4 4. Å R G A N G 3 : : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4 4. Å R G A N G 3 : 2011. 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring"

Transkript

1 4 4. Å R G A N G 3 : : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring

2 sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel presiserer om rovdyrtap: / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel boazomassimiid hárrái: «Forelsket» i reinsdyr Porten til Nord-Norge et næringssamarbeid mellom reineiere og gårdbrukere Er bunnen nådd Vi må ta styringen sjøl NÅ! / Mii fertet ieža stivregoahtit DÁL! Det er lys i tunellen / Dál uvggodišgoahtá Reguleringslageret en suksess! / Regulerenvuorká lea lihkostuvvan! To tanker i hodet samtidig Positivt for ferskt reinkjøtt Vinterfôring er eneste vei å gå for reindrifta i framtida / Boazodoalu boahtteáigge oavddus lea biebmat dálvviid Tilleggsfôring: Hva bør reineieren tenke på / Lassibiebman: Máid boazoeaiggát berre jurddašit rundballer til distrikt 4/5 B Oarjjit Mátta-Várjjat / 700 suoidnespáppa Oarjjit Mátta-Várjjagii Nye løsninger ved reinslakteriet Boazu AS i Nesseby / Oππa ovdosat Boazu AS boazonjuovahagas Unjárggas Insku KY på finskegrensen / Insku KY Suoma ráji alde Varanger Vilt setter kvalitet høyest Reingjeting fra stjernehimmelen Honnør til miljøvernmyndighetene Harde tak i Troms Konflikten ved Altevatn resulterte i tvangsutdriving Nytt fra reindriftskontorene Ønsker svar på spørreskjema / ádusaid gažaldatskovv ak a lea boazodollui oππa ja deaŧalaš áigodat jagis. Muhtimat leat juo álgán njuovadit ja leat johttán. ak at beassá diehtit man buorre buvttadeapmi boazoealus lea leamaš ja dál beassat buvttadeami bohtosiid ávkkástallat. ak at ferte maiddái dálvái ráhkkanit. Oallugat dieπusge jurddašallet movt boahtte dálvi šaddá ja muhtimat eai dieπe sihkkarit man muddui sis leat ak a-, dálve- ja giππaguohtumat. Beare oallugat rah et beare ollu dainna ahte sihkkarastit dálveguohtumiid iežaset ealuide. Ja beare oallugat besset dovdat ahte daπistaga lassáneaddji gilvu sihke boares ja oππa guohtumiid alde lea juoga mas háliidiv e eret beassat. Lea hui deaŧalaš ahte boazodoallu dál geavaha iežas nanu árbevieruid gávnnahit geavatlaš ovdosiid dasa movt heivehit boazologu guohtumiidda ja oktasa at váldit ovddasvástádusa das ahte dán dálvvi šaddá buorre guohtundilálašvuohta ja buorre ovttasdoaibma. Doaibmanjuolggadusaid birra mii gal lea ovdal juo állán Boazodoallooππasiin. Ain lea deaŧalaš bidjat daidda beroštumi, - eandalii ielggadan dihte guohtumiid geavaheami ja orohagaid boazologu. Buot orohagat galget ráhkadit doaibmanjuolggadusaid ja buot orohagaide ja geassesiiddaide galgá mearriduvvot alimus boazolohku 2011 mielde. Dál ii ábut šat ájahallat. Lea juo 4 jagi áigi go «oππa» boazodoalloláhka ásahuvvui ja orohagaid doaibmanjuolggadusat leat várra deaŧaleamos reaidun aπahit dan siskkáldas iešstivrejumi man boazodoalloláhka addá boazodollui. Orohagat leat bargan buori barggu doaibmanjuolggadusaid hárrái, vaikko buohkat eai leat vel áibbas geargan. Boazodoallohálddahus illodallá dassá go doaibmanjuolggadusat dál vuosttaš geardde doaibmagohtet. Boazodoalu áiddit gullet lunddola at orohagaid doaibmanjuolggadusaide. Áiddit leat dábála at buorit ja rievttes bargoreaiddut boazodoalus. Daπibahábut leat almmotge beare ollu heittot áiddit ja lobihis áiddit. Lea boazodoalu iežas ovddasvástádus orget dien dili. Orohaga doaibmanjuolggadusaid olis berre leat lunddolaš ohcat dohkkehuvvot áiddiid maid boazodoallu ieš atná dárbbašlažžan, muhto mat eai leat lobi mielde ceggejuvvon. Digaštallan daid ollu lobihis ja heittot áiddiid hárrái dahká ahte boazodoallohálddahus ovttasráπiid Boazodoallostivrrain dál áigu uovvolit boazodoalu iežas barggu lobihis áiddiid orgemiin ja jus dárbbašlaš, de áigut árvvoštallat bággodoaimmaid. Ma emus áiggiid leat leamaš mearkkašahtti márkanhástalusat ja buππosan bohccobiergomárkan. Muhto galgat maid muitit ahte ii leat nu galle jagi áigi go bohccobiergu lei vánis Norggas. Dál lea oamebiergu ges vánis min riikkas, muhto ollu bohccobiergu lea ain vuorkkáin dál go oππa njuovvanáigodat álgá. Lea vuordimis Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på 2000 og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel Reindriftsforvaltningen Besøksadr.: Markveien 14, Alta Postadr.: Postboks 1104, 9504 Alta Tlf / Faks e-post: Redaksjon: Journalist og fotograf: Rune Muladal e-post: Journalist og fotograf: Tor Schulstad e-post: Annonser: Fagtrykk Idé as Telefon e-post: Sámegillii jorgalan/ Oversetting Inger-marie Oskal Grafisk produksjon: Fagtrykk Idé as, Telefon Telefaks e-post: 2 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2011

3 Jan-Yngvar Kiel Gaskaboddosaš boazodoallohoavda : Konstituert reindriftssjef ahte ain sáhttet aπahuvvot doaimmat fastain sihkkarastit bohccobirgui buori joπu. Bohccobierggu márkanlávdegoddi bargá buori barggu. Mii earát fertet maiddái iežamet barggu bargat. Deaŧalaš bealit leat ahte buvttaduvvo bohccobiergu mas lea buorre kvalitehta, ahte njuvvojuvvo rievttes áigge ja ahte njuovahagat ja oastit doibmet riekta. Diibmá njuvvojuvvui eambbo go goassege ovdal. Árvvusge ii berre njuvvojuvvot unnit dán jagige, - baicca eambbo. Go dál leat gullon buorit biergoságat, buorre biergojohtu, sohppojuvvon njuovvamat, buoret haddeheiveheapmi márkaniin ja go stuorimus boazodoallofylkkas lea dárbbašlaš unnidit boazologu, de ii leat ágga dál seastit bohccuid! Muhtin boazoeaiggádat leat dieπihan ahte eai leat ožžon máksojuvvot buhtadusaid Fylkkamánnis boraspirevahágiid ovddas ak amánu 1. beaivvi rádjái, mii lea dábálaš máksináigi. Dat lea šállošahtti ja dieπusge heittot. Mii leat maid gulastan ahte Boazodoallohálddahus adnojuvvo sivalažžan dasa go máksu lea ma onan. Dat gal ii leat duohta sáhka. Muhto boazodoallohálddahus lea okta dan má gasis mat juohke jagi sáddejit dieπuid boraspirebuhtadusaid áššegieπahallamii. Ášši lea nu ahte dán jagi lea ráhkaduvvon oππa vuogádat mas sii geat barget buhtadusaiguin, mihá buorebut ja álkibut sáhttet viežžat dieπuid njuolga eará ásahusaid diehtovuorkkáin. Lea dieπihuvvon ahte oππa vuogádaga ovdánahttin ja geah aladdan lea ádjánan guhkit go jurddašuvvon, muhto ahte dat lea doaimmas ak amánu álggu rájes. Boahttevaš jagiid galgá danne boraspirevahágiid buhtadusgieπahallan mannat joπáneappot ja sihkkareappot. Sávan buori av a! Dearvuoπaiguin Jan-Yngvar Kiel gaskaboddosaš boazodoallohoavda Med høsten går vi inn i en ny og viktig periode for reindrifta. Slakting og flytting står for døra og er for noen allerede godt i gang. Høsten gir på mange måter svaret på hvor god produksjonen i flokken har vært og vi kan glede oss over å høste av produksjonen. Forberedelser til vinteren ligger også høsten til. Mange er selvsagt opptatt av hvordan vinteren vil bli og noen også om de har tilgang til nødvendige høst-, vinter- og vårbeiter. Altfor mange strever altfor mye med å sikre vinterbeiter for flokken. Og altfor mange opplever at den stadige konkurransen om både gamle og nye beiter er noe de gjerne skulle slippe. Det er viktig at reindriftsnæringa nå bruker sine sterke tradisjoner for å finne praktiske løsninger for å tilpasse dyretallet til beitegrunnlaget og til å ta et felles ansvar for at det legges til rette for god samhandling og god beitebruk i vinter. Bruksreglene har vi skrevet om tidligere i Reindriftsnytt. Det er fortsatt all grunn til å holde fokus på dem, - ikke minst for viktige avklaringer i beitebruk og reintall i distriktene. Alle distrikter skal utarbeide bruksregler og det skal fastsettes øvre reintall for distrikter og sommersiida i løpet av Nå er det ingen grunn til å vente lenger. Det er faktisk 4 år siden den «nye» reindriftsloven ble innført og distriktenes bruksregler er kanskje det viktigste redskapet for å kunne utøve det indre selvstyret som reindriftsloven gir næringa anledning til. Det er gjort et riktig godt arbeide i distriktene med å få fram bruksreglene, selv om det fortsatt er noen som henger igjen. Reindriftsforvaltningen ser fram til at første generasjon bruksregler er på plass. Gjerder i reindrifta er også et naturlig kapittel i distriktenes bruksregler. Gjerder er ofte et godt og riktig driftsmiddel i reindrifta. Dessverre finnes det likevel altfor mange gjerder i dårlig stand og gjerder som er ulovlige. Dette er det næringas ansvar å rydde opp i. Med utgangspunkt i distriktets bruksregler bør det være naturlig å søke godkjenning for de gjerdene som distriktet selv mener de har et klart reindriftsfaglig behov for, men som distriktet ikke har fått tillatelse til å sette opp. Oppmerksomheten rundt mange ulovlige og dårlige gjerder gjør at reindriftsforvaltningen i samråd med Reindriftsstyret nå vil følge opp reindriftsnæringas arbeid med egen opprydding i ulovlige gjerder og om nødvendig vurdere tvangstiltak. Vi har hatt en periode med betydelige markedsutfordringer og et reinkjøttmarked i sterk ubalanse. Men vi må gjerne huske at det faktisk ikke er mange år siden det var underskudd på reinkjøtt i Norge. Mens vi i dag har et underskudd på storfekjøtt i landet, ligger mye reinkjøtt fortsatt på lager ved inngangen til ny slaktesesong. Det er grunn til å tro at det fortsatt kan gjøres tiltak for igjen å sikre gode marked for reinkjøtt. Markedsutvalget for reinkjøtt gjør en viktig jobb. Vi andre må gjøre vår del av jobben. Produksjon av reinkjøtt av god kvalitet, slaktet til rett tid og med slakterier og kjøpere som kjenner sin besøkelsestid, er viktige faktorer. I fjor ble det slaktet mer enn noen gang. Antakeligvis bør det ikke bli særlig mindre i år, - heller mer. I kombinasjon med positive signaler den siste tida med økende salg av reinkjøtt, inngåtte slakteavtaler, bedre pristilpassing i markedet og behovet for nødvendig reduksjon i reintallet i det største reinfylket, er det ingen grunn til å spare på rein nå! En del reineiere har meldt at de ikke har mottatt erstatninger fra Fylkesmannen for tap av rein til rovvilt i siste sesong innen 1. september som er et vanlig tidspunkt for utbetaling. Det er beklagelig og selvsagt ingen god situasjon. Vi er også kjent med at det har blitt gitt opplysninger om at Reindriftsforvaltningen har vært årsak til forsinkelsen. Det er nok ikke en riktig beskrivelse. Men Reindriftsforvaltningen er ett ledd i kjeden av de som hvert år leverer data til saksbehandling av rovvilterstatninger. Saken er at det i år er utarbeidet et nytt system der de som arbeider med erstatninger, mye mer effektivt og enkelt kan hente nødvendige opplysninger for saksbehandlingen direkte i databaser hos andre etater. Det er opplyst at utvikling og testing av det nye systemet har tatt noe lenger tid enn forutsatt, men at systemet ble satt i drift i begynnelsen av september. For seinere år ligger det nå til rette for raskere og sikrere behandling av rovvilterstatninger. God høst! Hilsen Jan-Yngvar Kiel konstituert reindriftssjef boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2011 3

4 NRK Sápmi hadde i juli oppslag på tap av rein til rovdyr. Med overskriften om at «Rovdyr tok livet av rein» og at tapet av reinkalver med rovdyr som tapsårsak var på til sammen kalver, er bildet som tegnes dramatisk. Tapet var sett i sammenheng med reintallet i vårflokk, altså før kalving. Reindriftssjef Jan- Yngvar Kiel presiserer om rovdyrtap: Det er absolutt ingen grunn til å undervurdere alvoret i tap av rein til rovdyr. Men med et totalt reintall på om lag rein i vårflokk i Norge og et tapstall på , gir NRKs presentasjon et bilde av at en tredel av flokken er tapt i løpet og at rovdyr var årsaken til tapene. Slik blir nok bildet noe fortegnet. Totaltallet for rein i Norge etter kalving lå på om lag Det betyr at total tapsprosent reelt var ca 19% og ikke en tredel av totalflokk/sommerflokk. Prosentregning kan være nyttig, men det blir ikke spesielt informativt å beregne et stort kalvetap i prosent av en flokk uten kalv. Av de samla tapene ble om lag 80% dyr av samla tap omsøkt som rovdyrtap. Tap av voksen rein til rovdyr utgjorde knapt 7 % av totalflokken, mens tap av kalv til rovdyr utgjorde 30%. Totaltapene av både voksen rein og kalver er store og andelen av tapene som er omsøkt som tap til rovdyr er dessverre også altfor store. Andelen rein det faktisk blir utbetalt rovdyrerstatning for i forhold til det antallet det søkes om rovvilterstatning for, er om lag en firedel i Finnmark, vårt viktigste reinfylke. Andelen av dyr det søkes erstatning for i forhold til hvor mange dyr det utbetales erstatning for, varierer likevel mellom år og til dels betydelig mellom fylkene. Det er Fylkesmannen i hvert enkelt fylke som har ansvaret for å behandle søknader om erstatning etter tap av rein til rovdyr. Vi kan trygt konkludere med at oppgitte totaltap av rein er beklagelig høyt, men at tapene til rovvilt nok er mindre enn det som har framkommet i presseoppslag i sommer, både prosentvis og absolutt. Antallet dyr som faktisk erstattes som rovvilttap er altså ganske mye lavere enn det som er omsøkt som tapt til rovvilt. Tapene til rovdyr i reindriftsnæringa er likevel dessverre alt for store og situasjonen for næringa er krevende i både Troms og Nordland, men også i andre av landet der det drives reindrift. Også i Trøndelag har en eksempel på at utøverne ikke klarer å utvikle og vedlikeholde flokkene sine på grunn av store rapporterte tap til rovvilt. Men andre faktorer som strenge vintrer, mye snø, nedising av beiter og dyr i dårlig kondisjon som følge av for høyt dyretall på knappe beiteressurser, kan også bidra til tap av dyr direkte og indirekte ved at svake dyr er mer utsatt for rovviltskade. Dyr i god kondisjon og ei reindrift i økologisk balanse der dyretall og produksjon er godt tilpasset beitegrunnlaget, er derfor ett av flere tiltak som kan bidra til å redusere tap av rein til rovdyr. 4 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2011

5 NRK Sápmi almmuhii suoidnemánus állosa boazodoalu boraspirevahágiid birra. Bajil állagiin «Boraspiret godde bohcco» ja go teavsttas muitaluvvui ahte boraspiret válde miesi, de addojuvvui hirpmus govva dilálašvuoπas. Massimat ledje rehkenastojuvvon giππaealu ektui, namalassii boazologu ektui ovdal guotteha. Boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel boazomassimiid hárrái: Ii ollenge áiggo šiitit ahte boraspirevahágat leat duoπala at. Muhto go giππaealus leat bohcco ja vahátlohku lea , de addá NRK ovdanbuktin dakkár gova ahte goalmmádas boazologus lea massojuvvon boraspiriide. Diet govva lea oalle botnjut. Norggas lea ollislaš boazolohku ma el guotteha birrasiid Dat mearkkaša ahte olles vahát lei 19 %, ii ge goalmmádas olles logus/geasseealus. Proseantarehkenastin sáhttá leat ávkkálaš, muhto ii atte nu duohta gova go rehkenastá stuora miessejávkamiid proseantan ealus mas eai vuos leat miesit. Olles vahátlogus ohccojuvvui boraspirebuhtadus sullii 80% ( bohcco) ovddas. Rávisbohccuid massin boraspiriide dagai snoagga 7% ollislaš boazologus, ja miessevahát boraspiriid geažil dagai 30%. Sihke rávisbohccuid ja misiid ollislaš vahátlogut leat stuorrát ja dat oassi mas ohccojuvvo boraspirebuhtadus lea daπibahábut maid beare stuoris. Dat oassi mii duoπai máksojuvvo vahátbuhtadussan ohcamiid ektui, lea sullii njealjádas Finnmárkkus, min deaºaleamos boazodoallofylkkas. Oassi man ovddas ohccojuvvo buhtadus dan ektui mii duoπai máksojuvvo, rievddada datte jagis jahkái ja leat oalle stuora erohusat fylkkaid gaskka. Iešguhtet fylkkaid fylkkamánniin lea ovddasvástádus gieπahallat buhtadusohcamiid boraspirevahágiid ovddas. Foto: Espen Lie Dahl/Rovdata Mii sáhttit roahkka dadjat ahte dieπihuvvon vahátlogut leat šállošahtti alladat, muhto ahte boraspirevahágat datte leat unnibut go dat mii boπii ovdan mannan geasi media állosiin, sihke proseanttaid ja duohta loguid dáfus. Boazolohku man ovddas duoπai máksojuvvo buhtadus lea maid sakka unnit go dat boraspirevahátbuhtadus mii ohccojuvvo. Boazoealáhusa massimat boraspiriid geažil leat daπibahábut almmotge liiggás stuorrát ja boazodoalus leat lossa dilálašvuoπat sihke Romssas ja Nordlánddas, ja nu lea maiddái eará boazodoalloguovlluin min riikkas. Maiddái Trøndelágas lea ájehuvvon ahte soames boazoeaiggádat eai nákce ovddidit ja doalahit boazologu danne go leat nu ollu boraspirevahágat. Muhto eará bealit maiddái, nugo goavvedálvvit, gassa muohta, jik on guohtumat ja go bohccot lea heajos vuoimmis danne go leat beare ollu bohccot vátna guohtumiin, sáhttá maid lea mielde sihke njuolga ja eahpenjuolga dagaheame vahágiid dan bokte ahte boraspiret álkit fáhtejit vuoimmehuvvan bohccuid. Bohccot mat leat buriin vuimmiin, ja go boazodoallu lea ekologalaš dássedeattus dan bokte go boazolohku ja buvttadeapmi lea bures heivehuvvon guohtumiidda, lea danne okta má gga doaimmas mat sáhtáše unnidit boraspirevahágiid. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2011 5

6 Christel fra Tyskland flyttet til polarnatur, samisk kultur og reindriften «Forelsket» i reinsdyr

7 Christel Anna Teifer flyttet fra god jobb i Tyskland til Nordkapp i Finnmark for å komme nærmere den samiske kultur og reinene.

8 Christel Anna Teifer fra Tyskland forlot økonomisk karriere og trygg jobb i Tyskland for å ta etterutdanning kapp for å hjelpe reinene i nord. I flere år brukte hun all ferie på reinsafari, besøk og sykebehandling av kjørerein i Finland. Nå har Christel flyttet til Honningsvåg og Nord- for å komme enda nærmere sine venner på 4 ben. I dyreparken Tierpark-Berlin-Friedrichsfelde i Berlin har også Christel sine reindsdyrvenner. Laserbehandling av skadet kjørerein har vist seg veldig effektivt. Når du møter Christel første gang oppfatter man raskt det enorme engasjement for dyr og dyrevelferd, og særlig reinsdyr. Det finnes neppe en eneste kjørerein i Finsk Lappland som ikke kjenner Christel eller kanskje fått behandling med laser og homeopati for smerter og slitasje. Hun er utdannet dyrehomeopat og har et uendelig av tålmod, interesse og overskudd for reinsdyr, samisk kultur og nordområdene. De første årene i Finland «forelsket» jeg meg i et reinsdyr som het «Putikka». Han var kjørerein og helt fantastisk, hadde store brune øyne, og vi forsto hverandre når vi var ute å kjørte. Det var «Putikka» som skapte den glødende interesse for rein. Nå tenker jeg ikke på annet enn rein og samekulturen, leser alt jeg kommer over av det, og besøker alle plasser med rein og vil lære mer, sier Christel som i Finland er velkjent for sitt dyreengasjement for rein og kalles «Porohullo». I fjor vår tok hun skrittet fullt ut og flyttet til Honningsvåg, her har hun fått jobb på Nordkappmuseet med prosjektarbeid, oversettelser og guiding. I august begynte hun som deltaker i lederutviklingsprogrammet «Global future Finnmark» som er arrangert av NHO Finnmark. Jeg er kommet hjem. Der er her under polarhimmelen jeg ønsker å bo og jobbe. Vil lære mer om den samiske kultur. Jeg vil også være til nytte, særlig for reinene og reindriften, sier tyske Christel som nå er bosatt i Honningsvåg. Fra Tyskland Utdannet bedriftsøkonom og med 20 års arbeid ved Siemens hovedkontor i München i Tyskland, en bachelor i økonomi og administrasjon, var karrierestigen ganske så bratt og klar. 8 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2011

9 Christel tok utdannelse for dyrehomeopat for å kunne arbeide med dyr. I Finland er hun velkjent særlig for behandling av kjørerein. Jeg følte meg likevel ikke tilfreds, etter mange ferier nord i Finsk Lappland ble jeg oftere og oftere engasjert i reinsafari. I hele 8 år brukte jeg all ferie på reinsafari. De fantastiske dyrene, den storslåtte naturen, de uendelige fjellviddene. Jo jeg tapte mitt hjerte hit, og særlig til reinsdyrene. Det er så fantastiske dyr, mener Christel som i god voksen alder tok sin neste utdanning som dyrehomeopat i Tyskland. Jeg ville så gjerne gjøre noe for reinene. Hjelpe dem, forstå dem og komme enda nærmere dem. En behandling basert på naturens urter og hjelpemidler som ikke skremmer dyrene eller ødelegger kjøttet, det er dyrehomeopati. En sjelden utdannelse selv i Tyskland, men det vinner terreng ovenfor tradisjonell medisin både for kjæledyr, husdyr og dyr som brukes i arbeid. Som kjørerein og generelt tamme rein. Etter utdanningen skulle det bli enda oftere turer nordover. Arrangørene i Finland av reinsafari ønsket Christel mer enn gjerne velkommen, og særlig trekkreinene ventet på den nyutdannete homeopaten. Reinen som trekker slede får samme slitasjeskade og blir trett som oss mennesker. Det finnes forskjellige behandlingsmetoder for dyrene, og man må finne den riktige. Akupunktur fungerer bra på mennesker, men reinen som de fleste andre dyr liker ikke nålene, så det kan være et fornuftig alternativ å bruke laser som er spesielt utviklet for bruk på dyr. Akupuntur kan brukes mot mange sykdommer og skader, og kan være et bra behandlingstilbud i tillegg til veterinærbehandling. Det kan være fantastisk virkningsfullt. Det er artig å se at etter kort behandling, så kommer dem løpende selv til den neste, se bare her sier Christel og viser frem bilder av boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2011 9

10 sine «reinvenner» både fra Finland og fra Berlin. De må gjerne spise mine blomster Etter å ha bodd over ett år i Honningsvåg og Finnmark stortrives hun her lengst nord i landet. Det lunefulle været, mørketid og tøffe vinterstormer er mer til glede enn utfordring. Cristel reiser mye og vil reise mer i Finnmark. Høyest på ønskelisten står Kautokeino selve hjerteroten til reindriften. I Honningsvåg har hun funnet sitt nye hjem. Grei jobb på Nordkappmuseet og ikke minst med mange reinsdyr sommerstid på Magerøya. Dyrevelferd og god behandling av både kjøredyr og husdyr er en sak som Christel brenner for. Nå ønsker hun å gjøre noe for reinene. Dypt engasjert og veldig opplyst om reindriften i Finnmark. Slik er Christel som blir veldig opprørt over Hammerfest og byfolkene som ønsker reinen vekk fra øya. Det er så fantastisk med de dyrene rundt på øya. Det er et så stort fortrinn for fylket, og veldig vanskelig å forstå den motstand mot reindriften man hører om. Reindriften utnytter jo den naturen og beite som ingen andre husdyr bruker. Den samiske kultur og igjen reindriften er et uendelig pluss for reiselivsnæringen i Finnmark. Reindrift er jo den opprinnelige næringen i nordområdene, som nå får sine beiteområder begrenset av industriområder, utbygginger og annet press som gjør at dyrene mister sitt leve- og beitegrunnlag. Jeg blir trist og lei meg når jeg hører at man vil begrense flokkene og skal bli færre dyr overalt, sier Christel, som blir både engasjert og sint når Hammerfest nevnes. Tenk at dem i Hammerfest har så stor motstand mot reindriften. De byfolkene klager og syter, vil øremerke hvert eneste dyr, gjøre dem til hunder i bånd. Og selv når bare reinen går i hagen deres blir de opprørt og sint. Jeg har også blomster i hagen, og der må gjerne reinene komme for å spise, sier Cristel Anna Teifer som flyttet nord under polarhimmelen for å komme nærmere sine elskelige reinsdyr. 10 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2011

11 Fjelltunet ved Porten til Nord-Norge: et næringssamarbeid mellom reineiere og gårdbrukere I forrige nummer av Reindriftsnytt hadde vi en reportasje om Porten til Nord-Norge. I reportasjen framkom det noen faktafeil vedrørende eierskap, drift og historie til turistanlegget. For å unngå misforståelser er det ikke reineierne som eier anlegget. Porten til Nord-Norge som ligger ved E6 på grensa mellom Nordland og Nord-Trøndelag eies av Destinasjon Helgeland AS. Det nyetablerte selskapet Fjelltunet ved/porten til Nord- Norge DA er gjennom en leieavtale gitt anledning til drift og utvikling av næringsvirksomhet ved PTNN. Fjelltunet ved Porten til Nord-Norge DA er et samarbeidsprosjekt mellom familiebedriften og fjellgården Tjønnerud gård ved Tor Arne Reinfjell og kona Kitty Lise Vassdal og reineierne Mads Kappfjell og Anna Sparrok. Alle deltakerne i Fjelltunet v/ptnn har jobbet ved anlegget i sommer. De eldste av barna våre har også vært engasjert med sommerjobb i 2011, og i tillegg har vi hatt flere lokale personer ansatt. Den totale arbeidsstaben har i sommer vært 10 personer. Det at den kommersielle driften drives av et lokalt selskap gir mange lokale ringvirkninger, både rent sysselsettingsmessig, og ved salg av ulike lokale produkter, forteller daglig leder Kitty Lise Vassdal og reineier Mads Kappfjell. Andre sesong og godt besøkt Sommeren 2011 er vårt andre driftsår i dette spennende prosjektet. Sesongen så langt har gått bra og vi når omsetningsmålet. Vi har tilegnet oss nyttig erfaring fra disse to årene. For den videre framdrift vil vi nå ha en evaluering av sesongen. Erfaringene fra de to årene vi har driftet viser at prosjektideen er god. Turistene gir positive tilbakemeldinger på de endringer de registrerer ved anlegget. Lokale produkter har blitt godt mottatt og vi registrerer en etterspørsel etter lokal mat. Vi har for salg samiske produkter som reinkjøtt og sløyd, for å nevne noe, forteller Kitty Lise Vassdal som er daglig leder og selv driver med mangesysslerier på fjellgården Tjønnerud. Vi har flere utfordinger for den videre driften. Anlegget begynner å bli gammelt. Vi ser det er behov for oppgradering, vedlikehold og oppussing. Det er også utfordringer knyttet til bedriftsledelse og det å drive butikk, som ingen av oss har erfaring med fra tidligere. Det ligger en betydelig arbeidsinnsats i form av egeninnsats. Til sammen hadde vi en dugnadsinnsats på et årsverk i fjor. Honnør til Destinasjon Helgeland I forrige nummer kom det på trykk at Porten til Nord-Norge (PNN) har vært ubemannet i mange år. Det er feil. Det var Destinasjon Helgeland ved da daglig leder Gunn Johansen som sto for driften fram til og med Da var det en meget bra turistinformasjon på anlegget som har hatt besøk av mellom turister hver sommer. Det ble da drevet kiosk med salg av suvenirer og enkle retter. Kjernevirksomheten til reiselivsselskapet var derimot ikke kommersielt salg. Det ble det etter hvert viktig for oss å trekke ut all kommersiell virksomhet på anlegget. Vi satte derfor i gang et prosjekt med det til hensikt å skaffe nye aktører til Porten til Nord-Norge. Dette for å legge til rette for lokal næringsutvikling og skaffe lokale arbeidsplasser. I denne forbindelsen ble det fra sommeren 2010 skrevet kontrakt med Fjelltunet ved PTNN om drift av anlegget, forteller Gunn Johansen assisterende daglig leder for Destinasjon Helgeland. Det er nå etablert ubetjente digitale informasjonskiosker som skal ivareta turistinformasjonen. All turistinformasjon ved anlegget er Destinasjon Helgeland sitt ansvar og vil være det også i tiden framover sier Gunn Johansen. Vi synes det er flott at vi har fått til et samarbeid med Fjelltunet v/ptnn og at den samiske kulturen kommer fram gjennom anlegget, sier Gunn Johansen som ser fram til et videre samarbeid. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:

12 12 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2011

13 Er bunnen nådd? Markedssituasjonen og reguleringslageret har ført til at prisen på reinkjøtt har gått ned de siste to årene. Prisen styres nå av store lagre og kjøttoverskudd. Departementet har lagt føringer gjennom å bestemme pris på kjøttet fra reguleringslageret. Slakteriene har tro på at prisen nå har nådd bunnen og at årets priser vil være førende framover. Avvikling av reguleringslageret, bedring i markedet og økt etterspørsel etter reinkjøtt er derimot nødvendig for at kjøttprisen til reineier skal stige igjen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:

14 reguleringslageret : regulerenvuorká Nils Johan Gaup leder i Norges største reinbeitedistrikt: Vi må ta styringen sjøl NÅ! Nils Johan Gaup. Det er bekymring og usikkerhet som preger reindriftsnæringen i landets største reinbeitedistrikt distrikt 16 Kárášjoga oarjjabealli Karasjok vest. Det er mye uavklart for kommende slaktesesong. Noen har ikke fått avtale om levering til slakteri. Andre vet ikke hvordan kommende prisbilde vil ramme økonomien i driften. Jo det er stor usikkerhet, mange reineiere i vårt store distrikt er bekymret for mulighet og brer de negative bølgene negative som får fokus, som gis vekst- inneværende slaktesesong. Usikker på langt utover og inn i næringen. Det slaktemuligheten og økonomien. Det er her rammer oss hardt, for nå gir vi krisetider, men det er også tiden for å svært dårlige signaler ut i markedet, handle tenke nytt, og ikke minst se at som igjen vil bremse omsetningen av nå foreligger en stor mulighet for å reinkjøtt. Vi har alle et ansvar, både gjøre varige og gode endringer, sier reineieren på fjellet, slakteriene, videreforedlingsanleggene og omsetnings- leder i distriktet Nils Johan Gaup. leddene. Vi har jo alle samme mål om De siste ukene har det vært betydelig å utvikle reindriften til en positiv og aktivitet i distriktet, det er søkt etter levedyktig distriktsnæring, sier Nils politiske og praktiske løsninger og Johan Gaup som har engasjert seg møtevirksomheten er stor både lokalt, kraftig for å finne nye løsninger for hos NRL og med det politiske miljø reindriften. både i fylkestingene i Nord-Norge, hos Fylkesmannen og i Sametinget. Nils Johan mener at den krisen som reindriften nå står midt oppe i, er et Vi må ikke la oss blinde og bli handlingslammet av den krisen som rein- feilslått statlig politisk styring. direkte resultat av at næringen har en driften i Finnmark nå står oppe i. Dessverre er det alltid slik at det er det Vi har en dårlig løsning med staten, slår lederen for distrikt 16 fast. Derfor vil han at det nå umiddelbart begynner å arbeides i næringen for å utvikle ny struktur. Det er i dårlige tider man må tenke nytt. Den tiden er her og nu. 50 rein Blant de 84 siidaandelene er det reineiere som er bekymret for inneværende slaktesesong. De er rett og slett usikker på å kunne få levert flokken for slakt. De rette myndigheter må ta grep umiddelbart. Vi vil foreslå som en straksløsning å gi dispensasjon for utvidet privatslakt. Hver reineier gis mulighet til å slakte og selge privat minst 50 rein. For vårt distrikt utgjør det 4000 rein, og vil gi en direkte økonomisk løsning som kan være helt avgjørende, særlig for de reineiere med små flokker. Naturligvis må ordningen også omfatte slaktetilskottet. Dette er en løsning som Landbruksdepartementet må fremme straks, og jeg ser heller ingen problemer med å finne løsninger på de praktiske problemer. Vi kan bruke samme godkjenningsordning som for viltkjøtt, sier Nils Johan Gaup. 14 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2011

15 reguleringslageret : regulerenvuorká Nils Johan Gaup Norgga stuorimus orohaga joπiheaddji: Mii fertet ieža stivregoahtit DÁL! Norgga stuorimus orohagas, mii lea Orohat 16 Kárášjoga oarjjabealli, leat boazoeaiggádat fuolastuvvan ja eahpesihkkarat boazodoalu hárrái. Ollu lea ain eahpe ielggas njuovademiid hárrái. Muhtimiin ii leat soahpamuš guπiinge njuovahagain. Earát ges eai dieπe mo boahttevaš hattit šaddet uohcat boazodoalu ruhtadillái. Juo, buot lea eahpesihkar, ollu boazoeaiggádat min stuora orohagas leat balus dál ovdal njuovademiid. Eat dieπe njuovvanvejolašvuoπaid ja ruhtadili. Dát lea ilgat, muhto dál fertet juoidá dahkat ja jurddašišgoahtit oππa vejolašvuoπaid. Dál lea liiba dahkat stuora ja bissovaš rievdadusaid, lohká orohatovdaolmmoš Nils Johan Gaup. Ma emus vahkkuid lea leamaš ollu doaibma orohagas, go leat ohcagoahtán politihkalaš ja geavatlaš ovdosiid. Leat dollojuvvon oahkkimat sihke báikkála at, NBR olis ja politihkalaš birrasiiguin Davvi-Norggas, Fylkkamánniin ja Sámedikkiin. Mii eat sáhte bisánit ja vuollánit vaikko Finnmárkku boazodoallu dál lea oalle garra diliid siste. Daπibahábut lea álo nu ahte heajos bealit eanemus gulustuvvet, ja lassánit ja levvet sihke boazodoalu siskkobealde ja servodagas muπui. Dat uohcá midjiide hui garrasit, go dál mannet heajos signálat márkanii, mii fas goahcá bohcco-bierggu joπu. Mis lea buohkain ovddasvástádus, sihke boazodolliin, njuovahagain, buvttadanfitnodagain ja vuovdaleddjiin. Mis han lea buohkain oktasaš mihttun ovddidit boazodoalu buorren ja ceavzilis ealáhussan, deattuha Nils Johan Gaup, gii á girit bargá gávdnat oππa ovdosiid boazodollui. Nils Johan oaivvilda ahte roassu man boazodoallu juste dál vásiha, lea áibbas boasttu stáhtalaš politihkalaš stivrejumi boaπusin. Mis lea heittot oavddus stáhtain, deattuha orohaga 16 ovdaolmmoš. Danne dáhtun ahte boazodoallu dakkaviπe ferte bargagoahtit oππa struktuvrraid ovddidemiin. Heajos áiggiid ferte oππa ovdosiid jurddašišgoahtit. Dál lea dat áigi dievvan. 50 bohcco Orohaga 84 siidaoasis leat ollu boazoeaiggádat sakka fuolastuvvan dál ovdalaš njuovademiid. Sii eai dieπe vuos besset go oba njuovahit ge gávpe orragiiddiset. Rievttes eiseválddit fertejit farggamusat doaibmagoahtit. Heahte oavddusin árvalit mii ahte njuolggadusat ložžejuvvojit priváhta njuovvama hárrái. Juohke boazoeaiggát berre oažžut lobi priváhta njuovvat ja vuovdit unnimusat 50 bohcco. Min orohahkii dagašii dat 4000 bohcco, ja attášii njuolggo ekonomalaš ovdosa mii sáhttá leat áibbas mearrideaddjin, erenoamážit smávvabonddiide. Dieπusge galggašii liikká oažžut njuovvandoarjaga. Diet lea oavddus man Eanandoallodepartemeanta ferte ovddidit dakkaviπe, ja mun in oainne makkárge hehttehusa dien aπaheamis. Dat sáhttá leat seamma dohkkehanortnega vuolde go ealggabiergu, oaivvilda Nils Johan Gaup. Árvaluvvon oavddus man mielde galgá sáhttit njuovvat 50 bohcco priváhta, lea juo ovddiduvvon ja ságastallojuvvon guovllu politihkkáriiguin ja Sámedikkiin. Orohat 16 vuordá ahte boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:

16 reguleringslageret : regulerenvuorká Den skisserte løsning med privatslakt av 50 rein er allerede presentert og drøftet med regionalpolitikerne og med Sametinget. Fra distrikt 16 forventer man at departementet kommer med løsning og dispensasjon allerede nå i slaktesesongen. Samvirkemodell Reindriften mangler kontroll med et avgjørende ledd i kjeden slakteriene. Både i Finland og Sverige som vi lett kan sammenligne oss med er reineierne medeiere, og deltar i de strategisk viktige tiltak mot sluttmarkedet og brukerne. Her hos oss i Norge er det private aktører som «åpner og lukker» slakteporten som det passer. Slik kan det ikke fortsette, vi ser at gang på gang havner næringen i grøften, og blir den store taperen, sier Nils Johan som mener at man straks må se på nye modeller for reinkjøttomsetningen her til lands. Jeg tror vi kan bruke landbruket og samvirkemodellen som et forbilde og rettesnor. Det har fungert tilfredsstillende for bøndene, og kunne nok gå greit i reindriften og. Ellers mener jeg bestemt at det finnes både statlige investeringsfond og private investorer som ville være interessert å bygge noe nytt og slagkraftig for slakting, videreforedling og omsetning av reinkjøtt. Et samarbeid med våre naboland er også en løsning vi må ta med, sier lederen for distriktet som nå oppfordrer alle i næringen tenke nytt. Vi må bruke denne pågående krisen til å bygge vegger og byggverk som holder for fremtiden. Det kan ikke fortsette at turbulensen i vårt marked kommer samtidig som slaktingen tar til. Den tid har vært alt for lenge, vi må satse nå på en samvirkemodell, sier Nils Johan Gaup som oppfordrer alle å se de muligheter som er åpenbare for et av Norges mest eksklusive kjøttprodukt reinkjøtt. Tidlig i september inviterte NRL slakteriene og lederne for distriktene i Karasjok og Kautokeino for å drøfte slaktesituasjonen for kommende sesong. Det er lys i tunellen Det har lenge sett mørkt ut for kommende slaktesesong. Store fryselagre, prisnedgang på reinkjøtt og et nervøst marked har skapt stor usikkerhet. 13. september møtte NRL lederne i beitedistriktene i Finnmark og slakteribedriftene for å få oversikt. En tung, tung sten er løftet fra mine skuldre. Det ser rimelig lovende ut, det er lys i tunellen, sa leder i NRL (Norske Reindriftssamers Landsforbund) Nils Henrik Sara etter møtet. Det er ingen hemmelighet at det er brukt mange nyanser sortmaling på den kommende slaktersituasjonen for reindriften i Finnmark. Etter sviktende salg og marked tidligere i år, og stadig mer reinkjøtt på lager i tillegg til reguleringslageret, ble det brukt helsvart malingspensel. Bedre ble det ikke etter at interessen for kjøp av reguleringslageret sviktet totalt i sommer. Det ble derfor rimelig svarte malingsspann som ble funnet frem nå før høstens slaktesesong. Det er særlig distriktene i Vest- Finnmark som vil slite med å få slaktet sine dyr. Tirsdag 13. September innkalte NRL lederne i reinbeitedistriktene i Karasjok og Kautokeino, og slakteribedriftene i Finnmark for å kartlegge situasjonen. Det skulle bli et overraskende positivt og oppklarende møte i Karasjok så bra at enn så lenge er de mørke og dystre malingsspannene stuet bort og de lyse malingspensler funnet frem. Nesten normalt I høst og frem mot jul skal det etter planen være slakteklart rein i Finnmark. Det fordeler seg med i Kautokeino, fra reinbeitedistriktene i Karasjok og fra Polmak og Varanger. Den foreløpige oversikten etter møtet i Karasjok så kan NRL liste opp at trolig vil man klare å få slaktet dyr i år i Finnmark med den slaktekapasiteten man har. Slakteriet i Tana og Karasjok, Aage Pedersen skal slakte rein før jul. Varanger Vilt i Bugøynes planlegger å ta imot 8000, MT slakt i Kautokeino , men begge slakteriene er noe avventende, og vil bare slakte under forutsetningen å ha klare leveringsavtaler som det nå arbeides med. De små slakteriene hvor mange er drevet av reineierne melder om svært tregt marked, og bare Boazu i Nesseby melder om sikker slakting av 3500 dyr. De tre store slakteriene i Finnmark påpekte på møtet at nå er reinkjøttprisen kommet på et akseptabelt nivå, og etterspørselen i markedet er økende. Totalt sett så ser slaktesituasjonen bedre ut enn på lenge, men Thor Aage Pedersen fra reinslakteriet Tana påpeker at det må bli et bedre samarbeid mellom reineierne og slakteriene om levering. Det er umulig for slakteriene å ta unna all rein noen uker tidlig på høsten eller siste uka før jul. Vi har alle interesse av å bli bedre, finne gode løsninger og forutsigbarhet, sa Thor Aage Pedersen som la til at selv om det ser ut som de tre store slakteriene tar unna denne sesongen, så er det ikke gitt noen garanti. Slakteriene vil kun ta imot rein om markedet etterspør produktene, ingen planlegger å ta imot rein for å bygge opp nytt fryselager. Det er også ganske klart at slakteriene nå følger prisutviklingen i markedet med argusøyne, og i tillegg er det avgjørende hva Landbruksdepartementet finner på med det store reguleringslageret på over 500 tonn reinkjøtt. Blir prisen der dumpet ytterligere ned, vil slakteriene vurdere å holde slakteporten lukket. Likevel lysning Det var en fornøyd leder av NRL, Nils Henrik Sara som kunne oppsummere møtet med at den inneværende slaktesesongen på langt nær er blitt så dyster og vanskelig som mange hadde forutsagt. Med seg på møtet hadde han leder for markedsutvalget for reinkjøtt, John Anders Lifjell som bekrefter at markedssituasjonen for reinkjøtt er lysere nå. Markedsutvalget har planene klare for nye markedsframstøt for å få mer kjøtt ut i diskene og på matbordet landet rundt. Slakteriene melder også nå om økt etterspørsel i markedet. I tillegg er dette møtet verdifullt og viser at vi kan snakke og planlegge sammen. Vi har alle samme mål, styrke reindriftsnæringen og få bedre og økende omsetning av reinkjøtt. Jeg oppsummerer møtet med at en tung sten nå er løftet av mine skulde, sa Nils Henrik Sara som også lovte av NRL skal jobbe videre i sine utvalg og lokallag med saken. 16 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2011

17 reguleringslageret : regulerenvuorká Dál uvggodišgoahtá Guhká lea leamaš ballu boahtte njuovvanáigodaga hárrái. Stuora biergohivvodagat galmmihanvuorkkáin, bohccobierggu hatti njeaidin ja eahpesihkkaris márkanat leat dagahan stuora eahpe ielggasvuoπaid. ak amánu 13. beaivvi deaivvadedje NBR joπiheaddjit, Finnmárkku orohatnjunnošat ja njuovahagat ságastallamiidda. Hui lossa noaππi lea dál loktejuvvon eret mu olggiin. Dál orru leame oalle buorre doaivva ja oainnán boahtteáiggi uovgadeabbon, logai NBR (Norgga Boazosápmela aid Riikkasearvvi) joπiheaddji Nils Henrik Sara ma el oahkkima. Finnmárkku boahtte njuovvanáigodaga hárrái leat gullon ja oidnon má ggalágan áhppes ovdanbuktimat. Go biergojohtu oalát bisánii dán giπa, ja daπistaga gárttai eambbo bohccobiergu regulerenvuorkái, de gal orui dilli juo áibbas smurta áhppat. Ii ge dat buoridan dili go regulerenvuorkái ii lean ollenge johtu mannan geasi. Danne lei dilli hui váttis dál ovdalaš go njuovadeamit álget. Erenoamážit Oarje-Finnmárkku orohagaide šaddá váttis njuovvandilálašvuohta. NBR joπiheaddjit goh o Kárášjoga ja Guovdageainnu boazoeaiggádiid ja Finnmárkku njuovahagaid oahkkimii Kárášjohkii ak amánu 13. beaivvi, guorahallat vejolašvuoπaid. Dat šattai vuorddekeahtes buorre ja ielggadeaddji oahkkin nu buorre ahte besse rádjat eret áhppes jurdagiid, ja buriin mielain geah at ovddosguvlui. Meastta dábálaš Áigumušaid mielde galget dán av a juovllaid rádjái njuvvojuvvot bohcco Finnmárkkus. Dat leat Guovdageainnus, Kárášjogas ja Buolbmágis ja Várjjagis. Ma el oahkkima Kárášjogas sáhttá NBR muitalit ahte Finnmárkkus nákcejit dálá njuovvankapasitehta olis dán jagi njuovvat bohcco. Aage Pedersena njuovahagat Deanus ja Kárášjogas áigot njuovvat bohcco ovdal juovllaid. Varanger Vilt Buoπggáin pláne vuostáváldit 8000, MT Slakt Guovdageainnus , muhto goappaš dát njuovahagat leaba vuos veahá várrogasat dáhkidemiiguin, ja áiguba njuovvat dušše jus áigái ožžot ielga vuovdinsoahpamušaid, maiguin dál leat bargame. Smávva njuovahagat maid boazodoallit buori muddui doaimmahit ieža lohket biergojoπu heittohin. Dusse Boazu AS Unjárggas lohká sihkarin ahte sii njuvvet 3500 bohcco. Finnmárkku golbma njuovahaga deattuhedje oahkkimis ahte dál lea bohccobierggus dohkálaš haddi, ja ahte johtu márkaniidda lea lassáneame. Oktiibuot orru njuovvandilálašvuohta dál leame buoret go guhkes áigái, muhto Thor Aage Pedersen Deanu njuovahagas, lohká ahte ovttasbargu boazoeaiggádiid ja njuovahagaid gaskka ferte buorránit. Njuovahagaide ii leat vejolaš njuovvat visot dan moatti vahkkus árra av a dahje ma emus vahkku ovdal juovllaid. Mii háliidit buohkat buorránit, gávdnat buriid ovdosiid ja ásahit ielga plánaid, logai Thor Aage Pedersen, ja lasihii ahte vaikko orru nu ahte stuora njuovahagat áigot ollu váldit vuostá dán njuovvanáigodaga, de datte ii sáhte dat dáhkiduvvot. Njuovahagat eai sáhte váldit vuostá eambbo go maid márkan dáhttu oastit. Ii oktage pláne vuostáváldit bierggu vurkkodeami várás. Lea maid oalle ielggas ahte njuovahagat dál dárkilit uvvot mielde mo haddi šaddá márkanis, ja dasa lassin lea áibbas mearrideaddji maid Eanandoallodepartemeanta dahká dainna stuora regulerenvuorkkáin gos lea badjel 500 tonna bohccobiergu. Jus dat ain eambbo hálbbiduvvo, de gal áigot njuovahagat árvvoštallat lásset verráhiid. Liikká doaivva Lei hui duhtavaš NBR-joπiheaddji Nils Henrik Sara mii sáhtii oahkkáigeassit oahkkima dainna ahte dát njuovvanáigodat datte ii leat nu áhppat ja váttis go oallugat ledje einnostan. oahkkimis lei maiddái bohccobierggu márkanlávdegotti joπiheaddji, John Anders Lifjell, gii duoπašta ahte bohccobierggu márkandilálašvuohta dál lea uovgadeabbo. Márkanlávdegoddi lea plánen oππa vuovdalandoaimmaid maid bokte galggaše oažžut eambbo bohccobierggu gávppiide ja borranbevddiide miehtá riikka. Njuovahagat leat maid oažžugoahtán eambbo biergojearaldagaid márkaniin. Dasa lassin lei dát oahkkin mávssolaš ja ájeha ahte mii sáhttit ságastallat ja plánet ovttas. Mis lea buohkain oktasaš mihttomearri, nannet boazodoalu ja buoridit ja lasihit bohccobiergojoπu. Mun oahkkáigeasán oahkkima nu ahte lean beassan lossa noaπis eret, lohká Nils Henrik Sara ja lohpida maiddái ahte NBR áigu ain bargat áššiin iežas lávdegottiin ja báikkálaš servviin. departemeanta ovddida ovdosa ja addá sierralobi juo dán njuovvanáigodagas. Ovttastusmodealla Boazodoallu ii hálddaš ovtta mearkkašahtti laππasa njuovahagaid. Sihke Suomas ja Ruoºas, maiguin lea lunddolaš buohtastahttit, leat boazodoallit mieleaiggádin, ja leat mielde strategalaš deaºalaš doaimmain márkaniid ja geavaheddjiid guovdu. Dáppe Norgga bealde leat priváhta doaimmat mat «rahpet ja gok et» njuovahatverráha nu go alcceseaset heive. Nu ii sáhte joatkašuvvat, go mii oaidnit ahte boazodoallu álo vuoittahallá ja bázahallá, lohká Nils Johan, gii oaivvilda ahte Norgga bealde ferte ovttatmano guorahallagoahtit oππa vugiid bohccobierggu vuovdimis. Mun jáhkán mii sáhttit atnit eanandoalu ja ovttastusmodealla ovdagovvan ja láidesteaddjin. Dat lea boanddaide buorre oavddus, ja sáhtášii bures doaibmat maiddái boazodoalus. Muπui oaivvildan ahte ielgasit gávdnojit sihke stáhtalaš ja priváhta investorat geain liv ii beroštupmi hukset oππa ja beaktilis njuovvan-, reiden- ja vuovdinvuogádaga. Ovttasbargu ránnjáriikkaiguin sáhtášii maiddái leat vejolaš oavddus, oaivvilda orohatovdaolmmoš, gii dál hástala olles boazodoalu jurddašišgoahtit oππa vugiid ja doaimmaid. Leder for marekdsutvalget for reinkjøtt John AAnders Lifjell (til venstre) og leder for NRL Nils Henrik Sara. Mii fertet otná roasu olis hukset oππa geháid ja seinniid, mat girdet boahtteáiggi biekkaid. Eat sáhte šat dohkkehit garra roasuid álo go galggašeimmet njuovadit. Diet áiggit leat juo bistán beare guhká, ja dál fertet ovttastusvuogádaga ásahit, lohká Nils Johan Gaup, ja ávžžuha buohkaid oaidnigoahtit daid vejolašvuoπaid mat leat Norgga eanemus eksklusiiva bierggu bohccobierggu hárrái. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:

18 reguleringslageret : regulerenvuorká Ekspedisjonssjef Leif Forsell i LMD deler så visst ikke bekymringen og reindriftens sinne og frustrasjon mot reguleringslageret på over 500 tonn reinkjøtt som ble bygd opp siste slaktesesong. Reguleringslageret var et nødvendig tiltak for å redde reindriftsnæringen i Finnmark gjennom en krise siste sesong. Vi har oppnådd mye. Prisnivået på reinkjøtt er kommet ned til rett nivå i markedet, situasjonen er lysere for hele næringen nå, mener Leif Forsell i departementet. Leif Forsell i Landbruks- og Matdepartementet (LMD): Reguleringslageret en suksess! Det svært omstridte reguleringslageret av reinkjøtt ligger fryselageret i Karasjok og Kautokeino. Tidlig i september var det fortsatt på 513 tonn. Salget fra lageret har gått veldig smått, tiltross for at Landbruks- og matdepartementet åpnet for salg allerede i juni, og har gjentatt sitt bud nå i august. Vi har ingen hast med å få omsatt det lageret. Vi må innrømme at det har vært liten bevegelse i omsetningen, selv om prisen har vært gunstig. Noe utenlands salg av lageret er ikke aktuelt, men vi registrerer nå en viss interesse fra flere hold. Det viktigste for oss er at reguleringslageret ikke påvirker høstens slakting og omsetning gjennom de vanlige kanaler, eller ødelegger for de private aktører med reinkjøtt på lager, sier Leif Forsell. Han nøler heller ikke med å kalle tiltaket for en klar suksess. Uten muligheten til oppkjøp med støtte hadde store deler av reindriften i Finnmark neppe fått slaktet i fjor og i vinter. Flere slakteribedrifter manglet de økonomiske muskler for å klare å ta imot mengden med reinkjøtt som ble tilbudt sist høst og vinter i Finnmark, og særtiltak ble nødvendig. NRL og staten ved LMD gjorde en felles avtale som frigjorde kapital over reindriftsavtalen for å garantere for slakting og lagerhold. Opp mot 50% av slakteuttaket i Finnmark sist sesong gikk til regulering. Som kjent ble portene til reguleringslageret først stengt i mars i år. Departementet har siden opprettelsen 18 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2011

19 reguleringslageret : regulerenvuorká Ekspedišuvdnahoavda Leif Forsell Eanandoallodepartemeanttas gal ii fuolastuva, duskkástuva, iige suhta nugo boazodoallu dan geažil go lea 500 tonna bohccobiergu gártan regulerenvuorkái ma emus njuovvanáigodaga. Regulerenvuorkká ásaheapmi lei dárbbašlaš, gádjun dihte Finnmárkku boazodoalu ma emus njuovvanáigodaga roasuin. Mii leat ollu olahan. Bohccobierggu haddi lea njiedjan rievttes dássái, ja dál lea olles boazodoalu dilli uovgadeabbo, oaivvilda Leif Forsell. Leif Forsell Eanandoallo- ja borramušdepartemeanttas Regulerenvuorká lea lihkostuvvan! Ságavuloš regulerenvuorká lea galmmihuvvon bohccobiergu ohkkejuvvon njuovahagaide Kárášjogas ja Guovdageainnus. ak amánu álggus lei ain 513 tonna biergu doppe. Dát biergu lea hui hejot johtán, vaikko Eanandoallo- ja borramušdepartemeanta attii juo suoidnemánus lobi vuovdigoahtit, ja lea dál borgemánus fas geardduhan fálaldaga. Mis ii leat hoahppu dán vuorkká vuovdimiin. Mii fertet mieπihit ahte lea leamaš unnán johtu, vaikko haddi lea leamaš govttolaš. Olgoriikii gal ii leat áigumuš vuovdit, muhto mii oaidnit ahte má gga sajis lea dál beroštupmi lassáneame. Deaºaleamos midjiide lea ahte regulerenvuorká ii váikkut ak anjuovvamiid ja vuovdima dábálaš geainnuid bokte, ii ge dagat priváhta bealála aid ovdii geain lea bohccobiergu vuorkkás, lohká Leif Forsell. Son atná doaimma bures lihkostuvvan ja lohká ahte jus ii liv e leamaš vejolaš addit doarjaga biergooastimii, de eai liv e ollu boazodoallit Finnmárkkus oba beassan ge njuovadit diibmá ja mannan dálvvi. Má ga njuovahaga eai nagodan oastit daid biergohivvodagaid mat ledje Finnmárkkus fállun mannan av a ja dálvvi, ja danne lei dárbbašlaš ásahit sierradoaimmaid. NBR ja stáhta, eanandoallodepartemeantta bokte, soabaiga luvvet ruπa boazodoallošiehtadusa olis, ja sáhtte nu dáhkidit vuovdima ja vurkkodeami. Lahka 50% Finnmárkku njuovvanbohccuin manai reguleremii. Nugo muitit, de eai dahppojuvvon regulerenvuorkká uvssat ovdalgo njuk amánus dán jagi. Departemeanta lea álggaheami rájes boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:

20 reguleringslageret : regulerenvuorká av lageret høstet mye storm fra hele næringen. Organisasjonen til reindriftsnæringen, NRL, forlot i februar forhandlingene med staten om årets reindriftsavtale etter at man ikke oppnådde enighet om avsetning av lageret. NRL ønsket hele slaktelageret omsatt og kanalisert så det ikke ble tilgjengelig i forbrukermarkedet. - Målsettingen vår har vært å bruke reguleringslageret som en indikator på det rette prisnivå på reinkjøtt. Vi har sett de siste år at prisnivået på reinkjøtt ute i markedet har vært for høy. Det er ingen overdrivelse å si at både NRL (Norske Reindriftssamers Landsforbund) og PRL (Private reinslakteriers landsforening) har «sovet i timen». De klarte ikke å registrere eller reagere offensivt etter at finanskrisen ga et kraftig skifte i matmarkedet her i landet. Forbrukerne har blitt mer opptatt av billigere varer og er mer prisbevisst. I skyggen av dette har nærmest talt organisasjonene for reindriften og slakteriene «sovet». De klarte ikke å gjøre markedstilpasning, komme ned til et mer fornuftig prisnivå, og dette medførte en veldig alvorlig situasjon forhele næringen, sier Leif Forsell som i departementet har vært sentral i reindriftspolitiske spørsmål i en årrekke. Vi ser nå langt lysere på situasjonen, og synes vi nå ser en positiv utvikling. Reinkjøtt har fått en betydelig tilpasning i markedet, og prisene mot forbruker har gått kraftig ned. Nye markedskampanjer er på vei, og med et fornuftig prisnivå vil reinkjøtt igjen finne sin rette plass i markedet og frysediskene. Det er gledelig, mener ekspedisjonssjefen i departementet som fnyser av kritikken som reindriftsorganisasjonen har kommet med. Det var reindriften selv som kom til oss og ba om hjelp gjennom sin bransjeorganisasjon ifjor. Selvsagt skulle og måtte vi bistå, og er glad for at vi nå kan konstatere at reguleringslageret har oppnådd sin hensikt. Reineierne fikk slaktet noenlunde som normalt sist sesong. Vi har videre fått prisnivået på reinkjøtt ned, og tilrettelagt for ny vekst basert på fornuft og markedstilpasning. Det var nødvendig og det har vært en suksess, slår Leif Forsell kategorisk fast. mannan av a vásihan stuora moaitámušaid olles boazodoalus. Boazodoalu organisašuvdna, NBR, botkii guovvamánus oππa boazodoallošiehtadusa šiehtadallamiid stáhtain go eai olahan ovttaoaivilvuoπa vuorkká vuovdaleami hárrái. NBR háliidii olles biergovuorkká vuvdojuvvot ja geavahuvvot dainna lágiin ahte ii lean olaheamis dábálaš geavaheddjiide. Min mihttomearri lea aπat leamaš geavahit regulerenvuorkká gávnnahit bohccobirgui rievttes haddedási. Ma emus jagiid leat oaidnán ahte bohccobiergu lea leamaš beare divrras dábálaš márkanis. Mun in mearihutta jus dajan ahte sihke NBR (Norgga Boazosápmela aid Riikkasearvi) ja PRL (Priváhta boazonjuovahagaid riikkasearvi) leat «oaππán barggus». Dat eai nákcen fuomášit eai ge reageret beaktilit ma el go finánsaroassu dagahii stuora nuppástusaid min riikka borramušmárkaniin. Geavaheaddjit háliidit dál hálbbit gálvvuid ja leat eambbo beroštišgoahtán hattis. Dien oktavuoπas leat boazodoalu organisašuvdna ja njuovahagat njuolgut «oaππán». Dat eai nagodan aπahit márkanheivehemiid, ja njeaidit hatti govttolaš dássái, ja dat mielddisbuvttii hui duoπalaš dili olles boazodollui, oaivvilda Leif Forsell, gii ollu jagiid lea leamaš guovddáš olmmoš departemeantta boazodoallopolitihkalaš áššiin. Dál atnit dili mihá uovgadeabbon, ja oaidnit positiiva ovdáneami. Bohccobiergu lea buorebut heivehuvvon márkaniidda, ja geavaheaddjit ožžot dál bohccobierggu hálbbibui. Oππa márkandoaimmat leat joπus, ja go haddi šaddá govttolaš, de bohccobiergu fas olaha iežas saji márkaniin ja ihtá fas gávppiid galmmihanbovssaide. Dat lea illudahtti, oaivvilda departemeantta ekspedišuvdnahoavda, ja lohká boazodoalu organisašuvnna duššiid moaitit. Boazodoallu bivddii ieš mis veahki diibmá, iežaset ealáhusorganisašuvnna bokte. Dieπusge dáhtuimet ja fertiimet veahkehit, ja leat dál ilus go oaidnit ahte regulerenvuorkká bokte leat mii olahan áigumušaideamet. Boazodoallit besse njuovvat dábálaš meari. Dasto leat mii ožžon bohccobierggu hálbut, ja leat lágidan dilálašvuoπaid oππa ovdáneapmái jierpmálašvuoπa ja márkanheiveheami bokte. Dat lei dárbbašlaš ja dainna lea ollásit lihkostuvvan, nanne Leif Forsell. 20 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 3:2011

U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013. 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt

U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013. 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt sisdoallu : innhold oaive álus : leder Oaive álus / Leder Ola Christian Rygh..............

Detaljer

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL 4 3. Å R G A N G 2 : 2010 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL sisdoallu : innhold oaive álus : leder Bare smil på vidda / Govda mojit Guovdageainnus.....................

Detaljer

UTGITT SIDEN 1967 3 : 2013. 14 : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse

UTGITT SIDEN 1967 3 : 2013. 14 : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse UTGITT SIDEN 1967 3 : 2013 14 : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse sisdoallu : innhold oaive álus : leder Nyheter fra forskningsprogrammet NCoE Tundra...4

Detaljer

STOP MOTION- ANIMASJON

STOP MOTION- ANIMASJON STOP MOTION- ANIMASJON v / Kristin Tårnes og Margrethe Pettersen Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 20.-28. mars 2014 side 1 Om produksjonen Vi bruker søppel som utgangspunkt

Detaljer

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan SYSTEMKAOS VISUELL KUNST til 6.klasse /SAMLEBÅNDCOLLAGE v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan bilde Foto: Kristin Risan 28.mars til 6. april 2011 Sør-Varanger og Tana kommune Om produksjonen Workshop og

Detaljer

HELT GRØNN! - filmverksted

HELT GRØNN! - filmverksted HELT GRØNN! - filmverksted v /Tagline media, Andreas Ursin Hellebust Den kulturelle skolesekken på turné til Berlevåg, Karasjok, Nesseby Nordkapp (Gjesvær) og Tana 4.-15. mars 2013 side 1 Om produksjonen

Detaljer

4 3. Å R G A N G 4 : 2010. 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen

4 3. Å R G A N G 4 : 2010. 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen 4 3. Å R G A N G 4 : 2010 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen sisdoallu : innhold oaive álus : leder Utvidelsen av Øvre Anárjohka nasjonalpark.. 5 Ønsker mer kalvekjøtt

Detaljer

4 4. Å R G A N G 4 : 2011. 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka

4 4. Å R G A N G 4 : 2011. 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka 4 4. Å R G A N G 4 : 2011 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka sisdoallu : innhold Reindriften har muligheter og fremtid....... 4 Kompetanse

Detaljer

4 5. Å R G A N G 4 : 2012. 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer

4 5. Å R G A N G 4 : 2012. 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer 4 5. Å R G A N G 4 : 2012 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel..................................

Detaljer

Norgga Sámiid Riikkasearvi

Norgga Sámiid Riikkasearvi norsk versjon etter samisk, s. 3 Fiskeri- og kystdepartementet Guolástus- ja riddodepartemeanta Postboks 8118 Dep 0032 Oslo E-post: postmottak@fkd.dep.no Gulaskuddancealkámuš Doaresbealbáikkiid earit 2006

Detaljer

4 3. Å R G A N G 3 : 2010. 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord

4 3. Å R G A N G 3 : 2010. 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord 4 3. Å R G A N G 3 : 2010 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord sisdoallu : innhold oaive álus : leder Slaktesituasjonen tilspisser seg / Njuovvandilli vearrána................................

Detaljer

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere Oslo kommune Velkommen som søker! Bures boahtin ohccin! Kort informasjon om Oslo-skolen og Oslos barnehager Oanehaččat Oslo-skuvlla ja Oslo mánáidgárddiid birra Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Detaljer

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka COFFIEST v / Bjørn-Kowalski Hansen Foto: Satoshi Hashimoto Den kulturelle skolesekken på turné til 2015 side 1 Om produksjonen Hele tiden er vi omgitt av dem, ulike logoer, reklamer og visuelle uttrykk

Detaljer

4 6. Å R G A N G 1 : 2013. 6 : tule pois 42 : lobbyisten fra Pasvikdalen 54 : reindriftas hverdag

4 6. Å R G A N G 1 : 2013. 6 : tule pois 42 : lobbyisten fra Pasvikdalen 54 : reindriftas hverdag 4 6. Å R G A N G 1 : 2013 6 : tule pois 42 : lobbyisten fra Pasvikdalen 54 : reindriftas hverdag sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel......................................

Detaljer

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Čoahkkingirji 14/3 Møtebok 14/3 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Áigi: / Tid: 16.09-18.09.2014

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang

Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune. side 1 Om produksjonen Hva er joik, og

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 1.-20. MARS 2015 HOLDES DEN NASJONALE ØVELSEN JOINT VIKING I FINNMARK MII HÁRJEHALLAT DU SIHKKARVUOĐA DIHTII NJUKČAMÁNU 1.-20. B. 2015 LÁGIDIT NAŠUNÁLA HÁRJEHUSA JOINT VIKING

Detaljer

VIVA - en meksikansk maskereise

VIVA - en meksikansk maskereise VIVA - en meksikansk maskereise ved Jonas Cadena og Federico Peña Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Bli med på en forrykende maskereise til Mexico! I dette kunst- og musikkverkstedet

Detaljer

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Hva er joik, og hvorfor joiker man egentlig? Hvem kan utføre en joik? Kan jeg utføre en joik?

Detaljer

8 : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse

8 : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse 4 5. Å R G A N G 1 : 2012 8 : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar

Detaljer

4 4. Å R G A N G 2 : 2011. 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL

4 4. Å R G A N G 2 : 2011. 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL 4 4. Å R G A N G 2 : 2011 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL sisdoallu : innhold oaive álus : leder En trønder og økonom ved roret / Trøndelágalaš ekonoma doallá stivrrana.....

Detaljer

Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m.

Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m. Boazodoallohálddahus Reindriftsforvaltningen Båatsoe-burriej reereme Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m. Geassemánnu 2012 Boazodoallohálddahus,

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 Til stede: Per A. Bæhr Inga Manndal Egil Olli Erling Fløtten Berit Ranveig Nilssen Tormod Bartholdsen Gaute Henriksen Innkalling

Detaljer

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka.

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. 1. Duogáš ja ulbmil. Innovašuvdna Norga ja Sámediggi galget ovttasbargat ealáhusovddidemiin sámi guovlluin. Ovttasbarggu bokte galgá Sámediggi

Detaljer

Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani

Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani og Street Movement Foto: Jo-Kyrre Skogstad Bestillingstilbud til 5.-10. klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune.

Detaljer

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1 Karen Anne Buljo Sámegiella nubbingiellan Boađe Bargogirji 1 Davvi Girji 2011 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk»,

Detaljer

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11. BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.00 Fásta miellahtut geat bohte čoahkkimii: Namma

Detaljer

EVENTYRLIGE STREKER. Skoleinfo/skuvladieđut LITTERATUR/GIRJJÁLAŠVUOHTA

EVENTYRLIGE STREKER. Skoleinfo/skuvladieđut LITTERATUR/GIRJJÁLAŠVUOHTA EVENTYRLIGE STREKER v / BJØRN OUSLAND Bilde/ illustrasjon: Bjørn Ousland Den kulturelle skolesekken på turné til Nesseby, Tana, Porsanger, Karasjok og Kautokeino 4.-12. mai 2015 5. (- 7.)kl side 1 Om produksjonen

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri

Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri prográmma program Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri Flyttsameliste Valgkrets 2 - Ávjovárri Sámediggeválga Sametingsvalget 2009 Boazodoallu lea earenoamáš ealáhus eará vuoππoealáhusaid ektui,

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang

Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2003-37. årgang

Nr. 4 - Desember 2003-37. årgang Nr. 4 - Desember 2003-37. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Innhold Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang

Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Plutselig sirkus! - forestilling og workshop. Øystein Hvamen Rasmussen. Bestillingstilbud til 1.-10. klasse. v /Morten Uglebjerg Norli og

Plutselig sirkus! - forestilling og workshop. Øystein Hvamen Rasmussen. Bestillingstilbud til 1.-10. klasse. v /Morten Uglebjerg Norli og Plutselig sirkus! - forestilling og workshop v /Morten Uglebjerg Norli og Øystein Hvamen Rasmussen Foto: Werner Juvik Bestillingstilbud til 1.-10. klasse side 1 Om produksjonen Dette tilbudet har 2 alternativer:

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006.

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. Møtested og -tid: Lakselv Hotell, Lakselv. Deler av styret hadde møte med Bedriftskompetanse mandag 3. april fra kl.

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang

Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund BEAVDEGIRJI/MØTEPROTOKOLL Čoahkkin/Møte Landsstyre Riikkastivra Báiki/Sted: Tromsø Romsa Áigi/Tid: 19.-21.01.07 Mielde/Deltakere: Silje Karine Muotka,

Detaljer

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST v /Marita Isobel Solberg Illustrasjon: Anders Sunna Den kulturelle skolesekken på turné til 28. september-2. oktober: Porsanger og Kautokeino 12.-23. oktober:

Detaljer

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT Foto: Tvibit Den kulturelle skolesekken på turné til Karasjok, Nesseby og Tana 9. - 20. februar 2015 side 1 Om produksjonen Tilbudet Musikkvideoverksted

Detaljer

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut Film på ipad v /Barbro Antonsen og Hege Annestad Nilsen Foto: Apple Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 26. oktober 10. november 2015 side 1 Om produksjonen For å lage enkel

Detaljer

MORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til 2.-5. klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON

MORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til 2.-5. klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON MORO! med film v /Mica Film Foto: Sunniva Sundby Den kulturelle skolesekken Bestillingstilbud til 2.-5. klasse side 1 Om produksjonen Hvor mange ulike filmer er det mulig å lage ut av 30 bilder? Hvor mange

Detaljer

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no Adresseliste / Čujuhuslistu Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no 02.01.2012 Felt 4 Karasjok - Forslag til interesserepresentanter Finnmarkskommisjonen

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang

Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006 Møtested og -tid: Comfort Hotell, Tana. Onsdag 22. fra kl. 12.00 kl. 18.00. Torsdag 23. fra kl. 08.00 12.00 Møteleder:

Detaljer

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2014/2015. Forskrifter til Reindriftsavtalen 2014/2015 m.m.

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2014/2015. Forskrifter til Reindriftsavtalen 2014/2015 m.m. 1 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2014/2015 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2014/2015 m.m. Suoidnemánnu 2014 Eanandoallodirektoráhtta, Áltá Juli 2014 Landbruksdirektoratet, Alta http://www.landbruksdirektoratet.no

Detaljer

Nr. 1 - April 2006-40. årgang

Nr. 1 - April 2006-40. årgang Nr. 1 - April 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

4 5. Å R G A N G 3 : 2012. 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift

4 5. Å R G A N G 3 : 2012. 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift 4 5. Å R G A N G 3 : 2012 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift sisdoallu : innhold oaive álus : leder Leder / Oaive alus Jan-Yngvar Kiel...........................................

Detaljer

Nr. 3 - September 2004-38. årgang

Nr. 3 - September 2004-38. årgang Nr. 3 - September 2004-38. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Beaivváš Sámi Nášunálateáhter Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010

Beaivváš Sámi Nášunálateáhter Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010 Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010 Dette er et forslag til utforming av det samiske nasjonalteateret Beaivváš sitt eget hus i Kautokeino. Forslaget

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang

Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang Reindrifts Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78 45

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006.

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006. Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006. Møtested og møtetid: Lakselv torsdag 24. aug. kl. 16.30 18.30 og fredag 25. august kl. 08.30 kl. 15.00. Torsdag fra

Detaljer

ELIN KÅVEN - den arktiske alven

ELIN KÅVEN - den arktiske alven Rikskonsertenes Skolekonsertordning ELIN KÅVEN - den arktiske alven Foto: Solveig Selj Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 114VY11 Rikskonsertenes Skolekonsertordning

Detaljer

UTGITT SIDEN 1967. 4 Hjerttind rein 16 Nordområdesatsingen 28 Rovvilterstatningene krymper

UTGITT SIDEN 1967. 4 Hjerttind rein 16 Nordområdesatsingen 28 Rovvilterstatningene krymper UTGITT SIDEN 1967 2 2014 4 Hjerttind rein 16 Nordområdesatsingen 28 Rovvilterstatningene krymper sisdoallu innhold oaivečálus leder Hjerttind rein: Selger det kunden vil ha................ 4 Lovseminar

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang

Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no.

Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no. Njuolggadusat movt geavahit ESAS-r Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no. Áigumuš ja viidodat

Detaljer

4 4. Å R G A N G 1 : 2011. 4 : fastsettelse av reintall 10 : måtte forlate forhandlingsbordet 16 : suksess med refleks

4 4. Å R G A N G 1 : 2011. 4 : fastsettelse av reintall 10 : måtte forlate forhandlingsbordet 16 : suksess med refleks 4 4. Å R G A N G 1 : 2011 4 : fastsettelse av reintall 10 : måtte forlate forhandlingsbordet 16 : suksess med refleks sisdoallu : innhold oaive álus : leder Må fastsette nye reintall....................

Detaljer

SD 044/14 Såmi teåhter 2015 / Samisk teater 2015 - Såmi månåidteåhter

SD 044/14 Såmi teåhter 2015 / Samisk teater 2015 - Såmi månåidteåhter SAMEDIGC SAMETINGET Såmi månåidteåhter. Deanu gielda - Tana kommune Rådhusveien 24 9845 TANA /8SEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN CUI/DERES REF. Siri Wemberg, +47 78 47 41 64 siri.wemberg@samediggi.no MIN

Detaljer

Mearragáttis duoddarii. Fra kyst til vidde

Mearragáttis duoddarii. Fra kyst til vidde Kristine Gaup Grønmo (doaim./red.) Mearragáttis duoddarii sámi borramu» institu»uvnnas Fra kyst til vidde samisk mat på institusjon KÁRÁ JOGA OAHPAHUSBUHCCIIDRUOVTTUPRO EAKTA UNDERVISNINGSSYKEHJEMSPROSJEKT

Detaljer

4 3. Å R G A N G 1 : 2010. 16 : destinasjon dærga 34 : totalregnskapet 40 : smaken av norge

4 3. Å R G A N G 1 : 2010. 16 : destinasjon dærga 34 : totalregnskapet 40 : smaken av norge 4 3. Å R G A N G 1 : 2010 16 : destinasjon dærga 34 : totalregnskapet 40 : smaken av norge sisdoallu : innhold oaive álus : leder Den utrolige historien om samer, reindrift og gull / Jáhkemeahttun historjá

Detaljer

For klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Marg & Bein

For klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Marg & Bein Marg & Bein v / Arne Svingen, Ingunn Aamodt og Jon Ewo Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino, Karasjok, Lakselv, Tana, Nesseby 10.-14. februar side 1 Om produksjonen Marg & bein-serien var

Detaljer

Velkommen til Opptreningsenteret i Finnmark Bures boahtin Finnmárkku LáªmmodahttinguovddáΩii!

