Nr. 2 Juni årgang

Transkript

1 Nr. 2 Juni årgang

2 Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: (fax) e post: alta@reindrift.no web: Innhold Slaktevekt teller mest Gjennomsnittlig slaktevekt blir det mest sentrale kriteriet for fastsettelse av øvre reintall i reinbeitedistriktene i hele landet. Det vil gjelde alle kategorier rein, fra kalv til voksen rein, mener arbeidsgruppen, som har laget kriterier for fastsettelse av øvre reintall. Side 21 Redaksjon: Agnar Berg tlf: e.kl Per Torbjørn Jystad tlf: e.kl Adresse: Per torbjørn Jystad Storsvingen 9, 8012 Bodø Merk; Reindriftsnytt e post: ptojy@online.no Kontrollert kalving Reineier Alf Johansen i reinbeitedistrikt 16 Karasjok Vestre sone må gjennomføre kalvingen i innhegning. Det grepet tar han for å beskytte flokken mot rovvilt. Vi ønsker det ikke slik, men er tvunget, sier han. Side 29 Annonser: MediaRingen AS Postboks 1323, 9505 Alta tlf Fax e post: sarilla@mediaringen.no Grafisk produksjon: Bjørkmanns trykkeri AS Aronnesv. 63, 9514 Alta tlf: e post: post@bjorkmanns.no Vant med stedsnavn Sanne Marja Utsi (19) fikk nasjonal heder for sin forskning på forbindelsene mellom samiske stedsnavn og utøvelse av reindriften. Nå håper hun at det finnes et universitet i Norden der hun kan fortsette studiene av sørsamisk. Side 44 Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på ca og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. Forsidefoto: Agnar Berg Reineier Alf Johansen Baksidefoto: Per torbjørn Jystad Fosen Sør gruppen Klorer seg fast tamreindriften på Grønland holder stand. Reinen som kom fra Finnmark på 50 tallet teller nå knapt dyr i flokkene til en håndfull reindriftsutøvere. Side 50 2

3 Vant bærbar PC Berit Ellen Anne P. Bals vant en bærbar PC for å ha levert melding om drift for reindriftsåret 2007/2008 elektronisk. rein- Foto: Berit Anne Sara Triumf Jeg var på fjellet da jeg fikk tekstmelding fra mamma om at jeg hadde vunnet en bærbar PC for å ha levert melding om reindrift elektronisk, sier reineier Berit Ellen Anne P. Bals. Av: Agnar Berg Berit Ellen Anne P. Bals fra Stornes i Kautokeino var én av to reineiere som vant en bærbar PC for å ha levert melding om reindrift for et 2007/2008 elektronisk. Hun til reindriftsår hører reinbeitedistriktet Spalca. Reindriftslærling Den andre vinneren er Per Anders Utsi i reinbeitedistrikt 7 Rákkonjárga i øst Finnmark. I år leverte over halvparten, 53 prosent, av siidaandelene melding om reindrift elektronisk. For reindriftsåret 2006/2007 leverte 50 prosent elektronisk. Reindriftsforvaltningen ønsker at flest mulig leverer elektronisk. Derfor har Reindriftsforvaltningen en trekning blant de som har levert elektro nisk. For reindriftsåret 2007/2008 har altså premiene vært to bærbare PCer. Jeg har en bærbar PC, men jeg skal beholde den jeg har vunnet også, sier Berit Ellen Anne P. Bals. Hun er ferdig til høsten med læretiden som reindriftslærling med sin far som læremester. Før det har hun to år bak seg på Reindriftsskolen. Kortere behandlingstid Jeg vurderer å gå ett år til på Reindriftsskolen for å få allmenfaglig studie kompetanse, sier hun. Reindriftsforvaltningen planlegger å gjøre grunndata tilgjengelig for den enkelte reineier i mye større grad enn i dag. Dette betyr at den enkelte reineier, via Reindriftsforvaltningens hjemmeside, fortløpende kan legge inn slakt til eget forbruk, se på de innrapporterte tall fra slakteriene, gjøre endringer i personalia og medlemmer i siidaandelen og så videre. Dette vil igjen bety at meldingen kan forhåndsutfylles ytterligere og innmeldingen forenkles tilsvarende. Aktiv bruk fra den enkelte reineier vil også være med på å redusere behandlingstiden for søknader om driftstilskudd. 3

4 Oaive álus Iešstivren, iešmearrideapmi, iešráđđenvuoigatvuohta = Ovddasvástádus ovdánahttit iežas ealáhusa Boazodoallolága rievdadusat bohte fápmui suoidnemánu 1. beaivvi diibmá. Ma el láhkarievdadusa leat doahpagat nu go iešstivren, ieš mearrideapmi, iešráđđen vuoigat vuohta boahtán eambbo geavahussii. Sii geat geavahit doahpagiid leat olbmot ealáhusas, boazodoalu stivrenorgánain, Boazodoallohálddahusas ja eará instánssain. Mun in áiggo čállit kvalitehtasihkkaraston dutkamuša das maid doahpagat sisttisdollet, muhto áiggun baicca muitalit veaháš makkár jurdagat mus leat dan birra. Gielalaččat sáhttá dadjat ahte iešmearrideami ja iešstivrema doahpagiid lea álki ipmirdit dat geasa ášši guoská galgá ieš beassat mearridit ja ieš beassat stivret iežas daguid. Iešráđđenvuoigatvuohta galggašii maid leat oalle čielggas namalassii ahte mus galgá leat vuoigatvuohta ráđđet iežan badjel. Nu álki dattetge ii leat. Beroškeahttá bargat go Stáhtas vai boazodoalloealáhusas vai čohkkát go stivrenorgánain, de leat mis olgguldas rámmat maid mii fertet čuovvut. Mu mielas eat galgga atnit mearriduvvon rámmaid hehttehussan, muhto baicca reaidun mat addet midjiide vejolašvuođaid. Mun jurddašan ná Rámmaid siskkobealde lea mis erenoamáš stuora friddjavuohta čađahit iešguđetlágán doaimmaid Mis lea friddjavuohta bargat maid háliidat. Dattetge lea hirbmat deaºalaš muitit ahte friddjavuohta mielddisbuktá čielga ovddasvástádusa. Mu mielas sáhttá ovttastahttit badjelis namuhuvvon doahpagiid ja ovddasvástádus-doahpaga, dahje sáhttá goit dadjat ahte iešstivrenvuoigatvuohta čuovuha čielga ovddasvástádusa. Mu mielas leat ođđa boazodoallolága njuolggadusat, erenoamážit geavahannjuolggadusat, dakkár reaidu mii addá boazodoalloealáhussii vuoigat vuođat stivret iežas doaimmaid. Dás leat boazodoalus muhtun olggut rámmat maid galgá čuovvut. Ja mun geardduhan fas iežan dát lea juoga mii guoská buot servodagaide. Geavahannjuolggadusaid bokte lea boazodoalloealáhusas stuora friddjavuohta mearridit ieš ja ráđđet ieš iežas ealáhusa ovdáneami. Nu go ođđa njuolggadusat leat hábmejuvvon, de leat boazodoalloealáhusas dál vejolašvuođat, muhto seammás maiddái stuora ovddasvástádus iežas ovdáneami dáfus. Dál go geavahannjuolggadusat galget ráhkaduvvot, de fertejit boazodoallo ealáhus/orohagat/siiddat/siida osiid eaiggádat/boazoeaiggádat čielgasit válljet ja vuoruhit. Lea erenoamážit dáid njuolggadusaid bokte ahte ieš stivren galgá doaimmahuvvot. Dás lea vejolaš vuohta láhčit diliid nu ahte šaddá nana guoddevaš ealáhus mii čuovvu boazodoallolága ulbmila. Mun livččen sáhttán dadjat olu dan birra maid ealáhus berrešii vuoruhit, muhto in daga dan. Boazodoalus dat lea alddis vejolašvuohta, ja dál lea ge áigi dohppet dan. Mun dieđán ahte muhtun orohagaide šaddet stuora hástalusat oažžut sadjái geavahannjuolggadusaid. Vaikko lea ge nu, de leat boazodoallit ieža geat fertejit bargat allet čohkká áidde nalde ja vuordde ahte Stáhta orohatstivrraid, Boazodoallostivrra dahje Boazodoallohálddahusa bokte galgá boahtit stivret. Dii fertebehtet ieža gávdnat čovdosiid. Lea maiddái oaivvilduvvon ahte boazodoalloláhka ii atte boazodollui duohta mearridanvuoigatvuođa. Ággan lea leamaš ahte guovllustivra galgá dohkkehit geavahannjuolggadusaid ja Boazodoallostivra fas galgá dohkkehit siidda boazologu mearrideami erenoamážit. Allet divtte dán goazadit iežadet barggu. Dát vuosteháhku galgá mu mielas duššin dahkkojuvvot dan bokte ahte oažžubehtet dohkkehuvvot geavahannjuolggadusaid ja boazologu. Dáiguin sániiguin sávan NBR:ii lihku riikkačoahkkimiin ja buot Boazodoalloođđasiid lohkkiide buori geasi. Stig Gøran Hagen Sadjásaš boazodoallohoavda 4

