4 3. Å R G A N G 4 : : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4 3. Å R G A N G 4 : 2010. 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen"

Transkript

1 4 3. Å R G A N G 4 : : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen

2 sisdoallu : innhold oaive álus : leder Utvidelsen av Øvre Anárjohka nasjonalpark.. 5 Ønsker mer kalvekjøtt på menyen / Háliidit eambbo miesebierggu Salg av reinkjøtt trues av billig vilt-import Økende vinterfôring i Finland / Eambbo dálvebiebman Suomas Spennende bok om gammel og ny reindrift / Miellagiddevaš girji ovdalaš ja dálá boazodoalu birra Reindriftsnæringen i tall Framgang med bruksreglene Reineierne fikk erstatning og byggingen har startet Fakken har vinterbeiter i overskudd Staten må opprette særdomstol for reindriften / Stáhta ferte ásahit sierra duopmostuolu boazodoalu váste Når staten teller i Østre Namdal Skal finne ut om rein demper klimaeffekter.. 41 Slaktesituasjonen i sør og nord / Njuovvandilálašvuohta lullin ja davvin Møteplass for reinforskningen / Boazodutkiid gávnnadeapmi Nytt fra reindriftskontorene Kaldrøyking mer smak og økt holdbarhet.. 54 Mun lean ma emus Boazodoallooπas-bláπiin állán dilálašvuoπaid birra mat mu mielas leat sihke duoπala at ja deaºala at. Mun jurddašan erenoamážit dan deattu maid boazodoallu šaddá gierdat areálagilvvu geažil, doaibmanjuolggadusaid, njuovvandilálašvuoπa ja movt dát bealit váikkuhit boazodoalu. Go dát lea ma emus oaive álus man mun álán boazodoallohoavdan, de háliidan geavahit liibba váldit ovdan muhtin dilálašvuoπaid maid lean vásihan dan gávcci jagis go lean leamaš boazodoallohoavdan. Mun lean oaidnán ahte boazodoalu eatnamiid alde lea lassánan gilvu. Hui oallugat háliidit ávkkástallat seamma eatnamiid go boazodoallu. Nu lassána deaddu ja servodagas lea unnán ipmárdus dasa ahte boazodoallu dárbbaša viiddis eatnamiid. Hui ollu areálaáššiin vuosttalda Boazodoallohálddahus fágaeiseváldin diekkár sisabahkkemiid. Ja Boazodoallohálddahus oažžu danne ollu moaitámuša ja daddjojuvvo ahte dat bargá beare heittot barggu ja beare sakka ovddida boazodoalu oainnuid. Leat boahtán garra moaitámušat Boazodoallohálddahusa vuostá, earret eará ahte doppe gul ii leat doarvái gelbbolašvuohta ja ahte hálddahusa bargiin lea beare lagas oktavuohta boazodollui, mii gul rihkku bealátkeahtesvuoπa. Dien in sáhte mun dohkkehit. Munnje lea leamaš illun bargat ovttas bargiiguin geain lea hui alla gelbbolašvuohta ja geat leat hui dihtomielala at iežaset sajádaga hárrái boazodoalu ektui. Mii uovvut hálddašanlága njuolggadusaid, muhto soames oktavuoπain dulkot mii njuolggadusaid garraseappot go láhka ieš. Ahte soames bargiin lea gullevašvuohta boazodollui, mearkkaša ahte sis lea erenoamáš máhttu ja gelbbolašvuohta mii lea dárbbašlaš fágamáhttu boazodoalu hálddašeamis. Dán gelbbolašvuoπa ii leat vejolaš háhkat skuvlavázzima bokte. Boazodoallu lea ráhkadan doaibmanjuolggadusaid. Dat leat dál guovllustivrrain dohkkeheapmái. Dasto galgá Boazodoallostivra loahpala at dohkkehit. Dainna lea Boazodoallostivra bures boahtán johtui. Mu árvvoštallama mielde leat orohatstivrrat bargan buori barggu. Boazodoalus lea leamaš buorre dáhttu addit lassidieπuid dahje muddet, dalle go doaibmanjuolggadusevttohusat eai leat leamaš doarvái buorit daid gáibádusaid ektui maid boazodoalloláhka bidjá. Datte eai leat buot orohagat vuos ráhkadan doaibmanjuolggadusaid ja dat lea hui šállošahtti. Dát orohagat addet eret vejolašvuoπa mearridit iežaset orohaga ovdáneami. Boazodoallu lea doaibmanjuolggadusaid bokte ožžon vejolašvuoπa leat mielde mearrideame ja hálddašeame boazodoalu diliid. Dán vejolašvuoπa berre boazodoallu geavahit. Láhka dadjá ielgasit ahte jus orohagat eai ieža ráhkat doaibmanjuolggadusaid, de dahká stáhta dan. Lea datte deaºalaš muitit ahte dan rájes go 1978-láhka boπii fápmui ja gitta otnážii lea stáhta stivren boazodoalu bienasta bitnii, muhto stáhtas ii leat leamaš doarvái láhkavuoππu sáhttit stivret ja rá ggáštit dalle go liv ii dárbbašlaš. Dál leat diet vejolašvuoπat boahtán oππa Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på 2000 og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Besøksadr.: Markvein 14, Alta Postadr.: Postboks 1104, 9504 Alta Tlf / Faks e-post: Redaksjon: Journalist og fotograf: Rune Muladal e-post: Journalist og fotograf: Tor Schulstad e-post: Annonser: Reindriftsforvaltningen Telefon e-post: Sámegillii jorgalan/ Oversetting Inger-marie Oskal Grafisk produksjon: Fagtrykk Idé as, Telefon Telefaks e-post: 2 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2010

3 Ellen Inga O. Hætta boazodoallohoavda : reindriftssjef lága olis. Oππa lága vuoπul sáhttá stáhta rá ggáštit láhkarihkkumiid konkrehta goh umiid bokte, ja lea maid váldi sihke sáhkkohit ja divadiid gáibidit rihkkumiid geažil. Dál leat njuolggadusat diekkár rá ggáštanmearrádusaid birra gárváneame ja go dat leat sajis, de sáhttá mearridit divadiid doaibmanjuolggadusaid dihto rihkkumiid ovddas. Go diet lea daddjon, de ferte seammás ipmirdit ahte boazodollui ii leat álki fáhkkestaga leat dan dilálašvuoπas ahte ieš galgá stivret. Mii leat miehtá máilmmi oaidnán ahte go okta stivrenvuohki heaittihuvvo, de dárbbašit olbmot hárjánit oππa vuohkái. Liv ii ártet jus boazodoallu nai ii dárbbahiv e diekkár hárjánanáiggi. Finnmárkkus lea beare alla boazolohku dál. Boazodoallit leat uo uhan ahte boazu ieš buoremusat ájeha movt dilli lea. Muhtin orohagain leat njuovvandeattut heajut, mii ájeha ahte doppe leat beare ollu boccot. Dál muddejuvvojit alla boazologut doaibmanjuolggadusaid mearrideami bokte. Mun lean maid oaidnán ma emus jagiid ahte boazolohku lea lasihuvvon, vai boazoeaiggádiin liv ii buoret vuoππu dan beaivvi go unnidangoh un boahtá. Dat geat dán spealus vuoittahallet, sáhttet fargga leat sii geat leat uvvon departemeantta, ráππehusa ja Stuoradikki goh umiid ja geat leat doalahan boazologu vuollin. Ja de leat dat stuora vuostálasvuohta, man mun maiddái állen ovddit Boazodoallooππasiin. Masa leat buorit doaibmanjuolggadusat ja dohkkehuvvon boazologut ávkin, jus boazoeaiggádat eai beasa njuovvat? Oππa láhkabarggu oahkkáigeassun ferten dadjat ahte mu mielas lea sakka šállošahtti jus mii stáhta bealis leat iežamet bidjan dan dillái ahte bálkkašit sin geat ollu jagiid eai leat beroštan stáhta goh umiin. Dat ii dáidde leamaš láhkalávdegotti ulbmil. Mun lean maiddái daid jagiid go lean leamaš boazodoallohoavdan, oaidnán man rašit unna orohagažat leat. Dalle jurddašan bargofámuid boazodoalu garraseamos bargguid áigge. Mun duoπai sávan ahte dilli ii rievdda nu ahte dušše sii geain leat siidaoasit, ožžot eaiggáduššat bohccuid. Jus nu geavvá, de lea dat oppala at vahágin boazodollui. Boazodoalloservodaga givrodat han lea ge ahte leat ollu boazoeaiggádat. Nu leat eanebut geat beroštit boazodoalus. Dien sáhttá buohtastahttit fierpmádagaid huksemiin. Dat geat lea mielde fierpmádagas, leat gievrrabut. Mun sakka fuolastuvan njuovvandilálašvuoπa geažil. Ii goasse leat leamaš dáhttu njuovvat nu ollu go dál. Mun jáhkán dat boahtá das go oππa buolvvat leat boahtán boazodollui. Bargu doaibmanjuolggadusaiguin dáidá maid dagahan ahte orohagain leat ságastallagoahtán movt sii háliidit ovdáneapmi galgá leat boahtteáiggis sin orohagas. Nu lea lassánan dáhttu njuovvat. Go boazoeaiggádat eai beasa njuovvat, de šaddet eambbo bohccot boahtit dálveguohtuneatnamiidda. Dat lea vahát, muhto maid galget boazoeaiggádat dahkat? Dál fertet oktii bidjat buot návccaid ja geah alit gávdnat buriid ovdosiid, ovdalii go sivahallat ja sivala aid ohcat. Sivahallan goit ii buvtte makkárge buriid ovdosiid. Mu vásáhus dán gávcci jagis lea ahte ii leat álki hálddašit álgoálbmotealáhusa. Mediat vigget dávjá buohkaid sivahallat. Jus soames bohccot jápmet, de ovdanbuktet mediat dán dego dat guoskkašii olles boazodollui. Mediaid mielas lea vissa ortnegis oaguhit boazodoalu. Lea hui álki sivahallat sin geat leat meahcis ja barget birra jándoriid, eai ge astta mediaiguin diggot. Diet lea hui imašlaš dan ektui mii dáhpáhuvvá jus boandda eallit gillájit. Jus návehii jápmet šibihat, de lea dat olmmošlaš surgatvuohta. Go boazu jápmá, de lea dat boazoeaiggáda sivva. Manne lea nie? Muhtomin gal láven eahpidit lea go soames journalisttain doarvái gelbbolašvuohta boazodoalu birra. Vai lea go nu ahte ii gáibiduvvo makkárge gelbbolašvuohta muitalit ja állit boazodoalu birra? Dien vuorddán ahte ovddasvástideaddji doaimmaheaddjit vástidit. Loahpas háliidan giitit daid ásahusaid maiguin mun boazodoallohoavdan lean beassan ovttasbargat. Erenoamážit giittán NBR` joπiheddjiid buori ja ávkkálaš ovttasbarggu ovddas. Mun giittán maiddái ovttaskas boazodolliid oaiviliid ja rávvagiid ovddas maid lean ožžon dáid jagiid ja mat leat leamaš hui ávkkála at mu doaimmas boazodoallohoavdan. Loahpas sávan vel buot min lohkkiide ilolaš juovllaid ja buori oππa jagi. Ellen Inga O. Hætta boazodoallohoavda J eg har i de siste utgavene av Reindriftsnytt skrevet om forhold som etter min vurdering er både viktig og alvorlig. Jeg tenker spesielt på presset på arealer, bruksregler, slaktesituasjon og hvordan disse forhold preger næringen. Siden dette er den siste lederen jeg skriver som reindriftssjef, vil jeg benytte anledningen til å trekke frem en del forhold som jeg har erfart i de åtte årene jeg har vært reindriftssjef i Norge. Jeg har sett et økende press på reindriftens arealer. Det er veldig mange som ønsker å ta i bruk de samme arealene som reindriften drives på. Dermed øker presset og det er liten forståelse i samfunnet for at reindrift er så arealkrevende. I svært mange slike arealsaker går Reindriftsforvaltningen som fagmyndighet imot inngrepene. Og Reindriftsforvaltningen får dermed ofte kritikk for å gjøre en for dårlig jobb og i for sterk grad ivareta næringens synspunkter. Det fremsettes mange rimelig sterke påstander om Reindriftsforvaltningen, der det bl. a sies at Reindriftsforvaltningen ikke har tilstrekkelig kompetanse og at ansatte har for nær tilknytning til næringen som rører med habiliteten. Dette tar jeg imidlertid sterk avstand fra. Jeg har hatt gleden av å jobbe sammen med ansatte som besitter en meget høy kompetanse og som er svært bevisst sin rolle og tiknytning til reindrift. Vi følger forvaltningslovens regler, men har i noen tilfeller en strengere tilnærming enn det som følger av forvaltningslovens bestemmelser. At enkelte ansatte har tilknytning til reindrift, gjør at de besitter en unik kompetanse som er en nødvendig fagkunnskap ved forvaltningen av reindrift. Denne kompetansen er ikke mulig å tilegne seg ved skolebenken. Reindriften har utarbeidet bruksregler. Disse er til godkjenning i områdestyrene. Deretter skal Reindriftsstyret godkjenne og stadfeste reintallet. Dette arbeidet er Reindriftsstyret godt i gang med. Etter min vurdering har distriktsstyrene gjort en god jobb. Det har vært stor vilje i reindriften til å gi tilleggsopplysninger eller foreta justeringer, der bruksreglene ikke har vært gode nok i henhold til de krav som reindriftsloven oppstiller. Det er fortsatt noen distrikter som ikke har utarbeidet bruksregler. Det synes jeg er beklagelig. Disse distriktene fratar seg selv en mulighet til å stake ut kursen for utvikling i eget distrikt. Reindriften har gjennom bruksreglene fått mulighet til medbestemmelse og medforvaltning. Denne muligheten må reindriften bruke. Loven anviser veldig tydelig at dersom distriktene ikke utarbeider bruksregler, vil staten gjøre det. Det er imidlertid viktig å huske at reindriften fra 1978 loven trådte i kraft og frem til i dag har vært styrt på detaljnivå, uten at staten har hatt et tilstrekkelig godt lovverk til å kunne styre og sanksjonere der det har vært nødvendig. Nå finnes dette verktøyet i den nye loven. Med hjemmel i den nye loven har staten adgang til å sanksjonere mot lovbrudd gjennom konkrete pålegg, og med muligheten til å kunne ilegge både tvangsmulkt og avgift som sanksjonsmiddel. Nå er også forskrifter som gjelder disse sanksjonsbestemmelsene i ferd med å falle på plass og når disse foreligger kan man ilegge avgift ved visse typer brudd på bruksreglene. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2010 3

