UTGITT SIDEN NRLs landsmøte 22 Rein til middag pavlova til dessert 40 Her er problemdistriktene i Vest-Finnmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTGITT SIDEN 1967. 4 NRLs landsmøte 22 Rein til middag pavlova til dessert 40 Her er problemdistriktene i Vest-Finnmark"

Transkript

1 UTGITT SIDEN NRLs landsmøte 22 Rein til middag pavlova til dessert 40 Her er problemdistriktene i Vest-Finnmark

2 sisdoallu innhold oaivečálus leder NRLs landsmøte NRL søker mot ny og bredere plattform Ny leder ønsker forandring Glimt fra landsmøtet Et gløtt inn til reindrifts Norge Fagdag om reintall og gruvevirksomhet Ressursregnskapet reindriften i fakta og tall Gjenvekstforsøk med lav i Kautokeino Departementet positiv til endringer Rein til middag pavlova til dessert Minneord for Loyd Villmo Økt fokus på næri ng og rovvilt i region Halalslaktet reinkjø tt åpner nye markeder Støy den snikende helsetrusselen Nytt reindriftsstyre Ny konvensjon mellom Norge og Finland Leder i Reindriftsstyret Lodve Solholm: En glede å komme i gang 37 Reinprogrammet: Vi utnytter medvinden i markedet Ny innsynsløsning for reindriftskart Her er problem distriktene i Vest-Finnmark Dá leat Oarje Finnmárkku problemaorohagat Tap og bærekraft Nuppástusaid áigi maiddái boazodoalus Juovlamánu 31. beaivvi rádjái 2013 gohčoduvvuimet mii Boazo doalloháldda hussan ja mis lei váldokantuvra Álttás ja guovllukantuvrrat Finnmárkku rájes gitta Lulli-Trøndelága rádjái. Ođđajagemánu 1. beaivvi 2014 rájes rievdaduvvui dat ja min Álttá-kantuvrra gohčodišgohte Stáhta boazodoallohálddahussan. Mii olliimet dan namas eallit juste jahkebeali ovdal go časkojuvvuimet oktii Stáhta eanandoallohálddahusain, ja šattaimet Eanandoallodirektoráhttan. Dál lea Álttá-kantuvrra namma Eanandoallodirektoráhtta, Boazodoalloossodat ja sávvamis bistá diet ovttastus guhkit go jahkebeali. Dán hálddahusas leat maid jođiheaddjivirggis lotnahuvvan olbmot, Ellen Inga O. Hætta rájes, oanehisáiggi direktevrraid Jan Yngvar Kiel, Ola Chr. Rygh ja mu bokte Magnar Evertsen rádjái, gii dás ovddos bargá dien gáđaštanveara ja gelddolaš virggis. NBR jođiheaddji maŋemus 8 jagi guovdageaidnulaš Nils Henrik Sara lea suittehiid addán Ellinor Marita Jåmai, eret Grongas Davvi-Trøndelágas. Hárjánan boazodoalli luohttevašolbmo sadjái lea boahtán nuorat, muhto hárjánan politihkkár. Stáhta ja boazodoallu leat vuostebealálaččat Boazodoallošiehtadallamiin muhto muđui jagis leat mii beallálaga bargame sámi boazodoalu ovddas ja ohcame buriid čovdosiid boazo doalloealáhussii. Njuovahagaid dáfus leat maiddái leamaš rievdadusat goit Finnmárkku dáfus. Guhkes áiggi doaibmi Deanu njuovahat Aage Pedersen lea mannan oktii Várjjat-njuovahagain Finnmark Rein ja jotket doaimma Finnmark Rein namas. Nuppástusat leat oinnolaččat ja sávvamis buorit ja deaŧalaččat maiddái muhto vuođđu gal ii leat rievdan; boazu johtala ja boazu guohtu. Ja boazosápmelaččat johtet bohcco maŋis. Mun loahpahan 8 miellagiddevaš mánu boazodoallodirektevran ja oaivi ja váibmu leat devdojuvvon ollu buriid vásáhusaiguin, muittuiguin ja ollu ođđa máhtuin mii mus ii ollenge lean 8 mánu áigi. Mun dovddan ahte mii leat bargan ollu deaŧalaš doaimmaiguin dán áigodagas ja jus galggašin namuhit golbma, de dat livčče boazolohku, geodata boazodoalus ja doaibmanjuolggadusprošeakta. boazodoallo-oddasat reindriftsnytt 1:2014 Ansvarlig utgiver: Landbruksdirektoratet/ Eanandoallodirektoráhtta Besøksadr.: Markveien 14, Alta Postadr.: Postboks 1104, 9504 Alta Tlf / e-post: Redaksjon: Journalist og fotograf: Rune Muladal e-post: Journalist og fotograf: Tor Schulstad e-post: Annonser: Bjørkmanns Telefon Sámegillii jorgalan/ Oversetting Inger-marie Oskal Grafisk produksjon: Bjørkmanns Telefon boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:2014

3 Ivar Ekanger boazodoallodirektora Eanandoallodirektoráhtas : reindriftsdirektør i Landbruksdirektoratet Miessedeattut leat beare heajut máŋgga sajis Finnmárkkus, jeagelšaddu unnu ja vahátlogut leat stuorrát. Diet muitala ahte Finnmárkkus leat beare ollu bohccot liiggás ollu. Dat lea vahágin boazodollui alccesis, ekonomiija hedjona ja bargobeaivvit šaddet guhkibut ja váivvibut. Dat lea maiddái stuora politihkalaš noađđin boazodollui. Leat menddo ollu bohccot duoddaris ja menddo unnán gávppiin ja restoráŋŋain. Dat lea heittot čoavddus. Stáhta bargá garrasit dáinna, vuhtii váldin dihte bohcco, boazoguohtumiid ja boazodoalu iežas. De lea illudahtti go mediain oaidnit boazoeaiggádiid lohkame ahte sii áigot njuovvat eambbo go ovdal ja de gal njuovahagat dieđusge fertejit dan nagodit hálddašit. Eanandoallodirektoráhtta ja Norgga vuovde- ja eanadatinstituhtta leat álggahan barggu nannet kártavuođđodieđuid boazodoalu birra. Mihttomearrin lea mihá buorebut dokumenteret boazodoalu areáladárbbu muhto maiddái kártii merket guohtuneatnamiid, johtingeainnuid, áiddiid, guođohanbarttaid ja sisabahkkemiid boazodoalu guovddáš eatnamiin. Mii jáhkkit ahte dat šaddá buorre ja ávkkálaš sihke boazodollui ja ii unnimusat daidda suohkaniidda mat galget vuhtii váldit boazodoalu areáladárbbu. Eanandoallodirektoráhtta ja Finnmárkku Fylkkamánni leat ovttasráđiid álggahan gelbbolašvuođa hukset orohagaid doaibmanjuolggadusbarggu hárrái. Orohagain lea alddiineaset ovddasvástádus, muhto dán prošeavtta bokte sávvat mii ovttas boazodoaluin nagodit hukset unna gelbbolašvuođabirrasačča mii sáhttá veahkehit orohagaid ja mii soaittášii sáhttit ráhkadit ávkkálaš rávven- dahje bagadusreaidduid. Giittán bealistan ollu giitosat mu čeahpes ja guoibmás mielbargiide ja buohkaide didjiide earáide geain lean deaivan face to face dahje facebookas sihke boazodoallu ja Finnmárku leat luottaid guođđán mu millii. Mun sávan boazodollui ja boazodoalloossodahkii ja iežan maŋisboahttái Magnar Evertsenii lihku bargguin ja mun áiggun čuovvut mielde mo dinguin manná! Ivar Ekanger Boazodoallodirektevra Forandringenes tid også i reindrifta Fram til 31. desember 2013 het vi Reindriftsforvaltningen og hadde hovedkontor i Alta og områdekontorer i fylkene fra Finnmark og til Sør-Trøndelag. Fra 1. januar 2014 ble dette endret, områdekontorene ble overført til fylkesmennene og vi i Alta skiftet navn til Statens reindriftsforvaltning, SRF. Vi rakk å bli akkurat et halvt år før vi slo oss sammen med Statens landbruksforvaltning, SLF til Landbruksdirektoratet. Nå heter Altakontoret Landbruksdirektoratet, Avdeling reindrift og la oss håpe denne konstruksjonen varer mer enn et halvt år. Lederstillingene i denne administrasjonen har også endret seg fra Ellen Inga O Hætta via korttidsdirektorene Jan Yngvar Kiel, Ola Chr Rygh og undertegnede fram til Magnar Evertsen som får den misunnelsesverdige og spennende jobben framover. I NRL har lederen gjennom 8 år Nils Henrik Sara fra Kautokeino overlatt roret til Ellinor Marita Jåma fra Grong i Nord-Trønde lag. En erfaren reindrifts til lits valgt ble avløst av en yngre, men erfaren politiker. Staten og reindrifta er motparter når Reindriftsforhandlingene pågår men hele året er vi medparter i å arbeide for samisk tamreindrift og å finne gode løsninger for næringa. På slakterifronten har det også skjedd forandringer hvertfall med betydning for Finnmark. Tradisjonsrike Aage Pedersen fra Tana går sammen med Finnmark Rein fra Varanger og fortsetter som Finnmark Rein. Forandringene er synlige la oss håpe de blir gode og viktige også men i bunnen er det meste uforandret; reinen vandrer og reinen spiser. Og reindriftssamene vandrer med reinen. Jeg avslutter 8 fantastiske måneder som reindriftsdirektør med hodet og hjertet fullt av masse flotte opplevelser, mange gode minner og masse ny kunnskap som jeg overhodet ikke hadde for 8 måneder siden. Jeg opplever at vi har arbeidet med mange viktige oppgaver i denne perioden og skulle jeg nevne tre ville det blitt reintall, geodata i reindrift og bruksregelprosjektet. Kalvevektene er mange steder i Finnmark alt for lave, reinlaven i Finnmark minsker i omfang og tapstallene er høye. Dette forteller at det er for mye rein i Finnmark alt for mye rein. Dette er negativt for næringa selv, økonomien blir dårligere og arbeidsdagene blir lengre og mindre koselige. Dette er også en stor politisk belastning for næringa. Det er for mye rein på vidda og alt for lite i butikkene og på restaurantene. Dette er en dårlig løsning. Det er hensynet til reinen, til reinbeitene og til reindriftsnæringa selv som gjør at staten trykker så hardt på dette. Da er det gledelig når vi ser reineiere som sier til media at nå vil de slakte mer enn før og da må selvsagt slakteriene klare å ta unna. Landbruksdirektoratet og Norsk Institutt for skog og landskap har startet et arbeid for å styrke kartgrunnlaget rundt reindrifta. Målet er mye bedre dokumentasjon av reindriftas arealbehov men også kartfesting av beiteområder, flyttleier, gjerder, gjeterhytter og inngrep i reindriftas kjernearealer. Vi tror dette blir bra og nyttig både for reindrifta og myndighetene og ikke minst for kommunene som skal ta hensyn til reindriftas arealbehov. Landbruksdirektoratet og Fylkesmannen i Finnmark har innledet et sam arbeid for å bygge mer kompetanse omkring distriktenes arbeid med bruksregler. Distriktene har selv ansvaret, men gjennom dette prosjektet håper vi sammen med næringa å kunne bygge et lite kompetansemiljø som kan bistå distriktene og som kanskje kan produsere veiledningsmateriell som er nyttig. Takk for meg tusen takk til mine dyktige og trivelige medarbeidere og til alle dere andre jeg har møtt face to face eller på facebook både reindrifta og Finnmark har sneket seg inn under huden min. Jeg ønsker reindrifta og reindriftsavdelinga og min etterfølger Magnar Evertsen lykke til jeg skal følge med dere J Ivar Ekanger Reindriftsdirektør boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:2014 3

