4 4. Å R G A N G 1 : : fastsettelse av reintall 10 : måtte forlate forhandlingsbordet 16 : suksess med refleks

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4 4. Å R G A N G 1 : 2011. 4 : fastsettelse av reintall 10 : måtte forlate forhandlingsbordet 16 : suksess med refleks"

Transkript

1 4 4. Å R G A N G 1 : : fastsettelse av reintall 10 : måtte forlate forhandlingsbordet 16 : suksess med refleks

2 sisdoallu : innhold oaive álus : leder Må fastsette nye reintall DNA-jakt Vi måtte forlate forhandlingsbordet Bærer kostnaden for økende rovdyrbestand.. 13 Suksess med refleks / Šleπggonat ábuhit tonn reinkjøtt skaper bekymring / 500 tonna bohccobiergu vuorrástuhttá Rein på sultegrensen i grenseland mellom lov og sedvane / Bohccot nelgot láhka ja árbevierru Tettere samarbeid mellom Mattilsynet og Reindriftsforvaltningen / Lagat ovttasbargu Biebmobearráigeah u ja hálddahusa gaskka. 33 Tamreinlaget vil til fjells Reindriftsforvaltningen fortsatt med utfordringer / Boazodoallohálddahusas ain hástalusat Høyskolestudium fra vidda / Allaskuvlaoahppu duoddaris Reindrift vil alltid være i mitt hjerte / Boazodoallu lea álo mu váimmus Nytt fra reindriftskontorene Rekordstor omslutning om samisk uke i Tromsø Mun lean vuollegašvuoπain, muhto maiddái stuora iluin easkka álgán boazodoallohoavdan gaskaboddosa at rádjái. Ellen Inga O. Hætta, gii easkka lea luohpan boazodoallohoavdan, muitalii ovddit Boazodoallooππasiin man árvvolaš ja deaºalaš gelbbolašvuohta boazodoallohálddahusas gávdno. Dan oainnus lean mun maid ollásit. Muhto hástalusat leat ollu, sihke boazodoalus alddis ja hálddahusas, ja mu ávžžuhus lea vuostáiváldit hástalusaid aktiiva dáhtuin, gelbbolašvuoπain, ovttasdoaibmanvuoi ain ja -návccaiguin ja jurddašit movt mii háliidit ahte sámi boazodoallu galgá leat 10, 20, 30 jagi geah en, ja vel dobbelis. Sáhttá ádjánit ovdal go (bissovaš) boazodoallohoavda lea virgáduvvon. Liikká lea deaºalaš ahte eat geavat gaskaboddosašvuoπa ággan dasa ahte vuordit, - vuordit ahte «áššit ilget». Dan mii eat astta. Ii ge dáidde boazodoalus ge dilli dál vuordit. Ja mis leat doaimmat doaimmahit go galgat aπahit Stuoradikki mearridan boazodoallopolitihka, nu ahte aktiiva daguid bokte sáhttit olahit ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš guoddevašvuoπa sámi boazodoalus. Okta deaºaleamos doaimmain guhkes áigái lea leamaš oažžut 2007 boazodoallolága doaibmat, earret eará mearrádusaid dahkama ja boazologu mearrideami bokte sihke hálddahusas ja boazodoalus siskkáldasat sin iešmearrideami ja mieldemearrideami vuoigatvuoπa bokte. Mii fertet ovttasráπiid fuolahit ahte «reaiddut» maid mii leat ožžon gieπahallat hástalusaid ja doaimmaid namalassii ahte láhka ja njuolggadusat geavahuvvojit aktiivvala at nannet legitimitehta, árvoháhkama, bargosajiid ja dárbbašlaš rekrutterema boazodollui. Hálddahusa doaibman lea láh it dili dasa ahte dát sáhttá dáhpáhuvvat, muhto dat ii sáhte ollašuvvat eambbo go aktiiva ja doaimmalaš ovttasbarggu bokte boazodoaluin. Dát lea muhtin sajiin riikkas ájehuvvon leat erenoamáš váttis proseassa. Muhto dat liikká ii leat unnit deaºalaš. Almmolaš oaivillonohallamat ja media állosat leat ájehan ahte hástalusat leat sihke boazodoalus ja hálddahusas, ja iešguπet sajiin boazodoalus ja hálddahusas ja leat hástalusat iešguπet hálddahusdásiid gaskka. Dat iešalddis muitala ahte sihke boazodoallu ja hálddahus ferteba ovttasbarggu ja gulahallama ja buoridemiid bokte bargat mihttomeriid olahemiin. Bealistan jáhkán mun hui sihkkarit ahte sihke hálddahusas ja boazodoalus lea oktasaš ja ielga dáhttu nannet legitimitehta ja beaggima buori barggu ja buriid proseassaid bokte. Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på 2000 og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Besøksadr.: Markvein 14, Alta Postadr.: Postboks 1104, 9504 Alta Tlf / Faks e-post: Redaksjon: Journalist og fotograf: Rune Muladal e-post: Journalist og fotograf: Tor Schulstad e-post: Annonser: Reindriftsforvaltningen Telefon e-post: Sámegillii jorgalan/ Oversetting Inger-marie Oskal Grafisk produksjon: Fagtrykk Idé as, Telefon Telefaks e-post: 2 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2011

3 Jan-Yngvar Kiel Gaskaboddosaš boazodoallohoavda : Konstituert reindriftssjef Eatnamat lea ge mávssoleamos vuoππun dakkár ealáhussii go boazodoallu lea. Boazodoalu olles legitimitehta lea adnojuvvon dan dillái ahte dat dárbbaša lunddolaš ja báikkálaš guohtumiid. Danne lea áibbas ielggas ahte areálakárten, areálageavaheami duoπašteapmi ja areálasuodjaleapmi leat áibbas guovddáš doaimmat dasa ahte sihkkarastit áddejumi boazodoalu dárbbuide ja sihkkarastit resursavuoπu boahtteáigái. Hálddahus áigu bidjat návccaid ovdánahttit oππa kárttaid oππa teknologiijaid, oππa vuogádagaid, ja oππa vugiid bokte ovdanbuktit kártadieπuid. Dan olis áigu hálddahus vuoruhit áigges áigái almmuhit daπistaga buoret diehtogova boazodoalu areálageavaheami, areáladárbbuid ja areálahástalusaid hárrái. Kárttat šaddet deaºalaš veahkkeneavvun dahkamis boazodoalu areálageavaheami ja areálaid mearkkašumi dovddusin ja eambbo áddehahttin sihke almmolaš ja priváhta beroštumiid guovdu. Boazodoalu dárbu oažžut erenoamáš divrras eatnamiid sihkkarastojuvvot, lea ge okta dain dieπuin maid lea álkit ilget buriid kárttaid bokte. Bohccobierggu márkandilálašvuohta ja boazodoallošiehtadallamiid boatkaneapmi dáidet maiddái leat áššit mat leat deaºala at ollu boazoeaiggádiidda. Lassin dasa leat vel hástalusat stuora boraspirevahágiid geažil dadjat buot boazodoalloguovlluin. Go muhtin orohagat ja siiddat stuora ja bistevaš boraspirevahágahttimiid geažil eai nagot fuolahit ealuideaset ge, de lea dat duoπalaš áitta boahttevaš sámi boazodoalu vuostá. Dát lea hástalus sihke elliidsuodjaleami, ealáhusa árvoháhkama, boazodolliid ja sin bearrašiid birgenlági ja bargosajiid dáfus, ja ii ge unnimusat boazodoalu vejolašvuoπa hárrái geasuhit ja doalahit nuorra olbmuid. Lea buorre ágga vuordit buoret boraspirehálddašeami ja buoret buhtadusortnegiid boraspirevahágiid ovddas, mat vuhtii váldet boazodoalu dárbbuid ja erenoamášvuoπaid. Jan-Yngvar Kiel Gaskaboddosaš boazodoallohoavda Det er med en betydelig grad av ydmykhet, men også stor glede jeg nettopp har tatt fatt på oppgaven som reindriftssjef med konstituering fram til Ellen Inga O. Hætta, som nettopp gikk av som reindriftssjef, beskrev i siste nummer av Reindriftsnytt i 2010 den verdifulle og viktige kompetansen som finnes i reindriftsforvaltningen. Det er et bilde jeg slutter sterkt opp om. Men utfordringene er mange, både i reindriftsnæringa selv og i forvaltningen, og det er min oppfordring at utfordringene møtes med en aktiv holdning, kompetanse, samhandlingsvilje og -evne og tanker om hvordan vi ser for oss at spesielt samisk reindrift skal se ut om 10, 20, 30 år eller enda lenger fram i tid. Arbeidet med tilsetting av (fast) reindriftssjef kan enda ta noe tid. Det er likevel viktig at en ikke bruker midlertidighet som unnskyldning for ikke å være aktiv nå, bare for å vente til alt har «satt seg». Det har vi ikke tid til. Det har neppe heller næringa tid til. Og vi har en jobb å gjøre for å bidra til at reindriftspolitikken Stortinget har vedtatt, blir ført ut i aktiv handling på en slik måte at vi kan nå målene om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft i den samiske reindrifta. både reindrifta selv gjennom sin selv- og medbestemmelsesrett og forvaltningen har stått overfor på lang tid. Vi må i fellesskap se til at det «verktøyet» vi har fått for å handtere utfordringene og oppgavene gjennom lov og forskrifter blir brukt aktivt, målrettet og positivt for å styrke legitimitet, verdiskaping, sysselsetting og nødvendig rekruttering i reindrifta. Forvaltningens rolle er å bidra til at det kan skje, men det kan ikke skje uten reindriftsnæringas aktive og streke medvirkning. Dette har vist seg å være en spesielt krevende prosess i deler av landet. Men ikke mindre viktig av den grunn. Den offentlige debatten og medieoppslag har vist at utfordringene er fordelt på næring og forvaltning, innenfor næringen og innenfor forvaltningen og mellom ulike forvaltningsnivå. Det skulle gi et godt bilde på at samhandling og dialog og forbedringer som mål, må legges til grunn for arbeidet framover både i forvaltningen og i reindriftsnæringa selv. Jeg tror dessuten ganske sikkert både forvaltningen og reindriftsnæringa selv har klare felles interesser i å styrke sin legitimitet og sitt omdømme gjennom godt arbeide og gode prosesser. Bruken av arealressursene er selve grunnlaget for en beitenæring som reindrifta. Hele reindriftsnæringas legitimitet er knyttet til det faktum at den er basert på høsting av naturgitte, arealbasert, lokale beiteressurser. Det er derfor åpenbart at arealkartlegging, dokumentasjon av arealbruk og arealvern er helt sentrale oppgaver for å sikre reindrifta forståelse og fortsatt ressursgrunnlag for framtida. Gjennom økt satsing på utvikling av nye kart ved bruk av ny teknologi, nye metoder og nye framstillingsmåter av kartfestet informasjon, skal forvaltningen prioritere å legge fram et stadig bedre informasjonsbilde over reindriftsnæringas arealbruk,- behov og arealutfordringer. Dette vil være viktige hjelpemidler i arbeidet med å gjøre reindriftas arealbruk og betydning av den kjent og bedre forståelig for andre både i offentlig og privat sektor. Reindriftas behov for sikring av særlig verdifulle arealer, er blant de oppgavene som lettere kan kommuniseres ved hjelp av mer utviklet kartbasert informasjon. I tillegg er markedssituasjonen for reinkjøtt og brudd i forhandlingene om ny reindriftsavtale, sannsynligvis tema som opptar mange i reindriftsnæringa nå. På «toppen» kommer situasjonen med store rovdyrskader i store deler av reindriftsområdet. Når enkelte distrikter og siidaer ikke en gang makter å vedlikeholde flokkene som følge av store og vedvarende rovviltskader, er det en grunnleggende trussel mot framtidig samisk reindrift. Nå utfordres dyrevelferd, verdiskaping i næringa, inntekter til utøverne og deres familier, sysselsetting og ikke minst næringas evne til å trekke til seg og beholde unge utøvere for framtida. En forbedret rovviltforvaltning og bedre erstatningsordninger for tap til rovvilt som ivaretar reindriftas behov og særtrekk, er det god grunn til å se fram til. Jan-Yngvar Kiel Konstituert reindriftssjef Arbeidet med å få reindriftsloven av 2007 til å virke bl.a. gjennom vedtak og fastsetting av bruksregler og reintall, er noe av det viktigste boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2011 3

