4 3. Å R G A N G 3 : : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord

Transkript

1 4 3. Å R G A N G 3 : : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord

2 sisdoallu : innhold oaive álus : leder Slaktesituasjonen tilspisser seg / Njuovvandilli vearrána Reindriftskonferanse endringer i reindriften Flere kvinner må inn i reindriften / Eambbo nissonolbmot boazodollui! Kamp om forskningsmidler / Gilvu dutkanruπaid alde Det nye RUF styret / Odda BOF-stivra Nye koster behandler forskningssøknadene / Oππa searat gieπahallagohtet dutkanohcamiid Kalving i gjerde siste utvei når rovdyrene truer / Gárddis guottehit boraspiregivssi geažil Eallit Luonddus Leve i Naturen Norges største distrikt i endring Distrikt 7 Rákkonjárga ved verdens ende Ressursregnskapet Reindriftssjefens vurdering Rovdyr, arealinngrep og bruksregler er sentrale utfordringer Reintallsutviklingen styres av Finnmark Et usynlig gjerde? Kvitøye utbrudd knyttet til forekomst av herpesvirus / albmevihki dávda mii boahtá herpesvirusis Mer fokus på reinhelse Rett fra feltslakteri til lokalt marked Endringer i tilskudd til siidaandeler og tamreinlag Reindrifta trekkes inn i den nye stortingsmeldinga om landbruk og mat Vindkraft også i Berlevåg / Bieggafápmu maiddái Bearalvágis I høst skal reinkjøtt på alle matbord / Dán av a galgá leat bohccobiergu juohke beavddis Nytt fra reindriftskontorene Spennende tider på kontoret i Troms De lea vuot geassi vássan. Ilbmi gal ii leat olbmuide leamaš dat buoremus, muhto daπi buoret dat lei ge bohccuide. Arvves geassi lea ahkken liibba má ggalágan guorahallamiidda. Bealistan lean jurddašallan muhtin boazodoallodilálašvuoπaid, earret eará márkandilálašvuoπaid, doaibmanjuolggadusaid, boazologu ja riidoáššiid birra. Guovtti ma emus Boazodoallooππasiin lean mun oaive állosis váldán ovdan dan stuora deattu maid boazodoallu vásiha. Mun lean dovddahan balu daid ollu ja stuora huksemiid geažil ja huksenplánaid geažil mat dál leat boazodoalloguovlluin miehtá Norgga. Mu ballu ii leat ollenge unnon mannan geasi mielde. Má gga dáfus orru baicca nu ahte lea dego gilvu á giris huksejeddjiid gaskka, dan alde geas leat buoremus ja stuorámus huksenplánat. Mun dieπusge dieπán ahte nu ii leat, muhto liikká lea ágga ballat. Go geah á plánaid mat leat, de lea munnje ielggas ahte muhtin orohagaide šaddá hui váttis doaimmahit boazodoalu jus buot huksenplánat aπahuvvojit. Erenoamážit mun fuolastuvan ruvkedoaimmaid geažil mat bahkkejit boazodoalloguovlluide. Nu go állen moadde mánu áigi, de lassáneaddji huksemat ja deaddu maid dat dahká boazodoalu eatnamiidda, bággejit mu oainnu mielde boazodoalu árvvoštallagoahtit má ggaid vejolaš strategiijaid sihkkarastit eatnamiiddiset ja nu ásahit vuoπu buori ovdáneapmái. Lean vuπola at jurddahallan dilálašvuoπaid birra ja dan go nu dávjá uo uhuvvo ahte boazodoalus leat ollu siskkáldas riiddut. Lean ieš nai má gga geardde mannan dan gillarii ja suhtastuvvan siskkáldas riidduid geažil. Muhto mannan geasi lean gávnnahan ja fuomášan ahte ii galgga imaštallat ahte vuostálasvuoπat muhtomin leat ollu. Ealáhus mii vásihan nu ollu vuostehágu; 420 linjjá, bieggamillot, ruvkedoaimmat, váilevaš vuoigatvuoπarájit ja ollu eará ilgetkeahtes dilálašvuoπat fertejit bákkus uohcat maiddái sisaguvlui ja dagahit riiddu ja gilvvu dainna gii lea lagamusas. Danne ferte boazodoallu bidjat eanet návccaid siskkáldas gulahallamii. Go dát prentejuvvo, de leat njuovvamat álgán. Márkandilálašvuohta lea váttis ja dat buktá hástalusaid. Mus lea stuora luohttámuš oππa márkanlávdegoddái. Mu jáhkku lea ahte márkanlávdegoddi bargá strategiijaiguin mat áiggi mielde buoridit márkandilálašvuoπa. Lea hui vahát go ain lea biergu vuorkkáin ovddit njuovademiid rájes. Mun jáhkán ahte lea riekta bidjat buot návccaid oktii oavdin dihte váttis dili. Vearrámus lea jus álgit guπet guimmiideamet sivahallat. Lea hui deaºalaš ahte boazodoallu váldá ovddasvástádusa ja lea mielde hutkame buriid ovdosiid. Lea oktasaš ovddasvástádus mii sáhttá buktit buoremus ovdosiid. Ii leat vuogas ahte muhtin orohagain juo Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på 2000 og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Besøksadr.: Markvein 14, Alta Postadr.: Postboks 1104, 9504 Alta Tlf / Faks e-post: alta@reindrift.no Redaksjon: Journalist og fotograf: Rune Muladal e-post: rune@barentsbio.com Journalist og fotograf: Tor Schulstad e-post: tor@finnmark.net Annonser: Reindriftsforvaltningen Telefon e-post: nettredaksjon@reindrift.no Sámegillii jorgalan/ Oversetting Inger-marie Oskal i-moskal@online.no Grafisk produksjon: Fagtrykk Idé as, Telefon Telefaks e-post: post@fagtrykkide.no 2 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

3 Ellen Inga O. Hætta boazodoallohoavda : reindriftssjef lea soahpamuš vuovdit bohccobierggu dán boazodoallojagi. Fertejit gávdnot ovdosat mat sihkkarastet biergojoπu miehtá riikka. Dán geasi lean maid guorahallan manne buot lea nu earalágan bohccobierggu vuovdimis. Mu ipmárdusa mielde eai dárbbaš njuovahagat váldit stuora riskkaid. Boazoeaiggát gii buktá njuovvanbohccuid njuovahahkii lea njuovahaga bá ku. Boazoeaiggát ii oa o mávssu njuovahagas ovdal go njuovahat lea bierggu joπihan. Guπet eará gávppit ožžot diekkár buriid eavttuid? Lean jearran olbmuin geat joπihit gávppiid. Go sii di gojit gálvvuid, de fertejit daid máksit 30 beaivvi sisa, beroškeahttá das leat go joπihan gálvvuid vai eai. Dieπusge dieπán ahte biergomárkanis lea ollu ruπas sáhka, muhto liikká ferten buohtastahttit. Mu vuorrádusas njuovvandilálašvuoπa hárrái lea maiddái eará bealli. Jus boazoeaiggádat eai beasa vuovdit, de Norgga boazolohku stuorru vaikko juohke politihkalaš cealkámušas daddjo ahte mihttomearrin lea unnidit boazologu. Loahpas háliidan rámidit eanas orohagaid sin barggu ovddas áigái oažžut doaibmanjuolggadusaid. Ollu orohagat leat bidjan stuora návccaid doaibmanjuolggadusaid ráhkadeapmái. Juo geassemánus oa ui Boazodoallostivra doaibmanjuolggadusaid ja boazologuid dohkkeheapmái. Borgemánu oahkkimis joatká Boazodoallostivra iežas barggu dáinna. av a mielde dollet guovllustivrrat oahkkimiid, Nu oažžu Boazodoallostivra doaibmanjuolggadusaid gieπahallamii oahkkimiin mat leat golggotmánus ja juovlamánus. Nu movt dál orru leame, de sáhttit rehkenastit ahte ollu orohagaid doaibmanjuolggadusat leat dohkkehuvvon jahkemolsumii. Dasto boahtá stuora paradoksa: Máid ábuhit buorit doaibmanjuolggadusat ja dohkkehuvvon boazolohku, jus boazoeaiggádat eai beasa njuovvat? Mun sávan buot min lohkkiide hui buori av a! Ellen Inga O. Hætta boazodoallohoavda Vi har tilbakelagt en sommer, der været ikke har vært det beste for oss mennesker, men desto bedre for reinen. Regnfull sommer har imidlertid gitt større rom for ettertanke. Jeg har derfor filosofert en del over forhold i reindriften, bl.a markedssituasjonen, bruksregler, reintall og konfliktnivå. I de to siste utgavene av Reindriftsnytt har jeg tatt opp i lederen det omfattende presset som reindriftens arealer utsettes for. Jeg har uttrykt bekymring over de mange store utbygginger og utbyggingsplaner som nå rammer reindriftsområder i Norge. Min bekymring er slett ikke redusert denne sommeren. På mange måter synes jeg at utbyggingsiveren har tatt fart denne sommeren. For meg fremstår det nesten som om det er en konkurranse mellom ivrige utbyggere, der de konkurrerer om hvem som har de beste og største planene for utbygging. Jeg vet selvsagt at det ikke er tilfelle, men likevel er det all grunn til bekymring. Når man ser de foreliggende planer, er det for meg åpenbart at i noen distrikter blir det vanskelig å drive med rein, hvis alle utbyggingsplaner realiseres. Jeg er spesielt bekymret over gruvevirksomhet som presser seg på reindriftens arealer. Som jeg skrev for noen måneder siden, så vil det økende utbyggingstempoet og det tilsvarende presset på reindriftens arealer, etter min oppfatning tvinge reindriftsnæringen til å måtte vurdere flere alternative strategier for å sikre arealene og således skape plattformer for en positiv utvikling. Jeg har brukt en del tid på å reflektere over situasjonen og at det svært ofte hevdes at det er mye interne konflikter i reindriften. Jeg har mange ganger selv gått i den fellen - jeg har irritert over interne konflikter. Jeg har imidlertid denne sommeren kommet til følgende erkjennelse; man skal ikke undre seg over at konfliktnivået til tider er høyt. En næring som er så presset; 420 linjer, vindmøller, gruvedrift, manglende rettighetsgrenser og mange andre uavklarte forhold, vil nødvendigvis vende seg innover og komme i konflikt med den som er nærmest. Derfor må reindriften sette større fokus på den interne dialogen. Når dette leses, er slaktingen av rein i gang. Markedssituasjonen er vanskelig og dette skaper utfordringer. Jeg har stor tro på det nyopprettede markedsutvalget. Mitt inntrykk er at markedsutvalget arbeider med strategier som på sikt vil bedre markedssituasjonen. Det er uheldig at det fortsatt er kjøtt på lager fra det som ble slaktet i forrige sesong. Jeg tror det er riktig at alle gode krefter nå tar et tak for å komme ut av den utfordrende situasjonen. Det verste som kan skje, er at man fordeler skyld. Det er viktig at også næringen tar et ansvar og bidrar til å finne gode løsninger. Det er et felles ansvar som kan bidra til gode løsninger. Det er ikke tilfredsstillende at noen reinbeitedistrikter har avtaler om salg av reinkjøtt i boks for dette reindriftsåret. Det må finnes løsninger som bidrar til salg av reinkjøtt i hele reindriftsnorge. Jeg har i sommer også filosofert over hvorfor ting er så annerledes ved salg av reinkjøtt. Etter min vurdering løper de som slakter rein egentlig ingen stor risiko. Det er reineieren som leverer kjøttet som er slakterienes bank. Reineierne får ikke oppgjør for slakt som de leverer til slakteriene før det er solgt videre. Hvem andre forretningsdrivende har slike gode betingelser? Jeg har spurt folk som driver butikk. Når de bestiller varer, må de betale for varene innen 3o dager, uavhengig av om varene er solgt eller ikke. Jeg er selvsagt klar over at det i reinkjøttbransjen er betydelig kapital som er i omløp. Likevel kan jeg ikke la være å dra sammenligningen. Min bekymring angående slaktesituasjonen har også en annen side ved seg. Dersom reineiere ikke får slaktet rein, vil reintallet i Norge øke og det i en tid hvor det er en uttalt politisk målsetting å få ned reintallet. Avslutningsvis vil jeg gi de fleste reinbeitedistrikter ros for deres arbeid med å få på plass bruksreglene. Mange reinbeitedistrikt har lagt ned betydelige ressurser ved utarbeidelse av bruksregler. Allerede i juni fikk Reindriftsstyret bruksregler til gjennomgang og stadfestelse av reintall. I møtet i august fortsatte Reindriftsstyret med sitt arbeid. Det avholdes møter i områdestyrene i løpet av høsten. Dermed får Reindriftsstyret seg forelagt bruksregler i møtene i oktober og desember. Slik saken ligger an, kan man regne med at svært mange reinbeitedistrikt vil få godkjent bruksreglene før årsskiftet. Så kommer det man kan kalle det store paradokset; Hva hjelper det med gode bruksregler og stadfestelse reintall, dersom reineiere ikke får slaktet sin rein? Til slutt vil jeg ønske våre lesere en fin høst! Ellen Inga O. Hætta reindriftssjef boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

