Nr. 2 - Juni årgang

Transkript

1 Nr. 2 - Juni årgang

2 Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: (fax) e-post: Innhold Avhengig av svensk godvilje Fem reinbeitedistrikt i Nordland og Troms er helt avhengig av vinterbeitene i Sverige. Spørsmålet om hva som skjer på svensk side opptar de mer enn at norske myndigheter gjennom en egen lov skal sikre at driften i Norge følger reinbeitekonvensjonen av Side 7 9 Hjemmeside: Redaksjon: Ansvarlig Agnar Berg Tlf: e. kl Per Torbjørn Jystad Tlf: e. kl Adresse: Per Torbjørn Jystad Storsvingen 9, 8012 Bodø Merk; Reindriftsnytt e-post: ptojy@online.no Annonser: MediaRingen AS Postboks 1323, 9505 Alta Tlf Fax e-post: sarilla@mediaringen.no Grafisk produksjon: Bjørkmanns Trykkeri AS Aronnesv. 63, 9514 Alta Tlf: e-post: post@bjorkmanns.no Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på ca og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. Forside- og baksidefoto: Per Torbjørn Jystad Foto: Jan Edvard Pavall Sliter med generasjonsskifte Reindriftens utviklingsfond har ikke frie midler til verken livdyrlån, gjeterhytter eller andre driftsformål. Mange i reindriften er overrasket. Det gjelder ikke minst der et generasjonsskifte står for døren. Side Ber Stortinget ta grep Statssekretær Leif Helge Kongshaug sier at det nå blir Stortingets oppgave å få ned reintallet. Første forsøk endte med at odelstingsproposisjonen med forslaget til endring i Lov om reindrift ble stoppet før det kom til næringskomiteen. Neste behandling blir til høsten. Side Store rovdyrtap Flere distrikt melder om betydelige rovdyrtap i vinter. Mange håper nå på et mer rettferdig regime for tildeling av erstatning, der dokumenterte tap gir uttelling. Rovdyrtap må også regnes som produksjon for å sikre levedyktige driftsenheter. Side Foto: Ivar Løchen 2

3 Buorit njuolggadusat deaºalepmosat Finnmárkkoláhka sihkkarastá boazodoalu vuoigatvuoπaid Finnmárkkus. Muhto olu lea dan duohken ahte ráhkaduvvojit buorit njuolggadusat meahcásteami dáfus, oaivvilda NBRjoπiheaddji Aslak J. Eira. Agnar Berg állán Berit Margrethe Oskal jorgalan Mun gal dajaªin dainnalágiin ahte midjiide leat buorit njuolggadusat deaºaleappot go dat ahte mis lea áirras Finnmárkkoopmodaga stivrras, lohká Eira. Finnmárkkoopmodat Stuoradiggi mearridii finnmárkkolága miessemánu 24. beaivvi stuora eanetloguin. Ledje duªªe Ovddádusbellodat ja Riddobellodat mat vuostálaste lága gitta lohppii. Boazodoallu lea erenoamáωit namuhuvvon má gga sajis lágas. Lága 7. paragráfas mii lea Finnmárkkoopmodaga stivrra birra, uoωωu ahte: «Finnmárkku fylkkadiggi ja Sámediggi válljejit goabbáge golbma miellahtu oktan persovnnalaª várrelahtuiguin Dain miellahtuin maid Sámediggi vállje galgá unnimusat okta stivraáirras ja su várrelahttu ovddastit boazodoalu». Min mielas dát lea ortnegis, vaikko rievtti mielde liv iimet háliidan guokte áirasa, lohká Eira. Deaºalaª bargu 4. paragráfas Sámedikki meahcásteami njuolggadusaid birra uoωωu lágas: Sámediggi sáhttá mearridit njuolggadusaid movt galgá árvvoªtallat earáhuvvon meahcásteami váikkuhusaid sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusdoibmii ja servodateallimii. Mis lea viiddis bargu váikkuhit Sámedikki ráhkadit dakkár njuolggadusaid mat leat buorrin boazodollui. Dán barggus mii sáhttit sihkkarastit boazodoalu guohtumiid. Jus oaωωut Gode retningslinjer viktigst NBR joπiheaddji, Aslak J. Eira, oaivvilda ahte boazodoalloealáhussii lea hirbmat deaºalaª oaωωut buriid njuolggadusaid das movt Finnmárkku duovdagat galget geavahuvvot dan oktavuoπas go Stuoradiggi lea mearridan finnmárkkolága. Retninglinjer. Leder i NRL, Aslak J. Eira mener at det blir svært viktig for reindriftsnæringen å få gode retningslinjer for bruken av Finnmarks utmark i forbindelse med at finnmarksloven er vedtatt av Stortinget. Govven/Foto: Berit Anne Sara Triumf buriid njuolggadusaid, de eat dárbbaª ovddidit ᪪iid Finnmárkkolávdegoddái dahje Meahcástanduopmostullui, lohká Eira. Finnmarksloven vil sikre reindriftens rettigheter i Finnmark. Mye avhenger imidlertid av gode retningslinjer for bruk av utmarka, mener NRL-leder Aslak J. Eira. Av: Agnar Berg Jeg vil si det slik at for vår del er det faktisk viktigere med gode retningslinjer enn det at vi er representert i styret til Finnmarkseiendommen, sier Eira. Finnmarkseiendommen Stortinget vedtok finnmarksloven 24. mai med stort flertall. Av partiene var det bare Fremskrittspartiet og Kystpartiet som motsatte seg loven helt til slutt. Reindriften er nevnt spesielt i loven flere steder. I paragraf 7 i loven som omhandler Finnmarkseiendommens styre står det: «Finnmark fylkesting og Sametinget velger selv tre medlemmer med personlige varamedlemmer hver Blant medlemmene valgt av av Sametinget skal minst ett styremedlem og vedkommendes varamedlem være representater for reindriften». Vi synes det er greit, selv om vi egentlig hadde ønsket oss to representanter, sier Eira. Viktig jobb I paragraf 4 om sametingets retningslinjer for bruk av utmark står det i loven: «Sametinget kan gi retningslinjer for hvordan virkningen for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal bedømmes.» Vi har en stor jobb fremfor oss med å påvirke Sametinget til å lage retningslinjer som er gode for reindriften. Det er i dette arbeidet vi kan sikre areal for reindriften. Får vi gode retningslinjer så slipper vi å fremme saker for Finnmarkskommisjonen eller Utmarksdomstolen, sier Eira. 3

4 Oaive álus Dál go boazodoalloealáhus lea lávkeme oππa doaibmajahkái, de lea áigi geah astit mii vássan doaibmajagis lea dáhpáhuvvan. Guovdd᪠᪪it ma emus áiggis leat erenoamáωit leamaª ee. Oarje-Finnmárkku boazolohku ja rádjerasttildeaddji boazoguohtumat Norgga ja Ruoºa gaskka mat gusket boazodollui Romssas ja luksa. Gaskaboddosaª logut ájehit ahte njuovvan ja bohccobierggu vuovdin leat dovdomassii lassánan ma emus doaibmajagis. Dát guoská erenoamá- Ωit Oarje-Finnmárkku boazoguohtunguvlui, gos njuovvamat leat lassánan olles 64 % ovddit jagi ektui. Earret 89/90 ja 90/91 doaibmajagiid eai leat Oarje-Finnmárkkus registrerejuvvon ná alla njuovvanlogut 25 jahkái. Maiddái Nuorta-Finnmárkkus lea leamaª positiivvalaª ovdáneapmi gos njuovvamat leat lassánan 29 %. Eará guovlluid dáfus lea dilli leamaª dásset. Lea deaºalaª bisuhit alla njuovvanloguid maiddái boahtte jagi. Dáinnalágiin sáhttá boazologu unnideapmi ekologalaª jierpmálaª dássái jotkojuvvot. Áiggi vuollái boahtá dát sámi boazodollui buorrin. Juste dál go dát állojuvvo, leat garra debáhtat joπus ráππehusa rievdadusevttohusaid birra boazodoallolágas. Rievdadeamit mielddisbuktet njuolggadusaid boazologu unnideami birra ja oππa mearrádusaid rá ggáªtemiid birra. Dál boahtá ovdan Stuoradikki neahttasiidduin ahte evttohuvvon láhkarievdadusaid gieπahallan dál giππaseªuvnnas lea ma iduvvon. Dát berre mielddisbuktit ahte eambbo dievaslaª láhka sáhttá ovddiduvvot. Ekonomalaª veahkkedoaimmaid ortnet Oarje-Finnmárkku boazologu unnideami oktavuoπas lea loahpahuvvon cuo ománu 1. beaivvi dán jagi. Boazolohku lea ain arvat badjelis dan meari mii lei mearriduvvon guvlui, mii mearkkaªa ahte hástalusat boazologu ja bargiidlogu dáfus leat guhkkin eret ovdojuvvon. Boazologu heivehanáigodagas leat joavdan oalle guhkás bargguin, muhto lea ain olu mii váilu. Min mielas lea deaºalaª deattuhit ahte buohkain lea ovddasvástádus bargat dan badjelii ahte o odit buriid bohtosiid mat mielddisbuktet boahtteáiggeulbmillaª ja nana guoddevaª boazodoalloealáhusa. Dál lea gollan muhtun áigi dan rájes go Ruoºa ráππehus ielggadii Riikkabeivviide manne eai háliit guhkidit konvenªuvnna, ja konkluderejedje dainna ahte Ruoººa áigu hálddaªit rádjerasttildeaddji boazodoalu lappekodisiilla vuoπul. Lappekodisiila lea ráhkaduvvon 1751:s ja lei Norgga ja Ruoºa rádjesoahpamuªa lasáhus. Ruoººa ii oainne ielgga dárbbu reguleret rádjerasttildeaddji boazodoalu lassi njuolggadusaiguin. Dat mii Norgga bealde lea dáhpáhuvvan, lea ahte Eanandoallo- ja biebmodepartementa lea sádden Stuoradiggái Ot. prp. nr. 75 «Lága birra rievdadit Boazoguohtunlága b. geassemánu 9. b Norgga ja Ruoºa boazoguohtunkonveªuvnna olis». Dás evttohuvvo ahte dálá boazoguohtuma hálddaªanvuogádat Norgga ja Ruoºa gaskka galgá jotkojuvvot. Dat mielddisbuvttáªii ielggasvuoπa ja dássivuoπa boazodoalu dáfus Romssas ja luksa. Dasa lassin eai háliit Norgga bealis billistit dan balánssa mii 72- konvenªuvnnas lea. Eanandoallo- ja biebmodepartementa lea miessemánus doallan diehtojuohkin oahkkima dán ᪪i birra Romssas. Mun sávan ahte departementain vuoruha dán barggu ja ahte maiddái eará guovllut oωωot seamma diehtojuohkima. Miessemánu 24. beaivvi mearridii Odeldiggi Finnmárkkolága. Boazodollui sáhttá láhka ªaddat hui mávssolaª guohtumiid identifiserema ja vuoigatvuoπaid ielggadeami dáfus. Go ovdamearkka dihte galgá mearridit orohatrájiid, de ªaddet vejolaª ielggadeamit Finnmárkkolága ieªguπetge gaskaomiid bokte hui mávssola at. Mii álggahit hui fargga oππa boazodoalloªiehtadusáigodaga. Boazodoalloªiehtadallamat mielddisbuktet ªiehtadusa mii galgá láh it diliid dan guvlui ahte movttiidahttit njuovvat eanemus lági mielde ja fuolahit árvoháhkama dihto rámmaid siskkobealde. Dát bealuªta dan jorraleami mii lea leamaª boazodoalloªiehtadusa gaskaomiid dáfus ma emus jagiid, mas ealáhus boahtá eambbo guovddáωii ja mas heivehit dili boazodolliide geain lea boazodoallu váldoealáhussan. Buvttadansorjavaª doarjagat leat jotkojuvvon. Dát lea mávssolaª dasa ahte doalahit boazologu vuollin ja dássedin guohtumiid ektui. Daid vuoruhemiid geaωil mat leat dahkkon ªiehtadallamiid olis, ii leat Boazodoalu Ovdánahttinfoanddas ªat makkárge váikkuhanváldi, ja doarjagat ieªguπetge doaimmaide eai juolluduvvo ªat. Loahpas háliidan sávvat NBR:ii lihku jahke oahkkimiin Budeajjus geassemánu beivviid. Seammás sávan maiddái buot lohkkiide buori geasi! Stig Gøran Hagen doaibmi sadjásaª boazodoallohoavda 4

