Boazosápmelaččaid oahppolihttu Adresse: Boks 334, 9521 Kautokeino Tlf: (leder) E-post: Org.nr.:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boazosápmelaččaid oahppolihttu Adresse: Boks 334, 9521 Kautokeino Tlf: 95206794 (leder) E-post: bol@same.net Org.nr.: 985 938 172"

Transkript

1 1

2 Fagopplæring i Reindrift og Duodji Adresse: 9840 Varangerbotn Tlf: Mobil: Epost: Org.nr.: bankkontonr Boazosápmelaččaid oahppolihttu Adresse: Boks 334, 9521 Kautokeino Tlf: (leder) Epost: Org.nr.: Rapport nr. 1/2005: Rapport fra seminaret: Høyeste reintall fagliggrunnlag for fastsetting av høyeste reintall?! Distribusjon av rapporten: Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi Norske Reindriftsamers Landsforbund, Grønngt. 23, Pb. 508, N9255 Tromsø.. 2

3 Ovdasánit/forord Boazosápmelaččaid oahppolihttu (BOL), NBR ja Boazodoalu oahppokontuvra ledje bovden boazosápmelaččaid, NBRa ja NBSa báikkálaš servviid jođiheddjiid, Boazodoalloeiseválddiid, Guovdageainnu suohkana ja mediaid seminárii LESviesus Guovdageainnus Seminára lei jurddašuvvon vuosttažettiin boazosápmelaččaid várás. Sidjiide galggai maid leat vejolaš jearahit ja geat maid galget beasssat buktit iežaset oaiviliid dán ášši birra. Jurdda lei ahte seminára ii galgan leat ámmatolbmuid digaštallan, muhto badjeolbmuid beliid ovdanbuktin. Seminára lihkostuvai bures. Ledje ollu boazosápmelaččat boahtán geat bukte oaiviliddasiid. Dán raportii leat čohkken eanas logaldallamiid. Dađibahábut eai lean buot logaldalliin čállon mánus, nu ahte dáid ovdanbuktamiid šattaimet guođđit dán vuorus. Boazosápmelaččaid oahppolihttu (BOL), NRL ja Reindriftens opplæringskontor i Reindrift hadde sendt innbydelse til Reindriftssamer, NRL og NRLs lokallagsledere, Reindriftsmyndigheter, Kautokeino kommune/guovdageainnu suohkan og medier til seminar om temaet: HØYESTE REINTALL Faglig grunnlag for fastsetting av høyeste reintall?! Seminaret ble avholdt i Kautokeino Seminaret er først og fremst tenkt for reindriftsutøvere. Her kan de komme med spørsmål og egne meninger om saken. Seminaret var ikke ment å være en diskusjonsarena for embetsmenn, men arena hvor reindriftsutøvernes syn kommer fram. I rapporten finnes de fleste foredragene fra seminaret. Noen av foreleserne hadde dessverre ikke et skriftlig manus, så disse har vi måttet utelate i denne omgangen. Tolk/dulka: Rávdná Turi Henriksen 3

4 Deltakere/oasseválddit: Boazosápmelaččat/reindriftssamer, boazodoalloeiseváldit/ reindriftsmyndigheter, Sámediggi/Sametinget, NBR oktan báikkálašservviid jođiheddjiiguin/nrl m/ lokallagledere ja/og mediat/medier. 4

5 5

6 OVDASÁNIT/FORORD...3 PROGRAM/PROGRÁMMA BOAZOSÁPMELAČČAID OAHPPOLIHTTU (BOL)...10 BOAZOSÁPMELAČČAID OAHPPOLIHTTU...10 OASSÁLASTIT/DELTAKERE INNLEDNING/ÁLGGAHUS BOAZOSÁPMELAČČAID OAHPPOLIHTTU (BOL) MAID BOAZOSÁPMELAŠ DOLOŠ ÁIGGI ANII VUOĐĐUN ÁRVVOŠTALLAT EALU STURRODAGA? HISTORJJÁLAŠ PERSPEKTIIVA OTNÁ DILLÁI HVA BRUKTE REINDRIFTSSAMENE FØR I TIDEN SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV FLOKKENS STØRRELSE?HISTORISK PERSPEKTIV DAGENS SITUASJON ÁLGU DOLOŠÁIGGI SIIDDASTALLAMA VUOĐĐU STIVREJUPMI EALU STUORRODAT EALU/BOHCCUID HÁPMI NJUOVVAN LOAHPAHIT DOLOŠÁIGGI OĐĐA ÁIGI LOAHPPA INNLEDNING SIIDAENS GRUNNLAG I GAMLEDAGER STYRING FLOKKENS STØRRELSE I FORHOLD TIL FLOKKENS/REINENS UTSEENDE SLAKTING AVSLUTNING GAMLEDAGER NYERE TID AVSLUTNING REGULERING AV NATURBRUK. INTERNASJONALE FORPLIKTELSER BIODIVERSITETSKONVENSJONEN GENERELT BIODIVERSITETSKONVENSJONEN FORHOLDET TIL URFOLKS BRUK OG RESSURSUTNYTTELSE FNKONVENSJONEN OM SIVILE OG POLITISKE RETTIGHETER ARTIKKEL 27 GENERELT ILOKONVENSJON NR. 169 SÆRLIG OM ARTIKKEL 15 (1) FORHOLDET MELLOM HENSYNET TIL VERN OG HENSYNET TIL RESSURSUTNYTTELSE BIOLOGIIJA/BIOLOGI: SÁNIT JA ČILGEHUSAT: BÆREEVNE, BIODIVERSITET, ØKOSYSTEM (OPPALAČČAT)/ BEGREP DEFINISJONER AV BÆREEVNE, BIODIVERSITET, ØKOSYSTEM (GENERELT) BOAZODOALU IPMÁRDUS HISTORJJÁLAČČAT BEARE OLLU BOHCCOT, BARGOKAPASITEHTA, DOAIBMAGOLUT, MÁRKANVEJOLAŠVUOĐAT, LUONDDUS VÁLDIT VÁRA, EALLU JUSS REINDRIFTEN. HISTORISK UTVIKLING, BEGRENSNINGER, KONSEKVENSER, PROBLEMER/ UTFORDRINGER INNLEDNING

7 6.2. HISTORISK UTVIKLING REINDRIFTSLOVGIVNINGEN REINBEITEOMRÅDER, REINBEITEDISTRIKTER, DRIFTSENHETER OG SIIDAER FASTSETTELSE AV REINTALL AREALVERN AVSLUTTENDE BEMERKNINGER MOVT STÁHTA REGULERE RUOTA BOAZODOALU SÁPMELAŠ BOAZODOALLU RUOTAS ORGANISAŠUVDNA BOAZODOALLOLÁHKA BOAZODOALLOHÁLDDAHUSA OAIDNU BÁGGONJUOVVAN KONKLUŠUVDNA JOAVKKOBARGGUIN/KONKLUSJON AV GRUPPEARBEIDENE...47 MOVT BARGAT BOAZOLOGU ÁŠŠIGUIN OLLES NORGGAS?...47 HVORDAN ARBEIDE MED REINTALLSSAKER I NORGE? LOAHPAHEAPMI

8 Program/prográmma Áigi/tid Sáhkavuorru/foredrag REGISTRERING KAFFE/BORADEAPMI Logaldalli/innleder ÁLGGAHEAPMI / INNLEDNING Rahpan/åpning BOLa jođiheaddji/leder i BOL Inger Marie Gaup Eira Maid boazosápmelaš dološ áiggi anii vuođđun Boazosápmelaš/ árvvoštallat ealu sturrodaga? Historjjálaš perspektiiva reindriftssame otná dillái. Anders Isak Oskal Hva brukte reindriftssamene før i tiden som grunnlag for vurdering av flokkens størrelse? Historisk perspektiv dagens situasjon Boazosápmelaččat ieža muitalit movt dovdet bajemus (Boazosápmelaččat/ boazologu mearrideami. Boazosápmelaččain lea reindriftssame) vejolašvuohta buktit jurdagiid ja vuordámušaid. Reindriftsamene kommer tanker og forventinger og redegjør for hvordan de opplever fastsetting av reintall Utgår pga. myndigehtene ønsket ikke å stille opp! Bajemus boazolohku Hálddašit juhkkojuvvon Reindriftsforvaltningen v/johan Ingvald Hætta ovddasvástádusa ulbmila mielde. Váttisvuođat/hástalusat (biologalaš, juridihkalaš, čađaheapmi) Forvaltning er tildelt ansvar derved målsetning. Problemer/utfordringer ( biologisk, juridisk, gjennomføring ) Gáfestallan/kaffe Biologiija/Biologi: Nick Tyler Sánit ja čilgehusat: bæreevne, biodiversitet, økosystem (oppalaččat) Begrep definisjoner av bæreevne, biodiversitet, økosystem (generelt) Juridihkka/Juss: Jon Gauslaa Reguleret luonddu. Riikkaidgaskasaš 8

9 geatnegasvuođat. Regulering av naturbruk. Internasjonale forpliktelser Boazodoalu ipmárdus historjjálaččat beare ollu Mikkel Nils Sara bohccot, bargokapasitehta, doaibmagolut, márkanvejolašvuođat, luonddus váldit vára, eallu. Reindriftens egen forståelse historisk for mange rein, egne begrensninger arbeidskapasitet, driftskostnader, støtteordninger, markeds adgang, å ta vare på naturen, flokk sammensetning Bilogiija šattut elliid interakšuvnnat overbeiting Nick Tyler Biologi planter dyr interaksjoner overbeiting Loahpaheapmi 1. beaivi/avslutning 1. dag Biologi Bestandsutvikling i variabelt miljø Nick Tyler 9.00 / går tatt ut av programmet Repr. fra ut Movt eiseválddit bidjet bajemus boazologu meari? Reindriftsadministrasjon Hvordan fastsetter myndighetene høyeste reintall? en Movt stáhta regulere Ruota boazodoalu/ Niklas Labba 9.00 Hvordan den svenske staten regulerer reindrifta Juss reindriften. Historisk utvikling, begrensninger, Jon Gauslaa konsekvenser, problemer/ utfordringer driftsenhet / siida rettsligutvikling sommer/vinterbeite arealvern Gáfestallan/kaffe Diskusjon/ ságastallan Utfordringer høyeste reintall/alimus boazologu hástalusat Avslutning/ loahpaheapmi 9

10 Boazosápmelaččaid Oahppolihttu (BOL) Oassálastit/deltakere Navn/namma Gullevašvuohta/tilknytning 1. Biret M. Somby Skuohtanjárga 2. Anders A. Somby Skuohtanjárga 3. Johan Mathis M. Eira Fávrrosorda 4. Ellen Marit Somby Sara Skuohtanjárga 5. Nils Mikkel Somby Máhkarávju 6. Ellen J. Bals Spalca/ GJSNL 7. Risten J. Hætta Sieinnus/Návggastat 8. Anders Somby jr. Skuohtanjárga/Karasjok flyttsamelag 9. Marit Somby Skuohtanjárga 10. Per Ailu Logje Cohkolat 11. Karen Logje Siri Cohkolat 12. Inga Berit Karen Hætta Ábborášša 13. Berit Gaup Silvetnjárga 14. Aslak Mathis Gaup Joahkonjárga/oahpahalli 15. Marit Anne Bongo Orda/ GJSNL 16. Ingrid Marianne Gaup Joahkonjárga/ SVS/RS 17. Anders A. Siri Sieinnus/Návggastat 18. John Petter Gaup Hestmann/Strandtindan Nordland 19. Nils Mathis M. Sara Fiettar/Kautokeino flyttsamelag 20. Anders Isak Oskal Joahkonjárga 21. Aslak J. Eira NRL 22. Ellinor Guttorm Utsi NRL 23. Jan Erik Henriksen Finnmárkku allaskuvla 24. Brita Oskal Eira Sámediggi 25. Marit Meløy Utsi Fiettar/NSR 26. Aili Keskitalo NSR 27. Klemet Erland Hætta Guovdageainnu sátnejođiheaddji 28. Nick Tyler UiTø 29. Jon Gaaslaa Justisdep. Sen.ráđđeaddi 30. Inger Anita Smuk Opplæringskontoret fylkeslag 10

11 31. Inger Marie G. Eira BOL 32. Mikkel Nils Sara Sámi allaskuvla 33. Niklas Labba NSI 34. Risten Lango Fiettar /PBS Frontline World 35. Marit Anne Utsi Márretnjárga/ PBS Frontline World 36. Tove Lill Labahå Cizašnjárga/Sállan 37. Marit Inger Anne Gaup Opplæringskontoret 38. Inker Anne Linkola SVS/RS 39. Issát Utsi Min Áigi 40. Rávdná Biret Márjá Eira Lákkonjárga/GJSNL 41. Berit Marie Eira Fávrrosorda 42. Nils Mikkelsen Eira Lákkonjárga 43. Ole Mathis Eira Fávrrosorda 44. Liv AS Pedersen Altaposten 45. Lemet Áilu Anti 14 A Hálkavárri /lærling 46. Aslak Anders Anti 14 A Hálkavárri /instruktör 47. Johannes Daniel Gaup Silvenjárga 48. Isak Henrik Eira Silvetnjárga 49. Lene Monica Siri Cohkolat 50. Iver Magga Cizašnjárga/Sállan / Studeanta 51. Elias kant Trollheimen /lærling 52. Jon Ante Kuhmunen Saltfjellet /studeanta 53. Nils Oskal 54. Sara Beate Eira Lákkonjárga/studeanta 55. Nils Thomas Oskal Joahkonjárga/lærling 56. Ante Johan Skum Spalca/lærling 57. Isak Nils Oskal Stálonjárga/instruktør 58. Ante Johan Oskal Stálonjárga/lærling 59. Jon Ante Oskal Joahkonjárga/lærling 60. Mikkel Mathis Hätta Ábborášša/lärling/GJSNL 61. Johan Daniel Turi Lærling 62. Terje Ante Horten Lærling 63. Ole Tangen PBS Frontline World 64. Chet Chabuk PBS Frontline World 65. Johan S. Buljo Joahkonjárga 66. Karen Marie Eira Buljo Lákkonjárga 11

12 67. Risten Márjá Buljo Lákkonjárga 68. Berit Kristine Hätta 69. Skuvlaklássa vk1 11 Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla oahppi 70. Håkon Isak Vars Áššu 12

13 1. INNLEDNING/ÁLGGAHUS Inger Marie Gaup Eira (BOL) Bures boahtin buohkaide, earenoamážit boazosápmelaččaide ja boazodoallooahpahalliide. Bures boahtin maiddái NBRii ja dan báikkálaš servviide, NSRii, Sámediggái ja logaldalliide. Lea somá go ná oallugat leat boahtán. Mii leat guhká gullan ee. Mediain beaggima ahte lea beare ollu boazo ja bajemus boazologu birra. Ulbmil seminárain lea oaidnosin dahkat ja muitalit movt boazosápmelaččaid baozodoallofágamáhtu mielde lea dát ášši. Logaldallit gis muitalit movt dutkit oidnet ášši. Mii livččiimet maid hálidan gullat movt eiseválddit oidnet ášši, muhto Boazodoallohálddahusas ja Eanandoallodepartemeanttas leat aitto báliid dieđihan ahte eai boađe. Ja dat lea suddu danne go dál livččii leamaš liiba oažžut ollislaš oainnu ja buot beliid dán áššis. Velkommen til alle! Vil spesielt ønske velkommen til reindriftsutøverne og reindriftslærlingene. Velkommen til NRL, NRL s lokallag, NSR, Sametinget og foreleserne. Vi er glad for at så mange har møtt opp idag. I reindrifta har vi lenge hørt bl.a i mediene at det er for mye rein og om øvre reintall. Målet med seminaret er å synliggjøre og fortelle om hvordan reindriftssamene ser på saken utifra reindriftsfagligkompetanse. Foreleserne tar for seg hvordan forskerne ser på saken. Det hadde også vært interessant å høre hvordan myndighete ser på saken, men Reindriftsadministrasjonen og Landbruksdepartementet har nettopp gitt beskjed at de ikke kommer. Det er veldig synd fordi vi på dette seminaret hadde hatt anledning til å få fram alle sider ved saken og dermed få et helhetlig syn på reintallsaken. 1.1 Boazosápmelaččaid Oahppolihttu (BOL) 13

14 Boazosápmelaččaid Oahppolihttu (BOL) er et studieforbund etter lov om voksenopplæring og ble stiftet 8 august 2003 i Alta, av Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). BOL s formål er voksenopplæring blant reindriftsamer. BOL s virksomhet vil være landsomfattende i alle fylker der det drives samisk reindrift: Hedmark. Finnmark, Troms, Nordland, NordTrøndelag, SørTrøndelag og Behovet for opplæring og kurs er veldig stort, blant annet fordi reindriftsfaget er relativt nytt som lærefag, og også fordi reindriftsamenes livssituasjon og geografiske spredning medfører behov for spesialtilpasning av almennkurs og opplæring. I reindriften er arbeids og bruksmåter i rask endring. Dessverre ser vi at deler av reindriftsamenes tradisjonelle kunnskaper er i ferd med å bli borte. Kunnskap som er blitt bevart i muntlig tradisjon, som fagterminologi, kan gå tapt når arbeidsmåter og driftsform endres. Nils Isak Eira skriver i 1984 at i forbindelse med scooterens inntog i 1060årene, ble reindriftsnæringens og reindriftsarbeidets struktur endret. Forandringene gjorde at reindriftsamene ikke behøvde reinen til å trekke mer, kjøring med rein opphørte nesten helt, reindriftsutøvernes tid hos reinen ble mindre og mindre, gjetemetodene ble endret fra fast gjeting om vinteren til andre metoder som for eksempel at man ikke voktet reinen samlet, man brukte mindre tid til å være hos reinen. Dette gjorde noe med utøvernes kunnskapsmessige, språklige og formidlingsmessige sider, samtidig som myndighetene også grep inn på de samme områder. Dette viser at det er behov for å gi voksne og unge, som befinner seg i skolen i den beste tida for kunnskapstilegnelse, tilbud om opplæring i temaer som er tilknyttet reindriften. Dagens skole er ikke oppbygd slik at den kan formidle reindriftskunnskap på en like grundig måte som gjennom deltagelse i det tradisjonelle arbeidslivet. Reindriften har alltid vært oppfattet og akseptert som en helt spesiell samisk næring, med spesielle behov også når det gjelder opplæring. For de som står på venteliste for å bli opptatt som lærling i reindriftsfaget, og for de som har hull i sin realkompetanse for å få fagbrev i reindrift, og ikke minst for de som ønsker opplæring i spesielle felt innen faget/ i tilknytning til faget, er et studieforbund som tilbyr kurs som har relevans for dem, meget viktig. 14

15 NRL var tidligere medlem i SOL, men meldte seg ut for mange år siden, da vi ikke klarte å få til kurs og studietilbud som passet for reindriftsamene, selv etter å ha forsøkt på dette over flere år. Døren har senere vært holdt åpen fra SOL s side om deltagelse på kurs, men dette har vist seg å være vanskelig i praksis: vi har de senere år fått signaler fra reindriftsamer som er misfornøyd med kursutvelgelsen i SOL. Reindriftsamene har ikke fått godkjent kurs som for eksempel gjeting, reindriftsduodji som for eksempel gammebygging og seletøylaging osv. SOL krever også at kursledere må være medlem av Norske Samers Riksforbund (NSR) for å kunne søke om kurs. NSR er en politisk organisasjon, som stiller til valg til Sametinget, mot andre partier og organisasjoner, og kun få medlemmer av NRL er samtidig medlemmer av NSR. BOL s kurs vil bli utlyst i NRL s informasjon, samiske media, og/eller på annen høvelig måte, og vil være åpne for alle. I 2003 vil det bli arrangert enkeltstående kurs etter behov og ut fra hva vi har praktisk kapasitet til. For 2004 har vi tenkt å lage en studiekatalog med kurstilbud som vi kan kjøre sammen med ett eller flere av NRL s lokallag og/eller sentralorganisasjon. Det vil foreligge studieplan for alle kurs som igangsettes, og disse vil inntil videre godkjennes av BOL s styre. Studieplanene vil normalt inneholde mål for tiltaket, målgruppe, arbeidsmetode, hvilke emner som skal tas opp, læremiddel/materiell, varighet og plan for evaluering av tiltaket. 2. MAID BOAZOSÁPMELAŠ DOLOŠ ÁIGGI ANII VUOĐĐUN ÁRVVOŠTALLAT EALU STURRODAGA? HVA HISTORJJÁLAŠ PERSPEKTIIVA OTNÁ DILLÁI. BRUKTE REINDRIFTSSAMENE FØR I TIDEN SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV FLOKKENS STØRRELSE?HISTORISK PERSPEKTIV DAGENS SITUASJON Anders Isak Oskal 2.1 Álgu. Mun geahččalan dan diibmobealis doallat logaldallama mas lea bajilčála Maid boazosápmelaš dološ áiggis anii vuođđun árvvoštallat ealu stuorrodaga? Historjjálaš perspektivas otná dillái. 15

16 Go mun jerrojuvvon doallat logaldallama dán ášši birra, de mun ledjen eahpesihkar ahte válddán go hástalusa. Dasto go ledjen oanehaš jurddašan, gávvnahin ahte dat leat bealit maid boazodoalus fertet dárkilit ságastallat, earenoamážit dan dihte go dál lea olu sáhka bajesmus boazologu birra ja orohatjuohkima johtolagaid gaskkas ja siskkobealde johtolagaid. Mun geahččalan álggos ságastallamis govvidit ovdalaš áiggi ektui ja dasto otná dili ektui. Maŋggas dis leat dieđusge bidjan jearaldaga ahte makkár vuođđu mus lea hupmat dološáiggi birra, in han mun leat eambbo nuorra olmmoš, mii lea mihámuddui riekta. Mu vuođđu lea dieđusge dat mii earáin ge lea, lean ožžon dieđuid/oahpu váhnemiin ja eará boarraset olbmuin iežamet siiddas. Dasto lean dál jearahallan boares olbmuin movt dat oidnet ovdalaš áiggi boazosápmelaččaid árvvoštallama dán suktii. 2.2 Dološáiggi siiddastallama vuođđu. Ovdalaš áiggis ledje boazosápmelaččain iežaset láhkaipmárdusat, mii lei huksejuvvon iežaset rievtiipmárdusa ala. Lágat ja mearrádusat maid stuorát servvodat lei dahkan eai vuos váikkuhan nu olu boazodoalu siskkaldas stivrejupmái. Boazodoalus ledje iežaset ipmárdusat gokko guđege siiddas ledje siidasajit (guohtoneatnamat) guđege áiggis. Sis ledje maiddai iežaset ipmárdusat dása goas ja makkár dilis sáhtii guođohit earáid guohtoneatnamiid. Guođohit ja orrut earáid guohtoneatnamiin lei okta dain stuoramus heahpodaguin maid okta siida sáhttá dahkat eará siidda ektui. Lean gullan ahte olbmot mat dološáiggis dan ledje dahkan, leat maŋŋjil leamaš nu heahpagasas ahte eai viššan olbmuid sisa mannat ja guhkkin eret daid guossai/ságain geaidda dan bahádágu ledje dahkan. Dát muitala ahte ovdalašáiggis ledje siskkaldas rievtti ipmárdusat oktasaš boazosápmelaččaid gaskas, mii attii vuođu soabalašvuhtii ja dasto siskkaldas stivrejupmái. 16

17 2.3 Stivrejupmi Dasto ferten oanehaččat muitalit movt siskkaldas stivrejupmi dábálaččat lei. Valdomearrádusat dahko je orohagas/siiddas joavkkuid/gođiid gaskkas dan vuogi mielde ahte dat soabadeddje (gulahalle/lihtodeadje) čovdosiid. Dain ságastallamiin gehčče (veardádalle) dábálaččat maŋggaid vejolašvuođaid gos šattai árvvoštallot e.e ahte lea go dát plána čáđahattii. Jus eai lean ovtta oaivilis, de lei ballu ahte dat bargu ii lean čađahattii. Maŋemus čoavddus lei, jus eai soabadan, ahte de rátkkašit, mii lei maid čoavddus soabadeamis. 2.4 Ealu stuorrodat Ealu sturrodat árvvoštalljuvvui máŋggalahkái: a) Siidda guođohaneatnamiid ektui. Mearkkat ahte eallu lea beare stuoris sáhtte leat: Bággehallet guođohit earáid guohtoneatnamiid. Dálvet oppás ii biste, šaddá guođohit seamma fiiskiid/čiehkarid maŋga háve. Čovdosat dan oktavuođas sáhtte leat: Rátkkašit lei okta čoavddus, danne go de sáhtii buorebut ealihit ja geavahit oppasdielkkuid mat leat báhcán stuora ealu fieskki siste ja maiddái dalle go lea sieiva oppas. Ovdalaš mállet guođoheamis gal dábálaččat báhce oppasdielkkut stuora ealu fieskki sisa. Jus dát vuohki ii buktán čovdosa, de leat čovdosat leamaš maid dat ahte muhtin/muhtimat rátket ja johtet earáide siidaguoibmin. Dábálaččat dakkár čoavddus lea dahkon go lágás fuolkevuohta lea sus/sis gii/geat johtet earáide siidaguoibmin. Ektu leai dieđusge ahte dat soabadit. Dakkar dilli ii leat gosege guohkit áiggi váttisvuohta go ledje vejolašvuođat soabadit čovdosiid váttisvuođaide. b) Siidda bargofámu ektui. Mearkkat ahte eallu lei beare stuoris sáhttá leat: Eai nagot doallat ealu, mastet ja bieđganit jahkásaččat. Njurdojit ealuin dávja ládje. 17

18 Dán oktavuođas ii dárbbat leat eallu stuoris guohtoneatnamid ektui. Jus dat lea stuora siida mas lea stuora eallu (boazologu dáfus), geat eai nagot doallat ealu, sáhttá dát siida dagahit dujvila oppa johtolahkii/duovdagii ja nu njámmat eará siiddaid. Čovdosat dan oktavuođas sáhtte leat: Muhtimat bálkahedje reanggaid. Sáhtte orrut ja guođohit guhkit dain eatnamiin main lei álkit doallat. Ovdamearkka dihte geasseorohagas gos ledje oazit. Dat dieđusge dagahii ahte bohccot/eallu ásehuvvui, mii fas sáhtii dan dagahit ahte eallu šattai mieseheabbo. (Sátnev: Guoirras buoret gieđas go buoidi meahcis.) Dastto lei dán ge oktavuođas maiddai čoavddus ahte rátkkašit. Dat gii/geat árvalii/gáibidii rátkama, beasai dan dahkat. Dan oktavuođas soabadedje gokko guhtege siiddastalai. Duogáš dasa sáhtii leat ahte muhtin joavkkut siiddas oidne dahje vávje ahte earát/muhtin joavkkut ovddasvástádusa siidadoalus. (satnev: Ii boazu eahce eaiggáda.) eai váldde 2.5 Ealu/bohccuid hápmi Boazosápmelaš árvvoštalai eallu/bohccuiduid hámi maiddai dan suktii makkár dilli bohccos lea leamaš ieš guđetge áigodagas dahje makkár jáhkodagat leat leamaš. Dan ahte boazu lea leamaš heajos dilis ovtta áigodagas ii dárbbašan máksit ahte siiddas eai leat doarvai guohtoneatnamat. Dat mii dasa sáhtii váikkuhit lea ahte gos ja movt guođohandilálašvuohta lea leamaš dan áigodagas ja dasa lassin makkár dálkkit leat leamaš dalle. 2.6 Njuovvan In leat gullan ovttage gii lea njuovvame/vuovdime unnidan iežas ealu, muhto ovdalaš áiggis gal njuvve garrasit. Vuosttažettiin dat njuvve olu bohccuid čiŋaid váste (beaskanáhkiid, borgegamasiid dihte j.n.v). dasto dábálaš gárvvuide. Buohkain galge čiŋabiktasat ja dábálaš sámigarvvut mat ledje bohcconáhkis ja gápmasiin dahkkon, maiddai dáloniin. Dasto eai ealihan njieŋŋelasaid nu boarisin. Go boazu bálkestii hámi, de dat sáhttá šaddat hui hilbat. Hilbes bohccuid eai ealihan danne go dat dagai losit guođohanbarggu ja sáhtii doalvvuhit čorraga nu ii gávdnon šat goassege. 18

19 Okta bealli lei vel dat ahte go ii ealihan nu boarisin njiŋŋelasaid de lei álkit daid maid jođihit, danne go sii gávpášedje forbrukariin ja grossistaiguin njuolga. Dakkar dilis ii leat ávki fállat rávččaid ja váippatbohccuid jus galgá oažžut hatti. 2.7 Loahpahit dološáiggi Dat mii dološ áiggis lei vuođđun árvvoštallat ja stivret ealu stuorrodaga lei vuosttažettiin: Siidda bargonávccat, árjjanat, čehppodat ja soabalašvuohta.. Dat addá vuođu doallat ealu nu ahte ii bieđgan ja masse bohcccuid. Dasto siskkaldas dohkkejuvvon guođohaneatnamat ja rievttit juohke siiddas ieš guđetge áigodahki. Dat atti vuođu hálddašit iežas guohtoneatnamiid nu movt lea ealáhat ja iige daga gilvvu eatnamiid alde. Dah attii maid buoret vuođuo soabadit ja čovdusiid gávdnat váttisvuođain. 2.8 Ođđa áigi Stuorramus rievdadeapmi boađi dan áiggis go scooter váldui atnui ja dasto go ođđa Boazodoallulahka bođii (1978) ja boazodoallušiehtadus. Ruhtaboahtu ja dárbu rievddai. Ođđa stivrenorganat bohte. Siskkaldas stivrejupmi galggai dahkkot eanaslogu mearrádusaid bokte ja buohkain geat gulle geasseorohahkii lei mearridanváldi/jienastanriekti orohagas, vaikko ii hálidan. Dálve, čakčá ja giđđaorohagat časkkoje oktii nu ahte šadde guokte orohaga mas lei okta stivra geas lei hálddašanváldi. Orohat oaččui nama Oktasašorohahkan. Teknihkalaš ja mekanihkalaš ovdáneapmi manai hui jođanit, nu ahte bohccuiguin šattai ollu álkit bargat. Ealu sturrodahki ii vaikkuhan šat nu olu olmmošlaš bargofápmu. Ealut stuorro nu ahte muhtin siiddat eai šat birgen iežaset eatnamiid siskkobealde. Dasa lassin rievdadii ođđa boazodoalluláhka boazosápmelaččaid rievtti ipmárdusa nu ahte guođohaneatnamiid olggobealde geasseorohagaid leat oktasaš eatnamat maid galgá hálddašit ovttas ja eanaslohku mearrida dappe maid. Jus dál ii rievdadan duođas, de dan dat álge geavahit ággan go guođuhit earáid eatnamiid. 19

20 Go gesse gávpebohccuid ja go njuvve, de ii lean nu dárbu studeret dan ahte goal leat hilbesbohccot ja guđe njiŋŋelas lea vuovdinagis, dan dihte go ii leat šat nu ollu olmmošlaš bargofámu duohken eallu. Dat jorai dan guvlui ahte álge ealihit njiŋŋelasaid guhkit eaige vuovde ovdal go leat rávččat. Oktibuot diet bealit dagahedje daid rievdademiid mat doalvvuhedje dan guvlui ahte ealuid sturrodagat eai lean šat iežaset ja ii ovttage stivremis. 2.9 Loahppa Nu go mii diehtit, de le mearriduvvon bajemus boazolohku OrjeFinnmarkku geasseorhagaide. Boazodoallu gal lea vuosttaldan dan mearrádusa e.e dáiguin ákkaiguin ahte mearrádusas ii leat doallevaš vuođđu ja ahte lei galgat álggos čađahit orohatjuohkima lohppii, gitta siiddaid dassái, ovdal go álgá árvvoštallat bajemus boazologuid, nu go Stuoradigge dieđáhusas nr. 28 (Nana bistevaš boazodoallu) lei jurddašuvvon. Okta diŋga lea dieđusge mannat vuostá ovtta mearrádusa, muhto dan oktavuođas gáibiduvvo ahte mis lea altenátiva čoavddus daidda hástalusaide. Mu oainnu mielde berre GJS oktiirađid orohagaiguin ja siiddaiguin álgit ovttamánot bargat ja gávdnat alternatiiva čovdosiid boazologu stivrejupmái ja ieža álgit čilget (defineret) mii dat galgá leat indikator dasa ahte mii muitala goas leat beare ollu bohccot eatnamid ektui. Viidáseappot ferte fas oažžut johtui orohatjuohkkin barggu nuppi fása, siskkaldasjuohkima. Oaidnán lean ahte earáid bealis leat maid álgan čájehit embbo ipmárdusa min ovdalaš siskkaldas rievtipmárdussii ja stivrejupmái mii lea buorre. Jearaldat goikke lea ahte lea go beare maŋŋit ja makkár rievtti ipmárdusvuođuin dan barggu galgá fievrredit viidaseappot. Sávvan ahte mu ságastallan lea ávkin dan vidaset bargui. Giitu beruštumi ovddas. Norskversjon oversatt fra samisk: Hva brukte reindriftssamene før i tiden som grunnlag for vurdering av flokkens størrelse? Historisk perspektiv dagens situasjon Anders Isak Oskal 20