4 Når det er sagt, må man samtidig forstå at det ikke er lett for reindriften plutselig å være i en situasjon der den skal sitte i førersetet. Vi har rundt om i verden sett at når regimer faller, trenger folk en tilvenningsperiode til nytt regime. Det ville vært rart om ikke reindriften også skulle trenge en slik tilvenningstid. Reintallet i Finnmark er i dag for høyt. Reindriftsutøvere har hevdet at reinen selv er den beste indikator på hvordan den har det. I noen distrikter er det lave vekter, noe som indikerer at reintallet er for høyt. Høye reintall vil nå justeres ned ved godkjenning av bruksreglene. Jeg har også sett gjennom de siste årene at enkelte reineiere har posisjonert seg med høye reintall, for å ha et bedre utgangspunkt når reintallet skal justeres ned. Taperne i dette spillet kan fort bli de reineierne som alltid har fulgt pålegg fra departementet, regjeringen og Stortinget og som har holdt reintallet nede. Så kommer det man kan kalle det store paradokset, som jeg også omtalte i forrige nummer av Reindriftsnytt; Hva hjelper det med gode bruksregler og stadfestelse reintall, dersom reineiere ikke får slaktet sin rein? Som en oppsummering av arbeidet med ny lov, synes jeg det er beklagelig dersom vi i staten har satt oss i den situasjon at vi premierer de som ikke har brydd seg om pålegg som har kommet i årenes løp. Dette var neppe lovutvalgets intensjon. Jeg har også i årene som reindriftssjef sett hvor sårbare små reinbeitedistrikter er. Det gjelder i forhold til å ha tilstrekkelig folk i arbeidskrevende perioder. Jeg håper virkelig at utviklingen ikke går i den retning at det bare er de som har siidaandel, som er de som kan ha rein. Hvis utviklingen går i den retning, vil reindriften totalt sett bli svekket. Reindriftssamfunnets styrke ligger i at det faktisk er mange reineiere. Dermed er det flere som bryr seg om reindrift. På en måte kan dette sammenlignes med nettverksbygging. Hvis man er del i et nettverk, står man sterkere. Jeg er virkelig bekymret over slaktesituasjonen. Det har aldri vært så stor vilje til å slakte, som det er nå. Jeg tror det skyldes at det er generasjonsskifte i reindriften. Arbeidet med bruksregler har også bidratt til at det har vært diskusjoner internt i distriktene om hvordan de ønsker utviklingen skal være i eget distrikt. Dermed er det en større motivasjon for å slakte. Når reineiere ikke får slaktet, føres flere dyr inn på vinterbeiter. Dette er ikke en ønsket situasjon. Men hva skal reineiere gjøre? Alle gode krefter må nå sammen søke å finne de gode løsningene fremfor å fordele skyld. Å lete etter skyld gir i hvert fall ikke de gode løsningene. Min erfaring gjennom åtte år er at det ikke er lett å forvalte en urfolksnæring. Medier har en tendens til å «skjære alle over en kam». Når noen rein dør, fremstiller mediene dette som om det berører hele næringen. Reindriftsutøverne er kanskje sett i fra medias ståsted det ideelle offer. Det er en enkel oppgave å anklage den som er på fjellet og jobber døgnet rundt og som ikke har tid til å ta til motmæle når media anklager. Det pussige er den tilnærming som media står for når bondens dyr rammes. Der dyr på båsen dør tales det om en menneskelig tragedie. Når reinen dør på vidda er det reineieren som har gjort noe galt. Hvorfor er det slik? Jeg lurer mange ganger på om noen journalister besitter tilstrekkelig kompetanse om reindrift. Eller er det slik at man ikke trenger nødvendig kompetanse for å formidle om reindrift? Dette spørsmålet overlater jeg til ansvarlige redaktører å svare på. Jeg vil til slutt benytte anledningen til å takke de institusjoner jeg som reindriftssjef har fått muligheten til å samarbeide med. En spesiell takk til NRLs ledelse for godt og konstruktivt samarbeid. Jeg vil også takke enkeltreineiere for innspill og råd de har kommet med i årenes løp og som har vært nyttig for meg som reindriftssjef. Til slutt vil jeg ønske våre lesere en god jul og et godt nytt år. Ellen Inga O. Hætta reindriftssjef Utlysning av forskningsmidler 2011 Reindriftens utviklingsfond (RUF) lyser ut midlene som avsettes til forskning og veiledning over reindriftsavtalen. Det kan søkes om midler til prosjekter som faller innenfor hovedprioriteringer og retningslinjer for forskningsmidler avsatt over reindriftsavtalen for perioden Styret vil rette spesiell oppmerk-somhet mot følgende: - Reindrift og arealbruk - Drift og produksjon - Samfunnsforhold og lovgivning - Konsekvenser av klimaendringer I tillegg til dette har avtalepartene (NRL og Staten) etterspurt økt kunnskap innenfor sammenhengen mellom klimaendringer og endret sykdomsbilde på rein, særlig i kystnære områder. Søknadsskjema finnes på eller kan fås ved henvendelse til Reindriftsforvaltningen i Alta. Søknaden med vedlegg sendes i pdf format. Søknad må være underskrevet av søker og økonomisk ansvarlig. Søknaden med vedlegg sendes elektronisk til Reindriftsforvaltningen i Alta via e-post: Søknadsfristen er satt til 15. februar Sluttbehandling av søknader antas å være ferdig i løpet av mai boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2010

5 Den omdiskuterte utvidelsen av nasjonalparken i Øvre Anárjohka er nå oversendt Miljøverndepartementet. Direktoratet for naturforvaltning foreslår også en stor utvidelse i strid med Karasjok og Kautokeino kommune, reindriften og lokale interesser. Utvidelsen av Øvre Anárjohka nasjonalpark Den lenge planlagte utvidelsen av Øvre Anárjohka nasjonalpark, samt opprettelse av Máhtosvuovdi naturreservat, er nå raskt på vei opp i de sentrale og besluttende organer. Saken ble ferdigbehandlet lokalt i Finnmark i høst, og oversendt DN (Direktoratet for naturforvaltning). Der har saken blitt behandlet raskt og 15. november oversendt Miljøverndepartementet. Nye verneområder Det nye verneforslaget er betydelig på Finnmarksvidda. Det foreslåtte verneområdet har et totalt areal på 1886,4 km 2. Det omfatter den eksisterende Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommune, med et foreslått tillegg på 473,3 km 2. I tillegg foreslår det opprettelse av Máhtosvuovdi naturreservat på noe over 4 km 2 lengre nord og i Karasjok kommune. Underveis i høringsprosessen har Fylkesmannen i Finnmark langt på vei lyttet til innvendingene og reduserte betydelig forslaget om verneområdet. Fylkesmannen påpeker at reindriften ikke vil bli berørt, og kan drives på samme måte som før. I tillegg foreslås det nye og mer oppdaterte verneforskrifter for nasjonalparken. To forslag Fylkesmannen i Finnmark utarbeidet forslaget i høst etter en omfattende høringsrunde blant interesserte og berørte kommuner, organisasjoner, foreninger og næringsinteresser. Til dels ble de lokale innsigelsene vektlagt og det opprinnelige verneforslaget fra Fylkesmannen ble tonet noe ned. Selve nasjonalparken ble foreslått utvidet i nordøst og øst. I tillegg ble det foreslått et mindre naturreservat ved Máhtosvuovdi. Det utvidede verneområder blir beskrevet som viktige med verneverdier på et nasjonalt nivå. Det gjelder store områder med furuskog, våtmark, fugleliv og kulturminner. De nye verneområdene har møtt solid motstand lokalt i både Karasjok og Kautokeino kommune. Reindriften har også stilt seg skeptisk til nye verneområder, man frykter mer restreksjoner og negative konsekvenser for næringen og den daglige drift på vinterbeitet. Det fryktes også mer rovdyr i en utvidet nasjonalpark. Etter behandling i DN har man der kommet frem til at de dokumenterte naturfaglige verdier må veie tyngst, slik at DN nå foreslår enda et alternativ med en utvidelse av nasjonalparken som også omfatter de arealer som Fylkesmannen tok ut av verneplanen. Det vil være Miljøverndepartementet som skal behandle verneplanen videre og legge saken frem for Stortinget til neste år. Foto: Fylkesmannen i Finnmark. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2010 5

