Sammendrag. Sammendrag

Transkript

1 Forord Forord Mandatet til Økonomisk utvalg for reindriften er gitt ved instruks fastsatt av Landbruksdepartementet 16. juli Utvalgets oppgave er å framstille et økonomisk grunnlagsmateriale som danner utgangspunkt for forhandlingene om en næringsavtale mellom Staten og reindriftsnæringen. Totalregnskapet for reindriftsnæringen, som legges fram i denne rapporten, tar sikte på å vise hvilke verdier som er skapt i næringen samlet sett ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital. Regnskapet skal med andre ord vise samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen i Norge. I tillegg til regnskap for 2000 legger Utvalget også fram et budsjett for Alle beregninger følger kalenderåret som periode. Utvalget har med denne rapporten lagt fram 23 totalregnskap for reindriften siden Til sammen gir disse regnskapene oversikt over reindriftens økonomi i perioden Ved siden av å legge fram materiale som viser det økonomiske resultatet for reindriftsnæringen totalt, er det også Utvalgets oppgave å gi oversikter over utviklingen regionalt for de enkelte reinbeiteområder, og for ulike kategorier av driftsenheter. I tillegg er det egne kapitler i rapporten som presenterer henholdsvis Reindriftsavtalen, de langsiktige utviklingstrekk for reindriften (fra 1991 til 2000), husholdningsinntekter for familier som driver reindrift, samt økologiske forhold. Det sistnevnte kapitlet var en nyskapning i fjorårets rapport. Reindriftsforvaltningen i Alta er sekretariat for Utvalget. Alta/Oslo, november 2001 Leif Forsell

2

3 Sammendrag Sammendrag Mandatet til Økonomisk utvalg for Reindriften er gitt ved instruks fastsatt av Landbruksdepartementet 16. juli Utvalgets oppgave er å framstille et økonomisk grunnlagsmateriale som danner utgangspunkt for forhandlingene om en næringsavtale mellom Staten og reindriftsnæringen. Ved siden av å legge fram et materiale som viser det økonomiske resultatet for reindriftsnæringen totalt, er det også Utvalgets oppgave å gi oversikter over utviklingen regionalt for de enkelte reinbeiteområder, og for ulike kategorier av driftsenheter. I tillegg er det egne kapitler i rapporten som presenterer henholdsvis Reindriftsavtalen, de langsiktige utviklingstrekk for reindriften (fra 1991 til 2000), husholdningsinntekter for familier som driver reindrift, samt økologiske forhold. Reindriftsnæringen er fortsatt inne i en vanskelig situasjon med lav produktivitet og store tap. Likevel er det en forbedring i resultatmålene fra 1999 til Vederlag for arbeid og egenkapital øker fra 59,3 mill. kr i 1999 til 69,4 mill. kr i 2000 (+16,9 %). Målt per driftsenhet øker vederlag for arbeid og egenkapital fra kr i 1999 til kr i 2000 (+16,7 %). Forbedringen i resultatmålene kan i hovedsak knyttes til en positiv endring i reinhjordverdien (fra 16,3 mill. kr i 1999 til 4,6 mill. kr i 2000) og økte overføringer til næringen i form av statstilskudd og erstatninger. Sum inntekter øker fra 92,0 mill. kr i 1999 til 97,8 mill. kr i 2000, vesentlig som følge av en positiv endring i reinhjordverdien og økte erstatninger for tap av rein. Kjøttinntektene minker derimot fra 72,7 mill. kr i 1999 til 59,5 mill. kr i Nedgangen i kjøttinntektene skyldes i første rekke en reduksjon i slaktekvantum levert slakteri fra tonn i 1999 til 924 tonn i Gjennomsnittlig pris utbetalt til produsent øker fra kr 44,98 per kg i 1999 til kr 46,95 i Driftsenhetenes kostnader og tamreinlagenes kostnader reduseres med henholdsvis 4,9 mill. kr og 0,2 mill. kr fra 1999 til 2000, mens felleskostnadene øker med 4,4 mill. kr. I sum gir dette kun en mindre endring i de totale kostnadene (-0,7 mill. kr) fra 82,4 mill. kr i 1999 til 81,8 mill. kr i Sum statstilskudd øker fra 56,5 mill. kr i 1999 til 60,3 mill. kr i Den største økningen kan knyttes til posten ordinære tilskudd (+5,0 mill. kr), men også de ekstraordinære tilskuddene og tilskuddene til binæringer øker fra 1999 til Derimot reduseres postene andre tilskudd og tiltak mot radioaktivitet fra 1999 til Renter på lånt kapital øker fra 6,8 mill. kr i 1999 til 7,0 mill. kr i 2000, mens rentesatsen reduseres fra 8,7 % i 1999 til 8,5 % i Budsjett for 2001 bygger på foreløpige regnskapstall per november 2001, driftsenhetenes Melding om reindrift for driftsåret 2000/01 og innrapporterte slaktedata fra registrerte slakterier. Det budsjetteres med en økning i resultatmålene fra 2000 til 2001, i hovedsak som følge av økte overføringer i form av statstilskudd (+32,8 mill. kr) og erstatninger for tap av rein (+4,0 mill. kr).

4 Sammendrag Slakteuttaket forventes å gå ytterligere ned som følge av reintallsreduksjoner og signaler om en vanskelig driftssituasjon med økende tap i flere reinbeiteområder. Disse forholdene, kombinert med den nevnte økningen i erstatningsutbetalinger og statstilskudd, gjør det rimelig å anta at mange reineiere vil velge å bygge opp flokkene sine i stedet for å ta ut dyr i form av slakt. På bakgrunn av dette budsjetteres det med et samlet slakteuttak på tonn i 2001 (1.268 tonn i 2000). Med en budsjettert gjennomsnittspris på kr 49 per kg gir dette en samlet verdi av kjøttproduksjonen på 59,2 mill. kr i 2001, en reduksjon på 0,3 mill. kr fra De totale kostnadene forventes å øke fra 81,8 mill. kr i 2000 til 86,0 mill. kr i 2001, som følge av at antallet driftsenheter øker fra 561 i 2000 til 577 i Med utgangspunkt i de forutsetningene som er lagt til grunn for Økonomisk utvalgs budsjett, er vederlag for arbeid og egenkapital beregnet til 105,5 mill. kr i 2001 (69,4 mill. kr i 2000). Av tilskuddene over reindriftsavtalen er tilskudd til driftsenheter og tamreinlag av særlig stor betydning for den enkelte driftsenhet. Tilslagsprosenten har ligget rundt 70 % i perioden fra 1995/96 til 1998/99. I 1999/00 var tilslagsprosenten 62 %, og i 2000/01 var tilslagsprosenten 68 %. Driftsenheter med mellom 200 og 400 rein har høyest tilslagsprosent (85 %), mens driftsenheter med henholdsvis under 70 rein (13 %) og over 600 rein (37 %) har lavest tilslagsprosent. Inntekter fra andre sektorer og fra annen næringsvirksomhet har en økende betydning for økonomien i reindriftsnæringen. Det er i særlig grad kvinner som bidrar med disse inntektene. I 2000 utgjør disse inntektene kr i gjennomsnitt per driftsenhet i samisk reindrift (1999: kr). Til sammenligning utgjør kjøttinntektene kr per driftsenhet i De økte rovdyrtapene har stor betydning for resultatet av driften i de fleste reinbeiteområdene. Med utgangspunkt i driftsenhetenes egne opplysninger er rovdyrtapene (påståtte tap) beregnet å utgjøre et samlet produksjonstap på 51 % i driftsåret 2000/01. Situasjonen er spesielt alvorlig i Vest-Finnmark hvor det beregnede produksjonstapet er 71 %, men også i Karasjok, Troms og Nordland er de beregnede produksjonstapene på over 50 %. Påståtte rovdyrtap utgjorde 82 % av totaltapene i 2000/01 (76 % i 1999/00). Det ble utbetalt erstatninger for 28 % av de påståtte totale tapene i 2000/01 (samme andel som i 1999/00).