4 Landbruks- og matdepartementet opphevet Reindriftstyrets vedtak om høyeste reintall for sju reinbeitedistrikter i Finnmark. Sakene ble sendt tilbake til Reindriftsstyret for ny behandling. Må fastsette nye r Bakgrunnen for at Landbruks- og matdepartementet har foretatt en vurdering av Reindriftsstyrets vedtak, er at reintallet i deler av Finnmark er for høyt i forhold til beitegrunnlaget. I 2007 ble det vedtatt en ny reindriftslov som blant annet innebærer at de enkelte distrikter skal utarbeide bruksregler der også øvre reintall for siidaene i distriktet inngår. Bruksreglene, som skal sikre en økologisk bærekraftig utnytting av distriktets beiteressurser, skal godkjennes av områdestyrene. Men når det gjelder reintallene, skal disse endelig godkjennes av Reindriftsstyret. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk understreker at det pågående arbeidet i Reindriftsstyret er svært viktig. Jeg ser at den prosessen som nå pågår er utfordrende for Reindriftsstyret. Jeg har imidlertid full tillit til at styret, i nær dialog med de aktuelle distriktene, vil fatte nye vedtak om øvre reintall som klart viser og sannsynliggjør at de er i samsvar med målsettingen om en økologisk bærekraftig reindrift, sa landbruks- og matminister Lars Peder Brekk etter at vedtaket ble fattet. Ikke godt nok Reindriftsstyret fattet vedtak om høyeste reintall i ni distrikter i Finnmark i sitt møte 9. og 10. desember På grunn av den vanskelige ressurssituasjonen i deler av Finnmark, valgte Landbruks- og matdepartementet å foreta en vurdering av alle disse vedtakene. Varsel om at departementet skulle foreta en slik gjennomgang, ble derfor sendt de aktuelle distriktene i slutten av desember. Departementet har opphevet vedtakene om høyeste reintall for følgende distrikter: 9 orgas 19 Sørøy 26 Lákkonjárga 27 Joahkonjárga 33 Spalca 35 Fávrrosorda 40 Orda Ikke økologisk bærekraft Bakgrunnen for at vedtak om høyeste reintall for disse distriktene ble opphevet, er at departementet verken finner det dokumentert eller sannsynliggjort at distriktene vil kunne Vi er nå er inne i en kritisk og avgjørende fase for å få reindriften økologisk bærekraftig. Dette gjelder ikke minst i de områdene av Finnmark som i dag både har for høye reintall og opplever beitekonflikter, sier Brekk som påpeker at i en slik situasjon er det særdeles viktig at vi får et reintall som er tilpasset ressursgrunnlaget, understreker landbruks- og matministeren. Bakgrunnen for at departementet opphevet vedtaket var blant annet: «det ikke er tilstrekkelig redegjort for om distriktene forventes å oppnå normer for vekter, kalvetilgang eller produksjon med vedtatt reintall. Videre kan vi heller ikke se at oppfølgingen av reintallsvedtakene i distriktene er tilstrekkelig konkretisert av Reindriftsstyret. Dette gjelder både i forhold til utvikling av reintall og av normene. Følgelig finner departementet det verken tilstrekkelig dokumentert, eller sannsynliggjort at distriktene vil kunne oppnå målet om økologisk bærekraft med de vedtatte reintallene». 4 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2011

5 eintall oppnå målet om økologisk bærekraft med de vedtatte reintallene. Reindriftsstyrets vedtak om høyeste reintall for distriktene 13 Lagesduottar og 14A Spiertagaisa er ikke opphevet. Etter departementets syn vil det imidlertid være naturlig med en ny gjennomgang av øvre reintall for disse distriktene når det foreligger avklaring av bruken av de ulike årstidsbeitene. I reindriftsstyret forholder vi oss til uttalelsene fra departementet om overprøvinga. Vi registrerer at departementet reagerer på et fortsatt for høyt reintall. Dette tas ordentlig på alvor og vi jobber konkret får å få ned reintallet. Vi har hatt nye møter med de aktuelle områdestyrene og behandler de nye planene for reintallreduksjoner den 14. april, sier lederen i reindriftsstyret Inge Ryan. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2011 5

6 DNA-jakt etter forfedrene til villrein og tamrein 6 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2011

7 Professor Knut H. Røed har i mange år arbeidet med å undersøke arvematerialet hos tam og villrein for å kartlegge opprinnelse og historisk utvikling. Tamreindriften i Finnmark har neppe sitt utspring fra villreinstammene som engang krysset viddene i nord for tusenvis av år siden. Det viser nye og omfattende undersøkelser, når nåværende arvemateriale hos rein sammenlignes med arkeologisk materiale. Forfedre til dagens tamrein i Finnmark kommer ikke fra villreinbestanden som engang krysset Finnmarksvidda. Det viser nyere forskning. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2011 7

8 Undersøkelsene av arkeologisk materiale i Finnmark viser at villreinen her fra historisk tid ikke er forfedre til dagens tamreinbestand. : fakta Professor Knut H. Røed sier at dette arbeidet aldri kunne vært gjennomført uten aktiv støtte og deltagelse fra sentrale samarbeidspersoner som forsker Gro Bjørnstad (Norges veterinærhøgskole), forsker Øystein Flagstad (Norsk institutt for naturforvaltning), professor Svein Indrelid (Universitet i Bergen) og 1. konservator Anne-Karin Hufthammer (Universitetet i Bergen). Arbeidet har foregått gjennom ulike prosjekter som: «Opprinnelse til norsk tamrein - genetisk analyser av arkeologisk materiale» med støtte fra Reindriftens Utviklingsfond. «Opprinnelse til norsk villrein - genetisk analyser av arkeologisk materiale» med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning. «Reinsdyr og reinsdyrfangst på Hardangervidda i jernalder og middelalder» med støtte fra Universitet i Bergen. For over år siden var store deler av Nord-Europa, Vest-Russland og Nord-Amerika dekket av is. Reinens utbredelse i denne perioden var da sør for isen i Eurasia og i Nord- Amerika, samt i store isfrie områder øst i Russland som den gang også hadde landforbindelse med Nord-Amerika. Da isen etter hvert trakk seg tilbake fulgte reinflokkene etter. Det skulle bli starten på vår flere tusenårlige historie om jakt og villreinfangst. Arkeologisk og historisk forskning har så forsøkt å påvise overgangen mellom villreinjakt og senere tamreindrift. Når sluttet villreinjakten, når og hvor begynte tamreindriften...? Det har lenge blitt hevdet at det har vært en naturlig og glidende overgang gjennom historien. Nå har nyere forskning gjennom avansert bruk av DNA utfordret denne enkle forklaringen på tamreinens opphav. Reinens DNA- spor Professor Knut H. Røed ved Norges veterinærhøyskole er en av Norges fremste eksperter på analyser av arvematerialet hos rein. Gjennom et omfattende forskningsarbeid i inn og utland har man grepet fatt i problemstillingen med å forsøke å finne spor som viser hvor og når deler av villreinbestanden inngikk i tamreindrift. Reinsdyr er særdeles spennende å arbeide med. Det er på mange måter det siste husdyret vi har som også finnes i vill tilstand. En kartlegging av opprinnelsen til tidligere og nåværende bestander vil dermed også fortelle mye om vår egen historiske samfunnsutvikling her i landet. I tillegg til å gi svar på en rekke spørsmål om opprinnelse rundt de ulike bestander av tam og villrein, kan det også tegne det historiske kartet som viser villreinjaktens utbredelse og senere overgangen fra villreinjakt til domestisering og tamreindrift. Reinens DNA kan brukes som en markør, hevder Knut H. Røed. Han har allerede langt på vei har drevet en historisk reinskilling med bruk av de avanserte DNA-analyser. Analyser som kan påvise arvesammenhenger både i materiale fra levende dyr og fra tusenårig gammelt beinmateriale. Vi har brukt DNA-analyser av bestandene av levende dyr her i landet, fra både villrein og tamrein. Videre inn i våre naboland og i Russland. I tillegg har vi sammenlignet med arvematerialet vi har hentet ut fra arkeologiske funn og historisk materiale. Dette har vært et omfattende arbeid, som på langt nær er avsluttet. Likevel har vi kommet frem til overraskende resultater som kan gi oss noen svar på det som skjedde i perioden da villreinjakten ble forlatt og tamreindriften overtok, forteller Knut H. Røed. Kom ikke fra øst Arvematerialet i mange av reinstammene i Norge er analysert ved å se på variasjonen i ulike DNA byggesteiner. Bl.a. ved å undersøke sekvensrekkefølgen i mitokondriet DNA kan forskerne følge morslinjer som i hovedsak har vært utforandret gjennom flere tusen år. Genetiske analyser av dagens vill- og tamreinbestander gjennom Eurasia har avdekket genetiske strukturer med et klart mønster som reflekterer menneskets bruk av rein som ville eller domestiserte bestander. Våre undersøkelser har vist at de russiske bestandene av både vill- og tamrein er genetisk helt forskjellig fra våre reinstammer i Fennoskandia. Den genetiske variasjonen tyder derfor sterkt på 8 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2011

9 ulik opprinnelse til den tidlige domestiseringsprosess av reinsdyr i Fennoskandia og Russland. For å belyse denne prosessen ytterligere er det av avgjørende betydning å kunne identifisere den tidlige tamreinen i det arkeologiske materialet og plassere disse innen en sikker tidsramme. Genetiske sammenligninger av rein fra arkeologiske utgravninger i sentrale reinområder fra ulike tidsperioder som strekker seg fra steinalderen og fram til dagens bestander viser at det flere steder har foregått markerte genetiske endringer, mener professor Knut H. Røed. Villreinstammene i sør Her i landet finnes noen av Europas siste villreinbestander. Nå viser nye undersøkelser av arvematerialet til villreinen i sør at det er genetiske store skiller mellom de ulike bestandene. Villreinstammen i Rondane Dovre viser et særegent genetisk bilde som er markert forskjellig fra både tamrein og annen villrein. Villreinstammen på Hardangervidda har også sin genetiske egenart, men viser samtidig et genetisk mønster med klart slektskap mot tamrein. Et spørsmål som har vært undersøkt er derfor om dette slektskapet kan være et utrykk for at den tidlige tamreindrifta hadde sin opprinnelse i Sør- Norge. Men det interessante er at genetiske undersøkelser av arkeologisk materiale av rein på Hardangervidda viser at det var en annen rein med genetisk lite tilfelles med dagens tamrein som dominerte disse fjellområdene i tidlige tider. Så de kan neppe dette være forfedrene til dagens moderne tamrein. På og rundt Hardangervidda har det de siste 200 årene foregått relativt om- DNA-analyser av arvematerialet for tamrein i Skandinavia og i Russland har vist store variasjoner. Nå vil professor Knut H. Røed undersøke mer det historiske materiale fra funn i Finnmark. fattende tamreindrift og innblanding sikker tidsperiode. Det har vi langt på av tamrein inn i villreinstammen er vei klart og foreløpige resultater viser derfor den sannsynlige årsaken til det at det skjedde en omfattende genetisk endring av reinmateriale i Finn- genetiske slektskapet vi i dag ser mellom den ville Hardangerviddareinen og tamreinen. tiden dukker den genetiske reinen mark for ca år siden. På denne som er typisk for dagens tamrein opp Videre jakt på tamreinens opprinnelse i materiale for deretter å erstatter mye DNA- undersøkelsene av ville og av den opprinnelige typen..! Hvor den tamme rein i Norge stiller historien i kommer fra, vi vet ikke. Men dette ett nytt og spennende lys. Det har blitt viser at den tidligere villreinstammen tatt analyser av bein fra rein fra mange som levde i Finnmark ikke er forfedre arkeologiske utgravninger og funnplasser i Finnmark. Både på Finnmarks- Et særdeles overraskende funn sier til den tamreinbestanden vi har i dag. vidda, langs kysten og i Varangerfjorden. undersøkelser må gjøres på det ar- Røed som også vil legge til at flere keologiske materiale på og rundt Vi vet ikke nøyaktig når tamreindriften tok til i de sentrale reindrifts- og hvor tamreindriften i større måle- Finnmarksvidda for bedre å forstå når områdene i Finnmark, og heller ikke stokk tok fart. når villreinflokkene og denne jakten tok slutt. Derfor har vi analysert beinrester av rein fra en vid tidsperiode. I fedrene av rein som senere skulle bli Men leveområde for de ville for- Finnmark fra steinalderen og frem til den moderne tamreintypen er fortsatt tallet. Det er av avgjørende betydning å kunne identifisere den tid- håper sjølsagt å kunne gi noe svar på en gåte. Men jakten fortsetter og vi lige tamreinen i det arkeologiske dette i framtiden sier en engasjert materialet og plassere disse innen en Røed. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2011 9

10 NRL-leder om bruddet: Vi måtte forlate forhandlingsbordet Det var en tung avgjørelse som ble tatt av forhandlingsutvalget i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) da de i februar brøt de årvisse forhandlingene med staten om ny reindriftsavtale. Vi hadde ikke noe valg. Rammevilkårene fra staten ga næringen ingen utviklingsmulighet, og vi sakker nå kraftig akterut i den generelle samfunnsutviklingen. Vi måtte gå, sier leder i NRL Nils Henrik Sara. NRL hadde tidlig i januar klart sitt budsjett og rammevilkår i forhandlingene med staten om ny reindriftsavtale for De speilet en allerede alvorlig situasjon for reindriftsnæringen, med store vansker i omsetningsleddene, forventet prisfall i kjøttprisene, store rovdyrtap og betydelig inntektssvikt hos den enkelte reineier. I følge leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund var kravene særdeles nøkterne og på ingen måte direkte urimelig. oss nødvendige verktøy for å nå frem. Vi hadde tilslutt ingen mulighet, vi gikk, sier Nils Henrik Sara i NRL. NRL brøt forhandlingene med staten i slutten av februar, og etter hovedavtalen vil nå LMD utarbeide selvstendig forslag og legge det frem for Stortinget til våren. Da vedtas nytt reindriftsavtale for kommende periode uten at reindriften selv har deltatt i oppbygging av budsjettrammene. Leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund, Nils Henrik Sara. negativ utvikling for reindriftsnæringen og den samiske kultur. Jeg er bekymret, sier Nils Henrik Sara, leder i NRL. Vi la frem kravene tidlig i januar, og ble møtt av statens tilbud. Avstanden var ikke stor, særlig etter at statens forhandlingsutvalg fra Landbruks og matdepartementet (LMD) leverte reviderte rammer i februar. Vi ga også etter på mange punkt, og langt på vei var villig til å smette innenfor de trange rammene staten ville legge for reindriftsnæringen. Tilslutt ble det for trangt, nåløyet for lite, staten krevde for mye uten å gi Penger ikke avgjørende Det er selvsagt svært beklagelig at det kom til brudd, særlig når det ikke var penger og budsjett vi først og fremst ble uenige om. Det var prinsippene som ble utslagsgivende. Nå arbeider vi mot politikerne på Stortinget, og særlig mot opposisjonen. Vi må få frem våre grunnleggende krav og forståelse for bedre utviklingskår for reindriften. Ellers kan vi vente en særdeles Staten pålegger reindriften stadig mer. Det presses hardt mot reintallet og arealbruken. Næringen får pådyttet stadig nye reguleringer, samtidig som staten elegant forsøker å overføre alle kostnadene til oss i næringen. Et godt eksempel er det store reguleringslageret av reinkjøtt som ble opprettet i høst. Det er stort, 1/3 av årsomsetningen av reinkjøtt, og som vi i NRL ønsket å få avviklet det så raskt som mulig. Vi 10 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2011

11 foreslo avslutning mot hermetikkindustrien og på en måte som ikke skulle ramme reinkjøttomsetningen, prisbildet og kommende slaktesesong. Vi ble ikke hørt, og nå er vi alvorlig bekymret for at departementet velger en omsetningsform som drar reinkjøttprisen kraftig ned, og gir uoverskuelig tap for reindriftsnæringen fremover. Vi tror ikke noe blir gjort med lageret før etter sommeren, da blir det et kjempetap. Det får da også store negative følger for kommende slaktesesong. I tillegg føres kostnadene med lageret og omsetningstap direkte på reindriften ved å dekke det opp gjennom den inneværende reindriftsavtale. Produksjon og omsetning av reguleringslageret er vi dypt uenig med departementet om. Tapet kan medføre at millioner forsvinner av budsjettene for reindriften, mange gode formål blir skadelidende. Det ble en av de avgjørende utfall til at vi brøt forhandlingene med staten, forteller Nils Henrik Sara. Et negativt næringsfokus Det er en bekymret leder for organisasjonen for reindriftsutøvere her i landet. Utviklingen av næringen går så visst ikke på skinner, og reindriften sakker nå kraftig akterut mot andre næringer som det er naturlig å sammenligne seg med. NRL-lederen påpeker at dette har bygd seg opp over mange år. Særlig gjelder dette avgiftssaken, hvor reindriftsnæringen har ført til torgs gode argumenter for å slippe en del av de statlige avgiftene for å bedre driftsvilkårene og dempe kostnadsøkningen for næringen. Vi har knapt fått svar på disse kravene gjennom flere år, men nå har Finansdepartementet i klartekst avvist alle forslag om avgiftslette. De kaller oss nærmest for kjeltringer. Så det er klart at tilliten til Regjeringen nå er tynnslitt. Reindriften når ikke frem med forhandlingene med staten. De siste 5 år har vi fått et stort etterslep, vår næring gis ikke rom for utvikling og vekst. Vi får ikke engang kompensert for prisstigningen. Tilskottene som kommer via reindriftsavtalen klarer på ingen måte å dekke opp for merkostnader som rammer næringen, og dermed blir det den enkelte reindriftsutøver som taper. Inntektene går ned, og prisutviklingen på reinkjøtt er i seg selv dyster sett i et noe større perspektiv, sier Nils Henrik Sara i NRL. NRL-lederen er alvorlig bekymret for reindriftsnæringen og inntektsutviklingen. Tall og statistikk viser en entydig negativ næringsutvikling. Reindriften er en viktig bærer av den samiske kultur, næring og språk. Vi trenger større og bedre rammevilkår av staten for å ivareta denne oppgaven og samtidig utvikle en solid og bærekraftig primærnæring. Men det eneste vi blir pålagt av staten er stadig større oppgaver. Finnmarksproblematikken overskygger nå alt, det er beiteressursene og reintallet. Vi har foreslått for staten å opprette en kommisjon for i fellesskap å løse problemene rundt en økologisk bærekraftig reindrift. Dem vil ikke være med, gir oss kun noen skarve tilskott og skyver problemene og ansvaret med å rydde opp over på næringen. Vi klarer det ikke alene, staten må med, sier Nils Henrik Sara som uttrykker at situasjonen nå er håpløs og fastlåst. Omsetningsleddene må satse Reinkjøtt og omsetningen her til lands utgjør kun 1% av det totale kjøttforbruket. Det har vært en god prisutvikling gjennom flere år, men nå peker det nedover igjen. Foreløpig er prisnedgangen liten, men reineierne har merket det godt siste år. Et tap på 20 kroner kilo for rein blir betydelige summer etter hvert. Det har vært en merkelig prisutvikling på reinkjøtt. Til tross for prisnedgang mot reindriften, så har sluttprisen til forbruker vært den samme. Selv om vi som reineiere og utøvere i første ledd får en prissenkning på opptil 20 kroner, så kommer ikke det forbrukeren til gode. Av de 20 får de kanskje kun noen få kroner mindre på prislappen i butikk. Det finnes fortsatt tydeligvis mellomledd som forsyner seg godt av en høy markedspris på reinkjøtt. Det er for mange ledd, og vi ser at de samme leddene har for sterk dominans, sier lederen for Norske Reindriftssamers Forbund, som også er misfornøyd med slakteriene og mellomleddenes markedsarbeid. Nils Henrik Sara påpeker at slaktesituasjonen i Vest-Finnmark er særdeles bekymringsfull. Til tross for stor innsats fra næringen og NRL med å styre større del av midlene fra reindriftsforhandlingene over å løse slakteriproblemene i Finnmark, så klarer man ikke av å opprettholde stor nok slaktekapasitet. Det må kanskje nye aktører til på slakterisiden i Finnmark. Det er et tankekors at få aktører dominerer slakteri og produksjonsledd av reinkjøtt. De bruker nesten ingenting av eget overskudd på markedsføring og markedstilpasning av reinkjøttprodukter. De er nærmest spekulanter som venter at reindriften eller staten skal også bære kostnaden også på å få reinkjøttet markedsført mot forbruker. Det er en årviss karusell som vi hadde håpet å kunne komme over og forbi. Reinkjøtt er et fantastisk og spennende produkt som egentlig ikke burde hatt noen omsetningsproblemer, sier Nils Henrik Sara, og legger til: Vi er skuffet over at reindriftsforhandlingene havarerte, men vi setter vår lit til at Stortinget gir reindriften større rammer slik at vi kan få en økologisk og økonomisk bærekraft i reindriftsnæringen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:

12 Dette er statens tilbud ved reindriftsforhandlingene for 2011/ 2012 Staten ved Landbruk- og Matdepartementet (LMD) la frem sitt forslag til ny Reindriftsavtale for 2011/ januar i år. Senere ble det etter forhandlingene med NRL fremsatt et revidert forslag i februar. Statens forhandlingsutvalg mener reindriftspolitikken bør føres videre basert på Stortingets forutsetninger og ut fra den situasjon man står ovenfor i næringen. Forhandlingsutvalget ser det som viktig fortsatt å stimulere til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping, og på den måten legge til rette for de reindriftsutøvere som har reindrift som hovednæring. Statens forhandlingsutvalg foreslår en økonomisk ramme for Reindriftsavtalen 2011/ 2012 på 102 millioner kroner. Det er en økning på 1 million i forhold til gjeldende avtale etter vedtatt budsjett for Det foreslås også at det ikke fastsettes målpris for reinkjøtt for kommende slaktesesong. Det åpnes heller ikke for importkvote med redusert tollsats for reinkjøtt. Reindriftens utviklingsfond foreslås en økt bevilgning på 38 millioner kroner, mot 30 millioner i inneværende avtale. Det ble også foreslått økning på 2 millioner til totalt 5 millioner kroner for Markedsutvalget som er i gang med å gjennomføre markedstiltak for å fremme salg av reinkjøtt. Statens forhandlingsutvalg mener det vil være hensiktsmessig at reguleringslageret som ble opprettet i høst og vinter på til sammen 500 tonn omsettes som volumprodukt, deriblant kjøttdeig og farse. De eventuelle økte kostnader utover en statlig avsetning på 7 millioner skal finansieres innenfor reindriftsavtalens bevilgningsramme. Forhandlingsutvalgets forslag gir dermed en liten økning for Reindriftens utviklingsfond og en økning av de direkte tilskuddene. Organisasjons tilskuddet økes ikke, og de direkte tilskuddene til reindriftsnæringen fratas 1.8 millioner på det kommende budsjettet. Totalt vil reindriftsnæringen få en kostnadsramme etter statens forhandlingsutvalg på 102 millioner kroner en økning på 1 million fra fjorårets reindriftsforhandlinger. Dette krevde NRL i reindriftsavtalen for 2011/ 2012 Norske Reindriftssamers Landsforbund gikk inn i forhandlingene med staten om ny reindriftsavtale. Kravene fra NRL ble bygd på å utvikle en bærekraftig reindrift. Med en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi. Kravet var på 125 millioner kroner. I slutten av februar besluttet NRL å trekke seg fra forhandlingene. NRL sitt forhandlingsutvalg la frem sitt forslag til reindriftsavtale i januar, med ønske om å utvikle en robust reindriftsnæring både praktisk og administrativt. NRL står fast på at reindriften skal økonomisk sett ha en kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper i samfunnet. NRL sier i kravet at de ønsker å prioritere følgende: - Økning av inntekter må avspeiles gjennom økte budsjettmidler - Få etablert stabile og forutsigbare markedsordninger som legger grunnlag for en bærekraftig reindrift - Rammevilkårene for distriktene må styrkes - Sikring av arealer som et ledd i en bærekraftig reindrift NRL mener at en tilstrekkelig inntektsutvikling og målrettet bruk av virkemidlene er nødvendig for å nå de overordnede målene om en bærekraftig reindrift i alle deler av landet, og som det er en bred politisk oppslutning om. Dermed fremmet NRL sitt krav. De viste til en økning i kostnader for reindriften utover ordinær prisstigning, kostnadsøkningen har bidratt til en negativ inntektsutvikling, og denne økningen må kompenseres. Det påpekes en nedgang fra pr årsverk til I tillegg forventes det betydelig prisnedgang på reinkjøtt. NRL s krav til ny reindriftsavtale for 2011/2012 er satt til 125 millioner kroner. Distriktstilskuddet vil NRL heve og viser til at arealsakene i reinbeitedistriktene øker, så NRL har foreslått en økning av distriktstilskottet med i grunnbeløp og 3000 koner per siidaandel. Totalt burde det avsettes 12 millioner kroner til ordningen med distriktstilskott over reindriftsavtalen. Organisasjonstilskuddet økes til 7 millioner kroner. NRL etterlyser en gunstig låne- og etableringsordning. Det vil være særlig viktig i forhold til ungdom i etableringsfasen, noe som kan bidra til å sikre rekruttering i reindriften. NRL forutsetter at ordninger med investeringstilskudd og lån etableres slik at dette bidrar til smidige generasjonsoverganger for å opprettholde nødvendig arbeidskapasitet i siidaen. 12 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2011

13 Reindrifta er pålagt en høy kostnad og stor byrde med økende rovviltbestand. Undersøkelser tyder på at størrelsen på rovviltbestander kan være underestimerte, og at rovviltbestandene er større enn det som framkommer i media. Bærer kostnaden for økende rovdyrbestand Rovvilt og reindriftens erstatningskrav har aktualisert behovet for en så saklig informasjon som det er mulig å frembringe ut fra de bestandstall forvaltningen og forskningen opererer med. Det er faktisk undersøkelser som kan tyde på at bestander kan være underestimerte, og at rovviltbestandene er større enn det som framkommer i media. Det er et faktum, som også rovviltfolk må akseptere, at reindriften i stor grad bidrar til at Norge har relativt store rovviltbestander. Det er helt urimelig at det urbane samfunnet overlater de største omkostningene ved å bygge opp og opprettholde store rovviltbestander til reindriftsnæringen, forteller Haugerud. Dette hevder Rolf Egil Haugerud. Som sekretær i Nordisk organ for Reindriftsforskning sitter Rolf Egil Haugerud på mange måter som et bindeledd mellom forskningsmiljøer på rein og reindrift i Norden og reindriftsutøverne. Han har fulgt utviklingen de siste tiårene og er bekymret for alle utfordringene på reindriftsutøvernes vegne. Haugerud ønsker et mer nyansert bilde av reindrifta og at man i større grad setter seg inn i reindriftas situasjon. Både forskere og forvaltere. - Reindriften må i stor grad bære kostnadene med de store rovdyrbestandene sier Sekretær i Nordisk organ for Reindriftsforskning, Rolf Egil Haugerud. Det er lett å hakke på en næring som allerede har det problematisk om man ikke også tar i betraktning og ser boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2011 4:

14 nærmere på flere sider ved den vanskelige situasjonen næringen er kommet opp i, forteller en bekymret Haugerud. messig vurdert av fylkesmannen, basert på data fra SNO og meldinger fra reindriftsutøverne selv. Tapene for reindrifta er store, som også de høye rovvilterstatningene viser. Når det gjelder rovviltforskningen, bør den i så stor grad som mulig utføres av faglige institusjoner med distanse til I denne diskusjonen om bestandsstørrelser er det viktig å være klar over både næringen og forvaltningsapparatet en ting. Myndighetene og forvaltningen slik at tiltroen til forskning på dette fagfeltet kan styrkes. har alltid brukt de laveste bestandsestimater på rovvilt. Argumentet er da at dette skjer ut fra «føre var-prinsippet», For rovvilt må det være lov å poengtere at mye av forskningen og forvaltningen har skjedd utelukkende og det er et godt argument. Problemet er at myndighetene relativiserer og bruker begrepet bare når det passer på rovviltforskningens premisser. politisk, sier Haugerud. Man har rett og slett ikke sett godt nok mot reindriftens situasjon. Man har alltid brukt de mest rovviltvennlige estimater til tross for store tap som næringen har hatt, og til tross for at rovviltbestander faktisk kan opprettholdes Metodene for å beregne bestandsstørrelsene har kanskje heller ikke vært gode nok, og bestandstallene på rovvilt er sannsynligvis satt for lavt i forhold til hva som er reelt. ved lavere populasjons-nivåer enn vi har i dag, forteller Haugerud. Det burde i større grad vært allment bekjentgjort de variasjonsbredder Rovdyrbestandene har beviselig økt gjennom lang tid, i hvert fall i en 30 års tid, og en slik økning ville ikke vært mulig om bestandene skulle være forskningen og rovviltforvaltningen opererer med, og hvilke feilkilder som er til stede i denne forskningen, mener Haugerud. genetisk forringet. Dette med genetikk har jo vært et av kronargumentene for forvaltningen. Tapstallene i seg selv forteller at rovviltbestandene er betydelige. En annen sak er at viltartenes leveområder ikke Bruker de laveste bestandstall For å beregne tapene av reinsdyr forårsaket av rovvilt, så blir dette skjønns- styres av riksgrenser. Man må derfor i større grad se den skandinaviske halvøya som en enhet når man for- Utdanningsstipendet opphører Stipendordningen under reindriftsavtalen avvikles fra i år av. Vårsemesteret 2011 er siste semester med stipend, med søknadsfrist 1. april. Det er avtalepartene NRL og Staten som i reindriftsavtalen 2009/10 ble enige om en årlig reduksjon av satsene og avvikle stipendordningen fra og med høsten Oahppostipeanda heaittihuvvo Boazodoallošiehtadusa stipeandaortnet heaittihuvvo dán jagi giππasemester lea ma emus jahki go lea stipeanda, ja ohcanáigemearri lea cuo ománu 1.b. Leat šiehtadallit NBR ja Stáhta mat boazodoallošiehtadusas 2009/10 sohpe jahkása at unnidit stipeandda sturrodaga, ja heaittihit ortnega 2011 áv a rájes. valter rovviltet. Reindriften i Nordland og sørover er således ekstra presset av felles rovviltbestander. Reindrifta har ansvar for reinens kondisjon Tap til rovvilt er oftest svært vanskelig å dokumentere for bruk i økonomisk sammenheng. Tapte dyr lar seg sjelden gjenfinne i en tilstand som gir grunnlag for slik dokumentasjon. Dette gir et betydelig inntektstap som må kunne modelleres ut fra dagens kunnskap om rovviltbestandene, deres arealbehov, migrasjonsmønster, næringsbehov, samhandling med annet rovvilt og reinflokkenes kondisjon. Når det gjelder reinflokkens kondisjon, er vi inne på reintall og reindriftens eget ansvar for situasjonen enkelte steder. Store tap på grunn av dårlig kondisjon, gir selvsagt en ekstra matressurs til roviltet. Reinflokkens kondisjon er mye styrt av værforhold, men generelt sett er kondisjonsfaktoren tetthetsavhengig ut fra beitearealet. Det betyr enkelt sagt at reinflokkene ikke må være for store ut fra beitegrunnlaget. En slik reinforvaltning begrenser også tapene totalt sett, forteller Haugerud. Modelleringsforskning vil direkte kunne understøtte reindriftens krav om kompensasjon for å være matfat for store deler av landets rovviltbestander, slik en på svensk side har påvist for reindriften. Man må også være klar over at tap i en vel drevet flokk må ganges med mer enn 1,5 for å dekke inntektstapet produksjonsmessig. En enda mer alvorlig side er de sosiale og psykososiale utgiftene for reindriften som følge av rovviltet, er andre sider ved rovviltsaken som forskningen også bør se nærmere på, konstaterer Rolf Egil Haugerud. 14 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2011

15 ATV Klargjøring og årsavgiftt tilkommer. t k mmer. er. er r T TRV RV G GT T T TBX BX P PS S T TRV RV D DIESEL IE SEL Pris fra kr , ,,og kr , T TRV R V LLTD TD C Cruiser ruiser P PS S AC 90 Se disse og g flere m modeller eller finn din forhandler f på: på erling-sand de.no DVX 90

16 Suksess med refleks Utprøving av refleks på rein på mørke vinterveier har vist overraskende god effekt. Av de reinene som ble merket i høst i Finnmark har ikke en eneste blitt påkjørt i vinter frem til februar. Frem til midten av februar i år var ikke en eneste refleksmerket rein på Finnmarksvidda påkjørt i trafikken. Refleksbrikken til noen få kroner har spart reinen, reineierne, bilistene, forsikringsselskapene og samfunnet for mye lidelse og penger. 16 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2011

17 Šleπggonat ábuhit Gaskkamuddui guovvamánu dán jagi ii lean oktage šleπggonmerkejuvvon boazu vuojáhallan biillaide. Moadde ruvnno máksi šleπggon lea beastán bohccuid, boazoeaiggádiid, biilavuddjiid, dáhkádusfitnodagaid ja servodaga ollu gillámušain ja goluin. Lea ájehuvvon ahte šleπggoniin lea stuora ávki sevdnjes áigge. Dain bohccuin mat merkejuvvojedje ak at ii leat oktage vuojáhallan guovvamánu rádjái. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:

18 Refleksmerket rein. / Šleπggoniin merkejuvvon boazu. Foto/Govven: Rune Østlyngen. Geir Mathisen fester refleks i hornene på reinen. / Geir Mathisen darvviha bohcco oarvái šleπggona. Foto/Govven: Rune Østlyngen. Svært oppløftene resultat hittil, sier Kristian Øvernes i Statens Vegvesen som kjører prøveprosjekt i Finnmark med refleksmerket rein. Rein i kjørebanen er ikke noe nytt i Indre Finnmark. Under flyttingen og på vinterbeitene er rein langs hovedveiene et ganske vanlig syn. I mange år har påkjørsler derfor blitt uunngåelig, ulykkene skjer ofte i nattemørket og i dårlig vær. Enkelte år med vanskelige beiteforhold, skjer det store dyretragedier når dyrene søker nytt beite, og krysser veiene med stor trafikk. De mest utsatte strekningene og beitedistrikt på Finnmarksvidda er nå med i et prøveprosjekt hos Statens Vegvesen. Hele reinflokker er blitt merket med refleks. Det utprøves nå ut i beitedistriktet 35 Fávrrosorda på veistrekningen Kautokeino Finskegrensen, som er svært utsatt og hver vinter kjøres betydelig med rein i hjel her. I år ser det ut som trenden endelig har snudd. Refleks i hornene Vi er veldig fornøyd med resultatene hittil. Pr. midten av februar er ikke et eneste dyr som vi har merket blitt påkjørt. Det er all mulig grunn til å være forsiktig optimistiske om trenden holder seg videre utover vinteren, forteller prosjektleder Kristian Øvernes i Statens Vegvesen. Prosjektet har målsetting om å finne enkle og varige løsninger på et problem som forekommer i store deler av Nord-Norge. Finnmark ble av Statens Vegvesen valgt som prøvefylke, og det her året utprøves aktiv skilting og refleks. Målet er å finne gode og varige løsninger som kan brukes over store deler av landet med reindrift. 18 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2011

19 Anders Eivind merker rein med reflekshalsbånd. En smart og slitesterk løsning. / Anders Eivind Eira bidjá bohccui šleπggon eabetbátti. Dat lea vuogas ja nanus. Foto/Govven: Rune Østlyngen. Hui movttiidahtti boaπus dán rádjái, lohká Kristian Øvernes Stáhta doaimmahagas, mii aπaha geah alanprošeavtta Finnmárkkus, mas merkejit bohccuid šleπggoniiguin. Finnmárkkus ii leat amas ášši ahte bohccot leat geainnuid alde. Johtináigge ja dálveguohtumiin lea oalle dábálaš ahte bohccot leat geaidnoguorain. Danne ii leat leamaš garvimis ahte ollu bohccot vuojáhallet, ja dat dáhpáhuvvá dábála - at seavdnjadin ja dálkin. Muhtin jagiid go leat heajos guohtumat, de sáhttet dáhpáhuvvat stuorát lihkuhisvuoπat, go bohccot vánddardit eambbo, ja rasttildit geainnuid gos lea ollu biilajohtolat. Stáhta geaidnodoaimmahaga geah - alanprošeavttas leat dál mielde geainnut ja orohagat Finnmárkkus gos lea stuorámus vuojáhallanvárra. Olles ealuid leat merken šleπggoniiguin. Dál leat dán geah aleame Fávrrosorddas, orohagas nr 35 ja biilageainnus Guovdageainnu ja Suoma ráji gaskka, gos ollu bohccot juohke jagi vuojáhallet. Dán jagi orrot vuojáhallamat viimmat buorránan. Šleπggon orvviin Mii leat hui duhtava at bohtosiiguin dán rádjái. Guovvamánu gaskkamuddui ii leat oktage merkejuvvon boazu vuojáhallan. Orrot leame buorit doaivagat jus fal dát buorre ovdáneapmi bistá dálvvi mielde, lohká Stáhta geaidnodoaimmahaga prošeaktajoπiheaddji Kristian Øvernes. Prošeavtta mihttomearri lea gávdnat álkis ja bistevaš ovdosiid váttisvuhtii mii gávdno miehtá Davvi-Norgga. Stáhta geaidnodoaimmahat lea válljen Finnmárkku geah alanfylkan, ja dán jagi geah aladdet šleπggoniid ja oππamállet geaidnogalbbaid. Áigumuššan lea gávdnat buriid ja bistevaš ovdosiid mat heivejit juohke sajis gos lea boazodoallu. Leat ráhkaduvvon guovttelágan šleπggonat bohccuid merkemii. Nubbi lea unna mearkkaš man darvviha orvviide, ja nubbi lea dakkár maid bidjá eabehii. Prošeavtta olis leat ráhkaduvvon guokte vuoππomálle, ja leat ráhkadan 1000 oarvemearkka ja 1000 eabetbátti. Dat leat hui ielga ivnnis, nu ahte oidnojit bures maiddái geasset. Duot unnit šleπggon doaibmá bures, ja lea hálbi ja ea kil, muhto dan ferte oππasis bidjat juohke jagi. Mannan av a rátkkagárddiin bijaimet ollu bohccuide goappaš šleπggoniid. Merken manai hui álkit ja njuovžilit. Šleπggonat leat birasustitla at, ja eabetmearkkat mat bistet guhkit, leat ájehuvvon doaibmat bures maiddái boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:

20 Det er utarbeidet to typer refleks for merking av rein. Et enkelt lite merke som settes i hornene, og en større krave av refleks som settes på dyret. I prosjektet ble det laget to prototyper, og satt i produksjon 1000 enkle refleks som brukes i hornene på reinen og 1000 halsklaver. Det brukes en svært skarp farge, så merkene er også godt synlig sommerstid. Den minste reflekstypen fungerer godt, billig og enkel, men må skiftes ut hvert eneste år. I høst merket vi mange flokker under samling og skilling med begge typer refleks. Arbeidet gikk overraskende raskt og enkelt. Brikkene er miljøvennlige, og de større og dyrere reflekskravene med lengre brukshorisont har vist seg å være nyttige også på sommerstid. Hittil har vi bare høstet positiv erfaring i prosjektet, samarbeidet med reindriften har vært enestående, forteller Kristian Øvernes i Statens Vegvesen. Aktiv skilting Under vår og høstflyttingen krysser tusenvis av rein veiene. Statens Vegvesen har i Nord- Tromsø og Vest- Finnmark utprøvd noen «kampanjeskilt» som aktivt settes opp på veistrekningene når flokkene drives over veien. Erfaringene derfra har vært gode, og det har vist seg at bilistene har respektert de nye og kreative skilter. Nå prøves det samme i både Øst og Vest-Finnmark. Merkingen foregår i nært samarbeid med reineierne og Reinpolitiet. De mest utsatte veistrekningene blir merket i det aktuelle perioden. Skiltene er spesielle og skiller seg skarpt ut fra våre vanlige veiskilt. For oss har det vært et mål å kun bruke skiltene når det virkelig er reinflokker Kristian og Bjørnar Bull hos Polyfemos i Alta viser fram refleksklippsene som festes på hornene til reinen. / Kristian ja Bjørnar Bull Polyfemos fitnodagas Álttás ájeheaba šleπggoniid maid bidjet bohccuid orvviide. Foto/Govven: Rune Østlyngen. som krysser vei eller oppholdet seg i området i forbindelse med flytting. kant av en hundrelapp, men så har de også en aktuell brukstid på flere år. Skiltene skal maksimalt stå oppe i 3 uker. Skiltene blir satt opp av byggeleder og i tett samarbeid med reineierne. Vi prøver også dette ut for å høste erfaring, forteller Kristian Øvernes. Jo det er klart at et slikt tiltak i stor målestokk i Finnmark og de andre reinbeitedistrikt i landet vil koste. Men trafikkulykkene som reinen forårsaker må også tas med i regnestykket, og Prøveordning det vil betydelig bedre trafikksikkerhet. Prosjektet har en kostnadsramme på og finansieres av Statens Vegvesen, Finnmark, og foregår i 2010 og Den største kostnaden har vært utviklingen og produksjon av refleksbrikkene og klavene. De minste refleksbrikkene koster bare noen få kroner, mens klavene koster i under- I tillegg slipper dyrene å lide ved påkjørsel, og reineierne taper ikke verdifulle rein og avlsdyr. Faller prosjektet heldig ut, og tiltakene virkelig fungerer, så blir det opp til de rette myndigheter å videreføre dette, sier Kristian Øvernes som er prosjektleder for refleksmerking av rein i Finnmark. 20 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 1:2011

4 4. Å R G A N G 4 : 2011. 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka

4 4. Å R G A N G 4 : 2011. 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka 4 4. Å R G A N G 4 : 2011 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka sisdoallu : innhold Reindriften har muligheter og fremtid....... 4 Kompetanse

Detaljer

4 4. Å R G A N G 2 : 2011. 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL

4 4. Å R G A N G 2 : 2011. 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL 4 4. Å R G A N G 2 : 2011 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL sisdoallu : innhold oaive álus : leder En trønder og økonom ved roret / Trøndelágalaš ekonoma doallá stivrrana.....

Detaljer

4 4. Å R G A N G 3 : 2011. 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring

4 4. Å R G A N G 3 : 2011. 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring 4 4. Å R G A N G 3 : 2011 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel presiserer om rovdyrtap: / Boazodoallohoavda

Detaljer

4 3. Å R G A N G 3 : 2010. 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord

4 3. Å R G A N G 3 : 2010. 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord 4 3. Å R G A N G 3 : 2010 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord sisdoallu : innhold oaive álus : leder Slaktesituasjonen tilspisser seg / Njuovvandilli vearrána................................

Detaljer

UTGITT SIDEN 1967 3 : 2013. 14 : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse

UTGITT SIDEN 1967 3 : 2013. 14 : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse UTGITT SIDEN 1967 3 : 2013 14 : Vi satser i Kautokeino 24 : Kjøttpris og etterspørsel på tur opp 31 : Reindriftskonferanse sisdoallu : innhold oaive álus : leder Nyheter fra forskningsprogrammet NCoE Tundra...4

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang

Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013. 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt

U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013. 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt sisdoallu : innhold oaive álus : leder Oaive álus / Leder Ola Christian Rygh..............

Detaljer

4 6. Å R G A N G 1 : 2013. 6 : tule pois 42 : lobbyisten fra Pasvikdalen 54 : reindriftas hverdag

4 6. Å R G A N G 1 : 2013. 6 : tule pois 42 : lobbyisten fra Pasvikdalen 54 : reindriftas hverdag 4 6. Å R G A N G 1 : 2013 6 : tule pois 42 : lobbyisten fra Pasvikdalen 54 : reindriftas hverdag sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel......................................

Detaljer

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL

4 3. Å R G A N G 2 : 2010. 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL 4 3. Å R G A N G 2 : 2010 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL sisdoallu : innhold oaive álus : leder Bare smil på vidda / Govda mojit Guovdageainnus.....................

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 Til stede: Per A. Bæhr Inga Manndal Egil Olli Erling Fløtten Berit Ranveig Nilssen Tormod Bartholdsen Gaute Henriksen Innkalling

Detaljer

4 5. Å R G A N G 4 : 2012. 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer

4 5. Å R G A N G 4 : 2012. 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer 4 5. Å R G A N G 4 : 2012 6 : seminar om dyrevelferd 24 : reindrift i Alaska 42 : klimaendringene kommer sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel..................................

Detaljer

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka.

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. 1. Duogáš ja ulbmil. Innovašuvdna Norga ja Sámediggi galget ovttasbargat ealáhusovddidemiin sámi guovlluin. Ovttasbarggu bokte galgá Sámediggi

Detaljer

MØTEBOK MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005

MØTEBOK MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005 1 MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005 Tilstede: Fra styret: - Mona Røkke leder - Jarle Jonassen nestleder - Johan Mathis Turi medlem - Thorbjørn Bratt medlem - Nils Mikkel Somby medlem - Margreta

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2003-37. årgang

Nr. 4 - Desember 2003-37. årgang Nr. 4 - Desember 2003-37. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Innhold Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang

Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Nr. 3 - September 2004-38. årgang

Nr. 3 - September 2004-38. årgang Nr. 3 - September 2004-38. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

4 3. Å R G A N G 4 : 2010. 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen

4 3. Å R G A N G 4 : 2010. 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen 4 3. Å R G A N G 4 : 2010 14 : vinterfôring 36 : når staten teller 46 : forskningskonferansen sisdoallu : innhold oaive álus : leder Utvidelsen av Øvre Anárjohka nasjonalpark.. 5 Ønsker mer kalvekjøtt

Detaljer

Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m.

Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m. Boazodoallohálddahus Reindriftsforvaltningen Båatsoe-burriej reereme Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat j.e. 2012/2013 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2012/2013 m.m. Geassemánnu 2012 Boazodoallohálddahus,

Detaljer

8 : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse

8 : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse 4 5. Å R G A N G 1 : 2012 8 : suksess med matkurs 40 : elektronisk øremerking 46 : Jergul der drømmer går i oppfyllelse sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere Oslo kommune Velkommen som søker! Bures boahtin ohccin! Kort informasjon om Oslo-skolen og Oslos barnehager Oanehaččat Oslo-skuvlla ja Oslo mánáidgárddiid birra Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Detaljer

Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri

Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri prográmma program Johttisápmela aid listu Válgabire 2 - Ávjovárri Flyttsameliste Valgkrets 2 - Ávjovárri Sámediggeválga Sametingsvalget 2009 Boazodoallu lea earenoamáš ealáhus eará vuoππoealáhusaid ektui,

Detaljer

Norgga Sámiid Riikkasearvi

Norgga Sámiid Riikkasearvi norsk versjon etter samisk, s. 3 Fiskeri- og kystdepartementet Guolástus- ja riddodepartemeanta Postboks 8118 Dep 0032 Oslo E-post: postmottak@fkd.dep.no Gulaskuddancealkámuš Doaresbealbáikkiid earit 2006

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang

Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang Nr. 4 - Desember 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x Oslo kommune Samarbeidserklæring mellom Oslo kommune og Sametinget 1. Bakgrunn Oslo kommune har en betydelig og voksende samisk befolkning, og kommunen er vertskapsby

Detaljer

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Čoahkkingirji 14/3 Møtebok 14/3 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Áigi: / Tid: 16.09-18.09.2014

Detaljer

Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi Norske Reindriftsamers Landsforbund Nøørjen Båatsoesaemiej Rijhkesaervie

Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi Norske Reindriftsamers Landsforbund Nøørjen Båatsoesaemiej Rijhkesaervie Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi Norske Reindriftsamers Landsforbund Nøørjen Båatsoesaemiej Rijhkesaervie NRL s krav til reindriftsavtale 2011/2012 Grønnegt. 23, Pb. 508, N-9255 Tromsø Telefon: 77

Detaljer

Reintallet etter at reintallstilpasningen er gjennomført

Reintallet etter at reintallstilpasningen er gjennomført Dato 07.07.2015 et etter at reintallstilpasningen er gjennomført Noen sentrale spørsmål som besvares i notatet: Hva kan distriktet og siidaen gjøre selv? Hva skjer om reintallet i en siida igjen øker utover

Detaljer

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Hva er joik, og hvorfor joiker man egentlig? Hvem kan utføre en joik? Kan jeg utføre en joik?

Detaljer

Nr. 1 - April 2006-40. årgang

Nr. 1 - April 2006-40. årgang Nr. 1 - April 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen

Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen v/gunn Anita Skoglund Sara 1. konsuleanta/1. konsulent Nuorta-Finnmárku/ Øst-Finnmark 18.03.13

Detaljer

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2014/2015. Forskrifter til Reindriftsavtalen 2014/2015 m.m.

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2014/2015. Forskrifter til Reindriftsavtalen 2014/2015 m.m. 1 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2014/2015 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2014/2015 m.m. Suoidnemánnu 2014 Eanandoallodirektoráhtta, Áltá Juli 2014 Landbruksdirektoratet, Alta http://www.landbruksdirektoratet.no

Detaljer

GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii

GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii GIELLA ŠIELLAN - ja geaidnu guovttegielalašvuhtii SPRÅK I VUGGEGAVE - og veien til tospråklighet Máŋga giela riggodahkan, go giella lea oassi min identitehtas ja min ruohttasiin. giellagaskkusteapmi lea

Detaljer

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan SYSTEMKAOS VISUELL KUNST til 6.klasse /SAMLEBÅNDCOLLAGE v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan bilde Foto: Kristin Risan 28.mars til 6. april 2011 Sør-Varanger og Tana kommune Om produksjonen Workshop og

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang

Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang Nr. 1 - Mars 2007-41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Nærings- og kulturkomiteen Møtebok 03/10

Nærings- og kulturkomiteen Møtebok 03/10 Nærings- og kulturkomiteen Møtebok 03/10 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Tid: 14.09.10 kl. 09.00-09.30 og kl.

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang

Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang Nr. 2 - Juni 2004-38. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016

Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 SUOIDNEMÁNNU 2015 2015/2016 JULI 2015 1 Boazodoallušiehtadusa njuolggadusat j.e. 2015/2016 Forskrifter til Reindriftsavtalen 2015/2016 m.m. Suoidnemánnu

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 1.-20. MARS 2015 HOLDES DEN NASJONALE ØVELSEN JOINT VIKING I FINNMARK MII HÁRJEHALLAT DU SIHKKARVUOĐA DIHTII NJUKČAMÁNU 1.-20. B. 2015 LÁGIDIT NAŠUNÁLA HÁRJEHUSA JOINT VIKING

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2007-40. årgang

Nr. 4 - Desember 2007-40. årgang Nr. 4 - Desember 2007-40. årgang Reindrifts Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Reintallsskjema - eksempel

Reintallsskjema - eksempel Reintallsskjema - eksempel 1. Beitegrunnlaget (areal angitt i henhold til 59 i reindriftsloven) a) beiteareal for siida i henholdsvis sommer- og vinterdistrikt Sommerbeitedistrikt: Sommerbeitegrense: Størrelse:

Detaljer

Forebyggende tiltak i reindrift i Nordland realistisk? v/ reineier Mads Kappfjell. Hva er forebyggende tiltak, og hvorfor har vi dem?

Forebyggende tiltak i reindrift i Nordland realistisk? v/ reineier Mads Kappfjell. Hva er forebyggende tiltak, og hvorfor har vi dem? Forebyggende tiltak i reindrift i Nordland realistisk? v/ reineier Mads Kappfjell Hva er forebyggende tiltak, og hvorfor har vi dem? Dagens situasjon i Nordland 44 siidaandeler 242 personer i siidaandelene

Detaljer

4 5. Å R G A N G 3 : 2012. 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift

4 5. Å R G A N G 3 : 2012. 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift 4 5. Å R G A N G 3 : 2012 6 : vindenergi til europa 24 : med rovvilt på dagsorden 44 : kvinner og reindrift sisdoallu : innhold oaive álus : leder Leder / Oaive alus Jan-Yngvar Kiel...........................................

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang

Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang Nr. 4 - Desember 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

EVENTYRLIGE STREKER. Skoleinfo/skuvladieđut LITTERATUR/GIRJJÁLAŠVUOHTA

EVENTYRLIGE STREKER. Skoleinfo/skuvladieđut LITTERATUR/GIRJJÁLAŠVUOHTA EVENTYRLIGE STREKER v / BJØRN OUSLAND Bilde/ illustrasjon: Bjørn Ousland Den kulturelle skolesekken på turné til Nesseby, Tana, Porsanger, Karasjok og Kautokeino 4.-12. mai 2015 5. (- 7.)kl side 1 Om produksjonen

Detaljer

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune. side 1 Om produksjonen Hva er joik, og

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006.

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006. Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat 24. - 25. august 2006. Møtested og møtetid: Lakselv torsdag 24. aug. kl. 16.30 18.30 og fredag 25. august kl. 08.30 kl. 15.00. Torsdag fra

Detaljer

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no Adresseliste / Čujuhuslistu Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no 02.01.2012 Felt 4 Karasjok - Forslag til interesserepresentanter Finnmarkskommisjonen

Detaljer

4 3. Å R G A N G 1 : 2010. 16 : destinasjon dærga 34 : totalregnskapet 40 : smaken av norge

4 3. Å R G A N G 1 : 2010. 16 : destinasjon dærga 34 : totalregnskapet 40 : smaken av norge 4 3. Å R G A N G 1 : 2010 16 : destinasjon dærga 34 : totalregnskapet 40 : smaken av norge sisdoallu : innhold oaive álus : leder Den utrolige historien om samer, reindrift og gull / Jáhkemeahttun historjá

Detaljer

Nr. 2 Juni 2008 41. årgang

Nr. 2 Juni 2008 41. årgang Nr. 2 Juni 2008 41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78 45

Detaljer

Nr. 3 - September 2007-40. årgang

Nr. 3 - September 2007-40. årgang Nr. 3 - September 2007-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka COFFIEST v / Bjørn-Kowalski Hansen Foto: Satoshi Hashimoto Den kulturelle skolesekken på turné til 2015 side 1 Om produksjonen Hele tiden er vi omgitt av dem, ulike logoer, reklamer og visuelle uttrykk

Detaljer

UTGITT SIDEN 1967. 4 Hjerttind rein 16 Nordområdesatsingen 28 Rovvilterstatningene krymper

UTGITT SIDEN 1967. 4 Hjerttind rein 16 Nordområdesatsingen 28 Rovvilterstatningene krymper UTGITT SIDEN 1967 2 2014 4 Hjerttind rein 16 Nordområdesatsingen 28 Rovvilterstatningene krymper sisdoallu innhold oaivečálus leder Hjerttind rein: Selger det kunden vil ha................ 4 Lovseminar

Detaljer

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 2011 kopibuhtadus 2012 soabadallamat * Kopivederlag 2011 Forhandlingene 2012 1 2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 1. Álggahus 2012:s sirdá Kopinor Sámikopiijai NOK 1.605.596,- buhtadusruđa, oktan reanttuiguin.

Detaljer

STOP MOTION- ANIMASJON

STOP MOTION- ANIMASJON STOP MOTION- ANIMASJON v / Kristin Tårnes og Margrethe Pettersen Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 20.-28. mars 2014 side 1 Om produksjonen Vi bruker søppel som utgangspunkt

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang

Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang Reindrifts Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78 45

Detaljer

Funksjon. Marit Oskal Sara Medlem Meldt forfall

Funksjon. Marit Oskal Sara Medlem Meldt forfall BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark, LES bygget i Kautokeino Dáhton/Dato: 11.04.2012 Áigi/Tid: 09:00 15:00 Faste medlemmer som

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig reindrift i Finnmark. Riikkadárkkástusa ceavzilis boazodoalu guorahallan Finnmárkkus.

Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig reindrift i Finnmark. Riikkadárkkástusa ceavzilis boazodoalu guorahallan Finnmárkkus. Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig reindrift i Finnmark Dokument 3:14 (2011 2012) Riikkadárkkástusa ceavzilis boazodoalu guorahallan Finnmárkkus Dokumeanta 3:14 (2011 2012) Denne

Detaljer

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen REINDRIFTSFORVALTNINGEN Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen Hovedprioriteringer og retningslinjer i perioden 2012-2014 Vedtatt av Reindriftens utviklingsfond 29.05.2012 Hovedprioriteringene i denne

Detaljer

4 2. Å R G A N G 4 : 2009. 4 : slaktesituasjonen 12 : rovvilterstatninger 38 : Lavvoens far

4 2. Å R G A N G 4 : 2009. 4 : slaktesituasjonen 12 : rovvilterstatninger 38 : Lavvoens far 4 2. Å R G A N G 4 : 2009 4 : slaktesituasjonen 12 : rovvilterstatninger 38 : Lavvoens far sisdoallu : innhold oaive álus : leder Slaktesituasjonen............................ 4 Samene i Østre Namdal.......................

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild Pettersen Inga Leder

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild Pettersen Inga Leder BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Scandic hotell, Tromsø Dáhton/Dato: 14.04.2011 Áigi/Tid: 9:00-14:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild

Detaljer

OARJE-FINNMÁRKKU GUOVLLUSTIVRA/ OMRÅDESTYRET FOR VEST-FINNMARK BEAVDEGIRJI/MØTEBOK 03.02.2009

OARJE-FINNMÁRKKU GUOVLLUSTIVRA/ OMRÅDESTYRET FOR VEST-FINNMARK BEAVDEGIRJI/MØTEBOK 03.02.2009 Stivra/Styre: Čoahkkinbáiki/Møtested: Oarje-Finnmárkku Guovllustivra/ Områdestyret for Vest Finnmark Čoahkkinlatnjá/Møterom, Oarje-Finnmárkku Boazodoallohálddahus/Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark,

Detaljer

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering mot utfordringer i Oppland. De fleste av figurene er hentet

Detaljer

STATENS TILBUD VED REINDRIFfSAVfALEFORHANDLINGENE FOR AVfALEÅRET 2015/ 2016

STATENS TILBUD VED REINDRIFfSAVfALEFORHANDLINGENE FOR AVfALEÅRET 2015/ 2016 STATENS TILBUD VED REINDRIFfSAVfALEFORHANDLINGENE FOR AVfALEÅRET 2015/ 2016 Oslo 29. januar 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. POLITISKE FØRINGER."""".".."".."".".""""""."."."."."."""".""".""."..".""""""

Detaljer

UTGITT SIDEN 1967 4 : 2013. 6 : Vinterfôring et gode eller onde? 18 : Ser reinen med satelitt 43 : Vår mann i regjeringen

UTGITT SIDEN 1967 4 : 2013. 6 : Vinterfôring et gode eller onde? 18 : Ser reinen med satelitt 43 : Vår mann i regjeringen UTGITT SIDEN 1967 4 : 2013 6 : Vinterfôring et gode eller onde? 18 : Ser reinen med satelitt 43 : Vår mann i regjeringen sisdoallu : innhold oaive álus : leder Nye klassifiseringssystemer klare neste år...4

Detaljer

Nr. 3 - September 00-0. årgang

Nr. 3 - September 00-0. årgang Nr. 3 - September 00-0. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Det kongelige klima- og miljodepartement Det kongelige landbruks- og matdepartemen!

Det kongelige klima- og miljodepartement Det kongelige landbruks- og matdepartemen! Det kongelige klima- og miljodepartement Det kongelige landbruks- og matdepartemen! Fylkesmennene Deres ref Vår ref Dato 13/239 01. 07. 2014 Retningslinjer for avkorting i erstatning for tap av tamrein

Detaljer

HELT GRØNN! - filmverksted

HELT GRØNN! - filmverksted HELT GRØNN! - filmverksted v /Tagline media, Andreas Ursin Hellebust Den kulturelle skolesekken på turné til Berlevåg, Karasjok, Nesseby Nordkapp (Gjesvær) og Tana 4.-15. mars 2013 side 1 Om produksjonen

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Telefonmøte 22.09.2008

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Telefonmøte 22.09.2008 1 REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND TELEFONMØTE 22. SEPTEMBER 2008 KL. 09.00 10.30 Tilstede: Fra styret: Fra forvaltningen: Ottar Befring leder Mariann Wollmann Magga medlem Viil Søyland medlem Aslak J. Eira

Detaljer

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11. BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.00 Fásta miellahtut geat bohte čoahkkimii: Namma

Detaljer

VIVA - en meksikansk maskereise

VIVA - en meksikansk maskereise VIVA - en meksikansk maskereise ved Jonas Cadena og Federico Peña Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Bli med på en forrykende maskereise til Mexico! I dette kunst- og musikkverkstedet

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006.

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. Møtested og -tid: Lakselv Hotell, Lakselv. Deler av styret hadde møte med Bedriftskompetanse mandag 3. april fra kl.

Detaljer

Valgprogram / Válgaprográmma

Valgprogram / Válgaprográmma Valgprogram / Válgaprográmma Sámedikkeválggat / Sametingsvalget 2005 Válgabiire Válgabiire 5 Porsáŋgu 7 Davvi-Romsa /Valgkrets 5 Porsanger / Valgkrets 7 Nord-Troms Aili Keskitalo Presideantaevttohas/ Presidentkandidat

Detaljer

Per A. Logje. Nålis i kulda. Fortellinger fra gammel og ny reindrift. Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta

Per A. Logje. Nålis i kulda. Fortellinger fra gammel og ny reindrift. Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta Per A. Logje Nålis i kulda Fortellinger fra gammel og ny reindrift Oversatt til samisk: Per A. Logje Heaika Hætta Davvi Girji 2010 Per A. Logje Nállojiekŋa buollašis Fearánat dološ ja otná boazodoalus

Detaljer

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1 Karen Anne Buljo Sámegiella nubbingiellan Boađe Bargogirji 1 Davvi Girji 2011 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk»,

Detaljer

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT

MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT MUSIKKVIDEO- V E R K S T E D v / Filmveksthuset TVIBIT Foto: Tvibit Den kulturelle skolesekken på turné til Karasjok, Nesseby og Tana 9. - 20. februar 2015 side 1 Om produksjonen Tilbudet Musikkvideoverksted

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Hurtigruta 04. 05.09.2008

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Hurtigruta 04. 05.09.2008 1 REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTE PÅ HURTIGRUTA 4. SEPTEMBER KL 15.00 18.00 OG 5. SEPTEMBER KL. 08.30 13.15 Tilstede: Fra styret: Ottar Befring leder Mariann Wollmann Magga medlem Viil Søyland medlem

Detaljer

Journaldato: 30.4.2012-6.5.2012, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 27.04.2012. Klassering: 510.

Journaldato: 30.4.2012-6.5.2012, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 27.04.2012. Klassering: 510. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 30.4.2012-6.5.2012, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,,N,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 07.05.2012 Notat - Forslag om endringer i forskrift om tilskudd

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 505 Arkivsaksnr: 2012/2566-1

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 505 Arkivsaksnr: 2012/2566-1 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 505 Arkivsaksnr: 2012/2566-1 Saksbehandler: Geir Tvare Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 70/2012 01. 11.2012 Tildeling av lærer- og

Detaljer

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST

RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST RESIGNASJON? RASERI? SAMISK KULTUR GJENNOM KUNST v /Marita Isobel Solberg Illustrasjon: Anders Sunna Den kulturelle skolesekken på turné til 28. september-2. oktober: Porsanger og Kautokeino 12.-23. oktober:

Detaljer

UTGITT SIDEN 1967. 4 NRLs landsmøte 22 Rein til middag pavlova til dessert 40 Her er problemdistriktene i Vest-Finnmark

UTGITT SIDEN 1967. 4 NRLs landsmøte 22 Rein til middag pavlova til dessert 40 Her er problemdistriktene i Vest-Finnmark UTGITT SIDEN 1967 1 2014 4 NRLs landsmøte 22 Rein til middag pavlova til dessert 40 Her er problemdistriktene i Vest-Finnmark sisdoallu innhold oaivečálus leder NRLs landsmøte.............................

Detaljer

Arkivsaknr. 14/77. Sametinget har drøftet sametingsrådets redegjørelse om reindriftspolitikk. Redegjørelsen er vedlagt protokollen.

Arkivsaknr. 14/77. Sametinget har drøftet sametingsrådets redegjørelse om reindriftspolitikk. Redegjørelsen er vedlagt protokollen. Ášši/Sak 018/15 Sametingets plenum Sametingsrådet redegjørelse om reindriftspolitikken Behandlinger Arkivsaknr. 14/77 Politisk nivå Møtedato Saksnr. Sametingsrådet 05.05.15 SR 061/15 Sametingets plenum

Detaljer

SØF-rapport nr. 03/08

SØF-rapport nr. 03/08 Kultur, økonomi og konflikter i reindriften En deskriptiv analyse av Trøndelag og Vest-Finnmark av Anne Borge Johannesen Anders Skonhoft SØF-prosjekt nr. 3800 On the economics of Sámi reindeer herding:

Detaljer

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA

se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA se norsk tekst etter samisk MEARRÁDUSBEAVDEGIRJI NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVVI (NSR) RIIKKASTIVRA Goas: Golggotmánu 6. - 8. beivviid 2006 Gos: Guovdageainnus oahkkimis: Silje Karine Muotka, NSR-joiheaddji

Detaljer

Låarte sijte uttalelse angående Hotagen sameby bruk av Hartkjølen. Samarbeidsavtale med Østre Namdal sijte.

Låarte sijte uttalelse angående Hotagen sameby bruk av Hartkjølen. Samarbeidsavtale med Østre Namdal sijte. Låarte sijte. v/jøran Jåma, 7760 Snåsa. TeL 74152567. nlaltiei?. Landbruks - og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Ny norsk svensk reinbeitekonvensjon, uttalelse fra Låarte sijte. Kommisjonens

Detaljer

1. APRIL 2008 31. MARS 2009 FOR REINDRIFTSÅRET. Ressursregnskap for REINDRIFTSNÆRINGEN

1. APRIL 2008 31. MARS 2009 FOR REINDRIFTSÅRET. Ressursregnskap for REINDRIFTSNÆRINGEN Ressursregnskap for FOR REINDRIFTSÅRET 1. APRIL 2008 31. MARS 2009 REINDRIFTSNÆRINGEN R e i n d r i f t s f o r v a l t n i n g e n JUNI 2010 Boazodoallohálddahus Reindriftsforvaltningen Båatsoe-burriej

Detaljer

Strategisk plan for forskning og formidling i reindriften For perioden 2007-2008

Strategisk plan for forskning og formidling i reindriften For perioden 2007-2008 Strategisk plan for forskning og formidling i reindriften For perioden 2007-2008 1. Innledning Styret for forskningsmidler over reindriftsavtalen (SFR) presenterer med dette en midlertidig strategisk plan

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2007-40. årgang

Nr. 2 - Juni 2007-40. årgang Nr. 2 - Juni 2007-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

Hyttebygging i reindriftsområder

Hyttebygging i reindriftsområder Rapport 2006:5 Hyttebygging i reindriftsområder Omfang av hyttebygging, konsekvenser for reindrift, og plan- og saksbehandling i områder med samisk reindrift Ivar Lie Ingunn Vistnes Christian Nellemann

Detaljer

Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften

Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften Landbruks- og matdepartementet Rapport Jordskifterette ns kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften Forslag til endringer i reindriftsloven og jordskifteloven som åpner for bruk av jordskifteretten

Detaljer

Boazosápmelaččaid oahppolihttu Adresse: Boks 334, 9521 Kautokeino Tlf: 95206794 (leder) E-post: bol@same.net Org.nr.: 985 938 172

Boazosápmelaččaid oahppolihttu Adresse: Boks 334, 9521 Kautokeino Tlf: 95206794 (leder) E-post: bol@same.net Org.nr.: 985 938 172 1 Fagopplæring i Reindrift og Duodji Adresse: 9840 Varangerbotn Tlf: 78 95 95 97 Mobil: 91 54 39 34 Epost: post@reindriftsopplaering.no Org.nr.: 984 481 586 bankkontonr. 4930 11 93458 Boazosápmelaččaid

Detaljer

STRATEGIPLAN KVINNERETTEDE TILTAK

STRATEGIPLAN KVINNERETTEDE TILTAK STRATEGIPLAN KVINNERETTEDE TILTAK Reindriftsforvaltningen 2005-2008 1. INNLEDNING Prosjektet Kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen ble i gangsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i 1999. Prosjektet

Detaljer

UTGITT SIDEN 1967. 24 Tema: Vindkraft 33 Fargerikt og ekte hos Rávdol siida 42 Reindriftsavtalen

UTGITT SIDEN 1967. 24 Tema: Vindkraft 33 Fargerikt og ekte hos Rávdol siida 42 Reindriftsavtalen UTGITT SIDEN 1967 1 2015 24 Tema: Vindkraft 33 Fargerikt og ekte hos Rávdol siida 42 Reindriftsavtalen sisdoallu innhold oaivečálus leder Ragnar Smuk fra Nesseby: 50 år med reindrift............. 4 Hvor

Detaljer

Nr. 3 - September 2005-39. årgang

Nr. 3 - September 2005-39. årgang Nr. 3 - September 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

- 0,5 mill kroner til disiriktenes arbeid med sikring av reindrifkns maler.

- 0,5 mill kroner til disiriktenes arbeid med sikring av reindrifkns maler. Reindriftsavtale 1. juii 2008-30. juni 2009 henhold td Hovedavtalen for rehdriftsnaeringen av 26. februar 1993, har Landbruks og matdepartementet og Norske Reindrifhmers Landsforbund inngått klgende reindriftsavtale

Detaljer

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Resursagihppagaš Sámi álbmotbeaivvi birra mánáidgárddiide Ressurshefte for barnehagene om Samenes nasjonaldag Davvi Girji 2014 Jorgaleaddji/Oversetter: Lill Hege Anti

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Kautokeino 17.02.2009

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Kautokeino 17.02.2009 1 MØTE I REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND I KAUTOKEINO 17. OG 18. FEBRUAR 2009: - 17. FEBRUAR KL. 17.00 20.30-18. FEBRUAR KL. 09.00 16.00 Til stede: Fra styret: Fra forvaltningen: - Ottar Befring leder - Mariann

Detaljer

Nr. 3 - September 2009-42. årgang

Nr. 3 - September 2009-42. årgang Nr. 3 - September 2009-42. årgang Reindriftsnytt 3-09 Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Sammendrag. Sammendrag av reindriftens totalregnskap i perioden 2003-05, og endring fra 2004 til 2005, samt budsjett 2006 (1.

Sammendrag. Sammendrag av reindriftens totalregnskap i perioden 2003-05, og endring fra 2004 til 2005, samt budsjett 2006 (1. Forord Forord Mandatet til Økonomisk utvalg for reindriften er gitt ved instruks fastsatt av Landbruksdepartementet 16. juli 1993. Utvalgets oppgave er å fremstille et økonomisk grunnlagsmateriale som

Detaljer