5 Leder Selvstyre, selvbestemmelse, selvråderett = Ansvar for utvikling av egen næring Endringene i reindriftsloven trådte i kraft 1. juli i fjor. I kjølvannet av lovendringen har begrepene selvstyre, selvbestemmelse og selvråderett blitt brukt i større grad. De som bruker begrepene er personer i næringen, i reindriftens styringsorganer, i Reindriftsforvaltningen og i andre instanser. Jeg har ikke til hensikt å foreta en kvalitetssikret utredning om hva som ligger i disse begrepene, men heller si hvilke tanker jeg har omkring dette. Rent språklig kan man si at begrepet selvbestemmelse og selvstyre er lett å forstå den det gjelder bestemmer over seg selv, og styrer sine egne handlinger. Begrepet selvråderett fremstår også som rimelig klart altså, jeg skal ha rett til å råde over meg selv. Så enkelt er det nok ikke. For alle oss, uansett om vi jobber i Staten, er tilknyttet reindriftsnæringen, eller sitter i styringsorganene, gjelder det en del ytre rammer som vi må forholde oss til. Jeg mener vi ikke skal se på de satte rammer som noen hindringer, men heller noe som gir oss muligheter. Min tanke er slik Innenfor rammene har vi en særdeles stor frihet til å foreta oss de forskjelligste ting Vi har frihet til å handle. Når det er sagt, så er det svært viktig å huske på at det med frihet følger et klart ansvar. Etter min mening kan man sette likhetstegn mellom de ovennevnte begrepene og begrepet ansvar, eller i det minste si at det med retten til å styre selv følger et klart ansvar. Jeg oppfatter den nye reindriftslovens bestemmelser, særlig hva gjelder bruksregler, som et verktøy som gir reindriftsnæringen retten til å «styre i eget hus». Reindriften vil her ha noen ytre rammer å forholde seg til. Bare for å gjenta meg selv det gjelder i alle lag av samfunnet. Gjennom bruksreglene har reindriftsnæringen en stor grad av frihet til å bestemme selv og til å råde over utviklingen av egen næring. Slik de nye bestemmelsen er formet så har reindriftsnæringen nå muligheter, men samtidig et stort ansvar for egen utvikling. Nå når bruksreglene skal lages er reindriftsnæringen/reinbeitedistriktene/siidaene/ledere for siidaandelene/ reineiere nødt til å være klare i sine valg og prioriteringer. Det er spesielt gjennom disse reglene at selvstyret utøves. Her har man altså frihet til å legge til rette for en bærekraftig næring i henhold til reindriftslovens formål. Jeg kunne tenkt meg å si mye om hva næringen burde fokusere på, men jeg skal la det være. Det er reindriften selv som har mulighetene, og det er nå det gjelder å gripe de. Jeg vet at det i enkelte distrikter vil være store utfordringer for å få på plass bruksreg lene. Selv om det er tilfelle så er Foto: Per Torbjørn Jystad det de som utøver reindriften der som må ta grep ikke sitt på gjerdet og vent på at Staten ved områdestyrene, Reindriftsstyret eller Reindriftsforvaltningen skal gå inn og styre. Det gjelder å finne løsningene selv. Det har også kommet motforestillinger hvor det sies at reindriftsloven ikke gir reindriften en reell rett til å bestemme. Det har vært satt i sammenheng med at områdestyrene skal godkjenne bruksreglene og Reindriftstyret stadfeste siidaens reintallsfastsettelse spesielt. La ikke disse være noen bremsekloss for arbeidet. Disse motforestillinger synes jeg man skal gjøre til skamme gjennom å få godkjent bruksregler og stadfestet reintallet. Med disse ord ønsker jeg NRL lykke til med landsmøtet og alle leserne av Reindriftsnytt en god sommer. Stig Gøran Hagen Assisterende reindriftssjef 5

6 Sagat Samisk Avis AS Laatasveien, Postboks Lakselv/Leavdnjá Tlf E-post: Opplæringskontoret i reindrift søker etter REINDRIFTSLÆRLINGER Reindriftsavtalen for 2008/2009 har avsatt midler til fagopplæring i reindrift. Med dette innbys ungdom til å søke seg som lærling. Kravet til søkere er: VG1 og VG2 i Reindrift fra videregående skole. eller at de har bestått et hvilket som helst Grunnkurs og Videregående Kurs 1 som må godkjennes av Fagopplæringsavdelingen i fylket. Det vil bli et begrenset opptak med lønnstilskudd over reindriftsavtalen. Lønnstilskuddsperioden er begrenset opp til 2 år. Opptak gjøres av en egen nemnd innen 15. juli. Oppstart etter 15. august Nevn i søknaden hvilket reinbeitedistrikt man ønsker opplæring i, samt forslag på instruktør. Elever som søker om lærlingeplass i reindrift direkte via fylkeskommunene (VIGO) må ta kontakt med OKR for å sikre at deres søknad er registert. Søknad og CV med kopi av vitnemål og attester sendes samlet innen fristen som er 15. juni 2008 til: OPPLÆRINGSKONTORET I REINDRIFT Posboks Kautokeino Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til: OKR v/berit Anne O Kemi, tlf mobil eller post@reindriftsopplaering.no Søknadsfrist: innen 15. juni 2008 Opplæringskontor i Reindrift og Duodji Postboks 370, 9521 Kautokeino Tlf: , Mobil: post@reindriftsopplaering.no Rein-gjerder Tornado Wire er spesialist på ståltråd-gjerder for alle typer husdyr og vilt. Forhandler: Agentur Roald Kverneland Karpbukt, 9900 Kirkenes Tlf / Faks Advokat Geir Haugen avholder kurs med følgende tema: «Reindriften. og arealinngrep» Kurset vil bl.a. gi en innføring i hva reindriften kan gjøre for å hindre arealinngrep, og hvordan oppnå høyest mulig erstatning. Målgruppe: Reineiere, reindriftsforvaltningen, jurister i statlig og kommunal sektor, og advokater. Kurssted: Kautokeino hotell. Overnatting bestilles direkte til hotellet. Tidspunkt: 14. august kl Kursavgift: Kr ,- inkl. lunsj og kursmateriell. Påmelding: Innen 10. juli ved innbetaling av kursavgift til adv. Geir Haugen, Postboks 190, 1851 Mysen, kontonr Tlf

7 Skyr utbygginger og inngrep Ingunn Ims Vistnes har tatt sin doktorgrad på effekter av inngrep i naturen i forhold til hvor reinen beiter. Det er liten tvil om at rein helst vil ha svært god avstand til veier, hyttefelt, kraftanlegg og lignende. Av: Per Torbjørn Jystad Vistnes fullførte sin doktorgrad i april i år med disputas ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Det er ingen tvil om at rein reduserer bruken av områder som ligger i nærheten av inngrep. Mesteparten av reinen står helst inne på fjellet langt fra folk, innleder hun med for å forklare om rein og inngrep. Alaska Vistnes er i dag ansatt ved Norut Alta, der hun har arbeidet med avhandlingen og andre liknende prosjekt siden Selve doktorgraden som er skrevet på engelsk har tittelen «Effekter av utbygging og menneskelig aktivitet på habitatbruk til rein og caribou». Det meste av forskningen er gjort på villrein. Internasjonalt har denne type forskning lengst tradisjoner i Alaska, der man har mye kunnskap om hvordan utvinningen av olje og bygging av oljerørledninger har ført til at caribouen/ villreinen trekker unna store områder. I Norge har Vistnes sin avhandling bidratt til å øke kunnskapen om hvordan villrein reagerer på den økende utbyggingen i deres leveområder. Hva angår effekter på tamrein har Vistnes blant annet sett på hvordan tamrein unnviker fjellområdene nær Repparfjorddalen hyttefelt i Finnmark på samme måte villrein. 2 5 kilometer Målt i antall kilometer ønsker mesteparten av reinen helst å holde seg 2 5 kilometer unna installasjoner eller inngrep. Det betyr ikke at man ikke kan se rein i nærheten av veier o.l, men det er altså slik at mesteparten av reinen ser man ikke. Den har trekt seg unna. Unnvikelsen betyr en redusert bruk av mye beiteland og øker presset på andre områder, forklarer hun. Går man inn på detaljene, ser man at unnvikelsen varierer med mange faktorer, som for eksempel størrelsen på inngrepet, hvordan inngrepet er plassert i terrenget, årstid og værforhold, reinens kjønn og alder, for å nevne noe. Men se her Reinen vil helst ikke være i nærheten av der det er veier, kraftlinjer, hus eller andre typer inngrep. At man ser rein i bebyggelsen, forteller ikke noe om hvor mye rein som faktisk har trukket unna. Foto: Per Torbjørn Jystad Før og etter En utfordring når man skal forske på rein og inngrep, er at mye av forskningen først skjer etter at inngrepet er gjort. For da å kunne si noe om grunner til den observerte beitebruken, kartlegges alle andre forhold som kan spille inn. Snøforhold, rovvilt, kvaliteten på beitet, mengden av beiteplanter, høydelag, terrengtype etc, sammenlignes for å se om det kan finnes andre årsaker til at reinen bruker de områdene den gjør. Dersom man ser at reinen har redusert bruken av områder nær inngrep, og man ikke finner andre naturlige årsaker til at den bruker akkurat de områdene den gjør, kan man begynne å anta at det er det tekniske inngrepet som har medført en endring. Det finnes også eksempler der man har fulgt reinflokkene før og etter et inngrep, og dette gir selvfølgelig de beste og mest overbevisende dataene. I avhandlingen til Vistnes er 7

