4 3. Å R G A N G 1 : : destinasjon dærga 34 : totalregnskapet 40 : smaken av norge

Transkript

1 4 3. Å R G A N G 1 : : destinasjon dærga 34 : totalregnskapet 40 : smaken av norge

2 sisdoallu : innhold oaive álus : leder Den utrolige historien om samer, reindrift og gull / Jáhkemeahttun historjá sámiid, boazodoalu ja golli birra Samenes Hus i Steinkjer Retten til reinmerke / Mearkavuoigatvuohta Klimautfordringer for reindrifta / Dálkkádathástalusat boazodoalu guovdu Gjerdet langs banen i Nord-Trøndelag helt i det blå Destinasjon Dærga Li-Vilt Enige om reindriftsavtalen / Oππa boazodoalloªiehtadus Totalregnskapet Rein smaken av Norge Nytt reindriftsstyre Kjempeoppslutning om reindrift og energi Oversikt over reinslakterier Med rein og natur i fokus Nytt fra reindriftskontorene Vakuumpakker hytte og ryggsekkmodell Duvle lágidii Boazodoallohálddahus ovttas Norgga áhcádatja energiijadirektoráhtain ja Norgga Boazosápmela aid Riikaservviin seminára mas fáddán lei energiijarusttegiid huksen boazodoalloguovlluin. Semináras gávnnadedje ee boazodoallit, almmolaš hálddašeaddjit, huksejeaddjit ja dutkkit. Mearkkašahttin munnje gii lean boazodoallohoavda lei boazoealáhusa duohta ballu ahte sin ceavzin boahtte áiggis lea áitojuvvon jus huksenleahttu ain doalahuvvo otná dásis. Ealáhusa olbmuide uhzet boazoeatnamiid sisabahkkemat eanemus. Boazodoalu birgendilálašvuohta hedjona sakká go okta ja nubbi prošeakta báhkke eatnamiidda ja váldá bohcco guohtunareálas bihtá bihtá ma is. Juohke huksejeaddji atná návccaidis iežas prošektii, ii ge dárbbaš beroštit guovllu oppalaš dilis. Visot prošavttat árvvoštallojuvvojit sierralaga, ja juohke huksejeaddji ákkastallá iežas prošeavtta ovddas. Boazodoallu ferte ge heivehit iežas doaimma huksemiidda nu go bieggamilluide, smávva áhcefápmohuksemiidda, fápmolinjjáide, áhcefápmohuksemiida, ruvkedoaimmaide ja huksemiidda mat uvvot servodaga lusttaáiggedárbbuid lassáneami. Vaikko vel leat ge njuolggadusat sajis mainguin sihkkarastašii boazodoalu oassálastima huksenproseassaide, de leat goit ge oppalaš strategiijat mat váilot. Veháš álkidit daddjon, de orro má gga dáfus nu ahte huksejedjjiide lea njuolggogeaidnu, beare fal leat gulahallan boazodoaluin álggos. Dakkár ipmárdus orui goit vuhttome muhtun huksejeddjiid gaskkas. Ealáhus ferte bidjágoahtit strategiijaid mot suodjalit boazodoalu areálaid. Maiddái Boazodoallohálddahus ferte atnit fuomášumi iežas strategiijaide. Poe ga lea áhte ferte eambbo oppalaš ja bajitdási systematihkka das mot galgá bargat vai suodjala boazodoalu eatnamiid. Maiddái eará bajitdási eiseváldiin lea ovddasvástádus oainnusin dahkat ja bidjat gáibádusaid nannosit areála suodjaleapmái sihkkarastin dihte sámi boazodoalu boahtteáiggi Norggas. Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på 2000 og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Besøksadr.: Markvein 14, Alta Postadr.: Postboks 1104, 9504 Alta Tlf / Faks e-post: alta@reindrift.no Redaksjon: Journalist og fotograf: Rune Muladal e-post: rune@barentsbio.com Journalist og fotograf: Tor Schulstad e-post: tor@finnmark.net Annonser: Reindriftsforvaltningen Telefon e-post: nettredaksjon@reindrift.no Sámegillii jorgalan/ Oversetting Inger-marie Oskal i-moskal@online.no Grafisk produksjon: Fagtrykk Idé as, Telefon Telefaks e-post: post@fagtrykkide.no 2 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

3 Ellen Inga O. Hætta boazodoallohoavda : reindriftssjef Lassin dieidda namuhuvvon hástalusaide mat gusket areáladillái lea borasspiredilli, mas boazodoallu massá ollu dietnasa boraspiriid geažil. Dat lea maid dilli mii sáhttá áitit boazodoalu birgejumi boahtteáiggis soames guovlluin. Boazodoallu lea ovdal cealkan ahte ealáhus sáhttá soabadit boraspiriiguin nu guhká go boraspiriid lohku lea vuolábealde mihtuid mat leat biddjojuvvon iešguπet boraspirešlájaide. Muhto go lohku lea arvat badjelis go mihtut, de buktá dat stuora hástalusaid boazodollui. Boazodoalu árvoháhkanvejoalšvuoπat šaddet ollu heajubut dan sivas go lea alla boraspirelohku. Dat boahtá ielgasit ovdan boazoeaiggádiid dieπáhusain boazodoalu birra maid addet eiseválddiide. Dán jagi mielde galgá Norgga boazodoalu almmolaš hálddašeapmi guorahallojuvvot. Bargojoavku lea ásahuvvon, ja bargojoavku galgá geah adit iešguπet beliid almmolaš boazodoalu hálddašeamis. Dasa lassin galgá geah adit mot earát oidnet boazodoalu hálddašeami. NIBR Oslos lea ožžon bargun veahkehit bargojoavkku joπiheaddji ja maid aπahit dan barggu mot earát oidnet hálddašeami. Boazodoallohálddahus lea mielde dán barggus go lea oassin bargojoavkkus. Lea Eanandoallo- ja biebmodepartementta mii joπiha guorahallama. Boazodoallohoavdda mielas lea buorre go aπahuvvo guorahallan. Diekkár guorahallan buktá buori vuoπu go galgá árvvoštallat gii galgá hálddašit boazodoalu boahtteáiggis Boazodoallolága ráππádallamiin boπi ovdan ahte lea duohta sávaldat aπahit diekkár guorahallama. Dasto sávan vel lohkkiide buriid beassážiid! Ibegynnelsen av mars i år arrangerte Reindriftsforvaltningen sammen med Norges Vassdrags og energidirektorat (NVE) og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) et seminar der temaet var etablering av energianlegg i reinbeiteområder. Her møttes bl.a. representanter fra reindriftsnæringen, offentlig forvaltning, utbyggere og forskere. Det som gjorde inntrykk på meg som reindriftssjef var reindriftsnæringens ekte bekymring for sin videre eksistens dersom utbygginstempoet fortsetter i samme tempo som nå. Næringens utøvere er de som er direkte berørt av inngrep i reinbeiteområdene. Driftsforholdene og eksistensgrunnlaget blir betydelig svekket når det ene prosjektet etter det andre trenger seg inn og tar bit for bit av reinens beiteareal. Den enkelte utbygger har fokus kun på sitt eget prosjekt, og trenger ikke å forholde seg til helheten i området. Alle prosjektene vurderes hver for seg, og hver utbygger argumenterer for sitt eget prosjekt. Reindriftsnæringen må forholde seg til vindkraft, småkraftverk, kraftlinjer, vannkraft, gruvedrift og utbygginger som følge av voksende rekreasjonsbehov i samfunnet. Selv om mye av regelverket er på plass for å sikre reindriften en medvirkning i utbyggingsprosessene, er det likevel en helhetlig strategi som mangler. Satt på spissen virker det på mange måter som at det er fritt fram for utbygger, bare man har vært i dialog med reindriftsnæringen først. I allefall fremsto det som holdningen til flere utbyggere. Reindriftsnæringen må begynne å legge strategier for arealvern. Også Reindriftsforvaltningen må være oppmerksom på sine strategier. Poenget er at det må bli en mer helhetlig og overordnet systematikk i arbeidet med å verne om reindriftens arealer. Også andre overordnete myndigheter har et ansvar for å synliggjøre og stille krav til et sterkere arealvern for å sikre en fremtidig samisk reindrift i Norge. I tillegg til de nevnte utfordringer angående arealsituasjonen kommer også rovdyrsituasjonen, med reindriftens store tap grunnet fredet rovvilt. Dette er også en situasjon som kan virke truende for reindriftens videre eksistens i enkelte områder. Reindriftsnæringen har tidligere uttalt at næringen kan leve med rovdyr så lenge det er innenfor de bestandsmålene som er satt for de ulike rovdyrkategoriene. Men når bestanden er langt høyere enn målene, så skaper det store utfordringer for næringen. Reindriftens verdiskapingspotensiale blir sterkt redusert med så store rovviltbestander, det ser man tydelig i meldinger som reineiere rapporterer inn til myndighetene. I løpet av 2010 skal den offentlige forvaltningen av reindriften i Norge evalueres. Det er opprettet en arbeidsgruppe som har fått i oppdrag å gjennomgå ulike sider ved den offentlige forvaltningen av reindriften. Videre skal det gjennomføres en omdømmeevaluering. NIBR i Oslo har fått i oppdrag å bistå leder i arbeidsgruppen og gjennomføre omdømmeevalueringen. Reindriftsforvaltningen er med i dette arbeidet gjennom deltakelse i arbeidsgruppen. Det er Landbruks- og matdepartementet som leder evalueringsarbeidet. Reindriftssjefen synes det er positivt at det foretas en slik evaluering. En slik evaluering vil være et godt fundament for å foreta en vurdering av hvem som skal forvalte reindriften i fremtiden. Under konsultasjoner i forbindelse med reindriftsloven av 2007 var det sterkt ønske om en slik gjennomgang. Til slutt vil jeg ønske våre lesere god påske! boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