5 Leder På vei inn i et nytt driftsår for reindriftsnæringen er det tid for å ta et tilbakeblikk på forrige driftsår. Fokuset den siste tiden har bla. vært rettet spesielt mot reintallet i Vest-Finnmark og mot det grenseoverskridende reinbeitet mellom Norge og Sverige som berører reindriften i Troms og sørover. De foreløpige tallene viser at det har vært betydelig økt slakting og omsetning av reinkjøtt det siste driftsåret. Dette gjelder særlig Vest- Finnmark reinbeiteområde, der det har vært en økning i slakteuttaket på hele 64% sammenlignet med forrige år. Med unntak av driftsårene 89/90 og 90/91 er det ikke registrert høyere slakteuttak i Vest-Finnmark de siste 25 årene. Også i Øst-Finnmark har det vært en positiv utvikling med en økning på 29%. For de øvrige områdene kan situasjonen betegnes som stabil. Det er viktig å opprettholde et høyt slakteuttak også kommende sesong. På den måten vil reduksjon av reintallet ned mot et økologisk forsvarlig nivå fortsette. Dette vil gagne den samiske reindriften på sikt. I dag når dette skrives så pågår det en het debatt om regjeringens forslag til endringer i reindriftsloven. Endringene innebærer bestemmelser om reintallsreduksjon og nye bestemmelser om sanksjoner. Det fremkommer nå på Stortingets nettsider at behandlingen av de foreslåtte lovendringene, nå i vårsesjonen, er avlyst. Dette bør legge til rette for at en helhetlig lov kan fremmes. Ordningen med økonomiske virkemidler i forbindelse med reintallsreduksjon i Vest-Finnmark er avsluttet 1. april i år. Reintallet ligger fortsatt langt over det som er fastsatt for området, noe som betyr at utfordringene mht reintall og antall utøvere på langt nær er løst. Gjennom perioden med reintallstilpasning er man kommet et stykke i arbeidet, men mye gjenstår. Jeg synes at det er viktig å poengtere at samtlige har et ansvar for å få til en vinn-vinn situasjon der gevinsten er en fremtidsrettet og bærekraftig reindriftsnæring. Det er nå gått en tid etter at den svenske regjeringen redegjorde til Riksdagen for at man ikke ønsker å forlenge konvensjonen, og konkluderte med at Sverige vil forvalte den grenseoverskridende reindriften etter lappekodisillen. Lappekodisillen er av 1751 og var et tillegg til grensetraktaten mellom Norge og Sverige. Sverige ser ingen umiddelbare behov for å regulere den grenseoverskridende reindriften med supplerende regelverk. Det som er skjedd på norsk side er at Landbruks- og matdepartementet har oversendt Ot. prp. nr. 75 Om lov om endringer i lov 9. juni 1972 om reinbeiting i henhold til konvensjon mellom Norge og Sverige om reinbeite til Stortinget. Her foreslås dagens forvaltningssystem mellom Norge og Sverige om reinbeite videreført. Dette vil gi forutsigbarhet og stabilitet for reindriften i Troms og sørover. I tillegg vil man fra norsk side ikke forrykke den balansen som ligger i 72-konvensjonen. Landbruksog matdepartementet har i mai hatt et informasjonsmøte om denne saken i Troms. Jeg håper at dette arbeidet fortsatt prioriteres fra LMDs side og at de andre områdene også får den samme informasjonen. Den 24. mai ble Finnmarksloven vedtatt i Odelstinget. For reindriften vil loven kunne bli svært viktig i forbindelse med identifisering og avklaring av rettigheter til arealene. Ved fastsetting av for eksempel distriktsgrenser vil eventuelle avklaringer som skjer gjennom de ulike virkemidlene i Finnmarksloven være av sentral betydning. Vi går straks over i en ny reindriftsavtaleperiode. Resultatet av reindriftsforhandlingene innebærer en avtale som skal legge til rette for å stimulere til størst mulig slakteuttak og verdiskaping innenfor gitte rammer. Dette underbygger den dreining man har hatt i reindriftsavtalens virkemidler de senere årene, med et større næringsrettet fokus og en tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovednæring. De produksjonsavhengige tilskuddene er videreført. Dette er sentralt for å holde reintallet nede og i balanse med naturens bæreevne. Som følge av de prioriteringer som er gjort gjennom avtaleforhandlingene har ikke Reindriftens Utviklingsfond noe handlingsrom, og støtte til ulike tiltak vil utebli. Tilslutt vil jeg ønske NRL lykke til med landsmøtet i Bodø juni. Samtidig vil jeg benytte anledningen til å ønske leserne en god sommer! Stig Gøran Hagen fungerende assisterende reindriftssjef 5

6 Tunge inngrep i Midt-Troms Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt har ikke rukket å bli ferdig med den årelange skytefeltsaken, før nye store arealinngrep lanseres. Et større hyttefelt og alpinanlegg er den neste store saken de trolig må ta fatt på. Av Per Torbjørn Jystad Konflikten mellom reindriften og Forsvarsbygg om sammenbindingen av skytefeltet Mauken Blåtind, går dog mot en endelig løsning. Tidligere i år i ble fire driftsenheter kjøpt ut av Forsvarsbygg for 3,5 millioner kroner samlet. I tillegg skal Forsvarsbygg tilrettelegge med et program for kompetanseoppbygging og lignende for å finne nytt arbeid til de som går ut av reindriften. Forhandler nå De sju gjenværende driftsenhetene forhandler i disse dager med Forsvarsbygg om driftsopplegg og kompensasjon. Formann i distriktet Mauken/ Tromsdalen, Isak Tore Oskal, sier at det føles litt rart at fire driftsenheter er borte og at personer man har jobbet lenge sammen med er ute av driften for godt. Samtidig er dette en frivillig avvikling og de fire enhetene hadde bare ca. 200 dyr til sammen. Spørsmålene om driftsopplegg og kompensasjon for de resterende driftsenhetene ønsker ikke Oskal å kommentere nå. Vi er i disse dager midt inne i en forhandlingsprosess med Forsvarsbygg der vi er enige om ikke å uttale oss til pressen, sier han. De siste tiårene etter at skytefeltene ble etablert, har imidlertid distriktet måtte tilleggsfôre om vinteren som følge av aktiviteten i skytefeltet. Både merarbeid og kostnader til fôring er nok en del av de spørsmålene partene drøfter. Hvis partene ikke blir enige, har Forsvarsbygg tidligere vist til at man da må gå til ekspropriasjonssak. Da Reindriftsnytt gikk i trykken 6. juni var det ikke kommet noen endelig avklaring. Hytte- og alpinanlegg neste I januar måned dukket også de første avisartiklene om et større hytte- og alpinanlegg i Målselv kommune opp. Igjen vil sentrale vinterbeiter bli berørt. I utbyggingsplanene er det skissert hytter samt alpinanlegg med inntil sju nedfarter. Så langt er vi fornøyd med at vi er orientert om planene, sier Oskal. Han vil vente med å gi ytterligere kommentarer til det foreligger mer Kamp om beite. Vinterbeite er knapp faktor for de fleste. For Mauken/ Tromsdalen reinbeitedistrikt kan sammenbindingen av Mauken-Blåtind skytefelt bli etterfulgt av et stort hytteog alpinanlegg. Illustrasjonsfoto: Per Torbjørn Jystad formelle papirer og at saken er diskutert i distriktsstyret. Distriktet har imidlertid påpekt at med en tenkt plassering i dal- og fjellsidene mot Myrefjell/Stor-Mauken vil det kunne bli høy aktivitet inn mot viktige vinterbeitene. Vi ønsker ikke å fremstå som negative til utviklingen i bygdene, men vi er selvfølgelig opptatt av hvilke konsekvenser et slikt inngrep får for reindriften vår, avslutter Oskal. Bak alpin- og hytteprosjektet står et internasjonalt reklameselskap Clear Channel, og en potensiell investorgruppe som igjen er representert av personer med tilhold i Tromsø. Ordfører Viggo Fossum i Målselv kommune opplyser at planene så langt bare følges av kommunen, og at det i denne fasen har vært opp til utbygger, grunneiere og andre interessenter å diskutere ideen. Først den 15. juni vil formannskapet få en formell orientering. 6

7 Reinbeitekonvensjonen: Beitene i Sverige blir avgjørende Fem reinbeitedistrikter i Nordland og Troms er avhengig av tilgang til vinterbeiter i Sverige. Tom Lifjell i Ildgruben reinbeitedistrikt sier at det for dem ikke finnes noe alternativ enn en garanti om at den grenseoverskridende reindriften får fortsette uten konflikter. Av Per Torbjørn Jystad Vi tror nok at man fra svensk side vil gi oss beitetillatelse. Vi har imidlertid ingen garanti om at vi får være i de områdene vi har vært eller at beitene vi tildeles er tilstrekkelige og ligger slik at vi faktisk kan nyttegjøre oss disse, sier Lifjell. Sammen med distriktene Balvatnet, Saltfjellet, Børgefjell og Gialas, er Ildgruben avhengige av en velfungerende grenseoverskridende reindrift, og spesielt at beiterettighetene på svensk side sikres. I Troms hersker det også stor usikkerhet om hva som skjer med konvensjonen, men her er spørsmålet i første rekke knyttet til svenskenes rettigheter på norsk side og ikke omvendt. Lifjell, som sammen med Per-Mathis Oskal fra Hjerttind Reinbeitedistrkt har representert den norske reindriften i et eget fagutvalg, vil ikke sette disse problemstillingene opp mot hverandre. Men den største utfordringen ligger nok her i Nordland og spørsmålet om hva som skjer med vår drift Vanskeligst i Nordland. Den største utfordringen ligger nok her i Nordland og spørsmålet om hva som skjer med vår drift i Sverige. Der har ikke norske myndigheter noen som helst myndighet til å gripe inn, sier Tom Lifjell. Foto: Per Torbjørn Jystad i Sverige. På svensk side har ikke norske myndigheter noen som helst myndighet til å gripe inn, konkluderer han. Sentral posisjon Som medlem av fagutvalget, som har gitt sine tilrådninger til de norske og svenske forhandlingsdelegasjonene, har Lifjell på nært hold fulgt alle krumspringene i arbeidet med å få på plass en ny reinbeitekonvensjon. Lifjell sitter også i styret i NRL og er nestleder i Områdestyret i Nordland, samt medlem i styret i fylkeslaget. Familien har i en lang rekke generasjoner vært en del av den grenseoverskridende reindriften. Fra 1899 ved grensefastsettelsen og frem til 50- tallet var Ildgruben og Røssåga et distrikt. Fra 50-tallet har driften i praksis vært delt, men Ildgruben ble formelt først eget distrikt etter den nye distriktsinndelingen for Nordland (1998). Vinterbeitene til Ildgruben ligger ca. 40 mil østover mot Umeå. I kartforlagene til nye konvensjonsbeiter er det flere uheldige endringer for Ildgruben. Østvendt i alle år De tre driftenhetene i distriktet driftes i dag i praksis av Tom Lifjell og Stig Lifjell. Begge familiene er bosatt cirka tre mil øst for Mo i Rana, bare noen kilometer fra grensen til Sverige. Vi er tvunget til en østvendt reinbeitedrift. Andre distrikter har gjerne alternativer. År om annet kan også vi i Ildgruben velge å ikke flytte østover på vinteren, men de aller fleste vintrene må flokken lastes opp og kjøres til Sverige. At svenskene vil følge Lappekodisillen er på en måte en «trøst», men til sjuende og sist er det ikke godt nok å ha retten til å bli «godt mottatt» og få «tildelt» et beite i Sverige. Beitene må ha en god nok kvalitet. Man kan heller ikke godta og bli flyttet hit og dit. Et fast beiteområde er nødvendig i forhold til bolig og gjerdeanlegg. Aller helst skulle også alle de norske distriktene i Sverige fått 7

8 områder i nærheten av hverandre. Dermed kunne man samarbeidet om driften. Men slik er det ikke blitt i noen av forslagene. Flere kart på bordet I alt er det fremlagt tre kart som viser forslagene til nye beiteområder og justeringer av eksisterende grenser. Konvensjonskartet fra 1972 danner rammen. Så fulgte den norsk-svenske reinbeitekommisjonen sin innstilling av 2001 der kartskissen viser at distriktene i Nordland må tåle relativt store endringer. Kortversjonene er at den svenske reindriften ble gitt mer land i Norge. Det fikk mange distrikt til å reagere. Innstillingen og kartet fra kommisjonen har etter at det ble fremlagt i 2001 vist seg svært vanskelig å få endret. Rett før jul prøvde statsråden selv, Lars Sponheim, å legge frem et alternativ med noen justeringer slik at man midlertidig hadde et grunnlag for å fortsatte forhandlingene. Det ble heller ikke akseptert på svensk side. Resultatet ble et brudd i forhandlingene og svenskenes påfølgende utspill om at de nå ville styre etter Lappekodisillen fra På norsk side reagerte man denne våren med å starte arbeidet med en ny lov, som skal sikre at forvaltningen kan følge grensene som er fastsatt i 1972-konvensjonen. Lovforslaget vil bli fremlagt for Stortinget på samme tid som Reindriftsnytt har trykkefrist. I mai var det flere møter på høyt hold mellom norske og svenske myndigheter. Tre kart. I alt er det fremlagt tre kart som viser forslagene til nye beiteområder og justeringer av eksisterende grenser. Tom Lifjell peker på at det er store endringer i grensene. Foto: Per Torbjørn Jystad Trenger garantier I Nordland er det flere forhold som er problematisk for distriktene. Vinterbeitene i Sverige er bare ett av disse. Et annet problem er at enkelte distrikt har mistet deler av vinterbeite i Norge til svensk beiting om sommeren. Utstrekningen av fellesområder på norsk side er et annet tema. Man bør i det lengste unngå dobbeltbeiter, sier Lifjell. Det nye norske lovforslaget Stortinget skal behandle nå i juni, er også omstridt selv om det sikrer rettigheter ut fra 72-konvensjonen. Lifjell peker på at denne loven bare vil gjelde på norsk side uten at man tar hensyn til at norsk reindrift allerede til vinteren kan oppleve problemer i Sverige. Staten har ikke gitt noen som helst form for garanti selv om det kan være at man vil trenge mer vinterbeite i Norge. Da er det bare to alternativer ta tilbake land svenskene har fått i Norge gjennom 1972-konvensjonen, eller finne nye områder for den norske reindriften. Det siste blir ingen enkel oppgave. Det ligger da i kortene at man må justere distriktsgrensene lokalt, påpeker Lifjell. Har gjort jobben Hvor årets kalver til sjuende og sist skal beite til vinteren blir uansett spennende. De ble i alle fall møtt med en vår der snøen lå lenge i fjellet. Vi håper jo at det blir en løsning. Uansett utfall vil jeg gjerne ha frem at det fra norsk side er gjort mye for å unngå den vanskelige situasjonen. Det er blant annet feil å påstå at det norske forhandlingsutvalget er årsaken til at vi for øyeblikket sitter med noe som kan ligne en Svarte- Per. Det er fra svensk side man ikke er kommet oss i møte i forhandlingene, mener Lifjell. 8