8 det blant annet et studie fra et større vannkraftanlegg i Setesdal (Blåsjø) der man har registreringer av villrein før og etter at anlegget kom, og der man ser at reinen trekker seg unna veier og kraftlinjer. Et annet studie fra Rondane har observasjoner av rein før og etter flytting av en hytte og tursti, der man ser at reinen tok i bruk områdene relativt kort tid etter at stien og hytta var fjernet. Akseptert Vistnes sier at det i internasjonale forskningsmiljø ikke lenger er noen stor diskusjon om at reinen reduserer bruken av områder flere kilometer ut fra inngrep. Diskusjonen nå går mer på detaljene og hvordan unnvikelse varierer i løpet av døgnet, årstidene, med tetthet av hyttefelt og så videre, der radiomerking av rein gir en helt annen mulighet til å få gode data. Diskusjonen går også på hvordan man kan redusere skadevirkningene av utbygging, og om man for eksempel kan klare å gjenåpne flytteleier til villrein som i dag ikke er i bruk på grunn av utbygging. Man ønsker også å se nærmere på hvordan inngrep spiller inn på dyrenes kondisjon og produksjon i for eksempel reindrifta. Har inngrep noe å si for slaktevektene? Det er svært sannsynlig, siden reinen blir presset sammen på mindre områder, men det er vanskelig å måle siden det er så mange ting som påvirker slaktevektene. Doktorgrad. Ingunn Vistnes har tatt doktorgraden om rein og inngrep/utbygginger i reinbeiteområder. Det er stadig viktigere å få dokumentert at rein faktisk skyr steder der det er foretatt inngrep i naturen. Foto: Privat Hammerfest er et område Vistnes gjerne skulle sett nærmere på. Det ser ut til at enkelte dyr, spesielt bukk, har vent seg til beitene nær byen. Men selv her sier reineierne at andre områdene lenger vekk fra byen er mer i bruk. Vi ser altså ofte rein, men igjen så tenker man mindre på all den reinen man ikke ser. Bukker og ungdyr og en og annen simle med kalv som observeres der det er menneskelig aktivitet, forteller ikke at mesteparten av flokken står langt til fjells, poengterer hun. Selve forskningsarbeidene på effekter av inngrep spiller i dag en sentral rolle i forvaltningen, konsekvensutredninger og i rettssaker. Unnvikelse er ikke noe nytt for reineierne selv, men da Vistnes begynte med doktorgraden var dette en nyhet i forvaltningsmiljøene. Hun er glad for at vi har kommet lenger i diskusjonen i dag. Det at reindriften taper land hvert år er trolig den største trusselen mot reindriftsnæringen mener hun. I det inngår det på norsk side ikke minst det nye fokuset på olje og gass. Fremvekst av hyttelandsbyer, vintersport i fjellet, vindkraft, nye kraftlinjer er andre eksempler på at reinbeite er under press hele tiden. Må synliggjøres Utfordringen til forvaltningen må være å synliggjøre dette beitetapet enda bedre enn det gjøres i dag, og å tenke langt fram i tid hvordan kan man sikre beitearealer nok til at næringen kan være levedyktig også om år?. Utfordringen til reineierne må være å samarbeide mer om utbyggingssaker. Så å si alle reineiere har inngrep i sine distrikt. I reindrifta tenker man ofte veldig individualistisk hver mann sine utfordringer men i forhold til utbygging er man nødt til å organisere seg bedre for å vinne fram. Forskningen har satt en del kunnskap ned på papiret, men det er forvaltningen og reineierne som må ta dette videre, avslutter Vistnes. Få tegn på tilpasning Ideelt sett skulle man kanskje ønske at reinen hadde en evne til å tilpasse seg endringene i omgivelsene. De studier vi har viser imidlertid liten tegn til tilvenning. Det kan vi si ut i fra erfaringer med blant annet Bergensbanen og Dovrebanen som ble bygd tidlig på 1900-tallet og de store kraftutbyggingene med tilhørende linjer på 60-tallet. Reinen holder seg fortsatt unna. Fra Hammerfest har man likevel historien med «byrein» ble så omfattende at man måtte bygge gjerde rundt byen for å stenge dyra ute. Langt vekk. Reinen søker aller helst høyt til fjells også fordi stadig mer av urørt natur blir spist opp gjennom ulike typer av utbygginger. Riksrevisjonen tok i 2007 et kraftig oppgjør med forvaltningssystemene som har sviktet i forhold til å verne om urørte områder. Om refsen faktisk virker gjenstår å se. Her fra Skæhkere reinbeitedistrikt. Foto: Skæhkere reinbeitedistrikt. 8

9 Ønsker å fortsette Nils Henrik Sara sier at han bruker 80 prosent av tiden sin som NRL-leder til å forsvare reindriften. Det vil han gjerne fortsette med i to år til. Av: Agnar Berg Resten av tiden får jeg brukt til å jobbe med interne forhold i organisasjonen. Det er arealvern som har opptatt meg mest. Det tror jeg det også vil gjøre de neste to årene. Vi er på dette feltet i forsvarsposisjon og som regel den tapende part siden reinbeitearealene ikke blir større, sier han. For lite med én periode Sara sier at han er skuffet over at regjeringen ikke har tatt sikring av reindriftens arealer mer på alvor. Regjeringen har ikke fulgt opp Soria Moria-erklæringen på dette feltet, sier han. Nils Henrik Sara ble valgt til leder i NRL på landsmøtet for to år siden i hard kamp med Ellinor Guttorm Utsi fra Tana. Sara fra Heam mo gieddi i Kautokeino tok over etter Aslak J. Eira, som også er fra Kautokinio. Sara fikk ikke være med å prege den nye reindriftsloven, selv om den kom ett år etter at han overtok som leder. Flere av de tunge sakene for reindriften var påbegynt lenge før jeg overtok, sier han. Da Reindriftsnytt snakket med Sara for to år siden om ledervervet, sa han at han ønsket å sitte to perioder for så å slippe nye krefter til. Det gjør jeg fortsatt. Jeg mener at én periode blir for kort tid, for det tar såpass lang tid til å bli varm i trøya, sier han. Ikke reelle forhandlinger Sara sier at det mest positive med å være NRL-leder er at han fått jobbe med saker han brenner for reindriftspolitikk. Han sier videre at han som leder har vektlagt å få enstemmige vedtak. Jeg ser det som veldig viktig at vi greier å få en felles plattform. Vedtakene er sterkere når alle står bak. Det er bare én sak i styret som ikke har vært enstemmig i de to årene, sier Sara. Sara sier at det som har overrasket ham i tiden som NRL-leder, er hvor lite kunnskap det er om reindrift i offenlige etater. Skremmende lite, sier han. Jeg har også lært at det ikke lønner seg å «oversvømme» folk med kunnskap om reindrift. Det er bedre å ta litt om gangen, sier han. Han har som leder vært med på to reindriftsforhandlinger. Første gang var det ifølge Sara reelle forhandlinger. Andre gang sier Sara at han ikke hadde følelsen av at NRL satt ved et forhandlingsbord. Det var heller snakk om å flytte penger mellom postene, sier han. Drivstoffavgiften Drivstoffavgiften er en stor sak som NRL har tatt opp ved flere avtaleforhandlinger. Reindriften ønsker å bli likestilt med jordbruket ved at en Nils Henrik Sara ønsker seg en periode til som NRL-leder. Én periode blir for kort tid, for det tar såpass lang tid for å bli varm i trøya, sier han. Foto: Agnar Berg ikke betaler avgift på drivstoff til sine driftsmidler. Noen mener at en heller burde prøve å løse avgiftssaken politisk. Vi har forsøkt å ta avgiftssaken opp politisk helt opp til statsministerens kontor. Men ingen politikere vil ta tak i avgiftssaken, sier han, Hvordan opplever du at vanlige folk oppfatter reindriften? Vi blir nok beskyldt for mye. Det skyldes nok at folk ikke forstår de behovene vi har for å drive med rein. Vi har nok selv en jobb å gjøre for å bli flinkere å kommunisere med folk. For jeg ser at de som kjenner næringen vår har vi mindre konflikter med. For eksempel gårdbrukere i reindriftsområder forstår godt våre behov, sier Sara. Sara tilhører reinbeitedistrikt 24 A Seiland. For å si det slik, jeg tror ikke jeg ville vært en god NRL-leder om jeg ikke drev aktiv reindrift selv. En NRL-leder kan ikke bare være byråkrat. Vi er et kompetent NRL-styre og mange av jobbene kan delegeres. Dermed får jeg også tid til å drive med rein selv, sier Sara. 9