6 Ønsker mer kalvekjøtt Háliidit Over halvparten av reinkjøttet som blir solgt på det norske markedet er kalvekjøtt. I butikkdiskene blir det ikke gjort noe skille mellom kalvekjøtt og kjøtt fra voksne dyr. Kalvekjøttet har en lysere farge, mildere vilt smak og en mørere konsistens. Nå vil restaurantnæringa ha mer kalvekjøtt på menyen. På det norske reinkjøtt markedet er det liten tradisjon for å differensiere mellom kjøtt fra dyr med ulik alder. Selv om mer enn halvparten av reinkjøttet som blir solgt på det norske markedet er kalvekjøtt, blir det ikke gjort noe skille mellom kalvekjøtt og kjøtt fra voksne dyr. «...ikke gjort noe skille mellom kalvekjøtt og kjøtt fra voksne dyr» Dette er til forskjell fra fårekjøtt som har et skille mellom sau og lam, samt storfekjøtt som har kalvekjøtt som egen kjøttkategori. Nå kan restaurantnæringa tenke seg kjøtt fra reinkalv på menyen. Gjennom en undersøkelse utført av Nofima Marked og Høyskolen i Finnmark er muligheter og utfordringer for introduksjon av reinkalvkjøtt i det norske markedet undersøkt. Kalvekjøtt fra rein er helt klart ettertraktet og ønsket i restaurantnæringa. Et nisjeprodukt som absolutt bør kunne ha muligheter. I første omgang må man begynne å skille kjøtt fra kalv og voksne dyr i markedet, sier Tove Aagnes Utsi fra Høyskolen i Finnmark. Høyere pris og økt slakteuttak En verdiøkning på reinkalvkjøtt som 6 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2010

7 på menyen eambbo miesebierggu Badjel bealli bohccobierggus mii lea vuovdimassii Norggas, lea miesebiergu. Biebmogávppit eat earut miesebierggu ja rávis bohccuid bierggu. Miesebiergu lea uovgadeabbo, smievrát ja das lea litnáset máhku. Dál háliidit restaurá at fállat eambbo miesebierggu. Kalvekjøtt fra rein bør vurderes som et eget nisjeprodukt. I første omgang må man begynne å skille kjøtt fra kalv og voksne dyr i markedet, sier Tove Aagnes Utsi fra Høyskolen i Finnmark. Miesebierggu berre fállagoahtit sierra buvttan. Vuosttaš vuorus ferte márkanfievrrideamis sirregoahtit miesebierggu rávisbohccuid bierggus, lohká Tove Aagnes Utsi, gii bargá Finnmárkku Allaskuvllas. Foto/Govva: Audun Iversen / Nofima boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2010 7

8 medfører høyere pris for reinkjøttprodusentene kan kanskje føre til større andel kalveslakt. «produktet kalvekjøtt er relativt ukjent» En av hovedutfordringene ved introduksjon av reinkalvkjøtt i det norske markedet, er at dette produktet er relativt ukjent. Før man begynner en større og mer målrettet produksjon og markedsføring av reinkalvkjøtt må man derfor undersøke hvordan interessen og betalingsviljen for dette produktet er i det norske markedet. Siden produktene ligger i den øvrige prisklasse, er det derfor fornuftig å teste produktene på steder og blant brukere som kan tenkes å anvende slike produkter. Derfor ble restaurantbransjen valgt i denne undersøkelsen sier Tove Aagnes Utsi. Testet av gourmeteksperter Hensikten med denne undersøkelsen var å finne ut om reinkjøtt har unike kvalitetsegenskaper som kan bidra til å differensiere kjøtt fra reinsdyrkalv og voksen dyr. For å undersøke dette ble det rekruttert 30 kjøkkensjefer fra restauranter i Oslo, Stavanger, Tromsø og Alta. Alle fikk utlevert blindprøver av ytrefilet av reinkalv og voksen simle for å finne forskjeller både før og etter tilberedning. Kjøkkensjefer generelt og kjøkkensjefer i eksklusive restauranter spesielt, har en unik posisjon i introduksjon og utviklingen av nye produkter fordi de er eksperter i å vurdere produktkvalitet og anvendelse. De må også ivareta det kommersielle aspektet når de velger produktene de skal bruke, restauranten må tjene penger. Ved å introdusere reinkalv- Kalvekjøtt (tv.) er lysere av farge, har mildere viltsmak og er mørere enn kjøtt fra voksne dyr (th.). Kvaliteter som restaurantnæringa etterspør. Foto: Audun Iversen / Nofima kjøtt til norske kjøkkensjefer for tilberedning i deres eget kjøkken, har man mulighet for å teste et «nytt» det bør tilberedes og i hvilken sammenheng det kan anvendes, sier mat forskerne i Nofima Marked og Høyskolen produkt i en naturlig situasjon. i Finnmark. Kjøkkensjefene kan dermed gi tilbakemelding på sterke og svake sider ved reinkalvkjøtt som produkt, hvordan Over 1000 tonn kalveslakt i 2009 I Norge har det de ti siste driftsårene 8 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2010

9 Miesebiergu (gurut) lea uovgadet oaidnit, das lea litnáset máhku ja lea smievráseabbo go rávisbohcco biergu (olgeš). Restaurá at atnet dieid kvalitehtaid guovddážin. Govva: Audun Iversen / Nofima «miesebiergu lea vuos oπas ja amas» Norgga biergomárkaniin ii leat dábálaš earuhit bierggu elliid agi mielde. Váikko badjel bealli bohccobierggus mii vuvdojuvvo Norggas, lea miesebiergu, de ii leat moktege merkejuvvon goal lea miesebiergu ja goal fas rávisbohcco biergu. Dát lea erohus sávzzabierggus, go das gal merkejit lábbábierggu sierra, ja seamma ládje dahket oamebiergguin, go gálbbebiergu sirrejuvvo. Dál leat restaurá at háliidišgoahtán fállat gussiide miesebierggu. Nofima Marked ja Finnmárkku Allaskuvla leat aπahan guorahallama mas leat geah adan miesebierggu vuovdaleami vejolašvuoπaid ja hástalusaid Norgga márkaniin. Miesebiergu lea eahpitkeahttá juoga maid restaurá at háliidit fállat ja jáhkket joπihit. Dat lea erenoamáš buvtta mas leat buorit vejolašvuoπat. Vuosttažettiin berre gávpemárkaniin sirregoahtit miesebierggu rávisbohccuid bierggus, lohká Tove Aagnes Utsi, gii bargá Finnmárkku Allaskuvllas. Buoret haddi ja eambbo njuovvan Miesebierggu árvolassáneapmi mii fas addá buoret hatti biergobuvttadeddjiide soaitá dagahit ahte njuovvagohtet eambbo misiid. Okta váldo hástalusain das ahte fállagoahtit miesebierggu Norgga márkaniin, lea ahte dat lea oπas ja vuos amas. Ovdal go álggaha miesebierggu stuorát ja ulbmillaš buvttadeami ja vuovdaleami, de berre vuos iskat man stuora beroštupmi dasa liv ii Norgga márkaniin, ja makkár hatti márkan dohkkeha das máksit. Go dát biergu lea divraset šládja, de jurddašeimmet ahte lea jierpmálaš iskat dan báikkiin ja geavaheddjiid gaskkas gos lea jáhkehahtti joπihit dan. Danne leat dán iskkadeamis válljen guorahallat restaurá aid beroštumi, muitala Tove Aagnes Utsi. «...ii leat leamaš dábálaš earuhit iešguπet ahkásaš bohccuid bierggu» Gourmet-goahkat leat guorahallan Ulbmil dáinna iskkademiin lei gávnnahit leat go bohccobierggus erenoamáš kvalitehtaárvvut mat sáhttet leat mielde earuheame miesebierggu rávisbohcco bierggus. Iskan dihte dán, de bivddiimet 30 gievkkanhoavdda Oslo, Romssa, Stavangera ja Álttá restaurá ain geah adit ja máisttašit. Buohkat ožžo miesi ja rávisbohcco savodeahki geah adit ja iskat ovdal ja ma el go lea ráhkaduvvon, nu ahte eai diehtán goabbá lea miesi biergu ja goabbá fas rávisbohcco biergu. Gievkkanhoavddain lea dábála at, muhto eksklusiiva restaurá aid gievkkanhoavddain lea erenoamáš vejolašvuohta sihke atnui váldit ja ovdánahttit oππa buktagiid, danne go sii leat ekspearttat árvvoštallat buktagiid kvalitehta ja anihahttivuoπa. Sii fertejit maid vuhtii váldit dienasbeali go válljejit buktagiid iežaset atnui, danne go restaurá a ferte bures dinet. Go váldá atnui miesebierggu iežas gievkkanis, de lea vejolašvuohta iskat «oππa» buktaga lunddolaš dilálašvuoπas. Nu sáhttá gievkkanhoavda dieπihit makkár buorit ja heajut bealit miesebierggus leat dien oktavuoπas, movt dan berre ráhkadit ja guπiin oktavuoπain dat lea heivvolaš, lohket Nofima Market ja Finnmárkku Allaskuvlla biebmodutkit. Badjel 1000 tonna miesebiergu 2009:s Norggas lea ma emus logi doaibmajagi boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2010 9

10 hatt et slaktekvantum på mellom til tonn reinkjøtt per år. For driftsåret 08/09 ble det slaktet totalt dyr som utgjorde tonn. Slaktedyrene består av både okser, simler og kalver. Eksempelvis hadde man i driftsåret 08/09 en fordeling med 16 % okse, 15 % simle og 69 % kalv. Brukes gjennomsnittlig slaktevekt på kalv, så utgjorde kalvekjøttet tonn det vil si ca 60 % av kjøttmengden i dette året. Blander kjøttet etter slakting Selv om man under slaktingen ofte skiller mellom de tre ulike kategoriene, så blir dette i svært liten grad gjort ved videresalg av reinkjøtt. En mulig årsak til dette kan være at det ikke ser ut til å finnes tradisjon for differensiering av viltkjøtt. Dette i motsetning til mye annen kjøttproduksjon, eksempelvis skillet mellom sau og lam og mellom okse/ku og kalv. Innen storfeproduksjon har kalvekjøtt blitt differensiert med bakgrunn i produktegenskaper. Eksempelvis har kalvekjøtt gjennom tidene blitt sett på som ekstra mørt og godt og har derfor blitt solgt som et eget produkt, sier prosjektgruppa. Varierende tilgjengelighet Kjøkkensjefene opplevde varierende tilgjengelighet av reinkjøtt. I perioden september/ oktober og frem til våren var tilgjengeligheten generelt god. Perioden fra våren og frem til høsten ble tilgjengeligheten oppgitt å være god for noen restauranter og dårlig for andre. Dette kan ha med tidspunktet for slakting å gjøre. I perioden etter høstslaktingen virker tilgjengeligheten å være god, mens den blir dårligere utover senvinter og vår. Restaurantene hadde ulike strategier for å løse denne utfordringen. Spesielt blant de Nord- Norske restaurantene var det vanlig å kjøpe inn store partier når tilgjengeligheten var god, for selv å lagre det, sier prosjektleder Morten Heide i Nofima Marked. Gjestene på restauranter, og da spesielt turister, forventer å kunne spise reinkjøtt når de er i Nord-Norge uavhengig av årstid. I Oslo og Stavanger bruker de fleste restaurantene reinkjøtt i høstsesongen. Flere av restaurantene i Oslo bruker ferskt reinkjøtt i slaktesesongen. Store muligheter men begrenset betalingsvilje Reinkjøtt, med god kvalitet, har sammenliknet med annet kjøtt høy pris. Interessen for å kjøpe kjøttet i restaurantnæringen synes derimot å være bra, så lenge prisen ikke blir for høy. Betalingsvilligheten for ytrefilet av reinkalv, lå mellom 290kr/kg og 380 kr/kg. En undersøkelse hos leverandørene til restaurantene viste at ytrefilet av rein selges for mellom 365 kr/kg og 420 kr/kg, inkludert moms. Resultatene viser at kalvekjøttet blir oppfattet til å ha en lysere farge, mildere vilt smak og en mørere konsistens enn kjøttet fra voksne dyr. Mer enn 50 % av kjøkkensjefene var positive til å kjøpe reinkalvkjøtt om det ble tilgjengelig, men bare 7 av kjøkkensjefene var villig til å betale mer for reinkalvkjøtt enn for annet reinkjøtt. «kunne spise reinkjøtt når de er i Nord-Norge uavhengig av årstid» Undersøkelsen sier ikke noe om interessen for mindre kalv enn det som er undersøkt. Det skal her bemerkes at dette var ytrefilet fra kalv mellom kg (slaktevekt), med en gjennomsnittlig filetvekt på 350 gram som ble testet. Pris ble oppgitt som en av de viktigste faktorene i avgjørelsen om å kjøpe reinkalvkjøtt i fremtiden. Ettersom filet av rein er det dyreste produktet fra reinkalv, virker det å være en fornuftig strategi å introdusere andre produktformer som lår, plomme og biff ved siden av filet, sier prosjektgruppen. For å utvikle reinkalv som eget produkt vil det være viktig å sikre seg at man kan tilby restaurantmarkedet et mest mulig forutsigbart produkt, både når det gjelder kvalitet og størrelse. En måte å gjøre dette på er å innføre kvalitetsstandarder for alle produktene som skal selges under merket eller navnet reinkalvkjøtt. Siden reinkalvkjøtt er lite kjent i markedet vil det være viktig å vektlegge markedsføring, for på denne måten å oppnå en høyere pris enn for reinkjøtt generelt, sier Morten Heide og Tove Agnes Utsi. 10 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2010

11 buvttaduvvon tonna rájes gitta tonna rádjái bohccobiergu jagis. Doaibmajagis 08/09 njuvvojuvvojedje oktiibuot bohcco, mii dagai tonna. Leat njuvvojuvvon sihke miesit, varrásat ja nji elasat. Ovdamearkka dihte njuvvojuvvojedje doaibmajagis 08/09 16 % varrásat, 15 % nji elasat ja 69 % miesit. Jus rehkenastit gaskamearálaš miesedeattu mielde, de dagai miesebiergu tonna, dahje 60 % dien jagi biergohivvodagas. Seaguhit biergguid njuovvamiid ma el Vaikko njuovadettiin dábála at earuhit bierggu golmma sadjái, de dahkkojuvvo dat hui unnán dalle go biergu vuvdojuvvo viidáseappot. Okta vejolaš vástádus sáhttá leat ahte ii leat leamaš dábálaš earuhit iešguπet ahkásaš fuoππuid bierggu, vaikko dan dahket oamebiergguid dáfus, nu go earuhit lábbá- ja sávzzabierggu ja vuovssa- /gusa- ja gálbbebierggu. Oapmedoalus lávejit gálbbebierggu earuhit buktaga iešvuoπaid vuoπul. Ovdamearkka dihte leat áiggiid aπa atnán gálbbebierggu erenoamáš smievrrisin ja danne lea dat vuovdaluvvon sierra buvttan, muitala prošeaktajoavku. Molsašuddi dábuheapmi Gievkkanhoavddat leat fuomášan ahte bohccobierggu ii leat álo álki dábuhit. ak amánu/golggotmánu rájes gitta giππii gal lea oalle álki dábuhit bierggu. Muhtin restaurá at lohke ahte maiddái giπa rájes ja geasset lea álki dábuhit bohccobierggu, muhto earát fas lohke váttisin dalle gávdnat bierggu. Dasa sáhttá njuovvanáigodat leat sivvan. Ma el ak anjuovvamiid orru leame álki dábuhit bohccobierggu, muhto dat hedjona dálvvi ja giπa mielde. Restaurá ain leat iešguπet vuogit oavdit dien hástalusa. Erenoamážit Davvi-Norgga restaurá at lávejit oastit valjit dalle go biergu lea fállun ja dasto vurkkodit dan ieža, muitala Nofima Marked prošeaktajoπiheaddji Morten Heide. Restaurá aguossit, erenoamážit turisttat, vurdet ahte bohccobiergu lea fállun Davvi-Norggas birra jagi. Oslos ja Stavangeris geavahit eanas restaurá at bohccobierggu ak at. Má ga restaurá a Oslos geavahit varas bohccobierggu nu guhká go njuovvanáigodat bistá. Stuora vejolašvuoπat muhto váttis olahit hatti Bohccobiergu buori kvalitehtas lea divrras eará biergguid ektui. Datte orru restaurá ain leame stuora beroštupmi oastit bohccobierggu, go fal haddi ii leat beare allat. Doppe lea dáhttu máksit 290 kr ja 380 kr gaskka kilos buori kvalitehta miesi savodeahki ovddas. Iskkadeapmi sin gaskkas geat vuvdet restaurá aide ájehii ahte bohcco savodeahkki vuvdojuvvo 365 ja 420 kruvnno gaskka, oktan lassiárvodivadiin. Bohtosat ájehit ahte miesebierggus atnet leat uovgadet ivnni, litnáset biergomáhku ja lea smievráseabbo go rávisbohccuid biergu. Badjel bealli gievkkanhoavddain ledje mielas oastit miesebierggu jus dat liv ii fállun, muhto dušše 7 gievkkanhoavdda ledje mielas máksit eambbo miesebierggu ovddas go eará bohccobierggu ovddas. Iskkadeamis ii boaπe ovdan liv ii go beroštupmi unnit misiide go daidda mat ledje iskkadeamis mielde. Iskkadeamis ledje kg (njuovvandeaddu) miesit, ja gaskamearálaš savodeahki deaddu lei 350 grámma. Haddi daddjojuvvui okta deaºaleamos beliin dasa mearriduvvo go oastit miesebierggu boahtteáiggis. Go bohcco «vurdet ahte bohccobiergu lea fállun Davvi- Norggas birra jagi» savodeahkkái, rávve prošeaktajoavku. savodeahkki lea divraseamos biergu, de orru leame jierpmálaš maiddái fállagoahtit eará fiinna buktagiid, nugo oarbbeali, biffabierggu ja steaikabierggu lassin Vái sáhttá fállat miesebierggu sierra buvttan, de lea deaºalaš sihkkarastit ahte lea vejolaš sihkkarastit restaurá aide vuorddehahttivuoπa, sihke kvalitehta ja hivvodaga dáfus. Okta vuohki dan dahkat lea ásahit kvalitehtanjuolggadusaid buot buktagiidda mat vuvdojuvvojit bohccomiesi namas. Go bohccomiesebiergu ain lea amas buvtta márkaniin, de šaddá vuovdaleapmi ja márkanfievrredeapmi hui deaºalaš, vai o ošii buoret hatti go bohccobierggus dábála at oažžu, lohkaba Morten Heide ja Tove Aagnes Utsi. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:

12 Delikatesse- og ferskvareforretning Strøm-Larsen i Oslo har i utallige år hatt en solid omsetning av tonnevis med reinkjøtt i hovedstaden til private og til restaurantmarkedet. Nå svinger etterspørselen. Reinkjøttet er blitt veldig kostbart, og importert hjortekjøtt tar nå større del av markedet. Prisforskjellen på flatbiff fra hjort og rein er blitt 120 kroner/ kg. Det gir store utslag i omsetningen, sier Jan Strøm-Larsen. Strøm-Larsen i Oslo: Salg av reinkjøtt trues av billig vilt-import I over 100 år har delikatesseforretning Strøm-Larsen på Torshov i Oslo vært et fyrtårn for den matglade i tigerstaden. Et eget pølsemakeri og storkjøkken får frem de vidunderligste ferdigretter. I tillegg er Strøm-Larsen et naturlig valg for den som søker kjøtt og festmat. De er også en stor leverandør til restauranter i hovedstaden. I alle år har reinkjøtt vært en klassiker som har blitt valgt til de spesielle begivenheter og de finere restauranter. Kundene etterspør nå fersk reinkjøtt med lavere priser i den ærverdige delikatessebutikken i Oslo. Reinkjøtt er et fantastisk produkt i alle former både som hverdagsmat og festmat. Et produkt rett ut av norsk natur med mye smak, og krydret med den fargerike og tradisjonelle samiske kultur. Det skulle ha alle muligheter for å bli valgt av et krevende og eksklusivt marked. Vi har sett det hver eneste dag, sier Jan Strøm-Larsen, som hver uke selger rundt 400 kg reinkjøtt. Kundene våre etterspør ferskt reinkjøtt, som i mange år har vært vanskelig å få tak i, men nå har vi endelig fått en solid leverandør som også leverer det ferskt, forteller Jan Strøm-Larsen. Han legger til at frossent reinkjøtt er ikke noe problem å skaffe, men etter hvert som prisene har steget på reinkjøttet så krever kundene ferskt i stedet for frossent. Reinkjøtt i oppgangstider Strøm-Laren er en spesialforretning for kjøtt som siden 1904 har forsynt hovedstadens befolkning med egenproduserte varer som pølser, ferdigmat, pålegg, spekemat, salater og et stort utvalg i kjøtt og vilt. Delikatessebutikken har alltid lagt sin ære i å levere høyklasses kjøttvarer, i tillegg til et stort utvalg av bearbeidede produkter. Kjøttdisken er imponerende, utvalget av ferskt kjøtt er enormt, også av de tradisjonelle reinkjøttproduktene. Det kan ikke legges skjul på at reinkjøtt har hatt en enorm prisstigning de siste fem år. Vi ser jo at det er et privatmarked som er villig til å betale en slik pris, men under finanskrisen så falt salget hos oss av reinkjøtt fra noen hundre kilo i uken til ingenting. Det er kanskje mulig å si at reinkjøtt med dagens prisnivå selger best i oppgangstider, mener Jan Strøm-Larsen som i butikken sin ser at det er de unge som velger den dyreste flatbiffen, mens den etablerte og modne generasjon velger tradisjonell reinstek og finnbiff. Billigimport truer Strøm-Larsen er en stor leverandør til restauranter i og rundt Oslo. Ofte ble 12 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2010

13 Jan Strøm-Larsen har en betydelig omsetning av reinkjøtt i Oslo både over disk til private, catering og til restauranter. Reinkjøttet får nå skarp konkurranse av billigere importert hjortekjøtt og elg. det valgt reinkjøtt som toppet de snirklete menyer. Under og etter finanskrisen ble mye snudd opp ned, også valg av kjøtt. Fortsatt kan vi se at restaurantmarkedet velger bort reinkjøttet. Det er rett og slett blitt for dyrt. De velger rimeligere storfe eller lam, og nå kommer i tillegg en økende import av hjortekjøtt, elg og annet vilt. Det er langt på vei å skyve vekk reinkjøttet på menykartet. Det er betenkelig, men også et faktum. Når flatbiff fra importert hjort blir 120 kroner billigere pr. kilo enn flatbiff av rein, da sier det meste seg selv. Det er kanskje nådd en smertegrense for prisnivå på reinkjøtt her i landet, mener Jan Strøm-Larsen, som helst så at omsetningen av reinkjøtt over disk hos han nådde gamle høyder. I over 100 år har delikatesseforretning Strøm-Larsen på Torshov i Oslo vært et fyrtårn for den matglade i tigerstaden med eget pølsemakeri, catering og storkjøkken. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:

14 De senere år har stort sett alle finske reinbeitedistrikt foret reinflokkene i de harde vintermånedene. Erfaringene har vært positive. Det har medført bedre dyrehelse, høyere slaktevekt og gitt mulighet til et høyt reintall. Vinterfôringen koster reineierne mer enn 4 millioner euro årlig. Økende vinterfôring i Finland Tidligere var det mest vanlig kun å fore bare tamrein i Finland som ble brukt til transport. Fra tidlig på tallet ble det derimot satt i verk med foring av reinflokkene i de sørlige om midtliggende reindriftsområder i vårt naboland. Det var harde vintre med vanskelige snøforhold som ga lite tilgang på naturlig beite. I tillegg var beitene slitte, nedbeitet og reinflokkene svært store. Det utløste den finske foringen av reinflokkene som til å begynne med kun var å felle grantrær med lav for å gi dyrene økt tilgang på for i den tøffe vinterperioden. Senere skulle det bli mer omfattende i de mange finske reinbeitedistrikt som strekker seg fra midt-finland og nordover. Den naturlige lavproduksjonen har gått betydelig ned i Finland. Slaktevekten på kalv var redusert drastisk og ned til under 20 kg på -70 tallet i de nordlige beitedistrikt og sultkatastrofer var ikke uvanlig. Det var liten vilje til å redusere flokkstørrelsen til beitegrunnlaget, så foring ble eneste utvei, forteller Mauri Nieminen som er seniorforsker og forskningsleder i den finske vilt og fiskeriforskningen og med mange års arbeid og studier på rein fra reinforskningsstasjonen i Kaamanen. Voksende forbehov Fra den finske forskningsstasjonen i Inari kommune har man gransket de rammevilkår som gis til den finske reindriftsnæringen. Målet har vært å finne løsninger for næringen til å bli en sunn økologisk, økonomisk og sosial næring. Et vesentlig arbeid har vært å kartlegge muligheter næringen gis gjennom målbevisst tilleggsforing. - Den mer omfattende foring av reinflokkene i midt og nord- Finland skjedde fra -70 tallet. Vinteren 1986/ 87 hadde man allerede brukt for som tilsvarer 2.2 millioner kilo tørrhøy. Tidlig på -90 tallet ble det kjørt ut 4 millioner for til finske reiner. Fra 2000 ble reinfor som tilsvarer 5 millioner kilo tørrhøy brukt. I 2007/2008 ble over 60 % av reinene foret på beite, det utgjør omkring rein og 40 millioner kilo for beregnet som tørrhøy. Kostnaden ble betydelig for næringen, og våre beregninger viser at tilleggsforingen utgjorde 28 % av reineierens inntjening av reinslaktet. 14 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2010

15 Eambbo dálvebiebman Suomas Ma emus jagiid leat dadjat eanas Suoma orohagat biebman ealuideaset garraseamos dálvemánuid. Leat hui buorit vásihusat dainna. Biebman lea dagahan buoret dearvvašvuoπa, alit njuovvandeattuid ja addán vejolašvuoπa cegget stuorát ealuid. Dálvebiebman lea boazoeaiggádiidda badjel 4 miljovnna euro gollun jagis. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:

16 Tilleggsforingen i Finland koster årlig rundt 4 millioner euro 32 millioner norske kroner. Her er foring utenfor Inari. / Suomas máksá lassibiebman sullii 4 miljovnna euro 32 miljovnna Norgga kruvnno jagis. Dá lea biebman Anáris. Foto: Privat / Priváhta govat Det har også senere vist seg helt nødvendig med tilleggsforing for å opprettholde reindriftsnæringen størrelse og utbredelse slik den er i dag, sier Mauri Nieminen ved den finske vilt og fiskeriforskningen. Unntak finnes, i reinbeitedistriktet Pohjois-Salla foregår all drift på naturbeite og uten noe tilleggsforing. De aller fleste andre distrikt i nord har tilleggsforing i åpent beiteland. Undersøkelser har vist at foring på denne måten er betydelig rimeligere og mer lønnsom enn foring i beitehage. Minst 3 4 ganger mer lønnsomt å fore rein på naturbeite i de hardeste vintermånedene enn i avgrenset beitehage. I de sørligere beitedistrikt har det blitt bygd opp omkring 1600 beitehager med rundt 50 dyr i hver. Dyrene blir foret omkring 90 dager i innhegningen, og en vesentlig årsak til den intensive bruk av beitehager i sør er angrep av rovdyr og at en stor del av reineierne er middelaldrende eller eldre og ønsker å ha dyrene nær og ikke så arbeidskrevende. De senere år har forbehovet for rein variert noe, gode og milde vintre har gitt et noe avkortet behov, men fortsatt er reintallet høyt og tilleggsforing er noe som har tvunget seg frem i økende grad. Fortypen som brukes i dag er det mest silo, konsentrat og lite lav og tørrhøy. Produksjon av høy De naturlige beitene i Finsk Lappland har gjennom mange tiår vært hardt belastet. Sammenlignende undersøkelser i naturvernede områder uten reinbeite og på russisk side har vist enorme forskjeller. I naturområdene er det registrert over 8000 kg tørrvekt/ lav pr. hektar, mens det på russisk side er det 100 ganger mer lav enn sammenlignbare distrikt på finsk side med reinbeite. Vi har sett en økende belastning på beitet. De beste vinterbeitene i nord ga i 1978 over 600 kg lav, mens våre undersøkelser i samme område i 2008 viser at da er produksjonen sunket under 300 kg, i flere beitedistrikt under 100 kg/ha. En dramatisk halvering av lavproduksjon i beitet samtidig som reintallet har blitt holdt høyt. Høyere enn det naturgitte vinterbeite klarer av, og det tvinger frem tilleggsforing i de hardeste vintermånedene, forteller Mauri Nieminen. Det brukes mest silo som for, store mengder må kjøpes, men mye produseres av reineierne selv. Mange har fått egne områder med utmark og åkre for å produsere eget for. Mer enn 16 million kg konsentrat har man kjøpt årlig till for av rein. Nedleggingen av gårdsbruk i Finland har gitt enkel tilgang til tilleggsjord. Forproduksjon har blitt en vesentlig kostnad og svært arbeidskrevende. Det er særlig de store reindriftskooperativene i Finsk Lappland som har igangsatt høyproduksjon til egne flokker i stor skala. I 2007/ 2008 ble omkring rein tilleggsforet i åpent beiteland, rein i beitehage og rundt 40 millioner kg for ble brukt til en total forkostnad på over 4 millioner euro. Bedre reinhelse og større slaktevekt Den finske tilleggsforingen er omdiskutert. Derimot er dagens beitesituasjon så vanskelig at det vil kreve betydelig reduksjon i flokkstørrelsene uten foring i vintermånedene. De finske reineierne har ikke vært villige til kraftige reduksjoner i flokken. Tilleggsforingen har medført at bestanden av rein kan holdes høy og 16 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:

17 Seniorforsker og forskningsleder Mauri Nieminen er en av Finlands fremste spesialist på reindriftsnæringen. Seniordutki ja dutkanjoπiheaddji Mauri Nieminen lea Suoma njunuš boazodutki ja boazodoalu spesialista. Foto: Privat / Priváhta govat Ovdal lei Suomas dábáleamos biebmat dušše herggiid. Álggus 1960-logu biebmagohte olles ealuid min ránnjáriikka lulit boazodoalloguovlluin. Ledje garra goavvedálvvit ja lei váttis gávdnat lunddolaš guohtumiid. Dasa lassin ledje guohtumat guorban ja ealut hui stuorrát. Dies álggii suoma biebmanvuogádat, mii álgoálggus ii lean eará go njeaidit guossavuvddiid vai bohccot álkibut gávdnet guohtuma garraseamos dálvvi áigge. Ma el viidánii biebman daid oallut suoma orohagain bálgosiin mat leat Gaska-Suoma rájes davás. Lunddolaš jeagelšaddu lea sakka ma os mannan Suomas. Misiid njuovvandeaddu lei 70-logus hirbmosit njiedjan vuollelii 20 kilo davimus bálgosiin ja boazojámut nealggi geažil ledje dábála at. Lei unnán dáhttu unnidit ealuid guohtunváriid dássái, ja nu šattai biebman áidna vejolašvuohtan, muitala Mauri Nieminen gii lea Suoma fuoππo- ja guolástusdutkama seniordutki ja dutkanjoπiheaddji ja gii lea ollu jagiid bargan ja dutkan bohccuid boazodutkanstašuvnnas Gápmasis. Biebmandárbu lassána Suoma dutkanstašuvnnas Anára suohkanis leat sii dutkan rámmaeavttuid maid Suoma boazodoalloealáhus oažžu. Ulbmilin lea leamaš gávdnat ovdosiid mat dagaše boazodoalu guoddi ekologalaš, ekonomalaš ja sosiála ealáhussan. Deaºalaš bargun dan oktavuoπas lea leamaš kártet vejolašvuoπaid maid boazodoallu olaha ulbmillaš lassibiebmama bokte. Ealuid biebman Gaska- ja Davvi- Suomas lea aπahuvvon 70-logu rájes. Juo 1986/87 dálvvi geavahedje sii lassifuoππariid mat vástidit 2.2 miljovnna kilo goikesuoinni. Álggugeah en 90- logu dolvo suoma bohccuide biepmu mii vástida 4 miljovnna kilo goikesuoinni ja 2000 rájes ges 5 miljovnna kg. Doaibmajagis 2007/2008 bibmojuvvojedje 60 % bohccuin, mii lea bohcco ja 40 miljovnna kilo biebmu rehkenastojuvvon goikesuoidnin. Boazodollui lea dát stuora gollun, ja min rehkenastimiid mielde golai lassibiebmamii 28 % boazoeaiggáda biergodietnasis. Maiddái ma el lea boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:

18 I de nordlige reinbeitedistriktene i Finland er det mest vanlig å tilleggsfore i det vanlige beiteområdet. / Suoma davimus bálgosiin lea dábálaš buktit lassibiepmu guohtuneatnamii meahcis. Foto: Privat / Priváhta govat stabil. Maksimal rein, med en kjøttproduksjon på millioner kg i året, derav mer enn 75 % kalv. Middelvekten er på 22 kg for kalveslakt. Foringen har redusert dødeligheten, og kalvetilgangen, kalveprosenten har økt betraktelig. Det er også klart at reinkalvene oppnår større fødsel- og slaktevekt, og dyrehelsen er bedre. Det er kun i beitehagene det er registrert noen sykdommer og problemer. Derimot er det skår i gleden og oppgangen reinen har blitt mer tam, trafikkulykker med rein innblandet har økt, og i enkelte områder mener man også å ha påvist økt tap til rovdyr. Samtidig har både trafikken og bestanden av rovdyr økt i Finland de senere år. Foring er blitt en betydelig kostnad for reindriften i Finland. Det gis likevel betydelig tilskott fra EU til reindriftens med 28.5 euro pr. levende dyr, totalt vil det bli gitt 4.4 millioner euro i Det er nesten den samme som forkostnadene av rein. I tillegg får reindriftsutøvere som driver forproduksjon støtte fra EU til kultivering og oppdyrking av åkre og beiteland. Den solide økonomiske støtten til tamreindriften og vinterfôringen er viktige faktorer for at reindriften i Finland kan holde dagens nivå og utvikle seg positivt, sier seniorforsker Mauri Nieminen. I REINFJELLET De erfarne naturfotografene Oddmund Lunde og Liv Randi Lind har det siste året vært i fjellet for og ta bilder av og skrive om fjellområdene mellom Sogn, Hemsedal, Valdres og Hallingdal. I REINFJELLET handler ikke bare om reindrift, men like mye om det flotte området mellom E 16 over Filefjell og ned Valdres, med RV 52 gjennom Hemsedal som grense i vest. Den vakre og varierte naturen med et rikt og allsidig dyreliv fanget opp av erfarne naturfotografer. Så og si alle bildene er tatt i løpet av det siste året. Dette er en bok for både fastboende og tilreisende. 398,- Av: Oddmund Lunde og Liv-Randi Lind Utgiver: Filefjell Reinlag Format: 25 x 28 cm For bestilling: 18 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2010

