er et helårsdistrikt. Vindkraftutbygging er en av de store utfordringene vi står overfor. Når man nå først skal vurdere konsekvensene av vindkraftutbygging må alle prosjekter, både igangsatte, innmeldte og meldte samt andre kjente prosjektideer gås gjennom, sier Jåma. I fjor høst sendte Norges vassdrags- og energidirektorat ut seks meldinger og to søknader med konsekvensutredning for vindkraftprosjekter på Fosen på høring. Høringsfristen for alle prosjektene var satt til 1. november Det ble samtidig sendt ut melding om to kraftlednin- 6

7 ger på strekningene Namsos-Roan og nettilknytning av Harbaksfjellet, Kvenndalsfjellet, Roan og Haraheia vindparker til ny transformatorstasjon i Roan. Antallet prosjekt var så stort at man nå måtte begynne å se på konsekvensene under ett. Men reineierne vet at flere utbyggere enn de NVE har registrert er interessert i å bygge og at det nok vil lanseres nye planer om vindparker i årene som kommer. En samlet konsekvensutredning, som dekker de fremtidsscenarier, er derfor tvingende nødvendig. I august har distriktet sitt første møte med konsekvensutrederne i selskapet Sweco Grøner. Allerede i november i år skal utredningen ligge på bordet. Reindriften håper på mer tid og har også bedt om at det må tas inn mer reindriftsfaglig kompetanse. Fristene er svært korte for en så stor sak, sier Jåma. I praksis står det kanskje om hvorvidt det skal være reindrift på Fosen eller ikke. Reineierne håper at tiden jobber for deres sak at det faktisk vil bli gjort nøye vurderinger om vindkraft er det rette å satse på og at konsekvensene for reindrift får en skikkelig evaluering. Vant langvarig kamp I den forrige «store kampen» vant reindriften til slutt frem. Fra 1969 til 1992 var Fosen tiltenkt «bomber og granater», og det var nære på at det kunne gått galt. Regjeringen Syse skulle i 1990 absolutt gjennomføre planene om skytefelt på Fosen, men det nyttet å mobilisere. Skytefeltsaken ble den første store prøvesteinen for Sametinget og daværende president Ole Henrik Magga. Internasjonale konvensjoner og Statens forpliktelser om å beskytte en fortsatt samisk reindrift ble nøkkeltema. Jåma husker godt de første signalene om at skytefeltplanene var blitt lagt bort, men først i januar 1992 fikk man det svart på hvitt fra Forsvarsdepartementet. I dag et brev som er et historisk dokument for reindriften på Fosen. Harbakkfjellet Konsesjon Norsk Hydro Kvenndalsfjellet Søknad konsesjon Statkraft Rissa Melding av Statkraft Skrinlagt-07 Bessakerfjellet Konsesjon Trønderenergi Haraheia Melding av Sarepta Energi Roan Melding av NTE - Hydro Storheia Melding av Statkraft Benkheia Melding av Statkraft Oksbåsheia Søknad konsesjon Sarepta Energi Blåheia Melding/vurdering av NTE - Hydro Fosen I Mefjellet Melding av Statskog Kartet Rødt=konsesjon viser vindkraftprosjekter svart=søkt konsesjon blått=meldt på Fosen per mørk september grønn= meldt 2007: grønn= Rødt=konsesjon. planer vurdert Utarbeidet av Arvid Jåma. Fovsen Njaarke Leksvik Melding av Statkraft Skrinlagt-07 Rørvassheia Melding av Agder Energi Fosen III Vurdert av Statskog Fosen II Vurdert av Statskog Melding av Zephyr Steinheia Melding avstatskog Staurheia Melding av Fred.Olsen Renewables Storsnøheia Melding avstatskog Steinheia Melding av Agder Energi Skrinlagt Feb 2007 Vurdert av Statskog/ Agder Energi Jektheia Melding av Agder Energi Fosen IV Melding av Statskog Svart=søkt konsesjon. Blått=meldt. Mørk grønn=meldt. Grønn=planer vurdert. Utarbeidet av Arvid Jåma. Fovsen Njaarke. Tiden var på vår side i skytefeltsaken, fastslår Jåma. Sammen med Arne Holtan i den nordre driftsgruppen slet de ut mange forsvarsministere underveis. Utviklingen i Forsvaret utover 80-tallet tilsa at utbygging ikke var så nødvendig som de ivrigste tilhengerne mente. Samtidig kom ulike konvensjoner som beskyttet samiske interesser og mot slutten stod Sametinget og presidenten Ole Henrik Magga svært sentralt. Nå står det igjen om store naturinngrep i et sørsamisk område. For Fosen-kommunene betyr vindkraft kjærkomne kraftinntekter og sysselsetting særlig i anleggsperioden. På minussiden står ofte estetiske hensyn også reindriften. Men bare én kommune Leksvik på Fosen har sagt nei til vindkraft, konstaterer Jåma. Vanskelig med rovvilt I den søndre driftsgruppa er det tre driftsenheter med ca 1050 dyr (vinterflokk). Reintallet er presset under det som skal være høyeste reintall i vinterflokk. Det er vanskelig å opprettholde flokken når rovviltskadene stadig øker, forklarer reineierne. I vinter kom det jerv inn på Fosenhalvøya. Det hjalp ikke at området 7

8 ligger utenfor der det er fastsatt at jerven skal ha tilhold. Søknaden om fellingstillatelse ble aldri behandlet i tide. Noe ynglehi ble heller aldri funnet i følge Statens Naturoppsyn (SNO) og Direktoratet for Naturforvaltning (DN). Et «mathi» var det nærmeste man kom. Arvid Jåma var med på flyturen med SNO, der det ble fastslått svevende 25 meter over bakken at her var det bare et spiskammers. Forklaringen lød at det var matrester utenfor hiet, dermed var det et mathi, og ikke et ynglehi der jerven ville holdt det rent. Reineierne oppsøkte imidlertid selv stedet på snøscoooter da fant man bare mose og rask som hadde blåst dit, og verken hår eller matrester. Men jerven ble heldigvis observert i terrenget og kadaver registrert. Men det ga merkelig nok i følge reineierne ikke uttelling på prosentsatsen for rovvilterstatning. Selv om det ble påvist jerv og rein drept av jerv fikk vi mindre enn året før målt i prosent av det vi søkte om, oppsummerer reineierne. Det mangler i det bildet heller ikke på fremlegging av dokumentasjon. For 2006/2007 ble det påvist 43 kadaver tatt av rovvilt på Fosen. Over 80 kadaver var innmeldt til SNO. Reinbeitedistriktet hadde dermed flest registrerte kadaver av alle reinbeitedistriktene til sammen sør for seg. Optimisme I lavvoene rundt Njuanatjonne lurte man på om reinflokken i likhet med resten av reinbeitedistriktene i Nord- Trøndelag står i fare for å bli enda mer redusert av rovvilt i årene som kommer. Selv i de største distriktene i Nord-Trøndelag synker reintallet tross svært gode år for tilvekst av kalv og beiteforhold. Det er ingen tvil om hvorfor, men tiltakene lar vente på seg. Forslaget om innføring av en ny erstatningsordning som fylkesmannen i Nord-Trøndelag skulle utarbeidet allerede i 2006, er ikke lagt frem ennå. Reineierne er på sin side opptatt av å få tatt ut skadedyr så raskt John Henrik Jåma (t.v) og Leif Arne Jåma (t.h.) drøfter problemer med en motorsykkel med Tom Mathias Jåma. Foto: Per Torbjørn Jystad som mulig. Da synes det ikke riktig at det endelige svaret på søknaden i februar til DN om fellingstillatelse på jerv først kom reinbeitedistriktet i hende på forsommeren. Ved det lille vannet på Fiellientjaahke er stemningen like fullt god, for kalveprosenten synes å være tilfredsstillende. Det er mange ungdommer med på merkinga også så det mangler ikke på arvtakere. Arvid Jåma er siidaens nestor. Han har døtrene Naina, Sissel og sønnen Tom Mathias der. Leif Arne, som er nestleder i distriktet, har sønnen Tor Daniel og datteren Sara Emilie med i merkinga, mens John Kristian har med seg sønnen John Kristoffer og døtrene Maja og Ingrid. I tillegg er det flere andre gode hjelpere på fjellet. Arvid Jåma bruker noen timer, mens dyra roer seg, til å fortelle litt om sin barndom med rein på fjellet, den gamle familiedriften og bruken av områdene. På vei ned fra kalvemerking går man med utsikt mot distriktets kjerneområde Silliejavrie (Sela) der skogene og fjellet er del av en sørsamisk tradisjon. Den kan da umulig bare blåses bort. Rekruttering. Det er mye ungdom på fjellet. Sara Emilie Jåma i arbeid med gjerdet. Foto: Per Torbjørn Jystad 8

9 Reindriften på Fosen Fosen reinbeitedistrikt har to driftsgrupper. Sommeren 2005 besøkte Reindriftsnytt den nordre gruppen. Denne gang er det sørgruppen vi har besøkt. Den samiske reindriften på Fosen har en lang historie hvorav noe er nedtegnet i skriftlige kilder. På tallet skrev samenes apostel læreren og presten Thomas von Westen ( ) om kontakten med en noaide/sjaman i Trøndelag Laulok. Laulok beskrev at han mante sine arvesaivoer på et stort fjell «udi Bedstaden» (Beitstad kirkesogn som strakk over Fosen vest for Steinkjer). Ikke langt fra der sør-gruppen har sitt kjerneområde med kalving og sommerland. Fra tiden før 1700-tallet finnes det også andre nedtegnelser om samer som rådde grunnen i Selaområdet. I 1771 dukket det første navnet opp samen Ole Ejnersen som hadde flyttet fra en boplass. Boplassen ble overtatt av Steffen Ingebrigtsen som fikk nytt feste hos fogden fordi Ejnersen hadde forlatt stedet: «Fogden skriver i 1771: Efterdi Ole Einarsen Finn haver forladt den til oppdyrking antagne Plass beliggende i den kongelige alminding mellom Bedstaden og Inderøens Fjelde og nærværende Steffen Ingebrigsten begjerer samme at beboe for vidre at fuldføre rydningen så i det håb at den i fremtiden kunde blive til ett skattebol,» I nyere tid i sørgruppen var det familien Jåma med brødre Arvid og Ingvald som stod for driften. De overtok etter sine foreldre, Peder og Emilie, som i årene flyttet til Fosen fra Åarjel Njaarke Vestre Namdal. Ingvald har overlatt driften til sine sønner John Kristian og Leif Arne. Historien forteller imidlertid at tidligere slektsledd i familien Jåma drev på Fosen i lengre perioder. Arvid Merking ved Njuanatjonne på Fiellientjaahke i Fosen. I år er det første gang at man prøver ut stengene med snareløkken i stedet for lasso i forbindelse med kalvemerkingen. Erfaringene er at dyrene blir mindre stresset, mener reineierne. Foto: Per Torbjørn Jystad og Ingvalds tippoldefar, Elias Johnsen Boere, måtte blant annet i sin tid flytte fra Fosen fordi han holdt på å bli reinløs på grunn av ulv. Fosen reinbeitedistrikt er siden 1964 delt i to beiteområder med arealer i følgende kommuner; Flatanger, Leksvik, Mosvik, Namdalseid, Steinkjer, Verran, Namsos, Bjugn, Osen, Rissa, Roan og Åfjord. I dag er det ca rein (vinterflokk) på Fosen fordelt på de to driftsgruppene. Hver driftsgruppe har tre driftsenheter. Reintallet har sunket under høyeste reintall for vinterflokk de senere årene. Årsaken er store tap til rovvilt. 9

10 Sakka buoret láhka En mye bedre lov Ođđa boazodoalloláhka bođii fápmui suoidnemánu 1. beaivvi dán jagi. Juo boahtte jagi vurdojuvvo ahte láhka fas rievdaduvvo dan olis go ođđa sámevuoigatvuođalávdegoddi ovddida iežas evttohusa ovdal juovllaid dán dálvve. Ođđa boazodoalloláhka lea lávki rievttes guvlui. Dál fertet mii boazosámit čájehit ahte mii máhttit ođđa lága atnit jierp málaččat vai láhka boahtteáiggis rievdaduvvo nu ahte vel buore but vuhtii váldá árbe virolaš boazodoalu. Čállán: Agnar Berg Jorgalan: Inger-marie Oskal Ná lohká ovdalaš NBR-jođiheaddji Iiskkon-Máhte Áilu, gii lea leamaš guovddáš olmmoš láhkabarggus, sihke NBR-jođiheaddjin ja maiddái ma el go luobai jođiheaddjin. Stuoradiggi mearridii ođđa boazodoallolága geassemánu 7. beaivvi mannan geasi ja dat bođii fápmui suoidnemánu 1. beaivvi. Eambbo ovddasvástádus Bealistan lean hui duhtavaš lágain. Mii han leat ieža leamaš mielde hábmeme ođđa lága ja dál lea min iežamet duohken movt mii dan váldit vuostá. Jus mii čájehit ahte leat luohttámuša veara ja ieža stivret daid rámmaid mielde maid láhka addá, de jáhkán ahte mii boahtteáiggis oažžut lága mii eambbo váldá vuhtii árbevirolaš boazodoalu, lohká Iiskkon-Máhte Áilu. Den nye reindriftsloven trådte i kraft 1. juli i år. Allerede neste år er det ventet en revisjon av loven i forbindelse med at det nye samerettsutvalget legger frem sin innstilling før jul i år. Foto: Per Torbjørn Jystad Den nye reindriftsloven er et skritt i riktig retning. Nå må vi reindriftssamer vise at vi er i stand til å bruke loven på en fornuftig måte slik at vi i fremtiden kan få en revisjon av loven som gjør den enda mer i tråd med tradisjonell samisk reindrift. Av: Agnar Berg Det sier tidligere NRL-leder Aslak J. Eira. Eira har vært sentral i arbeidet med loven både som leder i NRL og etter at han gikk av i fjor i juni. Den nye reindriftsloven ble vedtatt av Stortinget 7. juni i år. Loven trådte i kraft 1. juli. Mer ansvar Jeg er veldig fornøyd med loven. Vi har jo selv vært med i arbeidet med den nye loven og nå er det opp til oss hvordan vi forholder oss til den. Hvis vi viser oss tilliten verdig ved å styre selv etter de rammene vi har fått i loven, tror jeg at vi i framtiden kan få til en ny revisjon som gjør loven enda mer i tråd med samisk tradisjonell reindrift, sier Eira. 10

11 Eanas rievdamat gusket boazo doalu siskkáldas áššiide. Oanehaččat daddjon lea dál boazodoallu ieš ožžon eambbo ovddasvástádusa go lei 1978-lága mielde. NBR-jođiheaddji Nils Henrik Sara lohká iežas duhtavažžan ođđa boazodoallolágain ja lohká ahte láhka lea buori muddui šaddan boazodoalu miela mielde. Dál lea min iežamet duohken movt mii siskkáldasat stivret vejolašvuođaid mielde maid láhka addá, lohká NBR-jođiheaddji. Hui buorre láhka Kirsten Appfjell-Eira (Åarjel Læstoe) lea Sámedikki ealáhuslávdegottis. Son lea Vuongelh/Njaarke orohaga boazoeaiggát ja lea náitalan káráš johkalaš boazodolliin. Nappo dovdá son ođđa boazo doal lo lága bures. Mun in jáhke buot boazodolliid vuos fuomášan man buorre ođđa láhka duođai lea 1978-lága ektui. Ođđa láhka addá midjiide alcces eamet eanet válddi stivret iežamet ealáhusa ja siida lea guovddážis. Mii leat hárjánan dasa ahte earát stivrejit min bienasta bitnii. Soapmásat soitet ballat ahte siidaguoibmi beassá stivregoahtit su bohccuid hárrái. Nu ii šatta, muhto mii fertet oahppat gávdnat čovdosiid mat leat buohkaide buoremussan. Mii leat hárjánan boazodoallohálddahusa bivdit veahkkin jus leat siskkáldas riiddut boazodoalus. Dál eai galgga šat earát midjiide muitalit maid galgat dahkat, lohká Kirsten Appfjell-Eira. Kirsten Appfjell-Eira fuomášuhttá vel ovtta buori ođđa boazodoallolágas, namalassii álggahansiidaoasi. Erenoamážit Nordlánddas šaddá dát deaºalažžan, gos dál váilot bargofámut. Eará buorre bealli lágas lea ahte dat ii vealat soh kabeliid ja ahte dat addá vejolašvuođaid eanet guoddevaš boazodollui lágas ledje má gga ládje mearrádusat mat ovddidedje «oktasaš tragediija», man mielde muhtumat háhpohalle alcceseaset eanemus lági mielde guohtuneatnamiid, lohká Kirsten Appfjell-Eira. Sámediggeáirras ja boa zoeaiggát, Kristin App fjell- Eira (Åarjel Læstoe) oaiv vil da ahte ođđa boazo doalloláhka lea sakka buoret go 1978-láhka. Sámevuoigatvuođalávdegoddi Ođđa láhka soaitá juo boahtte jagi ođastuvvot. Dat dáhpá huvvá ođđa Sámevuoigatvuođalávdegotti evttohusa geažil. Sámevuoigatvuođalávdegotti jođiheaddji John Gauslaa lohká ahte Sámevuoigatvuođalávdegoddi ovddida iežas Sametingsrepresentant og reineier, Kristin Appfjell- Eira (Aarjel Læstoe) mener at den nye reindriftsloven er en vesentlig forbedring i forhold til 78-loven. Foto: Kenneth Hætta NRL-jođiheaddji Nils Henrik Sara lohká ahte ođđa boazodoalloláhka lea buori muddui šaddan boazodoalu miela mielde. NRL-leder Nils Henrik Sara sier at den nye reindriftsloven i grove trekk har blitt slik reindriften ønsket det. Foto: Agnar Berg Mye av endringene i loven går på rammene for den interne styringen av reindriften. Grovt sagt så er det lagt mer ansvar på skuldrene til reindriften selv enn det som var tilfelle med den gamle loven av NRL-leder Nils Henrik Sara sier at han er fornøyd med den nye reindriftsloven og han føler at loven i grove trekk er blitt slik reindriften ønsket. Nå er det opp til oss selv hvordan vi styrer innenfor de rammene loven har gitt oss, sier NRL-lederen. En veldig god lov Kristin Appfjell-Eira (Aarjel Læstoe) sitter i næringskomiteen på Sametinget. Hun er reineier fra distrikt Kappfjell/Bindal i Nordland. Hun er også gift med en reineier i Karasjok. Appfjell-Eira har derfor god kjenn skap til den nye reindriftsloven. Jeg tror ikke det har gått opp for alle reineiere ennå hvor bra egent lig den nye loven er i forhold til 78-loven. Den nye loven gir oss mer styring med egen næring og siidaen kommer i fokus. Vi er vant til at staten detaljstyrer oss. Enkelte er kanskje redd for at naboen skal begynne å bestemme over reinen deres. Slik blir det ikke, men vi må lære oss å komme frem til løsninger som er til det beste for alle. Slik det har vært tidligere når det har vært konflikter innad i reindriften, så har vi henvendt oss til myndighetene for å løse dem. Nå blir det ingen andre som skal fortelle oss hva vi skal gjøre, sier Appfjell-Eira. Appfjell-Eira trekker frem enda en bra ting med den nye loven, rekrutteringsandelen. Spesielt i Nordland blir det viktig der en mangler arbeidskraft i reindriften. Andre positive aspekter med loven er at den etter min mening ikke er kjønnsdiskriminerende og at den har rammer for en mer bærekraftig reindrift. 78-loven hadde på mange måter rammene for «allmenningens tragedie», der det var om å gjøre å få med seg så mye av beitene som mulig, sier hun. Samerettsutvalget Den første revisjonen av den nye loven kan komme allerede til neste år. Det vil skje i forbindelse med det nye samerettsutvalgets innstilling. Leder for Samerettsutvalget, John Gauslaa, sier at 11

12 evttohusa skábmamánus dahje juovlamánus dán jagi. Ođđa sámevuoigatvuođalávdegotti bargun lea čielggadit gažaldagaid sámi álbmoga riektedili hárrái ja vuoigatvuođa dáfus hálddašit ja geavahit eatnamiid ja čáziid sámi guovlluin olggobealde Finnmárkku. Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta, mas lea ovddasvástádus boazodoallolága dáfus, váldá vuhtii ahte Sámev uoigatvuođalávdegotti árvalus sáhttá dagahit ahte ferte rievdadit boazodoallolága. Boazodoallu ja eananeaiggátvuoigatvuohta Boazodoallolága rievdadeami dáfus geahčadit mii erenoamážit guokte ášši. Nubbi lea boazodoalu sadji eananeaiggá tvuoigatvuođaid hárrái, ja dát regulerejuvvo dálá ođđa boazodoallolágas 63. Dán dáfus áigut geahččalit árvalit láhkamearrádusa dan birra ahte boazodoalus lea iešheanalis riekti, namalassii ahte dán rievtti vuođđun lea guhkes áiggi geavaheapmi, lohká John Gauslaa. Gauslaa lohká ahte boazodoalu buhtadanovddasvástádus, mii lea regulerejuvvon ođđa boazodoallolága :in 67 70, lea nubbi ášši mas Sámevuoigatvuođalávdegoddi áigu árvalit rievdadusaid. Dálá lágas lea boazodoallis garraset buhtadangeatnegasvuohta go ovdamearkka dihte sávzaeaiggádis. Mii áigut árvalit ovttadássásašvuođa, namalassii ahte boazodoalu buhtadanovddasvástádus ložžejuvvo, lohká John Gauslaa. Boazodoalloláhka sáhttá ođasmahttojuvvot juo boahtte jagi. En revisjon av reindriftsloven kan komme allerede neste år. Gulaskuddamii John Gauslaa muitala viidáseappot ahte Sámevuoigatvuo đalávdegoddi maiddái áigu geahčadit eará beliid mat sáhttet dagahit ahte lága ferte rievdadit, ovdamearkka dihte areálasuodjaleami. Ulbmilin lea boazodoallolágas čájehit boazodoalu beroštumiid, lohká son. Ma el go Sámevuoigatvuođal Foto: Per Torbjørn Jystad Samerettsutvalget vil legge frem sin innstilling i november eller desember i år. Mandatet til det nye samerettsutvalget er å utrede spørsmålene omkring den samiske befolkningens rettsstilling når det gjelder retten til og disponering og bruk av land og vann i samiske områder utenfor Finnmark. Landbruks- og matdepartementet, som har ansvaret for reindriftsloven, er inneforstått med at Samerettsutvalgets arbeid kan gjøre det nødvendig med en revisjon av reindriftsloven. Reindriften og grunneierretten Det er spesielt to ting vi ser på når det gjelder revisjon av reindriftsloven. Det ene er reindriftens forhold til grunneierretten, som er regulert i paragraf 63 i den nye reindriftsloven. Vi foreslår at reindriftsretten er en selvstendig rettighet: At den har sitt grunnlag i lang tids bruk av området, sier Gauslaa. Gauslaa sier at reindriftens erstatningsansvar, som er regulert i paragrafene i den nye reindriftsloven, er det andre sentrale tema Samerettsutvalget vil foreslå endring av. I gjeldende lov har en reineier strengere ertsatningsansvar enn for eksempel en saueeier. Vi vil foreslå en likestilling, det vil da si en oppmyking av reindriftens erstaningsansvar, sier Gauslaa. Ut på høring Gauslaa sier videre at Samerettsutvalget også vil se på andre ting som kan føre til en endring av reindriftsloven, som for eksempel arealvern. Intensjonen er å synliggjøre reindriftens interesser i lovverket, sier han. Etter at Samerettsutvalget har kommet med forslag til endring av reindriftsloven, vil dette bli sendt på høring av Landbruks- og matdepartementet. 12

13 ávdegoddi lea árvalan boazodoallolága rievdadusaid, de sádde Eanandoallo- ja borramušdepartemeanta evttohusa gulaskuddamii. Veahkkeboazodoallohoavda Stig Gøran Hagen ii loga iežas jáhkkit boahtit makkárge vuorddekeahtes váikkuhusat ođđa boazodoallolágas. Dan gal in jáhke. Boazodoallu han lea ieš leamaš mielde láhkabargguin. Mu mielas leat ođđa lágas mihá čielgaset mearrádusat go ovddit lágas. Hui vissásit bohtet olbmot iešguđetládje dulkot lága mearrádusaid. Dábálaš lea ge ahte riekteipmárdusat ovdánit ságaskuššamiid olis. Assisterende reindriftssjef, Stig Gøran Hagen, sier at han ikke forventer noen overraskende effekter av den nye reindriftsloven. Nei det tror jeg ikke. Næringen har jo vært veldig delaktig i arbeidet med loven. Jeg vil også si at den nye loven har mye klarere bestemmelser enn den gamle. Men det vil helt sikkert bli tilfeller med forskjellige tolkninger av loven. Nå er det da slik også at rettspraksis utvikles med diskusjon. Oππa boazodoalloláhka Dá leat rievdadusat main šaddet automáhtalaš váikkuhusat suoidnemánu 1. b. rájes. Siidaoasi ásaheapmi Suoidnemánu 1. b rájes bođii siidaoassi ovdalaš doalloovttadaga sadjái. Buohkat geat dalle leat registrerejuvvon guovllustivrras doalloeaiggádin, šadde dan rájes siidaoasi eaiggádin ođđa lága njuolggadusaid mielde. Mearrádusat dan birra geas sáhttet leat bohccot siidaoasis Buot olbmot geain odne leat lobálaš bohccot doalus, šadde suoidnemánu 1. b rájes automáhtalaččat oassin siidaoasis. Lea eaktun jus galgá sáhttit eaiggáduššat bohccuid siidaoasis, ahte lea sierra mearkavuoigatvuohta. Dál ii dárbbaš šat leat fuolki siidaoasi eaiggádii, nu movt ovddeš lágas lei eaktun. Lea dattetge siidaoasi eaiggát gii mearrida gii oažžu eaiggáduššat bohccuid siidaoasis ja man olu bohccuid. Náittosguoimmi ja ovttasássi sajádat Lea ođas ovddeš lága ektui ahte náittosguoimmit ja ovttasássit buohtastahttojuvvojit. Ođas lea maiddái mearrádus ahte náittosguimmežiin/ovttasássiin sáhttá leat goabbat siidaoassi náittosdilis/ovttasássandilis. Siidaoasi jođihanovddasvástádusa sirdin Siidaoasi eaiggát sáhttá sirdit siidaoasi jođihanovddasvástádusa mánnái, áddjubii/áhkkubii dahje eará olbmui gii deavdá eavttuid bohccuid eaiggáduššama birra siidaoasis. Den nye reindriftsloven Her er endringer som automatisk fikk konsekvenser da den nye reindriftsloven trådde i kraft 1. juli i år. Innføring av siidaandeler 1. juli i år ble begrepet driftsenhet erstattet med siidaandel. Alle som på dette tidspunkt var registrert hos områdestyret som innehaver av driftsenhet, anses som innehaver av siidaandel i forhold til reglene i ny lov. Bestemmelser om hvem som kan ha rein i en siidaandel Alle personer som hadde rein lovlig i en driftsenhet, har fra og med 1. juli 2007 automatisk inngått i siidaandelen. Det er et vilkår for å eie rein i en siidaandel at vedkommende har rett til reinmerke etter reglene. Til forskjell fra tidligere lov, er det ingen krav knyttet til slektskap med siidaandelsinnehaveren. Det er imidlertid siidaandelsinnehaveren som bestemmer hvem som til en hver tid kan ha rein i andelen, samt vedkommendes reintall. Ektefelles og samboers stilling Til forskjell fra gammel lov, blir nå ektefeller og samboere likestilt. Ny er også bestemmelsen om at ektefeller/ samboere under ekteskapet/samboerskapet kan ha hver sin siidaandel. Overføring av ansvaret som leder av en siidaandel En siidaandelsinnehaver kan overføre sin driftsenhet til et barn, barnebarn eller en annen person som oppfyller vilkårene for å eie rein i siidaandelen. 13

14 Norsk rein i Russland Av: Agnar Berg Dårligere beiter enn normalt i vinter i området til reinbeitedistrikt 5A/5C Beahceveai/Pasvik i Sør-Varanger gjorde at cirka 400 rein søkte østover, til russisk siden av grensen. Reinen kunne enkelt ta seg over til et frodig naturreservat på andre siden av grensen fordi det ikke er reingjerde i dette området mellom Norge og Russland, sier leder for reinbeitedistrikt 5A/5C Beahceveai/ Pasvik, Inge Randa. Styret i naturreservatet mente at reinbeitedistriktet må gjøre opp for seg for at reinen hadde beitet i reservatet. Vi fikk brev fra styret i naturreservatet. Til å begynne med visste vi ikke hva vi skulle tro, om regningen var på 16 millioner norske kroner eller om den var på kroner. Regningen kunne tolkes på forskjellige måter, men jeg velger å tro at beløpet er på kroner. Regningen tok ihverfall ikke nattesøven fra meg siden det etter vår mening er staten som skal betale siden det ikke er reingjerde i det aktuelle området, sier Randa. At den norske reinen gikk over grensen til russisk side har medført at det russiske naturreservatet i Pasvik har søkt om erstatning. Saken er under behandling i Reindriftsforvaltningen. Slike saker behandles i samsvar med de avtaler som er inngått mellom våre to land, sier seniorrådgiver ved Reindriftsforvaltningen, Christian G. Lindman. Mellom Norge og Russland er det inngått en grensetraktat, opp rinne lig fra Traktaten regulerer hovedsakene og forhold mellom de to landene når det gjelder gjelder grensen. Leder for reinbeitedistrikt 5A/5C Beahceveai/Pasvik, Inge Randa, fikk i sommer en regning fra styret i et russisk naturreservat for cirka 400 rein fra distrikt 5A/5C hadde beitet i reservatet i vinter. Foto: Per Torbjørn Jystad På midten av 1970-tallet innså man at det var nødvendig å inngå en utfyllende avtale idet norsk rein passerte grensen inn i Russland. Motsatt eksisterer ikke denne problemstillingen da det ikke er rein umiddelbart over på russisk side av grensen. I 1977 ble inngått den såkalte tilbakehentingsavtalen. Denne avtalen bestemmer prosedyrene for tilbakehenting av norsk rein fra Russland, sier Lindman. På midten av 90-tallet reiste russiske myndigheter krav om erstatning for norsk rein som hadde vært på russisk territorium. Man innså da 14

15 Siidainndeling og ny lov Inge Randa. Foto: Per Torbjørn Jystad at det var behov for et regelverk som bestemte hvordan kompensasjon skulle beregnes for ulovlig beiting av norsk rein i Russland. Etter forhandlinger ledet av grensekommissærene ble representanter for Petsjenga kommune og Reindriftsforvaltningen i protokoll av 5. desember 1996 enige om at man skulle nytte det samme system som da gjaldt mellom Sverige og Norge. Det betyr at man betaler en kompensasjon lik stykkpris per rein per dag for rein som hentes tilbake i samsvar med tilbakehentingsavtalen. Reindriftsforvaltningen samarbeider med Landbruks- og matdepartementet med å forberede implementeringen av ny reindriftslov. I den nye reindriftsloven legges det opp til en større grad av egenforvaltning av interne forhold i reindriftsnæringen. Dette påvirker også arbeidet med siidainndelingen og øvrige prosjekter i rammebetingelsesarbeidet. I dette arbeidet er det viktig å involvere reindriftsnæringen, slik at departementet, forvaltningen og reindriften har en lik forståelse av hva som er de største utfordringene i den nye loven, sier Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta. Hætta sier videre at den nye reindriftsloven er klar på at rein driften selv skal ha styringen med utarbeidelse av bruksregler. Arbeidet som er gjort med siidainndeling må ses på som et viktig grunnlagsarbeid ved utarbeidelse av bruksregler i distriktet, sier Hætta. Derfor vil Reindriftsforvaltningen i nær dialog med næringen videreføre arbeidet med siidainndeling. Hætta sier at Reindriftsforvaltningen på det tidspunktet siidainndelingsprosjektet ble satt i gang ikke visste i hvor stor utstrekning selvråderetten ville bli gjort gjeldende. Siidainndelingsprosjektet går ut på at siidaene i Vest-Finnmark avtalefester siidagrenser og beitebruksregler i eget distrikt. Anmeldt for sultefôring Mattilsynet, Regionkontoret for Troms og Finnmark, anmeldte i sommer en reineier for overtredelse av dyrevernloven ved å ha latt dyrene bli sterkt avmagret. Reineieren sendte ca 490 dyr til slakting. Av disse døde 27 dyr ved selvdød i slaktegjerdet i de tre døgnene slaktingen pågikk. Fem dyr ble avlivet i slaktegjerdet fordi de var blitt for svake. Av de slaktede dyrene ble 37 skrotter kassert fordi de var for magre. Gjennomsnittsvekten på de dyrene som ble slaktet, og ikke kassert, var på knappe 13 kg. Av 423 godkjente skrotter var det 114 voksne rein. Med et så stort antall voksne rein blant de slaktede dyrene, er gjennomsnittsvekten 13,09 kg svært lav, meddeler Mattilsynet. Mattilsynet mener at reineieren hadde plikt til å sette i verk tiltak da reinen begynte å sulte,. Dette kunne gått ut på å gi tilleggsfor til dyrene, eller flytte flokken til et område med bedre beite. Alternativet var å på et tidlig tidspunkt å sende dyrene til slakting eller å avlive dem. Når dyrene har sultet i en slik grad som her, og reineieren ikke har satt i verk relevante tiltak for å avbøte situasjonen, mener Mattilsynet at han har overtrådt de plikter han har etter dyrevernloven 2 og 5a nr. 1. skriver Mattilsynet. 15

16 Med hest i rein Svært få har lyktes med å bruke hest til gjeting i reindrifta. I Vågå tamreinlag er hesten blitt en ubetinget suksess. Av: Per Torbjørn Jystad I år der det tredje sesongen at reingjeterne bruker hest. At man har lyktes tilskriver formann Pål Grev i Vågå tamreinlag de to fast ansatte gjeterne Ole Kristian Lien og Wilhjalmur «William» Bjørn Sveinson som begge har drevet med hest i mange år. Ole Kristian mener at flere ville kunne lykkes med å ta i bruk hest i reindrifta. Han selv og kollegaen har lang erfaring med hestehold. Noe kunnskap og ikke minst interesse for hest trengs det nok, men reingjeteren mener flere kunne prøve. Litt innkjøring må påregnes. Hestene må få erfaring med fjellet slik at gjetingen blir effektiv. Samspillet med gjeterhundene skal også fungere. Selv bruker Ole Kristian hestene «daglig» i fjellet så snart snøen er gått. Med hestene økes aksjonsradiusen betraktelig og dyrene takler forholdene i fjellet svært godt. Rytteren kan 16

17 drifta dog ikke tilbringe hele dagen på hesteryggen. Jeg bruker ofte to hester jeg kan bytte mellom på lange turer. Deler av turene må man også gå selv, men alt i alt rekker man over et mye større område enn man kan klare til fots, forklarer han. Hestene brukes ikke direkte i gjetinga, men er et transportmiddel. «William» har islandshest, mens Ole Kristian bruker pinto, en varmblods ridehest med flekkete mønster. Eller som han selv sier, «ekte cowboyhester». I år har «islendingen» permisjon og jobben som ridende gjeter deler Ole Kristian med Lillian Jacobsen. For tamreinlaget regnes hestene som arbeidsredskap og eierne av hesten får derfor tilskudd til vaksiner, kraftfôr etc. I og med at vi ikke kan bruke motoriserte kjøretøy om sommeren i Jotunheimen, er hesten ekstra viktig. Det vi har sett er at hesten er utrolig effektiv både i den daglige driften og under samlinger, kommenterer Pål Grev. Ut å sjekke grensene. Denne dagen var det lite rein å se. Etter mye dårlig vær måtte man ut å klare opp i om det fortsatt stod igjen rein øst for riksveien over Valdresflya. Ole Kristian Lien (t.h.) og Ola Vaagaasarøygard rir på henholdsvis Colly og Bella. Gjeterhundene King og Iver raster de også. Foto: Per Torbjørn Jystad 17

18 Viktig med forn Det er ikke bare bruken av hest i gjetinga som er nytt for tam rein laget i Vågå. Laget har måttet ha en kontin uerlig omstilling av driften de siste årene både i forhold til økt turisme, beiteavtaler, radioaktivitet og avtaker av kjøttet. Av: Per Torbjørn Jystad En av de store utfordringene siste årene har vært å unngå for høye verdier av radioaktivitet i reinkjøttet når slaktingen tar til i september. Denne kommer utenfor de områdene vi har leid av grunneierne i fjellheimen. Det er svært viktig at vi overholder de beiteavtalene, og unngå at rein kommer i konflikt med setereiere, andre beitebrukere og hyttegrender, poengterer han. Tamreinlaget lever med ett sett av beiteavtaler med løpetider opp til 10 år. Beiteleien er blitt en økonomisk utfordring. I 2006 ble det betalt ikke mindre enn kroner til kommunale fjellstyrer og andre grunneiere. Det er mye når det man skal leve av er en vinterflokk på ca dyr Sterkere vern Retten til å drive med rein er sikret gjennom Reindriftsloven og Fjellloven. Den nye reindriftsloven gir også tamreinlagene ett sterkere vern slik Grev tolker innholdet; Der er tamreinlagene i lovteksten nevnt på linje med samisk reindrift i spørsmålet om retten til å drive i ett gitt område. Det er spesielt viktig for oss som er avhengig av å leie beiter av andre, sier han. Grev peker også på at det er en økende bevissthet om at reindriften er viktig for fjellbygdene. I Vågå har det «sentrale» partiet slått fast i valgprogrammet at de vil arbeide for at Vågå Tamreinlag skal bestå. Men skal reindriften i fjellheimene holdes oppe sommeren har man derfor igjen jobbet mye med å holde reinen så langt vest som mulig i Jotunheimen. I praksis; sørvest for Gjende, mot Eidsbugarden og Fondsbu. Å benytte beiter der vi vet det er lav radioaktivitet er viktig, og bruken av hest har gjort det enklere å holde reinen mot vest på renere beiter, sier formann Pål Grev i tamreinlaget. Holdes vestover Sommerstid er de fire faste gjeterne og tre innleide i turnus i fjellet. De bor vekselvis i lavvo inne i Jotunheimen vest for Gjende, eller bruker gjeterhytta ved Gjendesheim som utgangspunkt. Intensiv gjeting må til ikke bare for å holde reinen vestover, men også for å sikre at man ikke hvorav halvannet års eller eldre simler. Omsetningen i tamreinlaget er knappe tre millioner kroner før tilskudd. Tamreinlaget har 220 eiere fordelt på 1026 andeler. Alle må ha bosted og skatte til Vågå kommune øverst i Gudbrandsdalen, og det er ingen store eiere som kontrollerer laget. Eierne har nok etterlyst større avkastning, men Grev sier at man har en aksept for å bygge opp tamreinlaget og gjøre nødvendige investeringer. Fire heltidsansatte passer driften året rundt i tillegg til formann og administrative funksjoner. vil det kreve en balansegang mellom turisme, hyttebygging på den ene siden og en forsikring om at reindriften har noe beskyttet areal. På senvinteren når Valdresflya brøytes og åpnes for trafikk, strømmer stadig mer folk til fjells. Skigåing til langt ut på sommeren er blitt svært populært. Tamreinlaget ga derfor opp hele Leirungsdalen vest for riksvei 51 som kalvingsland for ca ti år siden. Dyra kalver nå lengre ned i Sjodalen, der påtrykket av turister ikke er så stort. Turisme og rein Jotunheimen er et stort turistmål gjennom hele året. Det kommer vi ikke forbi og stort sett går det greit siden de aller fleste ferdes langs stiene, sier Grev. Til en viss grad er 18

19 ying turisme også positivt. En mulighet ligger blant annet i guidede turer. Samtidig er det slik at når mange ser at det er rein i fjellheimen så er det en stor opplevelse og dermed en verdi i seg selv at reindriften finnes, fortsetter han. I løpet av driftsåret skal reinen flyttes gjennom store områder fra beiteland til beiteland. Vinteren gjennom gjetes det dermed intensivt slik at reinen blir vant til folk og hunder og dermed er lettere å drive. I motsetning til i andre reinbeitedistrikt er rovviltsituasjonen her relativt guns tig, men man merker et oppsving av kongeørn og spesielt jerv også i fjellområdene vest for E6. Gikk bra i år Nå tidlig i september er slaktingen i god gjenge, etter at målingene av verdiene av radioaktivitet viste at man slipper å utsette slaktingen til utpå vinteren, slik man måtte forrige slaktesesong. I snitt slaktes det tonn i året. For tre år siden brøt tamreinlaget med Norsk Kjøtt. Et årelangt samarbeid ble avsluttet fordi Norsk Kjøtt ikke klarte å gi laget en god nok pris. Det var ikke noe annet enn prisen vi var misfornøyd med, men pris er svært viktig. Også vi står overfor investeringer og økende arbeidskraftkostnader, utdyper han. Turister. Jotunheimen er ett av de nasjonale områdene for fjellturister. Tur istene setter nok pris på at det er rein i fjellet, men samtidig er det vanskelig for reinen spesielt på vårparten etter kalvinga. Foto: Per Torbjørn Jystad Den nye avtakeren er Smedstuen gård nord for Oslo. Derfra sluses kjøttproduktene fra Vågå ut i hoteller og restauranter samt dagligvarebutikker i NorgesGruppen. Grev er svært glad for at ikke alt forsvinner ut av bygda. Selv om laget ikke har egen videreforedling kjøper blant annet Brimi Fjellstugu og Hinnsæter fjellhotell sitt reinkjøtt fra Smedstuen. Radisson SAS på Beitostølen og Nytun fjellstue i Etnedal, kommer og henter på slakteplass. Det er både viktig og et stort pluss for oss, avslutter Grev. Hesten er en revolusjon i vår drift. Den er det viktigste som har skjedd siden vi kunne ta i bruk snøscooteren på 60-tallet, mener formann i Vågå tamreinlag, Pål Grev. På Valdresfl ya er det ekte cowboyhester som brukes i fjellet. Foto: Ole Kristian Lien 19

20 månytt nytt ånytt nytt Det samiske veiviserprosjektet en suksess Jeg har hele tiden hatt et godt inntrykk av det samiske veiviserprosjektet. At evalueringen av prosjektet nå slår fast at dette er et vellykket konsept egnet for permanent drift, er derfor ikke uventet, men svært gledelig, sier stats sekre tær i Arbeids- og inkluderings departementet Berit Oskal Eira. De samiske veiviserne ble etab lert som et prosjekt av departementet i Årlig har tre samiske ungdommer fått opplæring ved Samisk Høgskole og deretter reist rundt på skoler for å spre kunnskap om samisk kultur, historie og levemåte. Beiterestriksjoner i Namdal Mattilsynet vedtok i august beiterestriksjoner for tre sauebønder i Høylandet kommune i Nord- Trøndelag. Mye uro i flokken og 38 dokumentert bjørnedrepte sau er begrunnelsen. Reindriftsregnskap m/næringsoppgave Melding om reindrift Opplæring Datakurs for reindriftsnæringen Kontakt oss på eller / Nyheter finner du på Ny nasjonalpark offisielt åpnet Reinheimen, Norges tredje største nasjonalpark, ble 18. august offisielt åpnet av miljøvernminister Helen Bjørnøy. Reinheimen forvaltes av seks kommuner i Oppland og Møre og Romsdal. Reinheimen, som omfatter 2600 kvadratkilometer, ble i november i fjor opprettet som nasjonalpark. Vernet sikrer et stort og viktig villreinområde. Mange ubebodde eiendommer Hver femte landbrukseiendom med boligbygning er ubebodd, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Mange av de prosjektene som vi nå bevilger midler til har som mål å få fast bosetting på gårder som i dag enten står tomme eller blir brukt til fritidsformål, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen. Rein-gjerder 19 friske fjellrevkvalpar i avlsprosjektet Avlsprosjetet til Norsk institutt for naturforskning, Nina, ga klaff med fire hvalpekull i vår. Yngling i alle etablerte par i avlsprosjektet gav 19 friske fjellrevkvalpar. Kvalpane skal settes ut i ulike fjellområde i løpet av høsten, ifølge Nina. Fagmøte om ekstremvær september 2007 arrangerer NorACIA og Meteorologisk Institutt fagmøtet «Klimaendringer i norsk Arktis ekstremvær og konsekvenser for samfunnet». Fagmøtet finner sted i Oslo. Vis henyn til reindrifta små småny Finnmarkseiendommen skjerper kravene til småviltjegerne om å innrette seg etter reindriftas behov. Det er laga et kart over reindriftens arealbruk i Kautokeino som viser hvor småviltjegerne må regne med at rein oppholder seg. Tornado Wire er spesialist på ståltråd-gjerder for alle typer husdyr og vilt. Forhandler: Agentur Roald Kverneland Karpbukt, 9900 Kirkenes Tlf / Faks s små småny sm 20 nytt nytt nytt nytt nytt

21 månytt nytt Reinvettregel Norges jeger- og fiskerforbund, NJFF, har i samarbeid med NRL utarbeidet et sett med rein vett regler, som gjelder ved all jakt i Finnmark. Jegere kan sette seg inn i reinvettreglene for å unngå unødige konflikter på grunn av manglende kunnskap om reindriftas behov og rettigheter. Østsamisk museum 22. august la Einar Mikkelsen ned grunnsteinen til Østsamisk museum i Neiden i Øst-Finnmark. Mikkelsen er en av de eldste skoltesamene i Neiden. Blant de prominente gjestene ved markeringen var sametingspresident Aili Keskitalo og arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Døgnkvote i Kautokeino Finnmarkseiendommen innfører døgnkvoter, bag limit, på tre liryper per jeger i Kautokeino de to første ukene av jakta. FeFo henstiller også skogsfugljegerne om å vise måtehold i Pasvik, der takseringa viser lav tetthet. Ellers viser takseringa et middels bra rypeår i kystnære strøk. Mer folk til bygdene Landbruks- og matdepartementet tildeler kroner til Norsk Bonde- og Småbrukarlag til prosjektet «Slipp oss til ungdom inn i landbruket». Prosjektet skal skape Sámi Instituhtta Nordisk Samisk Institutt Tlf Fax Se våre prosjekter innen reindriftsforskning og utvalg av tidsskriftet Diedut: Kautokeino økt bosetting på bygdene med utgangspunkt i ledige gardsbruk og småbruk. DN åpner for lisensfelling på bjørn Direktoratet for naturforvaltning, DN, åpner for at registrerte li sensjegere kan felle bjørn i Midt-Norge, Troms og Finnmark samt Hedmark. I alt kan inntil 10 bjørner felles i disse områdene. DNs vedtak innebærer at det åpnes for lisensfelling i perioden fra 1. september til og med 15. oktober. Binne med unger, samt ungene hennes, er unntatt. Lisensfelling er en skademotivert felling som kan iverksettes når det oppstår store skader på husdyr eller rein. små småny s små småny ånytt nytt Sagat Samisk Avis AS Laatasveien, Postboks Lakselv / Leavdnjá Tlf E-post: OSLO RØROS Advokat John Jonassen, telefon Bransjekunnskap på reindriftens og samerettens område. Hjemmeside: E-post: sm 21 nytt nytt nytt nytt nytt

22 Lite sannsynlig med munn- og klovsyke på rein Faren for at rein i Norge skulle bli smittet av munn- og klovsyke fra England i forbindelse med utbruddet i Sør-England i august er minimal. Av: Agnar Berg Ja, muligheten for at smitten først skulle komme til Norge og deretter at rein skulle bli smittet vil jeg si er svært liten. Men skulle det skje ville det være en katastrofe, sier seniorrådgiver og veterinær ved Mattilsynets regionkontor for Troms og Finnmark, Hugo Kalstad. Ekstremt smittsomt Munn- og klovsyke er en virussykdom hos klovdyr, Sykdommen er meget smittsom. Rein er et klovdyr og kan derfor bli smittet. Det er påvist utbrudd av munn- og klovsyke hos rein i Øst-Sibir. Kalstad sier at det er sannsynlig at det også har vært utbrudd hos rein også andre steder i Sibir og nærliggende områder. I 1951 var det var et utbrudd av munn- og klovsyke i Vestfold. Det ble da iverksatt omfattende tiltak for å hindre spredning, med blant annet nedslakting av dyr som var smittet eller en hadde mistanke om var smittet. Munn- og klovsyke er ekstremt smittsomt. Sykdommen smitter direkte fra dyr til dyr, gjennom fôr, via mennesker som har vært i nærheten av syke dyr og med vinden, ifølge Mattilsynet. Vanskelig tilfelle At en busetning blir smittet er noe helt annet enn om om rein og for den saks skyld hjortevilt blir smittet av munn- og klovsyke fordi en busetning har en rimelig kontroll på. Den kan enkelt isoleres og slaktes. Skulle rein bli smittet, har en et kjempeproblem med spredning siden det er veldig vanskelig å avgrense hvor reinen er. I forhold til sykdommen har en liten kontroll, sier Kalstad. Seniorrådgiver ved Mattilsynets regionkontor for Troms og Finnmark, Hugo Kalstad, sier at det er liten sannsynlighet for at rein skal bli smittet av munn- og klovsyke. Foto: Agnar Berg Hva er munn- og klovsyke? Munn- og klovsyke er en meget smittsom virusinfeksjon hos klovdyr (storfe, sau, geiter, hjortedyr og svin) som starter med feber og etterfølges av blæredannelser i munn, på jur og på klauvranden. Sykdommen er sjelden dødelig hos voksne dyr, men kan ikke behandles. Dødeligheten blant unge dyr er imidlertid høy. Selv om syke dyr kommer seg, vil de kunne skille ut virus i lang tid. Hest, hund og katt blir ikke syke, men kan transportere smittestoff i en periode. Munn- og klovsyke er en av de mest smittsomme dyresykdommene man kjenner til. Smitten kan spres over lange avstander med dyretransporter, vind, via internasjonal transport og ved annen menneskelig aktivitet. Sykdommen gir store produksjonstap på grunn av at dyra blir syke, men også fordi de nasjonale og internasjonale handelsreaksjonene er så omfattende. Det finnes vaksiner, men sjukdommen kan ikke utryddes på denne måten. For å begrense de totale kostnadene ved utbrudd av munn- og klovsyke har man derfor valgt å bruke det mest radikale virkemiddelet, nemlig å avlive og destruere smittede besetninger og dermed utrydde smittestoffet fra miljøet. Kilde: Mattilsynet 22

23 Når det blir påvist munn- og klovsyke i en besetning, vil besetningen bli avlivet og destruert. Samtlige dyr i en sone på tre kilometer vil bli avlivet. Det vil bli opprettet særskilte beskyttelsesessoner med en radius på minimum 10 kilometer rundt en gård med utbrudd. Siden sykdommen er så smittbar vil en slakte samtlige dyr en mistenker å være smittet. Du kan si at det er bedre å slakte 100 for mange enn ett for lite, sier Kalstad. Turistrein Kalstad sier at den mest sannsynlige måten en kan få overført munn- og klovsyke på rein direkte fra utlandet er at folk kommer fra et område med munn- og klovsyke og besøker et sted med «turistrein» i Norge. Ja, det ville være den mest sannsynlige måten rein kunne få smitten direkte fra utlandet på. En annen måte er at den blir smittet fra en busetning. Men jeg vil si at begge tilfeller er lite sannsynlig. En skal likevel ta det med munn- og klovsyke seriøst. Jeg tenker blant annet på at det er blitt vanlig med reindriftskonferanser og møter i områder der det er munn- og klovsyke. Ingen bør gå rett ut til reinflokken etter å ha kommet hjem fra et slikt område, sier han. Hvis et husdyr i et reinbeiteområde får munn- og klovsyke, hvordan forholder en seg til en slik situasjon? En slik situasjon ville bli både vanskelig og uoversiktlig. Den beredskapsplanen Mattilsynet har for munn- og klovsyke er ikke spesielt utformet for rein. Vi har imidlertid tenkt å lage en beredskapsplan for rein også, sier Kalstad. Kalstad sier at reinen ikke vil dø av viruset direkte, men av sårene viruset forårsaker. Rein kan leve med munn- og klovsyke. Men produksjonen blir nedsatt og dødeligheten vil bli stor av sårene viruset forårsaker. Det kan for eksempel være sår i munnregionen som gjør det vanskelig for reinen å innta føde, sier Kalstad. månytt nytt Sannsynligheten for at rein blir smittet av munn- og klovsyke er svært liten. Illustrasjonsfoto: Per Torbjørn Jystad Konferanse om Samerettsutvalgets forslag I tilknytning til at Samerettsutvalget sør for Finnmark legger frem sin innstilling, arrangerer Troms og Nordland fylkeskommuner, sammen med Senter for samiske studier og Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Tromsø en større konferanse om utvalgets innstilling i Tromsø november Vannutvalg i Finnmark Vannregionutvalget for Finnmark er nå etablert. Tana-, Neiden- og Pasvik-vassdragene er mål for første fase i utvalgets planarbeid, skriver Fylkesmannen i Finnmark i en pressemelding. Med fylkesmann Gunnar Kjønnøy og fylkesmiljøvernsjef På konferansen settes fokus på konsekvenser utvalgets forslag får for brukere av land og vann i nærings- og fritidssammenheng, på nye forvaltningsregimer og demokratiforståelse, samtidig som utvalgets forslag ses i lys av erfaringene med Finnmarksloven og tilsvarende løsninger i andre deler av verden. 23 små småny Bente Christiansen i spissen kunne et 20-talls representanter fra berørte sektormyndigheter, fylkeskommunen og kommuner erklære seg konstituert som vannregionutvalg på møtet den 28. august i Vadsø. s små småny

24 Økologisk kunnskap basert på erfaring månytt nytt Berit Inga ved Sveriges lantbruksuniversitet i Umeå har gjennom sitt studie dokumentert at reindriftsutøvere vet mye om reinens beiteplanter, og da spesielt på vinterbeitet. Hun konkluderer med at snøen er en viktig faktor i vurderingen av beite. tt ånytt nytt tt Av Berit Anne S. Triumf Hun hadde en hypotese om at samiske reindriftsutøvere har tilegnet seg mye kunnskap om hvilke planter som reinen beiter på, og også hvilke perioder de forskjellige plantene beites på. For å kunne formidle denne kunnskapen, så må reindriftsutøverne også ha benevnelser på plantene. 24 Intervju av reindriftsutøvere Berit Inga har intervjuet 22 reindriftsutøvere som er født før 1950, fra fire forskjellige samebyer i Sverige (Gabna, Leavas, Girjas og Udtja). Disse ble spurt om å identifisere for skjellige planter og beskrive hvilke planter og lav reinen foretrekker, Søknad om avfallssorteringsanlegg i Lakselv Renovasjonstransport AS søker om tillatelse til etablering og drift av avfallssorteringsanlegg, ifølge Fylkesmannen i Finnmark. Renovasjonstransport AS driver i dag med containerutleie, innsamling og transport av næringsavfall i Midt-Finnmark. Renovasjonstransport søker om å få etablere og drive et anlegg for Reineierne vet mye om hva reinen spiser. Samtidig forskes det, noe du kan lese mer om på side 53 og 54. Foto: Per Torbjørn Jystad sortering av avfall på Ildskogmoen industriområde i Lakselv. Søknaden omfatter mellomlagring av usortert næringsavfall, mekanisk sorteringsanlegg og bearbeiding og mellomlagring av gjenvinningsprodukter. Området for den omsøkte aktiviteten er regulert til industri område, ifølge fylkesmannen. og gjennom hvilke perioder reinen beiter på de forskjellige plante- og lavsortene. Under intervjuene fikk reindriftsutøverne se bilder av ulike planter og lav. Reindriftsutøverne ble også spurt om å prioritere mellom syv bokser med prøver fra reinens beiteplanter på vinteren. Sitnu, jeagil og guoppar Av 41 ulike sorter planter, busker og trær gjenkjente reindriftsutøverne 21 arter og fem plantegrupper. De fleste reindriftsutøvere gjenkjente plantearter som de også selv spiser, slik som Fjellkvann (boska på samisk), Ange lica archangelica archangelica. Andre planter som også ble gjenkjent i denne gruppen er Elvesnelle, Equisetum fl uviatil, og grupper av

25 The 12-th International Arctic Ungulate Conference (AUC) Eva Wiklund og Berit Inga var to av forskerne som deltok på AUC som ble arrangert for 12. gang. Denne gang var konferansen i Yakutsk i Russland fra 8. til 13. august AUC er en forskningskonferanse der forskning omkring reinsdyr/reindrift og andre hjortedyr er sentralt. AUC er egentlig videreføring av The First International Reindeer/Caribou Symposium som ble arrangert første gang i Fairbanks, Alaska i Den har etterhvert utviklet seg til å bli Arctic Ungulate Conference, som arrangeres hvert 4. år. Den er bl.a. blitt arrangert på Grønland, i Alaska og Norge. I 2003 ble konferansen arrangert i Saariselkä i Nord-Finland. Også Styret for forskningsmidler over reindriftsavtalen deltok på konferansen og fikk med seg forskningsresultater fra såvel nordiske som internasjonale forskere hva gjelder reindrift. Det vil senere bli utgitt en rapport med sammendrag fra konferansen. Ing-Lill Pavall og Aslak J. Eira fra Styret for forskningsmidler over reindriftsavtalen deltok på AUC. Også John Henrik Eira var med på konferansen. Fra Sverige deltok Berit Inga, der hun presenterte sin dokumentasjon på tradisjonell kunnskap knyttet til reinbeite. Foto: Berit Anne S. Triumf, Reindriftsforvaltningen gressarter som reindriftsutøverne putter i samlebetegnelsen «sitnu». Sistnevnte kjennetegnes ved at disse beholder grønnfargen under snøen og er derfor viktige beiteplanter om vinteren. Samiske begrep om lav følger en inndeling som forklarer om arten er å finne på bakken, på stein eller bark eller om den henger i trær. Alle sopparter går under betegnelsen guoppar på samisk. Når reindriftsutøverne ble spurt om å foreta en inndeling av de syv boksene etter hva som som er godt beite, så konsentrerte de seg ikke bare om lavtykkelsen i boksen. Det var også viktig å snakke om hvor mye snø de forventet kom til å dekke området. Bokser med tykt lavdekke var likevel det som det var enighet om var det beste beitet. Detaljert beitekunnskap om vinteren Kunnskapen om beiteplanter på vinterbeite er mer detaljert enn kunnskap om beiteplanter på sommerbeite. Grunnen til det kan være at reindriftsutøvere har mer kontakt med dyrene når flokken er samlet og når den forflyttes mellom beitene på vinterbeiteområdet. Reinsdyrene beiter spredt om sommeren. Flokken samles kun for merking av kalver. Konklusjonen av dette studiet er at snøen er kanskje den viktigste faktoren av reindriftsutøvernes vurdering og konklusjon om hvordan la flokken beite gjennom vinteren. En fullstendig artikkel er under publisering i tidsskriftet RANGIFER 27 (2), 2007, Nordisk organ for reindriftsforskning (NOR). 25

26 Fôring gir bedre kjøttkvalitet Kjøttkvalitet er et begrep som omfatter mange ulike aspekter som f.eks. sikkerhet, etikk, nytte, smak og anvendbarhet. Hva som oppfattes som viktigst beror i stor grad av hvor personen som bedømmer befinner seg i kjeden fra produksjon til forbruker. Langs denne kjeden finnes det en mengde faktorer som virker inn på kjøttets kvalitet. Av: Eva Wiklund, AgResearch MIRINZ, Ruakura Research Centre, Hamilton, New Zealand Oversatt til norsk: Berit Anne S. Triumf ph-verdien viser kjøttets kvalitet Gjennom å måle kjøttets ph-verdi kan man få en oppfatning om kjøttets holdbarhet, mørhet, farge og evne til å holde på vann, samt en indikasjon på om dyret har vært utsatt for stress før slakt. Kjøtt med høye ph-verdier, DFD-kjøtt (Dark, Firm, Dry) er et kvalitetsproblem som kan forekomme i kjøtt fra alle dyreslag. Dette kjøttet har dårlig holdbarhet spesielt i vakuumpakning, men andre viktige kvalitetsegenskaper påvirkes også av DFD. Høye ph-verdier i reinkjøtt skyldes stress i forkant av slakting og på dårlig næringsstatus hos dyret. Gode beiteforhold og fôring med kornbasert pellets påvirker musklenes energilager positivt og gir dermed bedre ph-verdier i reinkjøttet. Bedre kvalitet med fôring Hva dyret har spist før slakting påvirker også fettsammensetningen i kjøttet og kjøttets smak. Normalt finnes det en høyere andel flerumettede fettsyrer (PUFA) i kjøtt fra beitende dyr sammenlignet med kjøtt fra dyr som fôres med kornbasert fòr. Det har vist seg at reinkjøtt har en relativt høy andel av PUFA og da spesielt omega-3 PUFA. Et trenet smakspanel mente at kjøtt fra rein som ble fôret med kommersielt reinfôr hadde mindre bismaker (som for eksempel gress, vilt og rein) sammenlignet med kjøtt fra fritt beitende rein. I en forbrukerundersøkelse av samme typer av reinkjøtt foretrakk 50% av forbrukerne kjøtt fra beitende dyr og 50% foretrakk kjøtt fra fôret rein. Den siste forskningen har studert nye fôrblandinger der ingredienser som linfrø (Sverige) og fiskemel (Alaska) er vurdert. Linfrøkake som tilsettes i reinpellets ga kjøttet en fettsammensetning som minner om den samme som finnes i kjøtt fra fritt beitende rein, dvs kjøttet inneholder mer PUFA enn kjøtt fra rein som fôres med normale pellets. I forsøk der fiskemel ble brukt som proteintilskudd i reinfôr ble det påvist en god fôrutnyttelse og god tilvekst hos reinen. Det kunne ikke påvises noen negative effekter på reinkjøttets smak hverken av et trenet smakspanel eller ved en forbrukerundersøkelse. Fettsammensetningen i kjøttet ble i liten grad påvirket av fiskemelet sammenlignet med normalfôret basert på soyaprotein. Kjøtt fra kontrollgruppen fra fritt beitende rein hadde det høyeste innholdet av PUFA. Håndtering av slakt Andre nye resultater viser at ulike teknikker for å håndtere skrotten (som allerede er i bruk for mange andre dyreslag), også påvirker reinkjøttets kvalitet. Bekkenhenging av skrotten strekker ut «stretcher» muskler i verdifulle stykningsdetaljer og gjør kjøttet mørere. Elektrisk stimulering av skrotten gjør at musklenes energilager tømmes raskt og fremskynder utviklingen av rigor mortis etter slakt. Ved elektrisk stimuelring kobles to elektroder til skrotten så snart som mulig etter at dyret er avlivet. En elektrisk støm kobles på en kort stund (1/2 1 minutt) noe som gjør at musklene dras sammen og energilagrene tømmes. Dette gjør det mulig å nedkjøle skrotten raskt uten å risikere såkalt kuldesammentrekning som gir et veldig seigt kjøtt. I stykningsdetaljer som vanligvis defineres som mindre møre (bogkjøtt) hadde elstimuleringen en positiv virkning på reinkjøttets mørhet. Kunnskapen om de ulike faktorer som påvirker reinkjøttets kvalitet har økt merkbart de siste 25 årene, men forsatt savnes det en del fakta når det gjelder sammenhengen mellom produksjonssystem, slakthåndtering og kjøttkvalitet. Litteratur (kontakt gjerne forfatteren som har en omfattende litteraturliste) Wiklund, E Slaktkroppshantering för bättre köttkvalitet. Rangifer Report 10, (på svensk med engelsk abstract). Wiklund, E., Malmfors, G. & Finstad, G Renkött är det alltid mört, gott och nyttigt? Rangifer Report 12, (på svensk med engelsk abstract). 26

27 Bieggamillodutkan Vindmøller under lupen Makkár biologalaš ja servodatlaš váikkuhusat leat bieggamilluin bohccuide? Dán galget dutkit gávnnahit «Vind-Rein» (Biegga-Boazu) prošeavtta bokte. Čállán: Agnar Berg Jorgalan: Inger-marie Oskal Mii geahčadit golbma iešguđet beali. Vuosttažettiin háliidit gávnnahit movt boazu vuostáváldá bieggamillohuksehusaid. Mii geahčadit gos bohccot láveje leat ovdal huksema, movt huksenáigodat váikkuha bohccuid ja movt bohccot reagerejit bieggamilluide go dat bohtet doibmii. Dasto geahčadit makkár sosialekonomalaš váikkuhusat bieggamillohuksemis leat báikkálaš servodahkii ja boazodollui. Goalmmát maid guorahallat, lea eatnama šaddan/šaddadeapmi ma el bieggamillohuksema, muitala Biegga-Boazu prošeavtta prošeaktajođiheaddji Jonathan Colman. Geahčadit bohccuid láhttema Colman lea dutkin Oslo Universitehtas ja Biras- ja biodiehtaga universitehtas. Sosialekonomalaš beliid ja eatnama šaddama hárrái ma el bieggamillohuksema dáidit mii gal oalle fargga oažžut dieđuid. Ovdamearkka dihte leat juo Ruoºas dutkan sosialekonomalaš váikkuhusaid biegga- Gilivuonas Gartefjellet bieggamillorusttegis leat 17 bieggamillo. Rusttet rahppojuvvui almmolaččat golggotmánu 10. beaivvi diibmá. Hvilke biologiske og samfunnsmessige konsekvenser har vindkraftutbygging på rein? Svarene på det skal forskere i prosjektet «Vind-Rein» prøve å finne. Av: Agnar Berg Vi ser på tre forskjellige perspektiver. For det første ønsker vi å finne svar på hvordan reinen reagerer på vindmølleparker. Vi ser på hvor reinen oppholdt seg før utbyggingen, hvordan den påvirkes av utbyggingsfasen og hvordan den reagerer på vindmølleparken i drift. Det andre vi ser på er de sosialøkonomiske innvirkninger en vindkraftutbygging har for lokalsamfunnet og reindriften. Det tredje aspektet er revegetering etter en vindkraftutbygging, sier prosjektleder for Vind-Rein-prosjektet, Jonathan Colman. Ser på reinens adferd Colman er forsker ved Universitetet i Oslo og ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Når det gjelder det sosialøkonomiske aspektet og revegetering etter en vindkraftutbygging, vil det ikke ta all verden av tid før vi får svar. Det er for eksempel gjort forskning på sosialøkonomiske konsekvenser av vindmølleutbygging i Sverige som viser at vindmølle- Vindmølleparken på Gartefjellet i Kjøllefjord kommune har 17 vindmøller. Parken ble åpnet 10. oktober i fjor. Foto: Johannes Holmen 27

28 millo-rusttegiid hárrái, mat čájehit ahte doppe eai lean bieggamillohuksemiin dušše negatiiva váikkuhusat, lohká Colman. Colman muitala viidáseappot ahte dat mainna ádjána, lea gávnnahit movt bohccot reagerejit. Ádjána unnimusat guhtta jagi ovdal go oažžu buriid bohtosiid: Dutkama berrešii álggahit guokte jagi ovdal go huksendoaimmat álget. Maiddái huksenáigodagas ferte systemáhtalaččat dutkat bohccuid. Ja ma el go rusttet lea doaibmagoahtán, de ferte unnimusat golbma jagi dutkat, go ii han jahki leat jagi viellja. Boazoeaiggát ja orohaga 9 Čorgaša jođiheaddji Nancy Porsanger oaivvilda ahte bieggamilluid ja bohccuid dutkan galgá eanemus láhkái boahtit boazodollui ávkin. Reineier og leder for reinbeitedistrikt 9 Čorgaš/Oarje i Øst- Finnmark, Nancy Porsanger, sier forskingen på vindmøller og rein må ha størst mulig nytteeffekt for reindriften. Foto: Agnar Berg Referánsajoavku Mii áigut geahčadit movt bohccot láhttejit ja gokko johtalit biegamillorusttega ektui. Álggos lei jurdda geahčadit ovttaskas bohccuid, muhto prošeavtta referánsajoavkku ávžžuhusa mielde leat baicca válljen guorahallat olles ealu, lohká Colman. Referánsajoavkkus leat mielde Boazodoallohálddahusa, NBR, boazoeaiggádiid, huksejeddjiid ja dutkiid ovddasteaddjit. Joavkku galgá «bagadit» prošeavtta. Referánsajoavku galgá geahččat sihke metodaid ja prošeavtta «fokusa». Boazoeaiggádat geat leat referánsajoavkkus, ovddastit iešguđet doaibmavuogádagaid. Ovdamearkan dása lea ahte Finnmárkkus leat geasseutbygging der ikke bare hadde negative konsekvenser for lokalsamfunnet, sier Colman. Colman sier videre at det som tar tid er å se på adferden til reinen. Det vil ta minst seks år for å få gode resultater: Forskningen bør ideelt sett starte to år før selve anleggsvirksomheten startet. Også under anleggsfasen må reinen systematisk observeres. Og en må ha minst tre år med forskning etter at vindmølleparken er kommet i drift, for det ene året er ikke broren til det andre, sier han. Referansegruppe Vi skal se på hvordan dyrene oppfører seg og beveger seg i forhold til vindmølleparken. I det opprinnelige prosjektet skulle vi se på enkeltdyrene, men etter innspill fra referansegruppen for dette prosjektet har vi valgt å se på reinflokken, sier Colman. Referansegruppen består av representanter for Reindriftsforvaltningen, NRL, reineiere, utbyggerne og forskere. Gruppen skal «korrigere» prosjektet. Referansegruppen skal både se på metoder og på «fokuset» til prosjektet. Reineierne i referansegruppen representerer forskjellige driftsmønstre. Ekspempler på det er at en i Finnmark har reinen på sommerbeite på kysten og på vinterbeite på innlandet. I Nordland er dette motsatt. For oss er det viktig å få noe nyttig ut av dette forskningsprosjektet. Derfor fikk vi endret fokus på forskningen fra adferdselen på enkeltdyr til å se på reinflokken, sier reineier og medlem i referansesgruppen, Nancy 28

29 guohtumat mearariikkas ja dálveguohtumat siseatnamis. Nordlánddas lea nuppeguvlui. Midjiide lea deaºalaš oažžut ávkki dán dutkanprošeavttas. Dan dihte mii rievdadeimmet ge dutkama deattuheami ovttaskas bohccos olles ellui, lohká boazoeaiggát ja referánsajoavkku miellahttu Nancy Porsanger. Porsanger jođiha orohaga 9 Čorgaš Nuorta-Finnmárkkus. Dutkanprošeavttas leat mielde guokte bieggamillorusttega. Nubbi lea Narvik suohkanis, Nygårdsfjellet. Nubbi ges lea Gilivuona suohkanis Finnmárkkus. Gilivuona-rusttet lea orohaga 9 geasseorohagas Gartefjellet alde. Dát rusttet rahppojuvvui almmolaččat golggotmánu 10. beaivvi diibmá. Guokte bieggamillorusttega Porsanger lohká iežas áddet ahte eai leat vuos galle rusttega boazodoalloguovlluin, muhto livččii sávvan ahte sin orohaga rusttet ii livčče mielde prošeavttas. Dat lea danne go dutkit eai beassan álgit guokte jagi ovdal go huksen álggahuvvui. Mu mielas lei menddo oanehis áigi ja menddo unnán bohccot dutkamii dan rájes go prošakta álggahuvvui dassá go huksemat álge, lohká Porsanger. Colman lohká viidáseappot Biegga- Boazu prošeakta duođai álggahuvvui má ga jagi áigi. Son lea juo má ga jagi bargan ruđalaš doarjaga haga. Mun anán prošeavtta hui deaºalažžan. Dán prošeavtta dieđut šaddet mávssolažžan boahttevaš dutkamiidda. Dál leat vuosttažettiin huksejeaddjit ruhtadan prošeavtta ja dat lea mu mielas áibbas govttolaš. Mii leat maiddái ožžon doarjaga Boazodoalu ovddidanfoanddas, lohká son. Colman muitala ahte Norggas lea hui unnán dutkojuvvon movt bieggamillorusttegat váikkuhit boazodoalu. UiO ja UMB dutki Jonathan Colman lea Biegga-Boazu prošeavtta prošeaktajođiheaddji. Ulbmilin lea gávnnahit movt bieggamillorusttegat váikkuhit bohccuid. Forsker Jonathan Colman ved UiO og UMB er prosjektleder for Vind-Rein-prosjektet. Målet er å finne ut hvordan vindmølleparker påvirker reinens adferd. Foto: Privat Porsanger. Porsanger er leder for reinbeitedistrikt 9, Čorgaš/Oarje i Øst-Finnmark. Det er to operative vindmølleparker med i forskningsprosjektet. Den ene ligger i Narvik kommune, Nygårdsfjellet. Den andre i Kjøllefjord kommune i Finnmark. Kjøllefjord-parken ligger også i sommerbeitet til distrikt 9 på Gartefjellet. Denne parken ble offisielt åpnet 10. oktober i fjor. To vindmølleparker Porsanger sier at hun skjønner at det er få parker å velge mellom som ligger i reinbeiteområder, men hun hadde egentlig ønsket at parken på Gartefjellet ikke var med i prosjektet. Det er fordi forskerne ikke fikk startet opp tidlig nok til å få med hele perioden på to år før utbyggingen. Vi mener at det var for kort periode og for få rein i området fra da prosjektet startet til anleggsperioden kom i gang, sier Porsanger. Colman sier at Vind-Reinprosjektet egentlig startet for flere år siden. Han har jobbet uten økonomisk støtte i flere år. Jeg ser på prosjektet som svært viktig. Data fra dette prosjektet blir nyttig for framtidig forskning. Prosjektet er nå finansiert hovedsakelig av utbyggeren og det synes jeg er helt rettferdig. Vi har også fått støtte fra Reindriftens utviklingsfond, sier han. Colman sier at det er gjort svært lite forskning på vindmølleparkenes konsekvenser for reindriften i Norge. 29

30 Dreies mot produktutvikling og marked De første årene med Verdiskapingsprogrammet for reindrift ble det jobbet aktivt fra Innovasjon Norge for å få etablert flere foredlingsbedrifter. Nå dreies programmet over i retning av mer produktutvikling og samarbeid. Av: Per Torbjørn Jystad Målsettingen med Verdiskapingsprogrammet for reindrift (VSP rein) er å øke verdiskapingen i reindriftsnæringen slik at mer kommer reineier til gode. Siden oppstarten i 2001 har 149 prosjekter nå fått støtte og over 35 millioner kroner er bevilget fra midlene som ligger inne hvert år som en del av Reindriftsavtalen mellom Staten og NRL. For 5 6 år siden var det svært få aktører som videreforedlet reinkjøtt. Det måtte man gjøre noe med og vi spilte da en aktiv rolle for å stimulere til bedriftsetableringer, sier spesialrådgiver Svein Ole Granefjell som har ansvaret for Verdiskapingsprogrammet for reindrift i Innovasjon Norge. Flere mellomstore foredlingsbedrifter som Arctic Rein og Vilt AS på Mo i Rana og Lierne Viltforedling AS er eksempler på at programmet har gitt næringen flere avtakere av kjøttet. Fra å få bedrifter til å søke VSP rein eller bidra til å danne nye bedrifter, er man nå imidlertid i ferd med å prioritere mer av pengepotten til produktutvikling, marked og design. Døren er dog ikke stengt for flere småskala foredlingsbedrifter, Svein Ole Granefjell, programleder for Verdiskapingsprogrammet for reindrift (VSP rein), nasjonalt bransjeansvar for reindrift. Foto: Innovasjon Norge Mot marked og produktutvikling. Under konferansedagene i Tromsø i august, var en lang rekke småskalaprodusenter av reinkjøtt samlet for å lære av hverandre, samt få innspill fra nasjonale aktører tilknyttet dagligvarebransjen. Foto: Innovasjon Norge men man ser nå at det begynner å komme på plass en underskog av aktører under de store slakteriene, forklarer Granefjell. Nye utfordringer Det er fortsatt mange forprosjekter med henblikk på bedriftsetablering i porteføljen, men vi ser nå at flere av de tidligere søkerne kommer tilbake med nye problemstillinger der de ønsker å gjøre grep i forhold til marked og produktutvikling, fortsetter han. Konferansen Verdiskaping REIN 07 hadde i år med temaene marked og design nettopp dette som fokusområder. Arrangementet som er et samarbeid mellom Innovasjon Norge og Bioforsk Nord Holt samlet et 60- talls personer de to konferansedagene august. Granefjell oppsummerer med at både deltakere og arrangører har nytte av å treffes for å utveksle erfaringer. 30

31 Foreløpig er tyngdepunktet av prosjektene rettet inn mot foredling av kjøtt, som utvilsomt er den mest lønnsomme delen av reinen. Men Granefjell antar at man fremover vil få flere prosjektsøknader der skinn, horn, innmat og andre biprodukter står mer i fokus. Også andre typer prosjekter som kan bedre lønnsomheten i næringen er aktuelle. Han viser blant annet til et pågående prosjekt finansiert av VSP rein der man ønsker å se på de miljømessige virkningene av å grave ned slakteavfall. Deponering ved feltslakteanlegget har hele tiden vært den naturlige måten å håndtere avfall på i næringen, men nye bestemmelser fra fylkesmenn og Statens Forurensingstilsyn gjør at man må kjøre slakteavfall fra feltslaktanleggene til godkjent destrueringsanlegg. For Finnmark, der prosjektet kjøres, ligger det nærmeste anlegget i Balsfjord i Troms fylke med andre ord en vesentlig kostnad når man snakker om relativt små volumer av slakteavfall fra hvert feltslakteri. Prosjektet skal pågå i perioden og se på miljømessige konsekvenser deriblant avrenning fra deponier. Prosjektet tar mao. for seg en av flaskehalsene i næringen og i dette tilfellet går vi inn for om mulig å kunne dokumentere at praksis med nedgraving ikke er så farlig som miljøvernmyndighetene vil ha det til, oppsummerer Granefjell. Midtveis evaluering VSP er nå inne i sitt sjette år, og til jul kommer en ny evalueringsrapport som blant annet vil synliggjøre resultatene i form av nye arbeidsplasser og økt lønnsomhet. Tidligere har VSP rein høstet kritikk i media for hvem som faktisk fikk midler. Granefjell tror at i likhet med andre næringer så er det alltid «såkalte ressurspersoner» som oftest benytter seg av offentlige støtteordninger, deriblant Innovasjon Norges midler. Både geografisk og i forhold til antallet personer som har fått støtte, hvem de er og hvor de er bosatt, er det en god spredning hensyntatt reindriftsnæringens størrelse mener Innovasjon Norge per i dag. Et unntak kan være områdene helt i sør der det har vært noe færre søkere relativt sett. I 2006 ble det bare innvilget søknader tilsvarende 4,5 millioner kroner. Granefjell forklarer at det fortsatt er nok av prosjekter, men at man forrige år og delvis inneværende år har måttet bruke en del tid på å kartlegge bedre hvilke prosjekter man har gående. Derfor var beløpet og antall søknader som ble innvilget i 2006 noe lavere enn de andre årene, sier han. Verdiskapingsprogrammet for reindrift INNVILGET ÅR 2006 OG 2007 Søker Område Innvilget 2006 Lailas Reinkjøtt v/laila Otervik, Øye Sør-Trøndelag Konsortiet Boalvvir BA Flere John Persen Bongo, Stornes, Guovdageaidnu Vest-Finnmark Inger Berit Anti, Harran Nord-Trøndelag Ellen Inga og Johan Aslak Logje, Guovdageaidnu Vest-Finnmark Arctic Rein og Vilt AS, Mo i Rana Nordland Gun Margret Utsi og Torstein Appfjell Nordland Reinbeitedistrikt 19 - Sallan/Sørøy, Masi Vest-Finnmark Stiftelsen Midnight Sun Marathon Tromsl Mathis Mikkelsen Utsi Vest-Finnmark Per Ole og Nina Oskal Nordland NRL Flere Henrik Andersen Sara, Kautokeino Vest-Finnmark Anders Nils Bongo, Kautokeino Vest-Finnmark Lierne Viltforedling AS Nord-Trøndelag Lierne Viltforedling AS Nord-Trøndelag Tove Hilde Aagnes Utsi og Nils M. Utsi Vest-Finnmark Britt Eli Smuk Varanger Lailas Reinkjøtt Tamreinlag Anders Nils Isaksen Oskal Troms Verdde AS Vest-Finnmark Hovden Fjellstoge Sør-Norge Totalt: Per Henrik N Eira Vest-Finnmark John Anders og Karen Sara Karasjok Nils Heaika Oskal Troms Jon Einar Eira Flere Marit Ravna Sara Vest-Finnmark Risten Turi Aleksandersen Vest-Finnmark Ellen Cecilie Triumf Vest-Finnmark Inger Anita Smuk Øst-Finnmark Per Anders Bongo Vest-Finnmark Lierne Viltforedling AS Nord-Trøndelag Anders M. og Ragnhild Lango Vest-Finnmark Trollheimen Kjøtt, Gustav Kant Sør-Tr/hed Trollheimen Kjøtt, Gustav Kant Sør-Tr/Hed Filefjell og Vågå tamreinlag Sør-Norge Háldi AS Vest-Finnmark Hittil i 2007:

32 HYTTEBYGGING: Reindriften har en tålegrense Færen reinbeitedistrikt i Nord- Trøndelag fikk i august i år medhold i at det er en tålegrense for reindriften i en sak vedrørende bygging av nye hytter i et viktig reinbeiteområder. Av: Per Torbjørn Jystad Reindriftsagronom Asle Hasselvold i Nord-Trøndelag sier at vedtaket i Miljøverndepartementet nå i august måned vedrørende fortetting i hyttefeltet ved Tomtvatnet i Levanger kommune, er prinsipielt sett svært viktig for hele reindriften. Saken viser at vi kan få medhold i at det er en tålegrense for hvor mye aktivitet som reindriften kan tåle i et viktig beiteområde. Slik sett fremstår den som et eksempel for lignende arealsaker i fremtiden, sier Hasselvold. Kunne ikke godta bygging Et viktig moment er at man denne gangen stod overfor en fortetting i eksisterende hyttefelt, noe både forvaltningen og reindriftsnæringen mener er en gunstig politikk. Dog må de samlede effektene av antallet hytter med påfølgende økt aktivitet vurderes i forhold til hva reindriften likevel kan tåle. Noe man altså fikk gjennomslag for. Matberg Flatåsen Langås- Tømte dammen Ersås Hogstad Åselva Buraunet Skjettholvola Høyslo Granheim Skogstad Haugli Lein Brenne Sunde Finne Arnstad Langåsen Movatnet Buran Markabygd Sjåstad Levanger Gåssjøen Troset Hytteområde Skjøtingen Furuhevilen # TomtvasselvaHovskallåa Tomtvatnet Heglesvola Hårskallen Kammarvola Skåddåberget Sveet Nord-Trøndelag Reinsjøen Stormo Dalen Vinan Mølnå Tunnset Grønningen Vaktberget Klipvola Heståa Trekklei Drivingslei Vinterbeite Høydekurver Seint vinterbeite Tidlig vinterbeite Tomtvatnet. Kommunale planmyndigheter har i saken om hyttebygging ved Tomtvatnet i Levanger kommune, fått beskjed om at det ikke er ønskelig med flere påfølgende reguleringsplaner for hyttebygging i viktige reinbeiteområder. Bit-for-bit politikken ble stoppet av Miljøverndepartementet denne gangen. 32

33 Utgangspunktet for saken var en planlagt fortetting av et mindre hyttefelt. De eksisterende ni hyttene på nordsiden av Tomtvatnet lå i følge kommunens arealdelplan fra 2000 i et LNF-område med spredt fritidsbebyggelse og mulighet for ny fritidsbebyggelse etter bestemte reg ler. I 2004 ble det imidlertid vedtatt to nye reguleringsplaner på østsiden av Tomtvatnet med i alt 15 hytter. I forslaget til en ny reguleringsplan for nordsiden av Tomtvatnet ble det likevel i samme tidsperiode utarbeidet planer for opp til 20 nye hytter. I løpet av planprosessen og meklingsrunder ble antallet i forslaget til reguleringsplan redusert av kommunen til fire nye hytter, men områdestyret i Nord-Trøndelag valgte like fullt å fremme innsigelse til hele regulerings planen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag viste til i sin behandling av saken, før oversending til Miljø vern departementet, at det ikke var doku men tert eller sannsynliggjort at fire nye hytter ville gi noen særlige negative virkninger for reindriften. Fylkesmannen valgte likevel å legge Områdestyrets vurdering i saken til grunn for sin anbefaling til Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Stoppet bit-for-bit strategi Landbruks- og matdepartementet (LMD) anbefalte i et brev av desember 2006 til Miljøverndepartementet at innsigelsen fra reindriften tas til følge. LMD viste til at reguleringsplanen for Tomtvatnet var i strid med ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk. Det ble pekt på at Levanger kommune ved Tomtvatnet la opp til en bit for bit planlegging gjennom en rekke ulike reguleringsplaner, som vedtas og bygges ut over et lengre tidsrom. Det er uheldig fordi det gjør det vanskelig å vurdere virkningene for reindriften i en sammenheng, påpekte departementet. I den videre behandlingen av saken la Miljøverndepartementet stor vekt på de samlede effektene av gjennomførte og planlagte tiltak i det aktuelle området. MD sa seg enig med LMD i at det ikke er ønskelig med en bit for bit utbygging med fritidsboliger i viktige områder for reindriften. Departementet oppsummerte saken med at man støttet vurderingene til nasjonale reindriftsmyndigheter fordi området ved Tomtvatnet brukes som vinterbeite og at det er drivingslei og flere trekkleier i samme område, samt at det senere årene er planlagt og bygget ut flere nye hytter i området. RUF-støtte til LAVVU-prosjekt LAVVU står i dette tilfellet for Ledelse, Ansvar, Verdiskapning, Vekst og Utvikling for kvinner i reindriften. Det er Ellinor Guttorm Utsi og Mariann Wollmann Magga som har planer om å gjennomføre et forprosjekt innen nettverksoppbygging og kompetanseheving på ledelse og utvikling for kvinner i reindrift. De prosjektansvarlige har utarbeidet opplegget i samarbeid med andre kvinner fra reindriften. Målet med prosjektet er å få til kompetanseutvikling på nye felter, som på sikt skal bidra til at den enkelte reindriftskvinne kan delta i reindriften på egne premisser. Det skal satses på kompetanseheving i ledelse, styrearbeid og egenutvikling generelt. I forprosjektet skal de kartlegge reindriftskvinners interesse og mulighet for å delta i et lederutviklingsprogram, samt foreta en kartlegging og dokumentasjon av disse kvinnenes kompetanse både i og utenom reindriften. Lederutviklingsprogrammet skal være organisert som et nettverk. Dette skal gjøres for at kvinner lettere kan få delta i styrer og råd innen reindriften, eller finne samarbeidspartnere som har den kompetanse man selv har behov for. Prosjektet forventes å være sluttført i april Reindriftens Utviklingfond har i møte den 30. august 2007 bevilget kr ,- til prosjektet. Søkere bak LAVVU-nettverket er Ellinor Guttorm Utsi, reineier i distrikt 9 Čorgaš, og leder for kvinnenettverket i Buolbmát/Polmak reinsogn. Hun driver også firmaet Áibmeáiti. Mariann Wollmann Magga er reineier i distrikt 4/5 B Čizášnjárga/Sállan i Sør-Varanger kommune. Hun er Illustrasjonsbilde: Prosjektlederne mener at de er svært opptatt av å sørge for at det er mange jenter som blir opplært til å delta i organisasjonsarbeid og politikkutforming, samt lede egne bedrifter. For å sikre at dette skjer, vil de ha en «moderordning», der de kan fungere som coach og mentor for disse. Foto: Berit Anne S. Triumf kontaktperson for kvinnenettverket der, men nettverket er inaktivt. Hun driver firmaet Rein Data. 33

34 Signalene vi hatt fått forteller om gode driftsforhold med bra kalvetilgang. Mange områder har hatt ideelle forhold, sier nestleder ved kontoret i Øst- Finnmark Ingolf Balto. Han overtar spalten i Reindriftsnytt denne gangen i reindriftsagronom Arne Hansen sitt fravær. Et stort tema for reindriften er mutingsaktiviteten til flere gruveselskap deriblant Store Norske Gull og ScanNor Mining. Balto trekker frem Karasjok kommune spesielt, men også Sør-Varanger og Porsanger kommune der det letes svært aktivt etter mineraler. Selve mutingen som foregår i regi av flere selskaper er ikke den store trusselen, men det Arne Hansen, Reindriftsagronom i Øst-Finnmark store «skremselet» er hvis det finnes drivverdige funn. I tillegg til selve gruven, snakker man da om etablering av infrastruktur med betydelige veinett i områder som i dag er helt urørt/ubebygd. Kommer det først veier inn i et område vil aktiviteten øke, samtidig som det blir press på for eksempel å åpne opp for ny hytteområder. Klagene på selve mutingstillatelsen fra reineiere til Nærings- og handelsdepartementet førte imidlertid ikke frem. I øst arbeides det videre med kartlegging av midlertidige gjerder og prosessen med å få de gjerdene som næringen trenger inn i lovlige former. Mangelen på et grensegjerde mot Finland fra Polmak til Angeli opptar også berørte reineiere uten at det er funnet noen løsning. Vi arbeider med denne problemstillingen opp mot Landbruks- og matdepartementet, sier nestlederen. Også i øst er reintallet en utfordring i flere distrikter. Balto sier at hans inntrykk er at flere vil slakte mer. Vi håper det slaktes så det monner, sier han. Meldingene fra distriktene i Vest- Finnmark tyder på en god kalvetilgang i de fleste distrikter i Vest-Finnmark. Opplysninger vi får fra reindrifta tilsier at reinen er også i godt hold, konstaterer reindriftsagronom Mikkel Ailo Gaup. Kontoret ble i år ferdig med tilskuddsbehandling og dertil klagesaker før ferien. Et stort pluss i følge Gaup er at ca. 60 prosent av reineierne nå leverer meldingen om reindrift og tilskudds-søknader elektronisk. Det letter arbeidet med tilskuddsbehandlingen betraktelig. De siste månedene er det arbeidet mye med grensegjerde mot Finland med prioritet på områdene ved Raisduottarhaldi. Dette har vært viktig for å unngå sammenblanding over grensen og spesielt ved det nevnte grensefjellet. Også i høst vil det bli gjennomført reintellinger i Vest-Finnmark og det er distriktene i østre sone som i sommer har fått varsel om tellinger fra 1. november. Vi har også lagt planene for gjennomføringen av prammingen denne høsten med oppstart ca. 20. september og frem til midten av oktober, legger reindriftsagronomen til. Gaup antar at høsten blir travel med blant annet kursing i forbindelse med den nye reindriftsloven. Først skal egne ansatte kurses i Mikkel Ailo Gaup, Reindriftsagronom i Vest-Finnmark høst før man starter med samlinger for distriktene fra januar til mars neste år. Kontoret skal også bistå med noe saksbehandling for nabokontoret i Øst- Finnmark de nærmeste månedene. Vedrørende arealsaker trekker Gaup denne gang frem rulleringer av arealdelplaner i ulike kommuner. I enkelte kommuner skal vi nå være med fra starten av i de kommunale arbeidsgruppene. Dermed får vi synliggjort reindriftsnæringen bedre, oppsummerer han. Deltakelse direkte i arbeidsgruppene er nytt og viser at kommunene er blitt flinkere til å trekke inn reindriftsforvaltningen og næringen når disponering og bruk av områder skal gjennomgås. I Troms har de dominerende saker i sommer dreid seg om forholdet til svensk reindrift. Det ble i begynnelsen av mai registrert at Saarivuoma sameby hadde flyttet rein vest for beitegrensen som er fastsatt i Norge. Det ble gitt pålegg med frist for fjerning, men ved fristens utløp var ikke forvaltningens vedtak tatt til følge. Det ble imidlertid tatt beslutning om ikke å iverksette tvangsutdriving, men det vurderes å ilegge samebyen beiteavgift. Sør for Altevatn gikk man imidlertid den 27. juli til akutt utdriving av ca. 700 rein som Talma sameby hadde ført inn på områder vest for Sørdalen i Bardu kommune. Dette er sommerbeiteområder for Gielas reinbeitedistrikt. I dette tilfellet var det ikke tid til gi pålegg med frist for samebyen til selv å fjerne reinen på grunn av faren for sammenblanding med norsk rein. På denne bakgrunn Sveinung Rundberg, Reindriftsagronom i Troms ble det iverksatt tvangsutdriving med helikopter etter at det var gitt varsel om at dette ville bli gjennomført, sier reindriftsagronom Sveinung Rundberg. Av arealsaker trekker Rundberg denne gang frem Helligskogen reinbeitedistrikt som er berørt av planene for et større område for turisme med hyttefelt med 200 hytter i nedre del av Skibotndalen i Storfjord kommune. Samme distrikt er også berørt av planene om omdisponering av bruken av et tidligere leirområde for Forsvaret (Brennfjell). Planene er fremmet i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel, og omfanget har ført til at det i første omgang fra områdestyret er krevd en konsekvensutredning. Driftsforholdene i Troms har for øvrig vært gode. En lang godværsperiode tidlig på sommeren ble etterfulgt av kjøligere vær med gode beiteforhold i fjellet. 34

35 I Nordland ser det også brukbart ut med kalv så langt reindriftsforvaltningen har fått tilbakemeldinger gjennom sommeren. Det har heller ikke vært meldt om noen problemer i forbindelse med svensk rein som har kommet over på norsk side. Ved riksgrensen har reindriftsforvaltningen hatt svensk arbeidskraft i leie til å vedlikeholde gjerder i Skaitidalen, ved Balvatnet, i Børgefjell og i Ildgruben reinbeitedistrikt øst for Mo i Rana, opplyser reindriftsagronom Harald Rundhaug. Av større arealsaker følger forvaltningen opp den planlagte utvidelsen av Brønnøy kalk på Sør-Helgeland, der områdestyret har reist innsigelsessak. Bakgrunnen er at utvidelsen vil stenge av det som allerede er en flaskehals for flytting/trekk av rein i området. Det er kommet et Harald Rundhaug, Reindriftsagronom i Nordland forslag på forandringer av reguleringsplan områdestyret skal vurdere. Videre er det bebudet en fylkesdelsplan for småkraftverk der reindriften kan bli berørt flere steder av utbygginger. Også i forhold til vindkraft vil man avvente hva som kommer i de fylkesvise planene. I forhold til problemer med beitedyr som blir drept på jernbanen, har det vært møter med Jernbaneverket/NSB før ferien for å se på tiltak på de mest utsatte strekningene Majavatn/Grane, Saltfjellet, og Fauske-Bodø. Ved kontoret på Fauske vil Ing-lill Pavall fungere som reindriftsagronom fra høsten av. Rundhaug skal ha permisjon ett års tid for å arbeide med andre prosjekter for forvaltningen. En fin sommer med mye godvær har ført til skiftende forhold for reindriften. Blant annet har det vært svært tørt og dermed vanskelig for driftsgruppene på Fosen. I Børgefjell og Namskogan ser det imidlertid ut som driftsforholdene har vært gode fordi reinen har trekt opp i høgfjellet på snøbreer. Tilbakemeldingene tyder også på at det er godt med kalv og at reinen har sluppet unna med lite problemer med brems på grunn av det tørre klimaet, sier reindriftsagronom Asle Hasselvold. Økte tømmerpriser i år har ført til at forvaltningen har hatt stor pågang med saker vedrørende nye landbruksveier. Disse sakene har stort sett ikke skapt store problemer for reindriften. Da er situasjonen annerledes for hyttebygging der vi har fått inn flere nye reguleringsplaner med større hyttefelt. Det er mange storsatsinger på fra 30 hytter og oppover, sier Hasselvold. Selv om hyttefeltene ofte ligger innenfor godkjent kommuneplan, får reindriften en Asle Hasselvold, Reindriftsagronom i Nord-Trøndelag betydelig utfordring med at antallet hytter er større enn hva man tidligere har lagt til grunn. Spørsmålet vil da bli om reindriften kan tåle hyttebygging i stor skala. I august vant vi frem i Miljøverndepartementet i en innsigelsessak (egen sak i bladet) i Levanger kommune der reindriftens tålegrense ved fortetting i eksisterende hyttefelt var det sentrale temaet, forteller reindriftsagronomen. På Fosen har det både om vår og høst vært problemer ned rein på innmark. Det vil bli reist en sak overfor områdestyret nå i høst der en mulighet er at man reiser en skjønnssak for å få bygd gjerder. Det er god dialog mellom kommune, grunneiere og reindriftsnæringen om å finne en løsning her, konstaterer Hasselvold. Reindriftsagronom Helge Hansen tror at både distriktene og tamreinlagene helt i sør vil oppnå svært gode slaktevekter i høst. Det skyldes gode driftsforhold med til dels mye regn og dermed god tilvekst i beitene. Et usikkerhetsmoment for tidligslaktinga er radioaktivitet, men i år ser det ut til at Vågå tamreinlag får godkjent alt som tas ut til slakt. Ingen dyr ble målt med verdier over 3000 bq/kg Av arealsaker er det også i sør svært mange eksempler på en bit-for-bit politikk, der det søkes om dispensasjoner fra allerede Helge Hansen, Reindriftsagronom i Sør-Trøndelag/ Hedmark godkjente kommuneplaner. Det er hyppige søknader om dispensasjoner og vi sier ofte nei. Som oftest får vi også da medhold hos fylkesmannen som er klageinstans, forteller Hansen. Et eksempel på en bit for bit sak er Tjønnodden ved Elgå. Der avgjorde Miljøverndepartementet hvor mange hytter som skulle bygges ut, men fortsatt kommer nye søknader om endring/utvidelse av hyttefeltet. Kontoret merker også en pågang av saker vedrørende etablering av minikraftverk. Utfordringene her er ikke bare aktivitet i en eventuell utbyggingsfase. Også i forbindelse med minikraftverk er det snakk om bygging av demninger og dermed også anlegging av veier opp i høgfjellsterreng. Forhandlingene vedrørende beiteavtale for Aursunden og Korssjøfjell fortsetter i regi av Landbruksdepartementet. Det vil være nye møter nå i september med grunneierne begge steder for å finne frem til en løsning. 35

36 Manne jápmet miesit? Mannan geasi leat Åarjelnjaarke orohagas bidjan 200 miessái nugohčoduvvon «jápmindieđiheaddji». Lea Davvi- Trøndelága Allaskuvla (HiNT) mii čađaha prošeavtta, ja dat lea iskkademiid čuovvoleapmi, mat čađahuvvojedje gaskkamuttos 90-logu. Čállán: Per Torbjørn Jystad Jorgalan: Inger-marie Oskal Ulbmilin lea gávnnahit man ollu miesit jápmet iešguđet guovlluin gos leat iešguđet meari boraspiret, ja man sivas dat jápmet. Dieđuid vuođul áigot de guorahallat makkár eastadandoaimmaid sáhttá čađahit. Seammás sáhttá bohtosiid olis ásahit govttolaš buhtadusortnegiid vahágiid ovddas maid boraspiret dahket boazodollui, lohká Tor Kvam, Davvi-Trøndelága Allaskuvllas, gii lea prošeavtta dutkanjođiheaddji. Boazodoallošiehtadusa dutkanruđaid stivra lea juolludan boazoeaiggádiidda Samuel Petter Anti ja Albert Jåma doarjaga dán prošektii. 1995:s ja 1996: s čađahuvvojedje sullasaš merkendoaimmat Åarjel-njaarke ja Låarte orohagain. Ođđa bohtosat bohtet deaºalaš lassin dalá bohtosiidda, muhto Kvam livččii gal háliidan dutkama bistit guhkit áiggi. Sáhpánjahki Mannan geasi ja dál árra čavčča leat 200 miessái bidjan radiosáddenrusttegiid ja dasa lassin leat vel 100 miessái bidjan mahkášrusttegiid, namalassii seammalágán čeabetbáttiid Ina Sofie Jåma lea njoarostan miesi ja vuordá Stig Lasse Rosendala boahtit nummara dasa čatnat. Ina Sofie Jåma har fanget en kalv og venter på at Stig Lasse Rosendal skal montere nummer på den. Foto: Leif Olav Rosendal rusttegiid haga. Mahkášrusttegat dahket ahte dutkanbarggus sáhttet buohtastahttit buot misiid, earret eará albbasvahágiid dáfus, go albbas han falleha čeabehii. Dušše guokte beaivvi ma el go vuosttaš 124 miessái ledje bidjan jápmindieđiheddjiid suoidnemánus, bohte ge radiosignálat. Miessi gávdnui, ja duođaštuvvui ahte lea goaskimii gottáhallan. Oktiibuot leat gávdnan 3 miesi mat leat boraspiriide gottáhallan čakčamánu rádjái. Dat lea unnit go maid ledje vuordán, muhto go dán jagi leat ollu sáhpánat, de sáhttá dat dagahan ahte miesážat leat ožžon eanet ráfi dán geasi go ovddit jagiid. Dál ii leat go vuordit ja oaidnit movt manná čavčča mielde go šaddet sevdnjes ijat. Áigot merket easkkašaddan misiid Radiosáddenrusttegiid maid mannan geasi bidje, galget fas eret váldit njuovadanáigge juovlamánus. Lea Ruoºa Televilt mii lea háhkan rusttegiid ja Kvam lohká daid bures doaibmat. Son ii ane makkárge hehttehussan ahte fertejit leat olbmot meahcis mihtideame gos rábbi lea. Mii 36

37 Undersøker dødsårsak hos kalv I løpet av sommeren er 200 reinkalver i Vestre Namdal reinbeitedistrikt påmontert såkalte «dødsvarslere». Prosjektet kjøres i regi i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), og er en oppfølging av tidligere undersøkelser fra midten av 90-tallet. Av: Per Torbjørn Jystad Målsetting er å kartlegge omfang og årsaker til tap av kalv i områder med ulike rovdyrforekomster. Kunnskapen skal brukes blant annet i forhold til hvilke forebyggende tiltak som best kan benyttes. Samtidig vil resultatene kunne bidra til en riktigst mulig erstatningsordning for rovdyrskade på tamrein, opplyser Tor Kvam ved Høgskolen i Nord- Trøndelag. Kvam er forskningsleder for prosjektet. Reineierne Samuel Petter Anti og Albert Jåma har fått bevilget midler til forskningsprosjektet fra styret for forskningsmidler over reindriftsavtalen. I 1995 og 1996 ble det gjennomført tilsvarende merkeprosjekter i Vestre Namdal og Luru reinbeitedistrikt. Resultatene fra den gang får nå en verdifull oppdatering selv om Kvam skulle ønsket en lengre tidsserie. Smågnagerår I sommer og nå tidlig i høst er 200 kalv blitt merket med radiosender og ytterligere 100 har fått påmontert et juksehalsbånd. Juksehalsbåndene sikrer like forhold i forskningsarbeidet blant annet i vurderingene av tap Dutkanveahkit Stig Lasse ja Kai Magne Rosendal ja prošeaktajođiheaddji Tor Kvam Feltmedarbeiderne Stig Lasse og Kai Magne Rosendal sammen med prosjektleder Tor Kvam Foto: Leif Olav Rosendal til gaupe som setter bittet i halsen på byttedyr. Bare to dager etter at de første 124 reinkalvene fikk dødsvarslere påmontert i juli måned, kom det radiosignaler. Kalven ble funnet, og konstatert drept av kongeørn. Totalt er det registrert tre kalver drept av rovvilt nå frem til september måned. Det er lavere enn forventet, men at det er en stor smågnagerbestand i år kan være en av årsakene til at kalvene har hatt en mer fredelig sommer enn det reineierne har opplevd de senere årene. Spenning er nå knyttet til hva som skjer utover høsten når mørket kommer. Skal merke nyfødte Radiosenderne som ble montert i sommer skal tas av igjen ved reinslaktingen i desember. Utstyret er levert av svenske Televilt, og Kvam konstaterer at senderne virker godt. At man må ha folk ute i terrenget for å krysspeile hvor kadavrene ligger ser han ikke på som noen ulempe. Vi må uansett inn og finne kadaveret for å fastslå dødsårsak. Det betyr at vi må være ute i felten så lenge prosjektet kjøres, forklarer han. Til våren starter andre del av prosjektet der det for første gang i Norge skal merkes kalv med dødsvarslere når de bare er noen få dager 37

38 fertešeimmet almmotge gávdnat ráppi vai oaidnit mii lea jápminsivva. Danne fertet leat meahcis nu guhká go iskkadeapmi čađahuvvo, čilge son. Giđđat čađahuvvo prošeavtta nubbi oassi, ja vuosttaš geardde galget Norggas bidjat easkkašaddan misiide jápmindieđiheaddji rusttegiid. Kvam muitala ahte boazodoallu ii leat leamaš dása nu mielas, muhto Suomas leat buorit vásáhusat dákkár merkemiin. Vai besset easkkašaddan misiide bidjat rusttegiid, de fertejit guottehit áiddi siste. Misiin galget leat dieđihanrusttegat gitta merkema rádjái suoidnemánus. Mis leat dál hui unnán dieđut massimiid ja jápminsivaid geažil guotteha rájes merkema rádjái. Jus lihkostuvvat merkenrusttegiiguin, de oažžut dán dutkama bokte ollu mávssolaš dieđuid, loahpaha Kvam. gamle. Kvam sier at man i reindriften har vært skeptisk til dette men erfaringer fra tilsvarende forskningsprosjekt i Finland har vært gode. For å lykkes med å merke nyfødte kalver må man ha kalvingen i en stor innhegning. De nyfødte reinkalvene skal ha dødsvarslerne på seg frem til kalvemerkingen i juli. Omfanget av tap og tapsårsaker fra fødselen og frem til kalvemerking har man svært lite kunnskap om. Der vil prosjektet gi et nyttig bidrag hvis vi lykkes med merkingen og arbeidet neste sommer, avslutter Kvam. Nils Johan Anti geahččá go Ina Sofie Jåma doallá miesi vai su eadni Anne Karin Bustadmo beassá merket dan. Nils Johan Anti ser på mens Ina Sofie Jåma holder kalven og hans mor Anne Karin Bustadmo skjærer eiermerke i øret. Foto: Leif Olav Rosendal Jan Ståle Kjølstad mihtádallá Lindsetdalenis gos miessi lea. Jan Ståle Kjølstad peiler etter reinkalv øverst i Lindsetdalen. Foto: K.M. Rosendal. Miessi mas lea sáddenrusttet 682 lea gottáhallan goaskimii. Reinkalv med sender nr. 682 funnet drept av kongeørn. Foto: K.M. Rosendal. 38

39 Godt marked Boalvvir vil bruke denne sesongen til å bygge tillit etter at selskapet har hatt to uheldige episoder med reinkjøtt tidligere i år. Målet er fortsatt å kunne levere rein til Coop Norge i år. Av: Agnar Berg Vi har fortsatt som mål å levere dyr til Coop. Det betyr at vi må kjøpe slakt før jul. Jeg tror imidlertid det blir vanskelig, sier Aslak J. Eira. To uheldige episoder Reineier og tidligere NRL-leder, Aslak J. Eira, ble i sommer tilsatt som ny daglig leder i Boalvvir. Eira sier at hans viktigste jobb fremover er å bygge tillit etter to svært uheldige episoder med reinkjøtt tidligere i år som har kostet selskapet dyrt. Den ene episoden var et parti reinskrotter som ble sendt til Roga land for nedskjæring, men som ble returnert fordi kvaliteten var for dårlig. Den andre episoden av var kjøp av en flokk avmagrede dyr som endte opp med å ikke bli godkjent som menneskemat. Det blir nå svært viktig å få til en seriøs drift slik at vi kan bygge opp tilliten, sier Eira. Boalvvir er et salgsselskap for reinkjøtt. Selskapet har ingen slakting selv. Eira sier at Boalvvir vil kjøpe så mye som mulig fra slakterier som er eid av reineierne denne sesongen. Det vil i praksis si flere feltslakteri, noen «faste anlegg» og en slaktebuss. Problemet for oss er nedkjølingskapasitet, sier han. Prisoppgang til reineierne Reinslakteriene Reindriftsnytt har snakket med tror at det blir en god slakteseong. At reinen har bra kvalitet, at det er «sug» i markedet og Reinslakteriene tror på en god slaktesesong med prisøkninger til reineier helt opp i 10 prosent. Det er underskudd på reinkjøtt i markedet. Illustrasjonsfoto: Agnar Berg. at pris til reineier vil øke med 6 10 prosent. Vi har fått meldig om at reinen er i bra hold og det skulle tilsi god kjøttkvalitet. Vi regner med å slakte samme antall dyr dette reindriftsåret som vi gjorde i 2006/2007. Før jul blir det dyr og det samme antallet etter jul, sier Mikkel Triumf i MT Slakt i Kautokeino. MT Slakt slakter, skjærer ned, pakker i forbrukerpakker og fryser ned før det bli sendt avgårde til dagligvarekjedene. Vi betalte 50 kroner per kilo for reinkjøttet til reineier forrige sesong. Denne sesongen vil vi ligge på 53 kroner, sier Triumf. 39

40 Medeier og markeds- og salgsansvarlig i Stensaas Reinsdyrslakteri på Røros, Magne Stickert, sier at sommeren har vært optimal for reinen med henblikk på god kjøttkvalitet. Inkludert det vi slakter på Røros og det som blir slaktet i andre områder, dreier det seg om cirka dyr for oss denne sesongen. Det er på dette nivået det ligger hver sesong, sier Stickert. Et moderne samvirke Stor etterspørsel Sticker sier at prisen til reineier vil gå opp med mellom 6 og 10 prosent i forhold til i fjor. Stensaas Reinsdyrslakteri vil slakte cirka 75 prosent før jul. Avsetningen er det ikke noe problem med siden kjøttet er solgt allerede, sier han. Raymond Abrahamsen i Varanger Vilt i Øst-Finnmark regner med at selskapet vil slakte cirka like mye denne sesongen som forrige sesong. Reinen slaktes på Soussjávri, på grensen mellom Karasjok og Kautokeino og skjæres ned på Bugøynes i Sør-Varanger. Thor Aage Pedersen i Norges største reinslakteri, Aage Pedersen reinslakteri, sier at potensialet for reinkjøtt er veldig bra denne sesongen. Det er veldig mye rein i Finnmark, reinen er også av god kvalitet. Nå spørs det bare hvordan slaktemekanismene virker, hvor mye reineierne er villige til å slakte, sier Pedersen. Pedersen regner med å slakte 80 prosent før jul og at pris til reineier blir cirka åtte prosent høgere i forhold til forrige sesong. Even Nordahl i Opplysningskontoret for kjøtt har i flere år jobbet med markedsføring av reinkjøtt. Situasjonen nå er helt annerledes enn den var for to år siden. Det er nå stor etterspørsel etter reinkjøtt og det er kun snakk om å vedlikeholde dette. Derfor vil det ikke bli noen TV-kampanjer i høst. Vi jobber imidertid med å få redaksjonene til å omtale reinkjøtt mer, sier Nordahl. Store rovdyrtap og lave slakteuttak fra reinflokkene i Nord- Trøndelag har gitt Lierne Viltforedling en noe vanskeligere start enn forventet. Bedriften, som er eid av 52 reineiere i fylket, må øke produksjonen for å gi en god nok avkastning i fremtiden. Av: Per Torbjørn Jystad Daglig leder Kjell Schive mener likevel at reineierne gjorde en klok beslutning for to år siden da de valgte å kjøpe foredlingsbedriften Lierne Viltforedling AS og senere mobilslakteriet Midt-Norsk Mobilslakt AS. Gjennom disse oppkjøpene har reineierne sikret seg kontroll over en større del av verdikjeden slakting, Viktig arbeid. Det gjelder å skape verdier av mer enn bare de mest verdifulle delene på reinen. Lierne Viltforedling AS er et eksempel på at reineiere kan gå inn i hele verdikjeden selv om det økonomiske utbyttet så langt kunne vært bedre. Illustrasjonsfoto: Per Torbjørn Jystad skjæring og foredling. Forholdene tatt i betraktning er vi rimelig godt fornøyd. Driftsmessig går det godt, men på grunn av en relativt høy gjeld har vi hatt kapitalkostnader som ga oss et lite underskudd totalt i 2006, forklarer Schive. Kunne doblet Tilførsel av mer råstoff er en nøkkelfaktor. Dette er ikke enkelt så lenge at svært mange av driftsenhetene som er inne på eiersiden sliter med å opprettholde flokkstørrelsen på grunn av store tap på beite. I så måte 40

41 virker rovviltsituasjonen i fylket direkte inn på mulighetene for å bygge opp en lønnsom videreforedling lokalt. Produksjonen er på et absolutt minimum kapasitetsmessig på grunn av de reduserte slakteuttakene. Vi skulle hatt dobbelt så mye reinkjøtt inn i produksjonen, og det er faktisk ikke mange år siden slakteuttaket lå på det nivået blant reineierne her i fylket, redegjør Schive. Også andre grep må gjøres for å få et mer tilfredsstillende økonomisk resultat. Effektivisering av produksjonen, produkt utvikling og markedsføring er tre områder det arbeides kontinuerlig med. Vi ønsker også å synliggjøre at bedriften er en del av reindriftsnæringen og har som et ledd i dette arbeidet tatt i bruk ny logo (se bilde). Bredt sortiment I alt ble det i 2006 kjøpt inn ca. 100 tonn reinkjøtt i all hovedsak fra eierne av bedriften. Rein står med det for ca. 2/3 deler av aktiviteten. Elgkjøtt er nest største produkt, mens hjort, rådyr, bjørn og noe fugl kompletterer utvalget. De største produktene er stek, filet, flatbiff og skav, men her spekes, røkes, graves og tørkes også. Bedriften har også en betydelig produksjon av patéer. Spekepølse er dog valgt bort prosent går til hotell og restaurantsektoren. I tillegg har bedriften i inneværende sesong åpnet for en begrenset distribusjon til dagligvaresektoren. I alt sysselsetter bedriften 5 6 årsverk hvorav to fast ansatte. I tillegg kommer ca. 20 personer som arbeider deltid med slakting, skjæring og foredling. Samvirkets tankegang Målet er at den aktiviteten vi klarer å skape skal gi en avkastning Lierne Viltforedling AS ble etablert i Foredlingsbedriften står for nedskjæring og foredling av vilt og viltprodukter. I 2005 overtok 52 reineierne i Nord- Trøndelag selskapet. Slaktingen av rein utføres av selskapets heleide datterselskap Midt-Norsk Mobilslakt AS. Det mobile slakteriet kjøres ut til dyrene isteden for at dyrene kjøres over lange avstander til slakteriet. På den måten unngås stress for dyrene noe som igjen skal gi en bedre kjøttkvalitet. Slakteriet, som er bygd opp til rein eierne i form av avkastning på investert kapital og bonus for kjøttleveranser. Filosofien bak et slikt todelt utbytte er at det er både leveransene av kjøtt og investert kapital som skaper resultatet, forteller Schive. Og tross en tøff start klarte man det første hele driftsåret i 2006 å utbetale en krone ekstra per kilo i bonus til eierne. Vi er altså organisert som aksjeselskap, men drives i gavnet som et samvirkeforetak, oppsummerer Schive. Lierne Vilt foredling AS Ny logo. Markedsføringen av bedrift og produkter skal synliggjøre nærheten til reindriftsnæringen. på en semitrailer, har kapasitet til å slakte dyr pr. time. Midt- Norsk Mobilslakt AS disponerer eget vogntog med kjøl-/fryseskap for forsendelse av skrotter fra slakteri til foredlingsanlegg. Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat ANNONSEINFORMASJON Reindriftsnytt har et opplag på nærmere eksemplarer og utgis gratis til samtlige driftsenheter i Norge. Bladet kommer ut 4 ganger i året. Vi mener at Reindriftsnytt er den beste markeds plassen for kommuner, fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner, reindriften og bedrifter som retter seg mot næringen. Det er ingen andre aviser eller tidsskrifter som når så mange i reindriften som Reindriftsnytt. Format Sort Sort+1 Sort+2 4 farger 1/1 side /2 side /3 side /4 side Prisene er eks. mva. og forutsetter ferdig annonsemateriell. Annonsebestilling og materiell MediaRingen A/S v/oddbjørn Sarilla Postboks 1323, 9505 Alta Tlf Faks E-post: 41

42 Heller rein enn gull Leder i Karasjok Flyttsamelag, Nils Mikkel Somby, frykter at reindriften mister innflytelsen over vinterbeitene hvis det blir gruvedrift i Karasjok kom mune. Det er allerede stor leteaktivitet. Av: Agnar Berg Det er gull det handler om. Mange arbeidsplasser og nye skatteinntekter for Karasjok kommune. Men reindriften setter foten ned. Vi vil verken ha leting eller utvinning. Begge deler er ødeleggende for vår næring og kultur. Husk at Indre- Finnmark er et kjerneområde for samisk reindrift. Skades reindriften, får det alvorlige konsekveser, også for andre reinbeiteområder, sier Somby. 500 mutinger i Karasjok Somby sier at han føler at motstanden mot gruvedrift har bred støtte i reindriften også fra reineiere som ikke er med i flyttsamelaget. I tillegg til arealtapet og forstyrrelser ved en gruvedrift, frykter Somby også at driften kan for urense beitene i nærheten av virksomheten. Det er datterselskapet til Store Norske Spitsbergen Kullkompani, Store Norske Gull, som har sikret seg flest mutinger i Karasjok 500 stykker. Store Norske Gull sier at selskapet skal ta hensyn til reindriften. Selskapet skal lytte til oss og informere oss. Jeg tror ikke Store Norske Gull er noe bedre enn andre selskaper. Da de tidligere kom med nyheten om at de hadde funnet gull, var det etter min mening av taktiske årsaker for å få kritikerne til å roe seg, sier Somby. Daglig leder i Store Norske Gull, Jørgen Stenvold, sier at selskapet har funnet gull, men ikke drivverdige forekomster. Hvem er for og hvem er i mot Stenvold sier at han oppfatter reindriften som splittet i synet på gruvedrift i Karasjok. Jeg oppfatter det slik at en del reineiere er for gruvedrift. De ser nytteverdien for samfunnet totalt sett. Noen har ikke noen bestemt mening om dette og en del er i mot. Arealene til reindriften i Indre-Finnmark er under press fra mange. For tiden er det stor interesse for å finne gull. Illustrasjonsfoto: Agnar Berg Hvor stor del av reindriften mener du er for gruvedrift? Jeg tror det er like mange som er for som det er motstandere, sier Stenvold. Oppfatter du dem som ikke sier noe for å samtykke. Den som tier han samtykker? Det er vel ofte slik, ja. Jeg opp fatter det også slik at den meste «støyen» kommer fra dem som er i mot. Hvilken informasjonsstrategi har Store Norske Gull overfor reindriften? Vi har orientert reindriften per brev. Vi har også vært på årsmøtene i berørte reinbeitedistrikter og orientert om virksomheten, så har vi hatt et folkemøte om dette i Karasjok, sier han. Store Norske Gull begynte å lete etter gull i Karasjok allerede i Fra det blir funnet drivverdige fore- 42

43 komster til selve gruvedriften kan starte opp, vil det ta fra fem til 10 år. Stenvold sier at gruveområdet vil legge beslag på tre til fem kvadratkilometer med land. I tillegg kommer veg inn til området. Vi er til lite skade for reindriften i letefasen, men jeg skjønner at reindriften frykter driftsfasen, sier Stenvold. Vent på ny teknologi NRL-leder Nils Henrik Sara går sterkt ut mot myndighetene som til tross for fagre ord om å sikre reinbeitearal, lar gruveselskapene få lete etter gull. Både Soria Moria-erklæringen og i den siste reindriftsavtalen er dette med å ta vare på rein beite arealene nevnt. Da skjønner jeg ikke at gruveselskapene får fortsette, sier Sara. Sara kan heller ikke skjønne at det skal være nødvendig å lete etter gull nå som landet holder på å renne over av penger. Det må da gå an å vente noen år til det kommer ny teknologi som gjør at utvinning av gull ikke får slike store konsekvenser for naturen og reindriften, sier han. Hvordan tror du Finnmarkseiendommen vil forholde seg til dette fremover? Jeg forventer ingen ting av Finnmarkseiendommen. De som styrer tenker kun økonomi. Det eneste vi kan gjøre er å sette vår lit til at de sentrale myndighetene holder hva de har lovet når det gjelder vårt beiteland, sier NRL-lederen. Sametingsrepresentant Per A. Bæhr (Flyttsamelista) er oppnevnt av Sametinget til å representere reindriften i styret til Finnmarkseiendommen. Gruvedrift i våre reinbeiteområder er noe vi må diskurere nøye i styret i Finnmarkseiendommen. Reindriften har alltid hatt et press på sine arealer, men med Finnmarksloven og Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark, bør det gå an å sette foten ned for gruvedrift, sier Bæhr. For mye rein ga domfellelse Tre reineiere ble den 9. juli i år dømt i Indre Finnmark ting rett for å ha levert feilaktige opplysninger om reintallet slik at de fikk utløst driftstilskudd. Dommene er anket av de tiltalte. Av: Per Torbjørn Jystad To av de tiltalte fikk 90 dagers fengsel for grovt bedrageri mens den tredje fikk 60 dagers fengsel dømt for grovt uaktsomt bedrageri. Alle tiltalte erklærte seg ikke skyldig. En ektefelle til en av reineierne ble frikjent. Saken som ble reist av Vest- Finnmark politidistrikt gjaldt tre forskjellige tiltaler om grovt bedrageri. Alle tiltalene omhandler spørsmålet om det er oppgitt feil antall reinsdyr i reindriftsmeldingen for 2000/2003 og om dette har medført at de tiltalte har fått utbetalt uberettiget tilskudd fra det offentlige. Alle tiltalte er fra samme siida. Det var kontrolltellinger i 2004 som i følge Reindriftsforvaltningen og påtalemyndigheten påviste at reintallet året før måtte ha vært oppgitt alt for lavt. Retten mente at forskriftene om reindriftsmeldingen og telling av rein må forstås slik at innehaveren av driftsenheten plikter å vite hvor mange dyr som totalt eies av driftsenhetens enkelte reineiere. Dermed fikk reineierne lite gehør for argumenter om at man hadde gode grunner for ikke å ha full oversikt over reintallet. Retten kritiserte dog i dommen hvordan Reindriftsforvaltningen hadde gjennomført kontrolltellingen, men la til grunn at selv om metoden avvek noe fra telleforskriften var det neppe grunnlag for noe større avvik på mer enn 2 3 prosent. Den ene reineieren oppga i følge dommen at han bare hadde 569 reinsdyr ved utgangen av mars Det riktige tallet var i følge rettens beregninger minst 800 og dermed langt over 600 dyr som er grensen for tilskudd. Ved å oppgi et lavere reintall fikk han utbetalt tilskudd på kroner. Det er igjen klart over grensen som gjelder for grovt bedrageri etter straffelovens 271. Reineier nummer to oppga i følge dommen at han bare hadde 429 reinsdyr ved utgangen av mars Det riktige tallet var trolig 725 og dermed også godt over 600 dyr. Ved å oppgi et lavere reintall fikk han utbetalt tilskudd på kroner. Den tredje reineieren hadde i følge dommen oppgitt at han hadde 594 reinsdyr ved utgangen av mars Det riktige tallet var etter det retten kom frem til minst 800 rein. Det ga uberettiget driftstilskudd på kroner. På grunn av at reineieren av ulike grunner hadde hatt problemer med å følge opp driften og innsending av meldingen om reindrift, ble han bare dømt for uaktsomt å ha fått utbetalt tilskuddet. Hvorvidt ankene hadde ført frem slik at saken blir tatt opp til behandling i lagmannsretten var ikke kjent da Reindriftsnytt gikk i trykken tidlig i september. 43

44 Buohtastahttá árbevirolaš máhtu dieπalaš máhtuin Sammenligner tradisjonskunnskap med vitenskap Daovttirgrádastudeanta Inger Marie Gaup Eira áigu veardidit boazodoalu fágagiela diehtagiin muohttaga birra. Son čađaha iežas doavttirgrádabarggu Ealát-prošeavtta olis. Doktorgradstudent Inger Marie Gaup Eira skal sammenligne reindriftens fagspåk om snø med vitenskapen om snø. Gaup eira gjør sin doktorgrad på Ealát-prosjektet. Foto: Agnar Berg Doavttirgrádastudeanta Inger Marie Gaup Eira áigu buohtastahttit boazodoalu fágagiela muohttaga birra dieđalaš máhtuin muohttaga birra. Čállán: Agnar Berg Jorgalan: Inger-marie Oskal Mun čananboazodoalu árbevirolaš máhtu oktii eará diehtagiin muohtafysihka birra. Dát leat erenoamáš dutkanvuohki, danne go sii geaid mun dutkkan leat ieža aktiivvalaččat mielde prošeavttas, lohká Inger Marie Gaup Eira. Guhtta siidda čállet beaivegirjji Inger Marie Gaup Eira dutkan lea oassin dan nugočoduvvon Ealát-prošeavttas, mii fas lea čadnon Riikkaid- Doktorgradsstudent Inger Marie Gaup Eira skal sammenligne reindriftens fagspråk om snø med vitenskapen om snø. Hun kombinerer tradisjonell reindriftskunnskap med snøfysikk. Av: Agnar Berg Jeg kombinerer reindriftens tradisjonskunnskap med annen vitenskap som snøfysikk. Dette er en unik måte å forske på siden de det forskes på selv deltar aktivt i prosjektet, sier Gaup Eira. Seks siidare skriver dagbok Forskningen til Gaup Eira er en del av det såkalte Ealátprosjektet som igjen er knyttet til det Internasjonale 44

45 gaskasaš Polarjahkái. Ealát geahččá boazoguohtumiid dálkkádat-perspektiivvas. Movt manná boazoguohtumiiguin go dálkkádagat rivdet? Ealát-prošeavttas leat guhtta iešguđet vuogi geahčadit movt guohtumiiguin geavvá go dálkkádagat rivdet. Inger Marie Gaup Eira guorahallá giela, muhto prošeavttas guorahallet muđui maiddái ovdamearkka dihte biologalaš ja servodatekonomalaš beliid. Inger Marie Gaup Eira muitala ahte su dutkamis leat guhtta siidda Oarje-Finnmárkkus mat juohke beaivve go lea muohta čállet «guođohanbeaivegirjji». Sii čállet muohttaga birra doppe gos eallu áigges áigái lea, temperatuvrra birra ja muđui dábálaš dieđuid guovllu dálkkiid ja biekkaid birra. Buot čállojuvvo dieđusge sámegillii. Ulbmilin lea ge ahte dieđut galget čállot sámegillii dan dihte go sámegielas lea hui dárkilis vuohki čilget muohtadilálašvuođaid boazoguohtumiid ektui. Boazosámit čilgejit «muohtasániid» bokte mii lea buorre ja heittot muohta guohtumiidda beassama hárrái. Muohtafysihkka Muohtafysihkka lea oahppu dan birra movt muohta lea huksejuvvon: Go buohtastahttá muohttaga huksehusa samegiel sániiguin, de gávnnaha mii fysihkkalaččat leat doahpagiid sisdoallu. Sámegillii leat birrasii 300 sáni mat čilgejit muohttaga iešguđet fysalaš dilálašvuođaid. It go don leat beare ma it dutkame dán, vel go dál gávdnojit olbmot geat máhttet buot dáid sániid? Mun jáhkán diet manná bures. Lassin dasa go siiddat čállet beaivegirjji, de leat mus maid guokte informántta. Nubbi lea badjel 90 jagi boaris. Mun manan dáinna guoktáin meahccái ja soai čilgeba munnje iešguđet muohttagiid sámegillii, muitala Inger Marie Gaup Eira. Inger Marie Gaup Eira muitala viidáseappot ahte son árvvoštallá maiddái váldit mielde siiddaod Nuorta-Finnmárkkus, Davvi-Ruoºas ja Davvi-Suomas. «Fysalaš» dáfus ovttasbargá son Amerihkalaš NASA ja Meteorologalaš instituhta dutkiiguin. Mu hástalussan lea ovdan oažžut fágagiela muohttaga birra ja dan čatnat oktii diehtagiin muohttaga birra. Dat mii álo lea guovddážis, lea geahčadit makkár dálkkit ásahit guđe muohttaga ja movt boazodoallit doibmet iešguđetlágán muohttagiid ektui. Ealát-prošekta lea ge geahčadit dálkkádatrievdamiid ja movt boazodoallu heiveha iežas dálkkádatrievdamiidda. Inger Marie Gaup Eira lohká iežas jáhkkit ahte eanas boazodoallit leat fuomášan ahte dálkkádagat leat rievdame. Polaråret. Ealát ser på reinbeite i et klimaperspektiv: Hva skjer med reinbeitene når klimaet endrer seg. Det er seks forskjellige innfallsvinkler for å se hva som skjer med reinbeitene i forhold til klimaendringene i Ealát-prosjektet. Gaup Eira ser på språket, mens det også er for eksempel biologiske og samfunnsfaglige innfallsvinkler til prosjektet. Gaup Eira sier at hun har knyttet til seg seks siidaer i Vest-Finnmark reinbeiteområde som hver dag i tiden det er snø på bakken skriver «gjeterdagbok». Det som skrives ned er snøforholdene der flokken er, temperaturen og ellers generelt om vær og vind i dette området. Alt som skrives ned er selvfølgelig på samisk. Poenget er at observasjonene skives på samisk fordi det samiske språket har alle nyansene for å beskrive snøforholdene i forhold til reinbeitet. Reindriftssamene bruker «snøbegreper» til å forklare hva som er god og dårlig snø i forhold til beitetilgangen, sier hun. Snøfysikk Snøfysikk handler om hvordan snøen er bygd opp: Når en sammenligner vitenskapen om snøens oppbygging med samiske begreper finner en ut hva som ligger fysisk i begrepene. På samisk er det rundt 300 ord for å beskrive de ulike fysiske tilstandene av snøen. Er du ikke noen år for sent ute med dette prosjektet, er det fremdeles noen som har oversikten over alle begrepene? Jeg tror at det skal gå bra. I tillegg til de seks siidaene som skriver dagbok, har jeg også to informanter. Den ene er over 90 år. Jeg drar sammen med disse to ut i feltet og de beskriver de forskjellige snøforholdene på samisk til meg, sier Gaup Eira. Gaup Eira sier videre at hun også vurderer å ha med siidaer i prosjektet fra Øst-Finnmark, Nord-Sverige og Nord-Finland. På den «fysiske» siden samarbeider Gaup Eira med forskere fra den amerikanske romfartsorganiasjonen NASA og Meteorologisk institutt. Min utfordring blir å få fram fagspråket om snø og sette det i sammenheng med vitenskapen om snø. Det som hele tiden ligger i bakhodet er å se på hvilke værtyper som lager de og de snøforholdene og hvordan reineierne forholder seg til de ulike snøforholdene. Ealát handler jo om klimaendringene og vi ser på hvordan reindriften tilpasser seg klimaendringene. Gaup Eira sier at hun tror de aller fleste i reindriften har erfart at det skjer noe med klimaet. 45

46 Dálkkádatrievdamat váikkuhit boazoguohtumiid Klimaendringene påvirker reinbeitene Boazodoallu deaivida stuora hástalusaid dálkkádatrievdamiid geažil. Seammás lea boazodoalus árbevirolaš máhttu mii sáhttá leat boazodollui ja earáide ávkin, lohká Sámi allaskuvlla dutki Svein D. Mathiesen. Reindriften står overfor store utfordringer i forbindelse med klimaendringene. Samtidig sitter reindriften inne med tradisjonskunnskap som både den og andre kan dra nytte av, sier forsker Svein D. Mathiesen ved Samisk høgskole. Čállán: Agnar Berg Jorgalan: Inger-marie Oskal Mathiesen jođiha ovttas dutkiin Ole Henrik Maggain Ealát-prošeavtta. Ulbmilin Ealátprošeavttain lea ráhkkanahttit sihke boazodolliid ja eiseválddiid dasa ahte boazoguohtumat sáhttet rievdat máilmmi liegganeami geažil ja Arktisa earalágán geavaheami geažil dálkkárievdamiid olis. Prošeavtta áigumuš lea ahte boazodoallit sáhttet iežaset gárvvistit rievdamiidda ja ieža leat mielde čielggadeame makkár riskkaid sáhttet deaividit boahttevaš dálkkádatrievdamiid geažil. Prošeavtta lea vuolggahan Máilmmi boazoolbmuid ovttastus, WRH, ovttasráđiid Sámi allaskuvllain ja International Centre for Reindeer Husbandry. Mathiesen lohká ahte son jáhkká boahtteáiggis ferte boazodoalu hálddašit earaládje go dál. Dasa dárbbašauvvo divdna dat árbevirolaš máhttu mii boazodoalus juo lea. Av: Agnar Berg Mathiesen er sammen med forsker Ole Henrik Magga ved Samisk høgskole prosjektleder for Ealat. Målet med Ealat er å forberede reineiere og myndigheter på de forandringer som kan komme på reinbeitene på grunn av den globale oppvarmingen samt endret bruk av Arktis på grunn av klimaendringene. Prosjektet skal bidra til at reineierne selv kan redusere sin Ulbmil Ealáhiin lea fuomášuhttit sihke boazoeaiggádiid ja eiseváldiid rievdadusaide mat sáhttet čuohcit guohtoneatnamiidda eananliegganeami geažil. Målet med Ealat er å forberede reineiere og myndigheter på de forandringer som kan komme på reinbeitene på grunn av den globale oppvarmingen. Foto: Per Torbjørn Jystad sårbarhet og definere risikofaktorer relatert til fremtidige klimaendringer. Prosjektet er et initiativ fra Verdensforbundet for reindriftsfolk, WRH, i samarbeid med Samisk høgskole og International Centre for Reindeer Husbandry. Mathiesen sier at han i fremtiden ser for seg en annen måte å forvalte reindriften på. Det betyr en renessanse for tradisjonskunnskapen reindriften selv sitter inne med. Ealát betyr på samisk beite. Reindriften kan bruke sin egen kunnskap for å vise 46

47 Boazodoallu deaivida stuora hástalusaid máilmmi dálkkádatliegganemiid geažil. Ealát-prošeakta galgá ráhkkanahtti boazodolliid ja eiseválddiid dasa ahte boazoguohtumat sáhttet rievdat dálkkádatrievdamiid geažil. Reindriften står overfor store utfordringer i forbindelse med den globale oppvarmingen. Ealát-prosjektet skal forberde reineierene og myndighetene på forandringene som kan komme på reinbeitene i forbindelse med klimaendringene. Foto: Agnar Berg Boazodoallu sáhttá iežas máhtu atnit čájehit geainnu viidáseappot, lohká son. Dutkanprošeakta Ealát lea ollislaš, fágaidrasttideaddji ja má ggakultuvrralaš iskkadeapmi mii bidjá hearkivuođa ja dálkkádatrievdamiid guovddážii. Ealát-prošeavtta ruovttusiidduin čuožžu dutkanprošeavtta birra ná: «Ealát-dutkan lea mielde váikkuheame dasa ahte boazodoallu ovddida heivehanstrategiijaid dáid rievdadusaid hárrái. Lassin dálkkádatrievdamiidda leat boazodoalus eará hástalusat: areálamassimat, stuora boraspirevahágat, vuoigatvuođagažaldagat ja buoret árvoháhkan. Dát gáibida ođđa hutkamiid. Go boazodoalu árbevirolaš máhttu dálkkádatrievdamiid, dálkkádatrievddademiid, muohttaga ja iešguđetlágán muohtta birra čalmmustahttojuvvo, de leat dat seammás erenoamáš buorre vejolašvuohta ovdánahttit positiiva hálddašanstrategiijaid nanusmahttin dihte boazodoalu dálkkádatrievdamiid vuostá. Mii diehtit ahte boazodoalu návccat heivehit iežas rievdamiidda leat vuođđuduvvon máhtuid ala mas leat sámegielas, boazobarggus ja juohke boazoeaiggáda doaibmamis.» vegen fremover, sier han. Forskningsprosjektet Ealát er en helhetlig, flerfaglig og flerkulturell undersøkelse som fokuserer på sårbarhet og klimaendringer. På Ealáts hjemmeside står det om forskningsprosjektet: «Ealát-forskning vil bidra til at reindriften utvikler tilpasningsstrategier til disse forandringene. I tillegg til klimaendringene er samtidig arealinngrep, store rovdyrtap, sedvanebasert rettighetsutvikling, og forbedret reell verdiskaping i primærleddet viktige utfordringer for reindriften. Dette krever nytenkning. Fokus på reindriftens tradisjonelle kunnskap om klimaforandringer, klimavariasjoner, snø og snøvariasjoner er en unik anledning til å utvikle nye positive forvaltningsstrategier for å øke reindriftens robusthet til disse forandringene og bevare reinbeiteområdene for fremtiden. Det må skaffes dokumentasjon om hvordan reindriftens tradisjonelle kunnskap kan brukes til å redusere næringens sårbarhet til klimaforandringer. Vi erkjenner at reineiernes evne til å tilpasse seg forandringer er basert på kunnskap innebygd i deres språk, i selve driften med flokken og ikke minst i hver reineiers handlemåte.» 47

48 Greit med begrensninger Det er bra hvis det blir slutt med fritidskjøring i utmark. Nyttekjøringen må begrenses også for reindriften, mener reineier, sametingsrepresentant for Flyttsamelisten og styremedlem i Finnmarkseiendommen, Per A. Bæhr. Av: Agnar Berg Direktoratet for naturforvaltning, DN, har sendt ut forslag til nytt regelverk for motorferdsel i utmark til høring med høringsfrist 15. oktober. Kort sagt går DN inn for at det blir slutt på fritidskjøring, mens nyttekjøring fortsatt blir tillatt. Det betyr blant annet at reindriften ikke får noen innskrenkninger, verken når det gjelder bruk av scooter eller 4-hjuling. Reineier, sametingsrepresentant for Flyttsamelisten og styremedlem i Finnmarkseien dommen, Per A. Bæhr, er positiv til den nye loven om motorisert ferdsel i utmark som etter Direktoratet for naturforvaltnings forslag ikke vil tillate fritidskjøring. Foto: Agnar Berg Kontroversielt forslag DNs forslag er meget kontroversielt. Mange jubler og ønsker forslaget velkommen. Men blant annet sne scoo ter foreningene ønsker ikke inn skrenkninger i retten til fritidskjøring. Både Sametinget og NRL er høringsparter. Det er vanskelig å si hva høringssvaret til Sametinget blir, men jeg tror at flertallet av befolkningen øns ker at det blir slutt på fritidsbruk av motoriserte kjøretøy, men at nyttekjøring får fortsette. Flytt samelisten på Sametinget er ihvertfall klar på dette: Vi ønsker slutt på fritidskjøringen. Det er nå så mange «fritidskjøretøyer» at de ødelegger naturgrunnlaget for oss, sier Bæhr. Bæhr sier videre at det også må være begrensninger på nyttekjøring. Når det gjelder reindriften så må spesielt barmarkskjøringen begrenses. Det må lages en skikkelig plan for næringskjøring og kjøringen må være i direkte tilknytning til reindriften, sier Bæhr. NRL ønsker begrensninger NRL venter på innspill fra lokallagene før organisasjonenes høringssvar skrives. NRL-leder Nils Henrik Sara sier at han stort sett er fornøyd med DNs forslag. 48

49 Hovedpunkter i høringsforslaget Krav om kommunale motorferdselsplaner Innen to år skal alle kommuner utarbeide motorferdselplaner. Gjennom dette arbeidet må de avgjøre hvilke traseer som skal åpnes for samfunnsnyttig motorferdsel, og hvilke områder som skal skånes. Leiekjøring blir ny næring Mest mulig av den motoriserte transporten på snødekt utmark skal skje ved leiekjøring. Fritidskjøring blir ikke tillatt Rekreasjonskjøring blir ikke tillatt. Det vil si at det ikke blir lov å bruke snøscooter i utmark når målet kun er rekreasjon. All erfaring tilsier at det å tillate slik kjøring vil føre til en stor økning i presset på naturen. Finnmark og Nord-Troms får inntil videre beholde særordningene de har, men på sikt er målet å redusere denne typen kjøring i disse fylkene. Dette skal skje ved at man gjennom dialog finner fram til ordninger som bedre etterlever lovens hensikt. Retten til å kjøre. Reindriften er avhengig av motoriserte kjøretøy. Hvor avhengig er hytteeiere og andre som ønsker en friere motorferdsel i utmark.? Illustrasjonsfoto: Per Torbjørn Jystad Åpning for motorsportsbaner Forslaget til nytt regelverk åpner for etablering av motorsportsbaner i kommunene. Restriktivt regime for barmarkskjøring Det blir svært restriktive regler når det gjelder motorferdsel på barmark. Kun nyttetransport med helikopter Muligheten til å bruke helikopter til annet enn nyttetransport skal begrenses. Mulighetene for kontroll og sanksjoner styrkes Det nye regelverket foreslår økte muligheter for oppsynsmyndighe- Jeg er vel spesielt fornøyd med innskjerpingen når det gjelder barmarkskjøring. Når det gjelder scooterbruk, så er det spesielt dette med dispensasjoner som har vært negativt for reindriften. Slik det har vært til nå har dispensasjonspolitikten til å gjennomføre kontroller. Det blir også strengere krav om å kunne dokumentere at kjøringen er tillatt. Sanksjonsmulighetene blir skjerpet, og oppsynsmyndigheten får mulighet til å gi advarsler, inndra tillatelser eller ilegge gebyrer. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning ken vært for liberal og reindriften har ikke blitt orientert om når det har blitt gitt dispensasjon, sier Sara. Sara sier at det er viktig at reindriften selv verken bruker scooter eller 4-hjulinger når det ikke er direkte tilknyttet reindriften. NRL-lederen sier videre at han ikke har noe imot det eksisterende løypenettet for snescooter i Nord- Troms og Finnmark. Finnmark og Nord-Troms får inntil videre beholde særordningen med løypenett. 49

50 Nytt håp på Nord-Senja Per Mathis Skum synes han har kjempet lenge nok for å få til et godt reinbeitedistrikt på Nord-Senja. Tre driftsenheter skulle det vært, men Skum og familien har måttet nøye seg med en mindre i lang tid. Men nå i sommer kom i alle fall to slektninger med 90 nye rein. Av: Per Torbjørn Jystad Innflytterne er Anders Aslak Skum og sønnen Morten Ailo. Anders Aslak er Per Mathis sin nevø og Per Mathis håper at dette skal gi Nord-Senja sårt tiltrengt rekruttering og et mer stabilt reintall. På gjeterhytta inne i Helvetesdalen, der Reindriftsnytt besøker Skum, er man inne i kjerneområdene for reindriften på Nord-Senja. I fjellene rundt dalen med det «mektige» navnet og i nabodalføret Heggdalen like sør, er det fine sommer- og høstbeiter. Fra Helvetesdalen drives dyrene over til Farlig dal. Navnet Helvetesdalen har trolig en samisk opprinnelse. Bakgrunnen for navnet er at reinen i gamle dager måtte krysse elva i dalen rett i overkant av en stor foss. Da gikk det ikke helt sjeldent galt med mange kalver. Her er utsikt innover dalen mot Lapphaugen der svenske samer hadde tilhold. Foto: Per Torbjørn Jystad 50

51 Hegg dalen/lars Larsadalen der det normalt er samling tidlig i september på «Natofjellet» navngitt etter en nedlagt militær radarstasjon. Gjetingen på Senja må skje til fots for det aller meste. Det er vanskelig terreng, og siste etappen inn i gjerdet gjøres som for de fleste distrikter ved hjelp av helikopter. Men vi skulle hatt tre driftsenheter for å få til en god drift her. To er for lite. Da blir man sårbar og klarer ikke alt arbeidet med flytting, samling og gjeting samtidig som man skal få til en god utnyttelse av beitene, sier Per Mathis Skum. Tøffe vintre Hos Reindriftsforvaltningen har han ikke fått gjennomslag for sitt syn, men Per Mathis og familien har bitt seg fast på Nord-Senja, selv om det har gått hardt ut over reintallet. For noen få år siden led familien store tap som følge av vanskelige forhold i fjellet, med mange rasulykker. Vintrene 2003/2004 og 2004/ 2005 mistet jeg store deler av flokken i snøras. Det satte oss svært mye tilbake, sier nestoren på Nord-Senja, som er skuffet over at han aldri fikk erstatning. Avslagene kom fordi det i disse årene ikke var frie midler i reindriftens utviklingsfond. For å komme seg gjennom vanskelige vinterforhold fôrer Skum-familien hvert år reinen i perioder. Verst forhold så langt ute ved kysten, er det når det blir mye is i høgfjellet kombinert med tung snø i dalene. Trekker flokken for høyt opp i tindene vinterstid er det stor fare for at mye rein går tapt. Fôringen er også nyttig for å øke tamhetsgraden legger Skum til. Per Mathis trekker selv på årene. Driftsenhetene på Nord-Senja deler han med datteren Randi Skum. En tredje driftsenhet er langt unna, men Per Mathis har nå altså en arvtaker på plass under sin egen driftsenhet. Anders Aslak sine 90 rein skal i høst føres sammen med Per Mathis og Randi sin flokk. Da har man forhåpentligvis rundt dyr til sammen i flokken etter en begrenset høstslakting. Vi har arbeidet lenge med å få til en ny driftsenhet, men også denne gangen har vi fått nei. Derfor må Anders Aslak og sønnen drive under min enhet, forklarer han. Ørn tar kalvene Dessverre ser det ut som om det er lite kalv i år. Skum er overbevist om at det er bestanden av ørn som er problemet. Både havørn og kongeørn tar kalvene, mener han. Lite kalv vil bety at det blir lite å slakte på, samtidig som vi ikke klarer å bygge opp flokken igjen så fort som vi hadde håpet. Likevel har han tro på reindriften han selv var med å starte opp på 60-tallet har en fremtid. Beitene har Reindriften på øyene i Troms I følge Tromsø museum ble øyene i Troms tatt i bruk som reinbeite av samer med tilhold innenfor Norges landegrenser i løpet av 1500-tallet. Noe seinere, i løpet av 1700-tallet, var det i hovedsak samer fra det svenske innlandet som brukte beitene. Grensene på Nordkalotten var flytende og svenske reindriftssamer utnyttet kystbeitene i Troms om sommeren. Noen av samene fra svensk side slo seg ned for godt i sommerlandet og giftet seg inn i sjøsamiske familier som de i årenes løp hadde hatt kontakt med. Andre ryddet jord og bosatte seg i egne grender i utmarka, såkalte markabygder som finnes på Senja og en rekke fjorder og øyer i Sør-Troms. Et kjennetegn ved de markesamiske bygdene er at de ble etablert et godt stykke fra kysten, i utmarksområder som tidligere ikke hadde vært utnyttet til jordbruk. De markesamiske bosetningsområdene har sin bakgrunn i tam rein driften som startet opp på tallet. På 1800-tallet utviklet etter hvert enkelte av de faste sommerboplassene en mer fast bosetning med litt jordbruk og fedrift, samt utnytting av alle tilgjengelige utmarksressurser. Mange av samene fortsatte også med litt reindrift, men lot etter hvert sine dyr følge med andres flokker tilbake til vinterlandet mens de selv ble værende i sommerlandet hele året. 51

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 Til stede: Per A. Bæhr Inga Manndal Egil Olli Erling Fløtten Berit Ranveig Nilssen Tormod Bartholdsen Gaute Henriksen Innkalling

Detaljer

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11. BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.00 Fásta miellahtut geat bohte čoahkkimii: Namma

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006.

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006. Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006. Møtested og møtetid: Lakselv torsdag 24. aug. kl. 16.30 18.30 og fredag 25. august kl. 08.30 kl. 15.00. Torsdag fra

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang

Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere Oslo kommune Velkommen som søker! Bures boahtin ohccin! Kort informasjon om Oslo-skolen og Oslos barnehager Oanehaččat Oslo-skuvlla ja Oslo mánáidgárddiid birra Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Detaljer

FOVSEN NJAARKE SIJTE FOSEN REINBEITEDISTRIKT DISTRIKTSPLAN JUNI 2013

FOVSEN NJAARKE SIJTE FOSEN REINBEITEDISTRIKT DISTRIKTSPLAN JUNI 2013 1 FOVSEN NJAARKE SIJTE FOSEN REINBEITEDISTRIKT DISTRIKTSPLAN JUNI 2013 2 Beskrivelse av distriktet Fosen Reinbeitedistrikt er delt i to sijter; Nord-Fosen og Sør-Fosen som driver adskilt hele året. Distriktet

Detaljer

STOP MOTION- ANIMASJON

STOP MOTION- ANIMASJON STOP MOTION- ANIMASJON v / Kristin Tårnes og Margrethe Pettersen Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 20.-28. mars 2014 side 1 Om produksjonen Vi bruker søppel som utgangspunkt

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang

Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 1.-20. MARS 2015 HOLDES DEN NASJONALE ØVELSEN JOINT VIKING I FINNMARK MII HÁRJEHALLAT DU SIHKKARVUOĐA DIHTII NJUKČAMÁNU 1.-20. B. 2015 LÁGIDIT NAŠUNÁLA HÁRJEHUSA JOINT VIKING

Detaljer

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka.

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. 1. Duogáš ja ulbmil. Innovašuvdna Norga ja Sámediggi galget ovttasbargat ealáhusovddidemiin sámi guovlluin. Ovttasbarggu bokte galgá Sámediggi

Detaljer

GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii

GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii SPRÅK I VUGGEGAVE - og veien til tospråklighet Máŋga giela riggodahkan, go giella lea oassi min identitehtas ja min ruohttasiin. giellagaskkusteapmi lea

Detaljer

Norgga Sámiid Riikkasearvi

Norgga Sámiid Riikkasearvi norsk versjon etter samisk, s. 3 Fiskeri- og kystdepartementet Guolástus- ja riddodepartemeanta Postboks 8118 Dep 0032 Oslo E-post: postmottak@fkd.dep.no Gulaskuddancealkámuš Doaresbealbáikkiid earit 2006

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang

Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Čoahkkingirji 14/3 Møtebok 14/3 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Áigi: / Tid: 16.09-18.09.2014

Detaljer

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL 4 3. Å R G A N G 2 : 2010 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL sisdoallu : innhold oaive álus : leder Bare smil på vidda / Govda mojit Guovdageainnus.....................

Detaljer

INFORMASJON OM NY REINDRIFTSLOV

INFORMASJON OM NY REINDRIFTSLOV 27.6.2007 INFORMASJON OM NY REINDRIFTSLOV Ny reindriftslov trer i kraft 1. juli 2007 Ny reindriftslov ble vedtatt av Stortinget 7. juni 2007. Loven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 15. juni 2007. Det

Detaljer

4 3. Å R G A N G 3 : 2010. 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord

4 3. Å R G A N G 3 : 2010. 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord 4 3. Å R G A N G 3 : 2010 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord sisdoallu : innhold oaive álus : leder Slaktesituasjonen tilspisser seg / Njuovvandilli vearrána................................

Detaljer

Nr. 2 Juni 2008 41. årgang

Nr. 2 Juni 2008 41. årgang Nr. 2 Juni 2008 41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78 45

Detaljer

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan SYSTEMKAOS VISUELL KUNST til 6.klasse /SAMLEBÅNDCOLLAGE v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan bilde Foto: Kristin Risan 28.mars til 6. april 2011 Sør-Varanger og Tana kommune Om produksjonen Workshop og

Detaljer

4 4. Å R G A N G 3 : 2011. 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring

4 4. Å R G A N G 3 : 2011. 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring 4 4. Å R G A N G 3 : 2011 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel presiserer om rovdyrtap: / Boazodoallohoavda

Detaljer

Nr. 3 - September 00-0. årgang

Nr. 3 - September 00-0. årgang Nr. 3 - September 00-0. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka COFFIEST v / Bjørn-Kowalski Hansen Foto: Satoshi Hashimoto Den kulturelle skolesekken på turné til 2015 side 1 Om produksjonen Hele tiden er vi omgitt av dem, ulike logoer, reklamer og visuelle uttrykk

Detaljer

U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013. 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt

U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013. 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt sisdoallu : innhold oaive álus : leder Oaive álus / Leder Ola Christian Rygh..............

Detaljer

Nr. 1 - April 2006-40. årgang

Nr. 1 - April 2006-40. årgang Nr. 1 - April 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2007-40. årgang

Nr. 4 - Desember 2007-40. årgang Nr. 4 - Desember 2007-40. årgang Reindrifts Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani

Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani og Street Movement Foto: Jo-Kyrre Skogstad Bestillingstilbud til 5.-10. klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune.

Detaljer

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no Adresseliste / Čujuhuslistu Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no 02.01.2012 Felt 4 Karasjok - Forslag til interesserepresentanter Finnmarkskommisjonen

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang

Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang Reindrifts Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78 45

Detaljer

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Hva er joik, og hvorfor joiker man egentlig? Hvem kan utføre en joik? Kan jeg utføre en joik?

Detaljer

Svanhovd Miljøsenter 30.mars 2005

Svanhovd Miljøsenter 30.mars 2005 Svanhovd Miljøsenter 30.mars 2005 Utbygging av Svelgfoss kraftstasjon 1904 Kraftstasjonen på Vemork var fundamentet for Hydros industrielle utvikling Vårt nåværende fokus på ny energi er en naturlig videreføring

Detaljer

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 SUOIDNEMÁNNU 2015 2015/2016 JULI 2015 1 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2015/2016 m.m. Suoidnemánnu

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006.

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. Møtested og -tid: Lakselv Hotell, Lakselv. Deler av styret hadde møte med Bedriftskompetanse mandag 3. april fra kl.

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang

Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune. side 1 Om produksjonen Hva er joik, og

Detaljer

4 4. Å R G A N G 2 : 2011. 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL

4 4. Å R G A N G 2 : 2011. 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL 4 4. Å R G A N G 2 : 2011 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL sisdoallu : innhold oaive álus : leder En trønder og økonom ved roret / Trøndelágalaš ekonoma doallá stivrrana.....

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Resursagihppagaš Sámi álbmotbeaivvi birra mánáidgárddiide Ressurshefte for barnehagene om Samenes nasjonaldag Davvi Girji 2014 Jorgaleaddji/Oversetter: Lill Hege Anti

Detaljer

Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen

Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen v/gunn Anita Skoglund Sara 1. konsuleanta/1. konsulent Nuorta-Finnmárku/ Øst-Finnmark 18.03.13

Detaljer

4 4. Å R G A N G 4 : 2011. 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka

4 4. Å R G A N G 4 : 2011. 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka 4 4. Å R G A N G 4 : 2011 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka sisdoallu : innhold Reindriften har muligheter og fremtid....... 4 Kompetanse

Detaljer

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2014/2015. Forskrifter til Reindriftsavtalen 2014/2015 m.m.

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2014/2015. Forskrifter til Reindriftsavtalen 2014/2015 m.m. 1 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2014/2015 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2014/2015 m.m. Suoidnemánnu 2014 Eanandoallodirektoráhtta, Áltá Juli 2014 Landbruksdirektoratet, Alta http://www.landbruksdirektoratet.no

Detaljer

Dutnje gii orut biebmoruovttus jagigaskka

Dutnje gii orut biebmoruovttus jagigaskka Dutnje gii orut biebmoruovttus 0-12 jagigaskka DEHÁLAŠ TELEFONNUMMIAT: Bearráigeahčči: Áššemeannudeaddji mánáidsuodjalusbálvalusas: Ovdasátni ollesolbmuide Dát gihpa lea ráhkaduvvon 0-12 jahkásaš mánáide

Detaljer

4 3. Å R G A N G 4 : 2010. 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen

4 3. Å R G A N G 4 : 2010. 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen 4 3. Å R G A N G 4 : 2010 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen sisdoallu : innhold oaive álus : leder Utvidelsen av Øvre Anárjohka nasjonalpark.. 5 Ønsker mer kalvekjøtt

Detaljer

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST v /Marita Isobel Solberg Illustrasjon: Anders Sunna Den kulturelle skolesekken på turné til 28. september-2. oktober: Porsanger og Kautokeino 12.-23. oktober:

Detaljer

OARJE-FINNMÁRKKU GUOVLLUSTIVRA/ OMRÅDESTYRET FOR VEST-FINNMARK BEAVDEGIRJI/MØTEBOK 03.02.2009

OARJE-FINNMÁRKKU GUOVLLUSTIVRA/ OMRÅDESTYRET FOR VEST-FINNMARK BEAVDEGIRJI/MØTEBOK 03.02.2009 Stivra/Styre: Čoahkkinbáiki/Møtested: Oarje-Finnmárkku Guovllustivra/ Områdestyret for Vest Finnmark Čoahkkinlatnjá/Møterom, Oarje-Finnmárkku Boazodoallohálddahus/Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark,

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang

Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

MØTEBOK MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005

MØTEBOK MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005 1 MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005 Tilstede: Fra styret: - Mona Røkke leder - Jarle Jonassen nestleder - Johan Mathis Turi medlem - Thorbjørn Bratt medlem - Nils Mikkel Somby medlem - Margreta

Detaljer

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 2011 kopibuhtadus 2012 soabadallamat * Kopivederlag 2011 Forhandlingene 2012 1 2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 1. Álggahus 2012:s sirdá Kopinor Sámikopiijai NOK 1.605.596,- buhtadusruđa, oktan reanttuiguin.

Detaljer

HELT GRØNN! - filmverksted

HELT GRØNN! - filmverksted HELT GRØNN! - filmverksted v /Tagline media, Andreas Ursin Hellebust Den kulturelle skolesekken på turné til Berlevåg, Karasjok, Nesseby Nordkapp (Gjesvær) og Tana 4.-15. mars 2013 side 1 Om produksjonen

Detaljer

Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m.

Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m. Boazodoallohálddahus Reindriftsforvaltningen Båatsoe-burriej reereme Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m. Geassemánnu 2012 Boazodoallohálddahus,

Detaljer

UTGITT SIDEN 1967 3 : 2013. 14 : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse

UTGITT SIDEN 1967 3 : 2013. 14 : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse UTGITT SIDEN 1967 3 : 2013 14 : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse sisdoallu : innhold oaive álus : leder Nyheter fra forskningsprogrammet NCoE Tundra...4

Detaljer

VIVA - en meksikansk maskereise

VIVA - en meksikansk maskereise VIVA - en meksikansk maskereise ved Jonas Cadena og Federico Peña Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Bli med på en forrykende maskereise til Mexico! I dette kunst- og musikkverkstedet

Detaljer

Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri

Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri prográmma program Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri Flyttsameliste Valgkrets 2 - Ávjovárri Sámediggeválga Sametingsvalget 2009 Boazodoallu lea earenoamáš ealáhus eará vuoππoealáhusaid ektui,

Detaljer

8 : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse

8 : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse 4 5. Å R G A N G 1 : 2012 8 : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang

Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Nr. 3 - September 2004-38. årgang

Nr. 3 - September 2004-38. årgang Nr. 3 - September 2004-38. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

4 5. Å R G A N G 4 : 2012. 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer

4 5. Å R G A N G 4 : 2012. 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer 4 5. Å R G A N G 4 : 2012 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel..................................

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2003-37. årgang

Nr. 4 - Desember 2003-37. årgang Nr. 4 - Desember 2003-37. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Innhold Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Utviklingen i reindriften i Nord-Trøndelag. Rovviltnemnda 4. april 2016 Kjell Kippe

Utviklingen i reindriften i Nord-Trøndelag. Rovviltnemnda 4. april 2016 Kjell Kippe Utviklingen i reindriften i Nord-Trøndelag Rovviltnemnda 4. april 2016 Kjell Kippe 1 Nord-Trøndelag reinbeiteområde 6 reinbeitedistrikter 39 Siidaandeler: Feren/Gasken-Laante 4 Skjækerfjell/Skæhkere 5

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006 Møtested og -tid: Comfort Hotell, Tana. Onsdag 22. fra kl. 12.00 kl. 18.00. Torsdag 23. fra kl. 08.00 12.00 Møteleder:

Detaljer

Forslag til forskrift om erstatning fra staten når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt

Forslag til forskrift om erstatning fra staten når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt Forslag til forskrift om erstatning fra staten når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt 1 Formål og virkeområde Forskriften gir regler om erstatning fra staten for tap og følgekostnader som reindriften

Detaljer

Bovdejupmi oassálastit seminárii meahcceealáhus vuođđun ealáhusovddideapmái 03.-04.03.10

Bovdejupmi oassálastit seminárii meahcceealáhus vuođđun ealáhusovddideapmái 03.-04.03.10 Utmarksutøvere kommuner og andre interesserte Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x Oslo kommune Samarbeidserklæring mellom Oslo kommune og Sametinget 1. Bakgrunn Oslo kommune har en betydelig og voksende samisk befolkning, og kommunen er vertskapsby

Detaljer

Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01

Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Tid: 10.03.2015 Sted: Bodø Saksliste:

Detaljer

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA Goas: Golggotmánu 6. - 8. beivviid 2006 Gos: Guovdageainnus oahkkimis: Silje Karine Muotka, NSR-joiheaddji

Detaljer

Per A. Logje. Nålis i kulda. Fortellinger fra gammel og ny reindrift. Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta

Per A. Logje. Nålis i kulda. Fortellinger fra gammel og ny reindrift. Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta Per A. Logje Nålis i kulda Fortellinger fra gammel og ny reindrift Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta Davvi Girji 2010 Per A. Logje Nállojiekŋa buollašis Fearánat dološ ja otná boazodoalus

Detaljer

MEARKAÁŠŠIID VÁIDDALÁVDEGODDI ČOAHKKINGIRJI

MEARKAÁŠŠIID VÁIDDALÁVDEGODDI ČOAHKKINGIRJI MEARKAÁŠŠIID VÁIDDALÁVDEGODDI ČOAHKKINGIRJI 04.04.2013 Báiki Alta Áigi: 10:00 15:00 Miellahtut Ole Mathis Eira Knut Kappfjell Leif Anders Somby Mikkel Persen Bongo Nils P. Joma Jođiheaddji Nubbinjođiheaddji

Detaljer

Forslag til ny erstatningsforskrift for tamrein

Forslag til ny erstatningsforskrift for tamrein Forslag til ny erstatningsforskrift for tamrein Bakgrunn og ramme for oppdraget Naturmangfoldloven 19: - Reineier har krav på full erstatning ved tap av tamrein til rovvilt - Erstatningsordningen skal

Detaljer

REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ. Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006

REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ. Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006 REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006 1.1 FORMÅL Sametinget er et folkevalgt organ med mange politikere og ansatte. Dette medfører totalt sett høy reiseaktivitet

Detaljer

Plutselig sirkus! - forestilling og workshop. Øystein Hvamen Rasmussen. Bestillingstilbud til 1.-10. klasse. v /Morten Uglebjerg Norli og

Plutselig sirkus! - forestilling og workshop. Øystein Hvamen Rasmussen. Bestillingstilbud til 1.-10. klasse. v /Morten Uglebjerg Norli og Plutselig sirkus! - forestilling og workshop v /Morten Uglebjerg Norli og Øystein Hvamen Rasmussen Foto: Werner Juvik Bestillingstilbud til 1.-10. klasse side 1 Om produksjonen Dette tilbudet har 2 alternativer:

Detaljer

4 5. Å R G A N G 3 : 2012. 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift

4 5. Å R G A N G 3 : 2012. 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift 4 5. Å R G A N G 3 : 2012 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift sisdoallu : innhold oaive álus : leder Leder / Oaive alus Jan-Yngvar Kiel...........................................

Detaljer

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT Foto: Tvibit Den kulturelle skolesekken på turné til Karasjok, Nesseby og Tana 9. - 20. februar 2015 side 1 Om produksjonen Tilbudet Musikkvideoverksted

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE. Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE. Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE VEILEDER RÁVVEHUS SAMISK Norges Astma- og Allergiforbund Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE Lievlaráhkadanápparahta Gávdnojit máŋggalágán lievlaráhkadanápparahtat.

Detaljer

NSRs valgprogram for Nordre-Nordland NSR válgaprogámma, Nuorta-Nordláddi

NSRs valgprogram for Nordre-Nordland NSR válgaprogámma, Nuorta-Nordláddi Aili Keskitalo NSRs presidentkandidat NSR presideantaevttohas 1. Kjersti Myrnes Balto Evenes, Evenášši 2. Roger Pedersen Narvik, Narviika 3. Åge Nordkild Narvik, Narviika NSRs valgprogram for Nordre-Nordland

Detaljer

Valgprogram / Válgaprográmma. Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005. Válgabiire 8 Gaska-Romsa / Valgkrets 8 Midt-Troms

Valgprogram / Válgaprográmma. Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005. Válgabiire 8 Gaska-Romsa / Valgkrets 8 Midt-Troms Valgprogram / Válgaprográmma Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005 Válgabiire 8 Gaska-Romsa / Valgkrets 8 Midt-Troms Aili Keskitalo Presideantaevttohas/ Presidentkandidat Jienas NSR! Stem NSR! 1. Randi

Detaljer

MORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til 2.-5. klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON

MORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til 2.-5. klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON MORO! med film v /Mica Film Foto: Sunniva Sundby Den kulturelle skolesekken Bestillingstilbud til 2.-5. klasse side 1 Om produksjonen Hvor mange ulike filmer er det mulig å lage ut av 30 bilder? Hvor mange

Detaljer

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund BEAVDEGIRJI/MØTEPROTOKOLL Čoahkkin/Møte Riikkastivrračoahkkin 02/07 Landsstyremøte 02/07 Báiki/Sted: Telefunčoahkkin Telefonmøte Áigi/Tid: 18.04.07,

Detaljer

Dialogsamling Vauldalen 2-3. mars 2016 Nytt fra LMD

Dialogsamling Vauldalen 2-3. mars 2016 Nytt fra LMD Dialogsamling Vauldalen 2-3. mars 2016 Nytt fra LMD 1 Dagsorden 1. Regjeringens reindriftspolitiske mål. 2. Ny melding til Stortinget om reindriftspolitikken 3. Reindriftsavtalen 2016/2017 4. Slakting

Detaljer

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut Film på ipad v /Barbro Antonsen og Hege Annestad Nilsen Foto: Apple Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 26. oktober 10. november 2015 side 1 Om produksjonen For å lage enkel

Detaljer

Nærings- og kulturkomiteen Møtebok 03/10

Nærings- og kulturkomiteen Møtebok 03/10 Nærings- og kulturkomiteen Møtebok 03/10 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Tid: 14.09.10 kl. 09.00-09.30 og kl.

Detaljer

Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften

Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften Landbruks- og matdepartementet Rapport Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften Forslag til endringer i reindriftsloven og jordskifteloven som åpner for bruk av jordskifteretten

Detaljer

Reintallsskjema - eksempel

Reintallsskjema - eksempel Reintallsskjema - eksempel 1. Beitegrunnlaget (areal angitt i henhold til 59 i reindriftsloven) a) beiteareal for siida i henholdsvis sommer- og vinterdistrikt Sommerbeitedistrikt: Sommerbeitegrense: Størrelse:

Detaljer

Jahkedieđáhus. Govven: Per Chr. Biti

Jahkedieđáhus. Govven: Per Chr. Biti Jahkedieđáhus 2006 1 Govven: Per Chr. Biti Sisdoallu Ovdasátni...4 1.1 Logo...5 1.2 Riektevuođđu ja organisašuvdnahápmi...5 1.3 Guokte fišuvnna...5 1.4 Ovttasbargoguimmiid válljen...5 2. FeFo orgánaid

Detaljer

Hyttebygging i reindriftsområder

Hyttebygging i reindriftsområder Rapport 2006:5 Hyttebygging i reindriftsområder Omfang av hyttebygging, konsekvenser for reindrift, og plan- og saksbehandling i områder med samisk reindrift Ivar Lie Ingunn Vistnes Christian Nellemann

Detaljer

Nr. 3 - September 2009-42. årgang

Nr. 3 - September 2009-42. årgang Nr. 3 - September 2009-42. årgang Reindriftsnytt 3-09 Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no.

Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no. Njuolggadusat movt geavahit ESAS-r Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no. Áigumuš ja viidodat

Detaljer

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro!

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro! Reindriftsloven konsekvenser for landbruket 1 Vi får Norge til å gro! Utgangspunkter Reindriftsrettens og bufebeiterettens grunnlag: Læren om at reindriftsretten kun er hjemlet i loven er nå en forlatt

Detaljer

UTGITT SIDEN 1967. 4 Hjerttind rein 16 Nordområdesatsingen 28 Rovvilterstatningene krymper

UTGITT SIDEN 1967. 4 Hjerttind rein 16 Nordområdesatsingen 28 Rovvilterstatningene krymper UTGITT SIDEN 1967 2 2014 4 Hjerttind rein 16 Nordområdesatsingen 28 Rovvilterstatningene krymper sisdoallu innhold oaivečálus leder Hjerttind rein: Selger det kunden vil ha................ 4 Lovseminar

Detaljer

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund BEAVDEGIRJI/MØTEPROTOKOLL Čoahkkin/Møte Landsstyre Riikkastivra Báiki/Sted: Tromsø Romsa Áigi/Tid: 19.-21.01.07 Mielde/Deltakere: Silje Karine Muotka,

Detaljer

Ođđa girjjit mánáide ja nuoraide

Ođđa girjjit mánáide ja nuoraide Ođđa girjjit mánáide ja nuoraide Finnmárkku fylkkagirjerádju, Sámedikki girjerádju ja Ibby: Norsk barnebokforum bovdejit bibliotekáraid, oahpaheddjiid, ovdaskuvlaoahpaheddjiid ja buohkaid earáid geat beroštit

Detaljer

MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ!

MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ! MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ! Duolbmahallamis vuostálastimii: sámi nuorat čoahkkanit moriheapmái! NSR Nuorat vuolgit Ušlui ja devdet čoahkkinlanja NSRa riikkačoahkkimis! Searvva don maid! Juste don leat bovdejuvvon

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2007/5331-47 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Opprettelse av samrådsforum, vindkraft. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling 1.

Detaljer

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1 Karen Anne Buljo Sámegiella nubbingiellan Boađe Bargogirji 1 Davvi Girji 2011 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk»,

Detaljer

Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus

Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus Dán jagi lágideapmái Sámedikki girjerádjosis bohtet máŋga min sámi girječálliin geat leat leamaš dahje leat

Detaljer

Forebyggende tiltak i reindrift i Nordland realistisk? v/ reineier Mads Kappfjell. Hva er forebyggende tiltak, og hvorfor har vi dem?

Forebyggende tiltak i reindrift i Nordland realistisk? v/ reineier Mads Kappfjell. Hva er forebyggende tiltak, og hvorfor har vi dem? Forebyggende tiltak i reindrift i Nordland realistisk? v/ reineier Mads Kappfjell Hva er forebyggende tiltak, og hvorfor har vi dem? Dagens situasjon i Nordland 44 siidaandeler 242 personer i siidaandelene

Detaljer

Mearragáttis duoddarii. Fra kyst til vidde

Mearragáttis duoddarii. Fra kyst til vidde Kristine Gaup Grønmo (doaim./red.) Mearragáttis duoddarii sámi borramu» institu»uvnnas Fra kyst til vidde samisk mat på institusjon KÁRÁ JOGA OAHPAHUSBUHCCIIDRUOVTTUPRO EAKTA UNDERVISNINGSSYKEHJEMSPROSJEKT

Detaljer

Boazosápmelaččaid oahppolihttu Adresse: Boks 334, 9521 Kautokeino Tlf: 95206794 (leder) E-post: bol@same.net Org.nr.: 985 938 172

Boazosápmelaččaid oahppolihttu Adresse: Boks 334, 9521 Kautokeino Tlf: 95206794 (leder) E-post: bol@same.net Org.nr.: 985 938 172 1 Fagopplæring i Reindrift og Duodji Adresse: 9840 Varangerbotn Tlf: 78 95 95 97 Mobil: 91 54 39 34 Epost: post@reindriftsopplaering.no Org.nr.: 984 481 586 bankkontonr. 4930 11 93458 Boazosápmelaččaid

Detaljer

Journaldato: 14.12.2009-20.12.2009, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 09.12.2009.

Journaldato: 14.12.2009-20.12.2009, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 09.12.2009. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 14.12.2009-20.12.2009, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype:,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 22.12.2009 Søknad om oppsett av midlertidig gjerde i Pasvik naturreservat

Detaljer

Čoahkkingirji/Møtebok 13.-14.01.2010. Guovllustivra Nuorta-Finnmárkku Områdestyret for Øst-Finnmark

Čoahkkingirji/Møtebok 13.-14.01.2010. Guovllustivra Nuorta-Finnmárkku Områdestyret for Øst-Finnmark Guovllustivra Nuorta-Finnmárkku Områdestyret for Øst-Finnmark Čoahkkinbáiki/Møtested: Deanušaldi/Tanabru Dáhton/Dato: Áigi/Tid: 10.00-18.30, 09.00-14.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Å leve med demens. Norsk/Nordsamisk

Å leve med demens. Norsk/Nordsamisk Å leve med demens Eallin demeanssain Informasjon til deg som har en demenssykdom Dieđut dutnje, geas lea demenansadávda Norsk/Nordsamisk Hva er demens? 2 Demens er en folkesykdom og over 70 000 mennesker

Detaljer