10 Må akseptere noe vindkraft Hvis reindriften på Fosen skal overleve, må 12 av 19 vindmølleprosjekter skrinlegges for godt. Det viser den samlede konsekvensutredningen for vindkraft på Fosenhalvøya. Av: Per Torbjørn Jystad Utredningen er gjennomført av rådgivningsselskapene ASK Rådgivning AS og SWECO Norge AS (tidligere SWECO Grøner AS). Rapporten er den første der man på nasjonal basis har sett på de samlede effektene av flere vindkraftutbygginger i reinbeiteområde. Oppdragsgiver er de respektive tiltakshaverne og undersøkelsene er gjennomført i perioden mars 2007 til mars Plassering avgjør Reineier terje Haugen sier at han tror at man må akseptere en utbygging på 800 mw på Fosen, men det vil fortsatt være avgjørende hvor vindmøllene plasseres. Haugen har tilhold i nord gruppen som er berørt av de fleste utbyggingsplanene. Konklusjon i rapporten er at det er mulig å opprettholde reindrift på Fosen på dagens nivå med en utbygging av 800 MW vindkraft, hvis de foreslåtte alternativene til vindparker og kraftledninger velges. En utbygging vil likevel gjøre at fleksibiliteten til reindriftsnæringen minsker, og at næringen blir mindre robust til å møte endringer i klima, forstyrrelser og beitegrunnlag i framtiden, skrives det i Fagrapporten. Må gi noe. Kartet viser området som Forsvaret ville beslaglegge til skytefelt på Fosen. Reindriften vant den kampen. Reineier Terje Haugen i nord-gruppa tror det blir vanskelig å slippe unna all vindkraft. Men fagrapportens forslag er fortsatt for drøyt mener han. Foto: Per Torbjørn Jystad Haugens kommentar er at det uansett blir et tap av areal. Det som går i vei er buffersoner og områder som har vært brukt når beitene har vært dårlige eller nediset andre steder. Rapporten legger også opp til en aksept for utbygging av de sju vindmølleparker. Det mener imidlertid både Haugen og områdestyret at vil være problematisk. Områdestyret ber om at planene for Benkheia strykes og at Breivikfjellet bare kan byg 10

11 Utbyggerne De totale vindkraftplanene på Fosen utgjør til sammen mer 3000 MW installert effekt, og mange titalls kilometer med ny kraftledning. Det er Sarepta Energi AS, Statkraft Development, Agder Energi Produksjon AS, Statskog SF, og Zephyr AS som planlegger utbygging av 20 vindkraftverk på Fosenhalvøya i Nord- og Sør-Trøndelag fylker. I tillegg finnes det planer for større offshorebaserte vindkraftanlegg som vil ha behov for nettilknytning. Utover tiltakshaverne som er nevnt har også Fred. Olsen Renewables AS og Ulvig Kiær AS meldt sin interesse for å bygge ut flere vindmølleparker i Namsos og Verran kommune. Fosen Offshore prosjektet er utelatt fra Fagrapporten på grunn av usikkerheten knyttet til gjennomføring av denne utbyggingen. Som en følge av vindkraftprosjektene planlegger Statnett SF å bygge en ny 420 kv kraftledning fra Namsos til Roan med mulighet for forlengelse videre mot Møre. Planene er på forskjellige stadier i prosessen, men planområdenes beliggenhet og omtrentlige størrelse er kjent. En realisering av alle eller noen av disse planene vil utgjøre et betydelig inngrep i arealene til reindriftsnæringen på Fosen og utløser plikt til å gjennomføre konsekvensutredninger etter Plan og bygningslovens bestemmelser. Vindkraftaktørene som har planer om utbygging av vindkraftverk på Nord-Fosen (Agder Energi Produksjon AS, Sarepta Energi AS, Statskog SF, Ulvig Kiær AS og Zephyr AS) har meldt en samordnet nettløsning. Hva som faktisk blir den gjennomførte nettløsingen vil imidlertid avhenge av hvile prosjekter som til sjuende og sist realiseres. Sommer beitene helt sentrale 15 av vindmølleprosjektene berører nord gruppa med tre driftsenheter, mens fire prosjekt berører sør-gruppa også den med tre driftsenheter. Fosen er i stor grad et helårsbeite med overlappende sesongbeiter. Begge driftsgruppers vår- og sommerbeiteområder ligger grovt sett - i de sentrale deler av Fosen, mens vinterbeitene ligger ut mot kysten eller helt i øst. De planlagte tekniske inngrepene i form av vindturbiner, veier og kraftledninger vil medføre direkte og indirekte tap av beiteland, lyder beskrivelsen i Fagrapporten. Videre vises det til i rapporten at det spesielt er det lite areal av høyereliggende sommerbeiter på Fosen, og det som finnes er av veldig høy verdi for næringen. Gode høyereliggende områder er helst en kombinasjon av luftingsplasser eventuelt områder i nærheten av luftingsplasser, og ungt, næringsrikt beite som spirer seint ettersom snøen smelter utover sommeren. Rapporten fastslår at en reduksjon av disse viktige «kombinasjons»-sommerbeitene vil medføre reduksjon i de to driftsområdenes totale bæreevne for rein. Dette betyr ikke at vinterbeitene på Fosen er uvesentlige for drifta. Både Driftsgruppe Nord og Driftsgruppe Sør har tre hovedvinterbeiteområder som de er helt avhengige av. Hvert av disse områdene begrenser flokkens bevegelser i et større landskap og har forskjellig beitetilgjengelighet under forskjellige vinterforhold. En rullering mellom disse hovedområdene er helt nødvendig, og hver driftsgruppe bruker ett eller flere av områdene hver vinter avhengig av værforhold som tidspunkt for når snøen kommer, snømengden, ising, praktiske driftsutfordringer knyttet til jord- og skogbruksdrift samt beiteslitasje i hvert av de tre områdene, oppsummer utrederne. ges ut gitt at det velges en annen nettilknytning (egen sak). Flere scenarier. I rapporten er det ikke forsøkt å fordele belastningen jevnt mellom nordre og søndre driftsgruppe på Fosen. Målet har vært å finne de beste løsningene totalt. Utrederne har operert med flere scenarier i rapporten. Alternativet de har landet på er scenario 2 med utbygging av Innvordfjellet vindkraftverk, Oksbåsheia vindkraftverk, Bessakerfjellet vindkraftverk, Roan vindkraftverk, Harbaksfjellet vindkraftverk, Kvenndalsfjellet vindkraftverk, Benkheia vindkraftverk og Breivikfjellet vindkraftverk. Scenario 2 vil påvirke reinbeiteland, men vindkraftverkene vil i hovedsak påvirke reservebeiter, som blir brukt i år med nedising av hovedvinterbeitene i mer sentrale områder. Kraftledningene vil til dog dels gå gjennom sentrale områder av stor verdi. I stedet for å bygge ut flere steder bør de heller bygge ut mer på for eksempel Bessakerfjellet som allerede er ødelagt, mener Haugen. Han etterlyser også at man får en ny vurdering av alternativer til den omsøkte 420 kv-linjen. Et alternativ som ikke berører reindriften i nevneverdig grad, er ikke engang vurdert i fagrapporten. En annen svakhet ved rapporten er det ensidige fokuset på at sommerbeite er den mest kritiske faktorene. Rapporten sier ingenting om når grensen for vinterbeitene er nådd. Blant annet vil et prosjekt som Aun 11