21 2.1 Innledning Jeg skal holde et innlegg om: Hva brukte reindriftssamene før i tiden som grunnlag for vurdering av flokkens størrelse? Historisk perspektiv dagens situasjon Da jeg ble forespurt om å holde innlegg om dette temaet, så var jeg usikker på om jeg skulle ta denne utfordringen. Når jeg da hadde tenkt en stund, fant jeg ut at det er sider ved reindrifta som må diskuteres nøye, spesielt fordi det har vært mye snakk om høyeste reintall og distriktsinndeling både i forhold til soner og innad i sonene. Jeg vil første snakke om forholdene før i tiden og deretter om dagens situasjon. Mange av dere stiller spørsmål om hva slags grunnlag jeg har for å snakke om gamledager, jeg som ikke er gammel enda og som på en måte er riktig. Mitt grunnlag er selvfølgelig det samme som andres. Jeg har fått informasjon og kunnskap fra foreldrene mine og av andre eldre i siidaen. I tillegg har jeg snakket med andre eldre reindriftutøvere om hvordan de i gamle dager vurderte flokkens størrelse. 2.2 Siidaens grunnlag i gamledager Før i tiden hadde reindriftssamene egen forståelse av loven, en forståelse bygd av egen oppfattelse av loven. Lover og forskrifter som storsamfunnet har utarbeidet hadde ikke så stor innflytelse på den interne styringen. Reindrifta hadde egen forståelse av hvor hver enkelt siida hadde sin siidaplass (reinbeiteområde) til enhver tid. De hadde også egne meninger om når og i hvilke situasjoner man kunne la reinen beite på anders beiteområder. Det å la reinen beite på og det å være på andres områder, var en av de største urettene en siida kunne gjøre mot en annen siida. Jeg har hørt at de som hadde gjort dette, etterpå har skammet seg slik at de skjemtes å treffe andre folk og kunne ikke dra på besøk og snakke med de som man hadde gjort denne uretten imot. Dette viser at før i tida hadde alle reindriftssamene interne rettsoppfatninger/forståelse, som var grunnlaget for enighet og dermed intern styring. 21

22 2.3 Styring Jeg vil her redegjøre for hvordan den interne styringen normalt var. Hovedvedtakene ble gjort i siidaen i forhold til familiene/teltene ved at de ble enige om løsninger. I disse samtalene vurderte de normalt mange alternativer for så å komme fram til om planen kunne gjennomføres. Dersom de ikke var enige, og eller var redd for at planen ikke var gjennomførbar, valgte de å skille ut egne rein fra hovedflokken, noe som man også da anså som en løsning i prosessen med å bli enige. 2.4 Flokkens størrelse Det var mange måter å vurdere flokkens størrelse på: a) i forhold til siidaens beitemarker (områder). Det som karakteriserte at flokken var for stor kunne bl.a være: At man ble nødt til å la flokken beite på andres områder. Om vinteren når urørt sne ikke varte lenge, ble man tvunget til å la flokken beite på de samme områder (fiiskiid/čiehkarid) mange ganger. Løsninger i forhold til dette: Det å skille rein var en løsning, fordi man da bedre kunne få flokken til å beite og bruke ubrukte områder som var blitt igjen etter store flokkers beiting. Måten man lot flokken beite på før i tiden, førte vanligvis til at det ble igjen ubeitede områder der hvor en stor flokk hadde beitet. Dersom denne metoden ikke ga løsning, så kunne man f.eks skille rein og flytte sammen med andre siidaer. Normalt velges denne løsningen dersom de man flytter til er nære slektinger. Forutsetningen var selvfølgelig at de enige. Slike forhold er ikke problematisk over lengre tid som følge av at det var mulig å finne løsninger på problemene. b) I forhold til siidaens arbeidskraft. Tegn på at flokken kunne være for stor var: 22

23 At man ikke klarer å holde flokken samla uten årlig og blandes med andre flokker og at flokken spres. Mister ofte kontrollen over flokken I disse tilfellene trenger ikke flokken å være for stor i forhold til beiteområdene. Dersom dette er en stor siida, som har en stor flokk som ikke klarer å passe på flokken, kan denne siidaen føre til kaos i hele sonen med sammenblandinger og dermed kan de ta med seg andres flokker. Løsninger i dette tilfelle kan være: Enkelte leide inn drenger. Kunne oppholde seg og la flokken beite i lenger tid på områder hvor man enkelt kan holde rein samlet. F.eks i sommerbeiteområdet der det finnes naturlige hindringer (oazit). Dette førte til at reinen ble magrere noe som igjen førte til at kalveproduksjonen minket (Sátnev: Guoirras buoret gieđas go buoidi meahcis.) I dette tilfelle kunne man også skille reinen. Vedkommende som krevde skilling, kunne ta ut egne rein. I slike tilfeller ble man enige om hvor man kunne oppholde seg med siidaen. Bakgrunn for dette kunne være at noen i siidaen så eller mente at andre ikke tok ansvar for siidadriften. (satnev: Ii boazu eahce eaiggáda.) 2.5 i forhold til flokkens/reinens utseende Reindriftssamene vurderte flokkens/reinenes utseende i forhold til hva slags forhold reinen har hatt i de ulike årstider eller hvordan årsyklusen (jahkodat) har vært. Det at reinen har hatt dårlige forhold i en periode, betydde ikke at siidaen ikke hadde nok beiteområder. Forhold som kunne spille inn var hvor man hadde beiteland og hvordan beiteforholdene hadde vært i perioden og i tillegg hvordan værfoholdene hadde vært da. 2.6 Slakting Jeg har ikke hørt noen som har redusert flokken sin ved å slakte og selge rein, men før i tida slaktet de mye rein for å få råstoff til div. pynteklær, skinn til pesk, korthårete bellinger til pynteskaller og råstoff til vanlige klær. Alle, også de fastboende, skulle ha penklær og dagligligdagse samiske klær laget reinskinn og bellinger. 23

24 De lot heller ikke simlene bli for gamle. Når reinens utseende endres, kan den bli veldig vanskelig å ha med og gjøre. Derfor slaktet de vanskelige rein fordi disse førte til at det ble tyngre å gjete reinen samt at denne reinen kunne føre små flokker vekk fra hovedflokken, slik at de aldri ble funnet igjen. Et annet moment var at når man ikke lot simlene bli for gamle, så var det også lettere å selge dem fordi reineierne handlet direkte med forbrukeren og grossisten. Under slike forhold nytter det ikke å tilby kjøtt fra dårlige rein, hvis man skal oppnå pris. 2.7 Avslutning gamledager Det som før i tiden var grunnlaget for å vurdere og forvalte flokkens størrelse var i første rekke: Siidaens arbeidskapasitet, flid, kunnskap og enighet. Dette dannet grunnlaget for å holde på flokken slik at den ikke blir spredd og at man ikke mister rein. I tillegg til dette var det interne godkjente beiteområder og rettigheter som hver siida hadde i de ulike årstidene. Dette la grunnlaget til å forvalte sine beiteområder i forhold til beitetilgangen og fører ikke til konkurranse om beiteområdene. Dette bedret grunnlaget for å bli enige og finne løsninger på problemene. 2.8 Nyere tid Den største forandringen kom i den tiden da snøscooteren ble tatt i bruk og da den nye reindriftsloven og reindriftsavtalen kom i Inntekt og behov for penger endret seg. Det kom nye styringsorganer. Den interne styringen ble gjort ihht. flertallets bestemmelser og alle som tilhørte sommerbeite hadde bestemmelsesrett/stemmerett i distriktet. Vinter, høst og vårområder ble slått sammen slik at det ble to distrikter som hadde et styre med administrasjonsmyndighet. Dette distriktet fikk navnet fellesbeite. Den tekniske og mekaniske utviklingen gikk veldig fort og gjorde det lettere å jobbe med rein. Menneskelig arbeidskraft påvirket ikke lenger flokkens 24

25 størrelse.flokkene ble større som førte til at noen siidaer ikke kunne overleve innenfor egne beiteområder. I tillegg endret den nye reindriftsloven samenes rettsoppfatning slik at all beiteland utenfor sommerbeitedistriktet ble oppfattet som fellesbeite som brukes i fellesskap og at flertallet bestemmer også der. De brukte dette som argument for å la reinen beite på andres beiteområder. Når de valgte slaktedyr og slaktet disse, var det ikke nødvendig å studere hvilke rein som er vanskelig og hvilke simler det var på tide å selge pga at den menneskelige arbeidskaften ikke lenger påvirket flokkens størrelse. Utvelgelsen av slaktedyr endret seg ved at de begynte å la simlene leve lenger og ikke solgte simlene før de var blitt dårlige. Disse momentene tilsammen førte til endringer som gjorde at flokkenes størrelser ikke lenger kunne styres hverken av eierne eller andre. 2.9 Avslutning Som vi vet så er høyeste reintall for sommerbeitedistriktene nå vedtatt. Reindriften har gått i mot dette vedtaket med bla. de argumenter at bestemmelsen ikke har et holdbart grunnlag og at man burde ha gjennomført deling av distriktene helt til siidanivå før man begynte å vurdere høyeste reintall, slik det fremkommer i St.meld nr. 28 (Nana bistevaš boazodoallu) Det å gå i mot et vedtak, kreves det at vi har alternative løsninger på disse utfordringer. Etter min mening bør Kautokeino flyttsamelag i samråd med distriktene og siidaene straks begynne å jobbe og finne alternative løsninger til reintallsproblematikken. Vi må selv definere hva som skal være indikator som forteller at det er for mye rein i forhold til beiteland. Man må også sette igang arbeidet med distriktsinndelingens 2. fase, den interne delingen. Jeg har også sett at andre har begynt å vise mer forståelse for vår gamle (tidligere) interne rettsoppfatning og styring, noe som er bra. Allikevel er spørsmålet om det er for seint og på hvilke rettsoppfatningsgrunnlag man skal videreføre dette arbeidet på. Håper at mitt foredrag vil være til hjelp i det videre arbeidet. 25

26 Takk for oppmerksomheten. 26

27 3. REGULERING AV NATURBRUK. INTERNASJONALE FORPLIKTELSER Jon Gaauslaa Det angitte temaet er omfattende, og må derfor innsnevres noe med sikte på at det skal være aktuelt i forhold til det seminaret ellers omhandler. Jeg har derfor valgt å fokusere særskilt på forpliktelser som kan ha interesse i forbindelse med fastsetting av høyeste reintall. Det vil føre for langt å gå detaljert til verks, men det har interesse å omtale forpliktelser som forplikter norske myndigheter til å ivareta naturens biologiske mangfold, og til å sikre grunnlaget for samisk materiell kulturutøvelse. Dette innebærer at de konvensjonsverkene jeg vil fokusere på er FNs konvensjon om biologisk mangfold fra 1992 og artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966, jf. også ILOkonvensjon nr Biodiversitetskonvensjonen generelt FNs konvensjon om biologisk mangfold (biodiversitetskonvensjonen) ble vedtatt 22. mai 1992 og trådte i kraft 29. desember Både Norge og EU har sluttet seg til konvensjonen som etablerer et rammeverk for forvaltningen av alt biologisk materiale, herunder planter og dyr. konvensjonens artikkel 1 lyder slik i norsk oversettelse: Formålsbestemmelsen i Denne konvensjonens målsetninger, som skal gjennomføres i samsvar med dens relevante bestemmelser, er bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig bruk av dets komponenter og en rimelig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genressurser, bl.a. gjennom en hensiktsmessig tilgang til genressurser og en hensiktsmessig overføring av relevante teknologier, der det tas hensyn til alle rettigheter over slike ressurser og teknologier, samt gjennom en hensiktsmessig finansiering (mine kursiveringer). Konvensjonens formål er altså å bevare det biologiske mangfoldet og å sikre en bærekraftig bruk av de enkelte komponentene i mangfoldet. Videre skal den sikre tilgang til genressurser og en rettferdig fordeling av utbyttet som følger av kommersiell eller annen utnyttelse av slike ressurser. Det som primært har interesse i denne sammenhengen er imidlertid det som gjelder bevaringen av det biologiske mangfoldet i og sikringen av en bærekraftig bruk av naturen. 27

28 Biodiversitetskonvensjonen er den første store internasjonale miljøavtalen som så klart setter sammenhengen mellom bærekraftig bruk og bevaring i fokus, og som knytter forpliktelser opp til dette. Det er ikke tid til å gå inn på alle konvensjonens bestemmelser, men artikkel 8 må nevnes, da denne bl. a. forplikter statene til i den grad det er mulig og hensiktsmessig å: etablere et system av vernede områder eller områder der det er nødvendig å iverksette spesielle tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet (bokstav a), typisk nasjonalparker og lignende; regulere og forvalte biologiske ressurser som er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet både innenfor og utenfor særskilt vernede områder, med sikte på å bevaring og fortsatt bærekraftig utnyttelse (bokstav c); og fremme en miljømessig sund og bærekraftig utvikling i områder som grenser til beskyttede områder med sikte på å ytterligere styrke beskyttelsen av disse områdene (bokstav e). Videre har artikkel 10 bestemmelser om bærekraftig bruk av de komponentene som utgjør det biologiske mangfoldet, herunder skal statene i den grad det er mulig og hensiktsmessig Integrere hensynet til bevaring og bærekraftig bruk av biologiske ressurser i nasjonale beslutningsprosesser (bokstav a); og iverksette tiltak vedrørende bruken av biologiske ressurser for å unngå eller minimalisere faren for at bruken har uheldige konsekvenser for det biologiske mangfoldet (bokstav b). 3.2 Biodiversitetskonvensjonen forholdet til urfolks bruk og ressursutnyttelse De tiltak statene forplikter seg til å iverksette for ivareta sitt biologiske mangfold, vil ofte angå urfolks bosetnings og bruksområder. Her vil man som regel også finne utsatte naturtyper eller områder med et omfattende biologisk mangfold, og hvor urfolkets bruk kan komme i konflikt med konvensjonens formål om å bevare og beskytte dette mangfoldet. Konvensjonen tar til en viss grad høyde for dette. I tolvte avsnitt i konvensjonens fortale, som inneholder de overordnede prinsippene den bygger på, heter det blant annet at statene: 28

29 erkjenner det nære og tradisjonelle avhengighetsforhold urbefolkningssamfunn og lokalsamfunn, som mange representerer tradisjonelle livsstiler, har til de biologiske ressurser, samt ønskeligheten av å dele likeverdig de fordeler som følger av bruken av tradisjonelle kunnskaper, innovasjoner og praksis som er av betydning for bevaring av biologisk mangfold og en bærekraftig bruk av dets komponenter. Videre følger det av konvensjonens artikkel 8 bokstav j) og artikkel 10 bokstav c) at statene er forpliktet til så langt som mulig og i den grad det er hensiktsmessig å: respektere, bevare og opprettholde urfolks og lokalsamfunns kunnskaper, innovasjoner og praksiser som er knyttet til tradisjonelle levemåter som er relevante for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (art. 8 j) beskytte og bevare kulturspesifikk bruk av biologiske ressurser i overensstemmelse med tradisjonelle praksiser som er forenlige med regimer for bevaring og bærekraftig bruk (art 10 c). Statene har dermed en viss forpliktelse til å bevare urfolks praksis og bruk og til å beskytte kulturspesifikk bruk av biologiske ressurser, hvilket reindrift er et typisk eksempel på. Forpliktelsen gjelder riktignok ikke ubegrenset ettersom det bare er praksis og bruk som er forenlig med bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold som er vernet, men den vil gi en viss beskyttelse mot at myndighetene for eksempel forbyr reindrift i et område med den begrunnelse at virksomheten ikke er forenlig med hensynet til bevaring og bærekraftig bruk. En annen sak er imidlertid at bestemmelsen åpner for at myndighetene iverksetter tiltak som begrenser reindriften i et område dersom tiltakene ikke får større omfang enn det som må anses som nødvendig for å ivareta/sikre et fortsatt biologisk mangfold. Når det ellers gjelder konvensjonen og dens forhold til urfolk skal jeg begrense meg til å si at urfolk i mange stater har hatt negative erfaringer med opprettelse av verneområder mv. i samsvar med artikkel 8 bokstav a), idet dette har begrenset deres tradisjonelle bruk. Urfolksrepresentanter har derfor i de senere år krevd at etablering av nasjonalparker og andre tiltak i urfolksområder bare måtte skje etter urfolkets forutgående og fullt informert enighet. 29

30 Dette har man foreløpig ikke fått gjennomslagskraft for. I arbeidsprogrammet fra konvensjonens sjuende partsmøte i Kuala Lumpur i februar 2004 heter det imidlertid at: statene noterer at etablering, forvaltning og overvåking av verneområder bør finne sted med full og effektiv deltakelse av, og med full respekt for rettighetene til urfolk og lokalsamfunn i overensstemmelse med nasjonal lovgivning og internasjonale forpliktelser. Selv om urfolks deltakelse i beslutningsprosessene i forbindelse med etablering, forvaltning og overvåking av verneområder ikke med dette er rettslig bindende nedfelt i konvensjonen, har det likevel atskillig betydning at det har kommet til uttrykk. Som jeg skal komme tilbake til nedenfor, følger det dessuten av ILO konvensjonens artikkel 15 at urfolk har rett til en slik deltakelse. Også praktiseringen av artikkel 27 i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, viser at det ofte har avgjørende betydning for om bestemmelsen er krenket eller ikke, om de urfolk som utsettes for et tiltak som rammer deres kulturutøvelse har kunnet delta aktivt i de beslutningsprosessene som har ledet fram mot at tiltaket iverksettes. 3.3 FNkonvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 generelt Den viktigste internasjonale bestemmelsen for urfolks rettigheter er artikkel 27 i FNkonvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP), som forplikter statene til å verne urfolks og minoriteters kulturutøvelse og det materielle grunnlaget for kulturutøvelsen. Den har dermed også betydning for urfolks landrettigheter ved at både de delene av samisk kultur som er knyttet til bruken av land og vann, og de landområdene som danner grunnlaget for denne kulturøvelsen er beskyttet av artikkel 27. Bestemmelsen lyder i norsk oversettelse slik: I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur; bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk. Artikkel 27 forplikter statene til å avholde seg fra inngrep i minoritetenes rettigheter, men ordlyden er ganske vag. Bestemmelsen har imidlertid blitt 30

31 atskillig konkretisert gjennom praksis og den har en klar kobling til norsk rett, jf. grunnloven 110 a: Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv. Carsten Smith oppsummerte i 1990 forholdet mellom de to bestemmelsene på følgende måte: Folkeretten og grunnloven, prinsippet i FNkonvensjonens artikkel 27 og prinsippet i grunnloven 110 a, må sies å stille de samme krav. grunnlovens bestemmelse forsterker de folkerettslige regler ved at de nå også har fått grunnlovens styrke i norsk rett. Artikkel 27 er dessuten inkorporert i norsk rett ved menneskerettsloven av 1999, og det som følger av artikkel 27 skal ifølge lovens 3 ved motstrid gå foran det som følger av (andre) interne bestemmelser. Når det gjelder innholdet av SP artikkel 27, slik dette er utviklet ved praksis i FN s menneskerettskomité, gjennom komitéens avgjørelser i enkeltsaker,1 samt i komiteens generelle kommentarer,2 og merknader til statenes obligatoriske rapporter om deres gjennomføring og etterleving av artikkel 27, kan følgende forhold fremheves: Artikkel 27 gir individuelle rettigheter Rettighetene etter artikkel 27 er individuelle, men kan også påberopes kollektivt av en minoritetsgruppe ved deres representative organer, for eksempel et reinbeitedistrikt. Det avgjørende for om artikkel 27 er krenket, er ikke hvilke virkninger et inngrep vil ha for minoriteten som helhet, men hvilke virkninger det har for de individer det berører (Lovelace v. Canada) Det er derfor ikke primært 1 Se blant annet Lovelace v. Canada (Communication No. R.6/24/1977, views adopted on July 30, 1981), Lubicon Lake Band v. Canada (Communication No. 167/1984, views adopted on March 26, 1990), Kitok v. Sweden (Communication No. 197/1985, views adopted on July 27, 1988), Ilmari Länsman et al. v. Finland (Communication No. 511/1992, views adopted on October 26, 1994), Apirana Mahuika et al. v. New Zealand (Communication No. 547/1993, views adopted on November 15, 2000) Jouni Länsman et al. v. Finland (Communication No. 671/1995, views adopted on October 30, 1996), Diergaart et al. v. Namibia (Communication No. 760/1997, views adopted on September 6, 2000) og Äärelä and Näkkäläjärvi v. Finland (Communication No. 779/1997, views adopted on November 7, 2001). 2 Kommentar nr. 23: (Report of the Human Rights Committee, vol. 1 General Assembly Official Records, 49th Session, Supplement no. 40 (A/49/40), General Comment No. 23, adopted on 50th Sesson, 08/04/1994). 31

32 virkningene av et naturinngrep for urfolks samlede landområder som må vurderes, men dets virkninger der inngrepet er tenkt gjennomført. Bestemmelsen gjelder også ved interessekonflikter innad i vedkommende urfolk Artikkel 27 gjelder både når samiske interesser står mot storsamfunnets interesser, og når interessene til enkeltsamer står mot interessene til en større gruppe av samer. I de sistnevnte tilfellene kan imidlertid inngrep godtas dersom de har en rimelig begrunnelse og må anses som nødvendige for urfolkets fortsatte velferd og levedyktighet som folk (Kitok v. Sweden). Dette siste kan kanskje ha en viss interesse i forhold til fastsettelsen av høyeste reintall og iverksettelsen av eventuelle tiltak for å begrense eller få ned reintallet. Statene har ingen skjønnsmargin ved anvendelsen av artikkel 27 Rettighetene etter artikkel 27 har et absolutt preg ved at statene ikke kan foreta selvstendige og skjønnsmessige tolkninger av bestemmelsen med henvisning til at statens myndigheter har bedre forutsetninger enn Menneskerettskomitéen for å vurdere hvilke virkninger et tiltak innenfor statens grenser har for vedkommende urfolk (Ilmari Länsman v. Finland). Både ideell og materiell kulturutøvelse er vernet Artikkel 27 beskytter urfolks ideelle og materielle kulturutøvelse (Menneskerettskomitéens tolkningsuttalelse nr. 23, 1994). Dermed er ikke bare samisk språk ol. beskyttet, men også næringer som inngår i samisk kulturutøvelse (reindrift, annen tradisjonell næringsutøvelse), og herunder også moderne måter å utøve tradisjonelle næringer på (Kitok v. Sweden, Ilmari Länsman v. Finland). Artikkel 27 beskytter også de landområder og ressurser som dannet grunnlaget for samsik kulturutøvelse. Det synes også som om urfolk har et særlig sterkt vern etter artikkel 27, og ikke minst gjelder dette kulturspesifikke næringer som f.eks. reindriften. Artikkel 27 beskytter mot inngrep, og forplikter staten til aktive tiltak Artikkel 27 har en kjernesone som forplikter staten til å respektere samers rett til kulturutøvelse, og som beskytter mot inngrep i kulturen og dens naturgrunnlag. Staten har plikt til ikke å foreta seg noe som fratar samer deres rett til å utøve sin kultur, og til å beskytte kulturutøvelsen mot inngrep fra private. Videre forplikter bestemmelsen staten til å iverksette støttetiltak om dette er nødvendig for å oppfylle kravet om kulturvern (tolkningsuttalelse 23). 32

33 Ulike inngrep må vurderes samlet Ved vurderingen av om et inngrep/tiltak krenker artikkel 27 vil effekten av tidligere inngrep måtte trekkes inn i vurderingen av om det nye inngrepet er i strid med bestemmelsen (Jouni E. Länsman v. Finland, Lubicon Lake Band v. Canada). Urfolk har krav på deltakelse i beslutningsprosessene Det er viktig for vurderingen av om artikkel 27 er overholdt, om urfolkene har deltatt aktivt i beslutningsprosessen fram mot avgjørelsen av saker som særskilt angår dem (Apirana Mahuika v New Zealand), og eventuelt har fått konkret innflytelse på hvordan et tiltak har blitt gjennomført. Følgelig kan det trolig innfortolkes i artikkel 27 et krav om slik deltakelse fra urfolkene, noe som også vil harmonere med SP artikkel 1 og ILO artikkel 15. Urfolks muligheter til fortsatt økonomisk bærekraftig næringsutøvelse Det har også betydning for vurderingen om artikkel 27 er overholdt, om urfolkets tradisjonelle næringsutøvelse kan fortsette i vedkommende område på en økonomisk bærekraftig måte, også etter at et inngrep er gjennomført (Äärelä/Näkkälajärvi v. Finland). Er det tilfellet, vil inngrepet som regel gå klar av artikkel 27, men ikke dersom det motsatte er tilfellet. Til tross for disse utgangspunktene, er det vanskelig å anslå rekkevidden av de ulike forpliktelsene som kan utledes av artikkel 27. Dette skyldes at bestemmelsen ikke gir noen total beskyttelse av samisk kulturutøvelse og at rekkevidden av statens forpliktelser må vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle. Det forhold at bestemmelsen beskytter det enkelte individs rett til kulturutøvelse, innebærer imidlertid at også inngrep som har liten betydning for samisk kultur samlet sett, kan bli ansett for å være i strid med artikkel 27 dersom de først utgjør en faktisk nektelse av én eller flere samers rett til å dyrke sin kultur. Når det gjelder rekkevidden av kulturvernet i SP artikkel 27 kan også følgende uttalelse fra Menneskerettskomitéen i Ilmari Länsmansaken ha en viss interesse: Artikkel 27 krever at et medlem av en minoritet ikke skal bli nektet sin rett til å dyrke sin kultur. Følgelig vil tiltak som har karakter av å være en nektelse av denne retten ikke samsvare med de forpliktelsene som følger av artikkel 27. Tiltak som kan ha en viss begrenset innvirkning på levemåten til personer tilhørende en minoritet vil imidlertid ikke nødvendigvis være en 33

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11. BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.00 Fásta miellahtut geat bohte čoahkkimii: Namma

Detaljer

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no Adresseliste / Čujuhuslistu Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no 02.01.2012 Felt 4 Karasjok - Forslag til interesserepresentanter Finnmarkskommisjonen

Detaljer

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA Goas: Golggotmánu 6. - 8. beivviid 2006 Gos: Guovdageainnus oahkkimis: Silje Karine Muotka, NSR-joiheaddji

Detaljer

GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii

GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii SPRÅK I VUGGEGAVE - og veien til tospråklighet Máŋga giela riggodahkan, go giella lea oassi min identitehtas ja min ruohttasiin. giellagaskkusteapmi lea

Detaljer

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Resursagihppagaš Sámi álbmotbeaivvi birra mánáidgárddiide Ressurshefte for barnehagene om Samenes nasjonaldag Davvi Girji 2014 Jorgaleaddji/Oversetter: Lill Hege Anti

Detaljer

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka.

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. 1. Duogáš ja ulbmil. Innovašuvdna Norga ja Sámediggi galget ovttasbargat ealáhusovddidemiin sámi guovlluin. Ovttasbarggu bokte galgá Sámediggi

Detaljer

Norgga Sámiid Riikkasearvi

Norgga Sámiid Riikkasearvi norsk versjon etter samisk, s. 3 Fiskeri- og kystdepartementet Guolástus- ja riddodepartemeanta Postboks 8118 Dep 0032 Oslo E-post: postmottak@fkd.dep.no Gulaskuddancealkámuš Doaresbealbáikkiid earit 2006

Detaljer

OARJE-FINNMÁRKKU GUOVLLUSTIVRA/ OMRÅDESTYRET FOR VEST-FINNMARK BEAVDEGIRJI/MØTEBOK 03.02.2009

OARJE-FINNMÁRKKU GUOVLLUSTIVRA/ OMRÅDESTYRET FOR VEST-FINNMARK BEAVDEGIRJI/MØTEBOK 03.02.2009 Stivra/Styre: Čoahkkinbáiki/Møtested: Oarje-Finnmárkku Guovllustivra/ Områdestyret for Vest Finnmark Čoahkkinlatnjá/Møterom, Oarje-Finnmárkku Boazodoallohálddahus/Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark,

Detaljer

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Čoahkkingirji 14/3 Møtebok 14/3 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Áigi: / Tid: 16.09-18.09.2014

Detaljer

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere Oslo kommune Velkommen som søker! Bures boahtin ohccin! Kort informasjon om Oslo-skolen og Oslos barnehager Oanehaččat Oslo-skuvlla ja Oslo mánáidgárddiid birra Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Detaljer

STOP MOTION- ANIMASJON

STOP MOTION- ANIMASJON STOP MOTION- ANIMASJON v / Kristin Tårnes og Margrethe Pettersen Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 20.-28. mars 2014 side 1 Om produksjonen Vi bruker søppel som utgangspunkt

Detaljer

Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani

Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani Danse- og parkour-verksted v / InTuit dansekompani og Street Movement Foto: Jo-Kyrre Skogstad Bestillingstilbud til 5.-10. klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune.

Detaljer

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka COFFIEST v / Bjørn-Kowalski Hansen Foto: Satoshi Hashimoto Den kulturelle skolesekken på turné til 2015 side 1 Om produksjonen Hele tiden er vi omgitt av dem, ulike logoer, reklamer og visuelle uttrykk

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 1.-20. MARS 2015 HOLDES DEN NASJONALE ØVELSEN JOINT VIKING I FINNMARK MII HÁRJEHALLAT DU SIHKKARVUOĐA DIHTII NJUKČAMÁNU 1.-20. B. 2015 LÁGIDIT NAŠUNÁLA HÁRJEHUSA JOINT VIKING

Detaljer

Bovdejupmi oassálastit seminárii meahcceealáhus vuođđun ealáhusovddideapmái 03.-04.03.10

Bovdejupmi oassálastit seminárii meahcceealáhus vuođđun ealáhusovddideapmái 03.-04.03.10 Utmarksutøvere kommuner og andre interesserte Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund BEAVDEGIRJI/MØTEPROTOKOLL Čoahkkin/Møte Landsstyre Riikkastivra Báiki/Sted: Tromsø Romsa Áigi/Tid: 19.-21.01.07 Mielde/Deltakere: Silje Karine Muotka,

Detaljer

Per A. Logje. Nålis i kulda. Fortellinger fra gammel og ny reindrift. Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta

Per A. Logje. Nålis i kulda. Fortellinger fra gammel og ny reindrift. Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta Per A. Logje Nålis i kulda Fortellinger fra gammel og ny reindrift Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta Davvi Girji 2010 Per A. Logje Nállojiekŋa buollašis Fearánat dološ ja otná boazodoalus

Detaljer

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan SYSTEMKAOS VISUELL KUNST til 6.klasse /SAMLEBÅNDCOLLAGE v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan bilde Foto: Kristin Risan 28.mars til 6. april 2011 Sør-Varanger og Tana kommune Om produksjonen Workshop og

Detaljer

MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ!

MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ! MIJÁ NUORAJSEMINÁRRAJ! Duolbmahallamis vuostálastimii: sámi nuorat čoahkkanit moriheapmái! NSR Nuorat vuolgit Ušlui ja devdet čoahkkinlanja NSRa riikkačoahkkimis! Searvva don maid! Juste don leat bovdejuvvon

Detaljer

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x Oslo kommune Samarbeidserklæring mellom Oslo kommune og Sametinget 1. Bakgrunn Oslo kommune har en betydelig og voksende samisk befolkning, og kommunen er vertskapsby

Detaljer

HELT GRØNN! - filmverksted

HELT GRØNN! - filmverksted HELT GRØNN! - filmverksted v /Tagline media, Andreas Ursin Hellebust Den kulturelle skolesekken på turné til Berlevåg, Karasjok, Nesseby Nordkapp (Gjesvær) og Tana 4.-15. mars 2013 side 1 Om produksjonen

Detaljer

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund BEAVDEGIRJI/MØTEPROTOKOLL Čoahkkin/Møte Riikkastivrračoahkkin 02/07 Landsstyremøte 02/07 Báiki/Sted: Telefunčoahkkin Telefonmøte Áigi/Tid: 18.04.07,

Detaljer

Beaivváš Sámi Nášunálateáhter Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010

Beaivváš Sámi Nášunálateáhter Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010 Skissat ođđa vissui: Sápmelaš evttuhus Skisser til nytt hus: Et samisk alternativ Februar 2010 Dette er et forslag til utforming av det samiske nasjonalteateret Beaivváš sitt eget hus i Kautokeino. Forslaget

Detaljer

U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013. 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt

U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013. 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt sisdoallu : innhold oaive álus : leder Oaive álus / Leder Ola Christian Rygh..............

Detaljer

Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no.

Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no. Njuolggadusat movt geavahit ESAS-r Dát njuolggadus lea vuođđuduvvon ESASa Našunála fágabargovugiid fierpmádaga njuolggadusaid vuođul Dearvvašvuođagirjerádjusis www.helsebiblioteket.no. Áigumuš ja viidodat

Detaljer

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST v /Marita Isobel Solberg Illustrasjon: Anders Sunna Den kulturelle skolesekken på turné til 28. september-2. oktober: Porsanger og Kautokeino 12.-23. oktober:

Detaljer

Nr. 1 - April 2006-40. årgang

Nr. 1 - April 2006-40. årgang Nr. 1 - April 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1 Karen Anne Buljo Sámegiella nubbingiellan Boađe Bargogirji 1 Davvi Girji 2011 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk»,

Detaljer

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut Film på ipad v /Barbro Antonsen og Hege Annestad Nilsen Foto: Apple Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 26. oktober 10. november 2015 side 1 Om produksjonen For å lage enkel

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE. Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE. Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE VEILEDER RÁVVEHUS SAMISK Norges Astma- og Allergiforbund Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE Lievlaráhkadanápparahta Gávdnojit máŋggalágán lievlaráhkadanápparahtat.

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang

Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006.

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006. Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006. Møtested og møtetid: Lakselv torsdag 24. aug. kl. 16.30 18.30 og fredag 25. august kl. 08.30 kl. 15.00. Torsdag fra

Detaljer

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune. side 1 Om produksjonen Hva er joik, og

Detaljer

MØTEBOK MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005

MØTEBOK MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005 1 MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005 Tilstede: Fra styret: - Mona Røkke leder - Jarle Jonassen nestleder - Johan Mathis Turi medlem - Thorbjørn Bratt medlem - Nils Mikkel Somby medlem - Margreta

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang

Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

MORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til 2.-5. klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON

MORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til 2.-5. klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON MORO! med film v /Mica Film Foto: Sunniva Sundby Den kulturelle skolesekken Bestillingstilbud til 2.-5. klasse side 1 Om produksjonen Hvor mange ulike filmer er det mulig å lage ut av 30 bilder? Hvor mange

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang

Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Hva er joik, og hvorfor joiker man egentlig? Hvem kan utføre en joik? Kan jeg utføre en joik?

Detaljer

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 26. september 2013

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 26. september 2013 REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 26. september 2013 Møtested: Alta Fra kl. 08:30 Til kl. 13:15 Medlemmer (angi evt. hvem som er fraværende) Varamedlemmer Inge Ryan Berit Oskal Eira Alf Johansen Liv-Julie

Detaljer

Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri

Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri prográmma program Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri Flyttsameliste Valgkrets 2 - Ávjovárri Sámediggeválga Sametingsvalget 2009 Boazodoallu lea earenoamáš ealáhus eará vuoππoealáhusaid ektui,

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 Til stede: Per A. Bæhr Inga Manndal Egil Olli Erling Fløtten Berit Ranveig Nilssen Tormod Bartholdsen Gaute Henriksen Innkalling

Detaljer

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL 4 3. Å R G A N G 2 : 2010 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL sisdoallu : innhold oaive álus : leder Bare smil på vidda / Govda mojit Guovdageainnus.....................

Detaljer

Mearragáttis duoddarii. Fra kyst til vidde

Mearragáttis duoddarii. Fra kyst til vidde Kristine Gaup Grønmo (doaim./red.) Mearragáttis duoddarii sámi borramu» institu»uvnnas Fra kyst til vidde samisk mat på institusjon KÁRÁ JOGA OAHPAHUSBUHCCIIDRUOVTTUPRO EAKTA UNDERVISNINGSSYKEHJEMSPROSJEKT

Detaljer

Ođđa girjjit mánáide ja nuoraide

Ođđa girjjit mánáide ja nuoraide Ođđa girjjit mánáide ja nuoraide Finnmárkku fylkkagirjerádju, Sámedikki girjerádju ja Ibby: Norsk barnebokforum bovdejit bibliotekáraid, oahpaheddjiid, ovdaskuvlaoahpaheddjiid ja buohkaid earáid geat beroštit

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang

Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Honningsvåg 11.06.2009

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Honningsvåg 11.06.2009 1 MØTE I REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND I HONNINGSVÅG 11. JUNI 2009 KL. 13.00 15.30 Tilstede: Fra styret: Ottar Befring leder Viil Søyland medlem Mats Kappfjell varamedlem Berit Marie E. Eira varamedlem Fra

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT Foto: Tvibit Den kulturelle skolesekken på turné til Karasjok, Nesseby og Tana 9. - 20. februar 2015 side 1 Om produksjonen Tilbudet Musikkvideoverksted

Detaljer

VIVA - en meksikansk maskereise

VIVA - en meksikansk maskereise VIVA - en meksikansk maskereise ved Jonas Cadena og Federico Peña Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Bli med på en forrykende maskereise til Mexico! I dette kunst- og musikkverkstedet

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006.

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. Møtested og -tid: Lakselv Hotell, Lakselv. Deler av styret hadde møte med Bedriftskompetanse mandag 3. april fra kl.

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll Side 1 av 16 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 19.01.2010 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

4 5. Å R G A N G 4 : 2012. 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer

4 5. Å R G A N G 4 : 2012. 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer 4 5. Å R G A N G 4 : 2012 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel..................................

Detaljer

Kjære publikum! Ráhkis geahččit!

Kjære publikum! Ráhkis geahččit! Kjære publikum! Eventyrfabelen «Stáinnak» ble produsert for første gang for samisk barne-tv tidlig på 1980-tallet og da som dukketeater. Stykket er skrevet av Marry Áilonieida Somby som henter figurer

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang

Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang Reindrifts Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78 45

Detaljer

Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta. Dálon. Livet for en småbruker i Kautokeino på 1920 40 tallet Dálona eallin Guovdageainnus 1920 40 áiggi

Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta. Dálon. Livet for en småbruker i Kautokeino på 1920 40 tallet Dálona eallin Guovdageainnus 1920 40 áiggi Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta Dálon Livet for en småbruker i Kautokeino på 1920 40 tallet Dálona eallin Guovdageainnus 1920 40 áiggi Davvi Girji Tráktor-Máhtte Johan Mathis K. Hætta Dálon Livet

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN. Sisavuoiŋŋahatdálkasat MÁNÁID VÁSTE

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN. Sisavuoiŋŋahatdálkasat MÁNÁID VÁSTE VEILEDER RÁVVEHUS SAMISK Norges Astma- og Allergiforbund Inhalasjonsmedisiner FOR BARN Sisavuoiŋŋahatdálkasat MÁNÁID VÁSTE Har du god nok astmakontroll? Ta AstmakontrollTest på www.naaf.no Sørg for å ha

Detaljer

Valgprogram / Válgaprográmma

Valgprogram / Válgaprográmma Valgprogram / Válgaprográmma Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005 Válgabiire Válgabiire 5 Porsáŋgu 7 Davvi-Romsa /Valgkrets 5 Porsanger / Valgkrets 7 Nord-Troms Aili Keskitalo Presideantaevttohas/ Presidentkandidat

Detaljer

Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01

Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Vuorrasiidráđđi - Eldrerådet Møtebok 15/01 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Tid: 10.03.2015 Sted: Bodø Saksliste:

Detaljer

Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus

Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus Girjjálašvuođabeaivvit Sámedikki girjerádjosis Maŋebárgga 23.b. ja gaskavahkku 24.b. čakčamánus Dán jagi lágideapmái Sámedikki girjerádjosis bohtet máŋga min sámi girječálliin geat leat leamaš dahje leat

Detaljer

Hyttebygging i reindriftsområder

Hyttebygging i reindriftsområder Rapport 2006:5 Hyttebygging i reindriftsområder Omfang av hyttebygging, konsekvenser for reindrift, og plan- og saksbehandling i områder med samisk reindrift Ivar Lie Ingunn Vistnes Christian Nellemann

Detaljer

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 SUOIDNEMÁNNU 2015 2015/2016 JULI 2015 1 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2015/2016 m.m. Suoidnemánnu

Detaljer

Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m.

Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m. Boazodoallohálddahus Reindriftsforvaltningen Båatsoe-burriej reereme Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m. Geassemánnu 2012 Boazodoallohálddahus,

Detaljer

REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ. Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006

REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ. Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006 REISEPOLITIKK FOR SAMETINGETS POLITISKE NIVÅ Fastsatt av Sametinget 03. mars 2006 1.1 FORMÅL Sametinget er et folkevalgt organ med mange politikere og ansatte. Dette medfører totalt sett høy reiseaktivitet

Detaljer

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 2011 kopibuhtadus 2012 soabadallamat * Kopivederlag 2011 Forhandlingene 2012 1 2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 1. Álggahus 2012:s sirdá Kopinor Sámikopiijai NOK 1.605.596,- buhtadusruđa, oktan reanttuiguin.

Detaljer

4 3. Å R G A N G 3 : 2010. 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord

4 3. Å R G A N G 3 : 2010. 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord 4 3. Å R G A N G 3 : 2010 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord sisdoallu : innhold oaive álus : leder Slaktesituasjonen tilspisser seg / Njuovvandilli vearrána................................

Detaljer

4 4. Å R G A N G 4 : 2011. 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka

4 4. Å R G A N G 4 : 2011. 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka 4 4. Å R G A N G 4 : 2011 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka sisdoallu : innhold Reindriften har muligheter og fremtid....... 4 Kompetanse

Detaljer

4 3. Å R G A N G 4 : 2010. 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen

4 3. Å R G A N G 4 : 2010. 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen 4 3. Å R G A N G 4 : 2010 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen sisdoallu : innhold oaive álus : leder Utvidelsen av Øvre Anárjohka nasjonalpark.. 5 Ønsker mer kalvekjøtt

Detaljer

Unjárgga gielda Nesseby kommune. Møteprotokoll. Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 -

Unjárgga gielda Nesseby kommune. Møteprotokoll. Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 - Unjárgga gielda Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 - Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr

Detaljer

Gjenreising Anno 2007 5. til 7. klasse bygger. Mii hukset NIEHKOGÁVPOGA. Drømmebyen med Inger Unstad

Gjenreising Anno 2007 5. til 7. klasse bygger. Mii hukset NIEHKOGÁVPOGA. Drømmebyen med Inger Unstad Gjenreising Anno 2007 5. til 7. klasse bygger Mii hukset NIEHKOGÁVPOGA Drømmebyen med Inger Unstad Et kunstprosjekt fra Nordnorsk Kunstnersenter og DKS Finnmark Vi bygger DRØMMEBYEN med arkitekt og billedkunstner

Detaljer

Fakta om demens Norsk/Nordsamisk

Fakta om demens Norsk/Nordsamisk Fakta om demens Norsk/Nordsamisk Demens 2 Det er i dag 71.000 personer med demens i Norge, og man regner med at antallet vil fordobles frem mot 2040. Demens er en av våre største folkehelseutfordringer,

Detaljer

Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE INNSENDT MELDING OM MULIGE RETTIGHETER

Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE INNSENDT MELDING OM MULIGE RETTIGHETER Šalču-siida v/anders Somby Jr., Vajamohkenjarga, 9730 Karasjok Šalču-siida v/mathis M. Somby, Ajaluodda 19, 9730 Karasjok Finnmarkskommisjonen 9845 Tana Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE

Detaljer

Journaldato: 04.10.2010-09.10.2010, Adm.enhet: VF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 26.02.2010. Klassering: VF/MTS

Journaldato: 04.10.2010-09.10.2010, Adm.enhet: VF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 26.02.2010. Klassering: VF/MTS Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 09.10.2010, Adm.enhet: VF, Dokumenttype:,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 13.10.2010 Ruota beale mearkaohcamat ja Suoma beale mearkaohcamat gulaskuddamii

Detaljer

Nr. 2 Juni 2008 41. årgang

Nr. 2 Juni 2008 41. årgang Nr. 2 Juni 2008 41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78 45

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Nils Andersen Gaup Nestleder SFP Knut Inge Store Medlem A Jarle W. Andreassen Medlem FRP

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Nils Andersen Gaup Nestleder SFP Knut Inge Store Medlem A Jarle W. Andreassen Medlem FRP Side 1 av 24 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 04.12.2006 Tid: 09.00 14.30 Faste medlemmer som møtte: Navn

Detaljer

Journaldato: 3.1.2011-7.1.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 3.1.2011-7.1.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 3.1.2011-7.1.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 10.01.2011 Vedrørende utbetaling av tilskudd til gjeterhytte i Kvænangsbotn

Detaljer

Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot

Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot Ráhkis eadni ja áhčči Dál lean ožžon lobi čállit veaháš. Dáppe internáhtas ii leat buorre. Sii leat vašánat mu vuostá ja ráŋggáštit mu go in nagot bierggu borrat. Mii ávvudeimmet Dáge riegádanbeaivvi ikte

Detaljer

Nr. 3 - September 2004-38. årgang

Nr. 3 - September 2004-38. årgang Nr. 3 - September 2004-38. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Sam isk skolehistorie 3

Sam isk skolehistorie 3 Sam isk skolehistorie 3 Artikler og minner fra skolelivet i Sápmi Hovedredaktør: Svein Lund Medredaktører: Elfrid Boine Siri Broch Johansen Siv Rasmussen Davvi Girji 2009 Sámi skuvlahistorjá 3 Artihkkalat

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006 Møtested og -tid: Comfort Hotell, Tana. Onsdag 22. fra kl. 12.00 kl. 18.00. Torsdag 23. fra kl. 08.00 12.00 Møteleder:

Detaljer

Journaldato: 6.2.2012-12.2.2012, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 18.01.2012. Klassering: 732.

Journaldato: 6.2.2012-12.2.2012, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 18.01.2012. Klassering: 732. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 6.2.2012-12.2.2012, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 13.02.2012 Høring - Bioforskrapport nr5(157)2010 om håndtering

Detaljer

Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften

Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften Landbruks- og matdepartementet Rapport Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften Forslag til endringer i reindriftsloven og jordskifteloven som åpner for bruk av jordskifteretten

Detaljer

Dieđut borasdávdda birra

Dieđut borasdávdda birra Dieđut borasdávdda birra - buhcciide, oapmehaččaide ja eará berošteddjiide Informasjon om kreft til pasienter, pårørende og andre interesserte kreftforeningen.no > Sisdoallu 3 4 Álgu 6 7 Mii lea borasdávda?

Detaljer

Valgprogram / Válgaprográmma. Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005. Válgabiire 8 Gaska-Romsa / Valgkrets 8 Midt-Troms

Valgprogram / Válgaprográmma. Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005. Válgabiire 8 Gaska-Romsa / Valgkrets 8 Midt-Troms Valgprogram / Válgaprográmma Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005 Válgabiire 8 Gaska-Romsa / Valgkrets 8 Midt-Troms Aili Keskitalo Presideantaevttohas/ Presidentkandidat Jienas NSR! Stem NSR! 1. Randi

Detaljer

SÁMI HISTORJÁ 2 15 oahppočuoggá

SÁMI HISTORJÁ 2 15 oahppočuoggá OAHPPOPLÁNA SÁMI HISTORJÁ 2 15 oahppočuoggá Dohkkehuvvon 31.10.2012 DOS, lohkanmearri rievdaduvvon ja dohkkehuvvon 21.1.2013. 1. OAHPPOOVTTADAGA NAMMA Sámi historjá 2 Samisk historie 2 Sámi history 2 2.

Detaljer

OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1. 30 oahppočuoggá. Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12.

OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1. 30 oahppočuoggá. Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12. OAHPPOPLÁNA OAHPPONEAVVOPEDAGOGIHKKA 1 30 oahppočuoggá Sámi allaskuvlla Dutkan- ja oahppostivra dohkkehan čoahkkimis 01/2012 25.1.12 áššis 03/12. 1. Fága namma Oahpponeavvopedagogihkka 1 Læremiddelpedagogikk

Detaljer

Reglement for Sametingets politiske nivå. Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011

Reglement for Sametingets politiske nivå. Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011 Reglement for Sametingets politiske nivå Fastsatt av Sametinget 10.02.94 med siste endringer av 02.12.2011 Reglement for Sametingets politiske nivå 1 Virkeområde Dette reglement omfatter Sametingets politiske

Detaljer

ELIN KÅVEN - den arktiske alven

ELIN KÅVEN - den arktiske alven Rikskonsertenes Skolekonsertordning ELIN KÅVEN - den arktiske alven Foto: Solveig Selj Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 114VY11 Rikskonsertenes Skolekonsertordning

Detaljer

FISK+FILM. Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD. Skoleinfo/skuvladieđut BESTILLING/DIŊGON. på turné 24.-27. mars 2014

FISK+FILM. Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD. Skoleinfo/skuvladieđut BESTILLING/DIŊGON. på turné 24.-27. mars 2014 FISK+FILM Fra filmen "Rorbuas metamorfose" av Karin Pennanen. Foto: Virginie Surdej Den kulturelle skolesekken - BESTILLINGSTILBUD på turné 24.-27. mars 2014 side 1 Om produksjonen Kystkulturen er underkommunisert

Detaljer

Jahkedieđáhus. Govven: Per Chr. Biti

Jahkedieđáhus. Govven: Per Chr. Biti Jahkedieđáhus 2006 1 Govven: Per Chr. Biti Sisdoallu Ovdasátni...4 1.1 Logo...5 1.2 Riektevuođđu ja organisašuvdnahápmi...5 1.3 Guokte fišuvnna...5 1.4 Ovttasbargoguimmiid válljen...5 2. FeFo orgánaid

Detaljer

4 5. Å R G A N G 3 : 2012. 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift

4 5. Å R G A N G 3 : 2012. 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift 4 5. Å R G A N G 3 : 2012 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift sisdoallu : innhold oaive álus : leder Leder / Oaive alus Jan-Yngvar Kiel...........................................

Detaljer

8 : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse

8 : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse 4 5. Å R G A N G 1 : 2012 8 : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar

Detaljer

For klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Marg & Bein

For klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Marg & Bein Marg & Bein v / Arne Svingen, Ingunn Aamodt og Jon Ewo Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino, Karasjok, Lakselv, Tana, Nesseby 10.-14. februar side 1 Om produksjonen Marg & bein-serien var

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2014/2015. Forskrifter til Reindriftsavtalen 2014/2015 m.m.

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2014/2015. Forskrifter til Reindriftsavtalen 2014/2015 m.m. 1 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2014/2015 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2014/2015 m.m. Suoidnemánnu 2014 Eanandoallodirektoráhtta, Áltá Juli 2014 Landbruksdirektoratet, Alta http://www.landbruksdirektoratet.no

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Alta 6. 7.11.2008

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Alta 6. 7.11.2008 1 MØTE I REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND I ALTA 6. 7. NOVEMBER 2008-6. NOVEMBER KL. 15.00 19.00-7. NOVEMBER KL. 08.30 11.00 Til stede: Fra styret: Fra forvaltningen: - Ottar Befring leder - Mariann Wollmann

Detaljer

Innkalling til komitereise 17.06.13-20.06.13

Innkalling til komitereise 17.06.13-20.06.13 «Sdo_AMNavn» «Sdo_AMPostAdr» «Sdo_AMAdr2» «Sdo_AMPostNr» «Sdo_AMPoststed» ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO «Sbr_Navn», «Sbr_Tlf» «Sdo_AMReferanse» «Sdo_ArkivSakID»

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang

Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Arkivsaknr. 14/77. Sametinget har drøftet sametingsrådets redegjørelse om reindriftspolitikk. Redegjørelsen er vedlagt protokollen.

Arkivsaknr. 14/77. Sametinget har drøftet sametingsrådets redegjørelse om reindriftspolitikk. Redegjørelsen er vedlagt protokollen. Ášši/Sak 018/15 Sametingets plenum Sametingsrådet redegjørelse om reindriftspolitikken Behandlinger Arkivsaknr. 14/77 Politisk nivå Møtedato Saksnr. Sametingsrådet 05.05.15 SR 061/15 Sametingets plenum

Detaljer