UTGITT SIDEN : : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse

Transkript

1 UTGITT SIDEN : : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse

2 sisdoallu : innhold oaive álus : leder Nyheter fra forskningsprogrammet NCoE Tundra...4 Reinsdyrkjøtt er blitt trendy Bohccobiergu lea šaddan trendy...6 Vi satser i Kautokeino Mii sirdit Guovdageidnui...12 Ny aktør i markedet for reinkjøtt Oππa boazonjuovahat...16 Kjøttpris og etterspørsel på tur opp...19 Fagskole for rein drift og duodji Boazodoalu ja duoji fágaskuvla...20 Viktig svensk forskningsinformasjon for reindriften...22 Gode utsikter foran slaktesesongen...24 Sør-samiske reinmerker...26 REINDRIFTSKONFERANSEN I ALTA Livskraftig næringsvirksomhet...27 Næringens arbeid med kommunikasjon og omdømmebygging Boazodoalu bargu kommunikašuvnna ja beaggima dáfus...30 Markedsutvalgets arbeid positivt for omdømmet Márkanlávdegotti bargu ávkin beaggimii...34 Reindriften er en uslepen diamant Boazodoallu lea dego šliipekeahtes diamánta...36 Færre dyr ga bedre lønnsomhet Unnit boazolohku eambbo gánnáhahtti...38 TEMA: VERDISKAPING Mer nyskaping og samarbeid for reindriften Eambbo oππa hutkosat ja ovttasbargu boazodoalus...42 Se på mulighetene...! Geh et vejolašvuoπaid...!...46 Med reinflokken på fjellet og melkekyr på båsen Boazoeallu meahcis ja bah igusat návehis...48 Produsent dyktiggjør deg!...52 Nytt fra Reindriftskontorene...54 Det har vært en usedvanlig varm sommer over hele reindrifts-norge. Det gir gode vekstkår for reinen, som allerede i mai måned kunne forsyne seg av grøntbeite. Dette er uvanlig i Finnmark. Etter sommeren kom en mild høst med mye sopp, urter og bær tilgjengelig for reinen. Med høsten går reindriften inn i en arbeidsintensiv periode. Reinen skal samles, det skal slaktes og i mange distrikter skal også kalvene merkes i september. Noen distrikter har allerede gjort unna tidlig høstslakting, og det meldes om at reinen er i godt hold etter gode beiteforhold. Det er gjort en del endringer på slakterisiden i Finnmark siden forrige slaktesesong. Vi registrerer at det er to solide aktører i fylket som ønsker å kjøpe rein. Det meldes om at prisene til leverandøren er gått noe opp siden i fjor. Høyere pris for godt kvalitetskjøtt er en verden vi alle ønsker å leve i. Akkurat det er målet med hele reintallstilpasningen i Finnmark. Å få ned antallet rein for på den måten å sikre at reinen også i mindre gode år oppnår en høyere slaktevekt og at tapstallene reduseres. Dette er med på å sikre den økonomiske inntjeningen for de som skal ha reindrift som hovednæring. Det er over Reindriftsavtalen de siste årene blitt avsatt mye penger til generisk markedsføring av reinkjøtt. Det ser man også resultater av i dag når reinkjøtt selger godt. Unge forbrukere ønsker å spise reinkjøtt på en annen måte enn foreldregenerasjonen. Det er derfor viktig at produsentene også klarer å videreutvikle produktet ved å skape nye måter å tilberede reinkjøtt på, for å møte kundens forventninger. Reinprogrammet ved Innovasjon Norge er en viktig samarbeidspart i arbeidet med å videreutvikle produkter og bedrifter for å øke verdiskaping innen den familiebaserte reindriften. Det pågår nå et viktig arbeid i de fylkesvise prosessene når boazodoallo-oππasar : reindriftsnytt 3:2013 Ansvarlig utgiver: Direktør Ola Christian Rygh Reindriftsforvaltningen Besøksadr.: Markveien 14, Alta Postadr.: Postboks 1104, 9504 Alta Tlf / Faks e-post: alta@reindrift.no Redaksjon: Journalist og fotograf: Rune Muladal e-post: rune@barentsbio.com Journalist og fotograf: Tor Schulstad e-post: tor@finnmark.net Annonser: Fagtrykk Idé as Telefon e-post: hakon@fagtrykkide.no Sámegillii jorgalan/ Oversetting Inger-marie Oskal inger.marie.oskal@gmail.com Grafisk produksjon: Fagtrykk Idé as, Telefon Telefaks e-post: post@fagtrykkide.no 2

3 Ola Christian Rygh stáhta boazodoallohálddahusa boazodoallodirektevra : reindriftsdirektør i statens reindriftsforvaltning det gjelder overføring av reindriftsforvaltningens områdekontorer til fylkesmennene i de 5 nordligste fylkene. Etter en felles samling i Alta i midten av september der fylkesmennene hadde presentasjon av arbeidet så langt, så ser man at det er valgt forskjellige løsninger i organiseringen av reindriftsoppgavene i de respektive fylkesmannsembetene. Fra 1. januar 2014 er områdekontorene en del av fylkesmannens administrasjon, og områdestyrene er avviklet. Inneværende høst vil det derfor bli en hektisk tid både for fylkesmannsembetene og reindriftsforvaltningens kontorer som følge av omorganiseringen. Arbeidet med reintallstilpasningen i Finnmark pågår for fullt og vil fortsatt legge beslag på mye saksbehandlerkapasitet i forvaltningen. Det ligger derfor i kortene at omorganiseringen og reintallstilpasningen er oppgaver som har høy prioritet i forvaltningen. Det betyr at enkelte andre ting kan ta litt lenger tid enn forventet, men vi skal gjøre så godt vi kan for å yte best mulig service overfor publikum, innenfor de rammene vi er blitt tildelt. Med ønske om en fortsatt god høst for Reindriftsnytts lesere! Ola Christian Rygh Reindriftsdirektør i Statens Reindriftsforvaltning Buot boazodoalloguovlluin lea leamaš erenomáš liegga geassi. Dat addá bohccuide buori šaddanvejolašvuoπaid, mat juo miessemánus besse herskkostallat ruonas guohtumiin. Dat ii leat dábálaš Finnmárkkus. ak a lea maid leamaš liehmu ja leat valjit guobbarat, urtasat ja muorjjit. av a mielde manná boazodoallu garra bargguid sisa. Leat ohkkemat ja njuovadeamit ja ollu orohagat merkot maiddái ak amánus. Muhtin orohagat leat juo geargan árranjuovvamiiguin, ja dieπihuvvo ahte bohccot leat buriin joliin go leat leamaš nu buorit guohtumat. mearrin. Oažžut boazologu unnut vai dainna lágiin sihkkarastit ahte bohccuin maiddái heajos jagiid lea buorre njuovvandeaddu ja ahte boazovahágat unnot. Dat lea mielde sihkkarastime ekonomalaš dietnasa sidjiide geain boazodoallu lea váldoealáhus. Boazodoallošiehtadusa bokte lea guokte ma emus jagi várrejuvvon ollu ruhta bohccobierggu generalaš márkanfievrredeapmái. Das oaidnit bohtosiid dál go bohccobiergu nu buores johtá. Nuorra olbmot háliidit borrat bohccobierggu eará láhkái go váhnenbuolva. Danne lea deaºalaš ahte buvttadeaddjit maiddái nagodit viidáseappot reidet bierggu ja nu hutkat eará vugiid mielde ráhkadit bohccobierggus borramuša, vuhtii váldin dihte ostiid vuordámušaid. Boazoprográmma Innovasjon Norge olis lea deaºalaš ovttasbargoguoibmi oππa buktagiid hutkamis ja fitnodagaid ovdánahttimis lasihan dihte árvoháhkama bearašboazodoalus. Dál lea deaºalaš bargu joπus boazodoallohálddahusa guovllukantuvrraid sirdima dáfus 5 davimus fylkkamánni vuollái. ak amánu gaskkamuttos lei oktasaš oahkkin Álttás gos fylkkamánnit ájehedje barggu bohtosiid dan muddui. Das oaidnit ahte iešguπet fylkkamánnit leat válljen iešguπetlágan ovdosiid mielde organiseret boazodoalu hálddašeami. Oππajagemánu 1. beavvi 2014 rájes leat guovllukantuvrrat oassin fylkkamánniid hálddahusain, ja guovllustivrrat heaittihuvvojit seammás. Dát ak a šaddá nappo huššas áigi sihke fylkkamánneámmáhiin ja boazodoallohálddahusa kantuvrrain oππa organiserema geažil. Boazologu heiveheami bargu Finnmárkkus lea dievvasit joπus ja boahtá gáibidit ollu bargonávccaid hálddahusas. Danne boahtá ge vuhttot ahte oππa organiseren ja boazologu heiveheapmi leat doaimmat maid hálddahus vuoruha ovddemussii. Dat mearkkaša ahte muhtin eará áššiiguin soaitit ádjánit guhkit go vurdojuvvon, muhto mii áigut buoremus lági mielde bálvalit geavaheddjiid, daid meriid siskkobealde mat mis leat. Sávan Boazodoallooππasiid lohkkiide ain buori av a! Mannan njuovvanáigodaga rájes leat soames rievdadusat dahkkon njuovahatdoaimmas Finnmárkkus. Mii gullat ahte dál leat guokte nanu fitnodaga mat dáhttot oastit bohccuid. Gullo ahte hattit boazoeaiggádiidda leat veahá buorránan diimmážis. Alit haddi buoret kvalitehta ovddas lea ge dat maid mii háliidit. Ola Christian Rygh Stáhta boazodoallohálddahus Boazodoallodirektevra Juste dat lea ge Finnmárkku boazologu heiveheami mihtto- 3

4 Nyheter fra forskningsprogrammet NCoE Tundra: I hvilken grad kan rein være til hjelp for å spre plantefrø og spesielt frø fra sjeldne planter? Dette er et av forskningsspørsmålene som en ønsker å se nærmere på. 4

5 Forskere fra Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet og Universitetet i Turku har nå startet et studie hvor en ønsker å finne ut om rein transporterer levedyktige frø av planter i klauvene og pelsen. En vet at dyr og fugler er med å spre frø til nye områder, men så langt finnes det lite vitenskapelig dokumentasjon på i hvilken grad rein bidrar i frøspredningen. På tundraen hvor rein oppholder seg finnes det små områder med relative sjeldne planter. Ved en klimaendring hvor den åpne tundraen trues av gjengroing av skog, og dermed tap av områder for disse sjeldne plantene, så kan kanskje rein være et viktig redskap for å få spred frøene til nye områder. Gjennom prosjektet skal vi finne ut om rein bidrar til frøspredning til nye områder, sier Tove Agnes Utsi ved UIT-Norges arktiske universitet. Det som er interessant er å få svar på er om rein på sine vandringer også er en viktig frøspreder. Det finnes allerede noen opplevelser og informasjon om at store beitere sprer frø. I et fjellsnøleie nær Alta er det funnet gressløk. Dette er ikke en kjent tundraplante og spørsmålet blir hvordan er den kommet dit? Gressløk er nokså vanlig langs Altafjorden som brukes som reinbeite på sommeren. På slutten av sommeren flytter reinen fra kystområdet til innlandet forbi dette fjellområde hvor det er funnet gressløk. Kan det være at litt gressløk frø har blitt fraktet under klauvene til rein og klart å etablere seg i fjellsnøleie. Biologisk mangfold er en av de mest verdifulle egenskapene til tundraen, og dette mangfoldet er svært sårbart ved et varmenere klima hvor gjengroing med trær kan oppstå. Mange tundra plantearter kan vokse bare under spesielle og begrensede forhold. For eksempel de fleste av de sjeldne planteartene er avhengig av kalsium rik berggrunn og enkelte trenger fuktige forhold. På grunn av dette finnes bestandene av sjeldne planter som små «øyer» i landskapet. Med skiftende klima og menneskeskapte arealbruksendringer vil noen av områdene som det i dag finnes sjelden planter på bli borte. For at disse plantebestandene skal overleve så trenger de å flytte til nye egnede område. Spørsmålet er, klarer de og flytte? Spredning eller forflytning på en eller annen måte er viktig for alle arter på jorden. På den måten kan ethvert individ, det være seg dyr eller plante, unnslippe ugunstige forhold, finne bedre eller nye beboelige områder og treffe nye artsfrender. For planter er frø og pollen det eneste «mobile» livsstadie. Vind, vann, fugler og dyr er derfor nødvendig for at planter kan spres. Reinen er en viktig del av tundraens økosystem. Beitingen til rein bidrar til å opprettholde et åpent landskap som igjen vil kunne ha en positiv effekt på mange av de sjeldne plantene. I både Nord-Norge og Nord-Sverige finner vi flere plasser at reinens trekkruter er lokalisert i områder med moderat til høy mangfold av planter og habitater som passer for mange sjeldne arter. Maria Tuomi skal ta doktorgrad på problemstillingen. Et annet eksempel er at en elg som ble skudd i en furuskog i Finland under jakta viste seg å ha levedyktige gulrot frø i klauvene. Den hadde åpenbart vært på besøk i en gulrothage. Forskere har også funnet ut at hjort i Sentral-Europa transporter betydelige mengder levedyktige frø i klauvene og pelsen. Det har imidlertid ikke blitt gjort forskningen på i hvilken grad reinen transporterer plantefrø i klauver og pels. For å kunne få skikkelig svar på dette spørsmålet må vi undersøke flere klauver og skinn fra rein slaktet på fritt beite. For å få tak i et slikt materiale så er vi helt avhengige av reindriftsutøvere som er villige til å gi oss tilgang til slikt materiale. Vi håper å få kontakt med reindriftsutøvere i ulike områder både i Nord-Norge, Sverige og Finland. I Norge er vi i gang med å kontakte utøvere fra Vest-Finnmark og Tromsø. I tillegg har vi så langt kontaktet Reinpolitiet for hjelp til innsamlingsarbeidet av klauver fra rein som de er med å dokumentere drept i trafikken. Innsamlingen starter nå i høst, men man regner med og også må bruke neste høst for å få inn nok materiale. Dette prosjektet vil bli en del av doktorgradsavhandlingen til Maria Tuomi (Universitetet i Turku/Åbo, Finland). Samarbeidspartner ved UiT- Norges arktiske universitet, campus Alta er Tove Aagnes Utsi (tove.a.utsi@uit.no). Prosjektet vil for øvrig bli gjennomført sammens med ulike samarbeidspartnere både i Finland, Sverige og Norge. 5

6 Vinner i årets Grill-NM, Jan Ivar Nykvist, med lett grillet reinsdyrfilet med barbecuesaus av blåbær Unge spiser mer reinsdyr enn godt voksne, og de tilbereder gjerne kjøttet på helt nye måter. Nå deltar også yngre kokker med reinsdyr i matkonkurranser. Unge i alderen år spiser reinsdyrkjøtt oftere enn før, viser undersøkelsen Norske Spisefakta fra Ipsos MMI. Det er i denne aldersgruppen forbruket av rein øker mest. Reinsdyrkjøtt er blitt trendy At unge spiser reinsdyrkjøtt oftere enn godt voksne stemmer godt overens med våre undersøkelser. Unge sier de gjerne vil spise mer rein enn de gjør nå, sier matrådgiver Ragnhild Kolvereid i MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Konkurransemat Samtidig er det blitt mer vanlig å bruke rein i matkonkurranser der unge kokker deltar. Jan Ivar Nykvist (32) har vunnet Grill-NM hele tre ganger, nå sist med blant annet rein på grillen. Reinsdyrkjøtt passer godt på grillen. Vi stilte med lett grillet filet servert med barbecuesaus av blåbær. Kjøttet er magert, så man bør passe godt på under grillingen. Det er viktig å pensle med olje og ikke steke det for mye. 6

7 Dán jagi Grill-NM vuoiti, Jan Ivar Nykvist, grillestuvvon filèain mas lea alitmuorje-barbecuesovsa. (Foto: Lars O Mejer). Nuorat borret eambbo bohccobierggu go rávisolbmot, ja sii ráhkadit bierggu áibbas oππa vugiid mielde. Dál servet maiddái nuorra goahkat borramušgilvvohallamiidda. Nuorat jagi agis borret bohccobierggu dávjjibut go ovdal, ájeha Spisefakta iskkus Ipsos MMI bokte. Dien ahkejoavkkus lassána bohccobiergoborran eanemus. Bohccobiergu lea šaddan trendy Ahte nuorat borret bohccobierggu dávjjibut go rávisolbmot lea seamma go maid mii leat gávnnahan iežamet iskkademiin. Nuorat lohket iežaset áigut borrat ain eambbo bohccobierggu go dál dahket, lohká Ragnhild Kolvereid MatPrat bokte, borramušráππeaddi kantuvrras mii addá dieπuid moniid ja bierggu hárrái. Borramušgilvvohallamat Seammás lea šaddan hui dábálaš geavahit bohccobierggu borramušgilvvohallamiin gosa nuorra goahkat servet. Jan Ivar Nykvist (32) lea vuoitán Grill-NM, Norgga grillameašttirgilvvuid olles golmma geardde, ja dál ma emus lei son earret eará grillen bohccobierggu. Bohccobiergu heive bures grillet. Mii searvvaimet grillestuvvon filèain mas lei alitmuorje-barbecuesovsa. Biergu lea guoirras, ja dan ferte várrogasat grillet. Lea deaºalaš oljjuin vuoidat, ii ge bassit beare sakka. 7

8 Wraps med reinskav og tyttebærrømme. Nykvist kom også på andreplass under konkurransen om beste reinsdyrrett i Mathallen Oslo på Samefolkets dag i februar. Her serverte han reinsdyrfilet med karamellisert blomkålpuré, marinert rosenkål og blåbærsirup. Jeg er opptatt av kortreist mat med historie. Reinsdyrkjøtt er en utmerket norsk råvare det er spennende å konkurrere med. Reinsdyrwrap til unge Reinskav, stek og fileter er de mest populære produktene i butikkenes frysedisker. Unge er åpne for å eksperimentere, men har også sine matfavoritter. At flere restauranter har pizza med reinkjøtt på menyen, er et eksempel på at markedet møter etterspørselen, sier Ragnhild Kolvereid. Blant de rundt 40 reinsdyroppskriftene på matprat.no er det både tradisjonelle og helt nye retter. Eksempler på det siste er reinsdyrcarpaccio og varianter av reinsdyrwrap. Av alle typer oppskrifter er finnbiff og bidos blant de mest populære rettene på nettstedet. 8

9 Bohccobiegowraps: Wraps mas lea cábaduvvon bohccobiergu ja jok alákcasokta. (Foto: Studio Dreyer-Hensley). Nykvist boπii maiddái nubbin gilvvohallamiin Oslos Mathallenis sámi álbmotbeaivvi, gos guovvamánu guπát beaivvi galge ráhkadit buoremus bohccobiergoborramuša. Doppe ráhkadii son bohccobiergofilèa mas lei karamellejuvvon diehppegállameastu, marinerejuvvon ruvsogálla ja alitmuorjesierát. Mu beroštupmi lea lagasguovllu borramuš mas lea historjá. Bohccobiergu lea hui buorre ávnnas Norggas, mainna lea gelddolaš gilvvohallat. Bohccobiergowrap nuoraide Cábaduvvon biergu, oarbbealli ja filèa leat bivnnuheamos gálvvut gávppiid galmmihandiskkain. Nuorat liikojit geah aladdat, muhto sis leat maiddái dihto mielamiel borramušat. Ahte má ga restorá a vuvdet bohccobiergopizza, lea ovdamearkan dasa ahte márkan lea fuomášan beroštumi, lohká Ragnhild Kolvereid. Dan birrasiid 40 borramušrávvagis matprat.no siidduin leat sihke árbevirolaš ja áibbas oππa borramušat. Oππa ovda- 9

10 Reineier og hobbykokk Ann Catharina Longo viser fram pizza med reinsdyrkjøtt. De unge eksperienterer i større grad med kjøttet. Kvalitetsbevisste Kolvereid mener flere unge tenker smak og kvalitet og mindre på pris. Dermed spiser de rein også i hverdagen og ikke bare til fest. Boazoeaiggát ja hobbygoahkka Ann Catharina Lango ájeha bohccobiergopizza. Nuorat geah aladdet oππa vugiid mielde ráhkadit bohccobierggu. Mange unge har fått finnbiff hjemme, en god introduksjonsrett til kjøttet. Reinsdyr går fritt ute og beiter hele året, og det rene og naturlige appellerer til unge. Samtidig er kjøttet eksotisk, med en god viltsmak. Det er derfor spesielt godt egnet for matkonkurranser. Flere i matverdenen burde jobbe med reinsdyrkjøtt, som er blant de ypperste norske råvarene, mener Ragnhild Kolvereid. I gjennomsnitt spiser vi rundt 300 gram reinsdyrkjøtt i året, som utgjør et par middager per nordmann. De siste ti årene har forbruket økt for alle aldersgrupper. Siden vi spiser flere middager med reinsdyrkjøtt nå enn før, kan det tyde på at vi er blitt bedre på å utnytte og variere råvarene, sier Ragnhild Kolvereid i MatPrat. Uttaket reinsdyr er på rundt årsgamle kalver i året, med en gjennomsnittsvekt på 20 kilo hver. Kilde: newswire.no 10

11 Nye ingredienser brukes nå i større grad sammen med kjøttet. Det gir nye og spennende smaksopplevelser. Dál leat eambbo atnigoahtán oππa ávdnasiid ovttas biergguin. Dat addá oππa máistovásáhsaid. mearkkat leat bohccobiergo-carpaccio ja má ggalágan bohccobiergo-wrap. Buot biebmorávvagiid gaskkas leat báistebiπus ja dábálaš biπus buot bivnnuheamos borramušat neahttabáikkis. Kvalitehtagáibádusat Kolvereid oaivvilda ahte eambbo nuorat jurddašit máisttu ja kvalitehta ovdalii go hatti birra. Danne borret sii bohccobierggu maiddái dábála at, eai ge dušše doaluin. Ollu nuorat leat ruovttus borran báistebiππosa (finnbiff ), mii lea vuogas oahpásmuvvan bohccobirgui. Boazu guohtu olgun luonddus birra jagi, ja ráinnasvuohta ja luondu lea juoga mii geasuha nuoraid. Seammás lea bohccobiergu eksohtalaš, ja das lea buorre máhku. Danne dat heive bures borramušgilvvohallamiidda. Borramušmáilmmis galggaše eanebut bargat bohccobiergguin, mii lea Norgga buoremus ávdnasiid gaskkas, oaivvilda Ragnhild Kolvereid. Gaskamearála at borrá juohke norgalaš birrasiid 300 grámma bohccobierggu jagis. Ma emus logi jagi leat buot ahkása at borragoahtán eambbo. Go mii dál borrat eambbo gerddiid gaskabeivviid main lea bohccobiergu go ovdal, de sáhttá dat ájehit ahte mii leat šaddan eahpibut ávkkástallat ja geah aladdat ávdnasiid, lohká Ragnhild Kolvereid MatPrat olis. Jahkása at njuvvojuvvojit birrasiid earpmaha, maid gaskamearálaš deaddu lea 20 kilo. Gáldu: newswire.no 11

12 Bygger opp Norges største og mest moderne reinslakteri: Vi satser i Kautokeino Det sier Thor Aage Pedersen leder av reinslakteriet Aage Pedersen AS som nå bygger opp reinslakteriet i Kautokeino til å bli et av landets mest moderne. En hektisk flytteprosess av produksjonsutstyr har foregått fra Tana til Kautokeino i sommer og høst. Kautokeino er landets største reindriftskommune, det er selve hjertet for reindriftsnæringen. Helt naturlig for oss å satse her, sier Thor Aage Pedersen som nå flytter stadig større virksomhet til Finnmarksvidda. Reinslakteriet Aage Pedersen AS har lange tradisjoner med videreforedling av reinkjøtt i Tana. Men nå er deler av dette blitt historie. Etter at bedriften tidligere i år kjøpte opp MT-Slakt i Kautokeino har det vært en flytteprosess av utstyr og aktiviteter fra Tana til Kautokeino. Reinslakteriet MT-slakt i Kautokeino har et stor bygningsmasse, og vi skal bruke rundt 5 millioner på å pusse opp og tilrettelegge. Vi er nå godt i gang og klar for kommende slaktesesong. Det vil bli både slakting, nedskjæring og videreforedling her, men fortsatt Reinslakteriet Aage Pedersen AS har kjøpt opp slakteriet i Kautokeino. Store deler av virksomheten i Tana er nå flyttet til dit. Vi skal satse her i Kautokeino å bygge opp et toppmoderne slakteri og videreforedling til beste for hele reindriftsnæringen, sier Thor Aage Pedersen. Boazonjuovahat Aage Pedersen AS lea oastán Guovdageainnu njuovahaga. Stuora oasit doaimmas leat sirdojuvvon Deanus Guovdageidnui. - Mii áigut ovddidit doaimma dáppe Guovdageainnus ja hukset áibbas oππaáigásaš njuovahaga ja reidenrusttega mii galgá boahtit buorrin olles boazodollui, lohká Thor Aage Pedersen. 12

13 Hukse ja oπasmahttá Norgga stuorimus oππaáigásaš njuovahaga: Mii sirdit Guovdageidnui Dán lohká Thor Aage Pedersen, gii joπiha Aage Pedersen AS boazonjuovahaga, mii dál oπasmahttá Guovdageainnu njuovahaga Norgga eanemus oππaáigásaš boazonjuovahahkan. Mannan geasi ja av a lea leamaš sirdinhušša Deanus Guovdageidnui. Guovdageaidnu lea Norgga stuorimus boazodoallosuohkan, ja boazodoalu guovddáš báiki. Lea áibbas lunddolaš ahte mii ovdánahttit njuovahaga dáppe, lohká Thor Aage Pedersen, gii dál sirdá eambbo ahte eambbo doaimma Sis-Finnmárkui. Boazonjuovahat Aage Pedersen AS lea guhká juo reiden bohccobierggu Deanus. Muhto dál lea oassi das vássán áigi. Ma el go fitnodat dán jagi osttii MT-Slakt njuovahaga Guovdageainnus, de leat sirdán rusttegiid ja bargguid Deanus Guovdageidnui. Boazonjuovahagas MT-slakt Guovdageainnus leat stuora visttit ja mii áigut geavahit birrasiid 5 miljovnna kruvnno oπasmahttit ja heivehit daid. Mii leat bures joπus dainna ja leat gergosat njuovvagoahtit. Dáppe šaddá sihke njuovvan, uohppan ja reiden, muhto cáhpan galgá ain doaimmahuvvot Deanus. Dat soaitá maiddái sirdojuvvot boahtte jagi, go dien buvttadan- ja páhkkendoibmii dárbbašit mii oππa visttiid. Vuos eat áhkket Guovdageidnui visot, muitala Thor Aage, ja lea hui duhtavaš dainna go leat stuora oasi doaimmas ohkken ovtta sadjái. Njuovahagas Guovdageainnus áigot sihke njuovvat ja uohppat. Deanus galget ain leat soames bargit geat doaimmahit hálddahusa ja vuovdaleami. Guovdageainnus šaddá Arnt Inge Guttormsen beaivválaš joπiheaddjin. Heivvolaš ja oππaáigásaš Njuovahat áigu ain njuovvat Nortura-rusttegis Kárášjogas, ja dát guokte njuovahaga Finnmárkkuduoddaris nagodit dasto njuovvat birrasiid 6000 bohcco vahkkus. Sii geat barget Deanus leat buohkat mieπihan sirdit Guovdageidnui bargat vahkkuid, ja muπui orrut Deanus. Báikkála at Guovdageainnus šaddet badjel 40 bargi, ja mii leat hui duhtava at dainna go suohkan lea nu mielas min plánaide. Midjiide šaddá lagasvuohta boazodollui deaºalaš, go mii jáhkkit ahte lea munni buoridit beliid sihke njuovvama, reidema, 13

14 vil finnbiffproduksjonen bli i Tana. Den vil kanskje flyttes til neste år, for den produksjons- og pakkelinjen vil kreve nybygg. Vi har ikke plass til alt sammen i Kautokeino foreløpig, forteller Thor Aage som er veldig fornøyd å få sentralisert store deler av virksomheten. Reinslakteriet i Kautokeino vil både drive med slakt og nedskjæring. I Tana vil det fortsatt være igjen en del ansatte for administrasjon og salg. Det er Arnt Inge Guttormsen som vil bli daglig leder for nysatsingen i Kautokeino. Tidsmessig og moderne Reinslakteriet vil fortsatt slakte ved Nortura anlegget i Karasjok, og samlet kapasitet på de to slakterianleggene inne på Finnmarksvidda blir dermed omkring 6000 dyr i uka. De ansatte ved anlegget i Tana har samtlige sagt seg villig til å bli med på flyttelasset opp til Kautokeino som ukependlere. Kautokeino er reindriftsnæringens naturlige sentrum, det er helt naturlig for oss å satse her, sier Thor Aage Pedersen som nå oppruster slakteriet i Kautokeino til å bli landets mest moderne og største. - Guovdageaidnu lea boazodoalu lunddolaš guovddáš, ja midjiide lea áibbas lunddolaš deike bidjat návccaid, lohká Thor Aage Pedersen, gii dál oπasmahttá Guovdageainnu njuovahaga Norgga eanemus oππaáigásaš ja stuorimus boazonjuovahahkan. Lokalt i Kautokeino vil vi få over 40 ansatte, og vi synes selvsagt det er stas at kommunen er så velvillig til våre planer. For oss vil nærheten til reindriften bli viktig, for vi tror at det er rom for å forbedringer både på slaktesiden, foredling, nye produkter og salg. Og etter hvert enda bedre pris for reineieren. Med å være tilstede i landets viktigste reindriftskommune så kan vi alle få økte fordeler, sannsynligvis også få ut større slakteuttak, mener Thor Aage Pedersen som er eier av reinslakteriet som årlig omsetter for 100 millioner. Det aller meste mot matvarekjedene. Reinslakteriet har de siste årene satset mye på opprusting av et datastyrt produksjonssystem. Et selskap fra Island har levert utstyret, som er skreddersydd for produksjon av reinkjøttprodukter. Det er en skjære og pakkelinje som er det eneste anlegget i Norge og på verdensbasis, og er nå flyttet over i de nye lokalene inne på vidda. Voksende marked Den nye satsingen til reinslakteriet i Kautokeino er forventet å ha svært mange positive trekk. Nå vil et aktivt og moderne slakteanlegg stå klart i kommunen som har landets største andel av reindriftsnæringen. Anlegget vil ligge nært de sentrale vinterbeitene, og ved flytteveiene. I tillegg vil transport og frakt bli enklere. De siste årene har omsetningen for reinkjøtt vært god. Det har også gitt en stigning i prisene til reineierne, og utsiktene fremover er lovende. Vi ser at reinkjøtt etter hvert får en god markedsposisjon. For oss som har satset på salg gjennom de etablerte matvarekjedene har det gitt positive ringvirkninger både for oss og reineierne som leverer dyr til oss. I fjor slaktet vi selv dyr, i tillegg kjøpte vi opp de siste deler fra reguleringslageret og fra andre slakterier. Trolig kunne enda mer vært mulig å få ut i frysediskene og på familienes matbord landet rundt. Vi tror på vekst, og det er en av grunnene til at vi satset nå så hardt i Kautokeino. Og vi er glade for nå å komme med tyngde inn i landets viktigste reindriftskommune, sier Thor Aage Pedersen. 14

15 oππa buktagiid ja vuovdaleami dáfus. Ja daπi mielde galgá leat vejolaš lasihit mávssu boazoeaiggádiidda. Go leat guovdu Norgga deaºaleamos boazodoallosuohkana, de galggašii dat boahtit buorrin buohkaide, ja árvvusge lasihit njuovvamiid, oaivvilda Thor Aage Pedersen, gii eaiggáduššá oasi njuovahagas gos jahkásaš ruhtajorru lea birrasiid 100 miljovnna. Eanas boahtá biebmogávpedoaimmahagain. Boazonjuovahat lea ma emus jagiid bidjan ollu návccaid dasa ahte oπasmahttit dihtorstivrejuvvon buvttadanvuogádaga. Rusttegiid leat oastán Islándda fitnodagas, mii lea vásedin bohccobiergobuktagiid buvttadeami várás ráhkadan daid. Dat lea uohppan- ja páhkkenrusttet, mii lea áidna sihke Norggas ja máilmmis muπui, ja dat lea dál sirdojuvvon oππa doaimmahahkii Guovdageidnui. Biergojohtu lassána Guovdageainnu njuovahaga oππa doaimmahat vurdojuvvo buktit ollu buori ovdáneami. Dál gárvána doaibmi ja oππaáigásaš njuovvanrusttet suohkanis gos lea stuorimis oassi riikka boazodoalus. Rusttet lea guovddáš dálveguohtumiid ja johtingeainnuid lahka. Dat álkidahttá fievrredeami ja johtima. Ma emus jagiid lea leamaš buorre bohccobiergojohtu. Dat lea maid buktán eambbo mávssu boazoeaiggádiidda, ja boahtteáiggi vejolašvuoπat orrot leame buorit. Mii oaidnit ahte bohccobiergu daπi mielde oažžu buori márkansajádaga. Sihke midjiide geat leat vuovdalan bierggu dábálaš biebmogávppiid bokte ja boazoeaiggádiidda lea dat buktán positiiva liigeváikkuhusaid. Diibmá njuovaimet ieža bohcco, ja dasa lassin osttiimet ma emus osiid regulerenvuorkkás ja eará njuovahagain. Árvvusge liv ii leamaš vejolaš vel eambbo joπihit gávppiid galmmihandiskkaide ja olbmuid borramušbevddiide miehtá riikka. Mii jáhkkit ahte ovdáneapmi boahtá, ja danne leat ge nu garrasit viiddidan doaimma Guovdageainnus. Ja mii leat ilus go dál leat ožžon coavcci riikka deaºaleamos boazodoallosuohkanis, lohká Thor Aage Pedersen. Reinslakteriet har fått nye emballasje-produkter for produktene, med ny design og innpakning. Boazonjuovahat lea ráhkadan oππa olggožiid iežas gálvvuide, oππa design ja málle mielde. 15

16 Fra kommende slaktesesong er en ny aktør i gang i markedet for reinkjøtt. Det nye selskapet Varanger Rein AS som ble etablert i sommer har nå åpnet slakteportene både i Nesseby og inne på Finnmarksvidda. Ny aktør i markedet for reinkjøtt Vi mener det er behov for flere aktører i reinkjøttmarkedet. Det vil gi reineierne valgmuligheter, og det vil sikre konkurranse. Lønnsomheten og markedet er godt for reinkjøtt for tiden, så vi satser for fullt, sier Are Figved i Varanger Rein. Selv om selskapet er nydannet, så er det solide parter som nå har kommet sammen for å danne en helhetlig drift med hovedproduktet hentet fra reinkjøtt og reindriften. Fra Bugøynes kommer Ken og Raimond Abrahamsen som har drevet videreforedling av reinkjøtt i en årrekke. Johan Mathis Buljo har drevet slakteriet i Varanger i mange år, og Are Figved kommer fra næringslivet, men både med familiemessig og erfaringsmessig tilknytning til reindriften. Styreleder er Tor Mikkel Wara, og investeringsselskapet Ideal Trading AS (bakgrunn fra Ideal og Wasa) med produksjon og import av næringsmiddel helt tilbake til 1924, er med å sikre en økonomisk ryggrad. Vi har gått sammen med ulikt ståsted, erfaring og kompetanse. Det er vår styrke, og vi vil satse og sikre vår del av markedet. Vi mener reinkjøttet er unikt og at det ligger rette for et stort marked i framtiden. Det er plass til flere, og konkurranse er sunt. Det kan bety bedre priser og kår for dem som egentlig gir oss alle mulighetene reindriften og dyrene inne på vidda, slår en entusiastisk Are Figved fast. Mange distriktsarbeidsplasser Det nystartete selskapet har satset mye på å være operativ og klar for kommende slaktesesong. Det er investert flere millioner, blant annet i oppussing av slakteanleggene. Varangerbotn er oppgradert og har fått bedre gjerdeanlegg for bedre dyrehold, Suossjavre anlegget er blitt mer tidsmessig og moderne. Til sammen skal flere enn 40 heltids- og sesongansatte løfte det nye selskapet frem som et godt alternativ for slakt, videreforedling og salg av reinkjøtt. Videreforedlingen vil fortsatt foregå i Bugøynes, dette anlegget ble betydelig oppgradert i Der har man også en særdeles erfaren stab med medarbeidere, og det er et faktum at nettopp fra anlegget i Bugøynes er det hentet inn flere matpriser for eksklusivt reinkjøtt. Varanger Rein vil bli en betydelig aktør Ved slakteriet i Nesseby er det gjort opprusting nå før slaktesesongen. Deriblant er beitehagen og gjerdene økt betydelig for å gi bedre forhold til slaktedyrene. Unjárgga njuovahagas leat oπasmahttán rusttegiid dán av a njuovvamiidda. 16

17 Dán av a njuovademiide lea oππa boazonjuovahat doaimmas. Oππa ásahus Varanger Rein AS, mii álggahuvvui mannan geasi, lea dál rahpan njuovahatverráhiid sihke Unjárggas ja Sis-Finnmárkkus. Oππa boazonjuovahat Ollu bargosajit Easkka ásahuvvon fitnodat lea bidjan buot návccaid dasa ahte boahtit johtui dán av a njuovvamiidda. Leat investeren miljovnnaid, earret eará njuovvanrusttegiid oπasmahttimii. Vuonnabaπa rusttet lea oπastuvvon ja gárdi lea buoriduvvon buoret elliidgáhttema dihte, Šuoššjávrri rusttet lea oπastuvvon oππaáigásažžan. Oktiibuot galget badjel 40 ollesáigge- ja áigodatbargi ovddidit oππa fitnodaga buorren fálaldahkan, gos sihke njuvvet, reidejit ja vuvdet bohccobierggu. Mii oaivvildit ahte bohccobiergomárkanis dárbbašuvvojit eambbo fálaldagat. Dat addá boazoeaiggádiidda válljenvejolašvuoπa, ja sihkkarastá ahte njuovahagat gilvalit gaskaneaset. Bohccobierggu dáfus lea buorre gánnáheapmi ja biergojohtu lea buorre, lohká Varanger Vilt ovddasteaddji Are Figved. Vaikko fitnodat leat ge oπas, de leat nanu bealála at ovttas ásahan dievaslaš doaimmahaga man váldogálvvut bohtet boazodoalus ja bohccobierggus. Buoπggáin boahtiba Ken ja Raimond Abrahamsen, geat leaba ollu jagiid doaimmahan bohccobierggu reideme. Johan Mathis Buljo lea ollu jagiid joπihan njuovahaga Várjjagis, ja Are Figved boahtá ealáhuseallimis, muhto sus leat sihke fuolkevuoπa ja bargovásáhusa bokte anastagat boazodollui. Stivrajoπiheaddji lea Tor Mikkel Wara, ja investerenfitnodat Ideal Trading AS (duogážis lea Ideal ja Wasa), mii lea gitta 1924 rájes buvttadan ja importeren biebmogálvvuid, lea mielde sihkkarastime ekonomalaš beali. givrodat, ja mii áigut háhkat alcceseamet oasi márkanis ja sihkkarastit dan. Mii atnit bohccobierggu áibbas erenoamážin ja boahtteáiggis lea vejolaš olahit stuora vuoittu biergomárkanis. Lea sadji eanebuidda, ja hui buorre go lea gilvu. Dat sáhttá mearkkašit ahte sii geat lágidit midjiide buot vejolašvuoπaid, galget oažžut buoret hattiid ja eavttuid namalassii boazodoallu ja bohccot, deattuha Are Figved á girit. Are Figved er en av eierne i det nye selskapet Varanger Rein, og hans oppgave vil bli å ligge fremst med markedsarbeid. Det er opprettet salgskontor i Oslo for reinkjøttproduktene for selskapet. Are Figved lea okta oππa fitnodaga Varanger Rein eaiggádiin, ja su bargun lea ovddemussii ollet márkanbargguiguin. Fitnodat leat ásahan iežas buktagiid várás vuovdinkantuvrra Osloi. Biergoreiden galgá ain aπahuvvot Buoπggáin, ja dat rusttet lea oalát oπastuvvon 2012:s. Doppe leat ge aπaoahppan mielbargit, ja juste dát doaimmahat leat ge vuoitán má ga borramušbálkkášumi eksklusiiva bohccobierggu olis. Varanger Rein šaddá mearkkašahtti doaimmahat má gga suohkanis Finnmárkkus ja ásaha ollu bargosajiid, ja dasa lassin šaddet vel vuovdin- ja Mii leat mannan oktii iežamet iešguπetlágan duogážiin, vásáhusaiguin ja gelbbolašvuoπain. Dat lea min 17

18 i flere kommuner i Finnmark og skape mange arbeidsplasser, i tillegg kommer salg og administrasjon i Varangerbotn og Oslo. Det er god lønnsomhet i reinkjøttet og det er med på å skape arbeidsplasser lokalt, sier Are Figved som med det nye selskapet vil operere i 3 Finnmarkskommuner. Flere alternativer Vi ønsker å være et fullgodt alternativ for reindriften, og vi oppfatter at reindriften og reineierne vil ha litt flere valgmuligheter enn kun ett. Det er på ingen måte noen ønskesituasjon for næringen at det etter hvert nærmest har blitt en monopolsituasjon for reinkjøtt. Reineierne må få velge selv hvor de vil levere, og vårt håp er å bli en aktør som flere vil velge. Varanger Rein skal jobbe aktivt i markedet for å fremme reinkjøttet som produkt i eksisterende og nye markeder. Det vil reindriften tjene på i det lange løp. Vi ser store muligheter, slår Are Figved fast. Varanger Rein har opprettet eget salgskontor i Oslo for å bli mer aktiv og synlig. Vi kan ikke overlate alt salg av reinkjøtt til noen få kjeder. Da blir vi for sårbare, og historien forteller jo at det har skjedd før. Derfor vil vi være aktive på salg. Vi vil oppsøke nye markeder og søke nye muligheter. Reinkjøtt er en vare som er unik og spennende. I dag ser vi at også de unge finner reinkjøtt trendy og som mat for enhver anledning. Med aktivt å føle markedet på pulsen så kan man gjøre de rette grep. Markedet er størst i sør, derfor må vi være der. Det nytter ikke å sitte i Finnmark med fulle lagre og vente på at noen vil kjøpe. Det er vår oppgave å være aktive og gjøre jobben i markedet. Og det kan jeg forsikre om at vi i Varanger Rein vil gjøre, forteller Are Figved på telefon fra Oslo, som sammen med Ken Abrahamsen vil danne spydspissen for salg av reinkjøttet fra Finnmark. hálddahusossodagat Vuonnabaπas ja Oslos. Bohccobiergu lea gánnáhahtti buvtta ja dat lea mielde ásaheami báikkálaš bargosajiid, lohká Are Figved, gii dán oππa fitnodaga bokte ásaha doaimmaid golmma Finnmárkku suohkanis. Má ga molssaeavttu Mii áigut leat dievas molssaeaktun boazodollui, ja mii vuohttit ahte boazodoallu ja boazodoallit háliidit eambbo go ovtta válljenvejolašvuoπa. Ealáhussii gal ii leat buorre ahte lea šaddan meastta monopola bohccobierggu dáfus. Boazoeaiggádat fertejit beassat válljet geasa vuvdet, ja min doaivva lea šaddat dakkárin man oallugat válljejit. Varanger Rein áigu aktiivvala at háhkat márkaniid ja vuovdalit bohccobierggu sihke ovdalaš ja oππa márkaniidda. Dat šaddá áiggi vuollái vuoitun boazodollui. Mii jáhkkit ahte doppe leat buorit vejolašvuoπat, deattuha Are Figved. Varanger Rein lea ásahan vuovdinkantuvrra Osloi vai sáhttet leat eambbo aktiivvat ja oidnosis. Mii eat sáhte bohccobierggu vuovdima bidjat moatti biebmogálvodoaimmahaga háldui. De gal šattalii beare eahpesihkkaris dilli, ja dat han lea ovdal dáhpáhuvvan. Danne áigut dál ieža aktiivvala at vuovdalit. Mii áigut fállat oππa márkaniidda ja ohcat oππa vejolašvuoπaid. Bohccobiergu lea erenoamáš ja gelddolaš gálvu. Dál gullat ahte nuorat atnet bohccobierggu trendyn mii heive juohkelágan oktavuoπain. Go aktiivvala at guorahallá márkana, de sáhttá rievttes láhkai ja rievttes áigái oažžut coavcci. Stuorimus márkan lea lulde, ja danne fertet mii leat doppe. Ii leat ávki ohkkát Finnmárkkus stuora vuorkkáid alde ja vuordit ahte soamis boahtá oastit. Dat lea min bargu á girit vuovdalit ja fállat márkaniidda. Ja dan gal lohpidan ahte Varanger Vilt áigu dahkat, muitala Are Figved telefovnna aπa Oslos, gii ovttas Ken Abrahamseniin galgá leat Finnmárkku bohccobierggu vuovdaleami njunuš. 18

19 Til tross for reduksjon i slaktevolum i perioden så falt også prisene i samme periode. Prisene ble i denne perioden redusert med 10,46 kr/kg. Det ser derimot ut som at trenden har snudd. Etter flere år med negativ prisutvikling og et stramt marked så ser det nå ut som etterspørselen er stor prisen er på tur opp. Kjøttpris og etterspørsel på tur opp Prisnedgangen i perioden kan sees i sammenheng med reduksjonen i gjennomsnittsvektene, og en større prisdifferensiering hos slakteriene. Økte slakte- og fraktkostnader, som er en del av bruttoprisen, forsterker også prisnedgangen for reineier. Som det går fram av tall fra totalregnskapet så er den totale gjennomsnittsprisen redusert med kr 10,46 pr. kg fra 2009 til 2011 og hvorav reduksjonen fra 2010 til 2011 er på kr 3,97 pr. kg. Det har altså vært en prisreduksjon på rundt 15 % de siste 3 årene. Store forskjeller Fra 2010 til 2011 har gjennomsnittsprisen blitt redusert i de fleste områder, unntatt Karasjok øst, Kautokeino midt og Troms. Prisøkningen de tidligere årene har hatt sammenheng med økt etterspørsel, økt konkurranse gjennom flere aktører på markedet, og at det ikke har vært gitt adgang til import av reinsdyrkjøtt med redusert toll. Nå ser det ut som etterspørselen er stigende som resulterer i positiv prisvekst. I 2009 ble det imidlertid avdekket feil i prisrapporteringen fra slakteriene, hvor man gjennom noen år har rapportert for høye priser. Dette ble korrigert for 2009, og i kombinasjon med en vanskelig markedssituasjon fikk man for første gang på mange år en prisreduksjon. For 2010 og 2011 skyldes prisnedgangen den vanskelige markedssituasjonen disse årene. Etter flere år med stramt marked så har derimot nå etterspørselen tatt seg opp igjen, og det ligger an til en viss prisøkning for 2013 sesongen. 19

20 Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino har under planlegging en reindriftsfaglig og duodjifaglig utdanning. Planen er å få frem en studieplan som skal gi duodji, reindrift og reindriftsrelaterte fag på et nivå som er mellom videregående opplæring og høgskoleutdanning. Fagskole for reindrift og duodji Det har blitt arbeidet lenge med å få frem en fagskole for reindriften. Et studie som er eksakt tilpasset næringens behov og dagens virkelighet for reindriften. Nødvendigheten er stor for de samfunnsmessige endringer legger nå stadig nye utfordringer fremfor reindriftsnæringen. I forbindelse med at det skal bygges nytt skolebygg for Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino har planene blitt kraftig aktualisert det siste året. Rammeverket rundt fagskolen har blitt drøftet i næringen og reindriftens organisasjoner, og saken er nå så langt utredet at den skal behandles i skoleutvalget for så å legges frem for styret for skolen. Formål Fagskolen skal gjøre reindriftsutøvere bedre utrustet til å håndtere utfordringene i reindriften innenfor en rekke områder. Særdeles aktuelle spørsmål vil være knyttet til areal, juridiske saker, organisasjonsarbeid, økonomi og regnskap og offentlig forvaltning. Studiet på den kommende fagskolen vil også legge vekt på bedriftsetablering og entreprenørskap, samt alle de praktiske utfordringene som reindriften har bl.a kommunikasjon, transport og logistikk. Vi mener bestemt at behovet er svært stort for å få i gang en fagskole som har en studieplan som ligger helt opp mot dagens konkrete utfordringer som reindriften står ovenfor. Næringen har vært i endring de senere år, og mer vil komme. En fagskole kan være med å gjøre de kommende reindriftsgenerasjoner bedre rustet til å møte utfordringer, mener rektor ved Samisk videregående skole og reindriftsskole, Ellen Inga O. Hætta. Hun føyer til at er naturlig å se fagskole i reindrift i sammenheng med fagskole i duodji, da disse næringene har mye. Felles. Duodji henter mye av råvarene fra reindrift. Meningen med slik etablering er at både duodjiutøvere og reindriftsutøvere skal få en utdanning som er tilpasset disse næringer. Det vil være noen emner som er felles for duodji og reindrift, men mer spesifikke fag vil tilpasses den enkelte næringens behov. Målgruppe Etter planen skal dette bli en veldig næringsrettet utdanning. Det vil derfor være naturlig å hente elevmassen til den kommende fagskolen fra de som har videregående opplæring i naturbruk og reindrift. I tillegg skal de ha gjennomført 2 års læretid og bestått fagbrev i reindrift. Men etter planen skal den nye fagskolen også ha sine dører åpne for reindriftsutøvere over 25 år med realkompetanse i reindrift og minst 5 års praksis. De må gjerne komme fra hele Norden, eventuelt andre reindriftsområder. Opptak til fagskole i duodji vil være tilsvarende, men med grunnlag i dudji som fag. Fagskolen kan også bli en fagutdanning som et springbrett til videre studier innenfor reindrift og reindriftsrelaterte fag, deriblant også bachelor i reindrift. Vi håper å komme raskt i gang, behovet for Fagskolen i reindrift og duodji er svært stor. Den kan dekke et utdanningsbehov både nasjonalt og internasjonalt, sier rektor Ellen Inga O. Hætta. 20

21 Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla Guovdageainnus lea pláneme boazodoallofágalaš ja duodjefágalaš oahpu. Plána lea ráhkadit oahppoplána mii galgá addit duoji, boazodoalu ja boazodoallofágalaš fágaid dakkár dásis mii lea joatkkaoahpu ja allaskuvlaoahpu gaskkas. Boazodoalu ja duoji fágaskuvla Lea guhká bargojuvvon oažžut áigái fágaskuvlla boazodoalu várás. Oahpu mii lea juste heivehuvvon boazodoalu dárbbuide ja otná boazodoalu dillái. Dat lea hui dárbbašlaš danne go servodatguoski rievdamat dál buktet daπistaga oππa hástalusaid boazodoalu guovdu. Go dál galgá huksejuvvot oππa skuvlavisti Sámi joatkkaskuvlii ja boazodoalloskuvlii Guovdageainnus, de leat plánat fas šaddan hui áigeguovdilat ma emus jagi mielde. Boazodoallu ja dan organisašuvnnat leat gieπahallan plánaid, ja ášši lea dál dan muddui ielggaduvvon ahte galgá gieπahallojuvvot skuvlalávdegottis ja dasto ovddiduvvot skuvlla stivrii. Ulbmil Fágaskuvla galgá ráhkkanahttit boazodolliid buorebut nagodit dustet ja hálddašit boazodoalu hástalusaid má gga suorggis. Erenoamáš áigeguovdilis áššit leat areála, juridihkalaš áššit, organisašuvdnabargu, ekonomiija, rehketdoallu ja almmolaš hálddahusdoaibma. Boahttevaš fágaskuvlla oahpus deattuhuvvo maiddái fitnodatásaheapmi ja entreprenevradoaibma, ja buot eará geavatlaš hástalusat maid boazodoallu deaivida, earret eará kommunikašuvdna, fievrredeapmi ja logistihkka. Mii oaivvildit ielgasit ahte lea hui dárbbašlaš oažžut áigái fágaskuvlla mas lea oahppoplána mii vuhtii váldá daid dihto hástalusaid maid boazodoallu duoπai vásiha. Boazodoalus leat leamaš stuora nuppástusat ma emus jagiid, ja eambbo bohtet. Fágaskuvla sáhttá leat mielde boahttevaš buolvvaid buorebut ráhkkanahttit hástalusaide, oaivvilda Sámi joatkkaskuvlla ja boazodoalloskuvlla rektor Ellen Inga O. Hætta. Son lasiha vel ahte lea lunddolaš geah at boazodoalu fágaskuvlla ovttas duoji fágaskuvllain, go dáin ealáhusain lea ollu oktasaš. Duodji viežžá ollu ávdnasiid boazodoalus. Ulbmil diekkár ásahemiin lea ahte sihke duojárat ja boazodoallit galget oažžut oahpu mii lea heivehuvvon dieid ealáhusaide. Muhtin fáttát leat oktasa at duojis ja boazodoalus, muhto dihto fágat galget heivehuvvot goappáge ealáhusa erenoamáš dárbbuide. Ulbmiljoavku Plána mielde galgá dát šaddat oahppu vásedin ealáhusa várás. Danne lea lunddolaš boahttevaš fágaohppui váldit oahppin dakkáriid geat leat joatkkaskuvllas vázzán luonddugeavaheami ja boazodoallooahpu. Dasa lassin galget sii aπahan 2 jagi oahpahallama ja ožžon fágareivve boazodoalus. Muhto plána mielde galgá oππa fágaskuvla maiddái váldit oahppin boazodolliid badjel 25 jagi geain leat duohtagelbbolašvuohta boazodoalus ja unnimusat 5 jagi bargan doppe. Sii ožžot eandalii boahtit eará davviriikkain, ja maiddái eará boazodoalloguovlluin. Duoji fágaskuvlii váldojuvvojit oahppit seamma ládje, muhto dalle galgá leat duodjeoahppu ovdala as. Fágaskuvla sáhttá maiddái šaddat vuoππun viidáset oahpu váldimii boazodoalus ja boazodollui guoskevaš fágain, earret eará boazodoallo bachelor oahpu vuoππun. Mii sávvat farggamusat boahtit johtui, go lea hui stuora dárbu oažžut áigái Boazodoalu ja duoji fágaskuvlla, lohká rektor Ellen Inga O. Hætta. 21

22 Sveriges Landbruksuniversitet (SLU) publiserer nå forskningsinformasjon også på samisk. Nylig ble fire viktige forskningsresultater sendt ut på nordsamisk. Det er rapporter med direkte betydning for reindriften. Viktig svensk forskningsinfo Ved Sveriges Landbruksuniversitet (SLU) driver man også forskning som har betydning eller er direkte knyttet til reindriften. Fire av universitetets populærvitenskapelige publikasjoner «Fakta Skog» er nå også oversatt til nordsamisk og blitt publisert på internett. De utgitte utgavene tar for seg ulike sider av skogbruk, naturvern og reindrift, tradisjonell kunnskap om reinens beite, vinterbeite og reindriftsnæringen og skogbruket. SLU er Sveriges ledende universitet innen landbruksvitenskap og miljøvorskning. De har virksomhet over hele landet. Reindrift og skogbruk i nord-sverige Skogbruket sliter med driften i skogen i de nordlige områder av Sverige. Naturvernede områder og reindriften gir et betydelig mindre avvikling og lavere sysselsetting innen skogdrift og skogsindustri. Tilpasset reindriften må deler av skogen hogges senere. Reindriftsnæringens økonomi er i høyeste grad berørt av antall rein i beitet, og behovet for støtteforing. Nå er verktøy utviklet som skal kunne kartlegge ulike beitemarker og dermed danne grunnlag for diskusjon og bruksdeling mellom skogbruket og reindriften. SLU har faktainformasjon tilgjengelig på sine internettsider. Tradisjonell kunnskap om beitevekstene De samiske språkene er kjent for å ha en omfattende terminologi for å beskrive ulike naturfenomen. Har også reindriften detaljert kunnskap om hvilke vekster reinen beiter på..? Svenske reineiere ble vist bilder av ulike vekster og fikk satt navn på dem. Var det en tradisjonell kunnskap som fortsatt var 22

23 formasjon for reindriften bevart. Forskningsrapporten forteller mer om det. Vinterbeite hvordan kan det gjøres bedre? I Sverige har det vist seg at jordforbedring i skogen har en negativ påvirkning av laven, og det viktigste vinterbeite for reinen. Konvensjonelle metoder for å bedre forholdene for skogen har et negativt utfall for reinens beite og for næringen på sikt. Nå har forskerne i nabolandet sett på metoder for å gjøre bedringer for skogveksten samtidig som man minker den naturlige veksten i skogbunnen og at reinlaven bevares. Reindriften og skogbruk Konflikter i utmarka i Sverige har blitt vanligere, og ofte skjer direkte interessekonflikt mellom ulike brukergrupper. Etter hvert som skogsdriften har blitt mer mekanisert og industrialisert har konfliktnivået økt. Nå vil begge næringene forsøke å komme frem til løsninger som kan bedre forholdene og gi en akseptabel sameksistens. Det er en sak som SLU Sveriges Landbruksuniversitet har satt fokus på. Saken kan leses både på svensk og samisk på nettsiden. 23

24 Utsiktene er svært gode med klare slakterier og ikke minst et marked som nå bare venter på årets reinkjøtt. Etter planen skal rein slaktes i Finnmark i kommende slakteperiode i høst og på forvinteren. Slakteriene melder om stor etterspørsel, og solide bestillinger. Markedsutsiktene for reinkjøtt er bedre enn på lenge. Gode utsikter foran slaktesesongen Årets slakting er nå i full gang i mange slakterier over hele landet. I Finnmark skal det etter planen slaktes nærmere dyr. Det nye markedsutvalget for reinkjøtt har gjort en glimrende jobb de senere år, og fått reinkjøtt på alle matbord landet over. Utsiktene for årets slaktesesong for reindriften er bedre enn på mange, mange år. I juni 2013 var det rundt 400 tonn på lager. Det er normalt. Markedsutvalget ser at etterspørselen har økt siden i fjor. Det har vært et godt salg og de regner med at det er omsatt 2400 tonn høsten 2012 til høsten Det er rundt % mer enn i et normalår. Reguleringslageret er borte, forteller lederen i markedsutvalget John Anders Lifjell Det betyr at det er manko på kjøtt i markedet og hovedutfordringen er nå at det slaktes nok til å møte markedet. Lovende i Finnmark I Finnmark er det to store aktører som tar det aller meste av reinslakt. Det er Aage Pedersen i Tana som slakter nå både i Karasjok og Kautokeino. I Nesseby og Varanger er det nystartete slakteriet Varanger Rein i gang med slakteri både i Varangerbotn og på Sjuosjavri inne på vidda. Sommeren har vært ekstremt god i nord, også for reindriften. Derfor er det forventninger i næringen om god slaktevekt. I tillegg er markedssituasjonen for reinkjøtt lysere og bedre enn på mange år. Det finnes ingen store og tyngende fryselagre, og etterspørselen om det flotte kjøttet fra vidda er god. 24