12 krona gjøre at reinen må drives gjennom hele vindmølleparken for å komme frem til vinterbeite, oppsummerer Haugen. Vindkraft i Norge Selvforsterkende Hvis myndighetene likevel skulle ut over Fagrapportens anbefaling ved å tillate utbygging av andre og mer konfliktfylte vindparker som eksempelvis Aunkrona, vil distriktets bæreevne for reindrift kunne reduseres, og en gradvis nedbygging av reindrift på Fosen kan skje, som kan virke selvforsterkende, skriver utrederne. Smøla Med (NME) selvforsterkende menes Havsul at man iv kan Havsul i forvente at man kommer under en Harøy nedre grense for driften Havsul i bemanning ii Haugshornet og dyr slik at reindriften Stadlandet bokstavelig Mehuken 1 talt kollapser. Den konklusjonen har Mehuken 2 reineierne også trukket Ytre for Sula lengst. Status 4.kvartal 2007 Kvalvåg Stolmen Saksgangen videre Midtfjellet Langevåg Den videre veien for vindmølleprosjektene går nå vi Norges anlegg Vassdrags Utsira vindog hydrogen- Tysvær og Energiverk som behandler Karmøy de ulike prosjektene. Det er (offshore) ventet at NVE Karmøy Høg-Jæren vil komme med en samlet anbefaling for Fosen. Royrmyrå Skinansfjellet Friestad Gravdal Njåfjellet Svåheia Egersund Ytre Vikna Valsneset teststasjon Valsneset Frøya Smøla (Ørntua) Smøla Sogn og Fjordane Vindmølleparker Ulvarudla tar beite. Det betyr at fl eksibiliteten minsker, og næringen blir mindre robust til å møte endringer i fremtiden. Det skal ikke mye til i økt omfang av ut- Stigafjellet Moi-/laksesvelafjellet Satt i drift bygginger før Brusali-karten man nærmer seg grensen for hva Fosen reinbeitedistriktet tåler. Kartet Konsesjon gitt viser utbygginger Steinslandsom NVE har loggført per dato. Eikeland Konsesjon søkt Kart: NVE. Hordaland De ulike typene prosjekter Kan godtas Valgte vindparker i scenarie 2 for utbygging av ca. 800 MW vindkraft på Fosen. I tillegg legges det til grunn traséalternativ 3 for ny 420 kv ledning fra Namsos til Roan. Vindpark MW effekt Berørt Konsekvens driftsgruppe Fosen distrikt Innvordfjellet 90 Nord Ubetydelig/liten Oksbåsheia 150 Nord Liten negativ Breivikfjellet 60 Nord Middels negativ Bessakerfjellet 57 Nord Middels negativ Harbaksfjellet 90 Nord Liten/middels negativ Roan 175 Nord Middels negativ Kvenndalsfjellet 84 Nord Middels negativ Benkheia 60 Sør Middels/liten negativ 420 kv alternativ 3.0 Nord Middels negativ Rogaland Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Vestfold Raudfjell Sleneset Træna Hitra (Eldsfjellet) Møre Fræna og Romsdal Haram Okla Setenesfjellet Coast center base Store Kalsøy Selbjørn Helleheia Tellenes Fjeldskår Lista Kvitfjell Andmyran Hovden Røst Oslo Akershus Hedmark Østfold Nord-Trøndelag Laksefjorden Gartefjellet Magerøya Havøygavlen Snefjord Hammerfest Sørøya Fakken Nordland Vikna (Husfjellet) Kvenndalsfjellet Troms Hundhammerfjellet-2 Hundhammerfjellet-3 Hundhammerfjellet-1 Oksbåsheia Bessakerfjellet Harbaksfjellet Sandhaugen Finnmark Digermulen Nygårdsfjellet Nygårdsfjellet - trinn 2 Vanskelig å godta Konsesjon avslått Jektheia alt. 2, Aunkrona, Haraheia, Storheia (red.utbygging) anses å ha middels til stor negativ innvirkning på reindriften. I praksis vil disse prosjektene true mulighetene for reindriften til å overleve. Ødeleggende prosjekter Sør- Trøndelag Vest- Agder Ràkkocearro Hamnefjell testpark Båtsfjordfjellet Skallhalsen RS 07 De aller verste prosjektene for reindriften er; Jektheia, Jektheia/øyenskavlen, Storsnøheia, Rørvassheia, Blåheia, Storheia, Mefjellet og Steinheia. De anses alle å ha svært stor negativ innvirkning på reindriften. 12

13 Massivt inngrep «Områdestyret i Nord trøndelag mener at et ja til konsesjonssøknaden for en 420 kv kraftlinje mellom Namsos og Roan vil medføre et massivt inngrep i reinbeitet både for østre Namdal og Fosen reinbeitedistrikter. Det er derfor beklagelig at det alternativet for linjeføring som ville gitt klart minst negative konsekvenser for reindriften ikke er vurdert omsøkt», skriver Områdestyret i sitt vedtak. Områdestyret anmoder om at NVE krever en ny vurdering av det minst konfliktfylte alternativet for enn kraftlinje Namsos Roan, før det tas stilling til om konsesjon skal gis. Områdestyret i Nord trøndelag viser til at «Fagrapport reindrift Konsekvenser av vindkraft og kraftledningsprosjekter på Fosen», gir et godt grunnlag for vurdering av konsekvensene for reindriften ved ulike alternativer for bygging av sentralkraftlinje på Fosen. Men områdetsyret peker på at kraftlinjetrasene bør legge ned i dalen, slik at de ikke fremstår som barrierer for rein på trekk. Høgfjellet på Fosen er knapp faktor. Det er helt avgjørende at reindriften får beholde de sentrale sommerbeitene der reinen kan finne høyereliggende fjellområder. Bildet er fra sør-gruppa sitt sommerland med utsikt mot Doupma. Foto: Per Torbjørn Jystad Ett til må vekk Områdestyret støtter fagrapportens konklusjon vedrørende hvilke vindkraftverk som bør kunne bygges ut innenfor et scenario av ca 800 MW vindkraft på Fosen, men vil ta ut Benkheia vindkraftverk i Leksvik og Rissa fra planen. Videre mener områdestyret at planene for Breivikfjellet vindkraftverk bare kan videreføres dersom en reindriftens anbefaling om trase for 420 kv kraftlinje mellom Namsos og Roan følges opp. Områdestyret påpeker at det vil være riktigere å fortette de vindkraftanleggene en velger å gi konsesjon til, framfor å bygge ut nye og mer konfliktfylte områder. Områdestyret er samtidig kritisk til fagrapportens utregning og vurdering av reinbeiteareal som blir indirekte berørt av vindkraftprosjektene og til en del forhold knyttet til konsekvensvurderinger av 420 kv linje Namsos Roan. Områdestyret slutter seg til fagrap portens vurdering vedrørende mulighetene for framtidig reindrift på Fosen, og viser spesielt til følgende formulering: «Det nærmer seg en grense for hva dette reinbeitedistriktet tåler av utbygging før grunnlaget for å drive reindrift på Fosen er truet. ytterligere utbygging eller valg av mer konfliktfylte vindparker, vil kunne få store konsekvenser. Som nevnt i innledningen av kapittelet vil reduksjon i reintall kunne få en selvforsterkende effekt på grunn av bemanningsproblemer under arbeidstopper gjennom året.» 13

14 Tror arealvern blir enklere NRL har store forventninger til at den nye plan- og bygningsloven skal bidra til å sikre reinbeitearealene. Den delen av den nye loven som får betydning for reindriften ble vedtatt av Stortinget 29. mai. Av: Agnar Berg Det vi spesielt har forhåpninger om når det gjelder den nye loven er at reindriftsinteressene skal komme inn på et tidligere tidspunkt i arealsaker enn det som er tilfellet med dagens lov, sier leder i NRL, Nils Henrik Sara. Plandelen Den nye plan og bygningsloven tar utgangspunkt i gjeldende lov fra Loven er delt i en plandel og en bygningsdel. Arbeidet med loven har vært delt mellom Miljøverndepartementet og Kommunal og regionaldepartementet. Miljøverndepartementet har hatt ansvaret for plandelen i loven, som altså ble vedtatt av Stortinget 29. mai i år. Bygningsdelen skal behandles av Stortinget til høsten. Loven skal etter planen tre ikraft 1. juli neste år. Det er den vedtatte plandelen som får betydning for reindriften. I loven er reindrift nevnt i flere paragrafer. Reindrift er kommet inn som et eget interesseområde på lik linje med landbruk, natur og fritidsområder. De forskjellige områdene er referert til som LRNF, landbruks, reindrifts, natur og friluftformål. Reindriften håper at den nye plan- og bygningsloven vil gi næringen sterkere arealvern. R for reindrift I høringsutalesen fra NRL, fra 2003, til den nye plan og bygningsloven, heter det: «NRL er av den oppfatning at tilføyelse av, R, for reindrift er viktig, selv om det fra lovutvalget presiseres at tilføyelsen av R ikke gir rettslige virkninger. tilføyelsen av R vil gjøre reindriften mer synlig både for kommunene, og andre parter involvert i kommunenes arealplaner.» Seniorrådgiver og jurist Karl Inge Rommen i Miljøverndepartementet har i flere år jobbet med plandelen av den nye plan og bygningsloven. Rommen sier at loven hjemler beskyttelse for særskilte områder som er viktig for reindriften, som flytteveger og kalvingsområder. Reindrift blir mer et tema i planarbeidet. En annen viktig sak for reindriften er at loven gir staten anledning til å gå inn og «fryse» arealdelen av kommuneplanen. Det vil gi bedre forutsigbarhet for reindriften. Hvis det for eksempel er satt av et område som ikke skal utvikles på noen måte, så skal ikke neste kommunestyre om fire år kunne omgjøre vedtaket og bygge ut området, sier Rommen. Ikke endres I den nye loven står det i paragraf 11, punkt 18 om «frysing» av kommuneplanen: «Når nasjonale eller viktige regionale eller kommunale hensyn tilsier det, kan Kongen bestemme at nærmere angitte deler av arealdelen ikke skal kunne endres eller oppheves innen en nærmere angitt tidsramme 14

15 uten etter samtykke av departementet. Slikt vedtak må treffes innen tolv uker etter at departementet har mottatt planen.» Denne paragrafen er bra for reindriftsnæringen, sier Sara. Det er en bedring i forhold til gjeldende lov, sier advokat Geir Haugen. Geir Haugen har representert reindriften i en rekke saker som har med inngrep i reindriftens arealer å gjøre. Haugen var i sin tid også rådgiver for NRL i arbeidet med gjeldende plan og bygningslov fra1986. Slik jeg vurderer det er den nye loven noe bedre enn gjeldende lov, men den gir langt fra noe effektivt vern av reindriftens arealer. Det gjør heller ikke den nye reindriftsloven. Det er kun de internasjonale konvensjonene om urfolks rettigheter som Norge har ratifiserret, som effektivt kan brukes til å verne reindriftens arealer, sier Haugen. Stoppet av økonomien Haugen sier at NRL hadde store forhåpninger på midten av 80 tallet til gjeldende lov. Den skulle blant annet bli spesialområdet for reindriften. Jeg husker at det var veldig god stemning i NRL når det gjaldt disse områdene. Jeg advarte imidlertid NRL om at det i praksis ikke lot seg gjøre fordi reindriften ikke hadde økonomiske ressurser til å planlegge slike områder. Dessverre har jeg fått rett. Det er så vidt jeg vet bare ett slikt område, Blåtind i troms. Området er et «samarbeidsområde» mellom reindriften og Forsvaret, sier Haugen. Haugen sier videre at han har en nøktern holdning til at reindriften har fått en R med i loven. Det er selvfølgelig en bedring fra gjeldende lov, men alt kan dispenseres for. Jeg tror imidlertid at ikke mange skjønner hvor sterkt de internasjonale konvensjonene står. De gir så store muligheter til arealvern at om myndighetene hadde visst det, ville de ikke blitt ratifisert, sier Haugen. Viktige gjerdesaker i RUF Reindriftens utviklingsfond (RUF) har innvilget støtte til tre større sperregjerder. Reindriftens Utviklingsfond bevilget i april inntil kroner i tilskudd til reinbeitedistrikt 7 til oppføring av gjerde fra finskegrensen til Korsmyra. Reinbeitedistrikt 7 innvilges i tillegg et rentefritt lån på kroner til samme formål. Lånet skal være tilbakebetalt i sin helhet innen år Det forutsettes blant annet at gjerdestrekningen skal ha et årlig vedlikehold, skader og lignende skal utbedres med en gang og at bestemmelsene i avtalen mellom distrikt 6 og distrikt 7 blir fulgt opp. tilskuddet utbetales med 80 prosent av dokumenterte tilskuddsberettigede kostnader. RUF la også inn inntil kroner i tilleggstilskudd til distrikt 7 Rákkonjárga til oppføring av samme gjerdeanlegg. Reinbeitedistrikt 33 Spalca fikk bevilget inntil kroner i tilskudd til oppføring av gjerde i Bađaávži fra Čeabetjohka til Rássegorsa i Kvæn angen kommune. Distriktet får dekket inntil 70 prosent av dokumenterbare kostnader. Reinbeitedistrikt 29 Seahkes njárga m/silda og rein beitedistrikt 32. Silvetnjárga fikk bevilget til oppføring av et sperregjerde mellom distriktene inntil kroner i tilskudd. Gjerdet går mellom reinbeitedistriktene 29 Seahkesnjárga/Silda og 32 Silvvetnjárga fra Frakfjord til Olderfjordvannet. Inntil 80 prosent av dokumenterbare kostnader dekkes. Viktig. Ofte trengs det både nye gjerder og oppgradering av gamle gjerdeanlegg. Illustrasjonsfoto: Reinpolitiet. 15

16 Stuora be roš tupmi doaib manjuolg ga dusaide Stort fokus på bruksreglene Go boazodoallu oažžu doaibmanjuolggadusaid, de ii ábut šaddat nu ahte go mus lea báhpira alde ahte dát lea «mu guovlu», de ii oaččo oktage eará boahtit dohko, lohká Kárášjoga oarjjabeali orohaga 16 ovdaolmmoš, Klemet Amund Eira. Čállán: Agnar Berg Jorgalan: Berit Margrethe Oskal Når reindriften får bruksregler, må det ikke bli slik at når jeg har det på at stykke papir at dette er «mitt område», så får ingen andre bruke området, sier leder for distrikt 16 Karasjok Vestre sone, Klemet Amund Eira. Av: Agnar Berg Boazodoalus lea dáhpi leat fleksibel. Nu ferte ain leat. Jus muhtin boazoeaiggádis leat váttisvuođat iežas guohtun guovl lus, de ferte son beassat sirdit earáid lusa. Ii ábut šaddat nu ahte oktage sáhttá báhpira čájehit ja bissehit nuppi, lohká Eira. Siiddaid oainnut Klemet Amund Eira jođiha Norgga stuorámus orohaga, mas leat ovcci siidda ja 83 siidaoasi. Stuora orohat lea boa đu sin das go časke oktii má ga Káráš joga orohaga 2005:s. «Báhkkaseamos» ášši boazodoalus dál ja jagi ovddosguvlui lea bargu ráhkadit doaibmanjuolggadusaid. Ođđa boazodoallolága mielde, mii bođii jagi áigi, galget buot orohagat ráhkadit «doaib manjuolggadusaid». Dát njuolggadusat regulerejit boazo doalu siskkáldas dilálašvuođaid, nugo guohtungeavaheami, boazologu, okta saš rusttegiid ja gárddiid geavaheami ja nu ain. Orohatstivrrat dat galget ráhkadit doaibmanjuolggadusaid. Guovllustivra galgá daid dohkkehit ovdal suoidne mánu 1. beaivvi boahtte jagi. Vaikko lea ge orohatstivra mii ráhkada njuolggadusaid, de barget siiddat stuora oasi barggus. Siiddat buktet orohatstivrii oainnuid das movt njuolgga dusat galget leat. Jus dáin ovdanbuktimiin lea juoga mii ii leat nu movt galgá, de máhcahit daid fas siiddaide vai besset njulget. Sáhttá ovdamearkka dihte leat ahte boazolohku ii leat riekta. Oro hatstivrra bargu lea oktii čatnat Kárášjoga oarjjabeali orohaga 16 jođiheaddji, Klemet Amund Eira, lohká ahte ain lea deaºalaš doalahit fleksibilitehta boazodoalus vaikko báhpira ala bohtet ge doaibmanjuolggadusat. Leder for reinbeitedistrikt 16 Karasjok Vestre sone, Klemet Amund Eira, sier at det fortsatt er viktig å beholde fleskibilitet i reindriften selv om det kommer bruksregler på papiret. I reindriften har vi tradisjon på å være fleksibel. Det må næringen fortsatt være. En reineier som har problemer med beitet på sitt område, må få lov å ha reinen på beite hos andre. Det kan ikke bli slik at noen bare kan vifte med et stykke papir og stoppe det, sier Eira. Får innspill fra siidaene Klemet Amund Eira er leder for Norges største reinbeitedistrikt med ni siidaer og 83 siidaandeler. Distriktet er et resultat av en sammenslåing av flere reinbeitedistrikter i Karasjok i Den «heteste» saken i reindriften nå og ett år fremover er arbeidet med å lage bruksregler. I henhold til den nye reindriftsloven, som kom for ett år siden, skal alle reinbeitedistrikt lage «bruksregler». Disse reglene regulerer interne forhold i distriktene som beitebruk, reintall, bruk av fellesanlegg og gjerder, og så videre. Det er distriktsstyrene som skal lage bruksreglene. Bruksreglene skal godkjennes av områdestyret innen 1. juli neste år. Selv om det er distriktsstyret som skal lage reglene, så har siidaene en vesentlig del av arbeidet. Siidaene kommer med innspill på bruksreglene til distriktsstyret. Hvis det er noe som ikke er som det skal være med disse innspillene, sender vi dem tilbake til siidaen slik at de kan rette det opp igjen. Det kan for eksempel være Govven/Foto: Agnar Berg 16

17 Doaibmanjuolggadusat bohtet otná orohatplána siskkáldas oasi sadjái. Orohat galgá ráhkadit doaibma njuolggadusaid ja guovllu stivra galgá fas dohkkehit daid. Bruksreglene erstatter den interne delen av dagens distriktsplan. Bruks reglene skal lages av distrikts styrene og godkjennes av område styret. Foto: Agnar Berg Fra sommer til vinterbeite Eira sier videre at distriktsstyret ikke legger seg opp i hvordan sommersiidaene innretter seg så lenge ikke det kommer i konflikt med andre på høst- og vinterbeitet. Eira sier at et eksempel på en slik konflikt kan være flyttetiden; at noen kommer inn på andres områder tidlig om høsten. Selv om begrepet «bruksregler» kom med den nye reindriftsloven, så måtte reineierne gjøre mye av den samme jobben tidligere også. Bruksreglene erstatter de interne delene av den tidligere distriktsplanen. Det skal fortsatt lages distriktsplaner. Men distriktsplanene skal ikke ta opp interne forhold. Distriktsplanen skal inneholde opplysninger som er nødvendige for offentlig planlegging. For eksempel for kommunene, fylkeskommunene og fylkesemennene. Klemet Amund Eira sier at han ser en viss fare for at hvis en glemmer å føre opp noe i bruksreglene eller at ting endrer seg, så kan en tape på det senere. Jo det er klart det kan skje. Men vi har ganske intensiv bruk av våre beiteområder og jeg tror ihvertfall ikke dasiiddaid oainnuid, vai šaddá ollislaš perspektiiva daidda njuolg ga dusaide maid orohatstivra sádde guovl lu stivrii. Oro hat stivra ferte geahč čalit leat hui čor gat ja eastadit vejo laš riidduid, lohká Eira. Geasseorohagas dálveorohahkii Eira lohká viidáseappot ahte orohatstivra ii seagut iežas dasa movt geassesiiddat barget, go fal eai šatta riiddut earáiguin geasse- ja čakčaorohagain. Eira lohká ahte ovdamearkka dihte sáhttá leat soahpameahttunvuohta johttánáiggi hárrái: ahte muhtin boahtá earáid guohtuneatnamiidda árračavčča. Vaikko sátni «doaib ma njuolg ga dusat» bođii ge ođđa boazo doal lo lága olis, de fertejedje boazoeaiggádat ovdal nai ráhkadit dakkáriid. Doaib ma njuolg ga dusat bohtet orohatplána siskkáldas osiid sadjái. Ain galget ráhkaduvvot orohatplánat. Muhto orohatplánaide eai galgga šat siskkáldas dilálašvuođat. Orohat plána galgá sisttisdoallat dieđuid mat leat dárbbaš laččat alm mo laš plánemii. Ovdamearkka dihte dieđuid maid suohkanat, fylkkagielddat ja fylkkamánnit dárbbašit. Klemet Amund Eira lohká ahte lea vissis várra dasa ahte jus vajálduhttá juoidá dieđihit doaibmanjuolggadusain, de sáhttá dat leat vahágin ma el. Juo, nu sáhttá geavvat. Muhto mii geavahit iežamet guohtuneatnamiid oalle garrasit ja bealistan goit in jáhke at reintallet ikke stemmer. Vår jobb som distriktsstyre blir å koordinere siidaenes innspill slik at det blir et helhetlig perspektiv på bruksreglene som sendes fra oss til områdestyret. Distriktstyret må forsøke å være ryddig og forhindre potensielle konflikter, sier Eira. 17

18 ahte dálá orohatstivra geavaha «vajálduhttima» boazoeaiggádiid vuostá, lohká Eira. Mathis A. Oskal jođiha Oarje-Finnmárkku gaskajohtolaga stivrra. Oskal ii loga gaskajohtolaga boazoeaiggádiid vel ráhkadišgoahtán doaibmanjuolggadusaid. Son lohká barggu álgit suoidnemánu ja borgemánu mielde. Váttis bargu Jáhkán šaddat váttis bargun ráhkadit doaibmanjuolggadusaid ja šaddá erenoamáš váttis mearridit alimus boazologu, lohká Oskal. Oskal lohká maiddái ahte son oaidná várálašvuođa das ahte báhpira ala bidjat dieđuid. Ii soaitte nu jierpmálaš buot dieđuid bidjat báhpira ala. Lea ovdal dáhpáhuvvan ahte juoga maid leat čállán báhpirii fas lea ma il geavahuvvon min vuostá, lohká son. Advokahtta Geir Haugen lea ovddastan boazodoalu má gga areálaáššis. Haugen rávve orohagaid áigges áigái ođasmahttit doaibmanjuolggadusaid. Duopmostuolut liikojit čálalaš dieđuide. Ráđđe husadvokahtta boahtá ovdamearkka dihte dárkilit guorahallat doaibmanjuolggadusaid. Jus leat dáhpáhuvvan rievdadusat mat eai leat čállojuvvon doaibmanjuolggadusaide, de sáhttá boazodoallu gártá bártái. Mun in leat nu mielas dán dokumenteremii, danne go oainnán ahte boazodollui sáhttá leat váttis áigges áigái ođasmahttit doaibmanjuolggadusaid. Ollu orohagain eai leat duohtavuođas resurssat dán bargui, várre Haugen. Diehtojuohkin doaibmanjuolggadusaid birra Boazodoallohálddahus lea mannan dálvvi doallan diehtojuoh kin čoahkki miid ođđa boazodoallolága birra, earret eará leat doaibmanjuolggadusat deattuhuvvon. Prošeaktajođiheaddji Johan Ingvald Hætta lea maid leamaš má gga orohatjahkečoahkkimis muitaleame doaib ma njuolgga dusaid birra. Doaibmanjuolggadusat leat deaºaleamos beallin das ahte sirdit boazodoalu stivrejumi ealáhussii alcces. Hástalussan doaibmanjuolggadusaid dáfus lea areálageavaheapmi ja erenoamážit ovdalaš oktasaš guohtumiid juohkin, lohká Hætta. Hætta lohká ahte doppe gos orohagas leat buot jagi áiggi guohtuneatnamat, doppe lea mihá álkit organiseret barggu doaibmanjuolggadusaiguin go doppe gos leat má ga geasseorohaga mat galget oktasaš čakča- ja dálveorohahkii. Orohat 16 Kárášjogas lea ovdamearkka dihte orohat mas lea buot jagiáiggiid guohtuneatnamat ovtta orohagas. Oarje-Finnmárkkus leat má ga geasseorohaga main leat oktasaš čakča- ja dálveorohagat. Dat leat Oarjjabealli, Gaskajohtolat ja Nuorttabealli. Dáppe fertejit geasse orohagat vuos oktiiheivehit iežaset doaibmanjuolggadusaid ránnjá geasseorohagaiguin. Dasto fertejit heivehit doaibmanjuolggadusaid dan johtolaga ektui masa gullet, lohká Hætta. gens distriktsstyre vil bruke en «forglemmelse» mot reineierne, sier Eira. Mathis A. Oskal er leder for Midtre Sone i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Oskal sier at reineierne i Midtre Sone ennå ikke har begynt med å lage bruksregler. Han sier at en vil komme i gang i juli og august. Vanskelig jobb Jeg tror det vil bli en vanskelig oppgave å lage bruksregler og det vil bli spesielt vanskelig å komme fram til øvre reintall, sier Oskal. Oskal sier videre at han ser faren ved å sette ting på papiret. Det er kanskje ikke så lurt å sette altfor mye ned på papiret. Det har skjedd tidligere at ting som vi har satt ned på et stykke papir har blitt brukt mot oss senere, sier Oskal. Advokat Geir Haugen har representert reindriften i mange arealsaker. Haugen råder reinbeitedistriktene til hele tiden å ha bruksreglene oppdaterte. Domstolene er veldig glad i det skriftlige. Regjeringsadvokaten vil for eksempel lete med lykt og lupe i bruksreglene. Hvis det har skjedd en endring i for eksempel driftsopplegget som ikke er kommet ned på papiret, kan reindriften sitte i fella. Jeg er skeptisk til denne dokumentasjonen fordi jeg har vanskelig å se for meg at reinbeitedistriktene er i stand til å holde bruksreglene oppdaterte. Mange distrikter har rett og slett ikke ressurser til dette arbeidet, sier Haugen. Informerer om bruksreglene Reindriftsforvaltningen har sist vinter gjennomført et informasjonsopplegg om den nye reindriftsloven, blant annet med fokus på bruks reg lene. Prosjektleder Johan Ingvald Hætta har også vært på flere distriktsårsmøter og informert om bruksreglene. Bruksreglene er det viktigste elementet i det å overføre styringen av næringen til næringen selv. Ut ford rin gen med bruksreglene er arealbruken og spesielt fordelingen av tidligere fellesbeiter, sier Hætta. Hætta sier at der en har ett distrikt som dekker alle årstidsbeitene, er det mye enklere å organisere arbeidet med bruksregler enn der en har flere sommerdistrikter som skal inn på et felles høst- og vinterbeite. Distrikt 16 i Karasjok er et eksempel på der alle årstidsbeitene er i samme distrikt. I Vest-Finnmark er det flere sommerbeiter som skal inn på felles høst- og vinterbeiter. Det er Vestre, Midtre og Østre soner. Her må sommerbeitedistriktene for det første koordinere bruksreglene sine mot de andre sommerbeitedistriktene de grenser mot. For det andre må de koordinere bruksreglene opp mot den sonen de tilhører, sier Hætta. 18

19 Ønsker «ekte varer» Flere og flere turister ønsker å oppleve «ekte varer» fra reindriften. I Kautokeino driver reineier Olav Anders Eira virksomheten Reintaxi med suksess. Av: Agnar Berg Jeg fikk ideen til å starte med dette fra «Farmen» Mikkel Eira. Nå har jeg holdt på med dette i fire år og in teres sen for å ta reintaxi er økende, sier Eira. 20 kjørerein Olav Anders Eira driver med rein i distrikt 35A Fávrrosorda. Han har 20 kjørerein som han bruker i reintaxiopplegget. Det betyr at han også kan ta med seg over 20 turister. På elveisen er ikke det noe problem. Det hadde gått med flere rein også, sier han. Eira kjører selv først med lederreinen. De andre følger etter. turistene får dra dit de selv ønsker. Men mye av aktiviteten skjer på elveisen. sesongen er påska og tida etter påske. Høy Virksomheten er ennå ikke skilt ut som eget selskap. Men Eira sier at han holder på å gjøre det. Før han startet med reintaxi drev han litt med å kjøre turister inn til reinflokkene på vinterbeitet med kjørerein. Han sier at det for det meste var japaske og amerikanske turister. Denne virksomheten går ikke ut over reindriften min fordi vi er mange som deler på oppgavene. Jeg tror at flere reineiere kunne drive med turisme i tillegg til reindrift. Men det er ikke til å legge skjul på at det er mye arbeid. For det første skal en holde kjørerein med alt det innebærer. Så skal en gjøre alt forarbeidet før turene og så er det selve gjennomføringen, sier Olav Anders Eira Stor pågang Rávdol siida i distrikt 16 Karasjok Vestre sone har drevet med turisme siden midten av 90 tallet. Vinterstid Reineier Olav Anders Eira med sin «reintaxi» på Kautokeinoelva. Eira har drevet turistvirksomheten i fire år og interessen for reintaxien øker fra år til år, ifølge Eira. Foto: Agnar Berg holder siidaen til på Karasjokfjellet ved Natvatn. Siidaen har om vinteren et driftssamarbeid med Njeaiddán siida i distrikt 16. De to siidaene er sammen om turistopplegget. Opplegget går ut på å ta folk inn til reinflokken for å vise dem hvordan vår hverdag er. Der inne har vi en lavvu og kjørerein. Å få kjøre rein, samt å få servert tradisjonell samisk mat hører også med til opplegget, sier reineier Johan Aslak Eira i Rávdol siida. Eira sier at turistopplegget startet med å ta inn grupper med skolebarn og barnehagebarn for å se på driften, men at det i de siste årene har blitt en god del flere turister. Også utenlandske grupper. 19

20 ånytt ytt Virksomheten heter Eira Siida Besøksleir. Vi har to store fordeler. For det første er reinen vår veldig tam. Den reagerer ikke på at det kommer 100 turister. For det andre er flokken vår nært veien. Det gjør at vi kan garantere at turistene kommer til flokken, sier Eira. Eira sier videre at Eira Siida Besøksleir kunne ha gjort mye mer ut av det om en hadde ønsket det. Ja det har ikke vært noe problem, men vi vil ha en balanse mellom turitsvirksomheten og reindriften og reindriften er det viktigste. Men dette med turisme er en viktig biinntekt, spesielt for dem i siidaene som ikke har siidaandel, sier Eira. månytt ånytt ytt Vil oppleve reindrift Daglig leder i Finnmark Reiseliv, Inger Persen, sier at interessen for samisk kultur er økende. Det å få oppleve reindrift er spesielt populært. Jeg har tidligere vært reiselivssjef i Porsanger og jeg opplevde der stor pågang fra utlendinger som ønsker å være med på for eksempel reinflytting, sier Persen. Persen sier videre at utfordringen for reindriften i forhold til reiseliv er tilgjengeligheten av produktet. Når vi skal selge et reiselivsprodukt, må det kunne leveres til avtalt tid. Det kan for dem som kjenner månytt Litt billigere mat reindriften være et problem. Det er for eksempel vanskelig å vite at vårflyttingen starter 19. april klokken 12:00, sier Persen. Persen sier at det er en trend innen reiseliv at turistene ønsker å delta i arbeidet selv. Hun forteller at turister fra Mellom Europa har betalt for å være med å bygge et ishotell i Alta. Hva med turistdrenger i reindriften? Det er produkt jeg absolutt tror det er etterspørsel etter, men som det ikke er så enkelt å få til. Jeg tenker da for eksempel på lov om motorferdsel i utmark. Den tillater ikke andre enn FNs mat og jordbruksorganisasjon forventer at prisen på jordbruksvarer går noe ned sammenlignet med de rekordnivåene som nettopp har vært. I løpet av de neste 10 årene ventes imidlertid gjennomsnittsnivået å ligge høyt over de prisene som har vært det siste tiåret. Det kommer fram i siste utgave av Agricultural Outlook fra OECD og FAO. Iverksetter lovarbeid Regjeringen vil sette igang et omfattende lovarbeid for å tydeliggjøre Sametingets formelle stilling, sier arbeids og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i en pressemelding. Hanssen sier videre at for regjeringen er Sametinget, som samenes representative organ, den viktigste premissleverandøren for samepolitikken. Reineier Johan Aslak Eira i Karasjok sier at familiens siida har drevet med reinturisme siden miden av 90-tallet. Reindrift vil alltid være viktigst for oss, sier han. Foto: Agnar Berg reindriften å kjøre utenom scooterløypene, sier Persen. Må ikke bli for mange Hvilke forestillinger har utenlandske turister om reindriften før de kommer til Finnmark? Noen blir nok skuffet fordi de ser for seg reindriftssamene i kofter som arbeider med reinen. Andre ser samspillet mellom tradisjonell reindrift og anvendelse av moderne teknologi som positivt, sier Persen. Leder i NRL, Nils Henrik Sara, tror at turisme er et potensial for reindriften. Sara sier imdlertid at NRL ikke ønsker noen masseturisme til reinflokkene. Gjeldende lovverk setter begrensninger for turister å komme seg inn til flokken på scooter. Vi ønsker ikke noen libereralisering av lovverket, sier Sara. Sara sier videre at selv om turistene tok seg inn til reinflokkene på lovlig måte, for eksempel på ski, så er det ikke ønskelig at det blir for mange turister inne på fjellet. ånytt 20