9 Viktig brevveksling En over 30 år gammel brevveksling mellom det norske og det svenske utenriksdepartementet, gir den norske reindriften garantier for beite på svensk jord. Av Per Torbjørn Jystad Nye runder. Arbeidet med å komme til enighet med svenskene vil starte opp igjen etter at Stortinget er ferdig med sin behandling den 14. juni av lovforslaget. Vedtaket skal sikre at man på norsk side har et styringsverktøy. Tom Lifjell og Stig Lifjell t.v. er likefullt skeptiske. Foto: Per Torbjørn Jystad Ekspedisjonssjef Leif Forsell i landbrukspolitisk avdeling i Landbruksog matdepartementet (LMD), sier at de aktuelle brevene var gjenstand for drøftelser da LMD og Sveriges Jordbruksdepartement møttes den 20. mai i år. Sverige har ingen lovgivning som sikrer norske vinterbeiter i Sverige, men den daværende svenske utenriksministeren bekreftet i et eget brev i forbindelse med 72-konvensjonen at norsk reindrift var sikret beiter så lenge det eksisterte reindrift i Norge, sier Forsell. Han fortsetter med å vise til at svenskene i møtet den 20. mai vedkjente seg de aktuelle brevene som ble sendt mellom landene, og at løftene som den gang ble gitt fortsatt oppfattes som forpliktende. Forsell viser til at selve konvensjonssaken fremstår som en ren interessekonflikt om fordeling av beiter. Han trekker blant annet frem alle kartene med forslag om fordeling av beiter. Kartene viser at de svenske samebyenes krav om beiter i Norge også overlapper hverandre. I tillegg er det som kjent krav om beite der det i dag er en etablert og oppegående norsk reindrift. Det sterkeste forhandlingskortet fra norsk side er at svenskene ikke har benyttet beitelandet de nå krever tilbake på flere tiår og sågar helt opp i 100 år. I mellomtiden har norsk reindrift etablert seg i det som var ubenyttet beiteland. Norske og svenske myndigheter er enige om å møtes igjen i juni med delegasjoner på høyt nivå fra de aktuelle departementene. Det vil skje etter feiringen av unionsoppløsningen 7. juni og også etter Stortingets behandling den 14. juni av det nye lovforslaget som skal regulere driften i Norge. Den nye loven skal sikre at norske og svenske reineiere må drive i henhold til 72-konvensjonen med hensyn til fordeling av beiter. 9

10 Stuoradiggi hoidegoahtá Stortinget overtar «Bargu» unnidit boazologu Oarje-Finnmárkkus hoigaduvvui Stuoradiggái miessemánu 27. beaivvi. Mii leat geargan ieωamet bargguin, lohká stáhta álli Leif Helge Kongshaug Eanandoallo- ja biebmodepartementtas. Agnar Berg állán Berit Margrethe Oskal jorgalan Stuoradiggi lea geatnegahttán Eanandoallodepartementta unnidit Oarje-Finnmárkku boazologu bohccui. Mii leat geah alan olahit mihtu eaktodáhtolaª ortnegiid ja ekonomalaª movttiidahttindoarjagiid bokte. Mii oaidnit ahte das ii leat leamaª nu olu ávki go leimmet doivon ja danne leat evttohan Stuoradiggái ahte fertet geavahiªgoahtit eará gaskaomiid. Dál oaωωu Stuoradiggi mearridit guπeládje galgá nagodit unnidit boazologu, lohká Kongshaug. Boazodoalloláhkalávdegoddi Miessemánu 27. beaivvi ovddidii ráππehus odeldiggeproposiªuvnna, «Boazodoallolága b. geassemánu 9. b nr. 49 rievdadeami lága birra», mas ledje muhtun rievdadusevttohusat boazodoallolága ektui. Proposiªuvdnii lea ráππehus váldán mielde osiid Boazodoalloláhkalávdegotti oππa boazodoallolága evttohusmearrádusain. Plána mielde galgá oππa boazodoalloláhka ovddiduvvot Stuoradiggái ovdal juovllaid dán jagi. Dat paragráfat mat leat váldon mielde odeldiggeproposiªuvdnii, leat boazologu unnideami birra ja oππa sankªuvdnamearrádusaid birra. Mearrádusat uvvot Boazodoalloláhkalávdegotti evttohusa jur juste ja Eanandoallo- ja biebmodepartementa goarostii oktii proposiªuvnna albma leavttuin. Stuoradiggeproposiªuvnna ulbmil lea addit Stuoradiggái veahkkeneavvu unnidit Oarje-Finnmárkku boazologu nu johtilit go lea vejolaª. Eanandoallo- ja biebmodepartementa lei sávvan ahte proposiªuvdna dohkkehuvvoªii dán seªuvnnas. Dat mearkkaªa ma imustá bearjadaga geassemánu 17. beaivvi, nu ahte dárbbaªlaª doaimmat liv e sáhttán álggahuvvot av a rájes. Muhto geassemánu álggugeah en boπii diehtu Stuoradikki ealáhuslávdegottis ahte Stuoradikkeproposiªuvdna ii ªatta gieπahallojuvvot giππaseªuvnnas. Eai leat ovttaoaivilis departementtain Sihke Sámediggi ja NBR vuostálastet garrasit Eanandoallodepartementta. Gaskavahkku miessemánu 25. beaivvi doalai «Jobben» med å få ned reintallet i Vest-Finnmark ble 27. mai overlatt til Stortinget. Vi har gjort vårt, sier statssekretær Leif Helge Kongshaug i Landbruks- og matdepartementet. Av: Agnar Berg Landbruksdepartementet er pålagt av Stortinget å få ned reintallet til dyr i Vest-Finnmark. Vi har forsøkt med frivillige ordninger og økonomiske stimuleringsmidler. Vi innser at det ikke har hatt den ønskede effekt og har derfor foreslått for Stortinget at en må bruke andre virkemidler. Nå får Stortinget ta stilling til hva en skal gjøre for å få ned reintallet, sier Kongshaug. Reindriftslovutvalget 27. mai la regjeringen frem en odelstingsproposisjon, «Om lov om endring i lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift», med forslag om en del endringer i reindriftsloven. I praksis har regjeringen tatt deler av bestemmelsene til Reindriftslovutvalgets forslag til ny reindriftslov inn i proposisjonen. Etter planen skal den nye reindriftsloven legges frem for Stortinget før jul i år. De paragrafene som er tatt inn i odelstingsproposisjonen er om reintallsreduksjon og nye bestemmelser om sanksjoner. Bestemmelsene er en blåkopi av Reindriftslovutvalgets forslag og proposisjonen ble sydd sammen av Landbruks- og matdepartementet på rekordtid. Poenget med stortingsproposisjonen er å gi Stortinget et verktøy for å få ned reintallet i Vest-Finnmark så raskt som mulig. Landbruks- og matdepartementet ønsket at proposisjonen skulle vedtas i inneværende sesjon. Det vil si senest fredag 17. juni slik at de nødvendige tiltak kunne iverksettes til høsten. I begynnelsen av juni kom imidlertid beskjeden fra Stortingets næringskomité om at Stortingsproposisjonen ikke ville bli behandlet i vårsesjonen. Uenig med departementet Både Sametinget og NRL er sterkt uenig med Landbruksdepartementet. Onsdag 25. mai hadde departementet et konsultasjonsmøte med Sametinget. NRL var også på dette møtet. 10

11 Eanandoallo- ja biebmodepartementa háliida Stuoradikki nu johtilit go vejolaª meannudit odeldiggeproposiªuvnna «Boazodoallolága b. geassemánu 9. b nr. 49 rievdadeami lága birra» vai boazologu unnidandoaimmat sáhttet álggahuvvot boahtte njuovvanáigodagas. departementa ráππádallan oahkkima Sámedikkiin. NBR lei maid mielde dán oahkkimis. Miessemánu 11. beaivvi dán jagi vuollái áliiga sámediggepresideanta Sven-Roald Nystø ja gieldda- ja guovlluministtar Erna Solberg ªiehtadusa mas boahtá ovdan ahte sápmela ain lea vuoigatvuohta beassat mielde ráππádallat áª- ªiin mat gusket sidjiide (geah a sierra ᪪i ªiehtadusa birra). Sámediggi oaivvilda ahte miessemánu 25. beaivvi oahkkin ii lean ráππádallan oahkkin, muhto baicca diehtojuohkin oahkkin das movt departementa áigguªii oavdit dán ᪪i. Mun in goh ot dán ráππádallan oahkkimin go departementa ii gille guldalit min beali ᪪is. Mii imaªtallat dan go geigejit Stuoradiggái dokumentta mii ii leat gárvvis. Go oahkkin dollojuvvo beaivvi ma el go Stuoradiggi mearridii finnmárkkolága ja guokte vahkku ma el go Solberg ja Nystø vuollái áliiga ráππádallanªiehtadusa, de lea dát veah᪠imaª, lohká sámediggeáirras Randi Skum (NSR). Son ovddastii Sámedikki miessemánu 25. beaivvi- oahkkimis. Mun lean hirpmáhuvvan departementta bargovugiin. Mu mielas lea visot nu hoahpus dahkkon. oahkkimis Rask saksbehandling. Landbruks- og matdepartementet ønsker at Stortinget så raskt som mulig tar stilling til odelstingsproposisjonen «Om lov om endring i lov av 9. juni 1978 om reindrift» slik at tiltak for å få ned reintallet kan iverksettes kommende slaktesesong. Govven/Foto: Agnar Berg 11. mai i år skrev sametingspresident Sven-Roald Nystø og kommunal- og regionalminister Erna Solberg under på en avtale som går ut på at samene har rett til å bli konsultert i saker som angår dem (se egen sak om avtalen). Sametinget mener at møtet 25. mai ikke bar preg av noe konsultasjonsmøtet, men heller et orienteringsmøte om hvordan departementet ønsker å løse saken. Jeg kaller ikke dette et konsultasjonsmøte når ikke departementet er villig til å høre på våre innvendinger til saken. Vi stiller spørsmål ved å legge frem for Stortinget et uferdig dokument. Når møtet holdes dagen etter at finnmarksloven ble vedtatt av Stortinget og to uker etter at Solberg og Nystø skrev under konsultasjonsavtalen så blir dette litt merkelig, sier sametingsrepresentant Randi Skum (NSR). Hun representerte Sametinget på møtet 25. mai. Jeg er overasket over fremgangsmåten til departementet. Jeg synes det hele er overilet. På møtet ble vi bare orientert om hva departementet ønsker å gjøre. Jeg vil si at det Landbruksdepartementet gjør nå strider mot folkeretten. I tillegg bidrar dette til å ødelegge dialogen vi har hatt 11

12 oa uimet duªªe dieπuid das maid departementa áigu bargat. Mu mielas gal Eanandoallodepartementta áigumuªat dulbmot álbmotrievtti. Dasa lassin lea dát mielde billisteame dan dialoga mii mis lea leamaª departementtain. Lea maiddái imaª go departementa váldá osiid láhkaevttohusas dainna áigumuªain ahte geavahit dan Oarje-Finnmárkkus, seammás go láhkarievdadusat galget gustogoahtit olles riikkas, lohká NBR-joπiheaddji Aslak J. Eira, gii maid lei mielde oahkkimis. Ferte váldit ovddasvástádusa Mii leat geah alan konstruktiivvala at aπahit vuos daid eaktodáhtolaª doaimmaid ja dál vel láhkarievdadusa. Dál fertejit maiddái NBR ja Sámediggi váldit ovddasvástádusa. oahkkin lei ráππádallan oahkkin, muhto go leat nu stuora erohusat das maid mii oaivvildit ᪪is ja das maid NBR ja Sámediggi oaivvildit, de fertet mii beaªkalit beavdái ja dadjat ahte ná dat galgá, lohká Kongshaug. Finnmárkkoláhka lea aitto mearriduvvon Stuoradikkis. Sáhttá go dat maid departementa dál vigga aπahit, gártat álgoálbmogiid vuoigatvuoπaid badjelgeah amin? Ii, dát ii dagat álgoálbmogiid vuoigatvuoπaid ovdii. Dat ªaddá baicca ávkin boazosápmela aide dan bokte ahte láh á diliid dakkár boazodollui mii lea buoret ekologala at, nu ahte sihkkarasttáªii sin birgenvuoπu, lohká Kongshaug. Kongshaug dadjá viidáseappot ahte departementtas ii leat leamaª sáhka viiddidit boazologu heivehanprográmma ovttain jagiin. Ii, dál lea Oarje-Finnmárku heahtedilis dainna beare alla boazologuin ja mii fertet oaωωut áigái garraset gaskaomiid nu johtilit go sáhttit vai oaωωut boazologu vulos. Sámediggi ja NBR galget leat mielde ráππádallamiin ovdal go doaimmat álggahuvvojit, lohpida Kongshaug. med departementet. Det er også betenkelig at departementet tar ut deler av et lovforslag for å bruke det i Vest- Finnmark samtidig som lovendringene blir gjort gjeldende for hele landet, sier NRL-leder Aslak J. Eira, som også var på møtet. Stáhta álli Leif Helge Kongshaug Eanandoalloja biebmodepartementtas lohká ahte dat eaktodáhtolaª ortnegat mat galge unnidit boazologu Oarje- Finnmárkkus, eai leat buktán bohtosiid. Frivillig. Statssekretær Leif Helge Kongshaug i Landbruks- og matdepartementet sier at de frivillige ordningene for å få ned reintallet Vest- Finnmark har hatt liten effekt. Må vise ansvar Vi har forsøkt å være konstruktive først med de frivillige tiltakene og nå med lovendringen. Nå må også NRL og Sametinget vise ansvar. Møtet var et konsultasjonsmøte, men når det er så stor sprik i meningene våre om saken og hva NRL og Sametinget mener, så må vi skjære gjennom og si at slik blir det, sier Kongshaug. Finnmarksloven er nettopp vedtatt i Stortinget. Kan det departementet har lagt opp til være å gå for langt i forhold til urfolks rettigheter? Nei dette kommer ikke i konflikt med urfolksrettighetene. Det vi gjør er tvert imot å hjelpe reindriftssamene ved å bidra til en mer økologisk riktig reindrift slik at det sikret deres eksistensgrunnlag, sier Kongshaug. Kongshaug sier videre at det ikke har vært tema for departementet å utvide reintallstilpasningsprogrammet med ett år. Nei situasjonen med alt for mange rein i Vest-Finnmark er prekær og vi må ta i bruk sterkere virkemidler så snart som mulig for å få ned reintallet. Sametinget og NRL vil blir rådført før tiltakene blir iverksatt, lover Kongshaug. 10 år med forskning på gaupe og rådyr Siden 1995 har Norsk institutt for naturforskning drevet forskning på gaupe og rådyr i Sørøst-Norge. Prosjektet har fjernet mange myter om gaupa og gitt en mer solid plattform for forvaltningen i Norge. Men fremdeles gjenstår det ubesvarte spørsmål. Terningkast seks til samediggi.no Økonomisk Rapport gir terningkast seks til Sametingets nettsted, samediggi.no. Redaksjonen omtaler nettstedet som rikt på informasjon og tjenester. I utgave nr. 9 av Økonomisk Rapport fra 19. mai 2005 har redaksjonen vurdert Sametingets nettsted. Bladet konkluderer med at samediggi.no er et svært godt nettsted. Både grafisk design, informasjonsdesign og tjenestetilbudet får svært positiv omtale. Særlig nevnes mulighetene for dokumentinnsyn og søkbar postjournal som verdifulle. 12

13 Guovdageainnu johttisápmela aid searvvis oavddus Kautokeino flyttsamelag med løsning Guovdageainnu johttisápmela aid searvi árvala ahte buot Oarje-Finnmárkku boazoeaiggádat galget njuovvat 45 proseantta ieωaset ealuin dán av a. Agnar Berg állán Berit Margrethe Oskal jorgalan Johttisápmela aid searvi háliidiv ii ahte Oarje-Finnmárkku boazolohku mearriduvvoªii heggii cuo ománu 1. beaivái boahtte jagi. Vuollel Guovdageainnu johttisápmela aid searvi mearridii jahke oahkkimis miessemánu loahpageah en ahte njuovvanmearri galggaªii leat 45 proseantta ja boazolohku fas heakka giππaealus boahtte jagi. Dáinna mearrádusain áigut ájehit ahte Oarje-Finnmárkku boazoeaiggádat váldet ovddasvástádusa. Dát lea seammás buoret oavddus go dat maid Eanandoallo- ja biebmodepartementa lea árvalan odeldiggeproposiªuvnna bokte maid departementa lea ovddidan Stuoradiggái. Dát lea dakkár oavddus boazologu váttisvuoπaide mii boahtá boazoeaiggádiin alddiineaset ja lea hirbmat deaºalaª ahte mii beassat leat mielde proseassas, lohká johttisápmela aid searvvi joπiheaddji, Nils Mathis Sara. Sara válljejuvvui muπui fas oππasit joπiheaddjin jahke- oahkkimis. Sara lohká ahte johttisápmela aid mearrádus guoská buot boazoeaiggádiidda sihke doalloeaiggádiidda ja earáide geain lea mearka. Eiseválddit leat hupman duªªe doaluid birra unnidemiid oktavuoπas. Dát lea min mielas vearrut danne go doalloeaiggát dávjá bártida oaωωut eará mearkaeaiggádiid ieωas doalus unnidit boazologu. Dávjá lea nu ahte lea son geas Kautokeino flyttsamelag vil at samtlige reineiere i Vest- Finnmark skal slakte 45 prosent av reinen sin til høsten. Av: Agnar Berg Flyttsamelaget vil at reintallet i Vest-Finnmark settes til per 1. april neste år. Under Kautokeino flyttsamelag gjorde et vedtak om 45 prosent slakteuttak og rein i vårflokk neste år på sitt årsmøte i slutten av mai. Med dette vedtaket vil vi vise at reineirene i Vest-Finnmark tar ansvar. Dette er samtidig et bedre alternativ til løsning enn det Landbruks- og matdepartementet har kommet med i form av odelstingsproposisjonen departementet har lagt frem for Stortinget. Dette er en løsning på reintallproblematikken Govven/Foto: Berit Anne Sara Triumf som kommer fra reineierne og det er svært viktig at vi får være med i prosessene, sier leder i flyttsamelaget, Nils Mathis Sara. Sara ble forøvrig gjenvalgt som leder på årsmøtet. Sara sier at flyttsamelagets vedtak angår samtlige reineiere både driftsenhetsinnehaverne og de andre som har reinmerke. Myndighetene har forholdt seg til driftsenhetene når det gjelder reduksjon. Det mener vi er feil fordi en driftsenhetsinnehaver ofte får problemer med andre som har reinmerke under hans driftsenhet til å redusere. Ofte er Alle må redusere. Kautokeino flyttsamelag vil at samtlige reineiere i Vest-Finnmark skal slakte 45 prosent av reinen sin til høsten. Det er en veldig god løsning, sier flyttsamelagets leder, Nils Mathis Sare, her flankert av Ole Mathis Eira (t.v.) og Nils Henrik Sara. Guovdageainnu johttisápmela aid searvi árvala ahte buot Oarje- Finnmárkku boazoeaiggádat galget njuovvat 45 proseantta ieωaset ealuin dán av a. Dát lea hui buorre oavddus, lohká johttisápmela aid searvvi joπiheaddji, Nils Mathis Sara. Govas leaba maiddái Ole Mathis Eira (g.b.) ja Nils Henrik Sara. 13

14 lea doallu ja geas lea boazodoallu ealáhussan gii ªaddá njuovvat, muhto sii geain lea bargu ja mearka gal eai unnit, lohká Sara. Buoret njuovvankapasitehta Sara lohká ahte Oarje-Finnmárkku boazoeaiggádiin lea buorre dáhttu unnidit boazologu ja son sávvá ahte sihke njuovvankapasitehta ja márkandilli buorrána ak ii nu ahte ªaddá vejolaª dahkat dan. Dan oktavuoπas dagaimet maid mearrádusa ahte stáhta ferte addit doarjaga njuovahagaide nu ahte sáhttet ráhkkanit bargui ja oaωωut 100 proseantta njuovvankapasitehta ak ii bohcco cuo ománu 1. b. Gaskaboddosaª bohtosat ájehit ahte cuo ománu 1. beaivvi dán jagi ledje bohcco Oarje-Finnmárkkus. Boazologu heivehanprográmma mihttomearri Oarje-Finnmárkku dáfus lei bohcco ovdal cuo ománu 1. beaivvi dán jagi. Mihttomeari ja duohtavuoπa erohus lea nappo bohcco. Oππajagemánu 30. beaivvi 2002 mearridii Boazodoallostivra álggahit proseassa mii earret eará galggai buorebut heivehit oktii boazologu ja guohtunresurssaid Oarje-Finnmárkkus. Ma el mearriduvvui ahte ovdal cuo ománu 1. beaivvi 2005 galgá Oarje-Finnmárkku alimus boazolohku leat bohcco. Joksan dihte mihttomeari ásahuvvui eaktodáhtolaª bonusortnet unnideami ja heaittiheami dáfus, muhto ortnet ii leat uovuhan doarvái buriid bohtosiid. Danne háliida Eanandoallo- ja biebmodepartementa ahte Stuoradiggi dál mearrida oππa proposiªuvnna mas leat mielde oasit oππa boazodoallolágas, oππa lága bággo- ja rá ggáªtanparagráfat. Departementa lei sávvan ahte Stuoradiggi mearridiv ii proposiªuvnna dán seªuvnnas nu ahte «oππa doaibmabijut» unnidit boazologu liv e sáhttán álggahuvvot boahtte njuovvanáigodagas. Muhto Ealáhuskomitea lea biehttalan gieπahallamis proposiªuvnna giππaseªuvnnas. Oarje-Finnmárkku boazologu ovdáneapmi giπa giπa giπa giπa giπa * *Gaskaboddosaª logut Gáldu: Boazodoallohálddahus det slik at det er han eller hun som har driftsenheten og som lever av reindriften som må redusere, mens de som har annen jobb og reinmerke ikke gjør det, sier Sara. Økt slaktekapasitet Sara sier at reineierne i Vest-Finnmark har stor vilje til å redusere reintallet og han håper at både slaktekapasiteten og markedssituasjonen til høsten blir god slik at det lar seg gjøre. Vi gjorde i den forbindelse også vedtak om at staten må gi tilskudd til slakteriene slik at de kan rustes opp og få 100 prosent kapasitetsutnyttelse til høsten rein 1. april Foreløpig fasit viser at det 1. april i år var rein i Vest-Finnmark. Målet for reintallstilpasningsprogrammet for Vest-Finnmark har vært å komme ned på rein per 1. april i år. Differansen mellom mål og virkelighet er altså på rein. Den 30. januar 2002 vedtok Reindriftsstyret å få startet en prosess som blant annet hadde som mål å få bedre samsvar mellom reintall og beiteressursene i Vest- Finnmark. Det ble senere vedtatt at innen 1. april 2005 skulle det høyeste reintallet være rein i Vest-Finnmark. For å nå målet ble det opprettet en frivillig bonusordning for reduksjon og avvikling, men ordningen har ikke gitt en tilstrekkelig effekt. Derfor ønsker nå Landbruks- og matdepartementet at Stortinget vedtar en proposisjon som innholder deler av den nye reindriftsloven, tvangs- og sanksjonsparagrafene i den nye loven. Departementet ønsket at Stortinget vedtok proposisjonen i inneværende sesjon slik at de «nye virkemidlene» for å få ned reintallet kunne iverksettes kommende slaktesesong. Næringskomitéen har imidlertid sagt nei til å behandle proposisjonen i vårsesjonen. Reintallsutviklingen i Vest-Finnmark Våren Våren Våren Våren Våren * *Foreløpige tall Kilde: Reindriftsforvaltningen 14

15 Sáhttá ªaddat NBR- oahkkima váldo᪪in Kan bli hovedsak på NRL-møtet Oarje-Finnmárkku boazologu heiveheapmi lei álgoálggus biddjon diehtojuohkin᪪in NBR jahke oahkkimis Budeajjus bearjadaga geassemánu 17. beaivvi. Ma emus áiggi rievdamat ᪪is sáhttet dattetge dagahit ahte dát beakkán ᪪i ªaddá váldo᪪in, lohká NBR-joπiheaddji Aslak J. Eira. Agnar Berg állán Berit Margrethe Oskal jorgalan Go ráhkadeimmet Budeajju jahke oahkkinprográmma de leimmet jurddaªan boazoheivehan᪪i duªªe diehtojuohkin᪪in. Muhto dán ᪪is leat leamaª nu olu deaºalaª dáhpáhusat ahte dáidit ªaddat mihá viidábut gieπahallat jahke oahkkimis, lohká Eira. NBR oaidná ahte Oarje- Finnmárkku giππaeallu lei guhkkin eret mihttomearis mii lei bohcco, muhto ii hal NBR leat ge leamaª ovttaoaivilis mihttologuin. Ii leat makkárge dramatihkka das go eat joksan mihttomeari. Leat olu ᪪it maid sáhttá dadjat boazologu heiveheami birra. Okta dain deaºaleamos ᪪iin lea ahte mii geat bargat bohccuiguin eat beassan mielde proseassaide. Mii leat má gii dadjan ahte mihttologu vuoππu lei vearrut. Mii jáhkkit baicca dynámalaª mihttolohkui mas leat birrasiid bohcco giππaealus. Dát soaitá rievddadit ja gaskka. Mii fertet maiddái duostat mieπihit ahte boazolohku sáhttá ªaddat beare vuollegaª. Lea maid mávssolaª ahte boazoeaiggádat oidnet ahte mihttomeari lea vejolaª joksat gal lea ii leat. Eira oaivvilda ahte go siidadoallu boahtá mielde oππa boazodoalloláhkii, de oaωωut buori reaiddu mainna sáhttá heivehit boazologu. Dán geaωis dat liv e galgan álgit, oaivvilda son. «Láhkanannejuvvon» siiddain oainnáªe boazoeaiggádat ahte leat áhpu seastit guohtumiid. Dalle seasttáªe ieωaset dihte, eai ge earáid dihte oktasaªguohtunvuogádagas nu movt dál, lohká NBR-joπiheaddji. Eira lohká viidáseappot ahte jus njuovvankapasitehta lea doarvái buorre ja jus márkandilli lea buorre ak at, de bohtet olu buorit ᪪it dáhpáhuvvat boazologuin eaktodáhtolaª dásis. Reintallstilpasningen i Vest-Finnmark var opprinnelig satt opp som en orienteringssak på landsmøtet til NRL i Bodø fredag 17. juni. Utviklingen i saken den siste tiden kan imidlertid gjørde den omstridte saken til en hovedsak, sier NRL-leder Aslak J.Eira. Av Agnar Berg Da vi skrev programmet for landsmøtet i Bodø hadde vi tenkt å ha reintilpasningen kun som en orienteringssak. Men det skjer så viktige ting i denne saken at den vil nok få en mye mer omfattende behandlig på landsmøtet, sier Eira. NRL innser at en kom langt fra å nå målet med rein i vårflokk i Vest-Finnmark i år, men så har heller ikke NRL vært enig i måltallet. Det er ingen dramatikk i at målet ikke ble nådd. Det er mange ting å si om reintalstilpasningen. En av de viktigste tingene er at vi som driver med rein ikke ble tatt med i prosessene. Vi har sagt mange ganger at grunnlaget for måltallet var feil. Vi tror på et dynamisk måltall på rundt dyr i vårflokk. Kanskje kan det svinge fra Vi må også være villige til å se at reintallet kan komme for lavt. Det er også viktig at reineirene ser at måltallet er oppnåelig er det er det ikke, sier Eira. Eira mener at når «siidaregimet» kommer inn i den nye reindriftsloven vil en ha et effektivt verktøy til å regulere reintallet. Det er i den enden en burde ha begynt, mener han. Reineirene vil med en «lovfestet» siida se at det nytter å spare beitene. De vil da spare for seg selv, og ikke som nå med fellesbeitesystemet for andre, sier NRL-lederen. Eira sier videre at hvis det er tilstrekkelig med slaktekapasitet og markedssituasjonen er god til høsten vil mye positivt skje med reintallet på en frivillig basis. Oarje-Finnmárkku boazologu heiveheapmi galggai álggos duªªe biddjot diehtojuohkin᪪in NBR jahke oahkkimis Budeajjus. Muhto boazologu heiveheapmi sáhttá ªaddat buot stuorámus ᪪in. Govva lea NBR diimmá jahke oahkkimis Rørosas. Viktig. Reintallstilpasningen i Vest-Finnmark var bare tenkt som en orienteringssak på landsmøtet til NRL i Bodø. Men reintallstilpasningen kan bli den store saken. Bildet fra landsmøtet til NRL på Røros i fjor. Govven/Foto: Berit Anne Sara Triumf 15

16 Rievttes geainnu nalde Boazodoallostivrra joπiheaddji, Mona Røkke, ii leat duhtavaª dainna go Oarje-Finnmárkku boazolohku lei arvat alit go dat mii lei mihttun cuo ománu 1. beaivái dán jagi. På riktig spor Reindriftsstyrets leder, Mona Røkke, er ikke fornøyd med at reintallet i Vest-Finnmark ble langt høyere enn det som var målet 1. april i år. Dálvet doaivvuimet ahte logut ªaddet arvat unnibut go loahpas ªadde. Lea ielggas ahte in leat duhtavaª, muhto háliidan deattuhit ahte mii leat rievttes guvlui manname ja ahte Oarje-Finnmárkkus eai leat njuvvojuvvon ná olu bohccot 25 jahkái go ma emus njuovvanáigodagas, lohká Røkke. Røkke deattuha guokte ᪪i mat goazadedje boazologu unnidanproseassa. Ledje erenoamáωit 2003/2004 áigodaga márkandilli ja njuovahagaid ráddjejuvvon kapasitehta mat goazadedje, lohká son. Røkke lohká ahte dás duohko ªaddá hirbmat deaºalaª ahte boazodoalloealáhus lea mielde boazologu unnidanproseassas. Dás leat guokte deaºalaª perspektiivva. Okta lea boazoeaiggádiid ballu ahte báhcet beare unnán bohccot. Dan gal ipmirdan bures. Dasto lea guhkesáiggi mihttu o odit dássivuoπa boazologu ja boazoguohtumiid gaskka. In daja ahte boazolohku galgá leat juste bohcco, dat han lea dynámalaª ekovuogádat. Muhto lohku ferte leat arvat unnit go dál lea, lohká Boazodoallostivrra joπiheaddji. Boazodoallostivrra joπiheaddji, Mona Røkke, oaivvilda ahte dás duohko ªaddá hirbmat deaºalaª ahte boazodoalloealáhus lea mielde boazologu unnidanproseassas. Reindriftsstyrets leder, Mona Røkke, mener at det i den videre prosessen med å få ned reintallet blir svært viktig at reineierne er med. Govat/Foto: Reindriftsforvaltningen I vinter hadde vi forhåpninger om å få tallet ned på et langt lavere nivå enn det endte på til slutt. Det er klart at jeg er ikke fornøyd, men vil understerke at vi er på rett vei og at det ikke har vært slaktet så mye rein i Vest-Finnmark som det var den siste slaktesesongen på 25 år, sier Røkke. Røkke fremhever to ting som satte kjepper i hjulene på prosessen med å redusere reintallet. Det er spesielt markedssituasjonen sesongen 2003/2004 og den begrensende kapasiteten til slakteriene, sier hun. Røkke sier at videre fremover i prosessen med å få ned reintallet så blir det svært viktig at reindriftsnæringen er med. Her er det to viktige perspektiver. Det ene er reineiernes bekymring for å få for lite rein. Det skjønner jeg godt. På den andre siden har vi det langsiktige målet om å få balanse mellom reintall og beiteressurser. Jeg sier ikke at reintallet skal være akkurat , for dette er et dynamisk økosystem. Men vi må mye lenger ned enn det tallet vi har i dag, sier Reindriftsstyrets leder. Ovttaoaivilis ráππádallama birra Enige om konsultasjon Sven-Roald Nystø ja gieldda- ja guovlluministtar Erna Solberg vuollái áliiga ªiehtadusa miessemánu 11. beaivvi movt ráππádallanprosedyrat stáhtalaª eiseválddiid ja Sámedikki gaskka galget aπahuvvot ᪪iin main sáhttet leat njuolggo váikkuhusat sápmela aide. Ráππádallanprosedyrat leat uovvovaª vuoππo᪪iid vuoπul: Sámediggi galgá oaωωut ollislaª dieπuid buot relevánta beliin dan dihto ᪪is nu árrat go lea vejolaª, ja buot dásiin ᪪i gieπahallamis. Sámediggi galgá oaωωut áiggi árvvoªtallat guoskevaª ᪪iid ja vástidit daidda. Vástádusat evttohusaide galget addot ovdal sohppojuvvon áigemeriid. Galgá fuolahit ahte ráππádallanproseassat eai heaittihuvvo nu guhká go Sámediggi ja stáhta doivot vejolaωωan boahtit ovttaide ᪪is. Ulbmil lea olahit ovttaoaivilvuoπa lágaid ja doaimmaid dáfus mat sáhttet váikkuhit sápmela aide njuolga. 16 Gieldda- ja guovlluministtar Erna Solberg ja sámediggepresideanta Sven- Roald Nystø vuollái áliiga «ráππádallanªiehtadusa» miessemánu 11. beaivvi. Kommunal- og regionminister Erna Solberg og sametingspresident Sven-Roald Nystø skrev 11. mai under på «konsultasjonsavtalen». Sven-Roald Nystø og kommunal- og regionalminister Erna Solberg skrev 11. mai under på en avtale om prosedyrer for hvordan konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget skal foregå i saker som kan påvirke samene direkte. Konsultasjonsprosedyrene bygger på følgende grunnelementer: Sametinget må få fullstendig informasjon om relevante forhold i den aktuelle saken så tidlig som mulig, og på alle stadier i behandlingen av en sak. Sametinget må gis tid til å vurdere aktuelle spørsmål og til å gi tilbakemelding. Tilbakemeldinger på forslag skal gis innen nærmere avtalte frister. Det skal legges til rette for at konsultasjonsprosessene ikke avsluttes så lenge Sametinget og staten antar det er mulig å oppnå enighet om saken. Målsettingen er å oppnå enighet om lover og tiltak som kan påvirke samene direkte.

17 Stjernøya-saken i dvale Den såkalte Stjernøya-saken er lagt på vent. Saken var berammet for rettssystemet i mai, men Regjeringsadvokaten tok initiativ til å få den behandlet av Finnmarkskommisjonen når den blir operativ. Reineierene og reinbeitedistriktet på Stjernøya i Altafjorden hevder prinsipalt at de eier grunnen hvor bergverksbedriften North Cape Nefelin har sin virksomhet. Subsidiært hevder de at de har bruksretten til grunnen og krever derfor leieinntektene som til nå Statskog har krevd fra bedriften. Hvis ikke vi får medhold for våre synspunkter i Finnmarkskommisjonen, vil saken bli avgjort av Utmarksdomstolen. Skulle vi tape der er Høyesterett neste steg, sier reindriftens advokat, Geir Haugen. Haugen sier videre at saken fra reindriftens side er ferdig forberdt. Tror du det blir enklere å få gjennomslag for reindriften etter at finnmarksloven ble vedtatt av Stortinget? Nei, fordi finnmarksloven ikke har noen stor betydning i forhold til rettighetene, sier Haugen. Dyrevelferd og kjøttkvalitet Av: Agnar Berg Førsteamanuensis Kathrine A. Ryeng og kolleger ved Norges veterinærhøgskole i samarbeid med Samisk høgskole ønsker å se nærmere på dyrevelferd hos rein og mulige driftsmessige tilpasninger som kan innvirke positivt både på dyrevelferd og kjøttkvalitet. Dessuten vil tradisjonell samisk kunnskap om dette være viktig å integrere i forskningen, sier Ryeng. I slutten av mai ble det arrangert et seminar i Kautokeino om kjøttkvalitet og dyrevelferd. Seminaret er en del av et forprosjekt om dette tema. Det var Samisk høgskole som arrangerte seminaret som samlet omlag 50 reindriftsutøvere, forskere og studenter. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Veterinærhøgskole og Samisk høgskole. I forprosjektet har Samisk høgskole som oppgave å arrangere dette seminaret samt å skrive ned tradisjonell kunnskap om dyrevelferd og kjøttkvalitet. Veterinærhøgskolen er ansvarlig for den vitenskaplige delen av forprosjektet, sier Ryeng. God kvalitet på reinkjøtt samt dokumentasjon av god dyrevelferd vil kunne bidra til økt verdiskapning, sier hun. Ryeng sier at tiden fremover vil bli brukt til å planlegge et hovedprosjekt på dyrevelferd og kjøttkvalitet. Blant annet skal det etableres en referansegruppe med representanter fra reindriftsnæringen. Ryeng sier at næringen blir en veldig viktig medspiller i prosjektet. Flere farmrever i høyfjellet Enda en farmrev er fanget inn i fjellet i Oppdal, Sør-Trøndelag. Dette er det fjerde tilfellet av farmrev som er observert i høyfjellet den senere tid, men foreløpig er bare den siste avlivet. Direktoratet for naturforvaltning er bekymret for at farmrev skal krysse seg med fjellrev og dermed true fjellrevbestanden. Derfor har Statens naturoppsyn fått i oppdrag fra DN å fange inn og å avlive farmrev. Tregrensen stiger ikke i Finnmark I mange sammenhenger blir det sagt at tregrensene i Norge stiger som respons på klimaendringer. Dette er basert på en del observasjoner om at tidligere treløse områder på fjellet nå er grodd igjen med trær. Men i Finnmark er det ingen tegn på at tregrensen har steget, men heller det motsatte, ifølge Direktoratet for naturforvaltning. Lite GMO i Norge Kun ett av i alt 104 produkter hadde ulovlig innhold av genmodifisert materiale, men det ble påvist GMO-sporforurensninger i nær halvparten av produktene, viser resultater fra Mattilsynets tilsynsprosjekt på genmodifisert mat. 17

18 Ikke midler til livdyrlån og gjeterhytter Eva Nordfjell har søkt om livdyrlån. Hun var inntil nylig i likhet med andre i reindriften ikke klar over at denne posten var satt til kroner 0,-. Gjeterhytter og bygging av gjerdeanlegg har lidt samme skjebne i Reindriftens Utviklingsfond. Av Per Torbjørn Jystad Livdyrlånet forsvant. Eva Nordfjell er den fjerde søkeren til nye livdyrlån i år. Hun mener at næringen ikke kan godta at låneordningen er strøket av kartet. Skal hun overta foreldrenes flokk må hun finansiere over kroner. Foto: Iver Løchen. Eva Nordfjell er den fjerde som i år søker Reindriftens utviklingsfond (RUF) om livdyrlån. Hun ble både forbauset og en smule oppgitt da hun i mars ble klar over at det i år ikke fantes frie midler i RUF til slike formål. Vi hadde planlagt å overta driftsenheten i år, og etter at både min mor og min far ble uføre haster det nå med å få dette til, sier hun. Eva Nordfjell og familien skulle overta driftsenheten fra hennes foreldre Ivar og Johanne Tørresdal. Enheten som er en av ti i Riast-Hylling reinbeitedistrikt i Sør-Trøndelag, har en relativt høy verdi. Det er en stor flokk med høy produksjonsverdi, og det er ikke mulig for oss å overta denne uten livdyrlån. Vi kan ikke gå i de ordinære bankene å låne mer utover lån til hus, bil og nødvendige driftsmidler, poengterer hun. I alt vil det koste ca kroner å fullfinansiere kjøpet av flokken på 350 dyr. Ut fra tidligere kriterier for livdyrlån kunne hun som kvinne fått inntil 75 prosent av kjøpesummen via RUF og resten fra Landbruksbanken. Vi hadde i alle fall regnet med å få noe, sier hun og viser til dem som de siste ti åra i sør-områdene som har søkt livdyrlån og alle fått innvilget. Også for foreldrene hennes er det viktig å finne en løsning på det økonomiske, forklarer Nordfjell. For dem er overtagelsen og det økonomiske oppgjøret en sentral del av deres pensjon. Hva som vil skje videre, vet vi ikke. Rammer generasjonsskiftene I likhet med mange i reindriften er hun overrasket over at ordningen med livdyrlån ble borte over natten. Det rammer nødvendige generasjonsskifter og hever dermed gjennomsnittsalderen på de som driver. Flere som i år har ønsket å overta driftsenheter, har nå gitt opp å søke. Tre andre har fått avslag fra RUF. En rekke andre tiltak i reindriften er rammet på samme vis. De siste møtebøkene fra RUF-styret viser i all hovedsak behandling av saker, der nær sagt alle søknadene ender med avslag, det være seg tilskudd til gjeterhytter, livdyrlån, gjerdeanlegg, transport, ekstraordinær fôring eller utdanningsstipender. De tre siste søknadene om rente- og avdragsfrie lån til kjøp av livdyr var på henholdsvis og samt en søknad der beløpet ikke var spesifisert. Alle fikk avslag med begrunnelsen; det er ingen frie midler til omsøkt formål. 18

19 Nordfjell stiller spørsmålstegn ved prioriteringene til NRL og Landbruksdepartementet når man nedprioriterer en reindrift som er i balanse til fordel for andre områder av landet der driften er i ubalanse. Med slike prioriteringer og politiske føringer vil store deler av reindriftsnorge, særlig i sør-områdene på sikt svekkes. Det vil bli kun personer med store ressurser fra før som vil kunne klare seg, påpeker hun. Prioriterte større tiltak Årsaken er at det i den siste Reindriftsavtalen ikke ble bevilget midler til frie formål. De store postene som fikk penger var Verdiskapingsprogrammet 7,7 millioner kroner og Reintallstilpasningsprogrammet for Vest-Finnmark 10 millioner kroner. I budsjettet for RUF for 2005 ble det tilsvarende disponert kroner null på mange andre poster. Uholdbart Nestleder i NRL, Ellinor Guttorm Utsi, sier at en slik situasjon er uholdbar og at man få finne en løsning i neste års avtale der det er midler til blant annet livdyrlån. At NRL gikk med på en Reindriftsavtale uten frie midler til RUF forklarer hun med at Staten kuttet i hele rammen, slik at man faktisk fikk mindre over Reindriftsavtalen i 2005 enn i Våre krav var langt høyere, argumenterer hun. At de frie midlene ble kuttet forklarer hun med at mye av midlene, både direkte og indirekte gikk til andre store poster som Verdiskapningsprogrammet, reintallstilpasningsprogammet og ekstraordinære tiltak for å markedsføre reinkjøtt. I tillegg har man hatt en situasjon med økning i produksjonstilskuddene, som igjen ga en knappere ramme å forhandle med Staten om. Når det gjelder beiteproblemene i Vest-Finnmark er det imidlertid klart at disse burde vært løst utenfor avtalen. Nå lider hele landet under denne problematikken. Det er også klart at vi for senere år må ha mer frie midler igjen, sier Guttorm Utsi. For Eva Nordfjell avgjøres det nå rett etter at Reindriftsnytt gikk i trykken 6. juni om hun også får avslag fra RUF. Prisene er eks. mva. og forutsetter ferdig annonsemateriell. Annonsebestilling og materiell MediaRingen AS v/oddbjørn Sarilla Postboks 1323, 9505 Alta Tlf Fax E-post: sarilla@mediaringen.com Barmarkskjøring og dispensasjonspraksis Miljøvernminister Knut Arild Hareide besøkte i slutten av mai Kautokeino kommune for å diskutere barmarkskjøring i kommunen. Det er nødvendig med innskjerping av praksis med å gi dispensasjoner til barmarkskjøring. Hareide varsler også et nytt prosjekt som skal utforme en ny motorferdselpolitikk. Omfanget av barmarkskjøringen er i dag for omfattende og miljøbelastningene for store, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide. Statskog ute av Finnmark Finnmarksloven medfører at Statskog, som i dag forvalter omlag 96 prosent av grunnen i Finnmark, trekker seg helt ut av Finnmark. Statskog ønsker en rask overføring til ny eier, ifølge en pressemelding fra Statskog. Finnmarksloven er en av de største enkelthendelsene i Statskogs historie. Grunnbokshjemmelen til et areal større enn Danmark overføres til Finnmarkseiendommen, som også blir ny arbeidsgiver for Statskogs ansatte i Finnmark. Unntaket er ansatte i Statskog Fjelltjenesten som går til Statens naturoppsyn. Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat ANNONSEINFORMASJON Reindriftsnytt har et opplag på nærmere eksemplarer og utgis gratis til samtlige driftsenheter i Norge. Bladet kommer ut 4 ganger i året. Vi mener at Reindriftsnytt er den beste markedsplassen for kommuner, fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner, reindriften og bedrifter som retter seg mot næringen. Det er ingen andre aviser eller tidsskrifter som når så mange i reindriften som Reindriftsnytt. Format Sort Sort+1 Sort+2 4 farger 1/1 side /2 side /3 side /4 side

20 Verdiskapingsprogram i 100 Verdiskapingsprogrammet for reindriften har på fire år innvilget 102 tilskudd. Til sammen er det gitt over 26 millioner kroner i tilskudd til 96 prosjekter. I det fjerde driftsåret gikk man imidlertid tom for midler rundt årsskiftet. Av Per Torbjørn Jystad Rådgiver Anders Oskal, som har ansvaret for Verdiskapingsprogrammet for reindrift (VSP) i Innovasjon Norge, er fornøyd med at næringen tar økt verdiskaping på alvor. Totalt er det gitt tilskudd til 96 prosjekter. Det vi ser er at ideene må modnes for næringsutvikling er noe som tar tid, men mange av forprosjektene munner ut i hovedprosjekter. Det anser vi som et godt tegn, sier Oskal. Den første evalueringen av VSP kom i fjor høst, men det er fortsatt for tidlig å si noe om hvor godt programmet lykkes i å gi økt økonomisk verdi og sysselsetting. Oskal er dog ikke i tvil om at man er i rute. Den første evalueringen av VSP gikk på prosessene som er satt i gang i næringen, senere vil det nok bli mer fokus på nettopp verdiskaping og sysselsetting, påpeker han. Siden oppstarten av VSP for fire år siden har det også vært en betydelig utvikling. Vi opplever nok at problemstillingene er noe annerledes enn på det tidspunkt daværende Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) påbegynte arbeidet. Man så nok ikke helt på det tidspunktet hvor stor etterspørselen etter programmet ville bli, forteller Oskal. VSP har høstet kritikk for at programmet ikke har nådd ut til alle i næringen, men at prosjektene som Lang rekke av prosjekter. Men Verdiskapningprogrammet er også omstridt, ikke minst etter at VSP og reintallstilpasningsprogrammet for Vest-Finnmark, har ført til at de frie midlene i Reindriftens Utviklingsfond er satt til kroner 0,- Foto: Per Torbjørn Jystad har fått støtte ofte har vært initiert av det som blir karakterisert som ressurs- og nøkkelpersoner i reindriften. Oskal er kjent med kritikken, men viser til at Innovasjon Norge har strenge rutiner som angår habilitet og etiske retningslinjer og disse følges konsekvent. Det vesentlige i programmet er at det er gode prosjekter, og det er ikke slik at VSP er lukket for noen. En utfordring er likevel å nå ut til hele næringen med god informasjon. Styringsgruppen jobber nå med 20