Dieđut borasdávdda birra

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dieđut borasdávdda birra"

Transkript

1 Dieđut borasdávdda birra - buhcciide, oapmehaččaide ja eará berošteddjiide Informasjon om kreft til pasienter, pårørende og andre interesserte kreftforeningen.no >

2 Sisdoallu 3 4 Álgu 6 7 Mii lea borasdávda? 8 9 Goas galggat doaktara lusa? Borasdávdda dálkkodeapmi Máid galggan dadjat? Oapmehaččat Buhcciid ja oapmehaččaid vuoigatvuođaid birra Borasdávddasearvvi birra 26 Borasdávddasearvvi fálaldagat 27 Buhcciidsearvvit Innhold 3 4 Innledning 6 7 Hva er kreft? 8 9 Når skal du oppsøke lege? Behandling av kreft Hva skal jeg si? Pårørende Rettigheter for pasienter og pårørende Om Kreftforeningen 26 Kreftforeningens tilbud 27 Pasientforeninger Informasjon om kreft til pasienter, pårørende og andre interesserte er utgitt av Kreftforeningen. Oversatt til samisk av Heaika N. Skum. Sámás Heaika N. Skum. Diktene er gjengitt med tillatelse fra forfatteren. Čálli lea addán lobi deaddilit divttaid. FOTO/GOVAT: Ola Røe (forsidefoto), Scanpix Creative GRAFISK DESIGN/GRAFÁLAŠ HÁBMEN: Radar Reklame og Rådgivning AS PRODUKSJON/PRODUKŠUVDNA: Nordby Grafisk AS PAPIRTYPE/BÁBIR: Soporset OPPLAG: 5000 eks. februar gáhppala guovvamánus 2007 Kreftinformasjon, ISSN

3 < Álgu Álgu Borasdávddasearvi háliida dáinna gihppagiin vástidit soames gažaldagaid mat sáhttet čuožžilit borasdávddadiagnosa birra. Mii vuođđudat min barggu riikkasis ja riikkaidgaskkasaš dutkama máhtolašvuhtii, ja buhcciid ja oapmehaččaid vásihusaide. Gihppa addá oppalaš dieđuid borasdávdda birra, muhto ii vástit gal buot oktagaslaš gažaldagaid. Huma dálkkodeaddji doaktáriin, buohccidivššárin dehe eará dearvvašvuođabargiin jus dás it gávnna vástádusaid ja háliidat eanet diehtit. Dárbbašat go soapmasin humadit, de leat bures boahtin váldit oktavuođa Borasdávddaservviin telefovnna bakte Don sáhtát maiddai čuojahit Kreftlinjen telefovdnanummirii Kreftlinjen rahpanáigi lea: Mánnodaga, diisdaga ja gaskavahkku: , duorastaga ja bearjadaga: Kreftlinjen fállá maiddái e-gulahallan24 (edialog24) neahttaságastallama njuolga interneahta bakte earenoamášdivššáriin, geahča www. kreftforeningen.no. Don sáhtát maiddái sáddet sms dieđu deike1980. Álggat dieđu sániin Kreftlinjen. Dábálaš sms - haddi, du mobiiladoallama mielde. Maŋŋili rahpanáiggi lea vejolaš sáddet e poasta kreftforeningen.no Kreftlinjen Sámegillii lea sámi ja sámegielat fálaldat, juohke duorastaga dii , telefovdnanummir lea Maŋŋil rahpanáiggi lea vejolaš sáddet e poasta Kreftlinjen Sámegillii deaivvadat sámegielat borasdávddadivššáriin geainna sáhtát hupmat juogo sámegilli dehe dárogilli borasdávdda birra. Son guhte riŋge ii dárbbaš namas almmuhit, ja mis lea jávohisvuođageasku. Fálaldat lea rabas buohkaide, ja lea nuvttá go riŋge viessotelefovnnas. Romsa 2007 guovvamánnu Dearvvuođaiguin Borasdávddasearvi 3

4 < Innledning Innledning Kreftforeningen ønsker med denne brosjyren å gi svar på noen av spørsmålene som kan dukke opp i forbindelse med en kreftdiagnose. Vi baserer vårt arbeid på kunnskap gjennom nasjonal og internasjonal forskning, samt på erfaringer fra pasienter og pårørende. Brosjyren gir generell kunnskap og informasjon om kreft, men gir ikke svar på alle individuelle spørsmål. Snakk med behandlende lege, sykepleier eller annet helsepersonell om det du ikke finner svar på eller ønsker å vite mer om. Trenger du noen å snakke med, er du velkommen til å ta kontakt med Kreftforeningen på telefonnummer Du kan også ringe Kreftlinjen på telefonnummer Kreftlinjen har åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag: , torsdag og fredag: Kreftlinjen tilbyr også edialog24 nettprat direkte på nett med en spesialsykepleier, se Du kan også sende en sms til Begynn meldingen med Kreftlinjen. Vanlig sms-takst, avhengig av ditt mobilabonnement. Utenom åpningstidene er det mulig å sende e post til Kreftlinjen Sámegillii er et samisk og samiskspråklig tilbud, hver torsdag kl , telefonnummer Utenom åpningstidene er det mulig å sende e post til På Kreftlinjen Sámegillii treffer du en samisk kreftsykepleier som du kan snakke med om kreft på samisk eller norsk. Den som ringer kan være anonym, og vi har taushetsplikt. Tilbudet er åpent for alle, og er gratis fra fasttelefon. Tromsø, februar 2007 Med vennlig hilsen Kreftforeningen 4

5 Vad är det som växer i kroppen denna gång inte ett barn som skall suga mitt bröst fylla mig med glädje det som nu växer suger mig inifrån gör mig kraftlös sorgsen mörker Rose-Marie Huuva Kall kamrat 2001 Mii dat lea šaddame mu goruda siste Dán gearddi dat ii leat mánná gii deavdá mu iluin go njammá mu čičči Dát šaddi njammá mu siskkil vuoimmehuhttá buktá šuru seavdnjada Rose-Marie Huuva, Galbma Rádná

6 < Mii lea boras dávda? Mii lea borasdávda? Boras/kreafta lea čoahkádusnamma iešguđet borasdávddaide mat doibmet iešguđet ládje. Borasdávddaid oktasašvuohta lea ahte dat álggahuvvojit dárkkiskeahttes seallajuoguin. BORASSEALLA Rupmaša orgánain leat iešguđetlágan seallat main leat iežálágan iešvuođat dan ektui makkar doaibma sis lea. Ođđa seallat šaddet dađistaga go vaháguvvet dehe jápmet. Ođđa seallat šaddet go seallat duppalastet genaid, DNA, ja juohkása guovtti seallai. Borasdávddain dáhpáhuvva meattáhus, nu ahte sealla juohkása dárkkiskeahttá iige doaimmat dan maid dearvvaš seallat livčče galgan dahkat. Dađistaga go borasseallat juohkásit, de čoagganit borasseallat dan ealagii gos dárkkiskeahtes ahtanuššan álggahuvvui. Danin šaddá borasšattalmas. Borassealla ii ceavzze nuppi olbmo rupmašis, ja mearkkaša ahte borasdávda ii leat njoammudávda. Sealla šaddá šattalmassan. LEAVVAN Borasšattalmas leavvá jus sealla luovvana ja čuovvu lymfavuogádaga dehe varrasuona mielde eara rumašlahtuide. Šattalmas sáhttá maid báhkket oččiide mii ii leat iežas. Nu borasseallat gávdnet dearvvaš oačči ja buvttadit ođđa borasseallaid. Dát šattalmasat gohčoduvvojit metastaser (leavvan). Borasseallat sáhttet leavvat varra- dehe lymfasuonaid mielde eará lahttuide rupmašis. SIVAT DEHE LASSANEADDJI RISKA Lea ain eahpečielggas makkar dagaldagat leat sivvan go borasdávdda oažžu. Dan sadjai go atnit sáni siva, hupmat baicce dávjá lassaneaddji riska birra. Dutkan lea duođaštan ahte biras, árbi ja eallinvuohki leat dagaldagat mat sáhttet lasihit riska dohppehallot muhttun borasdávddaide. BORASDÁVDA NORGGAS 2005 Jagi 2005 ožžo norgalačča borasdávdda. Dain ledje dievddu ja nissona. Borasdávdii sáhttá dohppehallot juohke agis, muhto riska lassana agi mielde. (Gáldu: Borasdávddalogahat) 6

7 < Hva er kreft? Hva er kreft? Kreft er et samlenavn på ulike kreftsykdommer som alle arter seg forskjellig. Felles for kreftsykdommene er at de starter med ukontrollert celledeling. KREFTCELLEN Kroppens organer er bygd opp av forskjellige typer celler som har ulike egenskaper avhengig av hva slags funksjon de har. Det produseres hele tiden nye celler til erstatning for de som skades eller dør. Nye celler blir til ved at cellene dobler sitt arvestoff, DNA, og deler seg i to. Ved kreft har det imidlertid oppstått feil, slik at celler deler seg ukontrollert og ikke utfører de oppgavene de friske cellene ville ha gjort. Etter hvert som kreftcellene fortsetter å dele seg, skjer det en opphopning av kreftceller i organet der den ukontrollerte veksten startet. Dermed dannes en kreftsvulst. En kreftcelle overlever ikke i et annet menneskes kropp, så kreft er ikke smittsomt. Celler blir til en svulst. SPREDNING En kreftsvulst kan spre seg dersom celler løsriver seg og føres med lymfesystemet eller blodårer til andre deler av kroppen. Svulsten kan også trenge inn i vev som ikke er dens eget. Slik kan kreftcellene få feste i friskt vev og lage nye kreftsvulster. Disse svulstene kalles metastaser (spredning). Kreftceller kan spre seg via blod- eller lymfeårer til andre steder i kroppen. ÅRSAKER ELLER ØKT RISIKO Det er fortsatt usikkerhet knyttet til årsaksfaktorene til de fleste kreftsykdommer. I stedet for ordet årsak, snakker man derfor ofte om hva som kan gi økt risiko. Forskning har vist at miljø, arv og livvstil er noen faktorer som kan øke risikoen for visse kreftformer. KREFT I NORGE 2005 I 2005 fikk norske statsborgere en kreftdiagnose. Av disse var menn og kvinner. Kreft rammer alle aldersgrupper, men risikoen øker med alderen. (Kilde: Kreftregisteret) 7

8 < Goas galggat mannat doaktára lusa? Goas galggat mannat doaktára lusa? Jus fuomášat rupmašis rievdadusaid masa it dieđe siva, de berret mannat doaktára lusa iskkadit dan. Rumaš dieđiha jus juoga lea boastut ja muhtomin dat sáhttá leat mearkan ahte leat ožžon borasdávdda. Dađi árabut borasdávda fuomášuvvo ja dálkkoduvvo, mađi buoret vejolašvuohta lea šaddat áibbas dearvvašin. MANA DOAKTÁRA LUSA JUS: - fuomášat guvhlli rupmášis - guhkit áiggi lea leamašan gosahat dehe siđosvuohta - fáhkkestaga geahput áibbas almmá earenoamáš sivaid dihte - lea riegádanmearka mii rievdá dehe álga sakŋidit dehe vardit - fuomášat rievdadusaid cissas dehe baikkas - leat eahpedábálaš vardimat - lea hávvi mii ii gáro sávvot - fuomášat hávi dehe rievdadusaid njálbmegoavnjjis, váldde oktavuođa bátnedoaktárin Váldde oktavuođa doaktárin vaikko orroleaman dábálaš. Jus fuomášat guvhlli, berret dan iskat, earenoamážit jus seammas dovddat váibbasin, bivastuvvot earenoamáš ollu dehe vásihat čilgetkeahttes geahppuma. Ane vejolašvuođa searvat borasiskkadeapmái Árra diagnosa lasiha vejolašvuođa dearvvašmuvvat. MAMMOGRAFIIJA Norggas ožžot buot nissonat gaskal 50 ja 69 jagi mamografiijaiskkadan fálaldaga. Mammografiija iskkadeamis sáhttá fuomášit smávit šattalmasaid, ja searvan dákkar hivvodatiskkademiide sáhttá unnidit borasdávdii jámu proseantain. SEALLAISKKUS GOAŦŦOČODDAGIS Buot nissonat gaskal 25 ja 69 jagi ávžžuhuvvojit váldit seallaiskkosa goaŧŧočoddagis juohke goalmmát jagi. Seallaiskkosa váldá juogo iežas fástadoavttir dehe nissondávddadoavttir (gynekologa). IEŽASISKKDEAPMI Buot nissonat berrejit duollet dalle iskkadit iežaset čiččiid vai fuomášit vejolaš guvhlliid dehe rievdadusaid. Jus gavnnat guvhlli dehe rievdadusa, berret mannat doaktára lusa. Buot dievddut berrejit iskkadit iežaset buđđaid, vai diehtá juste hámi ja sturrodaga. Jus nubbe buđđás rievdá sturrodat, dehe ihttá guvhli mii ahtanušša, de berret dakkaviđe váldit oktavuođa doaktáriin. 8

9 < Når skal du oppsøke lege? Når skal du oppsøke lege? Hvis du merker forandringer i kroppen som du ikke vet årsaken til, bør du gå til lege og få det undersøkt. Kroppen sender ut signaler hvis noe er galt og noen ganger kan det være et tegn på kreft. Jo tidligere kreft blir oppdaget og behandlet, jo større er sjansen for å bli helt frisk. GÅ TIL LEGE HVIS DU: - oppdager en kul på kroppen - har langvarig hoste eller heshet - plutselig går ned i vekt uten noen spesiell årsak - har en føflekk som forandrer seg eller begynner å klø eller blø - oppdager forandring i forbindelse med urin eller avføring - har unormale blødninger - har et sår som ikke vil gro - oppdager sår eller forandringer i munnhulen, kontakt evt. tannlege Oppsøk legen selv om det virker trivielt. Hvis du finner en kul, bør den undersøkes, spesielt hvis du samtidig føler deg trett, svetter uvanlig mye eller opplever et uforklarlig vekttap. Benytt muligheten til å delta i kreftundersøkelse Tidlig diagnose øker muligheten til å bli frisk. MAMMOGRAFI I Norge får alle kvinner i alderen år tilbud om mammografiundersøkelse. Mammografi kan avdekke små svulster, og deltakelse i slike masseundersøkelser kan redusere dødeligheten av kreft med prosent. CELLEPRØVE FRA LIVMORHALSEN Alle kvinner mellom 25 og 69 år anbefales å ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Celleprøve kan tas hos fastlege eller gynekolog. SELVUNDERSØKELSER Alle kvinner bør undersøke brystene jevnlig selv for å oppdage eventuelle kuler eller forandringer. Hvis du oppdager en kul eller forandring, må du oppsøke lege. Alle menn bør undersøke testiklene selv, og gjøre seg kjent med form og størrelse. Hvis en av testiklene forandrer størrelse, eller en kul utvikler seg, bør du oppsøke legen din med én gang. 9

10 Gii dat lea gii mu oavnnjilda ja suodjala go joavddan váralaš dillái gii dat lea gean fuola lean maŋgii dovdan ja liekkasvuođa vihkon Gii dat lea gii lea láidestan mu njuolga go amas gávpogii lean akto láhppon gii dat lea gii lea váruhan mu sorpmiid garvit ja leamaš mu mielde miehtá máilmmi Gii dat lea gii lea sártnuhan mu gierdat váivvi čađa dán maŋemus jagi gii dat lea gean ruksesivnnat bivttashealbmi ein livkkiha mu lahkosin Rose-Marie Huuva Galbma Rádná

11 Vem följer mig beskyddar mig när jag råkar i fara vem är det vars omsorg jag känner vars värme jag förnimmer vem leder mig på rätt väg när jag är vilse i främmande städer vem varnar för faror följer mig runt världen vem har övertalat mig att stå ut uthärda smärtorna det år som gått vem är det vems röde klädesfåll skymtar i min närhet Rose-Marie Huuva Kall kamrat

12 < Borasdávdda dálkkodeapmi Borasdávdda dálkkodeapmi Maŋimus logijagis lea leamašan oalle stuora ovdáneapmi iešguđetlágan borasdávddaid iskkadeami ja dálkkodeami hárrái. Dađistaga eanet olbmot dearvvašmuvvet ja ellet guhkiid bissovaš borasdávddain. Lea maiddái leamašan ovdáneapmi geahpádeaddji dálkkodeamis, mii mearkkaša ahte dálkkodemiin geahpida buohcci bákčasiid ja veahkki eará bártiid vuostá. Dálkkodeapmi dahkko vuosttažettiin čuohpademiin, suoŋardivššuin, seallamirkkuin ja hormonadivššuin. Dát dálkkodanvuogit sáhttet atnot juogo akto dehe buohtalasat. Seammás lea jođus dutkanbargu mas geahččalit gávnnahit ođđa dálkkodanvugiid borasdávdda vuostá, nugomat boahkuheapmi, dávddavuostálastindikšu ja genadikšu. VÁLLJET DÁLKKODANVUOGI Leat máŋga beali mat lea mearrideaddjin dasa makkar dálkkodeami olmmoš oažžu: - borasšládji - man viidát borasdávda lea leavvan - pasieanta ahki ja dearvvašvuođadilli Dálkkodeamis leat iešguđetlágan ulbmila; guvhlláruššan dehe geahpasmuvvan: Dálkkodeadji dikšu (kurativ) Pasieanta sáhttá oalát dearvvašmuvvat. Lassin váldodálkkodeapmái, sáhttá addot liigedálkodeapmi mii váikkuha vejolaš gávdni borasseallaid. Geahpideaddji dálkkodeapmi (palliativ). Addo danin vai eastada, unnida dehe geahpida givssádusa, guhkida eallima dehe buot dát buohtalasat. Borasdávdda dálkkodeapmi addo buohcciviesus, buohcciidsiiddas/ dearvvašvuođadálus, doaktárkontuvrras dehe ruovttus sorjavaš divššu viidodaga. Muhttun dálkkodanvuogit gáibidit guhkit áigái veallát universitehtabuohcciviesus, ja eará borasdávdda dálkkodeami ges oažžu fástadoaktáris. Maŋŋil go doaktáris leat ožžon dárkilis dieđuid das makkár dálkkodanvejolašvuođat heivejit dutnje, sáhtát ieš mearridit válddat go vuostá dálkkodeami vai it. Jus lea dárbu oažžut eará spesialistta árvvoštallat du dearvvašvuođadadili, de lea dus dat riekti. Dasa sáhtát oažžut veahki iežat fástadoaktáris. (Geahča maiddai Borasdávdaservi gihpaga Rettigheter for pasienter og pårørende ). 12

13 < Behandling av kreft Behandling av kreft De siste tiårene har det skjedd betydelige framskritt innen utredning og behandling av de ulike kreftsykdommene. Stadig flere blir friske eller lever lenge med kreft som en kronisk sykdom. Det har også skjedd en utvikling innen lindrende behandling, der pasienten kan få smertelindring og hjelp mot andre plager. Behandlingsformene er først og fremst operasjon, strålebehandling, cellegift og hormonbehandling. De forskjellige behandlingsformene kan brukes alene eller i kombinasjon. Det forskes kontinuerlig på helt nye behandlingsmetoder mot kreft, som for eksempel vaksiner, immunbehandling og genterapi. VALG AV BEHANDLINGSFORM Det er flere faktorer som avgjør hvilken type behandling man får: - krefttype - hvor utbredt sykdommen er - pasientens alder og allmenntilstand å påvirke eventuelt gjenværende kreftceller. Lindrende behandling (palliativ) Gis for å forebygge, minske eller lindre plager, forlenge overlevelse eller en kombinasjon av disse. Behandling mot kreft kan gis på sykehus, sykehjem/sykestue, legekontor eller hjemme avhengig av hvor omfattende behandlingen er. Noen behandlingsformer krever langvarig innleggelse på universitetssykehuset, mens andre former for kreftbehandling kan gis hos fastlegen. Etter grundig informasjon fra legen om hvilke behandlingsmuligheter som er aktuelle for deg, kan du selv avgjøre om du ønsker behandlingen eller ikke. Hvis du har behov for en ny vurdering fra en annen spesialist, har du rett til det. Dette kan fastlegen hjelpe deg med. (Se også Kreftforeningens hefte Rettigheter for pasienter og pårørende ). Behandlingen har forskjellige hensikter; helbredelse eller lindring: Helbredende behandling (kurativ) Pasienten kan bli helt frisk. I tillegg til hovedbehandlingen, gis det eventuelt en tilleggsbehandling for 13

14 < Máid galggan dadjat? Máid galggan dadjat? Oallugiidda orru váttis hupmat borasdávdda birra, earenoamážit buot jurdagiid, dovdduid ja reakšuvnnaid hárrái mat bohcciidit danin go buohccá dákkár duođalaš dávdii. Oallugiidda šaddá áibbas ođđa ja earalágan dilli go soames gean dovdá ja atná fuolá buohccá duođalaččat. Leat máŋggalágan vuogit movt olmmoš reagere ja hálddaša dákkar dili. Olmmoš sáhttá dovdat hirpmástuvvama, suhtu, sivalašvuođa, heahpatvuođa, berošmeahttunvuođa ja balu. Ii ge leat eahpedábálaš vásihit fysalaš bárttiid nugomat nagirváttut, oaivejorrama dehe vuoiŋŋahatváttuid. Oallugat eai leat hárjánan hupmát peršovnnalaš áššiid ja dovdduid birra, eaige gávnna rivttes sániid ge. Muhttumat eai liiko gullat borasdávdda sáni, eaige háliidivčče dan atnit, ja baicce atnet sáni kreafta. Muhtumat ges háliidit eará ládje hupmat dávdda birra ja atnit eará sániid, dáidet atnit giellagovadagaid (metaforaid). Earát haliidit dušše fáktadieđuid dávdda birra, ja earát fas dávjá ja ollu hupmat dan birra mii lea dáhpáhuvvan. Oallugat ohcalit návccaid ja doarjaga omd luonddu vánddardeames, bargat dehe mainna nu buđaldit. Dat lea son guhte lea buohccán, gii ferte gávdnat buoremus vuogi movt dikšut ja hálddašit dan dili mas lea. Dás ii gavdno guđege vuohki man sáhttá lohkat leat boastut dehe riektan. Soapmásiidda lea buorre jus lagamusat veahkehit praktihkkalaš áššiiguin mat galget doaimmahuvvot vaikkovel soames bearrášiš leage duođalaš buohccin. Bargun sáhttá leat mánáid viežžat ja bearráigeahččat, borramuša ráhkadit, čorget muohttaga boltut ja sullásaš bargguid. sáhttá leat buorre čájehit ahte beroštat, válddat oktavuođa suinna gii lea buohccán dehe su oapmehaččain. Ii dáidde dárbbašlažžan dadjat nu ollu, muhto dušše duostat váldimis oktavuođa ja leat das lahkosis vaikko orru ge váttis ja go vel ii dieđe maid galgá dadjat. Mun in dieđe máid galggan dadjat. Dáidá leat juste dan máid galgá dadjat loga ahte Mun lean jurddašan ollu du birra, muhto mun in dieđe máid dadjat. Dávjá lea doarvái ahte beroštat guldalit. Jus dárbbašat soapmása geaina sáhtát hupmat, leaš dal ieš gii leat buohccán dehe soames oahppes olmmoš, de sáhtát riŋget Kreftlinjen/Kreftlinjen Sámegillii, telefovdnanummir , dehe finadit Borasdávdaservi kontuvrras. Doppe sáhtat hupmat oahppan borasdávdda buohcciidivššárin dan birra mii orru eahpečielggas dehe man birra háliidat hupmat. 14

15 Inte lätt att snara känslor med ord känslorna många brokiga orden få färglösa Dat ii leat nu álki garccastit dovdduid sániide Rose-Marie Huuva 2001 Dovddut mángalágánat girjjagat Sánit vánit ovttageardánat Rose-Marie Huuva

16 < Hva skal jeg si? Hva skal jeg si? Mange synes det er vanskelig å snakke om kreft, og om alle de tanker, følelser og reaksjoner som kommer som følge av å få en så alvorlig sykdom. For mange er det en helt ny situasjon å komme i når noen man kjenner og bryr seg om blir alvorlig syk. Det er mange måter å reagere og takle en slik situasjon på. Det kan være følelser som sjokk, sinne, skyld, skam, apati og redsel. Det er ikke uvanlig med fysiske plager som søvnproblemer, svimmelhet eller pustebesvær. Mange er ikke vant til å snakke om personlige ting og følelser, og finner ikke de rette ordene. Noen liker ikke ordet kreft og vil helst ikke bruke det. Noen vil helst snakke om sykdommen på en annen måte og med andre ord, kanskje med metaforer. Noen vil helst bare ha faktakunnskap om sykdommen, mens andre ønsker å snakke mye og ofte om det som har skjedd. Mange henter støtte og styrke ved for eksempel å gå ut i naturen, arbeide eller ha en hobby. Det er den som er rammet, som må finne den beste måten å bearbeide og takle situasjonen på. Det finnes ikke en måte som er riktig eller gal. gjøres selv om noen i familien er alvorlig syk. Det kan være å hente og passe unger, lage mat, måke snø og lignende. Det beste kan være bare det å vise at du bryr deg, og tar kontakt med den som har blitt syk eller de pårørende. Kanskje er det ikke nødvendig å si så mye, men bare våge å ta kontakt og være der selv om man synes det er vanskelig og man ikke vet hva man skal si. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Kanskje er det akkurat det man kan starte med si at Jeg har tenkt på deg, men jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er ofte nok å være villig til å lytte. Hvis du trenger noen å snakke med, enten det er du selv som er blitt syk eller det gjelder noen du kjenner, kan du ringe til Kreftlinjen /Kreftlinjen Sámegillii, telefonnummer , eller oppsøke ett av Kreftforeningens kontorer. Her får du snakke med erfarne kreftsykepleiere om det du lurer på eller har behov for å snakke om. For noen er det godt om de som er rundt dem hjelper til med alle de praktiske tingene som fortsatt må 16

17 Livet måste ändå levas Rose-Marie Huuva 2001 Eallima goitge ferte eallit Rose-Marie Huuva

18 < Oapmehaččat Oapmehaččat Eallit borasdávddain lea lossat ja sáhttá vásihuvvot ahte lea hui akto, sihke dasa gii lea buohccin ja náittosguoibmái/guimmežii. Bargojuohku ja ovddasvástádus bearrášis rievdá dávjá go buozalmasvuohta, dikšu dehe dienas gáržu dehe unnu. Náittosguoibmái/guimmežii báhcá dávjá stuorit ovddasvástádus ruovttu ja bearráša ektui, lassin dasa ahte ieš áŧestuvvá ja fuolastuvvá. Jus ii leat hárjánan ovttas hálddašit váttis dilálašvuođaid, de sáhttá dákkár heahtedilli juogo oanehat dehe guhkit áigái dagahit váttis ja soabatmeahtun dili ovttaseallimis. Doarjja, beroštupmi ja veahkki olles beasrrášii mearkkaša hui ollu. Ii leat nu ahte juohkehaččas lea lagas oktavuohta geasa nu dehe ahte lea nubbi olmmoš geainna sáhttá rahpasit hupmat. Jus nagoda vásihusaidis juogadit earáiguin, de dat sáhttá geahpidit dili. Guldaleames, berošteames, praktihkkalaččat veahkeheames ja leat rabas jurdagiid ja dovdduid hárrái, sáhttet oapmehaččat, ustibat dahje bargoguoimmit leat buorre veahkkin ja doarjjan. Daid bearrášin main leat mánát ja nuorat, de lea dehálaš siiguin hupmat rahpasit go soames bearrášis oažžu borasdávdda. Mánát ja nuorat fuomášit ahte juoga lea boastut, ja dávjá lea fantasiia vearrát go duohtavuohta. Mánát ja nuorat berrejit danin leat oasálaččat das mii buozalmasvuođa oktavuođas dáhpáhuvva, ja oažžut veahki hálddašit iežaset dovdduid, jurdagiid ja vásihusaid. Mánát sáhttet láhttet (reageret) iešguđetládje dan ektui guđe agis sii leat. Mánná sáhttá hejot oađđit, deddot, doaibmat heajut skuvllas, suhttat dehe jaskkodit, šaddat loavkun dehe sierranastit iežaset. Jus mánát ja nuorat leat bearrášis geain lea dákkar dávda, de berrejit váldit oktavuođa skuvllain ja mánáidgárddiin čilget čuožžilan dili sidjiide. Jus mánát ja nuorat leat guhkit áiggi buohcciviesus, juogo iežaset dehe váhnemiid buozalmasvuođa dihte, de lea sis riekti oažžut skuvlafálaldaga buohcciviesu skuvllas. Ii leat eahpedábálaš dovdat eahpesihkarvuođa ja ráđehisvuođa, ii dieđe maid galgá dadjat ja galgá go duostat mannat guossái, ballá dadjamis juoga mii lea boastut, ballu hupmamis borasdávdda birra dehe ballá ahte son ieš ribaha čierrut ja nu šaddá liige noađđin. Lea áibbas dehálaš ahte sii geat leat ožžon borasdávdda ja sin bearrášat eai dárbbaš akto hálddašit dan dili masa leat boahtán, muhto vásihit ahte sii geat gullet sin lagasbirrasii dorjot ja veahkit sin váttis dilis. Oza veahki ovdamearkka dihte doaktáris, buohccidikšus, dearvvašvuođadikšus, dehe váldde oktavuođa Borasdávdaserviin. 18

19 < Pårørende Pårørende Å leve med kreft er slitsomt og kan oppleves som ensomt, både for den som er syk og for ektefelle/partner. Rollefordeling og ansvar innenfor familien endres ofte når sykdom, behandling eller redusert inntekt setter grenser. Ektefelle/partner får ofte ekstra ansvar for hjem og familie, i tillegg til egen engstelse og bekymring. Om man ikke er vant til å håndtere vanskelige situasjoner sammen, kan en krise føre til at forhold blir dårligere eller konfliktfylt i kortere eller lengre tid. Støtte, omtanke, avlastning og hjelp for hele familien betyr mye. Det er ikke alle som har et nært forhold til en annen person eller noen de kan snakke åpent med. Om man klarer å dele opplevelsen med andre, kan det lette situasjonen. Gjennom å lytte, vise omtanke, gjøre en praktisk tjeneste og være åpen om tanker og følelser, kan man som pårørende, venn eller kollega være til stor støtte. Der det finnes barn og ungdom i familien, er det viktig å snakke åpent med dem når noen i familien får kreft. Barn og unge vil oppfatte at noe er galt, og ofte er fantasien verre enn virkeligheten. Barn og ungdom bør derfor få være delaktig i det som skjer under sykdom, og få hjelp til å håndtere sine føl- elser, tanker og opplevelser. Barn kan reagere ulikt alt etter hvilken alder de er i. Det kan få reaksjoner som å sove dårlig, få mareritt, gjøre det dårlig på skolen, bli sinte eller stille, tilbaketrukket eller isolere seg. Der hvor barn og unge er involvert, bør man ta kontakt med skole eller barnehage for å orientere om situasjonen. Hvis barn og unge oppholder seg på sykehus over lengre tid, enten på grunn av egen eller foreldres sykdom, har de rett til skoletilbud ved sykehusets skole. Det er ikke uvanlig å føle seg usikker og rådvill, at man ikke vet hva man skal si og om man skal våge å trenge seg på, at man er redd for å si noe galt, redd for å snakke om kreft eller redd for selv å begynne å gråte og bli en belastning. Det er av stor betydning at de som får kreft og familiene deres ikke blir overlatt til seg selv med dette, men opplever at de rundt dem støtter og hjelper dem i den vanskelige tiden. Søk eventuelt hjelp hos for eksempel lege, sykepleier, helsesøster, eller ta kontakt med Kreftforeningen. 19

20 < Buhcciid ja oapmehččaid vuoigatvuođat Buhcciid ja oapmehččaid vuoigatvuođat IEŠMÁKSÁMUŠ Iešmáksámuša 1. jagi 2007 ovddas lea kr Dat gokčá doaktár- ja psykologaveahki, alit resepta dálkasiid, mátkkošteapmi ovddas maŋas doaktára lusa ja buohcceviissui. Iešmáksámuša 2. lea kr jahkai. Dat gokča fysioterapiija ja orrun veajuiduhttinásahusas. Logut rievdaduvvojit jahkasaččat. DÁLKASAT, DÁLKKASLAŠ DÁVVIRAT JA BÁTNEDIKŠU Buot borasdávdda buohccit ožžot váibmogákkahat, earánastin dehe bisseheaddji dálkasiid. Jus boras lea leavvan viidát oažžu buohcci vel lassin oahcudan, gosahateastadeaddji, bávččaseastadeaddji ja nagirdálkasiid. Vilges resepta dálkasiid, ealádatjuhkosa, vitamiinnaid- ja ruovdelasáhusa ovddas máksá iešmáksámuša kr juohke kaleanddarjahkai ja oažžu máksojuvvot 90 proseanta das mii lea bajábealde iešmáksámuš ráji. Jus lea borasdávda čoddagis bajas sáhttá oažžut máksojuvvot bátnedivššu ollásit NAV oaju meriid mielde. Jus lea borasdávda eará sajin de sáhttá maŋŋil sellamirkodivššu oažžut máksojuvvot 90 proseanta dan supmis mii lea bajábealde kr jagis. Guhkit áigái ruovttubuohcciidivššus, de sáhttá oažžut nuvttá suohkanlaš bátnedivššu. VUOĐĐODOARJJA Vuođđodoarjja galgá gokčat viissis liigegoluid guhkit áiggi buohcama dehe vahaguvvama dihte (2-3 jagi). Don sáhtat oažžut vuođđodoarjaga: mátkegoluide, telefovdnagoluide, ja goluide go šattat atnit goanstalahttu, hávvečatnosa, čavgensuohkuid, ja go biktasat ja seaŋgagávniit gollet earenoamážit dávdda dihte. Golut fertejit leat unnimusat kr 572 mánnui. Doarjagis leat guhtta iešguđetlágan meari ja leat vearrokeahttá. VEAHKKEDOARJJA Jus dus boazalmasvuođa dihte lea earenoamáš dikšun- ja gozihandárbu, de sáhtát oažžut veahkkedoarjaga. Eavttut: priváhta dikšundilli (mearkkaša ahte priváhta olmmoš doaimmaha divššu, nugomat náittosguoibmi, ustit dehe ránnjá). Jagi 2007 lea veahkedoarjaga sturrodat kr 1026 mánnui. Doarjja lea vearrokeahttes ruhtan. VEARROGEAHPÁDUS Buozalmasvuođagoluide mat gártet bistevaš buohcama dihte (2-3 jagi), sáhttá ohcat sierragessosa vearus. Golut fertejit leat badjel kr jahkai. 20

21 < Rettigheter for pasienter og pårørende Rettigheter for pasienter og pårørende EGENANDELER Egenandelstak 1 er 1660 kroner for Det dekker lege- og psykologhjelp, medisiner på blå resept, reise til og fra lege og sykehus. Egenandelstak 2 er kroner per år. Det dekker fysioterapi og opphold i rehabiliteringsinstitusjon. Tallene reguleres hvert år. LEGEMIDLER, MEDISINSK UTSTYR OG TANNBEHANDLING Alle kreftpasienter får dekket kvalmestillende, avførende eller stoppende medisiner. Ved langtkommet kreft får man i tillegg dekket beroligende, hostestillende, smertestillende og søvnfremkallende medisiner. For medisiner på hvit resept, næringsdrikk, vitamin- og jerntilskudd betaler man 1600 kroner i egenandel per kalenderår og får dekket 90 prosent av det som overstiger dette. Ved kreft fra halsen og opp kan man få dekket tannbehandling fullt ut fra NAV etter trygdens satser. Ved kreft andre steder kan man etter cellegiftbehandling få dekket 90 prosent av det som overstiger 1600 kroner i året. Ved langvarig oppfølging av hjemmesykepleien, kan en få gratis kommunal tannbehandling. GRUNNSTØNAD Grunnstønad skal dekke visse typer ekstrautgifter ved varig sykdom eller skade (2-3 år). Du kan få grunnstønad til: transportutgifter, telefonutgifter, utgifter til bruk av protese, støttebandasjer, støttestrømper, samt ekstra slitasje på klær og sengetøy. Utgiftene må være på minimum 572 kroner per måned. Stønaden har seks ulike satser og er skattefri. HJELPESTØNAD Dersom du på grunn av sykdom har et særskilt pleie- og tilsynsbehov, kan det ytes hjelpestønad. Vilkår: privat pleieforhold (det vil si at pleien utføres av en privatperson, som for eksempel ektefelle, venn eller nabo). I 2007 er hjelpestønad 1026 kroner per måned. Stønaden er skattefri. FRADRAG PÅ SKATTEN Ved sykdomsutgifter som skyldes varig sykdom (2-3 år), kan man søke om særfradrag på skatten. Utgiftene må overstige 9180 kroner i året. REISE- OG OPPHOLDSUTGIFTER - Ved poliklinisk seriebehandling dekkes reiseutgifter til og fra sykehuset når det er en eller to dagers opphold i behandlingen (i helgene). 21

GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii

GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii SPRÅK I VUGGEGAVE - og veien til tospråklighet Máŋga giela riggodahkan, go giella lea oassi min identitehtas ja min ruohttasiin. giellagaskkusteapmi lea

Detaljer

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere Oslo kommune Velkommen som søker! Bures boahtin ohccin! Kort informasjon om Oslo-skolen og Oslos barnehager Oanehaččat Oslo-skuvlla ja Oslo mánáidgárddiid birra Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Detaljer

Å leve med demens. Norsk/Nordsamisk

Å leve med demens. Norsk/Nordsamisk Å leve med demens Eallin demeanssain Informasjon til deg som har en demenssykdom Dieđut dutnje, geas lea demenansadávda Norsk/Nordsamisk Hva er demens? 2 Demens er en folkesykdom og over 70 000 mennesker

Detaljer

STOP MOTION- ANIMASJON

STOP MOTION- ANIMASJON STOP MOTION- ANIMASJON v / Kristin Tårnes og Margrethe Pettersen Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 20.-28. mars 2014 side 1 Om produksjonen Vi bruker søppel som utgangspunkt

Detaljer

Ceallamirku Cytostatika

Ceallamirku Cytostatika Ceallamirku Cytostatika < Dieđut borasdávdda birra Ulbmil dáinna árkkain lea addit oanehis ja obbalaš dieđuid buhcciide, lagamusaide ja eará berošteddjiide suonjardivššu birra. Buohcceviesus gos galggat

Detaljer

Suonjardikšu >>> < Dieđut borasdávdda birra. Kuratiiva dikšu Ulbmil lea buoridit dahje dálkut buhcciid geain leaš man nu lágan borasdávda.

Suonjardikšu >>> < Dieđut borasdávdda birra. Kuratiiva dikšu Ulbmil lea buoridit dahje dálkut buhcciid geain leaš man nu lágan borasdávda. Suonjardikšu < Dieđut borasdávdda birra Ulbmil dáinna árkkain lea addit oanehis ja obbalaš dieđuid buhcciide, lagamusaide ja eará berošteddjiide suonjardivššu birra. Buohcceviesus gos galggat dikšojuvvot

Detaljer

MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ!

MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ! MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ! Duolbmahallamis vuostálastimii: sámi nuorat čoahkkanit moriheapmái! NSR Nuorat vuolgit Ušlui ja devdet čoahkkinlanja NSRa riikkačoahkkimis! Searvva don maid! Juste don leat bovdejuvvon

Detaljer

Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani

Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani og Street Movement Foto: Jo-Kyrre Skogstad Bestillingstilbud til 5.-10. klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune.

Detaljer

Fakta om demens Norsk/Nordsamisk

Fakta om demens Norsk/Nordsamisk Fakta om demens Norsk/Nordsamisk Demens 2 Det er i dag 71.000 personer med demens i Norge, og man regner med at antallet vil fordobles frem mot 2040. Demens er en av våre største folkehelseutfordringer,

Detaljer

Norgga Sámiid Riikkasearvi

Norgga Sámiid Riikkasearvi norsk versjon etter samisk, s. 3 Fiskeri- og kystdepartementet Guolástus- ja riddodepartemeanta Postboks 8118 Dep 0032 Oslo E-post: postmottak@fkd.dep.no Gulaskuddancealkámuš Doaresbealbáikkiid earit 2006

Detaljer

HELT GRØNN! - filmverksted

HELT GRØNN! - filmverksted HELT GRØNN! - filmverksted v /Tagline media, Andreas Ursin Hellebust Den kulturelle skolesekken på turné til Berlevåg, Karasjok, Nesseby Nordkapp (Gjesvær) og Tana 4.-15. mars 2013 side 1 Om produksjonen

Detaljer

Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no.

Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no. Njuolggadusat movt geavahit ESAS-r Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no. Áigumuš ja viidodat

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 1.-20. MARS 2015 HOLDES DEN NASJONALE ØVELSEN JOINT VIKING I FINNMARK MII HÁRJEHALLAT DU SIHKKARVUOĐA DIHTII NJUKČAMÁNU 1.-20. B. 2015 LÁGIDIT NAŠUNÁLA HÁRJEHUSA JOINT VIKING

Detaljer

Reglement for Sametingets politiske nivå. Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011

Reglement for Sametingets politiske nivå. Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011 Reglement for Sametingets politiske nivå Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011 Reglement for Sametingets politiske nivå 1 Virkeområde Dette reglement omfatter Sametingets politiske

Detaljer

VIVA - en meksikansk maskereise

VIVA - en meksikansk maskereise VIVA - en meksikansk maskereise ved Jonas Cadena og Federico Peña Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Bli med på en forrykende maskereise til Mexico! I dette kunst- og musikkverkstedet

Detaljer

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka COFFIEST v / Bjørn-Kowalski Hansen Foto: Satoshi Hashimoto Den kulturelle skolesekken på turné til 2015 side 1 Om produksjonen Hele tiden er vi omgitt av dem, ulike logoer, reklamer og visuelle uttrykk

Detaljer

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11. BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.00 Fásta miellahtut geat bohte čoahkkimii: Namma

Detaljer

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no Adresseliste / Čujuhuslistu Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no 02.01.2012 Felt 4 Karasjok - Forslag til interesserepresentanter Finnmarkskommisjonen

Detaljer

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no Din støttespiller på veien videre < kreftforeningen.no 1 Tanken med boken I denne håndboken vil du forhåpentligvis få hjelp til å finne svar på spørsmål du måtte ha og relevant informasjon som du kan dra

Detaljer

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Hva er joik, og hvorfor joiker man egentlig? Hvem kan utføre en joik? Kan jeg utføre en joik?

Detaljer

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1 Karen Anne Buljo Sámegiella nubbingiellan Boađe Bargogirji 1 Davvi Girji 2011 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk»,

Detaljer

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST v /Marita Isobel Solberg Illustrasjon: Anders Sunna Den kulturelle skolesekken på turné til 28. september-2. oktober: Porsanger og Kautokeino 12.-23. oktober:

Detaljer

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT Foto: Tvibit Den kulturelle skolesekken på turné til Karasjok, Nesseby og Tana 9. - 20. februar 2015 side 1 Om produksjonen Tilbudet Musikkvideoverksted

Detaljer

ELIN KÅVEN - den arktiske alven

ELIN KÅVEN - den arktiske alven Rikskonsertenes Skolekonsertordning ELIN KÅVEN - den arktiske alven Foto: Solveig Selj Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 114VY11 Rikskonsertenes Skolekonsertordning

Detaljer

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x Oslo kommune Samarbeidserklæring mellom Oslo kommune og Sametinget 1. Bakgrunn Oslo kommune har en betydelig og voksende samisk befolkning, og kommunen er vertskapsby

Detaljer

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka.

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. 1. Duogáš ja ulbmil. Innovašuvdna Norga ja Sámediggi galget ovttasbargat ealáhusovddidemiin sámi guovlluin. Ovttasbarggu bokte galgá Sámediggi

Detaljer

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut Film på ipad v /Barbro Antonsen og Hege Annestad Nilsen Foto: Apple Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 26. oktober 10. november 2015 side 1 Om produksjonen For å lage enkel

Detaljer

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune. side 1 Om produksjonen Hva er joik, og

Detaljer

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan SYSTEMKAOS VISUELL KUNST til 6.klasse /SAMLEBÅNDCOLLAGE v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan bilde Foto: Kristin Risan 28.mars til 6. april 2011 Sør-Varanger og Tana kommune Om produksjonen Workshop og

Detaljer

REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ. Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006

REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ. Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006 REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006 1.1 FORMÅL Sametinget er et folkevalgt organ med mange politikere og ansatte. Dette medfører totalt sett høy reiseaktivitet

Detaljer

For klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Marg & Bein

For klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Marg & Bein Marg & Bein v / Arne Svingen, Ingunn Aamodt og Jon Ewo Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino, Karasjok, Lakselv, Tana, Nesseby 10.-14. februar side 1 Om produksjonen Marg & bein-serien var

Detaljer

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Resursagihppagaš Sámi álbmotbeaivvi birra mánáidgárddiide Ressurshefte for barnehagene om Samenes nasjonaldag Davvi Girji 2014 Jorgaleaddji/Oversetter: Lill Hege Anti

Detaljer

MORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til 2.-5. klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON

MORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til 2.-5. klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON MORO! med film v /Mica Film Foto: Sunniva Sundby Den kulturelle skolesekken Bestillingstilbud til 2.-5. klasse side 1 Om produksjonen Hvor mange ulike filmer er det mulig å lage ut av 30 bilder? Hvor mange

Detaljer

Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01

Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Tid: 10.03.2015 Sted: Bodø Saksliste:

Detaljer

Kjære publikum! Ráhkis geahččit!

Kjære publikum! Ráhkis geahččit! Kjære publikum! Eventyrfabelen «Stáinnak» ble produsert for første gang for samisk barne-tv tidlig på 1980-tallet og da som dukketeater. Stykket er skrevet av Marry Áilonieida Somby som henter figurer

Detaljer

BOSTØTTE. Har du lav inntekt og høye boutgifter? Da kan du ha rett til bostøtte

BOSTØTTE. Har du lav inntekt og høye boutgifter? Da kan du ha rett til bostøtte BOSTØTTE Har du lav inntekt og høye boutgifter? Da kan du ha rett til bostøtte Hvis du vil søke om bostøtte, må du og boligen din oppfylle disse kravene: > Du må ha fylt 18 år. Hvis du har egne barn, kan

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE. Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE. Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE VEILEDER RÁVVEHUS SAMISK Norges Astma- og Allergiforbund Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE Lievlaráhkadanápparahta Gávdnojit máŋggalágán lievlaráhkadanápparahtat.

Detaljer

Bovdejupmi oassálastit seminárii meahcceealáhus vuođđun ealáhusovddideapmái 03.-04.03.10

Bovdejupmi oassálastit seminárii meahcceealáhus vuođđun ealáhusovddideapmái 03.-04.03.10 Utmarksutøvere kommuner og andre interesserte Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Čoahkkingirji 14/3 Møtebok 14/3 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Áigi: / Tid: 16.09-18.09.2014

Detaljer

Sámediggeválggat 2013

Sámediggeválggat 2013 Sámediggeválggat 2013 Sametingsvalget 2013 Sámedikki stuorámus hástalus lea bohtosiid čájehit. Sametingets største utfordring er å levere resultater. Aili Keskitalo, NSR presideantaevttohas / presidentkandidat

Detaljer

MÅNEN SOM VILLE LYSE SOM EI SOL

MÅNEN SOM VILLE LYSE SOM EI SOL MÅNEN SOM VILLE LYSE SOM EI SOL v /Elin Grimstad Den Kulturelle Skolesekken På turné til: Karasjok, Hammerfest, Måsøy, Nordkapp, Hasvik, Høgtun 25. sept. 2015 og 06.-14. juni 2016 side 1 Om produksjonen

Detaljer

Plutselig sirkus! - forestilling og workshop. Øystein Hvamen Rasmussen. Bestillingstilbud til 1.-10. klasse. v /Morten Uglebjerg Norli og

Plutselig sirkus! - forestilling og workshop. Øystein Hvamen Rasmussen. Bestillingstilbud til 1.-10. klasse. v /Morten Uglebjerg Norli og Plutselig sirkus! - forestilling og workshop v /Morten Uglebjerg Norli og Øystein Hvamen Rasmussen Foto: Werner Juvik Bestillingstilbud til 1.-10. klasse side 1 Om produksjonen Dette tilbudet har 2 alternativer:

Detaljer

Valgprogram / Válgaprográmma. Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005. Válgabiire 13 Lulli-Norga / Valgkrets 13 Sør-Norge

Valgprogram / Válgaprográmma. Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005. Válgabiire 13 Lulli-Norga / Valgkrets 13 Sør-Norge Valgprogram / Válgaprográmma Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005 Válgabiire 13 Lulli-Norga / Valgkrets 13 Sør-Norge Aili Keskitalo Presideantaevttohas/ Presidentkandidat Jienas NSR! Stem NSR! 1. Rita-Alise

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund BEAVDEGIRJI/MØTEPROTOKOLL Čoahkkin/Møte Riikkastivrračoahkkin 02/07 Landsstyremøte 02/07 Báiki/Sted: Telefunčoahkkin Telefonmøte Áigi/Tid: 18.04.07,

Detaljer

Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Musikk på serbisk

Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Musikk på serbisk Skolekonsertordning Musikk på serbisk Visste du at de samme sangene som du pleier å synge, blir sunget rundt om i hele verden, men at de høres forskjellig ut i forskjellige land? Klassetrinn: 1. - 7. klasse

Detaljer

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA Goas: Golggotmánu 6. - 8. beivviid 2006 Gos: Guovdageainnus oahkkimis: Silje Karine Muotka, NSR-joiheaddji

Detaljer

EVENTYRLIGE STREKER. Skoleinfo/skuvladieđut LITTERATUR/GIRJJÁLAŠVUOHTA

EVENTYRLIGE STREKER. Skoleinfo/skuvladieđut LITTERATUR/GIRJJÁLAŠVUOHTA EVENTYRLIGE STREKER v / BJØRN OUSLAND Bilde/ illustrasjon: Bjørn Ousland Den kulturelle skolesekken på turné til Nesseby, Tana, Porsanger, Karasjok og Kautokeino 4.-12. mai 2015 5. (- 7.)kl side 1 Om produksjonen

Detaljer

Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot

Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot bierggu borrat. Mii ávvudeimmet Dáge riegádanbeaivvi ikte

Detaljer

OM BARE ROSA KUNNE TRYLLE

OM BARE ROSA KUNNE TRYLLE OM BARE ROSA KUNNE TRYLLE v / Katja Lindeberg Foto: Håvard L. Johansen Den kulturelle skolesekken på turné til Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana 23.-27. mars 2015 side 1 Om produksjonen

Detaljer

Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus

Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus Dán jagi lágideapmái Sámedikki girjerádjosis bohtet máŋga min sámi girječálliin geat leat leamaš dahje leat

Detaljer

NSRs valgprogram for Nordre-Nordland NSR válgaprogámma, Nuorta-Nordláddi

NSRs valgprogram for Nordre-Nordland NSR válgaprogámma, Nuorta-Nordláddi Aili Keskitalo NSRs presidentkandidat NSR presideantaevttohas 1. Kjersti Myrnes Balto Evenes, Evenášši 2. Roger Pedersen Narvik, Narviika 3. Åge Nordkild Narvik, Narviika NSRs valgprogram for Nordre-Nordland

Detaljer

Mátkeloahpa ovddasmoraš

Mátkeloahpa ovddasmoraš Mátkeloahpa ovddasmoraš - vuoiŋŋalaš veahkki - Omsorg ved livets slutt - åndelig omsorg - Sisdoallu 1. Álgu 2. Jápminseaŋggas 3. Go buohcci lea jápmán 4. Báikkálaš dilálašvuođat 5. Kristtalaš, vuoiŋŋalaš

Detaljer

Velkommen til Opptreningsenteret i Finnmark Bures boahtin Finnmárkku LáªmmodahttinguovddáΩii!

Velkommen til Opptreningsenteret i Finnmark Bures boahtin Finnmárkku LáªmmodahttinguovddáΩii! www.oif.no Velkommen til Opptreningsenteret i Finnmark Bures boahtin Finnmárkku LáªmmodahttinguovddáΩii! «Opptreningssenterets mål er å bidra til funksjonsforbedring og økt livskvalitet for enkeltmennesket»

Detaljer

Hyttebygging i reindriftsområder

Hyttebygging i reindriftsområder Rapport 2006:5 Hyttebygging i reindriftsområder Omfang av hyttebygging, konsekvenser for reindrift, og plan- og saksbehandling i områder med samisk reindrift Ivar Lie Ingunn Vistnes Christian Nellemann

Detaljer

Ođđajagimánnu/januar 2014

Ođđajagimánnu/januar 2014 Ođđajagimánnu/januar 2014 Ođđajahki / Nyttår Beaivváš Sola Fuomášuhttit mánáide ahte lea ođđa jahki / Gjøre barna oppmerksom på at det er ett nytt år. Fuomášuhttit mánáide ahte beaivváš lea fas ihtán/

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN. Sisavuoiŋŋahatdálkasat MÁNÁID VÁSTE

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN. Sisavuoiŋŋahatdálkasat MÁNÁID VÁSTE VEILEDER RÁVVEHUS SAMISK Norges Astma- og Allergiforbund Inhalasjonsmedisiner FOR BARN Sisavuoiŋŋahatdálkasat MÁNÁID VÁSTE Har du god nok astmakontroll? Ta AstmakontrollTest på www.naaf.no Sørg for å ha

Detaljer

Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri

Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri prográmma program Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri Flyttsameliste Valgkrets 2 - Ávjovárri Sámediggeválga Sametingsvalget 2009 Boazodoallu lea earenoamáš ealáhus eará vuoππoealáhusaid ektui,

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 Til stede: Per A. Bæhr Inga Manndal Egil Olli Erling Fløtten Berit Ranveig Nilssen Tormod Bartholdsen Gaute Henriksen Innkalling

Detaljer

Unjárgga gielda Nesseby kommune. Møteprotokoll. Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 -

Unjárgga gielda Nesseby kommune. Møteprotokoll. Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 - Unjárgga gielda Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 - Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr

Detaljer

FISK+FILM. Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD. Skoleinfo/skuvladieđut BESTILLING/DIŊGON. på turné 24.-27. mars 2014

FISK+FILM. Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD. Skoleinfo/skuvladieđut BESTILLING/DIŊGON. på turné 24.-27. mars 2014 FISK+FILM Fra filmen "Rorbuas metamorfose" av Karin Pennanen. Foto: Virginie Surdej Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD på turné 24.-27. mars 2014 side 1 Om produksjonen Kystkulturen er underkommunisert

Detaljer

Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus

Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus Dán jagi lágideapmái Sámedikki girjerádjosis bohtet máŋga min sámi girječálliin geat leat leamaš dahje leat

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006.

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. Møtested og -tid: Lakselv Hotell, Lakselv. Deler av styret hadde møte med Bedriftskompetanse mandag 3. april fra kl.

Detaljer

Sam isk skolehistorie 3

Sam isk skolehistorie 3 Sam isk skolehistorie 3 Artikler og minner fra skolelivet i Sápmi Hovedredaktør: Svein Lund Medredaktører: Elfrid Boine Siri Broch Johansen Siv Rasmussen Davvi Girji 2009 Sámi skuvlahistorjá 3 Artihkkalat

Detaljer

Kunstteorien. Dáiddateoriija. Rasismens siste skanse? čearddalaš vealahemi maŋimuš suodjesadji?

Kunstteorien. Dáiddateoriija. Rasismens siste skanse? čearddalaš vealahemi maŋimuš suodjesadji? Kunstteorien Rasismens siste skanse? Dáiddateoriija čearddalaš vealahemi maŋimuš suodjesadji? Artikkelforfatter / artihkalčálli: Bjørn Vassnes Oversettere / jorgaleaddjit: Tor Magne Berg, Rolf Olsen I

Detaljer

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 2011 kopibuhtadus 2012 soabadallamat * Kopivederlag 2011 Forhandlingene 2012 1 2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 1. Álggahus 2012:s sirdá Kopinor Sámikopiijai NOK 1.605.596,- buhtadusruđa, oktan reanttuiguin.

Detaljer

Gielddaságat/Kommunenytt

Gielddaságat/Kommunenytt Gielddaságat/Kommunenytt Suoidnemánnu 2012 Juli Doaimmaheaddji/redaktør: Marianne Johnsen. Bardin ja govat/layout og foto: Bent Johansen. Giellabargit/språkmedarbeidere: Signe Iversen, Signe E. Store.

Detaljer

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL 4 3. Å R G A N G 2 : 2010 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL sisdoallu : innhold oaive álus : leder Bare smil på vidda / Govda mojit Guovdageainnus.....................

Detaljer

GRØSS OG GRU. Skoleinfo/skuvladieđut LITTERATUR/GIRJJÁLAŠVUOHTA

GRØSS OG GRU. Skoleinfo/skuvladieđut LITTERATUR/GIRJJÁLAŠVUOHTA GRØSS OG GRU v / Tore Aurstad Den kulturelle skolesekken på turné til Nesseby, Tana, Karasjok, Kautokeino og Porsanger 12.-20. oktober 2015 side 1 Om produksjonen Det er innenfor grøssersjangeren forfatteren

Detaljer

SÁMI HISTORJÁ 2 15 oahppočuoggá

SÁMI HISTORJÁ 2 15 oahppočuoggá OAHPPOPLÁNA SÁMI HISTORJÁ 2 15 oahppočuoggá Dohkkehuvvon 31.10.2012 DOS, lohkanmearri rievdaduvvon ja dohkkehuvvon 21.1.2013. 1. OAHPPOOVTTADAGA NAMMA Sámi historjá 2 Samisk historie 2 Sámi history 2 2.

Detaljer

Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Tromsø kommune

Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Tromsø kommune Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Tromsø kommune De kontraherende parter, Sametinget i Norge og Tromsø kommune, erkjenner at samene er ett folk med felles historie, kultur, språk og

Detaljer

4 5. Å R G A N G 4 : 2012. 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer

4 5. Å R G A N G 4 : 2012. 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer 4 5. Å R G A N G 4 : 2012 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel..................................

Detaljer

Ørsta ungdomsskule 8D

Ørsta ungdomsskule 8D Ørsta ungdomsskule 8D 2014 Klasse 8D si Grunnlov 2014 Kongeriket Noreg skal vere demokratisk og styrast av folket. Det vil seie at vi skal ha ei riksforsamling, Stortinget, med folkevalde representantar

Detaljer

Heidi Guttorm Einarsen

Heidi Guttorm Einarsen Heidi Guttorm Einarsen OAHPPOGIRJI SÁME GIELLA NUBBIN GIELLAN 9. CEAHKKÁI DAVVI GIRJI OS 2005 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde, Lov om opphavsrett

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Ođđa girjjit mánáide ja nuoraide

Ođđa girjjit mánáide ja nuoraide Ođđa girjjit mánáide ja nuoraide Finnmárkku fylkkagirjerádju, Sámedikki girjerádju ja Ibby: Norsk barnebokforum bovdejit bibliotekáraid, oahpaheddjiid, ovdaskuvlaoahpaheddjiid ja buohkaid earáid geat beroštit

Detaljer

Årsmelding 2015 Finnmark. Norsk og samisk versjon

Årsmelding 2015 Finnmark. Norsk og samisk versjon Årsmelding 2015 Finnmark Norsk og samisk versjon Årsmelding 2015 Forord Pasient- og brukerombudet i Finnmark bidrar daglig til at pasienter og pårørende får oppfylt sine rettigheter i helsetjenesten. Også

Detaljer

Sámi allaskuvla 2013 ISBN 978-82-7367-033-5. Korrekturlohkki/korrekturleser/proofreader: Aud Søyland (ikke kapittel 5)

Sámi allaskuvla 2013 ISBN 978-82-7367-033-5. Korrekturlohkki/korrekturleser/proofreader: Aud Søyland (ikke kapittel 5) 3 6 2013 Čujuhus: Hánnoluohkká 45, NO-9520 Guovdageaidnu Telefuvdna: +47 78 44 84 00 postmottak@samiskhs.no www.samiskhs.no Raporttat-čálaráidu ásahuvvui Sámi Instituhta raporttaid almmuheami várás. Sámi

Detaljer

Svein Lund. Sámi skuvla. vai. «Norsk Standard»? Norgga skuvlaođastusat ja sámi oahpahus. Davvi Girji

Svein Lund. Sámi skuvla. vai. «Norsk Standard»? Norgga skuvlaođastusat ja sámi oahpahus. Davvi Girji Svein Lund Sámi skuvla vai «Norsk Standard»? Norgga skuvlaođastusat ja sámi oahpahus Davvi Girji Davvi Girji 2003 1. hápmi, 1. deaddileapmi Almmuhuvvon Alitoahpu oahppogirjelávdegotti (Lærebokutvalet for

Detaljer

Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta. Dálon. Livet for en småbruker i Kautokeino på 1920 40 tallet Dálona eallin Guovdageainnus 1920 40 áiggi

Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta. Dálon. Livet for en småbruker i Kautokeino på 1920 40 tallet Dálona eallin Guovdageainnus 1920 40 áiggi Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta Dálon Livet for en småbruker i Kautokeino på 1920 40 tallet Dálona eallin Guovdageainnus 1920 40 áiggi Davvi Girji Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta Dálon Livet

Detaljer

Miljømagasinet fra Vefas Nr. 1/2014

Miljømagasinet fra Vefas Nr. 1/2014 I N F O R M A S J O N P O S T E N Miljømagasinet fra Vefas Nr. 1/2014 leder Det angår oss alle De siste ti årene har mengden miljøfarlig avfall blitt doblet. Lyspærer, malingsspann, batterier, mobiltelefoner,

Detaljer

Lærerveiledning / Oahpaheaddjibagadallan

Lærerveiledning / Oahpaheaddjibagadallan Lærerveiledning / Oahpaheaddjibagadallan Nasjonalmuseet ønsker velkommen til utstillingen «Muorrajurdagat»! Nasjonalmuseet sávvá bures boahtima «Muorrajurdagat»- čájáhussii! Fem kunstnere med relasjon

Detaljer

Er det noen vits i å sortere avfallet? Miljømagasinet fra Vefas 1/2010. Se side 4. Hvorfor sortere?

Er det noen vits i å sortere avfallet? Miljømagasinet fra Vefas 1/2010. Se side 4. Hvorfor sortere? I N F O R M A S J O N Miljømagasinet fra Vefas 1/2010 Er det noen vits i å sortere avfallet? Se side 4 Hvorfor sortere? Kildesortering i et klimaperspektiv I media den senere tid har vi kunnet lese at

Detaljer

OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1. 30 oahppočuoggá. Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12.

OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1. 30 oahppočuoggá. Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12. OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1 30 oahppočuoggá Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12. 1. Fága namma Oahpponeavvopedagogihkka 1 Læremiddelpedagogikk

Detaljer

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund BEAVDEGIRJI/MØTEPROTOKOLL Čoahkkin/Møte Landsstyre Riikkastivra Báiki/Sted: Tromsø Romsa Áigi/Tid: 19.-21.01.07 Mielde/Deltakere: Silje Karine Muotka,

Detaljer

Beaivváš Sámi Nášunálateáhter Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010

Beaivváš Sámi Nášunálateáhter Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010 Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010 Dette er et forslag til utforming av det samiske nasjonalteateret Beaivváš sitt eget hus i Kautokeino. Forslaget

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Nils Andersen Gaup Nestleder SFP Knut Inge Store Medlem A Jarle W. Andreassen Medlem FRP

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Nils Andersen Gaup Nestleder SFP Knut Inge Store Medlem A Jarle W. Andreassen Medlem FRP Side 1 av 24 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 04.12.2006 Tid: 09.00 14.30 Faste medlemmer som møtte: Navn

Detaljer

Når en kollega får kreft - en håndbok for alle som blir berørt

Når en kollega får kreft - en håndbok for alle som blir berørt < Forord Når en kollega får kreft Hvert år rammes drøyt 24 000 nordmenn av kreft, rundt halvparten er i arbeidsdyktig alder. Det betyr at vi alle - en eller annen gang i livet - kommer i kontakt med kreft,

Detaljer

Jahkedieđáhus. Govven: Per Chr. Biti

Jahkedieđáhus. Govven: Per Chr. Biti Jahkedieđáhus 2006 1 Govven: Per Chr. Biti Sisdoallu Ovdasátni...4 1.1 Logo...5 1.2 Riektevuođđu ja organisašuvdnahápmi...5 1.3 Guokte fišuvnna...5 1.4 Ovttasbargoguimmiid válljen...5 2. FeFo orgánaid

Detaljer

Hvilke rettigheter har familien? Endret økonomi. Påstand. Økonomisk mestring i en krise. Sykdom - mer enn medisinsk behandling.

Hvilke rettigheter har familien? Endret økonomi. Påstand. Økonomisk mestring i en krise. Sykdom - mer enn medisinsk behandling. Sykdom - mer enn medisinsk behandling < kreftforeningen.no Alvorlig og langvarig sykdom påvirker mange sider ved våre daglige liv. Hvilke rettigheter har familien? pårørendes rettigheter og muligheter

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang

Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Trygderettigheter ved alvorlig sykdom

Trygderettigheter ved alvorlig sykdom Trygderettigheter ved alvorlig sykdom Drammen Sykehus Vestre Viken HF Oktober 2015 Sosionom Grethe Strøm Andersen Statlige ytelser - NAV Når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom o Sykepenger o Arbeidsavklaringspenger

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Per A. Logje. Nålis i kulda. Fortellinger fra gammel og ny reindrift. Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta

Per A. Logje. Nålis i kulda. Fortellinger fra gammel og ny reindrift. Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta Per A. Logje Nålis i kulda Fortellinger fra gammel og ny reindrift Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta Davvi Girji 2010 Per A. Logje Nállojiekŋa buollašis Fearánat dološ ja otná boazodoalus

Detaljer

BESTILLINGSLISTE Send inn talongen eller bestill via www.norilco.no

BESTILLINGSLISTE Send inn talongen eller bestill via www.norilco.no BESTILLINGSLISTE Send inn talongen eller bestill via www.norilco.no BROSJYRER: o NORILCOs informasjonsfolder _ o Barn med stomi/reservoar_ DVD (gratis utlån) INNEHOLDER: Med pose på magen nr. 1 (30 min.)

Detaljer

Arbeiderpartiets program til Sametingsvalget 2013 2017

Arbeiderpartiets program til Sametingsvalget 2013 2017 Arbeiderpartiets program til Sametingsvalget 2013 2017 Vedtatt på Arbeiderpartiets 8. ordinære samepolitiske konferanse i Bodø, 27. 28. oktober 2012 KAP. 1 INNLEDNING Sametinget er et folkevalgt organ

Detaljer

Innst. S. nr. 12. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.meld. nr.

Innst. S. nr. 12. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.meld. nr. Innst. S. nr. 12 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.meld. nr. 34 (2001-2002) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kvalitetsreformen.

Detaljer