Ceallamirku Cytostatika
|
|
- Torbjørn Tollefsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ceallamirku Cytostatika < Dieđut borasdávdda birra Ulbmil dáinna árkkain lea addit oanehis ja obbalaš dieđuid buhcciide, lagamusaide ja eará berošteddjiide suonjardivššu birra. Buohcceviesus gos galggat dikšojuvvot oaččut maiddái dieđuid doaktáris ja buohccedivššáris. MII LEA CEALLADIKŠU? Cealladikšu gohčoduvvo maiddái cytostatikan dahje kjemoterapiijan. Doahpagiid geavahit dávjá lotnolagaid. Dát leat dálkasat maid geavahit borasdivššus maiguin billista dahje hehtte borasceallaid. Divššu sáhttá addit: > Njuolga varrasutnii (intravenøsat), dávjá seaguhuvvon stuorát golggusmearrin. Dát lea dábáleamos vuohki. > Tableahttan dahje kapselin. > Gorutráiggiide. Dávjá geavahit lotnolagaid iešguđetge ceallamirkkuid ovtta ja seamma dálkkodeamis. DIVŠŠU ÁIGUMUŠ Ceallamirkodivššus sáhttet leat iešguđege áigumušat: Bávččasgeahpedeaddji divššuin (Palliatiiva dikšu) unnida dahje hehtte givssiid, guhkida eallima dahje lotnolagaid adnojuvvojit dáidda. MOT CEALLAMIRKU DOAIBMÁ? Ceallamirku fievrreduvvo vara mielde ceallaide ja gođđosiidda. Go dálkkas joavdá borasšattalmassii, de dat manná iešguđet borasceallii ja hehtte dahje bisseha ceallajuohkima. Dainna lágiin borasceallat billistuvvojit ja masset návcca lassánit. Dávjá geavahit máŋgga mállet ceallamirkkuid lotnolagaid. Nu dikšu šaddá beaktileabbon daningo iešguđet ávdnasat fallehit borasceallaid iešguđet ládje. Ceallamirku váikkuha maiddái goruha dábálaš ceallaide, muhto dábálaš ceallain lea eanet nákca buoridit iežaset. Liigeváikkuhusat bistet dušše dábálaččat gaskaboddosaččat, muhtomin sáhttet nai dakkárat mat šaddet bistevažžan. GOS DÁLKKODIT JA MAN DÁVJÁ? Dat rievddadallá. Iešguđet dálkkodeami birra oaččut dieđuid doppe gos dikšu addojuvvo. Dálkkodemiid oažžu sihke poliklinihkain ja go buohccevissui sisačálihuvvo. Dálkkodeaddji divššus sáhttá ulbmilin buoridit buozalmasvuođa. Muhtomin addojuvvo okta lassi ceallamirkodikšu (adjuvánta dikšu), maiguin lea vejolašvuohta billisit borasceallaid mat vel leat báhcán. GII ADDÁ CEALLAMIRKKU? Doavttir lea álohii čálihan divššu. Dábálaččat lea buohccedivššár gii addá dálkkodeami. MAKKÁR LIIGEVÁIKKUHUSAT CEALLA- MIRKKUS LEAT? Liigeváikkuhusat šaddet daningo >>>
2 ceallamirku váikkuha maiddái goruha dábálaš ceallaide. Earenoamážit ceallat mat juohkásit jođánit, nugo ovdamearkka dihte čoavje- čoallekanála, ađadákti, liiki ja vuoktaceallat. Dábálaš dearvvašvuođa dilálašvuohta sáhttá maiddái hedjonit. Sáhttá šaddat veajoheapmin, váibbasin, vuoimmeheapmin ja geahpput. Rievddadallá olbmos olbmui makkár liigeváikkuhasaid oažžu. Váibmogákkahat ja čáhčevuovssiheapmi Ollu dálkkodeamit sáhttet dagahit váibmogákkaheami ja čáhčevuossiheami, dan duohken makkár ceallamirkkut addojuvvojit. Unohisvuohta álgá moatti diimmu rájes maŋŋel go dálkkodeapmi lea álggahuvvon ja sáhttá bistit diimmuid ja jándoriid maŋŋelii go dálkkodeapmi lea loahpahuvvon. Muhtin dálkkodeamit dagahit ahte váibmogákkahat máŋŋona, mii mearkkaša ahte váibmogákkahat easkka boahtá moadde beaivvi maŋŋel. Váibmogákkahat hehttendálkasat addojuvvojit nu ahte geahpeda ja hehtte liigeváikkuhusaid. Psyhkalaš bealit sáhttet maiddái váikkuhit dasa ahte vásiha váibmogákkahaga. Huma dearvvašvuođabargiiguin gažaldagaid, vásáhusaid ja sávaldagaid birra mat dus leat ceallamirkodivššu dáfus. Vuovttaid massin Makkár ceallamirkku oažžu váikkuha dasa mot dat boahtá čuohcat vuoktaceallaide. Muhtin mállet ceallamirkkut dagahit ahte vuovttat unnot, ja earát fas ahte ollásit massá vuottaid. Leat erohusat olbmos olbmui. Muhtin ceallamirkkut dagahit ahte massá maiddái guolggaid/ siehpaid reasta gorudis. Ollugiidda čuohcá go masset vuovttaid. Vuovttat bohtet fas šaddagoahtit go geargá divššuin. Luovosvuovttaide oažžu oadjokantuvrras ekonomalaš doarjaga. Doaktáris dárbbaša duođaštusa. Eanet dan birra gávnnat borassearvvi gihppagis Rettigheter for pasienter og pårørende. Muhtin buohcceviesuin geavahit nugohčoduvvon jiekŋaskuohpuid maiguin hehtte ahte cealladikšumis besset vuovttat. Huma doaktáriin lea go dát fálaldat maid sáhtát geavahit. Feber Muhtin ceallamirkodálkkodemiin sáhttá oažžut febera moadde diimmu maŋŋel divššu. Dát lea dábálaš reákšuvdna. Febar mii dálkkodemiid gaskkas čuožžila sáhttá mearkkašit ahte lea infekšuvdna. Galgá váldit oktavuođa doaktáriin jus febar lea badjel 38º. Dalle soaitá dárbu váldit varraiskosa ja álgit antibiotihkain. Ađadávtti váikkuheapmi Eanas ceallamirkodálkkodeamit váikkuhit ađadávtti varraceallaid ráhkadeapmái. Dát dagaha ahte vilges varračuolmmat njidjet vuollelii dábálaš dási (leukopeni). Dábálaččat čuožžila dát 7 12 beaivvi maŋŋel go dálkkodemiin lea álgán. Danin lea dán áigodagas infekšuvdna várra eanet go dábálaččat. Dalle lea earenoamáš várra njommojuvvot earáin geain leat vuoinnahatinfekšuvnnat, luhčadávda, vuossadeapmi ja mánáiddávddat. Huma dearvvašvuođabargiiguin dan birra mas iežat dáfus galggat váruhit. Lea deahálaš gieđaid bures bassat vai garvá njoammuma. Trombocyhtta unnu maiddái maŋŋel dálkkodeami (trombocytopeniija). Dán geažil sáhttá álkibut vardigoahtit, ovdamearkka dihte sliivecuoccain mat leat njunis ja njálmmis. Guhkit áigge divššu maŋŋel sáhttá rukses varraseallaid buvttadeapmi unnut, nu ahte varraproseanta šaddá beare vuollin. Dalle soaitá fertet sirddihit vara. Juohke dálkkodeami ovdal váldojuvvojit maiddái varraiskosat oaidnit dihte lea go ađadákti ráhkadan doarvái ođđa varraseallaid. Ađadávtti váikkuhusat leat gaskaboddosaččat. Sliivecuoccaid váikkuheapmi Ollu ceallamirkkut váikkuhit sliivecuoccaide. Dát dagaha earret eará ahte njálbmi ja njiellu šaddá sárjjis, mii fas čuohčá borramii. Divššodettiin sáhttá máistindovdu unnut. Čoavjji ja čoliid šliivecuoccaide maiddái čuohcá. Ráhkkošliivecuozza sáhttá maiddái unohastit, nu ahte orru leat gožžavuolši vaikko vel ii gávnna ge baktearaid. Gutnju šliivecuozza sáhttá maiddái goikat ja sárjut. Sohkarávssáid váikkuheapmi Divššodettiin sáhttá nu ahte nissonolmmoš ii oaččo mánnodávdda fástá áigái, dahje dat sáhttá heaitit áibbas. Áhpehisvuohta ii ávžžuhuvvo vuosttaš jagi maŋŋel divššu, go lea eahpečielggas sáhttá go ceallamirku vahágin ohkái. Lea dálkkodeami hálddus man muddui ja man guhká sáhkkehusnákca hedjona. Nearvvaid billisteapmi Dan geažil go unna nearvvažat billahuvvet, de sáhttá massit vuoimmi dehkiin, ahte juolgesuorpmat ja suorpmat eai dovdda maidege ja galmmistit. Dát leat gaskaboddosaččat, muhto soames háve sáhttet givssit bistevaččat. EALLINVUOHKI CEALLADIVŠŠODETTIIN > Ráinnas áibmu ja lihkadeapmi Dán ávžžuhit daningo dat lea buorre sihke fysalaččat ja psykalaččat. Divššodettiin galggat garvit lášmmohallamis garrasit. > Juhkamuš Juga valljit, áinnas guokte lihttara jándoris. Lea deahálaš čuoldit eret bázáhusávdnasiid. Huma doaktáriin dan birra man ollu galggat juhkat gorutdeattu ektui. > Alkohola Berre garvit juhkame beare ollu alkohola, go ceallamirkodikšu iešalddis juo čuohcá gorudii. > Beaivveovddas goardin Beaivveovddas goardin sáhttá dagahit ahte liiki reagere muhtin ceallamirkkuid geažil. Huma dearvvašvuođabargiiguin dan birra. > Seksualitehta Dikšunáigodagas sáhttá seksuálalaččat doaibmat, muhto dilálašvuohta ja muhtomin iešalddis dikšu, sáhtá gaskaboddosaččat dagahit poteansaváttisvuođaid ja unnit miela. Nissonolbmot geat suonjarduvvojit vuolledábiin sáhttet vásihit rašesvuođa ja unohisvuođa. Vuosttaš beivviid maŋŋel dálkkodeami ávžžuhit kondoma geavahit, danin go bázahusávdnasiin mat čuldojuvvojit eret sisttisdollet ceallamirkku loahpaid. > Dálkasat Muhtin dálkasat sáhttet váikkuhit ceallamirkui, danin berret hupmat doaktáriin dan birra makkár dálkasiid geavahat. > Molssaevttolaš dikšu Ollugat hálidit geavahit molssaevttolaš dahje ollisteaddji dikšunmálliid. Muhtumat dáin eai soaitte buorit lotnolagaid ceallamirkkuin. Berret hupmat divššodeaddji doaktáriin jus dus lea molssaevttolaš dikšunmállet dahje árvvoštalat dakkáriid.
3 Bázahusávdnasat Vuosttaš jándora čuldojuvvo eanas oasi bázahusbuktagiin maŋŋel cea llamirkodivššu eret. - Leage dárkil bassat gieđaid, geavat golgi čázi ja sáibbu. - Sihko báhpiriin eret baika- ja gožžaloahpaid, basa dasto sáibbuin ja čáziin. - Berre dakkaviđe bassat biktasiid maid njeaiga boahtá gožža, baika dahje vuovssanas. - Durdon liiki berre bassat sáibbuin ja čáziin. - Hivssegis berre leat buorre ráinnasvuohta. Dievddut berrejit čohkkátgo gožžet. Doidde guovttegeardde. - Bija nissonolbmo lihpariid, gožžalihpariid ja eará ruskkaid plastihkkapossii ja čana bures gitta. Dainna lágiin sáhtát ovttastallat dábálaččat earáiguin, maiddái mánáiguin ja áhpehis nissonolbmuiguin. Oslo, desember opplag 2000 eks Kreftforeningen Ettertrykk tillatt med angivelse av kilde. ISSN Trykk Haslum Grafisk Grafisk utforming Radar Reklame og Rådgivning AS Faglig konsulent Onkolog Kari Dolven Jacobsen Redaksjon Kreftforeningen/Kreftlinjen Utgiver Kreftforeningen Postboks 4 Sentrum 0101 Oslo t: f: e-post: servicetorget@kreftforeningen.no Redaksjon CELLEGIFT < FAKTA OM KREFT Leat go gažaldagat borasdávdda ektui? Fálaldat sámegillii Beasat sámegillii hállat. Jus don ieš dahje gii nu gean don dovddat oažžu borasdávdda, de bohtet dávjá jurdagat ja gažaldagat. Dalle lea vuogas geainna nu beassat háleštit. Riŋges Kreftlinjen , ja dáhto beassat hállat sámi borasdávdadivššárin. Nuvttá go riŋget viessotelefovnnas. Rabas buohkaide. Mus lea jávohisvuođabággu. Bija dieđu telefovdnii, jus in fástit. Dehálaš ahte almmuhat iečat telefovdnanummera, beasan maŋos riŋget dalán go lea vejolašvuohta. Don sáhtat maidái sáddestit e-poasta: samegillii@kreftforeningen.no BUHCCIIDSEARVI Borasearvvis lea ovttasbargošiehtadus dáinna gávcci buhcciidservviin: > Foreningen for brystkreftopererte (FFB) > Norsk Landsforening for Laryngektomerte (NLFL) > Ungdomsgruppen i Kreftforeningen (UG) > Støtteforeningen for Kreftsyke Barn (SKB) > Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte (NORILCO) > Margen > Prostatakreftforeningen (PROFO) > CarciNor > Lymfekreftforeningen > Gynkreftforeningen FGK > Lungekreftforeningen > Hjernesvulstforeningen > Støtteforeningen for Kreftsyke Barn (SKB) > Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte (NORILCO) > Margen > Prostatakreftforeningen (PROFO) > CarciNor > Lymfekreftforeningen > Gynkreftforeningen FGK > Lungekreftforeningen > Hjernesvulstforeningen Du kan også sende e-post til: samegillii@kreftforeningen.no > Foreningen for brystkreftopererte (FFB) > Norsk Landsforening for Laryngektomerte (NLFL) > Ungdomsgruppen i Kreftforeningen (UG) PASIENTFORENINGER Pasientforeningene er landsomfattende og tilbyr medlemmene sosialt fellesskap, støtte og rehabilitering. De driver også opplysningsarbeid og besøkstjeneste. Alt arbeid drives på frivillig basis. Kreftforeningen har et nært samarbeid med 12 pasientforeninger: Ring til Kreftlinjen og bli satt over til samisktalende kreftsykepleier i Tromsø. Tjenesten er gratis fra fasttelefon. Åpent for alle. Jeg har taushetsplikt. < DIEÐUT BORASDÁVDDA BIRRA CEALLAMIRKU Almmuheaddji Borasdávdasearvi Poastaboksa 4 Sentrum 0101 Oslo t: 07877, f: e-poasta: servicetorget@kreftforeningen.no Doaimmahus Borasdávdasearvi/Boraslinjjá Fágalaš konsuleanta Onkologa Kari Dolven Jacobsen Gráfalaš hábmen Radar Reklame og Rådgivning AS Prenten Haslum Grafisk Kreftforeningen Maŋŋelgihtii lea lohpi almmuhit go čujuha gáldui. ISSN Oslo, juovlamánnu prentehus, 2000 eks. Hvis jeg ikke svarer, så legger du igjen beskjed på telefonsvareren. Det er viktig at du oppgir ditt telefonnummer, så ringer jeg tilbake så snart som mulig. Mange spørsmål og tanker dukker opp når man selv eller noen man kjenner har fått kreft. Da er det godt å ha noen å snakke med. Kreftforeningen tilbyr samtaler på samisk. Tilbud på samisk Har du behov for mer informasjon?
4 tap. Det er forskjellig fra person til person i hvilken grad bivirkningene oppstår. Kvalme og brekninger Mange av kurene kan gi kvalme og brekninger, avhengig av hvilke cellegifter som gis. Ubehaget oppstår fra noen timer etter at kuren har startet og kan vedvare i timer eller døgn etter avsluttet kur. Noen kurer fører til forsinket kvalme, det vil si at kvalmen først oppstår etter noen dager. For å dempe eller forhindre bivirkningene, gis kvalmestillende medisiner. Psykiske faktorer kan også påvirke opplevelsen av kvalme. Snakk med helsepersonell om dine spørsmål, erfaringer og ønsker knyttet til cellegiftbehandlingen. Håravfall Avhengig av hvilken cellegift man får, vil hårcellene påvirkes. Noen typer cellegifter fører til at en blir tynnere i håret, mens andre vil gi totalt hårtap. Det er individuelle forskjeller. Enkelte cellegifter fører til at man også mister håret på resten av kroppen. For mange er hårtapet en påkjenning. Etter avsluttet behandling vil håret vokse ut igjen. Trygdekontorene gir økonomisk støtte til parykk. Det trengs en attest fra lege. Mer om dette finner du i brosjyren fra Kreftforeningen «Rettigheter for pasienter og pårørende». Ved noen sykehus brukes det såkalte «ishetter» for å motvirke håravfall ved cellegiftbehandling. Snakk med legen om dette er et tilbud du kan benytte deg av. Feber Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normalreaksjon. Feber som oppstår mellom kurene, kan være tegn på en infeksjon. Ved feber over 38 skal lege kontaktes. Det kan da være nødvendig å ta blodprøver og eventuelt starte med antibiotika. Påvirkning av benmargen De fleste cellegiftkurer påvirker produksjonen av blodcellene i benmargen. Dette gjør at antall hvite blodlegemer synker under normalt nivå (leukopeni). Vanligvis oppstår dette 7 til 12 dager etter start av kur. Faren for infeksjoner er derfor i denne perioden større enn normalt. Man er spesielt utsatt for smitte fra andre som har luftveisinfeksjoner, diaré, oppkast og barnesykdommer. Snakk med helsepersonell om de forholdsregler som gjelder for deg. God håndhygiene er viktig for å unngå smitte. Blodplatene synker også etter kur (trombocytopeni). Dette kan medføre at man lettere blør, for eksempel fra slimhinner i nese og munn. Etter lengre tids behandling kan produksjonen av røde blodlegemer nedsettes, slik at blodprosenten blir lav (anemi). Det kan bli aktuelt med blodoverføring. Før hver ny kur taes blodprøver for å se at benmargen har produsert tilstrekkelig nye blodceller. Bivirkningene fra benmargen er forbigående. Påvirkning av slimhinnene Flere cellegifter virker på slimhinnene. Dette gir blant annet sårhet i munn og svelg, som igjen kan gå utover matinntaket. Smakssansen kan endres under behandling. Slimhinnene i mage og tarm påvirkes også. Blæreslimhinnen kan bli irritert, slik at det oppleves som en urinveisinfeksjon uten at bakterier påvises. Slimhinnen i skjeden kan også bli tørr og sår. Påvirkning av kjønnskjertler Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Produksjonen av sædceller hos menn påvirkes, og dette gjør at befruktnings- evnen kan bli nedsatt. Graviditet anbefales ikke det første året etter cellegiftbehandling, da det er usikkert om cellegift kan gi fosterskade. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er avhengig av kuren som er gitt. Skade på nerver Tap av muskelkraft, følelsesløshet og kuldefornemmelse på tær og fingre, kan oppstå på grunn av skader på små nerver. Disse er som regel forbigående, men i noen tilfeller kan plagene være varige. LIVSFØRSEL VED CELLEGIFTBEHANDLING > Frisk luft og aktivitet Dette anbefales fordi det virker gunstig inn både fysisk og psykisk. Unngå hard trening under kurene. > Væskeinntak Drikk rikelig, helst to liter i døgnet. Det er viktig å få skilt ut avfallsstoffer. Snakk med legen om væskeinntak i forhold til egen kroppsvekt. > Alkohol Alkohol i større mengder bør unngås, da cellegiftbehandling i seg selv er en belastning for kroppen. > Soling Enkelte cellegifter kan gi hud reaksjoner i forbindelse med solbestråling. Snakk med helsepersonell om dette. > Seksualitet Man kan være seksuelt aktiv i behandlingsperioden, men situasjonen og av og til behandlingen i seg selv, kan gi forbigående potensproblemer og nedsatt lyst. Bruk av kondom anbefales de første dagene etter kur, på grunn av utskillelse av avfallsstoffer som inneholder rester av cellegift. > Medisiner Noen medisiner kan virke inn på effekten av cellegiften, derfor bør du snakke med lege om hvilke medisiner du bruker. > Alternativ behandling Mange ønsker å benytte alternative eller komplementære behandlingsformer. Noen av disse kan være ugunstige i kombinasjon med cellegift. Bruker eller overveier du alternativ behandling, snakk med behandlende lege om dette. > Avfallsstoffer Det første døgnet skilles det meste av avfallsproduktene etter cellegiftbehandlingen ut. Vær nøye med håndhygienen, bruk rennende vann og såpe. Bruk papir til å tørke opp rester av avføring eller urin, vask deretter med såpe og vann. Klær som tilsøles av urin, avføring eller oppkast, bør vaskes med en gang. Ved tilsøling av huden bør huden vaskes med såpe og vann. Ha god toaletthygiene. Menn bør sitte når de later vannet. Skyll ned to ganger. Legg bleier, bind og annet søppel i en plastpose og knytt godt igjen. På denne måten kan du omgås andre normalt, også barn og gravide.
5 < Fakta om kreft Cellegift Cytostatika Målet med dette fakta arket er å gi en kortfattet og generell informasjon om cellegift. Det vil også bli gitt muntlig informasjon fra lege og sykepleier på sykehuset der du skal få behandlingen. HVA ER CELLEGIFTBEHANDLING? Cellegift kalles også cytostatika eller kjemoterapi. Begrepene brukes ofte om hverandre. Dette er medisiner som brukes i kreftbehandlingen for å ødelegge eller hemme kreftcellene. Behandlingen kan gis: > Direkte i en blodåre (intravenøst), ofte utblandet i en større væskemengde. Dette er den vanligste måten. > Som tabletter eller kapsler. > I kroppens hulrom. Ofte kombineres flere forskjellige cellegifter i en og samme kur. HVORDAN VIRKER CELLEGIFT? Cellegift fraktes med blodet ut til celler og vev. Når medisinen kommer frem til kreftsvulsten, tas den opp i den enkelte kreftcelle og hemmer eller stanser celledelingen. Derved ødelegges kreftcellene og de mister evnen til å formere seg. Ofte kombineres flere typer cellegift. Dette gjør behandlingen mer effektiv fordi de ulike stoffene angriper svulstcellene på forskjellige måter. Cellegift påvirker også kroppens normale celler, men de normale cellene har større evne til å reparere seg. Bivirkningene er som oftest forbigående, mens de noen ganger kan være varige. HVOR BLIR KURENE GITT OG HVOR OFTE? Dette varierer. Informasjon om hver enkelt kur vil du få der behandlingen gis. Kurene gis både på poliklinikker og ved innleggelse i sykehus. MÅL FOR BEHANDLINGEN Cellegiftbehandlingen kan ha ulike mål: Kurativ behandling har som mål å hel - brede sykdommen. I noen tilfeller gis det en tilleggsbehandling (adjuvant behandling) med cellegift, for å ødelegge eventuelt gjenværende kreftceller. Lindrende behandling (palliativ behandling) gis for å minske eller forebygge plager, forlenge overlevelse eller en kombinasjon av disse. HVEM GIR CELLEGIFT? Behandlingen er alltid foreskrevet av en lege. Vanligvis gis kurene av en sykepleier. HVILKE BIVIRKNINGER HAR CELLEGIFT? Bivirkningene skyldes at cellegift også påvirker kroppens normale celler. Spesielt de cellene som deler seg hurtig, som for eksempel celler i mage-tarmkanalen, benmargen, hud og hårcellene. Allmenntilstanden kan også bli redusert. Man kan bli slapp, trett, sliten og få vekt- >>>
Suonjardikšu >>> < Dieđut borasdávdda birra. Kuratiiva dikšu Ulbmil lea buoridit dahje dálkut buhcciid geain leaš man nu lágan borasdávda.
Suonjardikšu < Dieđut borasdávdda birra Ulbmil dáinna árkkain lea addit oanehis ja obbalaš dieđuid buhcciide, lagamusaide ja eará berošteddjiide suonjardivššu birra. Buohcceviesus gos galggat dikšojuvvot
DetaljerCellegift. Informasjon fra Kreftforeningen
Cellegift Informasjon fra Kreftforeningen Hva er cellegiftbehandling? Cellegift, også kalt cytostatika eller kjemoterapi, er medisiner som brukes for å bekjempe og drepe kreftcellene. Dosen cellegift som
DetaljerDutnje gii orut biebmoruovttus jagigaskka
Dutnje gii orut biebmoruovttus 0-12 jagigaskka DEHÁLAŠ TELEFONNUMMIAT: Bearráigeahčči: Áššemeannudeaddji mánáidsuodjalusbálvalusas: Ovdasátni ollesolbmuide Dát gihpa lea ráhkaduvvon 0-12 jahkásaš mánáide
DetaljerNorges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE. Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE
VEILEDER RÁVVEHUS SAMISK Norges Astma- og Allergiforbund Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE Lievlaráhkadanápparahta Gávdnojit máŋggalágán lievlaráhkadanápparahtat.
DetaljerGIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii
GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii SPRÅK I VUGGEGAVE - og veien til tospråklighet Máŋga giela riggodahkan, go giella lea oassi min identitehtas ja min ruohttasiin. giellagaskkusteapmi lea
DetaljerVEAHKAVÁLDINVUOSTÁIVÁLDIN
Samisk - Sámegillii VEAHKAVÁLDINVUOSTÁIVÁLDIN Seksuálalaš veahkaváldimiidda ja veahkaválddálašvuođaide lagas oktavuođain Medisiinnalaš veahkki ja ráđđeaddin Jándor birra rabas Beroškeahttá politiijaváidagis
DetaljerVEAHKAVÁLDINVUOSTÁIVÁLDIN
Samisk - Sámegillii VEAHKAVÁLDINVUOSTÁIVÁLDIN Seksuálalaš veahkaváldimiidda ja veahkaválddálašvuođaide lagas oktavuođain Medisiinnalaš veahkki ja ráđđeaddin Jándor birra rabas Beroškeahttá politiijaváidagis
DetaljerDieđut borasdávdda birra
Dieđut borasdávdda birra - buhcciide, oapmehaččaide ja eará berošteddjiide Informasjon om kreft til pasienter, pårørende og andre interesserte kreftforeningen.no > Sisdoallu 3 4 Álgu 6 7 Mii lea borasdávda?
DetaljerOslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere
Oslo kommune Velkommen som søker! Bures boahtin ohccin! Kort informasjon om Oslo-skolen og Oslos barnehager Oanehaččat Oslo-skuvlla ja Oslo mánáidgárddiid birra Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere
Detaljer: Helse Bergen. Til deg som skal behandlast med cellegift
: Helse Bergen Til deg som skal behandlast med cellegift 1 Kva er cellegift? Cellegift (cytostatika) er medisin som vert brukt for å kjempe i mot og drepe kreftceller. Cellegiftbehandling kan ha ulike
DetaljerPalliativ enhet UNN HARSTAD
Palliativ enhet UNN HARSTAD Informasjon til pasienter som får cytostatika Innholdsfortegnelse: Når skal jeg kontakte lege?... 2 Kurdagen... 3 Hva er cytostatika/cellegift?... 4 Bivirkninger... 5 Forhåndsregler
DetaljerÅ leve med demens. Norsk/Nordsamisk
Å leve med demens Eallin demeanssain Informasjon til deg som har en demenssykdom Dieđut dutnje, geas lea demenansadávda Norsk/Nordsamisk Hva er demens? 2 Demens er en folkesykdom og over 70 000 mennesker
DetaljerFakta om demens Norsk/Nordsamisk
Fakta om demens Norsk/Nordsamisk Demens 2 Det er i dag 71.000 personer med demens i Norge, og man regner med at antallet vil fordobles frem mot 2040. Demens er en av våre største folkehelseutfordringer,
DetaljerSTOP MOTION- ANIMASJON
STOP MOTION- ANIMASJON v / Kristin Tårnes og Margrethe Pettersen Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 20.-28. mars 2014 side 1 Om produksjonen Vi bruker søppel som utgangspunkt
DetaljerJOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse
JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune. side 1 Om produksjonen Hva er joik, og
DetaljerVIVA - en meksikansk maskereise
VIVA - en meksikansk maskereise ved Jonas Cadena og Federico Peña Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Bli med på en forrykende maskereise til Mexico! I dette kunst- og musikkverkstedet
DetaljerDin støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no
Din støttespiller på veien videre < kreftforeningen.no 1 Tanken med boken I denne håndboken vil du forhåpentligvis få hjelp til å finne svar på spørsmål du måtte ha og relevant informasjon som du kan dra
DetaljerMed Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse
JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Hva er joik, og hvorfor joiker man egentlig? Hvem kan utføre en joik? Kan jeg utføre en joik?
DetaljerHELT GRØNN! - filmverksted
HELT GRØNN! - filmverksted v /Tagline media, Andreas Ursin Hellebust Den kulturelle skolesekken på turné til Berlevåg, Karasjok, Nesseby Nordkapp (Gjesvær) og Tana 4.-15. mars 2013 side 1 Om produksjonen
DetaljerNorges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN. Sisavuoiŋŋahatdálkasat MÁNÁID VÁSTE
VEILEDER RÁVVEHUS SAMISK Norges Astma- og Allergiforbund Inhalasjonsmedisiner FOR BARN Sisavuoiŋŋahatdálkasat MÁNÁID VÁSTE Har du god nok astmakontroll? Ta AstmakontrollTest på www.naaf.no Sørg for å ha
DetaljerFilm på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut
Film på ipad v /Barbro Antonsen og Hege Annestad Nilsen Foto: Apple Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 26. oktober 10. november 2015 side 1 Om produksjonen For å lage enkel
DetaljerELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING
ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første
DetaljerDanse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani
Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani og Street Movement Foto: Jo-Kyrre Skogstad Bestillingstilbud til 5.-10. klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune.
DetaljerVI ØVER FOR DIN SIKKERHET
VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 1.-20. MARS 2015 HOLDES DEN NASJONALE ØVELSEN JOINT VIKING I FINNMARK MII HÁRJEHALLAT DU SIHKKARVUOĐA DIHTII NJUKČAMÁNU 1.-20. B. 2015 LÁGIDIT NAŠUNÁLA HÁRJEHUSA JOINT VIKING
DetaljerNorgga Sámiid Riikkasearvi
norsk versjon etter samisk, s. 3 Fiskeri- og kystdepartementet Guolástus- ja riddodepartemeanta Postboks 8118 Dep 0032 Oslo E-post: postmottak@fkd.dep.no Gulaskuddancealkámuš Doaresbealbáikkiid earit 2006
DetaljerCOFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka
COFFIEST v / Bjørn-Kowalski Hansen Foto: Satoshi Hashimoto Den kulturelle skolesekken på turné til 2015 side 1 Om produksjonen Hele tiden er vi omgitt av dem, ulike logoer, reklamer og visuelle uttrykk
DetaljerMUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT
MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT Foto: Tvibit Den kulturelle skolesekken på turné til Karasjok, Nesseby og Tana 9. - 20. februar 2015 side 1 Om produksjonen Tilbudet Musikkvideoverksted
DetaljerELIN KÅVEN - den arktiske alven
Rikskonsertenes Skolekonsertordning ELIN KÅVEN - den arktiske alven Foto: Solveig Selj Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 114VY11 Rikskonsertenes Skolekonsertordning
DetaljerMIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ!
MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ! Duolbmahallamis vuostálastimii: sámi nuorat čoahkkanit moriheapmái! NSR Nuorat vuolgit Ušlui ja devdet čoahkkinlanja NSRa riikkačoahkkimis! Searvva don maid! Juste don leat bovdejuvvon
DetaljerMORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til 2.-5. klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON
MORO! med film v /Mica Film Foto: Sunniva Sundby Den kulturelle skolesekken Bestillingstilbud til 2.-5. klasse side 1 Om produksjonen Hvor mange ulike filmer er det mulig å lage ut av 30 bilder? Hvor mange
DetaljerDenne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.
Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren
DetaljerČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.
BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.00 Fásta miellahtut geat bohte čoahkkimii: Namma
DetaljerBedriftsnavn: Helse Bergen. Til deg som skal behandlast med cellegift
Bedriftsnavn: Helse Bergen Til deg som skal behandlast med cellegift 1 Viktig å vita om cellegift Cellegift (cytostatika) Formålet med denne brosjyren er å gi generelle opplysningar om cellegift og bruken
DetaljerRåd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol)
Les mer Hvis du ønsker mer informasjon om Diflucan, les pakningsvedlegget som følger med pakningen eller gå inn på www.diflucan.no. Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Pfizer AS Lilleakerveien
DetaljerSE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene
SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og
DetaljerReglement for Sametingets politiske nivå. Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011
Reglement for Sametingets politiske nivå Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011 Reglement for Sametingets politiske nivå 1 Virkeområde Dette reglement omfatter Sametingets politiske
DetaljerEVENTYRLIGE STREKER. Skoleinfo/skuvladieđut LITTERATUR/GIRJJÁLAŠVUOHTA
EVENTYRLIGE STREKER v / BJØRN OUSLAND Bilde/ illustrasjon: Bjørn Ousland Den kulturelle skolesekken på turné til Nesseby, Tana, Porsanger, Karasjok og Kautokeino 4.-12. mai 2015 5. (- 7.)kl side 1 Om produksjonen
DetaljerDát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no.
Njuolggadusat movt geavahit ESAS-r Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no. Áigumuš ja viidodat
DetaljerSámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag
Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Resursagihppagaš Sámi álbmotbeaivvi birra mánáidgárddiide Ressurshefte for barnehagene om Samenes nasjonaldag Davvi Girji 2014 Jorgaleaddji/Oversetter: Lill Hege Anti
DetaljerSollaug Sárgon / Inger-Lise Aslaksen. Ovllá árgabeaivi. Veiledning
Sollaug Sárgon / Inger-Lise Aslaksen Ovllá árgabeaivi Veiledning Forord Heftet Ovllá árgabeaivi er utarbeidet i forbindelse med et arbeidsseminar om samiske spesialpedagogiske læremidler, i samarbeid med
DetaljerOvttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka.
Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. 1. Duogáš ja ulbmil. Innovašuvdna Norga ja Sámediggi galget ovttasbargat ealáhusovddidemiin sámi guovlluin. Ovttasbarggu bokte galgá Sámediggi
Detaljerf samemcm > fffggfjj. smenucu «. x
f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x Oslo kommune Samarbeidserklæring mellom Oslo kommune og Sametinget 1. Bakgrunn Oslo kommune har en betydelig og voksende samisk befolkning, og kommunen er vertskapsby
DetaljerMÅNEN SOM VILLE LYSE SOM EI SOL
MÅNEN SOM VILLE LYSE SOM EI SOL v /Elin Grimstad Den Kulturelle Skolesekken På turné til: Karasjok, Hammerfest, Måsøy, Nordkapp, Hasvik, Høgtun 25. sept. 2015 og 06.-14. juni 2016 side 1 Om produksjonen
DetaljerVelkommen til Opptreningsenteret i Finnmark Bures boahtin Finnmárkku LáªmmodahttinguovddáΩii!
www.oif.no Velkommen til Opptreningsenteret i Finnmark Bures boahtin Finnmárkku LáªmmodahttinguovddáΩii! «Opptreningssenterets mål er å bidra til funksjonsforbedring og økt livskvalitet for enkeltmennesket»
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
DetaljerBrukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling
BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon
Detaljerved inflammatorisk tarmsykdom
BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling
DetaljerHva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen
Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?
DetaljerFor klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Marg & Bein
Marg & Bein v / Arne Svingen, Ingunn Aamodt og Jon Ewo Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino, Karasjok, Lakselv, Tana, Nesseby 10.-14. februar side 1 Om produksjonen Marg & bein-serien var
DetaljerViktig sikkerhetsinformasjon
Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske
DetaljerOM BARE ROSA KUNNE TRYLLE
OM BARE ROSA KUNNE TRYLLE v / Katja Lindeberg Foto: Håvard L. Johansen Den kulturelle skolesekken på turné til Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana 23.-27. mars 2015 side 1 Om produksjonen
DetaljerJahkedieđáhus. Govven: Per Chr. Biti
Jahkedieđáhus 2006 1 Govven: Per Chr. Biti Sisdoallu Ovdasátni...4 1.1 Logo...5 1.2 Riektevuođđu ja organisašuvdnahápmi...5 1.3 Guokte fišuvnna...5 1.4 Ovttasbargoguimmiid válljen...5 2. FeFo orgánaid
DetaljerFakta om hiv og aids. Bokmål
Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person
DetaljerSex i Norge norsk utgave
Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn
DetaljerRESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST
RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST v /Marita Isobel Solberg Illustrasjon: Anders Sunna Den kulturelle skolesekken på turné til 28. september-2. oktober: Porsanger og Kautokeino 12.-23. oktober:
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerREISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ. Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006
REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006 1.1 FORMÅL Sametinget er et folkevalgt organ med mange politikere og ansatte. Dette medfører totalt sett høy reiseaktivitet
DetaljerMearragáttis duoddarii. Fra kyst til vidde
Kristine Gaup Grønmo (doaim./red.) Mearragáttis duoddarii sámi borramu» institu»uvnnas Fra kyst til vidde samisk mat på institusjon KÁRÁ JOGA OAHPAHUSBUHCCIIDRUOVTTUPRO EAKTA UNDERVISNINGSSYKEHJEMSPROSJEKT
DetaljerBovdejupmi oassálastit seminárii meahcceealáhus vuođđun ealáhusovddideapmái 03.-04.03.10
Utmarksutøvere kommuner og andre interesserte Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER
DetaljerFISK+FILM. Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD. Skoleinfo/skuvladieđut BESTILLING/DIŊGON. på turné 24.-27. mars 2014
FISK+FILM Fra filmen "Rorbuas metamorfose" av Karin Pennanen. Foto: Virginie Surdej Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD på turné 24.-27. mars 2014 side 1 Om produksjonen Kystkulturen er underkommunisert
DetaljerEldrerådet/ Vuorrasiidráđđi
Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Čoahkkingirji 14/3 Møtebok 14/3 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Áigi: / Tid: 16.09-18.09.2014
DetaljerTil deg som skal ha strålebehandling og til dine foreldre
1 Til deg som skal ha strålebehandling og til dine foreldre (Teksten er hentet fra Barnekreftforeningens brosjyre om strålebehandling, som per 12.2018. er under utforming.) Denne brosjyren er laget til
DetaljerAllergi og Hyposensibilisering
Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon
DetaljerOslo Universitetssykehus
Oslo Universitetssykehus Utgitt av Det norske benmargsgiverregisteret, Immunologisk institutt, Oslo Universitetssykehus www.nordonor.org Beinmarg2010.indd 1 07.12.2010 14:40:49 Er du villig til å gi stamceller?
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerKaren Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1
Karen Anne Buljo Sámegiella nubbingiellan Boađe Bargogirji 1 Davvi Girji 2011 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk»,
DetaljerGirjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus
Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus Dán jagi lágideapmái Sámedikki girjerádjosis bohtet máŋga min sámi girječálliin geat leat leamaš dahje leat
DetaljerBeaivváš Sámi Nášunálateáhter Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010
Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010 Dette er et forslag til utforming av det samiske nasjonalteateret Beaivváš sitt eget hus i Kautokeino. Forslaget
DetaljerBOSTØTTE. Har du lav inntekt og høye boutgifter? Da kan du ha rett til bostøtte
BOSTØTTE Har du lav inntekt og høye boutgifter? Da kan du ha rett til bostøtte Hvis du vil søke om bostøtte, må du og boligen din oppfylle disse kravene: > Du må ha fylt 18 år. Hvis du har egne barn, kan
DetaljerInformasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende
Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose
Detaljer2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT
2011 kopibuhtadus 2012 soabadallamat * Kopivederlag 2011 Forhandlingene 2012 1 2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 1. Álggahus 2012:s sirdá Kopinor Sámikopiijai NOK 1.605.596,- buhtadusruđa, oktan reanttuiguin.
DetaljerPlutselig sirkus! - forestilling og workshop. Øystein Hvamen Rasmussen. Bestillingstilbud til 1.-10. klasse. v /Morten Uglebjerg Norli og
Plutselig sirkus! - forestilling og workshop v /Morten Uglebjerg Norli og Øystein Hvamen Rasmussen Foto: Werner Juvik Bestillingstilbud til 1.-10. klasse side 1 Om produksjonen Dette tilbudet har 2 alternativer:
DetaljerKåfjord kommunes kursstøtte i samisk språk til foresatte med barn som har samisk i barnehage og i grunnskole
Kåfjord kommunes kursstøtte i samisk språk til foresatte med barn som har samisk i barnehage og i grunnskole 1. Personopplysninger Etternavn og fornavn Fødselsnr. (11 siffer) Adresse Telefon: E-post: Postnr.
DetaljerPasientinformasjon Mars 2009
Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).
DetaljerBehandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom
Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12
DetaljerIsotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer
Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er
DetaljerDin ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no
Adresseliste / Čujuhuslistu Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no 02.01.2012 Felt 4 Karasjok - Forslag til interesserepresentanter Finnmarkskommisjonen
DetaljerFakta om hiv og aids. Hindi/norsk
Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerMátkeloahpa ovddasmoraš
Mátkeloahpa ovddasmoraš - vuoiŋŋalaš veahkki - Omsorg ved livets slutt - åndelig omsorg - Sisdoallu 1. Álgu 2. Jápminseaŋggas 3. Go buohcci lea jápmán 4. Báikkálaš dilálašvuođat 5. Kristtalaš, vuoiŋŋalaš
DetaljerInformasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)
Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.
DetaljerBokmål Fakta om Hepatitt A, B og C
Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt
DetaljerSYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan
SYSTEMKAOS VISUELL KUNST til 6.klasse /SAMLEBÅNDCOLLAGE v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan bilde Foto: Kristin Risan 28.mars til 6. april 2011 Sør-Varanger og Tana kommune Om produksjonen Workshop og
DetaljerVuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01
Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Tid: 10.03.2015 Sted: Bodø Saksliste:
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerEtihkalaš njuolggadusat Sámedikki politihkkáriidda
Etihkalaš njuolggadusat Sámedikki politihkkáriidda Sámedikkis mearriduvvon skábmamánu 27. b. 2008. Etiske retningslinjer for Sametingets politikere Vedtatt i Sametinget 27. november 2008. ETIHKALAŠ NJUOLGGADUSAT
DetaljerBCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon
BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at
DetaljerSkoleinfo/skuvladieđut MUSIKK/MUSIHKKA
S O F I A J A N N O K Foto: Sotarnen Den kulturelle skolesekken på turné til VIDEREGÅENDE SKOLE side 1 Om Den svensk-samiske artisten Sofia Jannok har tatt Norden med storm og har etablert seg som en av
DetaljerSD 044/14 Såmi teåhter 2015 / Samisk teater 2015 - Såmi månåidteåhter
SAMEDIGC SAMETINGET Såmi månåidteåhter. Deanu gielda - Tana kommune Rådhusveien 24 9845 TANA /8SEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN CUI/DERES REF. Siri Wemberg, +47 78 47 41 64 siri.wemberg@samediggi.no MIN
DetaljerLivmorhalskreft. Informasjon fra Kreftforeningen
Livmorhalskreft Informasjon fra Kreftforeningen Om livmorhalsen Livmoren (uterus) er et lite organ på størrelse og form som en pære. Livmorhalsen (cervix) er den nederste smale delen av livmoren som vender
DetaljerPROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006.
PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. Møtested og -tid: Lakselv Hotell, Lakselv. Deler av styret hadde møte med Bedriftskompetanse mandag 3. april fra kl.
DetaljerOAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1. 30 oahppočuoggá. Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12.
OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1 30 oahppočuoggá Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12. 1. Fága namma Oahpponeavvopedagogihkka 1 Læremiddelpedagogikk
DetaljerTimotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)
Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du
DetaljerVÁSÁHUSAT JA HASTALUSAT GÁRRENMIRKODIVŠŠUS SÁMI PASIENTTAT
VÁSÁHUSAT JA HASTALUSAT GÁRRENMIRKODIVŠŠUS SÁMI PASIENTTAT Karen Inga Gaup Ellen Ingrid G. Eira FINNMÁRKKUKLINIHKKA - BARGOSADJI Jándorfálaldat leamaš 1980 rájes -12 saji - Pasienttat bohtet miehtá Norgga,
DetaljerPROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006
PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 Til stede: Per A. Bæhr Inga Manndal Egil Olli Erling Fløtten Berit Ranveig Nilssen Tormod Bartholdsen Gaute Henriksen Innkalling
DetaljerDin behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon
Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
Detaljer4 5. Å R G A N G 4 : 2012. 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer
4 5. Å R G A N G 4 : 2012 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel..................................
DetaljerRAPIDO Rectal cancer And Pre-operative Induction therapy followed by Dedicated Operation
FORESPØRSEL OM DELTAGELSE I LEGEMIDDELUTPRØVING En åpen, randomisert, fase III-studie for å sammenligne to ulike kombinasjoner av strålebehandling og cellegift før operasjon av endetarmskreft. RAPIDO Rectal
DetaljerFakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk
Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden
Detaljer