4 Den utrolige historien om samer, reindrift og gull For over 100 år siden dro de første samer til Alaska for å hjelpe inuittene, et annet urfolk fra hungersnød. I en kort mannsalder bygde de opp reindriften der fra 1000 dyr til Deres innsats er i ettertid lite kjent, men kan sammenlignes med de store polarekspedisjonene. Finnmark på slutten av 1800-tallet. Telefon og annen kommunikasjon fantes ikke. Den enorme verden utenfor ble noe vagt, ukjent og langt borte. Knapt hadde noen sett et verdenskart. De lengste reiser foregikk for de fleste bygder imellom eller i drift mellom sommer og vinterbeite. Så i 1894 kommer norskamerikaneren William Alexius Kjellmann til Alta og Kautokeino og prater varmt om alle de store mulighetene som ligger i Amerika og Alaska. Han vil ha med seg samiske reingjetere for å bistå et broderfolk som sulter, til å bygge opp reindrift, en reise på andre siden av jordkloden. Det utrolige skjer. Sju samiske menn fra Kautokeino og reindriften melder seg, seks av dem tar familien med til de totalt ukjente horisonter. Det er bakteppet for en innsats samiske reindriftsfolk gjorde i to omfattende ekspedisjoner til Alaska på slutten av årene. Store bragder I to ekspedisjoner, 1894 og 1898, dro dem av sted til det ukjente for å skape et nytt levebrød for inuiter. Den første ekspedisjonen var det en mindre gruppe samer, men som gjorde en be- Ektepar med barn i komsa. Første pulje emigranter fra Samuel Johnsen Anti med hustru. Teltbyen Nome år boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

5 Jáhkemeahttun historjá sámiid, boazodoalu ja golli birra Badjel 100 jagi áigi vulge vuosttaš sápmela at Alaskai veahkehit inuihtaid, nuppi álgoálbmoga, geat gillájedje nealggi. Moattilot jagis barge sii doppe ealu 1000 bohccos bohcco rádjái. Sin bargu lea ma it áiggiid leamaš unnán dovddus, muhto dan sáhttá buohtastahttit daid stuora polar-ekspedišuvnnaiguin. Finnmárkkus loahpageah en 1800-logu. Telefovdna ja eará gulahallangaskaoamit eai leat. Stuora máilbmi lea imaš, amas ja guhkkin. Ii báljo oktage lean oaidnán máilmmikártta. Guhkimus mátkkit ledje eatnasiidda go fitne nuppi gilis dahje go johte geasse- ja dálveorohaga gaskka. Muhto jagis 1894 boπii Norgga- Amerihkalaš William Alexsius Kjellmann Áltái ja Guovdageidnui ja muitalii liggosit stuora vejolašvuoπaid birra mat liv e Amerihkás ja Alaskas. Son hástá sápmela aid vuolgit nuppe beallái máilmmi, veahkehit eará álbmoga mii gillá nealggi, veahkehit sin ásahit boazodoalu. De dáhpáhuvvá juoga maid eai liv e ovdal jáhkkán. ieža boazosámi Guovdageain-olbmá mieπihit dasa. Guπas sis váldet bearrašiid mielde ja vulget áibbas amas máilbmái. Dat lea álgun dan bargui maid boazosápmela at doaimmahedje guovtti stuora ekspedišuvnna olis Alaskas loahpageah en 1890-logu. Stuora veahkkin Guovtti ekspedišuvnnas, 1894:s ja 1898:s, vulge sii amas máilbmái ásahit inuihtaide (eskimoaide) oππa eallingeainnu. Vuosttaš ekspedišuvnnas eai lean nu galle sápmela a, muhto sii ledje stuora ávkin ja veahkkin boazodoalu huksemis inuihtaide. Teller boazodoallostašuvnnas Alaskas álge sii cegget En del av Manitoba-ekspedisjonens deltakere. Fotografert etter ankomst til Seattle. Anders Aslaksen Bær med to kjørerein. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

6 : fakta Samer i amerikansk tjeneste Historien om samene som dro til Alaska og i amerikansk tjeneste for over 100 år siden lå lenge i historiens mørke. En av dem som har brakt historien frem i lyset er forfatter, lokalhistoriker og naturfotograf Nils Evald Biti i Tana. Gjennom mange år har han samlet dokumentasjon om de samiske familiene som tok det vågale skrittet å reise til Alaska for å starte reindrift. Til å hjelpe et annet urfolk å overleve etter at livsgrunnlaget fra jakt og fangst ble borte etter massiv utryddelse av hvalen. Det er et av de mest spektakulære og imponerende kapitler i den samiske historien gjennom alle tider. Boka «Samer i amerikansk tjeneste» ble utgitt i 2008 og er en historisk dokumentasjon om de samer som dro til Alaska for å lære inuittene om reindrift. Her fortelles den dramatiske forhistorien til at samer fra Finnmark ble valgt å bistå inuittene som sto på randen av hungersnød og katastrofe. Det beskrives også reiser og drift av reinflokker i unnsetningsekspedisjoner over gigantiske avstander, i fullstendig ukjent terreng og over flere år. Boka «Samer i amerikansk tjeneste» har et stort persongalleri, og forfatteren har lagt ned et stort arbeid for å fortelle leseren om personene bak bragdene. Deler av ekspedisjonene kom samtidig som gullrushet i Klondyke, og samene tok del i det også. Flere nådde drømmen om det «store funnet» og ble rik. Andre bygde seg opp stort på reindrift i Alaska. «Samer i amerikansk tjeneste» er utgitt i 800 eksemplarer, og forfatteren Nils Evald Biti forteller om stor interesse og mange positive tilbakemeldinger. tydelig innsats for å bygge opp reindriften for inuittene. Fra Teller reindriftsstasjon i Alaska gikk de i gang med å gjenreise reindriften for de lokale, og lyktes over all forventning. I tillegg ble det bygd sterke bånd mellom inuitter og samer. Da kontrakten utløp i 1897 ville flere samer reise hjem, samtidig som misjonen og amerikanske myndigheter nå var overbevist om at samer og tamreindrift skulle sikre fremtiden for inuittene. William Alexius Kjellmann følger Kautokeino-samene hjem til Norge, og vil forsøke å rekruttere flere nye med reindriftsbakgrunn for en ny kontraktsperiode i det nordlige Amerika. Samtidig kommer nye hendelser i Alaska. Myndighetene frykter en stor hungerskatastrofe for gullgraverne som hadde flommet til Klondyke. Det legges planer om å bruke samene for å føre rein opp til de sultende gullgraverne. Vinteren 1898 drar så 118 personer fra Bossekopp med skipet Manitoba. De fleste var samer, men også noen finlendere og nordmenn. Den ekspedisjonen skulle legge tilbake varige historiske spor i Alaska. Noen dro nok for god lønn, andre av ren eventyrlyst. Flere bøker Den utrolige historien ble første gang nedskrevet her i Norge av professor Ørnulf Worren ( ), og utgitt på forlaget Davvi Girji. «Samer, rein og gull i Alaska» ble en bok som listet opp de historiske fakta om samene som dro i flere puljer til Alaska. Om deres fantastiske innsats og ekspedisjoner i totalt ukjent terreng. Ørnulf Worren var en sentral skikkelse i forskningen omkring samisk kultur i Norge gjennom siste halvdel av 1900-tallet. Forfatteren Dag Ove Johansen vant en i 1999 en manuskonkurranse i forlaget Egmond. Han tok opp tråden fra Ørnulf Worren og laget en romanserie «Sjamanens rike» som ble basert på den samme historien om den samiske utvandring og ekspedisjoner i Alaska. Det skulle bli 12 bøker, og det er en frittstående dramatisering bygd på de historiske fakta. Den siste boka kom ut i fjor. Det er «Samer i amerikansk tjeneste» som lokal- Nils Evald Biti under arbeidet med boka. / Nils Evald Biti bargame girjjiin. 6 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

