4 4. Å R G A N G 4 : : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka

Transkript

1 4 4. Å R G A N G 4 : : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka

2 sisdoallu : innhold Reindriften har muligheter og fremtid Kompetanse er nøkkelen til suksess Lokalmat selger som aldri før / Báikkálaš borramuš johtá bures Distriktsgrensene i Nordland skal gjennomgås 12 Snart blir det Statens reindriftsforvaltning Betydelige reduksjoner i beitegrunnlaget i vår-, høst- og forvinterbeitene i Finnmark Finnmárkkus leat giππa-, ak a- ja ak adálveguohtumat sakka hedjonan Svensk miljødomstol tar reindriften på alvor Ruoºa birasduopmostuollu váldá boazodoalu duoπas lokfører tar selv initiativ Når kyst og vidde møtes Reindriften går nesten på skinner / Boazodoalus goasii buot ortnegis Ser store endringer i reindriften / Stuora nuppástusat boazodoalus Arbeid i markedsutvalget Lavvoene på Heia et viktig møtested NOR-generalen takker av Tellekorpset / Lohkanveahka Dem skal bare telle / Áigot dušše lohkat Nytt fra reindriftskontorene Mijjieh Låartesne Landet går i arv oaive álus : leder Buorrin bohtos! Nu go juo sihkkarit lea dihtosis, de lea dál Stuoradiggái ovddiduvvon oππa dieπáhus Eanandoallo- ja borramušpolitihka birra. Meld. St. 9 ( ) geigejuvvui juovlamánu 2. beaivvi ja stáhtaráππi áigu seamma láhkái go barggu álggus ovdanbuktit dan guovlulaš oahkkimiin. Boazodoallu ja boazodoallopolitihkka lea gieπahallojuvvon sierra kapihttalis dan muπui stuora dieπáhusas, mii guorahallá boahttevaš eanandoalloja borramušpolitihka, mas boazodoallu lea oassin. Lea deaºalaš sihke boazodollui ja hálddahussii ahte ráππehus háliida joatkit dan golmmaoasat mihttomeari ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš guoddevašvuoπa hárrái, mas ekologalaš guoddevašvuohta deattuhuvvo erenoamážit. Ráππehusas leat ielga vuordámušat dasa ahte boazodoallu galgá sáhttit viidáseappot ovdánit heivehuvvon boazologu bokte, mii addá vuoπu buori ja lassánan buvttadeapmái ja unnit massimiid boahtteáiggis. Dieπáhus deattuha muπui nannoset ealáhusbeali man mihttomearrin leat eanet buvttadeapmi, eambbo árvoháhkan ja eambbo dienas «buot» boazodoalu resurssaid vuoπul, dan bokte ahte boazodoallu sáhttá vuovdit eará buktagiid ja bálvalusaid, ovdamearkka dihte mátkkoštandoaimmaid ja oahpahusdoaimmaid. Olles árvogoallus «duoddaris borranbeavdái» lea deaºalaš boazodollui. Bures doaibmi bohccobiergomárkan lea áibbas guovddážis dasa ahte sáhttit olahit boazodoallopolitihkalaš mihttomeriid. Eambbo ovttasbargu boazoeaiggádiid ja biergofitnodagaid gaskka, eambbo biergoreiden ja dieπusge kvalitehtabierggu buvttadeapmi leat hui deaºalaš bealit das ahte sáhttit márkaniidda fállat doarvái bierggu, kvalitehta ja luohtehahttivuoπa. Stuoradiggedieπáhus gieπahallá maiddái áigeguovdilis ja positiiva doaimmaid mat sáhttet leat mielde ielggadeame boazodoalu vuoigatvuoπadilálašvuoπaid, earret eará dan bokte ahte viiddidit eananjuohkindikki gelbbolašvuoπa. Boazodoallostivra mearridii juovlamánu oahkkimis alimus boazologu ma emus orohagaide. Lea oalle oahpes ášši ahte muhtin sajiin Finnmárkkus ii leat rievttes boazolohku guohtunváriid ektui. Dán hástalusa sáhttá boazodoallu ieš buoremusat oavdit. Boazodoallohálddahus atná sihke deaºalažžan ja buorren ahte orohagain dál leat doaibmanjuolggadusat. Dát lea maiddái mearkkašahtti ja deaºalaš boazodoalu ovdáneapmái boahtteáiggis. Orohagat leat doaibmanjuolggadusaid ráhkademiin bargan buori barggu. Ahte sáhttá leat dárbbašlaš duokkot dákko rievdadit dahje buoridit doaibmanjuolggadusaid, ii datte rievdat dan ahte bargu daiguin lea leamaš sihke riekta ja deaºalaš. Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på 2000 og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel Reindriftsforvaltningen Besøksadr.: Markveien 14, Alta Postadr.: Postboks 1104, 9504 Alta Tlf / Faks e-post: alta@reindrift.no Redaksjon: Journalist og fotograf: Rune Muladal e-post: rune@barentsbio.com Journalist og fotograf: Tor Schulstad e-post: tor@finnmark.net Annonser: Fagtrykk Idé as Telefon e-post: hakon@fagtrykkide.no Sámegillii jorgalan/ Oversetting Inger-marie Oskal i-moskal@online.no Grafisk produksjon: Fagtrykk Idé as, Telefon Telefaks e-post: post@fagtrykkide.no 2 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2011

3 Jan-Yngvar Kiel Gaskaboddosaš boazodoallohoavda : Konstituert reindriftssjef Dieπáhus eanandoallo- ja borramušpolitihka birra gieπahallá maiddái árvaluvvon rievdadusaid almmolaš boazodoallohálddahusas, earret eará guovllustivrraid heaittiheami ja Boazodoallohálddahusa guovllukantuvrraid sirdima viπa davimus fylkkamánniid vuollái. Rievdadusat leat boktán digaštallamiid. Sihke guovllukantuvrraid sirdima heivehanproseassat ja gulaskuddamat leat álggahuvvon dan hárrái go árvaluvvojit láhkarievdadusat mat dahket vejolažžan heaittihit guovllustivrraid. Eanas guovllustivrrain leat árvalusat gieπahallamii dáid beivviid. Ráππehusa áigumuš lea aπahit rievdademiid 2012 mielde. Muπui leat álggahallame Boazodoallošiehtadallamiid. 2011:s ii šaddan daπibahábut šiehtadus. Áigi ájeha makkár boaπus dán háve gártá. Boazodoalus leat ollu ja stuora hástalusat, muhto maiddái vejolašvuoπat. Boazodoallu sáhttá fállat allaárvosaš buktaga, mii galggašii vel stuorát márkaniidda ollet. Buot dán jagi njuvvojuvvon bohccobiergu lea vuvdojuvvon. Dasa lassin lea regulerenvuorká unnon. Leat gal má ga beali mat dahket buoret joπu, muhto biergohatti njeaidin, systemáhtalaš bargu márkanfievrredemiin ja márkanvierut, namalassii ahte oastit háliidit eambbo «eamibierggu» ja kvalitehtaborramušaid, dáidet dahkan ahte márkan lea lihkkasan. Muhto ain leat hástalusat oππa buktagiid ovddidemiin; oastit háliidit ovdamearkka dihte eambbo sorttaid ja varas biergogálvvuid. Go bierggus lea buorre kvalitehta, de oažžu oππa ja eambbo vejolašvuoπaid ain bures ja ollu joπihit bohccobierggu eambbo borramušbevddiide miehtá riikka. Buohkaid ovddas Boazodoallohálddahusas sávan mun boazodolliide, buot ovttasbargoguimmiide ásahusain ja organisašuvnnain ja buot Boazodoallooππasiid lohkkiide hui ilolaš juovllaid ja buori oππa jagi! Dearvuoπaiguin Jan-Yngvar Kiel gaskaboddosaš boazodoallohoavda Velkommen til bords! Som det sikkert allerede er kjent, er ny melding om Landbruksog matpolitikken til Stortinget nå lagt fram. Meld. St. 9 ( ) ble lagt fram 2. desember og blir på samme måte som ved innledning av arbeidet, også presentert av statsråden gjennom regionvise samlinger. Reindrifta og reindriftspolitikken har fått sitt eget kapittel i ei fyldig melding med viktige analyser for den framtidige landbruks- og matpolitikken, - som reindrifta er en del av. Viktig for både reindrifta og forvaltningen er det at regjeringen ønsker å videreføre den tredelte målsettinga om ei reindriftsnæring med økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft og der det legges spesiell vekt på den økologiske bærekraften. Regjeringen legger sterk vekt på at reindrifta skal kunne utvikle seg videre gjennom et tilpasset reintall som gir grunnlag for god og økt produksjon og reduserte tap framover. Meldinga gir ellers uttrykk for et forsterket næringsaspektet med mål om økt produksjon, økt verdiskaping og økte inntekter basert på «alle» reindriftens ressurser igjennom å tilby andre produkter og tjenester innenfor eksempelvis reiseliv og læringsbaserte tjenester. Hele verdikjeden fra «vidde til bord» er viktig for reindrifta. Et velfungerende marked for reinkjøtt vil være helt sentralt for å kunne nå de reindriftspolitiske målene. Økt samarbeid mellom reineiere og reinkjøttbedrifter, økt foredlingsgrad og ikke minst produksjon av kvalitetskjøtt er meget viktig for å kunne betjene markedet med volum, kvalitet og forutsigbarhet framover. Stortingsmeldinga tar også opp aktuelle og positive tiltak for å bidra til avklare rettighetsforhold i næringa bl.a. ved å utvide jordskifterettens kompetanse. Reindriftsstyret fastsatte i sitt desembermøte øvre reintall for de siste reinbeitedistriktene. Det er vel kjent en utfordring med svak tilpassing mellom beitegrunnlag og reintall i deler av Finnmark. Denne utfordringen er reindriftsnæringen den nærmeste til å gripe fatt i. Fra Reindriftsforvaltningens side er det både viktig og positivt at det nå er laget bruksregler for distriktene. Med utgangspunkt i den plass og betydning bruksreglene har som grunnlag for reindriftsnæringens videre utvikling, er dette også en meget viktig milepæl. Reinbeitedistriktene har gjennom utarbeidingen av bruksreglene gjort et viktig arbeide. At det kan være behov for noen korreksjoner og forbedringer i de førstegenerasjons bruksregler som nå foreligger, er ikke til hinder for dette arbeidet har vært både riktig og viktig. Meldinga om landbruks- og matpolitikken tar også opp de foreslåtte endringene i den offentlige reindriftsforvaltningen med nedlegging av områdestyrene og overføring av Reindriftsforvaltningens områdekontor til Fylkesmannen i de 5 nordligste fylkene. Endringene har skapt debatt. Prosessene med både tilretteleggingen av overføring av områdekontor og høring av de foreslåtte lovendringene knyttet til nedleggelse av områdestyrene er kommet i gang. De fleste områdestyrene har saken oppe til behandling i disse dager. Fra regjeringens side tas det sikte på at endringene skal kunne gjennomføres i løpet av Ellers står vi foran en ny forhandlingssesong for Reindriftsavtalen. I 2011 fikk vi dessverre ingen avtale mellom partene. Tida vil vise hva resultatet blir denne gangen. Utfordringene i næringa er mange og store, men også mulighetene. Reindriftsnæringa kan by fram et flott produkt som et enda større marked burde få tilgang på. Alt reinkjøtt som er slaktet i år er solgt unna. I tillegg har reguleringsmarkedet minket. Det er nok flere årsaker til høye salgstall, men reduksjon i pris, systematisk arbeid med den generiske markedsføringen og trender i markedet med at folk ønsker mer «urmat» og kvalitetsmat, er ganske sikkert viktige faktorer som bidrar til å forklare hvordan markedet har reagert. Men det er fortsatt utfordringer med produktutvikling; forbrukere ønsker for eksempel flere sorter og ferske reinkjøttprodukter. God kvalitet på råvaren gir nye og økte muligheter for fortsatt godt og økende salg av reinkjøtt til flere bord rundt i hele landet. På vegne av alle i Reindriftsforvaltningen vil jeg benytte anledningen til å ønske hele reindriftsnæringen, alle samarbeidende organisasjoner og institusjoner og alle lesere av Reindriftsnytt ei riktig god jul og et godt nytt år! Jan-Yngvar Kiel konstituert reindriftssjef boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2011 3

4 Atle Magga (35) forlot en trygg og sikker jobb i oppdrettsnæringen for å overta familiens reinflokk. En avgjørelse som på ingen måte trengte noe lang betenkningstid, eller store overtalelser. At jeg skulle drive videre med flokken når pappa ønsket å ta det litt roligere, det har vært målet og klart siden jeg var 12 år. En drømmejobb. Det er fjellet, reinen og nærheten til naturen som har bitt seg fast siden jeg var liten. Atle Magga i Neiden fulltids reineier på 2. året: Reindriften har muligheter og fremtid og innsatsvillig. Et solid bidrag i et distrikt som har drevet godt de siste år med korte flytteveier, lettdrevet og en velutbygd struktur. Både reintallet og slaktevekter er helt i balansen med de naturgitte ressurser i distriktet. Fra oppdrett til reindrift Atle har lang yrkeserfaring fra oppdrettsnæringen som han mener vil komme til nytte i reindriften i sitt distrikt. Han er en verdig representant for den nye generasjon reineiere som nå overtar stadig flere poster i næringen. 35- årige Atle Magga overtok i fjor også farens reinflokk i distrikt 4/5B Sállan ja Cizášnjárga med sommerbeite på Skogerøya ute i Munkefjorden og vinterbeitet ved finskegrensen. Han har blitt et velkomment tilskott i distriktet både som eier og gjeter, og beskrives som arbeidssom, målbevisst Atle overtok faren og familiens reinflokk i fjor. Det var så visst ingen overraskelse for noen, for han hadde siden 12 års alderen vært med under flytting, merking og slakting. Skoleferier og sommerferie ble alltid brukt ved reinflokken, og da Atle tok jobb i oppdrettsnæringen i 1997 med arbeidssted på Bugøynes og Jarfjord ble det med 14 dagers turnus. Det ble en selvfølge at «friukene» ble brukt i reinflokken, og slik har det vært gjennom alle år til jeg overtok flokken på heltid i fjor etter pappa ble førtidspensjonert. Likevel vil jeg gjerne si at det har vært en nyttig erfaring å få med seg fra oppdrett over til reindriften. Det er uansett snakk om planlegging, driftsstruktur og matproduksjon, mange nyttige år å ta med over til reindriften, forteller Atle Magga. 35- årige Atle Magga i distrikt 4/5B Sállan ja Cizášnjárga representer den nye generasjon reindriftsutøvere som ser fremtidsmuligheter i næringen. Jeg må vel innrømme at de siste årene ble arbeidskrevende. Først 14 dagers full turnus på oppdrettsanleggene, så 14 dager med reindrift som skulle deles både med familie og husbygging. Det ble noen harde tak, forteller Atle som bygde hus på Håpet utenfor Sandnes for sin familie med kona Silje og 3 gutter. Her har han satset på et skreddersydd hus med finsk designløsning til 3,5 millioner kroner. Det er satset litt, men jeg kom likevel rimelig inn i reindriften. Det meste av utstyret hadde jeg fra før, og fått god 4 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2011

5 hjelp av familien. Her er ingen grunn til å nøle, sier Atle og favner inn sitt nybygde hus i Sør- Varanger som er veltilpasset for et daglig reindriftsliv. Derfra når han greit flokken på beite, og vinterstid kan han starte med snøscooteren fra trappa for dagens gjete økt. Ingen frykt for fremtiden Reinbeitedistriktet i Sør- Varanger i Finnmark har få driftsproblemer. Distriktet har noe tap til rovvilt med gaupe, jerv, ørn og enkelte ganger omstreifende ulv fra Finland. I tillegg ser man med noe skepsis på en stadig økende turisme. Vi ser en økende vinterturisme i vårt distrikt. Snøscooter og vintersafari med snøscooter bekymrer oss lite, det påvirker og skremmer ikke dyrene, men den økende trafikken med hundespann er en helt annen sak. Det uroer flokkene, sier Atle Magga, som håper man kan komme frem til gode løsninger både for reindriften og hundekjørerne. Den nye reineieren i Sállan ja Cizášnjárga mener det er ingen grunn til å bekymre seg for fremtiden. Tiltross for omsetningsproblemer og synkende priser på reinkjøtt. Når man ser pris på reinkjøtt butikk og sammenligner med det vi får for slaktet, så kan man spekulere på om det er noen omsetningsledd som forsyner seg for grovt. Likevel tror jeg nok kjøttprisen vil svinge oppover igjen snart. Reinkjøttet er en svært liten del av matmarkedet, og bør få holde sin plass som et eksklusivt tilskott. Da jeg jobbet i oppdrettsnæringen opplevde vi mange opp- og nedturer. Vi fikk omstillinger, eierskifte og driftsendringer. Likevel kom det etter hvert en drift som skapte lønnsom drift og trygge arbeidsplasser. Det er vel noe av det samme vi nå ser innen reindriften. Jeg er sikker på at det vil gå seg til, prisbildet på reinkjøtt både i Atle Magga og kona Silje Kristin Magga, her under vårens kalvemerking. Foto: Privat. butikk og til oss reineiere vil stabilisere seg. Folk må ha mat, mener Atle Magga som greit legger til at man på typisk nordnorsk vis «står han av». Reinbeitedistriktet i Sør- Varanger er lettdrevet med gode sommerbeiter på kysten og vinterbeite sør i Neiden mot finskegrensen. Foto: Privat. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2011 5

6 Kompetanse er nøkkelen til suksess Forbruker ønsker mer kvalitetskjøtt i butikkene og flere produkter av reinkjøtt å velge mellom. Gjennom kompetansenettverket for lokalmat kan produsentene skaffe seg den kunnskapen som trengs for å foredle, produsere trygg mat, merke, pakke og selge. Forbruker ønsker mer kvalitetskjøtt i butikkene og flere produkter av reinkjøtt å velge mellom. Gjennom kompetansenettverket for lokalmat kan produsentene skaffe seg den kunnskapen som trengs for å foredle, lokal mat til å lykkes med videre utvikling og verdiskaping. Kompetansenettverket er delt inn i fem regioner: Nord, Midt, Vest, Sør og Øst. Det er Innovasjon Norge som har ansvaret for Kompetansenettverket for lokalmat. produsere trygg mat, merke, pakke og selge. Gjennom kontakt med ditt regionale nettverk får du tilgang til matfaglig, bedriftsfaglig Reinkjøtt er snadder, og vi ønsker å utvikle flere produkter av kjøttet. og markedsfaglig kom- petanse i hele landet, sier Hilde Halland. Matprodukter med basis i reinen er en viktig del av vårt matmangfold i Norge. Målet til Kompetansenettverket for lokalmat er å øke matmangfoldet av I Norge er det et landsdekkende kompetansenettverk for lokalmat som kvalitetsprodukter i Norge. De ønsker å utvikle flere og bedre lokalmatprodusenter hjelper foredlingsbedrifter med å øke og flere kvalitets- sin kompetanse etter bedriftenes uilke behov. produkter skapt av disse aktørene. Produktene skal så ut i markedet. Kompetanse er nøkkelen til suksess Vi ønsker at enda flere fra reindrifta benytter våre tilbud. Dette sier Hilde Halland, leder av Kompetansenettverket slik at dette er et unikt tilbud til bedrifter i oppstartsfasen eller til bedrifter som ønsker videreutvikling. for lokalmat i nord. Nytt i 2011 er at vi har et nærmere For mange er det tradisjonsmat som gir en matkulturell identitet, og for turisten er reinkjøtt synonymt med eksklusivitet som gir en eksotisk smaksopplevelse. samarbeid med KSL Matmerk om Markedstjenester. Marked og salg er ofte hovedutfordringen for foredlingsbedriftene. det er her pengene skal komme inn og gi lønnsomhet i bedriftene og spesielt innenfor butikkmarkedet Kompetansenettverket for lokalmat er et landsdekkende tilbud som skal bistå trenger en god kompetanse for å lykkes. små og mellomstore matprodusenter og serveringssteder med fokus på Kompetansenettverket har derfor betydelig styrket sitt tilbud på markedssiden med samarbeidet med KSL Matmerk, sier Halland. Gratis besøksordning Gjennom kompetansenettverkene kan produsentene få tilbud om blant annet besøksordning som er et tilbud om et gratis besøk av en aktuell rådgiver inn i din egen virksomhet. Det vil si en kompetanseperson basert på det behovet du og din bedrift måtte ha. Det er også mulig å søke om videre oppfølgingstiltak med en kostnadsramme på inntil kroner med en egenandel på 20%. Oppfølgingstiltak kan brukes til for eksempel hospitering i annen bedrift, menyutvikling, utvikling av planløsninger. Hvert år tilbyr nettverket en rekke kurs tilpasset små matprodusenter og serveringsbedrifter. Innholdet spenner fra innføringskurs i for eksempel ysting eller speking, til kurs i prising og kalkulasjon, design, merkevarebygging og menyutvikling. Våre kurs og andre tiltak settes opp etter innspill fra produsentene selv og fra vårt nettverk av samarbeidspartnere. Ta gjerne kontakt om du har innspill til videreutvikling av tilbudene eller kursønsker, sier Hilde Halland. Kompetansenettverket i Norge er ledet fra 5 kontaktområder: Nord: Hilde Halland tlf Midt: Kari Kolle (vikar) tlf Vest: Aud Slettehaug tlf Sør: Aase Vorre Skuland tlf Øst: Stine Alm Hersleth tlf boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2011

7 : fakta Kompetansenettverket er en del av Lokalmatprogrammet som administreres av Innovasjon Norge. Lokalmatprogrammet etterfølger Verdiskapingsprogrammet for mat som startet opp i I tillegg til satsingen på kompetanse inngår satsing på omdømmebygging for norsk mat og matkultur samt midler til bedriftsutvikling (inkludert satsing på vekstbedrifter spesielt, samt på produsentsammenslutninger). Les mer: Lokalmatprogrammet/ Leder av Kompetansenettverket for lokalmat i nord, Hilde Halland, Her er noen av kursene som kan være aktuelt for foredlere av reinkjøtt: Kursnavn Sted Dato Kursarrangør Kontakt Salg og marked Tromsø januar Bioforsk Nord Holt Ulrike.naumann@bioforsk.no Reseptberegning og produksjonsmetoder kjøtt Steinkjær/Stjørdal Januar Mære landbruksskole gunn.bratberg@ntfk.no Salg og marked Mosjøen februar Mosjøen og omegn næringsselskap (MON) cathrine.markussen@mon.no Markedsføring, salg og økonomi Voss mars Sogn Jord- og Hagebruksskole paamelding.sjh@no Fra nedskjæring til produktutvikling (rein, vilt og sau) Finnmark Høst Polarurt polarurt@gmail.com Viltkjøttkurs Sør-Troms 2012 LMH marte.sorbo.hoholm@lr.no Pølsekurs (middags- og spekepølse) Søndre Nordland Høst MON Cathrine.markussen@mon.no Nedskjæring av elg Troms Høst Bondens Marked Tromsø Ulrike.naumann@bioforsk.no Pølsekurs Vesterålen 2012 LMH marte.sorbo.hoholm@lr.no Kunnskap om lokale råvarer/menyutvikling Finnmark Høst Polarurt polarurt@gmail.com Turmat/Utematkurs Søndre Nordland Høst MON Cathrine.markussen@mon.no HACCP-kurs, spesielt fokus på serveringsbedrifter Alle fylker 2012 Bioforsk Ulrike.naumann@bioforsk.no Lage og drifte eget nettportal Finnmark 2012 Ulrike.naumann@bioforsk.no boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2011 7

8 Interessen for lokalprodusert kortreist mat er stor og økende. Forbrukerne har blitt mer beviste på valg av mat og setter pris på mat som har en opprinnelse fra nærområdene. Lokalmat har hatt en stor vekst i butikkene. Dette er en utvikling som kan være positivt for økt salg av reinkjøtt. Lokalmat selger som aldri før Veksten innen lokalmat har vært på 8 prosent det siste året. Det er en dobbelt så stor vekst som i dagligvarebransjen totalt. Det er også tendens til at de store kjedene i større grad ønsker å få inn lokale matprodukter. gir muligheter for økt lokalt salg av reinkjøtt Det er positivt for småskala matprodusenter at det nå er økt etterspørsel etter lokalproduserte matprodukter. Produkter som er produsert i norsk utmark og som er videreforedlet lokalt er har blitt ettertraktet i Norge. Forbrukeren er i stor grad opptatt av kvalitet og kunnskap om produktene en tidligere. Nordmenn vil ha enda mer norske 8 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2011

9 Báikkála at buvttaduvvon borramuš lea johtigoahtán daπistaga buorebut. Geavaheaddjit bidjet Báikkálaš borramuš johtá bures vejolaš eambbo bohccobierggu vuovdit báikkála at eambbo beroštumi borramušaide ja válljejit borramušaid mat bohtet lagas guovlluin. Gávppit leat joπihišgoahtán eambbo báikkálaš borramušaid. Dát sáhttá buorrin boahtit bohccobiergojohtui. Báikkálaš borramušaid johtu lea lassánan 8 proseantta ma emus jagi. Dat leat beali stuorit lassáneapmi go eará borramušgálvvuin. Lea maiddái dovdogoahtán ahte stuora gávpeovttastumit dáhttot vuovdit eambbo báikkálaš borramušgálvvuid. Lea buorre smávvabuvttadeddjiide go báikkála at buvttaduvvon borramušgálvvut leat johtigoahtán buorebut. Gálvvut mat leat buvttaduvvon Norgga mehciin ja mat leat reidejuvvon báikkála at, leat šaddagoahtán joπánis gálvun. Geavaheaddjit leat daπistaga eambbo beroštišgoahtán kvalitehtas ja háliidit diehtit gálvvuid duogáža birra. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2011 9

10 matspesialiteter og lokalprodusert mat. Det aller meste av reinkjøttmarkedet i Norge anses som småskala matproduksjon. Det ligger store muligheter for utvikling av i reinkjøttmarkedet noe som også appetitten til det norske folk viser. Norske matspesialiteter omsatte for nær 2,6 milliarder kroner fra september 2010 til september Det er en økning på 13 prosent i forhold året før. Det er også tendens til at de store kjedene i større grad ønsker å få inn lokale matprodukter. Tidligere er lokal mat ofte assosiert med mindre utsalg. Nå er trenden at også de store kjedene vil selge lokalprodusert mat. Mat definert som lokalmat drar veksten vesentlig mer enn totalmarkedet, sier markeds og kommunikasjonsansvarlig Knut Gartland i analyseselskapet Nielsen Norge. Han mener at lokalmat gir bransjen en mulighet til å skille seg ut og til å vokse. Utviklingen man har sett de siste årene kommer til å fortsette. Det er gode utsikter for både kortreist og lokalprodusert mat, sier Knut Gartland. De store matvarekjedene er i større grad interessert å få lokal produsert mat inn i butikkhyllene enn tidligere. Det norske dagligvaremarkedet er konsentrert i fire store selskap som er Norgesgruppen, ICA, Coop og Rema. Disse har rundt 99 % markedsandel. Knapt noe annet europeisk land har en tilsvarende konsentrasjon på detaljistleddet. Utvalget av norske matspesialiteter har for inntil et par år siden vært begrenset, men har altså de siste årene hatt en svært positiv utvikling i kjedene. Kjedene vil ha flere produkter Forbrukeren er i økende grad opptatt av at maten produseres lokalt. Den største utfordringen for forbrukeren er tilgangen til produktene. Varehusene ønsker mer lokalmat i butikkhyllene, men det forutsetter ofte volum og kvalitetssikrede produkter. Vi merker at lokalmat er i vinden. Vi ønsker å selge mer lokalprodusert mat i butikkene våre. Dette vil bidra til større bredde i vårt vare-sortiment. Vi merker også større etterspørsel fra forbrukerne som i større grad handler lokal-mat enn tidligere, sier Roald Nilsen i Coop Nord, som ønsker flere lokalmat produkter i framtiden og ønsker kontakt med produsenter som har utviklet reinprodukter til sitt assortement. I Coop samvirket ønsker vi å løfte fram de beste småskalaprodusentene i Norge. Det forutsetter at det er et genuint produkt som presenteres. Når det gjelder nye produkter så har vi flere krav til produsentene. Først må produktet være interessant og selgeren må være interessert og bevist på hvorfor vi skal selge nettopp hans produkt. Produsenten må videre ha et sterkt ønske om å ta del i distribusjonsløsninger. Skal en produsent ha fast hylleplass må det være garantert kontinuitet i vare- levering og kvalitetskrav. Vi stiller de samme krav til liten og stor produsent, sier Roald Nilsen i Coop Nord som gjerne ønsker kontakt med flere småskalaprodusenter. 10 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2011

11 Norgala at háliidit oastit erenoamáš borramušaid mat leat buvttaduvvon Norggas ja lagas guovlluin. Eanas oassi Norgga beale bohccobiergobuvttadeamis lea smávvabuvttadeapmi ja leat stuora vejolašvuoπat ovdánahttit bohccobiergomárkana Norgga rájiid siskkobealde. Norgalaš borramušspesialisttat vuvde lahka 2,6 miljárdda kruvnno ovddas ak amánu 2010 rájes ak amánnui Dat lea 13 proseantta lassáneapmi ovddit jagi ektui. Lea maid ielggas ahte stuora borramušgávpeovttastusat háliidit eambbo báikkálaš borramušgálvvuid gávppiidasaset. Ovdal lei báikkálaš borramušas heajut johtu. Dál lea dábálaš ahte maiddái stuora gávpeovttastusat háliidit vuovdit báikkálaš borramušgálvvuid. Ovttastusat háliidit eambbo buktagiid Geavaheaddjit beroštit daπistaga eambbo das ahte borramuš lea buvttaduvvon báikkála at. Ostiid stuorimus hástalus lea fáhtet gálvvuid. Gávppit háliidit eambbo báikkálaš borramušaid fállat, muhto dat eaktuda kvalitehta ja ahte gálvvut buvttaduvvojit vissis hivvodagaid mielde. Mii oaidnit ahte báikkálaš borramušat leat joπánat. Mii háliidit vuovdit eambbo báikkála at buvttaduvvon borramušaid iežamet gávppiin. Dat sihkkarastá maiddái eambbo molssaevttolaš fálaldagaid, lohká Coop Nord ovddasteaddji Roald Nilsen, gii boahtteáiggis dáhttu fállat eambbo báikkálaš borramušbukta-giid ja háliida oktavuoπa buvttadeddjiiguin geat leat ovdánahttán bohcco-biergobuktagiid. Coop ovttastusas háliidit mii almmustahttit Norgga buoremus smávvabuvttadeddjiid. Dat eaktuda ahte buktagat leat erenoamážat. Oππa buktagiid dáfus leat mis má ga gáibádusa buvttadeddjiide. Vuos galgá buvtta leat geasuheaddji ja vuovdi ferte ájehit beroštumi ja leat dihtomielalaš dan hárrái manne mii galggašeimmet vuovdalit juste su gálvvu. Buvttadeaddjis ferte maiddái leat duohta dáhttu searvat vuovdaleapmái. Jus buvttadeaddjis galgá leat fásta hildu min gávppiin, de ferte son sáhttit dáhkidit dássedis buvttadeami ja deavdit kvalitehtagáibádusaid. Mii bidjat seamma gáibádusaid smávva buvttadeddjiide go stuora buvttadeddjiide, lohká Coop Nord ovddasteaddji Roald Nilsen, gii eandalii háliida gulahallat eambbo báikkálaš smávvabuvttadeddjiiguin. Borramušas mii rehkenastojuvvo leat báikkála at buvttaduvvon lassána johtu eambbo go ollislaš márkanis, lohká márkan- ja gulahallanovddasvástideaddji Knut Gartland Nielsen Norga analiisadoaimmahagas. Son oaivvilda ahte báikkálaš borramuša johtu addá smávvabuvttadeddjiide vejolašvuoπa ovddidit ja buoridit iežaset doaimma. Ma emus jagiid ovdáneapmi orru ain joatkkašuvvame. Sihke lagas ja báikkála at buvttaduvvon borramuša dáfus leat buorit vejolašvuoπat, lohká Knut Gartland. Norgga stuora borramušgálvoovttastusat leat eambbo beroštišgoahtán vuovdit báikkála at buvttaduvvon borramušaid. Norgga njeallje stuora borramušgálvoovttastusa leat Norgesgruppen, ICA, Coop ja Rema. Dát hálddašit birrasiid 99 % márkanis. Ii báljo gávdno Eurohpás seamma stuora márkanoassi dáinna lágiin ohkkejuvvon smávvagálvvuid dásis. Norgga borramušspesialitehtaid hivvodat leat gitta dássážii leamaš ráddjejuvvon gávppiin, muhto ma emus jagiid lea ovttastusain leamaš buorre ovdáneapmi dien dáfus. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:

12 Distriktsgrensene i Nordland skal gjennomgås Det er nå satt i gang et prosjekt for å gjennomgå områdegrensene mellom Nord-Trøndelag og Nordland. Det er Norsk Institutt for by og regionforskning NIBR som har oppdraget. Prosjektet er en evaluering av dagens reinbeitegrenser i Nordland, både distriktsgrensene internt i fylket og områdegrensa mellom Nordland og nabofylket i sør, Nord-Trøndelag. Arbeidet har startet i høst og vil fort-sette til sommeren I arbeidet skal det være to hovedfokus der en del fokuserer på prosess og måloppnåing med tanke på grense-reguleringer, og en del som ser grensene ut frå historiske forhold og dagens bruk av områdene. I tillegg skal det vurderes om dagens grenser er i strid med etablerte rettigheter Et viktig aspekt blir å ta utgangspunkt i den bruk som har skjedd i Nordland og Nord-Trøndelag fra 1950-tallet og frem til 1999 da distriktsinndelingen ble vedtatt, men samtidig se hen til den gamle distriktsinndelingen av boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2011

13 Snart blir det Statens reindriftsforvaltning Det går mot endringer i reindriftsforvaltningen. I løpet av 2012 skifter dagens forvaltningsorgan navn til Statens reindriftsforvaltning. Dagens ordning med områdestyrer er forslått avviklet og oppgavene overføres til fylkesmennene. for oppnevning av styremedlemmer, videreføres. Reindriftsstyret blir klageorgan for vedtak fattet av fylkesmannen. Det faglige ansvaret for reindriftsforvaltningen vil fremdeles ligge under Landbruks- og matdepartementet. I tråd med Regjeringens politiske plattform for er det gjennomført en evaluering av den offentlige forvaltningen av reindriften i Norge. Evalueringen av reindriftsforvaltningen som har vært gjennomført i 2010 påpeker et betydelig behov for effektivisering, forenkling og en mer enhetlig og tydelig forvaltningsstruktur. Dette vil sikre en god og formålstjenestelig iverksetting av reindriftspolitikken. Reindriftsforvaltningen bør også bli mer i samsvar med annen offentlig forvaltning. Dette er bakgrunnen for prosessen som nå er i gang for å omorganisere reindriftsforvaltningen. Prosessen pågår nå og forventes å være gjennomført i løpet av Har kommet i gang Prosessen med omorganiseringa er kommet i gang. Det har akkurat vært avholdt første møte (november) i den sentrale styringsgruppa som skal bidra til den administrative gjennomføringen av prosessen, sier Tone Seppola i Reindriftsforvaltningen i Alta. Styringsgruppa består av representanter fra LMD, FAD, Fylkesmannen, Reindriftsforvaltningen og representanter fra tillitsvalgtes organisasjoner. Neste møte vil være i starten av januar og siste møte i starten av februar. Styringsgruppas arbeid ment å være ferdig i løpet av februar, og deretter starter de fylkesvise prosessene sier Seppola. Regjeringen har bestemt at det skal gjennomføres endringer i organiseringen av den offentlige forvaltningen av reindriften. Det tas sikte på å forenkle forvaltningsstrukturen ved å avvikle områdestyrene. I tillegg skal det gjennomføres en administrativ overføring av områdekontorene til de fem nordligste fylkesmennene. Den sentrale forvaltningen, avdelingen i Alta, blir videreført og får altså navnet Statens reindriftsforvaltning. Må endre reindriftsloven Avvikling av områdestyrene medfører også at dagens reindriftslov må endres på en rekke punkter. Endringer i reindriftsloven 1. juli 2007 er sendt på høring med frist 15. januar Forslaget innebærer en avvikling av ordningen med områdestyrer og overføring av områdestyrets oppgaver til fylkesmannsembetene. De vedtak som områdestyrene i dag fatter, vil etter en virksomhetsoverføring og avvikling av områdestyrene bli fattet av fylkesmennene. Samisk medvirkning i forvaltningen sikres ved at Reindriftsstyret med dagens system Landbruks- og matdepartementet har invitert Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund til konsultasjoner om saken. Det gjennomføres også egne prosesser for å sikre de ansattes medbestemmelse. Videre skal det gjennomføres fylkesvise prosesser med sikte på samordning og effektivisering. I de fylkesvise prosessene skal dialog med, og medvirkning for Sametinget og NRL ivaretas på en hensiktsmessig måte. Øker kompetansen hos fylkesmennene Reindriftslovutvalgets forslag om å legge områdekontorene inn under fylkesmannen vil sikre bedre samordning mellom reindrift på den ene siden, og landbruk og miljø på den andre. Fylkesmannen har også en viktig rolle og kompetanse innenfor arealforvaltning, som er et meget ressurskrevende arbeidsområde for reindriftsforvaltningen i dag. En overføring av områdekontorene til de fem nordligste fylkesmennene vil på sikt også kunne bidra til en kompetanseheving på områdekontorene. Samtidig vil det kunne bidra til økt kompetanse om reindriften hos fylkesmennene, noe som vil være positivt for reindriftsnæringen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:

14 Betydelige reduksjoner i beitegrunnlaget i vår-, høst- og forvinterbeitene i Finnmark De siste fem årene har reintallet i Kautokeino og Karasjok økt. Beitepresset har vært betydelig. Det er nå svært lite reinlav på deler av Finnmarksvidda. Det begynner å ligne situasjonen som rådet på slutten av 1990-tallet. Beitetrykket må reduseres vesentlig hvis det skal gro til igjen med lav. 14 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2011

15 Ma emus vihtta jagi lea boazolohku Guovdageainnus ja Kárášjogas sakka lassánan. Lea hirbmat boazonákkis. Finnmárkkus lea muhtin sajiin hui unnán jeagil. Dilli lea sulastahttigoahtán dili mii lei 1990-logu loahpageah en. Boazolohku ferte mearkkašahtti láhkái unniduvvot jus jeagil galgá fas bállet šaddet. Finnmárkkus leat giππa-, ak a- ja ak adálveguohtumat sakka hedjonan boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:

16 Resultater fra overvåking av beiteforholdene på vinterbeite på Finnmarksvidda fra 1998 til 2010 har nylig blitt presentert. Overvåkingen som viser positiv økning i lavmengde, samt grasog lyng fram til Etter det og fram til sommeren 2010 har økningen i lavmengde bremset opp og nå har lavdekket blitt mer slitt i de nordlige deler av Finnmarksvidda. Dette skyldes økning i reintallet som igjen har medført betydelig økt press på beiteressursene. år. Nedslitte beiter og skader på vegetasjonen har vært rapportert. Innenfor reindriften er det bekymring for en ubalanse mellom reintall og beiteressurser. Problemene er ikke av ny dato, og bekymring for vinterbeitene har vært et tilbakevendende tema blant personer knyttet til rein og reindrift, forteller Hans Tømmervik. Målene med overvåkingen har vært å registrere virkningene som den løpende Nå er man snart tilbake til hvordan beiteforholdene var på slutten av 90- tallet. Dette viser resultater etter 13 års overvåking av beiteforholdene på Finnmarksvidda. Hans Tømmervik som er seniorforsker på Norsk institutt for Naturforskning (NINA) har ledet arbeidet med overvåkingen i samarbeid med NORUT. Det høye reintallet har ført til lave nivåer av lav på vinterbeite (vår-, høstog forvinterbeitene) i deler av de nordlige områder av Kautokeino og Karasjok. For at situasjonen skal bedre seg må beitepresset i disse områdene reduseres betraktelig over flere år, forteller Tømmervik. Beitesituasjonen i de tradisjonelle vinterbeitene (gamle distrikt 31 og 18) sør i Kautokeino og Karasjok er derimot stabil med bare mindre reduksjoner i lavbeitene i perioden Vegetasjonskartlegging på vidda. Foto: H. Tømmervik Lite lav gir store vandringer I mange områder spesielt nord på Finnmarksvidda så er det nå mindre enn 20 g/m2 (20 kg/dekar) lavbiomasse tilbake. Den årlige produksjonen per arealenhet er da svært liten, og estimert til 2 4 g/m 2. Ved så små lavressurser, vil reinen måtte søke over store arealer for å få i seg nok mat. Det er vel kjent at reinen sprer seg på svake beiter. Dersom forrådet av beitelav er så lite, skal det derfor ikke så stor reintetthet til for å holde årsproduksjonen av lav på et minimumsnivå. Oppdrag fra forvaltningen Reindriftsforvaltningen i Alta ga i 1998 instituttene NORUT og NINA i oppdrag å lage et overvåkingssystem for vinterbeitene med vekt på lavressursene i Finnmark hvor disse skulle overvåkes hvert femte år. Situasjonen for reindriften i Finnmark har fått mye oppmerksomhet i mange Beitetrykket må reduseres vesentlig hvis det skal gro til igjen med lav. I de sørlige områder av Finnmarksvidda, vinterbeitene i gamle distrikt 31 Kautokeino og vestlige deler av distrikt 18 Karasjok er det i 2010 i gjennomsnitt mer enn 250 g/m 2 i Kautokeino og 200 g/m 2 i vestlige deler av Karasjok, mens situasjonen var en lav-biomasse på under 50 g/m 2 i Denne forbedringen viser at redusert beitetrykk i form av redusert antall rein rundt årtusenårskiftet førte til en betydelig forbedring av lavforrådet. Nå har denne utviklingen stoppet opp, og mange steder står nå lavforrådet i fare for å bli vesentlig redusert, sier Tømmervik. 16 forvaltning av reinen påfører beitene, samt å vurdere andre forhold som virker inn på beitene. Overvåkingen har fanget opp endringer som skjer i lavbeitet på vindrabber (som er de mest tilgjengelige beiteområder), lerabb, forsenkninger i terrenget, samt i høyereliggende skogsområder. Verst går det ut over lavbeitet Arbeidet har belyst 2010-situasjonen i lavbeitet sammenlignet med situaboazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2011

17 Easkkaládje leat bohtosat almmuhuvvon Finnmárkku guohtumiid goziheamis 1998 rájes 2010 rádjái. Goziheapmi ájeha buori jeagel- ja rássešattu 2005 rádjái rájes lea jeagelšaddu bisánan ja Finnmárkku duoddara davimus guovlluin leat jeageleatnamat guorbagoahtán eambbo. Dat boahtá das go boazolohku lea lassánan, mii fas dagaha ahte guohtumat gollet eambbo. Dál leat guohtumat fargga seamma dilis go ledje 90-logu loahpageah en. Dán ájehit bohtosat Finnmárkku guohtuneatnamiid 13 jagi goziheamis. Hans Tømmervik lea seniordutki Norgga Luonddudutkaninstituhtas (dárogillii NINA) ja son lea joπihan gozihanbarggu ovttasráπiid NORUT:in. Alla boazolohku lea dagahan jeagelváni giππa-, ak a- ja ak adálveeatnamiin Guovdageainnu ja Kárášjoga davimus guovlluin. Vai dilli buorrániv ii, de ferte guohtundeaddu unniduvvot sakka má ggaid jagiid, deattuha Tømmervik. Árbevirolaš dálveguohtumiin (ovdalaš orohagain 31 ja 18) Guovdageainnu ja Kárašjoga lulimus guovlluin gal datte lea dássedis guohtundilálašvuohta, ja jeagelšaddu lea dušše veahá hedjonan áigodagas Hálddahusa goh uma mielde Boazodoallohálddahus Álttás bivddii 1998:s NORUT ja NINA ráhkadit gozihanvuogádaga mainna sáhttá uovvut mo dálveguohtumat leat, ja deattuhit galge jeagelšattu Finnmárkkus, maid galge dárkkistit juohke viπát jagi. Skjermet og ubeskyttet område viser endringer i lavmengden over tid. Foto: H. Tømmervik Unnán jeagil dagaha eambbo johtaleami Ollu guovlluin, erenoamážit Finnmárkku duoddara davimus guovlluin, lea dál unnit go 20 g/m 2 (20 kg dekaris) jeagelšaddu báhcán. Juohke areálaovttadagas lea jahkásaš šaddu hui unni, ja lea meroštallojuvvon leat 2 4 g/m 2. Go lea nie unnán jeagil, de ferte boazu johtalit viidát vai gávdná doarvái borramuša. Lea oahpes ášši ahte bohccot bieπganit go guohtumat leat heajut. Jus jeagelguohtun lea vánis, de ii dárbbaš leat ollu boazu ge ovdal go dagaha ahte jahkásaš jeagelšaddu bissu unnimus dásis. Guohtundeaddu ferte mearkkašahtti láhkái unniduvvot ovdal go jeagil fas šaddagoahtá. Finnmárkku lulimus guovlluin, Guovdageainnu ovdalaš orohagas 31 ja Kárášjogas orohaga 18 oarjjabealde lei 2010:s gaskamearála at eambbo go 250 g/m 2 Guovdageainnus ja 200 g/m 2 Kárášjoga oarjjabealde, ja jagis 1998 lei vuollel 50 g/m 2 jeagil. Dát buorráneapmi ájeha ahte unniduvvon guohtundeaddu, namalassii unniduvvon boazolohku duhátjagimolsuma birrasiid, dagahii ahte jeagelšaddu beasai sakka lassánit. Dál lea diet ovdáneapmi bisánan, ja ollu sajiin lea dál várra ahte jeagelšaddu sakka hedjona, lohká Tømmervik. Finnmárkku boazodoalu dilálašvuhtii lea biddjojuvvon ollu fuomášupmi ollu jagiid juo. Leat dieπihuvvon guorban guohtumat ja šaddovahágat. Boazodoalu siskkobealde leat fuolastuvvan dainna go lea dássehisvuohta boazologu ja guohtunváriid gaskka. Váttisvuohta ii leat oπas, ja ballu dálveguohtumiid hárrái lea álo leamaš ságas olbmuid gaskka geain lea dahkamuš boazodoaluin ja bohccuiguin, muitala Hans Tømmervik. Goziheami ulbmilin lea leamaš registreret váikkuhusaid maid bohccuid áigges áigái hálddašeapmi lea dagahan guohtumiidda, ja seammás árvvoštallat makkár eará dilálašvuoπat váikkuhit guohtumiidda. Goziheami olis leat fuomášuvvon rievdamat jeagelšattus sihke eatnamiin maid boazu álkit olaha dálvet, eatnamiin mat leat gassa muohttaga vuolde, gobiin ja alibuš vuovdeeatnamiin. Stuorimus váikkuhusat jeageleatnamiidda Bárgu lea uvgen 2010-dilálašvuoπa jeageleatnamiin buohtastahttojuvvon boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:

18 sjonen i 1998 og I tillegg har prosjektet sammenlignet situasjonen for treaktige busk- og lyngarter som for eksempel blåbær og fjellkrekling, samt grasaktige planter som for eksempel smyle i samme tidsrom. Verst går det derimot ut over lavbeitet. I overvåkingen har man skilt på områder med såkalte åpne felt. Disse områdene er tilgjengelig for reinen. I tillegg har man skjermet områder for beiting slik at man har kunnet sammenlignet utviklingen mellom «beiteområder» og ikke tilgjengelige områder. For de fleste undersøkte plassene økte tykkelsen av lav i perioden , mens den har blitt redusert i perioden Tykkelsen av lavmattene viste for alle åpne felter på Finnmarksvidda en gjennomsnittlig økning fra 10 mm i 1998 til 29 mm i 2005, med en tilbakegang til 23 mm i 2010, sier Tømmervik. Den betydelige økningen av lav på vindrabbene i perioden 1998 til 2005 kom av redusert beiting av disse områdene, mens økt tetthet av rein i perioden har redusert lavbiomassen i nordlige områder av Kautokeino og Karasjok betydelig forteller Tømmervik. Størst tilbakegang er det i områdene med stor gjennomflytting av mange distrikter. I sørlige del av vidda ser det noe bedre ut. Sterkest tilbakegang i nord Endringene er derimot noe ulikt fordelt på felter, områder og distrikter, og tilbakegangen fra 2005 til 2010 er sterkest i de nordlige områder (vår, høst og forvinterbeitene). Tilbakegangen er størst i deler av midtre og østre soner i Kautokeino samt Karasjok, mens vestre sone i Kautokeino viser stabilitet. Gjennom overvåkingen har vi også sett en forandring i sammensetningen av beiteressurser. Det er kommet stadig mer innslag av gress og lyngplanter. Man kan gjerne si at når lavet «forsvinner» har det kommet nye arter til. Denne økte mengden av andre arter kompenserer noe for reduksjonen i mengden lav, forteller forskeren. For de skjermete feltene (felter med skjerm) der det ikke er beiting av rein viste lavbiomassen for vindrabber og lerabber 7-8 ganger større biomasse i 2010 i forhold til Dette viser at lavmengden kan øke betraktelig på relativt kort tid hvis områder får være fri for beitedyr. Beitene må få hvile På slutten av 1990-tallet utførte forvaltningen noe grep slik at det ble det slutt på sommerbeite innenfor de tradisjonelle høst- og vårbeiter (distrikt 30 og distrikt 17). Dette har hatt en gunstig virkning med økning av grønne planter og lav. Selv om betydelige deler av lavbeitet i de sørlige deler av Finnmarksvidda har kommet seg i perioden , er det mye å vinne på at lavmattene får utvikle seg videre. Dette vil øke avkastningen av lav per arealenhet. Når det gjelder de nordlige deler av Finnmarksvidda (vår, høst og forvinter) så har det økte beitetrykket i perioden redusert lavbeitene her. I enkelte områder vurderer vi situasjonen som kritisk. Et redusert beitetrykk i disse områdene vil forbedre arealavkastningen svært mye, noe som erfaringene fra perioden antyder. Innerst på vidda har det fra 2005 til 2010 vært relativt stabilt. Men vi er bekymret for situasjonen også der. Høye reintall de siste årene har gitt et stort beitetrykk og vi vet det er treghet i systemet. Man merker det ikke på beitene før etter noen år med hardt trykk. De siste årenes høye reintall i indre Finnmark vil sannsynligvis føre til enda dårligere beite de neste årene sier Tømmervik. Dårlige beiter på vindutsatte rabber. Foto H. Tømmervik Sør på vidda i områder med lite rein er det bedring. Foto: H. Tømmervik 18 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2011

19 dilálašvuoπain 1998:s ja 2005:s. Dasa lassin lea prošeakta seamma áiggis buohtastahttán dak asiid dilálašvuoπaid, nugo ovdamearkka dihte sarrit- ja áhppesmuorjedak asiid, ja rássešattuid nugo vuovdesinu. Vearrámus dilis leat jeageleatnamat. Goziheamis leat dárkkistan nu goh oduvvon rabas eatnamiid, gosa bohccot besset. Dasa lassin leat gozihan eatnamiid maid leat áidon nu ahte boazu ii beasa dohko, ja nu buohtastahttán mo lea dilli «guohtuneatnamiin» ja eatnamiin das lahka gosa bohccot eai beasa. muhto dat lea fas asehuvvan ja jagis 2010 lea 23 millimehtera, muitala Tømmervik. albmái uohcci jeagellassáneapmi alibuš eatnamiin 1998 rájes 2005 rádjái boπii das go dát guovlluin ii lean nu garra guohtundeaddu, muhto lassánan boazologut jagiin leat vahágahttán jeahkála Guovdageainnu ja Kárášjoga davágeah en, muitala Tømmervik. Eanemus lea hedjonan guovlluin gokko ollu orohagat johtet aπa. Lulágeah en Finnmárkku orru dilli leame veahá buoret. ak adálveeatnamiin. Eanemus ma osmannan lea Guovdageainnu guovdajohtolagas ja nuorttabealde, ja Kárášjogas, go fas Guovdageainnu oarjjabealde lea leamaš bissovašvuohta. Goziheami olis leat maid oaidnán ahte guohtunšattuid oahkkádus lea rievdan. Leat ihtán daπistaga eambbo oππa šaddošlájat, sihke rásit ja dak asat. Sáhttá dadjat ahte go jeagil jávká, de šaddagohtet eará šattut sadjái. Dáid eará šattuid šaddan buhtada muhtin muddui jeagelvátnuma, muitala dutki. Eanas iskkaduvvon sajiin asui jeagil áigodagas , muhto lea fas asehuvvan áigodagas Buot rabas guohtumiin Finnmárkkus lassánii jeahkála assodat gaskamearála at 10 mm rájes 1998:s 29 mm rádjái 2005:s, Stuorimus ma osmannan dálveeatnamiin Rievdamat eai leat ovttaláganat buot báikkiin, guovlluin ja orohagain, ja ma osmannan 2005 rájes 2010 rádjái lea stuorimus giππa-, ak a- ja Suddjejuvvon dutkanguovlluin, gos áidi doalai bohccuid eret, ájehuvvui ahte jeagelšaddu lei sihke alážiin ja gobiin 7-8 geardde eambbo 2010:s go 1998:s. Dát ájeha ahte jeagelšaddu sáhttá sakka lassánit oalle oanehis áiggis jus guovllu ii guoπot. Guohtumat fertejit vuoi astit Loahpageah en 1990-logu dagai hálddahus soames mearrádusaid mat loahpahedje geasseguoπoheami árbevirolaš ak a- ja giππaeatnamiin (orohagain 30 ja 17). Das lea leamaš buorre váikkuhus ruonas šattuid ja jeahkála šaddamii. Vaikko mearkkašahtti jeageleatnamat Finnmárkku lulimus guovlluin leat buorránan áigodagas , de liv ii ollu vuoitit jus jeagelgok asat beasaše ain ovdánit. Finnmárkku duoddara davimus guovlluin (giππa-, ak a- ja ak adálveeatnamiin) lea lassánan boazolohku áigodagas dagahan ahte jeagelguohtumat leat dáppe hedjonan. Foto: H. Tømmervik Muhtin guovlluin atnit mii ahte lea heahtedilli. Unniduvvon boazolohku diein guovlluin ábuhiv ii ollu, nugo juo leat oaidnán áigodagas Finnmárkku lulimus guovlluin lea boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:

20 Hvis man nå ikke reduserer kraftig i reintallet må man regne med at vinterbeitene blir slik som det var på midten og slutten av 1990-tallet. Ser positive holdninger Forskeren som har jobbet mer enn 30 år med reindriftsforskning aner derimot litt mer positivisme nå enn det rådet på starten av 90-tallet. Reineierne synes å være mer positivt innstilt på å redusere flokkene for å ivareta en bærekraftig økologisk reindrift. I flere distrikter syner overvåkingen at det nå nærmer seg en balanse i mengden reinsdyr sett i sammenheng med tilgjengelig beiteareal. leamaš oalle dássedis dilli jagiin Muhto maiddái doppe ferte leat várrogas. Ma emus jagiid alla boazologut leat dagahan deattu guohtumiidda ja mii diehtit ahte váikkuhusat eai dovdo dakkaviπe. Guohtumiin ii oainne vahága ovdal go muhtin jagiid lea beare garrasit guoπohan. Ma emus jagiid alla boazologut Finnmárkkus dáidet dagahit vel heajut guohtumiid boahtte jagiid, lohká Tømmervik. Jus boazolohku ii vuoliduvvo sakka, de fertet rehkenastit ahte dálveguohtumat šaddet nu mo ledje gaskkamuttos ja loahpageah en 1990-logu. Oaidná positiiva guottuid Dutki Hans Tømmervik, gii lea badjel 30 jagi bargan boazodutkamiin, dovdá datte veahá eanet positiivavuoπa dál go 90-logu álggus. Boazoeaiggádat orrot leame eambbo mielas unnidit ealuid vuhtii váldin dihte ekologala at guoddi boazodoalu. Má gga orohagas ájeha guohtungoziheapmi ahte dál lea olahuvvome dássedeaddu boazologu ja guohtumiid gaskka. Vi skal på nyåret reise til Finnmark og presentere resultater fra undersøkelsen, det vil bli annonsert på reindrift.no når dette vil bli, forteller Hans Tømmervik. Oππajagis áigut mátkkoštit Finnmárkkus ja ovdanbuktit iskkadeami bohtosiid, ja dat almmuhuvvo reindrift.no bokte go áigi lahkona, muitala Hans Tømmervik. Felter som er undersøkt merket med sirkler. 20 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2011