19 ájehuvvon ahte lassibiebman lea áibbas dárbbašlaš vai sáhttet doalahit boazodoalu dan dásis ja viidodagas go lea odne, muitala Suoma fuoππoja guolástusdutki Mauri Nieminen. Gávdnojit gal maid boazodoallit geat dušše lunddola at doaimmahit ja birgejit lassibiebmama haga, Pohjois- Salla bálgosis. Eanas orohagat dahje bálgosat davvin lassibibmet meahcis. Iskkadeamit leat ájehan ahte dat lea sakka hálbbit ja eanet gánnáhahtti go biebmangárddis biebmat. Lea unnimusat 3 4 geardde eanet gánnáhahtti biebmat ealuid meahcis garraseamos dálvemánuid go gárddis. Lulimus bálgosiin leat huksejuvvon birrasiid biebmangárddi main guπesge leat 50 bohcco. Bohccuid bibmet sullii 90 beaivvi gárddis, ja guovddáš sivva dasa go nu eatnat geavahit biebmangárddiid, lea stuora boraspiregiksi ja ahte ollu boazoeaiggádat eai šat leat nuorra olbmot ja sii háliidit álkidahttit barggu ja doalahit bohccuideaset lahkosis. Ma emus jagiid lea biebmandárbu rievddadan veahá, buorit ja bivvalis dálvvit leat oanidan biebmanáigodaga, muhto ain lea boazolohku allat ja lassibiebman lea daπistaga bákkus lassánan. Biepmut maid eanas geavahit leat silosuoinnit ja konsentrahtat, muhto unnán jeagil ja goikesuoidni. Suoidnebuvttadeapmi Suoma beale Lappis leat lunddolaš guohtumat má galot jagi juo garrasit geavahuvvon. Buohtastahtti iskkadeamit luonddusuodjaluvvon guovlluin gos eai guoπot bohccuid ja Ruošša bealde leat ájehan hirbmat stuora erohusaid. Suodjaluvvon guovlluin leat registrerejuvvon badjel 8000 kg goikeguohtumat/jeagil hektaris, ja Ruošša bealde ges 100 geardde eambbo jeagil go vástideaddji eatnamiin Suoma beale boazoguohtuneatnamiin. - Mii leat oaidnán ahte guohtumiid geavaheapmi lassána sakka. Buoremus dálveguohtumat davvin adde jagis 1978 badjel 600 kg jeahkála, ja min iskkadeamit seamma guovllus 2008:s ájehit ahte dalle lei buvttadeapmi njiedjan vuollel 300 kg rádjái, ja má gga bálgosis vuollel 100 kg hektaris. Dát ájeha ahte jeagelšaddu lea duoπala at hedjonan seammás go boazolohku lea doalahuvvon alladin. Boazolohku lea stuorit go lunddolaš dálveguohtumat bibmet, ja nu bággehallet sii biebmat ealuid garraseamos dálvemánuid, muitala Mauri Nieminen. Eanas geavahuvvo silosuoidni, ja fertejit oastit stuora hivvodagaid, muhto ollu boazoeaiggádat šaddadit maiddái suoinni ieža. Oallugiin leat alddiineaset viiddis meahcceeatnamat ja giettit gos buvttadit bohccuide biepmu. Badjel 16 miljovnna konsentrahta lea jahkása at ostojuvvon bohccuid biebmamii. Go Suomas leat ollu eanandoalut heaittihuvvon, de lea leamaš álki háhkat eatnamiid. Biebmobuvttadeapmi lea šaddan stuora lassigollun ja dasa dárbbašuvvojit bargonávccat. Erenoamážit leat stuora boazosearvvit Suoma Lappis álggahan stuorrát buvttadit suoinni iežaset atnui. Doaibmajagis 2007/2008 bibme sullii bohcco meahcis, bohcco biebmangárddiin ja birrasiid 40 miljovnna kg biebmu addojuvvui, man árvu lea badjel 4 miljovnna euro. Dearvašet bohccot ja buoret njuovvandeaddu Suoma bealde lassibiebman digaštallojuvvo. Muhto dilálašvuohta lea dál nu váttis ahte jus eai galggaše biebmat dálveguovdu, de ferteše sakka unnidit ealuid. Suoma boazoeaiggádat eai leat mielas unnidit boazologuid. Lassibiebman lea dagahan vejolažžan doalahit alla ja bissovaš boazologu. Alimus boazolohku lea , biergobuvttadeapmi lea miljovnna kilo jagis, ja dás dahket miesit badjel 75 %. Misiid gaskamearálaš njuovvandeaddu lea 22 kg. Biebman lea unnidan boazojámuid, ja miessešaddu ja miesseproseanta lea lassánan. Lea maid ielggas ahte misiid riegádandeaddu ja njuovvandeaddu lea lassánan ja bohccot leat buori vuoimmis. Dušše biebmangárddiin leat gávnnahuvvon dávddat ja váttisvuoπat. Muhto de lea juoga mii ránodahttá iluid bohccot leat hirbmat lojit, ja danne leat lassánan johtolat lihkuhisvuoπat main boazu lea mielde ja ma emus jagiid lea boraspirelohku lassánan Suomas. Biebman lea stuora gollun Suoma beale boazodollui, vaikko EU addá mearkkašahtti doarjagiid boazodollui, 28,5 euro juohke ealli bohcco nammii, ja 2011:s dahká dat 4.4 miljovnna euro. Dat lea sullii seamma ollu go biebmangolut dahket. Dasa lassin ožžot boazoeaiggádat geat buvttadit lassibiepmu, EU-doarjaga dikšut ja gilvit gittiid ja guohtuneatnamiid. Diet nana doarjja Suoma boazodollui ja dálvebiebmamii lea deaºalaš dasa ahte boazodoallu sáhttá doalahuvvot otná dásis ja ovdánit positiivvala at, lohká seniordutki Mauri Nieminen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:

20 Reindriften har alltid vært litt mystisk og myteomspunnet. Gjennom boka «Nállojiek a buollašis / Nålis i kulda» gir reindriftsutøver og forfatter Per A. Logje oss et innblikk i arbeid og hverdagen i reindriftsnæringen. En ferd med ord og bilder som også beskriver den gamle og den nye tid. «Hva har jeg da gjort», spurte Ailo. «Du fjertet så kraftig at alle måtte høre det», sa dommeren. Da sa Ailo: «Var det ikke slik at man ikke skulle tro det man hører av andre og var det forresten noen som så det?» Spennende bok om gammel og ny reindrift Per A. Logje er født i Kautokeino, og han driver med rein. Vinterbeitene er i Kautokeino kommune og sommerbeitene er i Kåfjord og Nordreisa kommuner. De fleste fortellingene har følgelig skjedd i disse områdene. Gjennom fortellinger forteller Per A. Logje hvordan reindrifta i gamle dager har forandret seg til dagens reindrift. Å vokse opp på vidda med bare noen få lekekamerater eller som enebarn er ikke så ille som mange tror. Alle lekene var hjemmelagde. Gjennom leken lærte man. I dag gleder barn seg til første skoledag. Det samme kan man ikke si om barna på den tiden. Også mye om dyrelivet på vidda og samisk folkeliv. Forfatteren har skrevet fortellingene på en festlig og levende måte. Denne boka har både morsomme fortellinger som man må dra på smilebåndet av, for eksempel da Ailo var i retten og måtte slippe en aldri så liten en. Men boka har også skumle fortellinger, for eksempel en fortelling der soldater skjøt en hel reinflokk da samer skulle rømme til Sverige under krigen. Per A. Logje og Heaika Hætta har sammen oversatt denne boka. Boka er skrevet både på nordsamisk og norsk. Boka er på 160 sider, og koster 290 kroner. Skolegang betydde at de måtte flytte fra foreldrene til internatet. Reindrifta fikk moderne nyvinninger som snøskuter, mobiltelefon, ATV, GPS, og i fortellingene kan du lese om hvordan folk tok imot disse nyvinningene. Plutselig ble Holmå urolig og forsvant ut I gamle dager var ulven til pest og plage for reineierne, og forfatteren har mange fortellinger om og over den nærmeste bakketoppen. Like etterpå hørte han skremmende hyling og nødskrik fra hunden. Han skjønte at noe alvorlig ulven som både er hadde skjedd, men prøvde likevel å skumle og provoserende, mens en annen fortelling er rope for å skremme bort eventuelle rovdyr. Så begynte han forunderlig. Det er flere fortellinger å lete. fra krigen og evakueringen. 20 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 4:2010

4 3. Å R G A N G 3 : 2010. 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord

4 3. Å R G A N G 3 : 2010. 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord 4 3. Å R G A N G 3 : 2010 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord sisdoallu : innhold oaive álus : leder Slaktesituasjonen tilspisser seg / Njuovvandilli vearrána................................

Detaljer

4 4. Å R G A N G 4 : 2011. 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka

4 4. Å R G A N G 4 : 2011. 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka 4 4. Å R G A N G 4 : 2011 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka sisdoallu : innhold Reindriften har muligheter og fremtid....... 4 Kompetanse

Detaljer

STOP MOTION- ANIMASJON

STOP MOTION- ANIMASJON STOP MOTION- ANIMASJON v / Kristin Tårnes og Margrethe Pettersen Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 20.-28. mars 2014 side 1 Om produksjonen Vi bruker søppel som utgangspunkt

Detaljer

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL 4 3. Å R G A N G 2 : 2010 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL sisdoallu : innhold oaive álus : leder Bare smil på vidda / Govda mojit Guovdageainnus.....................

Detaljer

U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013. 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt

U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013. 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt sisdoallu : innhold oaive álus : leder Oaive álus / Leder Ola Christian Rygh..............

Detaljer

4 4. Å R G A N G 3 : 2011. 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring

4 4. Å R G A N G 3 : 2011. 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring 4 4. Å R G A N G 3 : 2011 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel presiserer om rovdyrtap: / Boazodoallohoavda

Detaljer

UTGITT SIDEN 1967 3 : 2013. 14 : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse

UTGITT SIDEN 1967 3 : 2013. 14 : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse UTGITT SIDEN 1967 3 : 2013 14 : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse sisdoallu : innhold oaive álus : leder Nyheter fra forskningsprogrammet NCoE Tundra...4

Detaljer

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere Oslo kommune Velkommen som søker! Bures boahtin ohccin! Kort informasjon om Oslo-skolen og Oslos barnehager Oanehaččat Oslo-skuvlla ja Oslo mánáidgárddiid birra Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang

Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Norgga Sámiid Riikkasearvi

Norgga Sámiid Riikkasearvi norsk versjon etter samisk, s. 3 Fiskeri- og kystdepartementet Guolástus- ja riddodepartemeanta Postboks 8118 Dep 0032 Oslo E-post: postmottak@fkd.dep.no Gulaskuddancealkámuš Doaresbealbáikkiid earit 2006

Detaljer

4 5. Å R G A N G 4 : 2012. 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer

4 5. Å R G A N G 4 : 2012. 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer 4 5. Å R G A N G 4 : 2012 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel..................................

Detaljer

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Čoahkkingirji 14/3 Møtebok 14/3 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Áigi: / Tid: 16.09-18.09.2014

Detaljer

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka.

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. 1. Duogáš ja ulbmil. Innovašuvdna Norga ja Sámediggi galget ovttasbargat ealáhusovddidemiin sámi guovlluin. Ovttasbarggu bokte galgá Sámediggi

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang

Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

4 4. Å R G A N G 2 : 2011. 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL

4 4. Å R G A N G 2 : 2011. 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL 4 4. Å R G A N G 2 : 2011 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL sisdoallu : innhold oaive álus : leder En trønder og økonom ved roret / Trøndelágalaš ekonoma doallá stivrrana.....

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 1.-20. MARS 2015 HOLDES DEN NASJONALE ØVELSEN JOINT VIKING I FINNMARK MII HÁRJEHALLAT DU SIHKKARVUOĐA DIHTII NJUKČAMÁNU 1.-20. B. 2015 LÁGIDIT NAŠUNÁLA HÁRJEHUSA JOINT VIKING

Detaljer

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan SYSTEMKAOS VISUELL KUNST til 6.klasse /SAMLEBÅNDCOLLAGE v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan bilde Foto: Kristin Risan 28.mars til 6. april 2011 Sør-Varanger og Tana kommune Om produksjonen Workshop og

Detaljer

Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m.

Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m. Boazodoallohálddahus Reindriftsforvaltningen Båatsoe-burriej reereme Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m. Geassemánnu 2012 Boazodoallohálddahus,

Detaljer

HELT GRØNN! - filmverksted

HELT GRØNN! - filmverksted HELT GRØNN! - filmverksted v /Tagline media, Andreas Ursin Hellebust Den kulturelle skolesekken på turné til Berlevåg, Karasjok, Nesseby Nordkapp (Gjesvær) og Tana 4.-15. mars 2013 side 1 Om produksjonen

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang

Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11. BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.00 Fásta miellahtut geat bohte čoahkkimii: Namma

Detaljer

Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no.

Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no. Njuolggadusat movt geavahit ESAS-r Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no. Áigumuš ja viidodat

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang

Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii

GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii SPRÅK I VUGGEGAVE - og veien til tospråklighet Máŋga giela riggodahkan, go giella lea oassi min identitehtas ja min ruohttasiin. giellagaskkusteapmi lea

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006.

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. Møtested og -tid: Lakselv Hotell, Lakselv. Deler av styret hadde møte med Bedriftskompetanse mandag 3. april fra kl.

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

EVENTYRLIGE STREKER. Skoleinfo/skuvladieđut LITTERATUR/GIRJJÁLAŠVUOHTA

EVENTYRLIGE STREKER. Skoleinfo/skuvladieđut LITTERATUR/GIRJJÁLAŠVUOHTA EVENTYRLIGE STREKER v / BJØRN OUSLAND Bilde/ illustrasjon: Bjørn Ousland Den kulturelle skolesekken på turné til Nesseby, Tana, Porsanger, Karasjok og Kautokeino 4.-12. mai 2015 5. (- 7.)kl side 1 Om produksjonen

Detaljer

MÅNEN SOM VILLE LYSE SOM EI SOL

MÅNEN SOM VILLE LYSE SOM EI SOL MÅNEN SOM VILLE LYSE SOM EI SOL v /Elin Grimstad Den Kulturelle Skolesekken På turné til: Karasjok, Hammerfest, Måsøy, Nordkapp, Hasvik, Høgtun 25. sept. 2015 og 06.-14. juni 2016 side 1 Om produksjonen

Detaljer

8 : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse

8 : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse 4 5. Å R G A N G 1 : 2012 8 : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang

Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

VIVA - en meksikansk maskereise

VIVA - en meksikansk maskereise VIVA - en meksikansk maskereise ved Jonas Cadena og Federico Peña Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Bli med på en forrykende maskereise til Mexico! I dette kunst- og musikkverkstedet

Detaljer

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST v /Marita Isobel Solberg Illustrasjon: Anders Sunna Den kulturelle skolesekken på turné til 28. september-2. oktober: Porsanger og Kautokeino 12.-23. oktober:

Detaljer

Nr. 1 - April 2006-40. årgang

Nr. 1 - April 2006-40. årgang Nr. 1 - April 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

4 3. Å R G A N G 1 : 2010. 16 : destinasjon dærga 34 : totalregnskapet 40 : smaken av norge

4 3. Å R G A N G 1 : 2010. 16 : destinasjon dærga 34 : totalregnskapet 40 : smaken av norge 4 3. Å R G A N G 1 : 2010 16 : destinasjon dærga 34 : totalregnskapet 40 : smaken av norge sisdoallu : innhold oaive álus : leder Den utrolige historien om samer, reindrift og gull / Jáhkemeahttun historjá

Detaljer

Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani

Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani og Street Movement Foto: Jo-Kyrre Skogstad Bestillingstilbud til 5.-10. klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune.

Detaljer

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune. side 1 Om produksjonen Hva er joik, og

Detaljer

4 6. Å R G A N G 1 : 2013. 6 : tule pois 42 : lobbyisten fra Pasvikdalen 54 : reindriftas hverdag

4 6. Å R G A N G 1 : 2013. 6 : tule pois 42 : lobbyisten fra Pasvikdalen 54 : reindriftas hverdag 4 6. Å R G A N G 1 : 2013 6 : tule pois 42 : lobbyisten fra Pasvikdalen 54 : reindriftas hverdag sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel......................................

Detaljer

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2014/2015. Forskrifter til Reindriftsavtalen 2014/2015 m.m.

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2014/2015. Forskrifter til Reindriftsavtalen 2014/2015 m.m. 1 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2014/2015 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2014/2015 m.m. Suoidnemánnu 2014 Eanandoallodirektoráhtta, Áltá Juli 2014 Landbruksdirektoratet, Alta http://www.landbruksdirektoratet.no

Detaljer

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka COFFIEST v / Bjørn-Kowalski Hansen Foto: Satoshi Hashimoto Den kulturelle skolesekken på turné til 2015 side 1 Om produksjonen Hele tiden er vi omgitt av dem, ulike logoer, reklamer og visuelle uttrykk

Detaljer

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT Foto: Tvibit Den kulturelle skolesekken på turné til Karasjok, Nesseby og Tana 9. - 20. februar 2015 side 1 Om produksjonen Tilbudet Musikkvideoverksted

Detaljer

4 5. Å R G A N G 3 : 2012. 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift

4 5. Å R G A N G 3 : 2012. 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift 4 5. Å R G A N G 3 : 2012 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift sisdoallu : innhold oaive álus : leder Leder / Oaive alus Jan-Yngvar Kiel...........................................

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006 Møtested og -tid: Comfort Hotell, Tana. Onsdag 22. fra kl. 12.00 kl. 18.00. Torsdag 23. fra kl. 08.00 12.00 Møteleder:

Detaljer

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no Adresseliste / Čujuhuslistu Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no 02.01.2012 Felt 4 Karasjok - Forslag til interesserepresentanter Finnmarkskommisjonen

Detaljer

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Hva er joik, og hvorfor joiker man egentlig? Hvem kan utføre en joik? Kan jeg utføre en joik?

Detaljer

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1 Karen Anne Buljo Sámegiella nubbingiellan Boađe Bargogirji 1 Davvi Girji 2011 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk»,

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2003-37. årgang

Nr. 4 - Desember 2003-37. årgang Nr. 4 - Desember 2003-37. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Innhold Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 2011 kopibuhtadus 2012 soabadallamat * Kopivederlag 2011 Forhandlingene 2012 1 2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 1. Álggahus 2012:s sirdá Kopinor Sámikopiijai NOK 1.605.596,- buhtadusruđa, oktan reanttuiguin.

Detaljer

Nr. 3 - September 2004-38. årgang

Nr. 3 - September 2004-38. årgang Nr. 3 - September 2004-38. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Resursagihppagaš Sámi álbmotbeaivvi birra mánáidgárddiide Ressurshefte for barnehagene om Samenes nasjonaldag Davvi Girji 2014 Jorgaleaddji/Oversetter: Lill Hege Anti

Detaljer

Sam isk skolehistorie 3

Sam isk skolehistorie 3 Sam isk skolehistorie 3 Artikler og minner fra skolelivet i Sápmi Hovedredaktør: Svein Lund Medredaktører: Elfrid Boine Siri Broch Johansen Siv Rasmussen Davvi Girji 2009 Sámi skuvlahistorjá 3 Artihkkalat

Detaljer

MORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til 2.-5. klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON

MORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til 2.-5. klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON MORO! med film v /Mica Film Foto: Sunniva Sundby Den kulturelle skolesekken Bestillingstilbud til 2.-5. klasse side 1 Om produksjonen Hvor mange ulike filmer er det mulig å lage ut av 30 bilder? Hvor mange

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2007-40. årgang

Nr. 4 - Desember 2007-40. årgang Nr. 4 - Desember 2007-40. årgang Reindrifts Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

For klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Marg & Bein

For klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Marg & Bein Marg & Bein v / Arne Svingen, Ingunn Aamodt og Jon Ewo Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino, Karasjok, Lakselv, Tana, Nesseby 10.-14. februar side 1 Om produksjonen Marg & bein-serien var

Detaljer

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 SUOIDNEMÁNNU 2015 2015/2016 JULI 2015 1 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2015/2016 m.m. Suoidnemánnu

Detaljer

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund BEAVDEGIRJI/MØTEPROTOKOLL Čoahkkin/Møte Landsstyre Riikkastivra Báiki/Sted: Tromsø Romsa Áigi/Tid: 19.-21.01.07 Mielde/Deltakere: Silje Karine Muotka,

Detaljer

UTGITT SIDEN 1967. 4 Hjerttind rein 16 Nordområdesatsingen 28 Rovvilterstatningene krymper

UTGITT SIDEN 1967. 4 Hjerttind rein 16 Nordområdesatsingen 28 Rovvilterstatningene krymper UTGITT SIDEN 1967 2 2014 4 Hjerttind rein 16 Nordområdesatsingen 28 Rovvilterstatningene krymper sisdoallu innhold oaivečálus leder Hjerttind rein: Selger det kunden vil ha................ 4 Lovseminar

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang

Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang Reindrifts Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78 45

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 Til stede: Per A. Bæhr Inga Manndal Egil Olli Erling Fløtten Berit Ranveig Nilssen Tormod Bartholdsen Gaute Henriksen Innkalling

Detaljer

Nr. 2 Juni 2008 41. årgang

Nr. 2 Juni 2008 41. årgang Nr. 2 Juni 2008 41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78 45

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006.

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006. Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006. Møtested og møtetid: Lakselv torsdag 24. aug. kl. 16.30 18.30 og fredag 25. august kl. 08.30 kl. 15.00. Torsdag fra

Detaljer

Reglement for Sametingets politiske nivå. Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011

Reglement for Sametingets politiske nivå. Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011 Reglement for Sametingets politiske nivå Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011 Reglement for Sametingets politiske nivå 1 Virkeområde Dette reglement omfatter Sametingets politiske

Detaljer

Hyttebygging i reindriftsområder

Hyttebygging i reindriftsområder Rapport 2006:5 Hyttebygging i reindriftsområder Omfang av hyttebygging, konsekvenser for reindrift, og plan- og saksbehandling i områder med samisk reindrift Ivar Lie Ingunn Vistnes Christian Nellemann

Detaljer

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x Oslo kommune Samarbeidserklæring mellom Oslo kommune og Sametinget 1. Bakgrunn Oslo kommune har en betydelig og voksende samisk befolkning, og kommunen er vertskapsby

Detaljer

Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri

Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri prográmma program Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri Flyttsameliste Valgkrets 2 - Ávjovárri Sámediggeválga Sametingsvalget 2009 Boazodoallu lea earenoamáš ealáhus eará vuoππoealáhusaid ektui,

Detaljer

Per A. Logje. Nålis i kulda. Fortellinger fra gammel og ny reindrift. Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta

Per A. Logje. Nålis i kulda. Fortellinger fra gammel og ny reindrift. Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta Per A. Logje Nålis i kulda Fortellinger fra gammel og ny reindrift Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta Davvi Girji 2010 Per A. Logje Nállojiekŋa buollašis Fearánat dološ ja otná boazodoalus

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang

Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut Film på ipad v /Barbro Antonsen og Hege Annestad Nilsen Foto: Apple Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 26. oktober 10. november 2015 side 1 Om produksjonen For å lage enkel

Detaljer

Kjære publikum! Ráhkis geahččit!