4 NRL landsmøte NRL landsmøtet 2014: NRL søker mot ny og bredere plattform Årets landsmøte i NRL vil trolig stå som et historisk vendepunkt for reindrifts organisasjonen. Mot en mer involverende og aktiv næringspolitikk for reindriften. Mer engasjert i samfunnsutviklingen, politisk og faglig aktiv i alle ledd. NRL har fått en ny lederstruktur, et mer moderne image og aktivt bruk av Internett og sosiale media. 4 boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:2014

5 Det ble trolig skrevet historie i Vadsø under landsmøtedagene for Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL). Et svært gammel og etablert nærings organisa sjon for reindriftsnæringen, er nå klar for en kraftig kursendring. Et samlet landsmøte bifalt en omstrukturering av organisasjonen, og valgte et lederteam som vil føre NRL inn på nye stier. En epoke er forbi NRL er reindriftens næringspolitiske organisasjon, og også den som gjør de årvisse forhandlinger med staten om Reindriftsavtalen. Samarbeidet med staten og departementene har blitt godt sementert de senere år. Reindriftsavtalen har fått et rammeverk som hele næringen har nytt godt av, tross en del uenigheter og naturlige ønske om større bidrag og bedre vilkår. Det har lenge ligget i kortene at NRL må fornye seg, bli mer aktiv på de samfunnsarena som avgjør næringens fremtid. Samtidig som medlemmene kan få den aktive bistand som er blitt nødvendig i dagens samfunnsutvikling og tøffere arealkrav. Tiden med det bastante negative nei er forbi, og organisasjonen som skal representere reindriften i alle ledd må mer på banen. Prosessen med omorganisering har pågått lenge, men det var under landsmøtet i Vadsø nå i juni det ble helt klart at NRL er på vei å forlate sin gamle posisjon for å bli en særdeles aktiv og fornyet samfunnsaktør. Jeg takker for tilliten og åtte givende år som leder av organisasjonen, med mye glede, men også med en del søvnløse netter. Vi står ovenfor store utfordringer fremover med arealvern og saksmengdene øker drastisk. Næringen har heller ikke nådd frem med sitt syn på reintallet. Vi trenger derfor en bedre og mer profesjonalisert organisasjon i takt med tiden, sa avgående leder Nils Henrik Sara. Plan for omorganisering Til landsmøtet i Vadsø var det utarbeidet et forslag om en kraftig opprusting av NRLs organisasjon som også vil bety en betydelig styrking av bistand mot reinbeitedistriktene og den enkelte reindriftsutøver. Forslaget som er utarbeidet av stiftelsen Protect Sapmi vil bety en opprusting av næringsorganisasjonen, med jurister og spesialkonsulenter med kunnskap innen næringsutvikling, urfolksrettigheter og arealbruk. Vi har fått i oppdrag av NRL å gjennomlyse den nåværende organisasjon, samt FOTO: POLMAK FLYTTSAMELAG / VARANGER REINSAMELAG I SAMARBEID MED OLAV E JOHANSEN. boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:2014 5

6 NRL landsmøte foreslå endringer, sa Anders Blom fra Protect Sapmi som har jobbet frem en skisse på et forslag som ble lagt frem for landsmøtet. Et forslag som ble vel tatt imot. Det har lenge vært et bredt ønske om å perfeksjonere NRL for å kunne møte en ny tid og større utfordringer. Vi må øke kompetansen, og vi må jobbe raskt, sa Ellinor Utsi fra Polmak Flyttsamelag. Stiftelsen Protect Sapmi er en idealistisk organisasjon som også kan påta seg oppdraget for NRL og føre reindriftsorganisasjonen frem med en mye mer aktiv næringspolitikk og arealvern. Planen som ble lagt frem for delegatene i Vadsø er kun på skissestadiet, men antydningsvis vil merkostnaden bli på godt over 3 millioner årlig. Det må Nils Mathis Sara og Ellinor Marita Jåma konkurrerte om NRL ledervervet. hentes inn gjennom endringer i budsjett og forhøyet medlemskontingent. En styrking av NRL gjennom det skisserte samarbeidet med Protect Sapmi vil gi en etterlengtet profesjonalitet, og det enkelte reinbeitedistrikt faglig og juridisk bistand i arealsaker og tvister. Landsmøtet viste forslaget stor interesse, og det var bred enighet om å føre arbeidet videre og legge frem et endelig forslag til neste landsmøte i Sosiale media Med en planlagt kraftig styrking av organisasjonen er også NRL nå på vei til å ta i bruk det moderne samfunns kommunikasjonsmuligheter. Landsmøtet fikk vist den første betaversjonen av en ny hjemmeside. Det skal bli en aktiv side med et moderne design og ikke minst åpning for debatt og meningsytringer. Den nye nettsiden har fått nytt domene navn: De aktive sosiale media som Facebook skal gjøre avstandene kortere i reindrifts-norge, og muligheten for debatt og raskere tilbakemeldinger i ulike saker både nært og fjernt. NRL skal nå bruke det populære sosiale mediet for å øke kontaktflaten mot medlemsmassen. Det er også et håp om at interessen for omorganisering av NRL vil bli gjenstand for rask debatt på NRLs Facebook-side. Ny leder Ledervalget i NRL var på mange måter avgjort før valget. Både Polmak, Karasjok flyttsamelag og Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag hadde på forhånd gitt sin fulle oppslutning til Ellinor Marita Jåma. Bare der var det 26 stemmer (delegater) av totalt 60 stemmeberettigede. Valget av leder som skulle følge Nils Henrik Sara ble også et valg om kursendring, med to hyperaktuelle kandidater. Nils Mathis Sara fra Kautokeino representerte den noe mer tradisjonelle retningen som NRL har stått på gjennom mange år. Mens Ellinor Marita Jåma, fra den sørsamiske reindriften og velkjent sametingspolitiker skulle stå for en mer synlig næringspolitikk. Det var Polmak flyttsamelag som hadde foreslått Jåma som ny leder, og under avstemningen ble det tidlig klart at delegatene støttet dette. Med et solid flertall ble Ellinor Marita Jåma valgt som den nye leder for Norske Rein drifts samers Landsforbund (NRL). Ungdomsutvalget i NRL har hatt en aktiv rolle i organisasjonen. Berit A. Oskal takket for seg og Juhan Danel Gaup fra Karasjok ble valgt som den nye leder av ungdomsutvalget. 6 boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:2014

7 Ellinor Marita Jåma (35) fra Snåsa er den nye leder i Norske reindriftssamers landsforbund. Det er en drøm som har gått i oppfyllelse. Jeg er stolt og ydmyk over å ha fått denne tilliten av landsmøtet jeg er også klar til å ta fatt på denne krevende oppgaven og ser behovet for forandring, sa Ellinor Marita Jåma etter at valgseieren var et faktum. Ny leder ønsker forandring Jeg ser behovet for nytenkning og omorganisering av NRL. Vi må styrke sekretariatet både med kompetanse og ressurser. Vi skal også etablere en ny og moderne organisasjonsstruktur. Jeg ønsker en åpen og tilgjengelig organisasjon. Informasjon skal spres blant annet gjennom ny nettside, og at NRL er nå aktiv på facebook. Vi må også bli flinkere til både spre og innhente kunnskap. NRL har et stort utviklingspotensial og det er det jeg nå ønsker å ta fatt på. Jeg er kjempemotivert og veldig klar til å modifisere og styrke NRL slik at vi er godt rustet for fremtiden. Jeg kommer også til å ha et tett samarbeid med Ungdomsutvalget, sa Jåma etter landsmøtet. Til dere som ikke stemte på meg har jeg også respekt for det men allikevel har jeg sterk tru på at vi kan jobbe godt i lag og håper at dere også bidrar aktivt for at jeg kan gjøre en god jobb for NRL. En leder jobber ikke alene, men er avhengig av gode medspillere. Jeg har vært i organisasjonen i mange år, både i sentralstyret og som leder for ungdomsutvalget. Så jeg er ingen fersking, uttalte Ellinor Marita Jåma etter seieren. Nils Mattis Sara hadde under valgkampen hevdet at han var best egnet til å være leder for reindriftsnæringen, fordi han selv er reineier og kjenner næringens problemer på kroppen. Blant annet sliter reindriftsnæringen med at man ikke klarer å få ned reintallet i Finnmark. Ellinor Marita Jåma mente på sin side at det kunne være en fordel å velge en leder fra et området hvor reindrifta ikke har dette problemet. Jeg ser på det som en styrke, at man kanskje ser på utfordringen med andre briller. Jeg kjenner godt til utfordringene, samtidig som når man ikke står midt i det selv, kanskje man har et annet syn og andre vurderinger, uttalte Jåma etter valget. Jåma sier at de viktigste sakene for henne framover blir rovdyrsituasjonen, og å kjempe mot arealinngrep i beiteland. Det er de to største utfordringene reinnæringen har, og det er likt for reineiere over hele landet. NRL skal fortsatt ha ledende rolle i reindriftspolitikken og vi kommer til å søke samarbeid med andre samiske organisasjoner, og vi skal bygge viktige allianser i det offentlige og private rom. Medlemstallene skal opp og medlemmene skal se gode løsninger i en aktiv og framtidsrettet organisasjon der NRL vil få en enda viktigere rolle i framtiden. 35-åringen er den første nordtrønder som får ledervervet i NRL. Hun er også første kvinne på 30 år, og den yngste lederen noensinne. boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:2014 7

8 NRL landsmøte Glimt fra landsmøtet Det årvisse landsmøtet til NRL har stor interesse. I tillegg til næringens egne delegater fra alle landets reinbeitedistrikt, møter representanter fra politisk topplan, fylkesmenn og forvaltning. Her er noe av det som ble sagt under møtedagene i Vadsø. «Myndighetene sier at nu skal reindrift og gruveindustrien leve side om side. Hvordan skal det kunne gjøres?» Nils Henrik Sara (tidligere leder i NRL). «Det er en klar politikk fra dagens regjering. Reindriften skal ha økologisk bærekraft. Sikre rammevilkår så næringen blir mindre avhengig av overføringer fra staten.» Frank Bakke Jensen (H) medlem i Stortingets næringskomite. «Forskere og myndigheter snakker stadig om vektstatistikken, dem glemmer at inngrepene får betydning både for næringen og reinen.» Mikkel Nils Sara. Leder Fiettjar reinbeitedistikt. 8 boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:2014

9 «Vi må løse Nussir- saken sammen, vi i industrien og reindriften. Ingen er tjent med at avgjørelsen tas i Oslo.» Øystein Rushfeldt, direktør i Nussir ASA. «Vi har hatt en bratt lærekurve, etter vi fikk pålagt oss ansvaret for deler av reindriften.» Gunnar Kjønnøy, fylkesmann i Finnmark. «Reindriften står for frihet, styrke og utholdenhet. Vi er stolt av å ha denne næringen i vår kommune, og rein i vårt byvåpen.» Rolf Arne Hanssen, ordfører i Vadsø kommune. «Reindriften er den eldste næring i hele Europa. Det er funnet spor etter de første reingjerder på Varangerhalvøya. Datert til for 7200 år siden.» Odd Ivar Smuk, reineier Varanger. «En klar oppfordring til reindrifta. Prøv å selge så mye kjøtt som mulig og tenkt på kvaliteten slik at vi kan møte markedet.» Nils Henrik Sara (tidligere leder i NRL). «Den nye reindriftsforvaltningen tror jeg er bra. Men vi i sametinget er opptatt at de tiltakene som skal gjøres følges opp i praksis.» Tomas Åhrén, rådsmedlem sametinget. «Vi har god kontakt med næringa. Oppfordrer næringa til å samarbeide med Statskog om framtidige næringsprosjekter.» Kåre Rasmussen. Regionsjef for Statskog i Troms og Nordland «Det er mange ting som er felles mellom oss bønder og reindriftsnæringa. Vi produserer mat og vi skal fortsette med det. Vi trenger å møtes oftere for å dele våre kunnskaper.» Norges bondelag ved Kristin Jensen «Det har vel aldri vært så få delegater på landsmøtet, og aldri har det vært så få fra Kautokeino. Vi må få de unge på banen, det er de som er framtiden for reindrifta.» Lars Aage Brandsfjell, leder Sør-Trøndelag og Hedmark «Vi hadde tenkt å lansere Ellinor Jåma som ny leder. Men denne gangen kom flere lokallag fra Finnmark før oss. Det var gledelig. Vi tror vi har fått en ny god leder som kan være med å forandre NRL.» Matthias Jåma, leder Nord-Trøndelag Reinsamelag «Med stor ydmykhet overtar jeg nå roret som ny NRL-leder. Jeg gleder meg til å gå i gang med dette utfordrende og viktige arbeidet.» Ellinor Marita Jåma, nyvalgt NRL-leder. boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:2014 9

10 NRL landsmøte Et gløtt inn til reindrifts- Norge Fast innslag på landsmøtet er lokal lagenes time. Her fortelles det om status i reindriften i de ulike deler av landet. Hva distriktene sliter med, hva man gleder seg over. Polmak flyttsamelag ved Sonja Kristine Guttorm og Ellinor Guttorm Utsi var fornøyd med lederskifte i NRL. Denne gang hadde NRL uvanlig få delegater fra lokallagene landet rundt. Det har sammenheng med noe svikt i medlemsmassen. Likevel dem som kom var levende opptatt av egen næring og kårene for reindriften både lokalt og sentralt. Det ble en gjennomgangstone at man er godt fornøyd med statens rammevilkår til næringen, og reindriftsavtalen som ble signert i vinter. Lokallagets time er faste innslag på landsmøtene til NRL og imøteses med stor spenning og forventing fra delegatene. Det er på mange måter selve «røsten fra grasrota» som i den korte timen fortelles fra delegater fra sør og nord. I år var det arealsaker, reintallstilpasningen, interne konflikter og rovvilt som ble gjennomgangstema. Polmak og Varanger flyttsamelag Vi har de siste vært opptatt av å skape et bedre omdømme i reindrifta. Vi har gjennomført forskjellige aktiviteter for å gjøre oss synlig. Vi må huske at vi er det eneste politiske arenaen der vi kan diskutere reindriftens framtid. Vi må alle bli flinkere å komme med de positive tingene i reindriften sa Ellinor Guttorm Utsi, lederen i Polmak flyttsamelag. Vi snubler i egne rekker. Det er for mye krangling og konflikter innad. Mye ressurser brukes på konflikter og alle distrikter i våre områder har vært i rettsaker. Vi nå midt oppe i en stor sak som nå skal opp i høyesterett. Vi må se framover og vi må være samlende for en felles framtid. Vi har to punkter til NRL som det må jobbes særlig med. Det er rovdyr og arealproblematikken. Reindrifta har lange tradisjoner i Varangerområdet. Helt tilbake til 800-tallet, fortalte leder Varanger flyttsamelag Odd Erling Smuk. Han viste glimt fra reindriftshistorien i Varanger og kunne fortalte sin versjon om den uskrevne historien om reindrift i Varanger. Karasjok og Kautokeino flyttsamelag Jeg har sittet som leder i et år. Det har vært inspirerende særlig siden vi har så mange forskjellige utfordringer. Vi ønsker å være med å løse disse. Vi har sammen med Kautokeino de samme utfordringene fortalte Klemet Amund Eira leder i Karasjok flyttsamelag. Angående reintallstilpasning er dette et brennhett tema for mange i Karasjok. Mange er bekymret for å miste sitt le vebrød. Dette må vi og staten ta alvorlig. Vi har hatt utskiftinger i styret og vi har fått inn nye flinke og yngre personer som ønsker å tenke nytt. Det har gitt inspirasjon. Høsten har bydd på utfordringer i flyttingen, vinteren var vanskelig på grunn av en mild vinter. Mye av reinen har ikke kommet seg til sommerbeite. Det har vært mye sammenblandinger. Dette har beklageligvis ført til konflikter fortalte Klemet Amund Eira som også så fram til nye koster og endringer i NRL-systemet. Vi har 30 siidaer, med mange reineiere og mange rein. Vi har mange utfordringer. Vi har hatt store tap i vinter da det har vært begrensede beiter på grunn av ising. Vi ber om bedre økonomiske forhold fortalte Nils Mathis Sara i Kautokeino flyttsamelag. 10 boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:2014

11 Troms reindriftssamers fylkeslag Vi har hatt en dårlig vinter med mye snø. Vi hadde den tragiske rasulykken der en utøver omkom. Det var et stort tap. Den saken som har kostet oss mest er saken med reinbeitekonvensjonen mellom Sverige-Norge. Vi ser det har skjedd lite i saken. Den avtalen må komme på plass. Snarest. Vi har mye med fylkesmannen å gjøre og har fått god kontakt med embetet. Vi har også fått signaler at fylkesmannen kanskje ansetter en person som jobber direkte med reinbeiteområdet i Troms. Det er mye rovvilt, både på vinter og våren. På grunn av dårlig vinter så har kanskje rovdyrene hatt det ekstra lett. Omstruktureringen som NRL nå er i gang med trur jeg er veldig positivt. Den er til nytte for reineieren, fortalte Johan Anders Oskal i Troms reindriftssamers fylkeslag. Nordland Situasjonen er det samme som vi har hatt de siste årene, føler ikke vi har kommet noen vei. Vi sliter med arealinngrep, rovdyr, påkjørsel og den dårlige slakterisituasjonen. Reinbeitekonvensjonen har heller ikke kommet på plass Det er ikke bra, fortalte leder Mads Kappfjell leder i Nordland reindriftssamers fylkeslag. Arealinngrepene er daglig et problem. Vi føler vi mister areal hver eneste dag. Hvor mye kan vi tape for at vi ikke kan drive lengre? Det er den siste tiden gitt 5 konsesjoner til vindmøllepark, masse utvidelser og nyetableringer av kraftanlegg. Rovdyrpresset er større enn før. I kalvingsområdet har vi hatt en stor økning i antall rovdyr. Vi står og ser på at det er daglige tragedier. Reinpåkjørsler utgjør en stor tapsprosent. Det er ikke noe vesentlig bedring. Noe gjerder har jernbaneverket bygd, men vi har fått signaler om at det ikke skal bygges mer gjerde. Til tross for at vi mener det kun er gjerder som fungerer. Slakterisituasjonen. Vi har ikke noe sentralt slakteri, vi må kjøre langt inn i Sverige for å slakte. Vi har forsøkt å løse dette med større grad av samslakting. Det må derimot sendes 400 rein for at det skal være lønnsomt å slakte. Vi ønsker nå å utvikle en slaktelinje på Bjerka. Medlemsmengden til lokallagene er synkende. Det er vanskelig å skape engasjement. Vi ser at det er nødvendig med en omorganisering av NRL. Dette arbeidet kommer vi til å følge opp og bidra med, fortalte Mads Kappfjell. Nord-Trøndelag Reindriftsåret. Det var en spesiell vinter med først mye snø. Så mange stormer med lite snø. Det var en lang slaktesesong på grunn av det dårlige været. Vi har fått beskjed om at det har vært mye rovdyr i år. Særlig mye rovvilt i kalvings landet. 80 % av kalvingsområde er i et område for rovvilt, fortalte leder i Nord-Trøndelag, Matthias Jåma. Det har nettopp vært rullering av forvaltningsplanen og vi har kommet med masse innspill. De var lydhør og satt inn nye regler at man skal ha samme rettighet til uttak selv om det er innenfor prioritert yngleområde for rovvilt. Miljødirektoratet kom med faglig ut talelse til forvaltningsplanen De sa der imot at det ikke blir noe lemping av kravene. Det viser at miljødirektoratet priori terer rovdyr foran rein. Det kan også bli aktuelt å gjerde inn områder for kalving. Dette er vi derimot ikke positive til. Vi er fornøyd med de store linjene i reindriftsavtalen. Har hatt møte med FM om et servicestilling til reindriftsnæringa, sa Matthias Jåma. Lars Aage Brandsfjell uttrykte bekymring for rekrutteringen til NRL. Sør-Trøndelag og Hedmark Vi hører alle lokallagene jobber for å få opp med lems tallene. Det er viktig og rekruteringen er noe orga nisa sjonen må ta på alvor, sa Lars Aage Brandsfjell. Det har vært dårlige beiter med tidligere vår. Merker klimaendringene med mildere vintrer. Det var en lang slaktesesong som ikke var ferdig før i mars. Vi har holdt på med en stor jordskiftesak som gikk på påstått skade på dyrkamark. Det er stadig konflikter på dyrkamark. Vi mener bonden må gjerde inn sine gjorder for at reinen ikke skal komme inn på disse områdene. Hos oss har fylkesmannen for liten kunnskap om hvordan reindriften utøves. Samerettsutvalgets arbeid ser vi ligger i en skuff. Angående rovdyrproblematikken hos oss i region 6 så har vi ulven som den største trusselen. Vi ser at det nå skal tas ut en jerveyngling i et villreinområde, mens det da skal være en yngling ekstra i våre beiteområder. Det er en forskjellsbehandling vi liker dårlig. Vi ser at distriktene trenger mer menneskelige og økonomiske ressurser, fortalte leder Lars Aage Brandsfjell. boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:

12 NRL landsmøte Fagdag om reintall og gruvevirksomhet Tradisjonen tro åpnet landsmøtet i NRL med egen fagdag. Menyen var sterkt krydret, de inviterte innledere fikk tempera turen kraftig opp. Med toppolitikere fra Oslo og Same tinget, direktøren fra Reindrifts forvaltningen, industrien og reineiere. På dagsorden sto reintalls tilpasningen og det mest omstridte mineralprosjekt i Finnmark Nussir. Vi vil kartlegge, vi vil tilrettelegge for å utbygge og utnytte mange av naturressursene i nordområdene. Vi vil ikke vente, vi vil skape ny giv og arbeidsplasser i nord. Det var det politiske signalet som leder i Stortingets Næringskomité og høyre- politiker fra nord Frank Bakke Jensen ga reineiere i Vadsø under fagdagen for NRL. Dermed var dagsorden satt for ett av temaene, om reindrift og mineralvirksomhet. Nordområdepolitikken Det var en overmåte engasjert Finnmarkspolitiker Frank Bakke Jensen (H) som møtte sitt hjemmepublikum under fagdagen til NRL i Vadsø. Jensen som også er medlem av Stortingets næringskomite slo fast at kommende utnyttelse av mineral- og malmforekomster i nord er en målrettet politikk som den nye regjering vil satse mye på. Det er store verdier i fjellene, og dem ønsker vi å utnytte for å skape virksomhet og arbeidsplasser. Vi er veldig klar over reindriftens arealbehov og beiteland, men reindriften må kunne leve side om side med annen virksomhet. Det må være mulig å komme frem til enighet og felles utnyttelse av arealene, sa Frank Bakke 12 boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:2014

13 Jensen som også kom inn på at regjeringen jobber med endringer i Reindriftsloven og vil styre mot at næringen skal ha økologisk bærekraft. Reindriften må utvikles og gis sikre rammevilkår slik at den blir mindre avhengig av overføringene fra Staten. Den skal bygge på økologisk bærekraft, sa Frank Bakke Jensen til reineierne og andre interesserte. Sametingsråd Silje Karine Muotka fra Sametinget var ikke like udelt positiv til den kommende mineralvirksomheten og lovgivningen rundt denne. Mineralloven må være forankret i folkeretten, det er den ikke i dag. Mineral- og gruvevirksomhet i de samiske kjerneområder er nå på et konfliktnivå med de samiske samfunn og næringen. Slik kan det ikke fortsette. Det skaper usikkerhet og Staten skyver nå sitt forvaltningsansvar over på industrien de aktuelle samiske næringer, sa Silje Karine Muotka fra Sametinget. Derfra har man et sterkt ønske om å endre Mineralloven slik at den tar mer hensyn til urfolkets tradisjonelle næringer. Nussir-saken Selv om det for tiden er stort fokus på de enorme mineral ressurser som finnes i fjellene her i landet og i særdeleshet nordover så er det et faktum at det er få konkrete prosjekter på beddingen. Et av de mest aktuelle og omstridte mineralprosjekter er Nussir i Kvalsund i Finnmark. Et prosjekt som gjennom mange år har gått steg for steg fremover til utnyttelse av den store kobber forekomsten. Direktør Øystein Rushfeldt i Nussir ASA holdt en presentasjon. Der ble det vektlagt de små skadevirkningene, og at selskapet vil være i løpende dialog med reindriften i området for å dempe skadevirkningene. Fra reindriften og berørte reinbeitedistrikt holdt Mikkel Nils Sara fra Fiettar en gripende beskrivelse av den totale inntrenging storsamfunnet har gjort i beitelandet. Deriblant med en lang rekke veier, kraftutbygging og kraftlinjer, samt over 1000 hytter i Repparfjorddalen. Finnmarkspolitiker Frank Bakke Jensen (H). Reintallstilpasningen Fagdagens andre tema ble reintallstilpasningen som har pågått i flere år særlig i indre Finnmark. Hvor reintallet fastsettes etter beitegrunnlaget og i godkjente bruksregler. For de fleste aktuelle distrikt har dette gått stort sett uten problemer, men i enkelte distrikt som står ovenfor betydelig reduksjoner i Karasjok og Kautokeino har dette skapt fortvilelse, bråk og motstand. Fra distrikt Spierttagäisä i Karasjok kom Per John Anti som kunne fortelle at distriktet har slitt hardt med å redusere reintallet. Planarbeidet rundt bruksreglene og reintallsreduksjonene har skapt enormt mye arbeid. De skal ned til 6300 rein, og skal klare å få bort 3000 rein innen noen år. Når vi har fått til reduksjonen vil det bli omkring 300 rein fordelt over 21 siidaandeler. Det er for lite dyr til at en familie kan leve av reindriften. De unge får ingen fremtid i næringen, sa Per Johan Anti fra Karasjok. Nå får vi kanskje også gruvevirksomhet som vil stenge flytteveier og kalvingsområder. Med ny gruvedrift vil vi miste balansen i driften og beitet, vi må finne grensen for hvor mye reindriften tåler av inngrep. I vårt område er grensen allerede nådd før mineralvirksomheten kommer i gang, sa Mikkel Nils Sara som er leder i Fiettar reinbeitedistrikt. Nils Mattis Sara kommer fra Kautokeino flyttsamelag orienterte om at det er mange som ikke har godkjente bruksregler. Han kunne fortelle til et lydhørt publikum på fagdagen at reintallsreduksjoner ikke er noe nytt i reinbeitelandet i nord. Myndighetene har brukt reintallet ovenfor næringen i mange ulike sammenhenger både for å sikre skatt og reguleringer siden 1800-tallet. boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:

14 NRL landsmøte Nussirsaken skapte stor debatt. Her er Silje Moutka (sametinget), Mikkel Nils Sara (Fiettar rbd) Øystein Rushfeldt (Nussir direktør). Fra 1980 begynte myndighetene å snakke om økologisk bærekraft for reindriften. Det ble hevdet at Finnmarksvidda var på vei til å bli en ørken. Det utløste etter hvert en tallsetting av enhetene. Vi er nå inne i et slitsom prosess hvor det ikke blir tatt hensyn til reineiernes helse og psykiske påkjenninger. Rettssikkerheten er satt til side med reintallstilpasningen, og vi ser nå at ungdommen skyves ut fra reindriften. De velger annet yrke, og vi som står igjen får dårligere lønnsomhet. Det er ødeleggende, sa Nils Mattis Sara som mener at det er næringen selv som må fastsette størrelsen på egen reinflokk. Det kunne direktør i Reindriftsforvaltningen i Alta, Ivar Ekanger ikke være enig i. Reintallstilpasningen skal gjennomføres, og myndighetene har all mulig lovhjemmel til å gjennomføre en reintallstilpasning i reindrifts-norge. - Reintallet skal ned i de berørte distrikt. Det vil være en unnlatelsessynd hos oss i forvaltningen om vi ikke planlegger sanksjoner mot de distrikt som ikke reduserer. Vi ønsker alt godt for reindriften med bedre dyrevelferd, mindre belastning av beitene og bedre kjøttpriser som gir økte inntekter for reineierne. Ovenfor dem som ikke reduserer frivillig innen de fastsatt frister vil det bli tvang og ulike sanksjoner, sa direktør i Reindriftsforvaltningen Ivar Ekanger. Avtroppende direktør Ivar Ekanger. 14 boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:2014

15 Ressursregnskapet reindriften i fakta og tall Ressursregnskapet for reindriftsnæringen er en årlig rapport om ressurssituasjonen i og rundt næringen. Det er Statens reindriftsforvaltningen som er faglig ansvarlig for rapporten, som forteller de kalde fakta om dagens situasjon i reindriften. Rapporten bygger for en stor del på de opplysninger som reineierne selv kommer med i form av reindriftsmeldinger og søknader om erstatning for rovvilttap. Ressursregnskapet for reindriften belyser forhold som er knyttet til beitegrunnlag, reintall, flokkstruktur, produksjon og ikke minst tap. Rapporten er også et dokument som forteller om de reindriftspolitiske målsetninger og hvordan status er i den saken. Reindriftens produksjon og økologiske bærekraft kommer frem i tall og oversikter helt ned til distriktsnivå og om inneværende og kommende utfordringer. Dette er et viktig grunnlagsmateriale både for myndighetene og næringens egen ressursforvaltning. For sentrale, regionale og lokale myndigheter et godt planleggingsverktøy. Ressursregnskapet for reindriftsnæringen er noe langt mer enn festskrift for en av landets næringer med et dypt ansvar for samisk kultur og levemåte. Det er de tørre fakta og tall om næringen i reindriftsperioden Hele rapporten kan lastes ned fra I dagens Norge utøver reindriftsnæringen sitt virke på et landområde på nær km 2, fordelt i 139 av landets kommuner fra Hedmark i sør til Finnmark i nord. Ressursregnskapet for reindriftsnæringen sorter og belyser situasjonen i næringen i hele det samiske reinbeiteområdet. Det er de rene fakta knyttet til resultat og ressurssituasjonen, og viktig statistikk viser utviklingen gjennom mange år. Det er et overmåte nyttig verktøy for reineierne og næringen selv. Særlig etter at det er slått fast at det er næringen selv som må ta ansvar for å gjennomføre driftstilpasninger som ivaretar ressursgrunnlaget. boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:

16 Gjenvekstforsøk med lav i Kautokeino Etter over 10 års forskning på gjenvekst av lav i Kautokeino er konklusjonene klare. Reduksjon i reintetthet eller utestengning av rein er eneste måte for økt gjenvekst av reinlav. Men det tar tid. Etter 10 år uten reinbeite øker lavdekningen fra 0,5 % til 30 %. I perioden utførte NINA et forsøk med hensyn til gjenvekst og utsåing av lav innenfor et inngjerdet felt på Vuoddašoaivi i Kautokeino. Prosjektet som ble kalt «Regenerering av reinbeitelav» var finansiert av Reindriftens Utviklingsfond. Nå er resultatene klare. Våre erfaringer så langt viser at redusert reintetthet eller utestengning av rein i form av inngjerdinger eller skjerming fører til større gjenvekst av lav sammenlignet ved kunstig utsåing av lav. I prosjektet skulle forskerne først skaffe dypere innsikt i beitelavartenes biologi og oppvekstsvilkår og å undersøke mulighetene for utsåing av lav i form av lavfragmenter. Arbeidet ble startet opp av vår pensjonerte kollega Eldar Gaare, forteller forsker og prosjektleder Hans Tømmevik i NINA. Etter innhegningene ble etablert i 1998 var det fram til 2001 og videre fram til 2009 en stor gjenvekst av lav og andre planter. Lavdekningen og lavtykkelsen innenfor inngjerdingen økte betydelig med henholdsvis 28,7 % og 21,3 mm i perioden. Mens dekningen av stein, grus, moser, humus og nedslitt lavdekke ble betydelig redusert. Økningen i lavdekning og tykkelse på laven i dette forsøket samsvarer med økning i mengde reinlav på den øvrige del av Finnmaksvidda i perioden Med andre ord så vil bedre forvaltning av beitene hvor reintallet balanseres med beitegrunnlaget være vel så effektivt som utsåing av lav eller midlertidig utestenging av rein (innhengninger), sier Tømmervik. Reduksjon av reintallet eneste løsning Rutene utenfor innhegningen, der det var tilgang for reinen å beite, viste derimot at lavdekningen hadde en svak og ubetydelig økning fra 0,5 % til 1,1 % i hele perioden Det var faktisk en tilbakegang sammenlignet med perioden der økningen var 0,5 % til 6,5 %. Lavdekningen for disse rutene utenfor innhengningen ble imidlertid redusert fra 6,5 % til 1,1 % i perioden Forklaringen på dette kan være at reintallet var på et relativt lavt nivå rundt 16 boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:2014

17 Mengden lav økte fra 0,5 til 300 gram per kvadratmeter i peroden i områder uten reinbeiting. boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:

18 årtusenskiftet, samtidig med at snøvinteren beskyttet beitene i området. Etter år 2001 har reintettheten økt på Vuoddašoaivi og det har ført til voldsom slitasje og en kraftig reduksjon i lavbiomasse, men trolig inntraff dette først etter Biomassen for lav, altså tilgjengelig beitefôr, økte fra 0,5 gram til 303 gram per kvadratmeter innenfor inngjerdingen i perioden , mens kontrollrutene utenfor innhengningen hadde en ubetydelig økning til 5,2 gram/ km 2 i samme tidsperiode. Under forsøket i Vuoddašoaivi viste det seg også at laven vokste bedre på mose og slitt lavdekke enn på mineraljord og grus. Våre resultater fra dette forsøket er i samsvar med lavbeiteovervåkingens resultater fra indre Finnmark som viste at redusert reintetthet på beite i perioden førte til rask gjenvekst av lavbeitene. Fra 2005 til 2010, derimot er lavmengden redusert kraftig. Samtidig som reintallet igjen har økt. Det er helt klare sammenhenger sier Tømmervik. «Skal reindriften baseres på naturlig beite er det viktig å forvalte lavbeitene slik at de gir maksimal og vedvarende avkastning.» Seniorforsker Hans Tømmervik, NINA Utsåing fungerer i skog Utsåing av reinlav på Finnmarksvidda er altså ikke aktuelt. Det kan fungere på små områder i skogområder men ikke på vidda. Vindforholdene oppe på vidda fører til at laven ikke blir liggende på samme flekken etter utsåing slik erfaringen fra skogsområder i Sverige indikerer, sier Tømmervik. I Sverige har man med hell brukt reinlav i form av kvit krull, grå reinlav og lys reinlav som ble ble spredt ut manuelt i en furudominert skog. Denne metoden er til passet til bruk i mindre områder i skogen. «Utsåing» har vist seg å være nyttig som kompensasjon for ødelagte beiter i forbindelse med skogsdrift. I Sverige er det de større skogeiere som betaler for kostnadene. 18 boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:2014

19 fakta Disse «utsåings»-metodene som brukes i Sverige er derimot lite relevante i fjell og på vidder. På Finnmarksvidda vil det dermed altså være aktuelt med «utsåing» av reinlav. Den naturlige gjenvekst i vårt forsøk viser seg å være like stor som ved kunstig utsåing. Ved utsåing er kostnadene i Sverige opp til 180 svenske kroner per dekar slik at totalkostnaden per kvadrat kilometer kommer opp i svenske kroner. Prosjektet «Regenerering av reinbeitelav» er finansiert av RUF Prosjektledelse gjennomført av NINA Inngjerdingen ble etablert i 1998 på Vuoddašoaivi i Kautokeino og det ble foretatt utsåing av lav på ruter innenfor dette feltet i perioden I tillegg etablerte prosjektet kontrollruter der det ikke ble sådd ut lav både innenfor og utenfor gjerdet. De svenske forskerne konkluderte at kunstig spredning av lav kan være en effektiv måte å restaurere viktige reinbeiteområder selv om de ikke var beskyttet mot reinbeite. Utsåing av lav vil dermed ikke være regningssvarende for å skynde på veksten av lav i et vanlig beiteområde. Men metodikken for utsåing av lav som er utviklet i Sverige (blant annet utsåing med 4-hjulinger) og erfaringene fra vårt prosjekt kan brukes for å få til vekst av lav i områder hvor skogbruk, gruvedrift, turisme, terrengkjøring eller annen virksomhet har redusert eller ødelagt lavbeitene, sier Tømmervik. Prosjektet har også sammenlignet resultatene fra lavvekstforsøket med pågående lavbeiteovervåking som har foregått i perioden Registrering av lavdekning, lavtykkelse/-høyde samt registrering av artsinventar ble foretatt både på sådde ruter og på kontrollruter i perioden og i Prosjektet trakk også inn data fra lavbeiteovervåkingen som ble registrert i den samme tidsperioden fra 1998 til 2010 for å analysere data fra feltet opp mot data fra nærområdet og hele Finnmarksvidda %-dekning Stein, blokk, grus Moser og humus Slitt lavdekke, humus Lav Lyng Dvergbjørk og vier Gras-starr ,0 17,8 40,6 0,5 27,9 10,3 1, ,0 9,4 1,6 29,2 37,6 14,3 1,9 Prosentvis endring i dekning av de ulike funksjonelle plantegrupper innenfor feltet i perioden fra 1998 til % konfidensintervall er også vist i figuren. boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:

20 Departementet positiv til endringer Statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal. Den nye politiske ledelsen i landbruksdeparte mentet har på kort tid har fått stor interesse for reindriften. Det ligger store utfordringer men også store muligheter. Det er et stort potensiale for vekst, og reinkjøttet blir sett på som en nordlig delikatesse. Reindriftsnæringen står overfor mange utfordringer. Det er ikke til å komme forbi at reintallet i Finnmark har overskygget andre forhold knyttet til reindriftsnæringen. Selv om et bærekraftig reintall er avgjørende for at reindriften kan opprettholdes også i fremtiden, må vi ikke glemme helhetsbildet. Helhetsbildet inneholder både det positive med reindriften og det potensialet denne næringen har for verdiskaping, samtidig som man må ha forståelsen for at dette avhenger av at det drives en reindrift som er i balanse med naturressursene. Det er viktig at vi alle er bevisst på dette, sier statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal, Landbruks- og matdepartementet. Reindriften med FrP bak roret Reindriften har for første gang opplevd at FrP har ledelsen av LMD. Mange er spent på hvordan dette ville slå ut for næringen, og ikke minst fryktet for at de økonomiske virkemidlene ville bli dramatisk kuttet. Her vil jeg bare vise til rammen for siste reindriftsavtale og til forenklingen og endringen i innretningen av virkemidlene. Videre vil jeg vise til de sentrale tiltakene som er konkretisert i regjeringsplattformen, blant annet at vi vil endre reindriftsloven slik at økologisk bærekraft prioriteres og sikre rammevilkår som gjør at næringen på sikt blir mindre avhengig av overføringer. Departementet er veldig fornøyd med at en god og treffende reindriftsavtale i forhold til de utfordringene man står overfor. LMD berømmer NRL for å ha vært konstruktive i forhandlingene. Etter vårt syn legger Reindriftsavtalen 2014/2015 til rette for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv sier Hanne Maren Blåfjelldal. Reduser eller mist tilskuddet Gjennom disse forhandlingene var departementet opptatt av å forenkle og effektivisere virkemiddelbruken. Blant annet gjennom å redusere antall ordninger over avtalen, og mer målrettede ordninger mot produksjon og omsetning. Videre ønsket departementet å legge mer til rette for de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. Vi har økt kalveslaktetilskuddet og produksjonspremien. Viktige virkemidler for å øke produksjonen. De økonomiske virkemidlene er gjennom denne reindriftsavtalen innrettet slik at den skal stimulere flest mulig til å følge opp gitte reduksjonskrav. De siidaandeler som ikke reduserer dyretallet i henhold til gitte reduksjonsvedtak, vil ikke være tilskuddsberettiget. Unik næring Om reintallstilpasningen: Oppmerksomheten mot dette arbeidet er jo stort både fra myndigheter, media og andre 20 boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:2014

21 Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug og leder av Rávdol siida, Johan Mathis Eira ute på beiteområdet. Rávdol siida består av tre siidaandeler og har de siste årene hatt et stabilt antall rein og stabile slaktevekter. FOTO: LMD interesser og parter. Og ja, vi er klar over at det i hovedsak er i deler av Finnmark at reintallsproblematikken har vært spesielt utfordrende. I de fleste områder er det ikke problemer med et for høyt reintall. Dessverre kommer ikke alltid dette godt nok frem. Selv om det har vært en god del negativ oppmerksomhet rundt reintallsprosessen, vet vi at det er mange i næringen som er glad for at vi er kommet så langt at det er satt frister for reduksjon, og at det vil bli brukt sanksjoner overfor de som ikke innretter seg. For det er jo nettopp reindriftsnæringen selv som har den største interessen av å få et tilpasset reintallet. Og her har NRL en oppgave med å formidle nødvendigheten av å få en balanse mellom rein og beitegrunnlag. Reindriften er avhengig av tilgang på beitearealer og utøves som kjent på over 40 % av Norges fastlandsareal i fjell og utmark. Da sier det seg selv at forholdet til andre bruksberettigede, både andre næringer og samfunnsinteresser er veldig viktig. Plan- og bygningsloven er den sentrale loven når det gjelder arealforvaltningen innenfor reinbeiteområdene. Det er viktig at loven blir brukt for å sikre en tilfredsstillende arealforvaltningen innenfor hele distriktets areal. Omorganiseringen skal effektivisere reindrifta Som kjent fikk de fem nordligste fylkesmannsembetene fra 1. januar i år ansvaret for den regionale reindriftsforvaltningen. I en arealforvaltningssammenheng er jeg overbevist om at denne overføringen vil styrke reindriftens stilling og bidra til en bedre sikring av reindriftens arealer. - Vi forventer at de berørte fylkesmennene bidrar til å dokumentere reindriftens arealbruk og rettigheter, og at de arbeider for økt forståelse for reindriftens bruk av arealer. Vi forventer også at fylkesmennene legger til rette for samordning på tvers av kommuneog fylkesgrensene for å sikre reindriften sammenhengende bruksarealer. Fylkesmennene skal også legge til rette for at reindriften kommer tidlig inn i planprosessene, og at plan- og bygningslovens særlige krav knyttet til deltagelse og medvirkning fra reindriften blir ivaretatt. Vi tror reindriftsnæringen etter hvert vil merke at endringen i den offentlige forvaltningen av reindriften er en endring som er av det gode for næringsutøverne. Og områdekontorene har dere jo merket er lokalisert på samme sted som tidligere. Sånn sett har reindriften tilgang til de samme tjenestene som tidligere. Disse endringene vil evalueres etter tre år. Da får man også vurdert om endringene har virket etter hensikten avslutter Hanne Maren Blåfjelldal som ser fram til mye konstruktivt arbeid med reindrifta. boazodoallo-ođđasat : reindriftsnytt 1:

Nærings- og kulturkomiteen Møtebok 03/10

Nærings- og kulturkomiteen Møtebok 03/10 Nærings- og kulturkomiteen Møtebok 03/10 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Tid: 14.09.10 kl. 09.00-09.30 og kl.

Detaljer

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 23. og 24. juni 2014 Fra kl. 15:00 09:00

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 23. og 24. juni 2014 Fra kl. 15:00 09:00 Møtested: Alta 23.6.2014 24.6.2014 REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 23. og 24. juni 2014 Fra kl. 15:00 09:00 Til kl. 17:00 12:00 Medlemmer (angi evt. hvem som er fraværende) Varamedlemmer Andre Behandlede

Detaljer

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 26. september 2013

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 26. september 2013 REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 26. september 2013 Møtested: Alta Fra kl. 08:30 Til kl. 13:15 Medlemmer (angi evt. hvem som er fraværende) Varamedlemmer Inge Ryan Berit Oskal Eira Alf Johansen Liv-Julie

Detaljer

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 6. mars 2015 Fra kl. 08:30

REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 6. mars 2015 Fra kl. 08:30 Møtested: Alta REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 6. mars 2015 Fra kl. 08:30 Til kl. 12:30 Medlemmer (angi evt. hvem som er fraværende) Lodve Solholm Ida Marie Bransfjell Alf Johansen Hege Nordheim-Viken Berit

Detaljer

Čoahkkingirji/Møtebok 13.-14.01.2010. Guovllustivra Nuorta-Finnmárkku Områdestyret for Øst-Finnmark

Čoahkkingirji/Møtebok 13.-14.01.2010. Guovllustivra Nuorta-Finnmárkku Områdestyret for Øst-Finnmark Guovllustivra Nuorta-Finnmárkku Områdestyret for Øst-Finnmark Čoahkkinbáiki/Møtested: Deanušaldi/Tanabru Dáhton/Dato: Áigi/Tid: 10.00-18.30, 09.00-14.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Arkivsaknr. 14/77. Sametinget har drøftet sametingsrådets redegjørelse om reindriftspolitikk. Redegjørelsen er vedlagt protokollen.

Arkivsaknr. 14/77. Sametinget har drøftet sametingsrådets redegjørelse om reindriftspolitikk. Redegjørelsen er vedlagt protokollen. Ášši/Sak 018/15 Sametingets plenum Sametingsrådet redegjørelse om reindriftspolitikken Behandlinger Arkivsaknr. 14/77 Politisk nivå Møtedato Saksnr. Sametingsrådet 05.05.15 SR 061/15 Sametingets plenum

Detaljer

U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013. 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt

U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013. 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt U T G I T T S I D E N 1 9 6 7 2 : 2013 6 : NRL-landsmøte 28 : kurs i bruk av krumkniv 34 : kalveslakt er lønnsomt sisdoallu : innhold oaive álus : leder Oaive álus / Leder Ola Christian Rygh..............

Detaljer

MØTEBOK MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005

MØTEBOK MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005 1 MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005 Tilstede: Fra styret: - Mona Røkke leder - Jarle Jonassen nestleder - Johan Mathis Turi medlem - Thorbjørn Bratt medlem - Nils Mikkel Somby medlem - Margreta

Detaljer

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Telefonmøte Dáhton/Dato: 24.04.2012 Áigi/Tid: 09.00 10.00. Faste medlemmer som deltok:

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Telefonmøte Dáhton/Dato: 24.04.2012 Áigi/Tid: 09.00 10.00. Faste medlemmer som deltok: BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Telefonmøte Dáhton/Dato: 24.04.2012 Áigi/Tid: 09.00 10.00 Faste medlemmer som deltok: Navn Berit Kristine Hætta Roger Hansen Johan

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang

Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang Nr. 2 - Juni 2006-40. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78

Detaljer

OARJE-FINNMÁRKKU GUOVLLUSTIVRA/ OMRÅDESTYRET FOR VEST-FINNMARK BEAVDEGIRJI/MØTEBOK 03.02.2009

OARJE-FINNMÁRKKU GUOVLLUSTIVRA/ OMRÅDESTYRET FOR VEST-FINNMARK BEAVDEGIRJI/MØTEBOK 03.02.2009 Stivra/Styre: Čoahkkinbáiki/Møtested: Oarje-Finnmárkku Guovllustivra/ Områdestyret for Vest Finnmark Čoahkkinlatnjá/Møterom, Oarje-Finnmárkku Boazodoallohálddahus/Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark,

Detaljer

Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8

Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8 ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Adresseliste Deres ref Vår ref Arkivnr 04/7176- Dato 04.09.06 Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8 Dato: 24.08.06. Sted: Vadsø Tilstede: Nemnda: Runar

Detaljer

Funksjon. Marit Oskal Sara Medlem Meldt forfall

Funksjon. Marit Oskal Sara Medlem Meldt forfall BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark, LES bygget i Kautokeino Dáhton/Dato: 11.04.2012 Áigi/Tid: 09:00 15:00 Faste medlemmer som

Detaljer

Reintallsskjema - eksempel

Reintallsskjema - eksempel Reintallsskjema - eksempel 1. Beitegrunnlaget (areal angitt i henhold til 59 i reindriftsloven) a) beiteareal for siida i henholdsvis sommer- og vinterdistrikt Sommerbeitedistrikt: Sommerbeitegrense: Størrelse:

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Hurtigruta 04. 05.09.2008

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Hurtigruta 04. 05.09.2008 1 REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTE PÅ HURTIGRUTA 4. SEPTEMBER KL 15.00 18.00 OG 5. SEPTEMBER KL. 08.30 13.15 Tilstede: Fra styret: Ottar Befring leder Mariann Wollmann Magga medlem Viil Søyland medlem

Detaljer

Forebyggende tiltak i reindrift i Nordland realistisk? v/ reineier Mads Kappfjell. Hva er forebyggende tiltak, og hvorfor har vi dem?

Forebyggende tiltak i reindrift i Nordland realistisk? v/ reineier Mads Kappfjell. Hva er forebyggende tiltak, og hvorfor har vi dem? Forebyggende tiltak i reindrift i Nordland realistisk? v/ reineier Mads Kappfjell Hva er forebyggende tiltak, og hvorfor har vi dem? Dagens situasjon i Nordland 44 siidaandeler 242 personer i siidaandelene

Detaljer

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.

ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON. Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11. BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Nuorta-Finnmárkku boazodoallohálddahus Dáhton/Dato: 22.01.2013 Áigi/Tid: 10.00-11.00 Fásta miellahtut geat bohte čoahkkimii: Namma

Detaljer

Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen

Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen v/gunn Anita Skoglund Sara 1. konsuleanta/1. konsulent Nuorta-Finnmárku/ Øst-Finnmark 18.03.13

Detaljer

Sak 17/10 Bruksregler for Reinbeitedistrikt 13 - Lágesduottar - Unntatt iht.: Offl. 13, 1.ledd Opplysninger underlagt taushetsplikt

Sak 17/10 Bruksregler for Reinbeitedistrikt 13 - Lágesduottar - Unntatt iht.: Offl. 13, 1.ledd Opplysninger underlagt taushetsplikt Sak 17/10 Bruksregler for Reinbeitedistrikt 13 - Lágesduottar - Unntatt iht.: Offl. 13, 1.ledd Opplysninger underlagt taushetsplikt Sak 18/10 Karen Marit Utsi - Søknad om bruksendring for gjeterhytte til

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild Pettersen Inga Leder

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild Pettersen Inga Leder BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Scandic hotell, Tromsø Dáhton/Dato: 14.04.2011 Áigi/Tid: 9:00-14:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild

Detaljer

NRL s informasjon. Repparfjord 15. november 2005, hilsen Aslak J. Eira. 15. November 2005

NRL s informasjon. Repparfjord 15. november 2005, hilsen Aslak J. Eira. 15. November 2005 Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi Norske Reindriftsamers Landsforbund NRL s informasjon 15. November 2005 NRL s informasjon er medlemsbrev til NRL s medlemmer, som utgis fra NRL s kontor i Tromsø Styret:

Detaljer

Journaldato: 30.4.2012-6.5.2012, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 27.04.2012. Klassering: 510.

Journaldato: 30.4.2012-6.5.2012, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 27.04.2012. Klassering: 510. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 30.4.2012-6.5.2012, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,,N,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 07.05.2012 Notat - Forslag om endringer i forskrift om tilskudd

Detaljer

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no Adresseliste / Čujuhuslistu Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no 02.01.2012 Felt 4 Karasjok - Forslag til interesserepresentanter Finnmarkskommisjonen

Detaljer

Journaldato: 22.03.2010-28.03.2010, Adm.enhet: VF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 22.03.2010-28.03.2010, Adm.enhet: VF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 22.03.2010-28.03.2010, Adm.enhet: VF, Dokumenttype:,U, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 19.04.2010 nnhold: Overføring av snsvaret for leder av siidaandel

Detaljer

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune. side 1 Om produksjonen Hva er joik, og

Detaljer

STATENS TILBUD VED REINDRIFfSAVfALEFORHANDLINGENE FOR AVfALEÅRET 2015/ 2016

STATENS TILBUD VED REINDRIFfSAVfALEFORHANDLINGENE FOR AVfALEÅRET 2015/ 2016 STATENS TILBUD VED REINDRIFfSAVfALEFORHANDLINGENE FOR AVfALEÅRET 2015/ 2016 Oslo 29. januar 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. POLITISKE FØRINGER."""".".."".."".".""""""."."."."."."""".""".""."..".""""""

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Honningsvåg 11.06.2009

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Honningsvåg 11.06.2009 1 MØTE I REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND I HONNINGSVÅG 11. JUNI 2009 KL. 13.00 15.30 Tilstede: Fra styret: Ottar Befring leder Viil Søyland medlem Mats Kappfjell varamedlem Berit Marie E. Eira varamedlem Fra

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig reindrift i Finnmark. Riikkadárkkástusa ceavzilis boazodoalu guorahallan Finnmárkkus.

Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig reindrift i Finnmark. Riikkadárkkástusa ceavzilis boazodoalu guorahallan Finnmárkkus. Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig reindrift i Finnmark Dokument 3:14 (2011 2012) Riikkadárkkástusa ceavzilis boazodoalu guorahallan Finnmárkkus Dokumeanta 3:14 (2011 2012) Denne

Detaljer

Journaldato: 6.2.2012-12.2.2012, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 18.01.2012. Klassering: 732.

Journaldato: 6.2.2012-12.2.2012, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 18.01.2012. Klassering: 732. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 6.2.2012-12.2.2012, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 13.02.2012 Høring - Bioforskrapport nr5(157)2010 om håndtering

Detaljer

Čoahkkingirji/Møtebok

Čoahkkingirji/Møtebok Čoahkkingirji/Møtebok ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Kirkenes, Thon Hotel Dáhton/Dato: 27.10.2011 Áigi/Tid: 10.00 15.30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Egil

Detaljer

SØF-rapport nr. 03/08

SØF-rapport nr. 03/08 Kultur, økonomi og konflikter i reindriften En deskriptiv analyse av Trøndelag og Vest-Finnmark av Anne Borge Johannesen Anders Skonhoft SØF-prosjekt nr. 3800 On the economics of Sámi reindeer herding:

Detaljer

Journaldato: 17.5.2010-21.5.2010, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 10.05.2010. Klassering: ALTA/AEK

Journaldato: 17.5.2010-21.5.2010, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 10.05.2010. Klassering: ALTA/AEK Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 17.5.2010-21.5.2010, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 25.05.2010 ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** *****

Detaljer

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro!

Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro! Reindriftsloven konsekvenser for landbruket 1 Vi får Norge til å gro! Utgangspunkter Reindriftsrettens og bufebeiterettens grunnlag: Læren om at reindriftsretten kun er hjemlet i loven er nå en forlatt

Detaljer

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Čoahkkingirji 14/3 Møtebok 14/3 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Áigi: / Tid: 16.09-18.09.2014

Detaljer

Journaldato: 25.4.2011-29.4.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 25.4.2011-29.4.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 25.4.2011-29.4.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,,N,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 04.05.2011 KRAV OM TLBAKEBETALNG AV KVNNERETTEDE PROSJEKTMDLER

Detaljer

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang

Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Nr. 2 - Juni 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

MØTEBOK. Johan Mathis Turi medlem Margreta Påve Kristiansen medlem Nils Mikkel Somby medlem Per John Anti varamedlem

MØTEBOK. Johan Mathis Turi medlem Margreta Påve Kristiansen medlem Nils Mikkel Somby medlem Per John Anti varamedlem 1 REINDRIFTSSTYRET MØTE I ALTA 19. OKTOBER 2004 Til stede: Fra styret: Mona Røkke leder Johan Mathis Turi medlem Margreta Påve Kristiansen medlem Nils Mikkel Somby medlem Per John Anti varamedlem Jarle

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

UTGITT SIDEN 1967. 24 Tema: Vindkraft 33 Fargerikt og ekte hos Rávdol siida 42 Reindriftsavtalen

UTGITT SIDEN 1967. 24 Tema: Vindkraft 33 Fargerikt og ekte hos Rávdol siida 42 Reindriftsavtalen UTGITT SIDEN 1967 1 2015 24 Tema: Vindkraft 33 Fargerikt og ekte hos Rávdol siida 42 Reindriftsavtalen sisdoallu innhold oaivečálus leder Ragnar Smuk fra Nesseby: 50 år med reindrift............. 4 Hvor

Detaljer

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark 1 Finnmark der drømmer blir virkelighet Vi bygger på kunnskap om egen

Detaljer

STATENS TILBUD VED REINDRIFTSAVTALEFORHANDLINGENE FOR AVTALEÅRET 2016/2017

STATENS TILBUD VED REINDRIFTSAVTALEFORHANDLINGENE FOR AVTALEÅRET 2016/2017 STATENS TILBUD VED REINDRIFTSAVTALEFORHANDLINGENE FOR AVTALEÅRET 2016/2017 Oslo 27. januar 2016 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. POLITISKE FØRINGER... 4 2.1 Grunnlaget for forhandlingene... 4 2.2 Mål med

Detaljer

1. APRIL 2008 31. MARS 2009 FOR REINDRIFTSÅRET. Ressursregnskap for REINDRIFTSNÆRINGEN

1. APRIL 2008 31. MARS 2009 FOR REINDRIFTSÅRET. Ressursregnskap for REINDRIFTSNÆRINGEN Ressursregnskap for FOR REINDRIFTSÅRET 1. APRIL 2008 31. MARS 2009 REINDRIFTSNÆRINGEN R e i n d r i f t s f o r v a l t n i n g e n JUNI 2010 Boazodoallohálddahus Reindriftsforvaltningen Båatsoe-burriej

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSKE REINDRIFTSAMERS LANDSFORBUND Vedtatt på landsmøtet juni 1978, sist revidert på landsmøtet 2010.

VEDTEKTER FOR NORSKE REINDRIFTSAMERS LANDSFORBUND Vedtatt på landsmøtet juni 1978, sist revidert på landsmøtet 2010. VEDTEKTER FOR NORSKE REINDRIFTSAMERS LANDSFORBUND Vedtatt på landsmøtet 28.-30.juni 1978, sist revidert på landsmøtet 2010. 1. FORMÅL 1. NRL's formål er å fremme reindriftsamenes interesser, økonomisk,

Detaljer

PRESENTASJON AV REINBEITEDISTRIKT 26 - LÁKKONJÁRGA. Ved leder Hans Ole Eira og arealrådgiver Anders Eira, Protect Sápmi Alta 18.3.

PRESENTASJON AV REINBEITEDISTRIKT 26 - LÁKKONJÁRGA. Ved leder Hans Ole Eira og arealrådgiver Anders Eira, Protect Sápmi Alta 18.3. PRESENTASJON AV REINBEITEDISTRIKT 26 - LÁKKONJÁRGA Ved leder Hans Ole Eira og arealrådgiver Anders Eira, Protect Sápmi Alta 18.3.15 Disposisjon 1. Historisk tilbakeblikk 2. Distriktets organisering 3.

Detaljer

Journaldato: 18.11.2013-24.11.2013, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 18.11.2013-24.11.2013, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 24.11.2013, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 25.11.2013 Rapport 04.11.2013 Reinbeitedistrikt 4/5B - Anmodning om utdrivning

Detaljer

Journaldato: 12.12.2011-18.12.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 12.12.2011-18.12.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 18.12.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 21.12.2011 Sør-Varanger kommune, gnr 16 bnr 3 - Søknad om tillatelse til

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Kautokeino 17.02.2009

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Kautokeino 17.02.2009 1 MØTE I REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND I KAUTOKEINO 17. OG 18. FEBRUAR 2009: - 17. FEBRUAR KL. 17.00 20.30-18. FEBRUAR KL. 09.00 16.00 Til stede: Fra styret: Fra forvaltningen: - Ottar Befring leder - Mariann

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang

Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang Nr. 1 - Mars 2008-41. årgang Reindrifts Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78 45

Detaljer

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang

Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Nr. 4 - Desember 2008-41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Områdestyret for Troms BEAVDEGIRJI/MØTEBOK

Områdestyret for Troms BEAVDEGIRJI/MØTEBOK Områdestyret for Troms BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Sirkulærprotokoll Dáhton/Dato: 18/11 28/11.2011 Faste medlemmer som deltok i behandlingen: Navn Funksjon

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Molde 30.08.07

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Molde 30.08.07 1 REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTE I MOLDE DEN 30. AUGUST 2007 KL. 09.00 16.00 Tilstede: Fra styret: Ottar Befring leder Mariann Wollmann Magga medlem Viil Søyland medlem Aslak J. Eira medlem Fra Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere Oslo kommune Velkommen som søker! Bures boahtin ohccin! Kort informasjon om Oslo-skolen og Oslos barnehager Oanehaččat Oslo-skuvlla ja Oslo mánáidgárddiid birra Oslo trenger flere dyktige lærere og barnehagelærere

Detaljer

Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE INNSENDT MELDING OM MULIGE RETTIGHETER

Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE INNSENDT MELDING OM MULIGE RETTIGHETER Šalču-siida v/anders Somby Jr., Vajamohkenjarga, 9730 Karasjok Šalču-siida v/mathis M. Somby, Ajaluodda 19, 9730 Karasjok Finnmarkskommisjonen 9845 Tana Karasjok 13. Juli 2014 VEDR. OPPLYSNINGER TIL ALLEREDE

Detaljer

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse

Med Mikkel Gaup JOIKEVERKSTED. Bestillingstilbud til 1.-7. klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. klasse side 1 Om produksjonen Hva er joik, og hvorfor joiker man egentlig? Hvem kan utføre en joik? Kan jeg utføre en joik?

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTET I STYRET FOR FINNMARKSEIENDOMMEN 16. OG 17. JANUAR 2006 Til stede: Per A. Bæhr Inga Manndal Egil Olli Erling Fløtten Berit Ranveig Nilssen Tormod Bartholdsen Gaute Henriksen Innkalling

Detaljer

NRL Informasjon. Nytt Reindriftsstyre oppnevnt for 2010 2013. I dette nummeret: Melandsø, Trondheim.

NRL Informasjon. Nytt Reindriftsstyre oppnevnt for 2010 2013. I dette nummeret: Melandsø, Trondheim. NRL Informasjon 2.3.2010 Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi Norske Reindriftsamers Landsforbund Nøørjen Båatsoesaemiej Rijhkesaervie NRLs styre: Nils Henrik Sara, Leder Tlf: 99 75 70 32 Inge Even Danielsen

Detaljer

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka COFFIEST v / Bjørn-Kowalski Hansen Foto: Satoshi Hashimoto Den kulturelle skolesekken på turné til 2015 side 1 Om produksjonen Hele tiden er vi omgitt av dem, ulike logoer, reklamer og visuelle uttrykk

Detaljer

Reintallet etter at reintallstilpasningen er gjennomført

Reintallet etter at reintallstilpasningen er gjennomført Dato 07.07.2015 et etter at reintallstilpasningen er gjennomført Noen sentrale spørsmål som besvares i notatet: Hva kan distriktet og siidaen gjøre selv? Hva skjer om reintallet i en siida igjen øker utover

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Alta 6. 7.11.2008

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Alta 6. 7.11.2008 1 MØTE I REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND I ALTA 6. 7. NOVEMBER 2008-6. NOVEMBER KL. 15.00 19.00-7. NOVEMBER KL. 08.30 11.00 Til stede: Fra styret: Fra forvaltningen: - Ottar Befring leder - Mariann Wollmann

Detaljer

LANDBRUKS OG MATPOLITIKKEN

LANDBRUKS OG MATPOLITIKKEN NRL Informasjon 2.6.2010 Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi Norske Reindriftsamers Landsforbund Nøørjen Båatsoesaemiej Rijhkesaervie NRLs styre: Nils Henrik Sara, Leder Tlf: 99 75 70 32 Inge Even Danielsen

Detaljer

REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTEPROTOKOLL 19. april 2013

REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTEPROTOKOLL 19. april 2013 REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTEPROTOKOLL 19. april 2013 Møtested: Oslo Fra kl. 09:00 Til kl. 12:00 Medlemmer (angi evt. hvem som er fraværende) Vara- Medlemmer Andre Inge Ryan Viil Søyland Inga Kristina

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknader Berit Kristine Hætta Leder Inhabil i sak 3/13 og 9/13 Johan Martin Eira

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknader Berit Kristine Hætta Leder Inhabil i sak 3/13 og 9/13 Johan Martin Eira BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark - LES bygget i Kautokeino Dáhton/Dato: 07.03.2013 Áigi/Tid: 12:00-17:30 Faste medlemmer

Detaljer

4 6. Å R G A N G 1 : 2013. 6 : tule pois 42 : lobbyisten fra Pasvikdalen 54 : reindriftas hverdag

4 6. Å R G A N G 1 : 2013. 6 : tule pois 42 : lobbyisten fra Pasvikdalen 54 : reindriftas hverdag 4 6. Å R G A N G 1 : 2013 6 : tule pois 42 : lobbyisten fra Pasvikdalen 54 : reindriftas hverdag sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef / Boazodoallohoavda Jan-Yngvar Kiel......................................

Detaljer

Miljødirektoratets arbeid med rovviltforvaltningen

Miljødirektoratets arbeid med rovviltforvaltningen Miljødirektoratets arbeid med rovviltforvaltningen Beiteseminar med rovviltfokus 13. 14. november 2013 Ellen Hambro, miljødirektør Disposisjon 1. Miljødirektoratets rolle 2. Statens naturoppsyns roller

Detaljer

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag

Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag Resursagihppagaš Sámi álbmotbeaivvi birra mánáidgárddiide Ressurshefte for barnehagene om Samenes nasjonaldag Davvi Girji 2014 Jorgaleaddji/Oversetter: Lill Hege Anti

Detaljer

Journaldato: 19.7.2010-23.7.2010, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 15.07.2010. Klassering: Dok.

Journaldato: 19.7.2010-23.7.2010, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 15.07.2010. Klassering: Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 19.7.2010-23.7.2010, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,U, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 09.08.2010 nnhold: Vedr. slakt umerket rein Johannes Utsi, Rbd 7

Detaljer

4 4. Å R G A N G 3 : 2011. 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring

4 4. Å R G A N G 3 : 2011. 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring 4 4. Å R G A N G 3 : 2011 6 : «forelsket» i reinsdyr 14 : reguleringslageret 24 : vinterfôring sisdoallu : innhold oaive álus : leder Reindriftssjef Jan-Yngvar Kiel presiserer om rovdyrtap: / Boazodoallohoavda

Detaljer

UTGITT SIDEN 1967. 4 Hjerttind rein 16 Nordområdesatsingen 28 Rovvilterstatningene krymper

UTGITT SIDEN 1967. 4 Hjerttind rein 16 Nordområdesatsingen 28 Rovvilterstatningene krymper UTGITT SIDEN 1967 2 2014 4 Hjerttind rein 16 Nordområdesatsingen 28 Rovvilterstatningene krymper sisdoallu innhold oaivečálus leder Hjerttind rein: Selger det kunden vil ha................ 4 Lovseminar

Detaljer

Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Øst-Finnmark Dáhton/Dato: 19.05.2010 Áigi/Tid: 10.00 14.30

Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Øst-Finnmark Dáhton/Dato: 19.05.2010 Áigi/Tid: 10.00 14.30 Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Øst-Finnmark Dáhton/Dato: 19.05.2010 Áigi/Tid: 10.00 14.30 Faste medlemmer som møtte: Egil Kalliainen Marit Kirsten Anti Gaup Ivar Per Smuk Funksjon Leder

Detaljer

Journaldato: 3.1.2011-7.1.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 3.1.2011-7.1.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 3.1.2011-7.1.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 10.01.2011 Vedrørende utbetaling av tilskudd til gjeterhytte i Kvænangsbotn

Detaljer

MØTEBOK. Reindriftsstyret Tromsø 29.03.2004 REINDRIFTSSTYRET MØTE I TROMSØ 29. MARS 2004. Tilstede:

MØTEBOK. Reindriftsstyret Tromsø 29.03.2004 REINDRIFTSSTYRET MØTE I TROMSØ 29. MARS 2004. Tilstede: 1 REINDRIFTSSTYRET MØTE I TROMSØ 29. MARS 2004 Tilstede: Fra styret: Fra forvaltningen: Mona Røkke leder Jarle Jonassen nestleder Johan Mathis Turi medlem (fratrådte p.g.a. sykdom) Thorbjørn Bratt medlem

Detaljer

Journaldato: 19.12.2011-25.12.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 18.10.2011.

Journaldato: 19.12.2011-25.12.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 18.10.2011. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 25.12.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,,N,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 28.12.2011 Referat fra møte 171011 Markedsføring av reinkjøtt 2010/100-68

Detaljer

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Innledning På bakgrunn av begrenset fellingsresultat de siste årene, anmodet rovviltnemnda for Troms og Finnmark om at Finnmarkseiendommen (FeFo) må åpne

Detaljer

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 2011 kopibuhtadus 2012 soabadallamat * Kopivederlag 2011 Forhandlingene 2012 1 2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 1. Álggahus 2012:s sirdá Kopinor Sámikopiijai NOK 1.605.596,- buhtadusruđa, oktan reanttuiguin.

Detaljer

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1

Karen Anne Buljo. Sámegiella nubbingiellan. Boađe. Bargogirji 1 Karen Anne Buljo Sámegiella nubbingiellan Boađe Bargogirji 1 Davvi Girji 2011 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk»,

Detaljer

Journaldato: 10.1.2011-14.1.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 05.01.2011. Klassering: 515.

Journaldato: 10.1.2011-14.1.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: 05.01.2011. Klassering: 515. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 10.1.2011-14.1.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 17.01.2011 SØKNAD OM STØTTE TL CATERNG SMÅSKALA AV REN Ann Kristine

Detaljer

4 4. Å R G A N G 4 : 2011. 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka

4 4. Å R G A N G 4 : 2011. 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka 4 4. Å R G A N G 4 : 2011 6 : kompetanse er nøkkelen til suksess 14 : reduksjoner i beitegrunnlaget 46 : tellekorpset / lohkanveahka sisdoallu : innhold Reindriften har muligheter og fremtid....... 4 Kompetanse

Detaljer

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x Oslo kommune Samarbeidserklæring mellom Oslo kommune og Sametinget 1. Bakgrunn Oslo kommune har en betydelig og voksende samisk befolkning, og kommunen er vertskapsby

Detaljer

Mearragáttis duoddarii. Fra kyst til vidde

Mearragáttis duoddarii. Fra kyst til vidde Kristine Gaup Grønmo (doaim./red.) Mearragáttis duoddarii sámi borramu» institu»uvnnas Fra kyst til vidde samisk mat på institusjon KÁRÁ JOGA OAHPAHUSBUHCCIIDRUOVTTUPRO EAKTA UNDERVISNINGSSYKEHJEMSPROSJEKT

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet «Reindriftas hverdag»

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet «Reindriftas hverdag» Norgga Boazosápmelaččid Riikasearvi Norske Reindri samers Landsforbund Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš psykalaš dearvvasvuođasuddjen Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern Boazodoalu árgabeaivi

Detaljer

4 4. Å R G A N G 2 : 2011. 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL

4 4. Å R G A N G 2 : 2011. 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL 4 4. Å R G A N G 2 : 2011 4 : ny reindriftssjef 36 : reguleringslageret 48 : landsmøte NRL sisdoallu : innhold oaive álus : leder En trønder og økonom ved roret / Trøndelágalaš ekonoma doallá stivrrana.....

Detaljer

Nr. 2 Juni 2008 41. årgang

Nr. 2 Juni 2008 41. årgang Nr. 2 Juni 2008 41. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: 78 45

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan

SYSTEMKAOS /SAMLEBÅNDCOLLAGE. VISUELL KUNST til 6.klasse. Skoleåret/Skuvlajahki 2010/2011 Skoleinfo/Skuvladieđut. v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan SYSTEMKAOS VISUELL KUNST til 6.klasse /SAMLEBÅNDCOLLAGE v /Bjørn Tore Stavang/Kristin Risan bilde Foto: Kristin Risan 28.mars til 6. april 2011 Sør-Varanger og Tana kommune Om produksjonen Workshop og

Detaljer

Ealáhus ja luondu Valgprogram 2013-2017 Sametingsvalget 2013 Vår hverdag, vår fremtid!

Ealáhus ja luondu Valgprogram 2013-2017 Sametingsvalget 2013 Vår hverdag, vår fremtid! Ealáhus ja luondu Valgprogram 2013-2017 Sametingsvalget 2013 Vår hverdag, vår fremtid! Felles utfordringer felles mål århundrer har vårt folk levd av det naturen har gitt oss. I generasjoner har våre I

Detaljer

Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang

Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang Nr. 1 - Mars 2005-39. årgang Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen:

Detaljer

STOP MOTION- ANIMASJON

STOP MOTION- ANIMASJON STOP MOTION- ANIMASJON v / Kristin Tårnes og Margrethe Pettersen Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 20.-28. mars 2014 side 1 Om produksjonen Vi bruker søppel som utgangspunkt

Detaljer

Et spill for galleriet

Et spill for galleriet Et spill for galleriet Denne reinflokken i Kvalsund har slått seg ned ved Repparfjorden for kvelden. I morgen er det møte og befaring om innsigelsene i reguleringsplanen for den omstridte Nussirgruva.

Detaljer

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen REINDRIFTSFORVALTNINGEN Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen Hovedprioriteringer og retningslinjer i perioden 2012-2014 Vedtatt av Reindriftens utviklingsfond 29.05.2012 Hovedprioriteringene i denne

Detaljer

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka.

Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. Ovttasbargošiehtadus Sámedikki ja Innovašuvdna Norgga gaskka. 1. Duogáš ja ulbmil. Innovašuvdna Norga ja Sámediggi galget ovttasbargat ealáhusovddidemiin sámi guovlluin. Ovttasbarggu bokte galgá Sámediggi

Detaljer

HELT GRØNN! - filmverksted

HELT GRØNN! - filmverksted HELT GRØNN! - filmverksted v /Tagline media, Andreas Ursin Hellebust Den kulturelle skolesekken på turné til Berlevåg, Karasjok, Nesseby Nordkapp (Gjesvær) og Tana 4.-15. mars 2013 side 1 Om produksjonen

Detaljer

Journaldato: 12.12.2011-16.12.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 12.12.2011-16.12.2011, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: -, Adm.enhet: ALTA, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 19.12.2011 Per John A. Anti - RBD 14 A Spierttagáisa - Vedtak om tilskudd til gjeterhytte

Detaljer

Områdestyret for Vest Finnmark BEAVDEGIRJI/MØTEBOK

Områdestyret for Vest Finnmark BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark, LES-bygget i Kautokeino Dáhton/Dato: 22.12.2010 Áigi/Tid: 09:00 15:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTEBOK 28. og 29. Juni 2010

REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTEBOK 28. og 29. Juni 2010 REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTEBOK 28. og 29. Juni 2010 Møtested: Kirkenes Fra kl. 12:00 08:30 Til kl. 17.00 11.00 Tilstede på møtet Medlemmer (angi evt. hvem som er fraværende) Vara- Medlemmer Andre

Detaljer

Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8

Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8 ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Adresseliste Deres ref Vår ref Arkivnr 07/339 Dato 27/8-07 Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8 Dato: 23.-24.08.07 Sted: Tromsø Tilstede: Nemnda: Sekretariat/adm:

Detaljer

STRATEGIPLAN KVINNERETTEDE TILTAK

STRATEGIPLAN KVINNERETTEDE TILTAK STRATEGIPLAN KVINNERETTEDE TILTAK Reindriftsforvaltningen 2005-2008 1. INNLEDNING Prosjektet Kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen ble i gangsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i 1999. Prosjektet

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006.

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU- OPMODAT 3. 4. APRIL 2006. Møtested og -tid: Lakselv Hotell, Lakselv. Deler av styret hadde møte med Bedriftskompetanse mandag 3. april fra kl.

Detaljer

4 3. Å R G A N G 3 : 2010. 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord

4 3. Å R G A N G 3 : 2010. 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord 4 3. Å R G A N G 3 : 2010 16 : kalving i gjerde 24 : ved verdens ende 48 : reinkjøtt på alle bord sisdoallu : innhold oaive álus : leder Slaktesituasjonen tilspisser seg / Njuovvandilli vearrána................................

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Telefonmøte 22.09.2008

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Telefonmøte 22.09.2008 1 REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND TELEFONMØTE 22. SEPTEMBER 2008 KL. 09.00 10.30 Tilstede: Fra styret: Fra forvaltningen: Ottar Befring leder Mariann Wollmann Magga medlem Viil Søyland medlem Aslak J. Eira

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer