Sollaug Sárgon / Inger-Lise Aslaksen. Ovllá árgabeaivi. Veiledning

Transkript

1 Sollaug Sárgon / Inger-Lise Aslaksen Ovllá árgabeaivi Veiledning

2 Forord Heftet Ovllá árgabeaivi er utarbeidet i forbindelse med et arbeidsseminar om samiske spesialpedagogiske læremidler, i samarbeid med Statped Nord, Sametinget og forlaget Iπut. Inger-Lise Aslaksen og Sollaug Sárgon har begge arbeidet innenfor det spesialpedagogiske fagfeltet, og ser behovet for denne type læremidler. Heftet handler om Ovllá og hans daglige aktiviteter. Iπut 2011 ISBN Illustrasjoner: Bjørn With Grafisk produksjon: KIO Grafisk as Sametinget har finansiert utgivelsen av dette læremiddelet.

3 Målgruppe Heftet kan brukes av ulike brukergrupper fra førskolealder til unge voksne. I illustrasjonene ser vi at Ovllá er i tenårene. Dette er gjort for at ingen skal føle at læremiddelet ikke passer for nettopp han/henne. Det er lettere for barn å sammenligne seg med tenåringer, enn for en tenåring å bli sammenlignet med barn. Mål Ovllá árgabeaivi kan brukes ved innlæring av dagliglivets gjøremål, for de som har behov for slik trening. Heftet kan brukes i forbindelse med språkog begrepstrening og begynnende lese- og skriveopplæring. Heftet kan brukes til samtale eller annen kommunikasjon på grunnlag av illustrasjon og en kort tekst. Dagliglivets aktiviteter Innholdet i Ovllá árgabeaivi er tilpasset for trening av ferdigheter i daglig - livets aktiviteter. Innholdet kan gjerne knyttes til én dags gjøremål i kronologisk rekkefølge. Øverst på hver side viser klokka når tid på dagen de ulike aktivitetene foregår. Med veiledningen følger det illustrasjoner som kan brukes i samtaler om dagliglivets aktiviteter. I veiledningen fins det forslag til spørsmål som kan brukes. Spørsmålene kan tilpasses til den enkelte bruker og det miljøet han/hun er en del av. Språk- og begrepstrening Bildene i Ovllá árgabeaivi kan brukes som utgangspunkt for samtale for å øve på begrep. Man kan velge et ord fra en illustrasjon, f. eks. lávka (ryggsekk) fra illustrasjonen på s. 3 i heftet. Samtalen kan begynne med å finne selve ordet, lávka (ryggsekk). Hva kan denne brukes til? Er det andre ting som brukes på tilsvarende måte? Hvilken funksjon har disse til felles, eksempelvis ryggsekk, veske, plastpose? Man kan bla videre i heftet og finne flere illustrasjoner der ryggsekken er med. Dette vil kunne lede til nye samtaler om lávka (ryggsekk). 1

4 Samtale Kommunikasjon er grunnleggende i alle menneskers språkutvikling. Dersom brukeren kan føre en samtale, kan man med utgangspunkt i illustrasjoner og tekst snakke om ulike situasjoner i dagliglivet. Samtalen kan være generell, men innholdet kan gjerne på initiativ fra veilederen tilpasses den enkelte bruker. Vedlagt finnes materiell for utskrift og eventuell kopiering. Illustrasjon med forslag til spørsmål utgjør innholdet i dette vedlegget. Begynnende lese- og skriveopplæring Ved grunnleggende lese- og skriveopplæring kan man øve på ordbilder knyttet til illustrasjonene. Ord kan etter hvert settes sammen til enkle setninger, som for eksempel på s. 11 i heftet: Ovllá borrá niestti. Brukerne kan gjerne lage et kort for hvert enkelt ord. Ordene kan settes etter hverandre i en fornuftig rekkefølge. Illustrasjonene kan gjerne også brukes i forbindelse med øving på artikulasjon og det å føye sammen lyder til enkle ord. Utskriftsvedlegg Vedlagt følger illustrasjoner og spørsmål. De fleste kan bruke disse i forbindelse med en samtale. Andre kan gjerne svare skriftlig på spørsmålene. Spørsmålene kan lede til samtaler med ulikt innhold om dagliglivets gjøremål: tid, rutiner, selvstendighet, følelser, likestilling, sosial omgang m.m. Tilpasning til den enkelte bruker Vi ønsker å motivere lærere, foreldre/foresatte og andre som arbeider med barn og unge til å ta i bruk læremiddelet Ovllá árgabeaivi. Tilpass spørsmål og øvrig kommunikasjon til den enkelte bruker. Vi tror at det er mange som kan ha glede av heftet sammen med veiledningen. 2

5 1. Goas don lihkat? 2. Mo don morihat? 3. Gulat go don álkit diimmu? 4. Goas don lihkat go it galgga skuvlii dahje bargui? 3

6 1. Basadat go don iππedis? 2. Mo don basadat? 4

7 1. Geah astat go don makkár dálki lea ovdalgo gárvodat? 2. Mo don dieπát mo galggat gárvodit ovdalgo vuolggát olggos? 5

8 1. Goas don borat iπitborramuªa? 2. Maid don borat ja jugat iππedis? 3. Maid don ráhkadat niestin? 6

9 1. Mo gárvodat geasset? 2. Mo gárvodat dálvet? 7

10 1. Goas don vuolggát skuvlii? 2. Mo don manat skuvlii? 3. Man guhká ádjánat skuvlii johtit? 8

11 1. Goas don joavddat skuvlii? 2. Maid don barggat go joavddat skuvlii? 9

12 1. Goas álgá du skuvlabeaivi? 2. Galle oahppi leat du luohkás? 3. Maid don liikot bargat skuvllas? 4. Mii lea du mielas váivvimus skuvllas? 10

13 1. Goas dus lea boradanboddu? 2. Gos don lávet boradit? 11

14 1. Maid don barggat bottus? 2. Lea go eará maid sáhtát bargat bottus? 12

15 1. Maid dii bargabehtet láªmmohallandiimmuin? 2. Maid don liikot bargat láªmmohallandiimmuin? 13

16 1. Goas du skuvlabeaivi nohká? 2. Goas don joavddat ruoktot? 3. Maid don barggat go joavddat ruoktot? 14

17 1. Gosa don bijat olgobiktasiid? 2. Gosa don bijat skuovaid? 15

18 1. Goas don borat gaskabeivviid? 2. Málestat go don ieª gaskabeivviid? 3. Mii lea du mielas njálgámus borramuª? 16

19 1. Basat go don lihtiid? 2. Leat go dus eará barggut ruovttus? 17

20 1. Goas don barggat bihtáid? 2. Makkár bihtáid du mielas lea somámus bargat? 3. Man guhká ádjánat bargat bihtáid? 18

21 1. orget go don lanjat? 2. orget go don dálu? 3. Mo orget don dálu? 19

22 1. Maid barggat don eahkedis? 2. Makkár astoáiggefálaldagat leat du birrasis? 3. Leat go dus buorit ustibat? 4. iehtadat go goas don galggat leat ruovttus eahkedis? 20

23 1. Mo don joπát? 2. Lea go dus sihkkel? 3. Mo muπui sáhtát joπaªit du birrasis? 4. Maid fertet vuhtiiváldit go joπát geainnu mielde? 21

24 1. Maid dárbbaªat go vuolggát oaggut? 2. Lávet go don oaggut? 22

25 1. Maid sáhtát johkagáttis, jávregáttis dahje mearragáttis bargat? 2. Lea go du birrasis johka, jávri dahje mearra? 23

26 1. Leat go goddán guoli? 2. Maid barggat jus guolli dohppe? 24

27 1. Goas don lávet boahtit ruoktot eahkedis? 2. Goas don lávet boahtit ruoktot eahkedis, go it galgga skuvlii? 25

28 1. Goas du mielas galggaªii bassat gieπaid? 26

29 1. Goas don borat eahketborramuªa? 2. Maid don borat ja jugat eahkedis? 27

30 1. Maid don barggat ruovttus eahkedis? 2. Geah at go don TVa? 3. Maid don liikot geah at TV-as? 28

31 1. Goas don gealat bániid? 2. Ráhkkanat go don ihttá beaivái man ge láhkai? 3. Gárvvistat go don lávkka ihttá skuvlabeaivái? 29

32 1. Goas don manat nohkkat árgabeivviid? 2. Goas don manat nohkkat, go it galgga skuvlii dahje bargui? 30