7 boazodoalu báikkálaš inuihtaide, ja sii lihkostuvve hui bures. Nu huksejuvvojedje lagas oktavuoπat sápmela aid ja inuihtaid gaskka. Go soahpamušáigi nogai 1897:s, de háliidedje má ggas sápmela ain máhccat fas ruoktot, seammás go miššovdna ja amerihkálaš eiseválddit ledje fuomášan ahte sápmela at leat dat geat sáhttet boazodoalu bokte sihkkarastit inuihtaid boahtteáiggi. William Alexius Kjellmann mieπuštii Guovdageainnu sápmela aid ruoktot, ja jurdda lei gávdnat oππa boazoolbmáid oππa soahpamuššii Davvi- Amerihkás. Seammás ledje eará dáhpáhusat Alaskas. Eiseválddit ballagohtet ahte golleroggit geat ledje Klondykii márran, šaddet vásihit stuora nealggi. Dál plánejuvvui sápmela aid oažžut doalvut bohccuid nealgu golleroggiide dálvvi vulge dasto 118 olbmo Bossogohpis Manitoba nammasaš fatnasiin. Eatnasat ledje sápmela at, muhto ledje maiddái soames suopmela at ja dá at. Dán ekspedišuvnnas galge báhcit bistevaš luottat Alaskai. Muhtumat vulge buori bálkká dihte, earát fas vásáhusa dihte. Má ga girjji Vuosttaš gii Norggas álii girjji dán jáhkemeahttun historjjá birra lei professor Ørnulf Worren ( ), ja dat almmuhuvvui Davvi Girjji olis. «Samer, rein og gull i Alaska» šattai girjin, mii muitalii historjjálaš dieπuid sápmela aid birra geat moatti vuorus fárrejedje Alaskai, ja sin máπohis barggu ja ekspedišuvnnaid birra áibbas amas guovlluin. Ørnulf Worren lei guovddáš olmmái Norgga sámi kultuvrra dutkamis 1900-logu ma it oasis. Girje álli Dag Ove Johansen vuittii 1999:s állingilvvu man Egmond Forfatter og lokalhistoriker Nils Evald Biti fra Tana forteller ivrig om samene som dro til Alaska. / Girje álli ja deatnulaš historjáberošteaddji Nils Evald Biti muitala sápmela aid birra geat manne Alaskái. nammasaš lágádus doalai. Son anii diibmá. Dat lea «Samer i amerikansk Ørnulv Worrena girjji vuoππun ja álii tjeneste» man deatnulaš ja báikkálaš románaráiddu «Sjamanens rike», man historihkkár ja girje álli Nils Evald Biti lea vuoππun lei seamma historjá sápmela aid fárrema Alaskai ja sin eks- lea állojuvvon historjjálaš gálduid, almmuhan. Dat lea girjedagus mii pedišuvnnaid birra doppe. Ráiddus persovnnalaš beaivegirjjiid ja amerihkareivviid vuoπul, maid sii sáddejedje, geat šadde 12 girjji, ja lea friddja muitalus historjjálaš dieπuid vuoπul. dalle manne dohko. Ollu jagiid lea girje álli ohkken buot smávva dieπuid, Ma emus girji dán rádjái almmuhuvvui ja muitalusaid ja luottaid daid sápme- boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

8 historiker og forfatter Nils Evald Biti fra Tana har utgitt. Det er et bokverk som et basert på historiske kilder, personlige dagbøker og amerikabrev fra de som den gang reiste. Gjennom mange år har forfatteren samlet alle de små detaljer, beretninger og spor om de samene som dro til det forgjette land med ufattelige store fjell, vidder og beiteland. Det er en lite kjent bragd samene utførte, den kan nesten sammenlignes med våre norske polarhelters ferd til Nord- og Sørpolen. Motiveringen var annerledes, men historien er like dramatisk og spennende, sier Nils Evald Biti som altså har gitt ut den siste boka om samene i Alaska. Bygde opp egne flokker Mange av samene, nordmenn og finlendere som for noe over 100 år siden dro til Alaska for å starte reindrift hos inuitene, skulle bli igjen der borte. Et mindre antall samer tok i mot tilbudet fra staten, om å etablere private reinhjorder. Låneavtalen var lik inuitenes, men de sto friere enn inuitene til å velge ut sitt eget driftsområde. Dessuten var ikke samene bundet av et strengt pålagt regelverk, med hensyn til uttak av slaktedyr for salg eller til eget konsum. Tamreinsdriften fikk et enormt oppsving, etter at samene hadde etablert seg med sine private små hjorder. Et livskraftig reindriftsmiljø hadde fått fotfeste, og et enormt næringspotensial var utløst med minimale omkostninger, slik intensjonen var. De reinene som ble hentet på Sibirkysten i perioden 1891 til 1902, hadde fram til 1935 formert seg til en formidabel stamme på mer enn dyr på Alaskas vestkyst hovedsakelig på Sewardhalvøya og nærområdene. Nasjonalt røveri Samene som alle andre der borte fulgte den amerikanske drømmen, om å realisere seg selv og sine drømmer. De skapte egen privat virksomhet, med reinflokker i lett håndterlig størrelser på noen få tusen dyr. De gjorde det ufattelig bra, hadde skapt et godt liv for seg selv og sin familie i Alaska. Fremtiden for finnmarkssamene så lys og fager ut. Alaska kunne by på ufattelige reinbeiteland og uendelige muligheter for dem som ville satse innen reindriften. Da de amerikanske myndigheter innførte en ny reindriftslov i 1937, hvor kun inuiter og indianere kunne eie og drifte med rein, ble samene tvunget til å selge seg ut fra næringen, til priser langt under hva de vanligvis fikk for et levende dyr. Nasjonaliseringen av reindriften ble et ufattelig overgrep mot de same-familiene som hadde lagt grunnlag for veksten av reindriften i Alaska. Samene selv oppfattet det rett og slett et nasjonalt røveri. Det ble kun betalt noen få dollar for merkete dyr, alle umerkete tok staten uten vederlag. Historien om samisk reindrift i Amerika skulle ende der. la aid ma is geat dalle manne dan lohpiduvvon riikii gos ledje jáhke-meahttun stuora várit, viiddis duoddarat ja guohtuneatnamat. Sápmela aid stuora bargu dán okta-vuoπas lea unnán dovddus, vaikko dan measta sáhttá buohtastahttit norgalaš polardutkiid mátkkoštemiiguin Davvi- ja Lulli-polaide. Ulbmil lei eará, muhto historjá lea seamma hirpmus ja miellagiddevaš, lohká Nils Evald Biti, gii nappo lea almmuhan ma emus girjji Alaska-sápmela aid birra. Ceggejedje iežaset ealuid Ollu dain sápmela ain, dá ain ja suopmela ain geat badjel 100 jagi áigi manne Alaskai álggahit boazodoalu inuihtaide, bisánedje dohko. Muhtin sápmela at válde vuostá stáhta fálaldaga cegget alcceseaset priváhta ealuid. Loatnasoahpamuš lei seamma go mii inuihtain lei, muhto sii besse friddjabut go inuihtaid ieža válljet boazodoalloguovlluid. Dasto eai lean sápmela aide biddjon nu garra njuolggadusat njuovvanloguid hárrái vuovdimii ja iežaset atnui. Boazodoallu ovdánii sakka, ma el go sápmela at ledje ásahan iežaset priváhta smávva ealuid. Buresbirgejeaddji boazodoallu lei ásahuvvo, ja stuora ealáhusvejolašvuohta lei ceagganan, mas ledje hui unnán golut, nu go ulbmil lei ge leamaš. Dat bohcco maid vižže Sibirjás jagiid , ledje 1935 rádjái lassánan olles boazun Alaska oarjerittus vuosttažettiin Seward-njárggas ja dakko birrasis. Naššuvnnalaš rievideapmi Nugo earát ge doppe, de ledje sápme-la at nai uvvon amerihkálaš niegu, namalassii ovdánahttit iežaset eallima ja duohtandahkat sávaldagaideaset. Sii ásahedje iežaset priváhta ealáhusdoaimma, ealuid main lei birgehahtti sturrodat, moadde duhát bohcco guπe nai ealus. Sii birgejedje hirbmat bures, ja ledje ásahan alcceseaset ja iežaset bearrašiidda buori eallima Alaskas. Finnmárkkusámiid boahtteáigi orui leame uovgat ja buorre. Alaskai ledje mearihis viiddis boazoguohtuneatnamat ja nohkameahttun vejolašvuoπat sidjiide geat áigo boazodoalus ovdánit. Go amerihkálaš eiseválddit ásahedje oππa boazodoallolága 1937:s, mas mearriduvvui ahte dušše inuihtat ja indiánat ožžot eaiggáduššat ja bargat bohccuiguin, bággehalle sápmela at heaitit ealáhusas ja vuovdit iežaset bohccuid mihá hálbbibui go dábála at lávejedje oažžut ealihanbohccuid ovddas. Boazodoalu našunaliseren šattai mearihis vearredahkun sámi bearrašiid vuostá, geat ledje ásahan ja huksen bajás Alaska boazodoalu. Sápmela at atne dán ielga rievideapmin. Sii ožžo dušše moadde dollara merkejuvvon bohccuid ovddas, ja geažotbeljiid válddii stáhta almmá makkárge mávssu haga. Sámi boazodoalu historjá Alaskas šattai diesa nohkat. 8 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

9 Med røtter i nordsamisk og sørsamisk kultur er det Samiske Hus i Steinkjer blitt et særdeles spennende nav i presentasjon av det samiske i trønderbyen. Et møtested, et hus fylt med samisk kunst, villmarksutstyr, håndverk og ideer. Initiativtaker er Tor Moberg som sammen med hele familien nå gjør et skippertak for det samiske i sør. Tor Moberg har satset mye på å løfte frem samisk kunst og handverk i Steinkjer gjennom eget galleri og villmarksbutikk. Samenes Hus i Steinkjer et bindeledd mellom sør og nord Flere kjente samiske kunstnere stiller ut arbeider ved Samisk Hus i Steinkjer. Det Samiske Hus midt i Steinkjer by har i løpet av et knapt halvårs drift blitt et velkjent treffsted blant samer i midt- Norge. Fra fjern og nær i Trønderfylket møtes man ofte for en rask kaffekopp eller en handel. For en prat eller en seriøs diskusjon om samisk kultur, næringsutvikling og levesett. Alt sammen er alltid like velkomment i det Samiske Hus og hos Tor Moberg i Steinkjer. Nyetableringen som kom i høst er blitt en butikk i byens handlegate med mange fasader og et særdeles vidt tilbud. Her finnes en ren villmarksbutikk med turutstyr, skinn, reindriftsutstyr og suvenirer. Et kunstgalleri med arbeider fra samiske kunstnere, og et sømverksted. Det er satset mange hundre tusen i butikk og utstillingslokaler, og en uendelighet av tid. Det er verd hvert øre og hver arbeidstime. Det er blitt et brohode for både det nord og sørsamiske her i Steinkjer, en drøm som nå endelig er blitt realisert etter mange, mange år, forteller Moberg, som sammen med hele familien har skapt det Samiske Hus i Steinkjer. Et familietiltak Selv har han gjennom atskillige år arbeidet med tradisjonell reindrift i Finnmark og hos kona som har rein- boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

10 flokken i Rondane. I tillegg har det blitt jobbet aktivt innen turisme, og mye på messer med salg av reinkjøtt, lavvo og annet samisk utstyr. Dette har vært mitt liv og min hverdag gjennom lang tid. Når nå mine barn også har fått deler av samme interesse, og vil ta en skreddersydd utdanning og yrkesvalg som farges av det samiske. Da ble det all mulig grunn til å etablere det Samiske Hus i Steinkjer, mener Tor Moberg. Med stor glede har han sett at eldste datteren Monica (19) tar håndverksutdannelse for senere å jobbe i Samenes Hus. Sønnen Ante (17) utdanner seg nå til samisk knivsmed, og både Pernilla (14) og Camilla (13) har også ønske om å bidra til driften når de er ferdig med skole og utdannelse. Det føles veldig godt, og veldig riktig å løfte frem samisk kultur på denne måten. Skal vi bevare vår kultur og identitet for fremtiden så må vi legge enda bedre til rette at de unge har jobbmulighet. Samisk kunst og duodji har et stort potensial her sør, sier Tor Moberg som nå har både produksjonslokaler og salgskanaler klare for hele familien. Reindriften må utvikles Etter mange år i reindriften i nord flyttet han til Steinkjer i Kona, svensk sørsame har flokken i Härjedalen og Rondane. Derfor har det blitt pendling mellom nord og sør mellom det nordsamiske og det sørsamiske. En viktig oppgave i alle år har vært å tilrettelegge for omsetning av reinkjøtt. Tonnevis har blitt omsatt direkte til forbrukerne. De siste år særdeles viktig for reinere i Finnmark, hvor problemet rundt slakteriene og omsetning har vært stor. I Rondane har dem gjennom mange år hatt et årvisst vinterprogram med eksklusiv reinkjøring og ekstremturer for turister i desember og tidlig vinter. Aktiviteten har forgått i direkte samarbeid med Venabu fjellhotell. Skal den tradisjonelle samiske reindriften overleve så må det til en betydelig næringsutvikling. Vi må utvikle nye fronter og horisonter, få frem det eksklusive og unike. I det samiske er reindriften bærende, og reindriften er mye mer enn bare kjøtt. Det kan tilbys veldig eksklusive opplevelsespakker. Markedet er stort, og det finnes en stor kundegruppe der ute internasjonalt som vil betale godt for ekte opplevelser og kultur. Det vil gi reindriften nye muligheter, og åpne mer opp for håndverkproduksjon med basis i reindrift og det samiske, mener Tor Moberg (55) som tror tiden er inne til solid nytenking også i reindriften. Magien og mystikken Ved det Samiske Hus i Steinkjer kan du både se og kjøpe samiske kunstverk. Her finnes også et særdeles stort utvalg av kniver, turutstyr og suvenirer. Samt utstyr for reindriften. Tor Moberg viser gjerne rundt, og byr på en kaffekopp og prat. Butikken og produktene er blitt et samtaleemne og godt besøkt. Likevel er det lokalt også noe mer som fanger den helt store interessen. Joda her i Steinkjer kalles jeg for «Lappkallen», ler Tor Moberg, som gjennom mange år er blitt kjent for sin helbredende samiske kraft. Mange har søkt han hjelp for sykdom og plager. Daglig møter et titalls opp for å bestille behandling. Jeg fikk kraften av min morfar og er forpliktet til å hjelpe. Det gjør jeg med den aller største glede. Det er jo også en god måte å vise den kraft og mystikk som hviler i det samiske, sier Tor Moberg som aldri har tatt seg betalt for slikt. Fra villmarksbutikken og på messer omsetter Tor Moberg betydelige mengder reinkjøtt. I Steinkjer er Tor Moberg kjent som «Lappkallen» for sine helbredende krefter. 10 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

11 Laila Susanne Vars er den første samiske kvinne som har tatt doktorgrad i rettsvitenskap. Temaet var samefolkets rett til selvbestemmelse. I forkant av disputasen utførte hun prøveforelesing om retten til reinmerke. Retten til reinmerke Laila Susanne Vars lea vuosttaš sámi nisu gii lea váldán doavttirgráda riektediehtagis. Temán lei iešmearridanvuoigatvuohta. Ovdal nákkáhallama doalai son logaldallama vuoigatvuoπa birra oamastit boazomearkka. Mearkavuoigatvuohta I forbindelse med ny reindriftslov ble det i 1978 slettet 196 reinmerker i Kautokeino kommune. Omtrent 30 av disse reinmerkene er senere tilbakeført til opprinnelig eier, mens ca 20 av slettede reinmerker er senere registrert til nye eiere. Oππa boazodoallolága olis sihkkojuvvojedje 1978:s 196 mearkka Guovdageainnu suohkanis. Sullii 30 dáin mearkkain leat ma il addojuvvon ruovttoluotta dalá eaiggádiidda, ja birrasii 20 dáin sihkkojuvvon mearkkain leat addojuvvon eará olbmuide. Dette ble for mange fastboende samer oppfattet som et overgrep når staten slettet deres reinmerker og det ble etablert ny reindriftslov. Jeg synes det er et interessant tema. Nesten ingen jurister har tatt for seg temaet før, og det er veldig uklart hva slags type rett det er snakk om. Men det er helt klart at samenes syn på rettigheter, ikke gjenspeiles i norske lover, sier Vars. Ollu dáluolbmot atne dán vuoigatvuoπaid rihkkumin go stáhta sihkui sin mearkkaid ja ásahii oππa boazodoallolága. Mu mielas lea dát miellagiddevaš ášši. Ii báljo oktage jurista leat ovdal guorahallan dán, ja lea hui eahpe ielggas man lágan vuoigatvuoπas dás lea sáhka. Muhto dat mii goit lea ielggas, lea ahte Norgga lágat eai váldde vuhtii sámiid oainnu vuoigatvuoπaid hárrái, lohká Vars. Hun trekker frem at også dagens reindriftslov gir adgang til å slette reinmerker, noe som ifølge Vars strider mot samenes rettsoppfatning. Son fuomášuhttá ahte maiddái dálá boazodoalloláhka addá vejolašvuoπa sihkkut mearkkaid, mii Vars oainnu mielde lea sámiid riekteipmárdusa vuostá. Det er reindriftsloven, samt forskrifter om merking av tamrein som gir hjemmel for sletting av registrerte reinmerker. I reindriftsloven av 1978 ble det utført en ordning der «driftsenhet» ble erstattet for «reineieren» som ny ansvars- og rettighetsenhet i reindriften. I henhold til reindriftslovens 4 forstås det med «driftsenhet» en reinhjord som eies og drives av en ansvarlig leder, eller av ektefellene i fellesskap, når begge eier rein i eget merke i hjorden. Personer uten driftsenhet, i stor grad fastboende samer som ikke hadde reindrift som hovednæring, fikk slettet sine reinmerker etter vedtakelsen av reindriftsloven av Personlige reinmerker er en viktig del av folks identitet, og slettingen av merkene ble derfor av mange ansett som en krenkelse av deres identitet og rettigheter. Laila Susanne Vars presenterte problemstillingen i sin prøveforelesning og tok opp spørsmålet om retten til reinmerke. Slettingen av reinmerkene fremdeles i dag, omtrent 30 år etter at slettingene fant sted, anses fortsatt som problematisk i Kautokeino samfunnet. Lea boazodoalloláhka, ja njuolggadusat bohccuid merkema hárrái mat addet láhkavuoπu sihkkut registrerejuvvon mearkkaid boazodoallolágas ásahuvvui ortnet mas «doalloovttadat» šattai ovddasvástideaddji ja vuoigatvuoπalaš, dan sadjái go ovdal ledje boazoeaiggádis dát vuoigatvuoπat. Boazodoallolága 4. olis lea «doalloovttadat» eallu man ovddasvástideaddji eaiggát doaimmaha, dahje náittusguimmežagat ovttas, go goappašagain leat ealus bohccot iežaska mearkkas. Olbmuin geain ii lean doalloovttadat, dábála at dálusámit geain ii lean boazodoallu váldoealáhussan, sihkkojuvvojedje mearkkat, go boazodoalloláhka boπii 1978:s. Boazomearkka eaiggáduššan lea deaºalaš oassi olbmuid identitehtas, ja mearkkaid sihkkun lei oallugiid mielas sin identitehta ja vuoigatvuoπaid rihkkun. Laila Susanne Vars ovdanbuvttii boazomearkavuoigatvuoπa iežas geah alanlogaldallamis. Ain odne, birrasii 30 jagi ma el sihkkuma, adnojuvvo dát váttis áššin Guovdageainnu servodagas. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

12 : fakta Effekter på reindrifta Klimaendring knyttet til temperaturøkning vil kunne ha fire hovedeffekter på reindrifta. Klimautfordringer for reindrifta Økte temperaturer sommer, høst og vår fører til: 1. Gjengroing og forbusking av åpne heisamfunn, samt heving av skog- og tregrense med reduksjon av både sommerbeiteog vinterbeiteområder som ligger i subalpine og lavalpine områder, for eksempel Finnmarksvidda. 2. Lengre vekstsesong og dermed forskyvning i balansen mellom bruk av vinter- og barmarksbeiteområder. 12 Nylig ble det lagt fram en rapport om effekter på folk og samfunn ved klimaendringer i norsk Arktis. Reindriftsnæringa er spesielt sårbar for klimaendringene og går Folk og samfunn er utsatt for effekter av klimaendringer. Forskerne er overveiende enige om at klimaendringene i betydelig grad er menneskeskapte. Det er også mye som tyder på at endringene skjer raskere enn tidligere antatt. Dette får effekter både direkte på natursystemene og indirekte gjennom påvirkning av infrastruktur og næringssektorer. Det er et økt klimafokus blant forskere, politikere og næringsutøvere. Også reindriftsnæringa må forberede seg på utfordrende klimaforandringer i framtida. Reindrifta er en spesielt naturavhengig næring siden den er basert på at dyrene går på naturlig beite året rundt. Klimaendringene påvirker beiteforholdene til alle årstider, med både positive og negative klimaeffekter. Mye tyder likevel på at totaleffekten blir negativ, særlig på lengre sikt. Økte temperaturer sommer, høst og vår vil føre til reduksjon av sommerbeitene i hele reindriftsområdet og vinterbeitene i områder som Finnmarksvidda, på grunn av gjengroing av åpne heier og heving av skoggrensen, sier Jan Åge Riseth fra Norut Tromsø, som er en av forskerne som står bak rapporten. Låsing av beiter Økt temperatur betyr lengre vekstsesong og vil kunne føre til forskyving i balansen boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt sannsynligvis tøffere tider i møte. mellom bruk av vinter- og barmarksbeiteområder. Økte vintertemperaturer vil for innlandsområdene gi mer usikre vintre, først og fremst som følge av sannsynligheten for hyppigere fryse-tinesykler og påfølgende «låsing» av beiter, mens for de kystnære områder vil middeltemperaturen det meste av vinteren ligge over null grader og is og snø vil tine raskere. Effektene vil i noen grad kunne kompensere hverandre. Økt insektforstyrrelse og risiko for parasitter og andre sykdommer forventes, samt økte arealkonflikter med andre interesser. Med andre ord er det store utfordringer som kommer for næringa, i følge Riseth. Vant til omstillinger Reindriftsutøverne er vant til omstillinger og utfordringer. Vær og klima har alltid endret seg. Men det en nå ser er at de registrerte og påregnelige klimaendringer tiltar i både omfang og styrke. I tillegg rammer dette en næring som kommer under stadig sterkere press fra mange hold. Økte vintertemperaturer vil føre til: 3. Kontinentale områder vil få mer usikre vintre, først og fremst som følge av sannsynligheten for hyppigere fryse-, tine-sykler og påfølgende «låsing» av beiter. 4. Kystnære områder vil bli mindre usikre som vinterbeite-områder på grunn av at middeltemperaturen det meste av vinteren vil ligge over null grader og is og snø vil fortere tine bort. situasjon. Reindriften er en viktig næring for samene og samisk identitet, en næring som forventes å oppleve betydelige konsekvenser av klimaendringene. Samenes lange erfaring med reindrift og fangst og høsting av naturressurser under skiftende klima- og værforhold har gitt dem en viktig erfarings- og kunnskapsbase for å håndtere klimaendringer, men raskere endringer i klimaet vil gi reindriftsutøverne særlige utfordringer, sier Riseth. Samene er ekstra sårbare for effekter av klimaendringene, da de på mange måter allerede er i en presset og marginalisert Forsker Jan Åge Riseth har fokus på klimaendringer og utfordringene for reindrifta. / Dutki Jan Åge Riseth dutká dálkkádatrievdamiid ja váikkuhusaid mat deaividit boazodoalu.

13 Dálkkádathástalusat boazodoalu guovdu Easkka lea almmuhuvvon raporta dálkkádatrievdamiid váikkuhusaid birra olbmuid ja servodagaid guovdu Norgga davimus guovlluin. Boazodoallu lea erenoamáš hearki dálkkádatrievdamiid hárrái ja oažžu vuordit garraset diliid boahtteáiggis. Foto: Christian Uhlig. Olbmuide ja servodagaide uhcet dálkkádatrievdamat. Dutkit lea buori muddui ovtta oaivilis das ahte olbmot leat sivala at eanas dálkkádatrievdamiidda. Ollu orru maiddái ájeheame ahte dálkkádagat rivdet joπáneappot go ovdal leat einnostan. Dát uohcá sihke njuolga luonddu ortnegiidda, muhto maiddái infrastruktuvrra ja ealáhusdoaimmaid bokte. Dutkit, politihkkárat ja ealáhusdoallit bidjet dál eanet návccaid dálkkádatáššiide. Maiddái boazodoallu ferte ráhkkanit hástaleaddji dálkkádatrievdamiidda boahtteáiggis. : dieπut Váikkuhusat boazodollui Dálkkádatrievdamat nugo temperatuvrra lassáneapmi sáhttá buktit dáid váldo váikkuhusaid boazodollui. Lieggaset geasit, av at ja giπat dagahit: 1. Vesáluvvama ja miesttašattu ovdalaš rabas eatnamiidda, ordaráji sirdáseami badjelebbui, ja dán geažil gáržot sihke geasse- ja dálveguohtuneatnamat subalpina ja vuolit alpina guovlluin, nugo ovdamearkka dihte Finnmárkku siseatnamiin. 2. Lieggaset dálkkádat dagaha guhkit šaddoáiggi ja nu rievdá dássedeaddu dálve- ja bievlaguohtuneatnamiid geavaheami hárrái. Bivvalet dálvvit dagahit: 3. Kontinentále guovlluide šaddet eanet dássehis dálvvit, vuosttažettiin danne go eatnamat dávjjit sáhttet vurrolaga galbmot ja máizat ja nu dagahit ahte guohtumat lássahuvvet. 4. Riddoguovllut šaddet unnit eahpesihkkaris dálveguohtunguovlun danne go gaskamearálaš temperatuvra eanas áigge dálvet lea badjelis nulla gráda ja jiek a ja muohta suddá joπáneappot. Boazodoallu lea ealáhus mii lea oalát luonddu hálddus, danne go bohccot birra jagi galget ieža gávdnat eallámuša luonddus. Dálkkádatrievdamat váikkuhit guohtumiid birra jagi, sihke buriid ja heajos dálkkádatváikkuhusaiguin. Ollu orru datte ájeheame ahte ollislaš váikkuhus šaddá heittot boazodoalu guovdu, erenoamážit áiggi mielde. Bivvalet geasit, av at ja giπat dagahit ahte geasseguohtumat buot boazodoalloguovlluin hedjonit, ja nu maiddái dálveguohtuneatnamat nugo Finnmárkkus, danne go eatnamat vesáluvvet ja ordarádji sirdása daπistaga badjelii, muitala Jan Åge Riseth, dutki Norutas Romssas, gii lea okta sis geat leat raportta ráhkadan. Guohtumat lássahuvvet Lieggaset temperatuvra dahká ahte šaddoáigodat guhkku ja dat sáhttá rievdadit dálve- ja bievlaguohtuneatnamiid geavaheami dássedeattu. Lieggaset dálvetemperatuvrrat dagahit siseatnamiidda eahpesihkkaret dálvviid, vuosttažettiin danne go vuordit ahte dávjá šaddet vurrolaga galmmádagat ja bivvalat, mat dagahit ahte guohtumat «lássahuvvet», go fas mearragáttiin bissugoahtá temperatuvra badjelis nulla gráda, ja nu suddá muohta ja jiek a joπáneappot. Váikkuhusat sáhttet muhtin muddui leat gaskaneaset heivehahttit. Muπui vurdojuvvo stuorát divre- ja parasihttagiksi ja eará dávddat maiddái vurdojuvvojit lassánit, ja dáidá šaddat stuorát areálagilvu eará beroštumiiguin. Oažžut leat sihkkarat dan hárrái ahte boahtteáiggis leat stuora hástalusat vuordime boazodoalu, einnosta Riseth. Hárjánan nuppástusaide Boazodoallit leat hárjánan nuppástusaide ja hástalusaide. Dálkkit ja dálkkádagat leat álo rievddadan. Muhto dál oaidnit ahte registrerejuvvon ja vurdojuvvon dálkkádatrievdamat lassánit sihke viidodaga ja uohcamiid hárrái. Dasa lassin deaividit dát ealáhusa guovdu, mii juo muπui nai vásiha stuora deattu ja gilvvu iežas guohtuneatnamiid hárrái. Sápmela at leat erenoamáš hearkkit dálkkádatrievdamiid váikkuhusaid hárrái, go sii juo má gga ládje leat garra ja deddojuvvon dilis. Boazodoallu lea deaºalaš ealáhus sápmela aide ja sámi identitehtii, ja boazodoallu ferte rehkenastit vásihit mearkkašahtti váikkuhusaid dálkkádagaid rievdama geažil. Sápmela aid guhkes áiggi hárjáneapmi boazodoaluin ja luondduriggodagaid ávkkástallamiin iešguπet lágan dálkin ja dálkkádagain, lea addán sidjiide nanu hárjáneami ja máhtu birget dálkkádatrievdamiiguin, muhto joπánet rievdamat dás duohko gal buktet boazodolliide erenoamáš hástalusaid, loahpaha Riseth. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

14 Dyretragediene på Nordlandsbanen og Saltfjellet har satt kraftig preg på mediebildet det siste år. Senest de planmessige forsinkelser på bygging av gjerdet som skal stanse reinpåkjørsler. I mellomtiden venter man utålmodig på løsning ved banestrekningen Nordland Namskogen. Her tar toget mer enn 80 rein i året. Nordlandsbanen og reinpåkjørsler: Gjerdet langs banen i Nord-Trøndelag helt i det blå Vi er kommet helt i skyggen av Saltfjellet. Reinen blir påkjørt og drept langs banestrekninger fra Namdalen og nordover mot fylkesgrensen til Nordland. Her er store beiteområder og veldig vanskelig å holde oversikten. Vi mister derfor et betydelig antall i året, og får neppe noen permanent løsning på dette fra Jernbaneverket og NSB før banestrekningen på Saltfjellet er klar. Derfor venter vi fortvilt på avklaring og bygging på Saltfjellet, forteller reineier Mads Kappfjell fra Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt i Nordland. Saltfjellet kommer først Reintapene på Saltfjellet har vært betydelig også denne vinteren. Bare i år er mer enn 50 dyr kjørt i hjel av toget på Saltfjellet. En gjerdeløsning på de mest utsatte strekningene på Saltfjellet ble skissert, men Jernbaneverket møtte motstand både fra Fylkesmannen i Nordland og Statskog. De hadde innvendinger mot gjerdet og krevde at det skulle bygges overgang både for vilt, rein og folk. En løsning som ville gitt betydelig forsinkelser og ikke minst nye store kostnader. Etter flere hastemøter i den offentlige forvaltning om planløsningen er det nå endelig klart for bygging av fire kilometer med gjerde på Saltfjellet ved Lønsdal stasjon. Byggearbeidene startet nå i mars. Helt i skyggen av alle medieoppslagene om påkjørt og drept rein på Saltfjellet, har den ene dyretragedien etter den andre skjedd lengre sør på Nordlandsbanen. Det er et stort problemområde som strekker seg fra fylkesgrensen mot Nordland og godt sørover jernbanen i Namdalen. Dette er områder som også av Jernbaneverket er på prioriteringslisten, men som kommer først etter at gjerdet er bygd på Saltfjellet. Vi er bekymret for utsettelsene og forsinkelser. Det betyr at vi kommer til å måtte vente lenge før våre områder er løftet høyt nok på prioriteringslisten til Jernbaneverket. I mellomtiden kjøres vår rein i hjel av toget, sier Mads Kappfjell som frykter at også nå i vår vil tapene bli store i eget og nabodistriktene. Store tap Flere beitedistrikt har hatt store tap av rein drept av Nordlandsbanen. Ved Lassemoen stasjon i Nord-Trøndelag ble i vinter over 70 rein drept av toget. Dyrene hadde gått inn i et gammelt beiteområde i et over 2 mil langt skogplantefelt, og ble umulig å drive ut. I dette området skjer det stadig ulykker. For reinbeitedistrikt Voengelh-Njaarke er problemene med toget kommet på fylkesgrensen til Nordland. I området rundt Smalåsen er det særlig vår og tidlig sommer etter kalvingen dyrene forviller seg på jernbanen og blir påkjørt av toget. Lidelsene for dyrene er store, og for reindriftens folk betyr det veldig mye merarbeid å forsøke å holde dyrene unna banen, og ikke minst rydde vekk 14 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

15 : fakta I løpet av de siste tiårene har over 2876 elg blitt påkjørt av tog langs Nordlandsbanen. I samme periode er det registrert rundt 1500 reinpåkjørsler på Nordlandsbanen. Tiltak som nå er satt i gang for å få ned antallet påkjørsler, er gjerder langs de mest utsatte strekningene, sikkerhetsvakt, saktekjøring, fôring isidedaler og rydding av skog langs jernbanelinjene. GPS-overvåkning og bruk av refleks for å holde dyr unna jernbanelinjer er også vurdert. Arbeidet med å bygge gjerde ved Lønsdal stasjon på Saltfjellet er satt i gang. Det er iår bevilget 5 millioner kroner til å hindre dyrepåkjørsler på Nordlandsbanen Kilder: NRK, JernbaneverketInnovasjon På banestrekningen i Namdalen og sør i Nordland mister distriktene årlig mye rein som tas av toget. Her er Mads Kappfjell med ett av dyrene som ble påkjørt og drept i høst. kadavrene slik at det ikke trekker til seg rovdyr. De mister også betydelig rein om høsten, og de siste 10 årene har 800 rein blitt påkjørt og drept på denne delen av Nordlandsbanen. For oss er det svært smertefulle og merkbare tap. Vi har ikke flere dyr enn det vi må ha for å opprettholde driften og grunnlaget for fremtiden. Når man hvert år mister 80 dyr av flokken da merkes det. Riktignok får vi erstatning fra Jernbaneverket, men dette tapet i tillegg til rovdyrtapene gir en betenkelig ut- Fra gammelt av gikk det et gjerde langs banen som var nyttig for reindriften. Det har jernbaneverket latt forfalle. Reineier Mads Kappfjell mener at nå må gjerdet fjernes eller gjenoppbygges. vikling. Vi er bekymret, slår reineier Mads Kappfjell fast. Det glemte gjerdet Både reindriften og Jernbaneverket er enige i at den eneste langsiktige løsningen vil være å bygge gjerde langs de mest utsatte strekninger. Derimot er det helt uvisst når bevilgninger til disse banestreningene i Nord- Trøndelag og Nordland sør vil komme. Reindriften frykter det vil ta generasjoner før gjerdet er på plass. Før krigen ble det bygd gjerde langs jernbanen. Reindriften hadde den gang stor nytte av det, men i dag er gjerdet totalt forfalt. Det er ikke vedlikeholdt på en mannsalder og faktisk blitt en fare for beitedyr i seg selv i dag. Jernbaneverket gjør ingenting for å fjerne det, selv om de etter loven forplikter å vedlikeholde eller fjerne det. Vi i reindriftens organisasjoner har krevd gjerdet oppbygd eller fjernet. Kostnadene vil nesten bli det samme, i tillegg vil det være en smidig løsning rent forvaltningsmessig om det gamle gjerdet gjenoppbygges. Vi håper Jernbaneverket snarest ser på denne muligheten. Vi har ikke flere dyr og miste sier Mads Kappfjell fra Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt i Nordland. Støtte til helikopter De berørte reinbeitedistriktene i Nord- Trøndelag og Nordland har fått støtte fra Jernbaneverket til å leie helikopter for å drive dyrene vekk fra jernbanen. Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt i Nordland fikk i fjor en bevilgning på fra Jernbaneverket for å leie helikopter. I år har de fått en bevilgning på for samme formål. Det er til stor hjelp, men leie av helikopter er dyrt, og alt avhenger av beiteforholdene og reinens trekk. Det er kun permanent gjerde på de utsatte plasser som er løsningen, sier Mads Kappfjell. Reineierne har en svært vanskelig jobb å holde reinsdyrene vekk fra jernbanen. De siste årene har de også fått tilskott fra Jernbaneverket til å leie helikopter for å drive vekk flokkene. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

16 Destinasjon Dærga Destin spennende visjoner i nordtrøndersk reindrift Reineierne i distrikt Østre Namdalen går nye veier for å få frem større verdiskaping av reindriften. «Destinasjon Dærga» i Røyrvik er en særdeles spenstig nysatsing innen turisme, kultur og opplevelser. Det skal gi flere arbeid i siidaen, utvide driftssesongene og bli en solid formidler av det sørsamiske. 16 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt Algot Jåma i reinbeitedistrikt østre Namdalen. / Luvlie-Njåavmesje orohatovdaolmmoš Algot Jåma.

17 asjon Dærga duostilis áigumušat Davvi-Trøndelága boazodoalus Luvlie-Njåavmesje orohaga boazoeaiggádat vázzet oππa bálgáid háhkan dihte eanet dietnasa boazodoalus. «Destinasjon Dærga» Røyrvikas lea erenoamáš hutkkus turismma, kultuvrra ja vásáhusaid fállamis. Dat galgá addit eanebuidda barggu siiddas, viiddidit doaibmaáigodaga ja šaddat lullisámi kultuvrra almmustahttima doaibman. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

18 Østre Namdalen reinbeitedistrikt har gjennom uminnelig tid drevet med reindrift i fjellområdet helt nordøst i Nord-Trøndelag og over mot Sverige. De har i dag 11 siidaenheter, 4500 rein i en velstrukturert drift som stort sett kun sliter med rovdyrplage og økt press fra storsamfunnet på beitelandet. Innen den tradisjonelle reindriften har vi nok nådd en akseptabel bredde både når det gjelder sysselsetting og utnytting av våre flokker og beitegrunnlag. Skal vi utvide, få flere i arbeid i vår siida, enda bedre utnyttelse av råstoffet, da må vi søke i andre retninger. Vi har valgt å samle noe av den nye satsingen rettet mot natur og kulturbaserte turistopplevelser under Destinasjon Dærga forteller Algot Jåma, som er en av ildsjelene bak prosjektet og også leder i reinbeitedistriktet. Destinasjon Dærga Et gårdsbruk ved Røyrvik, Bjørkmogården, midt i flytteveien for distriktet ble kjøpt for flere år siden. Det har blitt plattform for mange nye aktiviteter, også det nye prosjektet Destinasjon Dærga som skal koble aktiviteter innen kultur og turisme til reindriften. Et prosjekt som nå er tatt med i et landsdekkende verdiskapingsprogram som har til hensikt å fremme økonomisk verdiskaping i landets natur og verneområder. Samtidig har tankene om en ny satsing for reindriften med forankring i «Bjørkmogården» blitt til for distriktet. Turistprosjektet Dærga skal knytte sammen reindrift, naturbruk og turisme for å skape større virksomhet og flere arbeidsplasser i reinbeitedistriktet. Det har vært en modningsprosess, vi som daglig driver aktivt i reindriften har i perioder av sesongen stramme tidsrammer. Utfordringene er mange, tiden knapp og det blir lett til at vi glemmer de unge, pensjonerte og andre familiemedlemmer som også vil være med. Reinen har også langt større ressurser enn bare kjøttet. Det er skinn, bein, blod og innmat. Fra gammelt av utnyttet til minste trevl, i dag mer et søppelproblem. Vi har lenge hatt et ønske om å gjøre noe med dette. Det er store ressurser som satt i system kan gi en solid verdiøkning av vår reindrift og flere arbeidsplasser. I tillegg har vi naturen og vår sørsamiske kultur som også er med i vårt rammeverk rundt den nye satsingen, sier Algot Jåma i reinbeitedistriktet i Nord-Trøndelag. Tilleggsnæring Gården ligger midt i distriktets sommerbeite og i fjellbygda Røyrvik. Et av landets flotteste naturområder med de vide 18 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

19 Turistaprošeakta Dærga galgá oktii atnat boazodoalu, luonddugeavaheami ja turismma, ásahan dihte eanet doaimmaid ja bargosajiid orohahkii. Luvlie-Njåavmesje orohat lea don doloža rájes doaimmahan boazodoalu Davvi- Trøndelága davimus ja nuorttamus várreguovlluin. Doppe leat dál 11 siidaoasi ja 4500 bohcco buresdoaibmi boazodoalus, mas eai leat eará váttisvuoπat go boraspiret ja stuoraservodaga bahkken sin guohtuneatnamiidda. Árbevirolaš boazodoalus mii gal leat olahan dohkálaš sturrodaga sihke bargosajiid dáfus ja min bohccuid ja guohtunváriid ávkkástallamis. Jus galgat viiddidit, oažžut eanet siidamiellahtuid bargui, vel buorebut ávkkástallat min ávdnasiid, de gal fertet geah at dobbelii. Mii leat válljen ohkket searaid luonddu ja kultuvrii vuoπustuvvon turistafálaldagaid ásaheapmái namahusa Destinasjon Dærga olis, muitala Algot Jåma, gii lea okta prošeavtta á ggirdeddjiin ja maiddái orohatovdaolmmoš. Destinasjon Dærga Orohat osttii juo má ga jagi áigi dálu boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt

20 fjellvidder i øst mot grenselandet til Sverige, i nord ligger Børgefjell nasjonalpark, og i vest de vide skogkledde dalførene i Nord-Trøndelag. Et kjerneområde for reindriften og for det som etter hvert skal bli arena for flere aktiviteter innen videreforedling og økt bruk av ressurser fra reinen. Mange nye planlagte kulturaktiviteter og utvikling av et nytt og spennende turisttilbud og aktiviteter blir knyttet direkte til et spennende prosjekt som nå er under oppbygging - Destinasjon Dærga. Det er en fantastisk beliggenhet, sentralt i vårt sommerbeite. Bjørkmogården gir oss mange muligheter til å skape tilleggsnæringer som kan forsterke og utvide vårt fundament i reindriften. Det er selvsagt bedre utnyttelse av reinen, men også kultur, tradisjonell mat og turisme. Vi ser jo også med glede at vår satsing i Destinasjon er med og veltilpasset distriktets og fylkets satsing «Magiske og verdifulle opplevelser i nordtrøndersk natur». Et prosjekt hvor natur og kultur skal bli bærende. Vi er dermed også aktivt med i det landsdekkende prosjektet knyttet til naturarven, forteller Algot Jåma som legger til at i år vil aktiviteten på gården i Røyrvik øke kraftig. Leder i reinbeitedistrikt østre Namdalen, Algot Jåma er svært optimistisk med fremdriften og planene som skal gi distriktet et nytt spennende element i tillegg til reindriften. Det er allerede i gang å bygge et samlegjerde for rein på gården, som skal gi mulighet til merking, skilling og uttak av slaktedyr. Aktiviteten i gjerdet vil også skape grunnlag for nære opplevelser for besøkende og egne turistgrupper. Nå er også alt klart for å begynne næringsaktiviteter på gården, de store driftsbygningene og silo skal bygges om for å tørke reinskinn. Hovedbygningen på gården skal pusses opp og bygges om til boligenhet, kontorer og aktivitetsrom. Det vil kreve mye tid og ressurser, men de aktive reindriftsutøvere i distriktet er overbevist om at nettopp satsingen rundt gården i Røyrvik vil være den rette for å sikre næringen også for kommende generasjoner. Unge og pensjonerte - Vi er et lite distrikt så vi må ta ett skritt av gangen. Men vårt langsiktige mål er å gjøre reindriften til en bærebjelke i en velutviklet næring som har flere ben å stå på. Vi ønsker at flere i vårt distrikt skal kunne ta del i næringen på ulike måter og aktiviteter. Det er særlig dem uten egne siidaandeler, pensjonerte og ikke minst ungdommen. Vi ønsker å skape mer aktivitet og arbeid, vi søker sesongutvidelser, nye næringsmuligheter og ringevirkninger til hele lokalsamfunnet. Vår ungdom skal kunne få sommerjobb og engasjement under utdanning, slår Algot Jåma fast i reinbeitedistrikt Østre Namdalen. De utvidede næringsaktivitetene ved Bjørkmogården skal deriblant bygge på gamle tradisjoner med økt bruk av innmat, bein og horn. Det skal også tilrettelegges lokaler og opplæring for sørsamisk husflidproduksjon. Skinn skal tas vare på, og særlig skal det hentes bellingskinn, hud og sener som tra- 20 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt