Nr. 1 - Mars årgang

Transkript

1 Nr. 1 - Mars årgang

2 Reindrifts Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: (fax) e-post: web: Innhold Større tyngde Reineierne i distrikt 16 begynner for alvor å se fordelene av å stå samlet i et stort distrikt. Distriktet har tyngde i saker som angår forholdet til nabodistrikt og ulike andre arealsaker. Side 7 11 Redaksjon: Agnar Berg Tlf: e.kl Per Torbjørn Jystad Tlf: e.kl Adresse: Per Torbjørn Jystad Storsvingen 9, 8012 Bodø Merk; Reindrifts e-post: ptojy@online.no Rovdyra kaster lange skygger I Røssåga/Toven reinbeitedistrikt har rovvilt satt hele fremtiden til reindriftsfamilien Renfjell i fare. Foreldregenerasjonens pensjonsgrunnlag forvitrer, mens ungdommen lurer på om det er noe driftsgrunnlag å overta. Side Annonser: MediaRingen AS Postboks 1323, 9505 Alta Tlf Fax e-post: sarilla@mediaringen.no Grafisk produksjon: Bjørkmanns Trykkeri AS Aronnesv. 63, 9514 Alta Tlf: e-post: post@bjorkmanns.no Håper det er plass Mange spør seg om det er mulig å leve av rein i fremtiden. Tross mye usikkerhet er det i de fleste reinbeitedistrikt likevel flere ungdommer som vil inn enn det er plass til. Side Annet: Reindrifts utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på ca og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. Forsidefoto: Agnar Berg Reineier Johan Aslak Eira i Karasjok sammen med sønnen Lasse Johan Baksidefoto: Agnar Berg Viktig oppgave Reindriftsnæringen må nå selv sørge for å holde et reintallet på et økologisk bærekraftig nivå. Reindriftsstyret skal følge opp at det utarbeides bruksregler med fordeling av reintall og beiter, men hovedansvaret ligger nå hos næringen. Side

3 Reinlykke gir Kautokeino-lykke Ordfører i Kautokeino, Klemet Erland Hætta, mener TV-serien Reinlykke også er Kautokeinolykke. Reklameeffekten er enorm. Kommunens «image» er snudd til noe positivt, sier han. Av: Agnar Berg Norges største reindriftskommune, Kautokeino, har slitt med høy arbeidsledighet, få nyetableringer, omstilling i reindriften og til dels oppgitthet. For to år siden toppet det seg med NRKs brennpunktprogrammer som satte søkelys på flere overgrep i bygda opp gjennom årene. Mer positivt lys Tidligere i år kom susksessfilmen Kautokeinoopprøret med sterk fokus både på det samiske og tradisjonell reindrift. NRK-serien Reinlykke følger en reindriftsfamilie fra Kautokeino. Kautokeinoopprøret og Reinlykke har vært viktige bidrag til at vi har ristet av oss det negative som mange har forbundet med Kautokeino etter Brennpunktprogrammene, sier Hætta. Både filmen og TV-serien er verd flere millioner kroner i markedsføringsverdi for oss og våre nabokommuner. I tillegg så har Reinlykke på en fin måte greid å formidle til «den vanlige mann» hvordan reindrift drives i dag, sier Hætta. NRL-leder Nils Henrik Sara mener også at Reinlykke har bidratt til å gi folk en forståelse for hva reindrift egentlig dreier seg om. Jeg tror spesielt at de nå skjønner bedre hvor sterkt rammet vi er av rovvilt. Men det er selvfølgelig også ting i Reinlykke som ikke var noe heldig for oss. Jeg tenker da på dette med motorisert ferdsel og barn og motorkjøretøyer. Dette er ikke representativt for reindriften, men det er greit at dette også kom frem. For da blir serien mer troverdig, sier Sara. TV-serien Reinlykke har betydd lykke både for Kautokeino og for reindriften. Foto: Hans B. Hartvigsen, NRK Veldig bra PR Cathrine Paus er daglig leder i kommunikasjonsselskapet Blått Blikk Media i Vadsø. Hun har også lang erfaring som journalist, blant annet i NRK-Finnmark. Paus jobber med omdømmebygging. TV-serien Reinlykke er veldig bra for hele Finnmark, men spesielt for Kautokeino og reindriften. Jeg tror at de som har fulgt med serien nå har en større forståelse for hva reindrift går ut på. Det gjelder også «vanlige folk» i Finnmark. Men generelt for å bedre et omdømme kreves det målrettet arbeid over tid. Filmen og TV-programmet er ikke nok i seg selv, sier hun. Tror du at reindriften etter dette står sterkere når det for eksempel gjelder framtidige inngrepssaker. At det vil være større forståelse for at reindriften må ha vern for sine arealer? Det tror jeg kanskje er å trekke det litt langt. Reindriften er ofte oppfattet som en næring som sier nei til det meste, sier Paus. Paus sier videre at filmen Kautokeinoopprøret også har bidratt til et positivt syn på det samiske blant folk flest. Jeg synes de samiske miljøene er veldig dyktige til å få mye positivt ut av det kulturelle. De er kanskje ikke like dyktige når det gjelder næring og politikk, sier Paus. 3

4 Oaive álus Juste dál leat mii juogo áitto geargan dahje leat čoahkkáigeassime diimmá doaimmaid. Boazodoallohálddahus lea geargan iežas jahkedieđáhusain Eanandoallo- ja borra muš departementtii, ja ealáhus ges lea fargga álgiime mannan doallojagi čoahk káigeasuin. Bohtosiid čoahkkáigeassu lea má ggaládje seamma deaºalaš oassi barggus go plánenbargu ja bargguid čađaheapmi. Go bures árvvoštallá bohtosiid plánejuvvon mihtuid ektui, de lea maid buoret vuođđu heivehit boahtte áigodaga plánaid diimmáža bohtosiid ektui. Boazodoallohálddahus ráhkada juohke jagi Boazodoalu Ressursarehketdoalu boazodoalu dieđáhusaid vuođul máid siidaoasit ja orohagat addet. Dán Boazodoalloođđasiin lea čoahkkáigeassu ressursarehketdoalu sisdoalus doaibmajagi 2006/07 ovddas. Munje gii lean boazodoallohoavda lea suohtas oaidnit ahte njuvvojuvvon bohccuid lohku lea leamaš nubbin bajimusas obbanassige dán 10 ma emus jagiin. Ealáhussii lea deaºalaš čájehit alla njuovvanbohtosiid nu ahte dainna lágiin ovdanbuktit ealáhusa árvoháhkama mii lea hui deaºalaš bisuhan dihte sámi boazodoalu. Lea maid somá oaidnit ahte boazoeaiggádiid lohku ii njieja. Dat addá buori doaivaga ahte oallugat ain hálidit bissut ealáhusas. Dán nummáris lea maid rekrutteren fáddán. Artihkkalis boahtá ovdan ahte nuorat áinnas hálidivčče boazoealáhussii, muhto ain leat hástalusat dasa mii guoská ovdamearkka dihte vuogas buolvvaid gaskka sirdimii. Ođđa boazodoallolága fápmuiboahtima oktavuođas, de leat mii lágidan kurssaid iežamet bargiide ja juohkan dieđuid lága birra boazoeaiggádiidda miehtá riika. Boazodoal lo hálddahus ja Eanandoallo- ja borramušdepartementta leat ovttasbargan diehtohuohkinbargguiguin, earret eará lea ráhkaduvvon diehtojuohkingihpa ođđa boazodoallo lága birra. Lassin leat lágidan diehtojuoh kin čoahkkimiid juohke boazodoal lo guovl lus. Oktiibuot leat 300 oassálastan dáidda čoahk kimiidda. Diehtu maid mii leat ožžon olbmuin lea ahte sii leat duh ta vač čat leamaš sihke diehtojuohkingihppagiin ja čoahk ki mii guin. Bargu mii lea lága fápmuiboahtimis vel báhcan lea oahpahit stivrenorgánaid ja ráhkadit láhka ása husaid ođđa láhkii. Mii galgat lágidit oktasaš kurssa Boazodoallostivrii ja guovllustivrraide. Dat kursa lea cuo o mánu gaskamuttos. Boazodoallohálddahus áigu maid lágidit kurssa eará stádaásahusaide ođđa boazodoallolága birra. Dat lea deaºalaš, eare noamá žit ásahusaide mat barget áššiiguin mat gusket boazodollui. Ođđa lága olis lea dál orohatstivrraid bargu ráhkadit doaibmanjuolggadusaid. Ruhta lea addojuvvon orohagaide čađahit dien barggu. Boazodoallohálddahus áigu veahkkin orohagaide bagadit lága dien barggus. Boazolohku lea okta oassi doaibmanjuolggadusain. Álkidan dihte barggu mii guoská ekologalaš rievttes boazologu mearridit, de lea Eanandoallo- ja borramušdepartementta johtui bidjan barggu mas galgá soahpat makkár eavttuid galgá bidjat vuođđun boazologumearrideamis. Jurdda lea geargat dieinna bargguin ovdal 2008 čávčča. Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi (NBR) ja Stáhta sohpe njukča mánu 6.b. ođđa boazo doal lošieh ta dusa áigodahkii Šiehtadusa eko no ma laš rámma iešguđet doaimmaide boazoealáhussii lea oktiibuot 97,0 mill kr. Lea juste seamma juolludeapmi go dán jagi šieh ta dus sii. Deaºaleamos mihttut boazo doal lo šieh ta du sas 2008/2009 leat láhčit dili vai sáhttá vuovdit eambbo bohccobierggu, ja maiddái oažžut ealáhusa eanemus lági mielde vuovdit ja doalahit árvoháhkama vissis rámmaid siskobealde. Dasto hálidan vel sávvat buot boazoeaiggádiidda ja Boazo doalloođđasiid lohkiide buriid beassážiid! Ellen Inga O. Hætta Boazodoallohoavda 4

5 Leder På denne tiden av året er man enten nylig ferdig med eller så holder man på å gjøre opp status for året som gikk. Reindriftsforvaltningen er ferdig med sin årsrapportering til Landbruks- og matdepartementet, mens reindriftsnæringen snart går igang med oppsummering av resultatene fra siste driftsår. En oppsummering av resultater er i mange sammenhenger en like viktig oppgave som selve planleggingen og gjennomføringen av oppgaver. Det er gjennom en god evaluering av resultatetene opp mot planlagte målsettinger at man er i stand til å justere kursen ved planlegging av kommende periode. Reindriftsforvaltningen utarbeider hvert år Ressursregnskap for reindriftsnæringen på bakgrunn av blant andre Melding om reindrift fra siidaandeler og reinbeitedistrikter. I dette nummeret av Reindrifts er det laget en oppsummering av innholdet i ressursregnskapet for driftsåret 2006/07. For meg som reindriftssjef er det oppløftende å se at slakteuttaket har vært den nest høyeste gjennom en periode på 10 år. Det er viktig for næringen å kunne vise til høyt slakteuttak for derigjennom å synliggjøre verdiskapningen som skjer i næringen og som er så viktig for opprettholdelse av den samiske reindriften. Det er også svært gledelig å se at antall reindriftsutøvere er stabilt, noe som er tegn på at det fortsatt er attraktivt å ha reindrift som næring. I dette nummeret er også rekruttering et tema. Her kommer det frem at de unge gjerne vil inn i reindrifta, men at man også her fortsatt har utfordringer ket til bl.a. smidige generasjonsoverganger. I arbeidet med implementering av ny reindriftslov har vi hatt kurs for egne ansatte og gitt informasjon om loven til reineiere i hele landet. Reindriftsforvaltningen og Landbruks- og Matdepartementet har samarbeidet om informasjonsoppgavene, bl.a. er det utarbeidet en informasjonsbrosjyre om den nye reindriftsloven, samt at det er avholdt informasjonsmøter i alle reinbeiteområdene. Tilsammen har det vært ca 300 deltakere på disse møtene. Tilbakemeldingene som er kommet både i forhold til brosjyre og informasjonsmøter har vært positive. Arbeid som gjenstår i lovimplementeringen er opplæring av styringsorganer og utarbeidelse av forskrifter til den nye loven. Det vil bli holdt et felles kurs for Reindriftsstyret og områdestyrene. Dette skjer i midten av april. Reindriftsforvaltningen vil også avholde kurs om reindriftsloven for andre statlige etater. Dette er viktig, særlig for etater som arbeider med oppgaver ket til reindrift. Utarbeidelse av bruksregler i samsvar med ny reindriftslov er nå en oppgave som ligger hos distriktsstyrene. Det er bevilget midler til distriktene for å gjennomføre denne oppgaven. Reindriftsforvaltningen vil bistå distriktsstyrene med veiledning i forhold til dette. Reintall er en del av bruksreglene. For å gjøre det lettere å fastsette et økologisk riktig reintall, så har Landbruks- og matdepartementet igangsatt et arbeid for å komme frem til kriterier for fastsettelse av reintall. Det er ventet at dette arbeidet sluttføres innen høsten Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og Staten ble den 6. mars enige om ny reindriftsavtale for perioden Avtalen har en økonomisk ramme til ulike tiltak i reindriftsnæringen på i alt 97,0 mill kroner. Dette er tilsvarende bevilgning som i inneværende reindriftsavtale De viktigste målene i reindriftsavtalen for 2008/2009, er å legge til rette for økt omsetning av reinkjøtt, samt stimulere næringen til størst mulig slakteuttak og verdiskaping innenfor gitte rammer. Til slutt vil jeg ønske alle reineiere og Reindriftss lesere en god påske! Ellen Inga O. Hætta, reindriftssjef Foto: Agnar Berg 5

6 tt 6 må t å ytt tt å å Norsk Flytjeneste AS er et av Norges eldste flyselskap, og selskapets eiere startet så tidlig som i 1984 med flyoppdrag for reindriftsnæringen i Norge. Vi har erfaring fra Kirkenes til sør-norge. Reinsamling, last og personell med helikopter Gir deg en full oversikt, på kortere tid hurtig transport under alle føreforhold Ring oss for pristilbud vi har store og små helikoptre fra Kirkenes til Kristiansand Norsk Flytjeneste A/S / / Ottesen post@nft.as Kirkenes - Alta Kautokeino Troms Nordland - Trøndelag Arctic Femme Profesjonell hjelp med helikopter for Inndriving Samling Merking Det er navnet på et friluftsmagasin laget av og for kvinner. Etter planen skal det landsdekkende jakt- og fiskemagasinet Arctic Femme være i butikkhyllene rett før påske. I det første nummeret er det en reportasje om en jente i Kautokeino som er reindriftsutøver. Dette vil være den første i serien vår om kvinner som har naturen som næring, forteller en av initiativtagerne Linda Øverli Nilsen til NRK Finnmark. Hun er selv fra Kautokeino og forankret dermed litt av magasinet midt i den sentrale delen av reindrifts-norge. Rein-gjerder Sagat Samisk Avis AS Laatasveien, Postboks Lakselv/Leavdnjá Tlf E-post: avisa@sagat.no Tornado Wire er spesialist på ståltråd-gjerder for alle typer husdyr og vilt. Forhandler: Agentur Roald Kverneland Karpbukt, 9900 Kirkenes Tlf / Faks Presenterer ukjent historie For mange i Vesterålen er det en ukjent at samer og reindrift har en lang historie i denne delen av Nordland. Men i vinter åpnet Laila og Arild Inga gården på Kvalsauken i Sortland for reiselivet, skriver NRK Nordland. Det begynte med interessen fra skoler og barnehager, og andre som ville se på reinsdyrene. Familien Inga har holdt på med reindrift på Hinnøya sammenhengende i 160 år, sier hun. s sm små små småny smånyt Fôringen av reinsdyrene, lassokasting og lavvo der du ved bålet kan nyte buljong kokt på reinkjøtt, hører med når historien skal formidles. Om ett års tid har familien også okser til kjøredyr hvis alt går som planlagt. Rovviltpenger Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett 2008 og i statsbudsjettet for 2009 foreslå å øke innsatsen til forebyggende tiltak med 40 millioner kroner på årsbasis for å redusere tap av husdyr og rein til rovvilt. sm sm små smån småny smånyt

7 Duhtavaš stuoraorohat Er fornøyd med stordistriktet Lasse Johan (5) liiko čuvvodit áhčis Johan Aslak Eira ealu luhtte. Nuorta-Finnmárkku oarjjabeali orohaga 16 Rávdolsiidda jođiheaddji, Johan Aslak Eira, oaivvilda ahte má gga orohaga oktiičaskin stuora orohahkan lea leamaš buorre boazodolliide. Čálllán: Agnar Berg Jorgalan: Berit Margrethe Oskal Dakka ma el oktiičaskima in lean mun nu mielas. Muhto dál gal oainnán ahte stuora orohagain leat eanet ovdamunit go heajos bealit. Erenomážit fuomášuhtán ahte olggobeali deattu vuostá lea stuora orohagas mihá eanet vuoibmi go unna orohagažiin, lohká Eira. Ovdamunit ja heajut bealit Eira lei ovdal orohaga 16 nubbinjođiheaddji. Orohat 16:s leat dál ovcci siidda main fas leat 83 siidaoasi. Oktiibuot leat orohagas sullii 300 boazoeaiggáda. Areálasisabahkkemiid dáfus lea min orohat sakka Lasse Johan (5) liker å være med sin far Johan Aslak Eira ute hos reinflokken. Govven/Foto: Agnar Berg Siidaleder i Rávdol siida i distrikt 16 Vestre sone i Øst-Finnmark, Johan Aslak Eira, mener at sammenslåingen av flere distrikter i Karasjok til stordistriktet har vært positivt for reineierne. Av: Agnar Berg Like etter sammenslåingen var jeg ikke så fornøyd. Men nå synes jeg at det er flere fordeler enn ulemper med stordistriktet. Jeg vil spesielt trekke fram dette med press utenfra der distriktet har mye større tyngde enn små distrikter har, sier Eira. Fordeler og ulemper Eira var tidligere nestleder i distrikt 16. Distrikt 16 består i dag av ni siidaer som igjen er oppdelt i 83 siidaandeler. Totalt er det cirka 300 reineiere i distriktet. I saker som har med arealinngrep i vårt distrikt står vi 7

8 Rávdolsiidda boazoeaiggát Johan Aslak Eira lohká ahte ovttasdoaibma Njeaiddánsiiddain lea unnidan goluid ja bargonoaπi. gievr rat dál go lea nu stuora orohat. Seammaládje leat mii gievr rat eará orohagaid boazoeaiggádiid vuostá. Dál lea álkit eastadit earáid bohccuid boahtimis min orohahkii. Jus dat dáhpáhuvvá, de diehtit mii ahte orohaga eará boazoeaiggádat leat midjiide veahkkin. Dat addá oadjebasvuođa ovdamearkka dihte jus Guovdageainnu siiddat bohtet min orohatrájiid siskkobeallái, lohká Eira. Eira oaivvilda ahte okta heajos bealli stuora orohagain lea eanet byrokratiija. Áššit ádjánit guhkit. Orohagas lei álggus unnán ruhta. Dákkár stuora orohagas sáhttet maiddái leat siskkáldas riiddut, lohká son. Rávdolsiiddas leat golbma siidaoasi. Dalle go Boazodoallo-ođđasiid bláđđi lei guossis, lei eallu Idjajávrri lahkosis, sullii 20 kilo mehtere Kárášjoga davábealde Leavnnja guvlui. Rávdolsiiddas lea siidaguoibmi dálveáigge gii muđui gullá Njeaiddán siidii. Buorre doaibma Eira muitala ahte dát guokte siidda leat ovttas siiddastallan golbma jagi. Son lohká ahte dat álggii dainna go su áhčči ja Alf Johansen duon nuppi siiddas leigga ealuideasguin searvan ovtta dutkanprošektii Norgga luonddudutkama instituhta olis. Boazodoallu lea sakka rievdan dan rájes go álggiime ovttas doaimmahit. Dan oaidná bures das go golut ja bar- klart sterkere som et stort distrikt. Det samme gjør vi også når det gjelder press fra reineiere i andre distrikter. Det er nå lettere å få slutt på at andre kommer med rein inn i vårt distrikt. Hvis det skjer så vet de berørte reineierne i vårt distrikt at de har hele distriktet bak seg. Det gir en trygghetsfølelse når for eksempel siidaer fra Kautokeino kommer inn i vårt distrikt, sier Eira. Eira sier at ulempen med stordistriktet er mer byråkrati. At ting tar lengre tid. Det var også lite penger til rådighet for distriktet i begynnelsen. Det kan også være interessekonflikter internt i distrikter med et så stort distrikt, sier han. Det er tre siidaandeler i Rávdol siida. Da Reindrifts var på besøk, var reinflokken i området ved Nattvatn, cirka 20 kilometer nord for Karasjok sentrum mot Lakselv. Rávdol siiida har samdrift med en siidandel i Njeaiddán siida om vinteren. Effektiv drift Eira sier at de to siidaene har drevet sammen i tre år. Han sier at det hele begynte med at hans far og Alf Johansen i den andre siidaen hadde flokkene med i samme forsk ningsprosjekt for Norsk institutt for naturforskning. Det har blitt en helt annen reindrift nå etter at vi begynte med samdriften. Vi merker det godt på reduserte 8

9 Reineier Johan Aslak Eira i Rávdol siiida sier at samdriften med Njeaiddán siida har ført til reduserte kostnader og ressursbruk. Govven/Foto: Agnar Berg go noađ đi leat geahppánan. Mii leat dál eanet olbmot guo đo heap mái eat ge dárbbaš návccaid atnit hehttet dan guokte ealu mastamis. Ovdal go álggiime ovttasbargat leimmet mii ieža ealu luhtte miehtá gaskka, muitala son. Eira muitala viidáseappot ahte Rávdolsiidda boazoeaiggádat barget ollesáiggi boazodoallin. Sis lea Jáhkovuonas buorre geasseorohat. Go leat unnán olbmot doalus, de lea álkit heivehit boazologu, lohká son. Eira muitala ahta dán dálvvi leat leamaš buorit guohtu mat, muhto ahte ovtta gaskka lei oalle bahá go lei nu unnán muohta. Dalle lei váttis ealu doallat čoahkis, mui tala Eira. Son muitala maid ahte siida giksašuvvá boraspiriid geažil. Boraspiregiksi dušše lassána, lohká son. Miehtá guovllu leat geatkkit, ja ruššáset eatnamiin leat maiddái albasat. Guottehangárdi Diibmá guotteheimmet mii stuora gárddis vai buorebut sáhttit daid gáhttet boraspiriid vuostá. Mun in riekta dieđe maid galggan dadjat dasa. Álddut eai leat hárjánan leat nu čoahkis guottetáigge. Muhto lei álki duođaštit misiid massimiid go gárddis guotteheimmet. Lea váttis dadjat go vuos dušše okte leat geahččalan, ahte massit go unnit dan dihte go gárddis guottehit, lohká son. Siida láve muhtun Kárášjoga boanddas oastit suin- kostnader og ressursbruk. Vi er nå flere å dele på gjetingen og vi slipper å bruke ressurser på å holde de to flokkene adskilte. Før vi begynte med denne samdriften var vi på fjellet selv hele tiden, sier han. Eira sier videre at de som tilhører Rávdol siida alle driver med rein på full tid. Sommerbeitet i Kokelv er godt. Få mennesker i drifta gjør det lettere å regulere reintallet, mener han. Eira sier at det har vært gode beiteforhold for reinen i vinter, men at det var litt kritisk en periode da det var lite snø. Det var da vanskelig å holde flokken samlet, sier han. Eira sier at siidaen er plaget av rovvilt. Plagen blir bare større og større, sier han. Det meste av området er jerveterreng, men en er også plaget av gaupe i den delen som er kupert. Kalver i innhegning Vi hadde i fjor simleflokken i en stor innhegning under kalving for å ha mer kontroll med dem i forhold til rovvilt. Jeg har litt blandete følelser etter det første året. Flokken vår er ikke vant til å være så samlet under kalving. Men det var jo lett å dokumentere kalvetapene når simlene kalvet i innhegningen. Det er vanskelig for meg å si etter det ene året om det betalte seg i form av mindre tap å ha simlene i en innhegning under kalvingen, sier han. 9

10 Rávdolsiidda boazoeaiggát Johan Aslak Eira (g.b.) bártniinis Lasse Johan Eira (5) ealu luhtte Idjajávrris ja Njeaiddán siidda Einar Pedersen. niid. Maiddái bohccuid biebman lea áiggi mielde šaddan dábálažžan. Mii máksit suinniid ovdagihtii. Dalle lea midjiide sihk karastojuvvon suoidni, eat ge dárbbaš dan jurddašit jus guohtumat lohkkašuvvet. Go lea soahpamuš, de diehtit maid ahte oažžut kvalitehtasuoinni. Mii oaivvildit ahte go biebmat, de stuorru miesseproseanta, muhto mii eat hálit biebmagoahtit árradálvvi juo, go de bohccot eai šat oza biepmu ieža. Son lohká viidáseappot ahte eallu lea bures strukturerejuvvon dainna lágiin ahte deattuhit miessenjuovvama. Jus guohtumat hedjonit, de oainnat miesit jápmet ovddemus, lohká son. Ođđa boazodoalloláhka Ealáhus ii leat dušše bures vuostáváldán ođđa boazodoallolága, mii bođii fápmui suoidnemánu 1. beaivvi diibmá. Johan Aslak Eira moaitá osiid ođđa lágas. Láhka bidjá earret eará stuorát ovddasvástádusa boazodollui alccesis. Orru gal leame buorre ahte mii beassat eanet ieža mear ridit. Muhto duohtavuođas lea nu ahte mii mearridit eará boazoeaiggádiid guovdu ja sii fas min guovdu. Lea Reineier Johan Aslak Eira (t.v.) i Rávdol siiida ute med flokken ved Nattvatn sammen med Einar Pedersen fra Njeaiddán siida, og sønnen Lasse Johan Eira (5). Govven/Foto: Agnar Berg Siidaen har fast avtale med en bonde i Karajok om leveranse av høy. Fôring av rein har etter hvert blitt en del av rutinene. Vi betaler på forhånd for høyet. Dermed er vi sikret høy og slipper å tenke på det om beitene skulle låse seg. Ved å ha fast leveranse er vi sikre på at kvaliteten på høyet er god. Vi mener at vi får høyere kalveprosent ved å fôre, men vi ønsker ikke å begynne med fôringen tidlig på vinteren for da slutter dyrene å se etter mat selv, sier han. Han sier videre at flokken er godt strukturert på den måten at det er lagt vekt på kalveslakting. Det er kalvene som stryker med først hvis forholdene blir dårlige, sier han. Den nye reindriftsloven Den nye reindriftsloven, som ble iverksatt 1. juli i fjor, har fått blandet mottakelse i næringen. Johan Aslak Eira sier at han er skeptisk til en del områder i den nye loven. Loven legger blant annet større ansvar til reindriften selv. Det høres bra ut at vi får bestemme over oss selv. Men i praksis er det vi som bestemmer over andre reineiere og 10