5 Oktiigeassu Oktiigeassu Boazodoalu Ekonomalaš lávdegotti mandáhtta lea addojuvvon rávvehusa bokte man Eanadoallodepartemeanta lea mearridan suoidnemánu Lávdegotti dahkamuš lea ovdanbuktit ekonomalaš vuođusmateriála mii lea vuolggasadjin šiehtadallamiidda ealáhusšiehtadusa birra Stáhta ja boazodoalloealáhusa gaskkas. Lassin dasa ahte galgá válmmaštallat materiála mii čájeha boazodoalloealáhusa buohkanas ekonomalaš bohtosa, de lea maiddái Lávdegotti dahkamuššan addit oppalašgeahčaldagaid mat govvidit iešguđet boazoguovllu guovlluguovdasaš ja iešguđetlágan doallošlájaid ovdáneami. Lassin leat sierra kapihttalat raporttas mat ovdanbuktet Boazodoallošiehtadusa, boazodoalu guhkesáiggeovdáneami váldosárgosiid (1991 rájes 2000 rádjai), boazodoalli bearrašiid dállodoalloboađuid ja ekologalaš dilálašvuođaid. Boazodoalloealáhus lea ain váttes dilis go lea vuollegis buvttadanmunni ja stuorra manahusat. Liikká leat boađusmihtut buorránan 1991 rájes 2000 rádjai. Máksu barggu ovddas ja ieškapitála lassána 59,3 milj. kruvnnus 1991s 69,4 milj. kruvdnui 2000s (+16,9 %). Go mihtida juohke doalu vuollái, de lassána máksu barggu ovddas ja ieškapitála kruvnnus 1999s kruvdnui 2000s (+16,7 %). Boađusmihtuid buorráneapmi sáhttá váldosaččat čadnojuvvot boazoealloárvvu positiiva nuppástuvvamii ( -16,3 milj. kruvnnus 1999s -4,6 milj. kruvdnui 2000s) ja lasihuvvon ruhtasirdimiidda ealáhussii stáhtadoarjaga ja buhtadasaid hámis. Boađuid submi lassánii 92,0 milj. kruvnnus 1999s 97,8 milj. kruvdnui 2000s, eanaš boazoealloárvvu positiiva nuppástuvvama geažil ja lasihuvvon boazovahátbuhtadasaid geažil. Biergoboađut vátnot fas 72,7 milj. kruvnnus 1999s 59,5 milj. kruvdnui 2000s. Biergoboađuid njiedjan boahtá vuosttamustá njuovahahkii háhkkojuvvon njuovvanmeari geahppáneamis tonnas 1999s 924 tonnii 2000s. Gaskamearálaš haddi mii lea máksojuvvon buvttadeaddjái lassána 44,98 kruvnnus kilos 1999s 46,95 kruvdnui kilos 2000s. Doaluid golut ja boazoservviid golut geahppánit 4,9 milj. kruvnnuin ja 0,2 milj. kruvnnuin 1999 rájes 2000 rádjai, ja oktasašgolut fas lassánit 4,4 milj. kruvnnuin. Oktiibuot dahká dát dušše uhcit nuppástusa oppalaš goluide (-0,7 milj. kr) 82,4 milj. kruvnnus 1999s 81,8 milj. kruvdnui 2000s. Stáhtadoarjagiid submi lassána 56,5 milj. kruvnnus 1999s 60,3 milj. kruvdnui 2000s. Stuorámus lassáneapmi sáhttá čadnojuvvot postii dábálaš doarjagat (+5,0 milj. kr), muhto maiddái ereliiggánis doarjagat ja doarjagat lasseealáhusaide lassánit 1999 rájes 2000 rádjai. Muhto de geahppánit fas poasttat eará doarjagat ja radioaktiivvalašvuođa váidudeaddji doaibmabijut 1999 rájes 2000 rádjai. Reanttut loanahuvvon kapitálas lassánit 6,8 milj. kruvnnus 1999s 7,0 milj. kruvdnui 2000s, ja reantomáksomearri fas geahpiduvvo 8,7 proseanttas 1999s 8,5 prosentii 2000s. Budjeahtta 2001 várás vuođđuduvvá skábmamánu 2001 mannosaš gaskaboddosaš rehketdoallologuide, doaluid Dieđáhussii boazodoalu birra doaibmajagi 2000/01 ovddas ja sisarapporterejuvvon njuovvandieđuide registrejuvvon njuovahagain. Budjetterejuvvo ahte boađusmihtut lassánit 2000 rájes 2001 rádjai, váldosaččat lasihuvvon ruhtasirdimiid geažil stáhtadoarjagiid (+32,8 milj. kr) ja boazovahátbuhtadasaid (+4,0 milj. kr) hámis.

6 Oktiigeassu Njuovvan vurdojuvvo ain geahppánit boazolohkogeahpidemiid geažil ja signálaid geažil váttes doaibmadili birra mas vahágat lassánit máŋgga boazoguovllus. Dát dilálašvuođat, oktan buhtadasmáksimiid ja stáhtadoarjagiid namahuvvon lassánemiin, dahket govttolažžan jáhkkit ahte eatnat boazoeaiggádat válljejit cegget ealuid dan sadjái go njuovvat bohccuid. Dán vuođul budjetterejuvvo buohkanas njuovvan gártat tonna 2001s (1.268 tonna 2000s). Budjetterejuvvon gaskamearálaš hattiin mii lea kr 49 kilos addá dát buohkanas árvvu biergoboađuin mii lea 59,2 milj. kr 2001s, nappo 0,3 milj. kr geahppáneapmi 2000 rájes. Oppalaš golut vurdojuvvojit lassánit 81,8 milj. kruvnnus 2000s 86,0 milj. kruvdnui 2001s, dan geažil go doaluid lohku lassána 561 rájes 2000s 577 rádjai 2001s. Ovdehusaid vuođul mat leat adnojuvvon vuođđun Ekonomalaš lávdegottu budjehttii, lea máksu barggu ovddas ja ieškapitála rehkenastojuvvon gártat 105,5 milj. kr 2001s (69,4 milj. kr 2000s). Daid doarjagiin mat bohtet boazodoallošiehtadusa bokte leat doarjagat doaluide ja boazoservviide erenoamáš mávssolaččat juohke dollui. Oažžunproseanta lea leamaš birrasiid 70 % áigodagas 1995/96 rájes 1998/99 rádjai. 1999/2000 lei oažžunproseanta 62 %, ja 2000/01 lei oažžunproseanta 68 %. Doaluin main leat 200 ja 400 bohcco gaskkas lea alimus oažžunproseanta (85 %), ja doaluin main leat vuollel 70 bohcco (13 %) ja badjel 600 bohcco (37 %) lea vuolimus oažžunproseanta. Boađuin mat bohtet eará surggiin ja eará ealáhusdoaimmas lea lassáneaddji mearkkašupmi boazodoalloealáhusa ekonomiijai. Erenoamážit nissonolbmot buktet dáid boađuid. 2000s dahket dát boađut kr gaskamearálaččat juohke doalu vuollái sámi boazodoalus (1999: kr). Veardádussan dahket biergoboađut kr juohke doalu vuollái 2000s. Lassánan boraspirevahágat váikkuhit sakka doibmii eanaš boazoguovlluin. Doaluid iežaset čuvgehusaid vuođul leat boraspirevahágat (čuoččuhuvvon vahágat) rehkenastojuvvon dahkat buohkanas buvttadanmanahusa mii lea 51 % doaibmajagis 2000/01. Dilli lea erenoamáš váttis Oarje-Finnmárkkus gos rehkenastojuvvon buvttadanmanahus lea 71 %, muhto maiddái Kárášjogas, Romssas ja Nordlánddas leat rehkenastojuvvon buvttadanmanahusat badjel 50 %. Čuoččuhuvvon boraspirevahágat dahke 82 % oppalašmanahusain 2000/01s (76 % 1999/2000s). Buhtadasat máksojuvvojedje 28 prosentii čuoččuhuvvon manahusain 2000/01s (seamma stuorra oassi go 1999/2000s).

7 Innhold Innhold Forord Sammendrag Oktiigeassu 1. Økonomisk utvalg Mandat Medlemmer og sekretariat Utvalgets arbeid Mål og virkemidler i reindriftspolitikken Reindriftspolitiske mål Reindriftspolitiske virkemidler Grunnlag og forutsetninger Prinsipper Materiale og metode Totalregnskap og budsjett Kjøttinntekter Verdi av endring i reinhjorden Kjøre- og arbeidsinntekter Erstatninger Fordeling av inntekter Kostnader Statstilskudd og tiltak mot radioaktivitet Kapitalforhold Antall årsverk og driftsenheter Sammendrag av totalregnskapet Budsjett Nærmere om reindriftsavtalen Fordeling av reindriftsavtalens ramme Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag Tidligslaktetilskudd Distriktstilskudd Målpris Langsiktige utviklingstrekk for reindriften Inntekter Kostnader Statstilskudd Vederlag for arbeid og egenkapital Markedsforhold

8 Innhold 7. Husholdningsinntekter for reindriftsfamilier Inntekter fra lønn og pensjoner Sysselsetting Økologiske forhold Radioaktiv forurensning Strukturelle tiltak Rovdyr Status ressurssituasjonen Arealinngrep Vurderinger og analyser av materialet Vurderinger av situasjonen i de ulike reinbeiteområdene Generelle vurderinger Vedlegg Tabeller Figurer Tabelloversikt Figuroversikt Kart over reinbeiteområdene Ordforklaring 143

9 Kapittel 1 - Økonomisk utvalg 1 1. Økonomisk utvalg 1.1 Mandat I følge hovedavtalen for reindriftsnæringen mellom Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og staten ved Landbruksdepartementet av 26. februar 1993, skal det føres forhandlinger om en løpende reindriftsavtale. Landbruksdepartementet har 16. juli 1993, i medhold av hovedavtalen, fastsatt nærmere instruks for Økonomisk utvalg for Reindriften. Utvalgets mandat framgår av instruksens 1, der det heter: Utvalget skal legge frem et økonomisk grunnlagsmateriale for reindriften som utgangspunkt for forhandlingene mellom Staten ved Landbruksdepartementet og reindriftsnæringen ved Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om en næringsavtale for reindriften. Utvalget har ansvaret for å fremskaffe nødvendige opplysninger, og tilrettelegge materialet for avtalepartene. Materialet skal gi en oversikt over den økonomiske situasjonen i næringen, herunder hovedtrekk i utviklingen, både for den enkelte driftsenhet, distrikter, tamreinlag, områder og for næringen som helhet. 1.2 Medlemmer og sekretariat Partene oppnevner to medlemmer hver til Utvalget. Landbruksdepartementet oppnevner i tillegg en leder etter samråd med NRL. Funksjonstiden er 4 år, og følger Reindriftsstyrets funksjonstid. Økonomisk utvalg ble første gang oppnevnt i januar Det vil bli oppnevnt et nytt Utvalg fra 1. januar Økonomisk utvalg har følgende sammensetning: Leif Forsell, leder, Oslo. Direktør i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Ellinor Guttorm Utsi, Reineier, Tana. Arne Holtan, Reineier, Sjøåsen. Morten Floor, Rådgiver, Landbruksdepartementet, Oslo. Marit M. Fjellheim, Førstekonsulent, Reindriftsforvaltningen i Sør- Trøndelag/Hedmark, Røros. Reindriftsforvaltningen i Alta er sekretariat for Utvalget.

10 2 Kapittel 1 - Økonomisk utvalg 1.3 Utvalgets arbeid Utvalget skal legge fram et materiale som viser det samlede økonomiske resultatet for reindriftsnæringen totalt og regionalt. Utvalget har medregnet denne rapporten lagt fram 23 totalregnskap for reindriftsnæringen siden Disse regnskapene gir oversikt over reindriftens økonomi i perioden Utvalget skal i tillegg beregne det økonomiske resultatet for det enkelte reinbeiteområde og for ulike kategorier av driftsenheter. Utvalget gjør oppmerksom på at de regionale beregningene må ses på som mindre sikre enn landstallene (jfr. kapittel 3.1).

11 Kapittel 2 - Mål og virkemidler i reindriftspolitikken 3 2. Mål og virkemidler i reindriftspolitikken De reindriftspolitiske målene bygger i dag i hovedsak på St.meld. nr. 28 (1991/92) En bærekraftig reindrift. De økonomiske virkemidlene framgår av de årlige reindriftsavtalene (Hovedavtale for reindriften (St.prp. nr. 66 (1992/93)), mens de juridiske virkemidlene er gitt i reindriftsloven av 1978 med senere endringer. 2.1 Reindriftspolitiske mål De mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftspolitikken er trukket opp av Regjeringen i St. meld. nr. 28 (1991/92) En bærekraftig reindrift, og av Stortinget i Innst. S. nr. 167 (1991/92). I innstillingen konkretiseres En bærekraftig reindrift gjennom følgende tre mål: Økologisk bærekraft. Økonomisk bærekraft. Kulturell bærekraft. Disse tre målene står i en innbyrdes sammenheng; økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og sammen gir økologisk og økonomisk bærekraft mulighet for å ivareta og utvikle kulturell bærekraft. Økologisk bærekraft forutsetter at det legges avgjørende vekt på å forvalte beitegrunnlaget slik at beitebalansen sikres. Økonomisk bærekraft forutsetter at det stilles krav om produktivitet, kostnadseffektivitet, inntektsnivå og inntjeningsevne. Det stiller videre krav til at det er et rimelig forhold mellom næringens ressursgrunnlag og det antall mennesker som skal finne inntekts- og sysselsettingsmuligheter i reindriften med de markeds- og inntektsmuligheter som er til stede. En bedre utnytting av verdiskapingspotensialet er sentralt i denne sammenheng. Næringen har stor betydning for opprettholdelse og utvikling av et levende samisk samfunn - økonomisk, sosialt og kulturelt. Stabil sysselsetting og klare rammebetingelser for den enkelte næringsutøver, gjør at reindriften kan stå fram som sentral bærer av samisk kultur. Målsettingen om kulturell bærekraft forutsetter at reindriftspolitikken ses i en samepolitisk sammenheng. Sikring av næringens materielle grunnlag blir i en slik sammenheng en nødvendig del av en kulturell bærekraft. 2.2 Reindriftspolitiske virkemidler Reindriftsloven av 1978 med senere endringer gir rammen for de juridiske virkemidlene. Formålet med loven ( 1) er å legge forholdene til rette for en økologisk bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene, til gagn for reindriftsbefolkningen og samfunnet for øvrig. Utviklingen og utøvelsen av næringen bør gi grunnlag for trygge økonomiske og sosiale kår for de som har reindrift som yrke, samtidig som utøvernes rettigheter sikres. Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur i samsvar med Grunnloven 110 a og folkerettens