4 Reineierne fortviler. Områdestyret i Vest-Finnmark har i høst fått bekymrede meldinger fra reineiere angående slaktesituasjonen i distriktet. For mye rein på vidda og allerede stappfulle fryselagre i Finnmark. Reinslakteriene begrenser nå oppkjøpet. En prekær situasjon har oppstått. Områdestyret ber om hastemøte med departementet. Slaktesituasjonen tilspisser seg Slaktesesongen er i gang og situasjonen i Vest-Finnmark er at slakteriene ikke har kapasitet til å ta imot reinkjøtt denne slaktesesongen. Slakteriet i Kautokeino, MTslakt har begrenset kapasitet til å ta imot reinsdyr til slakt denne høsten. Aage Pedersen AS vil kun ta imot reinsdyr til slakt fra sine faste kunder. Dette kan fort innebære at mange reineiere ikke vil få slaktet reinsdyr denne høsten. En prekær og alvorlig situasjon sier lederen for områdestyret, Berit Kristine Hætta som har bedt reindriftsstyret og departementet om et hastemøte for å finne mulige løsninger. Frykter reindød Reintallet de siste årene har økt betraktelig. Ved driftsårets slutt pr var det rein, dette var før kalvingen. Medregnet tilgangen av kalv vil det totale reintallet i høst vil være på rundt rein i Vest-Finnmark. Det øvre reintallet er til sammenlikning i hele området rein. Det er altså et stort missforhold mellom den mengde rein og det som er satt som økologisk forsvarlig i Vest-Finnmark. Med slike tall til grunn ser man at en situasjon hvor slakteriene ikke vil ha slaktekapasitet så innebærer det en økologisk og økonomisk ubalanse for reindriftsnæringen i Vest-Finnmark. Reintallet vil være svært høyt. Det vil ikke være bra for beitegrunnlaget, og det vil være økende fare for reindød. For reindriftsutøvere som ikke får solgt rein til slakteriene vil den private økonomi rammes, sier lederen for områdestyret i vest-finnmark Berit Kristine Hætta. Ønsker privatslakt og transporttilskudd Områdestyret mener det er to ting som bør gjøres for å lette på slaktesitasjonen. For det første bør det tilrettelegges for at reineierne skal kunne foreta privatslakt av rein og selge reinkjøtt til det private markedet. Det er ønskelig at slik privatslakt skal kunne tas med som slakteuttak som legges til grunn for produksjonstilskudd, på samme linje som reindriftsavtalens forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag. For det andre er det ønskelig at det i reindriftsavtalen åpnes for transporttilskudd på levende rein. Dette vil medføre at reineierne lettere kan sende rein til slakt i slakterier som ligger lengre unna, for eksempel Troms, uten at det medfører store tap på kiloprisen, sier Hætta. Områdestyret ønsker at departementet ser på om det finnes andre løsninger til slaktesituasjonen. For eksempel om det finnes eksportmuligheter til reinkjøtt. O V E R S I K T O V E R R E I N S L A K T E R I E R O G FINNMARK: Aage Pedersen AS Sørøyrein AS Finnvikdalen Reinslakteri Varanger Vilt AS Pipolaveien 5, 9935 Bugøynes Raymond Abrahamsen Krampenes Sesongslakteri Tagnesveien 8, 9840 Varangerbotn Inger Anita Smuk Boazu AS 9840 Varangerbotn Ivar Smuk Rolstad Skáidán Njuovahat Báhkkiljohka, 9730 Karasjok Samuel Johannesen Anti Reinslakteriet, 9845 Tana Thor Aage Pedersen Northcape Rein AS Vuolddahatvielti 34, 9730 Karasjok Per John A. Anti MT Slakt AS 9520 Kautokeino Mikkel Triumf Verdde AS Postboks 118, 9161 Burfjord Johan J.H.Eira Korsvikveien 25, 9590 Hasvik Johan Mikkel Sara TROMS: Háldi AS Guoláš, 9147 Biertavárri John Einar Utsi Andsvatn Reinslakteri Andsvatn, 9310 Sørreisa Per Mathis Oskal Soppsvingen 33, 9100 Kvaløysletta Per Lars Kitti NORDLAND: Kåringen Reinslakteri Postboks 84, 8411 Lødingen Lars Roger Hansen Holtan Rein DA Holtan, 8200 Fauske Henry Danielsen boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

5 Boazoeaiggádat vuorrástuvvet. Oarje-Finnmárkku guovllustivra lea dán av a ožžon ollu dieπáhusaid heaπástuvvan boazodolliin njuovvandilálašvuoπaid geažil. Orohagain leat beare ollu bohccot ja Finnmárkku galmmihanrusttegat leat juo dievva ovdala as. Orohagat ráddjejit dál njuovvamiid. Hui váttis dilli lea uožžilan. Guovllustivra lea bivdán departemeanttain oahkkima farggamusat. Njuovvandilli vearrána Njuovvamat leat álgán ja Oarje-Finnmárkkus lea dilli nu ahte njuovahagain ii leat kapasitehta vuostáváldit bohccobierggu dán njuovvanáigodagas. Guovdageainnu njuovahat, MT-slakt ii sáhte go dihto meari njuovvat ja oastit dán av a. Aage Pedersen AS sáhttá vuostáváldit njuovvanbohccuid dušše iežas oskkáldas boazoeaiggádiin. Dat sáhttá fargga dagahit ahte ollu boazodoallit eai joπit bohccuideaset dán av a. Duoπalaš ja váttis dilli, lohká guovllustivrra joπiheaddji Berit Kristine Hætta, gii lea bivdán hoahppu oahkkima boazodoallostivrrain ja departemeanttain, geah alan dihte gávdnat ovdosiid. Ballet boazojámus Ma emus jagi lea boazolohku lassánan sakka. Doaibmajagi loahpas, ledje bohcco, ovdal guotteha. Oktan misiiguin lea Oarje-Finnmárkku boazolohku dán av a birrasiid Olles guovllu mearriduvvon alimus boazolohku liv ii Oarje-Finnmárkkus lea nappo sakka eanet boazu go dat mii lea rehkenastojuvvon leat ekologala at bealuštahtti. Diekkár loguid vuoπul oaidnit ahte go njuovahagat eai sáhte váldit vuostá njuovvanbohccuid, de mielddisbuktá dat ekologalaš ja ekonomalaš dássehisvuoπa Oarje-Finnmárkku boazodollui. Boazolohku bissu hirbmat stuorisin. Dat lea vahágin guohtuneatnamiidda, ja lea stuora boazojápmovárra. Boazodoallit geat eai joπit orragiid njuovahagaide šaddet gillát ruπala at, lohká Oarje- Finnmárkku guovllustivrra joπiheaddji, Berit Kristine Hætta. Háliidit priváhta njuovvat ja fievrredandoarjaga Guovllustivra oaivvilda ahte ferte guokte di gga dahkat geahpidit njuovvandilálašvuoπa. Vuosttažettiin berre lágiduvvot nu ahte boazoeaiggát sáhttá ieš njuovvat bohccuid ja vuovdit bohccobierggu priváhta ostiide. Lea sávahahtti ahte priváhta njuovvan sáhttá rehkenastot mielde njuovvanloguide ja leat mielde doarjjavuoπus, seammaládje go lea boazodoallošiehtadusa njuolggadusain doarjaga birra orohagaide ja boazoservviide. Dasto lea sávaldat ahte boazodoallošiehtadusa olis addojuvvo vejolašvuohta juolludit doarjaga fievrredit ealli bohccuid. Dat dagahiv ii ahte boazoeaiggádat sáhtáše sáddet bohccuid njuovahagaide mat leat guhkkelis, ovdamearkka dihte Romssas, nu ahte eai gillá ruπala at, lohká Berit Kristine Hætta. Guovllustivra bivdá departemeantta guorahallat gávdnoše go eará ovdosat dán njuovvandilálašvuoπas, ovdamearkka dihte liv ii go vejolaš eksporteret bohccobierggu. O P P K J Ø P E R E M E D K O N T A K T P E R S O N E R : Rølielv Reinslakteri Nesnaveien 1020, 8725 Utskarpen Kurt Jørgen Gaup Arctic Rein og Vilt AS Postboks 3138, 8603 Mo i Rana John Anders Lifjell / Helgeland Samvirkeslakteri AS postboks 22, 8901 Brønnøysund Frode Pedersen NORD TRØNDELAG: Lierne Viltforedling AS 7882 Nordli Stein Arne Skogmo Vilteksperten AS 7717 Steinkjer Harry Dyrstad SØR TRØNDELAG: Fjellvilt AS Stensaas Reinsdyrslakteri AS 7374 Røros Arnstein Stensaas / Magne Strickert HEDMARK: Femmundsmarka Vilt & Mobilslakteri AS 2443 Drevsjø Ristin Mortensen OPPLAND: Jotunkjøtt Mobile slakteri v/filefjell Reinlag, 2977 Øye i Valdres Asgrim Oppdal AKERSHUS: Smedstuen Gård AS 2072 Dal Terje Sandholtbråten Nortura 7370 Brekkebygd Nils Tony Bransfjell Lørnveien 37, 0513 Oslo Torgeir Lund boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

6 Det er endringer i reindriften som er tema. Konferansen som skal samle interesserte fra reindriften, forvaltning og administrasjon, forskning og formidling, og i det hele tatt folk som er opptatt av reindriftens ve og vel. Reindriftskonferanse endringer i reindriften : fakta Den 16. nordiske forskningskonferansen om rein og reindrift arrangeres på Universitetet i Tromsø, 16. til 18. november Nordisk organ for reindriftsforskning (NOR) er arrangør sammen med universitetets Senter for samiske studier (SESAM). Konferansen er flerfaglig og dekker en rekke forskjellige forskningsmessige fagfelter. Konferansen holdes hovedsakelig på nordiske språk med simultantolking til samisk og finsk og er åpen for alle. Påmelding og ytterligere informasjon finnes på Vi ønsker deg hjertelig velkommen som deltaker på den 16. nordiske forskningskonferansen om rein og reindrift som arrangeres i Tromsø, 16. til 18. november 2010, sier Rolf Egil Haugerud som har vært sekretær for programmet en årrekke. Endringer i sikte De senere årene har det vært et stadig fokus på endringer i klima, arealbruk og forstyrrelser: endringer som reindrifta vil måtte takle også i framtida. De er av flere utfordringer som skal drøftes under konferansen. Årets nordiske rein- og reinforskningskonferanse vil prøve å se på endringer i en utvidet ramme. Det er i et slikt perspektiv at årets konferanse har «Endringer» som tema. Og for å få frem ulike endringsaspekter vil konferansen både ha deltakerpresentasjoner og spesielt inviterte foredragsholdere, sier Haugerud. Vi, det vil si Nordisk organ for reindriftsforskning (NOR) og Senter for samisk studier (SESAM), ønsker å formidle sammenfattende informasjon om endringer både i selve reindriften og i økosystemet som reindriften er en del av endringer gjennom fortid og nåtid, og fremtidsendringer man faglig vil forvente, forteller Haugerud som også er redaktør i tidsskriftet Rangifer som er et viktig tidskrift innenfor reindriftsforskning og formidling. Reindriften, forskningen og framtiden Konferansearrangørene håper på stor deltakelse fra alle som har interesse fra rein- 6 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

7 Reindriften motoriseres Foto: Sven Skjenneberg Tromsø Museum et fremtidsperspektiv der utfordringene vil være mange. Rein- og reindriftsforskningens målsetting har vært både å gi grunnkunnskap og å være til direkte nytte for reindriften. Et forskningsmessig grunnlag vil alltid være nyttig for en moderne næring, og sammen med den avgjørende brukskunnskapen som ligger i selve reindriften, er forskningen viktig for næringen i dag. Det er nok å nevne eksempler som rettighets-, rovvilt- og utbyggingsproblematikk og produksjonsforhold. Reineiere fra de nordiske land vil kunne se på utviklingen fra sine ståsteder. Vi håper konferansen vil være av interesse og anmoder de som ikke allerede har meldt seg på om å gjøre det snarest ved å kontakte oss eller benytte påmeldingsskjema på hjemmesiden vår, oppfordrer Haugerud. Der finnes også mer informasjon om konferansen. driften. Det er nå 30 år siden NOR ble etablert. Det er ikke feil å konstatere at det var daværende leder for Reindriftsforvaltningen i Norge, Ole K. Sara, som drev fram opprettelsen av NOR som nordisk organisasjon. NOR ble etablert seinhøsten 1980 og konferansen markerer derved dets trettiårige virke innen nordisk reindriftsforskning. Konferansen holdes hovedsakelig på nordiske språk med simultantolking til samisk og finsk, sier Haugerud. På Nordkalotten og i andre nordlige strøk er reindriften av stor økonomisk og kulturell betydning. Dens robusthet og evne til omstilling vil være avgjørende i Formidling og åpenhet En av de viktigste arenaene til NOR er nettopp disse åpne nordiske forskningskonferansene. Det er et viktig virkemiddel for kunnskapsformidling og faglig diskusjon. Det er nettopp på slike arenaer, der forskjellige fagdisipliner og reindrifta selv kan møtes at man har gode muligheter for kunnskapsutveksling. I årets konferanse ønsker vi at deltakere og særskilt inviterte fra ulike fagområder formidler ny kunnskap, nye perspektiver eller sammenfatter kunnskap. Spesielt inviterte og påmeldte deltakere vil presentere stoff innenfor forskjellige fagfelt som eksempelvis historie, sirkumpolar oppdatering, reindriftens økosystem, endringer i rettsforhold og forvaltning, og i helse og sosiale forhold, forteller Haugerud. Videre ønsker konferansen å bringe fram forskning om veterinære forhold, tapsog beiteproblematikk og klimarealiteter. Rolf Egil Haugerud, mangeårig sekretær for nordisk forskningskonferanse om rein og reindrift. Foto: Bjørn Hatteng. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

8 Mariann W. Magga er reineier og aktiv innen NRL. Sist som medlem i forhandlingsutvalget som snekret rammeverket for årets reindriftsavtale. Mariann er også en forkjemper for å få flere kvinner med i reindriften som aktive reineiere og siidaledere. Reindriften må få flere kvinner og de unge med utdanning og kompetanse med. Bare det kan styrke næringen for den krevende tiden fremover, sier reineieren fra Sør-Varanger. Mariann W. Magga: Flere kvinner må inn i reindriften Det sies ofte at kvinnene i reindriftsnæringen er lite synlig i det offentlige rom. Dem som sier det har trolig ikke truffet på Mariann W. Magga som de senere år har vekslet mellom arbeidet med reinflokken på vidda, drift av egen datakonsulentvirksomhet rettet mot næringen og aktiv i næringsorganisasjonen for reindriften NRL (Norske Reindriftssamers Landsforbund) Jeg kom med i organisasjonen i Har på en måte lært det meste jeg kan om organisasjon og politikk gjennom NRL. Det er en veldrevet og velorganisert organisasjon som er blitt et forbilde for andre i det samiske miljø. I NRL er det et mål i seg selv å løfte frem den enkelte, bli en aktiv deltaker i møter og råd. Det skaper et vidt engasjement, gir organisasjonen stor styrke og samhold, mener Mariann Magga som er svært aktiv i NRL, med 3 år i styret og som rådgiver og deltaker i de årvisse reindriftsforhandlinger med staten. I sverdslag med Staten Det er NRL som fører de viktige og årlige reindriftsforhandlinger med Staten. Her legges de økonomiske rammene for næringen, og fra staten er det LMD 8 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

9 Mariann W. Magga deltok i årets reindriftsforhandlinger. Her sammen med leder for NRL Nils Henrik Sara. Mariann W. Magga lei mielde dán jagi boazodoallošiehtadalla miin. Dá NBR jodiheddjiin Nils Henrik Sarain. Mariann Wollmann Magga lea boazoeaiggát ja aktiiva NBR-miellahttu. Son lea maiddái mielde šiehtadallanlávdegottis mii huksii dan jagi boazodoallošiehtadallamiid vuoπu. Mariann maiddái á ggirda oažžut eambbo nissonolbmuid mielde boazodollui aktiiva boazodoallin ja siidajoπiheaddjin. Boazodoallu dárbbaša eambbo nissonolbmuid ja nuoraid geain lea oahppu ja lassi gelbbolašvuohta. Dušše nu sáhttit mii nannet boazodoalu garra áiggiin mat leat vuordimis, lohká máttavárjjatlaš boazodoallonisu Mariann W. Magga. Mariann W. Magga: Eambbo nissonolbmot boazodollui! Dávjá daddjo ahte boazodoallonissonat leat unnán oidnosis almmolašvuoπas. Sii geat nu lohket, eai dáidde deaivan Mariann W. Magga, gii ma emus jagiid lea lotnolasat bargan bohccuiguin, doaimmahan iežas dihtorkonsuleantafitnodaga boazodoalu várás ja leamaš aktiiva boazodoalu organisašuvnnas NBR:s (Norgga Boazosápmela aid Riikkasearvvis). Mun serven organisašuvdnii 1998:s. Eatnasa maid máhtán organisašuvnna ja politihka birra, lean mun oahppan NBR bokte. Dat lea buresdoaibmi ja bures organiserejuvvon organisašuvdna, mii lea šaddan ovdagovvan eará sámi birrasiidda. NBR ulbmil lea ovddidit juohke ovttaskas olbmo, ja leahkit aktiivvala at mielde oahkkimiin ja ráπiin. Dat boktá stuora beroštumi, ja addá searvái nanusvuoπa ja oktavuoπavuoi a, oaivvilda Mariann W. Magga, gii ieš lea hui aktiiva NBR:s, lea leamaš 3 jagi stivrras ja ollu jagiid ráππeaddin ja miellahttun jahkásaš boazodoallošiehtadallamiin. GazzaIaga Stáhtain Lea NBR mii doaimmaha daid deaºalaš ja jahkásaš boazodoallošiehtadallamiid boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

10 (Landbruks og Matdepartementet) som er motpart. Som medlem i styret for NRL har Mariann Magga deltatt i flere slike forhandlinger både som rådgiver og medlem i forhandlingsdelegasjonen fra reindriften. På andre siden av bordet er statens representanter fra LMD. Det er særdeles viktige og krevende forhandlinger. Departementet har sine rammer, mens vi fra reindriften har våre krav. Det er ofte stort sprik mellom partene, og forhandlingene kan være tøffe. Det endelige resultat kan ligge langt fra vår ønskeliste, men likevel, vi må holde oss til realitetene. Reindriftsavtalen er god, men kunne vært mye bedre, mener Mariann Magga som raskt legger til at rammevilkårene fra staten tar ikke nok hensyn til urfolks rett og beskyttelse av naturgrunnlaget for reindriften. Forhandlingsbordet med reindriftsforhandlingene har ofte vært kraftig mannsdominert fra begge parter. Den kvinnelige reineieren fra Sør- Varanger som har deltatt i årets forhandling som medlem i forhandlingsutvalget fra NRL mener bestemt at kvinner fra reindriften ved dette forhandlingsbordet er viktig. - Jeg vil ikke hevde at det å være kvinne ved slike forhandlinger er en fordel, men som kvinne så presenterer man ofte ulikt syn og innfallsvinkler. Det er en styrke i forhandlingene med staten, sier Mariann Magga som nå forlater styret i NRL. De myke verdier Det er ingen hemmelighet at reindriften i lange tider har vært mannsdominert. Det vet Mariann Magga som de siste 3 år har sittet i styret for næringsorganisasjonen, og bevisst forsøkt å arbeide for å fremme kvinners plass i reindriften. Utad kan reindriften virke veldig mannsdominert, men reindriftsnæringen har alltid vært en familienæring, hvor alle har sin plass og oppgaver. Ut fra oversikt og statistikk så ser man at mange kvinner er med, men etter den nye Reindriftsloven kom gikk kvinneandelen ned ut fra hvem som eier rein og har siidaandel. Her er det fortsatt en stor utfordring, vi må få flere kvinner med, mener reineieren som årene i styret for NRL har anstrengt seg bevisst å fremme de myke verdier i reindriften. Det har nok vært en forventning fra organisasjonen at jeg skulle ivareta kvinners syn i styret. Jeg mener også å ha hatt et personlig ansvar selv, men har også utfordret de andre til å jobbe for det. Første året var det kun jeg som var kvinne som ordinært styremedlem. Etter hvert fikk også leder for ungdomsutvalget stemmerett, som da også var kvinne. Da var vi plutselig to. Vet ikke om det merkes på fokuset som NRL har, men vi har da oppnådd noen resultater i kvinnesatsingen, sier Mariann Magga og nevner at beløpet for avløser er hevet og tidsrommet det kan brukes er utvidet. Videre har det kommet tiltak for å få flere kvinner inn som siidaledere og aktive reineiere. Øking av ektefelletilskottet har også vært en prioritert sak for kvinnene i NRL. Store utfordringer Reindriftsnæringen i Norge står ovenfor store utfordringer i tiden fremover. Først og fremst er det de grunnleggende rammevilkår som trues med økt press på beitearealene, rovdyrproblematikken og et stadig sterkere krav fra storsamfunnet. Den nye Reindriftsloven med bruksregler og ikke minst Plan og Bygningsloven som legger nye forpliktelser og krav til reindriften. Dette er en kjempeutfordring. Enhetene i reindriften må engasjere seg mye mer. Nå er det ikke lengre nok å være dyktig å drifte flokken, det fordrer i dag også å være i høyeste grad engasjert og på høyde i det voksende byråkratiet. Mariann W. Magga mener tiden er inne for å få flere velkvalifiserte unge og kvinner aktivt med i reindriften. / Mariann W. Magga mielas galggaše eambbo čeahpes nuorat ja nissonat boazobargguin mielde. Man må nok tenke bredere en det man har gjort tidligere. Hvilke ressurser som er tilgjengelig i reindrifta. Den nye og krevende situasjonen som kommer vil fordre at næringen henter inn ungdom som har tatt utdanning inn i ulike etater og er mye mer på hugget for å ta vare på de som kan bidra i dette arbeidet. Det er kjempeviktig å få med ungdom med utdanning og kompetanse. Det er bare derifra den nye tid og utfordringer kan møtes, mener Mariann Magga. Selv om næringen nå raskt går tøffere tider i møte er ikke den aktive reindriftskvinnen fra Sør-Varanger redd for rekrutteringen. Det er vel en realitet at det er få reinbeitedistrikt som har rekrutteringsproblemer. Næringen er fortsatt både fristende og spennende for de unge. Det er livet med flokken som er det viktigste, og det kulturelle går foran det økonomiske. For næringens overlevelse og løft er det nok viktig å få de unge med, dem med utdanning og kompetanse fra storsamfunnet ellers. De vil ha den nødvendige ballast til å takle kravene utenfra, samtidig som de kan videreføre reindriften som en overmåte viktig kulturbærer, sier Mariann W. Magga tilslutt. 10 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

11 stáhtain. Doppe láh ojuvvojit boazodoalu ekonomalaš rámmat, ja stáhta bealis lea Eanandoallo- ja borramušdepartemeanta šiehtadallin. NBR-stivrra lahttun lea Mariann W. Magga leamaš mielde ollu diekkár šiehtadallamiin, sihke ráππeaddin ja boazodoalu šiehtadallanlávdegotti miellahttun. Nuppe bealde beavddi ohkkájit departemeantta olbmot stáhta ovddasteaddjin. Leat erenoamáš deaºalaš ja gáibideaddji šiehtadallamat. Departemeanttas leat iežas rámmat, ja boazodoalus fas sin gáibádusat. Dávjá lea stuora gaska bealála aid oainnuin, ja šiehtadallamat sáhttet leat garrasat. Loahpalaš boaπus sáhttá leat guhkkin eret min sávaldagain, muhto liikká fertet mii dan dohkkehit. Boazodoallošiehtadus lea buorre, muhto liv ii sáhttán leat vel buoret, oaivvilda Mariann W. Magga, ja lasihastá joπánit ahte stáhta rámmaeavttut eai doarvái bures váldde vuhtii álgoálbmogiid vuoigatvuoπaid ja boazodoalu luondduvuππosa suodjaleami eavttuid. Boazodoallošiehtadallamiin lávejit eanas dievddut ohkkát beavddi birra, sihke boazodoalu ja stáhta bealis. Máttavárjjatlaš nisu ja boazoeaiggát oaivvilda ielgasit ahte boazodoalu bealis lea deaºalaš oažžut eanet nissonolbmuid mielde šiehtadallamiidda. In mun uo ut ahte lea ovdamunni leahkit nissonolmmožin diekkár šiehtadallamiin, muhto nissonolbmot ovddastit dávjá eará oainnuid ja geh et áššiid earaládje go albmát. Dat liv ii ávkin šiehtadallamiid oktavuoπas stáhtain, oaivvilda Mariann W. Magga, gii dál luobai NBR-stivrras. Litna árvvut Ii leat mihkke iegusvuoπaid ahte boazodoalus leat dievddut guhká leamaš guovddážis. Dan diehtá Mariann W. Magga, gii ma emus 3 jagi lea leamaš NBR stivrras, ja lea dihtomielala at geah alan ovddidit nissoniid saji boazodoalus. Olggosguvlui sáhttá boazodoallu neaktit oalle dievdoealáhussan, muhto boazodoallu lea álo leamaš bearašdoallu, gos buohkain lei dihto sadji ja bargu. Statistihkain ja listtuin oaidnit ahte ollu nissonolbmot leat mielde, muhto ma el oππa boazodoallolága njiejai nissonoassi dan logus geat eaiggáduššet bohccuid ja geain lea siidaoassi. Diekko leat ain stuora hástalusat, go mii fertet oažžut eanet nissonolbmuid mielde, oaivvilda boazoeaiggát, gii daid jagiid go lei NBR-stivrras á ggirdii ovddidit boazodoalu litna árvvuid. Organisašuvnnas lei gal vuordámuššan ahte mun galgen fuolahit nissonolbmuid oainnuid stivrras. Ieš maid anán ahte mus lei persovnnalaš ovddasvástádus, muhto lean maid hástalan earáid bargat dan ovdii. Vuosttaš jagi ledje áidna nissonolmmoš dábálaš stivralahttun. Daπi mielde oa ui maiddái nuoraidlávdegotti lahttu jienastanvuoigatvuoπa, ja son lei maid nissonolmmoš. De moai leimme guoktin. In dieπe vuhtto go dat NBR guovdu, muhto moai letne goit soames bohtosiid olahan nissoná ggirdemiin, lohká Mariann W. Magga ja namuha ahte sadjása a bálká lea lassánan ja áigodat goas dat sáhttá geavahuvvot, lea guhkiduvvon. Leat maiddái boahtán doaimmat oažžut eanet nissonolbmuid mielde siidajoπiheaddjin ja aktiiva boazodoallin. Náittosguoibmedoarjaga lasiheapmi lea maiddái leamaš vuoruhuvvon ášši NBRnissoniidda. Stuora hástalusat Norgga boazodoallu vásiha stuora hástalusaid boahtteáiggis. Vuosttažettiin leat vuoππoeavttut garra deattu vuolde, go lea nu oallugat geat vigget guohtuneatnamiidda hukset, boraspiregiksi lea stuoris ja stuoraservodat bidjá daπistaga garraset gáibádusaid. Oππa boazodoalloláhka ja doaibmanjuolggadusat, ja Plána- ja huksenláhka buktet boazodollui oππa geatnegasvuoπaid ja gáibádusaid. Dát lea hirbmat stuora hástalussan. Ovttaskas boazodoallit fertejit beroštišgoahtit mihá eanet. Dál ii leat doarvái leahkit searas boazodoalli, go dán áigge gáibiduvvo maiddái ahte atná beroštumi servodahkii ja hálddaša daπistaga lassáneaddji byråkratiija. Dál ferte jurddašit mihá viidábut go ovdal. Boazodoallu ferte geavahit buot resurssaid maid sáhttá. Oππa ja gáibideaddji dilálašvuohta eaktuda ahte boazodoallu viežžá ealáhussii veahkkin nuoraid mat leat oahpu gazzan ja bidjá sin bargui iešguπet ásahusaide. Boazodoallu ferte leat gozuid alde ja váldit vára sis geat sáhttet dáid bargguid bargat, go lea hui deaºalaš oažžut mielde nuoraid geain lea oahppu ja gelbbolašvuohta. Dušše dainna lágiin sáhttit mii birget oππa áiggis ja oππa hástalusaiguin, deattuha Mariann W. Magga. Vaikko ealáhus dál vásiha daπistaga oππa ja garraset diliid, de ii bala aktiiva máttavárjjatlaš boazodoallonisu das gal ahte nuorat eai álgge boazodollui. Duohtavuoπas eai gávdno galle orohaga main eai leat nuorat vuordime álgit boazodollui. Boazodoallu ain geasuha ollu nuoraid. Boazodoalu eallinvuohki lea ain deaºaleamos, ja kultuvrralaš bealli lea deaºaleabbo go ekonomalaš. Ealáhusa ceavzimii ja ovdáneapmái lea hui deaºalaš oažžut nuoraid beallásis, sin geain lea oahppu ja gelbbolašvuohta stuoraservodaga bealis. Sis lea dárbbašlaš máhttu nagodit hálddašit olggobeali gáibádusaid, seammás go sáhttet joatkit boazodoaluin dakkár deaºalaš kulturguoddin go dat lea, loahpaha Mariann W. Magga. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

12 Kamp om forskningsmidler 12 Det er stor rift om de 4,5 millionene som årlig avsettes til forskning over reindriftsavtalen. Det var mange gode og interessante søknader kom inn til søknadsfristen 15. februar. I 2010 ble det mottatt 25 søknader, med en total kostnadsramme på kr ,. Også i år var det dominans av naturfaglige prosjekter. Det ble totalt bevilget kr fordelt på 11 pågående prosjekt og kr , til 7 nye prosjekter i Til sammen ble 7 søknader avslått, sier Håvard Hagen hos Reindriftsforvaltningen. Også i år var det klar dominans av prosjekter knyttet til naturfaglige tema. Av de pågående prosjektene er det bevilget midler til 11 prosjekter knyttet til temaene tap til gaupe, virussykdommer hos rein, klimaendringers effekt på reindrifta og dokumentasjon av reindriftskvinners tradisjonelle kunnskaper. Blant de nye søknadene som fikk støtte var temaene vindkraft, utvikling av web side, seminar om drift og produksjon, dr. grads stipendiat, utprøving av usynlige gjerder og tjære på rein for å hindre tap til rovdyr. Syv prosjekter som hadde en samlet kostnadsramme på ,- fikk ikke støtte i denne omgangen. Styret for forskningsmidler har i hovedboazodoallo-oππasat : reindriftsnytt Oversikt over behandlede søknader 2010 Pågående prosjekt 2010 Søker Søknadsperiode Gaupa i Nord - kunnskap om konfliktdempende virkemiddel John Linnell, NINA Klimaendring, effektscenarier og tilpasningsmuligheter Jan Åge Riseth, for reindriftta i Norge NORUT Tromsø Reinhelse : Reasearch on reindeer viral Morten Tryland, infections in Norway NVH Variasjon i kalvingstidspunkt, synkronisering av kalvingen og kalvetapet i et skiftende miljø-klima og rovdyr avgjørende for framtidig produksjon i reindrifta Øystein Holand UMB IPY Ealat - arbeidspakke 6 Svein D. Mathiesen og Ole Henrik Magga, Samisk høgskole / Nordisk samisk institutt Ny kunnskap om metan utslipp fra rein og økt kompetanse Monica A Sundset, lokalt i nordområdene AAB UiTØ Smittsom øyebetennelse hos rein - en kartlegging av årsaker, forebygging og behandling Morten Tryland NVH Fremtidig skogsutbredelse på finnmarksvidda som følge av Stein Rune Karlsen, klimaendring og dens konsekvenser for reindriften NORUT Tromsø Regenereringsforsøk med reinbeitelav: oppfølging etter 10 år Hans Tømmervik, NINA Tradisjonell ekologisk kunskap om markanvending bland Kjell-Åke Aronsson, Ájtte Svenskt Fjällkvinnor i renskötselen i norra Sverige och Norge och Samemuseum, Jokkmokk & museilektor / Berit Inga Berit Inga, Sveriges landbruksuniversitet, Institutionen för vilt, 1/ fisk och miljö, Umeå 30/ Goadåstallanmåhtut pedagogalas perspektiivvas Høgskolelektor Elisabeth Utsi Gaup & cand. Polit. Solveig Joks, Samisk høgskole Nye prosjekt 2010 innvilget Søker Vindkraft i reinbeiteland: Regionale effekter Ingunn Vistnes, og reindriftas erfaringer Norut Alta Den rettslige karakter av reindriftsloven Kirsti Strøm Bull (Veileder til mastergradsstudent) Creating web resources, communicating knoledge, establishing networks Carlos das neves, NVH Reindrift 2030-Seminar om fremtidssenarier og planlegging av drift og forvaltning Anders Oskal. ICR 2010 Forvaltning i endring: en studie i ulike forvaltningsregimers Ellen Inga Turi, Samisk høgskole effekt på reindriftas toleranse for klimaendringer (stipendiat) Påføring av tjære på rein Liv Jorunn Hind, Bioforsk Nord Tjøtta 2010 Utprøving av NoFence (usynlige gjerder) på reinsdyr for å avgrense dyrets bevegelser - Vurdering av adferd og velferd Svein Morten Eilertsen hos rein ved bruk av NoFence Bioforsk Nord Tjøtta Nye prosjekt 2010 avslått Søker Effekter av varmebehandling på helsefremmende Maria Mielnik, komponenter i reinsdyrkjøtt Nofima AS Cervid herpesvirus 2: basis molecular tools for future research Carlos das Neves, NVH Forskning og utanning hånd i hånd - Forskningsarbeid knyttet Mathis Persen Bongo, til utvikling og gjennomføring av et fleksibelt og integrert Samisk Høgskole utdanningsmodell tilpasset reindriftsutøvere (phd kandidat) Beiteverdi: En veileder for erstatningsutmåling for Ingunn Vistnes, tapt beiteland Norut Alta Om hvilken kunnskap som trengs for å kunne håndtere inngrep i samisk reindrift Anne Katrine Rørholt Kalving i gjerde som forebyggende tiltak - optimalisering av Inger Hansen, driftsformen Bioforsk Nord Tjøtta Bruk av modellhelikopter i forbindelse med tilsyn, inndrivning og samling av rein Håvard Holm, NTNU

13 Gilvu dutkanruπaid alde Gieπahallojuvvon ohcamat 2010 Prošeavttat joπus 2010 Ohcci Ohcama áigodat Albbas davvin dieπut vuostálasvuoπaid eastadeami doaimmaid birra John Linnell, NINA Dálkkádatrievdan, effeaktaguora-hallamat ja Norgga boazodoalu heivehanvejolašvuoπat Jan Åge Riseth, NORUT Romsa Bohcco dearvvašvuohta : Reasearch on reindeer viral infections in Norway Morten tryland, NVH Guottetáiggi rievddadeapmi, guotteha ja miessevahágiid synkroniseren molsašuddi birrasis ja boraspiriid váikkuhus boazodoalu boahttevaš buvttadeapmái Øystein Holand UMB IPY Ealat - Oassebargu 6 Svein D. Mathiesen ja Ole Henrik Magga, Sámi allaskuvla / Sámi Instituhtta Oππa dieπut bohcco metanaluoitmiid birra ja eanet báikkálaš máhttu davviguovlluin Monica A Sundset, AAB UiTØ Njoammu albmevuolši bohccuin guorahallat mas dat boahtá, movt eastadit ja dikšut Morten Tryland NVH Boahtteáiggi vuovdešaddu Finnmárkku duoddariin dálkkádatrievdamiid geažil ja makkár váikkuhusat das lea boazodollui Stein Rune Karlsen, NORUT Tromsø Jeahkála regenereren-geah aladdamat: uovvoleapmi 10 jagi ma il Hans Tømmervik, NINA Árbevirolaš ekologalaš máhttu Davvi-Ruoºa ja Davvi-Norgga Kjell-Åke Aronsson, Ájtte Svenskt Fjäll- och boazodoallonissoniid eanangeavaheamis Samemuseum, Jokkmokk & museilektor /Berit Inga, Sveriges landbruksuniversitet, Institutionen för vilt, fisk och miljö, Umeå 1/ / Goaπástallanmáhttu pedagogalaš perspektiivvas Allaskuvllalektor Elisabeth Utsi Gaup & cand. Polit. Solveig Joks, Sámi allaskuvla Oππa prošeavttat dorjojuvvon 2010 Ohcci Bieggafápmu boazoeatnamiin: Guovllulaš váikkuhusat ja boazodoalu vásihusat Ingunn Vistnes, Norut Áltá Boazodoallolága rievttálaš váikkuhus Kirsti Strøm Bull (mastergráda-studeantta bagadallan) Creating web resources, communicating knowledge, establishing networks Carlos das neves, NVH Boazodoallu 2030 Seminára boahtteáiggejurdagiid ja doaimma ja hálddašeami plánema birra Anders Oskal. ICR 2010 Hálddašeapmi rievdame: iešguπet hálddašanvuogádagaid Ellen Inga Turi, Sámi allaskuvla váikkuhus dasa movt boazodoallu gierdá dálkkádatrievdamiid (stipendiahtta) Bohcco bihkkadeapmi Liv Jorunn Hind, Bioforsk Nord Tjøtta 2010 NoFence (oaidnemeahttun áiddiid) gah aleapmi, ráddjen dihte bohcco johtaleami Guorahallat bohcco láhttema ja Svein Morten Eilertsen vuoimmi NoFence geavaheami olis Bioforsk Nord Tjøtta Oππa prošeavttat 2010 eai dorjojuvvon Ohcci Bohccobierggu reiden liggema bokte váikkuhusat bohccobierggu dearvvašlaš beliide Maria Mielnik, Nofima AS Cervid herpesvirus 2: basis molecular tools for future research Carlos das Neves, NVH Dutkan ja oahppu giehtalaga Dutkanbargu ovdánahttit ja aπahit dávgadis ja boazodolliide heivehuvvon oahppovuogádaga Mathis Persen Bongo, Sámi allaskuvla (phd kandidáhtta) Guohtunárvu: Bagadus dasa movt rehkenastit buhtadusa masson guohtuneatnamiid ovddas Ingunn Vistnes, Norut Áltá Makkár máhttu lea dárbbašlaš sáhttit giehtaguššat sisabahkkemiid sámi boazodollui Anne Katrine Rørholt Guotteheapmi áiddi siste eastadandoaibman doaibmavuogi buorideapmi Inger Hansen, Bioforsk Nord Tjøtta Modeallahelikoptera geavaheapmi bohccuid geah amii, ohkkemii ja vuojeheapmái Håvard Holm, NTNU Lea stuora gilvu dan 4,5 miljovnna kruvnno alde mii jahkása at juolluduvvo boazodoallošiehtadusas dutkamii. Bohte ollu ja buorit ohcamat áigemearrái, mii lei guovvamánu 15. beaivi. 2010:s bohte 25 ohcama, oktiibuot , kruvnno ovddas. Maiddái dán jagi ledje ollu luonddufágalaš prošeavttat. Oktiibuot juolluduvvui kruvdno 11 prošektii mat juo ledje joπus ja kruvdno 7 oππa prošektii. ieža ohcama eai ožžon doarjaga, muitala Håvard Hagen Boazodoallohálddahusas. Maiddái dán jagi ledje liige eanemus prošeavttat main lea luonddufágalaš fáddá. Dan 11 prošeavttas mat leat joπus ja mat ožžo doarjaga, leat dutkanfáttát nugo albbas, virusdávddat bohccuin, dálkkádatrievdamiid váikkuhus boazodollui ja nissonolbmuid árbevirolaš máhtuid dokumenteren. Oππa ohcamat mat ožžo doarjagiid áigot guorahallat bieggafámu, web-siiddu ovdánahttit, doallat seminára doaimma ja buvttadeami birra, geah aladdat oaidnemeahttun áiddiid ja bihkkadit bohccuid eastadan dihte vahágiid. Maiddái doavttirgrádastipeanda juolluduvvui. ieža prošeavtta maid gollomearri lei ,- kruvnno, eai ožžon dán háve doarjaga. Dutkanruπaid stivra lea iežas váldostrategiijas ja njuolggadusain boazoboazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

14 strategi og retningslinjer for forskningsmidler avsatt over reindriftsavtalen for perioden rettet spesiell oppmerksomhet mot følgende tema: Reindrift og arealbruk, drift og produksjon, samfunnsforhold og lovgivning og konsekvenser av klimaendringer. I reindriftsavtalen 2010/2011 avsatte avtalepartene kr til forskning innenfor sammenhengen mellom endring i klima og endringer i forekomst av sykdom hos rein. Forskningen som avsettes over reindriftsavtalen skal bidra til at det fremskaffes næringsrettet kunnskap som er anvendelig og etterspurt av reindriftsnæringen, forvaltning, politikere og det øvrige samfunnet. Det nye RUF styret Det er opprettet nytt styre i Reindriftas samsvar med de reindriftspolitiske Utviklingsfond (RUF) med virkning fra mål. Økonomiske rammer og føringer 1. juli RUF har fire medlemmer for øvrig blir fastsatt i forbindelse med og oppnevnes for 2 år. Nåværende stortingets behandling av proposisjonene om reindriftsavtalen og det år- leder av reindriftsstyret Inge Ryan skal også være leder av RUF-styret. Videre lige statsbudsjettet. skal avdelingsdirektør Viil Søyland fra Landbruks- og Matdepartementet, reineier og med-lemmer i NRL, Inga Kristina Jonsson Eira fra Tennevoll og Iver Per Smuk fra Varangerbotn være i styret. Som vararepresentanter er Mariann Wollmann Magga og Sven- Are Kappfjell. For at styret skal kunne være beslutningsdyktige så er det bestemt at lederen skal ha dobbeltstemme. Styret har funksjonstid i to år fra 1. juli Reindriftens utviklingsfond skal gjennom bruk av økonomiske virkemidler bidra til å utvikle reindriftsnæringen i Nye koster behandler forskningssøknadene Styret for forskningsmidler er avviklet. Forskningssøknader vil i framtiden bli behandlet av styret i reindriftens utviklingsfond (RUF-styret). Under arbeidet med reindriftsavtalen ble avtalepartene enige om å avvikle Styret for forskningsmidler. Dette innebærer at RUF-styret fra og med reindriftsavtalen 2010/2011 også behandler forskningssøknadene. Avtalepartene forutsetter at RUF styret også i fremtiden benytter seg av kompetansen til Norges forskningsråd for forskningsmessig kvalitetssikring av søknadene. Når det gjelder mål for forskningen vil nok dette bli diskutert i RUF som nå skal behandle søknadene, sier Håvard Hagen som har vært sekretær for det tidligere styret. I det styret har Ing-Lill Pavall og Almar Sagelvmo sittet siden 2004, mens Nora Bransfjell og lederen Nils Henrik Sara satt i styret siden I perioden var Aslak J Eira leder og John Henrik Eira medlem. Jeg vil på vegne av Reindriftsforvaltningen takke medlemmene i SFR for et godt samarbeid, sier Håvard Hagen. Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta og hele reindriftsforvaltningen takker Almar Sagelvmo for et langt og godt samarbeid. Under avskjedsmiddagen ble det gjort ekstra stas på Almar som har vært landbruksdirektør og vært statens forhandlingsleder under reindriftsavtalen i en årrekke. 14 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

15 Odda BOF-stivra Lea nammaduvvon oππa stivra Boazodoalu Ovddidanfondii (BOF) suoidnemánu 1. beaivvi 2010 rájes. BOF:s leat njeallje miellahtu ja nammaduvvo 2 jahkái. Boazodoallostivrra joπiheaddji Inge Ryan galgá joπihit maiddái BOFstivrra. Muπui leat stivrras ossodatdirektora Viil Søyland Eanandoallo- ja borramušdepartemeanttas, boazo- Lederen i reindriftsstyret, Inge Ryan, skal også lede RUF-styret. Han vil dermed inneha stor innflytelse når fordelingene av forskningsmidlene skal avgjøres. Boazodoallostivrra joπiheaddji, Inge Ryan, galgá maiddái joπihit BOFstivrra. Sus šaddá nappo stuora váikkuhanváldi dutkanruπaid juolludeamis. doallit ja NBR-miellahtut Kristina Jonsson Eira Romssa bealde ja várjjatlaš Iver Per Smuk. Várrelahttun leaba nammaduvvon Mariann Wollmann Magga ja Sven-Are Kappfjell. Vai stivra lea mearridanválddálaš, de lea mearriduvvon ahte joπiheaddjis galgá leat duppaljietna. Stivra doaibmanáigi lea guokte jagi suoidnemánu 1. beaivvi 2010 rájes. Boazodoalu ovddidanfoanda galgá ekonomalaš váikkuhandoaimmaid geavaheami bokte ovdánahttit boazodoalu boazodoallopolitihkalaš mihttomeriid mielde. Ekonomalaš rámmat ja ujuhusat mearriduvvojit muπui dalle go stuoradiggi gieπahallá proposišuvnnaid boazodoallošiehtadusa birra ja jahkásaš stáhtabušeahta. doallošiehtadusa dutkanruπaid geavaheapmái áigodahkii válljen erenoamážit deattuhit uovvovaš fáttáid: Boazodoallu ja areálageavaheapmi, doaibma ja buvttadeapmi, servodatdilálašvuoπat ja lágat ja dálkkádatrievdamiid váikkuhusat. Jagi 2010/2011 boazodoallošiehtadusas várrejedje šiehtadallanbealála at , kruvnno dutkamii guorahallat oktavuoπaid dálkkádatrievdamiid ja boazodávddaid rievdamiid gaskka. Dutkan man boazodoallošiehtadus doarju, galgá leat mielde háhkame ealáhuslaš dieπuid maid boazodoallu, hálddahus, politihkkárat ja servodat muπui dárbbašit ja atnet ávkin. Oππa searat gieπahallagohtet dutkanohcamiid Dutkanruπaid stivra lea heaittihuvvon. Boahtteáiggis gieπahallá boazodoalu ovdánahttinfoandda stivra (BOF-sivra) dutkanohcamiid. Boazodoallošiehtadallamiid olis sohpe bealála at heaittihit Dutkanruπaid stivrra. Dát mearkkaša ahte BOF-stivra 2010/2011 rájes gieπahallagoahtá maiddái dutkanohcamiid. Boazodoallohoavda Ellen Inga O. Hætta ja olles boazodoallohálddahus giitá Almar Sagelvmo guhkes áiggi ja buori ovttasbarggu ovddas. Loahpahandoaluin gudnijahttojuvvui Almar Sagelvmo erenoamážit. Son lea maiddái leamaš eanandoallodirektora ja ollu jagiid lei son stáhta šiehtadallanjoπiheaddji boazodoallošiehtadallamiid oktavuoπas. Šiehtadusbealála at eaktudit ahte BOFstivra maiddái boahtteáiggis geavaha Norgga Dutkanráπi gelbbolašvuoπa dutkandásála at kvalitehtasihkkarastit ohcamiid. Dutkama ulbmilat gal dieπusge digaštallojuvvojit BOF-stivrras, mii dál gieπahallagoahtá ohcamiid, lohká Håvard Hagen, gii lea leamaš ovdalaš stivrra állin. Dan stivrras leat leamaš Ing-Lill Pavall ja Almar Sagelvmo 2004 rájes, ja Nora Bransfjell ja joπiheaddji Nils Henrik Sara leaba leamaš stivrras 2008 rájes. Áigodagas lei Aslak J Eira joπiheaddji ja John Henrik Eira miellahttu. Áiggun Boazodoallohálddahusa bealis giitit dutkanstivrra miellahtuid buori ovttasbarggu ovddas, lohká Håvard Hagen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

16 Kalving i gjerde siste utvei når rovdyrene truer I uke etter uke patruljeres området. Natt og dag voktes kalvingsgjerdet på 5 kilometer. Det tennes surbål, lages støy og henges opp skremsler. Alt gjøres for å holde rovdyrene unna simler og Foto: Arthur Partapuoli. kalv. Arbeidskrevende men nødvendig mener reineier Alf Johansen i Porsanger. Nå lærer han andre teknikken. Det har i årevis blitt ført en seig kamp mot rovdyrene på fjellvidda mellom Karasjok og Porsanger. Siidaandelleder Per Inge Johansen i beitedistrikt 16 - Karasjok vest, Kárášjoga oarjjabealli, har hatt store tap. Med vinterbeite på kommunegrensen sør for Sangojavri og sommerbeite helt sør i Stabbursdalen, ligger beitelandet midt inne i et kjerneområde både for jerv, gaupe og ørn. Hadde vi ikke aktivt arbeidet så intens for å finne botemiddel mot angrepene og tapene fra rovdyrene, så hadde vi neppe hatt ett eneste dyr igjen, forteller reineier Alf Johansen i Porsanger. De har utprøvd en lang rekke tiltak for å begrense skadene. Ett av det mest virkningsfulle er å ta hele simleflokken inn i gjerde under kalvingen på vårvinteren. Kalving i gjerde Denne sesongen er den 13. for reineier Alf Johansen i Porsanger hvor simler og 16 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

17 Vahkkoviissaid guoπohit. Ijat beaivvi fáktet guottetáiddi. Boaldit suovvadolaid, riedjat ja gavnnjaid hea gut. Buot dien bargat doalahan dihte boraspiriid eret áldduin ja misiin. Garra bargu muhto dárbbašlaš, oaivvilda porsá gulaš boazoeaiggát Alf Johansen. Dál son oahpaha earáid. Gárddis guottehit boraspiregivssi geažil Ollu jagiid leat Kárášjoga ja Porsá ggu guovlluin dáistalan boraspiriiguin. Siidaoasi joπiheaddji Per Inge Johansen, orohagas 16 Kárášjoga oarjjabealli, lea ollu vahágiid gillán. Go dálveguohtun lea gielddaráji alde Savg ojávrri lulábealde ja geasseorohat Rávttošvuomi lulágeah en, de lea su orohat sihke geatkki, albasa ja goaskima guovddáš duovdagiid siste. Jus mii eat liv e nu á girit bargan gávdnat ovdosiid mat hehttejit boraspiriid oalát vahágahttimis min, de eai liv e mis šat bohccot, lohká boazoeaiggát Alf Johansen Porsá ggus. Sii leat geah alan iešguπet lágan doaimmaid bokte unnidit vahágiid. Okta dain buoremus vugiin lea buot áldduid ohkket gárddi sisa ovdalaš guotteha. Gárddi siste guottehit Dál lea 13. giππa go porsá gulaš boazoeaiggát Alf Johansen ohkke áldduid boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

18 Reineier Alf Johansen mener at enkle, raskt oppsatte og rimelige gjerder er det eneste som behøves. Arthur Partapuoli fra prosjektet «Leve i naturen» og reineier Anders A. Sara fra Kautokeino. Et strøk tretjære på skinnet har også vist seg effektivt mot rovdyrangrep. kalv samles i gjerde inne på vidda for å hindre tap. Det hele begynte vårvinteren for 13 år siden, et desperat forsøk på å stanse alle tap av kalv til rovvilt som jerv, gaupe og kongeørn. Senere har driftsenheten inne på karasjokfjellet utviklet tiltaket, satt det i system og blitt fast rutine i slutten av mars. Situasjonen var desperat, tapene var for massive. Rovdyrene økte i antall, og ble mer og mer pågående. Vi økte gjetingen, prøvde alt mulig for å berge simlene og de nyfødte kalvene. Det var først når vi begynte med kalving i gjerde at horisonten løftet seg over vår reinflokk, forteller Alt Johansen som i mange år har finpusset på rutinene knyttet til det arbeidskrevende tiltaket med å sette hele simleflokken i gjerde under kalvingen på våren. Siidaandelen er de eneste i Finnmark som har kalving i gjerde, og nå vil de lære andre som har like store rovdyrplager. Leve i Naturen I mai holdt prosjektet «Eallit Luonddus Leve i Naturen» praktisk kurs nettopp om kalving i gjerde i reinflokken sør for Sangojavri. Kurset ble i sin helhet finansiert av Fylkesmannen i Finnmark, og gjennom to dager fikk kursdeltakerne ta del i den erfaringen som reineier Alf Johansen har høstet gjennom mange år. «Eallit Luonddus Leve i Naturen» er et prosjekt som skal forsøke å utvikle og gjennomføre målrettede tiltak som kan bidra til redusert tap av beitedyr. Et av tiltakene som kan bli nyttige for andre reinbeitedistrikt som sliter med store rovdyrtap kan bli nettopp kalving i gjerde. Kalving i gjerde er veldig arbeidskrevende, selv om utstyrsinvesteringene er små. Det vil også kreve spesiell natur, og er nyttig for flokker under 1000 dyr. Det egner seg absolutt ikke i bjørneland. Vi tror dette kan være en god løsning som flere beitedistrikt kan få nytte av i fremtiden. Erfaringene fra karasjokfjellet er lovende, på 13 år har det knapt vært rovdyr innenfor gjerdet. Kalvetapene har blitt drastisk redusert, og dyrene får en veldig god start i de kontrollerte omgivelsene, mener Arthur Partapuoli som er prosjektansatt i «Eallit Luonddus Leve i Naturen» med særlig ansvar for reindriften. Arbeidskrevende Kalving i gjerde er et svært omfattende tiltak som krever stor egeninnsats fra reineieren. Tiltaket inkluderer tilleggsfôring, oppsett og vedlikehold av gjerde og et intensivt tilsyn med flokken. I kalvegjerdet på karasjokfjellet er minst to mann i virksomhet døgnet rundt i gjerdet som har en omkrets på 5 6 kilometer. Det hele starter i slutten av mars med tilleggsfôring av flokken med silo i rundball. Dette for å venne flokken å ta til seg fôr før de settes i gjerde. I mars april skilles oksene fra simlene og engang i mai settes simlene i gjerdet etter en ukes tilvenning på pellets og kraftfôr. Siidaandelen velger å gjøre oppholdet så kort som mulig slik at det naturlige beitet innenfor gjerdet ikke blir ødelagt. Kalvegjerdet flyttes også rundt i fjellområdet år om annet for å spare beitet. Staurene til gjerdet settes allerede på plass i myra om høsten, så strekkes det enkle gjerdet med 1 meters høyde på vinteren i god tid før simlene skal i gjerdet. Innenfor lages flere mindre enheter som senere skal brukes til å skille flokken under merking. Selve gjerdet er ikke «rovdyrsikkert», men det har vist seg å ha en stor forebyggende effekt. Hos oss har vi erfart at kalvetapet har gått ned med 20 % etter tiltaket kom i gang. Men jeg vil gjerne påpeke at i tillegg til gjerdet har vi døgnvakt og patrulje i område, i tillegg til at vi lager «surbål» hvor røyken holder rovdyrene vekk. Vi setter også opp skremsler med plastposer og sekker i trærne. Det er svært arbeidskrevende, selv om de økonomiske kostnadene er små. Hos oss har kalving i gjerde blitt helt nødvendig. Uten det hadde vi nok for lengst mistet flokken til jerv, gaupe og ørn, sier Alf Johansen, som raskt legger til at tiltross for de ekstreme tiltakene så sliter driftsenheten med årlige tap av rein til rovdyrene på karasjokfjellet og i Stabbursdalen. Lønnsomt Simleflokken med kalvene blir værende i gjerdet i den krevende og utsatte 18 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

19 gárddi sisa eastadan dihte boraspiriid váldimis misiid. Dát álggii giππadálvve 13 jagi áigi, ja lei heahte oavddus mainna geah alii bissehit boraspiriid nugo geatkki, albasa ja goaskima váldimis ruksesmisiid. Dan ma il lea son ovdánahttán dán vuogi, hutkan vuogádaga ja dál lea sutnje juo dábálaš njuk amánu loahpas viežžat áldduid gárddi sisa. Dalle leimmet oalát heaπástuvvan, go massiimet nu issoras eatnat misiid. Boraspiret lassánedje, ja šadde daπistaga nealgaseappot. Mii guoπohišgoπiimet eanet, ja geah aleimmet buot maid sáhtiimet gádjut áldduid ja unna miesážiid. Easkka go álggiimet gárddis guottehit, de uvggodii min dilli, muitala Alf Johansen, gii ollu jagiid lea geah - aladdan feara makkár vuogádagaid mat geahpidiv e dan lossa barggu mii lea ohkket olles áldoealu gárddi sisa ovdal guotteha. Su siidaoassi lea áidna Finnmárkkus mii guotteha gárddi siste, ja dál áigu earáid nai oahpahit, geain lea seammalágan boraspiregiksi. Eallit luonddus Miessemánus doalai prošeakta «Eallit I Porsanger har man veldig bra erfaring med å ha simleflokken i gjerde under kalving. Det beskytter mot rovdyrangrep og tap av kalv. Luonddus Leve i Naturen» kurssa maid Finnmárkku fylkkamánni ruhtadii ollásit. Kursa dollojuvvui Alf Johansena ealu luhtte lulábealde Savg ojávrri, ja guovtti beaivvis besse kursaoasseváldit gullat Alf Johansena vásáhusaid maid son lea má ga jagi ohkken. «Eallit Luonddus Leve i Naturen» lea prošeakta man ulbmil lea ovdánahttit ja aπahit ulbmillaš doaimmaid mat unnidiv e boraspirevahágiid. Okta dain doaimmain mat sáhttet eará orohagaide nai šaddat ávkin, lea ge guotteheapmi gárddi siste. Gárddis guotteheapmi lea hui lossa bargu, vaikko ruπala at ii dárbbaš investeret stuorrát. Dat gáibida erenoamáš eatnamiid, ja lea heivvolaš ealuide main leat vuollel 1000 bohcco. Dat gal ii ollenge heive guovžaguovlluin. Mii jáhkkit ahte dát sáhtášii boahtteáiggis leat ávkkálaš oavddusin má gga orohahkii. Dán orohaga vásáhusat leat buorit, ja 13 jagis eai báljo leat leamaš boraspiret áiddi siskkobealde. Miessevahágat leat sakka unnon, ja miesit besset buori vuoimmi ala dákkár bearráigeah u vuolde, oaivvilda Arthur Partapuoli, gii bargá prošeavttain «Eallit Luonddus Leve i Naturen», ja geas lea erenoamáš ovddasvástádus boazodoalu hárrái. Lossa bargu Gárddis guotteheapmi lea hui lossa bargu mii gáibida boazoeaiggádis hirbmat ollu návccaid. Bohccuid ferte biebmat, áiddiid cegget ja daid ortnegis doallat, ja ferte aπat guoπohit ealu. Orohaga guottehangárddis Kárášjoga ja Leavnnja gaskkas leat álo unnimusat guokte olbmo barggus birra jándora. Gárddi birramihttu lea 5 6 kilomehtera. Bargu álgá loahpageah en njuk amánu goas addigoahtit silosuinniid lassibiebmun. Dán dahkat vai eallu lea juo hárjánan biebmamii ovdal go áiddi sisa bidjat. Njuk amánus cuo ománus botkejit luovvasiid ja miessemánu álggus ohkkejit áldduid áiddi sisa hárjehan dihte daid pelletsiid ja jáfuid borrat. Alf Johansen vállje atnit áldduid áiddi siste nu oanehaš go vejolaš, vai lunddolaš guohtumat áiddi siste eai billohuva. Guottehangárddi sirdet duon dán jagi, vai sestet eatnamiid. Áidestoalppuid ceggejit juo ak at, ja dasto njulgejit dan ea kilis, mehter alu áiddi dálvet buori áiggis ovdal go áldduid ohkkegohtet gárdái. Siskkobealde juhket eanet lanjaide gosa de rátket ealu merkema oktavuoπas. Ieš áidi ii «sihkkarastte» boraspiriid vuostá, muhto lea ájehuvvon ahte das lea buorre eastadeaddji váikkuhus. Mii leat vásihan ahte miessevahágat leat unnon 20 % ma el go dán doaimma álggaheimmet. Muhto mun háliidan deattuhit ahte lassin áidái, de lea mis bearráigeah u birrajándora, ja dasa lassin dolastit mii nu ahte bures suovasta vai boraspiret eai duostta lahkonit. Mii maiddái hea gut muoraide plastihkkabussiid ja seahkaid gavdnjan. Dát lea hui ollu bargu, vaikko golut eai leat stuorrát. Min siiddas gal lea šaddan áibbas dárbbašlaš guottehit gárddi siste. Dan haga liv iimet mii massán olles ealu boraspiriide, lohká Alf Johansen, ja lasihastá vel ahte vaikko leat ge ná ollu eastadandoaimmat, de almmotge massá siidaoassi juohke jagi ollu bohccuid boraspiriide sihke duoddaris Porsá ggu lulágeah en ja Rávttošvuomis. Gánnáhahtti Áldoeallu dollojuvvo gárddi siste miehtá dan hearkkes ja várálaš áigodaga, gitta geassemánnui. Biebmama ja beaivválaš geah u bokte hárjánit álddut olbmuide ja dat unnida bohccuid streassa ja váivahuvvama, ja dan geažil lávejit ge sii hui árrat misiid merket. Sii merkot boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

20 perioden ofte til ut i juni. Fôringen og den daglige gjetingen av simlene med kalver gir et mye lavere stressnivå hos dyrene. Her blir dyrene vant til å ha mennesker tett innpå seg, og dette utnyttes til en svært tidlig merking av kalvene. Dette skjer i slutten av tiltaksperioden i begynnelsen av juni, og merkingen skjer helt uten stress for dyrene. Den tidlige kalvemerkingen med opptil 100 % av kalvene, gir reineieren en uvanlig høy innsikt og oversikt over flokken og kalvingsprosent. Jeg vil gjerne påpeke at kalving i gjerdet er noe vi ikke ønsker, det er en noe klar avsporing etter vår driftsform og kultur knyttet til reindriften. Det er også et tiltak som ikke passer i mange områder, og som krever mye av de som daglig jobber i siidaen. Likevel har vår erfaring etter 13 år gitt oss håp og tro på at reindriften som næring har en plass i vår natur, selv om rovdyrbestanden er i vekst. I tillegg har vi oppdaget at tiltaket har klare fordeler, sier Alf Johansen på karasjokfjellet som gjennom alle år har vært en foregangsmann innen reindriften for å bekjempe rovdyrtap og finne virkemidler. Reineieren påpeker 3 fordeler med kalving i gjerde i tillegg til å stanse rovdyrene. Vi får mindre kalvetap. Slaktevekten på kalv økes betydelig om høsten når kalvene får en slik god start i gjerde. Den langsiktige effekten for simleflokken er at de blir sterkere, og får ikke den vanlige knekken som en dårlig vår med islagte beiter gir. Eallit Luonddus Leve i Naturen Sist høst gikk startskuddet for det omfattende prosjektet «Eallit Luonddus Leve i Naturen». Et prosjekt som konkret skal forsøke å utvikle og gjennomføre tiltak som skal redusere tap av beitedyr til rovvilt og minske konflikten mellom menneske og bjørn. Det er en noe spenstig og spesiell ramme rundt prosjektet. Her er tatt solide skritt for å samle alle berørte parter, for sammen å finne løsninger. De tunge oppdragsgiverne bak lover også ressurser for å få igangsatt konkrete planer og tiltak. Konflikten mellom rovvilt sau og rein i de to nordligste fylkene skal dempes, og man vil søke å fremme tiltak som gir færre skader og større mulighet til at husdyrhold og rovvilt kan leve og bruke samme naturområder. Prosjektet foregår i Troms og Finnmark og vil pågå helt frem til høsten Det er Finnmark og Troms fylkeskommune, fylkesmannen i Troms og Finnmark. Sametinget, Statens Landbruksforvaltning og Rovviltnemnda i region 8 som står for finansieringen. Det er en formidabel oppgave «Eallit Luonddus Leve i Naturen» skal forsøke å finne løsning på. De siste årene har tap av rein og sau økt betydelig. I fjor ble det gitt erstatning for rein og 3792 sau tatt av rovvilt i Troms og Finnmark. Samtidig er det i de samme fylkene sau og rein på sommerbeite. I de to nordligste fylkene er det dokumentert rovviltbestand med 120 jerv, 63 gauper, 63 bjørn og 350 hekkende par med ørn. En og annen streifende ulv er også registrert. Det skal nå satses mer på registrering og bestandskontroll av rovvilt, og bistå andre forskningsprosjekter som har et fokus på våre rovdyr. Prosjektet skal også fremme mer effektiv skadefelling og tilrettelegge for jaktkurs og lisens- og kvotejakt. En viktig oppgave for «Eallit Luonddus Leve i Naturen» blir å kartlegge årsakene til skader og tap på beite. Det skal også finne forebyggende tiltak som forsterket tilsyn, kalving i gjerde og tidlig nedsanking. En særdeles viktig oppgave blir også å spre informasjon til brukergrupper og publikum, samt gjennomføre kompetanseprogram for brukere og forvaltningen. Det er igangsatt en rekke tiltak allerede. Et regionalt fellingslag for rovvilt er etablert, oppstart av jervejaktprosjektet og sporing av gaupe i et større område enn det som er kjent gaupeland er igang. Det er arrangert kadaverhundkurs både i Troms og Finnmark, hvor sporhund blir opplært til kadaversøk etter beitedyr tatt av rovdyr. Kurs om kalving i gjerde er gjennomført, og flere andre tiltak kommer deriblant om ørn i kalvingsland. «Eallit Luonddus Leve i Naturen» har 3 prosjektansatte i Troms og Finnmark. Erlend Winje er prosjektleder med kontorsted i Tromsø. I Finnmark er det Arthur Partapuoli som er ansatt i prosjektet, og da med særlig ansvar for reindriften i Finnmark, Troms, deler av Nordland og Nord- Sverige. Dette er en takknemlig og spennende oppgave. Det er faktisk noe jeg alltid har ønsket å jobbe med. Her er det veldig kort avstand mellom utredning og tiltak. De tiltakene som finnes nyttige og riktige blir raskt satt i drift, og selv om prosjektrammen kun er satt til 2012, så vil mye av dette bli videreført. Her kan vi virkelig gjøre noe konkret for å dempe skadevirkningene av en voksende rovdyrbestand. Samtidig som vi kan få rammevilkår som fortsatt kan gi oss en rik og levende natur også med rovvilt her i nord, forteller Arthur Partapuoli som har et arbeidsområde som dekker store deler av Nordkalotten. Selv er 58- åringen bosatt i Tana. Utdannet agronom og har arbeidet både med sau og reindrift. Bakgrunnen fra reindriften er solid, Arthur Partapuoli er født i Nord- Sverige i en reindriftsfamilie der. I vårt prosjekt skal det være kort tid og avstand mellom observasjon, erfaring og igangsatte tiltak. Siden vi har med en styringsgruppe for prosjektet som kommer fra næringene, fra miljøvernorganisasjonene og forvaltningen, kan vi få frem raske og gode løsninger i fellesskap. Vi vil være en pådriver for å redusere tap av beitedyr til rovvilt. De naturbaserte næringene må gis rom til utvikling og drift, samtidig må vår natur beholde sin rikdom og variasjon. Vi må bort fra konflikt og pessimisme til å finne løsninger og fremtidshåp. Bare slik kan vi alle vinne, sier en veldig engasjert Arthur Partapuoli i prosjektet «Eallit Luonddus Leve i Naturen». Styringsgruppe: Steinar Storelv (leder) Einar Johansen Willy Ørnebakk Geir Østereng Cathrine Henaug Per Mathis Oskal John Helge Steinnes Magne Klingsheim Prosjektansatte: Erlend Winje John Ivar Larsen Arthur Partapuoli Arthur Partapuoli Kommunenes sentralforbund Fylkeskommunene i Troms og Finnmark Rovviltnemnda regionen Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Troms Norske Reindriftssamers Landsforbund Bondelag, Bonde og småbrukerlag sau og geit Naturvernforbund, Norges miljøvernforbund. Prosjektleder, Tromsø Lyngseidet Tana 20 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt