Suonjardikšu >>> < Dieđut borasdávdda birra. Kuratiiva dikšu Ulbmil lea buoridit dahje dálkut buhcciid geain leaš man nu lágan borasdávda.

Transkript

1 Suonjardikšu < Dieđut borasdávdda birra Ulbmil dáinna árkkain lea addit oanehis ja obbalaš dieđuid buhcciide, lagamusaide ja eará berošteddjiide suonjardivššu birra. Buohcceviesus gos galggat dikšojuvvot oažžut maiddái dieđuid doaktáris ja buohccedivššáris. MII LEA SUONJARDIKŠU Suonjardikšu lea ollu jagiid leamaš dohkkehuvvon ja ávkkálaš vuohkin borasdávdda dikšumis. Suonjardivššus hehtte ahte ceallat nagodit juohkásit. Suonjar čuohcá dušše gođđosii dakko gokko suonjar addojuvvo ja lea stuorát ávki suotnjariin dađi eanet meari das addá. Ođđaáigásaš borasdivššus geavahit ioniserejuvvon suotnjariid (foton suonjardeapmi) mas lea alla energiija ja stuora čađabeassannákca. Suonjardivššu sáhttá addit olgguldasat, mii mearkkaša ahte suonjargáldu lea goruha olggobealde, ja siskkáldasat nu ahte suonjargáldu biddjojuvvo hui lahká šattalmasa (brakyterapiija) DIVŠŠU ULBMIL Suonjardivššu ulbmil lea addit dan mutto doarvái stuora suonjarmeari ahte nagoda billistit šattalmasgođđosa nu ahte unnimus lágiid billista dearvvaš gođđosa. Kuratiiva, palliatiiva ja adjuvanta divššu doahpagat geavahuvvojit dikšui bidjat áigumušaid. Kuratiiva dikšu Ulbmil lea buoridit dahje dálkut buhcciid geain leaš man nu lágan borasdávda. Palliatiiva dikšu Doaba čilgejuvvo leat "bávččasgeahpedeapmin", dahje geahpedit givssi, muhto ii fal buoridit. Palliatiiva suonjardivššu ulbmil sáhttá leat hehttet dávdamearkkaid mat sáhttet gávdnot jus eai dikšojuvvo, dahje geahččalit bissehit ahte dávdá ii viidán eanet muhtin áigodahkii. Dikšu geavahuvvo maiddái geahpedit váivves dávdamearkkaid dahje olu bákčasiid. Dikšu sáhttá addojuvvot ovtta dahje eanet dávdamearkkaid vuostá. Adjuvánta dikšu Adjuvánta suonjardikšu addojuvvo maiddái maŋŋel-/lassidikšun maŋŋel ceallamirkku dahje čuohpadeami. Ulbmil lea hehttet vára ahte sáhttá fas hedjonit. MOT SUONJARDIKŠU ADDOJUVVO? Divššodeaddji doavttir mearrida man alla suonjarmeari galgá addit ja man stuora oasi galgá suonjardahttit. Fysihkarat rehkenastet ja meroštallet suonjarmeari šattalmasa ektui nu ahte suotnjarat unnimusat čuhcet dearvvaš gođđosii ja billistit daid. Dábálaččat bistá dikšu juohke háve dušše moadde minuhta. Suonjardivššus ii oaččo makkárge bákčasiid. >>>

2 Fixeren Oaivvi/ámadaju/čeabeha suonjardeapmái dábálaččat ráhkaduvvo stiivvis plastihkkafoarpma mii vásedin heivehuvvo juohke buoccái. Foarbmii tevdnejuvvo suonjarfealta. CT- attus plána Dát lea suojusgovveniskkádeapmi mas juste oaidnit makkár oassái suonjardikšu dárbbašuvvo. Dáinna bargguin ádjána diibmobealis guovtti diimmu rádjái. Du liikái tevdnejit soames tusjasázuid/ čuoggáid mat olles dikšunáigodagas galget bisuhuvvot. Simuláhtora Vahku maŋŋel CT-iskkádeami oaččut simuláhtorii diimmu. (Eai buohkat dárbbaš dan.) Dáppe tevdnejit juste sázuid mat čájehit gokko suotnjariid galgá bidjat. Dáinna bargguin ádjána diibmobealis guovtti diimmu rádjái ja dat dahkkojuvvo CT-addosa plána vuođul maid juo leat čađahan. Go sázut galget bisuhuvvot olles dikšunáigodagas, de lea deahálaš ahte liikki it basa sáibbuin dahje ruvve dakko gokko sázut leat. Ossodaga suonjarterapevta ja buohccedivššár muitaleaba eanet. Lea deahálaš diehtit ahte buohccit geat ožžot suonjardivššu eai leat makkárge suonjarvárran ja sii sáhttet olles dikšunáigodagas ovttastallat ollesolbmuiguin, mánáiguin ja áhpehis nissonolbmuiguin nu go dábálaččat MAN DÁVJÁ DIKŠU ADDOJUVVO? Man galle divššu dárbbaša, dan mearrida dábálaččat dikšunčoavddus ja attus maid doavttir lea mearridan. Dábálaččat dikšu addojuvvo vihtta beaivvi vahkus, muhto ii vahkkoloahpain, soames háve gal dat sáhttá dáhpáhuvvat. Diagnosa ja dábálaš dearvvašvuođa dilálašvuohta leat eará bealit mat mearridit man dávjá divššu galgá addit. Dikšuma válljemii lea maid deahálaš dat ahte lea go buoridandikšu vai geahpideaddji dikšu. MOT SUONJARDIKŠU DOAIBMÁ - DÁBÁLAŠ LIIGEVÁIKKUHUSAT Suonjardikšu bidjá johtui proseassaid gorudis maiguin borasceallat jápmet. Dat váikkuha ceallaid nákcii juohkásit nu ahte borasšattalmas ii šat stuoro, ja dat goiká ja nohká. Suonjardeapmi sáhttá maiddái jávkadit šattalmasgođđosa bázahusaid maid ii oaččo eret operašuvnnain ja dat sáhttá maiddái goikadit šattalmasa nu ahte dan maŋŋel sáhttá čuohpahit eret. Suonjardeapmi váikkuha ovddemusat gođđosii dakko gorudis gokko suonjardeapmi addojuvvo ja suonjardeami ávki lassána attusmeari mielde. Sii geat ožžot eanet go 10 suonjardivššu dávjá šaddet váibasat ja veajoheamit. Dábálaččat sáhttá varraproseanta unnut. Dán dárkkista jámma varraiskosiiguin, ja doavttir boahtá árvvoštallat lea go dárbu sirddihit vara. Dábálaš liigeváikkuhus lea ahte suonjarbáiki ruvssoda ja lea rašši ja suonjarterapevta boahtá muitalit mot buoremusat liikkis dan báikki sáhtát váldit váras. Liigeváikkuhusat nugo váibmogákkahat, vuovssadeapmi, heajos borranmiella, luhčadávda, čoavje/áibmobákčasat, goike šliivecuoccat jnv. čuožžilit dušše dalle go čoavji/čoalli/guovdnji dikšojuvvo. Rievddadallá olbmos olbmui man ollu liigeváikkuhusat šaddet. Buohccit geat suonjardikšojuvvojit oaivvis, bohtet massit vuovttaid dan báikkis gokko suonjardeapmi addojuvvo. Vuovttat šaddagohtet fas go divššuin geargá. Ii leat áibbas vissis bohtet go guolggat fas šaddet eará gorutosiin mat dikšojuvvojit suotnjariiguin eanet go 10 geardde. EALLINVUOHKI SUONJARDIVŠŠODETTIIN > Buot buohccit geat suonjardivššu ožžot berrejit juhkat valljit, dađi mielde go deddet 2-3 lihttara. Moadde lihttara lea doarvái jus leat unni ja seaggi. Váldde oktavuođa iežat doaktáriin jus eahpidat. > Veaháš ja dávjá boradeapmi hehtte ahte ii šatta heajos borranmiella ja váibmogákkahat. Ii berre boradit juste ovdal dahje maŋŋel divššu go dat sáhttá dagahit váibmogákkahaga. > Suotnjarat dárbbašit áimmu go galget buktit ávkki. Dikšu ii boađe leat nu ávkkálaš daningo borgguheapmi mielddisbuktá ahte unnit áibmu beassá šattalmassii. Danin ávžžuhit ahte ii galgga borgguhit diimmu ovdal dahje juste maŋŋel divššu. > Sliivecuoccat šaddet čoliin mat dávjá suonjarduvvojit rašit mii fas dagaha čoavjebákčasiid ja luhčadávdda. Ráhku geassu stuorru jus jugista moadde láse čázi ovdal suonjardivššu mii fas dagaha ahte čoalli loktana bajásguvlui ja ii šatta báikái mii suonjarduvvo. Ovdal juohke divššu berret juhkat moadde láse čázi. Dán berre juo dahkat suonjardivššu ráhkkaneamis vai anatomalaš dilálašvuođat leat seammaláganat juohke háve. > Dearvvašáibmu ja lihkadeapmi ávžžuhuvvo go dat lea buorre sihke fysalaččat ja psyhkalaččat. Dikšunáigodagas berre garvit rahčamiid. > Vuosttaš jagi ii galgga suonjarduvvon liikki goardit beaivvi ovddas. Dasto ferte dađistaga geahččaladdat. Goruda muđui gal sáhttá diktit gordojuvvot beaivváža ovddas. Ane beaivevuoidasa mas faktor lea 15 dahje eanet. Seksuálitehta Dikšunáigodagas sáhttá seksuálalaččat doaibmat, muhto dilálašvuohta ja muhtomin iešalddis dikšu, sáhttá dagahit unnibut miela. Nissonolbmot geat suonjarduvvojit vuolledábiin sáhttet vásihit rašesvuođa ja unohisvuođa. Heajubut dávdahehttensuodjaleami ja eanet infekšuvnna vára geažil ávžžuhit kondoma geavahit. Maŋŋel divššu cinneráiggi sáhttá doalahit rabasin lásestákkuin vai dat ii goikka oktii. Huma buohccedivššáriin dan birra! Dievdduin geain suonjardit prostata, čoliid, bálluid dahje gužžaoariid, sáhttet earret rašesvuođa šaddat poteansaváttisvuođat, gaskaboddosaččat dahje bistevaččat. Loga fáddágihpagis "Kreft og seksualitet" jus hálidat eanet dieđuid. OLLISTEADDJI DIKŠU (MOLSSAEVTTOLAŠ DIKŠU) "Molssaevttolaš dikšu lea dearvvašvuođa gullevaš dikšu mii dahkkojuvvo dearvvašvuođabálvalusa olggobealde, ja maid eai autoriserejuvvon dearvvašvuođabargit sáhte bargat. Divššu maid eai autoriserejuvvon dearvvašvuođabargit barget, gullá liikká molssaevttolaš doahpagii go geavahuvvojit vuogit mat eanasmuddui adnojuvvojit dearvvašvuođabálvalusa olggobealde." (Láhka molssaevttolaš divššu birra, ođđajagimánu 1.b.2004). Ollugat hálidit geavahit molssaevttolaš dahje ollisteaddji dikšunvugiid. Muhtumat dáin eai soaitte buorit lotnolagaid eará divššuin. Danin berre álohii

3 ságastallat divššodeaddji doaktáriin jus hálida dakkár divššu. Berre ságastallat divššodeaddji doaktáriin jus borrá ollu vitamiinnaid ja lassi minerálaid. Oslo, desember opplag 2000 eks Kreftforeningen Ettertrykk tillatt med angivelse av kilde. ISSN Trykk Haslum Grafisk Grafisk utforming Radar Reklame og Rådgivning AS Faglig konsulent spesialsykepleier/stråleterapeut Elin Busterud Redaksjon spesialkonsulent/spesialsykepleier Vibeke Simonsen rådgiver/spesialsykepleier Elin Haugen Utgiver Kreftforeningen Postboks 4 Sentrum 0101 Oslo t: f: e-post: servicetorget@kreftforeningen.no