12 4 Kapittel 2 Mål og virkemidler i reindriftspolitikken regler om urbefolkning og minoriteter. Innenfor disse formålene skal loven fastlegge rammer for reindriftsutøvernes rettigheter og plikter; regulere forholdet til andre næringer og samfunnsinteresser; og regulere innbyrdes forhold mellom reindriftsutøvere samt skape grunnlag for en hensiktsmessig organisering og administrasjon. Reindriftsloven slik den ble vedtatt i 1978 viste seg på mange måter ikke å være tilstrekkelig som et næringspolitisk virkemiddel. Videre ble det klart gjennom rettspraksis at loven ikke var i samsvar med de forpliktelsene som Norge er bundet av gjennom folkerettens regler. Stortinget vedtok 30. januar 1996 endringer i reindriftsloven som blant annet gjør det mulig å knytte økonomiske og lovbaserte virkemidler sammen i et mer helhetlig virkemiddelsystem for å tilpasse beitetrykket og samtidig redusere miljøproblemene knyttet til overbeiting. Ved denne revisjonen ble imidlertid bestemmelsene som omhandler styring og forvaltning av reindriften og regulering av interne forhold i næringen viet lite oppmerksomhet. På bakgrunn av dette nedsatte Landbruksdepartementet høsten 1998 et utvalg med mandat til å gjennomgå reindriftsloven med sikte på å revidere de bestemmelser og regler som gjelder styringen og forvaltningen av reindriften og regulering av de interne forholdene i næringen. Utvalget overleverte sin innstilling til Landbruksministeren 15. mars Stortinget godkjente 1. juni 1993 Hovedavtalen for reindrift (St.prp. nr. 66 ( )) og ga Landbruksdepartementet fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om ettårige avtaler for reindriftsnæringen. Reindriftsavtalen er ved siden av reindriftsloven, det viktigste operative redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Gjennom reindriftsavtalen bestemmes bruken av de økonomiske virkemidlene, bl.a. ut fra reindriftslovens intensjon og bestemmelser. Dette skal bidra til at utviklingen går i retning av de målene som Stortinget har fastsatt. Det vises til kapittel 5 for nærmere omtale av Reindriftsavtalen.

13 Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger 5 3. Grunnlag og forutsetninger 3.1 Prinsipper Totalregnskapet for reindriftsnæringen tar sikte på å vise hvilke verdier som er skapt i næringen ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital. Ved beregningen legges kalenderåret til grunn. På grunn av noe ulik periodisering er opplysninger om reintall og slakteuttak i totalregnskapet ikke direkte sammenlignbare med tilsvarende opplysninger i ressursregnskapet for reindriften. Publikasjonen er inndelt i ni kapitler. Hovedoversikten er regnskap for 2000 i kapittel 4, der regnskapet for 2000 sammenlignes med regnskapene for de tre foregående år. Budsjett for 2001 presenteres i kapittel Kapittel 5 omhandler Reindriftsavtalen for 2001/2002, med spesiell vekt på tilskuddsordningene. I kapittel 6 presenteres langsiktige utviklingstrekk for reindriften (fra 1991 til 2000). Kapittel 7 omhandler husholdningsinntekter og strukturelle forhold. I fjorårets totalregnskap ble det innarbeidet et nytt kapittel 8, Økologiske forhold, som også er med i årets totalregnskap. Kapittel 9 gir en beskrivelse av utviklingen i de ulike reinbeiteområdene og totalt på bakgrunn av nøkkeltall fra kapitlene 4, 6 og 7. Næringens inntekter omfatter førstehåndssalg og hjemmeforbruk av ikke foredlede produkter av rein; slik som kjøtt, innmat, skinn og gevir. Inntektene korrigeres for endringer i reinhjordverdien. I tillegg er blant annet husflid (videreforedling av skinn, gevir m.v.), jakt, fiske og bærplukking integrerte deler av den samiske reindriften. Et riktig bilde av økonomien i reindriften forutsetter derfor en synliggjøring også av denne delen av næringen. Utvalget har på bakgrunn av dette funnet det riktig å ta med disse inntektene, selv om datagrunnlaget er noe usikkert. Tilskudd til binæringsvirksomhet (investeringstilskudd og driftstilskudd) føres i egen post under statstilskudd. Inntekter av binæringsvirksomhet føres i en egen post under inntekter. På kostnadssiden inngår næringens bruk av varer og tjenester fra andre sektorer. Driftsenhetenes investeringer aktiveres og kostnadsføres gjennom avskrivninger. Kostnader til større investeringer i fellesanlegg, dvs. investeringer over kr , fordeles over 2 år. Budsjett for totale kostnader i 2001 budsjetteres i forhold til utviklingen i antall driftsenheter og i forhold til konsumprisindeksen. Statstilskudd som ikke inngår i de forannevnte postene føres som egen inntektspost. Resultatmålet som beregnes viser vederlag for arbeid og kapitalinnsats. Arbeid består av næringsutøvernes egen arbeidskraft og leid arbeid. Utgifter til leid arbeid tas derfor ikke med under kostnader. Ved å gjøre fradrag for renter på lånt kapital, framkommer vederlag for arbeid og egenkapital. Resultatet beregnes samlet for næringen, per årsverk og per driftsenhet. Som hovedregel er alle beregninger som ligger til grunn for fremstillingen gjort uten forkortinger og med flere desimaler enn det som framkommer i tabellene. Dette innebærer at det i enkelte tabeller ikke er nøyaktig samsvar mellom del- og totalsummer. Totaltallene er basert på orginaldata og er således korrekte. Nytt i årets publikasjon er at tabellene viser tall for Øst-Finnmark reinbeiteområde samlet, i tillegg til at de (som tidligere) viser tallene for

14 6 Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger Polmak/Varanger og Karasjok separat. Tallene for Øst-Finnmark reinbeiteområde er beregnet som summen av tabelltallene for Polmak/Varanger og Karasjok. Dette betyr at det fremstilte materialet for Øst-Finnmark kan inneholde mindre avrundingsfeil. Økonomisk utvalg vurderer imidlertid denne svakheten som mindre enn fordelen ved å vise tallene for Øst- Finnmark reinbeiteområde separat. 3.2 Materiale og metode Generelt Gruppering av tallmaterialet Datamaterialet er i hovedsak gruppert etter reinbeiteområder. Som følge av ulike driftsforhold er Øst-Finnmark reinbeiteområde oppsplittet i Polmak/Varanger og Karasjok. Polmak/Varanger er ikke et ensartet område. Delingen er i hovedsak begrunnet med et ønske om å skille Karasjok ut, slik at dette området kan sammenlignes med Vest-Finnmark. Andre endringer i inndeling og gruppering av ensartede distrikter må utestå til det pågående arbeidet med ny distriktsinndeling i de tre nordligste reinbeiteområdene er sluttført. Økonomisk utvalg har sett behovet for å gruppere materialet også på andre måter. Årsaken til dette er at variasjonene mellom grupper innenfor reinbeiteområdene kan være større enn variasjonen mellom reinbeiteområdene. For å belyse dette er det foretatt en del beregninger der materialet er inndelt i reintalls- og aldersgrupper. Tidsangivelse Hoveddelen av datamaterialet i totalregnskapet er knyttet til kalenderår, men driftsår er benyttet der denne tidsangivelsen er mest naturlig. Tallmateriale som er hentet fra reineiernes Melding om reindrift er knyttet opp mot driftsår. Et driftsår varer fra 1. april (åpningsstatus) til 31. mars påfølgende år (sluttstatus). I totalregnskapet brukes foregående driftsårs korrigerte sluttstatus som grunnlag for reintall og antall driftsenheter i kalenderåret. Korrigert reintall per 31. mars i driftsåret 1999/2000 gir reintall i 2000 (dette tilsvarer korrigert reintall per 1. april driftsåret 2000/2001 hvis en ser bort fra endringer som følge av endringer i antall driftsenheter). Det er foretatt tilbakeregninger i tidligere publisert materiale for faktiske korreksjoner i reintallet. Korrigert åpningsstatus for 2001 er beregnet på grunnlag av ukorrigert sluttstatus per 31. mars 2000, ved hjelp av en korreksjonsfaktor beregnet ut fra faktiske korreksjoner over en fireårsperiode. Antall aktive driftsenheter per 31. mars i driftsåret 1999/2000 gir antall driftsenheter i Korrigert åpningsstatus brukes som grunnlag når prosentvise endringer gjennom driftsåret eller tilveksttall beregnes. Aktive driftsenheter Formelt sett består antall driftsenheter av både aktive og inaktive driftsenheter. Det er imidlertid bare de aktive driftsenhetene som danner utgangspunkt for beregningene i totalregnskapet. Med aktive driftsenheter menes driftsenheter som i reineiernes Melding om reindrift står oppført med rein i sluttstatus (per 31. mars). Dette inkluderer også oppbyggingsbruk og uoppgjorte dødsbo. Generasjonsbruk regnes som en del av den driftsenheten det har sitt opphav fra. (Med generasjonsbruk menes en driftsenhet som i en overgangsfase har to eiere der den opprinnelige eieren bygger ned sin drift, samtidig som den nye eieren bygger seg opp innenfor driftsenheten fram til overdragelsen). Med inaktive driftsenheter menes enheter som står uten rein i sluttstatus, men som ikke er formelt avviklet.

15 Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger 7 Dette omfatter enheter som er gått ut i omstilling, dødsbo uten rein og andre enheter uten rein. Reindriftsutøvere som driver ulovlig reindrift uten godkjent driftsenhet, tas heller ikke med. Inntekter Kjøttinntekter Ut fra de data Økonomisk utvalg har tilgang til, har det ikke vært mulig å skille inntekter fra kjøtt og inntekter for biprodukter ut fra de totale kjøttinntektene. Økonomisk utvalg endret derfor betegnelsen på denne posten fra Inntekter av kjøtt og biprodukter til Kjøttinntekter i Totalregnskap -99. Reindriftsforvaltningen samler hvert år inn oppgaver over totalt antall slakt, vekter og priser. Dette datamaterialet danner grunnlag for beregning av næringens avkastning. Oppgaver fra slakteriene danner grunnlag for beregning av offentlig godkjente slakt (antall og vekt). Disse opplysningene var til og med kalenderåret 1998 bygd på kjøperleddets geografiske plassering, og ble derfor bearbeidet for å vise leverandørenes geografiske tilknytning. Fra og med kalenderåret 1999 hentes disse opplysningene fra Reindriftsforvaltningens database Basis. Alt slakt ved registrerte slakteribedrifter er registrert på eiernivå med opplysninger om vekt, pris, alder og kjønn for hvert enkelt slaktedyr. Økonomisk utvalg har fra og med Totalregnskap-99 endret grunnlaget for beregning av privat omsetning og forbruk fra 30 til 20 dyr per driftsenhet. Grunnlagsdata fra Melding om reindrift og vurderinger av rommet for slik bruk og omsetning under dagens rammebetingelser er lagt til grunn for endringen. For tamreinlagene er privat forbruk og omsetning satt til 50 dyr. Det er foretatt korreksjoner for sammenligningsårene. Gjennomsnittsprisen for reinkjøtt ble til og med 1998 beregnet områdevis på grunnlag av det samme utvalget som kostnadsundersøkelsen (jfr. driftsenhetenes kostnader). Prisen ble beregnet for den delen av kvantumet som omsettes gjennom slakteri. Det ble derved tatt hensyn til klassifiseringsresultat og omkostninger ved slaktingen. I årets totalregnskap er prisen beregnet på grunnlag av data for totalt slakteuttak ved registrerte slakterier (det samme gjelder for fjorårets publikasjon). Privat bruk og omsetning regnes å ha samme verdi per kg som slakt ved registrerte slakteribedrifter. Samlet for hele reindriften beregnes gjennomsnittspris ved å veie prisen i det enkelte reinbeiteområde i forhold til områdets totale kvantum. Endring i reinhjordverdien Reintall per 31. mars (produksjonsdyr) bygger på tall fra oppgaver fra den enkelte reineier (Melding om reindrift). Endringer her kan ikke direkte sammenlignes med endringer oppgitt i totalregnskapet grunnet ulik periodisering, forskyvning i slaktetidspunkt og handel med rein. Reintallet per 1. januar er beregnet på grunnlag av reintallet per 31. mars og slakteuttak fra 1. januar til 31. mars. Korrigert reintall i sluttstatus brukes som grunnlag for beregningene. Korrigert sluttstatus for foregående driftsår forefinnes ikke før påfølgende høst. Dette medfører et behov for en estimert korrigering av sluttstatus ved beregning av endring i reinhjordverdien. Korrigeringen gjøres vha. en samlet korreksjonsfaktor, beregnet ut fra faktiske korreksjoner i de ulike reinbeiteområdene over en fireårsperiode.

16 8 Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger Reintallet per 1. januar varierer fra år til år, både på grunn av reelle endringer i reintallet og forskyvning i slaktetidspunkt. Ved å korrigere salgsinntektene med endringer i reinhjordverdien, framkommer næringens produksjonsverdi. Endringer i dyretallet verdsettes til full slakteverdi. Verdiøkning inntektsføres, mens verdinedgang føres til fradrag. Verdiendringer som følge av endret prisnivå påvirker ikke inntektsnivået, da det nyttes samme pris i åpnings- og sluttstatus. Endringer i antall og vekt for voksen rein og kalv er beregnet separat. At antall kalv og voksen rein har endret seg ulikt i de forskjellige reinbeiteområdene, og dessuten har ulike gjennomsnittsvekter, gjør at nettoendringene i antall og vekt også har utviklet seg forskjellig. Kjøre- og arbeidsinntekter I prinsippet skal arbeid på anlegg inntektsføres i anleggsåret, og kostnadsføres gjennom årlige avskrivninger. Disse postene er imidlertid vanskelige å beregne, og er derfor vanligvis ikke med i driftsenhetenes regnskap. Av denne årsak har Utvalget valgt å utelate disse postene i totalregnskapet. Bygging av fellesgjerder i Vest-Finnmark og ressursovervåkning (reintellinger, beiteovervåkning, distriktsinndeling og veiing) har i sammenligningsperioden gitt tildels betydelige arbeidsinntekter for reindriftsutøverne. Da disse aktivitetene er direkte knyttet til reindriften, finner Utvalget det riktig å ta med disse arbeidsinntektene. Tilskudd til bygging av fellesgjerder føres til inntekt på vanlig måte. Et tilsvarende beløp føres til kostnad samme år. Den delen av byggekostnadene som dekkes av lån, kostnadsføres i takt med nedbetalingen av lånet. Slik prosjektet er organisert, er det svært vanskelig å beregne de eksakte arbeidskostnadene. Den delen av arbeidet som er utført av reindriftsutøvere er beregnet til 12 kr per løpemeter gjerde. Erstatninger Erstatninger regnes også som inntekter til næringen. De ordningene som er tatt med er erstatninger fra Direktoratet for naturforvaltning for rovviltskader, erstatninger over Reindriftsavtalen ved omfattende tap av rein og erstatninger fra NSB for rein ihjelkjørt av tog. Erstatninger for arealinngrep beregnes ut fra regnskap fra reinbeitedistrikt og reindriftsfond, og anvendes i hovedsak til dekning av felles kostnader. Disse erstatningene inntektsføres i en egen post, der en tar med årlige erstatninger som overføres reinbeitedistriktene og avkastning fra tidligere innvilgede engangserstatninger (renteavkastning). Kostnader Driftsenhetenes kostnader Driftsenhetenes totale kostnader beregnes på grunnlag av et utvalg av skatteregnskap (kostnadsundersøkelsen). Antall regnskap i utvalget utgjør nå 63 % av samtlige driftsenheters regnskap. Ved trekking av nye driftsenheter til utvalget er det, som tidligere, lagt vekt på å få et proporsjonalt forhold til den alders- og reintallsfordelingen en har blant utøverne i Karasjok og Vest-Finnmark. For de øvrige reinbeiteområdene er samtlige driftsenheter med i utvalget. Utvalget er fordelt på seks reinbeiteområder (Øst-Finnmark reinbeiteområde er dessuten

17 Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger 9 fordelt mellom de to sonene Polmak/Varanger og Karasjok), som igjen er delt i ni ulike strata (segmenter) på grunnlag av eiernes alder og reintall. Totalkostnaden innen det enkelte reinbeiteområde er beregnet ved å multiplisere gjennomsnittet i det enkelte stratum med det antall enheter som totalt er registrert innen denne gruppen. Totalkostnadene for hele det samiske området er beregnet ved å veie gjennomsnittet i det enkelte reinbeiteområde i forhold til antall enheter. Driftsenhetenes investeringer aktiveres og avskrives etter opplysninger i skatteregnskapet. Det nyttes saldoavskrivning. Svakheten med å nytte skatteregnskapets data for avskrivningen er blant annet at kapitalslitet blir beregnet etter anskaffelsesverdi. Prisendringer kommer derfor ikke til uttrykk i det beregnede kapitalslitet. Under prisstigning fører dette til at kapitalslitet blir beregnet for lavt, og under prisnedgang for høyt. Siden den største kapitalposten i reindriften er knyttet til verdien av flokken, og da denne kapitalen ikke er avskrivbar, finner utvalget det lite hensiktsmessig å foreta justeringer for slike forhold. Driftskostnader og avskrivninger for snøscootere og maskiner er korrigert for den andelen privat bruk som driftsenhetene oppgir i sine næringsoppgaver. Felleskostnader Felleskostnader beregnes i prinsippet på grunnlag av regnskap fra reinbeitedistrikter, reindriftsfond og offentlige regnskap (totaltall). I de tilfeller der distriktsregnskap mangler, blir totaltallene beregnet med utgangspunkt i gjennomsnittskostnader per rein i de øvrige distriktene, og antall rein i de distriktene der regnskap mangler. Det har ikke vært mulig å få oversikt over felles aktiva. For felles investeringer over kr foretas en kostnadsfordeling over 2 år, mens mindre investeringer kostnadsføres direkte. Metoden vil kunne gi svingninger i de regionale oversiktene, men gir et tilnærmet riktig uttrykk for de samlede kostnadene der det ligger mange distriktsregnskap bak tallene. I tillegg til distrikts- og fondskostnadene er overføringer til Forsvaret og andre kostnader ved pramming av rein tatt med i felleskostnadene. Et tilsvarende beløp er ført til inntekt under statstilskudd. Tamreinlagenes kostnader Tamreinlagenes kostnader er beregnet ut fra samtlige lags regnskap. Som ellers i totalregnskapet holdes lønnsutgiftene utenfor i regnskapene. Dette har sammenheng med at vederlag for arbeid og egenkapital skal omfatte godtgjørelse for egen og leid arbeidskraft. Som følge av organisasjonsformen, gir dette særlig utslag for tamreinlagene, der lønnsutgiftene er en betydelig kostnadspost. Utenrikshandel med rein Opplysninger om utenrikshandel med levende rein er basert på opplysninger fra Statistisk Sentralbyrå og Statens Landbruksforvaltning.

18 10 Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger Statstilskudd Tilskudd med inntektsvirkning Posten deles i ordinære- og ekstraordinære tilskudd. Til og med Totalregnskap -97 ble kun statstilskudd som øker driftsenhetenes næringsinntekter tatt med. Kompensasjons- og refusjonsordninger behandles på samme måte. Kostnader belastet reindriftsavtalen til pramming av rein med Forsvarets landgangsfartøyer, tas også med. Fra Totalregnskap -98 er også andre tilskudd over reindriftsavtalen tatt med. Dette gjelder tilskudd til lærlingordning i duodji, utdanningsstipend, tilskudd til barnehager og avviklingslønn. Det er foretatt tilbakeregning for sammenligningsårene i kapittel 4. Nytt i årets publikasjon er at tilskudd til fóring (Troms) er tatt med under tapsforebyggende tiltak. Det er foretatt korreksjoner for sammenligningsårene. Bakgrunnen for å ta med disse tilskuddene er at utgifter i forbindelse med fóring er tatt med på kostnadssiden, slik at det vil gi et skjevt bilde av situasjonen å utelate tilskudd til fóring på inntektssiden. Posten ekstraordinære tilskudd har omfattet ulike ordninger over tid. I sammenligningsperioden gjelder dette støtte til driftsenheter i Sør-Trøndelag/Hedmark, Nord- Trøndelag, Nordland og Troms reinbeiteområder for å gjenopprette en ordinær driftssituasjon i distrikter som er rammet av ekstraordinært vanskelige driftsforhold, skjønnsmessig støtte, ekstraordinær støtte og ekstra kalvetilskudd til driftsenheter i Finnmark og Troms i forbindelse med krisevinteren -97, samt dekning av advokatutgifter i forbindelse med rettighetsspørsmål i Sør-Trøndelag/Hedmark og Troms reinbeiteområder. Utbetalte erstatninger over reindriftsavtalen er tatt med under erstatninger. Tiltak mot radioaktivitet Etter Tsjernobyl-ulykken ble det satt i verk tiltak for å holde reindriftsutøverne skadesløse og for å kunne nytte en så stor del som mulig av reindriftens produkter som mat. For å få tatt ut slaktedyrene når becquerelnivået (Bq) er lavest, og før det er nødvendig å sette inn mer kostnadskrevende tiltak som fôring eller kassasjon, gis det kompensasjon for vekttap og merkostnader ved tidlig- og framskyndet slakting. Det gis også tilskudd til nedfôring av slaktedyr. Kostnader ved kassasjon av slakt inngår i verdien av kjøtt og biprodukter. Kostnader for reinbeitedistrikter og reineiere er inkludert i næringens totale kostnader. Økt arbeidsforbruk og eventuelle inntektsvirkninger som følge av dette, er inkludert, men ikke spesifisert. Tilskudd til tiltak mot radioaktivitet er tatt med som egen post under statstilskudd. Kapitalforhold Reindriftsnæringens kapital domineres av en stor hovedverdi, reinen. Statusverdi beregnes på grunnlag av totalt reintall per 31. mars (produksjonsdyr), beregnet livdyrverdi og flokksammensetning. Økonomisk utvalg har fra og med Totalregnskap -99 endret metode for beregning av livdyrverdi i samsvar med endringer i metode for beregning av livdyrverdi vedtatt av Reindriftens Utviklingsfond (sak 29/2000). Livdyrprisene beregnes årlig på grunnlag av total gjennomsnittspris og gjennomsnittsvekter for ulike dyrekategorier i de enkelte reinbeiteområdene. På bakgrunn av flokksammensetning og livdyrpriser beregnes områdevise statusverdier for voksne dyr og kalv. Fram til fjorårets totalregnskap er statusverdien beregnet ut fra en lik statusverdi på kalv (800 kr) og voksne dyr (1.800 kr) i samtlige reinbeiteområder. Det er foretatt tilbakeregninger for sammenligningsårene. Andre

19 Kapittel 3 Grunnlag og forutsetninger 11 aktiva (statusverdi på driftsbygninger, private reindriftsanlegg og maskinelle hjelpemidler) og gjeld beregnes på grunnlag av det samme utvalget som kostnadsundersøkelsen. Til gjelden regnes driftsenhetenes lån, avbetalingsgjeld og ikke innbetalt merverdi-, investerings- og arbeidsgiveravgift. Kapitalberegningene omfatter ikke anleggsmidler, gjeld og aktiva i reinbeitedistrikter, private og offentlige fond, noe som har sammenheng med manglende statusføring i fellesregnskapene. Sammendrag av totalregnskapet og årsverksberegninger Sammendrag av totalregnskapet viser sum inntekter, kostnader, statstilskudd, renter på lånt kapital, antall driftsenheter og antall årsverk. Det er beregnet resultat for vederlag for arbeid og kapital, og vederlag for arbeid og egenkapital totalt, per driftsenhet og per årsverk. Arbeidsforbruket stipuleres på grunnlag av det enkelte reinbeiteområdes totale antall driftsenheter, forholdet mellom driftsenheter sommer og vinter (antall driftsenheter i arbeidsfellesskapet varierer med ulike siidasammensetninger på ulike tidspunkt i driftsåret), reintall, innehavers alder, driftsforhold og tilgang til ekstra kvinnelig og mannlig arbeidskraft. Langsiktige utviklingstrekk Grunnlagsmaterialet for de langsiktige totaløkonomiske tendensene er tidligere publisert av Økonomisk utvalg som deler av de årlige totalregnskapene. Sammenligning av tallmateriale over et lengre tidsrom skaper behov for omregning til faste priser. Da det ikke er utarbeidet egne indekser spesielt tilpasset reindriften, er konsumprisindeksen nyttet ved alle beregningene. Så langt en har kunnet kontrollere det, vil ikke valg av indeks representere noen stor feilkilde.

20 12 Kapittel 4 - Totalregnskap og budsjett Totalregnskap og budsjett Kjøttinntekter Innledningsvis i dette kapitlet skisseres hovedlinjene i utviklingen av kjøttinntektene. Deretter utdypes priser, antall slakt og vekter. Samlet slaktekvantum, gjennomsnittspris og verdi for 2000, samt gjennomsnittspris og verdi for 1999, er vist i tabell Flere detaljer angående kjøttinntektene er vist i vedleggstabellene 1 og 2. Tabell Kjøttinntekter i 2000 og 1999 (1.000 kr). Tonn slakt Reinbeiteområde Slakteri Privat 1) Totalt Kr per kg Verdi 1000 kr Kr per kg Verdi 1000 kr Polmak/Varanger , , Karasjok , , Øst-Finnmark , , Vest-Finnmark , , Troms , , Nordland , , Nord-Trøndelag , , Sør-Tr./Hedmark , , Tamreinlag , , Totalt i , Totalt i , ) Metode for beregning av privat uttak ble endret i Totalregnskap -99, det vises til kapittel 3.2. Tabell viser en reduksjon i de totale kjøttinntektene på 13,2 mill. kr (-18,1 %), fra 72,7 mill. kr i 1999 til 59,5 mill. kr i Årsaken til nedgangen er en kvantumsreduksjon på 362 tonn (-28,1 %) slakt til registrert slakteri. Det beregnede private uttaket øker derimot med 13 tonn (+3,9 %), fra 331 tonn i 1999 til 344 tonn i Dette har sammenheng med at både antallet driftsenheter og gjennomsnittlige slaktevekter øker fra 1999 til Når det gjelder prisnivået, øker den totale gjennomsnittsprisen fra kr 44,98 i 1999 til kr 46,95 i 2000 (+4,4 %). Finnmark har stått for en andel av det samlede kjøttkvantumet på rundt 55 % de tre foregående årene (-97, -98 og -99), mens andelen av slakt til slakteri har ligget rundt 52 % i den samme perioden. For 2000 er Finnmarksområdenes andel av det samlede kjøttkvantumet redusert til 49,8 %, mens andelen av slakt til slakteri er 44,2 %. For nærmere omtale av endringer i slakteuttaket fra 1999 til 2000 vises det til tabell og omtalen av antall slakt senere i dette kapitlet. Utviklingen i verdien av kjøttproduksjonen de fire siste årene fremgår av tabell

21 Kapittel 4 Totalregnskap og budsjett Tabell Utvikling i verdien av kjøttproduksjonen i perioden (1.000 kr). Reinbeite- Verdi av kjøttproduksjonen område Polmak/Varanger Karasjok Øst-Finnmark Vest-Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Tr./Hedmark Tamreinlag Totalt Tabell viser en mindre økning i verdien av kjøttproduksjonen fra 1997 til 1998 (+2,2 %). Verdiøkningen kan tilskrives en økning i den totale gjennomsnittsprisen (+ kr 1,54). Fra 1998 til 1999 bidrar kvantumsøkningen på 207 tonn til at verdien av kjøttproduksjonen øker. Som tidligere nevnt, er det reduksjonen i slaktekvantum levert til slakteri (-362 tonn) som i sterkest grad bidrar til at verdien av kjøttproduksjonen går betydelig ned fra 1999 til Ser en på de enkelte reinbeiteområdene, har det vært en reduksjon i verdien av kjøttproduksjonen fra 1999 til 2000 i Polmak/Varanger (-13,6 %), Karasjok (-37,0 %), Vest- Finnmark (-19,6 %), Troms (-36,3 %), Nordland (-28,5 %) og Nord-Trøndelag (-31,0 %). I Sør-Trøndelag/Hedmark og Tamreinlagene har det derimot vært en økning i verdien av kjøttproduksjonen. Økningene var på henholdsvis 13,4 og 3,4 %. Kjøttinnt. per dr.enh. Reintall per dr.enh kr Reintall Polmak/ Varanger 229 Karasjok Vest- Finnmark Troms Nordland Nord- Trøndelag Reinbeiteområde 434 Sør-Tr./ Hedmark Figur Gjennomsnittlige kjøttinntekter per driftsenhet (samisk reindrift) i 2000 (1.000 kr). Kurven viser gjennomsnittlig reintall per driftsenhet. Figur viser variasjonen i gjennomsnittlige kjøttinntekter per driftsenhet mellom de ulike reinbeiteområdene. Polmak/Varanger, og reinbeiteområdene fra Nordland og sørover ligger over gjennomsnittet på kr (markert med stiplet linje i figuren)

22 14 Kapittel 4 - Totalregnskap og budsjett 2001 Det er for øvrig verdt å merke seg at det gjennomsnittlige reintallet per driftsenhet går ned i samtlige reinbeiteområder fra 1999 til Reduksjonen er størst i Vest-Finnmark. Dette reinbeiteområdet hadde gjennomsnittlig 343 rein per driftsenhet i 1999, mens tilsvarende tall for 2000 er 287 (-16,3 %). (Det vises til Totalregnskap -99 for gjennomsnittlig reintall per driftsenhet i 1999). Kr per rein Polmak/ Varanger 5 Karasjok Kjøttinnt. per rein 5 Vest- Finnmark 6 Produksjon per rein 9 10 Troms Nordland Nord- Trøndelag Reinbeiteområde 15 Kg per rein Sør-Tr./ Tamreinlag Hedmark Figur Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein i vårflokk i 2000 (kr per rein). Kurven viser produksjon per rein i vårflokk (kg per rein). Figur viser gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein, som varierer mellom 233 kr i Vest- Finnmark og 698 kr i Sør-Trøndelag/Hedmark. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein i samisk reindrift var 324 kr (markert med stiplet linje i figuren). Tilsvarende tall for 1999 var 370 kr per rein. For tamreinlagene var den gjennomsnittlige kjøttinntekten på 731 kr per rein i 2000, og 722 kr per rein i Gjennomsnittlig produksjon per rein i vårflokk i samisk reindrift var 7 kg i kalenderåret 2000 (9 kg per rein i 1999). Karasjok, Vest-Finnmark og Troms skiller seg ut med en gjennomsnittlig produksjon per rein i vårflokk på henholdsvis 5, 5 og 6 kg (tilsvarende tall for 1999 var 8, 6 og 8 kg). På den andre enden av skalaen finner vi Sør-Trøndelag/Hedmark og Tamreinlagene, som hadde en gjennomsnittlig produksjon per rein i vårflokk på 15 respektive 16 kg. (For nærmere omtale av produksjon vises det til Ressursregnskap for reindriftsnæringen, kapittel 6)

23 Kapittel 4 Totalregnskap og budsjett Pris Pris til reineier avhenger av eksterne forhold som reineierne selv har liten kontroll over. Disse forholdene dreier seg om markedspris, eventuelle pristilskudd og fortjeneste/kostnadsnivå på omsetnings- og slakterileddene. I tillegg kommer prisvariasjoner som følge av ulik kvalitet og klassifisering. Variasjon i disse forholdene, både over år og mellom regioner i det enkelte år, bidrar til å forklare endringer og variasjoner i pris. Tabell viser prisutviklingen (nettopris) i perioden 1997 til 2000 etter reinbeiteområde. Tabell Prisutvikling (nettopris) i perioden , og endring fra 1999 til 2000 (kr per kilo kjøtt omsatt via slakteri). Reinbeiteområde Endring Polmak/Varanger 42,49 44,06 46,24 45,30-0,94 Karasjok 43,13 42,96 45,03 45,92 0,89 Øst-Finnmark 42,81 43,51 45,64 45,61-0,03 Vest-Finnmark 40,88 41,51 40,58 45,57 4,99 Troms 43,89 43,08 52,09 55,00 2,91 Nordland 48,06 51,50 50,41 50,36-0,05 Nord-Trøndelag 45,60 46,79 46,20 44,69-1,51 Sør-Tr./Hedmark 43,24 47,03 46,25 47,72 1,47 Tamreinlagene 43,71 46,31 45,68 46,82 1,14 Gj.snitt 43,67 44,72 44,98 46,95 1,97 Det går frem av tabell at den totale gjennomsnittsprisen økte med kr 1,97 (+4,4 %) fra 1999 til Endringen skyldes økte gjennomsnittspriser i Karasjok (+0,89 kr), Vest- Finnmark (+4,99 kr), Troms (+2,91 kr), Sør-Trøndelag/Hedmark (+1,47 kr) og Tamreinlagene (+1,14 kr). Polmak/Varanger, Nordland og Nord-Trøndelag hadde en negativ prisutvikling fra 1999 til Den relativt store prisøkningen fra 1999 til 2000 i Vest-Finnmark reinbeiteområde (+4,99 kr) henger sannsynligvis sammen med en endring i slaktevekt og klassifisering på kalv. Gjennomsnittsvekten for kalv gikk opp fra 14,8 kg i 1999 til 16,4 kg i Dette representerer den største vektendringen på kalv fra 1999, samtidig som utgangspunktet var lavest (dårligst klassifisering). Tabell viser videre at det er betydelige forskjeller i nettoprisen mellom reinbeiteområdene. Avviket i pris lar seg ikke forklare ut fra ulik kvalitet på kjøttet, strukturforskjeller under slakten etc. En mulig årsak kan imidlertid være variasjoner i slakterienes kostnader. Perioden sett under ett gjelder dette særlig forskjellene mellom Troms og Nordland. Prisforskjellen mellom de to områdene i 1997 og 1998 kan delvis forklares ved at Troms i denne perioden leverte en større andel av sitt slaktekvantum til bedrifter i Finnmark. Disse slakteriene har generelt sett et lavere prisnivå enn slakteriene i Nordland. Prisøkningen i Troms i perioden 1998 til 2000 kom som følge av at deler av slakten ble levert til svenske slakterier med samme prisnivå som norske distriktsslakterier, samtidig som leveransen til slakterier i Finnmark ble redusert. Andelen av slakt til distriktsslakterier med varierende prisforhold er høyere i disse områdene enn i de øvrige reinbeiteområdene. Årsaken til at distriktsslakteriene gjennomgående opererer med en høyere pris, er at disse slakterienes kostnader belastes distriktet, ikke slakteriet. Prisutviklingen i disse områdene er derfor ikke direkte sammenlignbar med prisutviklingen i de øvrige reinbeiteområdene.