11 maiddái gilvu guohtuneatnamiid alde ja danne lea váttis oaidnit movt mii ieža galgat mearridit alimus boazologu, lohká son. Siidarájit eai leat vel mearriduvvon. Muhto Eira oaidná ahte gilvu dan hárrái lea juo bures jođus. Oallugat jurddašit várra ahte dál ferte alccesis háhkat guohtuneatnamiid. Muhtumat leat juo oamastišgoahtán eatnamiid maiddá ii leat árbevirolaš vuoigatvuohta. Sii leat ma emus áiggiid guođohan daid guovlluid sajáiduhttin dihte iežaset dohko, lohká Johan Aslak Eira. Johan Aslak Eiras leat golbma máná. Bárdni Lasse Johan (5) lei áhčis mielde dalle go Boazodoalloođđasat ledje guossis. Šaddá go son boazodoalli? Mun in áiggo su inge earáid viggat mearridit. Fertet oaidnit movt sii liikojit bargui. Mun datte sávan ahte muhtumat sis álget boazodollui, lohká Johan Aslak Eira. andre reineiere som bestemmer over oss. Det er også en kamp om beitene og det er derfor vanskelig å se for seg om vi selv kan bestemme øvre reintall, sier han. Ennå er ikke grensene mellom siidaene satt. Men Eira sier at kampen om å posisjonere seg allerede er godt i gang. Mange tenker vel at det er nå eller aldri. Noen har allerede gjort hevd på områder de ikke har historiske rettigheter til. De har hatt rein i området den siste tiden for å markere seg, sier Johan Aslak Eira. Johan Aslak Eira har tre barn. Sønnen Lasse Johan (5) var med faren da Reindrifts var på besøk. Om han skal ta over på sikt? Jeg legger ikke føringer på han eller de andre. Vi får se hvordan de liker å holde på med dette. Jeg håper imidlertid at noen av dem vil begynne med reindrift, sier Johan Aslak Eira. Stuoraorohat 16 Nuorta-Finnmárkkus ásahuvvui Orohat 16 Kárášjoga oarjjabealde jagis 2005.Vihtta unnit orohaga manne oktii. Orohagas leat ovcci siidda ja 83 siidaoasi. Álggus ledje 10 siidda, muhto guokte siidda main ovdal lei lagas ovttasbargu, leat dál searvan oktan siidan. Klemet Amund Eira lea álggu rájes jođihan ođđa stuoraorohaga. Leat sihke buorit ja heajut bealit dákkár stuora orohagain. Go Stordistrikt 16 Reinbeitedistrikt 16 Karasjok Vestre sone i Øst-Finnmark ble opprettet i Distriktet er en sammen slåing av fem mindre reinbeitedistrikter. Distriktet består av ni siidaer og 83 siidaandeler. Opprinnelig var det 10 siidaer, men to siidaer som tidligere har hatt et nært samarbeid om driften er nå slått sammen til én. Klemet Amund Eira har vært leder for det det nye stordistriktet helt fra begynnelsen. lea nu stuoris, de lea mis eambbo vuoibmi ja nagodit buorebut birget earáid sisabahkkemiid vuostá. Mu mielas nagodit mii bures čoavdit maiddái siskkáldas áššiid. Orohaga boazoeaiggádat leat dál eambbo sáhkalaga go dalle go leimmet ieš guđet unnit orohahkan, lohká Eira. Nuorta-Finnmárkku doaibmi boazodoalloagronoma, Ingolf Balto, lohká ahte su dieđuid mielde doaibmá orohat 16 nu Det er både positive og negative sider ved et slikt stordistrikt. Ved å være så stor har vi større tyngde og er dermed i større grad i stand til å stå i mot inngrep fra andre. Jeg føler at vi greier å løse opp i mange saker internt også. Reineierne i dette distrik tet er vel mer på talefot nå enn de var da det var flere mindre distrik ter, sier Eira. Fungerende reindriftsagronom i Øst-Finnmark, Ingolf Balto, sier at slik han ser det så fungerer distrikt bures go Boazodoallohálddahus lei doivon. Kantuvrras mearkkašit ahte eai šat leat nu ollu váidaleamit siskkáldas áššiid geažil. Orru vuhttome ahte sii čovdet eanas áššiid siskkáldasat, lohká Balto. Balto lohká ahte unnit orohagain sáhttet muhtin áššiin leat bealálašvuođačuolmmat. Orohagas 16 ii oro dat leame váttisvuohtan, lohká Balto. 16 så bra som Reindriftsforvaltningen hadde håpet på. Vi merker det på kontoret at det nå kommer færre reineiere som klager om interne forhold til oss. Det ser ut som at en greier å ordne opp i det meste internt i distriktet, sier Balto. Balto sier at med de små distriktene kunne det i enkelte saker være spørsmål om habilitet. I distrikt 16 ser det ikke ut som det er noe problem, sier Balto. 11

12 Med tvillingkalver gjennom vinteren En liten andel av simlene i reinflokken får tvillingkalver og sjelden klarer simla å fø begge kalvene. Enda mer unikt er det om kalvene overlever gjennom vinteren slik som disse to i Trollheimen. Av Per Torbjørn Jystad Den hvite simla og de to hvite kalvene har vært fulgt med oppmerksomme øyne helt siden de kom til verden i fjor vår. Det er ikke ofte at man ser tvillingkalver og klarer å følge de frem til kalvemerkinga. Det må ha vært ei god «melkeku» som har klart å fø opp begge to, sier reineier Gustav Kant i Trollheimen. Gode forhold De seneste vintrene har det vært svært gode forhold i Trollheimen og Kant antar at denne simla har beitet i de beste områdene helt i vest. At det er tvillinger er man rimelig sikre på. At kalvene fulgte simla ble oppdaget ikke så lenge etter kalvinga og de to dyra er altså nesten prikk like i tegningene på kroppen. Det eneste som kan rokke ved at det er tvillinger er at simla har adoptert en nesten helt lik kalv. Det lille forbeholdet tar også Kant I sommer ble de begge kalvene merket under samme reinmerke hos Maj-Lis Kant. I og med at dyra er hvite har det vært mulig å følge trekløveret på beitene utover høsten og vinteren. Simla er for øvrig ganske så kvikk og har mange ganger vært observert mens hun leder an helt fremst i flokken. Trekløver. Den hvite simla har følge med sine like hvite og nesten identiske hokalver. Gode beiteforhold er nok forklaringen på at simla har klart å fø opp begge dyra reineierne tror er tvillinger. Foto: Gustav Kant Unike dyr? Hvor unike de tre hvite dyra i Trollheimen er, kan sikkert diskuteres, men reineierne i Trollheimen vet for sin del at dette ikke er noe vanlig syn hos dem. Trollheimen er også et av de beste reinbeitene i hele landet og har i en årrekke hatt de høyeste slaktevektene. Normalt er det hos andre hjortedyr flest tvillingfødsler og høyest overlevelsesprosent blant disse der beitene er gode. Det gjelder for elg og rådyr, selv om man skal være forsiktig med å sammenligne direkte. I Trollheimen går ca. 80 prosent til kalveslakting, men de to hvite hokalvene skal få leve videre. Det var aldri aktuelt å sende de til slakteriet. Vi vil nok følge de to videre i livsløpet, sier Kant. Utgangspunktet for at de vil klare seg denne vinteren ser også lovende ut. Det har vært svært gode beiteforhold og ved flytting til vinterbeitet nå i januar ble de to dyra veid til henholdsvis 44 og 42,5 kilo. 12

13 Få tilfeller av tvillinger Forskerne regner med at bare 0,4 prosent av simlene får tvilling kalver. Det finnes lite forsk ning og historikk på området. Tidligere seniorforsker Eldar Gaare ved Norsk institutt for natur forskning (NINA) har i mange tiår forsket på rein. Han sier at det er svært få historier eller tilfeller av tvillingfødsler hos rein som han har hørt om. Av skriftlige materiale er det også lite å støtte seg til. Det mest nærliggende er forskningsmateriale fra Nord-Amerika på 80-tallet. Der ble det anslått at 0,4 prosent av villreinen fikk tvillingkalver. Det finnes dog et spennende og helt unikt unntak. Ved utløpet av McKinsey-elven i Alaska er det en halvøy der det drives en form for tamreindrift med noen tusen dyr. Der ble andelen tvillingfødsler i perioden beregnet til hele 25 prosent. Man vet imidlertid lite om dette skyldes eksepsjonelt gode beiteforhold eller er genetisk betinget. For elg og rådyr har man i Norden en større andel tvillinger, mens hjorten er mer lik reinen med under en prosent tvillinger. Torgny Mossing ved Universitetet i Umeå har lang erfaring fra forskning på reinens biologi. I likhet med Gaare mener han at tvillingfødsler er et unntak. Han har selv sett tvillingfødsel hos rein i innhegning, men reinen er nok for lengst tilpasset til naturens gang ved å bære frem bare en kalv. Han vil anta at det trolig dreier seg om to egg som er blitt befruktet, men vil ikke utelukke at reinkalvene kan være eneggede. Hvorvidt reinkalvene i Trollheimen faktisk er tvillinger kan bare avgjøres ved bruk av en DNA-test. Det enkleste er da å ta en blodprøve av begge dyra. Mot strengere regler for radioaktivitet Det kan gå mot strengere regler for radioaktivt innhold i reinkjøtt, viltkjøtt og ferskvannsfisk. Reineierne liker ikke forslaget. Hvis myndighetene senker grensen vil det på mange måter sette reindriften tilbake til årene etter Tsjernobyl-ulykken, utalte styremedlem Inge Danielsen i Norske Reindriftsamers Landsforbund til Avisenes Nyhetsbyrå, da saken ble kjent. Grensen for radioaktivt cesium for kjøtt fra tamrein, vilt og ferskvannsfisk er i dag på Bq/kg (bequerel per kilo). Nå venter Helse- og omsorgsdepartementet på en ny vurdering fra både Mattilsynet og Statens strålevern. Utredningen skal vurdere konsekvenser for helse, økonomi og administrative forhold ved lavere tiltaksgrenser. I praksis snakker man om vurderinger for Fôring igjen? Omfattende nedfôring av rein er både kostbart og arbeidskrevende. Det vil igjen medføre stor usikkerhet om man faktisk får slaktet om høsten. Illustrasjonsfoto: Per Torbjørn Jystad en senkning av grensen til og 600 bequerel. Mattilsynet sier at vurderingen skal være ferdig 1. mai. Mange reineiere frykter at en senking av grensene vil føre til at reinflokker igjen må over på fôring igjen. Fordelen med en lavere tiltaksgrense Bq/kilo, er at man da er på samme nivå som alt importert kjøtt. Med dagens regelverk får norsk kjøtt med verdier mellom 600 og et firkantstempel som betyr at det ikke kan omsettes i EU. Det omsetningsforbudet faller bort når grensene er de samme. 13

14 tt må tt å Nesten i mål Statens forhandlingsutvalg og Grunneierutvalget nord for Aursunden ble enige om en reinbeiteavtale 7. januar i år. Avtalen skal legge til rette for reindrift i det området hvor reindriften ikke ble tilkjent beiterettigheter gjennom Høyesteretts avgjørelse i Aursundendommen i Sentralt i forhandlingene har vært plassering av gjerder. Den fremforhandlede løsningen innebærer oppføring av i hovedsak tre gjerder. Hensikten med disse er å hindre at reinen gjør skade på innmark, sikre tilstrekkelig utmarksbeite for de aktive husdyrbrukerne, samt bedre driftsforholdene for både jordbruket og reindriften. Reinbeiteavtalen er overlevert forhandlingsutvalgenes oppdragsgivere, henholdsvis Landbruks- og matdepartementet og de berørte grunneierne nord for Aursunden. Etter en behandling av avtalen i Landbruks- og matdepartementet vil departementet sende ut en reinbeiteavtale til den enkelte grunneier nord for Aursunden for underskrivning. I og omkring Korssjøfjellet er det planlagt med ett avsluttende møte før påske. Etter dette møtet vil man trolig ha en avklaring om man også her kommer fram til en reinbeiteavtale i dette området. Får bruke Uløya i fem nye år Med hjemmel i reindriftsloven av 15. juni 2007 gis distrikt 34-Áb bor ášša adgang til å fortsette sin bruk av distrikt 38-Uløya for en periode av fem år. Det forutsettes at styret i distrikt 34-Ábborášša fungerer som styre også for distrikt 38-Uløya. Begrunnelsen for vedtaket er at tidsbegrenset bruk av distrikt 38-Uløya for distrikt 34-Ábborášša fremstår som naturlig og hensiktsmessig. Fant spor av hvitt fosfor Men Forsvarsbygg friskmelder likevel skytefeltene i Indre Troms, skriver Nordlys 12 februar. Det er Norsk institutt for naturforskning (NINA) som har gjennomført undersøkelsene i Setermoen, Mauken og Blåtind sammen med Forsvarsbygg. Bakgrunnen for undersøkelsene er at Forsvarsbygg har innført strenge restriksjoner på hvordan ammunisjon inneholdende hvitt fosfor kan bees. I en pressemelding fra Forsvarsbygg fremgår det at det ikke er funnet spor av hvitt fosfor i noen av landområdeprøvene som er innhentet i løpet av fjoråret. Det er tatt prøver fra både planter, sopp og bær i nedslagskratre hvor det tidligere har vært påvist hvitt fosfor. I tillegg er det gjennomført vannanalyser og prøver fra fisk fra elver i området. Noen av prøvene fra fisk viste spor etter hvitt fosfor, men i pressemeldingen hevdes det at nivåene på disse er svært lave. Forsvarsbygg planlegger ytterligere undersøkelser av plante- og viltressursene i området i Belgiere til Sørøya Nordvest på Sørøya i Hammerfest kommune, kilometer fra Antwerpen har familien Smis fra Belgia slått seg ned for å drive jordbruk og økoturisme. Familien Smis kommer fra storbyen Antwerpen. De visste at det fantes et liv utenfor byen og de søkte nye utfordringer. Skogen viktig mot klimaendring FNs matvare- og landbruksorganisasjon, FAO, mener at skogen spiller en avgjørende rolle i kampen mot klimaendringene og at bærekraftig skogbruk må få en viktig rolle i en global strategi mot klimaendringer. Stort potensial i jaktturisme små småny Jaktturisme i Norge har omtrent like lang historie som laksefisketurismen, og går helt tilbake til tidlig 1800-tall. Nå viser et prosjekt «Håndplukket jakt» at potensialet for å utvikle næringen er stort, skriver Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding. Nasjonal parklands byer På en reiselivskonferanse i Stjørdal i februar ble 23 kommuner utpekt som nasjonalparkkommuner. Fem tettsteder får status som nasjonalparklandsbyer i et pilotprosjekt. Dette er et viktig og spennende prosjekt for å styrke verdiskapingen i kommuner og lokalsamfunn med utgangspunkt i nasjonalparkenes verdi som kvalitetsstempel på villmarksnatur, sier statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen. s små småny sm 14 tt

15 Skal rovdyra få spise opp fremtiden? Familien Leisa Maria (19), Leif Aksel (25) og foreldrene Laura og Bengt driver med rein på den tradisjonelle måten. Men de siste årene har rovvilt tatt store deler av flokken. Det står om både pensjon og mulighetene for neste generasjon og overta. Av Per Torbjørn Jystad På grunn av topografien i distriktet er vi avhengige av tam rein, og bruker derfor ikke motoriserte kjøretøy. Vi flytter reinen for det meste per fot, men bruker snøscooter om vinteren når det er forhold til det, sier reineier Bengt Renfjell. Driftsformen betyr mye og intenst arbeid når det står på med merking, slakting og flytting for en liten reindriftsfamilie, som ikke har andre enn seg selv å stole på. Men belønningen er at dagene på fjellet er særdeles rike når man har en tam reinflokk å jobbe med. Spredte beiter Røssåga/Toven reinbeitedistrikt består av to driftsgrupper. Renfjell-familien som er den ene gruppen driver i det gamle Toven distriktet som ligger Evalueringen av distriktsinndelingen av 1999 har latt vente på seg. Reineierne er spente på om det blir fortgang i saken fra Reindriftsforvaltningens side. Alle foto: Per Torbjørn Jystad 15

16 mellom Ranafjorden, Vefsnfjorden og E6 i øst. I den andre siidaen er familien Renberg. De to reindriftsfamiliene ble slått sammen i et distrikt etter distriktsinndelingen i Sammenslåingen har ikke gitt rom for å få til et så godt samarbeid som ønskelig. Man har prøvd å kjøre i lag noen år, men det blir fort trangt med to flokker. De områdene vi har er hver for seg små i utstrekning og gjør nok at begge familiene har måttet finne sin egen måte å drive på, sier Renfjell. Den store utfordringen ligger i at distriktet ikke har skikkelige høyfjell med gode gressbeiter. Distriktsinndelingen som ble gjennomført i 1999 i Nordland ble i så måte en stor skuffelse. I stedet for at alle fikk beite som gikk fra kyst til høyfjell, ble reindriften delt på langs etter E6. Det skulle vært en evaluering av inndelingen etter tre år, men den er ennå ikke gjennomført som forutsatt konstaterer reineierne. Distriktsinndelingen ga dermed ikke noe mer og bedre land, og distriktene forble små uten særlige muligheter for å drive sammen. Usikker fremtid Leisa Maria er 19 år. Hun er usikker på om hun ønsker å overta etter foreldrene, og slik som forholdene er i dag ser mulighetene små ut. Jeg vil drive reindriften slik vi gjør i dag uten for mye motorisering og med tam rein. Skal jeg kunne overta ville jeg også ønsket at det var noen å samarbeide med driften om, sier hun. Hun vet at fremtiden blir krevende om hun eller broren skal overta. For slik det er i dag er ikke mye handlingsrom for en familie som har ca. 400 rein i vinterflokk. Beitene i Røssåga/Toven gir heller ikke rom for stort mer rein om den nye reindriftsloven skulle kunne åpne for en økning. Som for andre reineiere byr begrensingen i reintallet på en stor utfordring den dagen det for alvor er snakk om et generasjonsskifte. Begrenset økonomi For oss ligger generasjonsskifte noen år frem i tid, men skal vi ha sidaandeler til rekruttering betyr det for oss foreldre at vi må redusere vår inntekt de siste årene vi driver. Det er ikke heldig i forhold til at man de siste årene nettopp bør ha så høy inntekt som mulig for å få en levelig pensjon. Samtidig vil den som skal inn heller ikke ha mye å leve av frem til vi har overført alt av rein, oppsummerer Laura og Bengt. Det er med andre ord for lite å dele på. Både foreldre og arvtakere savner i så måte at det blir gode nok overgangsordninger som rent økonomisk gjør dette enklere. Rovvilt tar kalven Det økonomiske regnestykket blir heller ikke bedre av en rovvilt- 16

17 Et godt liv. Reindriften i Røssåga/Toven byr på mange utfordringer. Men reineierne Leisa Maria og foreldrene Laura og Bengt Renfjell har mange fine stunder. Her ved anlegget i Leirvika der de holder rein gjennom vinteren på fôring. Alle foto: Per Torbjørn Jystad politikk som synes å være helt ute av kontroll. De to siste årene har familien måttet tåle store tap av kalv. Når dyra ble samlet ut på høstparten var kalveprosenten redusert til 40 og knappe 50 prosent de to siste årene. Det er uholdbart i lengden. Situasjonen er tragisk. Blant annet er det helt håpløst å drive med avlsarbeid. I det lengste må vi bare prøve å unngå å slakte av produksjonsflokken, sier Laura. Tam rein Beitene familien disponerer innenfor distriktet ligger til dels ganske spredt. Vinterbeitene er ute på øyene. Kjerneområdet om vinteren er Dønna, Herøy og noe av øyene i Alstadhaug kommune. Tidlig på våren skilles oksene ut og flyttes på beite i de bratte grønne liene mot Vefsnfjorden. Oksene hentes nordover på sommeren. Med oksene på egne beiter er det enklere å gjete simlerein mot rovdyrene. I Simadalen har familien gjerde for kalvmerkingen. I midten av august flyttes dyrene nordover over til Valldalen. I vinter holder familien dyr på fôring ved gjerdeanlegget i Leirvika, der det blir noen trivelige stunder 17

18 sammen med foringsreinen. Der er det investert mye tid og penger i bygge opp et anlegg som fungerer godt. Men fordi vi på papiret ikke har en full enighet om driften i distriktet har vi ikke fått tilskudd til anlegg slik som andre. Det oppleves som urimelig, mener Laura. Bardalsmat For å øke inntjeningen er hun og resten av familien opptatt av å gjøre mer med reinen enn bare å levere til slakting. I 2004 gikk reindriften sammen med bønder som har gris og kyr om å etablere bedriften Bardalsmat. Sakte men sikkert skal det bygges opp et lite spekter av tradisjonelle produkter produsert lokalt. Åshild Bårdgård Blyseth står for den daglige driften av Bardalsmat, mens Laura er med når reindriften ikke krever fullt så mye tid. På sikt håper vi jo at vi skal få litt ut av dette økonomisk også, sier Laura. For reineierne i Nordland har etableringen av videreforedlingsbedriften Arctic Rein og Vilt på Mo i Rana vært et viktig tilskudd for å få bedre priser, supplerer Bengt. Han er også svært fornøyd med samarbeidet med distriktet nord for seg Hestmannen/ Strandtindene der dyra som oftest kjøres for slakting. Samisk reindrift Det har vært reindrift i området Toven/Røssåga i uminnelige tider, med en rekke gamle samiske bosetninger. Både Laura og Bengt kommer fra samiske familier. Lauras foreldre het Bendikka Jåma (født Steinfjell) og Peder P. Jåma. De drev reindrift i dagens Østre Namdal. Besteforeldrene er henholdsvis på farssiden Sara Wilhelma og Peder Ludvig Jåma og på morssiden Anne Marie og Ole Andersen Steinfjell. Bengts foreldre heter Leif Olsen og Magda Renfjell. Leif var fra Frosta i Nord-Trøndelag og drev ikke med rein. Foreldrene til Magda var Aksel P. Renfjell og Klara Vasshaug. Aksel drev med reindrift i Brurskanken til først på 30-tallet. Leisa Maria (19) er usikker på om hun ønsker å overta etter foreldrene. Slik som forholdene er i dag ser mulighetene dårlig ut er hennes vurdering. Han solgte da en del livdyr til Ole Nilsen, og de flyttet reinen til Røssåga og senere Krutfjellet. Etter krigen flyttet de tilbake til Røssåga. Aksel omkom i Dunderlandsulykka 5. juli I ulykken omkom 16 personer alle sørsamer på vei fra landsmøte etter å ha stiftet NRL. For sin egen del gikk Bengt på reindriftsskolen før han fikk sin egen driftsenhet i Han var årene før blitt kjent med Gustav Steinfjell som startet opp med reindrift i Toven Gustav drev sammen med Nils Toven. Nils Toven sluttet med rein på midten av 70-tallet. Gustav sluttet med rein først på 80-tallet slik at hans sønn Trond Gjøran og Bengt kunne drive sammen. Trond Gjøran solgte seg imidlertid ut i 1984 fordi helsa ikke strakk til. Fra 1984 har vi dermed vært alene. Nils Toven var imidlertid med oss i mange år til han var godt opp mot de 80, forteller Bengt. 18