Kjære publikum! Ráhkis geahččit! Kjære publikum! Eventyrfabelen «Stáinnak» ble produsert for første gang for samisk barne-tv tidlig på 1980-tallet og da som dukketeater. Stykket er skrevet av Marry Áilonieida Somby som henter figurer

Detaljer

NSRs valgprogram for Nordre-Nordland NSR válgaprogámma, Nuorta-Nordláddi

NSRs valgprogram for Nordre-Nordland NSR válgaprogámma, Nuorta-Nordláddi Aili Keskitalo NSRs presidentkandidat NSR presideantaevttohas 1. Kjersti Myrnes Balto Evenes, Evenášši 2. Roger Pedersen Narvik, Narviika 3. Åge Nordkild Narvik, Narviika NSRs valgprogram for Nordre-Nordland

Detaljer

Mearragáttis duoddarii. Fra kyst til vidde

Mearragáttis duoddarii. Fra kyst til vidde Kristine Gaup Grønmo (doaim./red.) Mearragáttis duoddarii sámi borramu» institu»uvnnas Fra kyst til vidde samisk mat på institusjon KÁRÁ JOGA OAHPAHUSBUHCCIIDRUOVTTUPRO EAKTA UNDERVISNINGSSYKEHJEMSPROSJEKT

Detaljer

Nr. 3 - September 2007-40. årgang

Nr. 3 - September 2007-40. årgang Nr. 3 - September 2007-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

4 2. Å R G A N G 4 : 2009. 4 : slaktesituasjonen 12 : rovvilterstatninger 38 : Lavvoens far

4 2. Å R G A N G 4 : 2009. 4 : slaktesituasjonen 12 : rovvilterstatninger 38 : Lavvoens far 4 2. Å R G A N G 4 : 2009 4 : slaktesituasjonen 12 : rovvilterstatninger 38 : Lavvoens far sisdoallu : innhold oaive álus : leder Slaktesituasjonen............................ 4 Samene i Østre Namdal.......................

Detaljer

ELIN KÅVEN - den arktiske alven

ELIN KÅVEN - den arktiske alven Rikskonsertenes Skolekonsertordning ELIN KÅVEN - den arktiske alven Foto: Solveig Selj Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 114VY11 Rikskonsertenes Skolekonsertordning

Detaljer

Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften

Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften Landbruks- og matdepartementet Rapport Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften Forslag til endringer i reindriftsloven og jordskifteloven som åpner for bruk av jordskifteretten

Detaljer

Plutselig sirkus! - forestilling og workshop. Øystein Hvamen Rasmussen. Bestillingstilbud til 1.-10. klasse. v /Morten Uglebjerg Norli og

Plutselig sirkus! - forestilling og workshop. Øystein Hvamen Rasmussen. Bestillingstilbud til 1.-10. klasse. v /Morten Uglebjerg Norli og Plutselig sirkus! - forestilling og workshop v /Morten Uglebjerg Norli og Øystein Hvamen Rasmussen Foto: Werner Juvik Bestillingstilbud til 1.-10. klasse side 1 Om produksjonen Dette tilbudet har 2 alternativer:

Detaljer

Bovdejupmi oassálastit seminárii meahcceealáhus vuođđun ealáhusovddideapmái 03.-04.03.10

Bovdejupmi oassálastit seminárii meahcceealáhus vuođđun ealáhusovddideapmái 03.-04.03.10 Utmarksutøvere kommuner og andre interesserte Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ!

MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ! MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ! Duolbmahallamis vuostálastimii: sámi nuorat čoahkkanit moriheapmái! NSR Nuorat vuolgit Ušlui ja devdet čoahkkinlanja NSRa riikkačoahkkimis! Searvva don maid! Juste don leat bovdejuvvon

Detaljer

OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1. 30 oahppočuoggá. Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12.

OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1. 30 oahppočuoggá. Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12. OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1 30 oahppočuoggá Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12. 1. Fága namma Oahpponeavvopedagogihkka 1 Læremiddelpedagogikk

Detaljer

Beaivváš Sámi Nášunálateáhter Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010

Beaivváš Sámi Nášunálateáhter Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010 Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010 Dette er et forslag til utforming av det samiske nasjonalteateret Beaivváš sitt eget hus i Kautokeino. Forslaget

Detaljer

4 4. Å R G A N G 1 : 2011. 4 : fastsettelse av reintall 10 : måtte forlate forhandlingsbordet 16 : suksess med refleks

4 4. Å R G A N G 1 : 2011. 4 : fastsettelse av reintall 10 : måtte forlate forhandlingsbordet 16 : suksess med refleks 4 4. Å R G A N G 1 : 2011 4 : fastsettelse av reintall 10 : måtte forlate forhandlingsbordet 16 : suksess med refleks sisdoallu : innhold oaive álus : leder Må fastsette nye reintall....................

Detaljer

Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot

Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot bierggu borrat. Mii ávvudeimmet Dáge riegádanbeaivvi ikte

Detaljer

Jahkedieđáhus. Govven: Per Chr. Biti

Jahkedieđáhus. Govven: Per Chr. Biti Jahkedieđáhus 2006 1 Govven: Per Chr. Biti Sisdoallu Ovdasátni...4 1.1 Logo...5 1.2 Riektevuođđu ja organisašuvdnahápmi...5 1.3 Guokte fišuvnna...5 1.4 Ovttasbargoguimmiid válljen...5 2. FeFo orgánaid

Detaljer

SD 044/14 Såmi teåhter 2015 / Samisk teater 2015 - Såmi månåidteåhter

SD 044/14 Såmi teåhter 2015 / Samisk teater 2015 - Såmi månåidteåhter SAMEDIGC SAMETINGET Såmi månåidteåhter. Deanu gielda - Tana kommune Rådhusveien 24 9845 TANA /8SEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN CUI/DERES REF. Siri Wemberg, +47 78 47 41 64 siri.wemberg@samediggi.no MIN

Detaljer

Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01

Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Tid: 10.03.2015 Sted: Bodø Saksliste:

Detaljer

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA Goas: Golggotmánu 6. - 8. beivviid 2006 Gos: Guovdageainnus oahkkimis: Silje Karine Muotka, NSR-joiheaddji

Detaljer

Innst. S. nr. 12. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.meld. nr.

Innst. S. nr. 12. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.meld. nr. Innst. S. nr. 12 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.meld. nr. 34 (2001-2002) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kvalitetsreformen.

Detaljer

REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ. Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006

REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ. Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006 REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006 1.1 FORMÅL Sametinget er et folkevalgt organ med mange politikere og ansatte. Dette medfører totalt sett høy reiseaktivitet

Detaljer

UTGITT SIDEN 1967 4 : 2013. 6 : Vinterfôring et gode eller onde? 18 : Ser reinen med satelitt 43 : Vår mann i regjeringen

UTGITT SIDEN 1967 4 : 2013. 6 : Vinterfôring et gode eller onde? 18 : Ser reinen med satelitt 43 : Vår mann i regjeringen UTGITT SIDEN 1967 4 : 2013 6 : Vinterfôring et gode eller onde? 18 : Ser reinen med satelitt 43 : Vår mann i regjeringen sisdoallu : innhold oaive álus : leder Nye klassifiseringssystemer klare neste år...4

Detaljer

Sámedikki vuođđonjuolggadusaid, 2-3 a mielde Sámediggeráđi politihkalaš álggahanjulggaštus

Sámedikki vuođđonjuolggadusaid, 2-3 a mielde Sámediggeráđi politihkalaš álggahanjulggaštus Sámedikki vuođđonjuolggadusaid, 2-3 a mielde Sámediggeráđi politihkalaš álggahanjulggaštus Sámedikki eanetlogu politihkalaš geađgejuolgi áigodahkii 2009-2013 Gaskal Bargiidbellodaga, Árja, Nordkalottfolket,

Detaljer

Velkommen til Opptreningsenteret i Finnmark Bures boahtin Finnmárkku LáªmmodahttinguovddáΩii!

Velkommen til Opptreningsenteret i Finnmark Bures boahtin Finnmárkku LáªmmodahttinguovddáΩii! www.oif.no Velkommen til Opptreningsenteret i Finnmark Bures boahtin Finnmárkku LáªmmodahttinguovddáΩii! «Opptreningssenterets mål er å bidra til funksjonsforbedring og økt livskvalitet for enkeltmennesket»

Detaljer

Fágalávdegotti rapporta Fagutvalgets rapport

Fágalávdegotti rapporta Fagutvalgets rapport 1. Mielddus Vedlegg 1 Norgga-Ruoºa Boazoguohtunkommiªuvdna Norsk-Svensk Reinbeitekommisjon Fágalávdegotti rapporta Fagutvalgets rapport Sámegiel/Dárogiel gáhppálat Samisk/Norsk versjon 2 1. Mielddus Sisdoallu

Detaljer

Valgprogram / Válgaprográmma. Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005. Válgabiire 8 Gaska-Romsa / Valgkrets 8 Midt-Troms

Valgprogram / Válgaprográmma. Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005. Válgabiire 8 Gaska-Romsa / Valgkrets 8 Midt-Troms Valgprogram / Válgaprográmma Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005 Válgabiire 8 Gaska-Romsa / Valgkrets 8 Midt-Troms Aili Keskitalo Presideantaevttohas/ Presidentkandidat Jienas NSR! Stem NSR! 1. Randi

Detaljer

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund BEAVDEGIRJI/MØTEPROTOKOLL Čoahkkin/Møte Riikkastivrračoahkkin 02/07 Landsstyremøte 02/07 Báiki/Sted: Telefunčoahkkin Telefonmøte Áigi/Tid: 18.04.07,

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2004-38. årgang

Nr. 4 - Desember 2004-38. årgang Nr. 4 - Desember 2004-38. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

ODD MATHIS HÆTTA. Dá lea Sámi Radio. NRK sámegiel sáddagat 1946 1980 NRKs samiske sendinger 1946 1980. Sámás: Berit Margrethe Oskal

ODD MATHIS HÆTTA. Dá lea Sámi Radio. NRK sámegiel sáddagat 1946 1980 NRKs samiske sendinger 1946 1980. Sámás: Berit Margrethe Oskal ODD MATHIS HÆTTA Dá lea Sámi Radio NRK sámegiel sáddagat 1946 1980 NRKs samiske sendinger 1946 1980 Sámás: Berit Margrethe Oskal Copyright: NRK Sámi Radio NRK Sámi Radio lea ruhtadan girjji almmuheami./

Detaljer

Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta. Dálon. Livet for en småbruker i Kautokeino på 1920 40 tallet Dálona eallin Guovdageainnus 1920 40 áiggi

Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta. Dálon. Livet for en småbruker i Kautokeino på 1920 40 tallet Dálona eallin Guovdageainnus 1920 40 áiggi Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta Dálon Livet for en småbruker i Kautokeino på 1920 40 tallet Dálona eallin Guovdageainnus 1920 40 áiggi Davvi Girji Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta Dálon Livet

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll Side 1 av 15 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 18.05.2010 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

FISK+FILM. Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD. Skoleinfo/skuvladieđut BESTILLING/DIŊGON. på turné 24.-27. mars 2014

FISK+FILM. Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD. Skoleinfo/skuvladieđut BESTILLING/DIŊGON. på turné 24.-27. mars 2014 FISK+FILM Fra filmen "Rorbuas metamorfose" av Karin Pennanen. Foto: Virginie Surdej Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD på turné 24.-27. mars 2014 side 1 Om produksjonen Kystkulturen er underkommunisert

Detaljer

Unjárgga gielda Nesseby kommune. Møteprotokoll. Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 -

Unjárgga gielda Nesseby kommune. Møteprotokoll. Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 - Unjárgga gielda Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 - Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr

Detaljer