Velkommen til Opptreningsenteret i Finnmark Bures boahtin Finnmárkku LáªmmodahttinguovddáΩii! www.oif.no Velkommen til Opptreningsenteret i Finnmark Bures boahtin Finnmárkku LáªmmodahttinguovddáΩii! «Opptreningssenterets mål er å bidra til funksjonsforbedring og økt livskvalitet for enkeltmennesket»

Detaljer

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 SUOIDNEMÁNNU 2015 2015/2016 JULI 2015 1 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2015/2016 m.m. Suoidnemánnu

Detaljer

Valgprogram / Válgaprográmma

Valgprogram / Válgaprográmma Valgprogram / Válgaprográmma Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005 Válgabiire Válgabiire 5 Porsáŋgu 7 Davvi-Romsa /Valgkrets 5 Porsanger / Valgkrets 7 Nord-Troms Aili Keskitalo Presideantaevttohas/ Presidentkandidat

Detaljer

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Resursagihppagaš Sámi álbmotbeaivvi birra mánáidgárddiide Ressurshefte for barnehagene om Samenes nasjonaldag Davvi Girji 2014 Jorgaleaddji/Oversetter: Lill Hege Anti

Detaljer

Nr. 3 - September 2007-40. årgang

Nr. 3 - September 2007-40. årgang Nr. 3 - September 2007-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Bovdejupmi oassálastit seminárii meahcceealáhus vuođđun ealáhusovddideapmái 03.-04.03.10

Bovdejupmi oassálastit seminárii meahcceealáhus vuođđun ealáhusovddideapmái 03.-04.03.10 Utmarksutøvere kommuner og andre interesserte Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii

GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii SPRÅK I VUGGEGAVE - og veien til tospråklighet Máŋga giela riggodahkan, go giella lea oassi min identitehtas ja min ruohttasiin. giellagaskkusteapmi lea

Detaljer

Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01

Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Tid: 10.03.2015 Sted: Bodø Saksliste:

Detaljer

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x Oslo kommune Samarbeidserklæring mellom Oslo kommune og Sametinget 1. Bakgrunn Oslo kommune har en betydelig og voksende samisk befolkning, og kommunen er vertskapsby

Detaljer

Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften

Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften Landbruks- og matdepartementet Rapport Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften Forslag til endringer i reindriftsloven og jordskifteloven som åpner for bruk av jordskifteretten

Detaljer

FISK+FILM. Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD. Skoleinfo/skuvladieđut BESTILLING/DIŊGON. på turné 24.-27. mars 2014

FISK+FILM. Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD. Skoleinfo/skuvladieđut BESTILLING/DIŊGON. på turné 24.-27. mars 2014 FISK+FILM Fra filmen "Rorbuas metamorfose" av Karin Pennanen. Foto: Virginie Surdej Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD på turné 24.-27. mars 2014 side 1 Om produksjonen Kystkulturen er underkommunisert

Detaljer

Reglement for Sametingets politiske nivå. Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011

Reglement for Sametingets politiske nivå. Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011 Reglement for Sametingets politiske nivå Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011 Reglement for Sametingets politiske nivå 1 Virkeområde Dette reglement omfatter Sametingets politiske

Detaljer

Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen

Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen v/gunn Anita Skoglund Sara 1. konsuleanta/1. konsulent Nuorta-Finnmárku/ Øst-Finnmark 18.03.13

Detaljer

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA Goas: Golggotmánu 6. - 8. beivviid 2006 Gos: Guovdageainnus oahkkimis: Silje Karine Muotka, NSR-joiheaddji

Detaljer

Jahkedieđáhus. Govven: Per Chr. Biti

Jahkedieđáhus. Govven: Per Chr. Biti Jahkedieđáhus 2006 1 Govven: Per Chr. Biti Sisdoallu Ovdasátni...4 1.1 Logo...5 1.2 Riektevuođđu ja organisašuvdnahápmi...5 1.3 Guokte fišuvnna...5 1.4 Ovttasbargoguimmiid válljen...5 2. FeFo orgánaid

Detaljer

Nr. 2 Juni 2008 41. årgang

Nr. 2 Juni 2008 41. årgang Nr. 2 Juni 2008 41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78 45

Detaljer

Å leve med demens. Norsk/Nordsamisk

Å leve med demens. Norsk/Nordsamisk Å leve med demens Eallin demeanssain Informasjon til deg som har en demenssykdom Dieđut dutnje, geas lea demenansadávda Norsk/Nordsamisk Hva er demens? 2 Demens er en folkesykdom og over 70 000 mennesker

Detaljer

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund BEAVDEGIRJI/MØTEPROTOKOLL Čoahkkin/Møte Riikkastivrračoahkkin 02/07 Landsstyremøte 02/07 Báiki/Sted: Telefunčoahkkin Telefonmøte Áigi/Tid: 18.04.07,

Detaljer

Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot

Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot bierggu borrat. Mii ávvudeimmet Dáge riegádanbeaivvi ikte

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2007-40. årgang

Nr. 4 - Desember 2007-40. årgang Nr. 4 - Desember 2007-40. årgang Reindrifts Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ. Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006

REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ. Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006 REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006 1.1 FORMÅL Sametinget er et folkevalgt organ med mange politikere og ansatte. Dette medfører totalt sett høy reiseaktivitet

Detaljer

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 2011 kopibuhtadus 2012 soabadallamat * Kopivederlag 2011 Forhandlingene 2012 1 2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 1. Álggahus 2012:s sirdá Kopinor Sámikopiijai NOK 1.605.596,- buhtadusruđa, oktan reanttuiguin.

Detaljer

Hyttebygging i reindriftsområder

Hyttebygging i reindriftsområder Rapport 2006:5 Hyttebygging i reindriftsområder Omfang av hyttebygging, konsekvenser for reindrift, og plan- og saksbehandling i områder med samisk reindrift Ivar Lie Ingunn Vistnes Christian Nellemann

Detaljer

Per A. Logje. Nålis i kulda. Fortellinger fra gammel og ny reindrift. Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta

Per A. Logje. Nålis i kulda. Fortellinger fra gammel og ny reindrift. Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta Per A. Logje Nålis i kulda Fortellinger fra gammel og ny reindrift Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta Davvi Girji 2010 Per A. Logje Nállojiekŋa buollašis Fearánat dološ ja otná boazodoalus

Detaljer

4 2. Å R G A N G 4 : 2009. 4 : slaktesituasjonen 12 : rovvilterstatninger 38 : Lavvoens far

4 2. Å R G A N G 4 : 2009. 4 : slaktesituasjonen 12 : rovvilterstatninger 38 : Lavvoens far 4 2. Å R G A N G 4 : 2009 4 : slaktesituasjonen 12 : rovvilterstatninger 38 : Lavvoens far sisdoallu : innhold oaive álus : leder Slaktesituasjonen............................ 4 Samene i Østre Namdal.......................

Detaljer

MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ!

MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ! MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ! Duolbmahallamis vuostálastimii: sámi nuorat čoahkkanit moriheapmái! NSR Nuorat vuolgit Ušlui ja devdet čoahkkinlanja NSRa riikkačoahkkimis! Searvva don maid! Juste don leat bovdejuvvon

Detaljer

Nr. 3 - September 2005-39. årgang

Nr. 3 - September 2005-39. årgang Nr. 3 - September 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

BUST DA BREAKZ. SCENEKUNST for 8.-10.kl og VGS. Skoleåret/Skuvlajahki 2010-2011 Skoleinfo/Skuvladie!ut. v /Freestyle Phanatix

BUST DA BREAKZ. SCENEKUNST for 8.-10.kl og VGS. Skoleåret/Skuvlajahki 2010-2011 Skoleinfo/Skuvladie!ut. v /Freestyle Phanatix SCENEKUNST for 8.-10.kl og VGS BUST DA BREAKZ v /Freestyle Phanatix FOTOGRAF: Freestyle Phanatix. ARTIST: Kim Bøytler Om produksjonen Bust Da Breakz bryter fornemmelsen av sammenheng og er et sprang inn

Detaljer

OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1. 30 oahppočuoggá. Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12.

OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1. 30 oahppočuoggá. Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12. OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1 30 oahppočuoggá Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12. 1. Fága namma Oahpponeavvopedagogihkka 1 Læremiddelpedagogikk

Detaljer

Valgprogram / Válgaprográmma. Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005. Válgabiire 8 Gaska-Romsa / Valgkrets 8 Midt-Troms

Valgprogram / Válgaprográmma. Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005. Válgabiire 8 Gaska-Romsa / Valgkrets 8 Midt-Troms Valgprogram / Válgaprográmma Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005 Válgabiire 8 Gaska-Romsa / Valgkrets 8 Midt-Troms Aili Keskitalo Presideantaevttohas/ Presidentkandidat Jienas NSR! Stem NSR! 1. Randi

Detaljer

Fakta om demens Norsk/Nordsamisk

Fakta om demens Norsk/Nordsamisk Fakta om demens Norsk/Nordsamisk Demens 2 Det er i dag 71.000 personer med demens i Norge, og man regner med at antallet vil fordobles frem mot 2040. Demens er en av våre største folkehelseutfordringer,

Detaljer

Sam isk skolehistorie 3

Sam isk skolehistorie 3 Sam isk skolehistorie 3 Artikler og minner fra skolelivet i Sápmi Hovedredaktør: Svein Lund Medredaktører: Elfrid Boine Siri Broch Johansen Siv Rasmussen Davvi Girji 2009 Sámi skuvlahistorjá 3 Artihkkalat

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll Side 1 av 16 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 19.01.2010 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

MÅNEN SOM VILLE LYSE SOM EI SOL

MÅNEN SOM VILLE LYSE SOM EI SOL MÅNEN SOM VILLE LYSE SOM EI SOL v /Elin Grimstad Den Kulturelle Skolesekken På turné til: Karasjok, Hammerfest, Måsøy, Nordkapp, Hasvik, Høgtun 25. sept. 2015 og 06.-14. juni 2016 side 1 Om produksjonen

Detaljer

NSRs valgprogram for Nordre-Nordland NSR válgaprogámma, Nuorta-Nordláddi

NSRs valgprogram for Nordre-Nordland NSR válgaprogámma, Nuorta-Nordláddi Aili Keskitalo NSRs presidentkandidat NSR presideantaevttohas 1. Kjersti Myrnes Balto Evenes, Evenášši 2. Roger Pedersen Narvik, Narviika 3. Åge Nordkild Narvik, Narviika NSRs valgprogram for Nordre-Nordland

Detaljer

Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus

Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus Dán jagi lágideapmái Sámedikki girjerádjosis bohtet máŋga min sámi girječálliin geat leat leamaš dahje leat

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2004-38. årgang

Nr. 4 - Desember 2004-38. årgang Nr. 4 - Desember 2004-38. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Nils Andersen Gaup Nestleder SFP Knut Inge Store Medlem A Jarle W. Andreassen Medlem FRP

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Nils Andersen Gaup Nestleder SFP Knut Inge Store Medlem A Jarle W. Andreassen Medlem FRP Side 1 av 24 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 04.12.2006 Tid: 09.00 14.30 Faste medlemmer som møtte: Navn

Detaljer