4 5. Å R G A N G 3 : : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift

Transkript

1 4 5. Å R G A N G 3 : : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift

2 sisdoallu : innhold oaive álus : leder Leder / Oaive alus Jan-Yngvar Kiel Fokus på psykisk helsevern/psykalaš dearvvašvuohta guovddážis Vindenergi til Europa/ Bieggafápmu Eurohpái Ny lønnsomhet for småkraftverk/smávva fápmorusttegiidda buoret gánnáheapmi Det store bildet Arealtap er den største trusselen Arealutviklingen ute av kontroll Effekter av arealinngrep og forstyrrelser Kalvvatn vindkraftverk setter kroken på døra Gjerdet mellom Norge og Finland GPS-registrering av norsk-finsk reingjerde Reindriftens arealbrukskart er oppdatert i Sør- og Nord Trøndelag Vil hente frem mørketallene Dette sier rapporten om rovvilt og reindrift Hardtslående rapport om rein og rovdyr/ Garra raporta bohccuid ja boraspiriid birra Omdømme som fortjent? Bedre kjent med reindrifta Riksrevisjonen om bærekraftig reindrift/ Riikkarevišuvdna ceavzilis boazodoalu birra Videre prosess med redusering av reintall Reintallsutvikling fra 1980 til 2011/ Boazologu Nye prosjekter RUF Kvalitet er nøkkelen til suksess Stenges kvinnene ute..?/hoigojuvvojit go nissonolbmot olggos..? Vi må ta tilbake likestillingen i næringen/ Fertet ovttadássásašvuoπa oažžut ruovttoluotta million for å styrke kvinnesatsingen/ «Nissonmiljovdna» Kvinnene og likestilling er viktig Nytt fra reindriftskontorene Optimisme foran årets slaktesesong Oππa hástalusat oππa vejolašvuoπat Ráhkis lohkki! Golggotmánnu ja ak a lea boazodollui deaºalaš bargoáigodat. Gárddástallamat, mearkumat ja njuovadeamit galget doaimmahuvvot. Dán jagi produkšuvdna galgá dál nuppástuvvat dienasin ja leat árvoháhkama vuoππun. Dáid áiggiid leat maid oallugat johtime geasseorohagain ak a- ja dálveguohtumiidda. Nu mo dábála at, de lea geassi dán jagi nai leamaš iešguπetlágan iešguhtet guovlluin riikkas. Hástalusat doaimma hárrái, miessešaddu ja boraspiret leat áššit maid birra sáhka jorrá. Dáin Boazodoallo-oππasiin váldit mii ovdan maiddái eará deaºalaš hástalusaid boazodoalu guovdu. Boazodoalu areálat leat hui guovddáš áššin sihke boazodollui alcces ja almmolaš boazodoallohálddahussii. Bargu boazodoalu areálaid gáhttemiin mearrida boazodoalu ovdáneami ja boahtteáiggi. Areálahástalusat soitet leamaš ádnojuvvon stuoribun lulit guovlluin. Dál oaidnit ahte boazodoalu areálat gártet daπistaga eambbo deattu vuollái maiddái davimus boazodoalloguovlluin. Bieggafápmu, linjáhuksemat, ruvke- ja minerálaindustriija, oljo- ja gássadoaimmahagaid rusttegat gáttis, geaidnohuksemat ja astoáiggehuksehusat leat visot stuora hástalussan boazodollui ja boazodoalu eanangeavaheapmái. Servodat galgá ain huksejuvvot ja boazodoallu galgá jotkojuvvot ja ovdánahttojuvvot. Vai ovdosat gávdnojit, de lea dárbbašlaš ahte buot bealála at dáhttot ovttasbarggu ja heiveheami, muhto lea maid dárbbašlaš ahte lea áddejupmi boazodoalu areálageavaheami ja sin vuoigatvuoπaid ja dárbbuid hárrái. Vaikko ollu suohkanat ja priváhta huksejeaddjit bures dihtet boazodoalu ja boazodoalu areálageavaheami ja areáladárbbuid, de sii daπi bahábut liikká máhttet beare unnán dan birra. Dan fertejit sihke boazodoallu ja hálddahus bargat njulget. Boazodoallohálddahus lea dál ráhkadišgoahtán digitála kárttaid mat ájehit areálageavaheami buot boazodoalloguovlluin. Vuoππun leat dieπut maid orohagat ieža leat addán boazodoalu eanangeavaheami birra. Digitála areálageavahankárttat ájehit bures ja ielgasit mo eatnamat geavahuvvojit. Daπi mielde go Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på 2000 og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt Ansvarlig utgiver: Direktør Jan-Yngvar Kiel Reindriftsforvaltningen Besøksadr.: Markveien 14, Alta Postadr.: Postboks 1104, 9504 Alta Tlf / Faks e-post: alta@reindrift.no Redaksjon: Journalist og fotograf: Rune Muladal e-post: rune@barentsbio.com Journalist og fotograf: Tor Schulstad e-post: tor@finnmark.net Annonser: Fagtrykk Idé as Telefon e-post: hakon@fagtrykkide.no Sámegillii jorgalan/ Oversetting Inger-marie Oskal inger.marie.oskal@gmail.com Grafisk produksjon: Fagtrykk Idé as, Telefon Telefaks e-post: post@fagtrykkide.no 2 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2012

3 Jan-Yngvar Kiel direktora : direktør kárttat gárvánit, de šaddet dat almmola at buohkaide ja berrejit šaddat buorren reaidun boazodollui ja buohkaide geat barget areálaplánemiin, almmola at dahje priváhta. Bargu álgá lullin ja jotkojuvvo daπistaga davás guvlui. In sáhte dán ge háve garvit namuheamis man deaºala at dán av a njuovadeamit leat ja man deaºalaš lea ahte aπahuvvo dárbbašlaš produkšuvdnaheiveheapmi ja boazologu heiveheapmi. Lea stuora ovttaoaivilvuohta das ahte lea dárbbašlaš unnidit boazologuid muhtin sajiin Finnmárkkus. Má ga dain guoskevaš orohagain leat bures ja vuπola at bargan oažžut áigái siskkáldas soahpamušaid unnideami hárrái, muhto daπi bahábut eai leat nagodan olahit dievas ovttaoaivilvuoπa. Muhtimat leat dovddahan eahpesihkarvuoπa das mo sii galget njuovvat dál go Boazodoallostivra dán av a lea mearridan atnui váldit boazodoallolága mearrádusa unnideami hárrái gorreloguid mielde. Lea maid uožžilan eahpádus das movt dát dilálašvuohta váikkuha stáhtadoarjagiidda šiehtadusa olis. Dien ášši birra lea eambbo dáin Boazodoallo-oππasiin. Ii gánnát šat vuordit njuovvamiin ja lea deaºalaš ahte boazoeaiggádat dál njuvvet dábálaš produkšuvnna vuoπul ja unnideami várás dain orohagain gos lea beare ollu boazu. Dat addá vuoπu boazodollui mii ceavzá boahtteáiggis, addá buoret produkšuvnna ja árvoháhkama ja buoret dienasvuoπu boazoeaiggádiidda. Sávan lihku bargguin ja buori av a! Jan-Yngvar Kiel Boazodoallohálddahusa direktevra Nye utfordringer nye muligheter Kjære lesere av Reindriftsnytt! Med oktober og ny høst er reindriftsnæringa inn i en travel og viktig arbeidsperiode. Arbeid i gjerdet, med merking og slakting er oppgaver som skal utføres. Årets produksjon skal nå tas ut og gi grunnlag for inntekter og verdiskaping. I denne perioden er også mange på flytting fra sommerbeite til høst- og vinterbeiteområdene. Ikke uvanlig er det også i år litt ulike meldinger om hvordan sommeren har gått i de ulike delene av landet. Drifts-messige utfordringer, ujevn kalvetilgang og rovvilt, er problemstillinger som mange nevner. I dette nummeret av Reindriftsnytt er også andre, viktige utfordringer for næringa tatt opp. nordlige delene av reindrifts-norge. Vindkraft, linjeføringer, gruveog mineralindustri, landbaserte konsekvenser av olje- og gassutvinning, vegutbygging og fritidsbebyggelse representerer alt mulige utfordringer for reindriften og reindriftens arealbruk. Samfunnet skal fortsatt bygges og reindrifta skal videreføres og utvikles. Samarbeid og fleksibilitet er nødvendig fra alle parter for å finne løsninger, men det er også nødvendig med forståelse for reindriftens arealbruk og de rettigheter og behov reindrifta har. Selv om mange kommuner og private utbyggingsaktører er godt kjent med både reindriften og reindriftens arealbruk og arealbehov, er dessverre kunnskapen likevel altfor ofte altfor dårlig. Dette må både næringen og forvaltningen bidra til å rette på. Reindriftsforvaltningen er nå i full gang med utarbeiding av digitale arealbrukskart for alle reinbeiteområdene på grunnlag av opplysninger næringa selv har gitt om sin arealbruk. Digitale arealbrukskart vil på en god og billedlig måte vise arealbruken i reindrifta. Kartene vil bli tilgjengelige for alle etter hvert som de ferdigstilles og bør bli et godt verktøy for reindrifta og for andre som arbeider med arealplanlegging, offentlig eller privat. Arbeidet startet i sør og går fortløpende nordover. Det er nesten umulig også denne gangen ikke å nevne betydningen av slakting nå i høst og at det gjennomføres nødvendig produksjons- og reintallstilpassing. Behovet for reintallsreduksjoner i deler av Finnmark har bred enighet. Flere av de berørte distriktene har arbeidet godt og grundig med interne avtaler om reduksjon av reintallet, men dessverre uten å komme fram til full intern enighet. Noen har gitt uttrykk for usikkerhet omkring hvordan de skal forholde seg til slakting nå som det går mot at lovens bestemmelser om forholdsmessig reduksjon blir benyttet av Reindriftsstyret nå i høst. Tvil om hvordan denne situasjonen påvirker muligheten for tilskudd har også kommet opp. Dette er tema som det blir redegjort for i dette nummeret av Reindriftsnytt. Det er ikke grunnlag for å holde igjen på slakting og det er viktig at reineierne nå slakter dyr ut fra normal produksjon og for å redusere reintallet i de distriktene der tallet er for høgt. Det vil bidra til ei næring med langsiktig bærekraft, bedre produksjon og verdiskaping og bedre inntekter for den enkelte reineier. Lykke til og en riktig god høst! Jan-Yngvar Kiel direktør, Reindriftsforvaltningen Reindriftens arealer er et meget sentralt og viktig tema både for næringa sjøl og for den offentlige reindriftsforvaltningen. Arbeidet med å bidra til å verne om reindriftens arealer er avgjørende for reindriftsnæringens utvikling og framtid. Arealutfordringene har kanskje vært oppfattet som større i de sørlige områdene. Vi ser nå at reindriftens arealer settes under stadig sterkere press også i de boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2012 3

4 Snefrid Møllersen, psykologspesialist ved kutt-teamet for voksne i SANKS. Når kunnskapen i helsetjenesten om reindriftsverdenen er liten, blir det ekstra problematisk å beskrive og forklare vanskelige personlige tema. Det fins imidlertid et eget samisk kompetansesenter (SANKS) som i vel 10 år har arbeidet med utvikling av helsetjenester som møter behov i samisk kultur, og som gir behandling til samisk befolkning i hele Norge. Fokus på psykisk helsevern For mange samer har det vært vanskelig å bruke den vanlige helsetjenesten når man har hatt psykiske plager. Det kan henge sammen med flere ting: i samisk kultur har psykisk styrke høy verdi, man er tilbakeholden med å la det vises dersom man kjenner at denne styrken blir svekket, og man prøver å handskes problemene alene. Dette forteller Snefrid Møllersen som er psykologspesialist ved akutt-teamet for voksne i SANKS. Det kan også henge sammen med at helsepersonellet ikke behersker samisk, at helsepersonellet ikke er kjent med samisk kultur, og at helsepersonell sine antakelser om samisk kultur og samer kan være preget av fordommer, sier Møllersen. Samisk nasjonalt kompetansesenter - Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS) Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš psykalaš dearvvasvuoπasuddjen Sáme nasjåvnalasj máhtudakguovdásj psykalasj varresvuodasuoddjim Saemien nasjovnaale maahtogoevtese psykihke healsoevarjelimmie Om man ønsker helsehjelp fra SANKS kan man be legen skrive en henvisning. Eller man kan selv ta direkte kontakt med SANKS, høre hva SANKS har å tilby og finne tid for å møtes. SANKS har to «lavtersekel-tilbud» alle kan ringe direkte til: Akutt-teamet, tlf , (personer over 18 år uansett problemtype), og Psykiatrisk Ungdomsteam/ PUT, tlf , (personer år med rusproblem eller selvmordsplager). psykisk helsevern (SANKS) har et nasjonalt ansvar for å bidra til utviklingen av et likeverdig tilbud innen psykisk helsevern for den samiske befolkningen i hele Norge, forteller Snefrid Møllersen. Stor avstand For den samiske reindriftsbefolkninga kan gapet mellom eget liv og tenkemåte og den norske kultur som helsetjenesten er innrettet etter, bli stor. Når kunnskapen i helsetjenesten om reindriftsverdenen er liten, blir det ekstra problematisk å beskrive og forklare vanskelige personlige tema. Og det kan bli umulig å følge råd og behandling som er i utakt med reindriftas gjøremål. Har man erfart at den vanlige helsetjenesten ikke fungerer, eller man kvier seg for å bli utsatt for misforståelser og ubehag, eller rett og slett fordi man foretrekker det tilbudet SANKS har, er det fullt mulig å få helsehjelpa hos SANKS, sier Møllersen. Kunnskaper om det samiske SANKS har behandlerne med kunnskaper om samisk befolkning og samiske forhold, mange behandlere er selv samer og en god del er samisktalende. SANKS har erfart at behandling må tilpasses den virkeligheta folk lever med, og gjør dette på forskjellige måter. Et likeverdig tilbud forutsetter bl.a. at tid og sted er praktisk og at de som trenger hjelp får kontakt når behovet er tilstede. Det kan være vanskelig å bedømme om den psykiske slitasjen man har er slik at det er nyttig med helsehjelp. Et tegn er at man brått eller gradvis mister så mye humør, krefter, interesse eller sosial glede at det over tid går utover viktige ting som skal gjøres. Det kan komme etter ulykker, nestenulykker eller andre store påkjenninger, forteller Møllersen som anmoder om at det heller tas kontakt tidlig, før problemene er blitt altfor store og har ført til psykiske lidelser som det kan ta lengre tid å bli frisk av. Ta kontakt SANKS gir tilbud om helsehjelp til samer i hele Norge. SANKS har avdeling psykisk helsevern for voksne i Lakselv, avdeling psykisk helsevern for barn og unge i Karasjok, en egen avdeling for forskning og utvikling i Karasjok,. SANKS gir helsehjelp både i sine lokaler i Lakselv/Karasjok og på stedet der folk bor (ambulering). 4 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2012

5 Go dearvvašvuoπabálvalusas lea unnán máhttu boazodoalu dilálašvuoπaid birra, de šaddá erenoamáš váttis ilget váttis persovnnalaš áššiid. Muhto dál gávdno sierra sámi gealboguovddáš (SÁNAG) mii badjel 10 jagi lea bargan ovddidit dearvvašvuoπabálvalusaid mat vuhtii váldet sámi kultuvrra, ja mat addet divššu sápmela aide miehtá Norgga. Psykalaš dearvvašvuohta guovddážis Ollu sápmela aide lea leamaš váttis ohcat veahki dábálaš dearvvašvuoπabálvalusas go leat psykalaš váttisvuoπat. Dat sáhttá leat má gga sivas: sámi kultuvrras leat nanu psykalaš návccat adnon alla árvvus, ja jus dát návccat geahnohuvvet, de oallugat iegadit dan. Dán muitala Snefrid Møllersen, gii lea psykologaspesialista rávisolbmuid heahteveahkkejoavkkus SÁNAG guovddážis. Maiddái dat sáhttá váikkuhit go dearvvašvuoπabargit eai máhte sámegiela, eai ge dovdda sámi kultuvrra, ja ahte dearvvašvuoπabargiid ipmárdusat sámi kultuvrra ja sápmela aid hárrái sáhttet leat báidnojuvvon ovdagáttuin, lohká Møllersen. Sámi našunála gealboguovddáš psykalaš dearvvašvuoπasuddjema guovddáš (SÁNAG) guoddá našunála ovddasvástádusa leat mielde ovddideame sápmela aide miehtá Norgga seammadássásaš dearvvašvuoπasuddjema go álbmogis muπuid lea, muitala Snefrid Møllersen. Stuora gaska Sámi boazodolliid mielas sáhttá gaska leat oalle stuoris sin eallimis ja jurddašanvuogis dan vuohkái man mielde dearvvašvuoπabálvalusat leat ásahuvvon. Go dearvvašvuoπabálvalusas lea unnán máhttu boazodoallokultuvrra birra, de lea vel váddáseabbo muitalit ja ilget váttis persovnnalaš áššiid. Ja sáhttá maiddái leat veadjemeahttun uovvut rávvagiid ja divššu mat eai soaba boazodoalu bargamušaide. Jus lea vásihan ahte dábálaš dearvvašvuoπabálvalus ii doaimma, dahje jus ballá ahte doppe gártet boasttuáddejumit dahje unohis dovdu, dahje jus muπui háliida válljet SÁNAG fálaldaga, de lea vejolaš doppe oažžut dearvvašvuoπaveahki, lohká Møllersen. Sámi kultuvramáhttu SÁNAG:s leat divššárat main lea máhttu sámi álbmoga ja sámi dilálašvuoπaid birra, ollu divššárat leat ieža sápmela at ja má ggas leat sámegielagat. SÁNAG lea vásihan ahte divššu ferte heivehit dan dilálašvuhtii mas olbmot ellet, ja dahkat dan iešguπet ládje. Seammadássásaš fálaldat eaktuda earret eará ahte áigi ja báiki lea heivvolaš ja ahte sii geat dárbbašit veahki, ožžot oktavuoπa dalle go dárbu uožžila. Olbmui sáhttá leat váttis árvvoštallat lea go su psykalaš noaππi dakkár ahte dearvvašvuoπaveahkki liv ii ávkin. Okta mearka sáhttá leat ahte fáhkka dahje daπi mielde massá movtta, fámuid, beroštumiid ja ilu ja miela ovttastallat earáiguin ja ahte dat manná eará doaimmaid ovdii. Nu sáhttá olbmos leat jus lea vásihan lihkuhisvuoπa, várálaš dáhpáhusa dahje leat eará stuora noaπit, muitala Møllersen, ja ávžžuha árrat váldit oktavuoπa, ovdal go noaππi šaddá beare lossat ja dagaha psykalaš váttisvuoπaid main sáhttá ádjánit dearvvašmuvvat. Váldde oktavuoπa SÁNAG fállá dearvvašvuoπaveahki sápmela aide miehtá Norgga. SÁNAG:s lea psykalaš dearvvašvuoπa ossodat Leavnnjas, mánáid ja nuoraid dearvvašvuoπasuddjema ossodat Kárášjogas ja sierra dutkan- ja ovddidanossodat Kárášjogas. SÁNAG addá dearvvašvuoπaveahki sihke iežas lanjain Leavnnjas ja Kárášjogas ja báikkis gos olbmot orrot (johtti bálvalus). Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš psykalaš dearvvasvuoπasuddjen (SÁNAG) Sáme nasjåvnalasj máhtudakguovdásj psykalasj varresvuodasuoddjim Saemien nasjovnaale maahtogoevtese psykihke healsoevarjelimmie Jus háliidat veahki SÁNAG olus, de sáhtát bivdit doaktára ujuhit dohko. Sáhtát maid ieš váldit njuolga oktavuoπa SÁNAG:in gullat máid mii sáhttit fállat ja soahpat áiggi gávnnadit. SÁNAG:s leat guokte fálaldaga maiguin buohkat ožžot álkit váldit njuolga oktavuoπa: Hoahppuveahki-joavku, tlf , (olbmuide badjel 18 jagi, vaikko makkár áššiin), ja Psykiatralaš Nuoraidoavku/PUT, tlf , (olbmuide jagi geain leat gárrenmirkováttisvuoπat dahje iešsoardinvárra). boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2012 5

6 Vindenergi til Bieggafá Det er mye vind i våre nordligste fylker. En utbygging av vindkraftpotensialet i Finnmark sies å være like stort som hele den Norske vannkraftproduksjon i dag. Aktørene i kraftmarkedet hevder at de naturgitte forholdene ligger til rette for en storstilt utbygging i nord. Med nye overføringslinjer sørover kan større marked og lønnsomhet nås. 6 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2012

7 Europa mu Eurohpái Min davimus fylkkain lea ollu biegga. Daddjo ahte Finnmárkku bieggafápmovejolašvuoπat dagaše seamma ollu go Norgga olles áhcefápmobuvttadeapmi dahká odne. Finnmark Kraft eaiggádat uo uhit ahte davvin leat lunddolaš dilálašvuoπat dego nabaduvvon stuora fápmohuksemiidda. Oππa elrávdnjelinjjáid bokte sáhttet olahuvvot stuora márkanat ja buorre gánnáheapmi. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2012 7

8 : Bedre, større og billigere vindkraftanlegg vil gjøre vindkraft i Finnmark mer lønnsomt. I tillegg ventes økte statlige subsidier og ikke minst vil tilgang til et større marked øke lønnsomheten. / Buoret, stuorit ja hálbbit bieggafápmorusttegat dahket bieggafámu eambbo gánnáhahttin. Dasa lassin vurdojuvvojit stáhtadoarjagat, ja hui deaºalaš lea ahte johtu rikkis márkaniidda buorida gánnáhahttima. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har beregnet at Finnmark har omtrent 70% av Norges vindkraftpotensial på land, og langt bedre arealmessige forutsetninger for utbygging i industriell skala enn resten av landet. Det antydes fra flere hold at potensialet er så stort at en storstilt utbygging er veldig nær. Finnmark skal bli en vesentlig leverandør av fornybar energi basert på lønnsomme utbyggingsløsninger som gir store verdier tilbake til samfunnet. Det sier Finnmark Fylkeskommune i sin omfattende utredning om Energi energistrategier i fylkesplanen 2010 til I planen får utbygging av alternative energikilder, i hovedsak vind stor oppmerksomhet og sies av politikerne å være like viktig som en fremtidig storsatsing på olje og gass i Barentshavet. Nøkkelen i overføringskapasiteten Regjeringen har vedtatt klimamål om at Norge skal være CO2 nøytralt allerede i En farbar vei for å nå målsettingen blir trolig en storstilt satsing og utvikling av fornybare energikilder, både lokalt, regionalt og på landsbasis. Med de optimale forhold for vindkraft som Finnmark har er det forventet at en utbygging av alternativ energi basert på vind vil bli lokalisert nordover. Det er fylkespolitikerne overbeviste om, og legger i sin fylkesplan klare føringer som vil legge forholdene til rette. Deriblant er man veldig fornøyd med at det nå er igangsatt arbeid med store overføringslinjer. En utbygging av kraftoverføringsnettet mellom fylkene og de nordiske landene vil skape bedre investeringsfundament for kraftaktørene. Finnmark fylkesting sier man er tilfreds med at Statnett har meldt bygging av en ny 420 kv strømlinje fra Ofoten til Balsfjord, og videre til Hammerfest. Det er nødvendig å forlenge denne linjen østover til Varangerbotn for å sikre fremtidige nettkapasitet i fylket. Det må tas sikte på å sluttføre linjen Skaidi Varangerbotn innen Stor utbyggingsvilje Det er stor interesse for vindkraftutbygging i Finnmark. I fylkesplanen antydes det at en dreining av offentlige tilskudd nordover, samt at vindkraftaktørene gis mulighet til å implementere «grønne sertifikat» i sine utbyggingsprosjekter vil bane vei for enklere og bedre finansiering av vindkraft. Det er også et faktum at turbinløsningene har blitt større, mer driftssikre og rimeligere. Fylkespolitikerne forventer at den nye satsingen vil medføre både næringsutvikling og økt kompetanse i nord. I dag er det i hovedsak kraftproduksjon basert på vannkraft med lokale kraftselskap som aktører. Unntaket er vindenergianlegg og tidevannsanlegget i regi av Hammerfest Energi. Det vil være en utfordring for næringslivet og forskningsmiljøet i Nord- Norge å sikre sin posisjon for utviklingen som kommer. De enorme utbyggingsmulighetene for vindkraft i Finnmark vil trekke til seg store nasjonale og internasjonale aktører. Flere store er allerede på banen, og NVE melder om stor interesse. Hittil har utbyggingstakten gått langsomt ved liten overføringskapasiteten fra de geografiske, ofte avsidesliggende områdene i Finnmark. Samt at de offentlige tilskottsordninger har vært krampaktig små for aktørene og utbyggere innen fornybare energikilder. 8 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2012

9 Med større og bedre overføringslinjer vil en lang rekke småkraftverk bli lønnsomme. Her er et prosjekt i Stuorraleakši på Varangerhalvøya som raskt kan bli utbyggingsklart om overføringslinjer sørover kommer. / Stuorit ja buoret fievrredanlinjját dahket ollu smávva elfápmorusttegiid gánnáhahttin. Dál lea prošeakta Stuorraleavššis Várnjárggas, mii fargga sáhttá álggahuvvot jus linjját boaπáše. Norgga ázádat- ja energiijadirektoráhtta (NVE) lea rehkenastán ahte Finnmárkkus lea birrasiid 70% Norgga bieggafápmovejolašvuoπain nannámis, ja leat sakka buoret areáladilit industriála huksemiidda go ahte molssaevttolaš energiijabuvttadeapmi gáttis šaddá huksejuvvot davás. Dasa leat fylkapolitihkkárat sihkkarat, ja dovddahit iežaset fylkkaplánas ahte áigot láh it dasa dilálašvuoπaid. muπui riikkas. Má gga bealis dovddahuvvo ahte vejolašvuoπat leat nu stuorrát ahte stuora huksemat leat hui lahka. Earret eará leat hui duhtava at dainna go dál lea álggahuvvon hukset stuora linjjáid elrávnnji fievrrideapmái. Go vel huksejuvvo Finnmárku galgá šaddat mearkkašahtti guovlun oπasmuvvi energiijabuvttadeami dáfus, mii lea huksejuvvon gánnáhahtti ovdosiid bokte ja mii buktá stuora árvvuid linjáfierpmádat man bokte sáhttá sirddášit elfámu fylkkaid ja davviriikkaid gaskka, de ásaha dat elfápmoberošteddjiide vel buoret investerenvuoπu. ruovttoluotta servodahkii. Dan lohká Finnmárkku fylkkagielda iežas viiddis Finnmárkku fylkkadiggi lea duhtavaš dainna ielggadeamis energiija ja energiijastrategiijaid birra fylkkaplánas Dán plánas biddjo stuora deaddu molssaevttolaš energiijagálduid ávkkástallamii, ja vuosttažettiin jurddašuvvo bieggafápmu, man politihkkárat lohket seamma deaºalažžan go boahtteáiggi stuora oljo- ja gássabuvttadeamit go Statnett lea pláneme hukset oππa 420 kv elfápmolinjjá Ofuohtas Báhccavutnii, ja viidáseappot Hammerfestii. Lea dárbbašlaš guhkidit dán linjjá nuorttas Vuonnabahtii, sihkkarastin dihte fylkka linjákapasitehta boahtteáigái. Linjá Skáiddis Vuonnabahtii berre gárvánit ovdal Barentsábis. Stuora huksenmiella Fievrredanvejolašvuoπat leat oavddusin Ráππehus lea mearridan dálkkádatmihttomeriid Lea stuora beroštupmi bieggafápmohuksemiidda Finnmárkkus. Fylkkaplánas geažuhuvvo ahte almmolaš doarjagiid bokte ahte Norga galgá leat CO2- heiveheapmi davviguovlluide, ja go neutrála juo jagis Dat adno bieggafápmohuksejeddiide addojuvvošii aπahahttin jus stuorrát hukse ja ovdánahttá vejolašvuohta oažžut «ruoná sertifikáhtaid» oπasmuvvi energiija, sihke báikkála at, guovlula at ja riikkadásis. iežaset huksenprošeavttaide, de dat dagašii barggu álkibun ja rabašii vejolašvuoπa oažžut buoret ruhtadeami Daid buriid bieggafápmovejolašvuoπaiguin bieggafápmodoaimmaide. Lea maiddái mat Finnmárkkus leat, de lea vurdojuvvon ielggas ahte leat boahtán stuorit Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener at 70 % av hele landets vindkraftpotensial ligger i Finnmark. / Norgga ázádat- ja energiijadirektoráhtta (NVE) oaivvilda ahte 70 % riikka olles bieggafápmovejolašvuoπain leat Finnmárkkus. turbiidna ovdosat, mat leat šaddan sihkkareabbon ja maiddái hálbon. Fylkkapolitihkkárat vurdet ahte oππa á giruššan mielddisbuktá sihke ealáhusovdáneami ja eambbo gelbbolašvuoπa davás. Dál lea elfápmobuvttadeapmi vuosttažettiin áhcefámu olis, maid báikkálaš fitnodagat doaimmahit. Earret bieggafápmorusttet ja vuorro áhcerusttet Hammerfest Energi olis. Šaddá hástalussan Davvi-Norgga ealáhus- ja dutkanbirrasiidda sihkkarastit iežaset sajádagaid boahtteáiggi ovdáneapmái. Dat hirbmat stuora bieggafápmovejolašvuoπat Finnmárkkus bohtet geasuhit stuora sisriikkalaš ja riikkaidgaskasaš bealála aid. Má ga stuorrá leat juo mielde, ja NVE muitala ahte lea stuora beroštupmi. Dássožii lea huksendoaibma ovdánan njozet, go lea nu heittot fievrredankapasitehta geográfalaš ja ávdin guovlluin Finnmárkkus. Ja almmolaš doarjjaortnegat leat leamaš nu beare heittohat bealála aide mat áiggoše hukset ja ovddidit molssaevttolaš energiijabuvttadeami. Joπánis linjját Eurohpái Statnett lea mearridan álggahit oππa 132 kv boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2012 9

10 Kjappe linjer til Europa Statnett har besluttet å starte bygging av en ny 132 kv kraftlinje fra Varangerbotn til Skogfoss, som er planlagt ferdigstilt i Tilsvarende planlegges det en 420 kv linje fra Balsfjord til Hammerfest i 2016 og en 420 kv linje fra Skaidi til Varangerbotn i For å forbedre kraftbalansen i Norden, samt bedre muligheten for eksport av fornybar energi, jobbes det for at en ny 420 kv kraftlinje skal etableres mellom Varangerbotn og Finland. Populært har dette prosjektet blitt gitt navnet «Arktisk Sirkel» som vil muliggjøre tilknytning av de ulike kraftprosjekter i hele Norden. Det blir vindkraft fra Finnmark, vannkraft fra Nordland og Troms, samt Svensk Lappland og ikke minst det nye og kommende atomkraftverket i Finsk Lappland. Det er antydet at disse utbyggingene vil kunne muliggjøre innmating av rundt 3000 MW ny produksjon fra Norge. Det betyr også at energisikkerheten er sikret i nord, og vil gjøre en lang rekke nye prosjekter lønnsomme. Kraft og strøm kan dermed alltid selges til det mest kjøpesterke marked. Det pågår for tiden også et utredningsarbeid for å se på muligheten for bygging av en HVDC-forbindelse fra Finnmark til de store kraftmarkedene i Europa. Finnmark fylkeskommune støtter dette initiativet og har gitt ønske om å bidra til at dette kan realiseres på lang sikt. HVDC-System er en høyspent likestrøms ledning som gir mulighet til kraftoverføring over enorme distanser uten særskilt tap. Med HVDC-overføring vil vindkraftutbygging i Finnmark bli særdeles lønnsom, når det lett kan nås et umettelig energimarked i Europa. Ny lønnsomhet for småkraftverk Den nye satsingen i Finnmark på energiproduksjon og energieksport, kan medføre at planene for en lang rekke nye småkraftverk blomstrer opp. Potensialet for utbygging er stort. Nye løsninger åpner nye muligheter. Her er et kommende prosjekt på Varangerhalvøya i Finnmark. Med mulighet for krafteksport til energihungrige områder lengre sør i Skandinavia og videre til Europa åpner det seg en lang rekke utbyggingsmuligheter. Selv forholdsvis små kraftverk vil kunne bli rene gullgruven når tilgangen til et betalingskraftig markedet blir umettelig. Et slikt prosjekt er i Stuorraleakši Kongsfjorden, lengst nord på Varangerhalvøya i Finnmark. Utreder og mulig utbyggeren her er Finnmark Kraft. Her skal det også bygges kai for å sikre adkomst til stasjonen. Strømmen fra kraftstasjonen knyttes til den eksisterende kraftlinja som passerer Strømmen. De positive anslag fra utbyggeren antyder en årsproduksjon på 27 millioner kwh. Prosjektet er så langt kun på skissestadiet. Finnmark Kraft Finnmark Kraft er et selskap som ble etablert i 2009 for å bli en solid aktør i Finnmark for å utnytte energiressursene til verdiskaping i fylket. Selskapet er tuftet på lokalt eierskap og bak står kraftselskapene Alta Kraftlag, Varanger Kraft, Hammerfest Energi, Luostejok Kraftlag, Repvåg Kraftlag, Ymber, Nordkyn Kraftlag og ikke minst fylkets største grunneier Finnmarkseiendommen (FeFo). gang arbeid med store overføringslinjer og linjenett som knytter hele landet sammen. Det er antydet at en industriutvikling i Finnmark vil kreve større tilgang til rimelig energi. I tillegg vil en storstilt olje og gassutbygging i Barentshavet kreve landstrøm for å dempe co2 utslippene. Siste kyststripe Østsiden av Kongsfjorden er den siste uberørte kyststripen i Berlevåg kommune. Der planen nå foreligger om utbygging er i et område som alltid har vært jomfruelig. Her er ingen tillatt motorferdsel, ingen veier eller scooterløyper, ingen hytter, og kyststripen utover er slik den har vært siden tidens morgen. Et minikraftverk Vassdraget Stuorraleakši ligger på halvøya mellom Kongsfjord og Båtsfjord og har et vidt nedbørsfelt innover fjellvidda der, og et naturlig fall ned mot Kongsfjorden. Finnmark Kraft planlegger å utnytte fallhøyden mellom vassdraget og havnivået. Det er skissert et inntak og en 5 meter høy dam i elveløpet inne på fjellet. Videre skal det så bores en fjelltunnel for å føre vannet ned til kraftstasjonen ved fjorden. Finnmark Kraft ser nå på lokaliteter i fylket for å etablere små vannkraftverk og plasser for å plassere vindmølleparker. Selskapets langsiktige målsetting med grunneieren FeFo på eiersiden og ved samme bord vil trolig være å båndlegge områder med potensiale til energiutbygging. Allerede i dag vet man at den nye store ressurs som skal føres ut av Finnmark er energi fra vind, vannkraft, olje og gass fra Barentshavet. Det er allerede i Reindriften har allerede blitt orientert av Finnmark Kraft og man er i dialog med beitedistriktet. Foreløpig har distriktet 7 Rákkonjárga vært avventende siden man allerede har i gang to vindmølleprosjekter innenfor beitelandet. Reindriften har påpekt at dette er viktig kalvingsområde, og et av de svært få uberørte områder på Varangerhalvøya. 10 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2012

11 fápmolinjjá huksema Vuonnabaπas Reamalii, mii lea plánejuvvon gárvvistuvvot jagis Seamma láhkái plánejuvvo hukset 420 kv linjjá Báhccavuonas Hammerfestii ja 420 kv linjá Skáiddis Vuonnabahtii Buoridan dihte fápmobalánssa Davviriikkain, ja buoridan dihte vejolašvuoπa eksporteret oπasmuvvi energiija, de bargojuvvo ásahit 420 kv elfápmolinjjá Vuonnabaπas Supmii. Dán prošeavtta namahussan lea šaddan «Arctic Sircle», mii addá vejolašvuoπa atnat oktii iešguhtet fápmorusttegiid buot davviriikkain. Dat leat bieggafápmu Finnmárkkus, áhcefápmu Nordlánddas ja Romssas, ja Ruoºa bealde Lapplandas ja dasto vel boahttevaš oππa atomafápmorusttet Suoma Lappis. Lea rehkenastojuvvon ahte dát huksemat dahket vejolažžan fievrredit birrasiid 3000 MW buvttadeami Norggas. Dat mearkkaša maiddái ahte energiijasihkarvuohta nannejuvvo davvin, ja dahká ollu oππa prošeavttaid gánnáhahttin. Fápmu ja elrávdnji sáhttá dasto álo vuvdojuvvot dasa gii eanemusat máksá. Dál lea maid ielggaduvvome vejolašvuohta hukset HVDC-oktavuoπa Finnmárkkus stuora fápmomárkaniidda Eurohpás. Finnmárkku fylkkagielda doarju dán doaimma ja áigu bargat dan ala ahte dat aπahuvvo áiggi mielde. HVDC-Systema lea allagealdda linjá mii addá vejolašvuoπa fievrredit elfámu guhkes gaskkaid badjel almmá massimis nu ollu. HVDC-sirdimiin šaddá bieggafápmohuksen Finnmárkkus erenoamáš gánnáhahtti, go nu álkit sáhttá fievrreduvvot nohkameahttun dárbbuide Eurohpás. Smávva fápmorusttegiidda buoret gánnáheapmi Oππa doaibmabidju Finnmárkkus, energiijabuvttadeapmi energiijaeksporta, sáhttá mielddisbuktit ahte ollu smávva elfápmorusttegiid plánat ollašuvvet. Leat buorit huksenvejolašvuoπat. Oππa ovdosat buktet oππa vejolašvuoπaid. Dá lea okta plánejuvvon prošeakta Várnjárggas Finnmárkkus. Vejolašvuoπat eksporteret elfámu energiijadárbbašeaddji guovlluide lullelis Skandinávias ja viidáseappot Eurohpái addet ollu oππa huksenvejolašvuoπaid. Vel oalle smávva elfápmorusttegat nai šaddet dievas gollegáldun go geaidnu rahpasa rikkis márkaniidda. Diekkár prošeakta lea Stuorraleakši Strommavuonas, Várnjárgga davágeah en Finnmárkkus. ielggadeaddji ja vejolaš huksejeaddji lea Finnmark Kraft. Minifápmorusttet Stuorraleakši-nammasaš ázádat lea Várnjárggas Strommavuona ja Báhcavuona gaskkas ja ázádat vuolgá guhkkin duoddaris, ja das lea lunddolaš gah ahat Strommavuona guvlui. Finnmark Kraft pláne ávkkástallat gah ahaga ázádaga ja meara gaskkas. Lea plánejuvvon áhcedustehat ja 5 mehtera alu buoππu johkii vári alde. Galgá bohkkojuvvot geaidnu vári aπa gokko áhci luitojuvvo fápmorusttegii vuonas. Dohko galgá maiddái huksejuvvot kájá man bokte beassá stašuvdnii. Elfápmu sáddejuvvo dán stašuvnnas ovdalaš fápmolinjjá mielde, mii manná Strømmen bokte. Huksejeaddji positiiva rehkenastimiid mielde geažuhit jahkebuvttadeami mii lea 27 miljovnna kwh. Prošeakta lea vuos dušše sárgunbeavddis. Finnmark Kraft Finnmark Kraft lea fitnodat mii ásahuvvui 2009:s šaddan dihte gievrras ásahussan mii sáhttá energiijariggodaga vuoittu bisuhit fylkkas. Fitnodaga leat báikkálaš eaiggádat ásahan, namalassii Alta Kraftlag, Varanger Kraft, Hammerfest Energi, Luostejok Kraftlag, Repvåg Kraftlag, Ymber, Nordkyn Kraftlag ja Finnmárkku stuorimus eananeaiggát Finnmárkkuopmodat (FeFo). Finnmark Kraft lea dál geah adeame guovlluid fylkkas gosa sáhtášii ásahit smávva áhcefápmorusttegiid ja bieggafápmorusttegiid. Ásahusa guhkes áiggi mihttomearri ovttas eananeaiggádiin FeFoin dáidá leat «atnat» guovlluid gosa lea vejolaš hukset fápmorusttegiid. Dál juo diehtit ahte oππa, stuora riggodat mii galgá sáddejuvvot olggos Finnmárkkus, lea energiija mii boahtá biekkas, ázis ja Barentsábi oljjus ja gássas. Lea juo álggahuvvon bargu hukset stuora elfápmolinjjáid ja linjjáid mat atnet olles riikka oktii. Lea dovddahuvvon ahte industriijaovdáneapmi Finnmárkkus boahtá gáibidit eambbo energiija govttolaš haddái. Dasa lassin boahtá stuora oljo- ja gássahuksen Barentsábis gáibidit elfámu gáttis CO2- luoitimiid unnideami namas. Ma emus riddogáddi Strommavuona nuorttabealli lea ma emus ávdin riddogáddi Bearalvági gielddas. Doppe gos dál plánejuvvo hukset fápmorusttega, lea ma emus duohtatkeahtes guovlu doppe. Dáppe lea mohtorjohtolat gildojuvvon, eai leat geainnut, skohtermáπijat ja barttat, ja riddogáddi lea nu mo don dološ áiggis sivdniduvvui. Finnmark Kraft lea dieπihan áigumušaidis boazodollui ja leat ságastallame orohagain. Orohat 7 Rákkonjárga ii leat vuos ollu dahkan dáinna, go sis leat juo guokte bieggamilliprošeavtta iežaset guohtuneatnamiin. Boazodoallu lea deattuhan ahte dát lea deaºalaš guotteteanan, ja okta dain hárve duohtatkeahtes guovlluin Várnjárggas. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:

12 Det foreligger en skisse på overføringslinjer som vil knytte Nordkalotten sammen. Arktisk Sirkel er et ambasiøst prosjekt som vil gjøre kraftproduksjon til en ny eksportindustri sørover. Det store bildet Enkel og tilnærmet ubegrenset billig energi er blitt vårt samfunns nøkkel for velstand og vekst. Her i landet har vi vært heldige med store mengder miljøvennlig energi fra store vannkraftutbygginger og en stadig mer intensiv utbygging av vindkraft. Skissene på bruk av gass fra Barentshavet foreligger, selv om det foreløpig ikke er politisk plattform for en slik utbygging av gasskraftverk på Finnmarkskysten. Flaskehalsen for utbyggerne har hele tiden vært lite lokalt marked, og små muligheter til å flytte salg av overskuddsstrøm til mer lukrative marked. Det foreligger derfor en skisse på å strekke overføringslinjer på kryss og tvers på Nordkalotten. Når kraftlagsfolk møtes i Nordkalottfora så snakkes det lavt og intens om «Arktisk Sirkel». Det er overføringslinjer som kan føre strøm inn og ut av landene på Nordkalotten. Planen vil gjøre det mulig og lønnsomt å bygge ut mer vannkraft, mer vindkraft og andre energikilder. For overføringslinjene som planlegges i «Arktisk Sirkel» gir mulighet til rask overføring og eksport av energi. Det vil skape storindustri av kraftproduksjon. Derfor bygges nå overføringslinjer som lett skal gi muligheter for enkel overføring av strøm sørover, inn i Nordkalotten og skissen er allerede på plass som vil binde Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland sammen. Det er planer som ligger noen titalls år frem i tid men hovedtrekkene og målsettingen synes klar. De første strekkene i planen er allerede i gang med bygging av den 420 kv kraftlinjen fra Balsfjord til Skaidi, som skal bygges videre til Hamerfest og Varangerbotn. I tillegg snakkes det høyt om HVDC som er høyspent likestillingslinjer for kraftoverføring. Da kan vindkraft fra Finnmark, vannkraft fra Nordland og Troms sendes lett og uten tap til kontinentet og et stort marked i Europa. I Finnmark sier allerede fylkespolitikerne at målet er å gjøre fylket til en storeksportør av energi. 12 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2012

13 Tap av beitearealer er den største trusselen for reindriftens fremtidige eksistens. Det må bli et enda større fokus på den samlede effekten av inngrepene for reindrifta. Arealproblematikken er en av de største oppgavene for reindriftsforvaltningen. Arealtap er den største trusselen Jan-Yngvar Kiel, direktør i Reindriftsforvaltningen Det er grundig dokumentert at ulike former for inngrep pafører reindriften store tap av beiteland. Kraftig vekst i antall hytteutbygginger, veiutbygging, vann- og vindkraftutbygginger og andre inngrep i reinbeiteomradene de siste tiarene gjør dette til en alvorlig trussel mot reindriftsnæringens fremtid. Store prosjekter for utvinning av oljeog gassressurser i Barentshavet vil videre kunne medføre negative ringvirkninger i form av økt utbyggingspress pa omkringliggende reinbeitearealer. De siste årene har debatten om etablering av gruver vært et hett tema, så vel som de store kraftlinjesakene. De store og små utbyggingene som har vært og som det er et enda større trykk for å gjennomføre i framtiden skaper store utfordringer for reindriftsutøverne og oss som forvaltningsorgan. Vi har et helt klart fokus på dette og det er summen av alle utbyggingen som er det største problemet, sier direktør Jan-Yngvar Kiel i reindriftsforvaltningen. Beregninger foretatt av FN s Miljøprogram (UNEP) viser at dersom dagens utbyggingshastighet fortsetter, vil tradisjonell reindrift med noen fa unntak matte opphøre i løpet av mindre enn 50 ar. Selv om det fortsatt vil være større sammenhengende «uberørte omrader» tilbake ogsa om 50 ar, vil sentrale beiteomrader være sa pavirket av utbygging og forstyrrelse at de ikke vil være forenlige med tradisjonell reindrift, sier Kiel. Bruker store ressurser på arealvern I forbindelse med innføringen av ny plan- og bygningslov er det knyttet forventninger til gjennomføring av et mer overordnet planarbeid pa regionalt og interkommunalt niva. Med hensyn pa reindriftens fremtidige eksistens er det i forbindelse med dette særlig viktig at næringens behov for arealer far tilstrekkelig oppmerksomhet pa dette plannivaet i arene som kommer. Reindriftsforvaltningen arbeider aktivt for a sikre gjenværende beitearealer og øke forstaelsen hos andre myndigheter for reindriftens behov for sammenhengende og uforstyrrede omrader. Sentralt i dette arbeidet er Reindriftsforvaltningen inne i et stort prosjekt med en revidering av digitale arealbrukskart i reindrifta, sier Jan-Yngvar Kiel. Arealbrukskartene i Sør-Trøndelag/ Hedmark og Nord-Trøndelag er nå revidert. Arbeidet videreføres i Norland : harde fakta om arealtap Utbygging og menneskelig aktivitet i reinbeiteområdene har akselerert sterkt i omfang gjennom de siste tiårene. FNs miljøprogram (UNEP) anslår at ca. 25 % av reinbeitene i Nord- Norge nå er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Utbyggingspresset er sterkest på kysten, der 35 % av kystområdene i Nord-Norge i dag karakteriseres som middels til sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Dette tallet vil øke til ca. 80 % i 2050 dersom det fortsettes å bygge ut i samme tempo som det har blitt gjort de siste 50 årene. Denne prognosen er også blitt forsterket gjennom en rapport som ble publisert i 2006, som blant annet konkluderer med at reindriftsnæringen i årene som kommer kan tape ca. 300 km2 beiteland årlig. For det sørligste området, Sør-Trøndelag/ Hedmark, innebærer dette at 20% av reinbeitearealene vil være tapt om 20 år. Denne utviklingen er meget bekymringsfull for reindriftsnæringen, som er avhengig av store arealer som skal dekke reinens behov for ulike sesongbeiter og ubrutte flytteveier mellom dem. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:

14 og videre nordover fortløpende. Kartene viser reindriftas bruk av arealer. Kartene vil forhåpentligvis også bidra til en bedre forståelse for reindriftas arealbruk. Kartene vil være tilgjengelige for alle og vil kunne være et godt verktøy for offentlig og privat planlegging i kommuner, mellom kommuner og over fylkesgrensene. Arealvern vil være et av de arbeidsomradene som Reindriftsforvaltningen i arene fremover fortsatt ma ha fokus pa. Blant annet er Reindriftsforvaltningen sterkt involvert i saksbehandlingen knyttet til søknader om etablering av vindkraftverk. Ser på klimaendringer Reindriftsforvaltningen gjør i denne sammenheng en tematisk konfliktvurdering av prosjektene. Denne vurderingen er et supplement til NVE ved deres behandling av konsesjonssøknader. Det er viktig at reindriftens rettigheter til arealer blir vurdert ogsa i et urfolksperspektiv, særlig med bakgrunn i Grunnlovens 110A og internasjonale konvensjoner. Bruken av arealer for et reinbeitedistrikt strekker seg som regel over store omrader og mellom flere kommuner. Det er derfor viktig at ulike arealinngrep i ulike kommuner ses i sammenheng med hverandre i forhold til det enkelte reinbeitedistrikt. Det er fundamentalt at reindriften ikke taper fleksibilitet ved skiftende klimaforhold innenfor de ulike arstidsbeitene. Dette er ogsa et viktig aspekt i arene som kommer med hensyn pa konsekvensene av klimaendringer og hvilke behov reindriften da vil komme til a ha i forhold til ulike terrengtyper og beiter, avslutter Jan-Yngvar Kiel. Allerede i 2006 påpekte Riksrevisjonens i sin gjennomgang av arealstatus og utvikling i Norge slås følgende fast: «Samlet viser undersøkelsen at arealstatusen og arealutviklingen i Norge på flere områder ikke ivaretar verdier og prinsipper som Stortinget har vektlagt for å sikre en bærekraftig arealdisponering.» Riksrevisjonens rapport 3:11 Arealutviklingen ute av kontroll Presset på norsk natur har økt. Områdene som er fri for inngrep har blitt stadig redusert. Nå er om lag 10% av Norge villmarkspreg og utviklingen er kritisk. Riksrevisjonen mener situasjonen er ute av kontroll. For å sikre disse rettighetene, og garantere for den samiske reindriftskulturs videre eksistens har myndighetene et stort ansvar for oppfølging av disse lovbestemmelsenes formål i årene som kommer. Riksrevisjonen har påpekt at arealdisponeringen i mange områder er ute av kontroll. Siden midten av 1990-tallet har det bak drøyt 30 prosent av bortfallet. Inngrep knyttet til reiseliv og turisme står vært en politisk målsetting at inngrepsfri natur i størst mulig grad skal for et bortfall på drøyt åtte prosent. bevares for framtida. Inngrepsfrie naturområder (INON) er en indikator for Direktoratet for naturforvaltning startet arealutviklingen i Norge, og et verktøy arbeidet med å kartlegge inngrepsfrie for å følge opp de politisk vedtatte naturområder tidlig på 1990-tallet. målsettingene i arealforvaltningen. Kartleggingen viser utviklingstrekk og status for naturområder uten tyngre Kartfesting av villmarkspregede områder er blitt foretatt i et lengre tids Den gir ikke en absolutt eller tekniske inngrep fra 1988 og fram til perspektiv, helt siden 1900, da om lag nøyaktig gjengivelse av virkeligheten, 50% av landet var villmarkspreget. Nå men synliggjør hvordan summen av gjenstår det ca 11 % villmark igjen i de definerte tyngre inngrepene stadig Norge. Det er fylkene Finnmark, Nordland, Sør-Trøndelag og Sogn og DN forbereder nå en ny statusgjen- reduserer arealet av inngrepsfri natur. Fjordane som har mistet mest inngrepsfri natur i den siste perioden. nomgang i Arealutviklingen ute av kontroll Energisektoren tar mest Arealinngrep har ikke bare økologiske I den senere til er det energisektoren og økonomiske negative effekter for som har vært var ansvarlig for størstedelen av det totale bortfallet av også sosiale og kulturelle konsekvenser. reindriftsnæringen, men medfører inngrepsfrie naturområder med til Retten til beiter og rettigheter til å sammen ca. 40 prosent. Jord- og skogbrukssektoren står til sammenligning gjeldende utøve samisk kultur er forankret i lovverk. 14 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2012

15 Tap, oppstykking og redusert bruk av beiteland. Utbygging og menneskelig aktivitet fremstar som den største trusselen mot reindriftens fremtid. Det finnes nå del kunnskap på effektene av inngrep og forstyrrelser. Det er spesielt viktig å se på de samlede effektene av inngrepene. Effekter av arealinngrep og forstyrrelser For å kunne si noe om effektene av arealinngrepene og forstyrrelser er det gjennom forskning utført studier på lokal og regional skala. Det er særlig viktig at disse resultatene brukes for å vurdere de samlede virkningene av et inngrep, forteller Håvard A. Hagen hos reindriftsforvaltningen. Reinen far gjerne en økt energibruk, stressreaksjoner og redusert beitetid dersom den blir skremt. En utbygging utgjør ogsa et permanent tap av det beitelandet som fysisk nedbygges eller oppdyrkes. I tillegg kan det være forbundet merarbeid for reineieren i en utbyggingsfase. Disse lokale effektene av en utbygging gir, med unntak av spesielle tilfeller, sjelden langvarige eller alvorlige konsekvenser for reindriften. Studier fra flere villreinomrader har vist at rein har en klar fluktrespons i møte med mennesker, men at responsen varierer i styrke mellom arstider og mellom omrader. Dette er avhengig av blant annet terrengtype, reinens skyhet og tidligere erfaring med forstyrrelser, sier Hagen. Resultater fra forskningen synes ikke a ha tilsvarende fryktreaksjon nar den utsettes for motorisert ferdsel, med unntak av nar kjøreretningen gar direkte mot reinflokken eller krysser flokkens trekkretning, forteller Hagen. Også effekter av direkte eksponering fra kraftledninger og vindmøller er undersøkt eksperimentelt pa rein i innhegninger. Forskningsresultater utført pa lokal skala har ikke kunnet dokumentere entydige adferdsresponser eller tendenser til endret arealbruk i innhegninger hos rein. Det man derimot ser er en høyere frekvens av aktivitetsskifte hos rein eksponert for kraftledninger. Forskningsmiljøene konkluderer likevel med at resultatene ikke uten videre kan overføres til frittgaende rein. Resulterer i redusert beiteland Effekter av arealinngrep pa regional skala er først og fremst redusert bruk av beiteland rundt omrader som er utbygde og trafikkarer. Redusert bruk av beiteland er ofte gjeldende flere kilometer ut fra forstyrrelseskilden. Det er dokumentert i en rekke undersøkelser at inngrep og aktiviteter knyttet til inngrep fører til at rein trekker seg unna eller reduserer bruken av beitelandet i nærheten av forstyrrelsen, sier Hagen. Riktignok forekommer det en del rein ogsa nær inngrepene, men dette er i hovedsak okserein som bare utgjør en liten andel av reinflokkene. Undersøkelser viser at det kan forventes at tamrein halverer beitebruken innen ca. 4 km fra hyttefelt, sier Hagen som refererer til den forskningen som er utført. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:

16 Størrelsen på unnvikelsessonene avhenger blant annet av størrelsen på hyttefeltet, årstid og terrengforhold. Konsekvensen blir at selv sma hyttefelt medfører langt større tap av beiteområder for reindriften enn det arealet som fysisk blir beslaglagt av hyttene. Nar det gjelder kraftlinjer er det på liknende vis dokumentert en betydelig reduksjon i reinens områdebruk i en avstand opp til rundt 2 3 km fra linjene. Inngrep kan også sperre eller vanskeliggjøre bruk av trekk- og flyttleier og dermed avskjære større beiteområder fra bruk. I Sør-Norge er det vist at kraftledninger kan skape barrierer for villrein, sier Hagen som presiserer at reindriftsforvaltningen må støtte seg til dokumentert kunnskap omkring adferdsendringer til reinen. Ønsker mer forskning Reindriftens utviklingsfond som bevilger forskningsmidler over reindriftsavtalen har de siste årene gitt støtte til ulike forskningsprosjekter innenfor temaet arealinngrep. Det er viktig at vi får mer kunnskap om effektene arealinngrep har på reinen men for også menneskene som har reindrift som næring. Ny kunnskap vil kunne skape bedre forståelse for næringens utfordringer samt forbedre beslutningsgrunnlaget i saker der effektene av arealinngrep skal vurderes. En konsekvens av menneskeskapte barrierer og at reinen unnviker omrader nær inngrep, er at tettheten av dyr og beitepresset i de gjenværende og minst forstyrrede områdene øker. Totalt sett vil tap av beiteland som følge av inngrep dermed føre til fortetting av dyr, et større beitetrykk og økt slitasje på lavbeiter. I neste omgang vil dette kunne føre til lavere slaktevekter og redusert kalveprosent. De samlede effektene av arealinngrep i reindriftsomrader kan dermed ofte være langvarige og alvorlige, sier Hagen. Må se på helheten Det er viktig at et helhetlig bilde av arealinngrep legges til grunn når effekter for reindriftsnæringen skal vurderes. Arealinngrep må vurderes i forhold til effekter på lokal skala, effekter pa regional skala og de samlede indirekte kumulative effektene som følger av dette. Opp mot 90% av forskningen på lokale effekter konkluderer med at utbygging har kortvarige og ubetydelige effekter på reinen og dyrelivet i området. Med hensyn på forskning på regionale effekter har imidlertid ca 75 % av studiene påvist langvarige og betydelige negative effekter på rein og dyreliv. Det er derfor meget viktig at utbygningsaktører og andre studerer hvilke metoder ett forskningsprosjektet Det er viktig man får enda mer kunnskap om de reelle effektene av arealinngrep sier Håvard A. Hagen i Reindriftsforvaltningen. legger til grunn når de har studert ett område. Metodiske valg vil ha avgjørende betydning for hvilke effekter man kan forvente å finne, sier Hagen. Dersom et beslutningsgrunnlag skal oppfylle faglige og metodiske krav til å belyse samlede virkninger av et tiltak, er det derfor nødvendig at direkte og indirekte effekter, på lokal og regional skala, vurderes samlet. Dersom studier som bare kartlegger effekter på lokal skala legges til grunn for å vurdere virkningene av en type inngrep er det stor sannsynelighet for at de negative effektene av et inngrep blir underestimert. En stor utfordring er at de enkelte reinbeitedistrikter, og deres bruk av de ulike arstidsbeitene, som regel strekker seg over flere kommuner. De samlede effektene av arealinngrep er derfor gjeldende på interkommunal skala. Uten interkommunal samordning om planlegging og tilrettelegging for reindriftens rettigheter til beitearealer skaper denne utviklingen en fragmenteringseffekt av reinbeitearealer. Denne fragmenteringen har gjerne en total effekt som er større en hva summen av de enkelte inngrep skulle tilsi. 16 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2012

17 : fakta Kalvatn vindkraft Det er to ulike alternativer for vindkraftparken. Alternativ 1 (hovedalternativet) er 72 stk. 3 MW vindturbiner, og alternativ 2 er 45 stk. 5 MW vindturbiner. Reindrifta sier et klart nei til planene om nytt vindkraftverk på Kalvvatn i Nordland. Minst to reinbeitedistrikter vil bli sterkt berørt av utbyggingen som vil være den største vindparken i Norge. Hvis den realiseres vil det kunne være over og ut for reindrifta i området. Installert effekt vil være pa inntil MW, med en årsproduksjon på 640 GWh-670 GWh. Dette avhengig av hvilke alternativ som blir valgt. Vindmøllene vil, avhengig av installert effekt, ha en høyde på 150 til 163 meter (Inkl. rotorblad). Planområdet er omtrent 40 km 2 stort og strekker seg 13,5 km fra fjellet Jarpetjahke i nord til et område sør for Kalvvatnet i sør. Innenfor planområdet er det tre grupper med vindturbiner, omtalt som nordre, midtre og søndre delområde. Kalvvatn vindkraftverk setter kroken på døra «Kalvvatnet» har alltid vært et viktig kalvingsområde for rein for distriktet Voengelh-Njaarke i Nordland og Åarjel-Njaarke i Nord-Trøndelag. Området hvor vindmølleparken planlegges ligger midt i hjertet til reindrifta på grensen mellom Nordland og Nord- Trøndelag. Reindrifta og områdestyrene i Nordland og Nord-Trøndelag sier et klart nei til planene. Kroken på døra Hvis vindmølleparken ved Kalvvannet realiseres, er jeg redd dette er kroken på døra for reindrifta i området. En ytterligere utbygging av denne dimensjonen tåler ikke reindrifta her. Det vil kunne være snakk om et være eller ikke være for reindrifta, sier distriktsformann Per Westerfjell i Voengel Njarke reinbeitedistrikt. Allerede i oppstartsfasen av prosjektet orienterte Reindriftsforvaltningen i Nordland og Nord-Trøndelag og reindriftsutøverne om reindriftens bruk i området. Og at reindriften kom til å gå imot en utbygging. Utbyggingsområdet vil direkte og indirekte påvirke reindriften på en negativ måte. Det ble presisert at tiltaket vil komme i konflikt med reindriftens særverdiområder. Dette er hjertet til reindrifta i området. Det meste som har med drifta, det være seg beite og luftingsområder, oppsamlingsområder, gjerdeplasser for kalvmerking og flyttleier, ligger her. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:

18 Kart og mølleplassering over det omsøkte området ved Kalvatn. Dette nettopp fordi det er naturlige trekkleder for reinen for begge distriktene. En etablering av vindkraftverket vil skape barrierer for reinens naturlige trekkveier. I tillegg til at det ligger i kjerneområdet for kalving gjør at dette er det desidert viktigste området for oss. En stopp i de naturlige trekkene vil også kunne føre til sammenblanding av rein med andre distrikter. Det vil skape kaos, sier en svært bekymret Per Westerfjell. Sterkt berørt Planområdet for den omsøkte vindkraftparken ligger hovedsakelig i Bindal kommune i Nordland. Mindre deler av tiltaket ligger også i Namsskogan kommune, dette gjelder hovedsakelig deler av planlagt 132 kv kraftledning. 18 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2012

19 Per Westerfjell frykter det er kroken på døra hvis Kalvvatn vindkraftverk realiseres. På befaring. Reindrift, utbygger og forvaltning. Foto: Reindriftsforvaltningen Både anleggs og driftsperioden vil medføre tap av beiteområder, samt trolig medføre store konsekvenser for den praktiske reindriften og driftsmønsteret i distriktet. Tiltaket vil også ha areal og driftsmessige konsekvenser for nabodistriktet Åarjel- Njaarke. Tiltaket vil medføre større fare for sammenblanding av rein mellom de to distriktene, samt også fare for større sammenblanding med Jillen- Njaarke reinbeitedistrikt i nord. I både Voengelh-Njaarke og Åarjel- Njaarke, er det er allerede er foretatt mange store arealinngrep, blant annet vasskraftutbygginger, veier, jernbane, hytteområder, nydyrking og kraftlinjer. En etablering av vindkraftverket vil også medføre at dagens 300 kv linje må oppgraderes til 420 kv. tilhørende infrastruktur i området. Det var et stort arealtap for oss, og det ble da ikke tatt hensyn til reindrifta i området. - Nå er et av argumentet til utbygger at det allerede er infrastruktur etablert. Det blir jo helt galt. Dette skal ikke være inngangen for å få gjennomført ytterligere utbygginger. Det er et godt eksempel på den fragmenteringen av areal som vi nå ser i reinbeitedistriktene landet over, sier Per Westerfjell. Uakseptabelt Sett i lys av reindrifta, er planene om Kalvvatnan vindkraftverk ikke akseptabelt dersom reindriften i området skal være økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig. Jeg håper inndelig at myndighetene setter ned foten for dette prosjektet og at reindrifta for en gangs skyld går foran. Da vil vi også ha mulighet å ha en bærekraftig reindrift i området også i framtiden, sier Per Westerfjell. Alle tidligere inngrep har redusert beiteområdene og ført til vanskelige driftsforhold i distriktene. Dette er også påpekt overfor NVE i forbindelse med ulike småkraftprosjekter. Reinbeitedistriktene har utrykt at reindriftens framtidige eksistensgrunnlag står i fare. På 70-tallet ble det gjennomført store vannkraftutbygginger med Jeg tror ikke forvaltningsmyndighet, NVE eller utbygger skjønner alvoret som er for oss i dette prosjektet. Konsekvensene for reindrifta her vil være enorme. Jeg synes heller ikke det er lett å komme fram med våre synspunkter i saken. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:

20 Reindrift i grenseland Reindrift langs grensen mellom Norge og Finland er på de fleste plasser problemfritt. I deler av Tanadalen er derimot grensegjerdet langt inne på finsk side. Dette skaper stadige problemer. Norsk rein vandrer stadig over riksgrensa og forsyner seg av finsk beitemark. Det er i hovedsak finske bønder som er rammet. Nå vurderes en egen utredning om nytt gjerde. Gjerdet mellom Norge og Finland Et økende problem der norsk rein krysser riksgrensa og beiter på finsk side av Tana har skapt behov for fortgang i forhandlingene om den nye grensegjerdekonvensjonen mellom Norge og Finland. Reineierne på finsk side er fortvilet og fylkesmannen mottar årlig erstatningssaker. Fylkesmannen i Finnmark har de siste 4 årene årlig mottatt krav om erstatning fremmet av finske grunneiere. Kravene gjelder skade forårsaket av norsk rein på privat eiendom i Finland, hovedsakelig langs Tanavassdraget forteller Karianne Holm Varsi Landbrukssjef hos Fylkesmannen i Finnmark. Forhandlingene utsatt I utgangspunktet var det satt 31. august som dato for sluttføring av forhandlingene. Men forhandlingene har tatt lenger tid en forutsatt. Begge land har sett behov for å forlenge fristen for en sluttføring av forhandlingene, forteller Morten Floor fra LMD som er sekretær for forhandlingsutvalget. Utover videre forhandlinger om sentrale tema, er behovet for en forlengelse knyttet til nødvendigheten av å få gjennomført en utredning om eventuelle konsekvenser for miljø og naturverdier ved en oppføring av et gjerde i Tanadalen, orienterer Floor. På dette grunnlag orienteres det om at fristen for sluttføring av forhandlingene er forlenget til 1. februar Sist revidert i 1981 Finnmark har en 715 km lang riksgrense mot Finland. Langs denne grensa drives det reindrift på både norsk og finsk side. Allerede i 1935 ble det undertegnet en grensegjerdekonvensjon som omhandlet forholdsregler mot at rein fra det ene riket skulle komme over grensen til det andre. Konvensjonen ble sist revidert i 1981, og det er denne konvensjonen som gjelder i dag. Det er i dag oppført reingjerde langs hele grensestrekningen, unntatt strekningen Angeli Polmak. I løpet av konvensjonens funksjonstid har det vært en del utfordringer knyttet til at norsk rein trekker over grensen, og forårsaker skade på eiendom i Finland. I dag er det riktignok helstrukket reingjerde men kun på finsk side av grensa. Men dette reingjerdet hindrer ikke norske rein å ta seg til jorder på finsk side. Dette fordi reingjerdene på finsk side gjerne er satt oppe i fjellsiden ovenfor hovedveien, mens de finske jordene gjerne befinner seg nærmere Tanaelveleiet. Dermed er det ikke sperregjerder mellom finske jorder og norskegrensa, noe som gir fritt leide for norske reinsdyr som trekker over riksgrensa. 20 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2012