19 Samisk verdiskapningspris til Fjellvilt As Fjellvilt As ved Nils Tonny Brans fjell og Unni Fjellheim fra Brekkebygd, Sør-Trøndelag ble tildelt Samisk Verdiskapningspris. Prisen ble delt ut 7. februar under den offisielle markeringen av Samefolkets dag på Tromsø Rådhus. Fjellvilt AS driver med videreforedling av reinprodukter fra egen og andres reinflokker. Juryen bestående av Magne Svineng Asplan Viak AS Karasjok, Svein Ole Granefjell Verdiskapningsprogrammet for reindrift, Innovasjon Norge og Turid Eriksen Styremedlem Midnight Sun Marathon, uttrykte følgende; Fjellvilt AS har vært en pionervirksomhet innen videreforedling av produkter fra reinkjøtt. Bedriften har siden etableringen i 1995 vist at verdiskapning gjennom videreforedling av reinprodukter fra egen reinflokk er lønnsom. Bedriften kjøper også råstoff fra andre reineiere i sørsamisk området, men grunnstammen for virksomheten er fra egen reinflokk. Bedriften gir arbeidsplasser til næringen og drives økonomisk fornuftig. Bedriften har lyktes i verdiskapning og videreforedling med utgangspunkt i tradisjonell samisk næring. Målet med Samisk Uke er å øke kunnskap om samisk historie, kultur og næring. Et av tiltakene for å synliggjøre det positive som skjer innen samisk næringsutvikling er å etablere «Samisk verdiskapningspris». Prisen deles ut til en samisk bedrift eller samiske bedrifter i et samarbeidsnettverk som har lyktes med verdiskapning med utgangspunkt i samiske næringer og kultur. Det er Midnight Sun Marathon i Tromsø som står bak arrangementet. Sprekeste katta i verden Den nordnorske gaupa er den sprekeste katta i verden, mener rovdyrforskerne i fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Etter at forskerne har fulgt fem radiomerka gauper i Finnmark og Troms i ett år, er de svært overraska. Det viser seg nemlig at gaupa i nord beveger seg over tre ganger så store områder som sine artsfrender i sør. Vi trodde vi hadde sett det meste da vi studerte gaupa i Østerdalen, men de områdene vi ser her er de største vi har registrert for ensliglevende kattedyr i verden. Det er visstnok noen løver i Kalahari-ørkenen som kanskje kan yppe seg litt, men ellers er dette helt vanvittig, sier rovdyrforsker John Odden. Merkinga viser at gaupa i nord beveger seg over et område på 2000 kvadratkilometer. Dette er et område tre ganger større enn normalt ellers i Norge. Vandringer over lange avstander kan føre til at ei enkelt gaupe blir registrert som ulike dyr. I ett tilfelle forflytta ei gaupe i Troms seg åtte mil i løpet av ei uke. Med dagens regler for bestandstelling, kunne denne gaupa ha blitt registrert som tre forskjellige dyr, opplyste Odden da han la fram forskningsresultatene i Alta i slutten av januar. Gaupa er heller ikke redd for høyfjellet, og har vært registrert i 1400 meters høyde. Men ennå er datagrunnlaget for lite til at det kan trekkes noen konklusjoner om størrelsen på gaupebestanden i Finnmark og Troms. Ved å kunne følge dyrene nærmest fra time til time, har forskerne også fått studere menyen til gaupa. Ikke uventa står reinsdyr aller øverst på matkartet. Tre av de merka gaupene, har det siste året drept 48 rein. På det hyppigste tok ei av gaupene sist sommer en rein hver 13. dag. 19

20 Mange vil drive med rein Reindrift er et populært karrierevalg. Mange flere unge enn det er plass til ønsker seg en framtid i næringen. Av Agnar Berg Jeg har vært med i reindriften helt siden jeg var liten og mitt håp er å få fortsette med dette med min egen siidaandel, sier reineier Ole Johan Eira (22) i Gielas reinbeitedistrikt i Troms. Generasjonsovergang Eira sier at han har to brødre og at én av brødrene også kunne tenke seg en framtid i reindriften. Den nye reindriftsloven legger opp til en smidig generasjonsovergang ved en ordning for «sideordnet rekrutteringsandel». Grovt sett går det ut på at en siidaandelinnehaver får ansvaret for en ungdom. Ungdommen får en rekrutteringsandel i innehaverens siidaandel. Det er siidaandelinnehaveren som bestemmer hvem som skal få rekrutteringsandelen. Rekrutteringsandelen kan bare bestå i inntil syv år. I løpet av den tid må generasjonsskiftet være fullført. Det skal fastsettes et reintall som den ordinære siidaandelen og rekrutteringsandelen må holde seg innenfor. De to kan avtale fordelingen av reintallet mellom seg. Siden min far bare er 52 år gammel er det ikke aktuelt å gå inn på denne ordningen. Derfor har jeg søkt om en ny siidaandel, sier Ole Johan Eira. Reineier Ole Johan Eira (22) i Gielas reinbeitedistrikt i Troms har søkt på siida andel i distriktet. Det er uaktuelt å gå inn på en ordning med rekrut teringsandel siden hans far er bare 52 år gammel. Foto: Berit Anne Sara Triumf Vurderer reindriften Nils Morten Jonassen (25) i reinbeite di strikt Riast/Hylling i Sør- Trøndelag driver med rein på full tid. Han er som han selv sier dreng for sin far, sametingspolitikeren Jarle Jonassen. Det er ikke aktuelt for oss å bee oss av den nye ordningen med rekrutteringsandel. Her er det snakk om økonomi fordi vi ikke får lov til å overstige det reintallet min far har i sin siidandel når det kommer en ny rekrutteringsandel. Jeg mener at dette ikke er så attraktivt for den eldre generasjonen siden en må redusere reintallet. For oss er det enklere at jeg overtar hele siidaandelen den dagen min far slutter, sier Jonassen. Anne Margaretha Kuhmunen Oskal (18) i Saltfjellet reinbeitedistrikt Reineier Nils Aslak Eira i rein beitedistrikt Gielas i Troms mener at det er viktig å gi siidaandeler til ungdommen for å opprettholde reindriftskulturen. Foto: Berit Anne Sara Triumf i Nordland er reindriftslærlig hos sin far. Hun begynte som lærling i fjor høst og er ferdig våren Hun gikk to år på Reindriftsskolen i Kautokeino før hun begynte som lærling. Hun er eldst av fire søsken. På mange måter er det naturlig at jeg overtar, sier hun. Hun synes ordningen med rekrutteringsandel i den nye reindriftsloven er bra, men hun er ikke sikker på om hun velge reindrift som sitt yrke. Viktig for reindriftskulturen Jeg skal bruke resten av lærlingetiden til å tenke på det. Men det kan godt hende at jeg tar en annen utdannelse uansett for å ha noe å falle tilbake på om jeg skulle velge å forlate reindriften, sier hun. Ole Nils Aslak Eira (70) var for 20