Nr. 3 - September årgang

Transkript

1 Nr. 3 - September årgang

2 Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: (fax) e-post: Hjemmeside: Innhold Sliter i Nord-Trøndelag Rovvilt sliter ut mange i reindriften i Nord-Trøndelag. I Luru flykter reinen unna områdene med bjørn. Det betyr at distriktet igjen har sett seg nødt til å forlate den tradisjonelle sommerboplassen. Et stort tap for hele vår kultur og driftsform, mener distriktsleder Kjell Jøran Jåma. Side 7 9 Redaksjon: Agnar Berg Tlf: e.kl Per Torbjørn Jystad Tlf: e.kl Adresse: Per Torbjørn Jystad Storsvingen 9, 8012 Bodø Merk; Reindriftsnytt e-post: ptojy@online.no På utsiden Reinen er sperret ute fra Hammerfest by. 16 kilometer med gjerde skal holde dyrene utenfor byen. Men gjerdet er ikke noe vern mot at veksten i Hammerfest som følge av blant annet Snøhvitutbyggingen, vil kunne gå på bekostning av mer beiteland. Side Annonser: MediaRingen AS Postboks 1323, 9505 Alta Tlf Fax e-post: sarilla@mediaringen.no Grafisk produksjon: Bjørkmanns Trykkeri AS Aronnesv. 63, 9514 Alta Tlf: e-post: post@bjorkmanns.no Lyktes på nytt beiteland For snart 30 år siden flyttet en reindriftsfamilie fra Karasjok til kyststrøkene i Nordland. Familien med «far» Johan Petter Gaup i spissen, føler at de har lyktes godt med å bygge opp en solid reindrift i Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt. Side Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på ca og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. Forsidefoto: Agnar Berg, fra distrikt 7 Rákkonjárga på Båtsfjordfjellet Baksidefoto: Per Torbjørn Jystad, motiv fra Fosen reinbeitedistrikt Kofter i mange varianter Den samiske koften fikk også behørig plass i et nytt stort bokverk om alle våre nasjonaldrakter. Inga Porsanger i Karasjok har utviklet den samiske tradisjonen videre med kofter med helt nytt snitt, mens Risten Ravna Gaup Hætta i Kautokeino er kommersiell koftesyerske på heltid. Side 50 55

3 Kongens gull til Adde Sent i august fikk kunstneren Per Adde (80) Kongens fortjenstmedalje i gull. Utmerkelsen fikk han for sitt årelange engasjement blant annet innen kunst, miljøvern, samenes rettigheter og reindriftsnæringas rammevilkår. Av Per Torbjørn Jystad Få personer har oppnådd større respekt hos samene enn nettopp Per Adde. Den svenske billedkunsteren var en toneangivende person både i kampen mot Altautbyggingen og de omfattende planene for vannkraft på Saltfjellet. Adde er ikke selv av samisk avstam ning, men reiste nordover fra Stockholm på 40-tallet for å leve og bo i den ville naturen nordpå. Ute i naturen fant han motiver og inspirasjon til å male, og svært mange motiv er hentet fra reindriften. Adde slo seg etter hvert ned i Graddis tett ved svenskegrensen i Junkerdalen i Nordland, der han fortsatt holder hus sammen med sin kone kunstneren Kaisa Zetterquist. Den nære kontakten med rein- driftens folk førte til at kampen mot storsamfunnet og lokale politikere, som han mente var i ferd med å rasere norsk natur og vassdrag og knekke reindriftsnæringen, ble et hjertebarn for Adde. Så blir jeg belønnet med Kongens gull nå! Det er noe underlig her, mente gullvinneren som rundet 80 år i april. Uansett så har jeg slett ikke tenkt å gi meg som forkjemper for det jeg har trodd på etter dette, sa Per Adde til Avisa Nordland før høytideligheten. Reineier Oluf Anders Kuhmunen sa i følge avisen at han var evig takknemlig for det arbeidet Per Adde gjorde for reindriften på Saltfjellet. Du var spydspissen vår. Hvor mange ganger vi var på Larstjønna, vet jeg ikke. Heller ikke hvor mange ganger vi fløy gjennom korridorene i skinnbukser og ullhuene for å treffe makta. Da Ramskjellutbygginen kom sa du at du var for gammel. Men du er som den gamle lapphunden, han begynner å skjelve når han ser reinflokken. Så det var ikke lenge før det gamle engasjementet for vår sak var tilbake igjen, fortsatte Kuhmunen. En «luhkka» sydd av Margot Blind fra Lønsdal var samenes gave til Per Adde nå også ikledd Kongens gull. Mange av Addes bilder er utstilt på det nye Nasjonalparksenteret på Storjord i Saltdal. En bauta. Om Per Addes mektige bilder er det skrevet: Kunsten hans er et manifest av kjærlighet til fjellet, den samiske kulturen og reindriftsnæringen. Nå har mannen som av norske myndigheter ble stemplet som oppvigler fått Kongens gull. Foto: Per Torbjørn Jystad 3

4 Oaive álus Ma emus jagiid lea Boazodoallohálddahus boazodoallofágala at árvvoªtallan bohccuid mat leat masson ráfáiduhtton boraspiriide, dan mielde man buori vuoimmis álddut leat, ja lea muπui árvvoªtallan doaibmadiliid mat sáhttet váikkuhan massimiidda. Mii leat geavahan beakkán Lenvikmodealla, mii bidjá dan vuoππun ahte maπi eambbo áldu deaddá, daπi eambbo miesit ªaddet ja cevzet. Visot dát gáibida ahte dilli muπui lea nu buorre go sáhttá. Mii leat vásihan ahte ii leat eahpádus ge ahte massiid árvvoªtallamis leat ovdamunit, muhto maiddái váilevaªvuoπat. Kritihkka boazodoalu bealis lea leamaª oalle stuoris muhtomin, ja Fylkkamánnit mat galget rehkenastit buhtadusa, leat min mielas badjelmeare deattuhan boazodoallofágalaª árvvoªtallamiid. Áiggi mielde mis eai leat ªat ealli deattut áldduid dáfus, ja dainnalágiin massit ge maiddái vuoπu aπahit dákkár árvvoªtallamiid. Go Boazodoallohálddahus gieπahalai dán jag᪠buhtadusohcamiid, de ii aπahan árvvoªtallamiid Lenvikmodealla vuoπul. Dál geh e duªªe dilálaªvuoπaid doalus ja movt dat sáhttet váikkuhit massimiid. Okta Boazodoallohálddahusa bargguin lea kvalitehtasihkkarastit daid loguid maid boazoeaiggát muitala ieωas buhtadusohcamis bohccuid dáfus maid ráfáidahttojuvvon boraspiret leat goddán. Dán jagi válljiimet mii geah at erenoam᪠dárkilit muhtun dihto orohagaid, dainna bohtosiin ahte eat sáhttán dohkkehit loguid almmá dárkilet ilgehusa haga. Dát mielddisbuvttii fas ahte dáid orohagaid boazodoallodieπáhusa dohkkeheapmi ja doarjjagieπahallan ma onedje. Sivvan dása lea go olu daid dieπihuvvon massimiid logut leat liiggás alladat, ja muhtun oktavuoπain maiddái biologala at veadjetmeahttumat. Sihke dát ja heittot dokumentaªuvdnadássi ja unnán dieπiheamit rábbetelefovdnii, ja vel dat go seamma geográfalaª guovllu boazoeaiggádat muitalit hui ieªguπetlágán loguid, dahká ahte Boazodoallohálddahus ferte reageret. Boahtte jagi áigut aπahit seamma árvvoªtallama maiddái eará orohagaid loguid dáfus. Boazodoallohálddahus ii vikka dáinna duªªin dahkat borespireváttisvuoπaid, mii oaivvildit baicca ahte dát lea dakkár váttisvuohta maid ielgasit ferte duoπas váldit. oavddus lea baicca avggahiªgoahtit guovdd᪠eiseválddiid ahte rievdadit borespirehálddaªeami, ja seammás oaωωut áigái buoret buhtadusvuogádaga go dan mii dál lea. Váldováttisvuohta dálá buhtadusortnegiin lea ahte vaikko movt liv ii ᪪i, de lea eanemus gánnáhahtti maksimeret boazologu maid borespiret leat goddán. Davvi-Trøndelágas, gos leat stuora boraspirevahágat, leat dál geah aleame oππa buhtadusortnega. Mii vuorddaªit á girit gullat dan bohtosiid. Miessevahágat dahket stuorámus oasi dieπihuvvon vahágiin, ja daid lea maid váddáseamos duoπaªtit. Danne lea gánnáhahtti álggahit doaimmaid mat unnidiv e miessevahágiid. Ii leat eahpádus ge ahte miessenjuovvan lea buorre doaibma. Mun dovddan buot ákkaid mat leat miessenjuovvama vuostá, muhto liikká leat daπistaga eanebut geat leat doarjugoahtán miessenjuovvamiid. Go jurddaªa dan fokusa mii medias lea leamaª boraspirevahágiid, guorban dálveguohtumiid ja alla boazologu ektui, de liv ii jierpmálaª njuovvat olu, ja erenoamážiid misiid. Njuovvankapasitehta ja bohccobiergomárkan lea buoret dál go lea leamaª guhkes áigái. Ma emus guovtti jagis leat boahtán eambbo njuovahagat sihke luksa ja davás. Dát dieπusge ii mearkkaª ahte buohkat besset njuovadit moatti beaivvis. Njuovvama ferte plánet ja soahpat guoskevaª njuovahagaiguin. Njuovvanáigodagas berrejit buohkat geat háliidit, beassat njuovvat nu olu go háliidit jus leat bures plánen. Eiseválddit galget dieπusge aktiivvala at láh it njuovvandilálaªvuoπaid nu bures go lea vejolaª, muhto nu go mii árvvoªtallat dili dál, de lea olu ovttaskas olbmo duohken. 2004/05 áigodagas njuvvojuvvojedje vuollelaª bohcco. Ealáhus lea dieπihan buori ªattu, ja nu galggaªii ge jáhkkit ahte dán njuovvanáigodagas bohtet njuovvat eambbo go diibmá. Loahpas háliidan sávvat buot lohkkiide buori av a ja olu bohccobiergoherskkuid beavdái! Hans Roar Christiansen vuolitdirektevra

5 Leder De siste årene har Reindriftsforvaltningen gjort reindriftsfaglige vurderinger av rein tapt til fredet rovvilt basert på antakelser om hvor godt hold simlene er i, og en vurdering av driftsforhold ellers som kan ha påvirket tapet. Vi har brukt den mye omtalte Lenvikmodellen som i all enkelhet går ut på at jo mer en simle veier, dess flere kalver fødes og overlever. Alt dette under forutsetning av at forholdene ellers er optimale. Erfaringene vi har gjort oss viser at det ikke er noen tvil om at en slik vurdering av tapene har sine fordeler, men også svakheter. Kritikken fra reindriften har til tider vært stor, og Fylkesmennene som står for utmålingen av erstatning har etter vårt syn vektlagt de reindriftsfaglige vurderingene i altfor stor grad. Etterhvert har vi ikke levende vekter på simlene og har dermed også mistet noe av grunnlaget for å gjøre en slik vurdering. Ved årets behandling av erstatningssøknadene gjorde derfor ikke Reindriftsforvaltningen noen beregning av tap basert på Lenvikmodellen. Det ble kun gitt en fremstilling av driftsforhold og hvordan dette kan påvirke tapet. En av oppgavene til Reindriftsforvaltningen er å kvalitetssikre de tallene som reineier oppgir på sin søknad om erstatning for rein drept av fredet rovvilt. I år valgte vi å se spesielt nøye på noen utvalgte distrikter, med det resultat at vi ikke kunne godkjenne tallene uten en nærmere forklaring. Dette medførte i sin tur til at godkjenning av melding om reindrift og tilskuddsbehandling for disse distriktene ble forsinket. Grunnen til at vi gjør dette er at de oppgitte tapene for mange er urimelig høye, og som i enkelte tilfeller grenser opp mot det biologisk umulige. Dette kombinert med lav dokumentasjonsgrad og liten innmelding til kadavertelefonen, samt at reineiere innenfor samme geografiske område oppgir svært ulike tall, gjør at Reindriftsforvaltningen må reagere. Til neste år vil vi gjøre den samme vurdering av tallene også i andre distrikter. Reindriftsforvaltningen er med dette ikke ute etter å bagatellisere rovdyrproblematikken, tvert i mot mener vi dette er et problem som i høyeste grad må tas på alvor. Løsningen vil være å utøve et press mot sentrale myndigheter for en omlegging av rovdyrforvaltnigen, samtidig som man må få på plass et erstatningssystem som er bedre enn det vi har i dag. Hovedproblemet med dagens erstatningsordning er at det uansett er mest lønnsomt å maksimere antallet rein drept av rovvilt. I Nord- Trøndelag, som har store tap til rovvilt, prøver man nå ut en ny erstatningsordning. Det er med spenning at vi venter på en tilbakemelding fra dette. Tap av kalv er det som utgjør hoveddelen av de tapene som meldes inn, og som er vanskeligst å dokumentere. Det vil derfor være lønnsomt å iverksette tiltak som begrenser tapet av kalver. Det er ikke til å komme utenom at slakt av kalv er et godt tiltak. Ja, jeg kjenner alle argumentene mot å slakte kalv, men likevel er det stadig flere som har dreid over til kalveslakt. Med tanke på det fokuset som er i mediene knyttet til rovvilttap, slitte vinterbeiter og høyt reintall, vil det være fornuftig å slakte mye og da spesielt kalv. Slakterikapasiteten og markedet for reinkjøtt er bedre enn på lang tid. Både i sør og i nord har det de siste to årene kommet flere slakterier. Det betyr selvsagt ikke at alle kan få slaktet i løpet av noen få dager. Dette må planlegges og avtales med det aktuelle slakteri. I løpet av sesongen bør alle som ønsker det kunne få slaktet det de ønsker hvis planleggingen er god. Myndighetene skal selvfølgelig være en aktiv bidragsyter på flere måter for å legge best mulig til rette for slakting, men slik vi vurderer situasjonen i dag er mye opp til den enkeltes vilje. I sesongen 2004/05 ble det slaktet i underkant av rein. Med tilbakemeldinger fra næringen om god tilvekst skulle det tilsi at det denne sesongen slaktes mer enn i fjor. Til slutt vil jeg ønske leserne en fin høst med mye godt reinkjøtt på menyen! Hans Roar Christiansen underdirektør Foto: Per Torbjørn Jystad

6 Områdegrensene fastsettes Av: Agnar Berg Landbruks- og matdepartementet skal før jul i år fatte et nytt vedtak om områdegrensen mellom Vest- Finnmark og Troms reinbeiteområder, samt mellom Vest-Finnmark reinbeiteområde og Øst-Finnmark reinbeiteområde. En arbeidsgruppe fra Reindriftsforvaltningen har vært på befaring og hatt møter med de berørte distrikter i Vest-Finnmark og Troms reinbeiteområde. Det er distrikt 37 Skárfvággi i Vest-Finnmark, og distrikt 24 Helligskogen i Troms reinbeiteområde som blir berørt av grensejusteringen. Etter befaringen ble det laget en foreløpig faktabeskrivelse om grensesaken som ble sendt til de to distriktene. På grunnlag av faktabeskrivelsen, tilbakemelding fra distriktene på faktameldingen og møter med distriktene, har så Reindriftsforvaltningen laget et høringsnotat som ble sendt ut til berørte parter i begynnelsen av juli. Høringsfristen er satt til 5. oktober. Når høringssvarene er kommet inn, vil Reindriftssjefen forberede grenseaken for Reindriftsstyret. Saken skal opp i Reindriftsstyret i desember og målet er at departementet skal fatte et vedtak i grensesaken før utgangen av året. Den aktuelle grensetraseen som er på høring, strekker seg fra riksgrensen mot Finland til Mandal i Kåfjord kommune. Områdegrensen videre utover mot kysten er ikke foreslått endret. En tilsvarende grenseprosess er på gang mellom Vest-Finnmark reinbeiteområde og Øst-Finnmark reinbeiteområde. Arbeidsgruppen fra Reindriftsforvaltningen var på befaring med de berørte distriktene i april i år. Arbeidsgruppen sendte ut en foreløpig faktabeskrivelse i denne grensesaken i begynnelsen av juli og hadde i august møte med berørte distrikter og siidaer. Grensesaken mellom Vest-Finnmark og Øst-Finnmark sendes ut på høring i løpet av september med høringsfrist i begynnelsen av november. Ellers er saksgangen den samme som for grensen mellom Vest- Finnmark og Troms reinbeiteområde. Målet er at departementet fatter vedtak i grensesaken før nyttår. Advokat John Jonassen, telefon Bransjekunnskap på reindriftens og samerettens område. Hjemmeside: E-post: roros@robertsen.no Sagat Samisk Avis AS Laatasveien, Postboks Lakselv / Leavdnjá Redaktør Geir Wulff Tlf E-post: avisa@sagat.no Rein-gjerder Tornado Wire er spesialist på ståltråd-gjerder for alle typer husdyr og vilt. Forhandler: Agentur Roald Kverneland Karpbukt, 9900 Kirkenes Tlf / Faks Sámi Instituhtta Nordisk Samisk Institutt Tlf Fax Se våre prosjekter innen reindriftsforskning og utvalg av tidsskriftet Diedut: info@nsi.no 9520 Kautokeino

7 Måtte forlate sommerboplassen Fra årets samling før kalvemerking. I vår ble det tatt ut ikke mindre enn seks jerv i et lite område innenfor distriktet. Under arbeidet med dette ble det registrert 14 individ i området samme dag, men det er vanskelig å få andre til å tro på det, oppsummerer Kjell Jøran Jåma. Foto: Per Torbjørn Jystad Reineierne i Låarte/Luru reinbeitedistrikt har forlatt sin tradisjonsrike sommerboplass inne på fjellet. Det ble rett og slett umulig å holde reinen i området, der rovdyr og da spesielt bjørn gjør at dyra trekker unna til åpent fjellandskap i øst. Av Per Torbjørn Jystad I sommer har det skjedd igjen, distrik tet ga opp å bruke den tradisjonsrike sommerboplassen som ligger inne ved Hykkelnestjønna («Høkla») flere timers gange fra vei i fjelltraktene mellom Lierne og Snåsa. Plassen har vært brukt til kalvemerking og sommerbeite i flere generasjoner, men reinflokken vil ikke lenger være der inne. Og det er grenser for hvor mye vi kan gjete på reinen. Ingen i distriktet har lengre samvittighet til å jage reinen tilbake til bjørnene som ser ut til å ha tilpasset seg våre kalvingsområder, sier distriktsleder Kjell Jøran Jåma. Han konstaterer at en hel driftsform og det tradisjonelle levesettet er i ferd med å bli dramatisk forandret. Våre barn spør om ikke vi skal inn igjen til sommerboplassen, men slik det er nå er det en umulighet. Terrenget gror igjen og de ukene vi er der inne om sommeren er det uten rein, fortsetter han. Distriktet, med fem driftsenheter, har derfor sett seg nødt til å benytte ett gjerdeanlegg som ligger ved 7

8 Belbufjellet. Dit er det mulig å drive reinen inn fra de åpne fjellpartiene i Blåfjella ved svenskegrensen der dyrene foretrekker å være når det er mye rovvilt. Blir ikke trodd Jåma mener at det har vært vanskelig å få aksept for at rovdyra er årsak til de svært omfattende tapene til nesten alle distriktene i fylket. Kjøttinntektene som før var høye har imidlertid falt dramatisk gjennom 90-tallet og overgåes nå av erstatninger for rovviltdrepte dyr. Reineierne i Låarte frykter at de i verste fall må begynne å kjøpe rein for rovvilterstatningen. Dette er noe vi ikke kan lever med over tid. Vi driver rett og slett under katastrofale forhold i mange distrikt i Nord-Trøndelag. I vår tenkte vi å bruke områder sørvest i distriktet, men på grunn av spesielt bjørn klarer vi ikke å holde flokkene i det kuperte terrenget. Nesten i panikk søker de igjen østover mot høyereliggende og mer åpent landskap, forklarer Jåma. Skyr terreng med bjørn Jåmas oppfatning er at bjørn er det rovdyret reinen takler dårligst å ha i nærheten under kalvinga og i sommermånedene. Da trekker flokken unna og kommer ikke tilbake selv om beitene er gode. Rundt Høkla har distriktet selv talt fem bjørner på det meste. I forhold til jerven virker det som den jager mer planløst enn bjørn og at reinen naturlig flytter seg unna jerven. Men områder med bjørn skyr de for godt, konstaterer han. Dermed begrenses også utnyttelsen av beitelandet raskt. Drifta må legges om og den reinen som er igjen går i flokk. Reintallet ligger med 1715 dyr per mars 2005 betydelig under høyeste reintall på dyr. Før hadde distriktet alltid en del strørein og små flokker i terrenget. Det ga en god utnyttelse av beitene, men slik er det ikke lenger. Det meste av reinen holder Siste etappe inn i beitehagen. En hel driftsform og det tradisjonelle levesettet er i ferd med å bli dramatisk forandret for reindriften i Luru. Kalvemerkingen må stadig oftere flyttes til Belbufjellet. Foto: Per Torbjørn Jystad seg i hovedflokken. Og i kalvingstida og sommermånedene er distriktets folk ikke i tvil om at reinen ikke kan tvangsgjetes, men selv velger den beste strategien ved å spre seg for å unngå rovdyra. Nye ordninger Jåma har også vært med på mange krumspring i rovviltforvaltningen. Han nevner spesielt at erstatningsordningen ikke har vært rettferdig, men gitt svært tilfeldig uttelling for ulike distrikt og mellom fylker. Distriktene i eget fylke har også fått ren økonomisk nødhjelp fra Landbruksdepartementet på 90-tallet uten at det medførte at rovviltsituasjonen ble tatt opp. Videre er det gjennomført forskning på dødeligheten i distriktet i statlig regi (Norsk Institutt for naturforskning/nina 1997) men rapportarbeidet ble aldri fullført fordi tapstallene som kom på bordet var for høye. Jåma mener det er sterkt beklagelig at dette arbeidet ikke er fullført og offentliggjort i regi av NINA. For å få bukt med noe av usikkerheten rundt rovviltsituasjonen mener Jåma at det må legges betydelig mer vekt på bestandsregistreringene av rovvilt. Distriktene i Nord-Trøndelag håper også at man kan få endret erstatningsordningen slik både Miljøverndepartementet og Landbruksog matdepartementet har åpnet for. Det er spesielt de fem distriktene, Færen, Skjækerfjell, Luru, Østre Namdal og Vestre Namdal som har vært rammet av rovdyr. Fire av distriktene har i dag reintall godt under høyeste fastsatte reintall i vårflokk. Store tap. Tapene har nok vært større enn selv det vi har skjønt, sier distriktsleder Kjell Jøran Jåma. Under årets kalvemerking ble det tatt inn i overkant av 2000 dyr. Reintallet har dog ligget ca dyr under øvre reintall i vårflokk de senere årene. Foto: Per Torbjørn Jystad

9 Luru-rapporten stoppet opp Forskerne ved NINA var i 1998 ferdig med sine feltundersøkelser i Luru reinbeitedistrikt, men arbeidet hadde tatt lengre tid enn planlagt. Innenfor programområdet i Norges Forsk nings råd var det ikke mer midler tilgjengelig og arbeidet stoppet opp. Av Per Torbjørn Jystad Rapporten «Tap av rein i et rovdyrområde, Telemetribasert undersøkelse av tap av reinkalv i Luru reinbeitedistrikt », ble Sykdom 4% Rovdyr ubest. Jerv 21% 6% Gaupe 25% Ulykke 8% Kongeørn 32% Tapsårsaker for radiomerket reinkalv med kjent dødsårsak i Låarte reinbeitedistrikt fordelt etter dødsårsaker (Perioden 2. juli april 1998) likevel utgitt fem år senere. Men da ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og ikke som en offisiell NINA-rapport. Tor Kvam som var sentral i forskningsarbeidet mente det var for galt at resultatene av arbeidet aldri skulle bli publisert. Kvam sier at resultatene stemte godt overens med det reineierne i Luru mente var rovdyrtap. Sammenholdt med tilsvarende men større forskningsarbeider på svensk side fant man også store likhetstrekk. Luru-prosjektet var en oppfølger av tilsvarende feltarbeid gjennomført i Vestre Namdal i 1995 og Rovdyrenes andel av tapene var på samme høye nivå både i Vestre Namdal og i Luru (Over 85% av totaltapet). Feltarbeidet i Luru ble i kort beskrevet gjennomført ved hjelp av merking av kalv med radiosendere. Ørna verst den gang. Kongeørna tok fl est av de radiomerkede kalvene. Et resultat som mange utenfor reindriften ikke tror på. Bildet viser kadaver av en reinkalv drept av kongeørn. Foto: Stein Ø. Nilsen Ved å gå ut fra en drektighetsprosent på 94 prosent, var det sannsynliggjort tap på 37,5% for kalv fra fødsel til kalvemerking. Av 109 døde radiomerkede kalver ble 65 (59,6 %) relatert til predasjon. Kongeørn drepte 17,9% av kalvene, mens gaupa stod for 17% av tapet. For 41 dyr eller (36,6%) av det totale tapet kunne ikke dødsårsak fastsettes. Men forskerne anslår at en stor andel av disse også ble tatt av rovdyr. Antagelsen er bygget på man i klarte å finne dødsårsaken for en stor andel rein og denne fordelte seg som vist i diagrammet til venstre. Arbeider med ny erstatningsordning Reindriften i Nord-Trøndelag kan få en prøveordning med ny erstatningsordning for rovdyrtap. Det var på et møte 5. februar i år på Steinkjer mellom reindriftsnæringen og statsrådene i både Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet, dette spørsmålet først ble tatt opp. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skal nå gjennomføre møter med alle distriktene for å gjennomgå med næringen konsekvensene av en prøveordning, og trolig må alle distriktene i reinbeiteområdet si ja til å delta i prøveperioden. I første omgang må det lages et forslag til ny forskrift som prøveordningen kan bygge på. Lykkes man i det arbeidet vil det nye regimet kunne starte opp i 2007 med en varighet på 1-2 år. Prøveordningen vil bygge på forslaget til ny forskrift som ble skrinlagt i regjeringens Soria Moria-erklæring høsten Målet med prøveordningen er å gi mindre rom for fylkesmennene til å bruke skjønn i erstatningsutmålingen. Prøveordningen vil bygge på at hoveddelen av erstatningen utbetales forskuddsvis basert på dokumenterte ynglinger/bestnader av rovvilt. Videre skal dokumenterte tap dekkes som i dag samt at det settes av en mindre pott til å fange opp særlige tilfeller. 9

10 Ii dáhtoªe boazo doallo᪪iid Ønsker ikke å ta tak i rein drifts saker Justiisadepartemeanta ii hálit Finn márkkukomiªuvnna ielggadit boazo doalu siskkáldas vuoigat vuoπa gaωaldagaid. Dat soaitá leat Finnmárkkulága ulbmila vuostá. állán: Agnar Berg Jorgalan: ImO Justiisdepartemeanta lea eahpesihkar dasa sáhttá go finnmárkkulágas dulkot dan mii daddjo Finn márkku komi- ªuvnna birra dohko ahte komiªuvdna lea geatnegas ielggadit boazodoalu siskkáldas vuoigatvuoπagaωaldagaid. Galgá guorahallat boazodoalu Liv ii hui imaª jus Finn márkku komiªuvdna ii galggaªe guorahallat boazodoalu siskkáldas vuoigatvuoπagaωaldagaid, dan dihte go boazodoallu lea Finnmárkkuopmodaga stuorámus geavaheaddji. NBR dáhttu ahte Finnmárkkukomiªuvdna maiddái ielggada boazodoalu siskkáldas vuoigatvuoπagaωaldagaid, lohká NBR joπiheaddji Nils Henrik Sara. Departemeanta sáddii Finn márk ku komiªuvnna ᪪i gulaskuddamii geassemánu loahpas ja gulaskuddanáigemearri lea ak amánu 15. beaivi. Gulaskuddamii leat sáddejuvvon Finnmárkku komi- ªuvnna ja Finnmárkku meahccedupmostuolu njuolggadusat. «Gulaskuddanreivvestis állá de par te meanta ná Finnmárkku komi ªuvnna ja boazodoalu vuoigat vuo πaid birra: «Prinsihpas lea láhkadulkon᪪i man muddui komiªuvdna lea geat ne gas ielggadit boazodoalu sisk káldas vuoigatvuoπagaωaldagaid. GaΩaldahkan lea nappo galgá go dán dulkomis uovvut teavstta sánis sátnái, vai berre go teavstta dulkot gárω Ωi deadd jin dan vuoπul ahte ielggadeami ulbmil lea guorahallat dárbbaªlaª beliid dan oktavuoπas go Finnmárkkuopmodat váldá badjelasás hálddaªit Statskoga eatnamiid Finnmárkkus. Almmotge ii sáhte lága dulkot dohko ahte dat eastadiv ii komiªuvnna ielg ga dea mis boazodoalu siskkáldas vuoigat vuoπa gaωaldagaid.» Ii galgga ielggadit Njuolggadusevttohusas Finn márk ku ko mi ªuvnna birra evttoha Justiisadepartemeanta uovvovaª paragráfa jus Justisdepartementet ønsker ikke at Finnmarkskommisjonen skal utrede interne rettighetsspørsmål i reindriften. Det kan være i strid med finnmarkslovens intensjon. Av: Agnar Berg Justisdepartementet er usikker på om at det som står i finnmarksloven om Finnmarkskommisjonen skal tolkes dit hen at kommisjonen plikter å kartlegge interne rettighetsspørsmål i reindriften. Må se på reindriften Det er veldig rart om Finnmarkskommisjonen ikke skal se på interne rettighetsspørsmål i reindriften fordi reindriften er den største brukeren av Finnmarkseiendommen. NRL vil at Finnmarkskommisjonen skal se på rettighetsspørsmål i reindriften også, sier leder i NRL, Nils Henrik Sara. Departementet sendte saken om Finnmarkskommisjonen ut på høring i sluttten av juni med høringsfrist 15. september. Det er utkastet til forskriften om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark som er sendt på høring. I sitt høringsbrev skriver departementet dette om Finnmarkskommisjonen og reindriftens rettigheter: «I prinsippet er det et lovtolkningsspørsmål om kommisjonen plikter å kartlegge interne rettighetsspørsmål innen reindriften. Det er imidlertid et åpent spørsmål om man ved denne fortolkningen bør legge vekt på ordlyden, eller om man bør tolke ordlyden innskrenkende ut fra en betraktning om at formålet med kartleggingen er å ivareta de kartleggingsbehov som står i forbindelse med at Finnmarkseiendommen overtar Statskogs grunn i Finnmark. Uansett kan ikke loven forstås slik at den utelukker at kommisjonen gis i oppgave også å kartlegge interne rettighetsspørsmål innen reindriften.» Skal ikke utrede I utkastet til forskriften om Finnmarkskommisjonen foreslår Justisdepartementet følgende paragraf dersom 10

11 Justiisadepartemeanta ii hálit Finn márkkukomiªuvnna ielggadit boazodoalu siskkáldas vuoigat vuoπa gaωal dagaid. Dasa ii leat boazodoallu ovtta oaivilis. Illustraªuvdnafoto: Agnar Berg Justisdepartementet ønsker ikke at Finnmarkskommisjonen skal ta stilling til interne rettighetsspørsmål i reindriften. Det er reindriften uenig i. Illustrasjonsfoto: Agnar Berg komiªuvdna ii galgga ielggadit boazodoalu siskkáldas vuoigat vuoπa gaωal dagaid: 4a Boazodoalu siskkáldas vuoi gat vuoπagaωaldagaid uoldin. Finnmárkkukomiªuvdna ii galgga ielggadit boazo doalu siskkáldas vuoi gat vuoπagaωaldagaid boazo doal lo vuoigatvuoπa ja guoskevaª vuoi gat vuo πaid hárrái. (Dás jorgaluvvon) Finnmárkkulága 29. paragráfas daddjo Finnmárkkukomiªuvnna birra vuosttaª laππasis: «Ásahuvvo komiªuvdna (Finn márkkukomiªuvdna), mii gustojeaddji riikkagottálaª rievtti vuoπul galgá ielggadit daid eatnamiid geavahan- ja eaiggátvuoigatvuoπaid, maid Finnmárkkuopmodat váldá badjelasas 49 mielde.» (Finnmárkkuláhka jorgaluvvon) Paragráfas nappo ii daddjo ahte komi ªuvdna ii galgga ielgga dit boazo doalu siskkáldas vuoigat vuoπa ga Ωaldagaid. Imaªtallá Mun gal imaªtallen go oidnen departemeantta njuolggadusevttohusa ja molssaevttolaª 4. paragráfa. Maid de galgá ielggadit Finnmárkkus jus boazodoalloproblekommisjonen ikke skal utrede rettighetsspørsmål i reindriften: 4a Avgrensning mot interne rettighetsspørsmål innen reindriften. Finnmarkskommisjonen skal ikke utrede interne rettighetsspørsmål innen reindriften om reindriftsrett og tilknyttede rettigheter. I finnmarkslovens paragraf 29 står det følgende om Finnmarkskommisjonen i første avsnitt: «Det opprettes en kommisjon (Finnmarkskommisjonen) som på grunnlag av gjeldende nasjonal rett skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseien dommen overtar etter 49.» Det står altså ikke noe i paragrafen om at kommisjonen ikke skal se på interne rettighetsspørsmål i reindriften. Ble overrasket Jeg ble overrasket da jeg så departementets forslag til forskrift og den alternative paragrafen 4 a. Hva skal en da utrede i Finnmark hvis ikke reindriftsproblematikken skal utredes, spesielt når reindriften er den største bruke- 11

12 matihka ii galgga ielggadit, erenoamáωit go boa zo doallu lea stuorámus eanangeavaheaddji Finnmárkkus, jearrá boazodoallohoavda Ellen Inga O. Hætta. Boazodoallohoavda lohká vii dás eappot ahte son reagere dasa movt Justiisadepartemeanta dulko dan mii finnmárkkulágas daddjo Finn márk ku komiªuvnna birra. Dat ªaddá erenoam᪠imaªin dan geaωil go finnmárkkuláhka ii daja maide dan birra ahte komiªuvdna ii galggale guorahallat boazodoalu siskkáldas uolmmaid. Mu oainnu mielde galgá komiªuvdna guorahallat orohagaid ja siiddaid gaskasaª eahpe ielga ᪪iid, lohká boazodoallohoavda. Boazodoallohoavdda mielas ii galggale ªaddat nu ahte boazodoallu guorahallo duªªe dalle go omd. leat soahpameahttunvuoπat boazodoalu ja gilisearvvi gaskka. Go Boazodoallo-oππasat manne prentemii, de ii lean Sámediggi vuos formálala at gieπahallan finn márk kukomiªuvdna᪪i. Sámediggepresideanta Aili Keski - talo ii loga ieωas atnit riektan ahte komi ªuvdna galgá guora hallat boazo doalu siskkáldas vuoi gat vuo πagaωaldagaid. VuosttaΩettiin ªaddá dát komi ªuvdnii kapasitehtaváttisvuohtan. Dasto gáibidiv ii dat komiªuvnna lahtuin olu máhtu boazodoalu birra, lohká Keskitalo. ren av grunnen i Finnmark, spør reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta. Hætta sier videre at hun reagerer på Justisdepartementets tolkning av det som står i finnmarksloven om Finnmarkskommisjonen. Dette blir ekstra rart siden det ikke står noe i finnmarksloven om at kommisjonen ikke skal se på rettighets spørsmål i reindriften. Jeg mener at kommisjonen må se på for eksempel uavklarte spørsmål mellom distrikter og mellom siidaer, sier reindriftssjefen. Hætta sier at det ikke må bli slik at reindriften bare skal trekkes inn når det for eksempel er konflikter mellom reindriften og et bygdelag. Sametinget hadde ikke behandlet saken om Finnmarkskommisjonen formelt før Reindriftsnytt gikk i trykken. Sametingspresident Aili Keskitalo sier at hun er skeptisk til at kommisjonen skal se på interne rettighetsspørsmål innen reindriften. For det første er det et kapasitetsproblem for kommisjonen. For det andre vil det kreve stor reindriftskompetanse av dem som sitter i kommisjonen, sier Keskitalo. Chams Parafinovn også kjent som Libanon/ Damaskusovn Meget velegnet for bruk i lavvo/lagstelt/gamme. Utviklet over 50 år for å gi rask spredning av varme og et lavt forbruk. Automatisk spjeld som lukkes når ovnen har oppnådd arbeidstemperatur. Ved oppnådd arbeidstemperatur gir ovnen en blå flamme. Pipe og dagtank medfølger. Kan leveres ferdig ombygd til bruk med større tank. REINDRIVING TIL GUNSTIGE PRISER! Vår nye Robinson R 44 står klar til oppdrag. Pilot med lang og god erfaring fra reindrift. Kontakt oss for nærmere informasjon. Pris Kr ,- inkl. MVA (3.709,70 eks. MVA) Finnmark Vakt & Redning, Altaveien 194, tlf Tlf: e-post: heli@helitrans.no 1

13 Liten interesse i øst Av: Agnar Berg Liten interesse for den fremtidige reintallstilpasningen blant reineierne i Karasjok og Polmak gjorde at det ikke ble noe av det tillyste fellesmøtet til flyttsamelagene i august. I juni ble det sendt ut brev til siidaene og distriktene i Karasjok og Polmak der de ble bedt om å ta stilling til saker som angår den fremtidige reintallstilpasningen i Øst-Finnmark. Vi har ikke fått noen respons på brevet. Meningen var at vi skulle ta denne saken videre på et fellesmøte i august, men siden vi ikke fikk noe svar ble det heller ikke noe av møtet, sier leder i Karasjok Flyttsamelag, Per John Anti. Anti sier at saken ikke angår flyttsamelagene direkte, men at de to flyttsamelagene har forsøkt å legge tilrette for at reineierne kan komme tidlig på banen. Dette var et av de viktigste ankepunktene til reineierne i Vest- Finnmark da prosessen pågikk der: At de følte at de ikke ble hørt. Vi skal diskutere hva flyttsamelaget skal gjøre videre med denne saken på styremøtet vårt i oktober, sier Anti. Anti sier videre at den manglende interessen for reintallet i Øst-Finnmark sannsynligvis skyldes at reineierne føler at det er en god stund til før det blir en realitet. Det har vært et veldig bra år for oss og folk bygger opp flokkene. Nå kan vi komme i samme situasjon som reineierne i Kautokeino har vært i der vi må sette oss ned å lage slakteplaner. Derfor er det viktig at vi selv er på banen tidlig, avslutter Anti. Reintallsutviklingen i Øst-Finnmark reinbeiteområde: Leder i Karasjok Flyttsamelag, Per John Anti, synes det er merkelig at ikke reineierne i Øst-Finnmark engasjerer seg mer i den kommende prosessen med en reintallstilpasning i Øst-Finnmark. Foto: Agnar Berg 2004/ / / / /01 Karasjok Polmak/Varanger Øst-Finnmark Fortsatt vekst i antall gauper i Norge På landsbasis har antall familiegrupper av gaupe økt med prosent fra 2005 til Før jakt i 2006 var det registrert minimum familiegrupper, ifølge Norsk institutt for naturforvaltning, NINA. Dette tilsvarer en beregnet minimum totalbestand på dyr. Det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger av gaupe er altså nådd i inneværende sesong, viser to nye rapporter fra NINA. Satser i Blånisseland Statskog SF har kjøpt aksjer for én million kroner i det planlagte Blånisselandet som skal bygges i tilknytning til Målselv Fjellandsby. Satsingen føyer seg inn blant flere investeringer foretaket har gjort i Troms den siste tiden. Finlandsveien Káráªjohka DI±GO állá boazodoalu ᪪iin E-poasta: minaigi@minaigi.no Tlf: Faxa:

14 Hammerfest «lukkes» med reingjerde Hammerfest by «lukkes» i høst av et cirka 16 kilometer langt reingjerde. Neste år er verdens nordligste by en attraksjon fattigere: Byreinen. Av: Agnar Berg Gjerdet er vel grunnen til at folk kvier seg for å flytte til Hammerfest. De kommer seg ikke inn i byen, spøker ordfører Alf E. Jakobsen. Men, føyer han raskt til: Det er de altfor høge boligprisene som skremmer folk som har tenkt å etablere seg her. Kamp om arealene Det «koker» i Hammerfest. Byen er med Snøhvit Nord-Norges svar på oljebyen Stavanger. En voldsom ekspansjon gir penger i kommunekassa. Men ikke alle er vinnere. Reindriften har allerede tapt store arealer og mer kan det bli. Reingjerdet rundt byen er en direkte konsekvens av kampen om arealene, sier leder for reinbeitedistrikt 20 Fálá, Aslak Ante Sara. På 60-tallet var byen konsentrert nede ved sjøen. Siden den tid har det skjedd en voldsom utvikling med nye boligfelt, flyplass og næringsvirksomhet i vårt beite- og kalvingsland. I tillegg er flytte- og trekkruter ødelagt av byutviklingen. Du kan si det slik at det er ikke reinen som er på besøk i byen. Det er byen som er på besøk i reinbeitelandet vårt. Derfor møter reinen i dag bebyggelse der det tidligere var naturlig beite for den, sier Sara. Sara sier videre at først så mister distriktet beiter, så kommer reinen tilbake til sine gamle beiteområder, og så straffes reineierne for det. At reinen er på sine «gamle» beiteområder i byen har ført til irritasjon blant mange hammerfestinger. Saken begynte å tilspisse seg allerede på 70-tallet, men prosessen som førte til reingjerdet rundt byen startet for 5 6 år siden. Hammerfest kommune ønsker ikke å ha rein i bygatene. Neste år lukkes byen med et reingjerde. Men fl ere hammerfestinger vil savne «byreinen». Foto: Agnar Berg Konfliktnivået økte I 2003 økte konfliktnivået dramatisk. Samtidig som kommunen og reinbeitedistriktet jobbet for å finne en løsning på byreinproblematikken, anmeldte Hammerfest kommune ved ordføreren reinbeitedistriktet for brudd på gjeteplikten. I august i 2004 kom Vest-Finn - mark politidistrikt fram til at reinbeitedistriktet ikke hadde overholdt gjeteplikten i henhold til reindriftsloven og utstedet et forelegg på kroner. I tillegg kom erstatningskravet fra Hammerfest kommune på kroner. Politiet har imidlertid lagt saken på is med håp om at partene kommer fram til en løsning. 1

15 Klimaet forverret seg dramatisk da det ble en straffesak mot oss samtidig som vi jobbet med å finne en løsning på byreinproblemet. Du kan si at dette kombinert med at vi fikk en rekke trusler fra folk som ikke likte at det var rein i byen tvang fram reingjerdet. Vi følte oss rett og slett presset til å gå med på en gjerdeløsning, sier Sara. Saken havnet på daværende landbruksminister Lars Sponheims bord i Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta, tidligere NRL-leder Aslak J. Eira, Sara og Jakobsen var til stede på møtet. Gikk opp gjerdetrasé Senere fikk fylkesmannen i Finnmark i oppgave å mekle mellom partene. Det ble gjort klart at en skulle fokusere på et reingjerde rundt byen. Reinbeitedistriktes aeralproblematikk skulle ikke tas opp. Reinbeitedistriktet ønsket alternative beiter, men den diskusjon ble det altså lagt lokk på. I fjor ble gjerdetraseen gått opp. Den er grovt sett et kompromiss mellom reinbeitedistriktet og kommunen. Reinbeitedistriktet ville ha gjerdet så tett inn på byen som mulig, mens kommunen ønsket det motsatte. Det er Lars Gaino som har satt opp gjerdet. Han har både brukt egne folk og leid inn folk fra reinbeitedistriktet. Sara sier at reinbeitedistriktet legger mer i gjerdet enn bare et gjerde som skal stoppe reinen fra å komme inn i byen. Vi ønsker at byutviklingen skal skal skje på bysiden av gjerdet og at området utenfor fortsatt skal være reinbeiteområde, sier han. Hammerfest kommune ser på gjerdet som en praktisk ordning altså ikke som noen yttergrense for byen. Våre reguleringsplaner endres stadig og vi kan godt få byutvikling på andre siden av reingjerdet også, sier Jakobsen. Enkelte hammerfestinger synes lite om gjerdet og har gått til «fysisk angrep» på gjerdet. Her viser gjerdebygger Lars Gaino en gjerdestolpe som er knekt etter at noen har kjørt på den med bil. Foto: Agnar Berg Ordfører i Hammerfest Alf E. Jakobsen og distriktsformann for reinbeitedistrikt 20 Fálá, Aslak Ante Sara, på henholdvis bysida og reinsida av reingjerdet. Begge er enige om at klimaet mellom kommunen og reinbeitedistriktet er bedre nå. Foto: Agnar Berg 1

16 Reingjerdet ble befart 9. og 10. august. Fra venstre: miljøvernrådgiver Tom Erik Ness, gjerdebygger Lars Gaino, ordfører Alf E. Jakobsen, distriktsformann Aslak Ante Sara og Helge Mathilassi fra Reindriftsforvaltningen i samtale med en nabo til reingjerdet. Foto: Agnar Berg For og imot gjerdet 9. og 10. august var det befaring langs gjerdet. Med på befaringen var reinbeitedistriktet, ordfører Alf E. Jakobsen, miljøvernrådgiver Tom Erik Ness, Helge Mathilassi fra Reindriftsforvaltningen og gjerdebygger Lars Gaino. Hensikten med befaringen var å justere gjerdet. Ordføreren hadde en liste med innspill fra beboerne. Særlig gikk det på at det var for få porter. For noen hammerfestinger kom gjerdet nesten som et sjokk. Mens de var borte på ferie ble gjerdet satt opp. Noen hadde gått så langt som å kjøre på gjerdet med bil slik at en gjerdestolpe brakk. Det vil nok ta litt tid før folk venner seg til gjerdet. Vi har fått sterke reaksjoner fra en del om gjerdet. Det er klart en del ulemper med et reingjerde så nært byen. For det første er det synlig, det ødelegger det en del skibakker og så hindrer det den «frie» utferdselen. Men jeg tror at dette er den beste løsningen og at folk vil akseptere gjerdet når de blir vant til det, sier Ness. Ness sier videre at han var overrasket over at mange hammerfestinger kom fram fra «det skjulte» da gjerdeplanene ble en realitet og sa at de syntes det var greit med rein i byen. Det er vanskelig å si hvordan det ville ha gått hvis vi hadde hatt en folkeavstemming for eller i mot gjedet, sier han. Kamp mot urinstinktene Tror du ikke det blir negativt for byen å miste et av sine særtrekk: Byreinen? Det vil jo fremdeles være rein like ved byen. Nei, jeg tror at det er flest positive sider ved et gjerde rundt byen. Reinen har vært til stor sjenanse i byen, sier Jakobsen. Hva med straffesaken mot reinbeitedistriktet? Du kan si det slik at det er ikke reinen som er på besøk i byen. Det er byen som er på besøk i reinbeitelandet vårt. Derfor møter reinen i dag bebyggelse der det tidligere var naturlig beite for den, sier distriktsformann Aslak Ante Sara. Foto: Agnar Berg 16

17 Jeg håper nå at politiet henlegger saken siden vi har kommet frem til en løsning: Reingjerdet. Jeg føler at klimaet mellom kommunen og reinbeitedistriktet nå er mye bedre, sier ordføreren. Reinen er tiltrukket av bylivet fordi det i byen er skygge, mindre insekter og frodige grøntarealer. Rein søker seg til byen. Det er en kamp mot urinstinktene å prøve og stoppe den. Derfor er gjerdet slik jeg ser det den eneste løsningen. Men det blir interessant å se hva som skjer både på innsiden og utsiden av gjerdet. Vi kan få, i hvert fall til å begynne med, tilstander der reinen står og trykker opp mot gjerdet, sier Ness. Gjerdet rundt byen Må endre traseen Ness sier videre at kommunen skal plante en del bjørk, rogn og osp på innsiden av gjerdet. Sara sier at et stort areal av de beste beitene går tapt ved at gjerdet kommer opp. Bebyggelsen er på solsiden. Det er også der de beste beitene er, sier han. Helge Mathilassi ved Reindriftsforvaltningen tror at en del meter av gjerdetraseen må legges om neste år. Vi vil nok se neste år at det kan være noen få områder hvor det kan være lurt å legge om gjerdetraseen fordi det er spesielt snørike områder, sier han. Reingjerdet rundt Hammerfest skal stoppe reinen fra å komme inn i byen. Gjerdet er cirka halvannnen meter høyt og 16 kilometer langt. De første to kilometrene ble satt opp i fjor. Traseen er et kompromiss mellom reinbeitedistriktet og kommunen. Gjerdeavtalen mellom reinbeitedistriktet og kommunen er på 10 år. I avtalen ligger det at reinbeitedistriktet og kommunen to år før avtalen går ut skal sette seg ned og diskutere hva en skal gjøre når avtalen går ut. Det er tre muligheter: Enten inngå en ny avtaleperiode med den eksisternde trasé, lage en ny trasé, eller rive gjerdet. Totalt vil gjerdet koste fem millioner kroner for avtaleperioden. Staten har bidratt med halvparten av investeringskostnadene. Hammerfest kommune skal bidra med 1,25 millioner kroner til vedlikehold og reinbeitedistriktet bidrar med 1,25 millioner kroner i form av arbeid på gjerdet. I tillegg til gjerdet rundt byen, skal det også settes opp et gjerde for å sperre av et nes. Dette området skal brukes til okserein. Oksegjerdet vil ikke være ferdig før neste år. Rypa mest populær Rypa er den mest populære viltarten for jakt, ifølge Direktoratet for naturforvaltning, DN. Totalt ble det registrert småviltjegere i jaktåret 2005/ av disse har oppgitt å ha jaktet rype og rundt 70 prosent har rapportert å ha felt én eller flere ryper. Totalt ble det skutt ryper siste jaktår. Det er en markert nedgang i utbyttet av både li- og fjellrype. Det ble også felt mindre med storfugl og orrfugl, mens det ble felt flere rådyr og gjess, ifølge DN. Villrein i fare På sikt kan villreinen i Norge stå i fare for å bli utryddet, skriver Direktoratet for naturforvaltning, DN, i en pressemelding. Utbyggingen av vei, jernbane og hytteområder har i stadig større grad ødelagt reinens leveområder. Norge har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på den siste rest av den europeiske villreinen som hadde sin utbredelse helt ned til Middelhavet for år siden, mener DN. Andre inngrep Reinbeitedistrikt 20 Fálá kan miste mer areal. Hvis det blir noe av Snøhvit 2, vil sundet mellom Melkøya og Kvaløya fylles igjen. Det vil bety at mer beite på Kvaløya vil gå tapt. I tillegg brukes dette området på Kvaløya som «landingsplass» for landgangsprammen som brukes til å flytte reinen ut til Kvaløya om våren. En vindmøllepark er et annet inngrep som kan komme. Statkraft ønsker å sette opp en park med 55 vindmøller. I planen ligger det også et internt veinett mellom møllene og fram til den vanlige bilvei på 30 kilometer. Vindmølleparken vil ligge midt i flytteleia for reinen, og distriktet frykter at parken vil dele øya i to. Norsk Elgsenter åpnet 1. september åpnet norsk Elgsenter på Gravberget gård i Solør. Landbruks- og matdepartementet har bidratt med kr til senteret som skal bli et opplevelses- og kompetansesenter knyttet til elg og vilt. 17

18 Ny reindriftslov Illustrasjonsfoto: Per Torbjørn Jystad Den nye reindriftsloven er ikke 100 prosent perfekt. Men den er mye mer tilpasset reindriften i dag enn gjeldende lov, sier statssekretær Ola T. Heggem (Sp) i Landbruks- og matdepartementet, LMD. Av Agnar Berg Det er viktig at vi nå får loven på plass fordi den nye loven har vært etterspurt lenge, sier Heggem. Stortingsbehandling Departementet sendte utkastet til den nye reindriftsloven til Sametinget i slutten av august. Sametinget skal behandle reindriftsloven i plenum i slutten av september. Både Sametinget og NRL har vært med i konsultasjoner under arbeidet med loven. Vi kjenner jo godt til Sametingets syn på loven gjennom konsultasjonene. Departementet og Sametinget er selvføgelig ikke enige i alt. Men jeg forventer ikke at Sametinget kommer med mange endringsforslag etter plenumsbehandlingen, sier Heggem. Etter at Sametinget har behandlet loven, går Samtingets innspill tilbake til LMD som vil skrive ferdig stortingsproposisjonen. Målet er at den legges frem for Stortinget og behandles av Stortinget før jul. Men mest sannsynlig blir den ikke behandlet før i vårsesjonen, sier Heggem. Viktige endringer LMD nevner i en pressemelding de viktige endringene i forhold til dagens lov: En egen bestemmelse om bedre sikring av reindriftens arealer. Siidaen, arbeidsfellesskap i reindriften, får en mer sentral plass i den nye loven. Klargjøring av styringsretten til lederen av en siidaandel. Det åpnes for mer smidige generasjonsoverganger i næringen. Kontroll med ressursgrunnlaget og reintall sikres med en egen utfyllende regel for fastsetting og reduksjon av reintall. Et nytt og nyansert sanksjonsapparat som ved behov kan tas i bruk. Bedre tilrettelegging for kvinner i reindriften. 1

19 Blir nevnt i proposisjonen Et viktig mål med den nye loven er at reineieren skal få større innflytelse på sin egen hverdag. Forskjellen på dagens system med driftsenhet og den nye loven med siidaandel blir at reineieren via siidaen får mer makt, sier Heggem. NRL ville at reindriften skulle få oppnevne medlemmer til reindriftens styrende organer, som Reindriftsstyre. Denne delen av loven er ikke endret. Nei, vi valgte å beholde den praksisen vi har i dag for oppnevning av Reindriftsstyrets medlemmer. NRL får jo komme med innspill og de blir tatt hensyn til, sier Heggem. Avdelingsdirektør Marit Myklevoll i LMD sier at en i proposisjonen vil si noe om saker som ikke er fulgt opp i den nye loven. Kapittel 12 i loven om myndighetsorganer er ikke endret i forhold til gjeldende lov og dette vil en altså si noe om i proposisjonen. For å komme i havn med loven Statssekretær Ola T. Heggem. Foto: Torbjørn Tandberg godtar vi at dette med styringsorganer ikke behandles i denne omgangen, sier Aslak J. Eira i NRL. Den tidligere NRL-lederen er ansvarlig for arbeidet med reindriftsloven i NRL. Høyeste reintall En vesentlig forskjell på den gamle og nye loven er dette med siidaen. Siidainnehaveren får både mer makt og ansvar enn det driftsenhetsinnehaveren har i dag. Den nye loven legger mer til rette for reindriften selv å bestemme. Jeg forventer at Sametinget følger opp i plenumsbehandlingen det vi har blitt enige om under konsultasjonene, sier Eira. Sametingsrepresentant Randi Skum sitter i Sametingsrådet og har reindrift som sitt ansvarsområde. Det har vært en del uenigheter mellom oss og departementet under konsultasjonene. En viktig sak vi er uenige om er hvem som skal fastsette høyeste reintall. Når lovens intensjon er at reindriften skal få større selvstyre så mener vi at reindriften selv kan ta stilling til det høyeste reintallet for å drive en bærekraftig reindrift, sier Skum. Skum sier videre at LMD må ha tillit til at dette er en oppgave reindriften selv kan gripe fatt i. Henvendelser pr e-post til Reindriftsforvaltningen Elin Nilsen, som til daglig journalfører innkommet post i Reindriftsforvaltningen, opplever ofte at publikum tar direkte kontakt med saksbehandler. Dette gjelder spesielt elektroniske henvendelser. Dette går greit når saksbehandler er på jobb på kontoret. Dersom denne saksbehandleren er borte fra jobb pga av for eksempel ferieavvikling, så blir ikke henvendelsen besvart til riktig tid. Og det er jo beklagelig, sier Nilsen. Derfor kommer Nilsen med en oppfordring om at elektroniske henvendelser som Reindriftsforvaltningen skal kunne svare på innen rimelig tid, må sendes til følgende e-postadresse: alta@reindrift.no Utsi fikk ikke driftsenheten Reindriftsstyret fastholdt i møte 15. juni områdestyret i Øst-Finnmark sin beslutning om å avvise overføringen av driftsenhet fra Per Anders Utsi til Frode Utsi. Styret begrunner med at rettsgrunnlaget for overføring er ikke til stede. Videre; Driftsenheten er i løpet av driftsåret 2002/2003 frivillig avviklet. Retten til å overføre en driftsenhet til en nærslektning betinger videre at driftsenheten overføres udelt, d.v.s. med et materielt innhold. Reindriftsloven tillater ikke at det tilføres flere driftsenheter til ektefeller. Ny melding om at Per Anders Utsi overfører sin driftsenhet til Frode Utsi blir samme sak som er behandlet ovenfor og avsluttes med denne, skriver Reindriftsstyret. Saken ble for øvrig omtalt i forrige nummer av Reindriftsnytt. Det var der spesielt fokusert på problemstillingen med at ektefeller bare kan ha en driftsenhet ikke tilføres en ny. Skal se på reintallet Reindriftsstyret har bedt Reindriftsforvaltningen forberede sak vedrørende reintallet i distrikt 6- Varjjatnjarga til møtet i desember Distrikt 6 er et av de største reinbeitedistriktene i Finnmark. 19

20 Oππa guohtuneatnamat Hestmannen/Strandtindane orohat lea dán giπa goalmmát geardde misiid merkon oππa báikkis Mangholmjávregáttis davvioarjjabealde Mo i Rana. Lea maiddái goalmmát jahki go orohat lea leamaª oππa viiddis guohtuneatnamiin ja boazoeaiggádat ohcet vel eanet guohtun eatnamiid ja oππa doaibma ovdosiid. állán: Per Torbjørn Jystad Jorgalan: ImO Orohatovdaolmmoª Kurt Jørgen Gaup lea duhtavaª oππa miessemearkunbáikkiin Mangholm-jávregáttis Burfjellet alde. Várreguovlu lea álgoálggus gullan Sáltoduoddara orohahkii, muhto go guovlu lea jur Svartis-jiehki lulábealde, de lei earáide lunddoleabbo geavahit dan, ja 1999:s lea ge guovlu formálala at sirdojuvvon dán orohahkii. Mis lea maiddái guovlu davvioarjjabealde Burfjellet gos leat árvvoªtallan guoπohiªgoahtit olles ealu muhtin áigodagaid jagis. Loftan, nu go guovlu goh oduvvo, guoπohuvvui álggus ovddit uohtejagi geas seguovdu, muhto 1940-logu rájes ii leat doppe leamaª dievas boa zo doallu, eará go ahte mii leat varrásiid doppe atnán geasi áigge, muitala Gaup. Orohat oaidná stuora vejolaªvuoπaid ieωaset guohtuneatnamiin ja oaivvilda ahte boazologu sáhttá lasihit 900:s badjel 1500 bohccui dálveguohtumis. Mannan dálvve ledje maiddái nuorttabealde ránnjásiidda, Ildgrubena bohccot dáppe. Dát lei sohppojuvvon dan dihte go Ildgruben oaivvildii ahte ráfehisvuohta oππa boazoguohtunsoahpamuªa hárrái lei dagahan ahte sii eai beasa ieωaset dálveguohtumiidda Ruoºa bealde. Garra doaibma Hestmannen/Strandtindene boazodoallu lea garas, ja leat ollu johtimat. Erenoam᪠garas lea dálvi, go dálveguohtumat leat sulluin badjel miilla guhku eanadagas. Dán guhkes dálveguohtumii fievrredit bohccuid sihke biillaiguin ja suvdimiin. Orohagas lea dálveguohtumis ain boares doaibmavuohki man mielde bohccot vudjet sullos sullui. Diekkár doaibma gáibida ahte bohccot leat lojit ja uvvot olbmo, ilge Gaup. Daπibahábut lea johtin siseatnamis mearragáddái stuora gollun go dárbbaªit sihke biila- ja fanassáhtu. Go Boazodoalu ovddidanfoanddas leat unnán friddja ruπat, de ii leat orohat ma emus jagiid oωωon doarjaga lassigoluide. Gaup ii ane riektan ahte muhtin boazodoallit galget ieωa máksit dáid, go earát fas oωωot buhtaduvvot buot fievrredangoluid. 0