Redaksjon STRÅLEBEHANDLING < FAKTA OM KREFT Leat go gažaldagat borasdávdda ektui? Fálaldat sámegillii Beasat sámegillii hállat. Jus don ieš dahje gii nu gean don dovddat oažžu borasdávdda, de bohtet dávjá jurdagat ja gažaldagat. Dalle lea vuogas geainna nu beassat háleštit. Riŋges Kreftlinjen , ja dáhto beassat hállat sámi borasdávdadivššárin. Nuvttá go riŋget viessotelefovnnas. Rabas buohkaide. Mus lea jávohisvuođabággu. Bija dieđu telefovdnii, jus in fástit. Dehálaš ahte almmuhat iečat telefovdnanummera, beasan maŋos riŋget dalán go lea vejolašvuohta. Don sáhtat maidái sáddestit e-poasta: samegillii@kreftforeningen.no BUHCCIIDSEARVI Borasearvvis lea ovttasbargošiehtadus dáinna gávcci buhcciidservviin: > Foreningen for brystkreftopererte (FFB) > Norsk Landsforening for Laryngektomerte (NLFL) > Ungdomsgruppen i Kreftforeningen (UG) > Støtteforeningen for Kreftsyke Barn (SKB) > Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte (NORILCO) > Margen > Prostatakreftforeningen (PROFO) > CarciNor > Lymfekreftforeningen > Gynkreftforeningen FGK > Lungekreftforeningen > Hjernesvulstforeningen > Støtteforeningen for Kreftsyke Barn (SKB) > Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte (NORILCO) > Margen > Prostatakreftforeningen (PROFO) > CarciNor > Lymfekreftforeningen > Gynkreftforeningen FGK > Lungekreftforeningen > Hjernesvulstforeningen > Foreningen for brystkreftopererte (FFB) > Norsk Landsforening for Laryngektomerte (NLFL) > Ungdomsgruppen i Kreftforeningen (UG) PASIENTFORENINGER Pasientforeningene er landsomfattende og tilbyr medlemmene sosialt fellesskap, støtte og rehabilitering. De driver også opplysningsarbeid og besøkstjeneste. Alt arbeid drives på frivillig basis. Kreftforeningen har et nært samarbeid med 12 pasientforeninger: < DIEÐUT BORASDÁVDDA BIRRA SUONJARDIKŠU Almmuheaddji Borasdávdasearvi Poastaboksa 4 Sentrum 0101 Oslo t: 07877, f: e-poasta: servicetorget@kreftforeningen.no Doaimmahus spesiálkonsuleanta/ spesiálbuohccedivššár Vibeke Simonsen ráđđeaddi/spesiálbuohccedivššár Elin Haugen Fágalaš konsuleanta spesiálbuohccedivššár/suonjarterapevta Elin Busterud Gráfalaš hábmen Radar Reklame og Rådgivning AS Prenten Haslum Grafisk Kreftforeningen Maŋŋelgihtii lea lohpi almmuhit go čujuha gáldui. ISSN Oslo, juovlamánnu prentehus, 2000 eks. Du kan også sende e-post til: samegillii@kreftforeningen.no Hvis jeg ikke svarer, så legger du igjen beskjed på telefonsvareren. Det er viktig at du oppgir ditt telefonnummer, så ringer jeg tilbake så snart som mulig. Ring til Kreftlinjen og bli satt over til samisktalende kreftsykepleier i Tromsø. Tjenesten er gratis fra fasttelefon. Åpent for alle. Jeg har taushetsplikt. Mange spørsmål og tanker dukker opp når man selv eller noen man kjenner har fått kreft. Da er det godt å ha noen å snakke med. Kreftforeningen tilbyr samtaler på samisk. Tilbud på samisk Har du behov for mer informasjon?

4 Fixering For bestråling av hode/ansikt/hals, er det vanlig å lage en stiv form i plast tilpasset den enkelte pasient. Her tegnes strålefeltet direkte på formen. CT-doseplan Dette er en røntgenundersøkelse hvor vi får en nøyaktig fremstilling av området som skal ha strålebehandling. Prosedyren tar fra en halv til to timer. Du vil få tegnet på noen tusjstreker/punkter på huden som skal beholdes gjennom behandlingsperioden. Simulator En ukes tid etter CT-undersøkelsen får du time til simulator. (Ikke alle trenger dette.) Her blir det påtegnet nøyaktige streker som angir hvor strålene skal siktes inn. Denne prosedyren varer fra en halv til to timer og gjøres på grunnlag av den CT-doseplan du allerede har gjennomført. Da strekene skal bevares gjennom hele strålebehandlingsperioden, er det viktig at du ikke vasker område med såpe eller skrubber huden i området. Videre informasjon vil bli gitt av stråleterapeut og sykepleier på posten. Det er viktig å vite at pasienter som får strålebehandling ikke representerer noen strålefare og kan omgås voksne, barn og gravide som vanlig under hele behandlingsperioden. HVOR OFTE BLIR BEHANDLINGEN GITT? Antall behandlinger kan variere, alt etter hvilket behandlingsopplegg og dose som er bestemt av lege. Det er vanlig å gi behandling fem dager i uken, men ikke i helgene, det skjer unntaksvis. Andre faktorer som avgjør hvor ofte behandling skal gis, er diagnose, alder, allmenntilstand. Om det er helbredende eller lindrende behandling er også av betydning for valg av behandling. HVORDAN VIRKER STRÅLEBEHANDLING GENERELLE BIVIRKNINGER Strålebehandling igangsetter prosesser i kroppen som fører til at kreftcellene dør. Cellenes evne til å dele seg påvirkes slik at kreftsvulsten vil kunne slutte å vokse, skrumpe inn og dø. Strålingen kan også fjerne rester av svulstvev som ikke lar seg fjerne ved operasjon og kan også skrumpe inn en svulst slik at den senere kan fjernes kirurgisk. Strålingen påvirker hovedsakelig vevet i det aktuelle strålefeltet og virkningen av strålingen øker med dosen. De som får flere enn 10 strålebehandlinger bli ofte trette og slappe. Det er ikke uvanlig at blodprosenten synker. Dette blir kontrollert ved regelmessige blodprøver, og legen vil vurdere om eventuelt blodtransfusjon er nødvendig. Rødme og sårhet i strålefeltet er en vanlig bivirkning og stråleterapeut vil informere om hvordan du best ivaretar huden på det aktuelle området. Bivirkninger som kvalme, oppkast, dårlig matlyst, diare, mage/luftsmerter, tørre slimhinner etc. oppstår bare hvis man får behandling mot eks. mage/tarm/bekken. Det er individuelt hvor uttalt bivirkningene vil bli. Pasienter som får strålebehandling mot hodet, vil miste håret i det bestrålte området. Dette vokser ut igjen etter endt behandling. Hårvekst på andre områder av kroppen, som blir bestrålt med mer enn 10 behandlinger, har mindre garanti for å vokse ut igjen. LIVSFØRSEL UNDER STRÅLEBEHANDLING > Alle pasienter som får strålebehandling bør drikke rikelig med væske, 2 3 liter daglig avhengig av kroppsvekten. Er du liten og vever er et par liter nok. Er du i tvil, snakk med legen din. > Små og hyppige måltider reduserer nedsatt appetitt og kvalme. Måltidene bør ikke inntas rett før eller rett etter en behandling da dette kan frem - provosere kvalme. > Strålene er avhengig av surstoff for å virke effektivt. Da røyking vil medføre mindre surstoff tilførsel til svulsten, vil dette redusere effekten av behandlingen. Det anbefales derfor ikke å røyke timen før eller rett etter behandling. > Tarm som blir bestrålt får ofte såre slimhinner som igjen fører til mage - smerter og diare. Ved å drikke noen glass vann før strålebehandling, øker blærens volum som igjen vil løfte tarmen oppover og komme ut av strålefeltet. Du bør drikke noen glass vann daglig før hver behandling. Dette bør allerede gjøres under forberedelse til strålebehandlingen slik at de anatomiske forholdene er like fra gang til gang. > Frisk luft og aktivitet anbefales da dette virker gunstig både fysisk og psykisk. Overanstrengelser bør unngås i behandlingsperioden. > Bestrålt hud bør ikke utsettes for sol det første året. Deretter må man prøve seg frem. Kroppen for øvrig kan derimot eksponeres for sol som normalt. Bruk solkrem med faktor 15 eller mer. Seksualitet Man kan være seksuelt aktiv i behandlingsperioden, men situasjonen og av og til behandlingen selv, kan gi nedsatt lyst. Kvinner som får underlivsbestråling kan føle sårhet og ubehag. Bruk av kondom anbefales på grunn av nedsatt immunforsvar og økt fare for infeksjon. Bruk av glasstav etter behandling er en måte å holde skjeden åpen for å unngå sammenvoksninger. Snakk med sykepleier om dette! Menn som får bestrålt prostata, tarm, testikler eller urinveier, kan foruten sårhet også få potensproblemer, forbigående eller varig. Ønsker du mer informasjon, les mer i vår temabrosjyre «Kreft og seksualitet». KOMPLEMENTER BEHANDLING (ALTERNATIV BEHANDLING) «Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som kan utøves av ikke autorisert helsepersonell. Behandlingen som ikke utøves av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helsetjenesten.» (Lov om alternativ behandling fra 1. januar 2004) Mange ønsker å benytte alternative eller komplementære behandlingsformer. Noen av disse kan være ugunstige i kombinasjon med annen behandling. Derfor bør det alltid diskuteres med behandlende lege dersom man ønsker slik behandling. Stort forbruk av vitamin og mineraltilskudd under behandling, bør diskuteres med behandlende lege.

5 < Fakta om kreft Strålebehandling Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre berørte om strålebehandling. Det vil også bli gitt muntlig informasjon fra lege og sykepleier på sykehuset der du skal få behandlingen. HVA ER STRÅLEBEHANDLING? Strålebehandling har igjennom mange år vært en anerkjent og effektiv metode i behandling av kreft. Ved strålebehandling påvirkes cellenes evne til å dele seg. Strålingen påvirker bare vevet i det aktuelle strålefeltet og virkningen av strålene øker med hvor stor dosen er. Kurativ behandling Målet er å helbrede eller kurere pasienten for en aktuell kreftsykdom. Palliativ behandling Begrepet defineres som «lindring», eller lindring av en plage, men uten å helbrede. Målet med palliativ strålebehandling kan være å forebygge symptomer som kan opptre uten behandling, eller å prøve og stoppe videre utvikling av sykdom for en periode. Behandlingen brukes også til å lindre plagsomme symptomer eller store smerter. Behandlingen kan rettes mot et eller flere symptomer I moderne kreftbehandling brukes ioniserende stråler (foton stråling) som har høy energi og stor gjennomtregningsevne. Strålebehandling kan gis utvendig (ekstern), det vil si at strålekilden er utenfor kroppen, og innvendig ved at strålekilden plasseres tett inntil en svulst (brakyterapi). MÅL FOR BEHANDLINGEN Målet med strålebehandlingen er å gi en stråledose stor nok til å ødelegge svulstvevet hvor minst mulig friskt vev blir ødelagt. Kurativ, palliativ og adjuvant behandling er begreper som brukes til å sette mål for behandlingen. Adjuvant behandling Adjuvant stråleterapi gis som etter -/ tilleggsbehandling etter cellegift eller kirurgi. Hensikten er å redusere faren for tilbakefall. HVORDAN FOREGÅR STRÅLEBEHANDLING? Behandlende lege bestemmer hvor høy stråledose som skal gis og hvor stort område som skal bestråles. Fysikere regner ut og beregner stråledosen til svulsten slik at det friske vevet får lavest mulig stråling for å unngå skader. Som regel varer selve behandlingen bare noen minutter hver gang. Strålebehandling gir ingen smerter. >>>